RAPPORT. KOKEGROPFELT og AVFALLSGROPER Hystad Østre, 130/4 Sandefjord, Vestfold ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo KOKEGROPFELT og AVFALLSGROPER Hystad Østre, 130/4 Sandefjord, Vestfold FELTLEDER: Lise Loktu PROSJEKTLEDER: Ole Chr. Lønaas Oslo 2018

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Hystad østre 130/4 Kommune Fylke Sandefjord Vestfold Saksnavn Kulturminnetype Reg.plan for del av Hystad Østre Kokegropfelt og avfallsgroper Saksnummer (KHM) 2008/13130 Prosjektkode Grunneier, adresse Tiltakshaver - Hystad eiendomsforvaltning AS Tidsrom for utgravning UTM-koordinater/ Kartdatum 17. juni - 5. juli 2013 UTM 32: N: , Ø: A-nr. C.nr. 2014/ /1-3 ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM) og Cf34961 Rapport ved: Dato: Lise Loktu/Kristin Eriksen 22. november 2018 Saksbehandler: Prosjektleder: Jes Martens/Ole Christian Lønaas Ole Christian Lønaas SAMMENDRAG I forbindelse med boligutbygging på deler av Hystad østre i Sandefjord kommune, utførte en arkeologisk utgravning i tidsrommet 17. juni 5. juli Vestfold fylkeskommune registrerte planområdet i mai Det ble da påvist to nærliggende lokaliteter på samme jorde, id og id Under utgravningen ble disse satt i sammenheng. Det ble flateavdekket 1627 m² under utgravningen, og påtruffet 73 strukturer. Disse besto av 20 kokegroper, 36 stolpehull/staurhull, seks avfallsgroper, fem nedgravninger og fire ulike antropogene lag. Undersøkelse av stolpehull og staurhull ble nedprioritert da de tilsynelatende ikke inngikk i noe system. Flertallet av kokegropene lå relativt konsentrert i sørøstlig del av feltet, og deres tette plassering indikerer at de utgjør et kokegropfelt. Kull fra ni av kokegropene er datert. Disse fordeler seg innenfor to aktivitetsfaser, hhv. yngre bronsealder og førromersk jernalder. I tillegg foreligger en datering fra registreringen til eldre bronsealder. Avfallsgropene inneholdt kullholdig masse og stein, og én av dem svært fragmenterte, brente bein av dyr (gris). Kull fra tre av gropene er datert til vikingtid. Gropene kan antyde en nærliggende gård, og de representerer muligens utkanten av et gårdsanlegg avsatt til avfallsdeponering 2

3 INNHOLD: BAKGRUNN... 5 DELTAGERE, TIDSROM, BESØK OG FORMIDLING... 6 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER... 6 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Problemstillinger og prioriteringer Metode og dokumentasjon Utgravningens forløp Kildekritiske problemer UTGRAVNINGSRESULTATER Strukturer og kontekster Kokegroper Avfallsgroper Øvrig strukturer NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER Vedart Datering Makrofossil Osteologi VURDERING AV RESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON SAMMENDRAG LITTERATUR VEDLEGG Strukturliste Tilveksttekst, C59399/ Prøver Kull, C59399/

4 Makrofossil, C59399/ Tegninger Fotoliste, Cf Analyseresultater Rapport osteologisk analyse Rapport makrofossilanalyse Rapport radiologiske dateringer Kart Sørøstlig del av felt med Anr Nordvestlig del av felt med Anr

5 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING HYSTAD ØSTRE, 130/4, SANDEFJORD K., VESTFOLD 1 BAKGRUNN Bakgrunn for undersøkelsen er boligutbygging utført av Hystad eiendomsforvaltning AS. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i Fylkeskommunen oversendte saken til Riksantikvaren i henhold til kulturminneloven 8, 4. ledd i brev av 6. august Her ble de to lokalitetene id og anbefalt dispensert med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. (KHM) uttalte seg i brev av 22. september 2009, hvor museet støtter fylkeskommunens tilråding. Riksantikvaren ga tillatelse til inngrep i kulturminnene med vilkår om en arkeologisk undersøkelse i brev av 24. september Reguleringsplanen ble vedtatt i Sandefjord Bystyre 26. november I januar 2013 ble saken behandlet i hht. kml. 10 for fastsettelse av omfang og kostnader knyttet til den arkeologiske undersøkelsen. Figur 1: Oversiktskart (Kartgrunnlag: Statens kartverk. Produsert 8/1-15, K. Eriksen). 5

6 2 DELTAGERE, TIDSROM, BESØK OG FORMIDLING Navn Stilling Periode Dagsverk Lise Loktu (LL) Utgravningsleder Kristin Eriksen (KE) Ass. feltleder Ingvild Tinglum (IT) Feltassistent Ruben Nyegaard Gravemaskinfører Sum 47 Tabell 1: Oversikt over deltagerne på utgravningen av Hystad østre. Feltarbeidet ble foretatt i tidsrommet 7. juni 5. juli Det var få besøkende, og de få forbipasserende ble gitt fortløpende formidling og oppdatering om funn som ble gjort. 3 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER Planområdet ligger ca. 3 km sør for Sandefjord sentrum, under matrikkelgården Hystad østre. Området omfattet dyrket mark som lå langsmed Gørrhaugen, kun adskilt fra foten av denne av Rønningveien. Den tidligst kjente skriftlige omtalen av gården er fra 1360 (DN. bind V:184). I følge Norske Gaardnavne (Rygh 1897) skal første ledd være et mannsnavn, enten Hisingr/Hysingr eller Hersir. Siste ledd, -stad, er typisk for gårder som antas å være ryddet før middelalderen. Figur 2: Flateavdekket område (Kartgrunnlag: Statens kartverk. Produsert 16/ , K. Sæther). 6

7 Hystad østre ligger i vestkanten av et landskapsrom som avgrenses av de nord-sørgående åsene Hystadåsen og Gørrhaugen i vest, og Sandefjord bys sørlige bebyggelse langs Rv. 303 i øst. Planområdet ligger mellom åsene, omtrent moh. I steinalderen har de to åsene fremstått som to øyer, og planområdet mellom dem har vært et sund. I følge strandlinjekurver for søndre Vestfold ble sundet (planområdet) så vidt tørrlagt omkring slutten av steinalderen, begynnelsen av bronsealderen. Figur 3: Strandlinjekurve for søndre Vestfold. (Etter Henningsmoen 1979:243). Figur 4: Kulturminner i nærområdet til planområdet (Kart fra «Askeladden»). 7

8 Id Fornminnetype Gårdsnavn Beskrivelse Alder Neolitikum/Eldre Flintdolk Funnsted Belgu bronsealder Gravminne Bergan store Gravrøys Ukjent Gravfelt Bergan store To gravrøyser Ukjent Gravminne Bergan store Gravhaug Ukjent Gravminne Bergan store Gravrøys Ukjent /49 Bosetning-aktivitetsområde Hystad østre Denne rapport Bronsealder/jernalder Bergkunst Hystad vestre Skålgropfelt Bronsealder Gravfelt Hystad vestre To gravhauger Ukjent Bautasteinslokalitet Hystad vestre Jernalder Gravminne Hystad vestre Gravhaug Ukjent Gravminne Hystad østre Gravrøys Ukjent Gravfelt Hystad østre To gravhauger Ukjent Gravminne Hystad østre Gravrøys Ukjent Funnsted Hystad østre Miniatyrøks i bronse Vikingtid Gravminne Lystad Gravrøys Ukjent Bosetning-aktivitetsområde Marum Ildsteder e.kr. Romersk jernalder Bosetning-aktivitetsområde Marum Bronsealder/jernalder Gravfelt Marum mellom To gravhauger Ukjent Funnsted Marum mellom Vektlodd/spillebrikke i bly Jernalder/middelalder Gravminne Sørby Gravhaug Ukjent Gravfelt Sørby Tre gravrøyser Ukjent Bosetning-aktivitetsområde Sørby Ukjent Bergkunst Sørby To skipsfigurer og skålgrop Bronsealder Gravfelt Sørby To gravrøyser Ukjent Funnsted Sørby Emaljebeslag Middelalder Funnsted Sørby Romersk kobbermynt Romersk jernalder Funnsted Sørby Blysøkke/tyngde Uvisst Funnsted Sørby Dekorert bronsefragment Bronsealder Funnsted Sørby Eggstykke av celt Bronsealder Tabell 2: Kulturminner i nærområdet som vist i kartutsnitt. Området er rikt på fornminner, og da særlig gravminner. Det er også gjort flere løsfunn i nærområdet. Det er funn av flere bronsegjenstander, en flintdolk og bergkunst som kan tidfestes til bronsealder. 4 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET 4.1 PROBLEMSTILLINGER OG PRIORITERINGER De registrerte fornminnene ble tolket som spor etter en boplass, antagelig én gårdsenhet. I så tilfelle vil prosjektet være godt egnet for undersøkelse av gårdsstruktur og funksjonell inndeling av tunet. Målet var derfor å belyse gårdens struktur og organisering. Problemstillingene kan sammenfattes i følgende punkter: Avklare om det kan påvises en gård med bygninger på stedet. Hvor langt tidsspenn/hvor mange faser representerer bebyggelsen? Hvilken relasjon er det mellom den påviste bebyggelsen og de historisk kjente 8

9 gårdene i området? Husenes organisering. Hvilke aktiviteter har foregått hvor? Hvilke områder har vært anvendt til forråd? Avgrensing av gårdstunet og aktivitetssoner, organisering av gårdstunet. Dersom det ikke er mulig å påvise en gård, er målet å avklare om lokaliteten skal tolkes som utkanten av en gård beliggende utenfor planområdet eller som en spesialisert plass for kokegrop-aktiviteter. 4.2 METODE OG DOKUMENTASJON Utgravningen ble gjennomført ved maskinell flateavdekking. Det ble benyttet en 20 tonns gravemaskin med pusseskuffe. Fremkomne strukturer ble nummerert fortløpende og kort beskrevet. Mengden varmepåvirket stein i kokegroper ble målt i liter. Et utvalg av strukturene ble undersøkt og dokumentert ved tegning og foto i plan og profil. Hver enkelt struktur som ble snittet ble beskrevet på et eget skjema. Det ble tatt ut kullprøver til radiologisk datering fra alle snittede kokegroper og fra et utvalg av øvrige strukturer. Makrofossilprøver ble også tatt ut fra utvalgte strukturer. Disse ble flotert under etterarbeidet for både makrofossiler og kull. Det ble brukt digitalt speilreflekskamera, og bildene ble lagt inn i KHMs fotobase under Cf Funn og prøver er katalogisert under C Figur 5: Arbeidsbilde av flateavdekking med gravemaskin (Cf34691_005). Innmålingen ble utført av utgravningsleder Lise Loktu. Feltet, strukturer, prøver og moderne forstyrrelser ble målt inn med Trimble R6 GPS med CPOS-nøyaktighet. Intrasis (Explorer 2.1/ Analysis 1.2) ble brukt til behandling og analyse av innmålte enheter. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet. Dataflyten fra GPS til Intrasis-programvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis RAW-format før eksport inn i respektive Intrasis prosjektbase på bærbar PC. Videre bearbeiding og analyse av data foretas i Intrasis og ESRIs ArcMap 10. Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase-format ved avlevering til Dig.dok. ved KHM. I tillegg blir Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon. 9

10 4.3 UTGRAVNINGENS FORLØP Den første uka ble brukt til å avdekke feltet og rense fram strukturene. Det ble besluttet å snitte ca. 60 % av dem. De to siste ukene av feltarbeidet ble brukt til snitting og dokumentasjon. Det ble prioritert å snitte kokegropene, og til dels avfallsgropene, mens stolpehullene ble nedprioritert da disse ikke lå i noen klar sammenheng med hverandre. Mye nedbør i den ene helgen og i andre uka vanskeliggjorde arbeidet noe. 4.4 KILDEKRITISKE PROBLEMER Lokaliteten lå i dyrka mark, og det ble påvist en del moderne aktivitet på utgravningsfeltet i form av dreneringsgrøfter. Flere av strukturene ble skåret av disse. Kulturminnene har blitt skadet av dyrkningen og av nyere tids aktivitet. 5 UTGRAVNINGSRESULTATER Planområdet er avgrenset av Store Berganveien i nord, av Rønningveien i vest og av en lav, bebygget knaus i øst. Lokalitetene og lå i dyrket mark og ble registrert henholdsvis nordvest og sørøst på jordet. Under utgravningen ble lokalitetene satt i sammenheng. Figur 6: Oversiktskart over fornminneområdene, registrerte strukturer og flateavdekket område (Kartgrunnlag: Statens kartverk. Produsert 19/ , K. Sæther). Til sammen ble det flateavdekket 1627 m², og det ble innmålt 75 strukturer. To av dem ble avkrevet etter nærmere undersøkelse. Det ble påvist kokegroper, stolpehull, avfallsgroper, nedgravninger og ulike lag, og disse fordelte seg slik: Kokegroper Stolpehull/staurhull Ulike lag Avfallsgrop Nedgravning Tråkk Sum Tabell 3: Oversikt over strukturer avdekket under utgravningen. 10

11 Figur 7: Oversiktskart, utgravningsområde (Kartgrunnlag: Statens kartverk. Produsert 16/11-18, K. Sæther). 11

12 Lokaliteten ble relativt godt avgrenset. Den største konsentrasjonen av fornminner ble påvist i sørøst, kun et fåtall lå i nordvest. Flere av strukturene ble avdekket ved eller inntil (sør)vestlig feltkant. Deres plassering kunne indikere at aktiviteten ikke ble fullstendig avgrenset i denne retning. Feltkanten fulgte her Rønningveien som skilte feltet fra foten av Gørrhaugen. Avstanden mellom feltet og berget var omtrent 8 meter. Det er dermed begrenset hvor mye lenger aktivitetsområdet kan ha strukket seg i denne retning. Figur 8: Oversiktskart over sørøstlig del av feltet med ortofoto i bakgrunnen (Kartgrunnlag: Statens kartverk. Produsert 20/ , K. Sæther). 5.1 STRUKTURER OG KONTEKSTER KOKEGROPER Det ble påtruffet 20 kokegroper. To av dem, A1160 og A1202, ble avdekket i nordvestlig del av feltet, mens de øvrige lå relativt konsentrert i sørøst. Kokegropene var godt synlige mot undergrunnen, og i hovedsak klart avgrenset. De fleste var runde eller ovale i plan, og bestod av gråsvart/brun, kullblandet sand, iblandet nevestore, varmepåvirket stein. Femten av kokegropene ble snittet. Fire av dem ble tolket som «bunn av kokegrop» på grunn av liten dybde (mindre enn 13 cm dyp). De øvrige kokegropene var mellom cm dype. De fleste hadde svært kullholdig fyll, og enkelte var helt eller delvis avgrenset i bunnen og sidekantene av kullag. 12

13 Definisjon Anr. undersøkte kokegroper Bunn kokegrop (6-12 cm dyp) A100, A326, A1202 og A2020 Kokegroper (14-39 cm dyp) A121, A232, A299, A344, A363, A549, A599, A839, A888, A998 og A1160 Tabell 4: Oversikt over undersøkte kokegroper, inndelt etter dybde. Figur 9: Bunn kokegrop A1202 og kokegrop A299 i profil (Cf34691_132 og 41). Kullprøver (9 stk.) fra et representativt utvalg kokegroper, der det er tatt hensyn til form, størrelse og dybde, er vedartanalysert og radiologisk datert. Kokegropene som ble prioritert fordelte seg jevnt utover utgravningsområdet, og formålet var å avklare om de tilhørte en eller flere aktivitetsfaser. Definisjon Radiologisk daterte kokegroper Daterte kokegroper A121, A232, A299, A344, A549, A599, A888, A1160 og A1202 Tabell 5: Oversikt over radiologisk daterte kokegroper. Figur 10: Kokegrop A232 og kokegrop A549 i profil (Cf34691_92 og 109) AVFALLSGROPER Det ble avdekket seks strukturer tolket som avfallsgroper. Disse fordelte seg nordvest og sørøst på feltet. Alle var godt synlige mot undergrunnen, men de fleste hadde ujevn form og stedvis uklar avgrensning. De bestod av mørk gråbrun, humusholdig sand, iblandet noe kull, og flere var også iblandet nevestore og større stein. Fem av dem ble snittet. Også i profil var gropene godt synlige mot undergrunnen, men til dels uklart avgrenset. Fyllet var også likt som det synlig i plan. Dybden varierte mellom 12 og 35 cm. Fra avfallsgrop A1179 ble det samlet inn 6,6 g brente beinfragmenter som osteologisk analyse har fastslått er av dyr, hvorav tre fragment av svin. 13

14 Figur 11: Avfallsgrop A1076 i plan (Cf34691_127). Det ble innsamlet makrofossilprøver fra tre av avfallsgropene. Analyse av disse viste kun kull. Det ble vasket ut kullprøver fra avfallsgropene, og disse er vedartbestemt og radiologisk datert. Definisjon Radiologisk daterte avfallsgroper Daterte avfallsgroper A786, A1076 og A1179 Tabell 6: Oversikt over radiologisk daterte avfallsgroper. Figur 12: Avfallsgrop A1179 i profil (Cf34691_148) ØVRIG STRUKTURER Foruten kokegroper og avfallsgroper ble det undersøkt et lite utvalg av stolpehull og et tråkk. Ingen er radiologisk datert. Den største funnkategorien var stolpehull og staurhull (36 stk.). Disse strukturene ble imidlertid nedprioritert ettersom de ikke kunne settes i sammenheng med noen huskonstruksjon. Det ble derfor kun snittet fire stolpehull og to staurhull. Disse var alle tydelige mot undergrunnen og klart avgrenset i plan og profil. De bestod av gråbrun sand, blandet i varierende grad med humus, grus, kull og stein. Tråkket som ble undersøkt ble avdekket i nordvestlig del av feltet. Strukturens form i plan var langstrakt og buet. Fire moderne dreneringsgrøfter skar tråkket, men til tross for 14

15 dette var det godt synlig og relativt klart avgrenset i plan. Tråkket bestod av lys gråbrun, litt humusholdig, siltig sand. Figur 13: Tråkk A1238 i plan (Cf34691_153). Det ble gravd to snitt på tvers av strukturen. Til forskjell fra plan var strukturens avgrensning i profil ujevn og utflytende. Overgangen fra siltig fyll til mer sandholdig og grusblandet undergrunn forekom gradvis. Det knytter seg derfor en del usikkerhet til tolkningen. 6 NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER 6.1 VEDART Det er utført enkel vedartsanalyse på tolv kullprøver. I all hovedsak inneholder anleggene ulike typer løvtrær, i første rekke bjørk og hassel. Det er også et begrenset innslag av nåletrær i form av furu i fire av prøvene. Fordelingen framgår av tabell under. PKnr Anr Struktur Tresort Kokegrop 14 bjørk og 3 furu Kokegrop 34 bjørk og 1 hassel Kokegrop 32 bjørk og 8 hassel Avfallsgrop 26 bjørk, 2 hassel og 2 furu Kokegrop 31 bjørk og 9 hassel Kokegrop 20 hassel og 5 eik Kokegrop 10 bjørk, 3 hassel, 1 furu og 26 selje, vier/osp Kokegrop 3 hassel og 37 selje vier/osp Kokegrop 6 bjørk, 1 hegg og 33 selje,vier/osp Kokegrop 22 bjørk Avfallsgrop 27 bjørk, 1 hassel og 12 eik Avfallsgrop 16 bjørk, 3 furu og 4 eik Tabell 7: Oversikt over vedartsbestemte prøver. 15

16 6.2 DATERING Tolv kullprøver fra utgravningen er radiologisk datert. I tillegg foreligger en radiologisk datering fra fylkeskommunens registrering. Pnr. Anr. Lund Lab.nr Datert materiale Ukalibrert C14-dat. Kalibrert datering 1σ (OxCal.) Ua Bjørk 2779± f.kr Ua Bjørk/hassel 2394± f.kr Ua Bjørk 2323± f.kr Ua Bjørk 1143± e.kr Ua Bjørk 2755± f.kr Ua Hassel 2731± f.kr Ua Selje, vier/osp 2473± f.kr Ua Selje, vier/osp 2767± f.kr Ua Hegg 2840± f.kr Ua Bjørk 2374± f.kr Ua Bjørk/hassel 1044± e.kr Ua Bjørk 1165± e.kr. Reg. S7/A877 Beta Kull 2930± f.kr. Tabell 8: Oversikt over daterte prøver. Dateringen fra utgravningen fordeler seg innenfor tidsspennet 1014 f.kr e.kr. som tilsvarer bronsealder-vikingtid. Dette er et svært langt spenn som blir lengre når fylkeskommunens datering til eldre bronsealder inkluderes. Med bakgrunn i dateringenes overlapp er det imidlertid tydelig at de representerer tre ulike aktivitetsfaser innenfor tidsspennet. Figur 14: Radiologiske dateringer fra utgravningen av Hystad østre fremstilt i en samlingstabell generert av OxCal (Atmospheric curve from Reimer et. al (2013); OxCal v4.3.2 Bronk Ramsey (2017): r5 IntCal13). 16

17 Fase 1: Seks daterte anlegg, samtlige kokegroper, faller innenfor Fase 1. Fylkeskommunens datering av kokegrop S7/A877 til f.kr. (eldre bronsealder) er inkludert i denne fasen, men den er egentlig litt eldre enn de øvrige fem kokegropene som strekker seg over tidsspennet f.kr. som tilsvarer yngre bronsealder. Fase 2: Fire daterte anlegg, også her er alle kokegroper, representerer Fase 2. De er datert innenfor tidsspennet f.kr. som tilsvarer overgangen yngre bronsealder - førromersk jernalder. Fase 3: Denne fasen omfatter tre avfallsgroper som er datert innenfor spennet e.kr., tilsvarende vikingtid. Det er overlapp mellom fasene 1 og 2 som tilsier at disse kan ha vært påfølgende. Det er derimot kun én datering som overlapper mellom fase 1 og 2, hvilket kan bety at aktiviteten har opphørt for deretter å bli gjenopptatt i førromersk jernalder. Aktiviteten har i så tilfelle tilsynelatende vært lik ved at begge omfatter kokegropaktivitet. Strukturenes beliggenhet innenfor de to fasene er imidlertid litt forskjellig. I fase 1 er de daterte kokegropene plassert i sørøstlig del av feltet. I fase 2 fordeler kokegropene seg både nordvest og sørøst på feltet. Mellom fasene 2 og 3 er det et klart brudd i dateringene som spenner over nesten 1000 år. Strukturtypene i fase 3 består kun av avfallsgroper, hvilket viser at området har blitt brukt til avfallsdeponering i vikingtid. 6.3 MAKROFOSSIL Det er analysert tre makrofossilprøver, alle er fra avfallsgroper; A786, A1076 og A1179. Alle prøvene inneholdt kull, mens prøven fra sistnevnte grop også omfattet små fragmenter av brente bein. 6.4 OSTEOLOGI Det er osteologisk analysert 6,6 g (52 fragment) brente bein fra avfallsgrop A1179. Beina var svært fragmenterte, og analysen fastslo at de var blitt utsatt for høy varme. Alle er identifisert som dyr. Tre fragmenter er nærmere fastslått å være svin som var yngre enn to år da de ble slaktet. 7 VURDERING AV RESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON Under fylkeskommunens forundersøkelse var det registrert to nærliggende lokaliteter bestående av bosetningsspor, id og Disse omfattet stolpehull, kokegroper og en udefinert nedgravning. Med bakgrunn i lokalitetenes nære beliggenhet og likeartete funn ble de vurdert å være deler av et sammenhengende aktivitetsområde som kunne omfatte et gårdsanlegg. Sentralt i prosjektplanens problemstillinger var å avkrefte/ bekrefte tolkningene, samt å definere lokalitetens funksjon og brukstid. 17

18 Under utgravningen ble lokalitetene avdekket i sammenheng og det ble påtruffet kokegroper, stolpehull, avfallsgroper, nedgravninger, samt antropogene lag. Stolpehull utgjorde den største funnkategorien. Disse ble imidlertid nedprioritert med hensyn til snitting, ettersom det ikke kunne utskilles et innbyrdes mønster blant dem som kunne indikere tilstedeværelsen av en huskonstruksjon. Det ble avdekket 20 kokegroper, hvorav de fleste lå relativt konsentrert i sørøstlig del av feltet. Deres tette plassering indikerte at de representerte et kokegropfelt. To kokegroper ble avdekket i nordvestlig del av feltet. Ni av kokegropene er radiologisk datert, og disse fordeler seg innenfor to faser som strekker seg over tidsspennet f.kr. I tillegg foreligger en radiologisk datering til eldre bronsealder av en kokegrop som ble undersøkt av fylkeskommunen. Fase 1 tilsvarer yngre bronsealder, og fase 2 førromersk jernalder. Kokegropene datert til fase 1 (5/6 stk.) lå alle relativt konsentrert på sørøstlig del av feltet. I fase 2 ligger de daterte kokegropene mer spredt nordvest og sørøst på feltet. Aktiviteten på lokaliteten har dermed tilsynelatende vært den samme gjennom begge fasene. Men med bakgrunn i kokegropenes ulike beliggenhet er det mulig deres formål eller deres kontekst har endret seg fra den eldste fasen til den påfølgende. Kokegroper blir ofte tolket som spor etter bosetning fordi de generelt blir forbundet med tørrkoking av mat. Det ble da også avdekket flere stolpehull i sørøstlig del av feltet, men stolpehullenes formål og tidsmessige anleggelse er derimot ukjent. Kokegroper er også forbundet med rituelle kontekster. Dette er fordi tilberedning av maten i gropene har vært både fysisk og tidsmessig krevende, det er derfor sannsynlig at denne formen for matlagning ikke var hverdagslig. Sannsynligvis var kokegropene forbeholdt spesielle anledninger av sosial, politisk eller rituell karakter hvor tilberedning av mat har vært sentralt (Gjerpe 2008, Bukkemoen & Simonsen 2009:129). I flere av de norrøne sagaene nevnes ordet seyðir som trolig samsvarer med kokegrop. I følge kildene kunne menneskene fra et område gå sammen og ofre eller blote husdyr og annen mat (Narmo 1996:92-94). Det er registrert flere gravminner i nærområdet til Hystad østre, blant annet id som omfatter to gravrøyser beliggende på toppen av Gørrhaugen. Kokegropene som er radiologisk datert til yngre bronsealder lå alle relativt konsentrert mot foten av samme høyde. Det er ikke utenkelig at disse aktivitetene har vært forbundet. Gravrøysene er imidlertid ikke nærmere datert enn til bronsealder eller jernalder. På den annen side er det registrert flere kulturminner i nærområdet som kan tidfestes til bronsealder. Disse vitner om utstrakt aktivitet i det omkringliggende landskapet i denne perioden. I tillegg til kokegropene ble det avdekket seks avfallsgroper, hvorav fem stykker ble undersøkt. Tre av gropene er radiologisk datert til vikingtid. De er altså ca år yngre enn kokegropene som ble avdekket i samme område. Avfallsgroper opptrer i ulike kontekster, men i likhet med kokegroper er de ofte forbundet med bosetning. Som nevnt ble det ikke påvist huskonstruksjoner innenfor planområdet. Det er imidlertid en kjensgjerning at gårdsbebyggelse i vikingtid vanskelig lar seg påvise arkeologisk som følge av endret byggeskikk (stav og laft). Gropene kan antyde en nærliggende gård, og det er mulig de representerer utkanten av et gårdsanlegg avsatt til avfallsdeponering. 18

19 8 SAMMENDRAG I forbindelse med boligutbygging på deler av Hystad østre i Sandefjord kommune, utførte en arkeologisk utgravning i tidsrommet 17. juni 5. juli Vestfold fylkeskommune registrerte planområdet i mai Det ble da påvist to nærliggende lokaliteter på samme jorde, id og id Under utgravningen ble disse satt i sammenheng. Det ble flateavdekket 1627 m² under utgravningen, og påtruffet 73 strukturer. Disse besto av 20 kokegroper, 36 stolpehull/staurhull, seks avfallsgroper, fem nedgravninger og fire ulike antropogene lag. Undersøkelse av stolpehull og staurhull ble nedprioritert da de tilsynelatende ikke inngikk i noe system. Flertallet av kokegropene lå relativt konsentrert i sørøstlig del av feltet, og deres tette plassering indikerer at de utgjør et kokegropfelt. Kull fra ni av kokegropene er datert. Disse fordeler seg innenfor to aktivitetsfaser, hhv. yngre bronsealder og førromersk jernalder. I tillegg foreligger en datering fra registreringen til eldre bronsealder. Avfallsgropene inneholdt kullholdig masse og stein, og én av dem svært fragmenterte, brente bein av dyr (gris). Kull fra tre av gropene er datert til vikingtid. Gropene kan antyde en nærliggende gård, og de representerer muligens utkanten av et gårdsanlegg avsatt til avfallsdeponering. 9 LITTERATUR Henningsmoen, Karin. 1979: En karbon-datert strandforskyvningskurve fra Søndre Vestfold. Fortiden i søkelyset. 14C-datering gjennom 25 år. Laboratoriet for Radiologisk datering, Trondheim, s Gjerpe, Lars Erik 2008: E18-prosjektet Vestfold, Bind 4. Kulturhistoriske, metodiske og administrative erfaringer. Varia 74., Fornminneseksjonen. Oslo Narmo, Lars Erik 1996: Kokekameratene på Leikvin. Kult og kokegroper. Viking LIX: Norsk Arkeologisk Selskap, Oslo. Martens, Jes og Lønaas, Ole Christian 2009 (redigert 2013): Prosjektbeskrivelse. Arkeologisk undersøkelse av id og ; bosetning/aktivitetsområde. Reguleringsplan for del av Hystad østre. Hystad østre, 130/4, Sandefjord kommune, Vestfold. KHM s arkiv. Rygh, Oluf Norske Gaardnavne I. Kristiania. Uten forfatter Område nord og syd for Berganveien. Gbnr 130/4, Hystad østre, kommune Sandefjord, Saksnr , Rapport Arkeologisk registrering. Vestfold fylkeskommune, Tønsberg. 19

20 10 VEDLEGG 10.1 STRUKTURLISTE Anr Struktur Form flate Lengde Bredde Snittet Dybde Bunn profil Sider profil 100 Kokegrop rund Ja 12 flat skråe 121 Kokegrop oval Ja 25 avrundet buete 146 Stolpehull Nei 160 Stolpehull Nei 174 Kokegrop Nei 186 Nedgravning Nei 203 Avfallsgrop rund Ja 16 avrundet skråe 232 Kokegrop ujevn 100 Ja 30 ujevn 246 Nedgravning Nei 299 Kokegrop rund 130 Ja 39 avrundet buete 326 Kokegrop oval Ja 12 ujevn ujevne 344 Kokegrop rund Ja 20 avrundet skråe 363 Stolpehull rund Ja 18 avrundet ujevne 374 Stolpehull Nei 384 Stolpehull Nei 394 Stolpehull Nei Beskrivelse (Tidligere registrert S-1). Bunnen av en liten, rund kokegrop. Svært tydelig i plan. Bestod av mørk gulgrå sand, kull og varmepåvirkete steiner. Tydelig avgrenset i plan, litt utvasket i bunnen av profil. Bestod av svart/mørk brungrå sand, kull og noe varmepåvirkete steiner. Tydelig avgrenset i plan og profil, mørk svartbrun nedgravning som inneholdt sand, iblandet noe stein og kull. Små fragmenter brente bein ble funnet i plan under opprensning. I plan fremstod strukturen som liten, 47 cm i bredde, og fylt med gråsvart kullblandet sand. Snitting viste imidlertid at kokegropen var 100 cm i bredde, og hovedsakelig fylt av gulgrå sand, og varmepåvirkete steiner. Kullag, iblandet varmepåvirkete steiner avgrenset strukturen i vest. (Tidligere registrert S-2). Tydelig avgrenset i plan og profil. Bestod av gråsvart, kullblandet sand. Øvre del iblandet flere nevestore, varmepåvirkete steiner. Bunn kokegrop. Klart avgrenset i plan og profil. Bestod av brunsvart kullblandet sand og grus. Enkelte fragmenterte varmepåvirkete steiner. Tydelig avgrenset i plan og profil. Bestod av gråsvart, kullblandet sand, grus og nevestore, varmepåvirkete steiner. Tydelig avgrenset i plan. Til dels ujevn og uklar avgrensning i profil. Bestod av svartgrå, sandholdig sand. En nevestor, varmepåvirket stein i øvre del.

21 Anr Struktur Form flate Lengde Bredde Snittet Dybde 408 Stolpehull Nei 492 Avskrevet Ja 501 Staurhull rund Ja 509 Staurhull rund Ja 510 Stolpehull Nei 521 Stolpehull Nei 536 Stolpehull Nei Bunn profil Sider profil Beskrivelse 549 Kokegrop oval Ja 22 avrundet ujevne (Tidligere registrert S-3). Tydelig avgrenset i plan og profil. Bestod av gråsvart kullblandet sand, humus, litt grus, og noen nevestore, varmepåvirkete steiner spesielt i vest. 571 Stolpehull Nei 582 Stolpehull Nei 599 Kokegrop rund 113 Ja 36 ujevn ujevne (S-5 under registrering). Tydelig avgrenset i plan og profil. Bestod av gråsvart, kullblandet sand og litt grus. Flere nevestore, varmepåvirkete steiner i fyllet, spesielt mot bunn. 645 Stolpehull Nei 660 Stolpehull Nei 676 Staurhull rund Ja 683 Avfallsgrop ujevn Ja 12 flat skråe Ujevn og til dels uklart avgrenset i plan og profil. Strukturen var gjennomskåret i vest av en moderne dreneringsgrøft. Bestod av gråbrun sand og litt grus, iblandet litt humus, kull og noen nevestore steiner. Enkelte fragmenter brente bein ble funnet under snitting. 747 Stolpehull Nei 758 Avfallsgrop Nei 786 Avfallsgrop oval Ja 35 avrundet buete Ujevn og til dels utflytende avgrensning i plan, men klart avgrenset i profil. Fyllet omfattet flere lag/sjikt som varierte mellom ulike nyanser av gulgrå og gråbrun farge. Lagene bestod i ulik grad av sand, grus, humus, kull og nevestore steiner. 839 Kokegrop rund Ja 17 flat buete (S-4 under registrering). Tydelig avgrenset i plan og profil. Bestod av gråsvart kullblandet sand, litt grus og nevestore, varmepåvirkete steiner. 868 Stolpehull Nei 877 Kokegrop Ja Undersøkt av Vestfold fylkeskommune under registrering. Da betegnet som 21

22 Anr Struktur Form flate Lengde Bredde Snittet Dybde Bunn profil Sider profil Beskrivelse S-7. Kull fra strukturen er radiologisk datert til 2930±40 BP, f.kr. 888 Kokegrop rund Ja 16 flat buete Tydelig avgrenset i plan og profil. Bestod av brunsvart, kullblandet sand, litt grus og noen nevestore, varmepåvirkete steiner. 908 Kokegrop Nei (S-10 under registrering). 917 Nedgravning Nei 939 Stolpehull Nei 948 Stolpehull Nei 957 Kokegrop Nei (S-9 under registrering). 971 Stolpehull oval Ja 16 flat skråe Tydelig avgrenset i plan og profil. Bestod av gråbrun, litt kull og humusblandet sand, grus og enkelte små steiner. 986 Stolpehull ujevn Ja 9 skrå ujevne Tydelig avgrenset i plan, noe uklar i profil. Lys gråbrun, litt humusholdig sand, iblandet enkelte stein. 998 Kokegrop rund Ja 19 ujevn buete (S-11 under registrering). Tydelig avgrenset i plan, litt ujevn og uklar i profil. Besto av gulgrå og gråbrun, litt humusholdig og kullblandet sand, samt enkelte små varmepåvirkete steiner Avskrevet Ja 1031 Kokegrop Nei 1048 Nedgravning Nei 1060 Staurhull oval Ja 8 spiss skråe 1072 Staurhull oval Ja 9 avrundet skråe Staurhull med rest av forkulla staur og nedgravning rundt. Nedgravningen er tydelig i plan, men utvaska nedover. Den forkulla stauren består av solide kullbiter, og kan kanskje sees i sammenheng med de tre staurhullene A1075, A1074 og A Staurhull rund Ja Forkulla staurhull, som består av solide kullbiter, og kan kanskje sees i sammenheng med de tre staurhullene A1075, A1074 og A Staurhull rund Ja Forkulla staurhull som består av solide kullbiter, og kan kanskje sees i sammenheng med de tre staurhullene A1075, A1072 og A Staurhull rund Ja Forkulla staurhull som består av solide kullbiter, og kan kanskje sees i sammenheng med de tre staurhullene A1072, A1074 og A Avfallsgrop ujevn Ja 15 ujevn buete Ujevn og til dels uklart avgrenset i plan og profil. Skåret av moderne dreneringsgrøft i vest. Bestod av mørk gråbrun, litt kullblandet sand og hodestore og nevestore, runde steiner. 22

23 Anr Struktur Form flate Lengde Bredde Snittet Dybde Bunn profil 1160 Kokegrop oval Ja 14 ujevn 1179 Avfallsgrop oval Ja 14 ujevn 1202 Kokegrop ujevn Ja 6 ujevn 1219 Udefinert lag Nei 1238 Tråkk Ja 1276 Avfallslag Nei 1303 Avfallslag Nei 1319 Avfallsgrop Nei 1399 Stolpehull Nei 1408 Nedgravning Nei 1420 Stolpehull Nei 1430 Stolpehull Nei 1438 Staurhull rund Ja 1439 Stolpehull Nei 1518 Kokegrop Nei 1572 Staurhull rund Ja 1794 Stolpehull Nei Sider profil 1814 Stolpehull oval 48 Ja 38 flat rette 2020 Kokegrop rund Ja 12 flat skråe Dyrkningslag Ja Beskrivelse Litt ujevn, men klart avgrenset i plan og profil. I profil avgrenset i sidekantene og bunnen av kullag. Nevestore, varmepåvirkete steiner over kullaget. Øvrig fyll bestod av grå og gråsvart, kullblandet sand, humus og litt grus. Ujevn, men relativt klart avgrenset i plan og profil. Det ble funnet små fragmenter av brente bein i plan. Bestod av brunsvart, litt fet, kullblandet sand, iblandet litt humus og enkelte nevestore steiner. Bunn kokegrop. Til dels uklart avgrenset, men tydelig mot undergrunnen. Bestod av gråsvart, kullblandet sand, litt grus og enkelte, små varmepåvirkete steiner. Tydelig avgrenset i plan og profil. Fyllet bestod av ulike sjikt som antyder at stolpehullet har vært fler-faset. Bestod av ulike nyanser gråbrun og gulbrun, litt humusholdig sand og grus, iblandet flere nevestore steiner. Bunn kokegrop. Til dels uklart avgrenset. Bestod av litt kullblandet sand, samt enkelte varmepåvirkete steiner. 23

24 10.2 TILVEKSTTEKST, C59399/1-3 C59399/1-3 Kokegropslokalitet fra bronsealder/jernalder fra HYSTAD ØSTRE (130/4), SANDEFJORD K., VESTFOLD. Funnomstendighet: I forbindelse med boligutbygging på deler av Hystad østre, i Sandefjord kommune, utførte en arkeologisk utgravning av planområdet i tidsrommet 17. juni-5. juli Vestfold fylkeskommune registrerte planområdet mai Det ble da registrert to, nærliggende lokaliteter id og id på samme jorde. Under utgravningen ble disse satt i sammenheng. Til sammen ble det flateavdekket 1627 m², og påtruffet 73 strukturer. Disse bestod av 20 kokegroper, 36 stolpehull/staurhull, seks avfallsgroper, seks nedgravninger, samt fire ulike antropogene lag. I forbindelse med utgravningen er tolv kullprøver enkelt vedartbestemt av H.I. Høeg (2013), og radiologisk datert ved The Ångström Laboratory, Uppsala (2014). Det er analysert 6,6 g brente bein ved Stiftelse SAU, (Societas Archaeologica Upsaliensis) ved Emma Sjöling (2013), og tre floterte makroprøver er analysert ved NOK (Natur og Kultur) ved Annine S.A. Moltsen (2014). Analyseresultat er vedlagt utgravningsrapport (Loktu og Eriksen 2018). Alle naturvitenskapelige prøver er forbrukt ved analyse. 1) 6,6 g/53 fragment bein, brente, fra avfallsgrop A1179 er osteologisk analysert. Tre fragment er identifisert fra svin. 2) Tolv prøver, kull fra utgravningen er enkelt vedartbestemt og radiologisk datert: PK2045 fra kokegrop A121: 40 biter er vedartsbestemt, hvorav 26 biter er salix/populus, 10 biter er betula, 3 biter er hassel og 1 bit er pinus. Salix/populus er datert til 2473±31 BP, kal , , , , , f.kr.(ua-47924). PK1789 fra kokegrop A232: 40 biter er vedartsbestemt, hvorav 31 er betula (bjørk) og 9 er hassel. Betula er datert til 2755±32 BP, kal , f.kr. (Ua-47922). PK1786 fra kokegrop A299: 35 biter er vedartsbestemt, herav er 34 biter betula og 1 bit hassel. Betual/hassel er datert til 2349±30 BP, kal , , f.kr. (Ua ). PK2042 fra kokegrop A344: 40 biter er vedartsbestemt, hvorav 33 er salix/populus, 6 er betula og 1 er prunus. Prunus er datert til 2840±33 BP, kal f.kr. (Ua47926). PK2048 fra kokegrop A549: 40 biter er vedartsbestemt, hvorav 37 er salix/populus og 3 er hassel. Salix/populus er datert til 2767±31 BP, kal f.kr. (Ua-47925). PK1768 fra kokegrop A599: 17 biter er vedartsbestemt, hvorav 14 er betula og 3 er pinus. Betula er datert til 2779±31 BP, kal f.kr. (Ua-47918). PK1763 fra avfallsgrop A786: 30 biter er vedartsbestemt, hvorav 26 er betula, 2 er hassel og 2 er pinus. Betula er datert til 1143±30 BP, kal , e.kr. (Ua-47921). PK1793 fra kokegrop A888: 25 biter er vedartsbestemt, hvorav er 20 biter hassel og 5 biter eik. Hassel er datert til 2731±32 BP, kal , f.kr. (Ua-47923). PK2049 fra avfallsgrop A1076: 23 biter er vedartsbestemt, hvorav er 16 biter betula, 4 er eik og 3 er pinus. Betula er datert til 1165±30 BP, kal , e.kr. (Ua ). PK1743 fra kokegrop A1160: 40 biter er vedartsbestemt, hvorav er 32 biter betula og 8 biter hassel. Betula er datert til 2323±31 BP, kal f.kr. (Ua-47920). PK2053 fra avfallsgrop A1179: 40 biter er vedartsbestemt, hvorav er 27 biter betula, 12 biter eik og 1 bit hassel. Betula/hassel er datert til 1044±30 BP, kal e.kr. (Ua ).

25 PK2004 fra kokegrop A1202: 22 biter er vedartsbestemt til betula og datert til 2374±30 BP, kal f.kr. (Ua-47927). 3) Det er analysert tre prøve, makro fra avfallsgroper. Det ble ikke påvist makrofossiler i prøvene. Orienteringsoppgave: Planområdet ligger ca. 3 km sør for Sandefjord sentrum, ca. 29 m S for Store Berganvei og omtrent 5 m NØ langs med Rønningveien. Koordinater: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: , Ø: LokalitetsID: og Litteratur: Loktu, Lise og Kristin Eriksen 2018: Rapport arkeologisk utgravning. Kokegropfelt og Avfallsgroper. Hystad østre, 10/4, Sandefjord, Vestfold. KHMs arkiv. 25

26 10.4 PRØVER KULL, C59399/2 PKnr. Pnr Felt Anr Lund labnr. Struktur Vekt, gram Tresort Ukalibrert datering Kalibrert datering 1 (OxCal.) Kalibrert datering 2 (OxCal.) Kokegrop 0, Kokegrop 0, Ua Kokegrop 0,2 14 bjørk og 3 furu. Bjørk datert. 2779± f.kr f.kr Ua Kokegrop 1,25 34 bjørk og 1 hassel. Bjørk datert. 2394± f.kr f.kr Kokegrop 1, Ua Kokegrop 2,5 32 bjørk og 8 hassel. Bjørk datert. 2323± f.kr f.kr Ua Avfallsgrop 0,7 26 bjørk, 2 hassel og 2 furu. Bjørk datert. 1143± e.kr e.kr Ua Kokegrop 2,6 31 bjørk og 9 hassel. Bjørk datert. 2755± f.kr f.kr Ua Kokegrop 0,5 20 hassel og 5 eik. Hassel datert. 2731± f.kr f.kr bjørk, 3 hassel, 1 furu og 26 selje, vier/osp. Selje, f.kr f.kr. 121 Ua Kokegrop 2 vier/osp datert. 2473± Kokegrop 0, Ua Kokegrop 1,7 3 hassel og 37 selje vier/osp. Selje, vier/osp datert. 2767± f.kr f.kr Kokegrop 1, Ua Kokegrop 2,7 6 bjørk, 1 hegg og 33 selje,vier/osp. Hegg datert. 2840± f.kr f.kr Ua Kokegrop 0,6 22 bjørk. 2374± f.kr f.kr Avfallsgrop 0, Ua Avfallsgrop 1,4 27 bjørk, 1 hassel og 12 eik. Bjørk/hassel datert. 1044± e.kr e.kr Ua Avfallsgrop 0,5 16 bjørk, 3 furu og 4 eik. Bjørk datert. 1165± e.kr e.kr MAKROFOSSIL, C59399/3 PMnr Pnr.felt Anr Strukturtype Volum, ml Resultat Avfallsgrop 20 Lett avrundet kull Avfallsgrop 10 Lett avrundet kull Avfallsgrop 60 Lett avrundet kull, små fragmenter brente bein

27 10.5 TEGNINGER

28 28

29 10.6 FOTOLISTE, CF Filnavn Motiv Sett mot Fotograf Dato Cf34961_001 Oversiktsbilde S KE Cf34961_002 Oversiktsbilde N KE Cf34961_005 Arbeidsbilde, avdekking V LL Cf34961_021 Oversiktsbilde etter avdekking SSV IT Cf34961_022 A100 kokegrop og A1572 staurhull, plan SSØ IT Cf34961_024 A203 avfallsgrop, plan N KE Cf34961_025 A100 kokegrop, profil Ø IT Cf34961_028 A203 avfallsgrop plrofil SØ KE Cf34961_030 A299 kokegrop, plan SSØ IT Cf34961_031 A599 kokegrop, plan SSV KE Cf34961_032 A839 kokegrop, plan SØ LL Cf34961_033 A839 og A599 kokegrop, plan SV LL Cf34961_035 A839 kokegrop, profil NØ LL Cf34961_036 A599 kokegrop profil NØ LL Cf34961_041 A299 kokegrop, profil NNV IT Cf34961_046 Arbeidsbilde NNV IT Cf34961_063 A1160 kokegrop, plan NV LL Cf34961_064 A998 kokegrop, plan S KE Cf34961_065 A971 stolpehull, plan S IT Cf34961_067 A1160 kokegrop, profil NV LL Cf34961_070 A998 kokegrop, profil S LL Cf34961_074 A971 stolpehull, profil SSØ LL Cf34961_075 A986 stolpehull, plan S IT Cf34961_076 A1018 stolpehull, plan S IT Cf34961_077 A986 stolpehull, profil S IT Cf34961_079 A363 stolpehull, plan N KE Cf34961_080 A363 stolpehull, profil N IT Cf34961_082 A786 avfallsgrop, plan Ø IT Cf34961_083 A232 kokegrop, plan SØ KE Cf34961_084 A232 kokegrop, underveis snitting SØ KE Cf34961_086 A492 stolpehull, plan V KE Cf34961_088 A786 avfallsgrop, profil Ø IT Cf34961_092 A232 kokegrop, profil SØ KE Cf34961_094 A888 kokegrop, plan S IT Cf34961_096 A888 kokegrop, profil SSØ IT Cf34961_099 A121 kokegrop, plan NØ KE Cf34961_101 A623 kokegrop, plan SV IT Cf34961_103 A623 kokegrop og A1814 stolpehull, plan SV IT Cf34961_105 A121 kokegrop, profil NØ KE Cf34961_106 A326 kokegrop, plan NØ KE Cf34961_107 A549 kokegrop, plan SV LL Cf34961_108 A326 kokegrop, profil NØ KE Cf34961_109 A549 kokegrop, profil N LL Cf34961_111 A623 kokegrop og A1814 stolpehull, profil VSV IT Cf34961_113 A623 kokegrop, profil VSV IT Cf34961_114 A1814 stolpehull, profil VSV IT Cf34961_115 A344 kokegrop, plan SSØ KE Cf34961_116 A344 kokegrop, profil ØSØ KE

30 Filnavn Motiv Sett mot Fotograf Dato Cf34961_121 Fire staurhull i plan, m/stikkstang VSV IT Cf34961_122 A1060 staurhull med A1072 rest av forkullet staur, plan V IT Cf34961_123 A1060 staurhull med A1072 rest av forkullet staur, profil V IT Cf34961_126 A1076 avfallsgrop plan V KE Cf34961_127 A1076 avfallsgrop plan S KE Cf34961_130 A1202 kokegrop, plan SV IT Cf34961_132 A1202 kokegrop, profil VSV IT Cf34961_133 A683 avfallsgrop, plan S IT Cf34961_135 A1179, avfallsgrop, plan SV LL Cf34961_137 A1076 avfallsgrop, profil N KE Cf34961_139 A683 avfallsgrop, profil N IT Cf34961_146 Dyrkningslag i feltkant NØ KE Cf34961_147 Dyrkningslag i feltkant etter prøvetaking, PM8 NØ KE Cf34961_148 A1179 avfallsgrop, profil SV LL Cf34961_149 Oversikt tråkk A1238 SØ IT Cf34961_153 Oversikt hele tråkk A1238 SV IT Cf34961_156 Detalj tråkk A1238 fra sørøstre del og mot nordvest SV IT Cf34961_157 Detalj tråkk A1238 fra sørøstre del og mot nordvest SV IT Cf34961_158 Detalj tråkk A1238 fra sørøstre del og mot nordvest SV IT Cf34961_159 Detalj tråkk A1238 fra sørøstre del og mot nordvest V IT Cf34961_160 Tråkk A1238 profil V KE Cf34961_161 Tråkk A1238 profil Ø IT Cf34961_164 A1319 avfallsgrop i profil med makroprøve markert NV IT Cf34961_165 Felttegning. Kokegrop A121 KE Cf34961_166 Felttegning. Kokegrop A232 KE Cf34961_167 Felttegning. Kokegrop A299 IT Cf34961_168 Felttegning. Kokegrop A344 KE Cf34961_169 Felttegning. Kokegrop A549 LL Cf34961_170 Felttegning. Kokegrop A599 KE Cf34961_171 Felttegning. Kokegrop A888 IT Cf34961_172 Felttegning. Kokegrop A1160 LL Cf34961_173 Felttegning. Avfallsgrop A1179 LL Cf34961_174 Felttegning. Kokegrop A1202 IT Cf34961_175 Felttegning. Avfallsgrop A786 IT Cf34961_176 Felttegning. Avfallsgrop A1076 LL Cf34961_177 Rentegning. Profil kokegrop A121, A232, A299, A344 og KES A549. Cf34961_178 Rentegning. Profil kokegrop A599, A888 og A1160. KES Cf34961_179 Kart. Utgravningsområde markert på ortofoto. KES Cf34961_180 Kart. NV-del av utgravningsområde med Anr. KES Cf34961_181 Kart. Oversiktskart av utgravningsområde uten Anr. KES Cf34961_182 Kart. Oversiktskart av utgravningsområde med registrerte KES kulturminner markert. Cf34961_183 Kart. SØ-del av utgravningsområde med ortofoto i KES bakgrunnen. Cf34961_184 Kart. SØ-del av utgravningsområde med Anr. KES 30

31 10.7 ANALYSERESULTATER RAPPORT OSTEOLOGISK ANALYSE 31

32 32

33 33

34 RAPPORT MAKROFOSSILANALYSE 34

35 35

36 36

37 RAPPORT RADIOLOGISKE DATERINGER 37

38 10.8 KART SØRØSTLIG DEL AV FELT MED ANR. 38

39 NORDVESTLIG DEL AV FELT MED ANR. 39