Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Drøftingssaker (fra møte f.skapets møte ) Rally Sweeden Terroraksjonen (sted for statue) Europarådets invitasjon til deltakende kommuner Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 039/12 Søknad om deling av driftsenheten, gnr. 23 bnr /12 Søknad om tillatelse til tiltak - garasje, 46/160 Dispensasjon fra kommuneplan 041/12 Overåsvegen 042/12 Jakttid på bever i Grue 043/12 Kulturskoleutvalg 044/12 Finnskogen natur- og kulturpark 045/12 Høringsinnspill til Nasjonal Transportplan /12 Revidering av alkoholpolitiske retningslinjer - tider for salg og skjenking av alkoholholdig drikke inntil Grue rådhus, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

2 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-23/1, FA-L33 12/199 Steinar Østli Ausland Søknad om deling av driftsenheten, gnr. 23 bnr. 1 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 039/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Grue kommune avslår, ihht. jordloven 12, søknad om at gnr. 42, bnr. 140 blir fradelt driftsenheten med hovednummer gnr. 23, bnr. 1. Grue kommune gir tillatelse til, ihht. jordloven 12, at inntil 3 daa blir fradelt gnr. 42, bnr Vilkår: Fradelingen må være rekvirert innen 3 år. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Adv. Tvengsberg Søknad om deling av eiendom, gnr 23 bnr 1 Herav som vedlegg: Søknad og kart. Saksopplysninger: Adv. Tvengsberg søker på vegne av Anne Tvengsberg Sagen, 2260 Kirkenær, om deling av landbrukseiendommen med hovednummer gnr. 23, bnr. 1. Det søkes om å fradele Østby gnr. 42, bnr. 140, til sammen 44,6 daa. I søknaden opplyses det om at eiendommen til søker består av Bryn Gård gnr. 23, bn.1 og Østby gnr. 42, bnr Eiendommen Østby tilkom eiendommen Bryn som felles driftsenhet etter Anne T. Sagens ekteskap med Arne Magne Sagen. Eiendommen Bryn overtok Anne T. sagen fra sin far. Marianne T. Sagen er eldste barn av Arne Magne og Anne. Hun ønsket opprinnelig ikke å overta Bryn, og alt var lagt til rette for at hennes yngre bror Marius T. Sagen skulle overta eiendommen. Marianne har nå besluttet å ville overta Bryn og Anne T. sagen ønsket etter Marius T. Sagens sammenfallende ønske, å søke fradeling av eiendommen Østby og overføre denne til Marius slik at han kan bygge opp og bosette seg der. Eiendommen jordbruksmessige areal på 17,6 daa er fordelt på hele 7 teiger. Etter dagens

3 driftsformer er dette arealet ubrukelig til annet enn høy- og grasproduksjon. En tillatt fradeling vil kunne gi bo verdi idet Marius T. Sagen har et ønske om å overta denne eiendommen og bygge opp våningshus der. Dette vil kunne bidra til en positiv vekst for Grue idet Sagen i dag er bosatt på Kongsvinger. Det kan etter deres vurdering ikke svekke det økonomiske grunnlaget for Bryn Gård vesentlig sett hen til arealets størrelse, topografi og oppdelingen av jorden i alt 7 teiger. Etter dette bes det om kommunens godkjenning av fradeling av eiendommen Østby gnr. 42, bnr. 140 i Grue for overdragelse til Marius T. Sagen. Totalt består driftsenheten til søker av ca daa, hvorav ca. 312 daa fulldyrket jord, ca daa produktiv skog og ca. 105 daa annet areal. Hovedbølet på 23/1 er bebygd med bolig, kårbolig, stabbur og driftsbygning. Østby gnr. 42, bnr. 140, som søkes fradelt, består totalt av 44,6 daa, hvorav 17,6 daa fulldyrket jord, 23,7 daa produktiv skog og 3,3 daa annet areal. Østby er bebygd med bolig og stabbur. Begge disse bygningene er i svært dårlig forfatning, tilnærmet kondemnable. Vurdering: Jordloven har til formål ( 1) å legge forholdene til rette for at arealressursene kan bli brukt på den måten som er mest til nytte for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Forvaltningen av arealressursene skal være miljøforsvarlig og bl.a. ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. 12 i jordloven innebærer et forbud mot å dele landbrukseiendommer. Det presiseres i loven at med eiendom menes også retter som ligger til eiendommen og parter i sameie. Forbudet mot deling gjelder også forpakting, tomtefeste og liknende leie eller bruksrett til del av eiendommen når retten er stiftet for lengre tid enn 10 år eller ikke kan sies opp av eieren (utleieren). Det kan gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Det skal bl.a. tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, samt til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og til kulturlandskapet. Deling må være rekvirert innen 3 år etter at samtykke er gitt. Det vil ikke være i tråd med jordloven 12, med tanke på avkastningsevnen til driftsenheten, å innvilge søknaden som omsøkt. Ved godkjent fradeling vil i realiteten 42/140 bli en svært stor boligtomt. Det vil være en bedre løsning om en stor del av 42/140 fortsatt tilhørte driftsenheten. I retningslinjene for behandling av saker etter jordloven, som ble vedtatt av kommunestyret , er det ingen punkter (fradeling av ubebygde enkelttomter til boligformål, fradeling av kårbolig, full bruksrasjonalisering, delvis bruksrasjonalisering mv) som passer direkte til denne søknaden. I forbindelse med kjøp av tilleggseiendom, eller ved avvikling og salg av landbrukseiendom, er det søkt om fradeling av tun med bebyggelse. Slike saker har ofte blitt godkjent fordi det har vært en tilstrekkelig bygningsmasse på resten av den samlede driftsenheten og fradelingen ikke vil redusere driftsgrunnlaget. I de tilfellene det har vært snakk om avvikling av landbrukseiendom (full bruksrasjonalisering) har det blitt satt som vilkår for fradeling av tun med bebyggelse at resten av eiendommen må selges fortrinnsvis til tilgrensende eiere av landbrukseiendom(mer).

4 En løsning kunne vært at søker fikk innvilget fradeling av en passende stor tomt på inntil 3 daa der hvor bygningene på 42/140 står oppført i dag. Disse bygningene må sannsynligvis rives og nytt hus må oppføres. Det innstilles på avslag på søknaden slik den foreligger, men at det innvilges fradeling av inntil 3 daa på gnr. 42, bnr. 140.

5 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-46/160, FA-L42 12/236 Johny Solvang Søknad om tillatelse til tiltak - garasje, 46/160 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 040/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at garasjen på 65 kvm (BYA) kan oppføres som omsøkt, 1 m fra nabogrense mot nordøst og 4,5 m fra kant veg. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Tore Johnsen Søknad om tillatelse til tiltak gnr 46, bnr 160 riving og tilbygg Herav som vedlegg: Plantegning og fasadetegninger (nedfotografert). Situasjonskart M=1:500 Saksopplysninger: Bygningen med bebygd areal på 65 kvm skal plasseres 1 m fra grense mot nordøst og 4,5 m fra kant veg. Bygningen skal erstatte en garasje på 34 kvm. Eiendommen ligger sørøst for og inntil Ny Jordsvegen, 40 m nordøst for krysset Ny Jordsvegen/Furusvingen, innenfor byggeområde for boliger på kommunedelplanen Grinder. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr 3 og 4. I bestemmelse nr 3 heter det bl.a.; Avstand fra bygning til allment brukt privat veg og til kommunal veg i viste byggeområder, skal være minimum 5 m til vegkant. I bestemmelse nr 4 heter det bl.a.; Såfremt det anses ubetenkelig i forhold til naboer, kan på hver tomt tillates oppført garasje / uthus på inntil 50 m2 bebygd flate (BYA). Fylkesmannen og Hedmark fylkeskommune har ingen merknader.

6 Vurdering: Eier av naboeiendommen har samtykket med at det bygges nærmere naboeiendommen enn bestemt i Pbl`s Andre naboer samtykker i tiltaket. Det er god avstand til bebyggelsen på naboeiendommene. Det omsøkte bygget vil ikke være til sjenanse for naboene. Eiendommen er på vel 1,5 daa

7 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-Q1, TI-&85 08/463 Dag Haugen Overåsvegen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 041/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Det bevilges kr ,- som Grue kommunes andel av sluttfinansiering av utbedring/ombygging av Overåsvegen. 2. Beløpet dekkes av ubrukte lånemidler. 3. Regnskapsfører bes om å få regnskapet for vegen revidert snarest. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Ole Neskvern Ad. Overåsveien Purring 2 I Ole Neskvern Overåsvegen Innkomne faktura som ikke er betalt 3 I Borregaard Skoger Overåsveien Saksopplysninger: I juni/juli 1998, inngikk kommunene Grue, Kongsvinger, Sør-Odal og Nord-Odal samt noen skogeiere en intensjonsavtale om opprusting av Overåsvegen (tidligere Vegen Vestby- Slåstadbråten). Avtalen omfattet en helt ny parsell på ca. 3,7 km på Odalssida. For å kunne nyttiggjøre muligheten til å oppnå maksimalt statsbidrag måtte den nye vegstrekningen bygges som skogsbilveg i regi av skogeierne. Grue kommunes andel av det opprinnelige kostnadsoverslaget på 2 mill var kr ,- fordi Grues andel av utgiftene til vegen i 1998 da det ble bestemt at tiltaket skulle igangsettes var på 33.33%. Senere ble kostnadsrammen oppjustert til 3 mill, og i den forbindelsen godkjente Grue kommunestyre en tilleggsbevilgning på kr ,-.

