ØKONOMIRAPPORTERING PER 1. TERTIAL 2004

Transkript

1 Styresaknr 27/06 REF: 2004/ ØKONOMIRAPPORTERING PER 1. TERTIAL 2004 Saksbehandler: Kjersti Terese Stormo Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Tertialrapport til Helse Nord RHF datert 28. mai 2004 Vedlegg 1 Aktivitetsrapport Vedlegg 2 Resultatregnskap Vedlegg 3 Tilpasningstiltak Vedlegg 4 Investeringer Vedlegg 5 Kostrafunksjoner Saksbehandlers kommentar: Vedlagt følger driftsrapport for Nordlandssykehuset HF per utgangen av april Driften ved Nordlandssykehuset HF er i henhold til forutsetningene og iverksatte tiltak har fått planlagt effekt. Effekten av generell innstramming har slått inn tidligere enn forventet og vår prognose ved utgangen av april er at foretaket vil kunne oppnå et underskudd på mellom mill. kr. Forutsetningen for at foretaket skal kunne oppnå en resultatforbedring er fortsatt effekt av iverksatte tiltak, at de tiltak som skal iverksettes utover året får den forventede effekt og at aktiviteten videreføres på etablert nivå. Det foreligger også usikkerhet omkring enkelte budsjettposter som vil kunne påvirke den avgitte resultatprognosen. Regnskap april Regnskap hiå Justert budsjett hiå Avvik hiå Justert årsbudsjett Basisramme ISF-inntekt egen produksjon ISF-inntekt av gjestepasientkostnader Gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter Øremerkede statstilskudd Andre inntekter Driftsinntekter Lønn Varekostnader Andre driftskostnader Ordinære avskrivninger Driftsutgifter Renteinntekter Rentekostnader Finansielle poster Som det går frem av tabellen har Nordlandssykehuset HF budsjettert med et underskudd på 80 mill kr. Lønnsforbruket hittil i år er positivt i forhold til budsjett og et høyt aktivitetsnivå gir merinntekter. En planlagt restriktiv investeringspraksis resten av året vil gi besparelser på budsjettposten for avskrivinger. Denne besparelsen vil vise seg utover året, da en betydelig del av budsjettposten er lagt til de siste månedene i året. Styresak 27/

2 Etter at driftsrapporten ble oversendt Helse Nord har vi fått oppdatert informansjon om ISF-intekter. Endelig rapportering for 1. tertial (avlagt 1. juni) av aktivitet som gir ISF-refusjon viser at antall poeng per pasient (DRG-indeksen) er lavere enn forutsatt i budsjettet og bokført i regnskapet per 1. tertial. Det betyr at økning i aktivitet hentes fra et pasientgrunnlag med lettere pasienter samt at det er gjort noen systemendringer i vektingen av pasienter fra 2003 til 2004 som medfører en reduksjon på om lag 200 DRG-poeng på årsbasis. Tidligere prognose om en merinntekt på 4 mill. kr. må derfor justeres til balanse for denne budsjettposten. Det positive budsjettavviket for lønn skyldes at effekten av generelle tiltak har vist seg tidligere enn forventet og vi forutsetter at denne effekten vil videreføres utover året. Prognosen i driftsrapporten sendt Helse Nord per 1. tertial forutsetter at lønnsoppgjøret inkludert overheng av fjorårets oppgjør, blir innenfor rammer gitt i statsbudsjettet, dvs. 4 % lønnsvekst fra 2003 til 2004 inkludert overheng. Effekten av de oppgjør som er gjennomført til nå er opplyst å være 3,5 %. Forutsatt at resterende del av oppgjøret gjennomføres uten at det gis tillegg, vil samlet lønnsvekst bli om lag 3 %. Dette vil i så fall gi en besparelse i forholdt til lønnsavsetningen og resultatprognosen på 5 10 mill kr. Det er i gangsatt arbeid for å beregne faktiske kostnader for lønnsoppgjøret ved NLSH. Ut fra ovennevnte forhold er prognosen per første tertial fortsatt et underskudd på mellom mill. kr. Endringer i ISF-inntektene og konsekvensen av årets lønnsoppgjør ser ut til å veie opp mot hverandre, slik at prognosen gitt i driftsrapport til Helse Nord kan opprettholdes. I prognosen knytter det seg usikkerhet omkring våre pensjonsutgifter, og det er betydelig usikkerhet omkring resultatpostene for gjestepasientkjøp både innefor psykiatri, somatikk og rusomsorg samt syketransport og behandlingshjelpemidler. Avskrivingene per 1. tertial 2004 er gjort ut fra beregninger der vi ikke har korrigert for nye verdier i åpningsbalansen. Det vil si at åpningsbalansen avskrives med de 57 mill. kr. NLSH har fått i budsjett til avskriving av åpningsbalansen. Reelle avskrivinger av åpningsbalansen vil utgjøre 114,2 mill. kr. og forverre foretakets planlagte resultat med 57 mill. kr. Imidlertid vil NLSH få kompensert 22 mill. kr. av denne økningen slik at netto forverret resultat blir 35 mill. kr. Resultatmålet for 2004 endres som følge av dette fra et planlagt underskudd på 80 mill. kr. til et underskudd på 115 mill. kr. Dette vil bli innarbeidet i regnskapet for 2. tertial. Innstilling til vedtak: Driftsrapporten per 1. tertial 2004 tas til etterretning. Vedtak: Styresak 27/

3

4 ÅRSBERETNING 2003 Nordlandssykehuset HF har nå lagt bak seg sitt andre driftsår. Helseforetaket, som ble stiftet , består av de tre tidligere sykehusene Lofoten sykehus, Nordland psykiatriske sykehus og Nordland sentralsykehus. Nordlandssykehuset driver spesialisthelsetjeneste innen somatikk og psykiatri, og er lokalisert i Bodø og på Gravdal. Foretaket er 100% eid av Helse Nord RHF. Fortsatt drift Regnskapet for 2003 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Etter styrets vurdering er forutsetningen om fortsatt drift de nærmeste år til stede. Det gjøres i denne sammenheng oppmerksom på 5 i helseforetaksloven som fastslår at helseforetak ikke kan slås konkurs. Arbeidsmiljø, likestilling og sykefravær Nordlandssykehuset hadde i 2003 til sammen årsverk og ansatte i hel- og deltidsstillinger. I underkant av 77 % av de ansatte er kvinner og vel 23 % er menn. Kjønnsfordelingen var tilsvarende foregående år. Det er forholdsvis flere kvinner enn menn ansatt i aldersgruppen 40 til 60 år. Fram til medio august 2003 besto foretakstyret av 7 menn og 2 kvinner. Dette endret seg ved ny styresammensetning fom august. Styret består for tiden av 4 kvinner og 5 menn. På ledelsesnivå i sykehuset (direktører og avdelingssjefer) utgjør kvinneandelen i underkant av 40 %. Radikale tiltak for å kvotere inn kvinner i lederstillinger har ikke vært benyttet. Deltidsproblematikk, som i hovedsak berører kvinner, er imidlertid diskutert, og denne diskusjonen og mulige tiltak videreføres. Det er opprettet likestillingsutvalg i arbeidsgiverorganisasjonen NAVO, der helseforetaket er representert. Utvalget har som intensjon å være med å sette fokus på områder som blant annet helseforetakene kan dra nytte av. I denne forbindelse ble det på slutten av året fokusert på likelønnsproblematikk. Nordlandssykehuset ønsker å ha tilfredse ansatte, nødvendig medvirkning og gode arbeidsforhold. Som et ledd i dette arbeidet er det i 2003 utarbeidet og godkjent egne personalpolitiske reglementer og retningslinjer, rutiner tilknyttet disse, samt opplæring av ledere og stabspersonell i denne forbindelse. Utover arbeid i egen regi har sykehuset avtale med eksterne bedriftshelsetjenesteordninger for nødvendig bistand mht helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Nordlandssykehuset hadde i 2003 et sykefravær på dagsverk. Dette gir et gjennomsnittlig sykefravær på 8,8 %. Fraværet i 2002 var 8,3%. Nordlandssykehuset har stor fokus på det høye sykefraværet. I desember 2002 undertegnet helseforetaket avtale om Inkluderende Arbeidsliv ut fra en målsetting om at sykefraværet skal reduseres, og for å sikre at ansatte med helseplager skal få nødvendig hjelp og oppfølging. Prosjektlederstilling for ivaretakelse av framdrift i arbeidet og intensjonene i avtalen var på plass i september Det ble også opprettet stilling for HMS-rådgiver som skal ivareta kvalitetssikring og sykefraværsproblematikk.

