BOLIGSPARING FOR UNGDOM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BOLIGSPARING FOR UNGDOM"

Transkript

1 Lars Gulbrandsen BOLIGSPARING FOR UNGDOM Rapport utarbeidet for Utvalget om mål og virkemidler i boligpolitikken

2 1 INNHOLD: FORORD 2 SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 4 2. DATA 6 3. UTVIKLINGEN AV BOSPAREORDNINGEN PÅ 1990-TALLET 7 4. HVA BETINGER BRUK AV BOSPAREORDININGEN BOSPARING OG ANNEN SPARING BLANT UNGE OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER LITTERATUR 29

3 2 FORORD I slutten av mai i år ble jeg bedt av Kommunal- og regionaldepartementet i egenskap av sekretariat for Utvalget om mål og virkemidler i boligpolitikken om å gjennomføre en analyse av bospareordningen for ungdom. Datagrunnlaget for en slik analyse skulle være de surveyundersøkelser om husholdningers økonomi som Norsk Gallup hadde gjennomført på oppdrag av INAS og NOVA i 1993, 1995 og I alle tre undersøkelsene var det blitt stilt et spørsmål om bruk av bospareordningen. I tillegg ble det avtalt å oppdatere disse undersøkelsene ved å stille det samme spørsmål i en ny undersøkelse. Dette ble gjort gjennom deltakelse i Norsk Gallups omnibusundersøkelse for juni i år. Data fra denne forelå i midten av juli. I de tidligere undersøkelsene fra INAS og NOVA deltok drøyt 1000 personer fra den aldersbestemte målgruppen for ordningen. Dette gir muligheter til inngående analyse av bruksmønster. I den supplerende undersøkelsen fra sommeren 2000 deltok kun drøyt 300 personer fra den relevante aldersgruppen. Med dette datagrunnlaget kan vi trekke slutninger om hvordan bruken av ordningen har utviklet seg siden forrige måling, men vi kan ikke på grunnlag av et datagrunnlag av dette omfang gå inn på noen inngående analyse av bruksmønstret. For slike inngående analyser vil surveyundersøkelsen fra høsten 1997 fortsatt utgjøre det beste tilgjengelige datagrunnlag. I tillegg til surveymaterialet har jeg gjort bruk av skattestatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Dette er statistikk basert på samtlige selvangivelser, og kan derfor brukes til validering av surveymaterialet. Jeg vil i den anledning takke Mads Ivar Kirkeberg i SSB som ga meg oppdatert statistikk som ultimo juli 2000 ennå ikke var blitt publisert. Et utkast til rapporten ble presentert for boligutvalget 13. september Oslo 16. september 2000 Lars Gulbrandsen 1 Gulbrandsen, Lars og Tale Hellevik (1998): Norske husholdningers økonomiske situasjon. Resultater fra en undersøkelse høsten NOVA

4 3 SAMMENDRAG Boligsparing for ungdom ble vedtatt innført i 1991 som del av skattereformen, og trådte i kraft fra og med inntektsåret Med virkning fra og med inntektsåret 1998 ble det årlige maksimale beløp økt fra til kroner, mens samlet sparebeløp ble økt fra til kroner. Med skattefradrag på 20 prosent av det årlige sparebeløp blir den maksimale skattereduksjon kroner. Siden ektefeller og samboere kan ha hver sin BSU-konto, blir den samlede maksimale overføring til et par kroner. Ordningen kan benyttes inntil utgangen av det år man fyller 33. Ordningen har blitt stadig mer brukt. Fra å brukes av sju prosent i 1993, er det nå drøyt 20 prosent av de unge som bruker ordningen. Slik sparing er mest utbredt blant de som er i 20-åra og blant samboere. Fram til 1997 var yngre menn de flittigste brukere av BSU. Nå synes den tidligere kjønnsforskjellen å være blitt utvisket. Det er heller ingen sammenheng mellom bruk av BSU og den boligsituasjon de unge har oppnådd. Enten de unge fortsatt bor hjemme, er leieboer eller eier er det omtrent samme andel som bruker BSU. Bruken av BSU er mest utbredt blant de som har høyest utdanning. Inntektsnivå har ingen signifikant effekt, mens derimot dårlig lividitet virker negativt inn. BSU er mer brukt blant de som har fått økonomisk støtte til bolig fra sine foreldre enn blant de unge som ikke har fått slik støtte. BSU er langt fra den eneste spareform som benyttes blant BSUordningens aldersbestemte brukergruppe. Siden 1993 har for eksempel økningen av sparing i aksjer eller aksjefond vært like sterk som økningen i bruk av BSU. Alt i alt er sparing uten bruk av BSU langt mer utbredt enn BSU-sparing. Slik alternativ sparing av noe omfang er klart mer hyppig forekommende som følge av økende utdanningsnivå og økende inntektsnivå enn tilfelle er med BSU, slik at den alternative sparingen er klart skjevere sosio-økonomisk fordelt enn BSU-sparingen. Mens BSUsparing ble sterkt redusert blant de som var i første halvdel av 30-åra, er det ingen tilsvarende reduksjon med økende alder med hensyn til å bedrive sparing av noe omfang utenom BSU. Det viser seg også at slik alternativ sparing er mer utbredt blant de som er blitt eiere enn blant de som fortsatt er leieboere. I livsfasen år oppnår folk å bli eiere i et omfang som langt overstiger bruken av BSU. Det er fristende å karakterisere eierskap som livsfasebestemt siden eierandelen øker med økende alder, og samtidig i tid faller nært sammen med pardannelse. Med de data vi har til rådighet kan vi imidletid ikke trekke noen konklusjoner for hva BSU-sparing faktisk betyr for boliganskaffelse.

5 4

6 5 1. INNLEDNING Boligsparing for ungdom (vanligvis og heretter i rapporten omtalt som BSU) ble vedtatt innført i 1991 som del av skattereformen. Ordningen trådte i kraft fra og med inntektsåret Til og med det året man fyller 33 år kan man opprette en BSU-konto med fradrag i skatt på 20 prosent av det beløp som i løpet av året er satt inn på kontoen. Sparebeløpet kan brukes til å kjøpe bolig eller til å nedbetale gjeld på egen bolig anskaffet etter at sparekontrakten ble inngått. Opprinnelig var det årlige maksimale sparebeløp kroner, mens maksimum samlet sparebeløp var kroner. Med virkning fra og med inntektsåret 1998 ble det årlige og det totale maksimalbeløp økt til henholdsvis og kroner. En person som bruker ordningen helt ut får dermed en skattereduksjon på 3000 kroner årlig og kroner samlet. Ektefeller og samboere kan ha hver sin konto og dermed komme opp i en samlet skattereduksjon på kroner. Det er i tillegg gunstige rentebetingelser på innskudd i BSU-ordningen. Opptjente renter før det året man fyller 33 år må imidlertid anvendes til boliganskaffelse. Banken har plikt til å tilby førsteprioritets pantelån til 4 ganger det innestående beløp på kontoen. Et samboer- eller ektepar kan dermed gjennom ordningen få lånt kroner (samt i tillegg 4 ganger opptjent rentebeløp) på gode betingelser. Boligetablering i Norge er langt på vei ensbetydende med å kjøpe bolig. Riktignok er det ganske vanlig for unge å være leieboer i en periode etter at de flytter hjemmefra, men fordelingen av eie- og disposisjonsformer i den norske boligmasse gir små muligheter for å leie bolig som varig boligløsning for særlig mange. For å kjøpe trengs kapital. Oppspart egenkapital reduserer lånebehovene, og dermed de løpende boutgifter, både på grunn av redusert boliglån og redusert rente som følge av bedre sikkerhet for lånet. Å premiere sparing burde derfor være en subsidering som er vel tilpasset ungdommens etablering på det norske boligmarkedet. Fradrag for sparing er imidlertid en overføring som forutsetter at unge har både evne og vilje til å spare. Dersom en ungdom skal leie en bolig til markedspris, vil vedkommemde normalt betale en leie som kunne betjent det nødvendige lån for kjøp av tilsvarende bolig. I tilknytning til mange utdanningsinstitusjoner finnes det riktignok subsidierte elev- og studentboliger, men elever og studenter forventes normalt ikke ha særlig mye til overs til sparing. En ordning med premiering av sparing vil derfor lett kunne få den fordelingsvirkning at overføringene i størst grad går til ungdom med høyest inntekt, eller med foreldre som har nok økonomiske ressurser til å kunne hjelpe barna med å betjene gunstige spareordninger. Det er også en ordning som premierer evnen til å være forutseende og gi avkall på nytelse i øyeblikket til fordel for senere belønning. Tidligere studier har dokumentert at slike holdninger var langt

7 mer vanlig blant middelklasseungdom enn blant ungdom med arbeiderklassebakgrunn (Schneider og Lysgaard, 1953). Med nyeste data fra begynnelsen av 1970-tallet konkluderte senere Ramsøy (1990) med at de høyt utdannede fortsatt var mer tilbøyelig enn andre til å utsette behovstilfredstillelse, men indikatorene var her primært relatert til seksuelle aktiviteter. Det er ikke selvsagt at de høyt utdannede fortsatt oftest prioriterer sparing fremfor lån. Med inflasjonen som skjøt fart på 1960-tallet og en skattepolitikk som helt fram mot slutten av 1980-tallet favoriserte låntakere framfor sparere, var det lenge et spørsmål om å lære at det var lønnsomt å låne. Undersøkelser av yngre mennesker i Osloområdet tidlig på 1970-tallet viste da også at de med høy utdanning i størst grad var villig til å låne penger og til å kunne mestre inflasjonen og kredittmarkedet til sin fordel (Gulbrandsen og Torgersen 1975). I surveyundersøkelsen fra 1997 er fortsatt lånefrykten mest utbredt blant de med lav utdanning, og det er kun en meget svak tendens i retning at de mest høyest utdanning oftere enn andre ville spare et uventet likviditetsoverskudd 2. Selv om det er uklart om sparemotivasjon fortsatt er sterkest blant de best utdannede, må vi likevel stille fordelingspolitiske spørsmål om ordningen i og med at det dreier seg om en overføring i form av skattelettelse på kort sikt og en ordning som bidrar til å akkumulere markedsrelevante ressurser på lengre sikt. Derfor må man spørre om ordningen har en såkalt "Matteus-effekt" ved alt i alt å være mest gunstig for ungdom med mest utdanning, høyest inntekt og de mest ressusterke og støttemotiverte foreldre. Dette fordelingsspørsmålet danner bakteppet for de analyser som foretas senere i rapporten. Først må vi imidlertid beskrive i hvilket omfang BSU blir brukt, og hvordan bruken har økt siden ordningen ble opprettet (kapittel 3). I kapittel 4 vil vi, både ved hjelp av bivariate tabeller og multivariate analyseteknikker, se nærmere på hva som betinger bruk av BSU. I kapittel 5 ser vi BSU-ordningen i sammenheng med andre former for sparing i den berørte aldersgruppen. Funnene oppsummeres og diskuteres i kapittel 6. Før vi går løs på analysene skal vi imidlertid beskrive det datamaterialet vi vil benytte oss av, samt se nærmere på representativiteten av disse data. 6 2 På et spørsmål om å vurdere fordeler og ulemper ved å låne penger var det i aldersgruppen år 35 % blant de med grunnskoleutdanning og 21 % blant de med universitets- og høyskoleutdanning som valgte påstanden "Man bør som regel unngå lån. Det en ikke kan betale kontant bør en holde seg unna". På spørsmål om hva man ville gjøre om man vant kr var andelene som ville sette pengene i banken henholdsvis 19 og 27 prosent i de to nevnte utdanningsgrupper (Gulbrandsen og Hellevik, 1998, s 38 og 57).

8 7 2. DATA Hovedkilden for data er tre landsdekkende surveyundersøkelser som Norsk Gallup utførte for henholdvis INAS og NOVA i årene 1993, 1995 og 1997 (Gulbrandsen og Hellevik 1998). De tre undersøkelsene inneholder et stort batteri av spørsmål om boligforhold og sider ved husholdningenes økonomi. Respondenter under 35 år ble i hver av undersøkelsene stilt et likelydende spørsmål om man benyttet seg av bospareordningen for ungdom. I hver av disse tre undersøkelsene deltok henholdvis 1239, 1133 og 1042 i tiltakets målgruppe, her definert som aldersgruppen 16 til 34 år. Vi har valgt å sette øvre aldersgrense til 34 år, mens ordningen i henhold til lovens ordlyd gjelder ut det året man fyller 33. Når vi har valgt 34 år er det først og fremst for å kunne sammenlikne med tidligere analyser av boligfinansiering og sparing blant unge (Gulbrandsen 1998), men også fordi det er denne grensen som er satt ved selve datainnsamlingen. Som en oppfølging av spørsmålet om bosparing ble det kjøpt plass til tre spørsmål på Norsk Gallups omnibusundersøkelse for juni Det var for det første det samme spørsmålet om man benytter seg av bospareordningen for ungdom som ble brukt i de tre foregående undersøkelsene. Det var dernest et spørsmål om stilling i husstanden som brukes til å registrere om intervjupersonen fortsatt bor hjemme hos sine foreldre eller har flyttet for seg selv, og endelig et spørsmål om disposisjonsform for bolig som viser om de som har forlatt barndomshjemmet leier eller har kjøpt egen bolig. Undersøkelsen inneholder Norsk Gallups standardsett av bakgrunnsvariabler, men disse er ikke så omfattende som i de tre andre undersøkelsene. Analysene blir imidlertid først og fremst begrenset av antall intervjuer, ikke av antall spørsmål. I juni 2000 er det kun 338 i den relevante aldersgruppen. Surveymaterialet er sammenholdt med skattestatistikk fra SSB basert på den totale befolkning. For noen årganger er denne statistikken brutt ned på kjønn og alder, men for alle årganger er det kun antall personer med BSU-fradrag og samlet fradragsbeløp som er tilgjengelig. Foruten å være den sikreste statistikk om bruk av ordningen, vil disse data også kunne benyttes til å validere våre begrensede utvalgsundersøkelser. Siste år med tilgjengelig skattestatistikk er inntektsåret 1998.

9 8 3. UTVIKLINGEN AV BOSPAREORDNINGEN PÅ 1990-TALLET I de gjentatte undersøkelser av norske husholdningers økonomi som INAS og senere NOVA har gjennomført på 1990-tallet, har man siden 1993 spurt respondentene om de har benyttet seg av bospareordningen for ungdom. Basis for undersøkelsene har vært representative utvalg av norske husholdninger på ca Fram til 1997 ble det registrert en klar økning i bruken av denne spareformen. Den nye undersøkelsen som ble gjennomført i juni 2000, viser litt høyere andel enn i 1997, dog uten at økningen er statistisk signifikant. Det mest korrekte ut fra surveydataene vil være å si at bruken av spareformen har stabilisert seg på det nivået som var nådd høsten Tabell 3.1 Svarfordeling på spørsmålet "Benytter du deg av bospareordningen for ungdom" Respondenter til og med 34 år i Norsk Gallups omnibusutvalg Ja 7 % 13 % 20 % 22 % Nei 89 % 83 % 75 % 74 % Ubesvart 4 % 4 % 5 % 4 % Antall: (1239) (1133) (1042) (338) Sparing av denne form er aldersavhengig, og resultatene i tabell 3.1 er derfor avhengig av aldersfordelingen i de enkelte utvalgene. I tabell 3.2 viser vi andel som bruker spareformen i ulike aldersgrupper. Vi ser at det først og fremst er blant de som er i 20-åra at bruken har økt. I denne aldersgruppen kan vi også registrere en økning fra 1997 til 2000, fra hver fjerde i 1997 til hver tredje i Den klare økningen blant folk i 20-åra gir en pekepinn om at bruken har økt. Som vi senere skal se ut fra data fra skattestatistikken, var det flere som brukte BSU i 1998 enn i Sammen med de siste surveydata indikerer dette en viss økning siden Tabell 3.2 Andel som benytter BSU etter alder, % 5 % 9 % 8 % % 17 % 16 % 10 %

10 % 25 % 27 % 15 % % 36 % 34 % 14 % Komplette tall om bruk av BSU kan hentes fra selvangivelsene, og publiseres også fortløpende av SSB gjennom skattestatistikken. De totale årlige fradrag gjennom BSU viser gjennom hele perioden tilsvarende økning som vist ved hjelp av surveydata i tabell 3.1. Totaltallene bekrefter dermed den økning som framgår av surveydata. Fra 1997 til 1998 ble det maksimale sparebeløpet økt med 50 prosent. Det samlede fradraget for 1998 er 53 prosent høyere enn for Samtidig kan vi av tabell 3.4 avlese økningen i antall personer med BSU. Her er økningen 15 prosent. Bare en begrenset del av økningen kan derfor forklares med nye BSUsparere. Et betydelig antall av de som allerede hadde BSU må altså ha benyttet seg av anledningen fra og med 1998 til å spare et høyere beløp. Tallene i tabellen representerer det vi kan kalle bruttofradrag. Innbetalinger på grunn er brutte kontrakter er ikke tatt med. Slike innbetalinger utgjør relativt beskjedne beløp. For de tre siste årene i tabellen dreide det seg om 6 millioner årlig. Dette utgjorde f. eks. 1,5 prosent av det samlede fradragsbeløp i Tabell 3.3 Totale skattefradrag som følge av BSU i millioner kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå: Ukens statistikk 4/1999 og 17/ tall oppgitt av SSB Tabell 3.4. Antall personer med BSU Kilde: Statistisk sentralbyrå: Ukens statistikkk nr og 1998-tall (avrundede tall) er oppgitt av SSB I forbindelse med skatteoppgjøret for 1996 har SSB fordelt de som benyttet ordningen etter kjønn og alder. Disse data er interessante i seg selv, samtidig som det muliggjør en representativitetssjekk av surveyundersøkelsene vi benytter. Hvor stort blir samsvaret dersom vi regner ut befolkningsandeler på basis av tallet for 1997 i tabell 3.4?

11 10 Totalt sett er BSU lite utbredt blant de under 20 år. Av de som benyttet ordningen i 1996 var bare 4,6 prosent under 20. Ser vi bort fra de under 20, var det i følge totaltallene 14 prosent som benyttet BSU i Gitt at BSU fortsatt i 1997 relativt sett var like lite utbredt blant dem under 20, tilsvarer totaltallene for prosent. Dersom vi bryter våre surveytall ned på aldersgruppen år var det i 1995 og 1997 henholdsvis 15 og 22 prosent som benyttet ordningen i disse to årene (tabell 3.5). Tabell 3.5 Beregnet bruk av BSU i aldersgruppen år basert på survey og registerdata (skatte- og befolkningsstatistikk) Alle survey 17 % 16 % 11 % 15 % register 14 % 17 % 10 % 14 % survey 25 % 27 % 14 % 22 % Dette kan tilsynelatende tyde på en svak overrepresentasjon i surveymaterialet, men det behøver nødvendigvis ikke å være tilfelle. Skattestatistikken er personbasert, mens vi i våre surveydata kun har intervju med en av partene blant gifte og samboere. Av de intervjuede mellom 20 og 34 år er 65 prosent enten samboere eller gift, mens resten fordeler seg likt på henholdsvis aleneboende menn eller kvinner. Tabell 3.6 viser hvordan disse tre gruppene fordeler seg med hensyn til å benytte BSU. Blant de aleneboende ser vi en klar overvekt av menn. Dette harmonerer bra med data fra samtlige selvangivelser. I 1996 var det menn og kvinner som hadde BSU. Ut fra disse totaltallene får vi en dekning på 15 prosent blant menn og 12 prosent blant kvinner. Forekomsten av BSU blant enslige menn og kvinner i surveymaterialet speiler denne forskjellen, men med en svak overrepresentasjon for menn. Tabell 3.6 Andel som har BSU etter kjønn og sivilstatus (survey 1997) Mann Kvinne Par 21 % 13 % 25 % (149) (148) (549)

12 11 Dersom vi skal sammenlikne våre surveydata med den personbaserte skattestatistikken skal par telle dobbelt i brøkens nevner. Dersom vi antar at det i alle par kun er én BSU-avtale, har vi ut fra surveydata for 1997 beregnet at totalt sett 13 prosent brukte BSU. Hadde begge i alle par hatt BSU, ville vi fått en brukerandel på 23 prosent ut fra surveymaterialet. Hverken null eller hundre er her noe realistisk anslag. Dersom vi antar at fjerdeparten av parene med BSU har hver sin avtale, får vi en dekning på 16 prosent på individnivå beregnet ut fra surveydata. Dersom halvparten av parene har hver sin avtale, får vi 18 prosent. Dersom vi antar at fordelingen av BSU blant aleneboende menn og kvinner vil bestemme antall par der begge sitter med en BSU-avtale, vil 6 prosent av parene ha to kontrakter. Det kan her være en tendens til at gutter og jenter med BSU søker mer sammen enn de som ikke har BSU, slik at det faktiske tall er noe høyere. Antar vi at 10 prosent av parene består av unge med hver sin BSU-avtale, får vi at 14 prosent har BSU. Når totaltallet basert på samtlige selvangivelser fra samme år blir 15 prosent, må vi konkludere med at våre surveydata fra 1997 viser meget høy grad av representativitet. 4. HVA BETINGER BRUK AV BOSPAREORDNINGEN Som vist i tabell 3.2 har det etter høsten 1997 vært en økning i bruk av BSU blant de som er i 20-åra. Skattedata fra 1996, og surveydata fra 1997, viste at unge menn i større grad enn unge kvinner brukte BSU. Tabell 4.1 er en oppdatering av tabell 3.6 ved hjelp av data fra juni Forholdstallet mellom par og enslige har ikke endret seg siden Men innenfor denne rammen, ser vi konturene av en interessant endring som vi først kan være sikker på eksistensen av når skattestatistikken i tidens fylde blir oppdatert eller, i det minste noe mer sikker, dersom spørsmålet om bruk av BSU tas med i NOVAs planlagte survey høsten Det nye er at forskjellen mellom unge menn og kvinner ser ut til å ha forsvunnet, samtidig som bruk av ordningen, til forskjell fra 1997, er mer utbredt blant aleneboende enn blant par. Blant parene er forøvrig bruk av BSU betinget av om det er kvinne eller mann som er intervjuet. Blant kvinnelige respondenter svarer 25 prosent bekreftende, blant menn 18 prosent. Også dette er forskjellig fra Den gang avspeilte kjønnsforskjellen seg også avhengig av om det var mann eller kvinne som uttalte seg på vegne av paret. Blant mannlige gifte eller samboende respondenter svarte i prosent bekreftende, blant kvinnelige gifte eller samboende respondenter 22 prosent. Tabell 4.1 Andel som har BSU etter kjønn og sivilstatus (survey 2000) (Basis: alle mellom 20 og 34 år) Mann Kvinne Par

13 12 31 % 31 % 22 % (54) (45) (168) I følge tidligere analyser, basert på data fra 1995, var det ingen klar sammenheng mellom den boligsituasjonen unge hadde oppnådd og deres spareatferd (Gulbrandsen 1998). Man skulle forvente at sparing var mer utbredt blant dem som ennå ikke hadde kjøpt bolig enn blant dem som hadde foretatt sin første boliginvestering, men noe slikt mønster lot seg ikke påvise. I tabell 4.2 har vi, med basis i data fra 2000, inndelt respondentene i det relevante aldersspenn i tre grupper: de som fortsatt bor sammen med foreldre, de som leier og de som eier. Som vi ser er det nærmest ingen forskjell mellom gruppene. De noe overraskende funn fra 1995, har fortsatt gyldighet. Det er ingen sammenheng mellom bruk av BSU og om man har kjøpt bolig eller ikke. Tabell 4.2. Andel som har BSU etter egen boligsituasjon (survey 2000). (Basis: alle mellom 20 og 34 år) bor hjemme leier eier 18 % 26 % 23 % (98) (66) (164) Tabell 4.3 viser sammenhengen mellom bruk av BSU, alder og boligsituasjon. De tre boligformene måler grad av egen boligetablering, og er derfor naturlig nok så klart korrelert med alder at noen kombinasjoner forekommer svært skjelden. Ut fra de mange små basistall, er de forskjellene vi finner uten betydning. Egen boligsituasjone endrer ikke noe på sammenhengen mellom alder og bruk av BSU. Samtidig viser de mange små basistallene at vi ikke kommer særlig lengre i analysen av data fra I fortsettelsen vil benytte det langt større datamaterialet som ble samlet inn høsten Tabell 4.3 Andel som har BSU etter alder og egen boligsituasjon (survey 2000). (Basis: alle mellom 20 og 34 år) hjemme hjemme leier eier leier eier leier eier 8 % 46 % 37 % (3) 27 % 38 % 15 % 14 % (64) (22) (19) (13) (26) (55) (20) (92) I tabell 4.4 har vi presentert de bivariate sammenhenger mellom bruk av BSU og de relevante forklaringsvariabler som 1997-surveyen inneholder. Dette er variabler av ulik type som måler sosial bakgrunn, bistand fra

14 familien, egen situasjon med hensyn til hvor man befinner seg i etableringsfasen, egne ressurser og egne planer. I henhold til å måle effekt av tiltak, vil de konkrete målsetninger og konkrete virkemidler knyttet til tiltakene skjelden være mer komplekse enn av bivariat karakter. Det er likevel svært nyttig å teste de sammenhenger man finner ved multivariate analyser, primært for å undersøke om noen sammenhengene endres ved kontroll for andre variabler. Eneste mål for sosial bakgrunn i tabell 4.1 er fars utdanningsnivå. Vi finner en svak tendens i retning av at barn av fedre med universitetsutdanning oftest bruker BSU. Spørsmålet om fars utdanning er bare stilt til 2/3 av utvalget, og vil av denne grunn ikke kunne brukes i de påfølgende multivariate analyser. Vi har tre spørsmål om støtte og bistand fra foreldre. Det har ingen betydning om man har fått arv eller forskudd på arv, heller ikke om har fått hjelp til utdanning. Det er derimot en viss effekt av å ha fått hjelp til boligetablering. Spørsmålet dreide seg om man hadde fått rentefritt eller billig lån til bolig eller annen økonomisk støtte til bolig. De som har fått slik støtte har også oftere enn andre tegnet en BSU-kontrakt. Analyse av foreldregenerasjonen viser også at tendensen til å støtte barns boligetablering øker både med foreldres utdanningsnivå og deres formue (Gulbrandsen og Langsether 1999). Vi har tre variabler som måler hvor langt man er kommet i etableringsfasen. Det er for det første de som fortsatt bor hos foreldre, mens de som har forlatt barndomshjemmet er klassifisert enten som leieboere eller eiere. Denne variabelen har ingen effekt på bruk av BSU. De som bor sammen har oftere BSU enn de som bor alene; vi finner oftest BSU blant samboere. Begge disse variabelene henger nært sammen med alder. Som vi ser er det først og fremst de som er i 20-åra som bruker BSU, en tendens som vi har sett er enda klarere i det enda nyere datamateriale, fra sommeren Tabell 4.4. Bivariate sammenhenger mellom bruk av BSU og utvalgte variabler. (Basis år fra survey 1997) Variabel Kategori Andel Antall Alder: Utdanningsnivå år 25 % (235) år 27 % (354) år 15 % (310) Grunnskolenivå 15 % (115) Videregående skole 20 % (492) Universitets/høgskole 29 % (289) 13

15 14 Er under utdanning Brutto husholdsinntekt Vansker med å klare de løpende utgifter Samlivsstatus Boligsituasjon Fars utdanningsnivå* Mottatt arv eller forskudd på arv Mottatt økonomisk hjelp under utdanning Fått økonomisk støtte til boligetablering Har flytteplaner i de nærmeste tre årene Nei 24 % (638) Ja 21 % (261) 1. kvartil (< ) 18 % (201) 2. kvartil ( ) 24 % (209) 3. kvartil ( ) 21 % (221) 4. kvartil (> ) 24 % (268) Nei, aldri 25 % (599) Ja, en sjelden gang 20 % (158) Ja, av og til eller ofte 11 % (142) Bor alene 20 % (341) Samboer 30 % (265) Gift 19 % (243) Førgift 12 % (50) Bor hjemme 23 % (70) Leieboer 23 % (336) Eier 21 % (493) Grunnskolenivå 19 % (209) Videregående skole 21 % (115) Universitet/høgskole 26 % (247) Nei 22 % (723) Ja 22 % (176) Nei 20 % (430) Ja 24 % (469) Nei 21 % (769) Ja 30 % (130) Nei 19 % (527) Ja 26 % (372) * Spørsmålet er kun stilt til 2/3 av utvalget Av egne ressurser er utdanningsnivå viktig. De er de med høyest

16 utdanning som ofte bruker BSU. Om man er under utdanning eller har avsluttet utdanningen ser ikke ut til å ha noen betydning. Vi finner ingen sammenheng mellom husholdsinntekt og bruk av BSU. Den daglige likviditet har imidlertid betydning. De som på spørsmål om man siste år har hatt vansker med å betale de løpende utgifter svarer av og til eller ofte, er den gruppen som har færrest BSU-sparere. Vi skulle forvente at de som har planer om å flytte i den nærmeste fortid er mest tilbøyelige til å skaffe seg en BSU-avtale. Som vi ser er det kun en svak tendens i den retning. I tabell 4.5 benytter vi de samme variabler i en logistisk regresjon. Vi velger å utelate noen av de variablene som på bivariat nivå overhodet ikke viser noen sammenheng med bruk av BSU, nemlig egen boligsituasjon og mottak av arv eller arveforskudd. Tabellen viser for hver av verdiene på forklaringsvariablene oddsrater i forhold til de valgte referansekategorier, kontrollert for de andre variablene i modellen. Av de to gjenværende spørsmål om støtte og bistand fra foreldre, ser vi at mottak av økonomisk støtte til bolig, fortsatt har signifikant effekt ved kontroll for de andre variablene. Bruk av BSU er signifikant mindre utbredt blant de over 30, enn blant de som er yngre. Med hensyn til samlivsstatus er det fortsatt samboere som skiller seg signifikant ut både fra aleneboende og gifte. Av ressursvariabler har utdanning totalt sett signifikant effekt. Selv om de med høyere utdanning har høyere oddsrate i forhold til referansekategorien grunnutdanning, er effekten ikke signifikant på 5 prosents nivå (p: 0,08). Som vi ser av tabell 4.4 inneholder midtkategorien betydelig flere enheter enn de to ytterkategoriene. Det er forskjellen mellom videregående og universitets- og høgskoleutdanning som i denne sammenheng er statistisk signifikant, og som gir grunnlag å slutte at bruk av BSU er mest brukt blant de med høyest utdanning. Som vi ser har det ingen betydning om respondenten fortsatt holder på med eller har avsluttet sin utdanning. Etter kontroll er det fortsatt ingen effekt av ulikeheter i inntektsnivå. Bruk av BSU er imidlertid klart avhengig av husholdningens likviditet. Odds for å ha BSU-kontrakt er svært lav blant de som ofte eller av og til har vansker med å betjene de løpende utgifter. Som vi ser nederst i tabellen virker konkrete flytteplaner positivt på oddsraten, men denne effekten er ikke signifikant på 5 prosents nivå (p: 0,06). 15

17 16 Tabell 4.5 Bruk av BSU som resultat av utvalgte variabler. Logistisk regresjon. Odds-rater Alder (referansekategori: 20-24) ** , ,45** Utdanningsnivå (referansekategori: grunnskolenivå) * Videregående skole 1,09 Universitet/høgskole 1,74 Er under utdanning (referansekategori: Nei) Ja 1,00 Samlivsstatus (referansekategori: ugift (bor alene)) * Samboer 1,81** Gift 1,26 Førgift 0,94 Husholdsinntekt (referansekategori: 1. kvartil(20-34 år) 2. kvartil ( ) 1,38 3. kvartil ( ) 1,12 4. kvartil ( > ) 1,24 Vansker med de løpende utgifter (referansekategori: nei) ** Ja, en skjelden gang 0,67 Ja, av og til eller ofte 0,34** Fått økonomisk hjelp under utdanning (referansekategori: nei) Ja 1,06 Fått økonomisk støtte til bolig (referansekategori: nei) * Ja 1,59* Har planer om å flytte i løpet av 3 år (referansekategori: nei) Ja 1,40

18 17 *: < 0,05 **: P < 0,01 5. BOSPARING OG ANNEN SPARING BLANT UNGE Sparing blant unge er tidligere analysert ved hjelp av data fra INAS/NOVAs 1995-survey (Gulbrandsen 1998, s 74-83) surveyen inneholdt de samme spørsmål om sparing. Sparing kan for det første måles ved å se på resultatet av sparing; ved å spørre hvor mye man har innestående i bank. Men sparing er også en pågående aktivitet som kan måles ved spørsmål om man benytter seg av en eller annen form for spareordning og med spørsmål om hvor mye man eventuelt årlig sparer på denne måten. Alle tre spørsmål er stilt i våre surveyundersøkelser. I tabell 5.1 viser vi fordelingen av bankinnskudd på husholdsnivå. Tabell 5.1 Pengebeløp innestående i bank fordelt etter alder 1995 og 1997 (basis alle mellom 20 og 34 år) Ikke penger i banken 34 % 35 % 45 % 33 % 38 % 36 % Til og med % 24 % 21 % 22 % 20 % 19 % % 15 % 12 % 15 % 17 % 15 % % 12 % 10 % 13 % 13 % 14 % Over % 15 % 12 % 18 % 12 % 17 % Antall spurte: (258) (235) (373) (354) (320) (310) Tabellen viser stort sett uendret tilstand fra 1995 til Det er imidlertid en svak tendens i retning av at flere har noe større beløp innestående. Dersom vi f. eks. ser på andelene med over kroner innestående, har disse fra 1995 til 1997 økt fra 23 til 27, fra 22 til 31 og fra 25 til 31 i de tre aldersgruppene. Sparing som pågående aktivitet er kartlagt ved et spørsmål om respondent eller ektefelle/ samboer sparer på ulike måter. De spareformer som oppgis til intervjuobjektet er for det første innskudd i bank, for det andre aksjer eller aksjefond, for det tredje obligasjoner eller obligasjonsfond og for det fjerde individuell pensjonssparing eller

19 livrenter. Det er her først og fremst banksparing som er utbredt. I de tre aldersgruppene år, år og år er det henholdsvis 59, 66 og 67 prosent som oppgir at de sparer ved innskudd i bank. Andelene øker til henholdvis 71, 74 og 74 dersom også de andre spareformene tas med. Det ble stilt et oppfølgingsspørsmål om hvor mye respondenten eller dennes eventuelle ektefelle eller samboer regnet med å spare i inneværende år (1997). Spørsmålet var formulert med de faste svaralternativene som er vist i tabell 5.2. Med hensyn til utviklingen fra 1995 til 1997, viser også tabell 5.2 en svak tendens mot mer sparing. I alle tre aldersgrupper er det en tendens til at flere benytter en spareordning. Dersom vi videre f. eks. ser på andelene som regner med å spare minst kroner i inneværende år, har også disse økt. Fra 1995 til 1997 økte andelene fra 23 til 31, fra 22 til 36 og fra 27 til 40 i de tre aldersgruppene i tabell Tabell 5.2 Prosentandel som oppgir å bruke minst en spareordning, samt andeler som planla å spare ulike beløp i ulike aldersgrupper (basistall som i tabell 5.1) Benytter en spareordning 65 % 71 % 55 % 74 % 61 % 74 % Sparebeløp inneværende år Ingenting 46 % 42 % 53 % 34 % 48 % 34 % Under kr 23 % 22 % 19 % 25 % 18 % 22 % kr 17 % 23 % 15 % 24 % 21 % 23 % kr 5 % 5 % 5 % 9 % 5 % 10 % kr eller mer 1 % 3 % 2 % 3 % 1 % 7 % Vet ikke 8 % 5 % 5 % 5 % 6 % 4 % Antall spurte: (258) (235) (373) (354) (320) (310) Den økte sparingen mellom 1995 og 1997 bekreftes av SSB's inntekts- og formueundersøkelser. Som vist i tabell 5.3 er de gjennomsnittlige sparebeløp i de respektive aldersgrupper litt høyere i 1998 enn i I

20 begge aldersgrupper har gjennomsnittlig brutto finanskapital økt klart mer enn gjennomsnittlig bankinnskudd. Det er her særlig økningen av finanskapital i form av aksjer og obligasjoner som har dradd gjennomsnittsbeløpet oppover. Økt bruk av aksjesparing kommer også fram i våre surveydata. Fra 1993 til 1997 økte andelen i aldersgruppen år som sparte ved bankinnskudd fra 57 til 64 prosent, mens andelen som sparte i form av aksjer eller aksjefond ble nesten tredoblet, fra 7 til 21 prosent. I målgruppen for BSU har altså både boligsparing og aksjesparing hatt like sterk økning i denne perioden. 19 Tabell 5.3 Bankinnskudd og brutto finanskapital i aldersgruppen under 24 og i 1995 og Gjennomsnittsbeløp rundet av til nærmeste hele år år Bankinnskudd Brutto finanskapital I analysen av data fra 1995 gjorde man som nevnt det noe overraskende funn at det ikke var noen sammenheng mellom spareatferd og forutgående atferd på boligmarkedet. Det var ingen klare forskjeller i spareatferd mellom de unge som hadde investert gjennom boligkjøp og de som fortsatt ennå var leieboere eller bodde hos foreldre (Gulbrandsen 1998, s 77). Dette gjenspeiles delvis i data fra 1997, men vi kan nå øyne en svak tendens til at de som allerede er blitt eiere noe oftere sparer enn de som fortsatt er leieboere. Blant eiere er det henholdsvis 43 og 20 prosent som oppgir å spare enten mer enn kroner eller mer enn kroner i intervjuåret, for hjemmeboerne var de respektive andeler 23 og 8, mens tilsvarende andeler for leieboerne var 24 og 9. 3 For 1995 se: SSB: Ukens statistikk 17, 1997, side 27 For 1998 se:

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Denne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon).

Denne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon). Brukerveiledning til «Sjef i eget liv» Sjef i eget liv viser sammenheng mellom inntekt, forbruk og sparing. Simulatoren, hvor du kan foreta endringer og se konsekvenser av ulike økonomiske valg, er en

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Samarbeidspartnere i 2012: GE-Money Bank Santander Consumer Bank Gjensidige NOVA (forskningstermin) Univers Tabell Tidspunkt: 2.1 De fire undersøkelsene. Utvalgsstørrelse og aldersavgrensning for hvem

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Barn av høyt utdannede får mest støtte

Barn av høyt utdannede får mest støtte Levekårsundersøkelsen for studenter 25 Barn av høyt utdannede får mest støtte Foreldrene er økonomiske støttespillere for om lag halvparten av studentene, viser Levekårsundersøkelsen for studenter 25.

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Samboerskap som foreldreskap

Samboerskap som foreldreskap 1 Vedlegg 4 (s. 286-304) NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet ISBN 82-583-0496-8 Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning Innledning Samboerskap som foreldreskap An-Magritt Jensen, NTNU og Sten-Erik

Detaljer

I år som i fjor - en landsrepresentativ studie av antatte julegavekostnader 2001

I år som i fjor - en landsrepresentativ studie av antatte julegavekostnader 2001 I år som i fjor - en landsrepresentativ studie av antatte julegavekostnader 2001 av Anita Borch Forord Denne studien omhandler hvor mye penger nordmenn regner med å bruke på julegaver i 2002. Studien er

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Forbrukere om forsikring 2001

Forbrukere om forsikring 2001 Forbrukere om forsikring 1 Innledning ACNielsen har på vegne av Finansnæringens Hovedorganisasjon våren 1 gjennomført en omfattende opinionsundersøkelse om forbrukernes holdninger til forsikringsnæringen

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 1 Forord Nye familiemønstre setter nye rammer for samvær mellom barn og foreldre.

Detaljer

Hva kjennetegner skyldnere med mange inkassosaker? Tanker om hva man skal gjøre for å reduser tapet på «storskyldnere»

Hva kjennetegner skyldnere med mange inkassosaker? Tanker om hva man skal gjøre for å reduser tapet på «storskyldnere» Hva kjennetegner skyldnere med mange inkassosaker? Tanker om hva man skal gjøre for å reduser tapet på «storskyldnere» Magnus Solstad, analysesjef i Kredinor På hvilke områder kan analyseavdelingen bistå

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Norske husholdningers sparing

Norske husholdningers sparing Økonomiske analyser 3/211 Elin Halvorsen Husholdningenes sparing er i offisiell statistikk representert av hele husholdningssektorens samlede sparing. Bak dette ene tallet skjuler det seg forskjeller mellom

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Det er da de unge etablerer seg

Det er da de unge etablerer seg Høykonjunktur på boligmarkedet: Det er da de unge etablerer seg Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang, ville se sin sjanse til en rimelig "inngangsbillett".

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Hvem er mest fornøyd med samlivet?

Hvem er mest fornøyd med samlivet? Hvem er mest fornøyd med samlivet? Norge og Sverige er land der samboerskap har en lang historie, og der denne samlivsformen er mest utbredt. I dag er et av fire samliv her til lands samboerskap. Men også

Detaljer

8. Ved behov eller likt til alle? Om foreldres økonomiske støtte til sine voksne barn

8. Ved behov eller likt til alle? Om foreldres økonomiske støtte til sine voksne barn Inntekt, skatt og overføringer 2005 Ved behov eller likt til alle? Elin Halvorsen 8. Ved behov eller likt til alle? Om foreldres økonomiske støtte til sine voksne barn Mange foreldre gir økonomisk støtte

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Gift, samboer eller «bare» kjæreste?

Gift, samboer eller «bare» kjæreste? Gift, samboer eller «bare» kjæreste? Stadig færre kjærestepar gifter seg direkte uten først å ha vært samboere. Og mange har erfaring fra flere samliv. Selv om nesten en tredel av alle enslige har en kjæreste,

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Del 2. Personlig økonomi Til deltaker

Del 2. Personlig økonomi Til deltaker Arbeidshe e deltaker, del 2, s ide 1 av 12 Del 2. Personlig økonomi Til deltaker SJEFiEGETLIV Navn: Hva er din drømmebolig? Beskriv her: Arbeidshe edeltaker,del2,side2av12 Hva bruker du penger på nesten

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole

Detaljer

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank

Aktuell kommentar. Nr. 2011. Norges Bank Nr. 2011 Aktuell kommentar Norges Bank *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendugvis tillegges Norges Bank Husholdningens gjeldsbelastning fordelt over aldersgrupper

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få

Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få Internett og mobiltelefon ikke lenger bare for de få Richard Ling og Odd Frank Vaage Internett og mobiltelefon er blitt stadig viktigere kommunikasjonsmedier i takt med at stadig flere har tilgang til

Detaljer

Svekket helse mindre sosial kontakt

Svekket helse mindre sosial kontakt Svekket helse mindre sosial kontakt De aller fleste har hyppig kontakt med venner og familie. Vi har noen å snakke fortrolig med, og vi stoler på at noen stiller opp for oss når vi trenger det som mest.

Detaljer

Boligsparing for Ungdom

Boligsparing for Ungdom RAPPORT Boligsparing for Ungdom En vurdering av effekter på sparing og finansiell stabilitet MENON-PUBLIKASJON NR. 13/2012 April 2012 av Heidi Ulstein og Leo A. Grünfeld Dette notatet er skrevet på oppdrag

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank*

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* Nr. 9 9 Aktuell kommentar Bolig og gjeld av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* * Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Holdninger til eldre 2013

Holdninger til eldre 2013 RAPPORT Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Forord Statens seniorråd er opptatt av at eldre ikke utsettes for usaklig forskjellsbehandling. Diskriminerende

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger

Detaljer

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? 1 Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? Innholdsliste Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til

Detaljer

Univariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen?

Univariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen? Forelesning 8 Tabellanalyse Tabellanalyse er en godt egnet presentasjonsform hvis: variablene har et fåtall naturlige kategorier For eksempel kjønn, Eu-syn variablene er delt inn i kategorier For eksempel

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Jan Petter Sæther. Studentlivet

Jan Petter Sæther. Studentlivet Studentlivet i et bitte lite rom på loftet? I et bittelite rom oppå loftet har jeg seng og bord og vaskestell og et skap med dress og lusekofte, men jeg koser meg likevel, ja, jeg koser meg likevel. Fra

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Går økonomiske levekår i arv?

Går økonomiske levekår i arv? Går økonomiske levekår i arv? Hvilken inntekt man har som voksen, påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i som barn. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

2. Inntekt, arbeid og studiestøtte

2. Inntekt, arbeid og studiestøtte Studenters inntekt, økonomi og boutgifter Rapporter 38/2012 2. Inntekt, arbeid og studiestøtte Lotte Rustad Thorsen 94 prosent av studentene hadde registrerte yrkesinntekter i 2010 og disse inntektene

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer