PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan, områderegulering. HOLMENGA Eidsvoll kommune -vedtatt:

Transkript

1 Planbeskrivelse Holmenga, PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan, områderegulering HOLMENGA Eidsvoll kommune -vedtatt: Bilde av terrengmodell, sett fra Staviåsen

2 Forside: Bilde hentet ut av en terrengmodell, hvor illustrasjonsplanen er drapert på terrenget, ståsted er toppen av Staviåsen. Det er lagt inn (illustrert)et bygg med maks høyde iht reguleringsbestemmelsene (kotehøyde 226), her tilsvarer dette 15 meter, bygget er 2000 m 2. Vedlegg: 1: Plankart, «Områdereguleringsplan for Holmenga», datert , revidert DD.D.ÅÅ 2: Reguleringsbestemmelser, datert , revidert : Planbeskrivelse, datert , revidert : ROS-analyse, datert : Illustrasjonsplan, : VA-NOTAT for reguleringsplan Holmenga, Eidsvoll Verk, Januar2014 Sammendrag: Planforslaget fremmes av Øvre Romerike Prosjektering AS, på vegne av grunneierne Mathiesen Eidsvold Verk og Norce Holding AS. Planen er utarbeidet som reguleringsplan, områderegulering, iht i PBL08. Planen er utarbeidet med den hensikt å tilrettelegge for næringsbebyggelse på Holmenga iht gjeldende kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen-Parisbrenna, vedtatt Det aktuelle området er et ubebygd skogsareal som i kommunedelplanen er avsatt til næringsbebyggelse. Terrenget er middels til grovt kupert og ligger øst for Østre Hurdalsveg, fv 180. Planen er utført som en områderegulering i nært samarbeid mellom grunneier, kommune og konsulent. I kommunedelplanen er det gitt særskilt bestemmelse for hva område kan inneholde og hva som skal avklares i reguleringsarbeidet. Reguleringsplanen følger opp disse så langt det lar seg gjøre. Side 2

3 1. FAKTAOPPLYSNINGER: 1.1. Bakgrunn Planforslaget fremmes av Øvre Romerike Prosjektering AS, på vegne av grunneierne Mathiesen Eidsvold Verk og Norce Holding AS. Planen er utarbeidet som reguleringsplan, områderegulering, iht i PBL08. Planområdet ligger like inntil «krysset» mellom E-6 og Østre Hurdalsveg (Fv180), og har enkel tilgjengelighet fra begge disse vegene, men direkteavkjøring kun fra Fv180. Det finnes allerede en god del ulike virksomheter i Ormlia-området og mer er under planlegging. I gjeldende kommunedelplan for «Ormlia/Staviåsen- Parisbrenna» er det aktuelle området i hovedsak avsatt til arealformål Bebyggelse og anlegg, underformål næringsbebyggelse (BAN2 og BAN3) på eiendommene gnr/bnr 124/35, Norce og del av 97/1, MEV, jfr. utsnitt av kommunedelplanen under Planstatus og eksisterende planer i nærområdet Planen er utarbeidet iht. gjeldende kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen-Parisbrenna, som er den siste vedtatte, overordnede arealplanen for området. Denne relativt nye kommunedelplanen ble vedtatt etter en omfattende prosess med stor grad av lokal medvirkning. Kommunedelplanen gjenspeiler kommunens ønske om å satse på dette området for næringsutvikling, noe som stadfestes ytterligere i den pågående kommuneplanrulleringen. Utsnitt av gjeldende kommunedelplan som viser arealbruk for Holmenga. Bygge- og Anleggsområde for Næring nr. 2 og 3 (BAN2, BAN3) Side 3

4 Inntil planområdet på sørsiden, er det vedtatt en reguleringsplan for «Eidsvoll Verk næringssenter og Nebbenes sørgående veganlegg», som da i hovedsak inneholder et industriområde under opparbeidelse og eksisterende vegserviceanlegg for nordgående trafikk, som nå utvides med en døgnhvileplass for større kjøretøy. Denne reguleringsplanen ble vedtatt , det vil si med hjemmel i pbl85, og har derfor ingen «tidsavgrensing», slik heller ikke en områdereguleringsplan vil ha. Planen strekker seg sydover til reguleringsplanavgrensingen for E-6. I forbindelse med vedtaket opphevet kommunestyret reguleringsplan for Ormlia Næringspark, del av gnr 97 bnr 1 vedtatt Gjeldende reguleringsplan for E-6, strekker seg også oppover langs Østre Hurdalsveg, men slutter noen meter på sørsida av dette planforslaget. Regulerte arealer vest for Østre Hurdalsveg i «Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for vegserviceanlegg ved Ormlia» er fortsatt gjeldende i den grad de ikke er omregulert ved reguleringsplanen for E-6 2. OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER Regionale planer og statlige føringer for arealplanleggingen ble grundig belyst og hensyntatt så langt som mulig ved utarbeidelse og behandling av kommunedelplanen med tilhørende konsekvensutredning, ytterligere omtale av disse utover føringer gitt ved vedtak av fylkesdelplanen for Romerike gis derfor ikke her. Enkelte relevante vurderinger i forhold til konsekvenser finnes også i kapittel Fylkesdelplan for Romerike Fylkesdelplan for Romerike, Romerike møter framtida» - Regional utviklingsplan for Romerike » ble vedtatt 14.oktober Ved vedtak av fylkesdelplanen for Romerike, er følgende oppsummering å lese på Akershus fylkeskommunens hjemmeside: Romerike møter framtida vedtatt : «Romerike står foran store utfordringer. Regionen har nesten innbyggere, og antallet øker sterkt. Et flertall i fylkestinget vedtok 14. oktober fylkesdelplanen Romerike møter framtida - Regional utviklingsplan for Romerike » Fylkestinget vedtok at utbygging og utvikling på Romerike skal prioriteres i korridoren Lørenskog, Lillestrøm, Jessheim og Eidsvoll. Dette skal bidra til å styrke regionsentrene og kanalisere reisebehovet til en sterk kollektivtransportakse og redusere omfanget av bilreiser. Utbyggingspolitikken skal i større grad legge vekt på konsentrasjon i de viktigste sentra langs kollektivaksene i stedet for konsentrasjon innen den enkelte kommune. Vurdering: Dette planarbeidet bygger opp om de regionale føringene om at utvikling skal skje i korridoren Lørenskog, Lillestrøm, Jessheim og Eidsvoll. Fra Jessheim opp til Eidsvoll er E-6 og bussbetjeningen på vegen en like viktig kollektivakse som jernbanen. Side 4

5 Ved å tilrettelegge for noen arbeidsplasser her, en lokalisering som vil være å oppfatte som sentral for de nordre kommunene/grendene på Romerike, vil en redusere behovet for pendling inn mot hovedstaden og således redusere noe på på den miljøbelastende køkjøring inn mot hovedstaden. 3. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 3.1. Kunngjøring Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i Eidsvoll og Ullensaker Blad 7.desember Hjemmelshavere, rettighetshavere, fagmyndigheter, naboer og organisasjoner ble varslet ved brev datert Det kom opprinnelig inn 4 merknader fra offentlige myndigheter, både Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus Fylkeskommune kom med reviderte uttalelser noe senere Avklaringer med offentlige myndigheter I møte og i brev av ble plantype drøftet med Eidsvoll kommune som planmyndighet. I brev av bekrefter kommunen at de stiller seg positiv til at planen utarbeides som en områderegulering. I notat av er planforslaget utredet, iht. plan- og bygningslovens kapittel VII "Konsekvensutredninger", med tilhørende forskrift. Arealdisponeringen ble utredet allerede på kommunedelplannivå og Eidsvoll kommune, som ansvarlig myndighet, har i brev bekreftet at det ikke er KU-plikt knyttet til utarbeidelsen av områdereguleringsplanen Uttalelser fra offentlige myndigheter: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Forutsetter at reguleringsplanen blir utarbeidet i samsvar med kommuneplanen. Har ingen merknader til planen med bakgrunn i regionale og nasjonale hensyn. Når det gjelder aktuelle overordnede føringer for kommunal planlegging vises det til forventningsbrev til kommunen av 13.mai Vurdering: Reguleringsplanen er utarbeidet i samsvar med kommunedelplanen. Fylkesmannen har funnet behov for å presisere i en ny uttalelse til varsel om planoppstart, Denne går ut på at de vil ha innsigelse dersom planen ikke setter tilstrekkelige begrensinger på visse virksomhetene som kommunedelplanen åpner for. Vurdering: Uttalelsen tas til orientering Akershus fylkeskommune, Automatisk fredete kulturminner: Mener området kan ha potensiale for funn av fornminner, krever derfor arkeologisk registrering, utmarksregistreringer stipulert til ett ukeverk Side 5

6 Nyere tids kulturminner: Ingen merknader Universell utforming: Mål å sikre at planleggingen virker inkluderende, formålet om UU er nedfelt i formålsparagrafen i PBL. Ber om at tilgjengelighet for alle sikres i den videre planleggingen i den grad det er mulig. Andre regionale interesser: Bakgrunn: Her gjengis deler av Fylkesutvalgets uttalelse ved behandling av kommunedelplanen for området Vurdering: Det gjøres ingen vurdering av den planhistorikken som ble avgjort for flere år siden, forslagsstiller/kommunen er godt kjent med denne. Den første vurderingen var at arkeologisk registreringsarbeid på ett ukesverk etter utmarksminner i planområdet virket mye, noe AFK ved senere befaring også kom fram til. UU er ivaretatt så langt som mulig i plan og bestemmelser Akershus fylkeskommune, , ny uttalelse Frafaller kravet om arkeologisk søk for planområdet, da de etter befaring kan fastslå at området har lite potensial for funn av fornminner. Vurdering: Uttalelsen tas til etterretning 3.4. Andre uttalelser til varsel om planarbeid Det er ikke kommet noen uttalelser fra naboer eller andre. Side 6

7 3.5. Planavgrensing I kommunedelplanen er området delt inn i og benevnt som to områder: BAN2 og BAN3, det er også brukt benevnelsene Lundgaard skog og Holmenga. Dette skyldes at det er to ulike hjemmelshavere for områdene. Da Holmenga, er det mest stedsriktige navnet innenfor planområdet, benyttes dette nå som fellesbetegnelse på hele planområdet. Ved behov for benevnelse for ulike deler av området, kan himmelretninger legges til. Som eksempelvis Holmenga, sør for eiendommen 124/35. Avgrensingen av planområdet er satt slik at det også inkluderer områder avsatt til grøntområder inntil næringsområdene i kommunedelplanen. Dette for å kunne tilpasse avgrensing av grønne soner på en hensiktsmessig måte i forhold til topografien i nærområdet, og gi nødvendige bestemmelser for skjøtsel av disse.. I planforslaget er det ikke regulert inn ny atkomst til området fra fylkesveien, regulert atkomst i gjeldende reguleringsplan på sydsiden vil bli benyttet, planavgrensingen mot vest følger derfor eiendomsgrensen mot fylkesvegen Eierforhold Mathiesen Eidsvold Værk ANS har hjemmelen til området BAN3, del av gnr/bnr 97/1. For område BAN2, som tilsvarer eiendommen gnr/bnr 124/35, har Norce Holding AS hjemmelen. Side 7

8 3.7. Andre aktiviteter i nærområdet Bebyggelsen i kryssområdet (svart sirkel) Her ligger det vegserviceanlegg med kro og bensinstasjon, først og fremst rettet mot nord og sydgående trafikk på E6. Kro for nordgående trafikk ble ved opparbeidelse av denne E6- trassen ombygd fra den gamle skihytta til Eidsvold Værks Skiklubb (EVS). Langs fv 508, øst for krysset, ligger det noen boliger og en ambulansesentral. Skistue (klubbhus for Eidsvold Værk skiklubb) og tidtakerbu ligger ca. 200 meter vest for krysset, med start-/målarena mellom stua og krysset. Ut fra skistua går det i dag mange ulike tilbud for skiløpere på vinterstid. Dette er både lysløype og andre konkurranseløyper, men også turløyper i ulike retninger. En turløype går langs Hurdalssjøen, denne kjøres opp selv ved lite snø da den i hovedsak går langs en skogsbilveg. I snørike vintre kjøres det også opp skiløyper nordover gjennom Bjørkemarka mot Minneåsen, disse løypene går stedvis på skogsstier som også er populære for turgåing eller løping sommerstid Andre fremtidsmuligheter i nærområdet I kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen-Parisbrenna, vedtatt , er det avsatt en arealbruk ved Eidsvoll Verk, skistadion/staviåsen som gir mange muligheter for utvikling av dette området helt ned til Hurdalssjøen, for benevnelser i avsnitt under, se utsnitt av kommunedelpankartet s3, dette gjelder da også aktiviteter beregnet for sommerhalvåret. Nordre del av Staviåsen, området BAI er område avsatt for idrettsanlegg, her kan det opparbeides golfbane. Område for naturbasert fritidsaktiviteter (Hensynssone C2 på LNF-formål), utgjør største delen av Staviåsen. I kommunedelplanen gis det retningslinjer for bruk/opparbeidelse. For områdene rundt og rett vest for skistadion/skistua og områder avsatt for fremtidig idrettsanlegg/ privat tjenesteyting(eva, BAI/P) jobbes det for tiden med en konseptutviklingsplan. Det er utarbeidet en 3D- modell for området, av denne fremkommer det at bebyggelse i området i liten grad vil være eksponert fra omgivelsene, under forutsetning av at området opparbeides med de foreslåtte tomtehøyder som fremkommer av illustrasjonsplanen. Bebyggelsen vil trolig kunne skimtes fra «midt ut» på søndre del av Hurdalssjøen, men ikke ved badeplassene på østsiden av sjøen. Bebyggelsen vil sees fra toppen av Staviåsen og lia øst for toppen, avhengig av hvor mye og tett vegetasjon det vil være i dette området. Bebyggelsen vil i en viss grad kunne sees fra E-6, særlig for sørgående trafikk. Side 8

9 I kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen-Parisbrenna, er det avsatt en arealbruk ved Eidsvoll Verk, skistadion/staviåsen som gir mange muligheter for utvikling av dette området helt ned til Hurdalssjøen, for benevnelser i avsnitt under, se utsnitt av kommunedelpankartet s3, dette gjelder da også aktiviteter beregnet for sommerhalvåret. Nordre del av Staviåsen, området BAI er område avsatt for idrettsanlegg, her kan det opparbeides golfbane. Område for naturbasert fritidsaktiviteter (Hensynssone C2 på LNFformål), utgjør største delen av Staviåsen. I kommunedelplanen gis det retningslinjer for bruk/opparbeidelse. Kulturmiljø og kulturminner: Dette temaet ble grundig behandlet ved utarbeidelse av KU til kommunedelplanen. Her gjentas derfor bare det mest sentrale i forhold til planområdet. Rett nord for planområdet ligger spor etter Nysetra, i kommunedelplanen ble det avsatt en ekstra bred buffer mot denne, som griper inn i planområdet. Oppe på «åspartiet går det en sti tvers over planområdet i nord/syd-retning på eiendommen 97/1, tidligere gikk denne også over eiendommen 124/35, men her er den nå blitt borte. Stien er en del av en sammenhengende sti som starter i syd ved regulerte næringsarealer ved E6 og går nordover forbi restene etter Nysetra (Nyvangen), Gladbakkvangen, Bjørkesætra og videre mot Mistberget. Stien som i dag fremstår som en middels stor skogsti er nok ganske sikkert identisk med den som en gang var den gamle setervegen langs vestsida av Netsjøen som gikk rett over Nysetra og videre nordover. I dag benyttes den først og fremst som turgåing eller jogging/trening med utgangspunkt i skistua og innover i Bjørkemarka mot Spetalen og Mistberget. Stien som går inn til/forbi setra er allerede fjernet i sør, og er ikke ved noe tidspunkt ivaretatt som et kulturminne, den vurderes i dag å ha størst verdi for friluftsliv, for å ivareta denne funksjonen bør det derfor legges til rette for en ny sti nord for planområdet. Ny sti vil kunne etableres på nordsiden av planområdet dersom dette er ønskelig, men må vurderes med tanke på fremtidig arealbruk i dette området. Det settes ingen absolutte krav til slik opparbeidelse eller ytterligere hensyn til Nysetra, da hele dette ubebygde skogsarealet på nordsiden, ca da nå er avsatt til utbyggingsformål i Eidsvolls nye kommuneplan, som for tiden (desember 2013) er utlagt til offentlig ettersyn Mulige plangrep for å ivareta hensyn til nærområdet Beskrivelse av mulige VA-løsninger er kort omtalt i et eget notat som følger planforslaget. Detaljplaner for vann- og avløp skal prosjekteres etter kommunens VA-norm, og planene skal godkjennes av kommunen før anleggene bygges. Detaljplaner for vann- og avløp skal prosjekteres etter kommunens VA-norm, og planene skal godkjennes i kommunen før anleggene bygges. Det vil være aktuelt at det avsettes et vegetasjonsbelte ut mot Østre Hurdalsveg, det kan være aktuelt og at også andre områder innenfor dette arealet holdes fri for bebyggelse, dette må avklares gjennom den etterfølgende reguleringsplanleggingen. Side 9

10 4.0. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Begge områdene (eiendommene) i kommunedelplanen har en avlang fasong i øst/vest retning. Når disse to ses på som et område, får det en ganske kvadratisk fasong. Topografi: Området har en variert topografi, og noe varierende bunn-/grunnforhold. I hovedsak et mellom- til grovkupert terreng bestående av «fjellknauser» med et tynt lag med skogbunn over, mellom disse er det myrer/myrsig eller søkk med noe mer mektighet av løsmasser. Terrengformasjonene går i hovedsak i nor-sør retning. I nord/sør-retning er de midtre delene de høyeste områdene, og utgjør i realiteten et lavt «åsparti». Langmyra er et annet dominerende landskapselement i planområdet, denne har også en nord/sør gående orientering. Myra avgrenses i sør ca. på eiendomsgrensen til 124/35 og strekker seg nordover gjennom hele planområdet og flere hundre meter videre nordover. Langmyra ligger også høyt i terrenget, oppe på åsryggen. På den søndre delen av Langmyra har det vært drevet torvuttak. På vestsiden av åsen synker terrenget fra Langmyra ned mot Østre Hurdalsveg med noe varierende helningsgrad. På østsiden av åsen synker terrenget svært bratt, stedvis så bratt at det er loddrette skrenter/stup. Skråningen i øst avsluttes av et grøftet skogsareal/dal, som tidligere var en myr betegnet som Svendsmyra/ Klaseiemåsan BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planområdet er totalt på ca. 376, ca. 319 daa er regulert til kombinert formål for bebyggelse og anlegg(kba), 0,7 daa for øvrige anlegg (ABB), fellesområde. Resterende til grønnstruktur(g, GV), LNF(S) og samferdselsanlegg (KV1, 6,9 daa + KV2, 3,2 daa). Maksimal utnyttelse for områdene til bebyggelse og anlegg er satt til 50 % BYA, som er tilsvarende utnyttelsen som ligger inne i vedtatt reguleringsplan på sørsiden. Etter at reguleringsplanen for Eidsvoll Verk næringssenter og Nebbenes sørgående vegserviceanlegg ble vedtatt, har det kommet innspill på at dette området er for lite i forhold til større etableringer. Det har vært konkrete innspill om at arealene burde vært utvidet i nordlig retning for å kunne romme f.eks. store logistikk-, grossistselskap eller sentrallager for ulike typer virksomheter. Grunneier for nordre del, 97/1 ønsket primært at området skulle tilrettelegges for etablering av næringsutvikling med et aktivt tilsnitt, dvs. næring som kan være tilpasset aktivitet og friluftsliv, men er nå åpen for at større etableringer skjer uavhengig av den gamle eiendomsgrensen. Reguleringsplan med bestemmelser åpner for begge disse noe ulike strategiene. Topografien og størrelsen på området muliggjør at ulike områder gis noe ulik utforming (tilsnitt) da det vil bli opparbeidet flater (hyller) i ulike høyder. Samtidig er det viktig, for å få etablering i området, at det ikke legges for mange begrensinger i reguleringsplanen Beskrivelse av Reguleringsformålene i planen: Arealformålet i reguleringsplanen er i hovedsak kombinert bebyggelse og anleggsformål hvor reguleringsbestemmelsene gir ulike nyanser for hva som kan tillates innenfor de ulike delområdene. Side 10

11 Da SOSI-manualen ikke har koder (tillater) kombinasjoner av ulike formål utover de som er listet opp i: MDs «Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister», har vi i planforslaget måtte benytte det generelle kombinasjonsformålet for kombinert bebyggelse og anlegg som har SOSI-kode, Dette medfører at reelle formål og nyanser for hva som tillates i områdene ikke fremkommer på plankartet Planområdet foreslås regulert til: Tabellen under viser samtlige reguleringsformål og hva som tillates innenfor de ulike delområdene av kombinert bebyggelse Hovedformål Underformål Kortform Sosi-kode Samferdselsanlegg og Kjøreveg KV1, KV2, KV teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og Annen veggrunn AV 2018 teknisk infrastruktur Grønnstruktur G Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm GV Landbruk-, natur og Skogbruk S friluftslivsformål Bebyggelse og anlegg Øvrige anlegg, ABB Kombinerte formål KBA 1590 KBA5 Industri-, håndverk og lagervirksomhet(1340), forretninger(1150)*, bebyggelse for hotell / overnatting(1320) KBA6 industri-, håndverk og lagervirksomhet(1340), forretninger(1150), bebyggelse for hotell / overnatting(1320) KBA7a industri-, håndverk og lagervirksomhet(1340), forretninger(1150), bebyggelse for KBA7b hotell / overnatting(1320) KBA8 industri-, håndverk og lagervirksomhet(1340), forretninger(1150) KBA9 industri-, håndverk og lagervirksomhet(1340), forretninger(1150) *For alle områder innebærer forretning, kun salg av plasskrevende varer 5.3 Begrunnelse for formål i ulike områder: Industri-, håndverk og lagervirksomhet vil ut fra områdets beliggenhet være den mest sannsynlige arealbruken og tillates derfor i alle delområdene. Blir det tilrettelagt for salg av plasskrevende varer innenfor området vil det kreve et stort areal og er derfor også foreslått tillatt i alle delområdene, dette kan f.eks. være salg av landbruksmaskiner, trevareutsalg el. Det er i reguleringsbestemmelse 3.05 gitt tillatelse til midlertidig deponering av steinmasser området KBA5.Dette gjelder kun deponering av steinmasser fra planområdet eller fra EVN, næringsområdet på sydsiden, nord for E-6. Det tillates ingen deponering av masser som kommer utenfra(med tilkjøring fra fv 180). Deponeringen skal foregå på en slik måte at den ikke fremstår som farlig eller skjemmende for omgivelsene. Det skal ikke deponeres i høyder mer enn ca. 3 meter over framtidig kotehøyde, jfr. ill.planen. Når Holmenga-området skal opparbeides forutsettes det at deponeringen opphører og at Side 11

12 steinmassene primært benyttes til planering av KBA5, KBA6 eller andre områder innenfor reguleringsplanen. Senest når tiltak eller delområder innenfor planområdet skal igangsettes skal den midlertidige deponeringen opphøre. Området KBA 5 er godt egnet til dette siden ligger i grensen mellom de to planområdene og nært inntil eksisterende veg innenfor EVN, området forutsettes også å opparbeides med en liten oppfylling. Hotell/overnatting her har minst to forskjellige målgrupper og er en viktig funksjon for å gjøre hele dette området så attraktivt som mulig, målgruppene er: 1) De som har dette som et destinasjonsmål, f.eks. - går en skikonkurranse eller er på treningsleir i Staviåsen - Kombinerer bade- og, frilufts ferie i Hurdalssjøen sammen med gåturer i Bjørkemarka mot Spetalen og Mistberget eller i Staviåsen - For å benytte øvrige, fremtidige aktiviteter i Staviåsen, som kommunedelplanen åpner for. (skitunnel, golfbane, trollpark, e.l.) over flere dager. 2) De som reiser på E6 og som trenger overnatting før ferden går videre nord- eller sørover i landet og har planlagt eller evt. bare dropper inn for å få seg søvn for natta. Det har vært åpning for hotell gjennom gjeldende reguleringsplaner i området i flere tiår (Nebbenes sine områder) + at det også ligger inne i planen for EVN. Et hotell for målgruppe 2 vil nok gjerne foretrekke å etablere seg nært opp mot E-6 med god eksponering fra vegen og da gjerne innenfor et av de tidligere regulerte arealene, mens et hotell for målgruppe 1, vil ønske seg en etablering inn mot skogen mot nord eller vest innenfor denne planen. Grønnstruktur, vegetasjonsskjerm og skogbruk. Vegetasjonsskjermene skal sikre en buffersone/et grøntbelte mot omkringliggende hovedveger og omgivelser. Det er gitt noe ulike reguleringsbestemmelser for de ulike grøntområdene ut i fra dagens tilstand, samt fremtidig funksjon, bredde og beliggenhet. Hensynssoner 6.1 Sone a.1, Frisikt Sone for frisikt er markert med hensynssone a), og skal tilrettelegges som vist på plankartet. I frisiktområdene skal det ikke være sikthindrende vegetasjon, gjerder, murer eller annet med høyde mer enn 50 cm over tilstøtende vegers planum. Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelsene fastsetter i 3 hvilke formål de ulike områdene for bebyggelse og anlegg kan benyttes til. De gir også rammer og retningslinjer for de forhold som kan påvirke omkringliggende omgivelser og miljø, som blant annet byggehøyder, utnyttelsesgrad og utforming. Bebyggelse grad av utnytting og byggehøyde Foreslått utnyttelsesgrad er satt til 50 % BYA. Begrunnelse: Dette er samme utnyttelsesgrad som i gjeldende reguleringsplan på sydsiden og gir en rimelig grad av fleksibilitet i forhold til hva som kan bygges. Høydebegrensinger er i hovedsak relatert til kotehøyde, hensikten med dette er å hindre for høy bebyggelse på de mest eksponerte områdene. Side 12

13 Terrengmodell, illustrasjonsplan Med bakgrunn i en terrengmodell over området, er det vurdert fremtidig høydenivåer og deretter utarbeidet en illustrasjonsplan hvor det er satt terrenghøyder, disse har deretter vært styrende for avgrensing av de ulike delområdene i reguleringsplanen. Av illustrasjonsplanen vises også hvorledes det vil fremkomme grøntområder innenfor planområdet som tar høydeforskjellene mellom delområdene. Illustrasjonsplanen følger med som en del av plandokumentene. Bredden på disse grønne områdene er slik at de alle steder kan opparbeides som en skråning med fall på 1:3, andre steder vil dagens terreng kunne opprettholdes. Disse kan opparbeides med steinmasser, men skal ha et øvre lag/behandling slik at de kan tilsås med gress. Bredden på sonene og således skråningens fall kan justeres i den helhetlige situasjonsplanen, men ikke mer enn at skråningene står sikkert. Da det er ønskelig å kunne tilpasse utforming av disse både i stigningsgrad og i bredde er ikke disse avgrensingene å finne igjen på reguleringsplanen. Utforming skal fremkomme av helhetlig situasjonsplan ved søknad om tiltak før utbygging av bebyggelse. Før de enkelte delområder kan bygges ut, skal det utarbeides en helhetlig situasjonsplan for området, i målestokk 1: 500 eller 1: 200. Kommunen kan kreve at situasjonsplanen også omfatter flere delområder dersom det er behov for det. Dersom hovedprinsippene i illustrasjonsplanen følges, kreves det ikke utarbeidet detaljreguleringsplan for de enkelte delområder. Ved ønske om gjennomføring av utbyggingsprosjekter som i vesentlig grad avviker i høyde med det som er satt i illustrasjonsplanen, skal det utarbeides detaljreguleringsplan, samt en ny høydesatt illustrasjonsplan. Avgrensing av detaljreguleringsplanen avgjøres av kommunen, illustrasjonsplanen skal dekke hele den ubebygde delen av planområdet. Figur 6.1: Bilde av 3D-modellen, tatt fra sør. Side 13

14 Planbeskrivelse Holmenga , rev Trafikksikkerhet og atkomst Atkomst til området blir fra Østre Hurdalsveg, fv180. Det er ikke planlagt eller etablert busslommer langs denne vegen, men det er planlagt på rampene til/fra fylkesvegen ut på E-6. Til busslommene er det planlagt sammenhengende gsv/fortau fra innkjøringen til Holmenga, disse fortsetter også over E-6 mot Eidsvoll Verk på østsida av motorveien. Det vil være en fordel trafikksikkerhetsmessig om sonen for nedsatt hastighet langs Østre Hurdalsveg flyttes nordover slik at skiltene for 60 km/t kommer et stykke nord for innkjøringa til næringsområde, slik at hastighetskonflikten mellom biler som kommer nordfra og saktegående lastebiler fra næringsområdet reduseres. Støy I forbindelse med reguleringsplanen for «Eidsvoll Verk næringssenter og Nebbenes sørgående veganlegg» ble det utarbeidet en støyberegning i 2007 på E-6. Denne viser at gul støysone slutter innenfor disse arealene og ikke når fram til planområde for Holmenga, jfr. utsnittet under. Området ligger også i sin helhet utenfor beregnede støysoner fra OSL. Det er ikke gjennomført støysonerberegninger fra Østre Hurdalsveg, da det ikke anses som nødvendig pga trafikkmengde på denne vegen, distanser og foreslåtte arealformål i planområdet. Det vil i liten grad være aktuelt å tilrettelegge for uteoppholdsareal innenfor sonen, slike områder bør i så fall skjermes lokalt. Evt. bebyggelse med støyfølsomme formål bør isoleres i fasaden på en slik måte at det oppnås gode støynivåer inne. Støysonekart, fra analyse ved utarbeidelse av reguleringsplan for «Eidsvoll Verk næringssenter og Nebbenes sørgående veganlegg». Trafikkmengde på E-6 fremskrevet til VA, inkludert overvannshåndtering Det vises til eget notat om dette temaet. Tiltak for å ivareta barn og unges interesser Det er ikke ønskelig at barn- og unge skal oppholde seg utendørs innenfor planområdet uten i følge av voksne, det er derfor ikke planlagt noen særskilte tiltak innenfor planområdet for denne gruppen Side 14

15 av befolkningen. Det er likevel forutsatt gsv langs fylkesvegen fram til planområdet, som senere evt. kan forlenges videre nordover. Grunnforhold/geoteknikk Radon På NGU sin internettside, som dokumenterer utsatte områder for radon, befinner det seg ingen registreringer som viser at området er utsatt for radonstråling. Det følger av TEK 10 at det skal gjøres tiltak mot radonstråling ved bygging dersom radonfaren for den enkelte byggetomt ikke er avkreftet. Tiltak skal gjennomføres ved radonforekomster høyere enn 100 Bq/m 3. Renovasjon Planforslaget legger opp til en plass for felles renovasjonsløsning (ABB1) tidlig på samlevegen inn i feltet, her vil det også være mulig for renovasjonsbil å snu. Energi Energikilde vil være elektrisk strøm. Planområdet ligger ikke innenfor område der det befinner seg pålegg om tilknytning til fjernvarme. Som alternativ til elektrisitet kan det etableres eller legges til rette for alternative energikilder med tiltak som pipe eller vannbåren varme, varmebrønner, solcellepaneler eller luft til luft varmepumpe osv. Dette for enkelte bygg, som fellesløsninger for flere bygg, for hele planområdet eller evt. også sett i sammenheng med virksomheter i Staviåsen på vestsiden av fylkesvegen. Dette må i så fall detaljprosjekteres på et senere tidspunkt. 6.0 ENDRINGER I PLANFORSLAGET ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Tekst i dette kapittel er skrevet av kommunens saksbehandler iht. merknadsbehandling og arbeidsmøte med forslagsstiller og grunneiere. Følgende endringer av reguleringsbestemmelser er utført etter innkomne uttalelser i forbindelse med offentlig ettersyn av planforslag i perioden Endringer er markert med kursiv, innhold som er strøket er markert med strek. 2 FELLESBESTEMMELSER FOR OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG 2.10 Utbyggingsavtale Før oppføring av bygninger med BRA over 1000 m 2 og før opparbeidelse av tekniske anlegg, skal det inngås igangsettes forhandling om en utbyggingsavtale med Eidsvoll kommune Parkering. Det skal avsettes: 1 p-plass pr. 80 m 2 industri, håndverk og lagervirksomheter 1 p-plass pr. 40 m 2 lagerutsalg 1 p-plass pr. 30 m 2 annen salgsvirksomhet 1,5 p-plass per. 100 m 2 lagerutsalg og annen salgsvirksomhet 1 p-plass pr 100 m 2 hotell, overnatting For annen virksomhet kan kommunen fastsette parkeringsbehovet. Kommunen kan redusere totalkravet dersom maksimalt parkeringsbehov opptrer til forskjellige tider på døgnet innen samme delområde. Det skal i tillegg avsettes tilstrekkelig plass for lasting/lossing og manøvrering. Parkeringstilbudet skal være opparbeidet før bebyggelsen tas i bruk. Min. 5 % av felles utendørs oppstillingsplasser skal være tilpasset bevegelseshemmede. Side 15

16 3.04 Plasskrevende varer Med forretning (1150) i områdene KBA5-9 menes her salgsvirksomhet for plasskrevende varer, lager/lagersalg eller lignende iht. begrepsdefinisjon i Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service- og senterstruktur av 2001 Det tillates ikke etablert kjøpesentra eller annen konsentrasjon av form for detaljhandelvirksomhet. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.01 KV1 er felles for de tomter/eiendommer som har adkomst fra denne eller fra KV2 samt evt. skogeiendommer som vil få sin atkomst via denne. KV1 er offentlig veg og skal overtas av kommunen KV2 er felles for de tomter/eiendommer som har adkomst fra denne, samt evt. skogeiendommer som vil få sin atkomst via denne. KV2 er offentlig veg og skal overtas av kommunen Kommunen overtar de offentlige vegene innenfor planen når det er regulert og opparbeidet sammenhengende offentlig veg ut til Østre Hurdalsveg, Fv REKKEFØLGEBESTEMMELSER 8.3 Veg og VA. Det skal utarbeides rammeplan for vann- og avløpsanleggene som skal være godkjent av kommunen før utbyggingen kan starte opp. Av rammeplanen skal det framgå hvilket dimensjoneringskriterium som er lagt til grunn for vannforsyning til området, og hvilke tiltak som må iverksettes for eventuelle vannkrevende installasjoner som sprinkling, bilvaskemaskiner og lignende. Videre skal det utarbeides detaljplaner for veg, vann og avløp for feltet, eventuelt i etapper i henhold til rammeplanen, detaljplanene skal være godkjent av kommunen før arbeidene igangsettes. Byggeplaner for anleggene skal godkjennes av kommunen før slike arbeider igangsettes. Kommunens til enhver tids gjeldende normer for VA-anlegg og veger skal legges til grunn for prosjektering og utførelse av anleggene. Før det gis brukstillatelse for bygninger innenfor planområdet skal det foreligge godkjennelse fra kommunen om at tilhørende vann- og avløpsanlegg er driftsklare KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET I forbindelse med innspill til og utarbeidelse av kommunedelplanen ble det utført en KU for de ulike arealene. Her ble konsekvensene for en rekke tema omhandlet. Under er det gjort en ny vurdering/oppsummering av enkelte av de mest sentrale temaene: 7.1. Konsekvenser i forhold til overordnede planer og mål, RPR for samordnet areal- og transportplanlegging Planområdet ligger nært opp til hovedveger hvor det i dag er bussbetjening, og arbeidsplasser her vil styrke kundegrunnlaget for disse, noe som igjen kan bedre tilbudet med bedre frekvens. I denne delen av distriktet er det stor overvekt av utpendling, flere arbeidsplasser her vil således også kunne redusere pendleavstand for noen av de eksisterende beboerne i kommunene lengst nord på Romerike. Side 16

17 7.2. Konsekvenser for natur og miljø Planforslaget omdisponer ca. 350 skog til utbyggingsformål, dette medfører flere negative konsekvenser for natur og miljø. Både dyr, fugler og innsekter/amfibier vil bli forskjøvet vekk fra dette området. Dessuten reduseres da selvfølgelig produksjonen av skog i dette området. 7.3 Geologiske konsekvenser Planforslaget vil medføre intern oppfylling og nedbygging av steinmasser som kunne være en nyttig ressurs for bruk til annet formål, andre steder. Steinmassene er mest sannsynlig av god kvalitet i det meste av planområdet. Konsekvenser for stein- og løsmasseressurser Da det ikke er foretatt non eksakte masseberegninger vil det kunne være overskudd av steinmasser som evt. kan kjøres ut av området og benyttes andre steder. Det samme kan være aktuelt for myrmasser innenfor planområdet, det vil ikke være overskudd av andre løsmasser Samfunnsmessige konsekvenser I forbindelse med innspill til utarbeidelse av kommunedelplanen ble det utført en KU for de ulike arealene, teksten under er hentet derfra, og vurderes som fortsatt like aktuell: Hovedhensikten med den foreslåtte arealdisponeringen er å gi gode rammebetingelser for næringsetableringer i kommunen. Det vil med bakgrunn i allmenne utviklingstrekk ikke være urimelig at allerede etablerte bedrifter (gjerne logistikkbedrifter) med en mer sentrumsnær etablering i kommunen av ulike årsaker ønsker å reetablere seg i dette området. Slike prosesser innebærer at tomtearealer i mer sentrale områder får ny bruk, gjerne i tilknytning til handel, kontor etc. Totaleffekten for kommunen er at antall sysselsatte øker både i sentrumsområdene og i dette området øker. Den andre kategorien er at nyetableringer ved Ormliakrysset skjer ved at eksisterende virksomheter utenfor regionen flytter hit eller at evt. nye etablerer seg her første gang. Dette vil således bidra til innpendling/redusert utpendling til/fra Eidsvoll kommune. Flere arbeidsplasser vil medføre kortere arbeidsreiser for arbeidspendlere særlig i Eidsvoll og Hurdal kommuner og evt. andre i regionen. Kortere arbeidsreiser medfører i tillegg til mindre utslipp av miljøgasser, mer fritid, økt trivsel og bedre vilkår for god helse. Opparbeidelsen av området kan gi synergieffekter i forhold til eksisterende og nyetableringer i nærområdet iht. kommunedelplanen Økonomiske konsekvenser Det er ikke igangsatt noen forhandlinger om utbyggingsavtale, økonomiske konsekvenser av planen vil i hovedsak fremkomme når dette igangsettes. Hvor lenge hjemmelshavere vil delta i utviklingen av området er ennå ikke fastlagt, en mulighet er at de vil selge området videre til en utbygger etter at reguleringsplanen er vedtatt, da vil det i så fall være denne som er naturlig avtalepart med kommunen i en utbyggingsavtale. I reguleringsbestemmelsene er det dessuten satt krav om at skal det inngås en utbyggingsavtale med Eidsvoll kommune før oppføring av bygninger med BRA over 1000 kvm. Noen innvesteringer knyttet til vann og avløp vil være aktuelle både for kommunen og fremtidig utbygger å dekke. Hvilket ansvar dette påligger er i stor grad styrt gjennom tekniske forskrifter (TEK10 eller senere utgaver av disse) 7.6. Grunneier har ingen konkret fremdriftsplan for utvikling av området, men er interessert i at utviklingen igangsettes «så fort som mulig». Side 17

18 7.7. Juridiske konsekvenser Foreliggende planforslag medfører at grunneier gis mulighet for å utvikle området til bebyggelse innenfor de rammer reguleringsplan med tilhørende dokumenter regulerer. En vedtatt reguleringsplan gir kommunen hjemmelsgrunnlag for evt. å foreta nødvendige ekspropriasjoner for gjennomføring av planen Konsekvenser for barn og unge Tiltaket vurderes å ha svært få konsekvenser for barn og unge Universell utforming (UU) Området og ny bebyggelse gis UU så langt det er praktisk mulig. Side 18

19 7.10 Sammenstilling og vurdering av konsekvensene i tabellform Under følger oppsummering av konsekevensene for utvikling av Holmenga næringsområde i tilknytning til kommunedelplanen. I tabellen er det for hvert tema nå lagt inn en ekstra rad med en ny, kort kommentar for temaene etter at det er arbeidet ytterligere med området gjennom utarbeidelse av forslaget til områdereguleringsplan. Næringsområde Holmenga, eiendommen gnr 97 bnr 1, Konsekvenser av forslaget til arealdisponering skal vurderes opp mot 0-alternativet. 0-alternativet er i planprogrammet definert som forventet utvikling for det aktuelle området dersom forslaget til arealdisponering ikke blir gjennomført. I feltene under vurderes de positive konsekvensene (POS. KONS.) og negative konsekvenser (NEG.KONS) for de enkelte utredningstemaene. Nederst summeres disse opp. UTREDNINGSTEMA POS. NEG. VURDERING KONS. KONS. 7.1 Landskapsbilde (-).. Eksponert fra Østre Hurdalsveg og fra øst Ved å benytte terrengmodellen for området, har det vært mulig å finne fram til framtidig «tomtehøyder» og byggehøyder, jfr ill. planen og reguleringsbestemmelser som medfører at bebyggelsen på området ikke vil bli for eksponert 7.2 Naturmiljø -.. Nedbygging av skogsområde.. Nærhet til Nessa viktig bekkedrag.. Nærhet til vilttrekk Ved utbygging av et såpass variert skogsområde medfører dette bortfall av et eksisterende naturmiljø, siden det er delen av en større «skogsmark» som ligger nærmest inntil eksisterende bebyggelse og veger må dette likevel kunne aksepteres. 7.3 Kulturmiljø og kulturminner (-).. Nedbygging av gammel seterveg? Akershus fylkeskommune har foretatt en vurdering av at område ikke har potensial for funn av automatisk fredete kulturminner 7.4 Forurensing (-).. Økt trafikk trafikkstøy på overordnet vegnett Mesteparten av trafikken til området vil komme fra E-6 hvor det vil utgjøre en liten del av den totale trafikkmengden 7.5 Landbruk -.. Nedbygging av produktivt skogsbruksareal.. Mindre ulemper for naboeiendom i nord Ved revidering av kommuneplanen er det nå lagt inn et ca daa stort næringsområdet i forlengelsen av Holmenga mot nord. Blir dette liggende innen i den endelige kommuneplanen medfører ikke Holmenga noen ulempe for dette skogsarelet i landbrukssammenheng. Dersom dette området ikke blir liggende inne i den endelige kommuneplanen, er det i reguleringsplanen lagt inn et vegetasjonsbelte mot skogseiendommen i nord, dette har som hensikt å hindre tørke på skogen i randsonen inn mot næringsområdet. Det er i reguleringsbestemmelse lagt inn føringer som gir mulighet for fortsatt å komme til skogsområdene først og fremst øst for planområdet. Side 19

20 7.6 Løsmasser/fjellgrunn (-).. Nedbygging av steinressurser Med bakgrunn i terrengmodellen er det grunn til å anta at det kan bli tilnærmet massebalanse når det gjelder steinressurser innenfor området. Noe myrmasser vil trolig bli fraktet vekk fra området og erstattet med sprengstein. I så fall medfører ikke dette noen negativ konsekvens, heller positiv ved at man slipper å kjøre slike masser til planområdet. 7.7 Drikkevann 0.. Overflatevann renses før det når Hurdalssjøen Bruk av Hurdalssjøen som drikkevannskilde har aktualisert seg ytterligere, behov for evt. tiltak for å hindre at forurenset overflatevann renner ut i bekker/myrdrag som siger mot Hurdalssjøen blir avklart ved detaljprosjektering av VA-løsninger for planområdet. 7.8 Ringvirkninger for næringsliv, arb.pl Gir mulighet for et stort antall nye arbeidsplasser.. Økt trafikk, synergieffekter for øvrig næringsliv i nærområdet Dette er fortsatt et meget sentralt beliggende område i Eidsvoll og for kommune på Øvre Romerike og distriktene syd i Hedmark. Selv om det fortsatt finnes igjen noen næringsarealer lenger sør på Romerike og rundt OSL blir disse etter hvert fylt opp og etableringer i de sentrale næringsområdene i Eidsvoll vil «skyte fart». Noen som igjen gir positive ringvirkninger som beskrevet over. 7.9 Nærmiljø, idretts- og friluftsliv (+) (-).. Forutsetter omlegging av sti som sikrer tursti fra EVA mot Mistberget... Bygger ned del av et friluftsområde Ved revidering av kommuneplanen er det nå lagt inn et ca daa stort næringsområdet i forlengelsen av Holmenga mot nord. Dette gir signaler om at planmyndigheten ikke anser dette som et særlig viktig friluftsområde. Siden denne KU ble utarbeidet har en slik sti som beskrevet over nærmest blitt dannet av seg selv, slik at stiforbindelsen fra Staviåsen og videre nordover i Bjørkemarka allerede er sikret så lenge område nord for denne planen ikke bygges ut, blir det utbygging videre nordover bør disse interessene sikres i den planen Andre ringvirkninger ++.. Kan frigjøre sentrumsarealer, som igjen gir nyetableringer i sentrum.. Synergieffekter for EVA Selv om slike relokaliseringer foreløpig ikke har funnet sted innenfor EVN anses dette fortsatt som aktuelt da det finnes virksomheter både i Sundet og på Råholt som ikke krever en så sentral beliggenhet. Frigjøring av sentrale arealer i disse to stedene vil på sikt være positivt for evt. etablering konsentrert boligbebyggelse eller annen næringsvirksomhet som styrker stedene Trafikkavvikling og trafikksikkerhet -.. Økt trafikk gir generelt en større trafikkfare og mulighet for kapasitetsproblemer på overordnet vegnett Side 20

21 På den annen side vil etablering av arbeidsplasser her, redusere presset (køen) på E-6 innover mot Oslo, som i dag utgjør et stort miljøproblem. Tilbudet på kollektivbetjening på de lokale fylkesvegene vil kunne bedres ved etablering av arbeidsplasser her, kanskje også i en viss grad også pendlerbusser på E-6 fra nord Annen infrastruktur (+) Behov for oppgradering av kapasitet på VA vil i stor grad av hvilke virksomheter som etablerer seg her, VA-notat av januar 2014 belyser dette i noe grad. Også hva som skjer med området avstatt i kommuneplanen, N5 på nordsiden av Holmenga har betydning for fremtidige VAløsninger. SUM SAMLET VURDERING + Samlet summering av konsekvensene gir en liten overvekt av positive konsekvenser, slik at som følge av denne KU, kan forslaget til arealdisp.anbefales. Etter å ha utarbeidet en områdereguleringsplan for området, er samlet vurdering fortsatt at utvikling av et næringsområde her gir en overvekt av positive konsekvenser. +++ utgjør en meget stor forbedring ++ utgjør en stor forbedring + utgjør en forbedring (+) utgjør en liten forbedring --- utgjør en meget stor forverring -- utgjør en stor forverring - utgjør en forverring 0 ingen konsekvens Side 21

22 8.0. ROS-ANALYSE Det er foretatt en ROS-analyse, denne følger som vedlegg. Følgende 2 tema er særskilt vurdert, hvor forslag til mottiltak fremkommer av ROS-analysen og er også omtalt flere steder i planbeskrivelsen: 1) Risiko for setningsskader Innenfor deler av planområdet finnes det arealer med noe mektighet av løsmasser. Her er det forutsatt en god del oppfylling av sprengstein over disse løsmassene. Dette kan medføre mindre bevegelser, komprimering av utfylling i skråningen i lang tid etter at denne er anlagt. Det finnes også myrområder innenfor planområde. Myr/myrgrunn er ikke egnede grunnmasser for tyngre bebyggelse, da slike masser gjerne trekker seg sammen som en svamp når de blir tungt belastet for deretter evt. å ekspandere noe ut igjen. Det forutsettes derfor at myrmassene skiftes ut med sprengstein, evt. er det nødvendig å sikre tilstrekkelig drenering og/eller fundamentere til fjell eller stabile masser der myr skal utnyttelse til bebyggelse eller anlegg. Ved komprimeringer/mindre bevegelser i byggegrunnen etter at det er anlagt bygg eller asfalterte flater medfører stor sannsynlighet for skader som f.eks. lengre sprekker i bygningenes gulv og fasade, det samme gjelder for veger eller asfalterte plasser og eventuelt VA-anlegg under bakken. Dersom dette oppdages raskt, vil det mest sannsynlig kunne utbedres slik at konsekvensene ikke blir større enn noe materielle skader/ økonomisk tap. Ved tilstrekkelig grundighet/nøyaktighet i grunnarbeidet med dokumentasjon fra geotekniker vil risikoen for slike uønskede hendelser reduseres vesentlig og være akseptabel. 2) Risiko for industribrann (brann i næringslokaler) Brann, lekkasje eller eksplosjon ved eller i lagringsplass for drivstoff. Kollisjon med tankbil involvert, feil på elektrisk anlegg, uansvarlig opptreden i nærheten av lager. I ROS-analysen er det beskrevet forslag til «mottiltak» både i prosjekteringsarbeidet, i anleggsfasen og i «bruksfasen» Resultatene av analysen viser at dersom en tar tilstrekkelig hensyn til eventuelle farer som kan oppstå i, eller som et resultat av utbyggingen, finner vi det ikke sannsynlig at tiltaket vil medføre risiko som gjør at området ikke bør bygges ut. Side 22

23 9.0 NATURMANGFOLDLOVEN For Naturmangfoldlovens 8 12 er det foretatt følgende vurderinger: Paragraf Lovtekst Vår vurdering 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Det finnes ingen kjente registreringer av truete eller nært truete arter på Norsk rødliste for arter 2010 innenfor planområdet. Noen hundre meter nord for planområdet er det registrert «veikstarr». Hvor følgende opplysninger om arten er å finne om planten: Reproduserende art Vitenskapelig navn: Carex disperma Norsk navn: Veikstarr Autor: Dewey Artsgruppe: Karplanter Hovednaturtyper: Skog, Våtmark/vannkant Det er ingen grunn til å anta at virksomheter innenfor planområdet vil påvirke denne forekomsten Kilde: Artsdatabanken 2010 Det finnes ingen kjente registreringer av viktige naturtyper eller viktige kulturlandskap i planområdet eller i umiddelbar nærhet. Følgende baser er sjekket: 9 (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) DNs naturbase og artsdatabanken, Ifølge miljøstatus i Norge (miljostatus.no/kart/) er det ingen registrerte truede arter innenfor planområdet. Det er ikke registrert viktige naturtyper, kulturlandskap eller verneområder i området. Kilde: DNs naturbase og artsdatabanken Det er drevet aktivt skogbruk i området og det er foretatt uttak av torv på den største myra i området. Dette er den delen av en større skogsmark som ligger nærmest inntil svært trafikkert veg, og det er ikke registrert noen særskilte forekomster i området. Etter utbygging vil det ikke være igjen noe av skogsnaturmiljøet som fantes innenfor planområdet. Sannsynligheten for at planforslaget vil gi vesentlig skade på naturmiljøet utenfor planområdet er liten. Et økosystem representerer en slags funksjonell Side 23

24 En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. enhet i naturen, og begrepet hjelper oss med å organisere våre observasjoner av levende organismer og hvordan de fungerer sammen. Biodiversi-tetskonvensjonen (1992) definerer økosystem som et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør en funksjonell enhet. Et økosystem preges av bestemte organismer og bestemte miljøforhold. Kilde: Bl.a. Wikipedia Med bakgrunn i denne definisjonen, vil mindre økosystemer innenfor planområdet, f.eks. i særskilte fuktige søkk eller mindre myrer, under skrenter, i områder med noe utypisk vegetasjon, særskilt lokalklima eller liknende bli borte etter utbyggingen. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. I større sammenheng,(samlet belastning) vil det overordnede økosystemet som finnes i skogen mellom planområdet og Mistberget/Minneåsen i liten grad bli berørt av tiltaket. Jfr. vurderinger til 9 Det er vurdert at tiltaket ikke vil skade naturmangfoldet i særlig grad. Fremtidig bebyggelse og aktivitet innenfor planområdet, samt anleggsperioden, anses å ha en negativ konsekvenser for naturmangfoldet i denne delen av kommunen. Ved en næringsutbygging her, som avklart i kommunedelplanen, vil ikke dette kunne skje uten at naturmangfoldet akkurat i dette arealet forsvinner. Det vil heller ikke være noen aktuelle tiltak for å unngå eller begrense skadene. Side 24