Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Vestfold

Transkript

1 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Vestfold

2 Forord: Utkast til tekst fra leder av 12 K Vold skaper utrygghet, kan medføre helseskader, tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse. Vold er et alvorlig samfunnsproblem både ut fra kriminalitets,- helse,- likestillings og oppvekst perspektiv. Vold i nære relasjoner rammer særlig hardt. I hjemmet hvor man skal oppleve trygghet og likeverdighet rammer det ekstra hardt. Både menn og kvinner er voldsutøvere og vold i nære relasjoner foregår i alle samfunnslag. Barn som utsettes for vold kan bære preg av dette resten av livet. Det er stor fare for at barn som utsettes for vold får en redusert helse og livskvalitet i voksen alder, og mange blir også selv voldsutøvere i voksen alder. Denne formen for vold er ofte skjult og forbundet med mye skyld og skam. Det kan være vanskelig for familie og venner som ser vold nært seg å gripe inn. Det er derfor viktig at vi i Vestfold har et godt fungerende offentlig apparat som er både modig, kyndig og klar til å bistå familier som har behov for hjelp til å bryte en negativ utvikling. Handlingsplanen skal være et redskap i kommunene i Vestfold og øvrige tjenester og virksomheter i å forebygge og bekjempelsen av vold i nære relasjoner. SIGN 12 K Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 2

3 Innhold Forord:... 2 Innhold Innledning Organisering Overordnet målsetting og verdigrunnlag... 6 Verdigrunnlag Planens oppbygning Avgrensning Hva er vold? Sentrale tiltak i Vestfold Krisesenteret i Vestfold Barnevernvakta Alarmtelefonen for barn og Unge Incestsenteret i Vestfold Politiet Statens Barnehus i Sandefjord Ambulerende voldtektsmottak i Vestfold, SO - teamet Familievernet i Vestfold Alternativ til Vold i Vestfold - ATV Familievoldteamet i Vestfold - samarbeidsfora Konsekvenser av vold Taushetsplikt og avvergeplikt Barnevernets oppgaver Nav sin rolle Satsingsområder Samhandling Forebyggende arbeid Avdekke og beskytte Oppfølging og tiltak Kompetanse Etterord Statistikk for Vestfold Barnevernvakta Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 3

4 6.2 Krisesenteret i Vestfold Statistikk Antall registrerte familievoldsaker hos politiet i Vestfold pd: Statistikk: Brukere fra kommuner i Vestfold - Incestsenteret So teamet Oversikt tilfeller i perioden Kilder Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 4

5 1. Innledning Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv. Den som opplever vold i hjemmet kan ikke bare lukke døra for verden utenfor og føle seg trygg i eget hjem. Når hjemmet blir et utrygt sted, skaper det store belastninger både for barn og voksne. Vold kan medføre helseskader, tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og kvinners likestilling. Vold mot kvinner er både en årsak til manglende likestilling og et hinder for reell likestilling mellom kjønnene. Det offentlige har et ansvar for å bidra til å hindre all vold ikke minst den voldsutøvelsen som finner sted i en nære relasjon. Vold som finner sted i nære relasjoner rammer særlig hardt. Omgivelser og relasjoner som skulle innebære trygghet og tillit preges av krenkelser, utrygghet og tillitsbrudd. Vold i nære relasjoner kan være alt fra enkelthendelser til langvarig og omfattende mishandling. Både menn og kvinner er voldsutøvere, og både kvinner og menn utsettes for vold. Kvinner er imidlertid i større grad enn menn utsatt for den mest alvorlige volden. For mange dreier det seg om vedvarende psykisk og fysisk vold som del av et omfattende kontroll- og maktregime. Vold og overgrep er en del av mange barns hverdag og oppvekst. Barn som utsettes for vold og overgrep vil kunne preges av disse erfaringene resten av livet. Det er stor risiko for at barn som eksponeres for vold blir utrygge og får redusert helse og livskvalitet også i voksen alder. Barndommen har også i seg selv egenverdi. Det er vårt ansvar å sørge for at barn vokser opp i gode og trygge omgivelser. Hvor mange som utsettes for vold i nære relasjoner i Vestfold har en ikke noen sikre tall på, da dette er et område med mye mørketall, men det er de siste årene avdekket flere saker i Vestfold med alvorlig vold i nære relasjoner. I 2007 var det registrert 150 såkalte familievoldsaker hos politiet i Vestfold mens det i 2012 ble det registret 301. På landsbasis er det mellom og mennesker som årlig utsettes for vold i nære relasjoner. Det finnes ikke helt sikre tall på hva volden koster samfunnet, men analyser viser at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder i året i tillegg til mye menneskelig lidelse.(vista Analyse, 2012) På landsbasis oppsøker mellom 6000 og 8000 mennesker årlig krisesenterne rundt om i landet. I 2012 var det 106 kvinner, 8 menn og 98 barn som bodde på Krisesenteret i Vestfold i løpet av året. Justis- og politidepartementet har utarbeidet Handlingsplan mot vold i nære relasjoner med forlengelse 2012, Vendepunkt. Med bakgrunn i dette har 12 K besluttet å lage en felles handlingsplan for Vestfold, med hovedfokus på barn og unge. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 5

6 1.2 Organisering Arbeidsgruppe: Det ble i september 2012 satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av: Leder: Elisabeth S. Paulsen, Re kommune Ingerd Saasen Backe,Tønsberg kommune Wenche Hummertangen, Tjøme kommune Birgitt Eggen, Nøtterøy kommune Nina Klevan, Andebu kommune Unni Aadne, Sandefjord kommune Camilla Grimsæth, Vestfold politidistrikt Heidi Tanum, Krisesenteret i Vestfold Vibeke Arnesen, Barnevernvakta i Vestfold Elisabeth Sann, Familievernkontoret Bufetat Mary - Ann Oshaug, Incestsenteret i Vestfold 1.3 Overordnet målsetting og verdigrunnlag Overordnet mål for handlingsplan i Vestfold er å: Hindre og redusere vold i nære relasjoner Heve kunnskap og sikre god kompetanse om vold i nære relasjoner. Bidra til god samhandling mellom de ulike aktørene i Vestfold. Verdigrunnlag Arbeidet med vold i nære relasjoner i Vestfold skal være preget av respekt i møte mellom innbygger og profesjonelle og mellom profesjonelle. Mot til å møte utfordringer å gjøre noe med disse 1.4 Planens oppbygning Handlingsplanen er et resultat av samarbeid mellom representanter fra 12 K og sentrale aktører i Vestfold i 2. linjetjenesten som politiet, Krisesenter, Familievernet (Bufetat), Barnvernvakta i Vestfold og Incestsentert. Videre er det hentet inn informasjon fra Barne og ungdomspsykiatrien og ulike Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 6

7 aktuelle avdelinger fra sykehuset i Vestfold. I tillegg til er alle kommunene i Vestfold som deltar i 12 K samarbeidet forespurt om rutiner og eksisterende planer. Første del av planen tar for seg sentrale definisjoner, konsekvenser av vold og statistikk. Andre del av planen tar for seg de 5 målområdene: Samhandling, forebygge, avdekke og beskytte, tiltak og kompetanse. I tillegg til handlingsplanen leverer arbeidsgruppen en rapport som oppsummerer innspill fra kommunene og samarbeidsaktørene i forhold til tiltak rutiner og statistikk. I rapporten vil det også være listet opp aktuell faglitteratur og tilgjengelige nettsteder. Videre vil det utarbeides felles rutiner for Vestfold som kan benyttes av alle samarbeidspartnere og informasjon til innbyggerne om hvor de kan henvende seg om de er utsatt for vold eller har spørsmål rundt tema. 1.5 Avgrensning Prosjektgruppen skal lage en handlingsplan for Vestfold som bygger på 4 hovedelementer: 1. Samhandling mellom ulike aktører i tiltakskjeden 2. Opplæring/kompetanse og erfaringsutveksling 3. Informasjon, både til innbyggere og til fagpersoner. 4. Felles tiltak der det er hensiktsmessig Arbeidsgruppen har fått i mandat å lage en plan som omhandler barn og unge og deres nærmeste omsorgspersoner. Det betyr at vold mot eldre, overfallsvold som blind vold og voldtekter ikke omhandles direkte i planen. 1.6 Hva er vold? Vold i nære relasjoner er ikke et ensartet fenomen. Vold defineres i de fleste sammenhenger som bruk av fysisk makt. I forhold til arbeidet mot vold i nære relasjoner er vold mye mer enn bare fysisk makt. Per Isdal (2000) definerer vold som en hver handling, rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe han eller hun vil. Denne definisjonen beskriver ikke selve handlingen men vektlegger voldens funksjon, at den utsatte blir redd, kontrollert, ydmyket og /eller nedverdiget. Isdal peker på flere kategorier vold. Å være vitne til vold er også en form for psykisk vold som både skremmer og skader. Latent vold brukes om en dimensjon med psykisk vold som er den dominerende voldsformen i en voldsutsatt familie. Latent betyr å leve med konstant frykt for nye voldsepisoder. Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å bli regnet som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 7

8 Ulike former for vold: Fysisk vold Bruke av fysisk makt som dytte sparke, lugge, slå, kvelertak. Psykisk vold Bruk av psykisk makt som direkte eller indirekte trusler, utsette for kontroll, trakassering, neglisjering, forfølgelse. Seksuell vold Å bli presset til seksuell handling, voldtekt, andre seksuelle overgrep og incest. Materiell vold Ødelegge inventar eller gjenstander, økonomisk utnyttelse. Latent vold Latent vold virker i kraft av sin mulighet, den voldsutsatte vet aldri om det kan skje igjen eller om det skjer igjen. Tvangsekteskap Unge jenter og gutter nektes retten til å bestemme selv hvem de vil gifte seg med. Kjønnslemlestelse/omskjæring WHO definerer kjønnslemlestelse som alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller total fjerning av eksterne kvinnelige kjønnsorganer, eller som påfører kjønnsorganer annen skade. 2. Sentrale tiltak i Vestfold 2. Krisesenteret i Vestfold Krisesenteret i Vestfold har som formål å bistå kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner og partnervold. Volden kan være fysisk, psykisk, seksuell, materiell, trusler om for eksempel tvangsgifte, eller på annen måte krenkende, farlig eller skadelig. Krisesenteret er et midlertidig bo- og beskyttelsestilbud. Botilbudet for kvinner og menn er to adskilte enheter. Krisesenteret har også et eget dagtilbud ved senteret, hvor voksne og barn kan få tilbud om samtaler. Dette kan være å avklare vold og trusselsituasjon, forberede evt. innflytting eller bistand i oppfølging og re-etablering. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 8

9 Krisesenteret bistår med individuelt tilrettelagte samtaler, råd og veiledning, kontakt til øvrig hjelpeapparat, og har ulike gruppetilbud for voksne og for barn. Krisesenterets tilbud er frivillig, gratis, og krever ingen henvisning. Krisesenterets ansatte har stor fagkompetanse om vold, traumer og mennesker i krise. Arbeid med barn har høy prioritet. I beskyttelse- og sikkerhetsarbeid samarbeider Krisesenteret tett med politiet. Krisesenteret har meldeplikt til barneverntjenesten i saker hvor barn utsettes for omsorgssvikt eller fare for ny vold. Krisesenteret kan benyttes til rådgivning, drøfting, informasjon og kurs for andre offentlige samarbeidspartnere. Krisesenteret ligger i Tønsberg, og dekker Vestfoldkommunenes lovpålagte Krisesentertilbud. Krisesenteret er bemannet hele døgnet. Krisesenteret i Vestfold Statistikk Antall kvinnelige beboere Antall mannlige beboere* 2 8 Antall barn beboere Antall kvinnelige dagbrukere (inkl. barn) Antall mannelige dagbrukere (inkl.barn)* Antall samtaler dagtilbudet * Tilbudet ble opprettet i Barnevernvakta Barnevernvakta i Vestfold er en interkommunal akuttberedskap for barneverntjenestene i Vestfold politidistrikt. Barneverntjenestene har organisert sin akuttberedskap på kveld, natt og helg gjennom interkommunalt samarbeid, med Tønsberg kommune som vertskommune. Alle kommunene i Vestfold er med, foruten Sande og Svelvik som er organisert under Buskerud politidistrikt og Barnevernvakta i Drammen. Barnevernvakta i Vestfold er lokalisert på Tønsberg politistasjon. Barnevernvakta har åpnet fra kl på hverdager, fredag og lørdag kl og søndag kl På natt, og dagtid i helger, nåes barnevernvakta via politiet, tlf: Barnevernvakta mottar bekymringsmeldinger, håndterer akutte saker og fører tilsyn/uanmeldte hjemmebesøk hos familier etter anmodning fra kommunene. Barnevernvakta bistår politiet og andre samarbeidspartnere i saker som omhandler vold i nære relasjoner, der barn enten er vitne til eller offer for voldsutøvelse. Barnevernvakta yter krisehjelp til barn og familier, og vurderer barns omsorgssituasjon og behov for akutte tiltak. Sakene overføres i løpet av kort tid til barneverntjenesten i familiens hjemkommune, som overtar ansvaret videre. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 9

10 Antall henvendelser som omhandlet familievold/trusler til barnvernvakta i Vestfold: Vestfold Alarmtelefonen for barn og Unge Alarmtelefonen er en gratis nødtelefon for barn og unge. Barn, unge, foreldre og andre som er bekymret for et barns situasjon kan kontakte Alarmtelefonen for å formidle sin bekymring og behov for hjelp. Nødtelefonen er åpen når barneverntjenestene er stengt. Alarmtelefonen fungerer som et supplement til det kommunale barnevernet og Barnevernvakta i Vestfold. Når Barnevernvakta i Vestfold er åpen, settes telefonene automatisk over til dem. 2.3 Incestsenteret i Vestfold Incestsenteret i Vestfold er en privat stiftelse, som ble opprettet i 1988 i Tønsberg kommune. Tønsberg kommune er senterets vertskapskommune. Incestsenteret i Vestfold er et døgnåpent senter. Senteret drifter en landsdekkende, døgnåpen hjelpetelefon for incest og seksuelt misbrukte barn, ungdom og voksne av begge kjønn og deres pårørende. Denne tjenesten er finansiert av Barne- likestilling og inkluderingsdepartementet. Incestsenteret i Vestfolds øvrige tilbud er: samtaleoppfølging med nettverksarbeid, råd og veiledning, kontakt med det øvrige hjelpeapparat, div gruppetilbud, div aktiviteter og turer, spesielle tilbud i jule og nyttårshøytiden, sosial møteplass med andre i lignende situasjon. Senterets primærmålgruppe er seksuelt misbrukte jenter, gutter, kvinner og menn, deres søsken, pårørende og ektefeller / samboere. Senterets sekundærmålgruppe er personer som selv har begått seksuelle overgrep mot barn, annen familie, skoleelever, studenter, lærere, barnehage personell, personer innen det offentlige hjelpeapparat som kommer i berøring av incestproblematikken og er i behov av undervisning og veiledning. Incestsenterets målsetting er å bekjempe incest ved å påvirke til forandring av de faktorer i samfunnet som er med på å opprettholde seksuelle overgrep mot barn. Synliggjøre og drive forebyggende arbeid og bidra til å gi alle som har opplevd seksuelle overgrep et bedre liv. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 10

11 Statistikk over barn fra Vestfold som har vært i kontakt med Incestsenteret Antall barn som har mottatt hjelp og oppfølging Antall samtaler barn har mottatt Antall telefonhenvendelser fra barn Et viktig tilbud for innbyggerne i Vestfold er senterets primær- og sekundærforebyggende tiltak innen incest, seksuelle overgrep og annen type familievold i barneskolene i Vestfold. Via dette tilbudet får barna i løpet av de årene de går på barneskolen undervisning 3 ganger, dvs i 2-4 og 6 klasse. Deres foreldre og lærere får i tillegg kurs inne den samme problematikken. Dette tilbudet er kvalitetssikret av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-Sør). I 2012 deltok 4344 barn i undervisningsopplegget. Statistikk: Total antall undervisninger i barneskolen i Vestfold, med total antall deltakere. Undervist for og hvilket år Totalt Antall undervisninger for barna Antall barn som har deltatt i undervisningen Politiet Vestfold politidistrikt prioriterer vold i nære relasjoner høyt og har jobbet systematisk med vold i nære relasjoner over flere år. Politidistriktet er organisert med fire politistasjoner som favner alle kommuner i Vestfold unntatt Sande og Svelvik. Politidistriktet har opprettet en Felles kriminalseksjon, FKS, som har ansvar for faglig utvikling, taktisk og teknisk etterforskning innen alvorlig kriminalitet. FKS består også av sedelighets- avsnittet som etterforsker overgrep mot barn og funksjonshemmede. Saksfeltet vold i nære relasjoner etterforskes ved politistasjonene og politiets tjenestemenn oppretter de fleste sakene ved bruk av offentlig påtale. Vestfold politidistrikt har tatt i bruk risikoverktøyet SARA :SV (Spousal Assault Risk Assesment guide short version) etter modell fra Sverige. Hensikten med bruk av SARA er å sette i verk ulike forebyggende tiltak for å redusere risikoen for ytterligere alvorlig vold i partnerforholdet. Bruk av SARA medfører utvikling av politiets forebyggende arbeid som skal gå parallelt med etterforskning av saken. Verktøyet viser grad av risiko for ytterligere alvorlig vold i parforholdet. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 11

12 Innføring SARA fordrer et tett og veletablert tverretatlig samarbeid med kommunale og distriktsovergripende tjenester. Samtlige kommuner har fått informasjon om SARA. Anmeldte Familievoldsaker i Vestfold siste 6 år Statens Barnehus i Sandefjord Det er besluttet at det skal opprettes et Statens Barnehus i Vestfold lokalisert til Sandefjord fra høsten Barnehuset i Vestfold skal gi et tilbud for innbyggere i Vestfold og i Telemark. Barnehuset organiseres under Vestfold politidistrikt og vil bli etablert i egne lokaler i Sandefjord. De første Barnehusene i Norge ble etablert i 2007, og fra 2013 vil det totalt være 10 Barnehus i Norge. Barnehuset er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de det kan ha vært utsatt for eller vitne til vold og seksuelle overgrep. Barnehuset skal også ivareta funksjonshemmede. Målet med barnehuset er å styrke barnas rettsikkerhet og sørge for god ivaretakelse av barna og deres familier. Det er satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som planlegger å ha rammene rundt nytt barnehus klar til september Ambulerende voldtektsmottak i Vestfold, SO - teamet. SO mottaket (ambulerende voldtektsmottak) er et interkommunalt samarbeid, der alle kommunene i Vestfold deltar (unntatt Sande og Svelvik som har avtale med Buskerud). Det administrative og medisinskfaglige ansvaret er lagt til Sandefjord kommune. Selve tilbudet om akutt undersøkelse og behandling er lagt til fylkets 4 legevakter og på dagtid (hverdager) til fastlegene. Organisasjonsmodellen er bygd opp rundt et ambulerende sykepleieteam med døgnberedskap. Det er SO - sykepleier og legevaktslege / fastlege, som sammen gir tilbudet til pasienten. Tiltaket er et lavterskeltilbud som er uavhengig av anmeldelse. Pasientene tilbys et tredelt tilbud som består av medisinsk behandling i forhold til skade, graviditet og smitte, rettsmedisinsk undersøkelse, psykososiale støttesamtaler, hjelp og veiledning for videre oppfølging. Pasienten gis 3 mnd betenkningstid i forhold til ønske om anmeldelse. Tilbudet er et akutt tilbud, dvs. inntil 7 dager etter overgrepet. Tilbudet er for voksne fra fylte 14 år. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 12

13 I 2012 tok mottaket i mot 77 akutte overgrepssaker. Av disse er 40 saker per i dag overgitt til politiet for anmeldelse. Det gir en anmeldelsesprosent fra SO mottaket på 52 %. Det er hovedsak kvinner som har benyttet seg av tilbudet. I 2012 var det åtte overgrepssaker med ungdom mellom 14 og 16 år. Saker angående barn under 14 år, henvises til Barneavdelingen, Sykehuset i Vestfold, Helse Sør-Øst. SO - teamet har i disse sakene vært tilgjengelig for rådgivning og deltakelse ved den rettsmedisinske undersøkelsen. SO - teamet har et samarbeid med barneavdelingen om pasientgrupper i gråsonen mellom barn og voksen. Politiet dekker de økonomiske utgiftene ved den rettsmedisinske undersøkelsen ved å betale honorar for alle legekonsultasjonene uavhengig av anmeldelse. De dekker også utstyr til den rettsmedisinske undersøkelsen. 2.6 Familievernet i Vestfold Familieverntjenestene styres av Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet, og utgjør grunnstammen i hjelpetilbudet i forbindelse med samlivsproblemer og konflikter i parforhold og familie. Virksomheten er regulert i lov om familievern (1997) Tjenesten skal gi tilbud om behandling og rådgivning der det er vansker, kriser eller konflikter i familien. Familievernet skal også foreta lovpålagt mekling ved separasjon og samlivsbrudd. Tjenesten er et gratis, og hvem som helst kan henvende seg direkte og be om time. Det finnes to familievernkontorer i Vestfold ; Sandefjordkontoret dekker Lardal, Larvik og Sandefjord, mens Familievernkontoret i Tønsberg dekker de øvrige kommunene i Vestfold. Rundt 10 % av sakene i familieverntjenesten på landsbasis omfatter voldsproblematikk, og har de siste årene vært et utviklingsområde i tjenesten. Tjenestens rolle i disse sakene handler i hovedsak om samlivsaspektet. Det gis også tilbud om samtaler til den voldsutsatte, mens overgriperen får behandling i ATV (Alternativ til Vold) i Tønsberg. Ved kontoret i Sandefjord drives det sinnemestringsgrupper for overgriperen, og grupper for kvinner som har opplevd vold fra partneren. Barn som har vært vitne til vold, eller selv utsatt for vold kan få egne tilbud, enten individuelt eller i grupper. Familievernkontorene deltar i tverretatlig samarbeid bl.a. med kommunalt barnevern, fagteam, politiet og krisesenteret og ATV, både i enkeltsaker og i det forebyggende arbeidet. 2.7 Alternativ til Vold i Vestfold - ATV ATV- Vestfold ble opprettet 2. mai 2005 og er et resultat av et tverretatlig samarbeid mellom Stiftelsen Alternativ til Vold og Politiet, Familievernkontoret, Barnevernvakten og Krisesenteret i Vestfold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 13

14 ATV-Vestfold har tilbud om behandling til menn som utøver vold mot sin partner eller eks-partner. ATV tilbyr både enkeltsamtaler og gruppebehandling. Familivernkontoret tilbyr kvinner som har vært utsatt for vold av sin nåværende samlivspartner som mottar behandling i ATV egen oppfølging. ATV tilbyr også oppfølging til barn som har vært utsatt for familievold. Dette er et familietilbud som tilbys til alle medlemmene i familien. ATV har eget behandlingstilbud til ungdom som er voldsutøvere. Det er ikke behov for henvisning til ATV, man kan selv ta kontakt. 2.8 Familievoldteamet i Vestfold - samarbeidsfora Familievold teamet i Vestfold består av politiet ved koordinator mot vold i nære relasjoner, daglig leder Krisesenteret, leder av barnevernvakta og familievernkontoret i Tønsberg. Familievold teamet er et selvoppnevnt team etter oppfordring fra Fylkeslegen om å ivareta ansvaret for et fylkesdekkende, tverretatlig samarbeid i Vestfold. Familievold teamet drifter Vestfold modellen, et samarbeid mellom ulike instanser som møter vold i nære relasjoner. Familievold teamet har eksistert siden høsten 2002 og møtes hver annen måned for utvikling av metode, fag og rutiner. Teamet arrangerer hvert år en fagdag for tverretatlige samarbeidspartnere i Vestfold. Teamet har vært sentrale innen etablering av voldtektsmottaket, Alternativ til vold og vedtaket om etablering av Barnehus. Familievold teamet har gjennomført flere stormøter hvor bla. Utarbeidelse av denne plan har vært på agendaen. 3. Konsekvenser av vold Vold i nære relasjoner får store konsekvenser for de som opplever dette. Forskning viser at barn i familier der det forekommer vold mellom voksne, både erfarer og er bevisst på den volden som forekommer. Risikoen for å oppleve vold på nytt gjør at man lever i en stadig angst og stress situasjon for å oppleve nye episoder. Nyere hjerneforskning viser at barn utsatt for langvarig traumatisk stress, påføres fysiologiske endringer i hjernen som følge av stadige oversvømmelser av stresshormoner. Voldsutsatte barn har forhøyet hvilepuls, de får ofte problem med oppmerksomheten, impulskontroll som igjen kan føre til dårlige skoleprestasjoner og dårlig sosial mestring. Forskning dokumenterer at det er en sammenheng mellom barns opplevelse av familievold, og hvordan slike opplevelser påvirker barns utvikling og tilpasning. Barn som lever i familier hvor det utøves vold, er i større risiko for avvikende utvikling enn barn som ikke er eksponert for vold i familien (Fantuzzo&Mohr, 1999). Mellom 35-45% av barna som har levd med vold i familien har symptomer som kvalifiserer til psykologisk behandling, mens 20% blir selv voldsutøvere som voksne. Det er dokumentert at det er like skadelig å være vitne til vold, som det er å være utsatt for vold selv. Barn som ser mor blir slått, lever med den samme redselen som om volden skulle ramme dem. Det er ikke så mye forskning som kan fortelle oss om samfunnsmessige konsekvensene. Vi vet at vold fører til økte helseproblemer økt fravær fra skole og arbeid som får konsekvenser for samfunnet i tillegg til sosial, psykiske og miljømessige konsekvensene. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver vold i nære relasjoner som et utbredt folkehelseproblem og et spørsmål om Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 14

15 menneskerettigheter. I global sammenheng utgjør vold og seksuelle overgrep en større trussel mot kvinners helse enn alvorlig sykdom, ulykke og krig. WHOs studie fra 2005 viser at kvinner hadde større risiko for å utsettes for vold i hjemmet enn på offentlig sted. Undersøkelser fra vestlige land viser at mellom 25 og 30 % av kvinner har noen gang vært utsatt for vold fra sin partner. I ytterste konsekvens kan volden føre til tap av liv. I 2012 ble det registrert 28 drap i Norge hvor av syv drap ble begått av nåværende eller tidligere partner. 3.1 Taushetsplikt og avvergeplikt Taushetsplikten ivaretar viktige hensyn. Vern av personlige opplysninger skal bygge på respekten for den enkeltes rett til privatliv og verdighet. Regler om taushetsplikt finnes i forvaltningsloven og i flere særlover knyttet til profesjoner. Når det gjelder barn (alle personer under 18 år) er opplysningsplikten til barnevernet sentral. Etter Barnevernlovens 6-4 har alle offentlige ansatte opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Opplysningsplikten gjelder både der barnevernet etterspør opplysninger som ledd i deres undersøkelser, men også i situasjoner hvor en offentlig person opptager forhold som kan være til skade for barnet som barnvernet bør undersøke nærmere. Det innebærer at alle offentlige ansatte har en selvstendig plikt til å melde fra til barnevernet når de har grunn til å tro at et barn er utsatt vold, mishandling eller det foreligger annen form for alvorlig omsorgssvikt. Taushetsplikten skal ikke være noe hinder for å samarbeide mot vold i nære relasjoner. Barnevernet er gitt et særlig ansvar for å sikre barn som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta dette ansvaret, er barneverntjenesten avhengig av å motta bekymringsmeldinger og opplysninger fra andre som kjenner til barnas situasjon. Foruten taushetsplikt foreligger det også en opplysningsplikt til barnevernet av eget initiativ dersom man har mistanke om eller er bekymret for om barn lever under forhold som kan skade dem. At det dreier seg om en plikt innebærer at dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt, må taushetsplikten vike. Opplysningsplikten faller heller ikke bort selv om vedkommende på egen hånd forsøker å avhjelpe situasjonen. Det foreligger også en avvergeplikt. Avvergeplikten i straffeloven 139 er skjerpet og utvidet av lov 25.juni Tidligere forelå det avvergeplikt når man hadde sikker kunnskap om at alvorlig kriminalitet var i ferd med å bli begått. Etter lovendringen inntrer avvergeplikten når det er sannsynlig at en straffbar handling vil bli begått. Dersom avvergeplikten inntrer er det politiet som skal kontaktes. 3.2 Barnevernets oppgaver Mange sektorer har et ansvar for å bidra til at barn får en trygg oppvekst og å gripe inn dersom barn lever i en vanskelig livssituasjon. Barnehagene, skolene, familieverntjenestene, krisesentrene, politiet, fritidssektoren, helsestasjonene og andre helse- og omsorgstjenester har et større eller mindre ansvar for å gi barn og unge gode oppvekst- og livsvilkår, og for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep og å sørge for at barnet mottar den hjelpen det har behov for. Barnehage og Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 15

16 skole har en unik mulighet til å bli kjent med det enkelte barn over tid, og har store muligheter til både å forebygge, oppdage behov og bidra til at barn og unge som trenger særskilt oppfølging får det. Barnevernet har et spesielt ansvar for å forhindre varige problemer, bant annet ved å undersøke og gripe inn i situasjoner på et tidlig tidspunkt. Barnevernets ansvar og oppgaver er definert i barnevernloven (lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester). Formålet med barnevernloven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. 3.3 Nav sin rolle Voldsutsatte er i mange tilfeller helt eller delvis økonomisk avhengig av voldsutøver, noe som kan være en sterk barriere mot å bryte ut av en tilværelse preget av vold. Sosialtjenesten i kommunene og arbeids- og velferdsetaten, som sammen utgjør arbeids- og velferdsforvaltningen, kan i denne sammenhengen ha en viktig funksjon når det gjelder å skape økonomisk trygghet i en overgangsfase. Hjelp fra Nav-kontoret kan være avgjørende for om voldsutsatte opplever det mulig å bryte ut av et mishandlingsforhold. Sosialtjenesten skal også medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ta vare på egne interesser. Mange har behov for hjelp til å finne ny bolig. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 16

17 4. Satsingsområder 1. Samhandling 2. Forebygge 3. Avdekke vold 4. Tilbud til voldsutsatte 5. Kompetanse 4.1 Samhandling Et viktig formål med handlingsplanen i Vestfold er å lage en plan for optimal samhandling mellom kommunene og øvrige tjenester og hjelpeapparat i Vestfold. Vold i nære relasjoner er ikke en bestemt etats ansvar å følge opp. Dette er et område som krever en bevissthet om egen rolle og koordinering opp mot andre instanser. Mange har et ansvar for å se barn som er utsatt for vold og å bidra til å forebygge at dette skjer. I kommunen vil mye av det forebyggende og avdekkende arbeide skje både i helsetjenesten, barnehagen, skole, barnevernet og sosialtjenesten/nav. Men andre instanser som fastleger, sykehus, tannhelsetjenesten, psykiatrien, politiet har et ansvar for samhandling og melde fra når det avdekkes vold i nære relasjoner. Det er derfor viktig å sikre at fagpersoner i alle virksomheter i Vestfold har en oversikt over hva de kan gjøre når de avdekker vold i nære relasjoner. Hesby, 2007 definerer samhandling slik: At flere personer er involvert i en arbeidsoppgave og arbeider mot et felles mål. At man gjensidig utnytter hverandres sterke sider og kompetanse for å oppnå best mulig resultat. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 17

18 Lov om krisesentertilbud 4 sier: at kommunen skal sørge for at personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesenter tilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. For å sikre god samhandling mellom de ulike profesjonene er det viktig at man er kjent med de tjenester som finnes både i kommunen, fylkeskommune, stat og i frivilllige organisasjoner i fylket. Videre at det er arenaer hvor tema vold i nærerelasjoner drøftes og hvor fagpersoner kan øke sin kunnskap om tema. Mål Tiltak Tid Ansvar/kostand 1. I Vestfold er det etablert gode samhandlingsrutiner mellom virksomheter i kommunene, mellom kommunene og fylkesdekkende tjenester. A). Felles rutine for Vestfold med beskrivelse av hva som skal gjøres når det avdekkes vold i nære relasjoner. Medio september 2013 Arbeidsgruppa Arbeidsgruppa B). Tilgjengelige rutiner og fagkunnskap på 12 K sin hjemmeside for fagpersoner i Vestfold. Medio desember 2013 C). Alle kommunene i Vestfold skal ha en koordinator i forhold til vold i nære relasjoner. D). Familievoldteamet inviterer koordinator fra alle kommunene til felles møte 2 ganger i året. E). Vold i nære relasjoner tas inn som tema i God oppvekst Innen Start september 2013 Høst 2013 Rådmennene i kommunene Familievoldteamet 12K/ Fylkesmannen 4.2 Forebyggende arbeid Godt forebyggende arbeid er en investering for fremtiden som sparer kostnader for samfunnet på sikt, og ikke minst menneskelig lidelse. Men innsparinger som konsekvens av godt forebyggende arbeid vil ikke nødvendigvis synes i den sektoren som de er gjennomført. I tillegg må ofte må forebyggende arbeid vike for akutt hendelser. Begrepet forebygge har sin opprinnelse fra helsevesenet hvor en snakker om ulike nivåer. Det primærforebyggende handler om holdningsskapende arbeid hvor alle er målgruppa. Sekundær forebyggende til risikogrupper og Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 18

19 tertiærforebyggende tiltak der hvor problemet er oppstått og det er behov for å iverksette ulike tiltak. Forebygging av vold skjer på flere nivåer, fra universelle tiltak til avdekking av vold og behandling av utsatte og overgriper. Dette kapittelet fokuserer på tiltak som vil bidra til økt handlingskompetanse hos barn og foreldre, ved å: Hjelpe foreldre til å mestre foreldre- og omsorgsrollen uten å ty til vold Gi barn kunnskap om egne grenser, rettigheter og kunnskap om hvor de kan få hjelp Mål Tiltak Tid Ansvar 1. Forhindre at barn og unge blir utsatt for vold i nære relasjoner. A). Vold i nære relasjoner er naturlig tema inn på de ulike arenaene som kommunen møter foreldre eks. på Fortløpende Kommunen helsestasjonen, barnehagen og i skolen. B). Ta i bruk systematisk screeningverktøy helsetjenesten som Tweak, AAS, EDPS, TIGRIS, ICDP mv. Fortløpende Kommunen 2. Foreldre/foresatt og pårørende har trygghet og kompetanse. A). Vold i nære relasjoner er tema på helsestasjonen og i grupper på helsestasjonen. Fortløpende Kommunen B). Vold i nære relasjoner er tema på arenaer hvor foreldre møter barnehagen og skolen. Fortløpende Kommunen 3. Gi barn og unge innsikt og kunnskap om vold i nære relasjoner og hvor de kan søke hjelp. A). Bruk av Incestsenteret undervisningsopplegg B). Sikre at tema er opp i undervisning i barnehage og skole. Fortløpende Fortløpende Kommunen Kommunen C). Utvikle nytt materiale som når barn med informasjon om sentrale tiltak som alarmtelefonen/barnevernvakta. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 19

20 4.3 Avdekke og beskytte Det er den voldsutsatte selv som definerer volden uavhengig av grad eller omfang. For personer som lever med vold i nære relasjoner og som ikke oppsøker hjelpeapparatet, er det viktig at de som ser tegnene griper inn. Det er sjelden at voldutsatte selv oppgir vold som forklaring, og det kan være en utfordring er å identifisere vold som årsak til ulike typer bekymringsfull atferd, skade eller vanskeligheter hos barn og voksne. Ved systematisk samarbeid og gode samarbeidsrutiner kan barn bli hjulpet til et tryggere liv på et tidligere tidspunkt. Alle ansatte skal gjøre sitt for å forhindre at noen utsettes for vold. Det kreves modige voksne som er villig til å se og gripe inn så raskt som mulig for å begrense voldens skadevirkninger så mye som mulig. Vold mot barn er omsorgssvikt, uansett hvem som utfører volden. Alle offentlige instanser har plikt til å melde fra til barneverntjenesten om barn som utsettes for vold. Alle meldinger om vold mot barn undersøkes etter lov om barneverntjenester 4-3 og sikkerhet og oppfølging av barn som utsettes for vold er høyt prioritet i barneverntjenestens arbeid. Det er fortsatt slik at det som oftest er politiet som avdekker vold i nære relasjoner. Det er viktig at alle berørte instanser har kompetanse på å avdekke, og at de vet hvordan de skal handle når det avdekkes vold i nære relasjoner. Like viktig er å sørge for å beskytte og ha klare rutiner for sikkerhetsarbeidet.handlingsplanen legger derfor opp til at det utarbeides en felles rutine som beskriver hvem som gjør hva når det avdekkes vold mot barn. Rutinen beskrives enkelt og mangfoldiggjøres på en slik måte at den kan brukes av ulike instanser. I tillegg lages det særskilte rutiner mellom barnevernet og ulike samarbeidsaktører slik at koordinering av samhandling sikres i disse sakene. Det er også viktig å nå befolkningen, både barn og unge og voksne med informasjon om hvor de kan henvende seg om de opplever eller kjenner noen som utsettes for vold. Her er det mulig å bruke ulike informasjonskampanjer, media, men også se på om det er mulig å ta i bruk mer moderne kommunikasjonsformer som App er nettsider,kommunens nettsider mv. Mål Tiltak Tid Ansvar 1. Alle fagpersoner i Vestfold har kunnskap og kompetanse til å avdekke vold i nære relasjoner og vet hvordan de skal handle. A). Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Vestfold. B). Felles kort beskrevet rutine for Vestfold hva gjør jeg når jeg opptager eller har mistanke om vold. August 2013 August K Arbeidsgruppa C). Samarbeidsrutiner mellom: I). Politi og barnevern II). Krisesenter og barnevern III). Tannhelsetjenesten og barnevern IV). Nav og barnevern V). Bhg/skole og barnevern November K og berørte instanser Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 20

21 VI). Helsestasjon og skolehelsetjenesten og barnevernet VII) Helseforetaket og barnevernet VIII). Fastlegene og barnevernet. 2. Barn og unge har kunnskap om og kan gjenkjenne vold i nære relasjoner, og vet hvor de kan henvende seg. D). Materiale som synliggjør kontaktinformasjon på hvor barn og voksne kan henvende seg. Løpende 12K/ kommunene og samarbeidspartnere E). Bruke media og moderne kommunikasjonsformer for å informere innbyggerne i Vestfold om vold i nære relasjoner. Løpende 12 K/kommunene 4.4 Oppfølging og tiltak Den som er utsatt for vold /vitne til vold trenger et lett tilgjengelig tilbud, ofte veldig akutt. Akutt behov oppstår der voldsutøver/overgriper utsetter andre for vold på en slik måte at deres liv og helse er i fare hvis det ikke foretas rask inngripen. Den eller de voldsutsatte må snarest skjermes fra overgriperen. Akutt behov oppstår også når omsorgspersonene er i ferd med å bryte sammen som resultatet av langvare påkjenninger. Krisesenteret i Vestfold er et lavterskeltilbud som er døgnåpent både for kvinner, barn og menn. Barnevernvakta bistår barn, unge og familier i akutte saker når barneverntjenestene er stengt. I saker som omhandler vold i nære relasjoner blir barnevernvakta ofte kontaktet av politiet for å bistå i hjemmet. Barnevernvakta gir krisehjelp til barn gjennom samtaler, og vurderer deres omsorgssituasjon. I samarbeid med politiet bistår de i forhold til å gi de berørte nødvendig legehjelp, omsorgs- og sikkerhetstiltak og eventuell transport til Krisesenteret. Alle saker som omhandler familievold videreformidles til lokal barneverntjeneste. Når voldsutsatte oppsøker hjelpeapparatet, eller når det medles fra om bekymring for vold, må kommunen ha rutiner i tjenesteapparatet som håndterer problemene og iverksetter nødvendige tiltak. Den som er utsatt for vold eller vitne til vold trenger et lett tilgjengelig tilbud, ofte akutt. Akutt behov oppstår der voldsutøver7overgriper utsetter andre for vold på en slik måte at deres liv og helse er i fare hvis det ikke foretas rask inngripen. Den eller de voldsutsatte må snarest skjermes fra overgriperen Akutt behov oppstår også når omsorgspersonen, som resultat av langvarig påkjenning, ikke er i stand til å ta tilstrekkelig vare på seg selv og sine barn. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 21

