Landbruksrådgiving. Nr 6 desember 2012 Årgang 21. Av innholdet: Avlingsreduserende faktorer Side 4. Sorter og såkornkvalitet Side 6

Transkript

1 Hedmark Nytt fra Landbruksrådgiving Nr 6 desember 2012 Årgang 21 Av innholdet: Avlingsreduserende faktorer Side 4 Sorter og såkornkvalitet Side 6 Bredspredning av gras Side 8 Tvilling på såtraktoren Side 10 Virus i egne settepoteter Side 13 Ensileringsmiddel i rundballer Side 14 Inspirasjon fra Sveits Side 15 Glimt fra Agroteknikk Side 17 Vedlikehold av maskiner Side 18

2 Planlegg innkjøp for 2013 nå! - Været: Vi kommer aldri utenom været i utendørs produksjoner. Hovedsakelig kan vi si at, selv om det ble ei lang våronn og innhøsting, kom bønder rundt Mjøsa, godt fra det. Kornavlinger godt over - og grovfôrkvalitet høyt over fjoråret. Potetene ble ikke riktig så store som ønsket, mens grønnsakavlingene var tilfredsstillende. I Østerdalen har noe skjedd med kornet, som vi ikke har kommet til bunns i. Dette jobber vi fortsatt med. Om ikke annet kan vi få en klarhet i hvorfor det mange steder ble så dårlig som det ble. - Målet om økt produksjon: Sesongen 2012 var den første etter regjeringens og Stortingets mål om økt norsk matproduksjon. Om ikke ei slik melding kan gjøre noe med vær og vekstforhold, har den synliggjort produksjonene dere og vi driver, og på den måten gitt litt ekstra pågangsmot, og kanskje (bevisst eller ubevisst), økt lysten til å gjøre det bedre enn tidligere. For vår del har målet om 20 % økning i alle fall økt fokuset på hva som skal til over tid. Dette vil dere se som et økt tilbud om kurs og samlinger framover. Foto: Unni Abrahamsen ALT DU TRENGER TIL DIN PLANTEPRODUKSJON Såvarer Gjødsel Plantevern Kalk Mikronæring Ensilering Desinfeksjon VI HAR OGSÅ Fôr til alle dyreslag Butikkvarer Kornhandel NORDISK ALKALI primus * höstsäd slåtter- betes- och gräsfrövall tlf Effekt: - under 50% X 50-70% XX 70-90% XXX över 90% Strand Unikorn, Moelv, tlf Plantekulturforhandlere: Gröda starane XL starane XL + Bacara* starane XL Primus Primus höstsäd Odals höstsäd Innkjøpslag, slåtter- betes- och gräsfrövall Skarnes höstsäd Gräsfrövall tlf Ogräs Dosering l/ha 1.0 l/ha+ 0,3-0-5 l/ha l/ha ml/ha + Vät ml/ha + Vät Flisa Mølle og Kornsilo, Flisa, tlf Haugsveen & Fjellstad Landbruk, Stange, tlf Kongsvinger Maskinsenter, tlf Løten Mølle, Løten, tlf Baldersbrå XXX XXX XXX XXX XXX Blåklint XXX XXX XXX XXX XXX dån XXX XXX XXX X XX Fältveronika X XXX X - - Gråbo, frögrodd XX XX XXX XX XXX Gullkrage X XX XX X XX harkål XXX XXX XXX XX XXX Jordrök X XXX XX X XX Kamomill XXX XXX XXX XXX XXX Sjefens tale Sesongen 2012 er godt og vel over. Kulde og mangel på snø begrenser etter hvert mulighetene til å komme ned i bakken, men kan vel ikke gjøre annet enn godt for jorda før vi tar i veg med ny sesong igjen. Året har, for Hedmark Landbruksrådgiving, vært preget av at vi har feiret organisasjonens første 75 år, økt staben og at vi er viktige å få med på laget av sentrale aktører. Det er godt å være sjef for en organisasjon som har en slik plass i lokal og nasjonal sammenheng. «Hedmark Landbruksrådgiving skal være den foretrukne rådgiveren for landbruket i vårt område.» Dette er ambisjonen i strategiplanen som ble vedtatt av årsmøtet i år. På mange områder kan vi si at vi lever opp til ambisjonen. På andre områder er vi nær, mens på atter andre har vi enten et stykke å gå, eller vi har ikke tilbud. Men vi kan likevel si at Hedmark Landbruksrådgiving nå har et av de mest komplette rådgivingstilbud innenfor tradisjonelt jordbruk: Produksjonsrådgiving innen konvensjonell og økologisk produksjon av korn, grovfôr, poteter og grønnsaker, maskinteknisk rådgiving og kompetanse innen åkerkulturer og delvis grovfôrproduksjon samt planleggings- og byggelederkompetanse innen de fleste driftsbygningstyper i landbruket. I tillegg har vi også rådgivingstilbud for de som ønsker hjelp i planlegging og dimensjonering av biobrenselanlegg. Og det beste av alt: Vi har dyktige folk på alle fagområder. Bare prøv oss! Sesongen ble preget av flere faktorer, både værmessig og andre. Jeg vil trekke fram et par: Kombinasjonen mellom de siste års blaute sesonger og gjeninnføringen av grøftetilskudd tror vi kan bety mer grøfting og behov for planleggings- og søknadshjelp for mange av våre medlemmer. Det første hjelpemidlet vi tilbyr, er et regneark som vi legger på nettsiden vår (se ellers i bladet for brukernavn og passord). Dette året har også Hedmark Landbruksrådgiving fått sin andre pensjonist. Steinar Lier startet i Føko i 1998 og avsluttet med jordprøvetaking nå i høst. Steinar har opparbeidet seg en posisjon som en dyktig rådgiver og har blitt lyttet mye til av andre rådgivere rundt om i landet. Vi takker for jobben han har gjort gjennom disse årene og ønsker Malin Teigen fortsatt lykke til med å videreføre arbeidet. På ettervinteren ble HLR spurt av Norsk Landbruksrådgiving, om vi kunne tenke oss å bygge et maskinteknisk rådgivingsmiljø, på Blæstad. Vi sa oss villig, og Kjell Børresen startet hos oss i august. Kjell tar med seg oppgaven med å starte et fagskoletilbud innen landbruksteknikk, her på Blæstad. Vi er altså i gang med å forsterke Blæstad som det ledende miljøet for maskinteknisk utdanning og rådgiving. Jeg ønsker alle medlemmer og ansatte ei riktig fredfull jul og alt godt for det nye året. Harald Kornvallmo XXX XXX XXX XXX XXX Korsört XXX XXX XXX XXX XXX Kålmolke XX XX XX X XX Lomme XXX XXX XXX XXX XXX Maskros XXX XXX XXX XX XXX Målla AriAnE s 3.0 L/hA i dc 30-31; XXX; > 12 C 3

3 Korn Kanter, blauthull, pakking og dårlig grøfting REDUSERER AVLINGA Harald Solberg Trær kaster skygge langt innover på jordet om høsten. Snø og eventuelt tele forsvinner også seinere om våren. Hedmark Landbruksrådgiving dokumenterte i høst at kornavlingene på vendeteiger er % lavere enn midt inne på jordet. Felles for de to områdene er at fuktighetsforholdene i jorda ikke er optimale ved våronntidspunkt, og at traktorer og andre redskaper gjør skade som får følger gjennom sesongen. Hvor langt vekk en må fra et blauthull før avlingsnivået er som ellers på jordet, vil vi teste til neste år. Spesielt i en sein sesong erfarer de fleste at kornet er vesentlig råere langs en skyggekant enn inne på jordet. De fleste har også en formening om at avlingsnivået er lavere. De som har kjørt med avlingsregistrator på treskeren kan tallfeste avlingsnedgangen. I høst gjorde vi en enkel avlingsregistrering over jordet og langs med en skyggekant, som samtidig var vendeteig. Registreringen ble gjort hos Arne Ingvar Dobloug. Gjennomsnittet av registreringene tvers over jordet ble satt til 100 % (697 kg). I snitt var avlinga langs kanten på 66 % av Avlingsresultat etter registrering av avling midt på et skifte og langs kanten hos Arne Ingvar Dobloug i Veldre. dette. Kanten representerer her et område fra ca 0,5 m inn på jordet og 8 m utover. Det var skog mot sør-vest de første 6-7 prøvepunktene og tun med noen trær på de siste 4-5. Hva kunne vært gjort her? Man hogger ikke bare de ytterste m av en skog for å øke avlinga på vendeteigen. Men for de som har høytvoksende kanter mot sør og vest, vil en merke tydelig forskjell om denne blir hogd og holdt nede. Men like viktig er det å hindre vatn fra å renne inn på jordet fra kanter eller skog som ligger høyere i terrenget. Godt fungerende avskjæringsgrøfter stopper vatn som ville forsinket våronna og gitt for fuktige områder inne på jordet. Husk å kontrollere disse jevnlig. De kan gro igjen! grøfting, på et kornmøte nå i høst. Og der ligger noe av utfordringen med at det er de tyngste maskinene som beveger seg ut på jordet først (og sist) på sesongen. At grøfter spyles og holdes åpne, kombinert med at kantvegetasjon holdes nede, gir større mulighet til å bevege seg på jordet uten at det får konsekvenser for rotvekst og dermed avlingsnivået. Blauthull I fjor kom det kraftig regn og vedvarende nedbørsoverskudd fra slutten av mai. Det endte med tilslemming av jordoverflata, slik at vatnet fikk problemer med å finne veg nedover i jorda. Resultatet ble at røttene stod i vatn gjennom hele sesongen, mens det var forholdsvis tørt under normal pløyedybde. De åkrene som ble sådd sist tok mest skade. Vi var også i tvil om nytten av ekstra gjødsling, siden vi trodde at det de fleste steder ikke var så mye regn at næringa hadde forsvunnet. Et moment en skal være klar over når det gjelder ordinære blauthull, er: Det er kun det aller verst skadde området som blir gult og det vil variere veldig hvor langt unna en må før avlinga igjen er på gjennomsnittet for åkeren. Til neste år vil vi også sjekke konsekvensen av blauthull for å få en dokumentasjon på nettopp dette problemet. Det eneste som nytter for å fjerne blauthull, er å grøfte dem ut. Blauthull har en tendens til å øke i størrelse år for år, samt at all jordarbeiding og kjøring er med og forsterker denne utviklingen. Grøfting Med gjeninnføring av grøftetilskudd har interessen for temaet økt betraktelig. Etter en prat med Frode Lynsantræ i LMD (departementet), tror jeg vi kan si at disse punktene er forholdsvis sikre: Forskriften kommer etter nyttår Søknadsfrist mest sannsynlig samtidig med SMIL-ordningen for øvrig 1. april Krav om Miljøplan Trinn 2 for å få innvilget søknad Minste tilskuddsbeløp kr (tilsvarer 5 til 10 dekar) Det vil bli gitt tilskudd på tidligere dyrkede arealer Tilskudd pr dekar (1.000 kr) og sannsynligvis pr løpemeter (eksempelvis beregnet ut fra funksjonsbredde på grøfta, 10 m) En kan samle opp grøfting av flere blauthull for å overstige minstekravet Søknad må inneholde skisse over areal som skal grøftes, samt kostnadsoverslag Usikkert hva som kreves av dokumentasjon i etterkant. GPS, eller annen dokumentasjon anbefales, men vil ikke bli krevd Krav om gjennomføringstid. Sist gang var dette 3 år. Vi sender folk på kurs i grøfteplanlegging i starten av februar. Ønsker du assistanse i planleggingsfasen, meld din interesse, så vil vi assistere deg, slik at du kan ha søknad klar innen søknadsfristen. I løpet av januar eller februar vil vi invitere til kurs i utfylling av Miljøplan trinn 2. Som for andre SMIL-søknader, må denne være i orden for at søknaden skal bli vurdert. Korn Grøfteøkonomi Kostnadene ved grøfting (pr dekar) varierer stort, avhengig av hvor store og rasjonelle jobbene er. Avhengig av hvilken pris en setter på sitt eget arbeid, om en treffer på utfordrende grunne, hvor godt en klarer å følge gravemaskina osv, vil grøfting koste minimum kr pr dekar. De oppsettene som vi har sett så langt, tyder imidlertid på at de fleste kan beregne minimum kr pr dekar for systemgrøfting. På Hedemarken har forskjellige allmenninger ulike tilskudds/ erstatningssatser for rør, kummer og flis. For Stange, Romedal, Løten og Ringsaker betyr tilskuddene vesentlig mer enn tilskuddet en søker kan hente via det offentlige. De andre allmenningene har signalisert ulikt om hvordan de vil prioritere tilskudd til rør osv. Sjekk derfor med allmenningen før du går i gang. Totalkostnad og kostnad pr dekar varierer mye fra prosjekt til prosjekt. Legg inn dine tall for hvor mye du skal grøfte i regnearket du finner på hedmark.lr.no. Se ellers i bladet om hvordan du får brukernavn og passord, for å få tilgang til arket. Grøftespyling Som tidligere nevnt er vedlikehold at grøfter langt billigere enn nygrøfting. For de som har grøftet opp igjen nylig, mener bønder som har gjennomført systematisk spyling, at en må spyle grøfter på jorder med fare for rustutfelling, seinest 2 år etter grøfting. Grunnen er at jorda en periode da inneholder mer luft, noe som øker rustutfellinga. Når jorda har satt seg igjen, reduseres problemene. Vedlikehold er viktig En annen utfordring med kanter og kantvegetasjon er hvordan grøftene fungerer der det var for bløtt da en kjørte med den tyngste redskapen/ ekvipasjen: «Det gjelder virkelig å ikke ødelegge de grøftene en allerede har!» var kommentaren fra en bonde da han fikk se kostnadene med ny- Bildene viser gras og kvekerøtter som har trengt innover i et drensrør og på det nærmeste plugget det. Effekten av å få bort proppen er tydelig. Derfor: Sjekk utløpene jevnlig! FOTO: Are Johansen, NLR Lofoten 4 5

4 Korn Sorter og såkornkvalitet grunn til å tro at årets snitt er unormalt lavt. Havre er en velegnet art i vekstskiftet, da den bryter smittesyklusen til sopper som angriper bygg og hvete. I forsøk har hvete dyrket etter havre gitt en meravling på 90 kg/daa, i forhold til hvete etter hvete, selv med sprøyting mot sopp. Ringsaker var sorten som stakk av med seieren i NM i havredyrking på Romerike i høst. Det skyldtes i hovedsak lave tørkekostnader pga sortens tidlighet. I våre felt har Hurdal og Haga, begge tidlige sorter, gjort det godt i år. Haga, som også i verdiprøvinga gjort det sterkt de senere årene, er utsolgt. Demonstrant gav høyest avling av hvetesortene i årets forsøk. Dette er den seineste sorten på markedet. Krabat er holdt fram som et alternativ til Demonstrant, da førstnevnte har sterkere falltallkvalitet. Demonstrant har imidlertid bedre dekkeevne. Korn Relative avlinger for 6- og 2-radsbygg, i lokale forsøk (HLR) og i verdiprøvingsfelt for Østlandet radsbygg 2-radsbygg HLR (3 felt) Østlandet HLR (3 felt) Østlandet Tiril 100 (556) 100 (480) Tyra 100 (504) 100 (463) Habil 96 - Iver Heder Marigold Brage Helium Ven Gustav Edel Iron Relative avlinger for havre og hvete, i lokae forsøk (HLR) og i verdiprøvingsfelt for Østlandet 2012 Havre Hvete HLR (2 felt) Østlandet HLR (3 felt) Østlandet Belinda 100 (465) 100 (533) Bjarne 100 (543) 100 (468) Hurdal Berserk Ringsaker Krabat Haga Laban Odal Zebra Vinger Demonstrant Sort og såkornkvalitet er to av faktorene som kan påvirke det økonomiske resultatet i kornproduksjonen. I denne artikkelen gir vi deg en oversikt over såkornstatus, og en smakebit fra årets sortsforsøk. Malin Teigen malin.teigen@lr.no Årets såkornkvalitet og såvare på markedet Analyser gjort av Kimen Såvarelaboratoriet AS viser at årets såkorn holder omtrent samme kvalitet som i fjor. Fusariumangrep i alle arter gir større beisebehov, og utfordringer med spireevnen i havre. Mange av dere har allerede handlet neste Utvalg av såvare hos Strand Unikorn og Felleskjøpet Havre Tiril, Brage, Edel Strand Unikorn Helium, Marigold, Anakin, Justina Akseli, Belinda, Flemmingsgold års såkorn. For dere som fortsatt sitter på gjerdet, finner dere utvalget av såkorn slik det er per nå i tabellen under. Begge såvarefirmaene opplyser at de begynner å gå tom for populære sorter, så det lønner seg å være rask, hvis man vil sikre seg førstevalget. Oversikt over sortenes dyrkingsegenskaper finner dere i såkornkatalogene. Arter og sorter av vårkorn Vi har også i år hatt utprøving av de mest aktuelle sortene under lokale forhold. Det- Felleskjøpet Tiril, Heder, Brage, Edel Tyra, Iver, Helium, Rosalina, Keops, Simba Hurdal, Odal, Belinda, Scorpion (fra nyttår) Hvete Bjarne, Demonstrant Bjarne, Krabat, Demonstrant, Zebra Erter Faust Tinker, Faust (fra nyttår) te gir oss verdifull informasjon om hvilke sorter som takler forholdene på Hedmarken best. Tre felt med alle arter ble lagt ut i vår, og alle ble høstet, så nær som det ene havrefeltet. Sammen med avlingene fra egne felt, presenterer vi avlinger fra årets verdiprøving på Østlandet. Det er viktig å være klar over at våre felt er soppsprøyta, mens verdiprøvingsfeltene er ubehandlet, når man leser resultatene. Bygg 6-radssortene ligger forholdsvis jevnt i våre forsøk, men Edel gjorde det svakere enn vanlig. Dette skyldes at sorten i ett av feltene var angrepet av Bipolaris-brunflekk, noe som trekker snittavlinga ned. I verdiprøvinga viser Brage gode takter, slik den også har gjort de senere årene. Brage har samme veksttid som Heder. Av 2-radssortene gjorde Iver det godt, tett fulgt av Helium og Iron. Iron gjør det bra også i verdiprøvinga, og sorten er allerede utsolgt. Damp sikrer såkornkvaliteten Friskt såkorn er en viktig forutsetning for å lykkes i kornproduksjonen. Åpningen av Felleskjøpet sitt ThermoSeed-anlegg på Holstad i Akershus februar 2012, var starten på en ny tid innen såkornbehandling i Norge, og korndyrkere kan gå en ny vår i møte. ThermoSeed er en metode som sanerer såkorn for frøoverførte sykdommer ved hjelp av varm damp. Metoden er basert på at såkornet har større varmetoleranse enn soppsmitten. Dermed vil smittestoffene drepes før spireevnen til kornet reduseres. Stikkordet for prosessen er høy presisjon, og alle såkornpartiene forhåndstestes i Sverige. Denne analysen avgjør hvilken fuktighet, varme og varighet hvert enkelt parti skal behandles under, for et optimalt resultat. Etter varmebehandlingen blir såkornet avkjølt og tørket, før det pakkes og sendes ut til produsent. fullt ut, vil bruken av kjemiske beisemidler bli redusert med liter i året. Foruten den betydelige miljøeffekten, betyr dette at de som er i kontakt med såkornet, både hos frøfirmaet og ute på gårdene, får et forbedret arbeidsmiljø. ThermoSeedbehandlingen innebærer også at såkornrester går fra å være spesialavfall til å bli en ressurs, og kan brukes i for eksempel fôrproduksjon. Før måtte dette leveres til destruksjon. Fjerner smitte ThermoSeed har minst like god effekt mot de fleste frøoverførte sykdommer i korn som tradisjonell beising. Dette gjelder byggbrunflekk, bipolaris, hveteaksprikk, havrebrunflekk og fusarium. Soppsmitten sitter her utenpå eller i kornskallet, og drepes av varmebehandlinga. Unntaket er naken sot, der smitten sitter i kimen. Varmen rekker ikke å ta knekken på smitten, før kornet tar skade. ThermoSeed-behandlinga kan også oppheve spiretreghet. ThermoSeed vil også ha stor betydning for tilgang og kvalitet på økologisk såvare. Her er frøoverførte sykdommer en utfordring, og det kan være høyere smittenivåer i såkornet enn det som er terskelen for beising i konvensjonelt såkorn. Dette fører til at en betydelig andel av økologisk såkorn beises og selges som konvensjonell vare. Med det nye anlegget vil en større andel av økosåkornet bli tilgjengelig for økologiske korndyrkere. Der det ikke er mulig å skaffe økologisk såvare, vil tilgangen på ubeisa konvensjonell vare være bedre. 6-radsbygg 2-radsbygg Havre og hvete Rybs Petita Petita Uheldigvis endte havrefeltet med høyest Miljøvennlig Brando, Zappa, Mosaik, Joplin, Raps Marie, Mosaik, Majong avlingspotensiale opp som elgføde. Sammenlignet med snittavlinger fra de tre slag i verden. Kapasiteten er på Anlegget på Holstad er det andre av sitt Sponsor Åkerbønne Colombo foregående års sortsfelt, er årets havreavlinger drøye 100 kg lavere. Det er derfor mikaliefritt såkorn. Utnyttes kapasiteten tonn, og skal forsyne Østlandet med kje- 6 7 Malin Teigen

5 Grovfôr Grovfôr Bredspredning krever også stengelknekker Ulike spredemetoder for husdyrgjødsel ga lik avling, men forskjellig gjæringskvalitet etter nedlegger enn etter fanespreder og stripespreder. Bredspredning av graset har i begge år gitt bedre gjæringskvalitet enn strenglegging. For å få utnyttet muligheten til raskere tørking og billigere fôr, som ligger i bredspredningsteknikken, må slåmaskinene ha stengelknekker også ved bredspredning. Illustrasjonsfoto For mer informasjon om forsøksopplegget som danner bakgrunnen for denne artikkelen, ta kontakt med Stein Jørgensen. og værforhold året før, da det ble brukt slåmaskin med stengelknekker. Til tross for lavere tørrstoffinnhold hadde fôrprøvene med bredspredning uten stengelknekker i 2011 best gjæringskvalitet, målt som ammoniakk (NH 3 -N), melkesyre og opptaksindeks. Det var ingen forskjell i askeinnhold mellom bredspredt og strenglagt, noe som tyder på at sammenraking av bredspredt gras ikke har gitt økt jordinnblanding i graset. Økonomi i stengelknekker Økonomiske beregninger viser at investering i nedlegger øker totale netto gjødselkostnader med % på en gård med 400 daa eng. Dette er etter en har tatt hensyn til en rekke paramtere: forventet økt gjødselverdi, besparelse i mineralgjødsel, bedre gjæringskvalitet, ingen meravling, dagens gjødselpriser og ingen ekstra miljøtilskudd. Bredspredning av gras medfører ekstrakostnader på 0,06-0,14 kr/ FEm til sammenraking. Billigere og lettere slåmaskiner uten stengelknekker kan gi økt kapasitet og mindre dieselforbruk, men uten bedre fortørkingseffekt betales maksimum halvdelen av de ekstra kostnadene som skyldes sammenraking. Det er mulig å oppnå lavere total fôrkostnad og god konservering ved bredspredning, men dette potensialet utnyttes bare så sant bredspredning fører til raskere og bedre fortørking. Noe som igjen vil gi færre baller og mindre kostnader til handtering og transport. Slåmaskin med stengelknekker er dyrere i bruk, men gir mye bedre fortørking og totalt sett billigere fôr. Den beste oppskriften på et billig og godt grovfôr er derfor: slåmaskin med stengelknekker, bredspredning, stubbehøyde minimum 8 cm og god fortørking. Forutsetninger for breispredning Så ja ut fra de store forsøkene i 2 år hos oss i Agder så anbefaler vi bredspredning MEN under følgende klare forutsetninger: Det må stubbes høgt nok (f.eks 8cm) for å unngå jord/gjødselrester i foret