Alternativt statsbudsjett Arbeiderpartiet.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alternativt statsbudsjett 2015. Arbeiderpartiet.no"

Transkript

1 Alternativt statsbudsjett 2015 Arbeiderpartiet.no

2 Innhold Innledning...3 De som skal bygge landet...8 Vekst i hele landet...12 Friskere folk et løft for folkehelsen...18 På vei mot lavutslippssamfunnet...24 Sikre velferden...32 Øvrige satsinger, etter komitéinndeling...36 Skatter og avgifter...62 Arbeiderpartiet.no Oslo, 19. november 2015

3 3 Innledning Norge skal være et land med små forskjeller og store muligheter. Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2015 gjenspeiler denne ambisjonen. Ved å gå imot regjeringens hovedsatsning, skattekutt som i all hovedsak kommer landets mest velstående personer til gode, har Arbeiderpartiet, tross to milliarder kroner i mindre oljepengebruk enn regjeringen foreslår, et større handlingsrom til å utjevne forskjeller mellom folk og til å gi flere større muligheter. Regjeringens budsjettforslag for 2015 viser at Norge er i en unik posisjon i Europa, med lav ledighet, høy sysselsetting, relativt små forskjeller, god vekst, god produktivitet og solide statsfinanser etter nesten et tiår med Arbeiderparti-ledet regjering. Gjennom Statens pensjonsfond og handlingsregelen har vi sørget for at de store, forbigående inntektene fra sokkelen ikke har ødelagt norsk økonomi, men bidratt til vekst og velstand og til at en ikke-fornybar ressurs kan vare evig hvis den forvaltes på en klok måte. Samtidig vet vi at store utfordringer venter oss som nasjon. Vi blir stadig flere og vi blir stadig flere eldre. Aktiviteten på sokkelen kommer til å avta og i mindre grad bidra til å stimulere norsk økonomi i framtida. Fellesskapsløsningene utfordres av privatiserings- og kommersialiseringsiveren fra høyresiden. Den sosiale kontrakten om at man yter etter evne og mottar etter behov utfordres når regjeringens største budsjettsatsning er å kutte skattene for landets rikeste, i kombinasjon med usosiale kutt i ytelsene til syke, uføre, funksjonshemmede og arbeidsledige. Arbeiderpartiet mener vi bør bruke handlingsrommet vi har de kommende årene til å ruste oss for morgendagens utfordringer, heller enn til usosiale skattekutt. Arbeiderpartiet vil føre en politikk der vi møter utfordringene som fellesskap, hvor vi bygger landet sammen. Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2015 har følgende overordnede prioriteringer: - Trygge arbeidsplasser og et anstendig arbeidsliv - Vekst og velferd i hele landet - Investering i framtida på klima, kunnskap og helse Ifølge regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet for 2015 vil BNP for Fastlands-Norge vokse fortsatt moderat i 2015, veksten forventes å være noe svakere enn i Regjeringen forventer at den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere vil fortsette å ta seg opp i 2015, men det er stor usikkerhet knyttet til den internasjonale situasjonen fremover. For norske virksomheter som er utsatt for internasjonal konkurranse er utviklingen i kronekursen av særlig stor betydning. Lavere kronekurs

4 4 de siste par årene har bidratt til å forbedre det relative kostnadsnivået sammenlignet med handelspartnerne. Dette er blant annet en konsekvens av ansvarlig budsjettpolitikk foregående år. For Arbeiderpartiet er det å sikre arbeid til alle en hovedprioritet. Dette forutsetter en ansvarlig økonomisk politikk, der oljepengebruken er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Arbeiderpartiet ser med bekymring på regjeringens høye og stadig økende oljepengebruk. Statsbudsjettene for 2014 og 2015 er de mest ekspansive i nyere tid, med unntak av helt spesielt vanskelige år for norsk økonomi. Økt press i økonomien kan medføre høyere kostnadsnivå relativt til våre handelspartnere, noe som igjen kan slå negativt ut for norske eksportbedrifter, sysselsettingen og dermed store deler av norsk økonomi. Arbeiderpartiet mener det er urovekkende at regjeringen ved hver korsvei går til pensjonsfondet og tar ut mer oljepenger for å saldere budsjettene sine. I tilleggsproposisjonen for 2014 hentet regjeringen ut 3,9 milliarder ekstra for å finansiere skattekutt. En måned senere innførte regjeringen en tredje budsjettbehandling der den hentet 900 millioner kroner i nysalderingen av statsbudsjettet for 2013 og brukte drøyt halvparten på å sanere bompengegjeld. I revidert nasjonalbudsjett i mai ble ytterligere 1,9 milliarder kroner plusset på. I budsjettforslaget for 2015 økes oljepengebruken med 17,3 milliarder kroner. Det avtegner seg et bilde av en regjering som ikke evner å prioritere, men ved hver anledning tyr til den enkle løsningen med å hente mer oljepenger. Regjeringen har på rekordtid sørget for å gjøre Norge mer oljeavhengig enn noen gang. Dette står i skarp kontrast til hva regjeringspartiet Høyre mente før valget i «Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk» sa dagens statsminister da. Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim skrev i en kommentar etter budsjettfremleggelsen at «Høyres ryggrad er nå mer et sugerør inn i Oljefondet. Hver anledning brukes til å hente ut litt mer. Hver oppjusterte prognose er en unnskyldning for økt pengebruk, ikke en anledning som brukes til å holde litt igjen». Dette er en spissformulering, men beskriver nokså presist avstanden mellom Høyres retorikk og politikk. Arbeiderpartiet registrerer også at Høyre/FrPregjeringen legger opp til at staten skal vokse. Den underliggende utgiftsveksten er på 2,3 prosent, mens fastlandsøkonomien anslås å vokse med 2,0 prosent. Offentlig konsum vokser med 2,2 prosent, altså 10 prosent mer enn veksten i fastlandsøkonomien. Med unntak av finanskriseåret 2009 var det ingen år under Stoltenberg II-regjeringen hvor vekstanslagene for offentlig konsum var høyere enn vekstanslagene for fastlands-norge. Høyre og Fremskrittspartiet brukte store deler av opposisjonstilværelsen til å anklage regjeringen Stoltenberg II for å la staten ese ut. I virkelighetens verden er det altså slik at det må en Høyre/FrPregjering til for å bryte de samme partienes eget prinsipp om at det offentliges pengebruk ikke skal vokse mer enn økonomien. Arbeiderpartiet ser med bekymring på Høyres glideflukt mot Fremskrittspartiets uansvarlige pengebruk. Finansministeren forsvarer regjeringens rekordhøye oljepengebruk med at mer av handlingsrommet går til vekstfremmende tiltak. «Like viktig som nivået på oljepengebruken, er hva vi faktisk bruker pengene til,» skrev statsministeren i et innlegg i DN tidligere i høst. Poenget synes å være at det er helt greit å la være å prioritere, men heller øse ut ekstra oljepenger dersom det brukes «riktig». Å bruke pengene «riktig» er neppe et godt argument for å bruke mer penger enn du burde ha gjort. Om du forspiser deg hjelper det lite at det siste du satte til livs var en fruktkurv. Listen over hva regjeringen mener er vekstfremmende inkluderer blant annet satsninger på skattekutt, samferdsel, leirskoleopplæring, tilskudd til sametinget, tilskudd til folkehøgskoler og tilskudd til freds- og menneskerettighetssentra. Satsning på barnehageplasser er til sammenligning ikke regnet som vekstfremmende etter regjeringens definisjon. Til tross for at regjeringens soleklart største budsjettsatsning er skattekutt er de ikke i stand til å redegjøre for hvilke effekter disse kuttene har for vekst i Norge. Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen at «Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer». Man kan også stille spørsmål ved hvor vekstfremmende mange norske samferdselsprosjekter egentlig er. Den anslåtte samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektene i Nasjonal transportplan er negativ med 14 milliarder kroner. Regjeringen har heller ikke kunnet fremvise regnestykker som tallfester noen veksteffekt av leirskoleopplæring eller tilskudd til freds- og menneskerettighetssentra. Disse eksemplene tydeliggjør at det å skulle skille mellom hva som er vekst og hva som er forbruk er meget krevende. Høyre og FrP har altså i årevis

