Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Miljøutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Kommunalsjef Einar Heitmann Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2

3 SAKSLISTE: Saksnr 39/2008 Godkjenning av protokoll 40/2008 Meldinger 19/2008 Støyskjerming av kommunale veier 20/2008 Klage Sauevegen 41/2008 Forslag om endring av forskrift om åpen brenning i Lier kommune 42/ /1, Svangshavna - Klage på avslag om fradeling av to boligtomter etter jordloven 43/ /3 Bergfløtveien 41 - Søknad om deling av en boligtomt etter jordloven 44/ /3, Solli - Søknad om deling etter jordloven 45/ /5 og 183/11, Røyne søndre. Søknad om fradeling 46/ /30 og 32 i Lier - Søknad om deling av landbrukseiendom 47/ /18 Vestre Mehren i Lier. Fradeling og omdsponering av to tomter og grensejustering (jordlovsbehandling) 48/ /2 Helgerud i Lier. Fradeling av skogshusvære. ( Jordlovsbehnadling) 49/ /3 Lier - Søknad om konsesjon 50/2008 Forurensningssituasjonen ved Sylling fyllplass. 51/2008 Planprogram - Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 52/2008 Midlertidig utbedring Eikseterveien - Utbygging i privat regi. 53/2008 Gangvei Nøsteveien - Baches vei 65 54/2008 Retningslinjer for skjenking av alkohol i kommunale lokaler. 55/2008 Navnestrategi for nytt utbyggingsområde - Hasselbakken 2. 56/ Tertialrapport 2008

4 39/2008 Godkjenning av protokoll

5

6 40/2008 Meldinger

7

8 Meldinger

9 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/1782 Saksbehandler: Per-Jan Willassen 19/2008 Miljøutvalget /2008 Kommunestyret Støyskjerming av kommunale veier Det vises til kommunestyrets vedtak i handlingsprogram hvor det i punkt 2.3 ble gitt følgende oppdrag: Rådmannen bes utrede behovet for og kostnader ved støyskjerming av kommunale veier. Dette er en meget omfattende oppgave å gå i gang med. En utredning av støyskjermingsbehovet må basere seg på støyberegninger for det kommunale veinettet der en forventer høyere støybelastning enn grenseverdiene. Støyberegningene må ha som grunnlag trafikktall. Det vil si at det må foretas trafikktelling på de veier en velger å støyberegne. Alternativt kan trafikktallene også beregnes. Begge deler er tidkrevende arbeidsoppgaver en må sette bort til ekstern kompetanse og kapasitet. Sektor samfunn er i gang med revisjon av kommuneplanen. Denne er beregnet å være ferdig i midten av I forbindelse med denne revisjonen, blir det foretatt støyberegninger og utarbeidet støysonekart langs de mest trafikkerte veiene. For å unngå at det blir gjort dobbeltarbeide her, foreslås det å samordne arbeidet med kommuneplanen og avvente resultatene fra denne før en eventuelt bestemmer seg for videre utredninger av lokale støysoneberegninger og utarbeidelse av støysonekart. Før en setter i gang med lokale støysoneberegninger bør en også ha den økonomiske delen på plass. Dette kan dreie seg om store summer bare i utredningskostnader, men er vanskelig og anslå før resultatene fra kommuneplanen foreligger. I tillegg kommer utgiftene til den fysiske gjennomføringen av støyskjermingen som det selvsagt er vanskelig å anslå størrelsen på, før støyberegninger med støysonekart foreligger. Rådmannen foreslår at utredningsarbeidet for støyskjerming av kommunale veier utsettes inntil resultatene fra kommuneplanen foreligger, og at det foreligger forslag til dekning av kostnadene i HP, før arbeidet iverksettes.

