STUDIEPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG, GEOMATIKK

Transkript

1 STUDIEPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG, GEOMATIKK Fakultet for ingeniørvitenskap, 2019

2 Innhold 1 Om studiet Opptakskrav Godkjent Innledning inkludert rammeplanhenvisning Læringsutbytte Varighet, omfang og nivå Oppbygning av studiet Læringsformer Vurderingsformer Internasjonalisering Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Yrkesmuligheter og videre studier Praksisstudier Krav om skikkethet Spesielle krav og betingelser Vedlegg 1: Studieprogrammets emnevegg med studieretninger Vedlegg 2: Studieprogrammets læringsutbytte pr emne Vedlegg 3: Etikk, innovasjon og digitalisering pr. emne... 17

3 1 Om studiet Studiets navn: Studiets navn engelske navn: Bachelor i ingeniørfag, geomatikk Bachelor in Engineering, Geomatics Gradsbenevnelse: Vertsfakultet: Tilknytning til ett utdanningsområde: Studienivå: Bachelor i ingeniørfag, geomatikk Fakultet for Ingeniørvitenskap TEKNO Bachelor Omfang i antall studiepoeng: 180 Planlagt oppstart av studiet: 2019/Høst Type undervisning: Praksis: Undervisning ved institusjonen og nettstudium Det er ikke praksis i studiet 2 Opptakskrav I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning kan følgende tas opp: Søkere med generell studiekompetanse og matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014, og søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. TRES: For søkere med generell studiekompetanse eller bestått nyere godkjent 2-årig teknisk fagskole i tekniske fag som blir tatt opp til tresemesterordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Forkurs i matematikk gjennomføres over 10 uker fra juni til august. I tillegg til ordinære emner gjennomføres Fysikk i 1.semester og Kommunikasjon og norsk i 2.semester. Dette er ikke studiepoenggivende emner. Y-vei: For søkere som blir tatt opp til spesielt tilrettelagd ingeniørutdanning, jf. 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsett her. Forkurs i matematikk gjennomføres over 10 uker fra juni til august. I tillegg til

4 ordinære emner gjennomføres Fysikk i 1.semester og Kommunikasjon og norsk i 2.semester. Disse emnene gir ikke studiepoeng. 3 Godkjent Godkjent av Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanning, NTNU, Innledning inkludert rammeplanhenvisning Fagområdet geomatikk handler om kunnskap om stedfesting. Det deles ofte i en stedfestings-/landmålingsdel (om hvordan bestemme geografiske posisjoner) og en geografisk informasjonsdel (hvordan representere stedfestet informasjon). Begge delene er avhengig av teknologi fra IT/data/Elektro, og slik sett er geomatikkfagområdet (som de fleste andre teknologifagområder) knyttet til IT/Elektro. Stedfestingsaktivitetene, med fag som geodesi og satellittposisjonering er basert på avansert matematikk og statistikk for å gjøre om observasjoner til posisjoner. I tillegg er kunnskap om fysiske prosesser særlig knyttet til atmosfæriske forhold og astronomi viktig. Tilgang på god geografisk informasjon er viktig for mange fagområder. Kart har fra tidenes morgen vært viktig. Men de ulike fagområdene som trenger geografisk informasjon, har ulike krav til informasjonen. En gruppe «bruker-fagområder» er de som arbeider med ressurskartlegging/-utnytting/-bevaring. Forvaltning av biologisk mangfold, arealplanlegging og overvåking av miljøødeleggelser er eksempler på slike fagområder. På Gjøvik er geomatikk historisk knyttet sammen med fagområde bygg, med bruksområder som handler om prosjektering og bygging av infrastrukturanlegg og bygninger. Det arbeides på nasjonalt plan i Norge med å etablere og vedlikeholde en infrastruktur for geografisk informasjon, Geonorge, samt en «nasjonal geodatastrategi». Disse aktivitetene er viktige virkemidler for å gjøre Norge til et bedre sted å være. Geomatikk-kompetanse er fundamentet for å få dette til. Geomatikkfagmiljøet på NTNU og studenter som utdannes fra Bachelor ingeniørfag, geomatikk er kjernekompetansen. Kompetanse innenfor geomatikk er svært etterspurt både av norsk og internasjonalt næringsliv, og dette er en økende trend. Geomatikkbransjen er en internasjonal bransje. Mulighetene for å ta deler av studiet i utlandet eller jobbe internasjonalt i løpet av karrieren er meget gode, for eksempel med bistandsprosjekter, miljøovervåking og lignende. Utdanningen kombinerer informasjonsteknologi med kart, GPS, landmåling og geografi. Nøyaktig posisjonsbestemmelse, kartlegging og avanserte 3D-modeller for planlegging og visualisering, benyttes blant annet innen bygg og anlegg, bil-, skips- og flynavigasjon, offentlige etater, og overvåkning av miljø og ressurser via satellittbilder. Etter endt utdanning kvalifiserer kandidatene til en rekke utfordrende jobber over hele landet. Fagpersoner innenfor det som vanligvis kalles «kartbransjen» eller

5 «geomatikkbransjen» ansattes innen: bygg og anlegg, offentlig virksomhet, (Kartverket, Statens vegvesen, kommuner, Forsvaret og Jordskifteretten) eller hos programvareleverandører, private kart og oppmålingsfirmaer, konsulentfirmaer, oljeselskaper og elverk. Andelen ansatte i privat sektor er økende, blant annet på grunn av endringer i lovverket i forhold til eiendomsoppmåling. Følgende studieretninger tilbys: Geografiske informasjonssystemer (GIS) Landmåling Studieretning Geografisk informasjonsbehandling vil gi spesialisering i den delen av geomatikk som er mest beslektet med informatikk. Studieretningen er retta inn mot oppgaver med innsamling, strukturering, analyse og visualisering av geografisk informasjon. Dette er spesielt nyttig kunnskap for ressursforvaltning, konsekvensanalyser og som støtte for ulike slags politiske prosesser knytta til arealutnytting. Studieretning landmåling vil gi spesialisering innen den delen av geomatikk som er mest beslektet med anleggsdrift. Denne studieretningen er spesielt tilpasset informasjonsflyt, utstikking og dokumentasjon knyttet til ulike slags anlegg, spesielt infrastrukturanlegg (veg, jernbane, ledningsnett). 5 Læringsutbytte Kunnskaper K1 - Kandidaten har solid kunnskap innen innsamling, systematisering/lagring, forvaltning, analyse og presentasjon av stedfestet informasjon (geodata). K2 - Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet. K3 - Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøk og kontakt med fagmiljøer. K4 - Kandidaten kjenner geomatikkbransjens historie, arbeidsmetoder og samarbeid mot andre bransjer godt. K5 - Kandidaten har god oversikt over gjeldene praksis for innsamling og distribusjon av stedfestede data. K6 - Kandidaten har god oversikt over teknologi for distribusjon og presentasjon av stedfestede data over internett. K7 - Kandidaten har gode kunnskaper om gjeldene lover og standarder innen fagfeltet. K8 - Kandidaten har god kunnskap om markedsledende programvare og utstyr for GIS, modellering, analyse og landmålingsberegninger. K9 Kandidaten har dyp kunnskap innen valgt teknisk spesialisering: o For studieretning landmåling: Kandidaten har inngående kunnskap om analyse av grunnlagsnett samt produksjon av 3d-modeller. o For studieretning GIS: Kandidaten har inngående kunnskap og kan vurdere valg av teknologi for distribusjon og presentasjon av stedfestede data over internett.

6 Ferdigheter F1 - Kandidaten kan anvende geomatikkfaglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. F2 - Kandidaten kan reflektere over egen geomatikkfaglig utøvelse utført med relevant programvare og utstyr for geomatikkingeniører og justere denne under veiledning. F3 - Kandidaten har grunnleggende ferdigheter i modellering, innsamling og strukturering av geografiske data og kan presentere dette muntlig og skriftlig. F4 - Kandidaten har svært gode ferdigheter i bruk av markedsledende programvare og utstyr innen GIS, modellering og landmåling og kan argumentere for teknikkene som er brukt både skriftlig og muntlig. F5 Kandidaten har svært gode praktiske ferdigheter innen valgt studieretning: o For studieretning landmåling: Kandidaten har svært gode ferdigheter i bruk av programvare for analyse og modellering av landmålte data. Kandidaten kan vurdere valg av landmålingsprogramvare og teknikker for deling av 3d-modeller i prosjekter og mestrer dette. o For studieretning GIS: Kandidaten har svært gode ferdigheter i forvaltning, analyse og presentasjon av geografiske data og kan vurdere programvare for å gjennomføre disse oppgavene. Generell kompetanse G1 - Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser i forhold til egne arbeidsoppgaver innen geomatikkbransjen. G2 - Kandidaten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer som stilles i geomatikkbransjen. G3 - Kandidaten kan formidle geomatikkfaglig kunnskap til personer i tilstøtende fagområder som geomatikkingeniøren samarbeider med, både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk. G4 - Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner og kan bidra i tverrfaglig samarbeid. G5 - Kandidaten kan delta aktivt i geomatikkfaglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og ferdigheter med andre, og kan bidra til utvikling av god praksis i geomatikkbransjen. G6 Kandidaten er bevisst informasjonssikkerhetsmessige problemstillinger. Læringsutbytte studieretning landmåling Studenter med valgt fordypning i landmåling forventes å beherske mer avanserte sider innen satellittlandmåling, stikking på bygg og anlegg og håndtering av ulike koordinatsystemer og kartprojeksjoner. I tillegg skal kandidatene ha gode kunnskaper knyttet til nøyaktighetsvurdering og kvalitetssikring av ulike landmålingsarbeider.

7 Læringsutbytte studieretning geografiske informasjonssystemer Studenter med valgt fordypning i GIS skal ha bred kunnskap innen bruk, analyse og forvaltning av geografiske data. Dette innebærer blant annet kunnskap knyttet til bruk av Internett, databaser, navigasjon/ veivalg, konsekvensanalyser. 6 Varighet, omfang og nivå Normert studietid: Heltidsstudium over 3 år som gir 180 studiepoeng Arbeidsbelastning: 42,5 timer pr uke / 1700 timer pr studieår Nivå: 1. syklus, bachelorutdanning Utdanningen følger nasjonale krav gitt i "Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning".

8 7 Oppbygning av studiet Oversikt over emner i studieprogrammet 1. studieår Høst Bachelor i ingeniørfag geomatikk - fellesemner Emnekode Emnenavn SP Status IMAA1001 Matematiske metoder 1 10 O INGG1001 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 O GEOM1101 Introduksjon til ingeniørfag geomatikk 10 O Vår Bachelor i ingeniørfag geomatikk - fellesemner Emnekode Emnenavn SP Status IMAA2021 Matematiske metoder 2 for Dataingeniør 10 O IFYKJG1000 Fysikk og kjemi 10 O IIKG1002 Front-end web utvikling 10 O 2. studieår Høst Bachelor i ingeniørfag geomatikk - fellesemner Emnekode Emnenavn SP Status GEO1310 Strukturering og modellering av geografiske data 7,5 O ISTG1001 Statistikk 7,5 O IDG2004 Informasjonsstrukturer og databaser 7,5 O Høst Bachelor i ingeniørfag geomatikk studieretning landmåling Emnekode Emnenavn SP Status GEOM2110 Landmåling 7,5 O Høst Bachelor i ingeniørfag geomatikk studieretning GIS Emnekode Emnenavn SP Status GEOM2210 Laserskanning 7,5 O Vår Bachelor i ingeniørfag geomatikk studieretning landmåling Emnekode Emnenavn SP Status GEOM2120 Grunnlagsnett 15 O GEOM2130 Terrengmodeller 7,5 O GEOM2920 Stikking 7,5 O Vår Bachelor i ingeniørfag geomatikk studieretning GIS Emnekode Emnenavn SP Status

9 GEOM2220 Geografisk datafangst 7,5 O GEOM2230 Geografisk analyse 7,5 O GEOM2240 Geografisk infrastruktur og informasjonsbehandling 15 O 3. studieår Høst Bachelor i ingeniørfag geomatikk - fellesemner Emnekode Emnenavn SP Status 7,5 V 7,5 V 7,5 V 7,5 V Vår Bachelor i ingeniørfag geomatikk - fellesemner Emnekode Emnenavn SP Status INGG2300 Ingeniørfaglig systememne 10 O GEOM2900 Bacheloroppgave 20 O Høst Bachelor i ingeniørfag geomatikk - valgemner Emnekode Emnenavn SP Status GEOM2730 Juss og matrikkellære 7,5 V GEOM2710 Satellittgeodesi 7,5 V GEOM2790 Geomatikkprosjektoppgave 7,5 V GEOM2210 Laserskanning (for studieretning landmåling) 7,5 V GEOM2110 Landmåling (for studieretning GIS) 7,5 V Matematikk 3 7,5 V BIM 7,5 V Vegplanlegging 7,5 V Universal utforming 7,5 V Digitale byggeprosesser 7,5 V MASG2001 Dataassisert design (CAD) 7,5 V MASG2008 Kvalitetsledelse 7,5 V Det tas forbehold om endringer i valgemner. Det kan velges teknisk spesialiseringsemner fra den andre studieretningen som valgemner. Alle kan også velge et internasjonalt 5. semester. 8 Læringsformer I studiet legges det i stor grad vekt på studentaktive læringsformer: Selvstendige eller gruppevis mappeoppgaver/prosjekter, gruppearbeid med veiledning underveis, samt skriftlig eller muntlig presentasjon, forelesninger, oppgaveregning, laboratoriearbeid, ekskursjoner, firmabesøk, markarbeid m.m.

10 I studiet legges det vekt på å bruke relevant utstyr og moderne dataverktøy. Gjennom studiet vil studentene bli introdusert for metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser. Studentene skal i flere av emnene koble læring til pågående og langsiktige FoU-prosjekter ved institusjonen eller i samarbeid med ulike bedrifter og etater. 9 Vurderingsformer Rammeplan for ingeniørutdanningen legger vekt på at kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperiment både selvstendig og i team. Dette gjenspeiles i studiet ved at studentene møter varierte undervisnings- og vurderingsformer som både krever individuell innsats og evne til å samarbeide i grupper. Det brukes mange ulike vurderingsformer gjennom studiet: Skriftlig eksamen (digital) Muntlig eksamen Mappeoppgaver Obligatoriske arbeidskrav Skriftlig og muntlig eksamen brukes til å vurdere kandidatenes kunnskap og generelle ferdigheter samt evnen til å kommunisere, diskutere og vurdere dette skriftlig og muntlig. Mappeoppgaver og obligatoriske arbeidskrav brukes for å vurdere kandidatenes praktiske ferdigheter i bruk av faglig programvare og utstyr til datainnsamling, bearbeiding, analyser og dokumentasjon av arbeid utført på egenhånd eller i prosjekter. 10 Internasjonalisering 5. semester er spesielt tilrettelagt for utveksling, og det vil tilbys et tilrettelagt opplegg på engelsk både for norske og for utenlandske studenter. Det er lagt til rette for utveksling med utenlandske studiesteder. Bacheloroppgaven i 6. semester kan også utføres i utlandet. Det er inngått avtale om utveksling av studenter for ett semester med: "The School of Construction and the Environment of British Columbia" i Canada University of Otago", Dunedin i New Zealand University of Newcastle upon Tyne" i England University of Applied Sciences Wiener Neustadt", Wiener Neustadt, Østerrike The University of Winnipeg, Canada Studiestedene det er inngått avtaler med har geomatikkstudier som er relevante men gir også en mulighet for å spesialisere seg i bestemte retninger som ellers ikke er mulig i

11 geomatikkutdanningen ved NTNU. Emner som skal tas i utlandet må forhåndsgodkjennes for å sikre at det totale læringsutbyttet fortsatt oppnås. Ved at emner i utlandet erstatter valgemner ved NTNU sikrer man også dette. Utveksling til andre utenlandske studiesteder er også mulig. Internasjonalisering for studenter hjemme vil i vesentlig grad omfatte bruk av engelsk litteratur. 11 Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Fagområdet geomatikk er i stor utvikling og dette setter krav til studentenes egenskaper til å tenke nytt. Det legges derfor stor vekt på dette gjennom de ulike emnene. Spesielt viktig er emnene i slutten av studiet med «Ingeniørfaglig systemtenkning» og «Bacheloroppgaven» Strenger Det opprettes tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene etikk, innovasjon og digitalisering. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. Etikk Etikkstrengen skal føre til at studentene får kompetanse til å vurdere de etiske sider av de løsninger de presenterer på teknologiske utfordringer. Helse, miljø og sikkerhetsmessige forhold på arbeidsplassen, svart arbeid og krav til egen kompetanse krever etisk vurderingsevne. Den grunnleggende teoretiske kompetansen får studentene gjennom Ingeniørfaglig innføringsemne. Studentene skal ha kunnskaper i geomatikkhistorie, etikk- og vitenskapshistorie, helhetlig systemperspektiv, kildekritikk, refleksjon over egen yrkesutførelse samt gruppedynamikk og mellommenneskelige relasjoner. Videre i geomatikkstudiet blir studentene i prosjektarbeid, øvingsoppgaver og vurderingsformer utfordret til å reflektere over etiske sider av løsninger som foreslås. Det er fokus på miljø og samfunnsmessige analyser, økonomi og etikk samt konsekvenser ved bruk av teknologi og produkter. Studentene får innføring i juridisk metode i emnet Juss og matrikkellære samt inngående kunnskaper til bransjestandarder innen geomatikk i en rekke emner. I bacheloroppgaven kreves det etiske refleksjoner over valgte løsninger. Innovasjon Studentene får spillerom for å utvikle egen kreativitet og geomatikkutdanningen er fleksibel med hensyn til å legge til rette for at studenter kan utvikle egne konkrete løsninger i prosjektarbeider i ulike emner.

12 Studentene utfordres i øvingsoppgaver, arbeidskrav og prosjektoppgaver ved å gi åpne spørsmål og krav om kreative løsninger, slik at nyskaping kan skje heller enn å gjengi gamle ideer. Innovasjonsstrengen omfatter både nyskaping og økonomiske sider av teknologiske løsninger. Studentene får kompetanse gjennom innføring i innovasjons- og entreprenørskapsprosesser i ingeniørfaglig systememne og i bacheloroppgaven. Digitalisering Studentene skal ha grunnleggende teoretiske kunnskaper og ferdigheter i programmering gjennom ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Programmeringskunnskapene og ferdighetene videreutvikles i eget programmeringsemne rettet mot webanvendelser. Studentene skal ha inngående ferdigheter i bruk av beregnings- og modelleringsapplikasjoner i en rekke emner innen GIS og landmåling. Det stilles også krav til inngående kunnskap om digitale prosesser, datautveksling, dataformater, digital dokumentasjon av utført arbeid samt informasjonssikkerhet. Se vedlegg 3 for ytterligere beskrivelse av strengene og hvordan de inngår i emnene i studieprogrammet. 12 Yrkesmuligheter og videre studier Etter endt utdanning kvalifiserer kandidatene til en rekke utfordrende jobber over hele landet. Fagpersoner innenfor det som vanligvis kalles «kartbransjen» eller «geomatikkbransjen» ansattes innen: bygg og anlegg, offentlig virksomhet, (Kartverket, Statens vegvesen, kommuner, Forsvaret og Jordskifteretten) eller hos programvareleverandører, private kart og oppmålingsfirmaer, konsulentfirmaer, oljeselskaper og elverk. Andelen ansatte i privat sektor er økende, blant annet på grunn av endringer i lovverket i forhold til eiendomsoppmåling. Bransjeforeningen Geoforum slår fast at behovet for geomatikere er stort og at det årlig utdannes for få kandidater. Dette bekreftes av arbeidsmarkedet som har vanskelig for å få tak i nok antall personer med geomatikkompetanse. Studenter som i dag utannes ved NTNU Gjøvik og andre studiesteder får svært lett relevant jobb. Fullført studium vil kvalifisere til arbeid innen bl.a.: Offentlig virksomhet og forvaltning (Statens kartverk, Statens vegvesen, kommuner, fylket, Jordskifteverket, forsvaret) Private kart- og oppmålingsfirmaer Konsulentfirmaer, utstyrs- og programvareleverandører Oljeselskaper (navigasjon, ressurskartlegging) Elverk (kartlegging, landmåling, GIS) Studiet kvalifiserer generelt til videre studier på masternivå. For opptak til særskilte studier som for eksempel gir tittelen sivilingeniør kreves spesiell fordypning.

13 13 Praksisstudier Det er ikke krav om praksis i studiet. 14 Krav om skikkethet Det er ikke krav om skikkethet i studiet. 15 Spesielle krav og betingelser Studenten må disponere egen kraftig datamaskin. Mye av programvaren som benyttes i geomatikkstudiet er kun tilgjengelig på Windows. Studenten må ha nødvendige rettigheter på datamaskinen til å installere programvare. Krav til datamaskin: Operativsystem: Windows bit Internminne/RAM: Minimum 4GB, anbefalt så mye som mulig Prosessor/CPU: Minimum 1GHz, anbefalt flerkjerne Intel Core i5/i7 Lagring: Anbefalt SSD-harddisk Grafikkort: Anbefalt OpenGL-støtte fra Nvidia eller AMD Bærbar datamaskin bør ikke ha integrert grafikk med delt grafikkminnne.

14 Vedlegg 1: Studieprogrammets emnevegg med studieretninger 3-årig bachelor ingeniørfag, geomatikk 180 studiepoeng foreles på 30 studiepoeng områdeemner, 55 studiepoeng programemner og 65 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner samt 30 studiepoeng valgemner. Fellesemner (30 ) Programemner (55 ) Matematiske metoder 1 10 Matematiske metoder 2 for Dataingeniør 10 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og Fysikk og kjemi 10 arbeidsmetoder 10 Ingeniørfaglig systememne 10 Statistikk 7,5 Introduksjon til ingeniørfag geomatikk 10 Front-end web utvikling 10 Strukturering og modellering av geografisk informasjon 7,5 De tekniske spesialeringsemnene (65 ) gjennomføres som studieretningsemner (45 ) og bacheloroppgaven (20 ). ne (30 ) i 5. semester gir mulighet til fordypning i bredde eller dybde, alternativt utveksling. Studieretninger i 3. og 4. semester (teknisk spesialiseringsemne) 1. år 2.år 3. år S1 S2 S3 S4 S5 S6 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 Matematiske metoder 1 10 Introduksjon til ingeniørfag geomatikk 10 Fysikk og kjemi 10 Matematiske metoder 2 for Dataingeniør for data 10 Front-end web utvikling 10 Statistikk 7,5 Strukturering og modellering av geografiske data 7,5 Teknisk spesialiserings emne 7,5 Teknisk spesialiserings emne 7,5 Teknisk spesialiseringsemne 7,5 Teknisk spesialiseringsemne 7,5 Teknisk spesialiseringsemne 7,5 Teknisk spesialiseringsemne 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 Ingeniørfaglig systemtenkning 10 Bacheloroppgaven 20 Områdeemne Programemne Teknisk spesialiseringsemne r

15 3-årig bachelor ingeniørfag, geomatikk, studieretning landmåling Studieretning landmåling 1. år 2.år 3. år S1 S2 S3 S4 S5 S6 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 Matematiske metoder 1 10 Introduksjon til ingeniørfag geomatikk 10 Fysikk og kjemi 10 Matematiske metoder 2 for Dataingeniør for data 10 Front-end web utvikling 10 Statistikk 7,5 Strukturering og modellering av geografiske data 7,5 Landmåling 7,5 Informasjonss trukturer og databaser 7,5 Grunnlagsnett 15 Terrengmodeller 7,5 Geografisk datafangst -7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 Ingeniørfaglig systemtenkning 10 Bacheloroppgaven 20 3-årig bachelor ingeniørfag, geomatikk, studieretning geografiske informasjonssystemer (GIS) Studieretning geografiske informasjonssystemer (GIS) 1. år 2.år 3. år S1 S2 S3 S4 S5 S6 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 Matematiske metoder 1 10 Introduksjon til ingeniørfag geomatikk 10 Fysikk og kjemi 10 Matematiske metoder 2 for Dataingeniør for data 10 Front-end web utvikling 10 Statistikk 7,5 Strukturering og modellering av geografiske data 7,5 Laserskanning - 7,5 Informasjonss trukturer og databaser 7,5 Geografisk datafangst 7,5 Geografisk analyse 7,5 Geografisk infrastruktur og informasjonsbehandli ng 15 7,5 7,5 7,5 7,5 Ingeniørfaglig systemtenkning 10 Bacheloroppgaven 20

16 3-årig bachelor ingeniørfag, geomatikk, valgemner Det kan velges teknisk spesialiseringsemner fra den andre studieretningen som valgemner. Alle kan også velge et internasjonalt 5. semester.. r (høst) Juss og matrikkellære Satellittgeodesi Geomatikk prosjektoppgave Laserskanning (for studieretning landmåling) - Landmåling (for studieretning GIS) - Matematiske medtoder 3 BIM Vegplanlegging Universal utforming Digitale byggeprosesser Dataassisert design (CAD) Kvalitetsledelse

17 Vedlegg 2: Studieprogrammets læringsutbytte pr emne Tabellen er vedlagt som regneark for bedre lesbarhet.

18 Vedlegg 3: Etikk, innovasjon og digitalisering pr. emne Tabellen er vedlagt som PDF-fil for bedre lesbarhet. Etikk, Innovasjon og Digitalisering Strenger Det opprettes tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene etikk, innovasjon og digitalisering. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. Etikk Innføring i geomatikkhistorie, etikk- og vitenskapshistorie, helhetlig systemperspektiv, kildekritikk, refleksjon over egen yrkesutførelse, og gruppedynamikk og mellommenneskelige relasjoner i emnet Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. (E1) Fokus på miljø og samfunn, økonomi og etikk, konsekvenser av bruk av teknologi og produkter. (E2) Innføring i juridisk metode i emnet Juss og matrikkellære samt inngående kunnskaper til bransjestandarder innen geomatikk i en rekke emner. (E3) Kildekritikk, miljøfokus, refleksjon og kritisk refleksjon i emnene Ingeniørfaglig systemtenkning og Bacheloroppgaven (E4) Innovasjon Innføring i innovasjons- og entreprenørskapsprosesser og refleksjon i emnet Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. (I1) Sannsynlighetsvurdering, hypotesetesting og sannsynlighetsmetoder i emnet Statistikk. (I2) Utviklingsprosesser, investeringsanalyse, lønnsomhetsanalyse og budsjett/regnskap i emnet Ingeniørfaglig systemtenkning. (I3) Prosjektprosesser i Geomatikk prosjektoppgave og Bacheloroppgaven. (I4) Digitalisering Innføring og bruk av programmeringsverktøy i emnet Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Eget emne i programmering. (D1) Anvende digitale beregningsverktøy. (D2) Anvende digitale modelleringsverktøy. (D3) Inngående kunnskap om digitale prosesser. (D4) Kunnskap om informasjonssikkerhet. (D5) Anvende digitale verktøy og bred digital kompetanse i emnene Ingeniørfaglig systemtenkning og Bacheloroppgaven. (D6)

19 3-årig bachelor ingeniørfag, geomatikk, studieretning landmåling Studieretning landmåling 2. år 2.år 3. år S1 S2 S3 S4 S5 S6 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder E1, E2 I1 D1 Matematiske metoder 1 Introduksjon til ingeniørfag geomatikk E1, E3 D2 Fysikk og kjemi Matematiske metoder 2 for Dataingeniør for data Front-end web utvikling D1, D3, D4, D5 Statistikk I2 Strukturering og modellering av geografiske data E3 Landmåling E3 D2 Informasjonss trukturer og databaser D3, D4, D5 Grunnlagsnett E3 D2, D3, D4 Terrengmodeller E3 D2, D3, D4 Geografisk datafangst E3 D2, D3, D4 Ingeniørfaglig systemtenkning E1, E2, E4 I3 D6 Bacheloroppgaven E1, E2, E4 I4 D2, D3, D6 Områdeemne Programemne Teknisk spesialiseringsemne Studieretning landmåling r

20 3-årig bachelor ingeniørfag, geomatikk Studieretning geografiske informasjonssystemer (GIS) 1. år 2.år 3. år S1 S2 S3 S4 S5 S6 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder E1, E2 I1 D1 Matematiske metoder 1 Introduksjon til ingeniørfag geomatikk E1, E3 D2 Fysikk og kjemi Matematiske metoder 2 for Dataingeniør for data Front-end web utvikling D1, D3, D4, D5 Statistikk I2 Strukturering og modellering av geografiske data E3 Laserskanning D2, D3, D4 Informasjonss trukturer og databaser D3, D4, D5 Geografisk infrastruktur og informasjonsbehandli ng E3 D2, D3, D4 Geografisk datafangst E3 D2, D3, D4 Geografisk analyse D2, D3, D4 Ingeniørfaglig systemtenkning E1, E2, E4 I3 D6 Bacheloroppgaven E1, E2, E4 I4 D2, D3, D6 Områdeemne Programemne Teknisk spesialiseringsemne Studieretning geografiske informasjonssystemer (GIS) r

21 3-årig bachelor ingeniørfag, geomatikk, valgemner Det kan velges teknisk spesialiseringsemner fra den andre studieretningen som valgemner. Alle kan også velge et internasjonalt 5. semester. r (høst) Juss og matrikkellære E3 Satellittgeodesi E3 Geomatikk prosjektoppgave I4 Laserskanning (for studieretning landmåling) Landmåling (for studieretning GIS) Matematiske metoder 3 BIM Vegplanlegging Universal utforming Digitale byggeprosesser Dataassistert design (CAD) Kvalitetsledelse