5 5 gått rundt og snakket om vekstfremmende tiltak uten å egentlig ha klart for seg hva de mente. Det er kunstig å lage et klart skille mellom ulik pengebruk. Satsning på samferdsel og leirskole er begge gode tiltak, men ikke nødvendigvis mer høyverdig enn satsning på barnehageplasser som gjør at begge foreldrene kan gå på jobb med en trygghet om at barna blir tatt vare på. Derfor bør alle gode tiltak veies mot hverandre innenfor rammen av et statsbudsjett. Det regjeringen forsøker seg på er først og fremst å finne kreative måter for å bruke mer oljepenger. Så langt har denne økte oljepengebruken primært blitt brukt til å kutte skattene for landets rikeste. Det bidrar til å øke forskjellene i landet, noe Norge ikke er tjent med. For en fortsatt god utvikling i norsk økonomi må politikken understøtte de ordninger og institusjoner som gir Norge et fortrinn. Små økonomiske forskjeller bidrar til høyere kompetansenivå, samfunnstillit og et sterkt interessefellesskap. Dette skaper en kultur for samarbeid og omstillinger, og er viktige faktorer bak det høye produktivitetsnivået i Norge. Høy sysselsetting og lav arbeidsløshet er viktige forutsetninger for et samfunn med små forskjeller. Det at en stor andel av befolkningen er sysselsatt bidrar også til et bredere skattegrunnlag, noe som muliggjør gode velferdsordninger. Et godt sosialt sikkerhetsnett, skole, utdanning og helsesystem bidrar til en reell og jevnt fordelt valgfrihet. Et organisert arbeidsliv med representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner gir jevnere inntektsfordeling og trepartssamarbeidet muliggjør forankrede og fleksible løsninger med lavere konfliktnivå enn i mange andre land. Stabile ansettelsesforhold, der faste heltidsansettelser er hovedregelen, understøtter en satsing på faglig kompetanse og utvikling, fremfor løsninger som kun gir kortsiktige gevinster. Regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 bidrar ikke til å forsterke disse trekkene ved det norske samfunnet, på flere områder tvert imot. Store skattelettelser til de som har mest kombineres med en uthuling av velferdsordninger som hjelper særlig vanskeligstilte. Dette bidrar til økte forskjeller, og kan på sikt svekke fellesskapsfølelse og samfunnstillit. Frivillige sektor gir uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger. Alle i Norge har glede av det frivillige engasjementet og arbeidet som legges ned. Som kanal for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse, bidrar frivillige organisasjoner til gode oppvekstsvilkår, fellesskap og livskvalitet. Arbeiderpartiet er bekymret over at regjeringen i sitt budsjett legger opp til en faktisk svekkelse av frivillighetens rammevilkår i Norge. God grunnfinansiering av frivillige lag og organisasjoner er viktig for at de skal kunne bruke sine krefter på det de faktisk er til for, i stedet for å samle inn penger og skrive søknader. Vi legger derfor opp til en samlet styrking av frivilligheten. Demografiske endringer preger sentrale utfordringer for Norge i årene vi har foran oss. Vi blir flere befolkningsveksten er sterkere enn ellers i Europa, og sterkest i området rundt storbyene. Samtidig blir en større andel av befolkningen eldre det forventes at antallet over 70 år vil dobles i løpet av de neste 30 årene. Dette stiller krav til investeringer og politikk for fremtiden, og utfordringene må møtes innenfor de rammer klimautfordringen setter. Arbeiderpartiet vil i alternativt statsbudsjett for 2015 peke på våre viktigste satsingsområder for å møte denne overordnede utfordringen.

