Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Randi Lille (sign.) Leder Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/2011 PS 2/2011 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 3/2011 Godkjenning av protokoll fra PS 4/2011 Budsjett Økonomiplan avklaringer innen pleie- og omsorgstjenesten 2010/1568 PS 5/2011 Ressurser til rustjenesten 2011/59 PS 6/2011 Bygging av bofellesskap for psykisk utviklingshemmede 2011/62 PS 7/2011 Søknad på statlige øremerkede midler til barnevernet 2011/61 PS 8/2011 Pasienter overført fra DPS 2011/60 PS 9/2011 Referatsaker/Orienteringer 2011/5 Side 3

4 PS 1/2011 Godkjenning av innkalling PS 2/2011 Godkjenning av saksliste PS 3/2011 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Kjell Nilssen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 4/ Budsjett Økonomiplan avklaringer innen pleie- og omsorgstjenesten Rådmannens forslag til vedtak Saksopplysninger Tana kommunestyre vedtok i sitt møte budsjettet for 2011 og økonomiplanen for de neste 4 år. I forbindelse med dette har det oppstått noen problemstillinger som krever en politisk avklaring Polmak sykehjem: Reduksjon dagvakt - 2. etasje : For tiden har vi brukere. I dag er situasjonen slik at vi har en god del sengeliggende pasienter, noe som krever ekstra ressurser. Med 3 pleiere på dagtid, rekker vi knapt å få alle opp til middag kl Vi jobber 2 og 2 under stell, med en pleier ute i avdelingen som hjelper til med mating og utdeling av medisiner. Denne personen skal også rekke å kjøre ut på hjemmebesøk i hjemmesykepleien. Dette gjør at våre brukere kun får det aller nødvendigste som mat og stell. Reduseres bemanning til 1 på dagtid er konsekvensen at det må skrives ut 3-4 brukere, kutte tilbud på korttidsopphold, avlasting og daglig tilbud om hjemmesykepleie. Side 5

6 Kommunestyret har forutsatt en besparelse i forhold til dette tiltaket på kr samtidig som det er lagt inn økte ressurser på kr på helg/høytid. Selv om det totalt kun er foretatt en reduksjon på ca kr , betinger dette at det må skrives ut brukere fra Polmak sykehjem. Fagavdelingene har vurdert mulighetene til å omplassere disse brukerne, men ingen av de øvrige institusjonene har plasser som kan benyttes. Det er for tiden en ledig langtidsplass ved Austertana eldresenter. Tana sykeavdeling har 2 i overbooking på faste plasser og 1 som ligger på korttidsplass for avventing på fast plass. Det vurderes nå hvorvidt Tana omsorgssone skal overta hjemmesykepleiefunksjonen også i Polmak. Det kan være dette er en mer effektiv måte å utføre tjenesten på, men for Polmak sykehjem gir det ikke vesentlig forbedring, da den pleieressursen som frigjøres må overføres til hjemmesykepleien. Pr tiden er det 2 brukere som har tjenester 2-3 ganger pr dag Tana Sykeavdeling: Økt bemanning helg : Kommunestyret har vedtatt å øke bemanningen på dagtid i helger. Den beregnede årlige kostnaden for dette er kr ,- noe som fra administrasjonens side er lagt inn i tiltaket. Kommunestyret har innvilget kr ,- - Dette dekker kostnader for 6 mnd, ikke et helt år. Tiltaket er heller ikke fått virkning i økonomiplanperioden, slik at vi ikke kan ansette en person i denne stillingen, kun engasjere for det halve året. Alternativt kan bemanningen økes annenhver helg, men dette gir ikke en god driftssituasjon. Med mindre helse- og omsorgsutvalget er av en annen oppfatning, går vi ut fra at denne styrkningen skal skje fra juli 2011 og ut Fra fagavdelingen har rådmannen blitt forelagt en problemstilling knyttet til styrkning av grunnbemanningen ved avdelingen kveldstid: Styrking av bemanning aftenvakt Det er ikke vedtatt å styrke bemanning på ettermiddagene. Pr tiden har vi 2 overbooking på faste plasser (snart 3) og det er tung pleie i avdelingen. 4 pleiere på ettermiddagen er for lite pr tiden. Det er behov for å øke bemanningen på ettermiddagstid på hverdagene for å ivareta forsvarlig drift og unngå høyt fravær. Det er behov for en ekstra person på ettermiddag fra kl: 16-21, tilsvarende 0,7 årsverk. Det er stort arbeidspress pga høy pleietyngde og overbooking (flere pasienter på fast plass). Denne situasjonen kan medvirke til økt sykefravær. Ansatte har en del ledd- og skjelettplager. Arbeidspress påvirker også arbeidsmiljøet. Vi har store problemer å få inn vikarer pga tung pleie og det er få personer å henvende seg til for vikariater etc. Vi har mange ufaglærte vikarer, noen ganger med dårlig opplæring pga tidspress. Dette har medført økning av infeksjoner, liggesår, økt bruk av forbruksmateriell og etter hvert økt sykehusinnleggelse (polikliniske undersøkelse)og sår-revisjon. Dette vil medføre ekstra kostnader. Arbeidspresset er størst i helgene og om ettermiddagene pga redusert bemanning. Rådmannen er oppmerksom på at det er en krevende situasjon ved avdelingen, og vil følge opp dette ut over våren. Helse- og omsorgsutvalget vil bli informert jevnlig. Side 6

7 4040 Tana omsorgsone: Fra fagavdelingen har rådmannen fått denne problemstilling vedrørende driften av dagsenteret: Dagsenteret for eldre og avlastning til deres pårørende; ble i 2010 utvidet med 1 dag, fra 3-4 dager i uken, det ble bevilget kr til dette. Tiltaket er ikke videreført i Tiltaket ble ikke lagt inn i budsjett 2011 pga. en missforståelse. Det er i høyeste grad behov for samme drift som i Dagsenteret gir tilbud 4 dager i uke, med opptil 20 brukere i uka. Vi vil forsøke å drifte med samme tilbud og finne dekning innenfor det vedtatte budsjett, men det svært ønskelig at HOU igjen kan finne dekning for den ene dagen dvs. 4 dagers tilbud i stedet for 3. Dette er et tiltak som bidrar til at folk kan bo lengst mulig hjemme, det gir bidrag til sosialt liv, turen til dagsenteret kan kombineres med andre ærender ved Tana bru, de med store omsorgsbyrder får avlastning. Avdelinga har også ønsket å orientere om hvordan en løser utfordringene ved nattjenesten: Natt-stillinger Det er ikke vedtatt økning på natt. Det forsøkes med samordning med avdeling for hjelpetjenesten om natt-tjeneste. Det har ikke lyktes å få til en samordning med sykeavdelingen (særlige behov som vektlegges). Hjemmetjenesten vil også inngå avtaler med hjemmeboende om økt alarmovervåking (dørarlamer etc.). Vurdering Etter rådmannens vurdering er det av stor betydning at det ansvarlige utvalget og administrasjonen har en felles forståelse av hvordan kommunestyrets vedtak skal iverksettes. I den grad HOU ønsker å gjennomføre endringer i budsjettrammen, så må dette tas opp i kommunestyret. Side 7

8 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/59-1 Saksbehandler: Jakob Lanto Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 5/ Ressurser til rustjenesten Rådmannens forslag til vedtak For å ivareta Tana kommunes lovpålagte rusarbeid vedtas tiltak 5040: Hj.tj.-økning av ressurser til rusarbeid. Tiltaket medfører en økning av rustjenestens ressurser på ett årsverk slik at tjenestens ressurser vil være en 70% stilling som ruskonsulent og en 60% stilling som utekontakt, til sammen 1,3 årsverk. Tiltaket dekkes for det meste inn av tiltaket Overføring av stilling til botjenesten med en underdekning på kr For året 2011 er det ikke behov for tilleggsbevilgning da underdekningen på kr dekkes inn av vakanse ved at utekontaktstillingen ikke kan besettes før etter utlysning, samt at psykiatristillingen 40% ledig etter ruskonsulent står vakant til dette er dekket inn. For årene 2012, 2013 og 2014 innvilges kr pr år for å dekke inn økte ressurser til rustjenesten. Saksopplysninger Tana kommune har over en fireårsperiode bygd opp rustilbudet, bl.a. ved hjelp av prosjektmidler. Kommunens hjelpeapparat opplever en stor pågang av rusmiddelrelaterte problemstillinger. Ruskonsulent koordinerer rusmiddelarbeidet og har også direkte oppfølging av rusmiddelavhengige. Kommunen har i utgangspunktet avsatt ressurser til en 30% stilling som ruskonsulent. Dette er svært lite, rustjenesten kan ikke ivareta lovpålagte oppgaver knyttet til brukergruppen med en så begrenset ressurs. Ved hjelp av prosjektmidlene har ruskonsulent kunnet bruke mer tid til rusarbeid og det er også bygd opp en utekontakttjeneste. Disse tiltakene har vært viktige for kommunens rusarbeid. Personer med rusproblemer får hjelp til å begrense/ komme ut av sitt rusproblem, rustjenesten har hatt et systemrettet arbeid i forhold til rus, tjenesten har kunnet tilby oppsøkende hjelp til rusmiddelbrukere. Mange rusmiddelmisbrukere lever under uverdige forhold. Mange ønsker ikke bistand fra hjelpeapparatet, det er vanskelig å nå dem med det eksiterende tjenestetilbudet. En utekontakt oppsøker brukerne direkte i deres Side 8

9 hjem og på deres arenaer, og opparbeider på den måten en relasjon som gjør at det åpnes for å ta imot kommunale tjenester. Rustjenesten har hatt utekontakt på prosjektmidler i 2010 og har erfart at tjenesten kommer i posisjon til brukere de tidligere ikke nådde fram til. I november 2008 kom veilederen Opptrappingsplan for rusfeltet (I-1120 B) fra Helse- og omsorgdepartementet som viser hvilke satsingsområdet regjerningen er opptatt av. Rusmiddelpolitikken skal bygge på solidaritet både i forhold til rusmisbrukerne og deres pårørende. Rusmiddelpolitikken handler om å gi bedre hjelp, at fellesskapet stiller opp, og ikke minst om å bruke ressursene til pårørende. Forebygging av rusmiddelproblemer er det beste for individ og samfunn. Kommunen har i denne perioden fått økte midler til rusarbeid gjennom rammetilskuddet. Regjeringen har utarbeidet en rusmiddelpolitisk plan som setter klare føringer på det kommunale rusarbeidet. Kommunen har i perioden fra 2008 fått tilført økte midler til rusmiddelarbeid i rammeoverføringen. Oppbyggingen av rustilbudet har skjedd i samforståelse med administrasjonen, politikerne har vært informert om dette og har gitt sin støtte i og med vedtaket av Samordnet forebyggende rus- og psykiatriplan vedtatt i HOU Det har vært et nært samarbeid med Fylkesmannen. Det er uheldig at tiltaket styrking av rusarbeid ikke ble prioritert ved kommunestyrets budsjettvedtak desember Det var foreslått en økning på ett årsverk: 40% økning ruskonsulent, 60% utekontakt. Ruskonsulenten har en 100% stilling i hjelpetjenesten: 50% psykisk helse (hovedsakelig barn og unge), 30% rus og 20% funksjonshemmede. Med økningen ville stillingen være: 10% psykisk helse, 70% rus, 20% funksjonshemmede. Tiltaket fører bare til en liten vekst av hjelpetjenestens budsjett i og med at hjelpetjenesten overfører en 80% stillingsressurs fra psykisk helsetjeneste til botjenesten, jfr. kommunestyrets budsjettvedtak desember 2010, tiltak 5050: Hj.tj.- overføring av stilling til botjenesten. Tiltak drift : Hj.tj. - økning av ressurs til rusarbeid - Rusvern (5040) Sum inntekter : Sum utgifter : Sum netto : Tiltak drift : Hj.tj. - overføring av stilling til botjenesten - Psykisk helsevern (5050) Sum inntekter : Sum utgifter : Sum netto : Side 9

10 Vurdering Side 10

11 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/62-1 Saksbehandler: Jakob Lanto Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 6/ Bygging av bofellesskap for psykisk utviklingshemmede Rådmannens forslag til vedtak Det bygges et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede med 6 leiligheter, bofellesskapet inkluderer omsorgsbase og fellesarealer. Byggestart sommeren 2011 med ferdigstillelse i løpet av første halvår Saksopplysninger Botjenesten gir nå omsorgstilbud til 4 pubrukere. I 2012 vil det være 5 pubrukere som har behov for tett oppfølging. To av brukerne har nå leilighet på Flerbrukssenteret, en i psykiatribolig, en har bygd egen bolig, en bor nå hos pårørende, men trenger egen bolig fra En av brukerne har 2:1 bemanning, to har 1:1, en har tilnærmet 1:1, den som kommer inn 2012 vil i en separat bolig ha behov for 1:1. HVPU-reformen hadde fokus på at tilbudet til brukerne skulle normaliseres. Det ble lagt vekt på at de skulle ha egne boliger, gjerne lokalisert i vanlige bomiljø. Erfaringene har vist at det har vært vanskelig å få økt integrering med denne løsningen. Brukerne kan bli isolert uten sosialt fellesskap, tilbudene er sårbare da det er små enheter, det er lite attraktive arbeidsplasser da det er et manglende fagmiljø, det er vanskelig å kontrollere kvaliteten på tilbudet da tjenesteyterne er alene i boligene sammen med brukerne. Etter hvert har etablering av bofellesskap blitt mer vanlig. Dette har vært litt kontroversielt på grunn av frykt for institusjonalisering, at kommunene gjeninnfører institusjonsvesenet. Men etter hvert har det kommet gode erfaringer fra bofellesskap og motstanden er i ferd med å svekkes. På TV har vi sett eksempler på vellykkede bofellesskap, bl.a. Tangerudbakken bofellesskap. Diskusjonen nå går på størrelsen av bofellesskap. Enkelte kommuner planlegger Side 11

12 store bofellesskap med mer enn 70 boenheter, bl.a. Bergen kommune. Dette har skapt en stor debatt, motforestillingene går på at dette kan minne om institusjoner. Når Tana planlegger bofellesskap på inntil 6 boenheter er ikke dette kontroversielt. Spørsmålet har vært tatt opp med vergene, de er positive til bofellesskap. Med et bofellesskap vil det faglige tilbudet bli bedre ved at det vil være et kollegium som er på jobb samtidig og kan samarbeide om oppgaver. For mange av brukerne vil det være spesielle tidspunkt på dagen det er behov for tettere oppfølging, mens på andre tidspunkt kan brukerne klare seg alene med sporadisk tilsyn. Dette vil gjøre det lettere å tilpasse tilbudet ut fra individuelle behov. Samtidig er det mulig å drive mer kostnadseffektivt ved at noen av brukerne som nå har 1.1 oppfølging ikke har behov for så tett oppfølging i et bofellesskap. Personalet vil også oppleve større trygghet ved at de har et fagmiljø å støtte seg på, det vil sannsynligvis føre til lettere rekruttering av arbeidstakere og større stabilitet. Utformingen av bofellesskapet er avgjørende for å oppnå faglig - og kostnadseffektiv gevinst. Det er avgjørende at det er inngang til boligene fra et fellesareale. De ansatte må ha lett tilgang til boligene og ha oversikt over det som skjer i fellesarealet. Samtidig må besøkende kunne føle det greit å oppholde seg i fellesarealet ved besøk av brukerne. Det er vurdert om Flerbrukssenteret kan bygges om til bofellesskap, men det vil ikke være mulig å få til en god utforming av bofellesskapet med denne løsningen. Sett i et langsiktig perspektiv vil det være klart økonomisk gunstigst med et nybygg. Det er mulig å bruke Flerbrukssenteret til boliger for en annen brukergruppe hvor det ikke er behov for tett oppfølging, eller det kan være aktuelt å bruke arealene som kontorarealer. Det legges opp til et tidsperspektiv med prosjekteringsfase fram til sommeren 2011, byggestart sommeren/ høsten 2011 og ferdigstillelse første halvår Det er viktig å holde dette tidsskjemaet da det er behov for å etablere et nytt omsorgstilbud i 2012, det vil medføre betydelige kostnader hvis dette omsorgstilbudet må etableres i en særskilt boenhet. Det er opprettet en prosjektgruppe bestående av prosjektleder Odd Reidar Biti (leder), daglig leder Jon Arild Aslaksen, tillitsvalgt Lise Johnsen, en brukerrepresentant og virksomhetsleder Jakob Lanto. Gruppa har hatt ett møte, , og har planlagt den videre fremdriften på prosjektet. Prosjektgruppa vil vurdere etterbruk av Flerbrukssenteret. Husbanken gir lån og investeringstilskudd til bygging av omsorgsboliger, maksimal tilskuddssats for omsorgsbolig er kr Vurdering Side 12

13 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/61-1 Saksbehandler: Jakob Lanto Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 7/ Søknad på statlige øremerkede midler til barnevernet Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune søker om statlige øremerkede midler til styrking av det kommunale barnevernet tilsvarende en halv stilling slik at barneverntjenesten får 3 fagstillinger. Saksopplysninger På landsbasis har det i løpet av det siste tiåret vært en betydelig økning av tallet på barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet. I 2009 mottok barn og unge hjelp fra barnevernet. Dette er en økning på 46% fra Tallet på barn og unge som får tiltak i barnevernet øker for hvert år. Tana har merket en økning på antallet bekymringsmeldinger. I rundskriv Q-31/2010 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gis det retningslinjer for å søke på statlige øremerkede midler til styrking av det kommunale barnevernet. Midlene fordeles av fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Nye stillinger har hovedprioritet, men kommuner som har tilstrekkelig antall stillinger kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Det legges opp til at midlene videreføres også utover Søknadsfrist på midlene er 31. januar Søknaden skal være behandlet i kommunestyret eller av det organ kommunestyret har delegert myndighet til. Søknader som ikke er behandlet av kommunestyret eller av det organ kommunestyret har delegert myndighet til innen fristen 31. januar 2011 tas imot. Før eventuelt tilskudd utbetales må søknaden imidlertid ha vært til slik behandling. Tana kommune har nå 2,5 fagstillinger i barnevernet, pluss avdelingsleders ledelsesressurs. Merkantilfunksjonen er fjernet fra barnevernet, saksbehandlerne tar selv merkantiloppgavene. Side 13

14 En norm for å beregne fagstillinger på er en fagstilling pr 1000 innbyggere. Ut fra dette burde kommunen ha 3 fagstillinger. Det er et jevnt stort trykk på barnevernet. Tjenesten rekker stort sett å få gjort saksbehandlingen innenfor fristene, men det blir lite tid til å jobbe med forebyggende barnevern (barnevernloven 3-1, 3-2, 3-3). Kommunen har vedtatt å innføre Kvellomodellen (jfr Rus og psykiatriplanen), dette arbeidet er lagt til barnevernstjenesten. Med en økning på en halv stilling vil dette arbeidet kunne prioriteres. Vurdering Side 14

15 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/60-1 Saksbehandler: Jakob Lanto Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 8/ Pasienter overført fra DPS Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger DPS Øst Finnmark skal skrive ut to langtidspasienter som de anser som ferdigbehandlet. Pasientene hadde ikke Tana kommune som oppholdskommune før innleggelse i institusjon. Tana kommune har fått forespørsel om de kan gi vedkommende pasienter et omsorgstilbud. I sosialtjenestelovens 10-1 er oppholdskommunens ansvar vurdert: Sosialtjenesten skal yte tjenester etter denne loven til alle som oppholder seg i kommunen. For den som oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester skal tjenestene likevel ytes av sosialtjenesten i den kommune som var oppholdskommune forut for inntaket i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste. Dette gjelder også ytelser før utskrivingen i forbindelse med utskriving og etablering. Etter utskrivingen skal de sosiale tjenester ytes av sosialtjenesten i den kommune der vedkommende tar opphold, men utgiftene kan kreves refundert av oppholdskommunen forut for inntaket i institusjonen eller boligen med heldøgns omsorgstjeneste. Tana kommune er ut fra dette pålagt å gi et omsorgstilbud til pasientene, men kan kreve utgiftene refundert fra oppholdskommunen før inntaket i institusjon. For Tana vil det være gunstig å gi slike omsorgstilbud da det innebærer etablering av kompetansearbeidsplasser i Side 15

16 kommunen. Tana kommune bør derfor se positivt på slike søknader og bestrebe seg på å gi det tilbudet som etterspørres. I og med at kommunen er vertskommune for DPS vil problemstillingen stadig være aktuell. DPS har varslet utskrivingstidspunkt januar Tana kommune vil trenge noe tid på å etablere omsorgstilbudet slik at reelt utskrivingstidspunkt sannsynligvis vil være i løpet av første halvdel Slik det ser ut vil den ene pasienten få tilbud fra PLO mens den andre vil få et tilbud fra hjelpetjenesten. For den ene pasienten er det to kommuner som er aktuelle som oppholdskommune etter utskriving fra DPS, det vil være tidligere oppholdskommune sammen med pasienten som avgjør om vedkommende bosetter seg i Tana kommune. Før vedtak vil tidligere oppholdskommune bli kontaktet da dette er avgjørende for at Tana skal kunne kreve å få utgiftene refundert. Vurdering Side 16

17 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2011/5-1 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 9/ Referatsaker/Orienteringer Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møtet bli gitt orienteringer. Vurdering Side 17