Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet?

Transkript

1 Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet? Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet, 2000 årgang 17: Frivillig arbeid gir muligheter for læring, personlig utvikling og nettverksbygging. Dette kan være viktige ressurser for grupper som søker innpass på arbeidsmarkedet, som unge, arbeidsledige og trygdede. Frivillig arbeid kan dermed forberede for betalt arbeid og motvirke sosial ulikhet. Artikkelen viser at muligheter for læring og styrket selvbilde er sentrale motiver for frivillig arbeid. Blant ungdom vektlegges dessuten konkrete arbeidsmarkedsfordeler, som nyttige kontakter og "noe å ha på CV en". 37 prosent av befolkningen bruker mer enn en time i uken på organisasjonsdeltakelse og frivillig arbeid, men tilgangen til denne arenaen er skjevt sosialt fordelt. Det er de fra før ressurssterke som i størst grad integreres og dermed nyter godt av fordelene knyttet til frivillig arbeid. Deltakelse i frivillig, ulønnet arbeid har et betydelig omfang i Norge målt i antall timer og antall som bidrar. Medlemskap og særlig aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner gir muligheter for personlig utvikling, læring og nettverksbygging. Dette kan være viktige ressurser på arbeidsmarkedet. Mye av det frivillige arbeidet gir erfaringer som også er relevante for betalt arbeid, slik som deltakelse i styre, administrasjon, opplæring og informasjonsarbeid, samt at det utvikler sosiale ferdigheter og selvbilde. I denne artikkelen skal vi først se på omfanget av og innholdet i frivillig arbeid med tanke på arbeidsmarkedsrelevant læring og utvikling. Dernest betraktes hvilke grunner deltakerne har for å bidra med frivillig arbeid. Er læring, personlig utvikling og arbeidsmarkedsrelaterte begrunnelser viktige, og for hvilke sosiale grupper er slike grunner av størst betydning? Til slutt analyseres hvilke sosiale grupper som er mest aktive som medlemmer i frivillige organisasjoner og som deltakere i frivillig arbeid. Målet er å klargjøre om slik deltakelse bidrar til å utjevne forskjeller i muligheter på arbeidsmarkedet. I deler av denne artikkelen avgrenser vi frivillig innsats for frivillige organisasjoner fra innsats for offentlige og markedsrettede foretak. De frivillige organisasjonene utgjør hovedtyngden av nonprofit (eller fortjenestefri) sektor i Norge. Denne sektoren består av organisasjoner som ikke er under offentlig styring, men som heller ikke overfører noe overskudd til eiere eller andre. I definisjonen av fortjenestefri sektor inkluderes også fagforeninger, andre økonomiske lag, politiske partier og religiøse foreninger utenfor statskirken. Analysene er basert på en landsomfattende spørreundersøkelse som ble utført av forskere ved LOS-senteret og Institutt for samfunnsforskning våren 1998 (Wollebæk, Selle og Lorentzen 1998). Undersøkelse om frivillig innsats ble sendt ut som spørreskjema i posten til tilfeldig utvalgte nordmenn i alderen 16 til 85 år. En mer utførlig analyse av disse dataene er å finne i boken Frivillig innsats (Wollebæk, Selle og Lorentzen 2000). Omfanget og innholdet i frivillig arbeid Med frivillig arbeid mener vi ulønnet innsats man gjør for andre enn slekt og nære venner. Arbeidet blir regnet som ulønnet selv om man mottar godtgjørelse for utgifter, eller en mindre, symbolsk betaling. Eksempler på slikt arbeid er instruksjon og trening, administrativt arbeid, styreverv, transport, kampanjeaktivitet, informasjonsarbeid, dugnader, innsamlinger og omsorgsarbeid. Tabell 1 viser omfanget av det frivillige arbeidet fordelt på de ulike virksomhetene som organiserer slik innsats. 1

2 Tabell 1: Frivillig arbeid fordelt på virksomheter Antall frivillige siste år* Frivillige som andel av befolkningen (i prosent) Arbeidstimer siste mnd. per frivillig (gj. snitt) Antall årsverk** Prosentandel av det totale frivillige arbeid Frivillige organisasjoner Frivillighetssentralene Privat sektor Offentlig sektor Nabohjelp Uspesifisert sektor Totalt * Som frivillig regnes den som har arbeidet frivillig i løpet av det siste året. En frivillig kan ha gjort flere frivillige innsatser, dvs. arbeidet for flere virksomheter, men telles bare en gang for hver kategori. ** Ett årsverk beregnes til 1740 timer. Tabellen viser at 54 prosent av befolkningen utførte slikt arbeid i Gjennomsnittlig ble mer enn ni timer i måneden brukt til slik aktivitet. Vi finner 80 prosent av den frivillige arbeidsinnsatsen innenfor organisasjonslivet, og halve befolkningen har gjort frivillig arbeid for frivillige sammenslutninger. Tallene er høye også i sammenlikning med undersøkelser fra andre land. Norge ligger sannsynligvis omtrent på samme nivå som Sverige når det gjelder omfanget av frivillig innsats, et nivå som er høyest i Europa, med et mulig unntak for Nederland (Dekker og van den Broek 1998, Gaskin og Smith 1997, Jeppson Grassman 1998, Lundström og Wijkström 1997). Hovedtyngden av innsatsen foregår innenfor de frivillige organisasjonene, der det til sammen ytes tilsvarende frivillige årsverk. Omregningen til årsverk brukes for å gi et bilde av omfangen den frivillige innsatsen, uten at vi dermed mener at slikt arbeid tilsvarer ordinær yrkesaktivitet eller at verdien av innsatsen kan måles i kroner og øre. Likevel viser det store omfanget at det er svært mye i samfunnet som måtte kompenseres på andre måter dersom frivilligheten tok pause. Det foregår også en betydelig frivillig innsats innen offentlig sektor, og den utgjør 7 prosent av det samlede frivillige arbeidet. Nesten 80 prosent av de frivillige innen det offentlige er å finne i arbeid for barn og unge: 55 prosent i skoleverket, 20 prosent i offentlige barnehager og 3 prosent for kommunale fritidsklubber. 8 prosent er å finne innen tiltak innen sosialsektoren, som tjenester for eldre og institusjoner for funksjonshemmede. Innen slike offentlige organisasjoner brukes frivillig arbeid til aktiviteter som turer, fester, dugnader, deltakelse i råd og utvalg m.m. Dertil kommer innsatsen ved frivillighetssentralene, som har et nært samarbeid med den kommunale helseog sosialforvaltningen, og på mange måter har inngått i det kommunale velferdstilbudet. Også innen markedsbaserte foretak forekommer det frivillig, ulønnet arbeid. Våre estimater tyder på at ca nordmenn arbeidet frivillig for private virksomheter i Det er rimelig å anta at arbeid i forbindelse med velferdsarrangementer som turer og fester bli regnet med her av de som har besvart spørreskjemaet. At så mye frivillighet forekommer i stat, kommune og marked gir likevel en viktig påminnelse om at frivillige organisasjoner og frivillig arbeid ikke nødvendigvis er to sider av samme sak: Det finnes frivillige organisasjoner som fullt ut drives av betalt innsats og foretak innen offentlig og privat sektor som benytter seg mye av frivillig innsats. I det følgende vil vi rette søkelyset mot de frivillige organisasjonene, der hovedtyngden av arbeidet utføres, og der vi vet mest om innholdet i arbeidsoppgavene. Vi finner den mest omfattende innsatsen innenfor kultur- og idrettsaktiviteter, som omregnet i frivillige årsverk står for om lag hver. Disse fritidsorienterte aktivitetene har styrket seg siden midten av 60-årene. De tradisjonelle sosiale, humanitære og religiøse organisasjonene har samtidig hatt sterk tilbakegang både i antall medlemmer og i antall organisasjoner. Målt i frivillig innsats er de likevel blant de store (rundt årsverk hver) fordi de som deltar i gjennomsnitt bruker mye tid. Deretter følger en underskog av foreningstyper som fremhever mangfoldet i det norske organisasjonslivet: Innen både arbeidslivsorganisasjonene, lokalmiljøforeninger (velforeninger og borettslag) og hobbyforeningene utføres mellom 5 og frivillige årsverk hvert år. 2

3 Hva brukes de frivillige, ulønnede årsverkene innen frivillig sektor til? Figur 1 presenterer anslag for hvor mye tid de som har arbeidet frivillig innen organisasjoner brukte på ulike aktiviteter i Figur 1: Andel av tid brukt til ulike arbeidsoppgaver siste år Halvparten av tiden brukes til indre og administrative oppgaver, som styreverv, administrasjonsarbeid, instruksjon, trening og transport. Om lag _ av arbeidstiden går med til aktiviteter der det er vanskelig å si om arbeidet er rettet innad (mot organisasjonens indre liv) eller utad (mot mennesker utenfor organisasjonen). Dugnadsarbeid kan både være innadrettet, dersom organisasjonen man arbeider for er mottaker for innsatsen, eller utadrettet, dersom organisasjonen mobiliserer ressurser for å hjelpe andre med praktiske gjøremål. Når det gjelder innsamlinger, som utgjør en betydelig mindre del av den totale arbeidstiden, er det vanskeligere å si noe sikkert om hvem aktiviteten kommer til gode. Bare 17 prosent av tiden brukes til rendyrket utadrettet arbeid, som omsorgsarbeid, kampanjeaktivitet/politisk arbeid og informasjonsarbeid. Dette er mindre enn halvparten av den tiden man bruker til rent organisatoriske oppgaver. Sammensetningen av arbeidstiden tyder altså på at hovedtyngden av det frivillige arbeidet går med til aktiviteter som først og fremst retter seg mot organisasjonenes indre liv og i mindre grad mot utadrettet sosialt arbeid eller den politiske dagsorden. Dette er i større grad tilfelle nå enn det som er dokumentert i tidligere undersøkelser (Wikborg 1988). Det kan altså se ut som om det frivillige arbeidet i økende grad formaliseres, ved at mer av arbeidstiden går med til papirarbeid, administrasjon og møter. For organisasjonene ligger det en fare i at administrativt arbeid ikke er de mest lystbetonte i organisasjonslivet fordi de ikke oppfattes som relatert til organisasjonens egentlige mål. Slike oppgaver kan imidlertid være nyttige og lærerike, også med tanke på overføringsverdi til betalt arbeid. Informasjonsarbeid og sosiale ferdigheter som er en viktig del av mye frivillig arbeid blir dessuten i økende grad etterspurt av arbeidsgivere. Begrunnelser for frivillig arbeid I hvilken grad er deltakerne i frivillig arbeid opptatt av mulighetene for å lære gjennom deltakelsen i frivillig arbeid, og for å komme i kontakt med mulige arbeidsgivere? Dette fanges opp i spørreundersøkelsen av spørsmål om motivene som ligger til grunn for frivillig arbeid. De består i elleve påstander om aktiviteten, som vi bad respondenten om å rangere viktigheten av på en skala fra 1 (ingen betydning) til 7 (stor betydning). Tabell 2 tar for seg de som har deltatt i frivillig arbeid, og viser hvor stor andel av de frivillige som har gitt de ulike grunnene stor betydning (dvs. 6 eller 7 på skalaen). Vi skiller her ikke mellom innsats for frivillige organisasjoner og for virksomheter i andre sektorer, da spørreskjemaet ikke stilte spørsmål for hver institusjon/organisasjon man har arbeidet for separat. 90 prosent av de frivillige har likevel brukt mest tid på å arbeide for en frivillig organisasjon (Wollebæk, Selle og Lorentzen 2000:133), og svarene gjelder derfor i hovedsak denne typen virksomheter. 3

4 Tabell 2: Andel frivillige som vurderer motivasjonskilder til å ha stor betydning (i prosent etter bakgrunnskjennetegn) Kjønn Alder Utdanning Kvinner Menn over 67 Univ./ Videregående Grunnskole høgskole Alle Sosiale forventninger Jeg har venner som arbeider som frivillige Folk som står meg nær har oppfordret meg til å arbeide frivillig Jeg føler et sosialt press for å delta Verdibegrunnelser Jeg kan gjøre noe konkret for saker som opptar meg Som frivillig viser jeg medfølelse med verre stilte Arbeidsmarkedsbegrunnelser Jeg kan få kontakter som kan hjelpe meg i arbeidslivet Det er bra å ha en attest på at man har jobbet som frivillig Selvaktelsesbegrunnelser Som frivillig blir jeg mer fornøyd med meg selv Jeg føler meg betydningsfull når jeg arbeider frivillig Læringsbegrunnelser Jeg kan lære mer om det jeg arbeider for Som frivillig lærer jeg noe gjennom praktisk erfaring N Tabell 2 viser at den høyest rangerte begrunnelsen for frivillig arbeid er ønsket om å "gjøre noe konkret for saker som opptar meg". Deretter følger å lære noe, det å bli mer fornøyd med seg selv og at man har venner som er frivillige. Samlet blir såkalte verdi- og læringsbegrunnelsene fremhevet som viktigst, mens konkrete fordeler på arbeidsmarkedet tillegges mindre vekt. Frivillig arbeid er med andre ord motivert ut fra et ønske om å hjelpe andre så vel som å hjelpe seg selv. Tre hovedgrupper av motiver kan sies å være særlig relevante for yrkesaktivitet, nemlig arbeidsmarkeds-, lærings- og selvaktelsesbegrunnelser. Hvor mange prosent som sier seg enig i en påstand er imidlertid i stor grad avhengig av hvordan spørsmålet stilles. Det kan derfor være mer interessant å sammenlikne motiver blant undergrupper av frivillige enn å se på den samlede tilslutning til hver begrunnelse. I hvilken grad kan en finne variasjoner mellom undergrupper av medlemmer i disse begrunnelsene for frivillig innsats? Styrket selvaktelse er viktigere for kvinner, eldre og lavt utdannede enn for menn, ungdom og høyt utdannede. Disse begrunnelsene er også viktigere for de som ikke er i arbeid enn for de som er på arbeidsmarkedet (ikke vist): 41 prosent tillegger det å bli mer fornøyd med seg selv stor betydning. Behovet for styrket selvbilde synes å være minst blant de som presumptivt i størst grad får anerkjennelse og bekreftelser på egne evner i det daglige liv: Yrkesaktive, høyt utdannede og menn. Her kan altså deltakelse i frivillig arbeid bidra til å styrke selvbildet, noe som er sentralt for å fungere godt også på andre arenaer. Læringsbegrunnelser og arbeidsmarkedsbegrunnelser har en delvis motsatt profil. Her gir menn sin tilslutning mer enn kvinner og unge mer enn eldre. Generasjonsforskjellene er kanskje de mest tydelige: Deltakelsen i yngre aldersgrupper er mer instrumentelt motivert enn de eldres, som er mer orientert mot verdibegrunnelser og 4

5 vennskap, og det gjelder ikke minst i forhold til kvalifikasjoner som er relevante på arbeidsmarkedet. Men forskjellene er mindre tydelige i forhold til læring enn nettverksbygging, noe som tyder på at mange godt voksne også føler at de kan forbedre sine kvalifikasjoner gjennom å arbeide frivillig. Det går med andre ord to veier til arbeidsmarkedsfordeler gjennom frivillig arbeid: Den ene ved at man styrker sitt eget selvbilde gjennom å gjøre noe for andre, noe som er særlig viktig for lavt utdannede, arbeidsledige og kvinner. For yngre aldersgrupper er deltakelsen mer konkret og instrumentelt knyttet til å styrke sin posisjon på arbeidsmarkedet, gjennom å knytte kontakter og "få noe på CV-en". Dette rimer godt med at det er denne gruppen som har mest behov for slike fordeler og muligheter. De direkte arbeidsmarkedsrelaterte begrunnelsene for frivillig arbeid tillegges altså relativt liten vekt, men de er viktigere for unge enn andre. Forhold som likevel kan ha betydning på arbeidsmarkedet som selvaktelse og læring tillegges større betydning, særlig blant lavt utdannede. Læring og utviklingsmuligheter er altså relativt sett viktigere for de frivillige enn muligheter for kontakt med potensielle arbeidsgivere gjennom frivillig arbeid. Organisasjonene en møteplass og læringsarena, men for hvem? En viktig forutsetning for at organisasjonene skal fungere som en arena for læring, utvikling og nettverksdanning er deltakelse langs to dimensjoner. Den som tilbringer lite tid som deltaker i en organisasjon vil vanligvis lære lite som er av verdi på arbeidsmarkedet og ikke bli integrert sosialt i de nettverk som skapes gjennom deltakelsen. Deltakelsen må derfor være av et visst omfang. Men frivillige organisasjoner er bare en av mange arenaer der mennesker møtes. For at frivillige fellesskap skal være en viktig mekanisme for sosial integrasjon må det derfor også angå mange, det må være en numerisk bredde i deltakelsen. Analysene over viste at halvparten av befolkningen arbeidet frivillig siste år. Hver frivillig arbeidet i gjennomsnitt mer enn 10 timer i måneden. I tillegg kommer tiden man har brukt til ordinær medlemsdeltakelse. Det er altså ingen tvil om at deltakelsen har en bredde og intensitet som sannsynliggjør at organisasjonene skaper sosiale nettverk og bidrar til læring for svært mange. Hvilke grupper er det i første rekke som får eller tar i bruk disse mulighetene? I det følgende vil vi dele utvalget i tre, og ta med både de som er knyttet til organisasjonslivet og de som ikke er det. I den første gruppen, de utenforstående, finner vi de som hverken er medlemmer av noen organisasjon eller arbeider frivillig. Disse deltar ikke i organisasjonens arbeid og får ikke mulighet til å utvikle nettverk gjennom organisasjonsaktivitet. Den andre gruppen har vi kalt de passive. Disse er med i organisasjonsaktivitetet enten i form av frivillig arbeid eller annen organisasjonsdeltakelse, men ikke mer enn én time i uken hele siste år sett under ett. I en tredje gruppe finner vi de aktive. Dette er medlemmer eller frivillige som yter en innsats på mer enn én time i uken. Det er en viktig forskjell mellom disse to siste gruppene. Passivt medlemskap eller en mer beskjeden frivillig arbeidsinnsats kan være et uttrykk for tilhørighet et ønske om å stå bak et verdifellesskap, og om å støtte arbeidet organisasjonen driver ved å være tilknyttet den. Det er likevel grunn til å anta at personlig utvikling, læring og nettverksbygging først og fremst vil skje hos de som har en mer omfattende deltakelse. I Tabell 3 klassifiseres individene som aktive, passive og utenforstående utfra den totale organisasjonsdeltakelsen til den enkelte. 37 prosent klassifiseres som aktive. 39 prosent klassifiseres som passive, mens 24 prosent står helt utenfor organisasjonslivet. Videre i Tabell 3 vises fordelingen mellom disse tre typene innen ulike undergrupper av befolkningen, samt det gjennomsnittlige antall timer individer i hver gruppe har deltatt i løpet av det siste året. Som vi ser ligger gjennomsnittet for hele befolkningen på 99 timer, eller i underkant av to timer i uken. 5

6 Tabell 3: Sosiodemografisk sammensetning av frivillige bidragsytere (i prosent) Utenfor Passiv (deltar mindre enn en t./uke) Aktiv (deltar mer enn en t./uke) Total sig. Timer sig. deltatt siste år (gj.snitt) Totalt N Kjønn Menn Kvinner ** 82 ** 885 Alder år år år år og over ** Utdanning 7-årig folkeskole Grunnskole Videregående Universitet/høgskole ** 126 ** 363 Inntekt Under Over ** 127 ** 252 Daglig gjøremål Yrkesaktiv Skoleelev/student Pensjonist Trygdet Hjemmearbeidende Arbeidsledig Andre ** 114 ** 24 Signifikans (kjikvadrat-test for krysstabeller og F-test for sammenlikning av gjennomsnitt): * p 0.05 ** p Tabellen viser at menn er aktive i noe større grad enn kvinner, og de bidrar også med et gjennomsnittlig høyere antall timer. Også mellom aldersgruppene er det forskjeller: De mellom 25 og 66 år er mest aktive, mens det blant de yngste er en høyere andel som står helt utenfor. Dette bildet må imidlertid nyanseres noe. Unge er enten meget aktive eller står helt utenfor. Passivt medlemskap eller beskjedne frivillige bidrag forekommer ikke ofte i denne gruppen. 6

7 Statuskjennetegn gir de største utslagene. Høyt utdannede og høyinntektsgrupper er betydelig overrepresenterte blant de aktive. Vi finner en nokså entydig sammenheng mellom utdanning og aktivitet (de med 7-årig folkeskole deltar minst, de med utdanning fra videregående skole noe mer, og universitets- eller høyskoleutdannede mest). Sammenhengen er mindre tydelig med hensyn til inntekt. Her synes skillet å gå mellom de som har en nokså romslig økonomi (over kr. i årsinntekt) og de lavere inntektsgruppene. Blant dem med inntekt under kr. per år er imidlertid andelen aktive noe høyere. Dette skyldes at studenter og skoleelever, som utgjør mer enn 40 prosent av denne gruppen, enten er svært aktive eller ikke deltar overhodet. Forskjellene er også klare når vi ser på tilknytning til arbeidsmarkedet: Det er de som har en fast tilknytning til enten arbeid, skole eller annen utdanningsinstitusjon som er mest aktive. Yrkesaktive og skoleelever deltok dobbelt så mye som arbeidsledige og trygdede målt i antall timer siste år. Det er altså ingen tvil om at høystatusgruppene deltar mest. Blant dem med en årsinntekt på mer enn kr. eller universitetsutdannelse står bare en av ti helt utenfor organisasjonslivet, mens den tilsvarende andelen for hele befolkningen er en av fire. Det er tre ganger så mange aktive og det brukes tre ganger så mye tid på organisasjonsaktivitet blant universitetsutdannede sammenliknet med gruppen med 7-årig folkeskole. Konklusjon Frivillig arbeid har et omfang og innhold som viser at det for mange gir muligheter til egenutvikling, læring og nettverksbygging, noe som også kan være nyttig i arbeidslivet. Det er særlig de yngre som er opptatt av muligheter for læring og arbeidsmarkedsfordeler som begrunnelse for å delta i frivillig arbeid. For arbeidsledige er ønsket om styrket selvbilde et viktig motiv. Arbeidsledige og trygdede er imidlertid blant de minst aktive i organisasjonslivet, mens yrkesaktive, studenter og de med høy inntekt eller høy utdannelse er mest aktive. Det er altså de som i utgangspunktet har kompetanse og nettverk som kan være nyttige i organisasjonslivet som i størst grad utnytter disse mulighetene, og ikke de som trenger utvikling av slik kompetanse mest. Deltakelse i frivillig arbeid stiller i økende grad krav til forkunnskaper og kvalifikasjoner fordi det frivillige arbeidet i økende grad formaliseres. I tillegg er det slik at de organisasjonstypene som er i fremgang når det gjelder antall medlemmer, som kultur- og fritidsorganisasjoner, også i størst grad tiltrekker seg eller slipper til grupper i befolkningen som allerede er ressurssterke (Wollebæk, Selle og Lorentzen 2000). Det er derfor grunn til å anta at deltakelsen i frivillig arbeid er fordelt slik at den heller opprettholder enn reduserer forskjeller i muligheter på arbeidsmarkedet, og at dette er en tendens som forsterkes av endringer i organisasjonslivet. Referanser Clary, E. G., M. Snyder og R. Ridge (1992). "Volunteers' Motivations: A Functional Strategy for the Recruitment, Placement and Retention of Volunteers." Nonprofit Management & Leadership 2: Dekker, P. og A. van den Broek (1998). "Civil Society in Comparative Perspective: Involvement in Voluntary Associations in North America and Western Europe." Voluntas 9(1): Gaskin, K. og J. D. Smith (1997). A New Civic Europe? A Study of the Extent and Role of Volunteering. London: The National Centre for Volunteering. Heitmann, J. H. og P. Selle (1999). Frivillige organisasjoner. Fornyelse, vekst og utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Jeppson Grassman, E. (1998). "Full sysselsättning! Frivilligt arbete och annat arbete i Sverige och några andra europeiska länder." Socialvetenskaplig tidskrift 5(2-3): Lorentzen, H. og O. A. Opdalshei (1997). Integrasjon gjennom frivillige organisasjoner. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Lorentzen, H. og T. Røkeberg (1998). Hvem bør eie frivillighetssentralene? Virkninger av eierskap for drift, styring og innhold. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Lorentzen, H., J. P. Brekke og R. Andersen (1995). Ansvar for andre. Oslo: Universitetsforlaget. Lundström, T. og F. Wijkström (1997). The Swedish Nonprofit Sector. Manchester: Manchester University Press. Tjelflaat, T. og G. Clifford (1999). Ansvar eller egeninteresse? Unge voksnes forhold til frivillig aktivitet. Trondheim: Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge. Wikborg, M. (1988). Undersøkelse om deltakelse i frivillige organisasjoner. NOU 1988:17. Wollebæk, D., P. Selle, og H. Lorentzen (1998). Undersøkelse om frivillig innsats: dokumentasjonsrapport. LOSnotat Bergen: LOS-senteret Wollebæk, D., P. Selle, og H. Lorentzen (2000). Frivillig innsats. Sosial integrasjon, demokrati og økonomi. Bergen: Fagbokforlaget. 7