Nasjonalt tiltak mot høye mobbetall

Transkript

1 Nasjonalt tiltak mot høye mobbetall Utvikling gjennom prosjektperioden i Læringsmiljøprosjektet. v/gaute Auestad og Erling Roland Opprettelse av prosjektet Mobbing er et alvorlig problem i skolen. Til tross for nasjonale kampanjer og pålegg om å prioritere arbeidet for å gi elevene et godt psykososialt miljø, har ikke skolene klart dette godt nok (Roland, 2014; Olweus, 1992). Mobbeomfanget varierer imidlertid fra skole til skole (Roland 2014), og i arbeidet med å redusere mobbingen, laget Utdanningsdirektoratet i 2014 en liste med 250 skoler med vedvarende høye mobbetall. Oversikten ble utarbeidet med utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse. Elevene ble der blant mange andre spørsmål spurt om følgende: «Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?» Svaralternativene var: «Ikke i det hele tatt», «En sjelden gang», «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Prosentantallet mobbing det refereres til i denne rapporten gjelder avkryssing på kategoriene for å ha blitt mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Det er denne hyppigheten Utdanningsdirektoratet bruker i sine rapporter om mobbing i Elevundersøkelsen. I grunnskolen er det obligatorisk for skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. og 10. klassetrinn, og det er resultatene fra disse to klassetrinnene som ligger til grunn når direktoratet sier at en skole har «vedvarende høye mobbetall». De elevene som hadde svart at de ble mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere ble talt opp, og gjennomsnittsresultatet fra Elevundersøkelsen i 2010, 2011 og 2012 ble beregnet ut fra dette. Definisjonen på å ha vedvarende høye mobbetall ble slik: - For 7. klasse: Den gjennomsnittlige andelen mobbede elever er høyere enn 15 prosent for tre år. - For 10. klasse: Den gjennomsnittlige andelen mobbede elever er høyere enn 10 prosent for tre år. 1

2 I tillegg til kriteriet ovenfor ble Fylkesmannen i hvert fylke bedt om å delta i utvelgelsen med disse tilleggskriteriene: Klagesaker og tilsyn av kommunene. (Udir, 2014). På klassetrinnene 5, 6, 8 og 9 er det frivillig å gjennomføre Elevundersøkelsen. Flere skoler har tatt undersøkelsen også på disse trinnene, men langt fra alle, og resultatet på disse frivillige trinnene har ikke vært med i utvalgskriteriet. Hensikten med å peke ut skoler med høye mobbetall, var å tilby dem og de respektive kommunene ekstra hjelp til å redusere mobbingen gjennom et målrettet tiltak. Høsten 2013 startet dette arbeidet opp i pulje 1 av skoler med vedvarende høye mobbetall. Det ble til slutt 23 skoler i puljen. To av dem ble med senere enn de opprinnelige 21, så de skal bli fulgt opp noe lenger enn de andre. Det endelige navnet på tiltaket ble «Læringsmiljøprosjektet». Skolene i prosjektet Det er 11 rene barneskoler i prosjektet (48 %), 11 er 1-10 skoler og en er en ren ungdomsskole. Det iøynefallende angående skoleslag er den store andelen 1 10 skoler (48 %) og at det bare er en ren ungdomsskole med (4 %). Alle skolene er offentlige. Det vil si at ingen er privatskoler. Det gjennomsnittlige elevtallet på de rene barneskolene er 154. Laveste elevtall er 36 og det høyeste er skoler har mindre enn 100 elever, 6 har mellom 100 og 200, og 3 har mellom 200 og 300 elever. For 1 10 skolene er det gjennomsnittlige elevtallet 162, med en variasjon fra 52 til skoler har mindre enn 100 elever, 2 har mellom 100 og 200 elever, 2 mellom 200 og 300, og 2 har mellom 300 og 350 elever. På den ene rene ungdomsskolen er elevtallet 238. Dersom en sammenligner med skolestørrelsen i hele landet, kan en sette opp følgene tabell: 2

3 Tabell 1. Andel skoler etter antall elever Elevtall Under Over 299 Sum Hele landet 31 % 23 % 17 % 29 % 100 % Prosjektskolene 30 % 35 % 26 % 9 % 100 % Tallene for hele landet er hentet fra Utdanningsdirektoratet (2014): GSI 2013/2014. I forhold til hele landet, inneholder prosjektet så å si lik andel skoler med under 100 elever. Prosjektet har imidlertid en langt større andel skoler mellom , og kun en andel på 9 % over 299, mot 29 % på landsplan. De 23 skolene i Læringsmiljøprosjektet kommer fra 10 kommuner. 2 av skolene er alene med i prosjektet fra sine kommuner. En av disse er dessuten fra en kommune som kun har denne ene skolen. Ellers er det fra 2 til 4 skoler fra de andre 8 kommunene. I 4 av kommunene er alle skolene med i prosjektet, og i en er 2 av 3 skoler med. Alle disse kommunene er små med fra 1 til 3 skoler. Det kan dermed se ut som en har lagt vekt på å samordne arbeidet mot mobbing mellom skoler og innad i deres kommuner. Skolene i prosjektet er spredt over storparten av landet. 9 fylker er representert. 8 fylker har fra 1 til 3 skoler med, mens en skiller seg ut med 7 skoler. Når det gjelder de 4 fylkesmannsregionene landet er delt inn i, er representasjonen slik: Østlandet: 4 skoler, Sør vest: 5 skoler, Midt-Norge: 3 skoler og Nord-Norge 11 skoler. Opplegget i pulje 1 var et pilotprosjekt. Senere skulle flere skoler og kommuner få tilbud om å delta i utviklingsarbeid på dette området. Pulje 2 startet vinteren I denne rapporten sammenlignes omfanget av elever som opplever seg mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere høsten 2013 og 2014, med omfanget for årene Som tidligere nevnt var det gjennomsnittet for årene Udir tok utgangspunkt i da de plukket ut skolene med vedvarende høye mobbetall. Det vil derfor være interessant å se om prosjektskolene har maktet å redusere det negative avviket gjennom prosjektperioden. 3

4 Forberedelsene til Læringsmiljøprosjektet foregikk våren 2013 med korte tidsfrister for de forskjellige aksjonene. Det planmessige arbeid på skolene i Læringsmiljøprosjektet startet tidlig på høsten Organisering og prosjektplan Læringsmiljøsenteret fikk i oppdrag å etablere veiledningsgrupper som skulle følge opp kommunene og skolene. Hver gruppe bestod av fagpersoner fra Læringsmiljøsenteret og andre fagpersoner. Prosjektperioden var 3 semestre. Kommunene og skolene fikk tilbud om en felles samling og to veiledninger hvert semester (Udir, 2013). Det ble etablert 4 veilederteam a 4 6 veiledere med hver sin teamleder. Dette veilederkorpset kalt storteamet hadde egne samlinger for å utvikle og samkjøre det faglige opplegget. Utdanningsdirektoratet var representert på disse samlingene. Det ble også etablert en faglig referansegruppe. Hvert av de 4 teamene hadde ansvaret for deltakende kommuner i en landsdel. Stort sett hadde hver kommune to faste veiledere. På hver av skolene ble det opprettet en prosjektgruppe, ledet av rektor. Skoleeier hadde ansvaret for å følge opp skolene og for andre kommunale initiativ knyttet til prosjektet som for eksempel kopling mot PPT. Arbeidsmåtene til veilederne var seminarer for skolens ansatte og veiledning. Veiledningen var prosessveiledning av skolens prosjektgruppe samt konsultasjon i noen mobbesaker. Skolene gjorde eget arbeid i periodene mellom besøkene fra veilederne. ********************* Hovedstrukturen i prosjektplanen var å arbeide med tre hovedtemaer; mobbing, klasseledelse og læringsmiljøet, og organisasjonsutvikling. Mobbing: Dette temaet ble grundig presentert for personalet på skolene gjennom et seminar i starten på prosjektet. Deltemaene var 4

5 - Definisjon av mobbing og lovverk - Sentrale årsaksmekanismer - Forebygging - Avdekking - Tiltak Skolene fikk en grundig innføring i metoder for avdekking. Dette var bruk av et kort ikke - anonymt spørreskjema til elevene, samt oppfølgende samtaler. En standardmetode for tiltak i mobbesaker ble også gjennomgått. Skolene skulle så snarest mulig gjennomføre spørreundersøkelsen og elevsamtalene. Og de skulle sette inn tiltak dersom mobbing ble avdekket. Skolenes arbeid og erfaringer om avdekking og tiltak var sentralt i neste besøk fra veilederne, senere på høsten. Prosjektet startet altså med et sterkt trykk på avdekking og tiltak, og dette var fokus i første semester. I semester to skulle mobbing belyses videre gjennom klasseledelse og læringsmiljøet. Klasseledelse og læringsmiljøet: Rasjonalen var at god klasseledelse ville bedre læringsmiljøet og forebygge mobbing. Fokuset ble altså flyttet fra avdekking og tiltak til forebygging. Arbeidsmåtene til veilederne var også her seminar for hele personalet og prosessveiledning av prosjektgruppen på skolen. På noen av skolene ble det også i dette semesteret gitt konsultasjon i mobbesaker. Organisasjonsutvikling: Prosjektet var nå i tredje og siste semester og oppmerksomheten skulle rettes mot varig forbedring. Derfor ble det lagt stor vekt på planverket til skoleeier og skolene og herunder særlig på virksomme rutiner og prosedyrer knyttet til forebygging, avdekking og tiltak mot mobbing. Arbeidsmåtene til veilederne var i hovedsak prosessveiledning av prosjektgruppen på skolen og samordning med skoleeier. 5

6 Metode Det satses en god del midler på gjennomføringen av Læringsmiljøprosjektet, og det er viktig å følge utviklingen på de utvalgte skolene. Derfor ble det ved Læringsmiljøsenteret vurdert å be skolene gjennomføre en egen undersøkelse om mobbing. Gjennomføringen av den ville imidlertid komme omtrent samtidig med Udirs elevundersøkelse. Fra tidligere har vi erfart at mange skoler vegrer seg for å si ja til undersøkelser som de ikke er pålagt å gjennomføre. De får mange henvendelser. Derfor ble det bestemt å bruke data fra Elevundersøkelsen til å vurdere utviklingen på skolene selv om spørsmålene om mobbing bare er en liten del av den undersøkelsen. Det er nyttig for planleggingen av videre tiltak å følge utviklingen når det gjelder mobbing, både for den enkelte skole og for prosjektet som helhet. Direktoratet har offentliggjort resultatene fra Elevundersøkelsen hvert år, både på landsbasis og på skolenivå. Det ville vært naturlig å følge utviklingen via de nye undersøkelsene som kommer hvert år. Det kunne en også ha gjort, men det skjedde en endring i 2013 som kompliserte sammenligningen fra årene før 2013 med årene fra og med 2013: I 2013 ble Elevundersøkelsen revidert, og tidspunktet for gjennomføringen ble flyttet fra våren til sent på høsten. Spørsmålet om mobbing ble ikke endret, men flere spørsmål om ulike former for negative opplevelser, krenkelser, rett før spørsmålet om mobbing kan ha påvirket svaret så mye at det godt kan tenkes at elevene ikke har lagt det samme innholdet i begrepet «mobbing» i de to spørreskjemaene. Dette påpekes også av Christian Wendelborg (2014) i analysen av Elevundersøkelsen. Mens det har vært liten endring i mobbeomfanget i perioden 2007 til 2012, målt med Elevundersøkelsen, kom det en markant nedgang i 2013; fra 6,8 % som oppgav at de ble mobbet 2 til 3 ganger pr måned eller mer i 2012 til 4,2 % i 2013 (Wendelborg, 2014). Tallene som er referert her gjelder alle svarene samlet for grunnskolen og den videregående skolen. Som nevnt ovenfor må en ta i betraktning at endringen kan henge sammen med endringene som ble gjort med skjemaet, og med at undersøkelsen ble flyttet fra våren til høsten. Det blir derfor vanskelig å sammenligne svarene i 2013 med undersøkelsene før revisjonen. Dersom spørreskjemaet blir uendret i årene som kommer, kan en imidlertid følge utviklingen med hjelp av det nye skjemaet. 6

7 Elevundersøkelsen er ikke et godt redskap for å kartlegge mobbesituasjonen på den enkelte skole. Den har bare ett obligatorisk spørsmål om å bli mobbet. Tidligere var det også et spørsmål om å mobbe andre. Nå er ikke det obligatorisk lenger, noe som betyr at det er opp til den enkelte skolen å bruke det spørsmålet. Det innebærer videre at det ikke er mulig å få pålitelige data på nasjonalt nivå om det å mobbe andre. Vi må derfor se bort fra det i denne rapporten. Det finnes enda en kompliserende faktor når en skal sammenligne resultatet fra undersøkelsen i 2013 og 2014 med det samlede resultatet for Christian Wendelborg har ledet arbeidet med rapportering av Elevundersøkelsen, og han opplyser i mail den at han i 2012 begynte å ekskludere «useriøse» svar. Det kan bety at mobbetallene for 2010 og 2011 er «unaturlig» høye i forhold til 2012, 2013 og 2014, eller at tallene fra 2012 og utover er «unaturlig» lave, noe som også vil påvirke det samlede tallet for i samme retning. Med denne bakgrunnen vil vi likevel sammenligne omfanget av mobbing i 2013 og 2014 med mobbetallene fra årene før Læringsmiljøsenteret fikk tillatelse til å få rådata fra Elevundersøkelsen på skolene i Læringsmiljøprosjektet. Dette gjaldt årene Vi har data fra 20 av skolene, og bruker dem i beregningene her. Filene inneholder alle data fra Elevundersøkelsen på disse skolene, fra og med 5. til og med 10. årstrinn. For å kunne sammenligne data angående skolene i Læringsmiljøprosjektet med de data som rapporteres fra Utdanningsdirektoratet, har vi plukket ut useriøse svar i materialet på samme måte som Wendelborg fra og med år Selv om utvelgelsen av skoler til prosjektet kun tok utgangspunkt i 7. og 10. årstrinn, er det mange skoler som har gjennomført undersøkelsene på de andre årstrinnene også. Prosjektskolene er dessuten anbefalt å gjennomføre undersøkelsene på alle de aktuelle årstrinnene fra og med Derfor mener vi det vil være bedre å legge de samlede data fra Elevundersøkelsen til grunn for vurderingene om tilstanden ved skolene. Dersom en kun bruker 7. årstrinn som utgangspunkt for å vurdere en barneskole med likt antall elever på årstrinnene, blir bare 14 % av elevene med i vurderingen. Tar en med svarene fra 5. og 6. klasse, økes denne prosentandelen. For ungdomstrinnet vil ett klassetrinn kunne utgjøre 33 % av elevene. Selv om vi ikke vet noe om de 7

8 skolene som gjennomfører Elevundersøkelsen på flere årstrinn enn de obligatoriske, velger vi å ta med data fra alle årstrinnene som har deltatt i undersøkelsene. Tabell 2 viser antallet respondenter på de ulike årstrinnene i Elevundersøkelsen på prosjektskolene. Den viser at mange har gjennomført Elevundersøkelsen også på de frivillige trinnene. I årene er antall svar på hvert av de frivillige trinnene omtrent halvparten av antall svar fra de obligatoriske trinnene. I 2013 har denne andelen økt sterkt, og i 2014 er det om lag like mange svar på alle trinnene. Wendelborg (2014 og 2015) rapporterer at på landsplan deltok litt over 70 % av alle elevene fra og med 5. klassetrinn til og med trinnene i videregående skole Elevundersøkelsen i 2013 og Tabell 2. Antall elever som deltok i Elevundersøkelsen i 2013 og Tallene gjelder 20 skoler som deltok i Læringsmiljøprosjektet. Årstrinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Totalt En legger merke til at antall respondenter på de «ikke obligatoriske» trinnene; 5., 6., 8. og 9. har økt markert på prosjektskolene, noe som trolig skyldes at disse skolene ble sterkt oppfordret til det. Siden andel mobbeofre synker litt med økende alder, vil denne forskyvningen i respondenter i retning de lavere trinnene sannsynligvis dra opp mobbetallene litt i 2013 og 2014 på prosjektskolene (Roland 2014 og tabell 3) sammenliknet med landet forøvrig. Presentasjon av data I tabell 3 er det laget en oversikt over omfanget av å bli mobbet på skolene i Læringsmiljøprosjektet. Tallene refererer et mobbeomfang på 2 3 ganger pr. måned eller oftere. 8

9 Av de 23 skolene i pilotprosjektet er det mange skoler med få elever, og på grunn av dette kan en ikke lage en fullstendig oversikt over situasjonen på alle skolene. 87 skoler på Utdanningsdirektoratets liste over skoler med vedvarende høye mobbetall er skjermet for offentlig innsyn fordi antall svar er så få at det er fare for indirekte identifisering av elever. Dette gjelder også helt eller delvis for 14 av skolene i Læringsmiljøprosjektet. Vi vil derfor bare presentere data samlet for alle de 20 skolene vi har data fra. De 3 skolene vi ikke har rådata på, er de 2 som startet senere enn de andre + en som falt ut ved en misforståelse. Utdanningsdirektoratet gir hvert år ut rapporter om resultatene av Elevundersøkelsen, og ved å hente ut tall derfra, kan en sammenligne gjennomsnittstallet for hele landet med gjennomsnittstallet for disse 20 prosjektskolene. I tabell 3 og 4 presenteres omfanget mobbing i % av alle elevene. Barnetrinnet og ungdomstrinnet presenteres hver for seg. Tabell 3. Prosentvis omfang av å bli mobbet på skolen 2 3 ganger pr måned eller oftere i perioden Skoler i Læringsmiljøprosjektet: År B-trinn 19,9 17,3 14,7 6,2 5,5 U-trinn 16,2 12,9 11,4 7,2 7,1 Tabell 3 viser at skolene har høye mobbetall i årene før Læringsmiljøprosjektet startet opp. Fra 2012 til 2013 mer enn halveres antallet elever på barnetrinnet som mener de blir mobbet på skolen (fra 14,7 % til 6,2 %). På ungdomstrinnet er det også en sterk nedgang i antall elever som blir mobbet (fra 11,4 % til 7,2 %). I 2014 fortsetter nedgangen, selv om den er langt mindre enn i 2013; fra 6,2 % til 5,5 % på barnetrinnet og fra 7,2 % til 7,1 % på ungdomstrinnet. Vi har lenger fremme i denne rapporten skrevet om den omleggingen som skjedde med Elevundersøkelsen i 2013, og som gjør at vi ikke automatisk kan sammenligne resultatet om mobbing i 2013 og 2014 med årene før. Det antas 9

10 at revisjonen av undersøkelsen og endringen av tidspunktet for gjennomføringen medførte et kunstig lavere mobbetall i årene fra og med Wendelborg (2014) rapporterer om en reduksjon i mobbing fra 2012 til 2013 fra 6,8 % til 4, 2 %. Da er alle trinnene i grunnskolen og videregående skole tatt med. I tabell 4 presenteres mobbeomfanget på barne- og ungdomstrinnet for hele landet. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratets rapporter. (Oxford Research 2010; Wendelborg 2011, 2012, 2014 og 2015). De er vektet slik at hver avkrysning teller likt når gjennomsnittstallet beregnes. Dette er gjort siden svarprosenten varierer fra årstrinn til årstrinn. Tabell 4. Prosentvis omfang av å bli mobbet på skolen 2 3 ganger pr måned eller oftere i perioden Tall for hele landet: År B-trinn 10,0 9,9 8,8 6,1 5,6 U-trinn 9,2 9,6 7,2 4,5 4,0 Tendensen med en markert nedgang i mobbeomfanget i 2013 viser seg også på landsplan. For barnetrinnet er nedgangen fra 8,8 % til 6,1 %. For ungdomstrinnet er nedgangen fra 7,2 % til 4,5 %. I 2014 er det ytterligere en liten reduksjon. Vi regner det som sannsynlig at de positive tallene fra 2013 og 2014 til en stor grad skyldes omleggingen av Elevundersøkelsen i 2013, og at det gjelder både prosjektskolene og hele landet. Vi ønsker å si noe om virkningen av Læringsmiljøprosjektet. Har det medvirket til den reduksjonen som er målt i 2013 og 2014? Dersom nedgangen i prosjektskolene er sterkere på prosjektskolene enn i landet som helhet, vil vi mene at det med stor sannsynlighet kan tilskrives arbeidet på prosjektskolene. I tabell 5 sammenligner vi mobbetallene fra 2012 med tallene fra 2014 både for hele landet og for prosjektskolene. Differensen mellom måletallene blir presentert, og i kolonnen helt til høyre kan en se hvor mange prosent færre mobbeofre det er blitt i 2014 sammenlignet med

11 Tabell 5. Prosentvis omfang av å bli mobbet på skolen 2 3 ganger pr måned eller oftere i 2012 og Tall fra hele landet, Norge, og fra skolene i Læringsmiljøprosjektet. Utvalg Differansen %-vis endring i antall mobbeofre Barnetr. Norge 8,8 % 5,6 % - 3,2 % - 36,3 % Barnetr. Prosjekt 14,7 % 5,5 % - 9,2 % - 62,5 % Ungdomstr. Norge 7,2 % 5,7 % - 1,5 % - 20,8 % Ungdomstr. Prosjekt 11,4 % 7,1 % - 4,3 % - 37,7 % Både på barnetrinnet og ungdomstrinnet har prosjektskolene en langt større nedgang i mobbingen enn gjennomsnittlig for hele landet. På barnetrinnet er nedgangen på 9,2 %, beregnet ut fra hele elevtallet, mens det er 3,2 % i hele landet. For ungdomstrinnet er tilsvarende tall 4,3 % mot 1,5 %. Dette tyder på en meget god effekt av prosjektarbeidet. Den prosentvise nedgangen i antall mobbeofre viser det samme. Ved prosjektskolene er nedgangen markert større enn for hele landet. På barnetrinnet er nedgangen på prosjektskolene 62,5 % mens den er 36,3 % på landsbasis. På ungdomstrinnet er de respektive tallene 37,7 % mot 20,8 %. En annen måte å vurdere prosjektskolene på er å se på omfanget mobbing i De ble valgt ut til å delta i prosjektet fordi de hadde vedvarende høye mobbetall i perioden 2010 og I 2014 er gjennomsnittet for skolene nesten likt gjennomsnittet for landet. For barnetrinnet har de faktisk et tall som er 0,1 % bedre enn landsgjennomsnittet. På ungdomstrinnet er resultatet for prosjektskolene 1,4 % dårligere enn landsgjennomsnittet, noe som er langt unna mobbetallet disse skolene hadde før prosjektet startet. Konklusjon: Ut fra målingene med Elevundersøkelsen har skolene i Læringsmiljøprosjektet hatt en klart mer positiv utvikling angående mobbing på skolen enn resten av landet. Fra å ha vedvarende høye mobbetall i perioden , har de fra 11

12 og med 2013 kommet ned på et nivå nær gjennomsnittet for landet. Barnetrinnet har hatt den mest positive utviklingen. Det er en allmenn erfaring at det er vanskeligere å få positive resultater for mobbing i prosjekter på ungdomstrinnet (Roland, 2012; Smith, Pepler & Rigby 2004). Selv om tallene viser denne forskjellen her også, har reduksjonen angående mobbing på ungdomstrinnet i dette prosjektet vært meget bra. På prosjektskolene er nedgangen på 63,0 % fra våren 2012 til senhøsten 2014 på barnetrinnet, mens den på ungdomstrinnet er 37,7 %. Selv når vi tar høyde for metodeendringen for Elevundersøkelsen i 2013, er reduksjonen i mobbing svært stor. Vi må også anta at forskyvningen i antall respondenter på prosjektskolene, se tabell 2, faktisk har trukket opp tallene litt på prosjektskolene i 2013 og Dette gjør resultatene enda sterkere. Det er også interessant at reduksjonen i all hovedsak kom allerede ved slutten av semester 1 i prosjektet, altså ved målingen før jul i Det var i dette semesteret at fokus ble satt direkte på mobbing, med vekt på avdekking og tiltak. Forebygging var ikke noe eksplisitt tema i prosjektplanen i dette semesteret. Dette tyder sterkt på at kompetent avdekking og tiltak i seg selv har en sterk og umiddelbar effekt på mobbing. Målingen før jul i 2014 viser en liten ytterligere reduksjon på prosjektskolene, omtrent som i landet for øvrig. Dette kan tolkes slik at arbeidet med forebygging og organisasjonsutvikling ikke har hatt effekt. I alle fall har det ikke gitt ytterligere effekt på skolene samlet. Men her må en understreke at dette er skoler som i alle fall gjennomgående har hatt ganske stabile høye mobbetall tidligere. Derfor kunne mobbetallene ha steget igjen, dersom prosjektet hadde blitt avsluttet etter første semester. Antagelig har prosjektet bidratt vesentlig i fase to og tre til at skolene fikk bærekraftig kompetanse og rutiner. Det vil være ønskelig å kontrollere dette ved å analysere nøkkeltall fra neste Elevundersøkelse, som gjøres senhøstes

13 Referanser Garmannslund, P. E. & Topland, B., (2010):Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen. Oxford Research. Olweus, D., (1992): Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre. Oslo: Universitetsforlaget. Roland, E. (2012): Mobbing og tidlig innsats har programmer mot mobbing best effekt på barnetrinnet? I: Bjørnsrud, H. og Nilsen. S (red.), Tidlig innsats. Bedre læring for alle? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Roland, E. (2014): Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Smith, P.K., Pepler, D. og Rigby, K. (red.) (2004). Bullying in Schools. How Successful Can Interventions Be? Cambridge; Cambridge University Press. Utdanningsdirektoratet (GSI 2013/2014). Utdanningsdirektoratet, (2013): Oppdrag til Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Skoler og kommuner med vedvarende høye mobbetall. Dato: Referanse: 2013/1620. Utdanningsdirektoratet, (2014): Wendelborg, C., (2011): Mobbing, diskriminering og uro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen NTNU Samfunnsforskning AS. Wendelborg, C., (2014): Mobbing, diskriminering og uro i klasserommet. Analyse av Elevundersøkelsen NTNU Samfunnsforskning AS. Wendelborg, C., (2014): Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen NTNU Samfunnsforskning AS. Wendelborg, C., (2015): Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15. NTNU Samfunnsforskning AS. 13