6 6 2. De som skal bygge landet Vi skal bygge landet i vid forstand, og sentrale spørsmål er hvem skal bygge og hvordan skal vi bygge. Det er i dag et sterkt press på kompetanse og arbeidslivsstandard, særlig i yrkesrettede deler av arbeidslivet. Dette, sammen med en underdekning av yrkesrettet kompetanse og en økende inkluderingsutfordring, må ses i sammenheng om vi skal klare oppgaven med å bygge landet for framtida. For å sikre et kompetent, produktivt og godt arbeidsliv kreves et kraftig løft for fagutdanningen, en styrket innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og et mer inkluderende arbeidsliv. Den kompetente, selvstendige fagarbeideren Svekket arbeidslivsstandard og respekt for fagene gjør det mindre attraktivt å søke seg til yrkesrettede deler av arbeidslivet og til fag- og yrkesopplæring. Stor tilgang på billig utenlandsk arbeidskraft gjør at arbeidsgivere ansetter ufaglært arbeidskraft framfor faglærte eller lærlinger. Framskrivninger fra SSB viser at det særlig vil være underdekning av yrkesrettet kompetanse i årene som kommer. Tendensen til akademisering i flere av de tradisjonelle profesjonsutdanningene kan forsterke dette gapet. Helse- og sosial og privat service er blant næringene der sysselsettingen vokser. En utfordring innen deler av disse sektorene er relativt nye fagutdanninger uten fotfeste i sektoren, og at en ikke har opparbeidet samme trepartstradisjon for utvikling av fag- og yrkesopplæring som for eksempel innen industri- og byggfag. Nær halvparten av alle elever som begynner på yrkesfag fullfører ikke. Dette er et problem for den enkelte, for samfunnet og for et arbeidsliv som etterspør kompetent arbeidskraft. Et fag- og yrkesopplæringsløft vil gi oss sårt tiltrengt arbeidskraft og øke gjennomføringen i videregående opplæring. Et nytt løft og fornyet respekt for yrkesfagene vil også bremse problemer med kompetanseforringelse og en økende useriøsitet i arbeidslivet. Flere læreplasser Antallet læreplasser må øke. Arbeiderpartiet vil likebehandle støtteordningene for yrkesfag og studieforberedende løp og foreslår å heve lærling-

7 7 støtte på 100 millioner kroner til dette i budsjettet for Yrkesretting Allmennfagene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer må formidles mer yrkesrettet. Det kan ikke gjøres uten at den aktuelle læreren forstår yrkesfaget. Yrkesfaglærernes faglige kompetanse i lærefaget må være aktuell og vedlikeholdes gjennom hospiteringsordninger og relevante etter- og videreutdanningstilbud. Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 20 millioner kroner innenfor rammen for Kompetanse for kvalitet til en grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere som er tilsatt i VGS, men som ikke oppfyller krav til fast tilsetting. Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 20 millioner kroner til en stipendordning for fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning. Arbeiderpartiet foreslår et årlig tilskudd på 10 millioner kroner til gjennomføring av hospitering for yrkesfaglærere og instruktører. tilskuddet til nivå med gjennomsnittlig tilskudd til en plass på studiespesialiserende. Økningen i lærlingtilskuddet skal blant annet gå til å styrke kvaliteten i bedriftsopplæringen, og dermed også bidra til å øke andelen som gjennomfører videregående opplæring. Det offentlige må gå foran ved offentlige innkjøp må det etterspørres aktive lærebedrifter som bruker lærlinger i det aktuelle prosjektet. Arbeiderpartiet vil øke tilskuddet for nye lærlinger i skoleåret 2015/2016. I tillegg foreslås økt støtte for å sikre læreplass til de som i dag står uten læreplass. Samlet vil Arbeiderpartiet øke lærlingtilskuddet med 160 millioner kroner utover regjeringens forslag. Oppdatering av utstyr Relevans i utdanningen er avgjørende for å øke gjennomføringen. Elevene møter i dag mange steder utdatert utstyr i opplæringssituasjonen. Dette er et av de største hindrene for å gjøre opplæringen i skole relevant. Arbeiderpartiet vil starte en opptrappingsplan for oppdatering av utstyr til skolene. Det foreslås en Fagskolen må synliggjøres og styrkes som karrierevei Fagskoletilbudet utgjør et viktig utdanningstilbud utformet i tett kontakt med arbeidslivet. Omfang og innhold i fagskoletilbudet må dimensjoneres ut fra reelle behov. Det er særlig behov for et bedre utviklet tilbud innen helse- og omsorgsektoren og deler av privat tjenesteyting. Mangel på utviklingsmuligheter og karrierevei er i tillegg til mangel på heltidsstillinger medvirkende til hvorfor ikke flere søker seg til helse- og omsorgssektoren. En utviklet fagskole er viktig for å styrke kompetansenivået i yrker innen privat service der det i dag ansettes mange ufaglærte, og det er et gjennomsnittlig lavt kompetansenivå. Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til Nasjonalt fagskoleråd med 2,5 millioner kroner utover regjeringens forslag. Bedret adgang til å ta fagbrev For å motvirke et A- og B-lag i norsk arbeidsliv, samtidig som viktige elementer i den norske modellen med samarbeid og innovasjon på arbeidsplassen opprettholdes, er det nødvendig med en særskilt strategi for kompetanseheving blant ufaglærte. Mange av disse er innvandrere. Et viktig element i dette arbeidet vil være bedre adgang til å ta fagbrev.

8 8 Arbeiderpartiet vil etablere et pilotprosjekt for å gi opp til ufaglærte fagbrev årlig. Prosjektet prøves ut i to til tre fylker i første omgang, og vil synliggjøre hvor mange både norske og utenlandske arbeidstakere et slikt tilbud kan være aktuelt for. Prosjektet baserer seg på en systematisert realkompetansevurdering av den enkelte for å finne antatt behov for formelle kvalifikasjoner som gjenstår frem til fagbrev. Opplegget baserer seg på bruk av dagens prøvenemnder til å gjennomføre prøvene. Det er fortsatt nemndene som skal avgjøre om fagprøven er bestått. Prosjektet kan, dersom det er vellykket, lett skaleres opp for å bli et nasjonalt tiltak for å heve norske og utenlandske ufaglærte opp på faglært nivå. Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 5 millioner kroner til igangsetting av et slikt pilotprosjekt. Basiskompetanse i arbeidslivet God opplæring i norsk språk og arbeidskultur er en viktig del av kompetansestyrkingen. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) bør styrkes, for å bedre lese- og skriveferdigheter blant unge og innvandrere. Arbeiderpartiet foreslår å øke støtten til BKA med 5 millioner kroner utover regjeringens forslag. Godkjenning av utenlandsk yrkesfaglig utdanning. Arbeiderpartiet ber Regjeringen få på plass bedre systemer for godkjenning av utenlandsk yrkesfaglig utdanning, på både sekundært og tertiært nivå. Godkjenningssystemet må sikre at utdanningene tilfredsstiller norsk standard, både når det gjelder faglig kvalitet og selvstendige fagarbeidere. I lys av den høye arbeidsinnvandringen haster det med å få dette på plass. Arbeidslivets parter må ha sentral rolle i en slik nasjonal godkjenningsordning. Prisjustering av fagforeningsfradrag Fag- og yrkesopplæringen har en særlig styrke fordi den er yrkesrettet og dermed har stor nærhet til arbeidslivet. Trepartssamarbeidet er vårt viktigste verktøy for å ivareta dette. Høy organisasjonsgrad er en forutsetning for et velfungerende trepartssamarbeid og et seriøst arbeidsliv, og har positive virkninger for inntektsfordelingen og samfunnet for øvrig. Arbeiderpartiet vil prisjustere fagforeningsfradraget, og foreslår å øke støtten med 15 millioner kroner utover regjeringens forslag. Endringer i permitteringsregelverket reverseres I en tid der deler av arbeidslivet opplever problemer med kompetanseforringelse og useriøsitet, er det særlig viktig å ta vare på ordninger som ivaretar utsatte bransjers kompetanse. Arbeiderpartiet vil reversere arbeidsgivernes utvidete lønnspliktperiode fra 20 til 10 dager. Dette tilsvarer 107 millioner kroner mer enn regjeringens forslag. Forskning på det læringsintensive arbeidslivet Det sterke innslaget av læring i arbeidslivet er et viktig særtrekk ved den norske modellen, og har vært viktig for at Norge i internasjonal sammenheng har høy sysselsetting, høye ferdigheter i befolkningen, lav arbeidsledighet og høy produktivitet. Det er

