v/ styreleder i KFF, rektor Ståle Andersen og gen.sekr i KFF Torgeir Flateby

Transkript

1 v/ styreleder i KFF, rektor Ståle Andersen og gen.sekr i KFF Torgeir Flateby 1

2 1. Vi har gjort en undersøkelse i KFF-skolene som dere har vært med på og som vi kommer tilbake til Vi vil vise utvalgte inntekts- og besparelsestall 2. En annen undersøkelse handler om hva som er kostnadsbildet for bygningskostnader i offentlig grunn- og vg skole Undersøkelse er ny fra Multiconsult, lignende den privatskoleorganisasjonene fikk gjort i 2004 Vi skal se på denne siste først 2

3 Dataunderlaget i undersøkelsen er detaljerte opplysninger fra tilstandsregistreringer, vurdering av verdi og oppgraderingsbehov over skolebygg i hele landet De har innhentet informasjon om arealbruk og teknisk tilstand for: 3,9 mill m 2 i 1953 grunnskolebygg med gjennomsnittsalder 36 år 1,8 mill m 2 i 835 skolebygg i vg skoler med gjennomsnittsalder 35 år Til bruk for oppgraderingsbehov, internhusleie og langtidsbudsjetter for vedlikehold 3

4 Multiconsult utarbeidet i 2008 en rapport om vedlikehold i kommunesektoren et KS-oppdrag I denne rapporten ble 12 mill m 2 kartlagt Multiconsult har sammen m ECON/PWC utarbeidet rapporter om vedlikeholdet i kommunale og fylkeskommunale bygninger for KRD Og rapporter for KS om organisering av kommunal eiendomsforvaltning. 4

5 Vi skal fram til arealkostnader ved skolebygg pr elev i offentlig skole Arealkostnader er sammensatt av 2 elementer: Kapitalkostnader Forvaltning, drift og vedlikehold 5

6 Vurderinger med utgangspunkt i Multiconsults omfattende datagrunnlag og erfaringer med offentlige skolebygninger i Norge Bygningenes tekniske verdi er brukt fordi det er lite omsetning av skolebygninger Langsiktige renter er benyttet i beregningene av kapitalkostnadene Avskrivninger er beregnet som kapitalkostnader ved foreldelse av bygningen. (Disse avskrivninger er mer omfattende enn de kalkulatoriske avskrivningene i driftsutgifter ) Tomtens verdi er trukket ut 6

7 Forvaltning Drift: energi og renhold (men tatt ut i KFFundersøkelsen), off avg med mer (noe ut) Vedlikehold (burde nok vært tatt ut) Utvikling 7

8 Husleien skal dekke kostnader til: Forvaltning, drift og vedlikehold Forklaringer og innhold 1.Vedlikehold er arbeider som er nødvendige for å opprettholde bygningen på et fastsatt kvalitetsnivå til bruk innenfor gitt brukstid. Heving av kvalitet og pålegg 2. Også utskiftinger av bygningsdeler med kortere levetid enn bygget er vedlikehold. Planlagte og utskiftinger Det kan være vanskelig å avgrense og skille mellom disse to: 8

9 Forskjell på vedlikehold og påkostning Vedlikehold er maling, skifting av kledning til tilsvarende, oppgradering av vinduer til dagens standard. Skifte komponenter i ventilasjon, vann, fyringsanlegg med mer Påkostning er ombygging eller påbygging. Skifte til bygningsdeler m høyere kvalitet, etterisolering samtidig m kledningsskifte, ventilasjon eller andre tekniske installasjoner i bygn som ikke har det Vedlikehold med i KOSTRAs driftsutg, ikke påkostn. Hvis påkostning m låneopptak, lett feilføring 9