5 Hendelser i sykehuset som kan forårsake personskader blir fortløpende meldt inn til foretakets personalavdeling. Dette gjelder i hovedsak skader i forbindelse med sprøytestikk, samt slag og trusler fra pasienter. Av innmeldte hendelser ble 8 videresendt til trygdeetaten for vurdering av hvorvidt disse ligger innenfor kriteriene for klassifisering som yrkesskade. Påvirkning av ytre miljø Nordlandssykehuset hadde i 2003 et totalt forbruk av energi på 39,8 mill kwh, fordelt med 23,1 mill kwh på elektrisk kraft og 16,7 mill kwh på olje. Det jobbes kontinuerlig med å redusere energiforbruket. I løpet av 2003 er siste del av steam som energibærer ut i sykehuset fjernet. Det er også installert ny automatikk som medfører forbedret kompensering (regulering av energiinnsatsen) ved endring i utetemperaturen. I løpet av de to siste år er også pakninger på en rekke vinduer i høyblokka skiftet ut. NLSH Lofoten setter i disse dager i drift ny energieffektiv oljefyrt varmesentral med modulerende brennere og temperaturstyring. Det planlegges gjennomført ytterligere enøk-tiltak i løpet av Fordi Nordlandssykehuset er en ny organisasjon eksisterer ikke oversikt over samlet energiforbruk for tidligere år. Ut fra utviklingen i energiforbruket ved somatikk i Bodø, som er den største forbrukeren av energi, er det naturlig å tro at det totale energiforbruket har gått kraftig ned. Somatikk i Bodø har i løpet av siste 10-årsperiode redusert det totale energiforbruket med 10%. Fra målingene tok til i 1981 og frem til i dag er energiforbruket redusert med 33%. Forhold som endring av lokaler, nedleggelse av sykehusvaskeriet med mer, gjør at tallene fra tidligere år ikke er direkte sammenlignbare med dagens forbruk, men reduksjonen har likevel vært betydelig. I 2003 leverte foretaket fra seg om lag tonn avfall. Om lag 95% av foretakets totale avfallsmengde er ordinært forbruksavfall. Foretaket har avtale med renovasjonsselskap for mottak og håndtering av spesialavfall. For å sikre riktig og sikker håndtering av avfall, er foretakets rutiner for håndtering av avfall nedfelt i en egen avfallshåndbok. Avfallsmengden har økt noe fra 2002 til Økningen gjelder ordinært forbruksavfall. For de fleste typer spesialavfall er avfallsmengden redusert. Eksempelvis har overgang til digitale røntgenbilder fra juni 2003 medført en reduksjon i fotokjemikalieavfall med om lag 35% fra 2002 til Regnskapet for 2002 Regnskapet for 2002 ble i henhold til instruks fra Helsedepartementet avlagt med foreløpige verdier på de anleggsmidlene Nordlandssykehuset overtok fra fylkeskommunen i forbindelse med stiftelsen av helseforetaket (åpningsbalansen). Dette medførte at anleggsmidler til en verdi av vel 2 mrd kr regnskapsmessig ble behandlet som om de hadde en verdi på mill kr. Tilsvarende ble avskrivningene for disse eiendelene gjennomført ut i fra de forløpige verdier, og eiendelene ble ut fra dette avskrevet med 56,8 mill kr i Det ble fra departementets side opplyst at en ville komme tilbake med endelig fastsettelse av verdien på disse anleggsmidlene i forbindelse med regnskapsavslutningen for I slutten av april 2004 ble det avklart at disse eiendelene skulle verdsettes til opprinnelig takserte verdier. Regnskapet for 2002 er korrigert i henhold til dette, slik at inngående verdi på de omtalte eiendelene er justert opp med 950 mill kr til mill kr, og avskrivningskostnadene for 2002 er økt med 66,7 mill kr til 123,5 mill kr.

6 Korrigert for dette viser regnskapet for 2002, som opprinnelig viste et underskudd på 1,4 mill kr, nå et underskudd på 68,1 mill kr. Resultatendringen som følge av endrede føringer fra overordnet nivå er ført mot foretakets egenkapital. Regnskapet for 2003 Nordlandssykehuset er i likhet med øvrige helseforetak pålagt å effektivisere driften og redusere kostnadene. Ut fra at det ved foretaksetableringen pr var et betydelig avvik mellom eksisterende driftsnivå og de rammer som ble stilt til disposisjon, er det lagt opp til en gradvis effektivisering og kostnadsreduksjon. Helse Nord godkjente derfor at Nordlandssykehuset i 2003 kunne gå med et underskudd på inntil 76 mill kr. Ved fastsettelsen av dette resultatmålet lå en forutsetning om at avskrivningene av åpningsbalansen ville utgjøre 57 mill kr. Med de nå fastsatte verdiene på anleggsmidlene blir imidlertid avskrivningene av åpningsbalansen 119,2 mill kr. Dette innebærer at avskrivningskostnadene for 2003 blir 62,2 mill kr høyere enn forutsatt. Foretakets underskudd øker tilsvarende, da basistilskuddet fra Helse Nord ikke er økt for å finansiere de økte avskrivningene. Etter gjennomførte avskrivninger av åpningsbalansen fremkommer et underskudd på 105 mill kr. Hadde regnskapet for 2003 blitt avlagt med opprinnelig forutsatte avskrivningskostnader, alternativt at driftstilskuddet fra eier ble økt for å finansiere de økte avskrivningene, ville regnskapet vist et underskudd på 42,8 mill kr. Dette resultatet er sammenlignbart med det godkjente styringsmålet på 76 mill kr. De regnskapsførte avskrivningskostnadene gir et riktigere bilde av verdiforringelsen av foretakets anleggsmidler enn avskrivningene som baserte seg på de foreløpige verdier fastsatt av Helsedepartementet. En slik betydelig endring av de økonomiske forutsetningene etter utløpet av regnskapsåret gjør det imidlertid vanskelig å drive økonomisk styring. Helsedepartementet har for øvrig i revidert nasjonalbudsjett gitt signaler om at det i samråd med Finansdepartementet i løpet av 2004 vil vurdere om regnskapslovens regler vedrørende avskrivninger skal gjelde for helseforetak. Framtidig utvikling Nordlandssykehuset har pr i dag et aktivitetsnivå som er høyere enn det som på lang sikt vil være forsvarlig ut fra et rent økonomisk perspektiv. Ved utgangen av 2003 er 173,1 mill kr (9%) av selskapets opprinnelige egenkapital på 1.992,7 mill kr gått tapt. For 2004 budsjetteres det med et underskudd på 80 mill kr, før ikke finansierte meravskrivninger av åpningsbalansen med om lag 35 mill kr. Det er i 2004 satt i gang en rekke effektiviseringstiltak, herunder konkurranseutsetting av kjøkken og renhold, interne omorganiseringer, endring av turnus/tjenesteplaner, prosjekt for reduksjon av sykefravær, omlegging av barnehagedriften og nedlegging av ortopedienheten på Vensmoen. Det er planlagt utbygging og modernisering av Nordlandssykehuset innenfor en total kostnadsramme på 2 mrd kr som skal ferdigstilles innen utgangen Styret i Helse Nord vedtok 10. mars 2004 byggestart for byggetrinn 1 som omfatter ny fløy med laboratorier og stråleenhet, ombygging av lokaler til sentrallager og tilretteleggelse av nødvendig teknisk infrastruktur. Byggetrinn 1 har en total kostnadsramme på 452 mill kr og skal ferdigstilles

7 innen utgangen av Styret i Helse Nord ga videre sin tilslutning til videreføring av planarbeidet for de øvrige byggetrinnene. De reviderte planene skal behandles i januar Det pågår også modernisering av anlegget i Lofoten og anlegget for psykiatri i Bodø innenfor en beregnet kostnad på 300 mill kr. I overkant av 100 mill kr av dette er knyttet til opptrappingsplanen for psykiatri. Avklaringene knyttet til fastsetting av verdiene i åpningsbalansen innebærer at kapitalbruken i helsesektoren skal reduseres. Dersom inntektene ikke økes vil Nordlandssykehuset stå ovenfor store utfordringer med hensyn til reduksjon av driftskostnadene, eventuelt reduksjon av anleggskapitalen, for å dekke økte kapitalkostnader i tilknytning til de investeringer som planlegges. Styret har tro på at kontinuerlig effektiviseringsarbeid og dialog med eier vil gjøre at foretaket også i framtiden vil være i stand til å gi et godt og spesialisert tilbud av helsetjenester innen somatikk og psykiatri. Resultat Årsunderskuddet på kr finansieres ved bruk av kr av strukturfond og kr av annen egenkapital. Bodø, 21. juni 2004 Bjørn Kjensli Finn Henry Hansen Jørgen Hansen Rune Holm Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Magne Johansen Tone Nordøy Ingeborg Overvoll Ellen B. Pedersen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Heidi Øyvann Styremedlem Eivind Solheim Direktør

8 Resultatregnskap Note Basistilskudd fra Helse Nord ISF-inntekter egen produksjon ISF-inntekter av gjestepasientkostnader Gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter Opptrappingsplan psykiatri Øremerkede tilskudd Annen driftsinntekt Sum inntekter Gjestepasientkostnader Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivning av varige driftsmidler Annen driftskostnad 2/5/ Driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen rentekostnad Årsresultat Disponering/overføring Overført strukturfond Overført annen egenkapital Sum disponering/overføring

9 Balanse Note Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Lisenser, programvare Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 6/ Anlegg under utførelse Maskiner og utstyr Øvrig driftsløsøre, inventar, kontormaskiner o. l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Kundefordringer Fordring på selskap i samme konsern Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler

10 Balanse Note Korrigert Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital /Foretakskapital Strukturfond Innskutt annen egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital 10 0 Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Gjeld til selskap i samme konsern Skyldige offentlige avgifter med mer Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bodø, 21. juni 2004 Bjørn Kjensli Finn Henry Hansen Jørgen Hansen Styreleder Nestleder Styremedlem Rune Holm Magne Johansen Tone Nordøy Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ingeborg Overvoll Ellen B. Pedersen Heidi Øyvann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Eivind Solheim Direktør

11 Kontantstrømoppstilling Note korrigert Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat fra driften Ordinære avskrivninger Nedskrivninger Endring i varelager, kundefordringer og leverandørgjeld Endring i pensjonsmidler/-forpliktelser Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Overdragelse av varige driftsmidler 6 Utbetalinger ved kjøp av aksjer/andeler i andre foretak Innbetaling ved salg av aksjer/andeler i andre foretak Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kassekreditt Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter pr Kontanter og kontantekvivalenter pr /

12 Årsregnskap for 2003 Note 1 Regnskapsprinsipper Grunnleggende prinsipper - vurdering og klassifisering - andre forhold Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger, og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge gjeldende pr 31. desember Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i resultatregnskap og balanse. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom det finner sted en verdiendring som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Tallene i notene er avstemt mot selskapets resultat- og balanse. Åpningsbalansen Nordlandssykehuset HF ble stiftet i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene overførte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion nord til Helse Nord RHF. Virksomheten fra tidligere Nordland sentralsykehus, Nordland psykiatriske sykehus og Lofoten sykehus ble samme dag overført til Nordlandssykehuset HF. Virksomhetsoverføringen har skjedd som et tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. Dette innebærer at virkelige verdier pr. overdragelsestidspunktet er lagt til grunn for verdsettelsen av innskutte eiendeler. Helseforetakene er non-profit-virksomheter. Eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital. Bruksverdi representerer derfor virkelig verdi for anleggsmidler. I åpningsbalansen, er bruksverdien satt til gjenanskaffelseskost. For bygg og tomter, er gjenanskaffelsesverdi basert på takster utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer høsten I gjenanskaffelsesverdien er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler er gjenanskaffelseskost beregnet. For overførte anleggsmidler der det pr var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden, er det gjort fradrag i åpningsbalansen. Regnskapet for 2002 ble avlagt basert på foreløpig kostpris for anleggsmidler fastsatt av helsedepartementet. Differansen mellom foreløpig kostpris og bruksverdi er ført mot

13 Årsregnskap for 2003 egenkapitalen. Resultatregnskapet for 2002 er omarbeidet slik at avskrivningene reflekterer bruksverdi fra Tilsvarende viser balansen pr sammenlignbare tall. I statsbudsjettet for 2004, er det uttrykt at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn pr Helsedepartementet har derfor besluttet at en andel av innskutt egenkapital skal tilføres et strukturfond. Fondet skal benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt Inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Behandlingsrelaterte inntekter regnskapsføres i den periode behandlingen har funnet sted. For inneliggende pasienter foretas inntektsføringen når behandlingen er ferdigstilt. Opptjente, ikke kodede, inntekter i tilknytning til inneliggende pasienter pr antas ikke å utgjøre vesentlige beløp. Kostnadsføringstidspunkt / sammenstilling Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Andre driftsinntekter (-kostnader) Vesentlige inntekter og kostnader som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, klassifiseres som andre driftsinntekter og -kostnader. Poster som er uvanlige, uregelmessige og vesentlige klassifiseres som ekstraordinære. Immaterielle eiendeler Utgifter forbundet med forskning og utvikling kostnadsføres løpende. Andre immaterielle eiendeler som forventes å gi fremtidige inntekter aktiveres. Avskrivninger beregnes lineært over eiendelenes økonomiske levetid. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Dersom den virkelige verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmidlet ned til virkelig verdi. Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en viss økonomisk levetid, samt en vesentlig kostpris. Renter som knytter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som en del av kostprisen. Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser til foretaket (finansiell leasing) aktiveres som driftsmiddel, og medtas som forpliktelse under rentebærende gjeld til nåverdien av minimumsleien. Operasjonell leasing kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad.

14 Årsregnskap for 2003 Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Tilsvarende prinsipper legges til grunn for immaterielle eiendeler. Avskrivningene er klassifisert som ordinære driftskostnader. Balanseført leasing avskrives i henhold til plan, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. Finansielle eiendeler Behandling av datterselskap og tilknyttede selskap Med datterselskap menes selskap der selskapet normalt har en eierandel på over 50%, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor selskapet har bestemmende innflytelse. Datterselskap er i selskapsregnskapet balanseført til anskaffelseskost. Finansplasseringer Investeringer i aksjer og andeler, klassifisert som anleggsmidler, vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og markedsverdi. Varelager og varekostnad Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris etter "først inn - først ut"-prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk pr. årsslutt. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelsesplaner. Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser på underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri gjeld, mens netto pensjonsmidler på overfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri fordring dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplanene, eller estimatavvik, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikene overstiger 10% av brutto pensjonsforpliktelse/pensjonsmidler. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, korrigert for fordelt virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