9 9 behov for mer inngående analyse av det læringsintensive arbeidslivet og hvilke mekanismer som er særlig viktig for utvikling og effektiv bruk av kunnskap i et høyt utviklet kunnskapssamfunn. Arbeiderpartiet ber regjeringen opprette et program for å øke kunnskapen om det læringsintensive arbeidslivet. Det vises for øvrig til Arbeiderpartiets forslag om en Handlingsplan IV mot sosial dumping som inkluderer flere viktige punkter for å styrke fagarbeideren. Punkter fra Handlingsplan IV som er særlig viktige for å styrke fagarbeideren: Offentlige innkjøpere må kreve seriøsitet og ryddige lønns- og arbeidsforhold av alle leverandører (eks. bedre dokumentkontroll, bruk av arbeidstakerregisteret, mva-registeret osv.). Utvikle flere og målrettede bransjeprogrammer/-ordninger, for eksempel transportbransjen, fiskeindustrien og utelivsbransjen. Etablere nasjonal godkjennings- og registerordning for bygge- og anleggsbransjen. Innføre kompetansekrav for opprettelse og registrering av håndverksbedrifter Styrke etterlevelsen av likebehandlingsprinsippet for vikarer og innlemme entrepriser i likebehandlingskravet. Inkluderingsutfordringen øker Etter finanskrisen har antall sysselsatte i Norge økt med personer. Arbeidsløsheten er i internasjonal sammenheng lav, også sammenlignet med resten av Norden. Til tross for den gode sysselsettingsutviklingen sett i en internasjonal sammenheng, har befolkningen likevel økt mer enn sysselsettingen blant annet som følge av sterk arbeidsinnvandring fra EU-land i Øst-Europa. Andelen av befolkningen som er sysselsatt har dermed gått ned. Det innebærer at det mangler arbeidsplasser for å komme tilbake på sysselsettingsnivået før finanskrisen. Inkluderingsutfordringen er stor og voksende. Situasjonen ville trolig vært langt vanskeligere uten den rødgrønne regjeringens innsats, både i form av en aktiv motkonjunkturpolitikk da finanskrisen inntraff, med en aktiv og tilpasset arbeidsmarkedspolitikk og en prioritert satsing mot sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet. Det er derfor med stor bekymring Arbeiderpartiet registrerer at regjeringen ikke tar arbeidet mot sosial dumping og inkluderingsutfordringen på alvor. Inkluderingsarbeidet har stor betydning for å motvirke økonomiske og sosiale forskjeller, og er avgjørende for en god ressursutnyttelse i en aldrende befolkning. I tillegg har det langt større betydning for fremtidige trygdeutgifter enn regjeringens kutt i ordninger for de som har det vanskeligst. Særlig vanskelig er situasjonen for grupper som er utsatt på arbeidsmarkedet unge, personer med lav kompetanse og etablerte innvandrergrupper. Eksempelvis har andelen sysselsatte innvandrere fra Afrika gått ned med åtte prosentpoeng i denne perioden. Styrket inkluderingsinnsats Det er behov for en styrking av inkluderingsinnsatsen. Det er ikke minst viktig for å få inkludert flere av de nær under 30 år som er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV. Arbeiderpartiet ønsker å styrke NAVs ressurser til oppfølging av brukere med nedsatt arbeidsevne, og til oppfølging etter ungdomsgarantiens intensjon. NAV må få tydelige politiske signaler om å prioritere unge i oppfølgingsarbeidet. Dagpengeregelverket bør praktiseres mer fleksibelt, slik at flere kan få tilbud om kurs som gjør det mulig å fullføre videregående opplæring. Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 200 millioner kroner, slik at antall tiltaksplasser økes med sammenlignet med regjeringens forslag. Arbeid mot sosial dumping og useriøsitet Sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet er et samfunnsproblem som rammer bredt. Det går selvsagt utover arbeidstakeren som utnyttes, men øker også presset på det seriøse og organiserte arbeidslivet. Dermed rammes et kjerneelement i den norske modellen som er avgjørende for det norske samfunnet som høy levestandard og små forskjeller.

10 10 Kombinasjonen av økt useriøsitet, økende antall underleverandører i kontraktkjeden og utstrakt bruk av innleid arbeidskraft fremtvinger samtidig en annen måte å organisere arbeidet på. Dette har stor betydning for produktivitetsutviklingen. Lavlønnsstrategier er ofte lavkompetansestrategier, noe som gjerne medfører at såkalt pekeledelse erstatter faglig kompetanse og initiativ, gir flere feil og ulykker og mindre innovasjon på arbeidsplassen. Den særlig svake produktivitetsutviklingen i byggebransjen de siste årene har trolig tett sammenheng med at denne bransjen har vært særlig utsatt for sosial dumping og bruk av atypiske ansettelsesformer. Arbeidet mot sosial dumping er viktig for å styrke omdømmet til deler av arbeidslivet som er særlig utsatt. Dette er avgjørende for å motivere ungdom til å velge yrkesfaglig karrierevei. Handlingsplan IV mot sosial dumping er 20 tiltak som vil bidra til å styrke omdømmet og heve respekten for fagarbeideren og yrkesfag. Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 40 millioner kroner til dette. Foto: AP De som skal bygge landet Diff. til regjeringens forslag, i mill. kroner Økt lærlingtilskudd 160,0 Oppdatering av utstyr 100,0 Grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere 20,0 Stipendordning for fagarbeidere 20,0 Hospitering for yrkesfaglærere og instruktører 10,0 Nasjonalt fagskoleråd 2,5 Pilotprosjekt for bedret adgang til å ta fagbrev 5,0 Basiskompetanse i arbeidslivet 5,0 Prisjustering av fagforeningsfradraget 15,0 Reversering av endringer i permitteringsregelverket 107, nye tiltaksplasser 300,0 Handlingsplan IV mot sosial dumping 40,0 Sum 684,5

11 11

12 12 3. Vekst i hele landet Den forventede nedgangen i aktivitet og etterspørsel fra petroleumsnæringen på lang sikt stiller krav til omstillingsevne i norsk næringsliv. Arbeiderpartiet ønsker en særlig innsats for økt vekst og sysselsetting i næringer som har gode forutsetninger for å lykkes i møtet med internasjonal konkurranse. Dette krever klare prioriteringer, noe som står i motsetning til regjeringens næringsnøytrale linje. Vi er sterk motstander av at regjeringen svekker konkurransekraften til norske bedrifter ved å øke grensen for avgiftsfri netthandel, som i praksis fungerer som en subsidiering av utenlandske nettbutikker, og at registreringsgrensen for moms tredobles, som vil gi større, profesjonelle selskaper tøffere konkurranse fra useriøse aktører. Arbeiderpartiets næringslivssatsing retter seg særlig inn mot gründere i oppstartsfasen, i tillegg til en innsats for å styrke vekstbedriftene. Det er helt avgjørende at hele landet tar del i denne utviklingen. Fra gründer til bedrift i vekst Mange gründere møter særlige utfordringer i den kritiske fasen mellom utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift, av mange kalt dødens dal. Arbeiderpartiet ønsker at flere skal lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at etablerte klynger, såkorn- og venturemiljø får flere «startkandidater». Samtidig bør det tilrettelegges for at privat investorkapital tilføres gründere i denne fasen. Regionalt akseleratorprogram for gründerbedrifter Arbeiderpartiet foreslår å etablere regionale akseleratorprogram rettet mot bedrifter i tidlig fase. Ordningen innebærer at staten matcher privat investorkapital, slik at bevilgningen på 250 millioner kroner vil utløse totalt 500 millioner kroner i tidlig fase kapital. Vi vil styrke gründermiljøene i hele landet, og programmet skal forvaltes lokalt, nært ideene og miljøene. Det skal opprettes minst fem regionale programmer, på Vestlandet, Sørlandet, Østlandet, Midt-Norge og i Nord-Norge, som skal forvaltes lokalt av de beste klynge-, inkubator- og TTO-miljøene. Utvelgelsen vil skje gjennom en nasjonal kvalifisering der miljøene som presenterer de mest robuste pakkene blir valgt. Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 250 millioner kroner til et regionalt akseleratorprogram for gründerbedrifter. Flere gründerhus MESH i Oslo, Mess&Order i Stavanger, og Flow i Tromsø er alle eksempler på gründermiljøer og samarbeidsarenaer for norske innovatører. De fungerer som en rugekasse for gründere som ønsker å realisere sine prosjekter, og senker barrieren for å drive med innovasjon. Slike steder har for alvor vokst frem i Norge de siste årene, de bidrar til at flere realiserer gründerdrømmen sin. Arbeiderpartiet mener disse miljøene bidrar med noe unikt en ikke tidligere har hatt i Norge, og at virkemiddelapparatet i større grad må tilrettelegge for slike miljøer. Arbeiderpartiet ber regjeringen se på ordninger som i større grad kan tilrettelegge for slike gründermiljøer. Nasjonal satsing på «business angels» En «business angel» eller forretningsengel er en privat investor som ikke bare bidrar med kapital inn i en bedrift, men også med kompetanse, nettverk og tid. MENON Business Economics kartla i 2010 forretningsengler i Norge på oppdrag av Næringsog handelsdepartementet, og identifisert omlag forretningsengler, som har investert i bedrifter gjennom eierposter. Arbeiderpartiet vil at flere skal lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og forretningsengler kan være et virkemiddel for å utløse potensialet til flere

13 13 gründerne. Dagens pilotprosjekt bør derfor utvides til en nasjonal satsing slik at flere gründere får nyte godt av kompetansen til forretningsenglene. Arbeiderpartiet ber regjeringen utvide dagens pilotprosjekt i Innovasjon Norge for forretningsengler til en nasjonal satsing. Såkornfond Stoltenberg II-regjeringen opprettet to nye såkornfond, og disse er nå operative. Da Stortingsmelding nr. 22 ( ) Verktøy for Vekst ble behandlet, var det tverrpolitisk enighet om at det er behov for å etablere ytterligere fond. I Solberg-regjeringens erklæring fremgår det at regjeringen vil øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner, men dette er så langt ikke fulgt opp. Erfaringer viser at fra Stortinget vedtar opprettelse av et nytt fond tar det minst ett år før fondet er operativt. Under den åpne høringen i næringskomiteen kom det mange innspill om ta det nå haster med å få nye såkornfond på plass. Arbeiderpartiet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for etablering av nye fond i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett En aktiv næringspolitikk for hele landet Vi vet ikke hva slags varer og tjenester vi vil etterspørre i fremtiden. Viktigere enn å spå hva som vil skje, er det at næringspolitikken utformes slik at norsk økonomi står rustet til å takle endringene som vil komme. Arbeiderpartiet vil ha en aktiv næringspolitikk som legger til rette for lønnsomme vekstbedrifter i hele landet. Regionale utviklingsmidler Regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere viktige nasjonale satsinger. Økt konkurransedyktighet, sysselsetting, og forbedrede rammebetingelser for næringslivet er blant målsettingene. Fordi midlene fordeles til fylkene som har god kjennskap til utfordringene i de ulike regionene, kan også ressursene tilpasses områdenes særskilte forutsetninger og utfordringer. Midlene skal prioriteres til innovasjon, nyetableringer og tiltak som er nærings- og bedriftsrettet. Det er stor spennvidde i tiltakene som iverksettes. For fylkeskommunene er Innovasjon Norge et viktig verktøy, og mye av midlene delegeres dit. Analyser viser at de distriktsrettede lavrisikolånene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og at de spiller en viktig rolle i regioner med mangelfullt tilbud fra lokale, regionale eller nasjonale banker.

14 14 Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 300 millioner kroner mer enn regjeringen til regionale utviklingsmidler i IFU/OFU FoU-kontrakter skal fremme forskning og utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser og tjenester i bedriftene. Kontraktene innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter i næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet og det offentlige (OFU). Støtten til slike kontrakter er viktig for å fremme innovasjon og produktivitet i bedriftene. Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 20 millioner kroner mer enn regjeringen i deres forslag til statsbudsjett for Markedsføring av reiselivsbedrifter Denne statlige støtteordningen, som forutsetter egenfinansiering fra bedriftene, bidrar til finansiering av nasjonal og internasjonal markedsføring av reiselivsbedrifter. Ordningen er et nyttig bidrag for en viktig vekstnæring. Arbeiderpartiet vil styrke støtteordningen med 40 millioner kroner utover regjeringens forslag. Forskningsbasert Nyskaping (FORNY 2020) Formålet med FORNY2020 er verdiskaping gjennom kommersiell utnyttelse av forskningsresultater utført ved universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter. Programmets viktigste oppgave er å skaffe midler til innledende fase av kommersialiseringsarbeidet og gjøre prosjektene investorklare. Arbeiderpartiet foreslår å doble regjeringens foreslåtte økning til FORNY2020, slik at økningen i 2015 blir totalt 40 millioner kroner. Prosess21 Det er behov for en samordnet og nasjonal forsknings- og kompetansestrategi for prosessindustrien. Arbeiderpartiet ber regjeringen ta initiativ til en nasjonal strategi, «Prosess 21», der prosessindustrien i Norge sammen med myndighetene samles om en nasjonal og langsiktig strategi for utvikling av prosessindustrien på vei mot lavutslippssamfunnet. Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 5 millioner kroner til dette arbeidet.

15 15 Miljøteknologiordningen Arbeiderpartiet vil styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen ble igangsatt av Stoltenberg II-regjeringen for å bidra i den teknologiske omstillingen av norsk industri og næringsvirksomhet. I utvikling av miljøteknologi bidrar ordningen med investeringstilskudd i pilot og demonstrasjonsfasen. Den har bidratt til å utløse flere store og viktige prosjekter innenfor blant annet prosessindustri, maritime næringer og byggenæringen, og i en evaluering nylig betegnes ordningen som en suksess. Arbeiderpartiet mener ordningen er viktig for å ruste norsk industri til å møte fremtidens krav til lavere klimagassutslipp og bidra til nye arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil bevilge 200 millioner kroner mer enn regjeringen til ordningen neste år, og totalt en milliard kroner over fire år. Marint verdiskapningsprogram Marint verdiskapningsprogram skal bidra til å realisere verdiskapingspotensialet i sjømatnæringen og at sjømatbedrifter omsetter markedskunnskap til økt lønnsomhet. Programmet er spisset mot de bedriftene som har størst vekstpotensial innenfor gruppene sjømatprodusenter, bedrifter innen marine restråvarer og leverandører av teknologi og tjenester til sjømatnæringen. Arbeiderpartiet vil gjeninnføre ordningen under Innovasjon Norge, og foreslår å bevilge 20 millioner kroner til dette. Hvitfiskpakke Hvitfisknæringen står ved et veiskille, og det må tas nye grep for å øke konkurransekraft, produktivitet, og tilrettelegge for innovasjon. Arbeiderpartiet vil satse på fiskerinæringen, og foreslår derfor en egen Hvitfiskpakke med tiltak for 10 millioner kroner. Pakken omfatter føringstilskudd, markedsarbeid og tiltak for å bedre kvaliteten og jevnere tilgang på råstoff. Redusert elavgiftssats for datasentre Det forventes en vekst i datasenterinvesteringer de kommende årene. Mye taler for at dette er en næring det bør tilrettelegges for, da Norge har gode forutsetninger for å hevde seg på dette området. Danmark og Finland har redusert elavgiften for datasentre, og et lignende forslag utredes også i Sverige. Det er ellers lite som skiller konkurransevilkårene i de nordiske landene, og en redusert elavgift vil derfor gi et viktig bidrag til norsk konkurransekraft. Analyser tyder på at en slik redusert elavgift vil gi en sterk vekst i årene som kommer, og slik bidra til etablering av grønne arbeidsplasser. Arbeiderpartiet foreslår å redusere elavgiften til datasentre med et forbruk på over 5 MW, dette reduserer inntektene med 23 millioner kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Nettolønnsordningen for sjøfolk Nettolønnsordningen for sjøfolk er viktig for hele maritim næring, og spesielt viktig for sjøfolks konkurransekraft. En tilpasning av ordningen vil kunne hindre utflagging av Oslo-Kiel-ferjene til Color Line, og hindre at 685 norske sjøfolk mister jobben. Arbeiderpartiet støtter regjeringens forslag om å heve taket for ordningen fra til kroner. Arbeiderpartiet vil fjerne taket i ordningen og begrensningene på sikkerhetsbemanningen, og inkludere alle i ordningen for passasjerskip i utenriksfart i NOR. Arbeiderpartiet vil fjerne taket i ordningen for passasjerskip som betjener strekningen Bergen-Kirkenes (Hurtigruta). Videre vil vi kompensere for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift med 25 millioner kroner. Samlet vil Arbeiderpartiet styrke ordningen med 30 millioner kroner, utover regjeringens forslag. Innkjøpskonsortium for kjøp av kraft Tilskudd til Innkjøpskonsortium for kjøp av kraft ble innført i 2010 av Stoltenberg II-regjeringen. Ordningen bidrar til at kraftintensiv industri går sammen og etablerer ett eller flere innkjøpskonsortier for kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Ordningen har fungert godt, og i alt har 28 bedrifter fått tildelt 50 millioner i perioden fra Regjeringen foreslås at ordningen legges ned fra og med Arbeiderpartiet mener det er viktig at industrien har langsiktige og forutsigbare rammevilkår, og ber regjeringen opprettholde ordningen.