8 Enkelte mindre heldige omstendigheter, bl.a. en del uoverensstemmelser mellom oppdragsgiver og entreprenør, har medført at prosjektet har trukket veldig i langdrag. Dette har ført til en kraftig fordyrelse i form av renter og prisstigning. Videre ble det i 2010 bygget ei ny bru over Kugga fordi den gamle ble kjørt i stykker. Dette medførte en kostnad på kr ,- som ikke var med i det opprinnelige kostnadsoverslaget. Grue kommune har siden 2006 betalt inn kr ,08. Ubrukte lånemidler på kto til formålet i regnskapet er ,92. Det har vært vanskelig å skille driftsutgifter fra investeringsutgifter i de innbetalingene som er gjort de siste årene, og vi har på forespørsel ikke fått noen oversikt over dette. Videre har ordlyden i enkelte brev fått oss til å tro at regnskapet var gjort opp og at vi var ferdige med prosjektet i november Det er en fattig trøst, men Nord-Odal som har hatt sekretærfunksjonen i vegstyret de siste årene har misforstått på samme måte som oss. Gjennom purring datert fra Odal Sparebank og byggeleder Ole Neskvern er kommunene Grue og Nord-Odal minnet om at krav om det faktiske sluttoppgjøret forelå i mars Notatet fra mars 2011 m/vedlegg har imidlertid gått rett til arkivering fordi vi trodde vi var ferdige med alle innbetalinger og ikke forstod at dette skulle regnes som en faktura. Etter Odal Sparebanks oppsett er det samlede kravet på kr ,-. Her inngår tilleggsrenter fra i fjor med kr ,-, og i tillegg kan det kanskje komme på noen kroner i renter fra kravet ble sendt i februar til vi rekker å betale det. Prosjektregnskapet har pr en sluttsum på kr ,-. Renteomkostningene pr beløper seg til kr ,15. Til sammen utgjør dette kr ,15. Da er utbetalt statsstilskudd på kr ,- ikke medregnet, slik at total kostnad på prosjektet er kr ,15. Vurdering: De fire deltagende kommunene har i punkt 3 i intensjonsavtalen forpliktet seg til innbetaling til skogeierne i takt med prosjektets framdrift, og selv om prosjektet av flere grunner er blitt mye dyrere enn forventet har vi vel ikke noe annet valg enn å betale kostnadene. Det anbefales derfor at ekstrabevilgningen godkjennes. Vi har ingen informasjon om at regnskapet for utbyggingen er revidert. Nord-Odal har satt krav om at dette blir gjort da de mener å ha funnet feil i regnskapet. Grue kommune bør gjøre det samme.

9 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-000, TI-&13 12/162 Stein Sorknes Jakttid på bever i Grue Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 042/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Grue kommune fastsetter, med hjemmel i Forskrift om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 av nr punkt 3 følgende forskrift: Jakttid på bever i Grue kommune er fra og med 1. oktober til og med 30. april i Glomma. I øvrige vassdrag inklusive Glommas sidevassdrag er jakttiden utvidet til og med 10. mai. Forskriften trer i kraft og gjelder fram til en eventuell ny lokal forskrift om jakttid på bever vedtas som erstatning for denne. Sakens dokumenter: Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars Høringsskriv datert Svar på høringskriv (3) Saksopplysninger: Grue kommune v/ formannskapet vedtok 21. mai 2007 lokal forskrift for utvidet jakttid på bever fra 1. oktober til og med 10. mai for vatn med avrenning til Skasen, Rotna og Røgden. For øvrige områder var jakttiden til og med 30. april (som er ordinær jakttid). Denne forskriften er gjeldende til 30. april Den sentrale forskriften er gjeldende til samme dato. Ny sentral forskrift Forskrift om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 kom Forskriftens 3 punkt 3 gir kommunene myndighet til å fastsette lokal forskrift vedr. utvidelse av jakttid på bever Utvide jakttiden for bever med inntil 15 dager i etterkant for hele eller deler av kommunen der is- og snøforhold normalt vanskeliggjør en bestandsmessig forsvarlig forvaltning innenfor ordinær jakttid. Vurdering: Normalt er ikke is- og snøforholdene i Glomma til hinder for jakt i slutten av april. Men i store deler av kommunen for øvrig er det normalt vanskelige forhold for beverjakt i slutten av

10 april da våren kommer senere her. Det ligger ofte mye snø og vassdragene er mer eller mindre islagte. Skogsvegnettet er ofte stengt eller uframkommelig på grunn av teleløsning. Dette fører til færre fellinger i ordinær jakttid. Skader forårsaket av bever er et økende problem, og antall søknader om skadefellinger og riving av beverdammer øker. Det bør felles mer bever i Grue. Beveren er på fremmarsj i kommunen og er nå etablert i de aller fleste vassdrag. Beverens aktivitetsnivå øker naturlig nok når vassdragene blir isfrie. En forlenget jaktperiode om våren vil gjøre det lettere for grunneiere å få oversikt hvor beveren gjør skade og for å ta ut skadegjørere. På bakgrunn av erfaringer med utvidet jakttid i foregående periode for vassdragene Skasen, Rotna og Røgden er det ønskelig at ordningen utvides til å gjelde samtlige vassdrag i Grue unntatt selve Glomma. Naturmangfoldlovens 8 (kunnskapsgrunnlaget) om blant annet artens bestandssituasjon, og 9 (føre-var-prinsippet) er vurdert og en finner ikke forhold som kan være uheldig med tanke på utvidet jakttid. Ytterligere vurderinger (biologiske) er beskrevet i vedlagte høringsdokument av Forslaget til utvidet jakttid har vært ute på høring til antatt berørte grunneiere, grunneierlag, foreninger, fylkeskommunen, fylkesmannen m.v. i alt 25 mottakere. Innen svarfristen som var 1. april hadde det kommet inn 3 svar. To (bl.a. fylkeskommunen) var helt enige i forslaget mens ett ønsket utvidet jakttid også i Glomma. Ubesvarte henvendelser tolkes slik at det ikke er spesielle innvendinger til forslaget. Konklusjonen fra viltforvalteren blir at jakttida for bever i Grue følger ordinær jakttid (30. april) i Glomma, mens øvrige vassdrag inklusive Glommas sidevassdrag får utvidet jakttid til og med 10. mai.

11 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /467 Paul Inge Tønseth Kulturskoleutvalg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 043/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Det etableres Kulturskoleutvalg for Grue Kulturskole. Følgende retningslinjer gjelder: Kulturskoleutvalget består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Utvalget er sammensatt slik: 1 repr. fra kommunestyret 1 repr fra foreldrene 1 repr. fra friv. kulturliv 1 repr fra lærerne i kulturskolen Medlemmene velges for to år. Representanten for kommunestyret følger kommunal valgperiode. Kulturskoleutvalget velger selv sin leder og nestleder. Vararepresentantene får tilsendt sakspapirene og innkalles, til møtene ved varslet fravær. Enhetsleder er saksbehandler og sekretær for utvalget. Kulturskoleutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for partene i kulturskolen. Det skal ivareta kulturskolen interesser på beste måte, slik at skolen kan fylle sin oppgave, og fremme forslag om tiltak som utvalget mener vil være til nytte for kulturskolen. Utvalget griper ikke inn i kulturskolens daglige arbeid, men tar eventuelle merknader ved skolens virksomhet opp med skolens enhetsleder. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 75 I Øistein M. Skoglund Meddommere 74 U Partienes felles Valgkomiteen - valg av lekdommere valgkomite Herav som vedlegg:

12 Saksopplysninger: Grue kommune har tidligere hatt eget kulturskoleutvalg. Kulturskoleutvalget har fungert som et samarbeidsutvalg mellom brukere, ansatte og administrasjon. Rådet bestod tidligere av fem medlemmer med varamedlemmer. Det var en politisk representant, en foresatt, en fra frivillig kulturliv, en ansatt og en representant fra grunnskolen. Representanten fra grunnskolen kom vekselvis fra barneskolen og ungdomsskolen. Medlemmene ble valgt for to år. Den politiske representanten fulgte valgperioden. Rådet konstituerte seg selv. Enhetsleder for kulturskolen var saksbehandler og sekretær for utvalget. Kulturskolerådet skulle være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Det skulle ivareta kulturskolens interesser på beste måte slik at skolen kunne fulle sine oppgaver, og fremme forslag om tiltak som utvalget mente ville være til nytte for kulturskolen. Utvalget skulle ikke gripe inn i kulturskolens daglige arbeid, men skulle ta eventuelle merknader ve skolen virksomhet opp med skolens ledelse. Kulturskoleutvalget har vært passivt de siste årene, men det er nå ønskelig med en nyetablering i tråd med tidligere utvalg. Vurdering: Kulturskolen er i dag en ikke ubetydelig del av kommunens kulturliv. Skolen har 131 elever og dekker opplæring innenfor instrumentalopplæring, visuelle kunst og dans. Skolen er blitt styrket med ,- i 2012 og sendte Kunnskapsdepartementet ut sin melding om Kulturskoleløftet som har som målsetting å sikre et forsterket og likeverdig kulturskoletilbud for flere barn til en rimelig pres. Kulturskoleløftet skulle sikre både volum og kvalitet i kulturskolen. Et eget kulturskoleutvalg i Grue kommune vil kunne forsterke dette på kommunalt plan. Dette utvalget vil kunne gi gode og viktige råd til administrasjonen i sitt arbeid for å videreutvikle og kvalitetssikre kulturskolen. Slik situasjonen er i dag så har kulturskolen og grunnskolen et godt samarbeid i og med at de er samlokalisert i den nye skolen. Med bakgrunn i dette er grunnskolens representant i utvalget noe overflødig. Konklusjon: Med bakgrunn i Kulturskoleløftet og den økonomiske styrkingen av kulturskolen er det ønskelig og i å gjenopprette et Kulturskoleutvalg i Grue kommune. Rådet skal bestå av en representant fra politisk nivå, brukere, frivillige kulturliv, grunnskolen og de ansatte ved kulturskolen. Enhetsleder for kulturskolen skal være saksbehandler og sekretær for rådet. Grunnskolen representeres ikke i utvalget.

13 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-D39 11/11 Herdis Bragelien Finnskogen natur- og kulturpark Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 044/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: 1. Grue kommune tar hovedprosjektet Finnskogen Natur og kulturpark, samarbeid om særpreg, til etterretning 2. Kommune bevilger kr til arbeidet med gjennomføring av hovedprosjekt i Midlene tas fra bevilgninger til næringsutvikling og merkes prosjektnr oppnevnes som kommunens representant til styringsgruppa Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 12 S Rapport fra forprosjekt vedr. Finnskogen natur- og kulturpark 14 U Norske Parker Finnskogen natur- og kulturpark 15 U Norske parker Søknad om opptak som park - kandidat v/sekritariatet 16 U Sekretariatet for NORSKE PARKER Norske Parker Erklæring om deltakelse til prosjektsøknad til Nordisk Ministerråd, Terrestre Ekosystem Gruppe (TEG). 17 U Sekretariatet for NORSKE PARKER Erklæring om deltakelse til prosjektsøknad til Nordisk Ministerråd, Terrestre Ekosystem Gruppe (TEG). 18 U Norske Parker Søknad om opptak som park - kandidat 19 U Hedmark fylkeskommune; Kongsvinger kommune; Våler kommune; Åsnes kommune; Elverum kommune; Trysil kommune; Fylkesmannen i Hedmark Norske Parker. Forespørsel om deltakelse i hovedprosjekt Finnskogen Natur - og kulturpark

14 Herav som vedlegg: Hovedprosjekt Finnskogen Natur og kulturpark et samarbeid om særpreg Saksopplysninger: Forprosjektrapport og mulighetsstudie for Finnskogen natur- og kulturpark oppsummerte bakgrunn, forløp/ prosess og anbefalinger fra styringsgruppen for videre arbeid med utvikling og etablering av Finnskogen natur- og kulturpark Forprosjektet hadde sin bakgrunn i et møte på Skaslien 16. April Solørfondet var initiativtakere og inviterte kommuner og interessenter i regionen til temadag om Finnskogen som merkevare. Her ble bl. a Valdres Natur- og Kulturpark presentert. Det ble valgt ei arbeidsgruppe som skulle utrede muligheter for å danne en felles plattform for å etablere en natur- og kulturpark på Finnskogen. Forprosjektet ble etablert i august 2011 med Torsby, Åsnes, Grue og Kongsvinger kommuner som eiere. I tillegg til kommunenes innskudd på kr ,- hver, har forprosjektet vært delfinansiert av ARKO, Glåmdal Regionråd og Solørfondet Grue kommune v/ Enhet for utvikling har hatt prosjektansvar. Kristian Bjørnstad Aurland Naturverkstad har vært leid inn som prosjektleder. Rapporten ble behandlet i Grue kommunestyre den med følgende enstemmige vedtak: Rapporten tas til orientering. Kommunestyret stiller seg positiv til videre deltakelse, og avventer søknad om finansiering og prosjektplan. Prosjektgruppa fra forprosjektet har nå utarbeidet et forslag til hovedprosjekt hvor budsjett og finansieringplan er innarbeidet. Det er sendt søknad om opptak i organisasjonen Norske Parker og Finnskogen Natur og kulturpark har dermed status som park kandidat. Park kandidatstatus er avgjørende for tilskudd fra KRDs verdiskapningsprogram. Det har vært avholdt møter med regionale myndigheter både på svensk og norsk side som stiller seg positive til etableringen. I tillegg er det kommet positive signaler fra kommunene Torsby, Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler og Elverum. Trysil kommune er invitert inn og her vil det bli avholdt et informasjonsmøte. En Finnskogen Natur og kulturpark vil, ved etablering bli den første grenseoverskridende parken i Norge, Sveriges første og Nordens største. Kjennetegnet til en natur og kulturpark er at satsingen skal være langsiktig og forpliktende for samarbeidspartene, parken skal bygge på en nedenifra og opp bevegelse og hovedmålsetningen er både bevaring og utvikling. Park er et verktøy for bosetning, etablering og samarbeid og ikke et mål i seg selv. Regjeringa har bevilga10 millioner kroner til ei ny ordning for å øke verdiskaping og næringsutvikling i område med potensial for dette, et verdiskapningsprogram. Områda må tilfredsstille visse kvaliteter for å etablere seg som en lokal eller regional natur- og kulturpark, og ha konkrete planar for verdiskaping knytt til parken.

15 Vurdering: Sitatet nedenfor er henta fra kommunal og regionalminister Liv Signe Navar sin pressemelding i forbindelse med lanseringen av det nye verdiskapningsprogrammet. - Eg vil bidra til at parkane - som modell for lokalt og regionalt utviklingsarbeid - blir skikkeleg etablert i Noreg. Styrken til dei lokale og regionale parkane er at dei spring ut av initiativ som er lokalt og regionalt forankra, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Lokale og regionale parkar er ein samarbeidsmodell, som er i ferd med å etablere seg for bygdeutvikling og berekraftig bruk av område i Noreg med viktige natur- og kulturverdiar. - Norske natur- og kulturverdiar er viktige ressursar og fellesgode, som me må utnytte og ta vare på. Dialog, lokal mobilisering av frivilleg sektor, samt forpliktande deltaking frå styresmakter og lokalt næringsliv kan skape eit godt grunnlag for å ta vare på og vidareutvikle slike verdiar i eit område, seier Nararsete. Dette betyr at etablering av natur og kulturparker er et satsingsområde for de sentrale myndighetene. Mange områder i Norge er allerede i gang med planlegging og etablering. Kontinuerlig arbeid i etableringen av Finnskogen Natur og kulturpark bør derfor bli prioritert høyt, da det er mange spørsmål som skal besvares og fås på plass før en etablering i 2013.

16 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-Q60 11/666 Torbjørn Øveråsen Høringsinnspill til Nasjonal Transportplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 045/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k : Grue kommune mener at Grue kommune og regionen nå trenger et stort løft når det gjelder utbygging av veger, gang- og sykkelveger og jernbane og ber om at Hedmark fylkeskommune arbeider aktivt for at de prioriterte forslagene i saksframlegget blir innarbeidet i Nasjonal Transportplan. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Hedmark Fylkeskommune Forslag til planprogram 3 I Hedmark fylkeskommune Innspill til fylkeskommunens behandling av Nasjonal Transportplan, Regional Samferdselsplan og andre samferdselssaker våren Høringsprosess. Vedlegg: NTP sammendrag s og tabell på s. 170 over tiltak på Rv. 2 Vegdirektoratets stamnettutredning s og s Saksopplysninger: Forslag til Nasjonal Transportplan ble lagt fram Nasjonal Transportplan (NTP) er Jernbaneverkets, Kystverkets, Staten vegvesens og Avinors faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om NTP. Dette er en overordnet og omfattende plan på 188 sider. Sammendraget og tabell over Rv. 2 (E 16) følger vedlagt. Fra høsten 2012 vil Rv. 2 fra Kløfta til Kongsvinger og videre Rv. 200 fra Kongsvinger til Riksåsen bli omdefinert til ny E 16, som en del av framtidig Europaveg mellom Bergen og Gävle. Elverum Kongsvinger Magnor blir ny Rv. 2. Kongsvinger blir derved et viktig knutepunkt i det Sørskandinaviske transportbildet (Skandinaviakrysset). Et viktig grunnlagsdokument er transportetatenes sektorvise stamnettutredninger, som beskriver behovet og mulighetene for stamnettenes utvikling i et 30-års perspektiv. I det

17 videre arbeidet med høringsuttalelsen er det greit å ta utgangspunkt i Vegdirektoratets stamnettutredning for riksvegnettet. De mest aktuelle sidene fra denne utredningen følger vedlagt. De aktuelle vegprosjektene er foreslått plassert i gruppe 1, 2 eller 3. En plassering i gruppe 1 betyr at prosjektet er foreslått i de 4 første årene i planperioden, gruppe 2 i de neste 6 årene og gruppe 3 etter 10 år. Stamnettutredningen må betraktes som foreløpig og er ikke bindende for det videre arbeidet med NTP. Fra ble de fleste riksvegene her i landet omklassifisert til fylkesveg. For Grue og Solør er det nå bare Rv. 20 (Kongsvinger Elverum) som fortsatt er riksveg. For vår region er det bare Rv. 2 (E16) og Rv. 20 med tilhørende gang- og sykkelveger som omtales i Vegdirektoratets stamnettutredning. Innspill til plan og prioriteringer av fylkesveger m.v. blir behandlet i Handlingsprogram for fylkesveger , hvor høringsfristen er Denne blir lagt fram som egen sak i mai. I utgangspunktet er ikke kommunene direkte høringsinstans til NTP, men Hedmark fylkeskommune har gitt kommunene mulighet til å fremme innspill som fylkeskommunen skal ta med i sin behandling av fylkestingets høringsinnspill. Kommunenes frist for innspill er her Vurdering: Hovedlinjene til det nye fylkesrådet i Hedmark er å føre en politikk som sikrer en befolkningsøkning fra i underkant av til innbyggere i Hedmark innen Befolkningsvekst skal gi levedyktige byer, tettsteder og grender. Dette er en økning i folketallet i Hedmark på vel 14%. For å klare dette må veksten fordeles over hele fylket. En jevn fordeling tilsier at Glåmdal må ha en økning på ca innbyggere de neste 8 år, hvorav Grue må øke med ca Gode kommunikasjoner er avgjørende for næringsutvikling og vekst i folketallet. I NTP og i Handlingsprogrammet for fylkesveger har statlige myndigheter og fylkeskommunen en stor mulighet til å tilrettelegge for en slik vekst gjennom satsing på infrastruktur. I Glåmdal er det plass til mange flere enn det er i enkelte pressområder andre steder i Hedmark. Følgende tiltak prioriteres og presiseres: Veger Rv. 2 (E16) strekningene Slomarka - Kongsvinger og Nybakk - Slomarka må utbygges slik som skissert i stamnettutredningen, dvs. i løpet av 4-årsperioden (gruppe 1), da hele næringslivet og befolkningen i Glåmdal har et sterkt behov for bedre vegforbindelse til Oslo-området og Gardermoen. Rv. 20 strekning Vingersnoret Roverud må utbygges slik som skissert i stamnettutredningen, dvs. i løpet av 4-årsperioden (gruppe 1), da vegen har stor ulykkes- og trafikkbelastning. Rv. 20 strekning Grinder xfv. 407 (Nøkleberget) må flyttes fra gruppe 2 til gruppe 1, da denne strekningen er smal og har veldig mange avkjørsler. Rv. 20 strekning Brynn Grue kirke må utbygges slik som skissert i stamnettutredningen, dvs. i løpet av 4-årsperioden (gruppe 1), da vegen er smal, svingete og trafikkfarlig. Denne

18 strekningen må prioriteres så tidlig som mulig i neste 4-årsperiode, sammen med utbygging av gang- og sykkelveg, se punktet under gang- og sykkelveger. Rv. 20 må for øvrig få en oppgradering med punktvis heving av vegstandarden så snart som mulig. Gang- og sykkelveger Rv. 20 gang- og sykkelveg, strekning Brynn Pelerudsgutua, må prioriteres så tidlig som mulig i neste 4-årsperiode, jfr. punktet ovenfor. Her er det grunn til å minne om at denne g/svegen var prioritert i inneværende periode, men ble tatt ut under sluttbehandlingen av NTP. Rv. 20 gang- og sykkelveg, strekning Skaslien Ingelsrud må bygges ferdig slik som skissert i stamnettutredningen, dvs. i løpet av 4-årsperioden (gruppe 1). Gang- og sykkelveg Ingelsrud Namnå må også inn i planperioden (gruppe 2). Jernbane Kongsvinegerbanen må utbygges for InterCity-tog med avganger til/fra Oslo minst hver time og reisetid på under 1 time. Flere kryssningsspor og lengre perronger. Solørbanen må videreutvikles og elektrifiseres slik Jernbaneforum Røros- og Solørbanen ønsker. Øvrige tiltak Grue kommune støtter de øvrige forslagene til tiltak i stamnettutredningen.

19 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-U60 09/303 Per O. Bukkemoen Revidering av alkoholpolitiske retningslinjer - tider for salg og skjenking av alkoholholdig drikke inntil Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 046/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Kommunestyret slutter seg til felles salgs- og skjenketider for Solør-kommunene med følgende retningslinjer: Skjenketider: 1. Skjenking av drikk under 22 volumprosent alkohol(øl og vin gruppe 1 og 2) kan skje i tidsrommet fra kl til på hverdager og fra kl til natt til lørdag og søndag. 2. Skjenking av drikk under 22 volumprosent alkohol(øl og vin gruppe 1 og 2) kan skje i tidsrommet fra kl til på søn-, hellig- og høytidsdager. 3. Skjenking av alkoholholdig drikk fra 22 til og med 60 volumprosent alkohol(gruppe 3 - brennevin)kan skje i tidsrommet fra kl til på hverdager og mellom kl og natt til lørdag og søndag. 4. Skjenking av drikk fra 22 til og med 60 volumprosent alkohol(gruppe 3 - brennevin) kan skje i tidsrommet fra kl til på søn-, hellig- og høytidsdager 5. All konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Salgstider: 6. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk som inneholder over 2,5 og høyest 4,7 volumprosent alkohol (gruppe 1) skal skje mellom og på hverdager og mellom kl og på dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. I tillegg gjøres Alkoholpolitisk retningslinjer av sak KS 062/09 gjeldende inntil Sakens dokumenter: 1. Alkoholpolitiske retningslinjer bevillingspolitiske retningslinjer frem til Sak KS-62/09 av

20 2. Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Solør, sak KS-091/11 av Herav som vedlegg: 1. Alkoholpolitiske retningslinjer bevillingspolitiske retningslinjer frem til Sak KS-062/09 av Saksopplysninger: Jfr. Lov om omsetting av alkoholholdig drikk m.v. 1-6 skal alle salgs- og skjenkebevillinger tas opp til fornyet behandling hvert 4. år og med opphør senest 30.juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Alle Salgs- og skjenkesteder er tilskrevet og gjort oppmerksom på at de må søke på nytt. Lovens formål er å regulere innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk med det som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholforbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Dette er fulgt opp med tiltak i felles handlingsplan mot rusmiddelmisbruk i Solør som alle tre kommuner i Solør har gitt sin tilslutning til. Planen foreslår felles salgs- og skjenketider for Solør-Kommunene som et tiltak for å begrense forbruket av alkoholholdige drikker. Det er utarbeidet felles saksfremlegg for Solør-Kommunene. I Grue er det fra før utarbeidet Alkoholpolitiske retningslinjer som har i seg salgs- og skjenketider og retningslinjene for bevillingspolitikken. I retningslinjene side 4 omhandles salgs- og skjenketidene. Disse foreslås noe endret, hvilket fremgår i saksfremlegget nedenfor. Forøvrig foreslås retningslinjene videreført uten andre endringer. SAKSFAKTA I Alkoholloven brukes alkoholholdig drikk som en fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol og inndeles i følgende grupper: Gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyest 4,7 volumprosent alkohol Gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og høyest 22 volumprosent alkohol Gruppe 3: Drikk som inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol Alkoholloven setter følgende tidsinnskrenkinger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol(gruppe 1): Salg og utlevering kan skje fra kl til På dager før søn- og helligdager skal salget opphøres kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg. Alkoholloven gir adgang til salg og utlevering fram til kl på hverdager og fram til kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg og utlevering skal ikke skje på søn-helligdager,1. og 17.mai og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt av lov. Alkoholloven setter følgende tidsinnskrenkinger for skjenking av alkoholholdige drikker: Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl til Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl og Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk.

21 På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene som her er nevnt. Gjeldende salgs- og skjenketider i Solør- kommunene: Gjeldende salgstider, salg og utlevering av drikk over 2,5 til og med 4,7 volumprosent alkohol Våler / Åsnes / Grue / Gjeldende skjenketider, skjenking av drikk til 22 volumprosent på hverdager natt til lørdag og søndag på søndag til torsdag natt til lørdag og søndag på hverdager natt til lørdag og søndag Gjeldende skjenketider, skjenking av drikk fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol på hverdager natt til lørdag og søndag på søndag til torsdag natt til lørdag og søndag på hverdager natt til lørdag og søndag ALTERNATIVE HANDLEMÅTER Hver enkelt kommune behandler og vedtar salgs og skjenketider uavhengig av de andre Solør-Kommunene. VURDERINGER Slik det framgår av oversikt over gjeldende salgs og skjenketider i de tre Solør-Kommunene er de forskjellige fra kommune til kommune. Salgstidene er lik i alle kommunene mens skjenketidene er ulike. Åsnes er den kommunen i Solør som praktiserer alkoholloven strengest. Målet med alkoholloven er å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholforbruk kan innebære og et av tiltakene for å nå dette målet er å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Jfr. vedtatt felles handlingsplan mot rusmiddelmisbruk i Solør vises det til forskningsresultater som entydig viser en sterk sammenheng mellom tilgjengelighet av alkohol, konsum og skadevirkninger. Internasjonal forskning viser at de norske virkemidlene med reguleringer av tilgjengelighet og høy pris gjennom avgifter er de mest effektive tiltakene og minst kostnadskrevende. Forskningen underbygger oppfatningen om at det er sammenheng mellom forbruk og misbruk. Når alkoholforbruket øker til det dobbelte,øker antall storforbrukere til det firedobbelte. Det vises også til undersøkelser som kan tyde på at en større andel av voldstilfellene er alkoholrelaterte i de nordiske landene hvor beruselsesdrikking er mer framtredende enn i USA og Canada, noe som igjen understreker betydningen av å hindre overskjenking. Avstandene mellom Solør-Kommunene er korte og felles salgs og skjenketider vil hindre kjøring mellom kommunene for å oppsøke de kommuner som har de mest liberal skjenketider. I kommuner med restriktive skjenkebestemmelser hva angår både skjenketider

22 og kontroll opplever en nedgang i antall voldssaker. Her vises blant annet til resultater fra Hamar. I felles handlingsplan foreslås følgende felles skjenketider: Åpningstiden for serverings og skjenkelokalene fastsettes generelt fra klokken 06:00 til klokken 01:00. Skjenking av øl og vin kan skje i denne tiden. Skjenking av brennevin kan skje fra klokken 13:00 til klokken 01:00. I særlige tilfeller kan denne bestemmelsen i dette punktet fravikes. Skjenking av alkoholholdig drikk under 22 %: Mandag til og med natt til fredag: Stenging av skjenking klokken Helg, natt til lørdag, natt til søndag: Stenging av skjenking klokken 02:00 Skjenking av alkoholholdig drikk over 22 % Mandag til og med natt til fredag: Stenging av skjenking klokken 00:00 Helg, natt til lørdag, natt til søndag: Stenging av skjenking klokken 01:00 All konsum av utskjenket alkoholholdig drikke må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Konsekvensen av et slikt forslag for de ulike kommuner: Våler: Skjenking av drikk fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol innskrenkes med 1,5 timer på natt til lørdag og søndag og med 1 time på hverdager(mandag fredag). Skjenking av drikke under 22 volumprosent alkohol natt til lørdag og søndag blir som i dag. Skjenking av alkoholdig drikk under 22 innskrenkes med 1 time på hverdager(mandag fredag). Åsnes: Skjenking av drikk fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol på natt til lørdag og søndag blir som i dag. Skjenking av drikke under 22 volumprosent alkohol natt til lørdag og søndag innskrenkes med en halv time. Skjenking av alkohol over og under 22 volumprosent blir som i dag. Grue: Skjenking av alkohol over 22 volumprosent innskrenkes med en 1 time alle dager.

23