En presentasjon og forslag til planprogram for tiltaket er vist i det følgende:

Transkript

1 Modum kommune Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Vågårdsveien Hønefoss Tlf E-post: Org nr MVA Planlegging av område for industri og massetak på Slettmoen ved Kløftefoss. Kristoffer Loe og sønner AS. Utkast til planprogram og varsel om oppstart av detaljplan. Firma Kristoffer Loe og sønner AS vil fremme plan om massetak og industriområde på Slettemoen ved Kløftefoss i Modum kommune. I forståelse med kommunen fremmes herved forslag til planprogram sammen med varsel om oppstart av en detaljplan for området. Dato Deres ref. Vår ref. Leifsen Området vil bli kalt Kløftefoss Industriområde. Eventuelle spørsmål, synspunkter, merknader og eller opplysninger som kan ha betydning eller interesse for planarbeidet kan sendes skriftlig til undertegnede. Kontaktdata er vist øverst i dette brevet. En presentasjon og forslag til planprogram for tiltaket er vist i det følgende: TILTAK OG PLANINTENSJONER. Bakgrunnen for forslaget er at Kristoffer Loe og sønner AS er en bedrift i ekspansjon og ser det formålstjenlig å etablere en produksjonsbedrift på Kløftefoss der det finner finnes råstoff til betongrørproduksjon. Rådgiver er Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS, med bruk av nødvendige underkonsulenter i utredningsarbeidene. Området ligger inntil og nord for Krøderbanen, og omfatter ca 565 daa av gnr 143/7 / 145/1 og 143/25, 28. Se skissen på neste side. C:\Users\tovi\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\ZW43AOU5\Planprogram Modum kommune.docx

2 2 / 16

3 3 / 16 Ved siden av råstoffuttak ønskes det å etablere en bedrift i første byggetrinn med et bygg på ca 500x60x16m (lxbxh), med tilhørende servicebygg og anlegg. Et tårn i tilknytning til bygget vil kunne bli ca 30 m høyt. På lengre sikt ønsker en å etablere et senter for betongproduksjon med flere typer produkter. Plassering av industribyggene i området vil bli nøyere vurdert i forhold til verdien av massene i grusressursen, grunnforhold, landskap og miljøhensyn, bl.a. mht støy. Så langt ser det ut som om områdene nærmest åsen, i nordvest, er mest gunstig for plassering av bygg og anlegg, og at områdene ellers er mest verdifulle mht uttak. Over tid vil en kunne flytte anleggene nå ressursene tas ut. Områdene ligger slik til at de er lite egnet til annen næring, og tiltaket vil være i hht en forsvarlig utnyttelse av denne ikke fornybare ressursen. Deler av området ligger slik til at det bør skjermes mot innsyn. Det gjelder de nærmeste områdene mot Krøderbanen. Det er noe bebyggelse i området, men det er uklart om beboerne i vesentlig grad benytter dette til trim/friluftsliv. Dette vil bli kartlagt, sammen med mulige andre brukskonflikter. Kristoffer Loe og sønner AS har en intensjonsavtale med grunneierne av området mht erverv, også småbruket Tangene gnr 143/25,28, som ellers ville bli liggende inneklemt i et industri- og grusuttak. På neste side er det vist ortofoto over området.

4 4 / 16

5 5 / 16 DAGENS SITUASJON Området er flatt og i dag i hovedsak skogkledd men med to mindre jorder. Jordene utgjør ca 45 daa. Skogen har varierende alder og hogstklasser. Markslagskart:

6 Fra DN s naturbase finnes registreringer som vist på utsnittet her: 6 / 16

7 7 / 16 Som en kan se er det noen registrerte forekomster som berører området direkte. Det er: Trekkvei for elg (brun strek i sydvest), 2 forekomster karakterisert som Nær truet (liten firkant med brun bakgrunn). Gjelder plantene Bakkemaure og Nikkesmelle, litt inn på et område merket Artsforekomst (brun skravur ved Høymyr helt i nord). Gjelder orrfugl. og så vidt en liten det av et område for Lokalt viktig naturtype (grønn skravur ved Høymyr), som gjelder Sagåsen og Høgmyra. Om det sier Naturbasen: Sagåsen og Høgmyra er et viktig botanisk område både for truete og sårbare plantearter. Det er neppe noe sted i Modum som har mer variert flora enn de tilsynelatende karrige bergurene omkring Høgmyra på Kløftefoss. Det er registrert mange forskjellige orkideer som brudespore, nattfiol, skogmarihand, breiflangre, knerot, småtveblad og korallrot. Mogop og oslosildre finnes på venstre side av veien før bommen. Ellers finnes skåresildre, blodstorknebb, bakkestarr, bråtestarr, myskegrass, olavsskjegg, vårerteknapp, bakkemaure, fjelltistel, jåblom, vaniljerot og skogjamne For øvrig er det nærhet til: et område merket Verneplan for vassdrag fra NVE som gjelder Verneplan Holleia (blå ruteskravur), og en forekomst av Nær truet art (liten sirkel med gul bakgrunn) ved Krøderbanen, som representerer Nattravn. Vår foreløpige konklusjon er at en må vise noe varsomhet mht arealdisponering og inngrep, men at det er fullt mulig å unngå større konflikter. Inngrep må også veies opp mot denne fornuftige utnyttelse av ressursen. Området er en del av grusforekomsten på Slettmoen, som av NGU er godt kartlagt og betegnes som drivverdig til tekniske formål. Mektigheten over grunnvannet varierer fra ca 10m i nord til ca m i syd, men minkende inn mot åsen og elvene Kvernelva og Høymyrløken. HOVEDINNHOLD I PLANEN Innholdet i planen vil følge standard planinnhold for en detaljplan. For uten plankart og bestemmelser vil det fremmes en planbeskrivelse med konsekvensutredning. Se forslag til planprogram nedenfor. Parallelt vil det også bli laget en driftsplan for masseuttaket. Den vil være en del av plangrunnlaget og bli behandlet i etterkant av detaljplanen.

8 8 / 16 Da dette blir en detaljplan med krav om konsekvensutredning, regner vi med at en må vurdere de fleste vanlige tema. Graden av utredning vil variere, men det er her foreslått i planprogrammet og deretter vedtatt av kommunestyret etter at det har ligget ute til høringsrunden. De viktigste virkningene vil primært være et positivt bidrag til utvikling av denne del av regionen. Potensielle negative virkninger, dersom planen ikke forebygger dem, kan spesielt bli reduserte områder til friluftsliv og negative landskapsmessige virkinger. Hensyn til grunnvannet i området blir også viktig å avklare. INFORMASJON OG MEDVIRKNING Det er allerede, , avholdt møte med beboere, naboer og andre interesserte om de tankene tiltakshaver har om utvikling av området. Mht videre informasjon vil dette bli gjort gjennom varsel om oppstart sammen med forslag til planprogram ved brev til berørte parter, annonse i avisa og kommunes hjemmesider. Etter høringsperioden på 6 uker blir innspillene oppsummert og kommentert, og planprogrammet eventuelt justert, før det oversendes kommunen med anmodning om å vedta planprogrammet. Det vurderes om de i forbindelse med høringsperioden også vil bli avholdt et nytt medvirkningsmøte. Deretter blir det også høring av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredninger. FORHOLD TIL GJELDENDE PLANER OG RETNINGSLINJER Nedenstående er en oversikt over lovverk, retningslinjer og planer som regnes som aktuelle og premissgivende for tiltaket. Statlige føringer Rikspolitisk retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging Rikspolitisk retningslinjer for barn og unges interesser Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442 Naturmangfoldloven Kulturminneloven Folkehelseloven Den europeiske landskapskonvensjonen Regional planstrategi for Buskerud Planstrategien fokuserer bl.a på følgende aktuelle tema: - Klima og energi - Samferdsel med kollektivtrafikk

9 9 / 16 - Satsingsområde for næringsutvikling Fylkesdelplan for handel-, service og senterstruktur Senterstrukturen defineres i fire nivå: fylkessenter/regionsenter, distriktssenter, lokalsenter og nærsenter. Kjøpesentrene inngår ikke i selve senterinndelingen som selvstendige sentre. Men handel i slik forstand er uaktuelt i denne planen. Kommuneplan for Modum Utsnitt av plankartet: Dette området er i kommuneplanens arealdel i sin helhet avsatt til formål LNF-område.

10 10 / 16 Tilgrensende arealer er avsatt til boliger og næring/industri/massetak. De nye planene vil derved kunne være i tråd med den øvrige utviklingen i området. Dette forholdet er forhåndsdrøftet i et møte med Buskerud Fylkeskommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Statens Vegvesen. En utvikling her på Kløftefoss er helt i tråd med kommuneplanens mål for grendesentra, som Kløftefoss er betegnet som, og da spesielt strategien om næringsutvikling. En virkning av en større og stabil bedriftsetablering her kan bli at det vil bosette seg flere i området. Gjeldende reguleringsplaner Naboområdene omfattes av reguleringsplaner som ikke grenser direkte inntil dette planområdet. En oversikt over planformålene er vist her (kommunens kartside).