10 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/1445 Saksbehandler: Gunn Kjæraas 1/2008 Veinavnkomitèen /2008 Miljøutvalget Klage Sauevegen Viser til vedlegg vedr klage på veinavn. Veinavnkomitèens vedtak: Veinavnkomiteen tar meldingen til orientering med følgende kommentar: Veinavnkomiteen finner ikke at nye momenter er fremkommet og sender derfor saken videre uten bemerkninger. Saueveien anbefales opprettholdt som veienavn. Veinavnkomitèens behandling: Meldingen ble lagt fram til behandling, uten forslag til vedtak fra administrasjonen. Truls Hallingstad (UF) fremmet følgende forslag, som ble enstemmig vedtatt: Veinavnkomiteen tar meldingen til orientering med følgende kommentar: Veinavnkomiteen finner ikke at nye momenter er fremkommet og sender derfor saken videre uten bemerkninger. Saueveien anbefales opprettholdt som veienavn.

11 Lier kommune Kultur og Fritid Venke de Lange Huldrestien Reistad Vår ref: GK/2008/1445/ Deres ref: Lier Etterspill, klage - historikk; etter siste behandling/vedtak vedr. Saueveien Etter avtale med beboerrepresentant Alfred Sælid oversendes div. informasjon om sak om navneendring for Saueveien. Alfred Sælid har klaget på saksgang og innhold, han har vært i kontakt med ulike kontorer i kommunen. Historikk Veinavnkomiteen behandlet klage på veinavnet Saueveien første gang i møte Det er naturlig å begynne med denne saken for å få overblikk over saksgang og innspill. Videre følger vedleggene i kronologisk rekkefølge, fra ordfører Ulla Nævestad mottok e-post fra Alfred Sælid, , som ble oversendt Veinavnkomiteen v/utvalgssekretær Gunn Kjæraas. Innspill og behandling t.o.m siste behandling i Miljøutvalget den Vedlegg 1. Saksframlegg fra Hovedutvalget for kultur , Veinavn i Lier - flere saker. Inklusiv klage på Saueveien. Vedtak og saksframlegg Vedlegg 2. E-post fra Alfred Sælid til Ulla Nævestad, vedr. gjenopptaking av klagesaken på Saueveien. Denne e-posten ble lagt fram i møte i Veinavnkomiteen uten forberedende saksutredning til orientering. Vedlegg 3. Protokoll fra møte i KOU (Kultur-, oppvekst- og undervisning ) Vedlegg 4. 2 innspill vedr. skifte av veinavn til Fasanveien. I tillegg vises til tlf. samtaler og avisinnlegg som ikke er dokumentert. Vedlegg 5. Melding til møte i KOU, Klage og ny vurdering av navneendring for Saueveien. Vedlegg 6 E-post fra Alfred Sælid vedr. navnevurdering av Saueveien. Vedlegg 7. Utskrift av møtebok - Miljøutvalget, Klage Saueveien. Vedlegg 8. Notat, informasjon til politikerne vedr. sak 6/2008. delt ut på formøte , Samt kommentar til saksutredning med underskrifter fra beboere i Saueveien, delt ut på møte. Vedlegg 9. E-post fra Alfred Sælid til politikerne i Miljøutvalget, i forkant av møte Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune.no / Tlf: / Fax: Org nr: / Bankgiro :