10 Verdi og rentekostnader Undersøkelser i kommunene viser oppgraderingsbehov på 5000 kr pr m 2 i gjennomsnitt Nybyggverdi for skoler er ca kr pr m 2 Gjennomsnittlig teknisk bygn.verdi: kr m 2 Tomt ikke medtatt Kalkulasjonsrente satt til 4 % anbefalt av FIN kr a 4 % rente gir 800 kr pr m 2 i årlig utg Avskrivninger Nybyggpris, nedskrivn som i KOSTRA over 40 år gir 625 kr i utg pr år pr m 2 Noen bygningsdeler står i 100 år, andre i kun 5 år 10

11 FDVU-kostnader Forvaltningskostnader kr m 2 Drift eks energi og renhold kr m 2 Vedlikehold kr m 2 Utvikling kr m 2 Sum kr m 2, i snitt kr 335 m 2 pr år Det kan diskuteres om ikke friskolene får hele drift og hele vedlikehold via KOSTRA m 85 % KFF-kommentar: Etter tilleggspørsmål til Multiconsult har de tatt til følge dette og endret tallet 335 pr m2 til 160 pr m2. (Drift eks.. er satt ned til og at vedlikehold kr er inkl) 11

12 Eiendomsrelaterte kostnader: Rentekostnader: 800 kr pr m 2 pr år Avskrivninger : 625 kr pr m 2 pr år FVDU minus det som sannsynligvis ligger i tilskuddsordningen i dag til kr 160 pr m 2 pr år SUM KOSTNAD PR M 2 PR ÅR 1585 kr 12

13 Noe sprikende tall Multiconsult har 14 m 2 i grunnskolen pr elev. Erf. FOBE gjennomsnitt 21 m 2 størst i små kommuner, mens store kommuner har 17 m 2 Variasjoner i begges tall fra 8 m 2 til 40 m 2 pr elev i grunnskolen. 10 mill m 2 grunnskolebygg og årskull fra elever. Snitt gir 18 m 2 3,7 mill m 2 i vg skole For videregående skoler allmennfag er det som grunnskoler ca 18 m 2 pr elev I yrkesfag arealbruk på m 2 pr elev pr år Anslag snitt på 19 m 2 pr elev pr år 13

14 Anslag på 19 m 2 totalt og snitt à 1585 pr m 2 Totalt pr elev pr år kr ,- Undersøkelsen i 2004 viste 20 m 2 pr elev og ca kr ,- i utgift pr elev pr år Arealbruken har altså gått noe ned, men kostnadene pr m 2 noe opp. Av disse igjen har rentekostnadene gått ned. 14

15 Det ligger ikke automatisk i dette at dette må friskolene også ha Her vises im. et utgiftsnivå som kommunene har Det er direkte utgifter til skolebygg som renter til lån, som ikke har snev av kapitaloppbygging og det er avskrivninger til slit og elde også uten. Noe kapitaloppbygging må det bli i kommunen på den måten at når huset er nedbetalt så eier kommunen det. I non-profitt foretak burde også dette kunne eies, men denne eierandelen er neppe aktuell før en er oppe i % i husleietilskudd av nevnte satser. Det er langt dit.. 15

16 KFFs undersøkelse i medlemsskolene 16

17 Vi vet at økonomien bygger på tilskudd som er 75/85% av off. driftsutgifter uten bygningsstøtte, altså er skolene på langt nær fullfinansiert KFFs styre ønsket oversikt over en del sider ved den økonomiske situasjonen i KFF-skolene Skulle vi ha stor regnskapsgjennomgang? Evt en stor analyse og sett på den totale ressursbruken fordi skoler kan ha god eller dårlig økonomi selv om tilskuddet er lavt. Det har med den økonomiske driften å gjøre og å tilpasse seg til situasjonen? Vi har valgt en annen og enklere løsning nå: 17