11 11 / 16 0-ALTERNATIVET 0-alternativet er en utvikling av arealet i tråd med gjeldende reguleringsplan og kommuneplan. I dette tilfellet ingen utbygging. UTBYGGING Maks utbyggingspotensiale som det legges opp til i planforslaget beskrives og illustreres. Uttaksområder, byggeområder med byggegrenser, høyder, offentlig tilgjengelige stier, og veier skal vises. UTREDNINGSPROGRAM Konsekvenser av tiltaket er todelt. Anleggsfasen kan ha kortvarige konsekvenser knyttet til anleggsaktiviteter (transport, fremkommelighet, støy). Til utbygd situasjon er det knyttet konsekvenser til varige terrenginngrep, trafikkavvikling og endret bruk av området. Konsekvenser for hvert enkelt utredningstema s vurderes opp mot 0-alternativet, som altså vil være ingen utbygging. Det er lagt opp til å utrede følgende tema (standard liste): 1. Næringsliv og næringsutvikling 2. Samferdsel og infrastruktur, herunder trafikk og veganlegg, kollektivtrafikk og teknisk infrastruktur 3. Energi, miljø og klima 4. Nærmiljø, friluftsliv og idrett 5. Naturmangfold 6. Landskapsvirkning 7. Kulturminner og kulturmiljø 8. Naturressurser 9. Samfunnssikkerhet. Sikkerhet og sårbarhetsanalyse. 1. Næringsliv og næringsutvikling Planen vil legge opp til økning av næringsarealene i området, og vil gi muligheter for flere arbeidsplasser. Det anslås ca 40 i første utbyggingstrinn. Næringsutvikling innenfor foreslåtte planområde vil kunne ha både positive og negative konsekvenser for tilgrensende eiendommer og eventuelt utvikling av disse, men det vil ikke bli direkte konkurranse med eksisterende bedrifter på stedet. Det vil kunne bli samarbeid med disse.

12 12 / 16 Utredning Det skal utredes hva etableringen kan bety for annen næring i området og regionen. Eget kapittel i hovedrapporten 2. Samferdsel og infrastruktur Området planlegges å få adkomst fra Fv280 Krøderveien via nytt kryss. Trafikksituasjonen er oversiktlig. ÅDT er ca 2700 kjt/d og skiltet hastighet er 80 km/t. Ca 14% tungtrafikk. Ny tungtrafikk vil kunne bli ca 30 biler pr dag, dvs et bidrag på 60 i ÅDT. Ansatte på ca 40 vil sannsynligvis gi et tillegg på ca i ÅDT. Det er ikke gang-/sykkelveg langs Fv280. Pr i dag er det begrenset kollektivdekning til planområdet. Krøderbanen går langs planområdet. Den betjener i hovedsak turisttrafikk og er ikke i bruk til noe annet i dag. Det vil bli etablert parkeringsplasser i tilknytning til næringsområdene. Det er etablert lokale vannforsyningsanlegg i området, men en regner med å opprette egen vannforsyning for denne bedriften. Mye av vannet til produksjonen vil bli resirkulert. Det må også etableres eget renseanlegg, med utslipp til lokal bekk. Området har i dag god strømforsyning. Utredninger Det vil bli utarbeidet en trafikkanalyse som vil si noe om forventet trafikkbelastning og konsekvenser for det overordna vegnettet. Utredningen vil vurdere forholdene både i forhold til det overordna, samt det interne vegsystemet. Det skal redegjøres for sikkerheten til gående og syklende innenfor planområdet, og til busstopp. Utredning av kollektivtilbudet i dag, og en vurdering av et fremtidig behov. Det må redegjøres for kapasitet på egne vann- og avløpsanlegg.

13 13 / 16 Håndtering av overflatevann som en følge av harde flater vurderes. Fyldig kapittel i hovedrapporten 3. Energi, miljø og klima Biltrafikken fra Fv280 og planlagt virksomhet antas ikke å føre med seg vesentlig mer støy for bebyggelsen i nærheten. Nye virksomheter vil bidra lite til luftforurensning. Det er ikke registrert radonforekomster innenfor planområdet. Planen vil tilrettelegge for en stor bygningsmasse som vil kreve energi til produksjon og oppvarming. Dette vil kunne dekkes både ved elektrisitet og biovarme. Bedriften vil resirkulere vann, slam og restbetong i sin produksjonsprosess, så det vil ikke bli mye avfall fra denne. Utredningstema Miljøvennlige energiløsninger utredes, i tillegg til strøm- og kabeltilførsel. Tiltakets konsekvenser for RPR Areal- og transport synliggjøres. Vurderinger av kollektivtrafikk og gang- og sykkelforbindelser. Konsekvenser for nærliggende boligområder som en følge av mer biltrafikk. Det vil bli utarbeidet et støysonekart for næringsområdet. Fare for støvnedfall omtales og tiltak mot dette beskrives. Eget kapittel i hovedrapporten. 4. Nærmiljø, friluftsliv og idrett Området er omkranset av skog på alle kanter, og det er et område med noe boligbebyggelse, som har store skogområder å ferdes i. Kartgrunnlaget tyder på at traktorveger er egnet til turveger, men at mulighetene for friluftsliv er mange i alle områdene på Kløftefoss.

14 14 / 16 Utredninger. Det må vurderes viktigheten av dette planområde mht dagens bruk til friluftsliv. Om nødvendig vurderes omlegging av stier og midlertidige/etappevise korridorer til slik bruk. Konsekvenser av inngjerding utredes. Det er gjennomført en kartlegging av stier i og til/fra naboområdene. Dagens bruk av området synliggjøres og dokumenteres, også i forhold til ulike årstider. Fyldig kapittel i hovedrapporten 5. Naturmangfold Det er registrert noen artsforekomster innenfor planområdet som er sårbare eller nær truet. I området er det bekker med vannføring hele året. Utredninger Det redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven blir vurdert og fulgt opp. Konsekvensene for biologisk mangfold må vurderes opp i mot ønsket virksomhet og tilliggende områder. Egen fagrapport. 6. Landskap. Slettmoen er et platå i et ellers variert landskap. Landskapet her fremstår som forholdsvis ensartet, men med varierende skogbestand og med to mindre jorder. Det går bekker med rennende vann hele året gjennom området. Planområdet er en del av et større skogsområde som strekker seg mot Holleia, og ligger skjermet i forhold til omkringliggende bebyggelse ved hjelp av eksiterende skog. Planområdet ligger i dag skjermet mot FV280.

15 15 / 16 Utredninger. Landskapsbildet vil bli vurdert, og tiltaket dokumenteres i form av fotomontasje og illustrasjoner. Både nær og fjernvirkning vurderes. Fyldig kapittel i hovedrapporten 7. Kulturminner og kulturmiljø Tilgjengelige kart viser ingen forekomster innen planområdet. Utredninger En kan forvente at Buskerud Fylkeskommune vil kreve registreringer av kulturminner og kulturmiljø. Egen fagrapport. 8. Naturressurser; herunder skog, grus og vann Planområdet ligger i en grusressurs, som vil bli planlagt til uttak. Det er ikke fjell i dagen. Slettmoen er stor sand- og grusforekomster som er godt kartlagt av NGU, gjennom flere delrapporter og en samlerapport (NGU-rapport nr89.123). Det tas utgangspunkt i at det ikke vil være behov for større tilleggsundersøkelser for denne planen, eller for driftsplanen som også vil bli utarbeidet parallelt med denne detaljplanen. Planområdet er en del av en større skogsområde. Grunnvannet her er også kartlagt. Det benyttes lokalt til vannforsyning. Mulige negative virkninger mht grunnvannsnivå og/eller forurensning vil bli viktig å utrede. Utredninger Planarbeidet må synliggjøre og utnyttelse av de kvartærgeologiske ressursene. Tiltakets konsekvenser for grunnvann og skogdrift utredes. Egen fagrapport.

16 16 / Samfunnssikkerhet. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Hensikten med analysen er å forebygge risiko og sårbarhet for skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Arealer som vurderes tatt i bruk til utbyggingsformål kan bli utsatt for ulike farer som forurensning og hendelser i nærliggende virksomheter som håndterer brennbare stoffer. Ulykker kan føre til skade på menneske, materiell og/eller omdømme. Utredninger Risiko i drifts- og anleggsperioden vurderes. Utfallet av hendelser som kan føre til ulykker. Vurderinger og analyser skal baseres på dokumentasjon for ulike tema i prosjektet og nye aktiviteter som tiltaket medfører. Hovedtema som skal vurderes: Natur- og miljøforhold: Overvann Skog- og gressbrann Sterk vind Ekstrem nedbør Grunnforhold Menneskeskapte forhold: Storbrann Ulykker med transportmidler Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur Forurensning i grunnen Støv/støy og trafikk Egen fagrapport. Med vennlig hilsen Bjørn Leifsen