12 Dato Vår ref. 2008/1445-/ 2 av 3 Vedlegg 10.E-post fra Alfred Sælid, , klage på vedtak, sak 6/2008. Klage - Saueveien Vedtak: Saueveien opprettholdes som veinavn. Vedlegg 1 l.brev av fra Alfred Sælid, klage på vedtak fattet i Miljøutvalget Vedlegg 12.E-post fra Ingeborg Rivelsrud om at saken er avsluttet, ingen klagerett på denne type saker (ikke enkeltvedtak) Vedlegg 13.Innspill fra Alfred Sælid vedr skrivemåte og forklaringer på ordet sau Vedlegg 14.Utskrift møtebok i Veinavnkomiteen,sak 0/2001, Skrivemåten for veinavn i Lier. Som det fremgår av saken er denne behandlet over lang tid. Rådmannen har meddelt beboerne v/sælid om at det ikke er klagerett i saken, og rådmannen ser ikke grunnlag for at administrasjonen skal ta opp saken pånytt. I de fleste saker med uenighet, vil parter mene at saken er for dårlig, for unøyaktig eller uriktig belyst. Saken kunne ha vært underlagt en mer omfattende utredning, det vil alltid være et prioriteringsspørsmål. Rådmannen mener imidlertid at den samlet sett innholdt tilstrekkelig informasjon for beslutning. Hvis saken skal tas opp på nytt, må det skje etter politisk initiativ, og med vår politiske organisering bør vel det initiativet primært skje i Veinavnkomiteen, gjerne etter initiativ fra beboerne. Rådmannen har derfor sagt til Sælid at hvis han fortsatt skal arbeide for at saken skal vurderes ytterligere, bør han ta kontakt med Veinavnkomiteen. Han har sagt at han ønsker det, og at rådmannen sender over aktuell informasjon til komiteen. Hvis Veinavnkomiteen velger å ta saken opp til ny behandling, anbefales det at komiteen ber rådmannen om nytt saksfremlegg. Gjenpart av brevet er sendt: Beboerrepresentant Alfred Sælid Leder av Miljøutvalget Ola Marius Evensen Ordfører Ulla Nævestad. Med vennlig hilsen Einar Heitmann Kommunalsjef unn Kjæraas / Kulturkonsulen ^

13 LIER KOMMUNE Målestokk 1:4500 Tegnforklaring Vannledning Avløp, felles Spillvannsledning Overvannsledning Eiendomsgrense Usikre eiendomsgrenser Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/ kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

14 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2007/2962 Arkiv: Saksbehandler: Jonny Løe Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/2008 Miljøutvalget Endring av forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til endring i Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud legges ut på høring som vist i vedlegg 1. Sammendrag: Røyk fra bråtebrenning og store bål bidrar lokalt til sterkt forurenset uteluft i Lier kommune. Som et eksempel har Norsk institutt for Luftforskning beregnet at brenning av 10 kg hageavfall gir like mye sot til omgivelsene som en personbil som kjører km, eller omregnet; 1800 personbiler kjører tur/retur Lierbyen Sylling. Røyk fra slik brenning rammer spesielt den delen av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer. For denne gruppen kan røykgasser føre til økt pustebesvær, akutte astmaanfall, eller være en ekstrabelastning ved at allergisymptomer forsterkes. Lier kommune fastsatte 24. juni 2003 lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner ( nr. 1074). Denne trådte i kraft Etter snart fem år med denne forskriften, kan vi ikke i tilstrekkelig grad si at forskriften har bidratt til en liten reduksjon av luftforurensningen, slik intensjonen var når sak om forskrift ble behandlet i Vi kan heller ikke si at forskriften i tilstrekkelig grad bidrar til at kildesortering og korrekt avfallsbehandling blir gjennomført. I samsvar med denne erkjennelsen, samt et ønske om å bedre ambisjonsnivået i miljø- og forurensningssaker i Lier kommune, mener Rådmannen at forskriften bør endres. Forholdene som endres, er: 5d og 5e i forskriften. Dette fordi disse unntaksbestemmelsene gir adgang til et for høyt nivå av bråte- og bålbrenning i Lier kommune, samt bidrar til åpen brenning som er i strid med formålet med forskriften. Hjemmelsgrunnlaget. Hjemmelsgrunnlaget for forskriften er uriktig. Det er pr. dags dato ikke hjemmelsgrunnlag for å hjemle forskriften i LOV (kommunehelsetjenesteloven), eller i LOV (Brann- og