18 Hvis skolene, som vi tror, har eller må ha gaver, tilleggsinntekter på utleie, billig husleie, dugnadsinnsats fra venner, foreldre og ansatte eller annet, viser det at inntektene er for små Underskudd er også eksempel på dette, men ikke egentlig lovlig, så de kommer bare i særsituasjoner Resultatene av slik undersøkelse viser en situasjon som ikke skulle være nødvendig om ikke det er nød Vi valgte altså nå å finne ut om tilleggsinntekter og besparelser som de kristne skolene har og må ha, for å få kunnskap som evt kan brukes videre 18

19 De fleste KFF-skoler har lavere skolepenger en loven tillater, men KFFs sekr og styret vet lite Hvor lave er skolepengene? Har noen utnyttet maks skolepenger og må de det? Om lave skolepenger skyldes en idealisme at skolene ønsker elever fra alle sosiale lag eller kanskje konkurransesituasjonen for å få elever? Vi vet vi ikke. Vi ønsket uansett å få vite mer om skolepengesituasjonen som del av skoleøkonomien 19

20 Undersøkelsen er sendt til medlemsskolene i KFF. Grunn-, vg- og kapittel 4-skoler. 95 skoler. Skolene for funksjonshemmede og utenlandsskolene er ikke med. Ikke fagskoler og høgskoler. Tall vi har bedt om er fra 2009 og 2010 Vi har etter flere purringer fått svar fra over 80 %. Noen svar i de siste 20 % er stipulert Det blir da svært representativt De spørsmål vi ba om svar på var disse: 20

21 1.Totalt statstilskudd (tatt med for å slmn. grunnlag) 2.Totale skolepenger 3.Skolepengestørrelse pr elev før evt rabatt. 4.Evt flere skolepengenivåer pga ulike statstilskudd til ulike programområder e.a. 5.Rabattordninger på skolepengene. Refereres ikke svarene nedenfor, men det er stort sett søskenrabatter i forskjellige variasjoner 21

22 6.Gaver 7.Basarer, lotterier eller lignende 8.Inntekter på utleie av skolelokaler 9.Overskudd på lovlig næringsvirksomhet som kommer skoledriften til gode 22

23 Dugnadsinnsats: 10.Fast dugnad fra folk utenfor skolen og evt foreldre Fra ansatte: 11.Avtalt lavere lønn enn i off skole Må ikke besvares av kap. 4-skolene 12.Faste overtimer uten lønn 13 Vikartjeneste uten lønn 14.Liten adm. for å spare 15.Annen dugnad fra annet personell 16. Total verdi av dugnadsinnsatsen som kommer skoledriften til gode, sum av

24 17. Evt direkte subsidiert husleie fra skoleeier. 20. Andre besparelser 18. Besparelse ved leie fra andre sammenlignet med markedsleie. 19. Besparelsen som ligger i en historisk verdi av bygningene og som det ikke fremgår betaling for i regnskapene 18 og 19 ble for uklare til å ta med svarene. 24

25 21. Hvor stort overskudd/underskudd hadde skolen før evt avsetninger (se spm 22 og 23)? 22. Overføring av drifttilskudd til neste år. a.hvor stor var overføringen dette året? b.hvor mye mer/mindre overført enn året før? 23. Overføring til investeringsfond a.hvor mye satte skolen av til dette i år? b.hvor mye mer/mindre ble avsatt enn året før? 24. Evt andre merknader for å gjøre bildet riktig, f.eks at skolen har investeringsstopp eller ikke har brukt midler til vedlikehold e.a. 25

26 Vi har brukt gjennomsnitt av innkomne tall fra 2009 og 2010 i vår summeringer eller beregninger 26

27 Grunnskolene i KFF har lave skolepenger I snitt 8,2 % av tilskuddsgrunnlaget. Halvparten av skolene har under 6,5 %. Særlig større grunnskoler har høyere skolepenger, kun én liten er opp mot toppen av skalaen Rabattordninger for søsken er inkludert over Kun én skole synes å være helt på grensen oppad Vg skoler snitt skolepenger 10,10 %, én skole på 3,5 %, én på vel 4 %, men så hele skalaen fra 7,5 %. Én skole har maks skolep. Skoleturer?? Kap 4-skoler 12,5 % i snitt 27

