Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet?"

Transkript

1 Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet? Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet, 2000 årgang 17: Frivillig arbeid gir muligheter for læring, personlig utvikling og nettverksbygging. Dette kan være viktige ressurser for grupper som søker innpass på arbeidsmarkedet, som unge, arbeidsledige og trygdede. Frivillig arbeid kan dermed forberede for betalt arbeid og motvirke sosial ulikhet. Artikkelen viser at muligheter for læring og styrket selvbilde er sentrale motiver for frivillig arbeid. Blant ungdom vektlegges dessuten konkrete arbeidsmarkedsfordeler, som nyttige kontakter og "noe å ha på CV en". 37 prosent av befolkningen bruker mer enn en time i uken på organisasjonsdeltakelse og frivillig arbeid, men tilgangen til denne arenaen er skjevt sosialt fordelt. Det er de fra før ressurssterke som i størst grad integreres og dermed nyter godt av fordelene knyttet til frivillig arbeid. Deltakelse i frivillig, ulønnet arbeid har et betydelig omfang i Norge målt i antall timer og antall som bidrar. Medlemskap og særlig aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner gir muligheter for personlig utvikling, læring og nettverksbygging. Dette kan være viktige ressurser på arbeidsmarkedet. Mye av det frivillige arbeidet gir erfaringer som også er relevante for betalt arbeid, slik som deltakelse i styre, administrasjon, opplæring og informasjonsarbeid, samt at det utvikler sosiale ferdigheter og selvbilde. I denne artikkelen skal vi først se på omfanget av og innholdet i frivillig arbeid med tanke på arbeidsmarkedsrelevant læring og utvikling. Dernest betraktes hvilke grunner deltakerne har for å bidra med frivillig arbeid. Er læring, personlig utvikling og arbeidsmarkedsrelaterte begrunnelser viktige, og for hvilke sosiale grupper er slike grunner av størst betydning? Til slutt analyseres hvilke sosiale grupper som er mest aktive som medlemmer i frivillige organisasjoner og som deltakere i frivillig arbeid. Målet er å klargjøre om slik deltakelse bidrar til å utjevne forskjeller i muligheter på arbeidsmarkedet. I deler av denne artikkelen avgrenser vi frivillig innsats for frivillige organisasjoner fra innsats for offentlige og markedsrettede foretak. De frivillige organisasjonene utgjør hovedtyngden av nonprofit (eller fortjenestefri) sektor i Norge. Denne sektoren består av organisasjoner som ikke er under offentlig styring, men som heller ikke overfører noe overskudd til eiere eller andre. I definisjonen av fortjenestefri sektor inkluderes også fagforeninger, andre økonomiske lag, politiske partier og religiøse foreninger utenfor statskirken. Analysene er basert på en landsomfattende spørreundersøkelse som ble utført av forskere ved LOS-senteret og Institutt for samfunnsforskning våren 1998 (Wollebæk, Selle og Lorentzen 1998). Undersøkelse om frivillig innsats ble sendt ut som spørreskjema i posten til tilfeldig utvalgte nordmenn i alderen 16 til 85 år. En mer utførlig analyse av disse dataene er å finne i boken Frivillig innsats (Wollebæk, Selle og Lorentzen 2000). Omfanget og innholdet i frivillig arbeid Med frivillig arbeid mener vi ulønnet innsats man gjør for andre enn slekt og nære venner. Arbeidet blir regnet som ulønnet selv om man mottar godtgjørelse for utgifter, eller en mindre, symbolsk betaling. Eksempler på slikt arbeid er instruksjon og trening, administrativt arbeid, styreverv, transport, kampanjeaktivitet, informasjonsarbeid, dugnader, innsamlinger og omsorgsarbeid. Tabell 1 viser omfanget av det frivillige arbeidet fordelt på de ulike virksomhetene som organiserer slik innsats. 1

2 Tabell 1: Frivillig arbeid fordelt på virksomheter Antall frivillige siste år* Frivillige som andel av befolkningen (i prosent) Arbeidstimer siste mnd. per frivillig (gj. snitt) Antall årsverk** Prosentandel av det totale frivillige arbeid Frivillige organisasjoner Frivillighetssentralene Privat sektor Offentlig sektor Nabohjelp Uspesifisert sektor Totalt * Som frivillig regnes den som har arbeidet frivillig i løpet av det siste året. En frivillig kan ha gjort flere frivillige innsatser, dvs. arbeidet for flere virksomheter, men telles bare en gang for hver kategori. ** Ett årsverk beregnes til 1740 timer. Tabellen viser at 54 prosent av befolkningen utførte slikt arbeid i Gjennomsnittlig ble mer enn ni timer i måneden brukt til slik aktivitet. Vi finner 80 prosent av den frivillige arbeidsinnsatsen innenfor organisasjonslivet, og halve befolkningen har gjort frivillig arbeid for frivillige sammenslutninger. Tallene er høye også i sammenlikning med undersøkelser fra andre land. Norge ligger sannsynligvis omtrent på samme nivå som Sverige når det gjelder omfanget av frivillig innsats, et nivå som er høyest i Europa, med et mulig unntak for Nederland (Dekker og van den Broek 1998, Gaskin og Smith 1997, Jeppson Grassman 1998, Lundström og Wijkström 1997). Hovedtyngden av innsatsen foregår innenfor de frivillige organisasjonene, der det til sammen ytes tilsvarende frivillige årsverk. Omregningen til årsverk brukes for å gi et bilde av omfangen den frivillige innsatsen, uten at vi dermed mener at slikt arbeid tilsvarer ordinær yrkesaktivitet eller at verdien av innsatsen kan måles i kroner og øre. Likevel viser det store omfanget at det er svært mye i samfunnet som måtte kompenseres på andre måter dersom frivilligheten tok pause. Det foregår også en betydelig frivillig innsats innen offentlig sektor, og den utgjør 7 prosent av det samlede frivillige arbeidet. Nesten 80 prosent av de frivillige innen det offentlige er å finne i arbeid for barn og unge: 55 prosent i skoleverket, 20 prosent i offentlige barnehager og 3 prosent for kommunale fritidsklubber. 8 prosent er å finne innen tiltak innen sosialsektoren, som tjenester for eldre og institusjoner for funksjonshemmede. Innen slike offentlige organisasjoner brukes frivillig arbeid til aktiviteter som turer, fester, dugnader, deltakelse i råd og utvalg m.m. Dertil kommer innsatsen ved frivillighetssentralene, som har et nært samarbeid med den kommunale helseog sosialforvaltningen, og på mange måter har inngått i det kommunale velferdstilbudet. Også innen markedsbaserte foretak forekommer det frivillig, ulønnet arbeid. Våre estimater tyder på at ca nordmenn arbeidet frivillig for private virksomheter i Det er rimelig å anta at arbeid i forbindelse med velferdsarrangementer som turer og fester bli regnet med her av de som har besvart spørreskjemaet. At så mye frivillighet forekommer i stat, kommune og marked gir likevel en viktig påminnelse om at frivillige organisasjoner og frivillig arbeid ikke nødvendigvis er to sider av samme sak: Det finnes frivillige organisasjoner som fullt ut drives av betalt innsats og foretak innen offentlig og privat sektor som benytter seg mye av frivillig innsats. I det følgende vil vi rette søkelyset mot de frivillige organisasjonene, der hovedtyngden av arbeidet utføres, og der vi vet mest om innholdet i arbeidsoppgavene. Vi finner den mest omfattende innsatsen innenfor kultur- og idrettsaktiviteter, som omregnet i frivillige årsverk står for om lag hver. Disse fritidsorienterte aktivitetene har styrket seg siden midten av 60-årene. De tradisjonelle sosiale, humanitære og religiøse organisasjonene har samtidig hatt sterk tilbakegang både i antall medlemmer og i antall organisasjoner. Målt i frivillig innsats er de likevel blant de store (rundt årsverk hver) fordi de som deltar i gjennomsnitt bruker mye tid. Deretter følger en underskog av foreningstyper som fremhever mangfoldet i det norske organisasjonslivet: Innen både arbeidslivsorganisasjonene, lokalmiljøforeninger (velforeninger og borettslag) og hobbyforeningene utføres mellom 5 og frivillige årsverk hvert år. 2

3 Hva brukes de frivillige, ulønnede årsverkene innen frivillig sektor til? Figur 1 presenterer anslag for hvor mye tid de som har arbeidet frivillig innen organisasjoner brukte på ulike aktiviteter i Figur 1: Andel av tid brukt til ulike arbeidsoppgaver siste år Halvparten av tiden brukes til indre og administrative oppgaver, som styreverv, administrasjonsarbeid, instruksjon, trening og transport. Om lag _ av arbeidstiden går med til aktiviteter der det er vanskelig å si om arbeidet er rettet innad (mot organisasjonens indre liv) eller utad (mot mennesker utenfor organisasjonen). Dugnadsarbeid kan både være innadrettet, dersom organisasjonen man arbeider for er mottaker for innsatsen, eller utadrettet, dersom organisasjonen mobiliserer ressurser for å hjelpe andre med praktiske gjøremål. Når det gjelder innsamlinger, som utgjør en betydelig mindre del av den totale arbeidstiden, er det vanskeligere å si noe sikkert om hvem aktiviteten kommer til gode. Bare 17 prosent av tiden brukes til rendyrket utadrettet arbeid, som omsorgsarbeid, kampanjeaktivitet/politisk arbeid og informasjonsarbeid. Dette er mindre enn halvparten av den tiden man bruker til rent organisatoriske oppgaver. Sammensetningen av arbeidstiden tyder altså på at hovedtyngden av det frivillige arbeidet går med til aktiviteter som først og fremst retter seg mot organisasjonenes indre liv og i mindre grad mot utadrettet sosialt arbeid eller den politiske dagsorden. Dette er i større grad tilfelle nå enn det som er dokumentert i tidligere undersøkelser (Wikborg 1988). Det kan altså se ut som om det frivillige arbeidet i økende grad formaliseres, ved at mer av arbeidstiden går med til papirarbeid, administrasjon og møter. For organisasjonene ligger det en fare i at administrativt arbeid ikke er de mest lystbetonte i organisasjonslivet fordi de ikke oppfattes som relatert til organisasjonens egentlige mål. Slike oppgaver kan imidlertid være nyttige og lærerike, også med tanke på overføringsverdi til betalt arbeid. Informasjonsarbeid og sosiale ferdigheter som er en viktig del av mye frivillig arbeid blir dessuten i økende grad etterspurt av arbeidsgivere. Begrunnelser for frivillig arbeid I hvilken grad er deltakerne i frivillig arbeid opptatt av mulighetene for å lære gjennom deltakelsen i frivillig arbeid, og for å komme i kontakt med mulige arbeidsgivere? Dette fanges opp i spørreundersøkelsen av spørsmål om motivene som ligger til grunn for frivillig arbeid. De består i elleve påstander om aktiviteten, som vi bad respondenten om å rangere viktigheten av på en skala fra 1 (ingen betydning) til 7 (stor betydning). Tabell 2 tar for seg de som har deltatt i frivillig arbeid, og viser hvor stor andel av de frivillige som har gitt de ulike grunnene stor betydning (dvs. 6 eller 7 på skalaen). Vi skiller her ikke mellom innsats for frivillige organisasjoner og for virksomheter i andre sektorer, da spørreskjemaet ikke stilte spørsmål for hver institusjon/organisasjon man har arbeidet for separat. 90 prosent av de frivillige har likevel brukt mest tid på å arbeide for en frivillig organisasjon (Wollebæk, Selle og Lorentzen 2000:133), og svarene gjelder derfor i hovedsak denne typen virksomheter. 3

4 Tabell 2: Andel frivillige som vurderer motivasjonskilder til å ha stor betydning (i prosent etter bakgrunnskjennetegn) Kjønn Alder Utdanning Kvinner Menn over 67 Univ./ Videregående Grunnskole høgskole Alle Sosiale forventninger Jeg har venner som arbeider som frivillige Folk som står meg nær har oppfordret meg til å arbeide frivillig Jeg føler et sosialt press for å delta Verdibegrunnelser Jeg kan gjøre noe konkret for saker som opptar meg Som frivillig viser jeg medfølelse med verre stilte Arbeidsmarkedsbegrunnelser Jeg kan få kontakter som kan hjelpe meg i arbeidslivet Det er bra å ha en attest på at man har jobbet som frivillig Selvaktelsesbegrunnelser Som frivillig blir jeg mer fornøyd med meg selv Jeg føler meg betydningsfull når jeg arbeider frivillig Læringsbegrunnelser Jeg kan lære mer om det jeg arbeider for Som frivillig lærer jeg noe gjennom praktisk erfaring N Tabell 2 viser at den høyest rangerte begrunnelsen for frivillig arbeid er ønsket om å "gjøre noe konkret for saker som opptar meg". Deretter følger å lære noe, det å bli mer fornøyd med seg selv og at man har venner som er frivillige. Samlet blir såkalte verdi- og læringsbegrunnelsene fremhevet som viktigst, mens konkrete fordeler på arbeidsmarkedet tillegges mindre vekt. Frivillig arbeid er med andre ord motivert ut fra et ønske om å hjelpe andre så vel som å hjelpe seg selv. Tre hovedgrupper av motiver kan sies å være særlig relevante for yrkesaktivitet, nemlig arbeidsmarkeds-, lærings- og selvaktelsesbegrunnelser. Hvor mange prosent som sier seg enig i en påstand er imidlertid i stor grad avhengig av hvordan spørsmålet stilles. Det kan derfor være mer interessant å sammenlikne motiver blant undergrupper av frivillige enn å se på den samlede tilslutning til hver begrunnelse. I hvilken grad kan en finne variasjoner mellom undergrupper av medlemmer i disse begrunnelsene for frivillig innsats? Styrket selvaktelse er viktigere for kvinner, eldre og lavt utdannede enn for menn, ungdom og høyt utdannede. Disse begrunnelsene er også viktigere for de som ikke er i arbeid enn for de som er på arbeidsmarkedet (ikke vist): 41 prosent tillegger det å bli mer fornøyd med seg selv stor betydning. Behovet for styrket selvbilde synes å være minst blant de som presumptivt i størst grad får anerkjennelse og bekreftelser på egne evner i det daglige liv: Yrkesaktive, høyt utdannede og menn. Her kan altså deltakelse i frivillig arbeid bidra til å styrke selvbildet, noe som er sentralt for å fungere godt også på andre arenaer. Læringsbegrunnelser og arbeidsmarkedsbegrunnelser har en delvis motsatt profil. Her gir menn sin tilslutning mer enn kvinner og unge mer enn eldre. Generasjonsforskjellene er kanskje de mest tydelige: Deltakelsen i yngre aldersgrupper er mer instrumentelt motivert enn de eldres, som er mer orientert mot verdibegrunnelser og 4

5 vennskap, og det gjelder ikke minst i forhold til kvalifikasjoner som er relevante på arbeidsmarkedet. Men forskjellene er mindre tydelige i forhold til læring enn nettverksbygging, noe som tyder på at mange godt voksne også føler at de kan forbedre sine kvalifikasjoner gjennom å arbeide frivillig. Det går med andre ord to veier til arbeidsmarkedsfordeler gjennom frivillig arbeid: Den ene ved at man styrker sitt eget selvbilde gjennom å gjøre noe for andre, noe som er særlig viktig for lavt utdannede, arbeidsledige og kvinner. For yngre aldersgrupper er deltakelsen mer konkret og instrumentelt knyttet til å styrke sin posisjon på arbeidsmarkedet, gjennom å knytte kontakter og "få noe på CV-en". Dette rimer godt med at det er denne gruppen som har mest behov for slike fordeler og muligheter. De direkte arbeidsmarkedsrelaterte begrunnelsene for frivillig arbeid tillegges altså relativt liten vekt, men de er viktigere for unge enn andre. Forhold som likevel kan ha betydning på arbeidsmarkedet som selvaktelse og læring tillegges større betydning, særlig blant lavt utdannede. Læring og utviklingsmuligheter er altså relativt sett viktigere for de frivillige enn muligheter for kontakt med potensielle arbeidsgivere gjennom frivillig arbeid. Organisasjonene en møteplass og læringsarena, men for hvem? En viktig forutsetning for at organisasjonene skal fungere som en arena for læring, utvikling og nettverksdanning er deltakelse langs to dimensjoner. Den som tilbringer lite tid som deltaker i en organisasjon vil vanligvis lære lite som er av verdi på arbeidsmarkedet og ikke bli integrert sosialt i de nettverk som skapes gjennom deltakelsen. Deltakelsen må derfor være av et visst omfang. Men frivillige organisasjoner er bare en av mange arenaer der mennesker møtes. For at frivillige fellesskap skal være en viktig mekanisme for sosial integrasjon må det derfor også angå mange, det må være en numerisk bredde i deltakelsen. Analysene over viste at halvparten av befolkningen arbeidet frivillig siste år. Hver frivillig arbeidet i gjennomsnitt mer enn 10 timer i måneden. I tillegg kommer tiden man har brukt til ordinær medlemsdeltakelse. Det er altså ingen tvil om at deltakelsen har en bredde og intensitet som sannsynliggjør at organisasjonene skaper sosiale nettverk og bidrar til læring for svært mange. Hvilke grupper er det i første rekke som får eller tar i bruk disse mulighetene? I det følgende vil vi dele utvalget i tre, og ta med både de som er knyttet til organisasjonslivet og de som ikke er det. I den første gruppen, de utenforstående, finner vi de som hverken er medlemmer av noen organisasjon eller arbeider frivillig. Disse deltar ikke i organisasjonens arbeid og får ikke mulighet til å utvikle nettverk gjennom organisasjonsaktivitet. Den andre gruppen har vi kalt de passive. Disse er med i organisasjonsaktivitetet enten i form av frivillig arbeid eller annen organisasjonsdeltakelse, men ikke mer enn én time i uken hele siste år sett under ett. I en tredje gruppe finner vi de aktive. Dette er medlemmer eller frivillige som yter en innsats på mer enn én time i uken. Det er en viktig forskjell mellom disse to siste gruppene. Passivt medlemskap eller en mer beskjeden frivillig arbeidsinnsats kan være et uttrykk for tilhørighet et ønske om å stå bak et verdifellesskap, og om å støtte arbeidet organisasjonen driver ved å være tilknyttet den. Det er likevel grunn til å anta at personlig utvikling, læring og nettverksbygging først og fremst vil skje hos de som har en mer omfattende deltakelse. I Tabell 3 klassifiseres individene som aktive, passive og utenforstående utfra den totale organisasjonsdeltakelsen til den enkelte. 37 prosent klassifiseres som aktive. 39 prosent klassifiseres som passive, mens 24 prosent står helt utenfor organisasjonslivet. Videre i Tabell 3 vises fordelingen mellom disse tre typene innen ulike undergrupper av befolkningen, samt det gjennomsnittlige antall timer individer i hver gruppe har deltatt i løpet av det siste året. Som vi ser ligger gjennomsnittet for hele befolkningen på 99 timer, eller i underkant av to timer i uken. 5

6 Tabell 3: Sosiodemografisk sammensetning av frivillige bidragsytere (i prosent) Utenfor Passiv (deltar mindre enn en t./uke) Aktiv (deltar mer enn en t./uke) Total sig. Timer sig. deltatt siste år (gj.snitt) Totalt N Kjønn Menn Kvinner ** 82 ** 885 Alder år år år år og over ** Utdanning 7-årig folkeskole Grunnskole Videregående Universitet/høgskole ** 126 ** 363 Inntekt Under Over ** 127 ** 252 Daglig gjøremål Yrkesaktiv Skoleelev/student Pensjonist Trygdet Hjemmearbeidende Arbeidsledig Andre ** 114 ** 24 Signifikans (kjikvadrat-test for krysstabeller og F-test for sammenlikning av gjennomsnitt): * p 0.05 ** p Tabellen viser at menn er aktive i noe større grad enn kvinner, og de bidrar også med et gjennomsnittlig høyere antall timer. Også mellom aldersgruppene er det forskjeller: De mellom 25 og 66 år er mest aktive, mens det blant de yngste er en høyere andel som står helt utenfor. Dette bildet må imidlertid nyanseres noe. Unge er enten meget aktive eller står helt utenfor. Passivt medlemskap eller beskjedne frivillige bidrag forekommer ikke ofte i denne gruppen. 6

7 Statuskjennetegn gir de største utslagene. Høyt utdannede og høyinntektsgrupper er betydelig overrepresenterte blant de aktive. Vi finner en nokså entydig sammenheng mellom utdanning og aktivitet (de med 7-årig folkeskole deltar minst, de med utdanning fra videregående skole noe mer, og universitets- eller høyskoleutdannede mest). Sammenhengen er mindre tydelig med hensyn til inntekt. Her synes skillet å gå mellom de som har en nokså romslig økonomi (over kr. i årsinntekt) og de lavere inntektsgruppene. Blant dem med inntekt under kr. per år er imidlertid andelen aktive noe høyere. Dette skyldes at studenter og skoleelever, som utgjør mer enn 40 prosent av denne gruppen, enten er svært aktive eller ikke deltar overhodet. Forskjellene er også klare når vi ser på tilknytning til arbeidsmarkedet: Det er de som har en fast tilknytning til enten arbeid, skole eller annen utdanningsinstitusjon som er mest aktive. Yrkesaktive og skoleelever deltok dobbelt så mye som arbeidsledige og trygdede målt i antall timer siste år. Det er altså ingen tvil om at høystatusgruppene deltar mest. Blant dem med en årsinntekt på mer enn kr. eller universitetsutdannelse står bare en av ti helt utenfor organisasjonslivet, mens den tilsvarende andelen for hele befolkningen er en av fire. Det er tre ganger så mange aktive og det brukes tre ganger så mye tid på organisasjonsaktivitet blant universitetsutdannede sammenliknet med gruppen med 7-årig folkeskole. Konklusjon Frivillig arbeid har et omfang og innhold som viser at det for mange gir muligheter til egenutvikling, læring og nettverksbygging, noe som også kan være nyttig i arbeidslivet. Det er særlig de yngre som er opptatt av muligheter for læring og arbeidsmarkedsfordeler som begrunnelse for å delta i frivillig arbeid. For arbeidsledige er ønsket om styrket selvbilde et viktig motiv. Arbeidsledige og trygdede er imidlertid blant de minst aktive i organisasjonslivet, mens yrkesaktive, studenter og de med høy inntekt eller høy utdannelse er mest aktive. Det er altså de som i utgangspunktet har kompetanse og nettverk som kan være nyttige i organisasjonslivet som i størst grad utnytter disse mulighetene, og ikke de som trenger utvikling av slik kompetanse mest. Deltakelse i frivillig arbeid stiller i økende grad krav til forkunnskaper og kvalifikasjoner fordi det frivillige arbeidet i økende grad formaliseres. I tillegg er det slik at de organisasjonstypene som er i fremgang når det gjelder antall medlemmer, som kultur- og fritidsorganisasjoner, også i størst grad tiltrekker seg eller slipper til grupper i befolkningen som allerede er ressurssterke (Wollebæk, Selle og Lorentzen 2000). Det er derfor grunn til å anta at deltakelsen i frivillig arbeid er fordelt slik at den heller opprettholder enn reduserer forskjeller i muligheter på arbeidsmarkedet, og at dette er en tendens som forsterkes av endringer i organisasjonslivet. Referanser Clary, E. G., M. Snyder og R. Ridge (1992). "Volunteers' Motivations: A Functional Strategy for the Recruitment, Placement and Retention of Volunteers." Nonprofit Management & Leadership 2: Dekker, P. og A. van den Broek (1998). "Civil Society in Comparative Perspective: Involvement in Voluntary Associations in North America and Western Europe." Voluntas 9(1): Gaskin, K. og J. D. Smith (1997). A New Civic Europe? A Study of the Extent and Role of Volunteering. London: The National Centre for Volunteering. Heitmann, J. H. og P. Selle (1999). Frivillige organisasjoner. Fornyelse, vekst og utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Jeppson Grassman, E. (1998). "Full sysselsättning! Frivilligt arbete och annat arbete i Sverige och några andra europeiska länder." Socialvetenskaplig tidskrift 5(2-3): Lorentzen, H. og O. A. Opdalshei (1997). Integrasjon gjennom frivillige organisasjoner. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Lorentzen, H. og T. Røkeberg (1998). Hvem bør eie frivillighetssentralene? Virkninger av eierskap for drift, styring og innhold. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Lorentzen, H., J. P. Brekke og R. Andersen (1995). Ansvar for andre. Oslo: Universitetsforlaget. Lundström, T. og F. Wijkström (1997). The Swedish Nonprofit Sector. Manchester: Manchester University Press. Tjelflaat, T. og G. Clifford (1999). Ansvar eller egeninteresse? Unge voksnes forhold til frivillig aktivitet. Trondheim: Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge. Wikborg, M. (1988). Undersøkelse om deltakelse i frivillige organisasjoner. NOU 1988:17. Wollebæk, D., P. Selle, og H. Lorentzen (1998). Undersøkelse om frivillig innsats: dokumentasjonsrapport. LOSnotat Bergen: LOS-senteret Wollebæk, D., P. Selle, og H. Lorentzen (2000). Frivillig innsats. Sosial integrasjon, demokrati og økonomi. Bergen: Fagbokforlaget. 7

Søkelys på arbeidsmarkedet 2/2000 nettversjon

Søkelys på arbeidsmarkedet 2/2000 nettversjon INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Søkelys på arbeidsmarkedet 2/2000 nettversjon Deltidsreserven blant sykepleiere Lønnsoppgjøret 2000 og fremtidens lønnsdannelse Innvandrere - integrasjon, språk og utdanning

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Hovedfunn fra gruppa 60+ Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Disposisjon

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Seniorers deltakelse i frivillig arbeid

Seniorers deltakelse i frivillig arbeid Karl Henrik Sivesind Seniorers deltakelse i frivillig arbeid Betydningen av alder og livssituasjon Institutt for samfunnsforskning Oslo 2005 Forord Temaet for denne rapporten er deltagelse i frivillig

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Studentforeningers sosiale kontekst

Studentforeningers sosiale kontekst Studentforeningers sosiale kontekst Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen I denne artikkelen kan du lese om den kontekst og de rammer studentforeninger arbeider innenfor. Artikkelen er utarbeidet til

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Hva motiverer til frivillig lederarbeid innen funksjonshemmedes organisasjoner. Masteroppgave i verdibasert ledelse. Mona Enstad

Hva motiverer til frivillig lederarbeid innen funksjonshemmedes organisasjoner. Masteroppgave i verdibasert ledelse. Mona Enstad Hva motiverer til frivillig lederarbeid innen funksjonshemmedes organisasjoner Masteroppgave i verdibasert ledelse Mona Enstad Diakonhjemmets Høgskole 2.november 2009 FORORD: Etter fire år med deltidsstudier

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Saksframlegg Sentralstyret Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 27.01.2015 14/00230-4 Kirsti Renate Sommerdal Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Sammendrag: Sentralstyret får i denne orienteringssaken

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning

Vox-barometeret. Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometeret Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometer befolkningen 2008 Karl

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Frivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke

Frivilligheten som samfunnsbygger. Generalsekretær Birgitte Brekke Frivilligheten som samfunnsbygger Generalsekretær Birgitte Brekke OPPLEGG Frivillighet Norge Kort historikk Fakta om frivilligheten i Norge i dag Trender og utviklingstrekk FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet TNS 0..0 /R.H. Innhold Om undersøkelsen Oppsummering av hovedfunn Kunnskap

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE Opplegg Frivillighet Norge Fakta om frivilligheten Utviklingstrender De største utfordringene/mulighetene for frivillig

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

RAPPORT2007:10. KarlHenrikSivesind FriviligsektoriNorge1997-2004 Friviligarbeid,sysselsetingogøkonomi

RAPPORT2007:10. KarlHenrikSivesind FriviligsektoriNorge1997-2004 Friviligarbeid,sysselsetingogøkonomi RAPPORT2007:10 KarlHenrikSivesind FriviligsektoriNorge1997-2004 Friviligarbeid,sysselsetingogøkonomi Karl Henrik Sivesind Frivillig sektor i Norge 1997 2004 Frivillig arbeid, medlemskap, sysselsetting

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

Arbeidsmiljø Neadalen

Arbeidsmiljø Neadalen Jan Erik Ingebrigtsen Arbeidsmiljø Neadalen Kvalitetssikring og vitenskapeliggjøring av og med praksis Rapport 2015 Rapport 2010 Høgskole- og universitetssosialkontoret (HUSK) i Midt-Norge Forord Undersøkelsen

Detaljer

Frivillighetsbarometeret 2015. Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2015 TNS

Frivillighetsbarometeret 2015. Frivillighet Norge. Frivillighetsbarometeret 2015 TNS Frivillighet Norge Contents 1 Om Frivillighetsbarometeret 3 2 Overordnet oppsummering 6 3 Hvem investerer tid i frivillig arbeid? 10 4 Hva er forskjellen mellom dem som gir penger til frivillighet, og

Detaljer

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Presentasjon VFO 9.3.2012

Presentasjon VFO 9.3.2012 Presentasjon VFO 9.3.2012 OPPLEGG Frivillighet Norge hvem er vi? Om frivillig sektor Særlig om frivilligheten som arena for inkludering FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

En som kommer når det virkelig trengs

En som kommer når det virkelig trengs En som kommer når det virkelig trengs De aller fleste i Norge har en venn, en som stiller opp når det virkelig gjelder. Men noen er mer utsatt for å mangle nære relasjoner og kontakt med andre. Grupper

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Innledning. www.studiebarometeret.no 2

Innledning. www.studiebarometeret.no 2 Innhold Innledning... 3 Del 1: Oversikt over bruk av undervisningsformer og hvor godt de fungerer... 4 Hvilke undervisningsformer benyttes, i følge studentene?... 4 Hvilke undervisningsformer fungerer,

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Bakteppet: Eldre og frivillighet

Bakteppet: Eldre og frivillighet Bakteppet: Eldre og frivillighet Dag Wollebæk UNI Rokkansenteret Frivillig arbeid: Like mange årsverk, men færre deltar 1997 29 Fulltidsårsverk (1) 115 1 15 Andel av økonomisk aktiv befolkning b 4,5% 4,1%

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? DaG wollebæk OG K arl HENRIK SIVESIND Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 2010-3 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark

Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark Terje Manger* Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Konferanse Utdannelse af indsatte i Kriminalforsorgen

Detaljer

Statistikk Dette er Norge

Statistikk Dette er Norge Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 Årets studie av offentlige tjenester baserer seg på omtrent 20 intervjuer per telefon med nordmenn. Norstat Norge AS har stått for feltarbeidet

Detaljer