16 16 Landbruk Arbeiderpartiet vil sikre økt verdiskaping innen verdikjedene for mat og skog, ha et landbruk over hele landet og samtidig øke norsk matproduksjon. I vårens jordbruksoppgjør foreslo vi å bedre statens tilbud med 200 millioner kroner. Dette forslaget ble nedstemt av det borgerlige flertallet på Stortinget. Arbeiderpartiets ambisjoner for landbruket ligger fast, og i tråd med jordbruksoppgjøret foreslår vi å styrke Landbruks- og matdepartementets budsjett med 200 millioner kroner. Skognæringen et nasjonalt satsingsområde For at en sterk og konkurransedyktig skognæring skal bli et nasjonalt satsingsområde, må et mangfold av virkemidler tas i bruk. Arbeiderpartiet vil blant annet styrke satsingen på verdiskapingstiltak, infrastruktur, og forskning, for bedre å kunne utnytte de næringsmessige mulighetene skogen har. Arbeiderpartiet foreslår en egen skogpakke, som i tillegg til å reversere regjeringens kutt, styrker satsingen på verdikjeden for skog. Det foreslås økte bevilgninger på 316 millioner kroner til denne satsingen. Matproduksjon og forbrukere Arbeiderpartiet vil ha et landbruk over hele landet, og mener matproduksjonen må økes. Landbrukspolitikken må også ivareta forbrukeren. Maten skal være god, sunn og rimelig. Derfor satser vi mer på forskning, styrker Mattilsynet, og stiller strengere krav til merking av mat og informasjon til forbrukerne. For å sikre økt verdiskaping og bedre lønnsomhet innen verdikjedene for mat foreslår Arbeiderpartiet å øke bevilgningene på dette området med 120 millioner kroner. Gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendom De siste årene har flere lovendringer tilrettelagt for økt omsetning av skogeiendom. Det er blant annet blitt enklere å fradele deler av en eiendom og selge disse. Næringen har påpekt at effekten av lovendringene er begrenset, da det påløper full gevinstbeskatning ved salg ut av familien med en skattesats opp mot 50,4 prosent. I regjeringserklæringen skriver Høyre og FrP at en vil «redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning». I statsbudsjettet kommer regjeringen likevel ikke med noe forslag til forbedringer. En skatteregel som hemmer utvikling blir enda mer skadelig når det er varslet endring, men endringen uteblir. Arbeiderpartiet har sett at dagens skattesystem forhindrer fornuftige endringer i eiendomsstrukturen, og mener at gevinst ved salg av all landbrukseiendom skal beskattes med ordinær kapitalskatt på 27 prosent. Vårt forslag vil bidra til en mer hensiktsmessig eiendomsstruktur, lavere driftskostnader og økt avvirkning. Med dagens skatteregime vil det trolig være meget begrenset omsetning av landbrukseiendom. Omsetningen forventes å øke med Arbeiderpartiets forslag til gevinstbeskatning. Følgelig antas provenyet ved en slik endring å øke. Den totale effekten er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Arbeiderpartiet tar derfor utgangspunkt i at den foreslåtte endringen ikke vil ha noen provenyeffekt for 2015.

17 17 Vekst i hele landet Diff. til regjeringens forslag, i mill. kroner Regionalt akseleratorprogram for gründerbedrifter 250,0 Regionale utviklingsmidler 300,0 IFU/OFU 20,0 Markedsføring av reiselivsbedrifter 40,0 FORNY ,0 Prosess21 5,0 Miljøteknologiordningen 200,0 Marint verdiskapningsprogram 20,0 Hvitfiskpakke 10,0 Nettolønnsordningen for sjøfolk 30,0 Tilskudd til bredbåndsutbygging 100,0 Skogsbilveier* 15,0 Tømmerhavner* 25,0 Forskning og Utvikling* 20,0 Verdiskapingstiltak, skog* 15,0 Regionale og lokale tiltak* 5,0 Skogplanting 8,0 Skogvern 228,0 Landbruksforskning* 20,0 Arktisk landbruk (midler til Sametinget)* 8,0 Primærnæring/bioøkonomi (inkludert selfangst)* 15,0 Mattilsynet* 10,0 Reduserte gebyrer, Mattilsynet* 5,0 Redusert målpris, frukt og grønt* 32,0 Matportal* 10,0 Lov om handelsskikk* 10,0 Støtte til organisasjoner* 10,0 Sum 1 331,0 Redusert elavgiftssats for datasentre (provenyendring) -23,0 * Inngår i styrkingen av Landbruks- og matdepartementets budsjett (totalt 200 millioner kroner).

18 18 4. Friskere folk et løft for folkehelsen Norge trenger en folkehelsepolitikk som er tilpasset vår tid. Vi vet mye om hva som virker, og hva som gjør oss syke. En god folkehelsepolitikk må favne både menneskers fysiske og psykiske helse. Frukt og grønt i skolen, forebygging gjennom tidlig innsats i barnehager og skolehelsetjeneste, fysisk aktivitet og et rikt friluftsliv tilgjengelig for alle er viktige tiltak for å lykkes. Vi har lenge visst at mange av oss blir syke som følge av usunt kosthold, inaktivitet, tobakk og alkohol. Flere får livsstilsrelaterte sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols. Flere blir syke som følge av psykiske plager eller rusmisbruk. Mange sliter med ensomhet, og altfor mange opplever vold og overgrep i nære relasjoner. Vi vet at gode nabolag, gode møteplasser og mulighet til kulturopplevelser og et aktivt liv fremmer trivsel og er helsebringende. Det viktigste folkehelsearbeidet foregår først og fremst utenfor helsesektoren. Utfordringene må derfor i minst like stor grad møtes utenfor sykehus og legekontorer. Arbeidet må gjøres i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen og på de sosiale arenaene der mange av oss ferdes. Vi må samarbeide med frivilligheten og med lokalsamfunnet. Og vi må innrette samfunnet slik at det blir lett å gjøre sunne og helsefremmende valg, hver dag, i alle faser av livet. Forebygging er avgjørende, og vi må starte med tiltak rettet mot barn og unge. Alle har ansvar for egen helse, men fellesskapet har også ansvar for alles helse. Skal vi lykkes med forebygging, trengs en bred mobilisering for folkehelsen. Vi har satt oss djerve mål. Norge skal være et av de tre landene i verden med høyest levealder. Vi skal jobbe for å redusere helseulikhet og for å legge til rette for at folk kan ha flere leveår med god helse. Vi må skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. I Norge har vi opplevd store forbedringer i helse og levealder. Bak gjennomsnittstallene som viser at norske innbyggeres helse er god, skjuler det seg imidlertid store forskjeller i sykelighet og dødelighet. Ikke minst ser vi at helseforskjeller er nært knyttet til utdanning og økonomi. Vi har kunnskap og virkemidler til å møte disse utfordringene. Det er godt dokumentert at det er de brede

19 19 tiltakene som treffer alle, som virker best. God fordelingspolitikk er god folkehelsepolitikk. En sunnere skole Helse og helsevaner som etableres i tidlige år har stor innvirkning på mulighetene til å lykkes i skolegang og arbeidsliv senere i livet. Derfor er en tidlig innsats for å etablere gode vaner og hindre sykdomsforløp av stor betydning for både folkehelse og utjevning av sosiale forskjeller. Gjeninnføring av frukt og grønt i skolen Å sørge for at både voksne og barn spiser mer frukt og grønt er noe av det mest målrettede vi kan gjøre for norsk folkehelse. Forskning fra Universitet i Agder viser at elever som får frukt og grønt på skolen, spiser mindre snop og søtsaker. Størst endring ser man hos de elevene som tidligere var storforbrukere av brus og snacks. Det viser at et høyt inntak av frukt og grønnsaker er god forebygging. Gratis skolefrukt gir også varig økt inntak av frukt og grønt hos barn og unge. Elevene etablerer sunnere vaner som de tar med seg videre i livet. Elever som har fått gratis skolefrukt, rapporterer om mindre overvekt åtte år etter at de var med i ordningen, enn elever som ikke fikk det samme tilbudet. Frukt og grønt i skolen er en investering i Norges befolkning. Forskning viser at en liten økning i inntaket av frukt og grønt øker levealderen, og at gratis frukt og grønt i skolen raskt blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. Arbeiderpartiet tar forskningen på alvor, og vil i Statsbudsjettet for 2015 gjeninnføre frukt og grønt i skolen. Arbeiderpartiet foreslår at det settes av 100 millioner kroner for å gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen fra oppstart av skoleåret 2015/2016. Øremerkede midler til Skolehelsetjenesten Folkehelseinstituttet anslår at rundt en femtedel av barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Samtidig vet vi at psykiske lidelser kan forebygges gjennom tidlig innstas. Nyere forskning viser at tidlig intervensjon og rett behandling av psykiske symptomer kan hindre uønskede sykdomsforløp og hjelpe dem som sliter til en bedre hverdag.

20 20 Skolehelsetjenesten er sammen med helsestasjonene gode lavterskeltilbud. Skolehelsetjenesten har, når den fungerer godt, en unik mulighet til å treffe barn og unge på deres arena, og bidra til at de får rask hjelp når noe er vanskelig. Helsestasjonene treffer i utgangspunktet alle barn i kommunen og har sammen med skolehelsetjenesten unik lokal kompetanse om barn og unges helsetilstand. Rundt halvparten av elevene i ungdomsskolen og videregående skole bruker allerede tjenesten. Dette gjør det mulig å avdekke problemer tidlig og nå frem til alle barn og unge uavhengig av sosial bakgrunn. Alle barn og unge som sliter, skal bli sett tidlig og få rask behandling. I Norge mangler det stillinger i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets anbefalte norm for tjenesten skal virkeliggjøres. I Statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget 180 millioner kroner ekstra til skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Tidsskriftet «Sykepleien» har imidlertid påvist at bare halvparten av midlene ble brukt til å styrke skolehelsetjenesten. Regjeringen har i Statsbudsjettet for 2015 bevilget ytterligere 200 millioner kroner til skolehelsetjenesten. Midlene inngår i de frie inntektene til kommunene. Arbeiderpartiet mener at vi må ta erfaringen fra 2014 på alvor. Skal man lykkes med en helt nødvendig opprustning av skolehelsetjenesten, må midlene øremerkes. Arbeiderpartiet vil i sitt alternative statsbudsjett at de 200 millioner kroner som er satt av til skolehelsetjenesten, øremerkes formålet. Starte innføringen av én times fysisk aktivitet i skolen Fysisk aktivitet er viktig for en god oppvekst og god helse. Fysisk aktivitet er kilde til helse og livskvalitet, og er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. På skolen når vi alle barn. Skolen er derfor en viktig arena for å sikre alle barn muligheter for fysisk aktivitet, enten det er i form av kroppsøving eller øvrig lek og fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet gir bedre læring, og bedre helse. Det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet som ung, og helse som voksen. Det er gode erfaringer ved flere skoler om hvordan skoledagen kan organiseres for å få mer fysisk aktivitet. Det er mange ulike lokale løsninger som

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

FRAMTIDAS VERDISKAPING

FRAMTIDAS VERDISKAPING FRAMTIDAS VERDISKAPING Arbeiderpartiet.no AKTIV POLITIKK MOT ØKENDE ARBEIDSLEDIGHET OG FORSTERKET INNSATS FOR GRØNN OMSTILLING. Arbeiderpartiet vil ha en aktiv politikk for å bekjempe den økende arbeidsledigheten,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge

Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge Dialogdokument om videre utvikling av fagskoleutdanningene i Norge Fagskoleutdanning et uforløst potensial Med utgangspunkt i det fremskrevne kompetansebehovet for arbeidstakere med fagutdanning og kortere

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen kommer

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse KOMMUNE OG FYLKESTINGSVALGET 2011 Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse Kultur Program Vest-Agder Høyre for 2011-2015

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Kristin Holm Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Økte rammer til Innovasjon Norge

Økte rammer til Innovasjon Norge Økte rammer til Innovasjon Norge Økt innovasjon i næringslivet Innovasjon Norge har fått en betydelig økning i sine låne-, tilskudds- og garantirammer til å styrke nyskaping og utvikling i næringslivet

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden En tapt generasjon Politikk Omfang

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Fremtiden for norsk industri

Fremtiden for norsk industri Fremtiden for norsk industri Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen om industriens kampsaker mye oppnådd Interessant at rødgrønne

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer