Sentral stab og støtte. Ståstedsanalyse Foreløpige tall

Transkript

1 Sentral stab og støtte Ståstedsanalyse 2018 Foreløpige tall

2 KOSTRA og nøkkeltall 2018 Larvik Innhold KOSTRA og nøkkeltall Larvik... 1 Demografi... 6 Hovedtall drift... 9 Framsikt - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger(b)... 9 Framsikt - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter(b) Framsikt - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger(b) Framsikt - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter(b) Framsikt - Frie inntekter i kroner per innbygger(b) Framsikt - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter(b) Framsikt - Netto lånegjeld i kroner per innbygger(b) Framsikt - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter(b) Framsikt - Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter(b) Framsikt - Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter(b) Investering, finansiering, balanse Framsikt - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter(b) Framsikt - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter(b) Framsikt - Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter(b) Framsikt - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger(b) Grunnskole Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgif(b)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen(b) Feil! Bokmerke er ikke definert. Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker(B)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring(b) Feil! Bokmerke er ikke definert. Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning(b). Feil! Bokmerke er ikke definert.

3 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring(b)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Dekningsgrad - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring(b)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Barnehage Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Barnehage (B)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage(b)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr)(b)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Produktivitet - Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager(b)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Barnevern Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Produktivitet - Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak(b) Pleie og omsorg Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo(b) Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo(b) Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten(b) Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 234 aktiv.- og servicetjen eldre og pers. m/funk.nedsett. (b) Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 253 helse- og omsorgstjenester i institusjon (b) Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 254 helse- og omsorgstj. til hjemmeboende (b) Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 256 tilbud om ø. hjelp døgnopphold i kommunene (b) Prioritet - Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg(b) Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over(b) Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over(b) Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo(b) Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass(b) Dekningsgrad - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc(b) Dekningsgrad - Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens(b) Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over(b) Kvalitet - Andel brukerrettede årsverk i omsorgstjenesten m/ helsefagutdanning (prosent)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Side 2 av 154

4 Kvalitet - Årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet (antall)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kommunehelse Prioritet - Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger(b) Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år(b) Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år(b) Prioritet - Netto driftsutgifter kommunehelse i prosent av samlede netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Kommunehelse (B) Prioritet - Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger(b) Dekningsgrad - Ergoterapeutårsverk per innbyggere (kommunehelse+omsorg) (årsverk) Dekningsgrad - Jordmødre per fødte i løpet av året (årsverk) Dekningsgrad - Reservekapasitet fastlege(b) Dekningsgrad - Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon Dekningsgrad - Årsverk av leger pr innbyggere. Funksjon Kvalitet - Antall åpne fastlegelister Andre nøkkeltall - Gjennomsnittlig listelengde(b) Sosiale tjenester Prioritet - Andel netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid(b). 74 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp(b) Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 281 økonomisk sosialhjelp (b) Prioritet - Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år(b) Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker(b) Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde(b) Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne (19)-24 år(b) Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år(b) Grunnlagsdata (Nivå 3) - Samlet stønadssum (bidrag + lån) Grunnlagsdata (Nivå 3) - Sosialhjelpsmottakere (antall) Grunnlagsdata (Nivå 3) - Sosialhjelpsmottakere år (antall) Side 3 av 154

5 Grunnlagsdata (Nivå 3) - Sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer (antall) Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter (242) Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter (275) Introduksjonsordningen Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter (276) Kvalifiseringsordningen Kultur og idrett Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner(b) Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Kultur og idrett (B) Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 370 bibliotek (b) Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 380 idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg (b) Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 381 kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (b) Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år(b) Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i al(b) Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger(b) Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Dekningsgrad - Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter (301) plansaksbehandling Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter (335) rekreasjon i tettsted Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter (360) naturforvaltning og friluftsliv Adm, styring og fellesutgifter Prioritet - Administrasjon, kommune nettodriftsutgifterandel av totale utgifter (prosent) Prioritet - Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb(b) Prioritet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb(b) Prioritet - Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb(b) Prioritet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb(b) Side 4 av 154

6 Prioritet - Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. i(b) Prioritet - Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb(b) Prioritet - Brutto driftsutgifter til funksjon 180 Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb(b) Prioritet - Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb(b) Vann, avløp og renovasjon Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 119 Kvalitet - Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Kvalitet - Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) Brann og ulykkesvern Prioritet - Antall boligbranner pr innbyggere Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 og 339 pr. innbygger, konsern (kr) Kvalitet - Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Eiendomsforvaltning Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer (F121) per innbygger(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger(b) Prioritet - Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger(b) Prioritet - Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger(b) Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter(b) Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter(b) Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter(b) Produktivitet - Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter(b) Side 5 av 154

7 Dekningsgrad - Netto driftsutgifter på funksjon ei endomsforvalt, kommune utg til ei endomsforvalt i pros av totale utg Samferdsel Produktivitet - Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate(b) Produktivitet - Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate(b) Produktivitet - Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate(b) Dekningsgrad - Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr innb(b) Dekningsgrad - Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr innb(b) Næringsforv. og konsesjonskraft Prioritet - Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikl. nettodriftsutgifterbeløp pr innb (kr) Grunnlagsdata (Nivå 3) - Søknader i alt etter jord- og konsesjonslov (antall) Andre nøkkeltall - Jordbruksareal i drift Andre nøkkeltall - Jordbruksbedrifter Andre nøkkeltall - Landbrukseiendommer Andre nøkkeltall - Produktivt skogareal Klima og energi Prioritet - Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på fyringsolje og - parafin, konsern Prioritet - Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på strøm, konsern Andre nøkkeltall - Samlet energibruk i komm. skolelokaler, egne bygg, per m2, konsern 154 Side 6 av 154

8 Demografi åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Prognose type : Middels nasjonal vekst Prognose periode : 25 Side 7 av 154

9 åringer 100,0 % 95,4 % 98,1 % 98,1 % 96,6 % 94,2 % Barnehage (1-5 år) 100,0 % 92,3 % 93,9 % 95,7 % 94,8 % 93,1 % Grunnskole (6-15 år) 100,0 % 98,8 % 90,7 % 88,4 % 90,1 % 91,2 % Videregående (16-19 år) 100,0 % 98,2 % 101,3 % 93,7 % 87,9 % 89,7 % Voksne (20-66 år) 100,0 % 98,5 % 97,3 % 96,0 % 93,8 % 90,8 % Eldre (67-79 år) 100,0 % 117,8 % 122,6 % 127,5 % 131,6 % 139,4 % Eldre (80-89 år) 100,0 % 110,9 % 154,6 % 192,2 % 210,2 % 227,1 % Eldre (90 år og eldre) 100,0 % 98,0 % 113,4 % 130,7 % 205,5 % 240,0 % Total 100,0 % 101,2 % 102,4 % 103,4 % 104,0 % 104,4 % Prognose type : Middels nasjonal vekst Prognose periode : 25 Side 8 av 154

10 Hovedtall drift Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Framsikt Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger(b) Brutto driftsresultat i prosent av brutto 0,1 % 0,5 % 0,3 % -0,8 % 1,4 % 2,0 % 1,6 % driftsinntekter(b) Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger(b) Eiendomsskatt i prosent av brutto 0,0 % 0,0 % 4,8 % 3,4 % 3,0 % 2,2 % driftsinntekter(b) Frie inntekter i kroner per innbygger(b) Netto driftsresultat i prosent av brutto 0,9 % -0,3 % 0,8 % 0,7 % 2,0 % 1,8 % 1,8 % driftsinntekter(b) Netto lånegjeld i kroner per innbygger(b) Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter(b) 97,7 % 98,6 % 82,3 % 100,0 % 79,1 % 104,7 % 89,2 % Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter(b) 33,6 % 33,6 % 37,4 % 33,6 % 31,2 % 30,4 % 37,4 % Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter(b) 34,3 % 33,8 % 28,6 % 29,6 % 32,8 % 32,1 % 28,8 % Framsikt - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer skatteinntekter, rammetilskudd, kommunale avgifter og øvrige salgs- og leieinntekter. Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger viser de inntektene kommunene mottar for å drive de kommunale tjenestene. Av sammenligningskommunene var det ingen som hadde en lavere inntekt pr Side 9 av 154

11 innbygger enn Larvik i Inntektene pr innbygger for Larvik ligger ca kr lavere enn snittet for KOSTRA-gruppe 13 og hele kr lavere enn Arendal. Arendal, Porsgrunn og Skien har eiendomsskatt. For Arendal kommune utgjør dette 113 mill kr (2 542 kr pr innb * innb). Framsikt - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter(b) Larvik 0,5 % 3,4 % 0,1 % 0,5 % Tønsberg 2,3 % 2,3 % 4,0 % 0,3 % Porsgrunn -2,3 % 1,0 % -0,2 % -0,8 % Skien 2,3 % 2,9 % 2,3 % 1,4 % Arendal 2,7 % 3,4 % 2,3 % 2,0 % Kostragruppe 13 2,9 % 4,0 % 3,3 % 1,6 % Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystemet, som primært brukes i privat næringsliv. Brutto driftsresultat er resultat før dekning av kommunenes rente- og avdrag- utgifter, inntekter i form av utbytte og renter, samt eventuelle avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Brutto driftsresultat gir et utrykk for om kommunens ordinære driftsinntekter er tilstrekkelig til å dekke ordinær drift og tjenesteproduksjon. Brutto driftsresultat sier dermed en god del om hvordan den økonomiske statusen er i forhold til å finansiere kommunens tjenesteproduksjonen med løpende inntekter. I 2017 var brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 0,1 %, dette økte til 0,5 % i Til sammenligning rapporterte KOSTRA-gruppe 13 brutto driftsresultat på 1,6 % for året, noe som er ned Side 10 av 154

12 1,7 prosentpoeng fra Porsgrunn og Tønsberg hadde lavere brutto driftsresultat enn Larvik gjennom året (negativt for Porsgrunn). Gjennom de siste 4 årene har gjennomsnittet for Larvik kommune for brutto driftsresultat vært 1,13 % pr år. Dette betyr at kommunen i en årrekke har vært avhengig av til dels store positive finansinntekter, dvs positive verdiendringer i Primæroppgavefondet, for både å kunne betjene den voksende lånegjelden og for å kunne levere et positivt netto driftsresultat. Eksempelvis var netto driftsresultat 33,5 mill kr i Uten avkastningen på Primæroppgavefondet (POF), på 53,1 mill kr i 2017, hadde året endt med et tap på 19,6 mill kr. POF har imidlertid et langsiktig perspektiv på investeringene og avkastningen kan variere fra år til år. Man kan heller ikke se bort fra negativ avkastning i perioder. De lave brutto driftsmarginene til kommunen utgjør dermed en større risiko for driften av kommunen. Budsjettinnstramninger kan fort bli nødvendig ved nedgang i inntekter eller økninger i kostnader, spesielt hvis avkastningen på POF blir lav eller negativ. Det er med tanke på dette at brutto resultatmarginen til kommunen kan sies å være alt for lav, i tillegg til at den også er lav i forhold til andre kommuner. Framsikt - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomheten og kan også være en produktivitetsindikator. Side 11 av 154

13 Brutto driftsutgifter i kroner pr innbygger var kr for Larvik kommune i Dette var en økning på 2,5 % fra foregående år. Sammenlignet med 2015 så har utgiftene økt med totalt 13,1 %. I 2018 var utgiftene pr innbygger kr 394 lavere i Larvik enn gjennomsnittskommunen i KOSTRA-gruppe 13. Av sammenligningskommunene var det ingen som kunne vise til en lavere utgift pr innbygger enn Larvik mens spesielt Porsgrunn, Skien og Arendal hadde et langt høyere utgiftsnivå. Dersom en ser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger opp mot brutto driftsinntekter er det kun Porsgrunn som har en ubalanse gjennom perioden med unntak av Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Framsikt - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter(b) Larvik 0,0 % Tønsberg 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Porsgrunn 4,3 % 4,7 % 4,9 % 4,8 % Skien 3,3 % 3,2 % 3,3 % 3,4 % Arendal 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,0 % Kostragruppe 13 2,3 % 2,3 % 2,3 % 2,2 % Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av driftsinntektene. Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den kan gjelde for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Fra og med 2007 kunne alle kommuner skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen. For 2018 har 370 av 422 kommuner, tilsvarende 88 %, valgt å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot Side 12 av 154

14 366 kommuner i Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. For 2018 var det 290 kommuner som hadde full eiendomsskatt. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. Det er imidlertid stadig flere kommuner som innfører en differensiert og lavere sats for boliger og fritidseiendommer. Det er nå 139 av 144 kommuner som har slik differensiert sats. Det er også en jevn økning i antall kommuner som innfører et bunnfradrag før beregning av eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 107 kommuner har nå slikt bunnfradrag. En tredje ting som letter byrden for boligeiere, er at stadig flere kommuner gir fritak i inntil 20 år for eiendomsskatt for nye boliger, noe som nå gjelder i 107 kommuner. Det er viktig informasjon å vite hvilke kommuner som har innført eiendomsskatt som en inntektskilde dersom man skal sammenligne driftsnivået. Larvik kommune har valgt å ikke innførte eiendomsskatt. Det har derimot 370 andre kommuner i Norge gjort. Dersom eiendomsskatt hadde utgjort tilsvarende prosentsats av brutto driftsinntekter (ikke hensynstatt hvor mange promille eiendomsskatt de ulike kommunene operer med) som sammenligningskommunene ville vi kunne hatt en inntekt på mellom 4,8 % (som Porsgrunn) og 3,4 % (som Skien) sett opp mot brutto driftsinntekter. Ganget opp med antall innbyggerne i Larvik ville man hatt mellom 112 og 179 mill kr mer i inntekter. * * ( kr * 3,4 % eller 4,8 % = kr eller kr. Dersom vi ganger opp det med befolkningen på ca gir dette en sum på hhv 111,6 og 178,6 mill kr). Framsikt - Frie inntekter i kroner per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Side 13 av 154

15 Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Larvik kommune har høyere frie inntekter per innbygger enn sammenligningskommunene og marginalt høyere enn KOSTRA-gruppe 13. Noe av forklaringen på dette er at kommunen har et høyere utgiftsbehov enn disse kommunene, jf dokumentasjon i «Grønn bok» (Beregningsteknisk dokumentasjon til statsbudsjettet). Dette medfører høyere uttelling i inntektssystemet. Et annet punkt er en effekt av kommune sammenslåingen av Larvik og Lardal. Skatteveksten for januar - desember 2018 var på 3,9 % for (primær-) kommunene. Skatteinngangen på årsbasis etter fremleggelsen av nasjonalbudsjettet i mai var for 2018 anslått til 2,4 %. Dette betyr at skatteinntektene totalt sett har ligget over de sentrale forutsetningen også i Larvik kommune har i perioden jan-desember 2018 til sammenligning hatt en vekst i skatteinntektene på 4,4 %, altså over det nasjonale nivået. Vestfold har samlet en skattevekst i 2018 på 3,2 %, som er under den nasjonale veksten. Siden kommunens vekst i skatteinntektene var over den nasjonale veksten, skulle inntektsutjevningen normalt sett bidra til å redusere det samlede inntektsnivået (skatt + rammetilskudd). Når rammetilskuddet også har et regnskapsmessig resultat i 2018, som ligger over det budsjetterte, skyldes dette virkninger som i hovedsak er knyttet til enkelte andre tilskudd i inntektssystemet og til det faktum at Larvik med sitt lave utgangspunkt allikevel ikke kommer opp mot landsgjennomsnittet med den observerte veksten i Figuren under viser en skjematisk fordeling av kommunesektorens ulike inntekter på landsbasis. Side 14 av 154

16 Framsikt - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter(b) Larvik 0,1 % 3,4 % 0,9 % -0,3 % Tønsberg 3,1 % 3,3 % 4,5 % 0,8 % Porsgrunn -0,9 % 3,5 % 2,4 % 0,7 % Skien 2,7 % 3,9 % 2,8 % 2,0 % Arendal 2,2 % 3,4 % 2,3 % 1,8 % Kostragruppe 13 2,9 % 4,3 % 4,0 % 1,8 % Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til eksterne finansieringstransaksjoner, dvs netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat er en hoved indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren da den viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler at dette nøkkeltallet bør ligge på 1,75 % for kommunesektoren. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter («resultatmarginen») har ligget svært lavt for kommunen i tre av de siste fire årene og med et snitt på 1,0 %. Dette er langt under TBUs anbefaling. I 2018 var resultatmarginen, som den eneste av sammenligningskommunene, negativ. Til sammenligning var resultatmarginen for KOSTRA-gruppe 1,8 % i Fellesnevneren for alle kommunene og KOSTRAgruppen som helhet var et markant fall i resultatmarginen fra Gjennomsnittlig resultatmargin for Larvik kommune har de siste fire årene ligget betraktelig lavere enn alle sammenligningskommuner og KOSTRA-gruppe 13 som helhet. Resultatmarginen er også en indikator på hvor mye lånegjeld en kommune tåler. Kommuner med en høyere netto resultatmargin over tid tåler dermed en høyere gjeld enn kommuner med en lavere margin. Den lave resultatmargin tilsier derfor alene at kommunens evne til å bære lånegjeld er svært begrenset og betraktelig mindre enn for gjennomsnittskommunen i KOSTRA-gruppe 13. Side 15 av 154

17 Denne lave resultatmarginen, og spesielt da det negative netto driftsresultatet i 2018, kombinert med en gjeldsgrad som langt overstiger KOSTRA-gruppe 13 (se «Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter») indikerer at kommunen allerede er i en vanskelig økonomisk situasjon. Kommunen står derfor ovenfor større utfordringer med å tilpasse seg lavere inntektsvekst og eventuelle renteøkninger i årene som kommer. Det er med denne bakgrunnen at rådmannen foreslo å legge inn et prosjekt i Strategidokumentet for som skal identifisere områder for omstilling, endringer, kutt og effektivisering på til sammen 40 mill kr i 2019, økende til 70 mill kr 2021 og 2022 (KST 293/18). Det er dette budsjettkuttet, som er lagt under Interne funksjoner, som gir rom for budsjettøkningene innenfor helse og omsorg og overføringene til private barnehager som er lagt inn i perioden og som det har vært bred enighet om å gjennomføre. Framsikt - Netto lånegjeld i kroner per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger, for kommunekonsernet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlings lån og ansvarlige lån. Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld for kommunen var 3,55 mrd kr i Med ca innbyggere så endte netto lånegjeld pr innbygger på kr i Dette var en økning på kr (3,8 %) fra foregående år og en total økning siden 2015 på kr (20 %). Den høye veksten i lånegjeld pr innbygger de siste årene skyldes at låneveksten har vært langt høyere enn befolkningsveksten som var på mer moderate 0,65 % det siste året og 1,8 % totalt siden Netto lånegjeld pr innbygger for kommunen 6,9 % høyere enn KOSTRA-gruppe 13 i Men med fortsatt vekst i kommunens lånegjeld så har differansen vokst til 9 % i 2018, som utgjør en forskjell på kr pr innbygger. Av de sammenlignbare kommunene i tabellen ovenfor er det Porsgrunn og Arendal som har høyere netto lånegjeld pr innbygger enn Larvik. Side 16 av 154

18 Framsikt - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter(b) Larvik 92,8 % 93,6 % 97,7 % 98,6 % Tønsberg 75,5 % 73,2 % 77,9 % 82,3 % Porsgrunn 91,9 % 93,6 % 92,2 % 100,0 % Skien 82,1 % 81,4 % 80,2 % 79,1 % Arendal 108,7 % 103,1 % 102,7 % 104,7 % Kostragruppe 13 85,8 % 85,4 % 86,4 % 89,2 % Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlings lån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld for kommunekonsernet var 3,7 mrd kr ved utgangen av 2018, en økning på 157,3 mill kr (4,5 %) fra foregående år. En relativt høy investeringstakt kombinert med liten grad av egenkapitalfinansiering forklarer økningen i netto lånegjeld. Veksten i netto lånegjeld var dog betraktelig lavere enn de to foregående årene hvor økningen var på hhv 8,5 % i 2016 og 7,7 % i Veksten i 2018 var også lavere enn snittet i KOSTRA-gruppe 13 og samtlige kommuner i tabellen ovenfor med unntak av Skien. Totalt har lånegjelden økt med nærmere 0,5 mrd kr (15,0 %) siden Veksten i kommunens brutto driftsinntekter i 2018, som var på 3,6 %, var høyere enn foregående år og også høyere enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Den prosentvise veksten i driftsinntekter var lavere enn veksten i netto lånegjeld, som er årsaken til at kommunens gjeldsgrad igjen forverret seg i Gjeldsgraden, her målt som netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, økte dermed som en konsekvens fra 97,7 % i 2017 til 98,6 % i Dette tilsvarer en økning på 0,9 %-poeng. Kommunens gjeldsgrad var ved utgangen av ,4 %-poeng høyere enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Handlingsregelen for lånegjeld ble vedtatt i Kommunestyret sak om Strategidokumentet (KST 293/18). Intensjonen bak den vedtatte handlingsregelen er at kommunens gjeldsgrad skal reduseres over tid. Handlingsregelen forsøker å bidra til at dette målet nås gjennom å begrense den prosentvise veksten i kjernegjelden, dvs netto lånegjeld fratrukket gjeld knyttet til VAR, til den prosentvise veksten i frie inntekter. Side 17 av 154

19 Framsikt - Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter(b) Larvik 33,0 % 32,8 % 33,6 % 33,6 % Tønsberg 36,3 % 37,3 % 37,0 % 37,4 % Porsgrunn 31,9 % 32,3 % 32,9 % 33,6 % Skien 30,7 % 31,8 % 31,4 % 31,2 % Arendal 31,1 % 31,0 % 30,4 % 30,4 % Kostragruppe 13 36,5 % 37,4 % 37,0 % 37,4 % Indikatoren viser skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av driftsinntektene. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Det er stor forskjell på hva kommunene får av skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter. Eiendomsskatt er ikke med i dette nøkkeltallet. I 2018 ligger Larvik kommune i midtre sjiktet av de fire kommunene som er med i sammenligningsgrunnlaget. Men det er verdt å merke seg at kommunens skatteinntekter som andel av samlede inntekter økte fra 2016 til 2017 som også er nivået for Det vises også til omtalen under frie inntekter i kroner pr innbygger. Det er Arendal, Skien og Porsgrunn som ligger lavere enn Larvik gjennom hele måleperioden med unntak av 2018 hvor Porsgrunn er på samme sats. Det er kun Tønsberg av sammenligningskommunene som ligger høyere gjennom hele måleperioden. Pr 2018 ligger Larvik 3,8 prosentpoeng under snittet for KOSTRA-gruppe 13. Side 18 av 154

20 Framsikt - Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter(b) Larvik 35,8 % 34,8 % 34,3 % 33,8 % Tønsberg 31,1 % 29,9 % 28,8 % 28,6 % Porsgrunn 31,8 % 31,0 % 29,8 % 29,6 % Skien 33,3 % 33,3 % 33,2 % 32,8 % Arendal 32,6 % 31,6 % 32,0 % 32,1 % Kostragruppe 13 31,0 % 29,4 % 28,8 % 28,8 % Indikatoren viser statlige rammeoverføringer i prosent av driftsinntektene. Statlige rammeoverføringer inngår sammen med skatt på inntekt og formue i begrepet "frie inntekter". Larvik kommune er den kommunen som har høyst prosentsats på statlige rammeoverføringer i prosent av brutto driftsutgifter, men er også sammen med Porsgrunn og Tønsberg de kommunene som har gått mest ned i måleperioden. Alle kommunene har imidlertid en nedgang i måleperioden. I og med at rammetilskuddet inngår i rammeoverføringene vil man kunne oppleve store svingninger i de statlige overføringene. Side 19 av 154

21 Investering, finansiering, balanse Framsikt Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter(b) Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter(b) Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter(b) Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger(b) Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal 2018 Kostragruppe 13 5,8 % 5,8 % 4,5 % 5,4 % 10,0 % 4,7 % 11,8 % 236,0 % 236,4 % 202,6 % 243,2 % 216,7 235,4 % 218,6 % % 3,1 % 3,4 % 2,6 % 2,6 % 3,7 % 3,4 % 3,6 % Framsikt - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter(b) Larvik 3,9 % 4,5 % 5,8 % 5,8 % Tønsberg 0,2 % 0,7 % 2,5 % 4,5 % Porsgrunn 3,2 % 4,3 % 5,4 % 5,4 % Skien 3,5 % 5,7 % 8,5 % 10,0 % Arendal 3,3 % 2,6 % 4,2 % 4,7 % Kostragruppe 13 7,8 % 9,2 % 11,0 % 11,8 % Indikatoren viser disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. I samsvar med budsjetterte forutsetninger er det foretatt netto avsetninger til disposisjonsfond i Oppbyggingen av disposisjonsfondet til kommunen gjennom årlige avsetninger av overskudd har medført at disposisjonsfondet i prosent av brutto driftsinntekter har økt fra 3,9 % i 2015 til 5,8 % i For at en kommune skal kunne sies å ha et nivå på disposisjonsfondet som er tilfredsstillende og som bidrar til å gjøre kommuneøkonomien robust så er Riksrevisjonens anbefalinger at disposisjonsfondet bør utgjøre minimum 5 % av brutto driftsinntekter. Dette nivået ble nådd ved utgangen av 2017 og ivaretatt i 2018 da disposisjonsfondet nå utgjør 5,8 % av driftsinntektene. I den vedtatte handlingsregelen for lånegjeld anbefales det at den frie andelen av disposisjonsfondet alene utgjør minimum 5 % av driftsinntektene. Ved utgangen av 2018 var denne delen av disposisjonsfondet på Side 20 av 154

22 129,5 mill kr, som utgjorde 3,5 % av brutto driftsinntekter. Målsetningen er dermed at denne andelen skal økes fremover. Disposisjonsfondet i prosent av driftsinntekter pr 2018 ligger lavt for Larvik sammenlignet med snittet i KOSTRA-gruppe 13, men ligger høyere enn kommunene i tabellen ovenfor med unntak av Skien. Framsikt - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter(b) Larvik 231,6 % 231,3 % 236,0 % 236,4 % Tønsberg 200,8 % 193,9 % 194,1 % 202,6 % Porsgrunn 243,5 % 237,0 % 235,4 % 243,2 % Skien 218,9 % 216,3 % 217,8 % 216,7 % Arendal 242,0 % 229,2 % 229,3 % 235,4 % Kostragruppe ,3 % 215,0 % 214,3 % 218,6 % Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Kommunens langsiktige gjeld, som består av brutto lånegjeld og pensjonsforpliktelser, var i underkant av 8,8 mrd kr pr Dette var en økning på 321 mill kr (2,8 %) fra foregående år, som skyldes en kombinasjon av både økte pensjonsforpliktelser og vekst i brutto lånegjeld. Totalt hadde kommunen en brutto lånegjeld på over 4,3 mrd kr ved utgangen av året, en økning på nærmere 200 mill kr (4,8 %) fra Pensjonsforpliktelsen økte med 121 mill kr (2,8 %) til mer enn 4,4 mrd kr ved årets slutt (se "Pensjonsforpliktelse pr innbygger"). Det var dermed brutto lånegjeld som bidro mest til veksten i den langsiktige gjelden i Pr utgjorde Pensjonsforpliktelser 50,6 % og brutto lånegjeld 49,4 % av den langsiktige gjelden. Side 21 av 154

23 Totalt har kommunens langsiktige gjeld økt med nesten 1,3 mrd kr (17,3 %) siden 2015, som tilsvarer en årlig vekst på 5,5 %. Det er vekst i brutto lånegjeld som har stått for den største andelen av denne økningen (65 % mot 35 % for pensjonsforpliktelser). Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter steg til 236,4 % i 2018, en moderat økning fra foregående år og 17,8 %-poeng høyere enn KOSTRA-gruppe 13. Av sammenligningskommunene var det kun Porsgrunn som lå høyere. Veksten i forholdstallet for Larvik var likevel blant de laveste av sammenligningskommunene (kun Skien lå lavere) og var i tillegg lavere enn KOSTRA-gruppe 13. Utviklingen for langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter har vært negativ for kommunen over lengre tid, en trend som har resultert i at dette forholdstallet i dag er høyt både i forhold til tidligere år og sammenlignet med andre kommuner. Med høy lånegjeld øker risikoen for at høyere avdrag og rentekostnader vil utgjøre en stadig større andel av driftsinntektene skulle vekst i sistnevnte avta eller rentenivået stige. Det høye forholdstallet for kommunen kan derfor resultere i økonomiske utfordringer med å betjene eksisterende gjeld som igjen kan gå på bekostning av driften. Den høye gjelden kan også gå på bekostning av fremtidige investeringer da den begrenser evnen til å betjene ytterligere lånefinansieringer. Dette blir spesielt merkbart ved en eventuell renteoppgang da kun en liten andel av lånene er rentesikret over lengre perioder. En renteoppgang vil derfor relativt raskt føre til økte finansutgifter i driftsregnskapet og dermed mindre handlingsrom i både den daglige driften og fremtidige drifts- og investeringsbudsjetter. Det er med denne bakgrunnen kommunestyret vedtok en handlingsregelen for låneopptak i Strategidokumentet (KST 293/18). Kommunens høye gjeld og lave driftsmarginer understreker behovet for at fremtidige låneopptak holder seg godt innenfor handlingsregelens rammer fremover. Side 22 av 154

24 Framsikt - Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter(b) Larvik 2,7 % 2,9 % 3,1 % 3,4 % Tønsberg 2,0 % 2,1 % 1,9 % 2,6 % Porsgrunn 2,7 % 2,7 % 2,7 % 2,6 % Skien 2,8 % 2,9 % 3,3 % 3,7 % Arendal 3,0 % 2,9 % 2,9 % 3,4 % Kostragruppe 13 3,5 % 3,5 % 3,5 % 3,6 % Indikatoren viser netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. Avdrag på lån i prosent av driftsinntekter har økt fra 2,7 % i 2015 til 3,4 % i Økningen skyldes hovedsakelig den store veksten i lånegjelden som har pågått over tid. Larvik ligger lavere enn KOSTRA-gruppe 13 for denne indikatoren. Dette skyldes at kommunen betaler ned lånegjelden over en lengre periode enn gjennomsnittskommunen i gruppen. Ny kommunelov tilsier at minimumsavdragene må økes betraktelig fremover, noe som alene vil medføre at kommunens avdrag i prosent av driftsinntekter vil øke ytterligere fremover og med full effekt fra Økninger i avdrag grunnet vekst i netto lånegjeld vil komme i tillegg. Kommunens høye, og voksende lånegjeld, bidrar dermed til at en stadig større andel av kommunens inntekter brukes til å nedbetale lån, som nødvendigvis negativt påvirker kommunens tilgjengelige midler til drift. Dette har merkes allerede i kommunens budsjettprosesser og i den løpende driften. Utviklingen forklarer nødvendigheten av at en handlingsregelen for lånegjeld ble foreslått og vedtatt, og understreker samtidig behovet for at handlingsregelens rammer for låneopptak overholdes. Side 23 av 154

25 Framsikt - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Indikatoren viser pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger, for kommunekonsernet. Pensjonsforpliktelsen til kommunen er verdien av det ansvaret kommunen pr i dag har for pensjonen til dagens pensjonister og ansvaret i forhold til opparbeidede rettigheter hos dagens ansatte. Pensjonsforpliktelsen påvirkes av størrelse/omfang av pensjonsordninger, lønnsnivå, forutsetninger om rentenivå og levealder. Pensjonsforpliktelsen tar ikke hensyn til pensjonsmidlene som er satt av til å dekke fremtidige pensjonsutbetalinger og er dermed et brutto forpliktelse. Pensjonsforpliktelsen til kommunen var på over 4,4 mrd kr i 2018, en økning på 2,8 % fra foregående år. Med ca innbyggere utgjorde forpliktelsen kr per innbygger, en oppgang på 2,1 % fra forrige år. Pensjonsforpliktelsen må sees opp mot pensjonsmidlene satt til side for å betjene disse. Pr 2018 beløp disse seg til i underkant av 3,9 mrd kr, en økning på 9,1 %. Midlene utgjorde kr pr innbygger og økte med 8,4 % gjennom året. Da forpliktelsene er større enn midlene så betyr dette at Larvik kommune har en netto pensjonsforpliktelse. Ved utgangen av 2018 beløp denne seg til 577,7 mill kr, en nedgang på 201,4 mill kr (25,9) % fra Netto pensjonsforpliktelsen pr innbygger ble dermed redusert med kr til kr ved utgangen av 2018, en nedgang på 26,3 %. Netto pensjonsforpliktelsen pr innbygger var igjen, som i 2017, den laveste rapportert de siste fire årene. Side 24 av 154

26 Grunnskole Korrigerte brutto driftsutgifter per skoleelev (202) i Larvik kommune er lavere enn sammenligningskommunene, med unntak av Tønsberg. Det er noe høyere enn Kostragruppe 13. Larvikskolen bruker feks kr mindre per elev enn Porsgrunn kommune per år. Utgiftene har økt relativt stabilt de siste fire årene. Larvik har relativt høye nettoutgifter til skoleskyss (223), selv om Larvik har lave skyssutgifter per elev med tilbud om skoleskyss, ettersom Larvik har en relativt høy andel skoleelever med tilbud om skoleskyss. Larvikskolens fokus på helse, trivsel og læring, gjenspeiles i KOSTRA-indikatorene, ettersom driftsutgiftene i store grad er brukt til lønnsutgifter. Kommunen og virksomheten har hatt fokus på kvalitet i skolen (KST-147/10), bedre verktøy til barna, nye lærebøker (KST-084/13), hjelpemidler til dysleksi (KST-113/13), økt interesse for vitenskap (KST-031/13), samt tidlig innsats småtrinn (KST- 189/13). Arbeidet gir gledelige utslag i elevenes resultater på ungdomstrinnet. Stabilitet i resultatene er et utslag av fokus på kontinuitet og stabilitet. Larvik kommune har siden 2011 økt gjennomsnittlige grunnskolepoeng mye, og har etter det holdt seg stabilt på over 40 over flere år, de siste årene med over 41 poeng. Prioritet Grunnskole, skolelokaler og skoleskyss korrigerte brutto driftsutgifter (1000 kr) Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn 2018 Skien Arendal Kostragruppe Korrigerte brutto driftsutgifter til sfo (1000 kr) Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 21,8 % 21,7 % 22,0 % 21,1 % 21,6 % 21,7 % 23,0 % 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgif(b) Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter(b) 17,7 % 17,7 % 18,3 % 17,0 % 17,1 % 18,1 % 18,5 % Netto driftsutgifter til SFO (1000 kr) Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), 0,5 % 0,7 % 0,7 % 0,7 % 0,9 % 0,5 % i prosent av samlede netto driftsutgifter Produktivitet Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen(b) Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen(b) Elever per kommunal grunnskole(b) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ,9 13,6 14,7 14,6 14,0 14,8 14,0 10.årstrinn(B) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ,0 13,2 13,9 13,5 14,5 14,3 13,1 4.årstrinn(B) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ,5 13,6 15,2 14,6 12,4 14,9 13,9 7.årstrinn(B) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn(B) 14,1 14,0 15,2 16,0 15,0 15,2 15,2 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev(b) Side 25 av 154

27 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per (B) Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker(B) Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev(b) Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss(b) Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev(b) Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får 3,1 % 2,6 % 1,8 % 3,8 % 6,3 % 0,3 % 2,8 % morsmålsopplæring(b) Andel elever i grunnskolen som får 8,1 % 6,9 % 9,1 % 7,0 % 7,9 % 9,0 % 7,5 % spesialundervisning(b) Andel elever i grunnskolen som får 3,9 % 5,5 % 4,4 % 5,2 % 5,8 % 4,9 % spesialundervisning, trinn(b) Andel elever i grunnskolen som får 8,8 % 10,2 % 7,5 % 9,4 % 10,9 % 8,8 % spesialundervisning, trinn(b) Andel elever i grunnskolen som får 10,8 % 9,1 % 12,4 % 9,7 % 9,8 % 11,3 % 9,4 % spesialundervisning, trinn(b) Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring(b) 5,3 % 4,8 % 4,2 % 4,8 % 8,6 % 4,4 % 5,9 % Andel elever i grunnskolen som får tilbud om 25,5 % 22,4 % 12,4 % 12,0 % 12,7 % 19,6 % 14,6 % skoleskyss(b) Andel elever med direkte overgang fra 97,3 % 97,8 % 98,2 % 96,9 % 98,0 % 97,6 % grunnskole til videregående opplæring(b) Andel timer spesialundervisning av antall 19,3 % 20,1 % 22,0 % 18,2 % 18,6 % 17,9 % 17,7 % lærertimer totalt(b) Elever med direkte overgang fra vg1 til vg2 87,4 % 87,0 % 86,3 % 87,8 % 88,8 % 89,0 % (prosent) Kvalitet Gjennomsnittlig grunnskolepoeng (antall) 41,6 42,6 41,3 40,4 41,3 41,9 Grunnlagsdata (Nivå 3) Antall elever i kommunal SFO Antall elever i kommunale grunnskoler Antall kommunale grunnskoler kommunal Elever alle trinn Elever (antall) Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202) Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) Korrigerte brutto driftsutgifter til sfo (215) Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222) Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223) Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) (1000 kr) Voksenopplæring korrigerte brutto driftsutgifter beløp (1000 kr) Andre nøkkeltall Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 97,3 % 97,8 % 98,2 % 96,9 % 98,0 % 97,6 % Side 26 av 154

28 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgif(b) Larvik 22,7 % 22,3 % 21,8 % 21,7 % Tønsberg 22,2 % 22,2 % 22,2 % 22,0 % Porsgrunn 21,7 % 21,6 % 20,9 % 21,1 % Skien 22,0 % 22,3 % 21,7 % 21,6 % Arendal 23,2 % 21,8 % 21,3 % 21,7 % Kostragruppe 13 24,2 % 23,7 % 23,1 % 23,0 % Utgiftene brukt til grunnskolesektor, i forhold til kommunens totale utgifter målt i prosent er redusert jevnt fra 2015 i Larvik kommune. I 2015 økte andelen av kommunens totale utgifter brukt til skole, bla med bakgrunn i Larvikskolenes merforbruk i 2015, og er ikke nødvendigvis en indikasjon på endret prioritering i kommunen dette året. Denne indikatoren inkluderer også SFO (215), og ettersom utgifter til SFO er høyere enn sammenligningskommuner (bla.pga. graderte satser), vil andel av utgiftene som er brukt til grunnskole (202) være lavere enn denne indikatoren tilsier. Larvik kommune har i forhold til sammenlignbare kommuner vært kommunen med lavest andel utgifter til grunnskolesektor, relativt sett i forhold til kommunens totale utgifter. I 2018 er andelen av Larviks totale driftsutgifter brukt til skole, sammen med Tønsberg og Arendal, høyest i sammenligningsgruppen. Alle kommunene i gruppen bruker lavere andel av driftsutgiftene til skolesektoren enn gjennomsnittet i Kostragruppe 13. Side 27 av 154

29 Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Indikatoren viser driftsutgifter i kroner til undervisningsmateriell per elev. Må sees i sammenheng med indikatoren "Driftsutgifter til inventar og utstyr". Fra 2017 til 2018 er utgiftene til undervisningsmateriell og inventar og utstyr redusert med kr 358 per elev. Korr bruttoutgifter per elev (202) totalt er samtidig økt med kr Larvikskolen ligger relativt høyt i forhold til utgifter knyttet til undervisningsmateriell blant sammenligningskommunene, men Tønsberg og Porsgrunn bruker nesten kr mer. Larvik ligger lavere enn Kostragruppe 13, hvor Larvikskolen tidligere lå vesentlig høyere. Dette kan ha sammenheng med at andre kommuner nå også bruker mer til digitalt utstyr til elevene, og har gjort sine innkjøp senere enn Larvik. Undervisningsmateriell inkluderer ordinært undervisningsmateriell (både analogt og digitalt), men også arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Elevene har fått mye oppdatert undervisningsmateriell. Larvikskolen har hatt stor satsningen på Digitalt hamskifte i skolen, og ipad til alle elevene fra høsten 2017 ble standarden bedret. Larvik kommune har prioritert ekstra midler til dette, jf. KST-280/16 3 mill kr fra 2017, og ytterligere 2 mill kr fra Kommunestyret i tidl. Larvik kommune har gjennom bevilgninger økt midler til undervisningsmateriell, i vedtak-084/13 (5,35 mill kr), Strategidokument (1 mill kr) og 1,5 mill kr i forbindelse med årsrapport 2016 (KST-069/17). Side 28 av 154

30 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker(B) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Indikatoren viser utgift i kroner per benyttet SFO plass i kommunen. Larvik kommune ligger i 2018 klart høyest med tanke på utgift per SFO plass, blant sammenligningskommunene. Larvik kommunes SFO ordninger er i utgangspunktet helt foreldrefinansiert, jf. KST-082/08. Det er et prinsipp som benyttes fullt ut i budsjetteringene til SFO enhetene. Larvik kommunes sosiale profil og prioriteringer skaper ulikheter i sammenligningsgrunnlaget mot andre kommuner. Prioriteringene medfører utgifter, knyttet til barn med spesielle behov (3,4 mill kr), graderte satser (1,8 mill kr), og søskenmoderasjon (0,9 mill kr i 2018). Det er bare ressurser til elever med spesielle behov som er pålagt etter Opplæringsloven, og ikke graderte satser. Indikatoren inkluderer ikke foreldrebetaling, og viser dermed alle utgifter per benyttet SFO plass, både kommunal andel og foreldrenes andel. Den kommunale andelen av dette er relativ stor, på bakgrunn av kommunens tilbud om graderte satser. Side 29 av 154

31 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring(b) Larvik 5,5 % 4,1 % 3,1 % 2,6 % Tønsberg 1,5 % 1,6 % 1,6 % 1,8 % Porsgrunn 6,0 % 4,9 % 4,4 % 3,8 % Skien 6,4 % 6,4 % 6,6 % 6,3 % Arendal 1,5 % 1,5 % 0,8 % 0,3 % Kostragruppe 13 2,9 % 3,1 % 3,0 % 2,8 % Det finnes 3 ulike typer undervisning i forbindelse med elever som snakker flere språk i grunnskolen: Særskilt norskopplæring - Morsmålsundervisning - Tospråklig fagopplæring. Larvik kommune har ikke ekstra timer til morsmålsundervisning i skolen. Etter kartlegging og vedtak gis særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring for elever som får ordinær undervisning i klasse. Indikatoren her; "Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring", viser andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Andelen elever i grunnskolen som får tospråklig fagopplæring har vært kraftig redusert i Larvik kommune over tid. I KOSTRA tall er indikatorer for morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring slått sammen. Det er ingen timer med morsmålsundervisning i Larvik kommune. I ståstedsanalysen er overskrifter som inneholder "morsmålsundervisning" - gjeldende for "tospråklig fagopplæring". Det er færre elever i 2018 som har vedtak (-26 stk), og samtidig færre timer totalt sett (-2646). Det er altså færre elever som mottar tospråklig fagopplæring, og en reduksjon i andelen av elever. Verdensmesteren, er en avdeling som har tospråklig fagopplæring til alle sine elever. Verdensmesterens elever er i samme periode redusert med 5 elever. Dette kan være en indikasjon på at tospråklig fagopplæring har økt læringsutbytte i 2018, slik at elevene raskere kan gå over i ordinær norskundervisning. Larvikskolen har også hatt stor fokus på inkludering av elever som har vært lenge i landet i ordinær undervisning. Side 30 av 154

32 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning(b) Larvik 8,1 % 8,0 % 8,1 % 6,9 % Tønsberg 7,6 % 8,6 % 8,6 % 9,1 % Porsgrunn 8,6 % 7,6 % 7,2 % 7,0 % Skien 8,3 % 7,8 % 7,9 % 7,9 % Arendal 10,0 % 9,6 % 9,6 % 9,0 % Kostragruppe 13 7,5 % 7,5 % 7,5 % 7,5 % Omfanget av spesialundervisning kan være med å drive opp kostnadsnivået i grunnskolen. Andelen elever som får spesialundervisning har vært stabilt rundt 8% i Larvikskolen de siste årene. Det har vært lavere enn andre sammenligningskommuner utenom Arendal og Tønsberg, men høyere enn Kostragruppe 13. I 2018 er andelen redusert til 6,9% av elevene, og det er da lavere enn KOSTRAgruppe 13 og alle sammenligningskommuner. Larvikskolens fokus på tilpasset opplæring har gitt resultater i form av andel elever som får spesialundervisning. Det har vært et samarbeid mellom skolene og PP-tjenesten for å finne gode prosesser, og flyttet fokus fra spesialundervisning til tilpasset opplæring (TPO). Skolene har fått kompetanseheving til ledelse og ansatte, for å identifisere og iverksette effektive systemrettede tiltak som vil gi bedre tilpasset opplæring. Forskning viser at spesialundervisning i seg selv ikke vil fremme elevens læringsutbytte, men at det vil ha størst effekt med bedre fellesundervisning og tilpasset opplæring som foregår i klassen. Tidlig innsats kan forsterkes, og Larvikskolen har iverksatt Leseplan (1-4 og 5-7) og bruk av STL+ som metode, for å gi bedre tidlig innsats for alle elever. Side 31 av 154

33 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring(b) Larvik 6,1 % 5,3 % 4,8 % Tønsberg 2,8 % 3,5 % 4,1 % 4,2 % Porsgrunn 6,9 % 5,9 % 5,1 % 4,8 % Skien 8,4 % 8,6 % 8,7 % 8,6 % Arendal 5,1 % 6,2 % 5,6 % 4,4 % Kostragruppe 13 6,1 % 6,4 % 6,2 % 5,9 % Det finnes, som nevnt, 3 ulike typer tilrettelagt undervisning i forbindelse med elever som snakker flere språk i grunnskolen: Særskilt norskopplæring - Morsmålsundervisning - Tospråklig fagopplæring. Indikatoren her viser andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring. Særskilt norskopplæring gjelder elever som følger læreplan i grunnleggende norsk, og dermed følger egen fagplan i norsk. Det er basert på vedtak om antall timer. Koordinering av særskilt norskopplæring gjøres fra Verdensmesteren. En samlet oversikt over kommunens totale behov gir et overblikk over hvor det er behov for kunnskap til å gjøre elevens læringsutbytte bedre. Nærheten til elevene som har behov for særskilt norskopplæring gjør også at Verdensmesteren kan være tettere på vurderingen av når elevene er klare for å fortsette videre i ordinær norskundervisning. Andelen elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring har siden 2015 vært sterkt redusert. Antall elever er totalt redusert med 6 elever fra 2017, antall årstimer er økt med i samme periode. Verdensmesteren, er en avdeling som har særskilt norskopplæring til alle sine elever. Antall elever på Verdensmesteren er redusert fra 2017 til Andel elever som får særskilt norskopplæring vil naturlig nok variere sammen med elevtallet på VM. Larvikskolen arbeider mot økt læringsutbytte for elevene med særskilt norskopplæring, slik at elevene raskere kan følge ordinær undervisning i sin nærskole. Side 32 av 154

34 Dekningsgrad - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring(b) Larvik 98,0 % 98,1 % 97,3 % Tønsberg 99,0 % 98,9 % 99,2 % 97,8 % Porsgrunn 97,7 % 98,6 % 99,5 % 98,2 % Skien 98,0 % 97,8 % 97,1 % 96,9 % Arendal 97,0 % 98,3 % 97,1 % 98,0 % Kostragruppe 13 98,0 % 98,2 % 97,7 % 97,6 % Larvikskolens andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring har vært rundt 98% siden Den har vært omtrent på nivået i Kostragruppe 13. I 2018 er 97,3% av elevene registrert med direkte overgang til videregående skole. Larvikskolen har fokus på overgangene i skolen. Arbeidet med RPHO (Regional Plan for Helhetlig Opplæringsløp) vektlegges. Ungdomsskoler har utdannede rådgivere, og bruker faget Utdanningsvalg og karriereveiledning. Kommunen har et godt samarbeid med NAV i dette arbeidet. Kommunen fortsetter å arbeide mot at andel med direkte overgang skal bli enda bedre. Side 33 av 154

35 Barnehage Barnehagesektoren i Larvik kommune omfatter både kommunale og private barnehager, samt fellestjenester for alle barnehager som spesialpedagogiske vedtak og åpen barnehage, og mellomoppgjør med andre kommuner og redusert foreldrebetaling i alle barnehager. Larvik kommune har totalt 20 kommunale barnehager hvor 5 av disse er åpne barnehager. I tillegg så er det 25 private barnehager og av disse er 2 åpne- og 2 familiebarnehager. Totalt antall barn med barnehageplass var 2124 noe som er en økning på 20 barn. Av disse går 44, 1 prosent i kommunale barnehager. Denne andelen har vært uendret sammenlignet med Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene er 15,8 prosent og denne andelen har hatt en økende trend de siste årene. Ser man på alle barn i alderen 1-5 år i Larvik kommune, så går 90,3 prosent av disse i barnehage. Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) sier noe om hvor mye plass barn har til å leke og utfolde seg i barnehagene. I Larvik kommune har hvert barn 6,5 m2, noe som er høyere enn Kostragruppe 13 og de andre kommunene i sammenligningsgruppen. Brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage viser en nedgang sammenlignet med Denne nedgangen forklares i hovedsak med sammenslåingen tre barnehager og opprettelsen av Byskogen barnehage. Ser man på de samlede kostnadene til kommunale- og private barnehager, så viser netto driftsutgifter per innbyggere til barnehage en økning sammenlignet med Økningen forklares i hovedsak med økt tilskudd til private barnehager. Det er imidlertid ventet en reduksjon i tilskuddsutbetalingene til private barnehager i årene fremover som følge av kostnadsbesparelsen ved å opprette Byskogen barnehage. De samlede netto driftsutgiftene til barnehage per innbygger er på nivå med Kostragruppe 13. Larvik kommune tilbyr ordninger utover de nasjonale minstekravene til redusert foreldrebetaling, og vil dermed ha noe høyere utgifter til barnehager enn kommuner som ikke har dette tilbudet. Prioritet Netto driftsutgifter pr. innbygger til Barnehage (B) *) **) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage(b) *) Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr)(b) *) Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager(b) Dekningsgrad Andel barn 1-5 år i barnehage, i forhold til innbyggere 1-5 år (prosent) Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage(b) Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass(b) Kvalitet Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)(b) Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn 2018 Skien Arendal Kostragruppe ,3 % 93,6 % 98,4 % 89,6 % 93,4 % 92,2 % 44,1 % 44,1 % 61,6 % 33,4 % 41,7 % 25,0 % 40,1 % 15,8 % 15,8 % 15,8 % 14,0 % 19,7 % 17,3 % 18,3 % 6,7 6,5 5,2 5,7 5,3 5,9 5,5 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 34 av 154

36 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Barnehage (B) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Netto driftsutgifter pr. innbygger til barnehage viser en kostnad på 8515, noe som er en økning på sammenlignet med foregående år, hvor kostnaden var Denne økningen tilskrives i hovedsak økt tilskudd til private barnehager. Larvik kommune har netto driftsutgifter per innbyggere på nivå med Kostragruppe 13 men noe lavere enn gjennomsnittet blant sammenligningsgruppen. Side 35 av 154

37 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Side 36 av 154

38 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage viser en kostnad på per barn, noe som er en reduksjon på 1990 sammenlignet med foregående år. Dette er markant lavere enn Kostragruppe 13 og lavest blant kommunene i sammenligningsgruppen. Nedgangen forklares i hovedsak med endringer i barnehagestrukturen hvor barnhagene sentrumssatelitten-, Ulåsen- og Thor Heyerdal barnehage ble slått sammen og Byskogen barnehage opprettet. Kostnader knyttet til kommunale barnehager inkluderer utgifter til barn med ekstra oppfølging, samt utgifter til åpen kommunale barnehager. Til tross for at utgifter til barn med ekstra oppfølging også gjelder private barnehager, og antall barn i åpne kommunale barnehager ikke er hensyntatt. Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr)(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Side 37 av 154

39 Produktivitet - Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Side 38 av 154

40 Barnevern Larvik Kommune har hatt en markant økning i netto driftsutgifter per barn med tiltak i barnevernstjenesten sammenlignet med foregående år. Denne økningen henger først og fremst sammen med at tidligere år har inntekter knyttet til enslige mindreårige feilaktig vært med i beregningen av netto driftsutgifter. Kommunen ligger også høyt blant kommunene i sammenligningsgruppen. Dette skyldes i hovedsak at man har valgt å organisere tjenester knyttet til enslige mindreårige flyktninger under barnevernet, noe som igjen vil bety at Larvik kommune vil ha høyere kostnader enn kommuner som ikke har valgt en slik organisering. Ser man derimot på brutto driftsutgifter per barn med tiltak, noe som vil utelukke den overnevnte utfordringen knyttet til inntektene, så har det vært en nedgang i kostnader per barn med tiltak sammenlignet med Dette forklares først og fremst med lavere kostnader, som igjen henger sammen med avviklingen av Langestrand bolig og Lille Gyda. Omstillingsarbeidet knyttet til enslige mindreårige flyktninger vil fortsette i Ved å korrigere brutto driftsutgifter for kostnadene knyttet til enslige mindreårige flyktninger, slik at man kan sammenligne med kommuner som ikke har organisert disse tjenestene i barnevernet, så vil brutto driftsutgifter per barn med tiltak være per barn. Dette er markant lavere enn Kostragruppe 13. Denne analysen indikerer at Larvik kommune har et rimelig barnevern sammenlignet med andre kommuner. De samlede kostnadene til omsorgsplasseringer er marginalt lavere enn i Kostnadene til kommunale fosterhjem har vært tilnærmet uendret sammenlignet med foregående år. Trenden med en nedgang i kostnader knyttet til kostbare tiltak som institusjon og i beredskapshjem fortsatte, men det har samtidig vært en økning i kostnader knyttet til forsterkning slik at den samlede innsparingen var marginal. Tjenesten har et fokus på samarbeid med nettverk og familieråd som metode for å sikre medvirkning, innflytelse og utnyttelse av deres ressurser, som igjen fører til bedre kvalitet på tjenestene samt lavere kostnader til omsorgsplasseringer og da spesielt beredskapshjem. Barneverntjenesten vil imidlertid ha et økt fokus på kostnadene knyttet til forsterkning for å se på mulighetene for å redusere disse. De siste årene har det vært en stabil lav andel av barn i barnevernstiltak på nivå med de andre kommunene i sammenligningsgruppen men noe høyere enn Kostragruppe 13. Sistnevnte er også forventet da Larvik har levekårutfordringer på linje med de større byene. Sammenlignet med 2017 så har det imidlertid vært en nedgang fra 504 til 483 barn med tiltak. Ser man på antall meldinger så har dette økt fra 561 til 594 meldinger i året. Prioritet Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Produktivitet Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak(b) Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Side 39 av 154

41 Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Netto driftsutgifter per barn med tiltak viser en kostnad på , noe som er en markant økning sammenlignet med foregående år, hvor kostnaden var per barn med tiltak. Forklaringen er av teknisk karakter og skyldes endringer i bokføring av inntektene knyttet til Enslige mindreårige flyktninger. I 2017 og tidligere år har inntekter knyttet til enslige mindreårige feilaktig vært med i beregningen av nettodriftsutgifter. Larvik kommune ligger også høyt i forhold til de andre kommunene i sammenligningsgruppen samt Kostragruppe 13. Igjen så henger dette sammen med at Larvik kommune har valgt å organisere tjenester knyttet til Enslige mindreårige flyktninger under barnevernet, noe som vil bety at Larvik kommune vil ha høyere kostnader enn kommuner som ikke har valgt en slik organisering. Som følge av utfordringene over så vil det også være nyttig å også se på brutto driftsutgifter per barn med tiltak. Side 40 av 154

42 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Brutto driftsutgifter per barn med tiltak viser en kostnad på , noe som er en nedgang sammenlignet med foregående år, hvor kostnaden var per barn med tiltak. Dette forklares først og fremst med lavere kostnader, som igjen henger sammen med avviklingen av Langestrand bolig og Lille Gyda. Omstillingsarbeidet knyttet til enslige mindreårige flyktninger vil fortsette i Larvik kommune ligger også høyt i forhold til de andre kommunene i sammenligningsgruppen samt Kostragruppe 13. Igjen så henger dette sammen med at Larvik kommune har valgt å organisere tjenester knyttet til Enslige mindreårige flyktninger under barnevernet, noe som vil bety at Larvik kommune vil ha høyere kostnader enn kommuner som ikke har valgt en slik organisering. I 2018 så hadde Larvik kommune en samlet brutto driftsutgift til tiltak (funksjon 251 og 252) på Av disse så var knyttet til enslige mindreårige flyktninger. Ved å korrigere for disse kostnadene så vil brutto driftsutgifter per barn med tiltak være Siden man ikke kjenner organiseringen til de andre kommune så bør man være forsiktig med å sammenligne med enkelt kommuner, men Larvik kommune har da lavere kostnader per barn med tiltak enn Kostragruppe 13. Side 41 av 154

43 Pleie og omsorg Utgiftsbehov og kriteriedata Larvik kommune er den kommunen i utvalget med lavest dekning til pleie og omsorg. Utgiftsbehovet til Pleie og omsorg i Larvik kommune er 12,8% høyere enn resten av landet. Larvik kommune har i perioden hatt en økning på 2,7 prosentpoeng. Økningen i Larvik fra 2015 til 2016 er 1,8 prosentpoeng. Denne økningen har sammenheng med økte rammer gitt i statsbudsjettet og i bevilgninger gitt av kommunestyret. Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger: Over 67 år: Sammenliknet med alle de andre kommunene i utvalget og KOSTRA gruppe 13 ligger Larvik lavest pr. innbyggere over 67 år. Over 80 år: Sammenliknet med kommunene i utvalget og Kostragruppe 13 ligger Larvik lavest i utgifter pr. innbygger 80 år og over. I gruppen over 80 år har Larvik en stor andel som er over 90 år. Utvikling antall eldre: For aldersintervallet over 67 år har Larvik kommune hatt en økning på 8,6 % i perioden fra 2015 til Den største økningen, 11,7 %, har vært i gruppen mellom år. Denne høye økningen vil fortsette i årene fremover i alle aldersgrupper over 67 år. Institusjoner: Larvik kommune ligger 2,8% høyere enn Kostragruppe 13 når det gjelder kostnader pr. seng i institusjon. Larvik har en høyere dekning institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år enn Skien og Kostragruppe 13, men lavere enn Tønsberg, Porsgrunn og Arendal. Kommunen har en nedgang i perioden fra Det har vært en økning med 7 plasser på Presteløkka og 7 plasser tilrettelagt for funksjonshemmede, samt en økningen i antall eldre over 80 år. Larvik kommune er en kommune med god tilgang på institusjonsplasser jfr Ressursanalyse Helse og Omsorg Av Larvik kommunes netto driftsutgifter til pleie og omsorg blir en høy andel brukt til institusjon, 48,8% i Larvik kommune har god standard på sine institusjoner. Tjenester til hjemmeboende: Side 42 av 154

44 Larvik har en lavere andel av netto driftsutgifter til hjemmetjenesten enn tidligere i perioden, og har hatt den største nedgangen i prosent. I 2018 har Larvik lavere andel til tjenester hjemmeboende enn alle sammenlikningskommunene. Larvik kommune er av de kommuner som har høyest andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov. Dette gjelder spesielt for aldersgruppene 0-66 år. Side 43 av 154

45 Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo(b) Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo(b) Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten(b) Netto driftsutgifter pr. innbyggere 234 aktiv.- og servicetjen eldre og pers. m/funksjonsnedsettelse. (b) Netto driftsutgifter pr. innbyggere 253 helse- og omsorgstjenester i institusjon (b) Netto driftsutgifter pr. innbyggere 254 helse- og omsorgstj. til hjemmeboende (b) Netto driftsutgifter pr. innbyggere 256 tilbud om ø. hjelp døgnopphold i kommunene (b) Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutgift(b) Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over(b) Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over(b) Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo(b) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgift pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)(b) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass(b) Dekningsgrad Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov(b) Andel beboere på institusjon under 67 år(b) Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc(b) Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens(b) Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over(b) Kvalitet Andel brukerrettede årsverk i omsorgstjenesten m/ helsefagutdanning (prosent) Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn 2018 Skien Arendal Kostragruppe 13 7,3 % 6,2 % 5,1 % 5,3 % 5,2 % 4,2 % 5,4 % 47,2 % 48,8 % 39,4 % 44,9 % 42,2 % 45,1 % 42,2 % ,8 % 40,1 % 41,8 % 42,3 % 37,8 % 37,1 % 36,3 % ,3 % 43,8 % 54,4 % 48,3 % 51,8 % 50,4 % 51,9 % ,5 % 8,2 % 102,0 % 102,3 % 111,0 % 76,7 % 56,9 % 75,4 % 86,2 % 18,2 % 16,2 % 16,8 % 26,6 % 28,0 % 19,5 % 27,1 % 17,2 % 17,1 % 17,4 % 18,6 % 15,5 % 18,0 % 17,0 % 79,3 % 66,6 % 79,3 % 76,2 % 79,1 % 74,6 % Side 44 av 154

46 Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo(b) Larvik 6,7 % 6,9 % 7,3 % 6,2 % Tønsberg 5,7 % 5,7 % 5,5 % 5,1 % Porsgrunn 4,5 % 4,6 % 5,1 % 5,3 % Skien 6,0 % 5,7 % 5,5 % 5,2 % Arendal 4,8 % 4,0 % 4,5 % 4,2 % Kostragruppe 13 5,7 % 5,6 % 5,5 % 5,4 % Indikatoren viser driftskostnadene til aktivisering, støttetjenester i pleie og omsorg i prosent av totale driftskostnader i pleie og omsorg. Indikatoren omfatter alle eldresentre, støttekontakter, samt dagtilbud for eldre og funksjonshemmede, Huset og trening/opplæring av multifunksjonshemmede. Larvik kommune har i perioden hatt en økning i andel driftskostnader knyttet til aktivisering/støttetjenester, fra 6,7% til 7,3%, mens 2018 viser en nedgang til 6,2%. Tilsvarende trend med nedgang i perioden finnes hos alle sammenligningskommunene og Kostragruppe 13, med unntak av Porsgrunn. Larvik kommune har i 2018 den største andelen driftskostnader knyttet til aktivisering/støttetjenester sett opp mot sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Lavest ligger Arendal med 4,2%. Det er ulik praksis i forhold til føring på funksjon 234 og 273 (arbeidsrettede tiltak i kommunal regi) blant kommunene. Det jobbes med avklaringer hos SSB for å finne felles føring av disse funksjonene. Side 45 av 154

47 Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo(b) Larvik 47,0 % 46,5 % 47,2 % 48,8 % Tønsberg 38,8 % 38,8 % 39,1 % 39,4 % Porsgrunn 46,9 % 44,6 % 44,5 % 44,9 % Skien 43,1 % 41,4 % 41,0 % 42,2 % Arendal 44,7 % 44,6 % 43,4 % 45,1 % Kostragruppe 13 43,7 % 43,4 % 42,9 % 42,2 % I indikatoren inngår alle institusjonene i Larvik kommune, DNAS, avlastning senter for funksjonshemmede og barneboliger. Indikatoren innbefatter ikke boliger med heldøgns bemanning. I perioden har Larvik kommune økt andel av netto driftsutgifter institusjon av Pleie og omsorg fra 47% til 48,8%, en økning på 1,8 prosentpoeng. Økningen kommer som følge av åpning av flere plasser på Presteløkka og etablering av sykehjemsplasser for funksjonshemmede på Furuheim. Dette er den største økningen sammenliknet med de andre utvalgskommunene og Kostragruppe 13. Porsgrunn og Arendal også har hatt en økning, mens de resterende har hatt en nedgang. Larvik kommune var i 2018 høyest med 48,8 %. Arendal følger nærmest på 45,1%, mens Tønsberg ligger lavest med 39,4%. Side 46 av 154

48 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Her kommenteres det samlet for denne indikatoren sammen med disse indikatorene: 1. Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over 2. Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Indikatoren viser driftsutgiftene til pleie og omsorg inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene som bla. inneholder øremerkede tilskudd og ev. andre direkte inntekter, er trukket fra. Fra 2015 til 2018 har Arendal og Porsgrunn hatt en større vekst i kroner enn Larvik, mens Skien, Tønsberg og Kostragruppe 13 har hatt en lavere vekst. I 2018 ligger Porsgrunn og Tønsberg høyere enn Larvik kommune, mens de resterende ligger lavere. Over 67 år: Sammenliknet med alle de andre kommunene i utvalget og Kostragruppe 13 ligger Larvik lavest pr. innbygger over 67 år. Over 80 år: Sammenliknet med alle de andre kommunene i utvalget og Kostragruppe 13 ligger Larvik lavest pr. innbygger over 80 år. Side 47 av 154

49 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 234 aktiv.- og servicetjen eldre og pers. m/funk. nedsett. (b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe I perioden er det kun Porsgrunn kommune av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 som har hatt en større økning i netto driftsutgifter pr innbygger til aktivitet- og servicetjenester til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne enn Larvik kommune. Larvik kommune har en nedgang i perioden I 2018 ligger Larvik kommune høyest med kr, mens Arendal kommune ligger lavest med 795 kr. Det er ulik praksis i forhold til føring på funksjon 234 og 273 (arbeidsrettede tiltak i kommunal regi) blant kommunene. Side 48 av 154

50 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 253 helse- og omsorgstjenester i institusjon (b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe I perioden har Larvik kommune hatt den største økningen i netto driftsutgifter Helse- og omsorgstjenester i institusjon pr. innbygger med kr. Porsgrunn kommune har den laveste økningen i samme periode med 830 kr. I 2018 ligger Porsgrunn marginalt høyere enn Larvik, mens de resterende sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 ligger lavere. Kostragruppe 13 ligger lavest. Side 49 av 154

51 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 254 helse- og omsorgstj. til hjemmeboende (b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe I perioden har Larvik kommune sammen med Tønsberg kommune den laveste økningen i netto driftsutgifter Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende pr innbygger på hhv kr og kr. I 2018 forbruker Larvik kommune kr, noe som er lavest av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Tønsberg kommune, med kr, og Porsgrunn kommune, med kr, ligger høyest. Side 50 av 154

52 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 256 tilbud om ø. hjelp døgnopphold i kommunene (b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe *2015 viser negative tall for de fleste kommunene. Dette kan ha sammenheng med tilskudd fra staten i forbindelse med samhandlingsreformen. I perioden 2016 til 2018 økte netto driftsutgifter til øyeblikkelig hjelp døgnopphold pr. innbygger fra 212 kr. til 220 kr. I samme periode økte også Tønsberg, Porsgrunn og Kostragruppe 13, mens Arendal og Skien hadde en reduksjon. Side 51 av 154

53 Prioritet - Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutgift(b) Larvik 37,4 % 39,2 % 38,8 % 40,1 % Tønsberg 41,3 % 40,3 % 40,8 % 41,8 % Porsgrunn 38,4 % 40,8 % 39,6 % 42,3 % Skien 36,2 % 37,3 % 37,2 % 37,8 % Arendal 34,6 % 34,0 % 36,9 % 37,1 % Kostragruppe 13 34,8 % 35,7 % 35,3 % 36,3 % I perioden har Larvik kommune økt netto driftsutgifter til helse og omsorg i prosent av totale netto driftsutgifter fra 37,4% til 40,1%, en økning på 2,7 prosentpoeng. I samme periode har Porsgrunn kommune økt med 3,9 prosentpoeng, mens de resterende sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 har hatt en lavere prosentpoeng økning enn Larvik. I 2018 brukte Larvik 40,1% av totale netto driftsutgifter til Helse og omsorg. Porsgrunn (42,3%) og Tønsberg(41,8%) ligger høyere, mens Skien (37,8%), Arendal (37,1%) og Kostragruppe 13 (36,3%) ligger lavere. I perioden var det en økning i befolkningen i Larvik kommune på totalt 580 personer. I aldersgruppen 67 år og eldre økte antall personer med 648. Den største økningen har vært i aldersintervallet fra år, med en økning på 611 personer. I gruppa fra år var det en økning på 20, mens det for aldersintervallet 90 år og eldre var det en økning på 9 personer. Side 52 av 154

54 Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Se: Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten(b) Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Se: Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten(b) Side 53 av 154

55 Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo(b) Larvik 46,5 % 45,3 % 44,3 % 43,8 % Tønsberg 56,0 % 54,4 % 54,5 % 54,4 % Porsgrunn 48,7 % 49,3 % 48,6 % 48,3 % Skien 51,0 % 51,5 % 52,5 % 51,8 % Arendal 49,8 % 49,4 % 50,4 % 50,4 % Kostragruppe 13 51,2 % 50,5 % 51,1 % 51,9 % Larvik kommune har hatt den største nedgangen i Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg, i perioden Nedgangen er på 2,7 prosentpoeng. I samme periode har Tønsberg (nedgang på 1,6 prosentpoeng) og Porsgrunn (nedgang på 0,4 prosentpoeng), mens de resterende sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 har hatt en økning. Larvik kommune ligger lavest i 2018, med en andel på 43,8%. Tønsberg kommune ligger høyest med 54,4%. Side 54 av 154

56 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass I perioden har Larvik kommune hatt en økning i korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr kommunal plass, på kr. I samme periode er det kun Arendal av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 som har hatt en større økning, kr. I 2018 brukte Larvik kommune kr. Porsgrunn kommune og Arendal ligger høyere, mens de resterende sammenligningskommunene og Kostragruppe 13 ligger lavere, med Skien kommune lavest med kr. Side 55 av 154

57 Dekningsgrad - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc(b) Larvik 100,5 % 103,6 % 102,0 % 102,3 % Tønsberg 124,2 % 124,2 % 122,0 % 111,0 % Porsgrunn 72,8 % 71,9 % 77,2 % 76,7 % Skien 56,4 % 55,9 % 56,0 % 56,9 % Arendal 75,7 % 73,4 % 75,4 % 75,4 % Kostragruppe 13 86,9 % 86,6 % 87,4 % 86,2 % Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc I perioden har Larvik kommune en stabil økning totalt sett på andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc, fra 100,5% til 102,3%. I samme periode har Porsgrunn (fra 72,8% til 76,7%) og Skien (fra 56,4% til 56,9%) også en økning, mens de resterende sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 har en nedgang. Pr 2018 ligger Larvik kommune på 102,3%, mens Tønsberg kommune er den eneste som ligger høyere med 111%. De resterende sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 ligger lavere, med Skien lavest med 56,9%. Side 56 av 154

58 Dekningsgrad - Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens(b) Larvik 23,0 % 21,8 % 18,2 % 16,2 % Tønsberg 27,0 % 27,0 % 26,6 % 16,8 % Porsgrunn 19,8 % 19,5 % 26,7 % 26,6 % Skien 33,8 % 34,1 % 26,5 % 28,0 % Arendal 23,7 % 23,3 % 23,7 % 19,5 % Kostragruppe 13 26,4 % 26,9 % 26,2 % 27,1 % I perioden har Larvik kommune hatt en nedgang i andel plasser i skjermet enhet for personer med demens, fra 23% til 16,2%. Nedgangen er på 6,8 prosentpoeng. Porsgrunn kommune og Kostragruppe 13 er de eneste med en økning i samme periode. Larvik kommune ligger lavest av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 i 2018 med 16,2%. Nærmest følger Tønsberg med 16,8%. Høyest ligger Skien kommune med 28% og Kostragruppe 13 med 27,1%. Nedgangen i andel plasser i skjermet enhet tyder på en feil i statistikken og vil følges opp. Side 57 av 154

59 Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over(b) Larvik 17,4 % 17,3 % 17,2 % 17,1 % Tønsberg 16,6 % 16,4 % 16,0 % 17,4 % Porsgrunn 19,4 % 19,8 % 18,5 % 18,6 % Skien 16,0 % 15,9 % 15,7 % 15,5 % Arendal 18,9 % 18,8 % 18,5 % 18,0 % Kostragruppe 13 17,4 % 17,2 % 17,0 % 17,0 % I perioden har Larvik kommune hatt en nedgang i plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over, fra 17,4% til 17,1%. Det er kun Tønsberg kommune som har hatt en økning i samme periode, mens de resterende sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 har hatt en større nedgang. Larvik kommune hadde i 2018 en dekning på 17,1%. Porsgrunn, Arendal og Tønsberg ligger høyere, mens Kostragruppe 13 og Skien har en lavere dekning. Side 58 av 154

60 Kommunehelse Larvik kommune ligger høyere når det gjelder netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger enn de øvrige kommunene i utvalget. Kommunen ligger høyest av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 i forhold til netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år viser at Larvik kommune ligger noe høyere enn Kostragruppe 13 og gjennomsnittet av sammenlikningskommunene. Dette gjelder også for aldersgruppen 0-5 år. Larvik kommune har i de siste årene hatt en økning i utgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen har over 4 år har lagt opp til en vekst i frie inntekter til kommunene for å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Helsesykepleierårsverk pr innbyggere 0-5 år og jordmor dekningen ligger under snittet av utvalgte kommuner og Kostragruppe 13. Forebyggende arbeid, helse, relatert til miljørettet helsevern og frisklivssentraler viser vesentlig høyere driftsutgifter pr. innbygger, enn øvrige kommuner i utvalget. Legeårsverk pr innbyggere ligger høyere enn utvalget av kommuner og Kostragruppe 13, med unntak av Porsgrunn kommune. Antall åpne fastlegelister er redusert i Larvik, og er 7 i Gjennomsnittlig listelengde er økt med 49 fra 2017 til Reservekapasiteten hos fastlegene er redusert med 7 prosentpoeng fra 2017 til Prioritet Netto driftsutgift til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger(b) Netto driftsutgift til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år(b) Netto driftsutgift til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år(b) Netto driftsutgifter kommunehelse i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger til Kommunehelse (B) Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger(b) Dekningsgrad Ergoterapeutårsverk per innbyggere (kommunehelse+omsorg) (årsverk) Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal 2018 KOSTRAgruppe ,6 % 4,9 % 4,6 % 3,9 % 4,2 % 4,0 % 4,5 % ,6 1,1 3,6 4,0 1,7 4,1 Jordmødre per fødte i løpet av året (årsverk) 63,0 79,6 62,3 84,1 98,8 72,0 Reservekapasitet fastlege(b) Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. 59,7 94,1 87,2 88,3 87,3 77,3 Funksjon 232 Årsverk av leger pr innbyggere. Funksjon 241 9,4 8,8 10,5 8,2 6,7 8,7 Kvalitet Antall åpne fastlegelister Andre nøkkeltall Gjennomsnittlig listelengde(b) Side 59 av 154

61 Prioritet - Netto driftsutgift til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe I indikatoren inngår fastleger, legevakt, fengselshelsetjenester, turnusleger, legekontor, kommuneoverlege, fysioterapi/ergoterapi, formidling av hjelpemidler og tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning. Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger viser at Larvik kommune ligger høyere enn sammenliknbare kommuner og Kostragruppe 13 i 2018, og har gjort det gjennom hele måleperioden (unntak: Skien i 2015). Side 60 av 154

62 Prioritet - Netto driftsutgift til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenester pr. innbygger 0-20 år viser en økning på 234 kr. sammenlignet med foregående år. Larvik har i perioden hatt en vekst i utgiftene, med unntak av 2016 hvor det var reduksjon pga vakant stilling. Regjeringen har over 4 år har lagt opp til en vekst i frie inntekter til kommunene for å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Disse inntektene er i Larvik kommune benyttet til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten. Larvik ligger noe høyere enn Kostragruppe 13 og noe høyere enn gjennomsnittet blant sammenligningsgruppen. Side 61 av 154

63 Prioritet - Netto driftsutgift til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenester pr. innbygger 0-5 år viser en økning på 866 kr. sammenlignet med foregående år. Larvik har i perioden hatt en vekst i utgiftene, med unntak av Regjeringen har over 4 år har lagt opp til en vekst i frie inntekter til kommunene for å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Disse inntektene er i Larvik kommune benyttet til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten. Larvik ligger høyere enn Kostragruppe 13 og noe høyere enn gjennomsnittet blant sammenligningsgruppen. Side 62 av 154

64 Prioritet - Netto driftsutgifter kommunehelse i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 4,5 % 4,6 % 4,6 % 4,9 % Tønsberg 4,2 % 4,0 % 4,1 % 4,6 % Porsgrunn 3,8 % 3,9 % 3,7 % 3,9 % Skien 3,9 % 4,1 % 3,8 % 4,2 % Arendal 4,3 % 4,1 % 3,8 % 4,0 % Kostragruppe 13 4,3 % 4,3 % 4,3 % 4,5 % Larvik bruker en høyere andel netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter, enn sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Dette gjelder hele måleperioden Larvik hadde en økning med 0,4 % i perioden Dette er på nivå med Tønsberg, men har en høyere økning enn de øvrige sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Side 63 av 154

65 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Kommunehelse (B) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe I indikatoren inngår all helsestasjonstjeneste, forebyggende arbeid som miljørettet helsevern, frisklivssentraler og utgifter til diagnose, behandling og rehabilitering. Larvik kommune ligger høyest av alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse - både i 2018 og gjennom hele måleperioden. Larvik hadde den høyeste økningen i perioden av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Tønsberg, Skien og Kostragruppe 13 hadde imidlertid en høyere økning enn Larvik fra 2017 til Side 64 av 154

66 Prioritet - Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe I indikatoren inngår annet forebyggende helsearbeid enn helsestasjon og skolehelsetjeneste, her føres utgifter til miljørettet helsevern og frisklivssentraler. I forhold til sammenliknbare kommuner og Kostragruppe 13 skiller Larvik seg ut og ligger vesentlig over i driftsutgifter pr. innbygger til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger - både i 2018 og i hele måleperioden. Larvik hadde den største økningen av alle sammenliknbare kommuner og KOSTRA gruppe 13 både i perioden med kr. 223, og fra 2017 til 2018 med 137 kr. Økningen fra 2017 til 2018 kan skyldes en økning av psykologtjenester i Kultur og oppvekst, økt innsats mot barnefattigdom, tilskudd til krisesenteret og økte bevilgninger til pårørendearbeid etter en periode med ekstern finansiering. I 2016 var det en økning av psykologtjenester i Barne- og ungdomstjenesten som kan forklare noe av økningen fra 2015 til Side 65 av 154

67 Dekningsgrad - Ergoterapeutårsverk per innbyggere (kommunehelse+omsorg) (årsverk) Larvik 5,6 Tønsberg 1,5 1,7 2,8 1,1 Porsgrunn 3,6 3,0 3,6 3,6 Skien 4,0 3,9 4,2 4,0 Arendal 2,2 1,6 1,9 1,7 Kostragruppe 13 3,9 4,0 4,2 4,1 I denne indikatoren inngår ergoterapeuter ansatt i kommunehelsetjenesten og pleie og omsorgstjenesten. Larvik kommune ligger høyest av alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Larvik kommune hadde en satsing på hverdagsrehabilitering i 2015 og en økning på 7 senger ved Presteløkka Rehabiliteringssenter i I disse tjenestene er det ansatt ergoterapeuter. Antallet ergoterapeuter i Larvik kommune er i 2018 (5,6) på samme nivå som det var i gamle Larvik kommune i 2016 (5,7). Side 66 av 154

68 Dekningsgrad - Jordmødre per fødte i løpet av året (årsverk) Larvik 63,0 Tønsberg 60,4 61,5 65,9 79,6 Porsgrunn 29,4 28,3 38,1 62,3 Skien 69,8 57,3 95,4 84,1 Arendal 41,3 39,5 52,1 98,8 Kostragruppe 13 46,7 49,0 60,0 72,0 Indikatoren viser antall jordmødre per fødte i løpet av året. Larvik ligger lavere enn Kostragruppe 13 og kommunene i sammenligningsgruppen, med unntak av Porsgrunn kommune. Larvik kommune har i 2019 søkt på eksterne tilskuddsmidler for å øke denne kapasiteten, men avventer tilbakemelding fra Helsedirektoratet. Side 67 av 154

69 Dekningsgrad - Reservekapasitet fastlege(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Indikatoren angir kapasiteten (listetaket) i forhold til antall pasienter på listene i prosent. Tallene indikerer at det er liten reservekapasitet hos fastlegene i Larvik i Porsgrunn og Kostragruppe 13 har høyere reservekapasitet av sammenlikningskommunene i Larvik har tidligere i perioden hatt høyest reservekapasitet av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Det var imidlertid en stor reduksjon av reservekapasitet fra 2017 til 2018 med 7 prosentpoeng. Reduksjonen kan ha sammenheng med ønske om reduserte listelengder fra fastlegene. Side 68 av 154

70 Dekningsgrad - Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Larvik 59,7 Tønsberg 83,4 86,7 88,5 94,1 Porsgrunn 74,2 84,8 88,7 87,2 Skien 67,9 72,7 92,3 88,3 Arendal 64,9 68,0 76,2 87,3 Kostragruppe 13 66,3 69,4 73,2 77,3 Indikatoren viser årsverk av helsesykepleiere per innbyggere 0-5 år. Larvik ligger lavere enn Kostragruppe 13 og sammenlikningskommunene. Larvik kommune har i 2019 søkt på eksterne tilskuddsmidler for å øke denne kapasiteten, men avventer tilbakemelding fra Helsedirektoratet. Side 69 av 154

71 Dekningsgrad - Årsverk av leger pr innbyggere. Funksjon 241 Larvik 9,4 Tønsberg 7,7 8,0 8,6 8,8 Porsgrunn 9,4 9,5 9,6 10,5 Skien 8,5 8,6 8,4 8,2 Arendal 6,7 6,7 6,7 6,7 Kostragruppe 13 8,1 8,4 8,6 8,7 Larvik ligger over sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 når det gjelder årsverk av leger pr innbyggere, kommunehelsetjenesten. Det er kun Porsgrunn av kommunene utvalget som har høyere dekning enn Larvik. I perioden har kommunen hatt en reduksjon med 1 fastlege. Side 70 av 154

72 Kvalitet - Antall åpne fastlegelister Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Larvik ligger lavere enn sammenlikningskommunene i 2018 når det gjelder antall åpne fastlegelister. Bare Arendal ligger lavere. Tall for Kostragruppe 13 er det vanskelig å sammenlikne med, da det er faktisk antall fastlegelister som rapporteres. Larvik hadde den største reduksjonen fra 2017 til 2018 i antall åpne fastlegelister av sammenlikningskommunene med 11 fastlegelister. Denne reduksjonen kan ha sammenheng med en reduksjon i antall fastleger med 2 fra 2017 til Side 71 av 154

73 Andre nøkkeltall - Gjennomsnittlig listelengde(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Det har i perioden vært en økning i gjennomsnittlig listelengde med 31 i Larvik kommune. Gjennomsnittlig listelengde er høyere enn Kostragruppe 13, Arendal og Porsgrunn. Larvik og Skien er på samme nivå - bare Tønsberg av sammenlikningskommunene har høyere gjennomsnittlig listelengde i Det har i perioden vært en reduksjon med 1 fastlegehjemmel, men fra 2017 til 2018 var reduksjonen 2 fastlegehjemler i Larvik. Side 72 av 154

74 Sosiale tjenester Analyseområdet for sosiale tjenester omfatter råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (drift av NAV-kontoret), tilbud til personer med rusproblemer og utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Tjenestene leveres derfor både av NAV Larvik og fellesfunksjon for psykisk helse og avhengighet. I en vurdering av tjenesteområdet, må resultatene sees i sammenheng med utgifter til kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet. NAV-kontoret leverer tjenester i et partnerskap med staten, slik at bildet først blir komplett når vi også ser på antall mottakere av ulike statlige ytelser. Dette er omfattende datamateriale som gjør at sammenlikning mellom kontorene må gjøres med en viss forsiktighet. Larvik 2017 Larvik 2018 Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal KOSTRAgruppe 13 Prioritet Andel netto driftsutgifter til råd, 22,8 % 21,8 % 16,8 % 21,0 % 14,8 % 28,2 % 23,5 % veiledning og sosialt forebyggende arbeid(b) Andel netto driftsutgifter til økonomisk 36,9 % 37,5 % 38,7 % 33,5 % 47,3 % 37,6 % 35,5 % sosialhjelp(b) Netto driftsutgifter pr. innbyggere økonomisk sosialhjelp (b) Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sos. forebyggende arb. pr. innb, år(b) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i 6,7 % 6,5 % 7,9 % 6,1 % 7,5 % 7,8 % 6,5 % prosent av samlede netto driftsutgifter(b) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år(b) Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år(b) Produktivitet Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker(b) Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som 44,8 % 48,6 % 46,2 % 53,0 % 65,6 % 29,3 % 45,3 % hovedinntektskilde(b) Andelen sosialhjelpsmottakere ,5 % 7,2 % 8,1 % 6,4 % 8,7 % 10,3 % 5,9 % år, av innbyggerne (19)-24 år(b) Andelen sosialhjelpsmottakere i 3,6 % 3,6 % 4,2 % 3,4 % 4,4 % 4,7 % 3,4 % alderen år, av innbyggerne år(b) Grunnlagsdata (Nivå 3) Samlet stønadssum (bidrag + lån) Sosialhjelpsmottakere (antall) Sosialhjelpsmottakere år (antall) Sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i måneder eller mer (antall) Andre nøkkeltall Netto driftsutgifter (242) Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Netto driftsutgifter (275) Introduksjonsordningen Netto driftsutgifter (276) Kvalifiseringsordningen Side 73 av 154

75 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid(b) Larvik 17,1 % 18,9 % 22,8 % 21,8 % Tønsberg 23,0 % 21,6 % 21,0 % 16,8 % Porsgrunn 18,5 % 22,3 % 20,6 % 21,0 % Skien 15,8 % 16,7 % 15,2 % 14,8 % Arendal 35,0 % 36,6 % 22,0 % 28,2 % Kostragruppe 13 23,4 % 23,8 % 23,1 % 23,5 % Andelen har økt fra 2015 til 2017, for så å gå noe ned igjen i Kommunen ligger her midt på treet, sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. Side 74 av 154

76 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp(b) Larvik 36,7 % 35,9 % 36,9 % 37,5 % Tønsberg 38,5 % 37,9 % 36,7 % 38,7 % Porsgrunn 40,7 % 38,9 % 35,7 % 33,5 % Skien 43,2 % 42,7 % 45,7 % 47,3 % Arendal 38,0 % 34,2 % 35,1 % 37,6 % Kostragruppe 13 37,6 % 35,9 % 34,7 % 35,5 % Kommunen ligger på dette området lavere enn Skien, Tønsberg og Arendal, men høyere en Porsgrunn. Andelen har økt noe fra 2017 til 2018, men økningen er større hos flere av de andre kommunene i gruppa. Side 75 av 154

77 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 281 økonomisk sosialhjelp (b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe På dette området har det ikke vært nevneverdig økning det siste året. Det har vært en større økning i de andre kommunene, bortsett fra Porsgrunn. Larvik ligger her i den nedre delen av skalaen, sammenlignet med de andre kommunene. Side 76 av 154

78 Prioritet - Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sos. forebyggende arb. pr. innb, år(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid pr innbygger har økt i hele perioden, men gikk noe ned i Kommunen ligger her høyere enn flere av de andre kommunene i utvalget. De andre kommunene hadde en økning fra 2017 til 2018, bortsett fra Tønsberg. Side 77 av 154

79 Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter(b) Larvik 5,9 % 6,7 % 6,7 % 6,5 % Tønsberg 7,2 % 8,1 % 8,5 % 7,9 % Porsgrunn 6,2 % 5,9 % 6,0 % 6,1 % Skien 7,5 % 7,6 % 7,2 % 7,5 % Arendal 7,6 % 8,4 % 7,6 % 7,8 % Kostragruppe 13 6,0 % 6,4 % 6,6 % 6,5 % Larvik kommune har over flere år hatt vesentlig lavere netto driftsutgifter til sosialtjenesten enn de andre kommunene i gruppa. Dette har økt i 2016 og 2017, men gått noe ned i Fortsatt ligger kommunen lavere enn sammenlignbare kommuner på dette området, bortsett fra Porsgrunn. Sosialtjenester i denne sammenheng er utgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (drift av NAV-kontoret), tilbud til personer med rusproblemer og utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Side 78 av 154

80 Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Netto driftsutgifter til sosialtjenesten ligger lavere enn de fleste av de sammenlignbare kommunene, når det blir vurdert opp mot innbyggertall. Det har vært økning de siste årene, men en liten reduksjon fra 2017 til Larvik kommune har over tid hatt lavere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp enn de andre kommunene i gruppa, bortsett fra Porsgrunn, og det gir lavere utgifter totalt. Side 79 av 154

81 Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Det har vært en svak økning på dette området de siste årene. Det gjelder også de andre kommunen i utvalget, bortsett fra Porsgrunn. Selv med en svak økning ligger Larvik lavere enn de andre kommunene. Side 80 av 154

82 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Larvik kommune har hatt en økning i brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker de siste årene fram til Ingen betydelig økning fra 2017 til Det har sammenheng med at antall brukere totalt heller ikke har økt. De andre kommunene har hatt en større økning enn Larvik, men totalt sett ligger Larvik her i den øvre delen. Side 81 av 154

83 Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde(b) Larvik 48,2 % 53,9 % 44,8 % 48,6 % Tønsberg 49,3 % 53,6 % 44,6 % 46,2 % Porsgrunn 58,2 % 58,2 % 48,9 % 53,0 % Skien 68,3 % 69,5 % 64,2 % 65,6 % Arendal 38,0 % 30,7 % 29,3 % 29,3 % Kostragruppe 13 50,1 % 51,7 % 43,7 % 45,3 % Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde har vært forholdsvis stabil de siste årene. Det var en nedgang i 2017, men andelen økte igjen i Det kan tyde på at det er flere som har andre inntektskilder, men har behov for supplering. Larvik ligger her midt på treet sammenlignet med de andre kommunene i gruppa. Side 82 av 154

84 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne (19)-24 år(b) Larvik 6,0 % 6,8 % 7,5 % 7,2 % Tønsberg 8,5 % 8,5 % 8,0 % 8,1 % Porsgrunn 9,4 % 9,2 % 6,8 % 6,4 % Skien 8,4 % 7,9 % 8,0 % 8,7 % Arendal 10,7 % 10,5 % 10,2 % 10,3 % Kostragruppe 13 6,4 % 6,3 % 6,0 % 5,9 % Andelen unge sosialhjelpsmottakere har gått noe ned det siste året. Larvik kommune ligger lavere enn flere av de sammenlignbare kommunene. Det har vært, og er fortsatt en særlig satsing på ungdom. Satsingen gjøres også i tett samarbeid med andre aktører og har fokus på arbeid og utdanning, slik at ungdommen kan bli selvforsørget. Aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år ble iverksatt i januar Det er et utfordrende arbeidsmarked, selv med lav ledighet. Det er færre arbeidsgivere som har behov for ufaglært arbeidskraft. Side 83 av 154

85 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år(b) Larvik 3,3 % 3,4 % 3,6 % 3,6 % Tønsberg 3,9 % 4,2 % 4,1 % 4,2 % Porsgrunn 3,7 % 3,5 % 3,4 % 3,4 % Skien 4,0 % 4,1 % 4,2 % 4,4 % Arendal 4,4 % 4,5 % 4,5 % 4,7 % Kostragruppe 13 3,1 % 3,2 % 3,2 % 3,4 % Larvik kommune har hatt en stabil andel sosialhjelpsmottakere de siste årene. Andelen er likevel lavere enn i flere av de sammenlignbare kommunene, og har vært det over tid, sett opp mot innbyggerne i samme aldersgruppe. Det kan skyldes aktiv oppfølging av unge og andre nye brukere, bruk av kvalifiseringsprogram og riktigere bruk av statlige tjenester og det tiltaksapparatet som eksisterer i NAV. Side 84 av 154

86 Grunnlagsdata (Nivå 3) - Samlet stønadssum (bidrag + lån) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe 13 Det er store forskjeller i samlet stønadssum blant kommunegruppene. Larvik kommune ligger her midt på treet, selv med økning i hele perioden. Flere av de andre kommunene har hatt en større økning enn Larvik. Det har vært en særlig økning av boutgifter og stønad til livsopphold de siste årene. Side 85 av 154

87 Grunnlagsdata (Nivå 3) - Sosialhjelpsmottakere (antall) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe 13 Antall mottakere av sosialhjelp har de siste årene økt svakt i Larvik, men antallet har vært stabilt fra 2017 til Antallet har økt mer i sammenlignbare kommuner, bortsett fra Porsgrunn. Larvik ligger likevel lavest på antall, sammenlignet med de andre kommunene, bortsett fra Porsgrunn. Side 86 av 154

88 Grunnlagsdata (Nivå 3) - Sosialhjelpsmottakere år (antall) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe 13 Antall unge sosialhjelpsmottakere har gått ned i Larvik fra 2017 til Det har vært forholdsvis stabilt også i de andre kommunene som Larvik sammenligner seg med. Larvik ligger likevel lavere på antall enn de andre kommunene, bortsett fra Porsgrunn. Det har vært, og er fortsatt en særlig satsning på ungdom. Satsningen gjøres i tett samarbeid med andre aktører og har fokus på arbeid og utdanning, slik at ungdommen kan bli selvforsørget. Aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år, ble iverksatt i januar Det er et utfordrende arbeidsmarked, selv med lav ledighet. Det er færre arbeidsgivere som har behov for ufaglært arbeidskraft. Side 87 av 154

89 Grunnlagsdata (Nivå 3) - Sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer (antall) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Antallet som mottar sosialhjelp i 6 mnd eller mer i Larvik, har økt i hele perioden. Det har det også gjort i flere av de andre kommunene, bortsett fra Porsgrunn. Siden Larvik har et lavere totalt antall mottakere av sosialhjelp, er andelen som får utbetalt stønad i 6 måneder eller mer, høyere enn i de andre kommunene i utvalget. Side 88 av 154

90 Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter (242) Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid har gått ned fra 2017 til Likevel ligger Larvik her høyere enn de andre kommunene, bortsett fra Arendal. Side 89 av 154

91 Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter (275) Introduksjonsordningen Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Larvik kommune har hatt en økning på dette området i hele perioden. Det har også de andre kommunene hatt, bortsett fra Arendal. Larvik ligger her midt på treet. Det har tidligere år vært høye bosettingstall, men dette har gått betydelig ned de siste årene. Tallet her er vanskelig å sammenligne med andre kommuner uten å ta hensyn til antall bosatte flyktninger. Driftsutgiftene er knyttet til introduksjonsstønad og introduksjonsprogram, men også kjøp av tolketjenester og tjenester fra andre kommunale enheter. Samtidig som inntektene nå går ned, er det fortsatt høye kostnader knyttet til de store kullene som ble bosatt i Side 90 av 154

92 Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter (276) Kvalifiseringsordningen Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Larvik kommune har ligget forholdsvis stabilt på dette området, kun med en økning i Her ligger Larvik høyere enn alle de andre kommunene i utvalget. De siste årene har antall deltagere vært stabilt med et gjennomsnitt på mellom 75 og 85 deltagere pr måned. Resultatene har vært, og er fortsatt gode når det gjelder overgang til arbeid eller utdanning for de som avslutter kvalifiseringsprogrammet. Side 91 av 154

93 Kultur og idrett Larvik kommune har hatt en økning i netto driftsutgifter til kultur og idrett per innbygger, sammenlignet med året før. Forklaringen til denne endringen beskrives under. Kommunen har i hele perioden ligget stabilt på et nivå over sammenligningskommunene samt Kostragruppe 13. Ser man nærmere på de ulike avdelingene innen virksomhetene så har det vært en markant økning i kostnader knyttet til kommunale idrettsbygg og anlegg per innbygger, noe som i tilskrives etableringen av idrettshallene Fagerli og Stavern. Det har også vært en økning i netto driftsutgifter til kultursektoren som forklares med en økning i ulike tilskudd. Når det gjelder kulturskolen og biblioteket så har det kun vært mindre endringer i utgifter per innbygger. Musikk- og kulturskolen har hatt en marginal nedgang i andel elever i kulturskolen sett opp mot antall barn. Nedgangen de to siste årene må sees i sammenheng med ny rammeplan for musikk- og kulturskolene, som fokuserer mer på kvalitet og innhold og ikke nødvendigvis økning i antall elever. Larvik har imidlertid et langt høyere elevtall enn sammenligningskommunene og Kostragruppe 13. Prioritet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner(b) Netto driftsutgifter pr. innbygger til Kultur og idrett (B) Netto driftsutgifter pr. innbyggere 370 bibliotek (b) Netto driftsutgifter pr. innbyggere 380 idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg (b) Netto driftsutgifter pr. innbyggere 381 kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (b) Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år(b) Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i al(b) Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe ,9 % 28,4 % 9,7 % 16,2 % 13,0 % 8,4 % 12,7 % Side 92 av 154

94 Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger. I 2018 brukte Larvik 2411 kroner per innbygger noe som er en økning sammenlignet med forrige år hvor Larvik brukte 2319 kroner per innbygger. Denne økningen tilskrives i hovedsak en økning av ulike tilskudd innen kultursektoren. Larvik kommune ligger over gjennomsnittet blant sammenligningskommunene samt høyere enn KOSTRA gruppe 13. Side 93 av 154

95 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Kultur og idrett (B) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Indikatoren viser netto driftsutgifter for kultur og idrett per innbygger. I 2018 brukte Larvik 2412 kroner per innbygger noe som er en økning sammenlignet med forrige år hvor Larvik brukte 2319 kroner per innbygger. Ser man på netto driftsutgifter for kultursektoren isolert, så var det en økning på 7,8 millioner sammenlignet med Denne økningen tilskrives i hovedsak etableringen av idrettshallene Fagerli og Stavern, samt en økning av diverse tilskudd innen virksomheten. Larvik kommune ligger høyer enn flere av kommune i sammenligningsgruppen og høyere enn Kostragruppe 13. Side 94 av 154

96 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 370 bibliotek (b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Indikatoren viser netto driftsutgifter for kultur og idrett per innbygger. I 2018 brukte Larvik 277 kroner per innbygger noe som er en nedgang sammenlignet med forrige år hvor Larvik brukte 304 kroner per innbygger. Ser man på netto driftsutgifter for biblioteket isolert, så var det en nedgang på 0,8 millioner sammenlignet med Dette forklares med en besparelse i lønnskostnader. Larvik kommune ligger noe lavere enn gjennomsnittet blant sammenligningskommunene men på nivå med Kostragruppe 13. Side 95 av 154

97 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 380 idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg (b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Indikatoren viser netto driftsutgifter til idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg per innbygger. I 2018 brukte Larvik 341 kroner per innbygger noe som er en liten nedgang sammenlignet med forrige år hvor Larvik brukte 353 kroner per innbygger. Larvik ligger markant høyere enn sammenligningskommunene og Kostragruppe 13. Dette skyldes at Larvik kommune eier og drifter omtrent halvparten av idrettsanleggene, og de øvrige eies og driftes av idrettslag. Andre steder er det vanlig at kommunen eier og drifter flere idrettsbygg og anlegg enn hva som er tilfellet i Larvik. Side 96 av 154

98 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbyggere 381 kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg per innbygger. I 2018 brukte Larvik 354 kroner per innbygger noe som er en økning sammenlignet med forrige år hvor Larvik brukte 261 kroner per innbygger. Denne økningen tilskrives etableringen av idrettshallene Fagerli og Stavern. Larvik ligger markant lavere enn sammenligningskommunene og Kostragruppe 13. Dette skyldes at Larvik kommune eier og drifter omtrent halvparten av idrettsanleggene, og de øvrige eies og driftes av idrettslag. Andre steder er det vanlig at kommunen eier og drifter flere idrettsbygg og anlegg enn hva som er tilfellet i Larvik. Side 97 av 154

99 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger. I 2018 brukte Larvik 2005 kroner per innbygger noe som er en liten økning sammenlignet med forrige år hvor Larvik brukte 1955 kroner per innbygger. Ser man på netto driftsutgifter for musikk- og kulturskolen isolert, så var det en økning på 0,5 millioner sammenlignet med Larvik kommune ligger noe som er høyere enn gjennomsnittet til kommune i sammenligningsgruppen. Side 98 av 154

100 Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i al(b) Larvik 37,5 % 34,5 % 29,9 % 28,4 % Tønsberg 8,7 % 8,2 % 7,7 % 9,7 % Porsgrunn 15,9 % 16,1 % 16,0 % 16,2 % Skien 13,4 % 12,6 % 12,5 % 13,0 % Arendal 10,8 % 9,3 % 8,7 % 8,4 % Kostragruppe 13 13,3 % 12,8 % 12,7 % 12,7 % Indikatoren viser andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole av antall barn i alder 6-15 år. I 2018 så var det en andel på 28,4 prosent som er en marginal en marginal nedgang sammenlignet med forrige år. Det har imidlertid vært en markant nedgang sammenlignet med årene , noe som forklares med ny rammeplan for musikk- og kulturskolene, som fokuserer mer på kvalitet og innhold og ikke nødvendigvis økning i antall elever. Denne dekningsgraden må også sees i forhold til at kulturskolen også tilbyr et systematisk og langsiktig tilbud til alle kommunale barnehager i Larvik kommune, noe som ikke fanges opp i indikatoren. Larvik ligger markant høyere enn kommunene i sammenligningsgruppen samt KOSTRA gruppe 13. Side 99 av 154

101 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger(b) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger(b) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger(b) Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Produktivitet Gj. snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Dekningsgrad Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper Økonomi Korrigerte brutto driftsutgifter (301) plansaksbehandling Korrigerte brutto driftsutgifter (335) rekreasjon i tettsted Korrigerte brutto driftsutgifter (360) naturforvaltning og friluftsliv Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Side 100 av 154

102 Indikatoren omfatter funksjon 360* som inkluderer miljøtiltak i kommunen, viltnemda, fisk- og viltforvaltning, sikring/opparbeidelse/forvaltning av frilufts- og utmarksområder, miljøfyrtårn. Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Både ordinær plansaksbehandling og overordnet planlegging (kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner) ligger inne i Larvik kommunes tall. Omlag 60 % av personellressursene på Arealplan arbeider med plansaksbehandling. Vi kjenner ikke til hvilke ressurser som er regnet inn i de andre kommunenes tall og vet derfor heller ikke om tallene er sammenlignbare. Side 101 av 154

103 Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Mengden av og størrelsen på leke- og rekreasjonsområder er stabil, men har økt i denne oversikten som følge av kommunesammenslåingen. Park-/friområder fikk økt driftsbudsjett i 2014 og 2015 på tilsammen 1 mill kr. Forholdet mellom de sammenliknede kommunene er også stabil over tid. Side 102 av 154

104 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Tønsberg Larvik Larvik Porsgrunn Skien Arendal Tabellen er hentet direkte fra Statistisk sentralbyrå. Larvik kommune sin gjennomsnittlige saksbehandlingstid knyttet til 12 ukers saker er under lovkravet. Det er imidlertid stort spenn mellom disse sakene i forhold til saksbehandlingstid og området har fremdeles stort fokus i Side 103 av 154

105 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Tønsberg Larvik Larvik Porsgrunn Skien Arendal 29 Tabellen er hentet direkte fra Statistisk sentralbyrå. Tallet for nye Larvik kommune stemmer ikke overens med det innrapporterte tallet i KOSTRA-skjemaet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tre ukers saker var 15 dager. Merk at også de andre kommunene har høye tall for gjennomsnittlig saksbehandlingstid tre ukers saker, antar på denne bakgrunn at det er noe feil i databehandlingen hos SSB. Uoverensstemmelsen er meldt inn til SSB. Side 104 av 154

106 Dekningsgrad - Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe km i kommunal regi og 164 km totalt med maskinpreparerte løyper i Larvik kommune under normale snøforhold. Side 105 av 154

107 Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter (301) plansaksbehandling Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Omlag 60 % av personellressursene på Arealplan arbeider med ordinær plansaksbehandling. I foreliggende tallmateriale er også ressursene til overordnet planlegging regnet inn. Det er ikke klart hvilke personellressurser de andre kommunene regner inn i de tallene som framkommer. Det kan derfor være vanskelig å sammenligne. Side 106 av 154

108 Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter (335) rekreasjon i tettsted Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Mengden av og størrelsen på leke- og rekreasjonsområder innenfor tettsteder er stabil, men har økt i denne oversikten som følge av kommunesammenslåingen. Park- /friområder fikk økt driftsbudsjett i 2014 og 2015 på tilsammen 1 mill kr. Forholdet mellom de sammenlignede kommunene er også stabilt over tid. I 2018 hadde park og friområder et merforbruk i forhold til budsjett. Side 107 av 154

109 Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter (360) naturforvaltning og friluftsliv Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Utgiftene på denne funksjonen er i hovedsak regnskapsmessig knyttet til miljøforvaltning, landbruk viltnemda, idrett og friluftsliv og teknisk drift på Eiendom. Endringen fra 2017 til 2018 skyldes i store trekk økte utgifter på teknisk drift Eiendom, ettersøksarbeid viltnemda og ny stilling på miljøforvaltning. Side 108 av 154

110 Adm, styring og fellesutgifter Prioritet Administrasjon, kommune nettodriftsutgifter andel av totale utgifter (prosent) Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb(b) Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb(b) Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb(b) Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb(b) Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. i(b) Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb(b) Brutto driftsutgifter til funksjon 180 Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb(b) Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal 2018 KOSTRAgruppe 13 4,9 % 6,8 % 5,7 % 5,8 % 5,8 % 6,8 % Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb(b) Prioritet - Administrasjon, kommune nettodriftsutgifter andel av totale utgifter (prosent) Larvik 4,9 % Tønsberg 5,9 % 6,6 % 6,1 % 6,8 % Porsgrunn 5,3 % 5,5 % 5,6 % 5,7 % Skien 6,5 % 5,4 % 5,3 % 5,8 % Arendal 5,7 % 6,2 % 6,4 % 5,8 % Kostragruppe 13 6,6 % 6,5 % 6,3 % 6,8 % Larvik kommune bruker en liten andel målt i netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter sammenlignet med de andre kommunene og gruppene i utvalget. For 2018 har utgjør Larviks andel 4,9 % mot 6,8 % for KOSTRA- gruppe 13 For de øvrige årene har ikke SSB tall for Larvik grunnet kommunesammenslåingen mellom "gamle Larvik og Lardal kommune". Side 109 av 154

111 Prioritet - Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Larvik ligger svært lavt på brutto driftsutgifter til administrasjon og styring sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. Larvik har i hele måleperioden ligget lavest med unntak av 2017 da Porsgrunn var lavest i utvalget. Larvik har hatt en nedgang på 304 kr pr innbygger fra 2017 til Dersom Larvik hadde brukt like mye til administrasjon og styring som KOSTRA- gruppe 13 ville Larvik brukt ca 49,5 mill kr (( )*47107) mer enn det man gjorde i Side 110 av 154

112 Prioritet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Larvik kommune ligger omtrent på samme nivå som KOSTRA- gruppe 13 på driftsutgifter brukt til politisk styring. Tønsberg og Porsgrunn ligger lavere, og har gjort det gjennom hele måleperioden med unntak av 2015 hvor Porsgrunn lå høyere enn Larvik. Bakgrunnen for at utgiftene er høyere i 2015 og 2017 sammenlignet med de øvrige årene har sammenheng med gjennomføringen av hhv kommunevalg og stortingsvalg og er likt for alle kommunene. Årsaken til at tallet for 2017 er så høyt skyldes også høy møtevirksomhet ifm kommunesammenslåingen mellom "gamle Larvik og Lardal kommune". Det ble bla. gjennomført kommunestyremøter i begge kommuner samt 12 møter og samlinger i fellesnemda for kommunesammenslåinga. Side 111 av 154

113 Prioritet - Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Larvik kommune brukte 54 kr mer pr innbygger enn KOSTRA- gruppe 13 på utgifter knyttet til kontroll og revisjon i Det er likevel en nedgang ift nivået i 2017 og 2016, men en kraftig økning sammenlignet med Larvik ligger under Porsgrunn og Arendal, men høyere enn Skien, Tønsberg og KOSTRA-gruppe 13. Dersom Larvik skulle brukt det samme som KOSTRA- gruppe 13 så ville Larvik kommune brukt ca 2,5 mill kr ((138-84)*47107) mindre på kontroll og revisjon. Side 112 av 154

114 Prioritet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Larvik kommune ligger svært lavt på administrasjon målt i brutto driftsutgifter. Larvik har gjennom hele perioden ligget lavest sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. Larvik brukte 984 kr mindre pr innbygger enn KOSTRA- gruppe 13 til administrasjon. Dersom Larvik skulle brukt det samme til administrasjon som KOSTRA- gruppe 13 så ville Larvik kommune brukt ca 46,3 mill kr (( )*47107) mer til dette området. Side 113 av 154

115 Prioritet - Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. i(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Indikatoren viser at Larvik kommune bruker vesentlig mindre til forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen sammenlignet med utvalget med unntak av Skien, og kr 119 lavere pr. innbygger enn snittet for KOSTRA - gruppe 13. Dersom Larvik hadde brukt det samme som KOSTRA - gruppe 13 så hadde kommunen brukt 3,2 mill kr (( )*47107) mer. Det lave tallet for Larvik har også sammenheng med at kommunen ligger lavere enn KOSTRA - gruppe 13 på administrasjonsutgifter og det gir utslag i lavere forvaltningsutgifter også. Side 114 av 154

116 Prioritet - Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Indikatoren viser at Larvik kommune bruker vesentlig mindre til administrasjonslokaler sammenlignet med utvalget med unntak av Tønsberg, og kr 119 lavere pr. innbygger enn snittet for KOSTRA - gruppe 13. Dersom Larvik hadde brukt det samme som KOSTRA - gruppe 13 så hadde kommunen brukt 5,6 mill kr (( )*47107) mer. Det lave tallet for Larvik har også sammenheng med at kommunen ligger lavere enn KOSTRA - gruppe 13 på administrasjonsutgifter og det gir utslag i lavere lokalkostnader også. Side 115 av 154

117 Prioritet - Brutto driftsutgifter til funksjon 180 Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Larvik kommune ligger høyt på brutto driftsutgifter ift fellesfunksjoner målt i brutto driftsutgifter. Larvik har gjennom hele perioden ligget høyest sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. Dersom Larvik skulle brukt det samme til administrasjon som KOSTRA - gruppe 13 så ville Larvik kommune brukt ca 3,5 mill kr (( )*47107) mindre på fellesfunksjoner. Side 116 av 154

118 Prioritet - Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Larvik kommune bruker mindre målt i lønnsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger enn KOSTRA - gruppe 13 og resten av utvalget med unntak av Arendal. Larvik har ligget lavt gjennom hele perioden sammenlignet med utvalgskommunene og KOSTRA - gruppe 13. Dersom Larvik hadde brukt like mye lønnsutgifter til administrasjon og styring som KOSTRA -gruppe 13 ville Larvik brukt ca 20,5 mill kr (( )*47107) mer enn det man gjorde i Side 117 av 154

119 Vann, avløp og renovasjon Ytterligere sammenligningstall for vann og avløp finnes i rapporten «Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester». Det er Norsk vann BA som står bak rapporten. Tall finnes på bedrevann.no Produktivitet Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Kvalitet Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe ,0 29,0 34,0 33,0 25, Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Side 118 av 154

120 Det er årsgebyret for 2019 som er vist i 2018 rapporteringen (n+1). Arendal er dyrest av de kommunene som er sammenlignet. Tønsberg og Porsgrunn har omtrent samme nivå på avløpsgebyr som Larvik. Skien er den kommunen med lavest avløpsgebyr. Larvik er 700 kr. dyrere enn Skien som er rimeligst. Larvik har 280 kr. mer i gebyr enn KOSTRA gruppe 13. Larvik er med i en sammenlikning av kvalitet og kostnader for norske kommuner, som Norsk vann leder. Resultatene viser at tjenesten Larvik leverer er av svært god kvalitet. Nedgangen fra 2016 til 2017 er misvisende. For tidligere Larvik har det ikke vært nedgang i gebyret. Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Det er årsgebyret for 2019 som er vist i 2018 rapporteringen (n+1). Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Det oppgis den hyppigst forekommende sats for en bolig på 120 m2 bruksareal. Larvik har det laveste gebyret av kommunene som er sammenliknet. Larvik er blant kommunene med lavest renovasjonsgebyr i landet. Kvaliteten på renovasjonstjenestene i Larvik oppfattes som god. Tjenesten er godt etablert og det ble vedtatt en økning i renovasjonsgebyret på 14 % fra 2018 til Innsamling av glass- og metallemballasje hjemme hos abonnentene starter opp i november Side 119 av 154

121 Kvalitet - Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Larvik 31,0 Tønsberg 26,0 30,0 30,0 29,0 Porsgrunn 35,0 35,0 34,0 34,0 Skien 35,0 32,0 32,0 33,0 Arendal 25,0 26,0 24,0 25,0 Kostragruppe 13 Indikatoren utgjør et anslag for vektet gjennomsnittsalder på spillvannsnettet. Metoden for beregning er utarbeidet av Norsk Vann. Larvik har investert mye i rehabilitering i avløpsnettet de siste årene. Tallene viser at Arendal og Tønsberg har det yngste spillvannsnettet av de kommunene som er sammenlignet. Det er ikke store variasjoner mellom kommunene. I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan med økende investeringer for kommende periode. Side 120 av 154

122 Kvalitet - Renovasjon - Levert til materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger (kommune) Larvik 288 Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe 13 Materialgjenvinningen i Larvik ligger på samme nivå som Tønsberg. Larvik og Tønsberg leverer mer til gjenvinning enn de andre kommunene som vi sammenligner oss med. Side 121 av 154

123 Brann og ulykkesvern Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Prioritet Antall boligbranner pr innbyggere 0,23 0,39 0,36 0,27 0,42 0,35 Antall utrykninger: sum utrykninger til branner 19,5 24,9 21,6 23,4 17,9 19,3 og andre utrykninger pr innbyggere Netto driftsutgifter til funksjon 338 og 339 pr. innbygger, konsern (kr) Kvalitet Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Prioritet - Antall boligbranner pr innbyggere Larvik 0,23 Tønsberg 0,38 0,47 0,31 0,39 Porsgrunn 0,70 0,44 0,61 0,36 Skien 0,87 0,31 0,42 0,27 Arendal 0,45 0,45 0,56 0,42 Kostragruppe 13 0,33 0,32 0,33 0,35 Larvik ønsker å fremstå som et helsefremmende, trygt og inkluderende samfunn å bo i. Antall bygningsbranner pr innbyggere er allerede lavt sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner, men det ønskes enda lavere. Målet er en reduksjon på 10-12,5 % fram til (Fra 2018 tall) Side 122 av 154

124 Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Larvik 19,5 Tønsberg 24,0 22,5 24,9 Porsgrunn 23,0 22,1 21,6 Skien 20,5 20,8 23,4 Arendal 16,1 16,0 17,9 Kostragruppe 13 18,2 17,7 19,3 Antall utrykninger til branner og andre ulykker sier noe om aktiviteten og splittet opp sier det noe om hvilke områder forebyggende arbeid kan gi gevinst. Dette er viktig for både dimensjonering av brannvesen og som analysegrunnlag for forebyggende aktivitet. Side 123 av 154

125 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 og 339 pr. innbygger, konsern (kr) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Netto driftsutgifter pr. innbygger summert for beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling. Tallet for 2018 er riktig, men tallene før det er feil. (Mulig pga. sum av to kommuner Lardal og Larvik). Tallet for 2018 er høyt sammenlignet med tidligere tall for Larvik kommune preges spesielt av store kostnader knyttet til redningsdykkeropplæring. Denne tjenesten vil også påvirke KOSTRA tallet i årene fremover da det er få brannvesen med denne tjenesten. Side 124 av 154

126 Kvalitet - Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Larvik har en feiergebyr som ligger ca. 30 kroner under sammenlignbare kommuner (ca 10%). Om dette vedvarer er noe usikkert da avdelingen er under tilpasning etter kommunesammenslåing og nye krav til feiing av fritidsbolig. Tjenesten er 100% gebyrfinansiert. Side 125 av 154

127 Eiendomsforvaltning Innenfor tjenesteområdene administrasjon, barnehager, skoler, pleie og omsorg, kultur og idrett skiller funksjonskontoplanen mellom den brukerrettede tjenesteytingen og forvaltning/drift/vedlikehold av lokalene/byggene. For disse områdene skal anskaffelse av inventar og utstyr knyttes til tjenesteytingen. Begrunnelsen for skillet er at KOSTRA skal kunne gi relevante nøkkeltall for utgifter knyttet til henholdsvis tjenesteytingen og eiendomsforvaltningen. Bygg funksjonene inneholder således bare de direkte bygningsrelaterte utgiftene. De seks bygg-funksjonene kalles «formålsbygg». Det har i de seneste årene blitt en stadig økende bevissthet rundt regnskapsføring av kostnadene. Likeledes er det nå en større bevissthet rundt arealbegrepet. Det er KUN bygg som benyttes aktivt til tjenesteproduksjon som skal regnes med. Utrangerte skoler, barnehager, kulturbygg etc skal ikke lenger rapporteres som formålsbygg. Ei heller dersom de ikke er i kommunens drift. Da skal de rapporteres på en annen funksjon. Eksempelvis Munken, Herregården og Sjøfartsmuseet: I disse byggene drives kulturtiltak, men ikke i kommunens drift/regi. Arealet rapporteres ikke som Kulturbygg i KOSTRA. Prioritet Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger(b) Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger(b) Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger(b) Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger(b) Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter(b) Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer (F121) per innbygger(b) Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger(b) Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger(b) Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger(b) Produktivitet Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter(b) Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter(b) Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter(b) Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter(b) Dekningsgrad Netto driftsutgifter på funksjon ei endomsforvalt, kommune utg til ei endomsforvalt i pros av totale utg Larvik 2017 Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe ,7 % 8,3 % 7,7 % 8,4 % 8,9 % 8,5 % 8,9 % ,2 0,1 0,1 0,6 0,3 0,2 0,4 4,1 4,1 3,5 5,4 4,4 4,5 4, ,3 % 7,7 % 8,4 % 8,9 % 8,5 % 8,9 % Side 126 av 154

128 Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til administrasjonslokaler, som omfatter funksjonene 130 i kroner pr. innbygger. Larvik har tilsynelatende hatt økende kostnader i 2018, men dette skyldes feil i de innrapporterte tallene. Kostnadene ligger på ca. samme nivå som i Larvik ligger dermed godt under snittet i KOSTRA gruppe 13. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier nevneverdige endringer i årene som kommer. Side 127 av 154

129 Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Kostnadene hadde en økning i Larvik ligger langt høyere enn sammenligningskommunene, og KOSTRA gruppe 13. Dette kommer av at kommunen fremdeles leide inn en del midlertidige lokaler. Disse lokalene er nå levert tilbake og siste del av avviklingskostnadene ble tatt i Det antas at kostnadene i årene som kommer vil gå ned. Side 128 av 154

130 Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til institusjonslokaler, som omfatter funksjonene 261 i kroner pr. innbygger. Utviklingen i kostnadene er tilnærmet uendret fra Larvik ligger lavere enn Arendal og Porsgrunn, men over Skien og Tønsberg. Når det gjelder KOSTRA gruppe 13 så ligger vi 13 % over. Det forventes ikke større endringer i årene som kommer. Side 129 av 154

131 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner pr. innbygger. Larviks kostnader har gått noe ned fra Med unntak av Tønsberg, så ligger kostnadene lavere enn sammenligningskommunene og Kostragruppe 13. Det forventes at kostnadene vil går noe ned som en følge av redusert energibruk i fremtiden. Det er dog noen usikkerheter når det gjelder energiprisen fremover. Side 130 av 154

132 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter(b) Larvik 7,5 % 8,3 % 8,7 % 8,3 % Tønsberg 7,5 % 7,6 % 7,2 % 7,7 % Porsgrunn 7,7 % 8,0 % 8,0 % 8,4 % Skien 9,3 % 9,1 % 8,8 % 8,9 % Arendal 8,4 % 7,9 % 8,5 % 8,5 % Kostragruppe 13 8,6 % 8,8 % 8,8 % 8,9 % Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Larviks kostnadsandel har gått noe ned fra Med unntak av Tønsberg, så ligger kostnadsandelen lavere enn sammenligningskommunene og Kostragruppe 13. Det forventes at kostnadsandelen vil går noe ned som en følge av redusert energibruk i fremtiden. Det er dog noen usikkerheter når det gjelder energiprisen fremover. Side 131 av 154

133 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer (F121) per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til forvaltning av kommunale eiendommer, som omfatter funksjon 121 i kroner pr. innbygger. Kostandene ligger, med unntak av Skien, godt under sammenligningskommunene og KOSTRA gruppe 13. Dette skyldes et bevist fokus på å få bedre rutiner på bruk av funksjonen. Det forventes ingen større endringer i årene som kommer. Side 132 av 154

134 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger(b) Larvik Tønsberg Porsgrunn Skien Arendal Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter til skolelokaler, som omfatter funksjon 222 i kroner pr. innbygger. Kommunens kostnader ligger under KOSTRA gruppe 13. Kostnadene er tilnærmet uendret fra Området er tilført mere midler til vedlikehold av skolene i årene som kommer og det forventes derfor en økning i utgiftene fremover. Side 133 av 154

135 Prioritet - Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger(b) Larvik 0,1 0,1 0,2 0,1 Tønsberg 0,2 0,2 0,1 0,1 Porsgrunn 0,5 0,5 0,6 0,6 Skien 0,5 0,5 0,5 0,3 Arendal 0,2 0,2 0,2 0,2 Kostragruppe 13 0,4 0,4 0,4 0,4 Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger. Larvik ligger lavt i hele perioden og har kun en fjerdedel av det arealet som er gjennomsnittet i KOSTRAgruppe 13 og ca en sjettedel av det Porsgrunn har. Det forventes ikke større endringer i arealet i årene som kommer. Side 134 av 154