ved raking. Bredspredermaskinen må også ha stengelknekker for å få den bedre/raskere fortørking som kreves for å betale rakekostnaden. Jeg (Jan Karstein Henriksen) har gjort en del økonomiske beregninger, og de viser at billigere slåmaskin og mindre dieselforbruk med slåmaskin uten knekker alene aldri dekker inn nødvendig rakekostnad som du får ved breispredning. For å få gevinst av breispredning ser det ut for at vi må oppnå høgere tørrstoffinnhold og derved får en mindre antall baller, mindre plastforbruk og mindre handterings- og transportkostnader. Hvis en oppnå bedre gjæringskvalitet og høgere opptaksindeks i bredspredd for så kan tørrstofføkningen være mindre enn om gjæringskvaliteten er lik mellom metodene. For lik fôrkostnad bredspredning inkludert raking/strengelegging vil det være nødvendig med 4-5% økning i ts% på en gard på 500 daa gras. Så derfor mener jeg vi må ha stengelknekker også på bredspredermaskinene. Jan Karstein Henriksen Jon Marvik NLR Agder Tilrettelagt av: Stein Jørgensen (HLR) Stadig flere vurderer bredspredning av graset. Vi har hentet denne aktuelle artikkelen fra NLR Agder. I dette forsøket har NLR Agder gjort en god jobb rundt dette spørsmålet, i tillegg har de fått med seg noen svar rundt forskjellig spredeteknikk av husdyrgjødsel. Forsøksårene I 2010 ble høstingen foretatt med slåmaskin med stengelknekker. Kombinasjonen kort stubb, strenglegging og kort tørketid ga da dårligst fôrkvalitet og høyest fôrkostnad. Økt stubbehøyde og bredspredning førte til bedre fortørking og ga bedre gjæringskvalitet og lavere fôrkostnad. Etter 7 timer fortørking hadde bredspredt gras 7 %-enheter høyere tørrstoffinnhold enn strenglagt gras. I 2011 prøvde vi tre ulike spredemetoder for husdyrgjødsel i den samme enga som ble brukt i forsøket året før. For hver metode ble graset slått med både strenglegging og bredspredning. Begge slåmaskinene hadde 8 cm stubbehøgde. Slåmaskinen til strenglegging hadde stengelknekker, mens bredspredermaskinen i 2011 var uten stengelbehandler. Graset ble slått på formiddagen og presset samme kveld, slik at fortørkingen også i 2011 var syv til åtte timer, samtidig som værforhold og avlingsnivå var omtrent likt som året før. Graset var vanskelig å konservere på grunn av sterk nitrogengjødsling og høyt proteininnhold. Det ble ikke brukt ensileringsmiddel, men likevel ble gjæringskvaliteten generelt god og det var ubetydelig med smørsyresporer etter alle behandlinger. Nedlegger bedrer fôrkvaliteten Fanespredt husdyrgjødsel førte til noe mer tilgrising av graset, forbigående gulfarging og vekstreduksjon de første 2 ukene etter spredning, sammenlignet med stripespreder og nedlegger. Men ved slått var det ingen synlige forskjeller i enga. Avlingsregistrering ved slått viste ingen sikre forskjeller i tørrstoffavling eller graskvalitet mellom husdyrgjødselmetodene. Fôrprøver fra rundballer om høsten viste at nedlegger ga fôr med bedre gjæringskvalitet enn stripespreder og fanespreder, målt som opptaksindeks (Eurofins). Det var ingen forskjell mellom stripespreder og fanespreder. Merk at dette er resultater fra kun 1 felt i ett år. Knekker gir bedre fortørk På strenglagt ledd ble 52 % av totalarealet brukt til fortørking, mens det på bredspredt ledd lå gras på 81 % av totalarealet. Rundballer fra bredspredt gras uten stengelknekker hadde 2,2 %-enheter lavere tørrstoffinnhold enn baller fra strenglagt, og forskjellen var statistisk sikker. Baller fra bredspredt gras uten knekker veide mer, men inneholdt mindre tørrstoff og fôrenheter enn baller fra strenglagt gras. Slåmaskin uten stengelknekker i 2011 ga altså betydelig dårligere fortørking sammenlignet med samme eng Hovedeffekter av husdyrgjødselspredning og strenglagt/bredspredd gras 1. slått 2011 Husdyrgjødselspredning Fanespreder Stripespreder Nedlegger Gjennomsnitt Streng/breispredd gras Streng Spredd Streng Spredd Streng Spredd Streng Spredd Kg ts/daa ved slått TS% ved slått 20,6 21,0 19,7 Råprotein ved slått (g/kg ts) Sukker ved slått (g/kg ts) TS % i ballene 32,1 29,0 30,2 28,6 31,3 29,5 31,2 29 Vekt kg/ball Fem/balle Fôrkvalitet i ballene Aske % (optimal <8) 7,8 7,0 7,2 7,1 7,6 7,4 7,5 7,2 Råprotein g /kg ts (<170) Sukker NH 3 -N / kg N (<80) Melkesyre g/kg ts (10-40) Opptaksindeks syrer (>100)

6 Tvilling på såtraktoren det som skulle til På kornmøtene i høst ble det blant annet snakket om kant- og vendeteigseffekter. De fleste har erfaringer med fuktigere jord på disse delene av jordet. Men en bondes erfaringer skilte seg ut: Etter å ha byttet såtraktor midtveis på et jorde, så han tydelig forbedring av vendeteigene. Hans teori var klar: Etter bytte kjørte han med tvilling både foran og bak det er hjulutrustningen på såtraktoren, og ikke alle hjula på såmaskina, som har størst betydning for hvor stor skaden kan bli. Christen Engeloug har et enkelt oppsett i våronnarbeidet for å få til ferdig sådd åker: 1. Spre 2,5-3 tonngrisegjødsel med 15 m3 vogn. Totalvekt full, ca 20 tonn 2. Pløyer ned så raskt som mulig 3. Ved god pløgsle: Bruker Carrier i hovedsak 1 gang. Drar over ekstra der det må til 4. Såing, 4 m bred Tume Nova, slepemaskin med felles skål til såkorn og gjødsel 5. Tromling Til disse operasjonene har han 2 traktorer i bruk: 1. MF 6180, 600 mm hjul bak og 480 mm foran 2. MF 6190, 650 mm bak og 540 mm foran. I tillegg har denne ofte tvilling bestående av 350 mm bak og 540 mm foran. Kjører omega-sving I hovedsak pløyer og sår de med 6180-en, mens den andre blir brukt i de andre operasjonene. De monterer gjerne tvilling på tidlig, og lar de ekstra hjulene sitte på hele våronna. På såtraktoren ønsker Christen å ha med seg lesseapparatet for å kunne plukke med seg de store steinene som må fjernes. Da slipper han stort sett unna mer steinplukking den våren. På Grimset gjør de som mange andre steder der det blir sådd med slepemaskin: De lager så brei vendeteig at de slipper å rygge med såmaskina. Vi kjører en omega-sving i enden. På den måten tråkker vi til alt areal minst 2 ganger, sier han. Christen er meget bevisst på lufttrykket i traktordekkene. I tvillingdekkene senker han ned trykket til 0,5 bar, mens de andre har litt høyere trykk. Harald Solberg Bevisst kjørestrategi Med husdyrgjødsel spredd på nesten alt arealet hjemme og på nabogården, blir det behov for relativt lite gjødsel i såmaskina. Det opplegget som Tume har laget gjør at såkornet kommer i ei smal stripe, mens gjødsla blir spredd noe mer, over, under og på sidene av såstripa. Med inntil 35 kg mineralgjødsel pr dekar har jeg aldri sett noen sviproblemer, sier han. I innhøstinga har jeg valgt å kjøre minst mulig på jordet med kornhengeren. Tilhengre har alltid den dårligste hjulutrustningen og de hardeste hjulene. For å sikre at vi har nok luft i hjula til å kjøre korn fra Vang (8 km) og hjem igjen, holder vi samme lufttrykk hele tida. Da velger vi heller litt dårligere effektivitet og parkerer tilhengeren på sida av jordet både i Vang og hjemme, fortsetter han. Traktoren er synderen Men så til saken: I vår måtte han ta såtraktoren ut av drift midt på et jorde. Resultatet ble at han sådde resten av jordet + det resterende arealet med en traktor med tvilling både foran og bak. Denne hadde da ei anleggsbredde på drøyt 2,10 m foran og 2,0 m bak. Før var jeg overbevist om at det var alle hjulene på såmaskina som ødela vendeteigene. Nå er jeg sikker på at det var traktoren som gjorde skade, ikke såmaskina. Etter å ha byttet traktorer midt på jordet, var veksten og avlinga i vendeteigen plutselig langt bedre. Jeg har derfor allerede gått til anskaffelse av nye komplette hjul til såtraktoren, Michelin 600 bak og 540 foran, og vil sette på disse innerst og dagens hjul vil jeg bruke som tvilling, forteller Christen. Et bra opplegg For en som ikke har skjønt hvorfor så mange kjører med feil hjulutrustning eller for høyt lufttrykk i hjula, i forhold til det optimale, lyder jo dette som musikk i ørene. Jeg inviterte derfor Gunnar (Schmidt, Unngå å ødelegge dekkene dine sjekk med forhandler hva minste lufttrykk i dekkene dine kan være maskinteknisk rådgiver) og meg selv til en utdypende prat med Christen. De to fant raskt ut at opplegget Christen følger, er i utgangspunktet veldig bra: 1. Han får løst opp igjen mye etter den tunge møkkvogna, ved å pløye etterpå, 2. Han har færrest mulig overkjøringer i jordarbeidinga 3. Han senker lufttrykket maksimalt 4. Han kjører med mer hjul enn det som er vanlig hos mange Kommer ikke utenom tvilling Nettopp på punktet med hjulutrustning er det for mange som tror på selgere og reklamen, sier Gunnar. Da 600-hjulene kom inn skulle det være løsningen for å slippe styret med påmontering av tvillinghjul. Men både traktorer og redskaper har bare blitt større etter at disse dimensjonene ble vanlige. Det ser vi konsekvensen av i de fleste sesonger. I prinsippet kan vi si at all kjøring mellom pløying og ugrassprøyting bør skje med tvilling både foran og bak. I tillegg bør en holde sprøytesporene for de som kjører over og plukker stein, forklarer Gunnar. Mens praten mellom de to går, prøver jeg å plukke opp de viktigste punktene. Og de to er enige i det aller mest: 1. Hjulet kan ikke overføre mer trykk til bakken enn det lufttrykket som er i dekket Må man ha lufttrykket over 0,8 bar for at dekket kan bære belastningen fra kjøretøyet, er hjulutrtustningen for dårlig. 2. En må lage færrest mulig spor inn og ut av jordet. Eks: Følg det sporet du sprer møkk langs til enden ikke skjær ut i nytt spor hver gang vogna er tømt. 3. Det er viktigere med skikkelig hjulutrustning foran, enn å ta av lesseapparatet. Men trenger du litt vekt for å få dratt såmaskina, men ikke har stein: Sett på de vektene som trengs, men ikke mer! 4. Det er uproblematisk å så med en traktor som er skodd bredere enn bredda på såmaskina. Du ser knapt hjulsporene og merket midtmarkøren lagde synes fortsatt godt. 5. For de som har framaksling uten krengning på hjula vil akslingen i de fleste tilfeller være dimensjonert til å tåle tvillingmontering. 6. Kommer du over 3,5 m bredde på traktor eller redskap, må du søke dispensasjon for å kunne kjøre langs offentlig veg Hjula Christen har kjøpt kostet ca kr. Med en levetid på 20 år betyr det renter og avskrivning på kr 5.400,- eller ca kg korn i året. For Christen betyr det 2-3 kg større avling pr dekar når en fordeler på hele arealet. Potensialet for avlingsøkning på vendeteigene (20 m bredde) kan imidlertid dreie seg om 100 kg pr dekar. Viktig om bred traktor og redskap langs vegen I forbindelse med at mange nå vil/ bør vurdere bredere skoning på traktoren, er det flere punkter en må være klar over. Johannes Ingvoldstad hadde ansvar for dette da han var ansatt i Norges Bondelag. De fikk til følgende regler for traktor og redskap: Helt ut hit! Christen Engloug demonstrerer med meterstokken hvor brede de nye tvillingdekkene vil gjøre traktoren. Christen Engloug (t.v) og Gunnar Schmidt diskuterer dekkutrusting og driftsopplegg. De er stort sett enige. Å høre om så brede dekk, er som musikk i mine ører, sier Harald Solberg. Her fotografert ved siden av Christen Englougs nye traktordekk. 1. Ordinære transportoppdrag: Max tillatt bredde på traktor og tilhenger: 2,55 m 2. Stående dispensasjon er gitt for traktor og onneredskap inntil 3,50 m. Krav som må oppfylles for slike ekvipasjer: a. Merk redskapet tydelig med lysbjelke b. Merk bredden med rød refleks, evt. lys på sidene hvitt framover, rødt bak over c. Traktor skal ha roterende varsellampe 3. For ekvipasjer mellom 3,5-4,0 m må en søke dispensasjon hos Statens Vegve sen hvert år. De samme krav til lys og merking gjelder. Hvis tillatelse blir gitt, vil denne si om det er krav om følgebil. Det er ingen restriksjoner på forhold mellom traktor- og redskapsbredde. En kan altså kjøre med bredere traktor enn eksempelvis såmaskin. Holder en seg under 3,5 m bredde slipper en å søke

7 Grønnsaker Surkål, en vinterens glede I landbruksrådgivingen ønsker vi å gi dagsaktuelle råd og ta tak i de problemene som oppstår der og da. Alt for at produktet som dere gårdbrukere leverer skal være så bra som mulig, med best mulig fortjeneste. Potet Og disse utfordringene dukker stadig opp, til «glede» for meddelsomme og løsningsorienterte rådgivere, spesielt i slike somre som vi har hatt de tre siste årene. Og vi vasser rundt i myr og skadelige insekter. Vi sprer rundt oss med middeldoser og harvetidspunkt for å ta knekken på de mest hardføre ugrastypene. Men, så kommer vinteren. Og behovet for øyeblikkelige og sterkt nødvendige tiltak blir nærmest borte. Joda, innimellom dukker det opp et ønske om en gjødselplan for siste sesong som må være klar før torsdag kl , for da kommer det kontroll fra landbrukskontoret. Men ellers går det i velmenende råd om hvordan ting burde vært gjort, og planlegging for neste sesong, som, med gradestokkens vandring nedover på skalaen, akk er så langt borte. Så hva skal vi finne på for at vi igjen skal være ønsket, her vi sitter og ser ut over et snødekt jorde, mens de i etasjene under oss hele tiden må være på hugget med frister for tilskudd, innrapportering av lønns- og trekksoppgaver, og svare på spenstige utspill fra lokale landbrukspolitikere. Surkål De fleste landbruksproduktene har egne, oppnevnte rådgivingsenheter, der aktuelle problemstillinger kan bli håndtert øyeblikkelig og over telefon. Ikke minst har ribbetelefonen fått et høyt fokus, med tilnærmet døgnkontinuerlig service i travle juledager. Forhåpentligvis henspiller navnet på produktet du kan ringe inn om, og ikke kostnaden ved å benytte seg av den. Så hvilke produkt står vi igjen med der vi kan øse av vår kunnskap til forbrukerens beste? Jo, surkålen! Her må vi kunne geleide en stresset og forvirret forbruker fram gjennom jungelen av kålhoder, eller kålsorter, vel og merke. Kan en telefon fra en fortvilet amatørkokk som har tømt siste skvetten av eddikflasken i målebegeret, og oppdaget at mengden er betydelig under de foreskrevne desiliterne på matprat.no, beroliges med «ta det med ro. Bartolo er en lett syrlig sort, så det går bra med litt mindre eddik»? Eller hvis vi kan utvide rådgivingsområdet til å dekke drikkevarene i tillegg, slik at vi kan gi råd om at «joda, Aalborg-akevitten onkel Per har bidratt med til julebordet er kanskje ikke perfekt til surkål, men drikkes det nok av den så går det greit», så må vi vel på nytt være et ønsket rådgivingsorgan store deler av året. Så ja, den neste hjelpetelefonen blir «kålhodehjelpa». God jul, hilsen Ole Morten og Kjetil. Mye virus i egne settepoteter Resultatene fra vintertesten har nå kommet tilbake fra NAK i Holland. Den dårlige sommeren til tross så er det til dels mye av de bladlusoverførte potetvirus A og/eller Y i mange av partiene. Asterix og Mandel er også i år de som har høyest smittenivå. støldal fotografisk 1212 foto: Steinar Johansen, Namsos 12 Sertifiserte settepoteter Faglig dyktighet og nye friske settepoteter er de to viktigste forutsetningene for å lykkes i potetproduksjon vi har begge deler! NORGRO tilbyr sertifiserte settepoteter. Bestilling gjøres på eller ved å kontakte: Asbjørn Moen asbjorn.moen@norgro.no Øystein Nilsen oystein@nampro.no Alf Einar Bjørnstad alf.einar.bjornstad@norgro.no NORGRO AS Sælidv. 44, 2322 Ridabu tlf fax (Hamar)/ (Lier) e-post: norgro@norgro.no Ann_Settepotet_145x105_1212.indd :41 Ole Morten Nyberg ole.morten.nyberg@lr.no Resultater av høstens virustest på egne settepoteter 17 dyrkere i vårt område sendte i alt 35 prøver inn til vintertest for Potetvirus A- og Y. En skal være forsiktig med å trekke for mye ut av denne oversikten, men nok en gang har vi fått bekreftet at Asterix er meget svak for både potetvirus A og Y. Mandel er også svak mot potetvirus A Sort Antall Smittegrad i % Gjennomsnittelig smitte% prøver A Y A Y Asterix Mandel ,6 6,7 Folva ,0 Rustix Arielle Redstar Odinia Sava Aksel ,0 Berber Laila Ostara Troll Faxe Peik Oleva Lady Claire og Y. Mange mandelpartier er meget bra, men i enkelte parti er det en del smitte. I Folva har vi i år en del Y-virus, og dette er «utenom det vanlige» for vårt område. Kanskje noe av den «vekstsprekken» vi så i Folva denne høsten skyldes Y-virus? Vær oppmerksom Sorter med bare en prøve sier ikke så mye, men for enkelte kan det være interessant å se disse opp mot sorter med flere prøver. For de som ikke har sendt inn prøver til vintertest, men som har sorter som Asterix og Mandel, og Oleva (av erfaring vet vi at også Oleva fort blir oppsmittet) bør være oppmerksom på at det også i år har vært gode forhold for oppsmitting av både potetvirus A- og Y. Bestill nytt oppformeringsmateriell Derfor blir oppfordringen at sitter du på partier av Asterix, Mandel eller Oleva, og du ikke har kontroll over smittenivået, så bestill nytt oppformeringsmateriell av sorten(e) slik at du har nytt produksjonsfrø i Ved bestilling av oppformeringsmateriell så bestill av klasse B1 eller B2. Klasse C er kun til produksjonsfrø. 13

8 Grovfôr Har du syre i rundballene? Tilsetting av syrebasert ensileringsmiddel sikrer en rask ph-senking og ivaretar en stabil gjæringskvalitet med minst mulig omsetning av sukker til organiske syrer. Utprøving av ulike ensileringsmidler viser forskjeller i fermenteringskvaliteten målt i sukker og melkesyre. Reidun Ferstad Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Tilrettelagt av: Stein Jørgensen (HLR) Artikkelen er hentet fra NLR Rogaland viser viktigheten av bruk av ensileringsmiddel. Dette forsøket er utført i praktisk drift og viser mye av det som er sagt på våre møter og markvandringer. Nemlig at det er syre- og saltholdige midler som gjelder når forholdene krever det. Innlending/metoder På oppdrag fra Felleskjøpet Rogaland Agder og Addcon Nordic gjennomførte Norsk Landbruksrådgiving Rogaland i samarbeid med feltvert Kjell Einar Nordås og maskinentreprenør Leif Harbo utprøving av ensileringsmidler i rundballer på andre slått blandingseng med flerårig raigras på Voll i Klepp. Graset ble slått på et tidlig utviklingstrinn. NDF-innholdet var 450 gram per kilo tørrstoff. Det ble presset fire rundballer uten ensileringsmiddel og fire rundballer med hver av de ulike tilsetningene, tilsammen 44 baller. 14 Analyser I forbindelse med uttak av surfôrprøver 20 uker etter pressing, ble det ikke funnet muggvekst i noen av rundballene. Surfôrprøvene ble analysert for tørrstoff, sukker, ph og ulike fermenteringsprodukt (melkesyre, eddiksyre, smørsyre og alkohol (etanol)). Det ble også analysert for maursyre, sorbinsyre og natriumbenzoat for kontroll av dosering. Dosering av ensileringsmiddelene lå på anbefalt mengde eller litt over. Resultat og vurdering Tørrstoffinnholdet i de 22 rundballene som ble presset den første dagen var i gjennomsnitt 31 % med variasjon mellom 28 til 36 % tørrstoff. Tørrstoffet i ballene fra andre dagen hadde noe lavere tørrstoff i gjennomsnitt 23 % med variasjon mellom 21 og 25 %. Tørrstoff i rundballer under 25 % er ikke ønskelig, men med vestlandsvær er det ikke dette unormalt. Prøver fra rundballer som var uten ensileringsmiddel hadde ph i snitt på 4,4. Rundballer som var tilsatt bakteriepreparatene Kofasil Life og Kofasil Lac hadde i gjennomsnitt ph på 4,2. Rundballer som var tilsatt syrebaserte ensileringsmiddel Gjennomsnitt av kjemiske analyser fra fire ulike rundballer fra hvert forsøksledd Ensileringsmiddel Dosering (liter/tonn) TS % Sukker (g/kg ts) ph Melkesyre (g/kg ts) Eddiksyre (g/kg ts) (GrasAAT) var ph i gjennomsnitt 4,7. Prøvene fra rundballer tilsatt saltholdige ensileringsmiddel (Kofasil Ultra og SP) hadde ph 4,5 i snitt. Prøver fra tre av de 44 ballene inneholdt smørsyre i små mengder (0,7 4,1 gram per kg ts). Det var fra en balle uten tilsetting, en med Kofasil Life og en balle som var tilsatt Kofasil Lac. Prøve fra en av rundballene uten konserveringsmiddel inneholdt 12 gram etanol per kg tørrstoff. Over 10 gram etanol per kg tørrstoff kan gi smaksfeil på melk. Rundballer tilsatt syrebasert eller saltbasert ensileringsmiddel hadde høgere innhold av sukker (84 gram per kg ts) enn rundballer tilsatt bakteriepreparater og rundballer uten tilsettinger (33 gram per kg ts). I tillegg hadde rundballer med syre- og saltbaserte ensileringsmidler et lavere innhold av blant annet melkesyre (40 gram per kg ts). Rundballer med bakteriepreparat eller uten tilsetting hadde i snitt 84 gram melkesyre per kg ts. Høgt innhold av organiske syrer gir lavere fôropptak. NH3-N % av total-n Smørsyre (g/kg ts) Etanol (g/kg ts) Uten ensileringsmiddel 26,7 38 4, ,6 1,0 7,4 GrasAAT Plus 3 24,9 88 4, ,3 0,0 4,9 GrasAAT Plus Øko 3 26, , ,9 0,0 4,3 GrasAAT Plus Ny 3 26,0 99 4, ,1 0,0 4,4 GrasAAT Plus Ny 4 29,7 99 4, ,9 0,0 4,4 GrasAAT SP 3 26,7 86 4, ,6 0,0 5,0 KOFASIL Ultra Ny 2 27,6 47 4, ,0 0,0 5,0 KOFASIL LP 2 28,6 77 4, ,8 0,0 4,2 KOFASIL LP 3 26,0 80 4, ,8 0,0 4,3 KOFASIL Life 2 26,6 31 4, ,4 0,5 6,9 KOFASIL Lac 2 27,5 30 4, ,1 0,0 6,8 Gjennomsnitt dag 1 31,3 70 4, ,4 0,1 4,9 Gjennomsnitt dag 2 22,7 66 4, ,1 0,2 5,6 Hentet inspirasjon i Sveits I midten av oktober satte 47 forventningsfulle bønder og rådgivere fra Felleskjøpet og NLR nesa mot Sveits, for tre dager fullspekket med fag og opplevelser. Stikkordet for turen var økologisk melkeproduksjon. Malin Teigen malin.teigen@lr.no Foto: Stein Jørgensen Økologisk melk i fokus I alt var vi innom sju gårdsbruk på turen. Vi besøkte både store og små, ekstensive og intensive bruk. Der så vi på bås- og løsdriftsfjøs, ulike melkestaller og i-mekløsninger, i tillegg til å få innføring i beiteorganisering, økonomi og feavl. Det ble diskutert ytelse, kuraser, beitebruk, fôringsstrategier, antibiotikaproblematikk, kalvehelse og mye mer. Det ble også påfyll på den ideologiske siden, med foredrag om dyreetikk og økologisk landbruk i et globalt perspektiv av en reflektert og engasjert bonde. Det gav vann på mølla hos mer enn en av turdeltakerne! Vi fikk også en grundig innføring i hvordan økomelkprodusentene har løst utfordringen med å omsette melka, da det ikke er melkekvoter i Sveits. Bøndene har derfor dannet egne omsetningskanaler for økomelk, for å sikre avsetning. Utfordringen er å regulere mengden som produseres opp mot behovet i markedet. Den økologiske melkeproduksjonen følger både nasjonale og ofte amerikansk økoregelverk, for å ha mulighet til å eksportere melkepulver til USA. Felles for alle brukene var at de i tillegg til melka, hadde flere bein å stå på økonomisk. Lokal foredling og gårdsutsalg var en viktig biintekt, og frukt- og grønnsaksdyrking, eggproduksjon og strømproduksjon fra solceller var noen av «nisjeproduksjonene». Mest imponerende var likevel gården på 80 daa som sysselsatte 16 personer på fulltid, med blant annet eget ysteri og bakeri. For oss planterådgivere ble det mulighet til å studere ulike former for grasproduksjon, og vi var innom alt fra pløyefri engdyrking til eng som et ledd i et allsidig vekstskifte. Øyet ble kanskje litt ekstra vått, da vi skuet utover en åker med 400 ulike hvetesorter. Flotte inntrykk Foruten gårdsbesøk ble det også tid til byvandring både i Bern og Zürich, stopp på et ysteri og sightseeing i et flott kulturlandskap. Etter tre hektiske dager fulle av opplevelser, sitter vi igjen med et inntrykk av at økologisk tankegang står sterkere og er mer framtidsretta i Sveits enn her hjemme. Dette gav nyttig inspirasjon å ta med hjem i bagasjen. Christian Zurbuchen gjorde en glimrende innsats som reiseleder, og fortalte med varme og entusiasme om sitt eget hjemland. Det er ikke å se bort i fra at flere av turdeltagerne vender tilbake til Sveits som turister neste sommer. Annerledeslandet Sveits Som Norge er Sveits et fjelland, og står utenfor EU. Selv om landet er lite i areal, rommer det et stort mangfold. Det er fire offisielle språk, og tre statsreligioner. Landet er delt inn i 26 kantoner med egne grunnlover, og kan derfor sees på som selvstendige republikker. Det er hele 2485 kommuner, der den minste har 17 innbyggere og den største Landet har ingen hovedstad, men Zürich er den største av i alt 139 byer. Demokratiet står sterkt, og folkeavstemninger på torget er en vanlig måte å avgjøre saker på. Landskapet er variert, med fjellkjeden Jura i nordvest og Alpene i sør. Områdene rundt Bern og Zürich er flate, og preget av jordbruk. Bonden har høy status i Sveits, og folket ønsker at det skal produseres økologiske varer. Lokalmattradisjonen står sterkt, samtidig som landbruket er utfordret av EU-land på alle kanter. 15

9 Maskinteknisk Glimt fra Agroteknikk 2012 Er man interessert i maskiner og teknikk til gardsdrift, var Agroteknikk-utstillingen stedet å besøke. Her følger noen få av mange inntrykk fra utstillingen. God agronomi gir resultater i kornproduksjonen Maskinbransjen hadde med stort opplegg fått utsolgt på messestandene på Agroteknikk For den, som søkte informasjon om den nyeste teknikken, nyeste teknologien eller nyeste utstyret, var utstillingen et sant mekka å besøke. På utstillingen tok jeg ganske mange bilder. Når jeg etterpå ser disse igjennom, får man eget minne gjenoppfrisket. Nedenfor viser jeg noen få av de tingene jeg bemerket meg på utstillingen. Utstyret for stort? Generelt var utstyret i størrelse medium og oppover. Jeg hørte et par ganger andre besøkende si utstyret her er alt for stort for oss. Underforstått at så glemmer vi det. Hvis man tilnærmer seg spørsmålet på en annen måte, kan hende at man da har mer hell: Jeg foreslår at man spør seg selv: Dette prinsippet er det noe for meg? Hvis ja, kunne man forhøre om produsenten har en versjon i den størrelsen man ønsker. Ofte har dem det. Alternativt kan man ta med hjem inspirasjon, gjerne med bilder, til hvordan man selv kan få oppgaven løst på egen gard. Se for øvrig en mer utfyllende artikkel om inntrykkene fra Agroteknikk 2012 på våre hjemmesider: Direktsåmaskin til gras. Nærbildet viser skjærsystemet. Den grå kniven åpner en smal rille/fure på mm og grasfrøet plassers her. Gunnar Schmidt gunnar.schmidt@lr.no Beltesettere er nye for Grimme, og den inneholder en del nyttige elementer. På hver side av setteren finnes en skjerm, som holder løsjorden inne i den sengen som er brakt frem ved steinstrenglegging. Skjæresystem til halmnedmolding. Her Kverneland CLE EVO. Denne modellen har hurtigskift av alternative spisser. Samme redskap skal brukes både høst og vår, med helt ulike formål. Da kan hurtigutskriftbare spisser være et bra alternativ. Å lage styrbare hjul er fullt muligt, men det koster både i antall deler, i vekt og i penger. Her på Grimmes potetsetter. For å øke kornavlingene kan man skreddersy dyrkingsteknikker, gjødsling, kalking og andre agronomiske tiltak til det enkelte skifte. Gjødsler du etter balanseprinsippet og tilpasser nitrogenet med delgjødsling, sikrer du deg det beste økonomiske resultatet. Kunnskap gir vekst - Yara støtter Norsk Landbruksrådgiving Motta gjødselnyheter fra Yara. Meld deg på nyhetsbrev ved å scanne koden med din smartmobil Strandveien 3-5, Pb. 103, 2391 Moelv Telefon: Faks: post@strandunikorn.no et selskap i Norgesfôrkjeden Untitled :36 17

10 Maskinteknisk Maskinteknisk etter en vask slik at det ikke er vann i noe lager. Nå er det stor forskjell på treskere når det gjelder størrelse, oppbygning, og tilgjengelighet for rengjøring og vedlikehold. Noen av dere bruker sikkert servicemann til mye av dette arbeidet, men mye av arbeidet kan du klare sjøl og således spare noen kroner. Denne vurderinger er det du som må gjøre! VIS HENSYN HUSK at alt arbeid inni og rundt treskeren skal gjøres med motoren avslått. Viktig med stell og vedlikehold Hvordan var plogen når du satte den bort i høst? Fikk du vasket vekk jord, sjekket slitedeler og strammet skruer. Hva med treskeren, ble den tilstrekkelig og tilfredsstillende rengjort? Surfôrtolken gir deg svar Kjell Børresen kjell.borresen@lr.no Etter en lang, bløt og vanskelig høst er det ekstra viktig med rengjøring og ettersyn av redskapen. Kanskje kom kulda før du fikk vasket plogen? Eller står treskeren og venter på en etterlengtet omgang med godt stell? Vedlikehold på vinteren Når høstarbeidet går rett over i vinter med mange kuldegrader, er det ikke like lett å få gjort det nødvendige med vask og vedlikehold av redskapen. Like fullt er vask og rengjøring viktig, og da må en se etter hvilke muligheter vi har. Mange har et gardsverksted med varme som er en grei arbeidsplass, og mulighet for opptørking av utstyr etter vask. Dersom du har denne muligheten, er vinterperioden en fin tid til skruing og sveising. For de som ikke har eget verksted, må innrette seg på andre måter. Enten må du vente på en godværsdag, eller du kan spørre naboen om å få låne plass i hans eller hennes verksted. Dette kan for noen være veien til et bedre samarbeid med naboen. Jordarbeidingsredskaper De grove redskapene er mulig å vaske og sette bort sjøl om kuldegradene har kommet. Et rent redskap er mindre utsatt for rust, godt tilrettelagt for et rustbeskyttende middel, og trivelig å arbeide med. Det ligger nå til rette for å sjekke tilstanden på redskapet, og i hvilken tilstand slitedelene er. Skaff deg en oversikt over hvilke deler som skal skiftes og hva slags sveisebehov det er. Når det gjelder plogen er det mange slitedeler. På steinrik jord slites delene raskt. Det er viktig at slitasjen ikke går på godset, men på slitedelene. Sjekk innstillingen av steinutløsere og at alle hydraulikkslanger er i orden. Slodden har sine skrapepinner eller skjær som må etterses. På såbedsharven er det viktig å sjekke at alle harvtindene går på samme dybde. Når vi tar denne jobben på vinteren er det tid til å skaffe deler, og vi går inn i neste vekstsesong med klargjort redskap. Det gir mindre stopptid og ergrelser i en travel onn. Skurtreskeren Etter en bløt og sen høst er det nok mange som opplevde en rufsete tresker. Det kunne gro igjen på brua, kornplata og soldet. I tillegg kan det ligge igjen rester i elevatorer og skruer. Dette er mye god mat for mus og rotter, og rusta kommer fort krypende. Derfor er det viktig med god rengjøring før en lang lagringsperiode. Dersom du ikke har tilgang til oppvarmede lokaler til tørking etter vask, bør du la det være. Bruk heller trykkluft, støvsuger og kanskje noe å skrape med. En skrape med langt skaft, samt en trykkluftpistol festet til et skaft gjør at du kommer til det meste inne i treskeren. Husk å åpne luker og deksler under transportskruer. Det kan være aktuelt å ta ut soldene for rengjøring, deretter skrape/blåse/støvsuge rent kornplata. Se også på halmristerne. Slagerbrua trenger en omgang, og tinerlister fjernes under rengjøringen. Steinkassa er sjølsagt tømt, og blås ut korn og halmrester fra loelevator og skjærebord. Rengjør korntanken godt. Oftest ligger det igjen en del korn under tømmeskruen, men med støvsuger og trykkluft er det greit å få dette ut. Sjekk også tilstanden på knivblad og legdeløftere, og at knivene i halmkutteren er skarpe. Skaff deg et overblikk over eventuelle skader på skjærebord og treskeverk. Dersom det har vært med stein og jord, kan det lett oppstå slitasjeskader eller brudd. Når du er så godt i gang er det greit å ta en smørerunde. Det er spesielt viktig Analyse av representative fôrprøver kan gi mye nyttig informasjon både til fôring og dyrking. Men analysebevisene er ikke alltid lette å tolke. I vinter vil vi i Hedmark Landbruksrådgiving hjelpe deg med tolkingen. En surfôrprøve ønsker vi vanligvis analysert for næringsinnhold for å bruke resultatet i fôrplanlegginga. Etter en sesong som i år bør/ vil flere også be om gjæringskvalitet. Tar vi i tillegg med mineraler, kan vi få vurdert både om ensileringsprosess og gjødsling har vært optimal. Det kan surfôrtolken hjelpe oss med. Surfôrtolken forenkler I løpet av de siste årene har både TINE, Felleskjøpet og Strand tatt i bruk nye fôrplanleggingsverktøy. For å tilfredsstille krava i de nye fôrplanleggingsverktøyene har analyselaboratoriene tatt i bruk nye analyser, og analysebeviset har blitt utvidet med mange nye parametere. Samtidig er samme parameter (eks. energiverdi, proteinverdi) oppgitt på flere måter, og det blir mange tall å holde orden på. Noen resultater er mer vesentlige enn andre, og det er disse vi har plukka ut i Surfôrtolken. Sjøl om vi vurderer både fôrverdi, gjæringsresultat og gjødsling, får tilbakemeldinga plass på ett A4-ark, med ei oppsummering av helhetsinntrykket for hver prøve. Når du vet at du har varierende grovfôrkvalitet, bør du derfor ta mer enn ei prøve pr slått. Utvida analysepakke for økt verdi For full utnyttelse av Surfôrtolken anbefaler vi utvida analysepakke, med Norfôrpakke, gjæringskvalitet og vanlige mineraler. Slik får du tilbakemelding fra oss både om dyrkingsstrategi, gjødsling og ensileringsarbeid, med evt forslag til endringer/ forbedringer. Vi tilbyr også individuelle markvandringer for å registrere jord- og plantekulturtilstanden teig for teig, og sette opp en plan for å oppnå den avlingsmengde og grovfôrkvalitet som er best tilpasset produksjonen på garden. Tilbudet fra oss Vi tilbyr uttak av prøve, skriftlig tilbakemelding på eget skjema og invitasjon til lokale grendemøter for de som har tatt ut prøver, og bestilt surfôrtolken i løpet av vinteren. På grendemøtene vil vi gå gjennom og diskutere lokale resultater, blant annet sett i forhold til årets vær. Vi har ikke prøvebor for dype siloer, håper å få tak i det i løpet av kort tid. Ta kontakt med grovfôransvarlig Stein Jørgensen på hvis du ønsker å prøve surfôrtolken

11 A Returadresse: Hedmark Landbruksrådgiving, Høyvangvegen 40, 2322 RIDABU Hedmark Landbruksrådgiving Høyvangvegen 40, Blæstad 2322 Ridabu Tlf: Daglig leder: Harald Solberg E-postadresse: E-postadresse ansatte: Passordbeskyttelse på hjemmesiden Vi har nå passordbeskyttet artiklene vi legger ut på hjemmesiden vår. Dette er for å ivareta eksklusiviteten ved å være medlem hos oss. lr.no er en felles hjemmeside for flere rådgivingsenheter. Mange av de andre enhetene har allerede passordbeskyttet sine artikler, og når vi nå tildeler passord til våre medlemmer, så gir dette tilgang til de låste artiklene hos andre enheter. Brukernavn og passord vil i utgangspunktet bli byttet en gang i året, men dette vil det bli gitt beskjed om. Tilgangen er selvfølgelig gratis for våre medlemmer. Hvordan logge seg inn? På hjemmesiden ligger innloggingsfeltet på høyre side. Brukernavnet skrives inn på øvre linje, og passordet på den nedre. Adressen til hjemmesiden er: Tilsendt per e-post Alle medlemmer vi har e-postadresse til har nå fått brukernavn og passord tilsendt. Dersom du ikke har mottatt dette, kan du sende e-post til: kjetil.mostue@lr.no Kursplan Hedmark Landbruksrådgiving planlegger nå utarbeidelse av en kurskatalog. Denne katalogen sendes ut til medlemmer på nyåret, og vil ligge tilgjengelig på våre hjemmesider. Dersom du har forslag til kurs, gi oss gjerne beskjed om det. Gjødslingsplan Vinteren er tid for gjødselplanlegging. Skiftenoteringsskjema ble sendt ut i august til alle vi tidligere har gjort plan for. Dersom du ikke har mottatt skjemaet, eller ikke gjort planen din hos oss tidligere, er det bare å ta kontakt. Vi hjelper deg! Fra mars påløper en ekstra avgift. Levér grunnlaget nå!