15 Noter Note 2 Driftsinntekter ISF-inntekter egen produksjon Regskapsført beløp består av: Ordinære ISF-inntekter inneværende år ISF-inntekter fra foregående år Regnskapsførte ISF-inntekter for 2002 ble redusert med 4,3 mill kr i forhold til det som opprinnelig ble registrert, fordi det i revidert nasjonalbudsjett 2003 ble gitt signaler om at sykehusene ikke ville få kompensert økning av inntekter som staten antok skyldtes kodeforbedring. Avkortningen ble likevel ikke gjennomført, og beløpet på 4,3 mill kr er derfor inntektsført i 2003, sammen med differansen mellom beregnede ISF-inntekter for 2002 og endelig avregning mottatt i ISF.refusjonen er økt fra 55% i 2002 til 60% i Øremerkede tilskudd Øremerket tilskudd fra Kreftregisteret Øvrige øremerkede tilskudd Øremerkede tilskudd inntektsføres i takt med kostnadene. Andre driftsinntekter Leieinntekter Pasientrelaterte inntekter Øvrige tilskudd Andre inntekter Sum andre driftsinntekter Som redegjort for i note 6 er det fortsatt knyttet noe usikkerhet til eiendomsretten for Nordlandssykehusets personalboliger. Det er i 2003 regnskapsført 8,3 mill kr i leieinntekter i tilknytning til disse personalboligene. Note 3 Gjestepasientkostnader Regnskapsførte gjestepasientkostnader fordeler seg som følger: Med refusjon Uten refusjon Sum Somatikk Gjestepasientkjøp fra andre regioner Gjestepasientkjøp fra private Pasienttransport gjestepasienter Sum somatikk Psykiatri Gjestepasientkjøp fra andre regioner Gjestepasientkjøp fra private 0 Pasienttransport gjestepasienter 0 Sum psykiatri Sum gjestepasientkostnader ) Det ble ved regnskapsføringen i 2002 ikke skilt mellom refusjonsberrettigede og ikke refusjonsberettigede kostnader. 1) Note 4 Varer Varer Sentrallager Varelager operasjon Varelager laboratoriene Andre Varer

16 Det er foretatt nedskrivning for ukurans med 2% av verdien på varebeholdningen. Note 5 Lønnskostnader / Antall ansatte / Godtgjørelser / Lån til ansatte / Pensjoner mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Lønnskostnader Antall ansatte * Antall årsverk * * Hentet fra årsmelding 2002 Godtgjørelser (i kroner) Daglig leder Styret Lønn Ytelse til pensjonsforpliktelser Annen godtgjørelse Daglig leder har ikke krav på lønn etter fratreden fra sin stilling, men har ved eventuell fratredelse krav på ny stilling innen Helse Nord. Revisor Revisjon og revisjonsbeslektede tjenester Honorar for andre tjenester fra vår revisor I tillegg til kostnadsført revisjonshonorar er kr betalt av Helse Nord RHF for revisjon av Nordlandssykehuset HF. Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til foreløpig NRS. Foretakets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Nordlandssykehuset har 3 ulike pensjonsordninger i KLP som til sammen omfatter i alt personer, hvorav er aktive, 715 oppsatte og pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP. Pensjonskostnad Sykepleiere Sykehusleger Fellesordning Sum 2003 Sum 2002 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnad Resultatført virkning av estimatavvik Netto pensjonskostnad Arbeidstakers andel av innbetalt premie ble i 2002 ført som reduksjon i pensjonskostnader, men føres fra og med 2003 som reduksjon av lønnskostnader. Kolonnen "Sum 2002" er oppdatert etter nye prinsipper, slik at tallene er sammelignbare med Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 6,5 % Forventet lønnsregulering 4,0 % Forventet pensjonsøkning 4,0 % Forventet G-regulering 4,0 % Forventet avkastning på fondsmidler 7,0 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

17 Noter Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status mot beløp i balansen: Pensjonsordningen for sykepleiere og pensjonsordningen for sykehusleger har begge netto pensjonsmidler. Status for disse ordningene er som følger: Sykepleiere Sykehusleger Sum Sum Opptjente pensjonsforpliktelser Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Netto pensjonsmidler KLP Arbeidsgiveravgift av pensjonsmidler Pensjonsmidler inkludert arbeidsgiveravgift For fellesordningen i KLP er det netto forpliktelse. Fellesordning Sum Sum Opptjente pensjonsforpliktelser Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Netto pensjonsforpliktelse KLP Arbeidsgiveravgift av pensjonsmidler Pensjonsforpliktelse inkludert arb.giveravgift Beregnet forpliktelse arbeidstakere utenom KLP 1) Netto pensjonsforpliktelse som fremkom i regnskapet for ) I tillegg til ordinær pensjonsforpliktelse ble det pr avsatt 2 mill kr til å møte fremtidige forpliktelser som følge av at tilsatte ikke har blitt meldt inn i KLP. Denne beregnede forpliktelsen utgjorde pr kr , og ble ved avleggelsen av regnskapet for 2002 klassifisert som pensjonsforpliktelse. For å gjøre tallene sammenlignbare med øvrige selskap i konsernet, er beløpet nå klassifisert under usikre forpliktelser, jfr note 12.

