Forskning om museer og arkiv (Foma). av Hanne Heen, Arbeidsforskningsinstituttet.

Transkript

1 Forskning om museer og arkiv (Foma). av Hanne Heen, Arbeidsforskningsinstituttet. Innledning Det jeg skal gjøre i dette foredraget er rett og slett å presentere rapporten Forskning om museer og arkiv, forkortet Foma, som er et resultat av en evaluering av Kulturrådets program med samme navn. Arbeidet er gjort av min kollega Robert Salomon og meg. Foma kan generelt ses på som en bit i arbeidet med å endre museenes rolle, til å bli mer reflekterende institusjoner og mer dialogbaserte. Forskning er jo en av de fire F-ene som trekkes fram i Stortingsmelding 49, og som ses som et hovedmål for museene. Denne stortingsmeldingen peker på at mange museer mener reformen har vært positiv for forskningsvirksomheten. Nettverkene har bidratt til økt forskning, og større faggrupper har gjort det mulig å etablere egne faggrupper for forskning. Økt bevissthet om forskning og mer press på resultater, større forskerkompetanse i staben, og at museene har blitt mer attraktive som samarbeidspartnere for institusjoner i UH - sektoren, har også bidratt til å styrke forskningen. Samtidig peker mange museer på at det er en utfordring å få prioritert forskning i forhold til andre oppgaver. Ser vi på museumsstatistikken, ser vi at i 2011 publiserte museene 301 fagfellevurderte publikasjoner, noe som jo slett ikke er verst. Går vi nøyere inn på tallene, finner vi at 143 eller nesten halvparten er produsert a museer knyttet til Universitetet i Oslo. De andre universitetsmuseene er ikke rapportert særskilt, men det er grunn å tro at de generelt publiserer mer enn de andre museene. Det ser altså ikke ut til at forskningsvirksomheten er veldig stor, selv om den sikkert er større enn den var. Som det ble sagt her tidligere, har Kulturrådet lenge arbeidet aktivt for å øke forskning i og om museene, og i 2006 tok de initiativ til et kunnskapsprosjekt som skulle stimulere til debatt og refleksjon om museenes og arkivenes samfunnsrolle. Det ble gjort en utredning av Tone Fredriksen Ydse som konkluderte med at i tillegg til den tradisjonelle museumsforskningen, var det behov for et bredere kunnskapsgrunnlag om museenes og arkivenes samfunnsrolle. På grunnlag av dette ble det igangsatt noe som fremstår som et forprosjekt. Det ble lyst ut stimuleringsmidler til museumsforskning, og det ble det ansatt en prosjektkoordinator med forskningsfaglig kompetanse i 40% stilling ble den økonomisk rammen utvidet Forskningskoordinatorstillingen ble utvidet til 50 %, arkivene ble inkludert, og programmet fikk navnet Forskning om museer og arkiv Foma. Nå kom altså arkivene inn, noe de ikke hadde vært i forprosjektet. Det er noen forskjeller på hvordan arkivene og museene forholder seg til forskning og oppfattet Foma, men her vil jeg primært begrense meg til snakke om museene, og ikke gå inn i forskjellene mellom museer og arkiv. Vår evaluering handler også bare om denne siste delen av satsingen, og jeg vil bare snakke om den :04 1

2 Programmets omfang var relativt begrenset; 3,1 mill ble utlyst, 1,3 til drift, og tidsrammen var i utgangspunktet Programmet besto av to ulike virkemidler: Bevilgninger til prosjekter 3.1 mill ble bevilget til 11 prosjekter Faglig støtte og nettverksbygging. Det ble avholdt tre samlinger for deltakere, ledere av institusjonene, samarbeidspartnere deltok. Dette var arbeidsseminar der det delvis ble arbeidet konkret med prosjektene og med tekster. I tillegg oppfølging som også inkluderte støtte og veiledning fra prosjektkoordinator. Også vurdert som svært positivt. Det ble utarbeidet et grunnlagsdokument som anga retninger for prosjekter som kunne få støtte. Kravene til prosjekter var at de forholdt seg til et eller flere av følgende spørsmål: Hvem og hva representeres i museene og arkivene? Hvordan skapes mening og betydning i museer og arkiv? Hva slags motsetningspar finnes, skapes og opprettholdes i museer og arkiv? Hvem henvender museene og arkivene seg til og hvordan? I tillegg var det ønskelig at ett eller flere av prosjektene hadde utstillingen som tema. Det var krav om at institusjonen bidro med en egenandel og at det ble samarbeidet med andre, primært i UH-sektoren. Programmet hadde altså en klar museologisk innretning, noe som vekket debatt. Programmets målsetting var å øke forskningsaktiviteten i museer og arkiv. I tillegg skulle det bidra til en utprøving av ulike modeller for forskningssamarbeid med konkret produksjon av forskning som resultat. Totalt kom det inn 40 søknader for litt over 15 mill. totalt. 11 prosjekter fikk penger: :04 2

3 Tabellen under er en oversikt over prosjektene : Institusjon Fylke Prosjekttittel Hedmark fylkesmuseum AS Hedmark Virkningsfulle tekstiler fra 1700-tallet - engelsk kulturproduksjon for norsk smak Oslo kommune Kulturetaten Byarkivet Oslo Majoritets- og minoritetsperspektiv i arkivbevaring Museene i Sør-Trøndelag Sør- Trøndelag Dialogisk museumsarbeid Henie Onstad Kunstsenter Akershus Henie Onstad Kunstsenters Fluxus-arkiv Norsk Teknisk Museum Oslo Performative representasjoner - innskrivningen av museet i ulike sosiale og kulturelle rom Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane 1 Sogn og Fjordane Medvitne val eller tilfeldige handlingar? Dalane Folkemuseum Rogaland Tingenes tilstedeværelse - en utforskning av Dalane Folkemuseums gjenstandssamlinger Oslo Museum Oslo Fra byhistorisk raritetskabinett til iscenesatte kulturhistoriske tablåer Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum Finnmark Vi og de andre i museumsformidling Museum Stavanger Rogaland Museer og barn - en analyse av barnet i kulturhistoriske utstillinger Norsk Maritimt Museum Oslo Dialog og interaksjon ved tre utstillinger Ca 25% av søknadene fikk altså penger, 75 % fikk det altså ikke. Grunnen til at jeg trekker fram dette, er for å peke på at det er gjort et stort søknadsarbeid også for prosjekter som ikke fikk penger. 1 Dette var et samarbeidsprosjekt med De Heibergske samlinger - Sogn Folkemuseum :04 3

4 Prosjektene var seg imellom svært ulike. Noen var små og avgrensede, andre var deler av større prosjekter. Tre av prosjektene er knyttet til doktorgradsstudier. Samarbeidet med UH-sektoren var også svært ulik og det samme gjelder hvordan institusjonens egenandel er tenkt inn. Det ble lagt stor vekt på at programmet skulle bidra til å styrke humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning av høy kvalitet ved museer og arkiv. I grunnlagsdokumenter og referat går denne formuleringen stadig igjen, nesten som et mantra. I praksis operasjonaliseres det til å være publisering i kanaler med fagfellevurdering. En viktig diskusjon er hvordan museumsforskning, og i og for seg også annen forskning, bør plassere seg i i forhold til dette kriteriet. Bør dette være som det eneste gyldige kriteriet, eller bør også andre kriterier trekkes inn når det gjelder forskning i og om museene, og deres samfunnsrolle. I går snakket jeg med en som sa han var livredd for at museumsforskning skulle bli noe annet enn annen forskning, og jeg forstår og sympatiserer med dette synspunktet, og det er heller ikke det jeg mener. Men jeg mener at den rådende definisjonen av forskning helt generelt sett er ganske snever, og jeg tenker at museumsforskningen kanskje gir et ståsted for å utfordre dette synet på hva forskning er. Ikke fordi museer er så spesielle og museumsforskning derfor må være noe annet enn annen forskning, men fordi de har andre tradisjoner for kunnskapsproduksjon er de kanskje i en posisjon der de er i stand til å utfordre det rådende paradigmet og ikke bare underkaste seg det. Om evalueringen Programmet skulle øke omfanget av og kvaliteten på forskningen med konkret produksjon av forskning som resultat, samt prøve ut ulike modeller for forskningssamarbeid. Evalueringens problemstillinger var: 1. I hvilken grad og på hvilke måter har prosjektet Forskning om museer og arkiv bidratt til å styrke humanistisk og samfunnsfaglig forskning av høy kvalitet ved museer og arkiv? 2. Hvilke forskningsbidrag og -resultater har de ulike deltakerinstitusjonene levert og hvilke forskningsutfordringer har de erfart gjennom prosjektet? 3. I hvilken grad har forskningsaktivitetene i prosjektet bidratt til kritisk refleksjon om museenes og arkivenes samfunnsrolle? 4. Evalueringen bør beskrive og vurdere de ulike delprosjektenes modeller for forskningssamarbeid med vekt på samhandling med UH-sektoren. 5. Vurder om de arbeidsformer og virkemidler prosjektet har tatt i bruk er egnet til å realisere målet om styrking av forskning i og om museer og arkiv, herunder prosjektets organisering, funksjon og forankring. Programmet var begrenset tidsmessig og økonomisk. Vi har derfor lagt vekt på også å få fram det uferdige ikke minst når det gjelder konkrete resultater :04 4

5 Også evalueringen var begrenset, både økonomisk og tidsmessig, noe som har medført at det har vært umulig å gå i dybden på alle problemstillingene, og det er også slik at det er vanskelig å isolere effekten av ett prosjekt eller ett program fordi denne forskningen alltid skjer i et sosialt felt der det også skjer mye annet, og hva som faktisk skjer er et resultat av et samspill mellom mange faktorer. Utgangspunktet vårt er at vi ser på forskning som en spesifikk type arbeid som foregår i en arbeidsorganisatorisk kontekst. Som annet arbeid finnes det mer eller mindre spesifikke krav både når det gjelder kompetanse, egenorganisering og organisatorisk tilrettelegging, og dette er forhold vi i noen grad belyser i evalueringen. Forskning er en spesialisert type arbeid som trenger kontinuitet, ikke minst fordi det konkrete forskningsarbeidet må knyttes til og bidra inn i en løpende forskningsmessig debatt. Metode Datagrunnlaget for evalueringen består av flere elementer: Intervjuer med nøkkelpersoner i Kulturrådet og leder for styringsgruppa for FOMA. (nøkkelpersoner i KR inkludert ABM-utvikling, leder for styringsgruppa, prosjektkoordinator). Målsettingen for disse intervjuene var å finne ut om bakgrunn for programmet og driften Dokumentanalyser. (Vi gikk gjennom referater, prosjektsøknader, rapportering fra prosjektene, oppsummering og anbefalinger fra styringsgruppa, offentlige dokumenter, litteratur knyttet til tidligere arkiv og museumsprosjekter) Casestudier av fire museer/arkiv. Casene ble valgt med hensyn på variasjon mhp størrelse av prosjektet, størrelse av museet/arkivet, minst ett arkiv skulle inkluderes, ulikt tematisk innhold). Vi gjorde semistrukturerte tlf.intervjuer med prosjektleder/deltakere, institusjonsledere, samarbeidspartnere. Casene ble foreslått av AFI og diskutert med Kulturrådet fordi de hadde mer kunnskap om de enkelte prosjektene, men de foreslåtte casene ble valgt. To elektroniske spørreundersøkelser. Den ene undersøkelsen gikk til prosjektledere og deltakere, den andre til institusjonsledere og avdelingsledere og koordinatorer. Begge skjemaene hadde både åpne og lukkede spørsmål. Vi spurte om erfaringer med prosjektet, hvordan museet /arkivet forholdt seg til forskning generelt og til prosjektet. Datagrunnlaget er naturligvis alt for tynt til å kunne si noe absolutt om hvordan det enkelte museum faktisk forholder seg til forskning. Skjemaene ble ikke sendt til de enhetene vi hadde valgt som case. Vi fikk ikke svar fra alle vi sendte skjemaer til, men vi har svar fra alle prosjektene og institusjonene. Antallet skjemaer som ble sendt ut var relativt lite og skjemaene hadde både åpne og lukkede spørsmål med relativt mange muligheter for kommentarer, noe vi også fikk mange av. Det at det var så få skjemaer, gjorde at vi kunne sammenholde hva som ble sagt om det samme prosjektet av ulike personer, og at vi i tillegg fikk såpass mange svar på åpne spørsmål gjorde at vi fikk mer fyldige beskrivelser av prosjektene enn man vanligvis for ved en tradisjonell spørreskjemaundersøkelse :04 5

6 Hva fant vi så? Hvordan gikk det med prosjektene? Resultater Gjennomføring: De fleste prosjektene er gjennomført og det rapporteres at man har fått gjort mesteparten av det som var planlagt. En del var imidlertid forsinket. Problemer med gjennomføring var knyttet til det man ofte finner ved prosjektgjennomføring: Omorganiseringer Ny strategi Endrede arbeidsoppgaver for prosjektleder/medarbeidere Sykdom Liten støtte eller motstand fra ledelsen Andre uventede hendelser Følgende sitat er på mange måter typisk: På grunn av omorganiseringer ble jeg nestleder ved museet, og det er jeg fremdeles. Det gjorde at jeg fikk mye mindre tid enn planlagt, men jeg har snakket med sjefen. Det mangler ikke vilje men det er vanskelig å prioritere. Jeg har sagt at jeg må ha tid i sammenheng for å gjøre det ferdig. Og det skal gå, - til sommeren og høsten Sitatet viser tydelig at planlegging er en ting, sosiale realiteter noe annet. Planlegging er rettlinjet, i praksis er forskningsarbeidet ofte en blant mange oppgaver og må finne sin plass blant disse. Vi ba også deltakerne vurdere hvor viktig en del faktorer hadde vært for fremdrift og kvalitet, og følgende faktorer fremsto som viktige: Egen motivasjon Ledelsesforankring (faktisk og verbal) Tid i sammenheng Sosial og faglig støtte Foma, samlinger og støtte/veiledning/kontakt med prosjektleder og andre prosjektdeltakere Egen motivasjon var svært viktig. Dette fremstår kanskje som banalt, men vi tror ikke det er det. De som deltok gjorde det fordi de ville det og ønsket det, og det er en sterk drivkraft. Vi vil også argumentere for at i dette tilfellet er det en snakk om indre motivasjon, det er ikke primært ønske om penger eller berømmelse som skaper motivasjonen, men heller interesse for selve oppgaven. Det betyr ikke at en annen insentivstruktur skulle kunne bidra til økt interesse or forskning :04 6

7 Det så heller ikke ut til at motivasjonen i særlig grad forsvant underveis, selv ikke blant de som i betydelig grad hadde slitt. Ledelsesforankring (faktisk og verbal) I svarene trekkes støtte fra ledelsen frem som viktig, og der den ikke finnes, sies at dette har gjort gjennomføringen vanskeligere. Kan innebære alt fra verbal støtte til aktiv tilrettelegging, for eksempel gjennom fritak fra andre oppgaver. Tid i sammenheng. I forhold til den problematiske forskningstiden fremstår Foma-prosjektene, inkludert arkivprosjektene, som typiske det er ikke bare museumsfolk som klager over dette. Tiden strekker ikke til, spesielt er det ikke nok sammenhengende tid. Tilstrekkelig tid fremstår som en betingelse, men også betydningen av tid i sammenheng kommer tydelig fram. I alle prosjektene ble det å ha muligheten til å arbeide konsentrert med prosjektene over lengre tid vurdert som svært viktig, samtidig som mangelen på sammenhengende tid til å skrive hadde vært en hindring i 8 av de elleve prosjektene. Det ser med andre ord ut til at selv om det var satt av tilstrekkelig tid, skortet det på den organisatoriske tilretteleggingen av denne tiden, og i flere tilfeller innebar dette at forskningsarbeidet måtte utføres parallelt med annet arbeid, og delvis på kveld og i helger. Mangelen på organisatorisk tilrettelegging betyr også at ansvaret for å balansere forskningsarbeidet med annet museumsarbeid blir overlatt til den enkelte, og i så godt som alle prosjektene oppleves dette som problematisk. Det er også grunn til å tro at dette både krever disiplin og også erfaring. Det viste seg også at så godt som alle syntes prosjektet hadde vært vanskelig å kombinere med andre oppgaver, og dette hadde hindret fremdriften i prosjektet. Svarene tyder altså på at de ordinære museums/arkivoppgavene får en viss forrang og at det primært er arbeidet i prosjektet som blir skadelidende. Jeg vil likevel peke på at gjennomføringsgraden etter vår mening fremstår som høy selv om det er noen forsinkelser. Vi understreker at vår vurdering er basert på egenrapportering, vi har ikke gått alle prosjektene nærmere etter i sømmene. Tid i sammenheng henger også sammen med hvordan museets egenandel er blitt anvendt. I prosjektsøknadene tok oftest institusjonens egenandel seg form av at de skulle finansiere en del av tiden som gikk med til prosjektet. Dette kunne innebære en reell fristilling av prosjektdeltakeren slik at han eller hun kunne konsentrere seg om prosjektet 100 %, eller det kunne bety at forskningsarbeidet var forventet å foregå parallelt med annet daglig arbeid. I flere tilfeller var det en kombinasjon - prosjektet foregikk delvis på frikjøpt tid, delvis parallelt med andre oppgaver. Ved et av våre casemuseer inngår forskning som en del av årsplanene og bevilgningene fra Foma gikk inn som en del av museets driftsbudsjett som da også omfattet forskningsaktiviteten. I dette prosjektet hadde ingen av deltakerne lengre tidsperioder da de bare arbeidet med prosjektet :04 7

