Kristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red.) Språk. En grunnbok. Universitetsforlaget

Transkript

1 Kristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red.) Språk En grunnbok Universitetsforlaget

2 Innhold Forord 13 1 Hva er språk? 17 Av Kristian Emil Kristoffersen 1.1 Innledning Skriftspråk, talespråk og tegnspråk Ulike betydninger av ordet språk Språklig kommunikasjon Språk som kombinatorisk system Rekursivitet Mynt og kron - om språklige tegn Språk forstått som språklig kunnskap Språklig kunnskap som regelkunnskap Hva er en språklig regel? Språktilegnelse - ren etterlikning eller noe mer? Tegnspråk Tilegnelse av tegnspråk Utvikling og struktur Språklig variasjon Språklig endring men hva er så språk? 34 DEL I. SPRÅKLIG KOMMUNIKASJON 2 Språk som handling og tekst 39 Av Marianne Lind 2.1 Innledning Kommunikasjon En tradisjonell modell Ulike oppfatninger av kommunikasjon Kommunikasjon som forhandling Språklig kommunikasjon: en oppsummering Kontekst Hva er kontekst? Språklig kontekst Situasjonskontekst Kulturkontekst Språklige medier Grunnleggende språklige medier: tale og skrift Kommunikasjonssituasjonen og de grunnleggende språklige mediene Skjermtekster Aktiviteter og aktivitetstyper Tekst og tekststruktur Hva er tekst? Tekstbinding Diskurs: tekst i kontekst 58 3 Semantikk 64 Av Andreas Sveen 3.1 Innledning Uttrykk og betydning Arbitrær forbindelse mellom uttrykk og betydning Hva betyr det «egentlig»? Hvordan vet vi det? Leksikalsk og grammatisk betydning Betydningsrelasjoner Synonymi Konnotasjoner og ekspressiv betydning Antonymi Homonymi Polysemi Flere momenter ved språklig betydning 82

3 6 INNHOLD Absolutt og relativ betydning Graderbar betydning Vaghet Betydningsforskyvnin-, gene metafor og metonymi Referanse Hyponymi Avslutning 93 4 Pragmatikk 95 Av Andreas Sveen 4.1 Innledning Deiksis Språkhandlinger A gjøre noe ved å si noe lllokusjonære og perlokusjonære handlinger Vellykkethetsbetingelser Indirekte språkhandlinger Samarbeidsprinsippet Maksimer for språklig samhandling Konversasjonelle implikaturer Bevisste brudd mot maksimene Presupposisjoner Avslutning Samtalen - den grunnleggende språkbruksformen 121 Av Marianne Lind 5.1 Innledning Dialogevnen: medfødt og universell Hva er en samtale? Turveksling Turveksling og potensielle turskiftepunkt Hvordan fordeler vi samtaleturer? Overlapping og avbrytelse Sekvensiell struktur Hva er en samtalesekvens? Språkhandlingspar Sidesekvenser Presekvenser Preferanse Høflighetsstrategier i samtalesammenheng Reparasjon Hva er reparasjon? Ulike måter å strukturere reparasjoner på Institusjonelle samtaler Kulturelle forskjeller i samtalemønstre Kjønn og samtalestil Forhandling om meningselve grunnsteinen i samtalen Retorikk 145 Av Andreas Sveen 6.1 Innledning Tre tripletter Genus judicialegenus deliberativum - genus demonstrativum Logos - etos - patos Docere - delectare - movere Fem faser i talerens arbeid Enetale og samspill i språklig kommunikasjon Avslutning Språk og virkelighetsopplevelse Ai' Andreas Sveen 7.1 SapirAVhorf-hypotesen Eskimoer og snø 161 DEL II. SPRÅKET SOM SYSTEM 8 Fonetikk 167 Ai' Kirsten Meyer Bjerkan og Kristian Emil Kristoffersen

4 INNHOLD Innledning Artikulatorisk, akustisk og auditiv fonetikk Er fonetikk nyttig? 8.2 Pulmonisk luftstrøm 8.3 Larynxstilling Stemte og ustemte lyder Aspirasjon 8.4 Orale og nasale lyder 8.5 Artikulasjon 8.6 Artikulasjonssted 8.7 Artikulasjonsmåte Fonetisk transkripsjon Lukkelyder Frikativer Approksimanter Oppsummering 8.8 Forlengbare og momentane lyder Forlengbare lyder Momentane lyder: flikk og flapp 8.9 Mediane og laterale lyder 8.11 Vokaler Fremre og bakre vokaler Trange, midtre og åpne vokaler Rundede og urundede vokaler 8.12 Kardinalvokalene Primære kardinal vokaler Sekundære kardinalvokaler Monoftonger og diftonger 8.13 Vokaler i norsk Monoftonger Diftonger 8.14 Lyder påvirker hverandre i sammenhengende tale Lepperunding Palatal versus velar uttale 8.15 Prosodi Stavelser Sonoritet og stavelses- 167 struktur Trykk og aksent Vokaler og konsonanter en 170 gang til Kilde til kunnskap om 170 artikulasjon: EPG Palatografi Elektropalatografi Elektromagnetisk 174 artikulografi (EMA) Fonologi Av Kristen Meyer Bjerkan Innledning Språket som system Lydsystemet Fonotaks Fonetiske trekk er 180 språkspesifikke Fonemet Fonemisk transkripsjon Distinktive trekk Trekktabell for konsonanter Trekktabell for vokaler Tonem Intonasjon Transkripsjon av 182 sammenhengende tale Barns språkutvikling og fonologiske vansker hos barn Normalutvikling Fonologiske vansker Leksikon Av Rolf Theil Innleiing Det mentale leksikonet Leksikoneiningar Leksem Faste uttrykk Kva er lagra i 187 leksikon? Eit tradisjonelt syn 227

5 8 INNHOLD Det økonomiske leksikonet Streng arbeidsfordeling Ockhams barberkniv.. 230, Bloomfield og teorien hans Meir om lagring Å hugse Minnestyrke Frekvensordboker Frekvens og strukturen til det mentale leksikonet Minnestyrke som forklaringsmekanisme Faste uttrykk Fonologi og ortografi Ordningsprinsipp Det effektive mentale leksikonet Det mentale leksikonet som eit nettverk Leksikonnettverk Tilhøvet mellom leksikon og grammatikk Det kognitive leksikonet Leksikon og tyding Leksikon og syntaks Konstruksjonar Morfologi 249 Av Hanne Gram Simonsen og Rolf Theil 11.1 Innledning Uttrykk og betydning Segmentering og identifisering Morf Morfologiske betydningskategorier Morfologiske formkategorier Bøyning Leksem Generaliseringer Grammatiske trekk og grammatiske kategorier Bøyningsklasser Produktivitet Orddanning: avledning og sammensetning Avlednings-og bøyningsformativer Avledningsformativer. bøyningsformativer og ordklasser Avledningsformativer. bøyningsformativer og semantikk Avledningsformativer og bøyningsformativer av ulike formkategorier Avledningsformativer og produktivitet Rot og stamme Suppletivisme Morfenes rekkefølge Hierarkisk morfologisk struktur Morfologisk segmentering og semantisk analyse Morfologisk segmentering og semantisk analyse av ord Morfologisk segmentering og semantisk analyse av stammen Sammensetning Sammensetninger, ordklasser og bøyning Sammensetninger og semantikk Litt om forledd Hierarkisk struktur i sammensetninger Ord, klitika og affiks Morfem og allomorf Syntaks 295 Av Andreas Sveen 12.1 Innledning Struktur oa fraser 298

6 INNHOLD Erstatning og flytting Strukturell tvetydighet Hakeparenteser Regler og intuisjoner Form og funksjon Former (fraser) Nomenfrase (NP) Adjektivfrase (AP) Adjektivfrase eller nomenfrase? Preposisjonsfrase (PP) Preposisjonsstranding Adverbfrase (AdvP) Adverbfrase eller adjektivfrase? Finitte verb Infinitte verb Subjunksjoner Funksjoner (setningsledd) FINITT VERBAL INFINITT VERBAL SUBJEKT DIREKTE OBJEKT INDIREKTE OBJEKT PREDIKATIV ADVERBIAL SUBJUNKSJONAL Syntaks og semantikk Semantiske roller Argumentstruktur. valens og transitivitet Norske det-setninger Transitivitetsvekslinger Passiv Innføyning og syntaktiske trær Rekursivitet A tegne syntaktiske trær Helsetninger Utsagnssetninger Spørresetninger Imperativsetninger Leddsetninger Nominalsetninger Adverbialsetninger Relativsetninger Oppsummering av setningstyper Infinitivssetninger Syntaktisk grunnstruktur og flytting Informasjonsstruktur (tema og rema) V2 (tematisering og finittfylling) Flyttingsanalyse Avslutning Fremmedspråksinnlæring 385 Av Else Ryen 13.1 Innledning Førstespråk (morsmål), andrespråk og fremmedspråk - noen definisjoner Hvordan lærer vi språk? Språklæringsevne og motivasjon Uformell og formell læring Læringsstrategier Forholdet mellom tilegnelse av førstespråk og tilegnelse av andrespråk Hva kjennetegner innlærerspråk? Trekk ved uttale, bøyning og setningsstruktur Leksikon Kulturelle betydninger A vite og å kunne Avslutning 396 DEL III. SPRÅKLIG VARIASJON 14 Språktypologi 401 Av Helge Lødrup Innledning Likheter og forskjeller Språks kompleksitet Bøying Ikonisitet. økonomi og markerthet Setningsledd 408

7 10 INNHOLD Generelt om subjekt og objekt Rekkefølgen skiller mellom ledd Dependentmarkering.. 410, Hodemarkering Hodemarkering og dependentmarkering av ledd i fraser Kombinering av strategier for å skille ledd Tvetydighet Hodemarkering og pronomenbruk Polysyntese Variasjon i leddstilling Fri leddstilling og fri ordstilling Grunnleggende leddstilling Avslutning Språkendring 424 Av Kristian Emil Kristoffersen 15.1 Innleiing Språkhistoriske periodar Kjelder til kunnskap om språkleg endring Registrering av språkbruk i endring Skriftlege kjelder til talespråksendring Importord som kjelde til kunnskap om talespråksendring Språkleg rekonstruksjon Språkfamiliar og undergrupper Komparativ rekonstruksjon Intern rekonstruksjon Lydendringar Assimilasjonar Dissimilasjonar Bortfall av språklydar Metatese Betinga og ikkje-betinga endringar Regelmessige og sporadiske endringar Allofoniske og fonemiske endringar Leksikalske endringar Ord kjem og ord går Nydanningar Importord Avløysarord Forkortingar Semantiske endringar Semantisk utviding Semantisk innsnevring Semantisk overføring Reanalyse Analogi Morfologisk analogi Syntaktisk analogi Forholdet mellom lydendring og analogisk endring Grammatikalisering Følgjer av grammatikalisering Preposisjonar og grammatikalisering Kvifor endrar språk seg? Interne og eksterne årsaker til språkleg endring Språkkontakt som forklaring på språkleg endring Endring som skjer når eit språk døyr ut Pidginspråk Kreolspråk Samanfatning Språkvariasjon 464 /4\' Rolf Theil 16.1 Variasjon Språkleg mangfald Språkleg mangfald i Noreg Språktrekk og språkvarietet Språktrekk Sosialt bruksområde Språkvarietet 472

8 INNHOLD Dialekt og språk Dialekt Språk Om språksituasjonen på Island 476 J6.3.4 Bohuslan Dialektkontinuum Standardspråk Bohuslan igjen Skotsk Avstandsspråk og utbyggjingsspråk Avsluttande merknader om dialekt og språk Geografisk variasjon Ei oppgåve Isogloss Sosial variasjon Sosiale nettverk Sosial lagdeling Sosiolektar Eit kasusstudium: engelsk-ing Sosiolingvistiske variablar Den engelske variabelen (dh) Sosiolingvistiske variablar i norsk Alder og kjønn Det fleirspråklege samfunnet Samfunnsmessig fleirspråklegheit Diglossi Individuell fleirspråklegheit 499 AVSLUTNING 17 Hva er lingvistikk? 505 /4v Andreas Sveen 17.1 Innledning Ferdinand de Saussure og strukturalismen «Signifiant/signifié» og det språklige tegnets arbitrære natur «Langue/parole», arven etter Saussure Noam Chomsky og generativ grammatikk Oppgjør med behaviorismen og antimentalismen Menneskets språkevne Språket som mentalt fenomen Hvorfor ble vi språkbrukere? Kognitiv grammatikk Kan vi sammenligne lingvistiske teorier? Sosial forankring av språket Metode og språklige data Avslutning 533 Noter 536 Litteratur 545 Register 556