22 Mye fokus har vært rettet på den som blir utsatt for vold, men det er like viktig å gi voldsutøver profesjonell hjelp for å hindre gjentakelse. I Vestfold vil ATV sine tilbud til voldsutøveren være viktig. Mål Tiltak Tid Ansvar 1. Innbyggere i Vestfold som opplever vold i nære relasjoner får nødvendig hjelp. A). Instansen som har tatt i mot henvendelse skal sørge for at familien får nødvendig Løpende Alle instanser oppfølging når det psykisk og fysisk helse og jurdisk, økonimisk bistand. 2. I Vestfold er det et helhetlig tilbud til voldsutøveren. A). Tilbud om behandling ved ATV og sinnemestringsgrupper ved Familievernkontoret og incestsenteret. Løpende ATV/ Incestsenteret B). Det settes ned en arbeidsgruppe som ser på tilbud til voldsutsatte og voldsutøver, og muligheten for en Vestfoldpilot behandling av unge overgripere og voldsutøvere Kompetanse Kompetanse om vold i nære relasjoner hos profesjonelle som møter barn, ungdom og deres familier på ulike arenaer er en viktig grunnstein i arbeidet mot vold. Om det er en barnehageansatt, skoleansatt eller helsepersonell så må disse inneha nødvendig kompetanse for å både forebygge, avdekke og følge opp barn og unge som er utsatt for vold og overgrep. De må være kjent med sine samarbeidspartnere og hva de skal gjøre når de avdekker vold. For å sikre dette må det være en strategisk og systematisk kompetanseløft i Vestfold hvor de ulike aktørene snakker sammen og skaper felles forståelse av de utfordringer som er. For å sikre dette er det behov for å sikre systematiske møteplasser som tar for seg vold i nære relasjoner. Videre er det viktig å sikre at det er koordinatorer i kommunene som har et ekstra ansvar for å følge opp temaet og legge til rette for godt samspill internt i kommunen og overfor andre etater og virksomheter utenfor egen kommune. For å sikre dette på en god og smidig måte anbefales det at temaet tas inn på de arenaene som er felles for fagpersoner i Vestfold som barnvernledermøter, God oppvekst i Vestfold, familievoldteamets årlige fagdag mv. Vold i nære relasjoner bør også inngå i grunn- og videreutdanningene til alle som kommer i kontakt med problematikken for å sikre basiskompetanse i tjenesteapparatet. For Vestfold vil det være naturlig å ha et samarbeide med Høgskolen i Vestfold både i forhold til førskolelærer, lærer og sykepleierutdanningen og etter og videreutdanninger innen disse fagområdene. Det vil også være aktuelt å se på et samarbeide rundt forskning om tema vold i nære relasjoner. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 22

23 Mål Tiltak Tid Ansvar I Vestfold har alle ansatte i kommuner og profesjoner god kompetanse om vold i nære relasjoner. Øke kompetansen på: A). Hva virker forebyggende? Skole/barnehages rolle i det forebyggende arbeid Alle B). Tvangsgifte, æresvold, oppdragervold, omskjæring C). Foreldrekompetanse, hva virker? D). Roller i arbeidet med vold i nære relasjoner, hvem gjør hva? E). Behandling og oppfølging av utsatte og utøver. F). Sikkerhetsarbeide i voldssaker G). Taushetsplikt, muligheter og begrensinger. Avverge H). Styrke kompetansen i de ulike faggruppene på hva som virker forebyggende I). Sette vold i nære relasjoner på agendaen ved profesjonsutdanningene ved Høgskolene i Vestfold. J). Kommunene fortsetter med å bidra fra praksisfeltet inn i undervisningen ved høgskolen. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 23

24 5. Etterord Denne handlingsplanen håper vi blir et viktig verktøy for kommunene i Vestfold i samarbeid med øvrige instanser, i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner. Sammen kan vi forebygge at barn og unge i Vestfold utsettes for vold i nære relasjoner. Det krever gode modige og handlekraftige voksne som tør å se, og har tro på at det nytter å bry seg. Gjennom handlingsplanen er det lagt til rette for alle kommunene i Vestfold å fortsette arbeidet også lokalt. Ved felles rutiner og felles kompetanseløft håper vi at barn og unge sikres en god og trygg oppvekst i Vestfold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 24

25 6. Statistikk for Vestfold Under finner du en oversikt over sentral statistikk for kommunene i Vestfold og Vestfold. 6.1 Barnevernvakta Hele distriktet Andebu Horten Sandefjord Larvik/Lardal Nøtterøy Holmestrand Stokke Re Tjøme Tønsberg Hof Krisesenteret i Vestfold Statistikk Antall kvinnelige beboere Antall mannlige beboere* 2 8 Antall barn beboere Antall overnattingsdøgn kvinner totalt Antall overnattingsdøgn menn totalt* Antall overnattingsdøgn barn totalt Utenlandske voksne kvinner i % av kvinner Utenlandske voksne menn i % av menn* Gjennomsnittlig botid kvinner i antall døgn Gjennomsnittlig botid menn* i antall døgn Gjennomsnittlig botid barn i antall døgn Antall samtaler dagtilbudet * Tilbudet ble opprettet i 2011 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 25

26 6.3 Antall registrerte familievoldsaker hos politiet i Vestfold pd: Andebu Hof Holmestrand Horten Lardal 6 2 Larvik Nøtterøy Re Sandefjord Stokke Tjøme Tønsberg Totalt Statistikk: Brukere fra kommuner i Vestfold - Incestsenteret Antall unike kvinner som har mottatt hjelp og oppfølging Antall unike menn som har mottatt hjelp og oppfølging Antall unike barn som har mottatt hjelp og oppfølging Antall telefoner fra kvinner Antall telefoner fra menn Antall telefoner fra barn Antall enesamtaler kvinner har mottatt Antall enesamtaler menn har mottatt Antall enesamtaler barn har mottatt Antall beboere Antall overnattingsdøgn Statistikk: Total antall undervisninger i barneskolen i Vestfold, med total antall deltakere. Undervist for og hvilket år Totalt Antall undervisninger for barna Antall barn som har deltatt i undervisningen Antall kurs for foreldre Antall foreldre som har deltatt på kursene Antall kurs for lærere Antall lærere som har deltatt på kursene Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 26

27 6.5 So teamet Oversikt tilfeller i perioden År Alder Menn Kvinner Anmeldt < > Kilder Veileder for utvikling av kommunal handlingsplan, Vold i nære relasjoner, Handlingsplan Mot vold i nære relasjoner, , Handlingsplan Vendepunkt Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 Stortingsmelding nr 15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Heltne, U og Steinsvåg, P.Ø, red.( 2011). Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Universitetsforlaget. Kirkengen, A.L (2005) Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Universitetsforlaget. Isdal, P. (2000) Meningen med volden. Oslo: kommuneforlaget Handlingsplan, Vold i nære relasjoner i Barnefamilier , Larvik kommune. Øverlien, C. (2012) Vold i hjemmet. Universitetsforlaget. NOU: 2003:3, Retten til et liv uten vold Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlig begrensning av unges frihet ( ) KS: Veilder (2013) Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid med barn ungdom familier Bilder: Elisabeth S. Paulsen Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 27

28 7.1 Aktuelle linker o Oversikt over aktuelle lenker nasjonalt og internasjonalt: x Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 28