8 Et kontrasterende eksempel er et museum der prosjektleder ble frikjøp for ni måneder hvorav hun hadde vikar i 6. her gjorde en ombygging en slik løsning enklere for museet. Der den organisatoriske tilretteleggingen er liten, blir det å balansere oppgavene i stor grad opp til den enkelte. Støtte fra ledelse og kolleger, på at forskningsarbeidet er viktig og legitimt blir da av spesielt stor betydning. Sosial og faglig støtte Sosial og faglig støtte bidrar til kvalitet og framdrift når det finnes, og oppleves som en hindring når det ikke er til stede. I tillegg er slik støtte viktig i et arbeidsmiljøperspektiv, sosial og faglig støtte bidrar til at arbeidsmiljøet oppleves som godt. Foma, samlinger og støtte/veiledning fra kontakt med prosjektleder og andre prosjektdeltakere Som nevnt ble det holdt 3 samlinger i regi av Foma. Alle museumsdeltakerne vurderte disse samlingene som svært viktig eller viktig. Dette ble også trukket fram i de åpne svarene. Publisering og presentasjoner Det er umulig å gå i detalj på dette her, men detaljert beskrivelse av resultatene finnes i rapporten, men etter vår mening er det kommet mye ut av prosjektene. Ifølge prosjektlederne selv er det 5 vitenskapelige arbeider som er publisert eller antatt, 3 under bedømming, og 8 under arbeid. Dette gjelder altså i fagfellevurderte publikasjoner. I tillegg til 19 andre publiserte arbeider, fire under arbeid og diverse presentasjoner, derav 8 internasjonale, og 13 på avslutningskonferansen, pluss mange andre. I tillegg har prosjektet bidratt til en innvilget og en ikke-innvilget søknad om dr.gradsstipend, det er tre dr.grader under arbeid, og to ikke innvilgede søknader til Samkulprogrammet i forskningsrådet. Alle disse var i samarbeid med UH-sektoren. Samarbeid Et av programmets målsettinger var å prøve ut ulike modeller for forskningssamarbeid med UHsektoren. Vi fant disse typene av samarbeid: 3 prosjekter knyttet til doktorgradsløp Ansatte i UH-sektoren inngår som prosjektmedarbeidere. Her kan ulikheter i forskningskompetanse og koordinering være utfordringer. Veiledningsrelasjoner Deltakelse i forskningsnettverk Arbeidsplass ved universitet/høgskole Selv om det sto som en målsetting i Foma å prøve ut modeller for samarbeid med UH-sektoren, kan vi ikke si at det foregikk en reell utprøving. Skulle dette vært gjort, måtte hvordan selve samarbeidet skulle foregå være mer spesifisert, her var det bare et åpent krav. Det var også eksempler på planlagte samarbeidsrelasjoner som ikke kom i stand fordi prosjektet utviklet seg annerledes enn :04 8

9 man hadde tenkt, og det var eksempel på at ikke-planlagte relasjoner ble etablert. At det eksisterer en type gjensidighet og likeverd mellom de deltakende institusjoner er viktig for å få til et godt samarbeid, men dette kan være vanskelig å få til, gitt deres ulike rammebetingelser. FOMA som virkemiddel Et spørsmål vi var bedt om å vurdere var Foma som virkemiddel. Kort sagt fant vi at: Bevilgningene eksterne midler øremerket forskning bidrar til økt forskning. Så godt som alle våre informanter sier at Foma var utslagsgivende for at prosjektet kom i gang. Uten Foma hadde det ikke blitt noe prosjekt. Det ser også ut til at med eksterne midler er det relativt lett å utløse interne ressurser. Fomas faglige bidrag ble meget høyt vurdert. Hovedfunn Meget stor interesse for forskning (mange søknader i og for seg også deltakelse på denne sesjonen) Skorter på formell og uformell kompetanse (søknader som ikke var gode nok, formelt og faglig, gjennomføringsevne, behov for kompetansebygging, svar på skjema, kommentarer fra samarbeidspartnere og deltakerne selv) Stort behov for faglig støtte i prosjektarbeidet (samlingene, veiledningen) Eksterne midler utløser lett interne midler Ønsker man for alvor å prøve ut modeller for samarbeid med UH-sektoren, trengs mer strukturerte opplegg. Det kan være vanskelig å få til et balansert bytte. Begrenset i hvor stor grad forskning er organisert opp på museene det trengs mer organisatorisk tilrettelegging mange steder, ikke minst i forhold til behovet for skjerming og sammenhengende tid. Begrenset i hvor stor grad prosjektene er en integrert del av museets virksomhet. Viktige spørsmål å diskutere Forholdet mellom forskning definert som det som er utgitt i fagfellevurderte publikasjoner og annen kunnskapsproduksjon i museene. Hvordan få til et godt samspill mellom forskningen og museenes øvrige arbeid Finansiering - i hvor stor grad bør man basere seg på ekstern og prosjektbasert finansiering; i hvor stor grad bør forskningen finansieres på mer stabile måter? Hvordan kan man best utvikle forskningskompetansen i museene? Hvordan bør forskningen i museer organiseres? Hva er betingelsene for fruktbart samspill med UH-sektoren? Hva bør Kulturrådets rolle være i å utvikle forskningen i museene? :04 9

10 :04 10