28 Gjennomsnitt de 2 årene Elever: Statstilskudd: 863 mill kr Tilskuddsgrl 1015 mill kr Skolepenger: 97,5 mill Skolepenger i gjennomsnitt 9,64 % Skolepenger kan være 15 % av høyeste grsk sats eller riktig vg sats pluss husleiebeløp fastsatt i forskrift. Kan nok være nærmere 20 % lovlig Generelt ligger altså kristne skoler lavt i skolep 28

29 Gaver: 5 mill i hver av vg- og grunnskoler og 8 mill i kap. 4-skoler. Til sammen ca 18 mill kr Basarer, lotterier eller lignende snaue 4 mill, nesten ikke i grunnskoler. Inntekter på utleie av skolelokaler i grunnsk, snaue 3 mill i vg, vel 3 mill kap. 4 Overskudd på lovlig næringsvirksomhet som kommer skoledriften til gode. I 2010 hhv 2 mill grsk, 9 mill i vg og 1,5 mill kap. 4. Kun noen få skoler har dette 29

30 Særlig dugnadsinnsats på skolene av ansatte og noen utenfor. Oppsummerte tall: Grunnskoler: ca 8 mill kr Videregående: ca 14 mill kr Kap 4-skoler: ca 2,5 mill kr Til sammen 24,5 i besparte utgifter. Dugnad 11 skoler oppgir lavere lønn, kun 3-4 med vesentlige beløp i forhold til skolestørrelsen. Kap 4? Noe gratis vikartimer ikke uvanlig. Noen få overt Mindre administrasjon enn sammenlignbare off skoler utgjør halvparten av totalbesparelsen 30

31 Lite avsatt til investeringsfond: kr på 95 skoler Kun et snitt på kr pr skole Lite også avsatt til overføring til neste år Kr Dette er dessuten beløp som i sin helhet kan være avsatt på ny fra året før. Kanskje 1/3 er friske midler e.a.? /3 og/95 skoler, under kr pr sk Liten likviditetsbuffer av dette 31

32 Subsidiert husleie fra eiere 9 mill kr Besparelse i forhold til markedsleie 22,5 mill. Ikke medtatt i summeringene senere Mange skoler betaler jo egne lån og investeringer i bygg og mye av ekstrainntektene og besparelsene går til dette Mange skoler klager over at alt for mye vedlikehold må utsettes 32

33 Mer beskrivelse av grunnlaget her omtales Gjennomsnittstall Totalsum i grunnskoler: kr Totalsum i vg skoler: kr Totalsum i kap.4-skoler: kr Totalt underskudd på 95 KFF skoler kr 109,4 mill kr 33

34 Se tallene ved siden av hverandre: Statsstøtte: 863 mill kr Skolepenger: 97,5 mill kr Særlige inntekter og besparelser: 109 mill kr 34

35 Det er forholdsvis lave skolepenger særlig på de små skolene. Siden det er så gjennomført lavt, må skolene ha fastsatt dette av ideelle grunner og for å være åpne for flest mulig, også de ubemidlede. I hvilken grad det skyldes konkurransesit.er ukjent Ekstra inntekter og besparelser er på nivå litt mer enn skolepengene Skolenes opparbeidede kapital i egne bygninger man har eid gjennom år, er ikke synliggjort, men representerer sannsynligvis også betydelige verdier som ikke kommer fram i undersøkelsen 35

36 Uten ekstra inntekter ville mange skoler ikke klart å overleve KFF og skolene har opp gjennom årene akseptert en betydelig frivillighetsandel, men det framkommer at den er alt for stor At man må utsette vedlikehold lenge og ikke har råd til opprustning til nye krav, er beklagelig Det kan ikke være med slike midler at skoler i Norge skal finansieres 36