En bukett lærere i bergensskolen. Foto: JAN M. LILLEBØ, BERGENS TIDENDE BARNEHAGE OG SKOLE

Transkript

1 En bukett lærere i bergensskolen. Foto: JAN M. LILLEBØ, BERGENS TIDENDE BARNEHAGE OG SKOLE

2 BARNEHAGE OG SKOLE Det foreslås følgende driftsbudsjett for tjenesteområdene barnehage og i økonomiplanperioden: Tjenesteområde VB Barnehage 2 084, , , , ,0 Skole 2 836, , , , , , , , , ,5 Barnehage Tjenesteområdet omfatter barnehager, barneparker og spesialtiltak for førskolebarn. Budsjettet er fordelt på følgende byrådsavdelinger. 70 VB Byrådsavd. for barnehage og skole 2 121, , , , ,4 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 14,8 16,8 16,8 17,8 16,8 Byrådsavd. for sosial, bolig og områdesatsing 0,5 0,2 0,2 0,2 0,2 Fellesposter - bykassen -52,5-55,7-61,7-72,7-80,4 Totalsum 2 084, , , , ,0 Lov om barnehager, rammeplan for barnehager og opplæringsloven gir det nasjonale føringene for dette tjenesteområdet. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Plan for barnehageutbygging Planen skisserer hvordan Bergen kommune skal sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser i den enkelte bydel slik at alle barn som ønsker det får en barnehageplass. Midler til disposisjon t.o.m. 2017, medregnet tidligere bevilgninger utgjør kr. 884 mill. Driftskonsekvenser av nye investeringer i økonomiplanperioden øker fra kr 4,4 mill. i 2014 til kr 44,6 mill. i Bystyresak Organisering av barnehageopptak i Bergen Bystyresak 42/09 Tiltaksplan for rekruttering av personell med fagkompetanse til barnehage Bystyresak 62/10 Pedagogiskpsykologisk tjeneste - sammen om kvalitet i en mangfoldig barnehage og skole Sentralisering av hovedopptak for de kommunale barnehagene, samt bydelsvis prioritering. Hovedopptaket til barnehage skal sikre plass til barn med lovfestet rett. Strategier og tiltak for å sikre tilstrekkelig rekruttering av personell med fagkompetanse til stillinger i barnehagene. Beskrivelse av PP-tjenestens organisering, innhold, tilbudet som gis og PP-tjenestens utvikling fra 2003 til Saken gir føringer om at PPT skal arbeide mer systemrettet og med frister for innkalling av barn/elev til førstegangssamtale. Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. 70

3 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 56/12 Prinsipper for realisering av barnehageretten i Prinsipper som skal legges til grunn for barnehageutbyggingen for perioden slik at god fremdrift sikres: Innebærer blant annet at barnehageutbyggingen skal prosjektorganiseres, prioriteres av alle avdelinger og etater i kommunen, justert arealnorm for kommunale barnehager, vilkår for kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager m.m. Utløser ikke merkostnader Bystyresak 55/12 Strategier for tidlig innsats : Læring for alle Saken inneholder strategier for å styrke barnehagenes og skolenes arbeid med tettere og mer systematisk oppfølging av barn og unge tidlig i læringsløpet. Utløser ikke merkostnader Bystyresak 165/12 Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse Bergen kommune Bystyresak 108/12 Den Kulturelle Bæremeisenvidereført som fast virksomhet fra juli 2012 Bystyresak 288/12 Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen : «Sammen for kvalitet barnehage» Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen Saken omhandler organisering av tospråklig assistanse i barnehagene, organisering av ressursskolene og desentralisering av grunnskoledelen på Nygård skole Saken omhandler at den kulturelle bæremeisen etter 6 års prosjektperiode videreføres som fast virksomhet i regi av Barnas kulturhus. Saken er todelt. Den inneholder: a) Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen for , som beskriver status og utfordringer i bergensbarnehagene b) Plan for kvalitetsutvikling i barnehagene : Sammen for kvalitet. Planen fastsetter 3 satsingsområder for barnehagene i perioden: Språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader 71 Visjonen for barnehage er: "En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn" OVERORDNET MÅLSETTING: I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i barnets egne forutsetninger og interesser. 71

4 Alle barn som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass der de bor. Foreldre skal kunne velge en barnehage etter egne behov. En stor privat barnehagesektor med ulike private eiere bidrar til mangfold. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, der sentrale begrep er omsorg, lek, læring og danning. Byrådet har som mål å øke kvaliteten på barnehagetilbudet gjennom pedagogiske kompetanseutviklingstiltak for barnehagepersonalet på valgte satsingsområder og ved å videreutvikle og videreføre kvalitetsoppfølgingen i kommunale barnehager. Vedtatt «Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene Sammen for kvalitet barnehage» viser tiltak og satsingsområder for å øke sektorens kvalitetsarbeid. I kvalitetsutviklingsplanen settes barnehagens satsingsområder i sammenheng med skolens satsingsområder. Målet er at alle barnehagebarn i Bergen vil møte igjen barnehagens satsinger og fagområder i skolens fag. Samtidig må en sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser hvert år slik at barnehageretten realiseres, og at alle barn får barnehageplass i ønsket bydel og når behovet er tilstede. For økonomiplanperioden vil det være følgende satsingsområder, forankret i vedtatt plan for barnehageutbygging og i vedtatt kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen: 72 Realisering av barnehageutbyggingsplanen Språk som basiskompetanse Matematisk kompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse Bergen kommune er barnehagemyndighet for alle barnehager i kommunen og barnehageeier for de kommunale barnehagene. Som eier skal kommunen se til at de kommunale barnehagene når målene som settes av både lokale og sentrale myndigheter. Rollen som barnehagemyndighet pålegger kommunen å godkjenne og føre tilsyn med alle barnehager, samordne opptak, gi private barnehager økonomisk tilskudd og samtidig hjelpe og støtte private barnehager i utvikling av pedagogisk kvalitet. Kommunen kan ikke pålegge private barnehager å følge samme mål og satsningsområder som kommunens barnehager. Imidlertid ønsker byrådet at alle barnehagebarn i Bergen skal være forberedt på skolens satsningsområder ved skolestart. Byrådet har derfor inngått en intensjonsavtale med de største private eierne og Private barnehagers landsforbund hvor alle forplikter seg til å samarbeide om en felles kvalitetsutvikling. I økonomiplanen vil derfor noen av utfordringene og tiltak være gjeldende for hele sektoren, mens andre er Bergen kommune som eier sine utfordringer og tiltak. 72

5 Utfor dr inger i tj enestene Realisering av barnehageutbyggingsplanen Bergen kommune har våren 2013 oppfylt lovfestet rett til barnehageplass for femte år på rad. Rett til barnehage vil si at barn som er fylt ett år innen utgangen av august måned skal tilbys plass i barnehage innen utgangen av august måned samme år. Antall barn i aldersgruppen 1-5 år i Bergen kommune har økt fra totalt barn pr til barn pr (60 flere barn). Totalt hadde barn i Bergen en barnehageplass juni Barnetallet forventes å stige i årene som kommer. I følge nye barnetallsprognoser utarbeidet våren 2013 forventes det at antall barn i kommunen mellom 1-5 år vil være i Dette er noe høyere enn antatt i tidligere prognose fra Byrådet vil derfor fortsette arbeidet med å etablere barnehageplasser både i privat og kommunal regi, men dette er avhengig av at reguleringsplaner gjennomføres som planlagt, at det er ledig kapasitet blant entreprenører, og at fremdriften blant de private barnehageeierne er i tråd med den vedtatte barnehageutbyggingsplanen. De kommunale prosjektene etableres hovedsakelig i sentrumsnære områder hvor det er stort behov for barnehageplasser. Det er vedtatt bydelsvis prioritering til barnehageplass. Dette innebærer at kommunen skal arbeide for at alle barn som ønsker barnehageplass skal få plass i ønsket bydel når de ønsker det (full behovsdekning). For å realisere målet om full behovsdekning, som er anslått til 97 % i barnehageutbyggingsplanen, vil det være nødvendig å opprette rundt 200 barnehageplasser utover vedtatt barnehageutbyggingsplan i økonomiplanperioden. Mange av de kommunale barnehagene er bygget før 1990 har behov for en mer tidsriktig standard tilpasset dagens driftsformer. Det er fremlagt en overordnet plan for vedlikehold av kommunens eiendom som gjelder for perioden Planen gjelder for barnehagene og den øvrige delen av kommunens bygningsmasse som ikke er boliger. Etter planen skal tilstandsrapporter for de kommunale barnehagebyggene bli utarbeidet i Språk som basiskompetanse Språk er et redskap for kommunikasjon, tenkning og refleksjon, samt et uttrykk for følelser og opplevelser. Språk som basiskompetanse er et satsingsområde, og dette følges opp i kvalitetsoppfølgingen av de kommunale barnehagene. Utfordringene for barnehagene er i hovedsak knyttet til systematisk arbeid med språk samt kompetanse- og metodeutvikling i personalgruppen. Barnehagene må også utvikle økt kunnskap om hvordan språk fremmer barns identitetsdanning og personlige utvikling. Dette gjelder alle barn, også de flerspråklige barna som i tillegg skal lære norsk. Matematisk kompetanse Matematiske kompetanse hjelper barnet til å skape sammenheng og mening. Matematisk kompetanse er innført som et nytt satsingsområde som er fulgt opp i kvalitetsoppfølgingen av de kommunale barnehagene fra

6 Utfordringen er å øke personalets kompetanse om barns matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksform, samt bevisstgjøre personalet om å integrere telling og kvantifisering, lokalisering, måling og form i barns lek og hverdagsaktiviteter. Pedagogisk relasjonskompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse handler om å være i stand til å «møte barnet der det er» i sin utvikling. Barnehagepersonalets pedagogiske relasjonskompetanse er avgjørende for barns utvikling og læreprosess. Den pedagogiske relasjonskompetansen preges av de ansattes bevisste holdninger, verdier, barnesyn og læringssyn, og virkeliggjøres gjennom personalets handlinger i møte med barn. Barn utvikler seg i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet og kunnskap. Pedagogisk relasjonskompetanse er derfor en viktig forutsetning for å lykkes med de to andre satsingsområdene språk og matematikk. Utfordringene er å øke hele personalets bevissthet om barnehagens barnesyn og læringssyn, og pedagogisk relasjonskompetanse sin betydning for barnets personlige og sosiale utvikling. Dette området vil bli et hovedtema i 2015 og 2016 for de kommunale barnehagene. Noen barn i barnehagen trenger spesialpedagogiske tiltak grunnet identifiserte atferdsvansker. 74 Sammenligninger med andre storbyer (KOSTRA- tall for 2012) Bergen Oslo Trondheim Stavanger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 17,0 14,5 18,7 17,9 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91,1 85,3 95,3 89,6 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 31,6 63,0 60,7 64,6 Korrigerte brutto driftsutgifter f201 og f221 i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter f201 og f221 til kommunale Enhetskostnader barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 47,4 49,5 48,1 44,9 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 41,5 38,2 39,7 41,1 Kvalitet Andel ansatte med førskolelærerutdanning 40,7 30,4 43,5 26,1 Utdypende Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til tjenesteindikator innvandrerbarn 1-5 år 69,3 71,2 76,4 60,4 Vurdering av KOSTRA-tall gjengitt i tabell over: KOSTRA-funksjonene gjenspeiler nøkkeltall for de ulike tjenestene som leveres av kommunen, eksempelvis brutto driftsutgifter, netto driftsutgifter brutt ned per innbygger i den aktuelle aldersgruppen, enhetskostnader, etc. Funksjonene gir således et aggregert bilde av tjenestene i Bergen kommune. Dog er det lokale variabler som forklarer den enkelte kommunes tallstørrelser, og ved sammenligning mellom ulike kommuner vil ikke disse forklaringene nødvendigvis fanges opp eller være direkte sammenlignbare. Prioritering Prioritering av barnehagetjenestene, uttrykt ved netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, ligger seks prosent over snittet i ASSS-kommunene. Bergen kommune brukte kr per innbygger 1-5 år til barnehagetjenestene. Dette omfatter også ressursinnsats til barn med spesielle behov. 74

7 I 2012 gikk 17 prosent av totale netto driftsutgifter i Bergen kommune til barnehagesektoren, mot 16,7 prosent i Nivået gjenspeiler den høye produksjonen som er innenfor sektoren med økt inntak av barn i eksisterende barnehager og etableringen av nye plasser i nye barnehager, og veksten i nettopp dette nøkkeltallet er således et positivt uttrykk for den utbyggingen som har skjedd i Bergen over de siste 10 årene. Dekningsgrad Dekningsgraden har økt fra år til år, takket være målbevisst satsing på etablering av nye barnehageplasser. 91,1 prosent av barna i aldersgruppen 1-5 år har barnehageplass i Bergen, og dekningsgraden er med det på det høyeste nivået Bergen har vært på i KOSTRA-rapporteringens levetid. I Oslo og Stavanger er dekningsgraden lavere, mens den er noe høyere i Trondheim. Bergen kommune skiller seg fra de øvrige bykommunene ved å ha en relativt høy privat andel av barnehagesektoren, og dette er et av virkemidlene som har bidratt til at Bergen har en så høy dekningsgrad som 91,1 %. Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i de kommunale barnehagene for funksjonene 201 og 221 (førskole og førskolearealer/skyss) utgjør kroner per barn. Stavanger kommune har et lavere beløp, mens Oslo og Trondheim kommuner bruker litt mer per barn enn Bergen. I nøkkeltallet korrigerte brutto driftsutgifter for funksjonene 201 og 221 per korrigert oppholdstime er antall barn regnet om til produserte timer, dvs. at det er tatt hensyn til barnas alder og oppholdstid. Denne funksjonen tar sikte på å synliggjøre effektivitet i tjenesteproduksjonen, og Bergen og Stavanger er således de to bykommunene som leverer tjenester med lavest produksjonskostnad. Korrigerte oppholdstimer per årsverk viser voksentettheten (barn per voksen) i de kommunale barnehagene. Lave verdier betyr høy voksentetthet. Bergen har nest lavest voksentetthet av storbyene. Trondheim har lavest voksentetthet blant storbyene, men samtidig har begge kommunene en høy andel førskolelærere. 75 Når det gjelder overføring av kommunale midler til private barnehager, uttrykt ved kroner per korrigert oppholdstime, ligger Bergen kommune høyest av de fire storbyene. Dette kan ha sammenheng med at Bergen har høye utgifter til pensjon, og at det har vært særlig tilrettelagt lokalt for utbygging i privat regi. Kvalitet Andelen ansatte med førskolelærerutdanning er høy i både Bergen og Trondheim kommuner. Begge byene har høy utdanningskapasitet og har over flere år hatt en høy andel ansatte med godkjent førskolelærer-/ lærerutdanning. Samtidig som utdanningskapasiteten i Bergen har vært forholdsvis høy, så har også Bergen hatt fokus på å beholde faglært arbeidskraft over tid gjennom en aktiv arbeidsgiverpolitikk. Bergen har over de siste ti årene hatt en sterk vekst i antall barnehageplasser, og dette har medført et stort behov for ny arbeidskraft til sektoren. Rekrutteringen av ny nødvendig arbeidskraft har imidlertid vært gjennomført uten at andel med førskolelærerutdanning har gått ned, snarere tvert om. KOSTRA- 75

8 funksjonen viser at ikke alle sammenlignbare bykommuner i like stor grad har oppnådd samme balansen mellom vekst i antall plasser og kompetansekravet til ansatte, som Bergen har. Utdypende tjenesteindikatorer Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i Bergen av innvandrerbarn 1-5 år er 69,3 prosent i 2012, en økning fra 60,6 % i Målsetningen om en betydelig økning i andel minoritetsspråklige barn i barnehagen har ført til at en rekke tiltak har vært igangsatt for å oppnå økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagene, herunder «Åpen barnehage Språkstien» som er et gratistilbud for barn uten barnehageplass. Trondheim har fortsatt høyest andel med 76,4 %, men gjennom ulike tiltak rettet mot minoritetsspråklige familier samt en videre utbygging av nye barnehageplasser i sentrale områder som Bergenhus og Årstad forventes det en fortsatt vekst i dette nøkkeltallet. M ål for Verbal beskrivelse av mål Realisere barnehageutbyggingsplanen Målemetode/indikator Søkerliste pr / lovfestet rett til plass Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2014) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2017) 100 % 100 % 100 % I tillegg kommer målene som skal implementeres i kvalitetsutviklingsplanen for barnehage med satsingsområdene: språk som basiskompetanse matematisk kompetanse pedagogisk relasjonskompetanse Barnehage har ikke samme målbare resultater for kvalitet som skole og skal heller ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn. Kvalitetsmålene for satsingsområdene over er derfor mer rettet mot arbeidsprosesser for å nå mål, såkalt prosesskvalitet, heller enn de faktiske resultatene. Siden prosesskvalitet er mer kvalitativ av natur er det ikke mulig å tallfeste kvalitetsmålene på en hensiktsmessig måte. Satsingsområdene er derfor utelatt i tabellen over. Oppfølgingen av satsingsområdene vil bli mer utførlig beskrevet i det etterfølgende. V ir k emidler for å nå disse målene: For å nå målene har byrådet flere virkemidler. Enkelte er spesifikke og gjelder hvert av målområdene. Disse omtales først. Deretter omtales virkemidler som inngår i det som er allerede etablerte strategier for kvalitetsutvikling i Byrådsavdeling for barnehage og skole. Spesifikke virkemidler for å nå målene: Realisere barnehageutbyggingsplanen "Plan for barnehageutbygging " inneholder en oversikt over hvilke kommunale og private utbyggingsprosjekter/tiltak og investeringer som skal prioriteres fremover og hvilke tiltak som må igangsettes for at barn skal få barnehageplass der behovet er. En vil prioritere utbygging av barnehager til bydeler der dekningen er lavest og hvor det forventes størst vekst i barnetallet. 76

9 For de midlertidige kommunale barnehagebyggene søkes det om nødvendige godkjenninger for forlenget drift ut Dette gjelder de midlertidige kommunale barnehagene Montana, Ytrebygda, Storetveit, Olsvik, Kristianborg, Nygårdsparken, Indre Arna, Kniksenplass og Marken (avdeling Birkebeiner). Det er også vedtatt retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager ved nyetablering, utvidelser og overdragelse/salg av barnehager. Disse vil gjelde for nye tiltak utover de som er tatt med i plan for barnehageutbygging Som et ledd i realiseringen av full behovsdekning i områder med lav dekning, samt realisering av barnehageutbyggingsplanen er følgende kommunale barnehageprosjekter/byggprosjekter forventet ferdigstilt budsjettåret 2014: Sollien barnehage (Årstad bydel) Solheimslien barnehage (Årstad bydel) Valheim skole (Laksevåg bydel) Følgende private barnehageprosjekter/byggprosjekter forventes ferdigstilt budsjettåret 2014: Eplekarten Steinerbarnehage utvidelse (Fana bydel) Ramstad gård (Fana bydel) Følgende reguleringsprosesser/godkjente planer for permanente barnehager forventes ferdigstilt budsjettåret 2014: Olsvik barnehage (2013). Kniksen plass barnehage Ytrebygda barnehage Kristianborg barnehage Montana barnehage Sletten/ISB barnehage 77 Språk som basiskompetanse Tiltakene under er gjeldende for hele barnehagesektoren: Videreføre opplæringen i tidlig registering av språkutvikling (TRAS) Opplæring i kartleggingsverktøyet «Språkpermen» som er et supplerende verktøy rettet mot barn med flerspråklig bakgrunn Innføre samarbeidsavtale mellom barnehage og tospråklig assistent for å sikre økt kvalitet ved barns tospråklige utvikling. Innføre veilederen «Bergen språkstimuleringsprogram» for arbeid med språkstimulering for flerspråklige barn Videreføre prosjektet «Språkstien Åpen barnehage» der barn uten barnehageplass får et språktilbud for å styrke norskspråket Matematisk kompetanse Videreføre samarbeidet med VilVite om «læringspakker». Tiltak består av tilbud om to besøk med program for 5-åringer i kommunale og private barnehagene, samt to inspirasjonskurs for barnehageansatte Kompetanseheving i satsingsområdet Matematisk kompetanse for de kommunale barnehagene. Kompetansehevingen består av kursrekker som inneholder ulike samlinger med mellomarbeid og veiledning av barnehagepersonalet. 77

10 Pedagogisk relasjonskompetanse Videreføre tilbud om opplæring i International Child Development Program (ICDP) for de kommunale barnehagene. Tiltak for å øke barnehagens kompetanse i arbeidet med barns og foresattes medvirkning gjelder hele sektoren. Generelle virkemidler for å nå målene: Kvalitetsoppfølging av barnehagene Kvalitetsoppfølging i kommunale barnehager er etablert som en permanent ordning for å følge opp og støtte barnehagene i arbeidet med de tre satsingsområdene i kvalitetsutviklingsplanen. Satsingsområdene er i kvalitetsoppfølgingen konkretisert i ulike standarder. I dialogmøtet mellom fagavdelingen ved byrådsavdeling for barnehage og skole og barnehagens ledergruppe blir barnehagens praksis presentert og vurdert opp mot disse standardene. Arbeidet oppsummeres i en vurderingskonklusjon som danner grunnlag for videreutvikling av barnehagens kvalitet. Oppsummeringen legger også grunnlag for en konkretisering av kompetanseutviklingstiltak innenfor de ulike satsingsområdene. 78 Pedagogisk ledelse og barnehagen som lærende organisasjon Pedagogisk ledelse og barnehagen som lærende organisasjon er viktige støttefunksjoner og virkemidler i arbeidet med de 3 satsingsområdene i kvalitetsutviklingsplanen for barnehagene. Pedagogisk ledelse handler om å lede læringsarbeid ved å stimulere personalet til å reflektere over egen og barnehagens praksis, der målet er at personalet lærer av den innsikten refleksjonene gir og bruker kunnskapen i sitt videre arbeid. Når det gjelder barnehagen som lærende organisasjon fremgår det av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver at barnehagen skal være en lærende organisasjon for å være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Ledermøter har lærende organisasjon og pedagogisk ledelse som fast tema Videreføre lederoppfølgingen der områdelederne følger opp og kvalitetssikrer barnehagenes arbeid med satsingsområdene Barnehagevandring som et verktøy for pedagogisk ledelse og læring Tiltak for å øke barnehagers kompetanse i hvordan synliggjøre utvikling og progresjon i barnehagetilbudet i barnehagens arbeid og planverk Videreføre barnehagens arbeid med kartleggingen av barnehagens realkompetanse og barnehagens interne kvalitetsutviklingsplan på de aktuelle satsingsområdene Mentorordning for nye styrere. Strategier for tidlig innsats Tiltakene under er gjeldende for hele barnehagesektoren: Implementere «Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune». Fortsette arbeidet med satsingsområdene «Språk som basiskompetanse» og «Matematisk kompetanse». Pedagogisk fagsenter kan gi tilbud om veiledning til barnehager som har barn med samhandlingsvansker eller viser tegn på sen utvikling. 78

11 Gjennomføre felles kompetansehevings- og samarbeidstiltak for barnehagelærere og grunnskolelærere. TRAS språkkartlegging, barnehage og 1. klasse. Pedagogisk fagsenter har spesialpedagoger, logopeder og støttepedagoger og er tilknyttet PPTkontoret i hver bydel. Fagsenteret gir spesialpedagogisk hjelp og har også lavterskeltilbud som innebærer at barnehager skal få rask og relevant hjelp. Støttepedagog følger barn inn i skolen (pilotprosjekt). Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) må sees i et livslangt læringsperspektiv. Bruk av IKT er et virkemiddel i arbeidet med de 3 satsingsområdene i de kommunale barnehagene. Arbeidet med IKT må videreføres for å legge til rette for at alle kommunale barnehager blir en digital arena som understøtter arbeidet med satsingsområdene. Videreføre tiltaket om en bærbar PC på hver avdeling/base som et minimum Investere i trådløse nett i hele barnehagen i de resterende 15 barnehagene Opprette et pilotprosjekt med fokus på utviklingsområdene for bruk av mobile enheter, som nettbrett i barnehagene Videreføre kompetansehevende tiltak i bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barna Likestilling Tiltak for å øke andelen menn i barnehagene kan bidra positivt til arbeidet med barnehagens pedagogiske relasjonskompetanse som er et av de overordnede satsingsområdene. Pilotprosjekt i kommunale barnehager for å rekruttere og beholde menn i barnehagene ved å velge ut ressursbarnehager i hver bydel som har spesielt fokus på menn Prosjektarbeid i kommunale barnehager for å sette fokus på likestillingsarbeidet i barnehagene Kursdag om likestilling i barnehagen for barnehageansatte i hele barnehagesektoren 79 79

12 F or slag til dr iftsbudsjett B ar nehage: Vedtatt budsjett , , , ,4 Pri Lønns- og priskomp. og innt.krav 53,4 53,4 53,4 53,4 Helårsvirkn. av just. i årets bud. 0,0 0,0 0,0 0,0 Diverse 3,2-3,4-15,0-23,1 Totalt Prisjustering og diverse endringer 56,5 49,9 38,4 30,3 Ny Tilpasning til aktivitetsnivået Differansiering i kapitaltilskudd til ikke-kommunale barnehager 3,6 5,9 5,9 5,9 Tilpasning til aktivitetsnivået for nye tiltak 4,3 4,3 4,3 4,3 Nye tiltak - driftskons. av inv. Investering i nye kommunale barnehageplasser - økt internleie 4,1 12,7 24,7 30,9 Investering i nye kommunale barnehageplasser - øvrige driftskonsekvenser 1,2 2,6 4,8 5,8 Investeringer i inventar og IKT i barnehagene - justering kalkulatoriske kostnader -1,0 1,2 4,3 7,9 Sentrale poster: Avsatt internhusleie for div. investeringer 0,0 0,5 1,1 1,6 Nye tiltak forøvrig Tilskudd til nye barnehageplasser (private og kommunale) 19,2 76,0 132,4 175,3 Opptrapping av likebehandling mellom private og kommunale barnehager (til 96%) 9,1 9,1 9,1 9,1 EFBE: Økt vedlikeholdsbudsjett - jfr Vedlikeholdsplanen 2,0 2,0 3,0 2,0 Ekstraord. innt.endring Økt matpengesats kom. barnehager (utover generellt inntektskrav) -0,5-0,5-0,5-0,5 Engangstiltak Pinnelien barnehage - utvidelse med 9 midl. barnehageplasser - engangsbel.utgår -1,8-1,8-1,8-1,8 Totalt Nye tiltak og realendringer budsjett 40,2 111,9 187,2 240,4 Totalsum 2 181, , , ,0 K ommentar til driftsbudsjettet Budsjettforslaget for 2014 representerer en økning på vel 40 mill. kroner fra det vedtatte budsjettet for 2013 korrigert for pris-/lønns- og inntektsjustering. 80 «Tidlig innsats» «Tidlig innsats» ble startet som et pilotprosjekt innenfor skole i Opprinnelig var det avsatt 6,5 mill. kroner til dette prosjektet. I 2013 ble tiltaket styrket med 5 mill. kroner, hvorav 2,5 mill. kroner ble øremerket barnehage. På barnehagefeltet vil en evaluere de tiltakene som er satt i gang i 2013 før en eventuelt går videre med en ytterligere økning. Avsetningen for 2013 er derfor videreført uten endringer i Differensiert kapitaltilskudd Avsetningen er en videreføring fra tidligere år der vedtatte nye barnehageplasser tildeles et forhøyet kapitaltilskudd på kroner per heldagsplass. Effekt av endring i tiltak i barnehageutbyggingsplanen Noen av de opprinnelig budsjetterte nye tiltakene har utgått. Disse er blitt erstattet med andre tiltak som beløpsmessig overstiger den tidligere avsatte rammen for de tiltakene som er tatt ut av budsjettet. Effekten er et merbehov for tilskudd i Tilpasning til aktivitetsnivået for nye tiltak Noen av de realiserte tiltakene i barnehageutbyggingsplanen har en høyere aktivitet, dvs. flere plasser, enn den opprinnelige avsatte rammen. Dette medfører et merbehov for tilskudd i Investeringer i nye barnehageplasser - driftskonsekvenser Denne posten relaterer seg i hovedsak til ferdigstillelsen av investeringsprosjektene Sollien barnehage, Solheimslien barnehage og Valheim skole barnehage. Det avsatte beløpet reflekterer økningen i husleie og andre byggrelaterte driftsutgifter for disse 3 barnehagene. Avsetningen inneholder også driftskonsekvensene av en del mindre sekkepostprosjekter. I tillegg kommer øvrige driftskonsekvenser som ikke er knyttet til investeringene. 80

13 Tilskudd til nye barnehageplasser (private og kommunale) Avsetningen viser det økte tilskuddsbehovet som følge av nettoendring i barnehageplasser. Som følge av forsinket fremdrift i en del av de vedtatte tiltakene i barnehageutbyggingsplanen, er videreføringen av driften i de midlertidige barnehagene innarbeidet i budsjettet for En del av tilskuddsøkningen er derfor knyttet til plassene i de midlertidige barnehagene. Helårsvirkning av opptrapping likeverdig behandling fra 92 % til 96 % I Statsbudsjett 2013 ble det vedtatt å trappe opp likebehandlingsprosenten fra 92 % til 94 % fra og med 1. august I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det vedtatt å øke opptrappingen med ytterligere 2 % -poeng i Helårseffekten i 2014 av denne opptrappingen medfører en økning i tilskuddet til de private barnehagene i Bergen på 9,1 mill. kroner. Styrket vedlikehold Vedlikeholdsbudsjettet foreslås styrket i tråd med premissene i vedtatt vedlikeholdsplan. For barnehagene utgjør styrkingen 2 mill. årlig i økonomiplanen. Økning matpenger utover generell prisvekst Satsen for matpenger i kommunale barnehager ble økt med 40 kroner i Den hadde da ligget fast på 150 kr per måned siden 2008, og basert seg på et utdatert selvkostnivå. Økningen ble gjennomført for å redusere gapet mellom innbetalte matpenger og barnehagenes faktiske utgifter til mat. For å bringe forholdet mellom matpengeinntekter og matpengekostnader nærmere i balanse foreslås det å øke matpengesatsen med ytterligere 15 kroner til 205 kroner per måned. I 2014 medfører økningen en merinnbetaling av matpenger på 0,5 mill. kroner. Engangstiltak I budsjett 2013 ble det avsatt et engangsbeløp i rammen for å finansiere etableringen av midlertidige barnehageplasser i Pinnelien barnehage. Beløpet er tilbakeført fra rammen for T ilskuddssatser til pr ivate bar nehager i 2014 Tilskuddssatsene til de private barnehagene vil bli beregnet på nyåret i For budsjettformål er det lagt opp til en videreføring av tilskuddssatsene på 2013-nivå, justert for forventet lønns- og prisvekst. Imidlertid er det usikkert hvilken effekt kommunens pensjonskostnader vil ha på den endelige satsberegningen for

14 F or slag til invester ingsbudsjett B ar nehage: Prosjekt Prosjekt kostnad Beløp i mill. Budsjettert Forslag til og med årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum Inventar byggeprosjekter - barnehage 27,1 13,7 17,4 25,3 6,9 63,2 Kjøp/regulering av barnehagetomter 27,7 12,0 2,0 17,9 15,0 46,9 Sælen skole-tilrettelegging ifm b.hageprosjekt 0,0-1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 1,0 Oppgradering uteareal barnehage 6,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Tidsriktige bygg / universell utforming 23,0 10,0 10,0 9,0 7,0 36,0 Valheim skole, kjøp og ombygging til barnehage 74,6 60,2 14,4 0,0 0,0 0,0 14,4 Minde barnehage 56,5 20,0 20,0 16,5 0,0 0,0 36,5 Årstad brannstasjon barnehage - permanent 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Barnehage Ulriken avlastningsskole 35,0 0,0 0,0 12,0 10,0 13,0 35,0 Solheimslien barnehage 36,0 27,0 9,0 0,0 0,0 0,0 9,0 Tilrettelegging av skolearealer oppveksttun 11,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Opprusting av IKT i barnehager 2,3 0,6 0,6 0,6 0,6 2,4 Digitale tavler i barnehagene 0,6 0,1 0,1 0,1 0,1 0,5 Nattland oppveksttun 9,0 0,0 4,5 4,5 0,0 0,0 9,0 Nordnes oppveksttun byggetrinn 1 (Haugeveien 40) 33,5 2,5 26,0 5,0 0,0 0,0 31,0 Indre Arna barnehage - permanent barnehage 35,0 5,0 0,0 20,0 10,0 0,0 30,0 Møhlenpris oppveksttun barnehage 28,6 11,5 15,0 0,0 2,1 0,0 17,1 Nygårdsparken barnehage 33,6 0,0 0,0 21,5 12,1 0,0 33,6 Vadmyra barnehage 33,6 26,6 7,0 0,0 0,0 0,0 7,0 Solhaug skole barnehage 33,6 9,0 9,5 15,1 0,0 0,0 24,6 Trollskogen barnehage 33,6 25,5 8,1 0,0 0,0 0,0 8,1 Avsatt til nye barnehageplasser -4,0 19,6 7,2 0,0 0,0 26,8 Sollien barnehage 29,0 25,5 3,5 0,0 0,0 0,0 3,5 Skansemyren barnehage 33,6 10,0 6,5 17,1 0,0 0,0 23,6 Nordnes oppveksttun byggetrinn 2 16,0 0,0 0,0 0,0 8,0 8,0 16,0 Montana barnehage 33,6 0,0 5,0 14,3 14,3 0,0 33,6 Storetveit barnehage 33,6 4,0 14,8 14,8 0,0 0,0 29,6 Mindre bygginvesteringer - sekkepost 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Prosjektering/regulering barnehage 0,0-0,4 0,4 0,0 0,0 0,0 0,4 Sum 329,1 214,7 192,1 123,4 64,6 594,9 K ommentar til invester ingsbudsjettet: Oppr usting av I K T i bar nehager Tiltaket omfatter IKT-handlingsplan for barnehageområdet og vil innebære innkjøp til IKT opprustning i barnehagene. Det settes av årlig 0,7 mill. kroner til innkjøp av PCer og trådløse nett. F ør sk olelok aler og utear ealer (Prosjektene beskrives her i alfabetisk rekkefølge) Indre Arna barnehage (Arna bydel) Den midlertidige barnehagen ble ferdigstilt i august Ved etablering av en permanent barnehage i Indre Arna vil det vurderes om Arna familiebarnehage kan overføres til Indre Arna barnehage. Barnehagen i Indre Arna er forventet å gi 70 barnehageplasser. Det er tidligere avsatt 25 mill. kroner. Det foreslås avsatt ytterligere 10 mill. kroner i Prosjektet forventes ferdigstilt høsten Minde barnehage utvidelse (Årstad bydel) Minde barnehage skal utvides med 60 nye barnehageplasser. Det er gjennomført mulighetsstudier som konkluderer med at barnehagen bør bygges i 2 etasjer fordi utearealet ellers vil bli for knapt. I tillegg 82

15 viser studien at grunnforholdene er av en slik karakter at et nybygg best vil sikre tilstrekkelige fundament i bygget. Barnehagen er vedtatt revet og vil bli erstattet med et nybygg med 123 plasser. I vedtatt økonomiplan er det avsatt sum 30 mill. kroner. Det forslås å øke rammen med 26,5 mill. kroner i økonomiplanperioden. Prosjektet forventes ferdigstilt i Montana barnehage (Årstad bydel) Det pågår en regulering av tomten til permanent kommunal barnehage. Barna i Montana barnehage flytter til nye barnehage i Det foreslås å bruke Montana barnehage som avlastnings barnehage for Minde barnehage når denne bygges ut. Det foreslås å avsette 33,6 mill. kroner til bygging av ny barnehage for 60 barn i økonomiplanperioden. Møhlenpris oppveksttun (Bergenhus bydel) Bystyret har vedtatt at Møhlenpris skole skal rehabiliteres, og at det skal etableres oppveksttun. Barnehageplassene vil erstatte plassene i Nygårdsparken midlertidige barnehage til en ny permanent barnehage er etablert i Nygårdsparken. Tiltaket er forventet å gi 60 barnehageplasser. Det er avsatt 26,5 mill. kroner til formålet i økonomiplanperioden Det forventes at rehabilitering av areal i barnehagedelen vil koste 28,6 mill. kroner. Det foreslås derfor avsatt ytterligere 2,1 mill. kroner i Byggeprosjektet forventes ferdigstilt i Nattland oppveksttun (Fana bydel) Pinnelien barnehage holder i dag til i leide lokaler i Hunstad skole. I forbindelse med samlokaliseringen av Nattland skole og skolen for de hørselshemmede skal Pinnelien barnehage flyttes til Nattland oppveksttun. Det er avsatt 9 mill. kroner. Forventet ferdigstillelse er Nordnes oppveksttun/haugeveien 40 (Bergenhus bydel) Det er vedtatt å opprette Nordnes oppveksttun som omfatter utbygging av barnehageplasser i Haugeveien 40 og ombygging på Nordnes skole og Frederiksberg barnehage. For ikke å forsinke barnehageutbyggingen, bygges prosjektet i to trinn, hvor barnehageplassene i Haugeveien etableres først. Samlet sett vil tiltakene gi 70 nye barnehageplasser på Nordnes. Det er avsatt 49,5 mill. kroner i vedtatt økonomiplan. Ferdigstillelse av utbygging i Haugeveien forventes ferdigstilt i 2015 og ombygging i skoledelen i Nygårdsparken barnehage (Bergenhus bydel) Regulering av permanent barnehage i Nygårdsparken er igangsatt. Ny permanente barnehage i Nygårdsparken vil gi 60 barnehageplasser. I økonomiplanperioden er det avsatt 21,5 mill. kroner. Forventet prosjektkostnad er 33,6 mill. kroner. Ytterligere 12,1 mill. kroner foreslås avsatt i Forventet ferdigstillelse er Solhaug skole etablering av barnehage (Årstad bydel) Det planlegges ombygging av Solhaug skole til barnehage med 54 nye plasser. Forventet prosjektkostnad er 33,6 mill. kroner. Det er tidligere avsatt 28 mill. kroner. Det foreslås derfor avsatt ytterligere 5,6 mill. kroner til dette tiltaket. Forventet ferdigstillelse er Skansemyren barnehage (Bergenhus bydel) Tomten er regulert til barnehage. Forventet prosjektkostnad er 33,6 mill. kroner. Det er tidligere avsatt 21,5 mill. kroner. Det foreslås derfor å avsette ytterligere 12,1 mill. kroner i Barnehagen planlegges for inntil 60 barnehageplasser og forventes ferdigstilt i januar

16 Sollien barnehage (Årstad bydel) Bygging er igangsatt. Barnehagen vil få 60 plasser. Det er bevilget 34 mill. kroner til prosjektet, mens anbudet ble på 29 mill. kroner. Budsjettsummen foreslås derfor redusert med 5 mill. kroner. Barna i Montana barnehageflytter til Sollien barnehage når den er ferdig i februar Montana midlertidige barnehage foreslås å være avlastningsbarnehage for barna i Minde barnehage. Solheimslien barnehage (Årstad bydel) Bygging er igangsatt. Det er bevilget 37 mill. kroner til prosjektet. Etter innhenting av anbud er prosjektet kostnader anslått å bli 36 mill. kroner. Budsjettsummen foreslås derfor redusert med 1 mill. kroner. Barnehagen planlegges for 60 plasser. Barnehagen vil stå ferdig i februar Storetveit barnehage (Fana bydel) Tomten er regulert til barnehage. Den nye kommunale barnehagen og Storetveit ungdomsskole vil ha felles infrastruktur/adkomst. Den midlertidige barnehage i Ytrebygda foreslås som avlastningsbarnehage for Storetveit barnehage når den nye barnehagen skal etableres. Det foreslås avsatt 33,6 mill. kroner til bygging av ny barnehage for 60 barn. Det forventes ferdigstillelse av barnehagen i Trollskogen barnehage utvidelse (Åsane bydel) Trollskogen barnehage var planlagt rehabilitert og utvidet med 9 småbarnsplasser. Det er vedtatt at bygget skal rives og erstattes med nybygg. Prosjektkostnader forventes å bli 33,6 mill. kroner. Det planlegges 72 plasser derav 18 nye småbarnsplasser. Det er tidligere avsatt 25,5 mill. kroner. Det foreslås ytterligere avsetninger på 8,1 mill. kroner i Forventet ferdigstillelse er august Ulriken avlastningsskole etablering av barnehage (Årstad bydel) Deler av skolen planlegges brukt til barnehage. Bystyret har vedtatt at når nye Landås skole står ferdig, etableres det barnehage i deler av lokalene til avlastningsskolen på Ulriken. Nærmere utredning må vise hvor stor denne skal være og hvilke kostnader en da forventer. Foreløpig foreslås det å sette av midler til å tilrettelegge 1000 m 2 brutto. Tiltaket dekkes av tidligere avsetning på 35 mill. kroner. Valheim skole (Laksevåg bydel) Bygging er igangsatt. Det er bevilget 74,6 mill. kroner til kjøp av eiendom og nybygg. Bygget forventes ferdigstilt i mai Barnehagen forventes å gi nye 150 barnehageplasser. Vadmyra barnehage (Laksevåg bydel) Vadmyra barnehage var planlagt rehabilitert og utvidet. Det anbefales at bygget rives og erstattes med nybygg. Ny barnehage planlegges for 60 barn som er en utvidelse med 20 nye småbarnsplasser. Prosjektkostnader forventes å bli 33,6 mill. kroner. Det er tidligere avsatt 30 mill. kroner. Det foreslås å avsette ytterligere 3,6 mill. kroner til tiltaket. Forventet ferdigstillelse er Andr e invester ingsposter som ik k e er bar nehagebygg: Inventar byggeprosjekter barnehager Det er avsatt midler til inventar og utstyr til ombyggings-/byggeprosjekter i en fellespott i investeringsbudsjettet. Det kan også nyttes midler til oppgradering av inventar og utstyr i eldre 84

17 barnehager. Det foreslås avsatt 13,7 mill. kroner i 2014, 12,36 mill. kroner i 2015, 20,3 mill. kroner i 2016 og 6,86 mill. kroner i I tillegg er det oppbudsjetert 5 mill. kroner i 2015 og Kjøp/regulering av barnehagetomter For å realisere vedtatte tiltak i Plan for barnehageutbygging er det avsatt midler til kjøp av tomter med formål om å regulere disse til barnehagebruk. Regulering av aktuelle tomter dekkes over denne posten. I økonomiplanperioden er der avsatt 46,9 mill. kroner og i tillegg kommer ubrukte midler fra tidligere år. Oppgradering av uteareal Barnehagenes uteareal er en viktig arena for barns utfoldelse, utvikling og læring og må derfor tilrettelegges for allsidig lek i et fysisk og sosialt trygt miljø. Det er nødvendig med midler til modernisering, oppgradering og utvikling av uteområdene i barnehagene. Det foreslås å øke årlig avsetning fra forrige økonomiplanperiode. Årlig avsetning fra 2014 på 2 mill. kroner, totalt 8 mill. kroner i økonomiplanperioden Tidsriktige bygg/universell utforming Prioriteringsliste over barnehager med størst rehabiliteringsbehov fremkommer i plan for barnehageutbygging Posten omhandler bl.a. tilrettelegging for flere plasser som følge av endret arealnorm for småbarn, rehabilitering mm. Det er avsatt 7 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden Den årlige avsetningen foreslås videreført i Tilrettelegging av skolearealer til oppveksttun Ved skoler som frigjør areal til barnehageformål er det behov for mindre tilpasninger av eksisterende arealer. Det er avsatt 2 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden Den årlige avsetningen foreslås videreført i Mindre bygginvesteringer.- sekkepost For raskt å kunne iverksette tiltak ved uforutsette behov for utbedringer, foreslås det en sekkepost på 10 mill. årlig, som disponeres av Etat for bygg og eiendom

18 Skole Tjenesteområdet omfatter grunnskolen, SFO, voksenopplæringen, den kulturelle skolesekken, leirskole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Syns- og audiopedagogisk tjeneste i Hordaland (SAPT-H). Opplæringsloven og Kunnskapsløftet gir de nasjonale føringene på dette tjenesteområdet. Budsjettet er fordelt på følgende byrådsavdelinger: VB Byrådsavd. for barnehage og skole 3 062, , , , ,5 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 140,1 166,6 175,6 179,6 184,6 Byrådsavd. for sosial, bolig og områdesatsing 3,1 0,3 0,3 0,3 0,3 Fellesposter - bykassen -369,0-444,2-464,0-491,0-510,0 Totalsum 2 836, , , , ,4 Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) 86 Bystyresak 223/09 Fagoppfølgingen i bergensskolen Bystyresak 9/10 Skoleledelse for fremtiden i Bergen Bystyresak 62/10 Pedagogiskpsykologisk tjeneste - sammen om kvalitet i en mangfoldig barnehage og skole Beskriver innhold og resultater av fagoppfølgingen i bergensskolen. Årlig fagoppfølging legges inn i det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. Saken redegjør for rekruttering, krav og oppfølging av skoleledere, samt drøfter rammefaktorer for god skoleledelse. Innfører ny ledelsesmodell ved alle bergensskoler. Beskrivelse av PP-tjenestens organisering, innhold, tilbudet som gis og PP-tjenestens utvikling fra 2003 til Saken gir føringer at PPT skal arbeide mer systemrettet og for hvor lang tid et barn/elev skal vente på å bli innkalt til førstegangssamtale. Helhetlig gjennomgang av kvalitet, tilbud, pris, kostnader og kompetanse i SFO ordningen. SFO-ledere med godkjent treårig høyskoleutdanning skal ha avdelingsledertittel. Alle SFO skal ha et fast aktivitetstilbud. Årlige foreldreundersøkelser skal gjennomføres i SFO. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Bystyresak 103/10 Friere skolefritid Utløser ikke merkostnader. 86

19 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 302/10 Bærekraftig skolestruktur i Bergen Bystyresak 78/12 Vurdering av behovet for ny skole på Tunesflaten i Ytrebygda bydel Skolebruksplanen er kommunens langsiktige verktøy for utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanleggene. Vedtatt arealog funksjonsprogram med fleksible arealer legges til grunn for arbeidet med skolebyggprosjektene. Planen er en konkret handlings- og tiltaksplan for de fire første årene i perioden. Midler til disposisjon t.o.m. 2017, medregnet tidligere bevilgninger (eksklusiv IKT og sentrale budsjettposter) utgjør kr mill. Driftskonsekvenser av nye investeringer i økonomiplanperioden øker fra kr 35,6 mill. i 2014 til kr 139,3 mill. i Bystyresak 10/12 Strategier for realfag i Bergensskolen årig strategiplan for realfagssatsing i bergensskolen. Strategiene skal styrke læringsarbeidet i realfag og styrke barn og unges kompetanse i og interesse for realfag og teknologi. Utløser ikke merkostnader Bystyresak 55/12 Strategier for tidlig innsats : Læring for alle Bystyresak 105/12 Plan for kvalitetsutvikling. Sammen for kvalitet. Kvalitetsmelding Saken inneholder strategier for å styrke barnehagenes og skolenes arbeid med tettere og mer systematisk oppfølging av barn og unge tidlig i læringsløpet. Saken er todelt. Den inneholder: a) Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen for 2011, som beskriver status og utfordringer i bergensskolen b) Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen skoleårene 2012/ /2016: Sammen for kvalitet. Planen fastsetter 3 satsingsområder for bergensskolen i perioden: kommunikasjon, lesing og realfag med særlig vekt på regning. Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader 87 Bystyresak 165/12 Saken omhandler: Utløser ikke merkostnader Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune - organisering av tospråklig assistanse i barnehagene - organisering av ressursskolene - desentralisering av grunnskoledelen på Nygård skole 87

20 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) 88 Bystyresak 163/13 Fremtidig organisering av foreldremedvirkning i grunnskolen Bystyresak 164/13 Strategi og tiltak for en videreutvikling av voksenopplæringen Bystyresak 176/13 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2012 Saken omhandler: - Evaluering av driftsstyreordningen. Driftsstyreordningen avvikles og samarbeidsutvalgene styrkes. - Evaluering av Bergen kommunale foreldreutvalg (BKFU). BKFU avvikles. Saken omhandler organisering og drift av voksenopplæringen i Bergen, og inneholder blant annet at -Bergen Voksenopplæring og Nygård skole Voksenopplæring slås sammen til én skole og samlokaliseres -Voksenopplæringen i Bergen etableres som et Skole- og kompetansesenter Årlig sak til bystyret som omhandler status og utfordringer i bergensskolen Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader Visjonen for bergensskolen er: Kompetanse for alle i mulighetenes skole OVERORDNET MÅLSETTING: I mulighetenes skole skal alle barn og unge oppleve å lykkes og fremstå som kompetente. Kompetanse innebærer å være i stand til å skaffe seg de kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som gjør den enkelte i stand til å mestre aktuelle utfordringer alene og sammen med andre. Opplæringen må tilføre elevene kunnskaper som sikrer evnen til en bevisst innsikt og forståelse med muligheten til å bruke denne kunnskapen for en bestemt hensikt. Alle barn og unge skal sikres faglig og sosial kompetanse og like muligheter til å realisere sine evner. Opplæringen skal tilpasses barn og unges evner og forutsetninger. Kompetanse for alle elever sikres primært gjennom fokus på de grunnleggende ferdighetene. Gjennom dokumentasjon og analyse av innsatsfaktorer, prosesser og resultater legger byrådet til rette for målrettet utvikling av bergensskolen for å øke læringsutbyttet. Læreplanen fastsetter kompetansemål for 2., 4., 7. og 10. årstrinn i fagene. Læreplanen vektlegger spesielt de grunnleggende ferdighetene som er: digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne regne. Det er en prioritert oppgave i alle fag og på alle trinn å ivareta elevenes grunnleggende ferdigheter. Rammene for læringsarbeidet skal bedres gjennom modernisering av skoleanleggene og gjennom heving av lærernes kompetanse. Elever og personalet skal være i bygg som er funksjonelle, helseverngodkjente og i god stand. Ved nybygg og større rehabiliteringsprosjekter etableres fleksible 88

21 arealer som står seg over tid slik at elever får den tilpassende opplæringen de har krav på. Det tilrettelegges og for utvikling av skolene som lærende organisasjoner. For økonomiplanperioden vil følgende satsingsområder gjelde, forankret i vedtatt skolebruksplan og i vedtatt kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen: Realisering av skolebruksplanen Lesing som grunnleggende ferdighet Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet Kommunikasjon Utfor dr inger i tj enesten Realisering av skolebruksplanen Byrådet er opptatt av at tilrettelegging av nye skolebygg og fremtidig skolestruktur skal bidra til et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for elevene i bergensskolen. Skolebruksplanen ble vedtatt av bystyret den og er kommunens langsiktige verktøy for utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanleggene. Vedtatt areal- og funksjonsprogram med fleksible arealer legges til grunn for arbeidet med skolebyggprosjektene. Planen er en konkret handlings- og tiltaksplan for de fire første årene i perioden. Kommunen har igangsatt en omfattende tilstandskartlegging med påfølgende handlingsplaner for skoleanleggene. Våren 2013 har byrådet fremmet bystyresak som viser oppdatert kostnads- og tiltaksoversikt for 13 skoler i «handlingsplan 1», bystyresak 120/13. Av bystyresaken fremgår det at kostnader for å gjennomføre handlingsplan 1 for 13 av skolene er estimert til totalt 997,7 mill. kroner. De viktigste endringene/oppdateringene er at det foreslås å rive Damsgård skole, samt Holen skoles ungdomstrinn og erstatte disse med nybygg. Landås skole skal rives og ny skole bygges på tomten. Tiltak knyttet til de neste 11 skolene i «handlingsplan 2» skal vedtas i bystyret i løpet av Tilstandskartleggingene er inndelt i ulike faser etter tilstanden på skolene og planen er at alle skoleanlegg skal være ferdig kartlagt innen Tilstandskartleggingene vil følges opp av kommunen med konkrete handlings- og tiltaksplaner for hvert enkelt skoleanlegg. Ansvar for vedlikehold av skoleanleggene og for at disse er godkjente etter lover og forskrifter er lagt til byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Aktuelt regelverk som går på elevers og ansattes fysiske miljø er opplæringslovens 9a, elevenes psykososiale arbeidsmiljø, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv og arbeidsmiljøloven (HMS arbeid i skolene). Bystyret har vedtatt overordnet plan for vedlikehold av kommunens eiendom som følger økonomiplanperioden Planen gjelder for grunnskolene og den øvrige delen av kommunens bygningsmasse som ikke er boliger. Ved årsskiftet 2012/2013 var 71 av kommunens 89 grunnskoler godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Etat for helsetjenester har trukket helseverngodkjenningen for skolene Eidsvåg, Haukedalen, Ytre Arna og Kirkevoll, Riple, Skeie, Christi Krybbe, Loddefjord og Kronstad. Avdekkes det avvik eller brudd fra forskriften kan skolene risikere å få tilbaketrukket helseverngodkjenningen. Avvikene kan variere i både omfang og alvorlighetsgrad og kan være alt fra ikke tilfredsstillende belysning, manglende internkontrolldokumentasjon til fuktproblemer og dårlig 89