18 Noter Note 6 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Anlegg under utførelse Tomt Bygn. Maskiner og utstyr Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner Immaterielle eiendeler Sum Anskaffelseskost Korrigering av anskaffelseskost ) Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Overføring til ferdigstilte driftsmidler Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Korrigering av av- og nedskrivninger ) Akkumulerte av- og nedskrivninger Årets av- og nedskrivninger Akkumulerte nedskrivninger på avgåtte driftsmidler Balanseført verdi Årets avskrivninger Årets nedskrivninger herav avskrivninger av åpningsbalansen Økonomisk levetid Inntil 60 år Inntil 15 år Inntil 15 år Inntil 5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær 1) Se Note 1 Regnskapsprinsipper under " Åpningsbalansen" Ved utarbeidelsen av regnskapet for 2002 ble medisinsk teknisk utstyr spesifisert i egen kolonne, tilsvarende kolonnen "maskiner og utstyr". For å gjøre tallene sammenlignbare med øvrige foretak i konsernet, omfatter kolonnen "maskiner og utstyr" nå også IKT-utstyr og transportmidler. Det er ikke oppnådd enighet mellom staten og Nordland fylkeskommunene om overtakelse av tomter, sykehusbygninger og personalboliger som har vært disponert av de tre sykehusene som nå utgjør Nordlandssykehuset. Staten har vunnet frem i tvistenemnd, men kjennelsen er anket av Nordland fylkeskommune. Foretaket har tro på at disse eiendelene vil tilfalle helseforetaket og de er av denne grunn tatt med i regnskapet.

19 Noter Note 6 forts Av anlegg under utførelse gjelder 34,8 mill kr det planlagte utbyggingsprosjektet for somatikk i Bodø. Det foreligger konkrete planer om modernisering og utbygging av anlegget for 2 mrd kr med planlagt ferdigstillelse Styret i helse Nord RHF har godkjent byggetrinn 1 av utbyggingsprosjektet som har en total kostnadsramme på 452 mill kr og planlagt oppstart årsskiftet 2004/2005. Note 7 Leiekontrakter Årlig leie Nordlandssykehuset har følgende leieavtaler: Diverse kontor/behandlingslokaler Borettslag/personalboliger Ambulanser med utstyr Øvrige transportmidler IKT-utstyr, kopi-/kontormaskiner, medisinsk teknisk utstyr Note 8 Aksjer og andeler Investeringer i aksjer og andeler gjelder følgende: Egenkapitalinnskudd KLP Aksjer i Asphaugen barnehage Som gjensidig selskap har KLP dekket hoveddelen av sitt egenkapitalbehov gjennom egenkapitalinnskudd fra kundene. Bortsett fra det oppsamlede egenkapitalinnskudd, finnes det egenkapital i form av et egenkapitalfond. Egenkapitalfondet er såkalt opptjent egenkapital. Det samlede egenkapitalinnskuddet i KLP endrer seg noe fra år til år selv om det verken er tapt egenkapital eller innbetalt nye egenkapitalinnskudd. Dersom en kunde flytter sin pensjonsordning fra KLP til en annen pensjonsinnretning, vil kundens andel av egenkapitalinnskuddet bli tilbakebetalt. Dette er den eneste situasjon der kunden faktisk kan disponere sitt egenkapitalinnskudd. Egenkapitalinnskuddet er en langsiktig plassering, og er derfor vurdert til anskaffelseskostkost. Aksjene i Asphaugen barnehage er i løpet av 2003 solgt til pålydende.

20 Noter Note 9 Fordringer, obligasjoner og gjeld Kundefordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Det er foretatt følgende avsetning for forventet tap Årets regnskapsførte tap består av: Årets konstanterte tap Innkommet på tidligere avskrevne fordringer Endring delkredreavsetning Foretaket har ingen fordringer med forfall senere enn ett år, og har heller ingen gjeld som forfaller til betaling senere enn fem år etter regnskapsårets slutt. Note 10 Egenkapital og eierforhold Nordlandssykehuset HF har en foretakskapital på kr Foretaket er 100 % eid av Helse Nord RHF. Selskapskapital Strukturfond Innskutt Annen EK Opptjent Annen EK Sum Egenkapital Verdijustering anleggsmidler Økte av- og nedskrivninger Andre feil i tidligere års regnskap Egenkapital Årets endring i egenkapital: Kapitalutvidelse 0 Kapitalnedsettelse 0 Årsresultat Overført til dekning av tap 0 Egenkapital Note 11 Garantiforpliktelser Foretaket har ikke stilt garantier for andre, jfr helseforetaksloven 33. Note 12 Usikre forpliktelser Opplysninger om usikre forpliktelser det er foretatt avsetning for i regnskapet: Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Sum Avsetning Periodens tillegg i avsetning Oppgjør som er motregnet mot avsetning i perioden Reversering i perioden Økning i avsetning som følge av renteeffekt av neddiskontering Avsetning

21 Noter Klasse 1 Avsetningen vedrører permisjonsrettigheter for overleger. Etter fem års opptjeningstid har overlegene rett til fire måneders lønnet permisjon. Antatt oppgjørstidspunkt fordeler seg med 20 % i år 2004 og 80 % i perioden år år Avsetningen er basert på en forutsetning om at samtlige overleger vil benytte seg av muligheten til å ta ut permisjon. Periodens tillegg i avsetning viser netto tillegg. Tillegget skyldes netto økning i antall måneder opptjent, økt lønnsnivå, samt økt avsetning av sosiale utgifter - herunder økning av arbeidsgiveravgiften fra 5,1% til 14,1% - på opptjente beløp. Klasse 2 Dette gjelder avsetning til periodisk vedlikehold. Enkelte typer større vedlikeholdsarbeid utføres ikke årlig, og i denne forbindelse avsettes det for påløpt, ikke utført vedlikehold. Dermed blir kostnaden tilknyttet større vedlikehold fordelt over de år slitasjen oppstår, i stedet for at alt kostnadsføres det året slitasjen utbedres. Klasse 3 Dette gjelder avsetning for antatt påløpte, ikke utbetalte egenandeler i pasientskadeerstatningssaker. Slike skadesaker administreres av Norsk Pasientskadeerstatning. Det kan ta flere år fra skade oppstår til saken avsluttes. På bakgrunn av beløp ført mot avsetningen i løpet av 2003 økes avsetningen pr til 1,5 mill kr. Klasse 4 Det ble pr avsatt 2 mill kr til å møte fremtidige forpliktelser i form av etterinnmeldinger i KLP, som følge av at ansatte ikke ble innmeldt i KLP da de ble ansatt i et av de tre sykehusens som nå utgjør Nordlandssykehuset. Ved avleggelsen av regnskapet for 2002 ble beløpet klassifisert som pensjonsforpliktelse. For å følge samme prinsipp som øvrige foretak i konsernet, klassifiseres beløpet nå som usikre forpliktelser. Det har ikke vært bevegelse i avsetningen i Note 13 Mellomværende med selskap i samme konsern Fordringer Gjeld Helse Finnmark HF UNN HF Hålogalandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Sykehusapoteket Helse Nord RHF Nordnorsk Helsenett Sum Note 14 Nærstående parter Som nærstående parter regnes Helse Nord RHF med datterselskaper. Foretaket har i 2003 hatt følgende transaksjoner med nærstående parter: Sykehusapotek Nord HF: Helse Nord RHF: Øvrige helseforetak: Nordnorsk Helsenett Kjøp av medisiner og medisinske forbruksvarer, samt farmasøytiske tjenester. Salg av tjenester som renhold og transport. Utleie av lokaler. Rammetilskudd, ISF-inntekter, diverse øremerkede tilskudd, forsikringer, gjestepasientkostnader, laboratorieprøver, merverdiavgiftsoppgjør, oppgjør for elektrisk kraft. Kjøp og salg av laboratorieprøver og blodprodukter. Refusjon for stillinger. Leie av datalinje, kjøp av lisenser. Det er lagt ordinære priser til grunn ved transaksjoner mellom helseforetakene.

22 Noter Note 15 Sammenslåtte poster Sammenslåtte poster i kontantstrømoppstillingen: Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i fordringer på selskap i samme konsern Endring i leverandørgjeld Endring i gjeld til selskap i samme konsern Sum Endring andre fordringer Endring skyldige offentlige avgifter Endring annen kortsiktig gjeld Endring andre avsetninger for forpliktelser Sum Note 16 Bundne midler Av totale bankinnskudd er kr bundet til dekning av skyldig skattetrekk pr Gjeld til kredittinstitusjon gjelder trekk på felles konsernkonto for Helse Nord Ubenyttet trekkrettighet pr utgjør 113,8 mill kr (av total limit på 150 mill kr) Note 17 Finansiell markedsrisiko Endring i rente og valutakurser har liten betydning for foretakets virksomhet Note 18 Restriksjoner og heftelser vedrørende bygningsmassen Foretaket har ikke gjennom avtaler forpliktet å gi avkall på deler av bygningsmassen til universitet/høyskole men har stilt kontorlokaler til disposisjon for Høyskolen i Bodø i den grad det har vært nødvendig.