15 eksplosjonvernloven). Henvisningen til Brann og eksplosjonsvernloven som LOV nr 20 er uriktig. Forslag til løsning: 5d og 5e i forskriften endres i samsvar med ordlyden i vedlegg 1. Forskriften hjemles i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli Vedlegg: 1. Forslag til ny forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner mv. 2. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner mv ( nr. 1074) Utredning: Etter forurensingslovens 9 kan forurensningsmyndigheten gi forskrifter om hvilke forurensninger som skal være tillatt. I medhold av forurensingslovens 81 har Miljøverndepartementet ved forskrift delegert til kommunene å kunne sette egne forskrifter som skal gjelde åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette innebærer også myndighet til selv å føre tilsyn med slik forurensing, samt å gi pålegg og forurensingsgebyr (jf. Forurensingsloven 7, 4. ledd og 73). Det pekes i denne sammenheng på at det pr. dags dato ikke er hjemmelsgrunnlag for å hjemle en slik forskrift i LOV (kommunehelsetjenesteloven), eller i LOV nr. 20 (Brann og Eksplosjonsvernloven). I vår gjeldende forskrift (vedlegg 2), er henvisningen til LOV nr 20 uriktig. En endring av hjemmelsgrunnlaget foreslås derfor. Lier kommunes forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner mv. trådte i kraft 01. september Pr hadde 64 kommuner vedtatt slik forskrift. Formålet i forskriften om åpen brenning er lik for alle kommuner, og lyder: Å forhindre forurensing og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Om forurensingen og helseaspektet (for utfyllende utredning med dokumentasjon; se info på Lier kommunes nettsider: Røyk fra bråtebrenning og store bål bidrar lokalt og periodevis til sterkt forurenset uteluft i Lier kommune. Røyk fra slik brenning rammer spesielt den delen av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer. For denne gruppen kan røykgasser føre til økt pustebesvær, akutte astmaanfall, eller være en ekstrabelastning ved at allergisymptomer forsterkes. Foruten de akutte helseeffekter, er det vanskelig å si noe sikkert om langtids alvorlige helseeffekter. Mulige effekter er de helseeffekter som er knyttet til den enkelte forurensingskomponent. I tillegg til luftveissykdommer, kommer da alvorlige helsekonsekvenser som for eksempel kreft inn i vurderingen. Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) har kommet fram til at røyk fra bråtebrann kan gi grenseoverskridende luftforurensing, og være mye mer forurensende enn selv tett biltrafikk.

16 Som et eksempel kan CO-konsentrasjonen være 3-4 ganger høyere i bråtebrannrøyk, enn anbefalt luftkvalitetskriterium (25 mg/m 3 ;1 times midlingstid). Ved brenning av 10 kg hageavfall, er det blitt målt at det slippes ut sot og aske tilsvarende en personbil som kjører km, og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) som tilsvarer en personbil som kjører km. Det er foretatt målinger av innholdet av miljøgifter i røyken fra småovner som brenner avfall. Konsentrasjonene er svært høye sammenlignet med innholdet i røykgassen fra moderne avfallsforbrenningsanlegg med røykgassrensing. Undersøkelser utført av Senter for industriforskning, har vist at konsentrasjonen av PAH i røyken fra småovner var fra til ganger høyere enn fra lovlige avfalls-forbrenningsanlegg. I rådmannens utredning til gjeldende forskrift, står det at det har vært et ønske om at forskriften skal være så spesifikk som mulig, for å unngå at det oppstår for mange tvilstilfeller. Det har også vært et ønske om å begrense dispensasjonmulighetene for å hindre at forskriften blir for utvannet. Det ble antatt at begrensningen på åpen brenning gitt i gjeldende forskrift, ville gi et lite, men betydelig, bidrag til reduksjon av luftforurensningen samt bidra til at kildesortering og korrekt avfallsbehandling blir gjennomført. Med bakgrunn i henvendelser fra publikum kan vi ikke si at forskriften har hatt tilstrekkelig effekt. Det er unntaksbestemmelsene 5d og 5e som resulterer i typer og omfang av åpen brenning som er høyere enn ønsket, og som dessuten kan bryte med formålet til forskriften: 5d tillater brenning av tørt hageavfall (bråtebrenning) utenfor sentrumsområder og boligområder. Unntaksbestemmelsen resulterer i brenning som kan bryte med forskriftens formål fordi slik brenning utgjør en kilde til sterk grad av lokal luftforurensing, og fordi enkelte boligområder ikke er skjermet fra denne type brenning. Boliger plassert i LNFområder vil normalt ikke betraktes som sentrumsområder eller boligområder, og har dermed ikke noe vern i unntaksbestemmelsen. Nærliggende sentrumsområder og boligområder har heller ikke noe vern mot slik åpen brenning, siden det ikke er nevnt noe i forskriften om hvor nært sentrumsområder og boligområder det er tillatt å brenne. Forskriftens oppfordring om å vurdere kompostering eller innlevering til gjenvinningsstasjon, medfører at det i Lier kommune er tre likestilte måter å bedrive akseptabel avfallshåndtering av hageavfall på. 5e omhandler bålbrenning. Unntaksbestemmelsen resulterer i forhold som bryter med forskriftens formål fordi det her ikke settes noen betingelser for hvor eller når det er tillatt å brenne. Det settes heller ikke krav til størrelse og formål med bålbrenningen. Dette medfører for eksempel at bål benyttes som en måte å bli kvitt avfallsvirke av tre på. I juni i 2007 ble Maxbo Cup, et fotballarrangement med flere hundre aktive og tilskuere på Lier stadion, skjendet av røyk fra slik brenning. Rådmannen foreslår å sende foreslåtte endringer på høring. Ved høringsfristens utløp vil rådmannen fremme en ny sak, som legges frem for hovedutvalg og kommunestyre, for vedtak av forskriften etter at eventuelle høringsuttalelser er vurdert.

17 Vedlegg 1 Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud. (endringer understreket) Fastsatt av Lier kommune xx. xx xxxx med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal være tillatt. Avfall som bildekk, trykkimpregnert tre, malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale, er uansett ikke tillatt brukt ved åpen brenning eller brenning i småovn. a) åpen brenning på grillinnretninger og utepeiser. b) brenning av trevirke i vedovn. c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytte. d) brenning av kun tørt hageavfall utenfor sentrumsområder og boligområder; forutsetter likevel at de som kan bli berørt av røyken og som bor nærmere enn 150 meter fra ildstedet, er varslet på forhånd. Slik brenning er likevel ikke tillatt på offentlige høytidsdager. e) St. Hansbål, samt bål som del av friluftslivet på tilrettelagte bålplasser. I perioden 15. april 15. september må det søkes kommunen om tillatelse til bålbrenning for friluftslivformål i eller i nærheten av skogmark. f) ranke- og flatebrenning i skogbruket; gjelder kun brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven 32. g) halmbrenning i jordbruket. Oppsamlet halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven 32. h) brenning av tørt beskjæringsavfall fra frukthager, på egnet sted.

18 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter skriftlig søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til klagenemnden Lier kommune, eller til Fylkesmannen i Buskerud dersom vedtaket er fattet av kommunestyret. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan straffes med bøter, jf. forurensningsloven Kommunen kan gi pålegg om tiltak ved brudd på forskriften og følge opp dette med tvangsmulkt og eventuell umiddelbar gjennomføring. Brenning i strid med forskriften vil være straffbart etter forurensingsloven 78. Kommunen kan gi pålegg om å avstå fra eller stoppe brenning og om nødvendig følge dem opp med tvangsmulkt for å få dem gjennomført. Haster det med tiltak, kan kommunen gjennomføre tiltakene selv og kreve kostnadene dekket av den som har ansvar for forurensingen. Se forurensingsloven 73 og Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra xx. xx xxxx (vedtaksdato).

19 Vedlegg 2 FOR nr 1074: Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud. DATO: FOR DEPARTEMENT: OV (Andre off vedtekter) AVD/DIR: PUBLISERT: II 2003 hefte 4 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: ENDRER: GJELDER FOR: Lier kommune, Buskerud. LOV , FOR , LOV , HJEMMEL: LOV nr 20 INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak fra forbudet 6. Dispensasjon 7. Tilsyn 8. Klage 9. Straff 10. Ikrafttreden Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud. Fastsatt av Lier kommune 24. juni 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001, samt lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 4a-1. Se også lov av 16. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.

20 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt, så fremt det ikke medfører brudd på brann- og eksplosjonsvernloven: a) åpen brenning på grillinnretninger og utepeiser, b) brenning av avfallsvirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytte, d) brenning av kun tørt hageavfall utenfor sentrumsområder og boligområder; alternativ som kompostering eller innlevering til Lier gjenvinningsstasjon bør vurderes. e) St. Hansbål, samt andre typer åpne bål. Avfall som bildekk, trykkimpregnert tre, malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale, er ikke tillatt brukt på forannevnte bål. f) ranke- og flatebrenning i skogbruket; gjelder kun brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven 32. g) halmbrenning i jordbruket; gjelder kun åpen brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven 32. h) brenning av tørt beskjæringsavfall fra frukthager, på egnet sted. 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter skriftlig søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til klagenemnden Lier kommune, eller til Fylkesmannen i Buskerud dersom vedtaket er fattet av kommunestyret. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Kommunen kan gi pålegg om tiltak ved brudd på forskriften og følge opp dette med tvangsmulkt og eventuelt umiddelbar gjennomføring. Brenning i strid med forskriften vil være straffbart etter forurensingsloven 78. Kommunen kan gi pålegg om å avstå fra eller stoppe brenning og om nødvendig følge dem opp med tvangsmulkt for å få dem gjennomført. Haster det med tiltak, kan kommunen gjennomføre tiltakene selv og kreve kostnadene dekket av den som har ansvar for forurensingen. Se forurensingsloven 73 og Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. september 2003

21 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2007/858 Arkiv: 195/1 Saksbehandler: Anne Bjørg Rian Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 30/2008 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2008 Miljøutvalget /2008 Kommunestyret /1, Svangshavna - Klage på avslag om fradeling av to boligtomter etter jordloven Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune opprettholder sitt vedtak av Det gis avslag på fradeling av 2 parseller på gnr 195, bnr 1 i Lier kommune til boligformål. Deling er ikke forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi og det vil føre til dårligere arrondering og produksjonspotensiale på jordbruksarealet. Omsøkt tiltak er ikke i tråd med regjeringens mål om å ha et strengt jordvern. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12. Saken sendes videre til fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Sverre Mehren klager, via Sivilarkitekt og nabo Arne Enger, på avslaget om fradeling av to boligtomter på gnr 195, bnr 1 i Lier. Klager mener saken har tatt alt for lang tid og at det er begått saksbehandlingsfeil av kommunen. De mener vedtaket i kommunestyret er basert på feilaktig anvendelse av jordloven, og derfor må underkjennes, slik at denne fradelingen kan skje. Rådmannen kan ikke se at kommunen har gjort noen saksbehandlingsfeil. At saken har tatt lang tid å behandle, beror både på at søker først fikk avslag etter plan- og bygningsloven og at omsøkt areal ligger i et landbruksområde som krever en dispensasjon fra kommuneplanen.

22 De opplysningene som framkommer i klagen, inneholder ikke noen nye momenter som får innvirkning på sakens utfall. Rådmannen mener miljøutvalget bør opprettholde kommunestyrets vedtak av om å avslå fradeling av to tomter. Vedlegg: Kart Klage fra Arne Enger datert Møtebok for kommunestyret Møtebok for planutvalget Utredning: Bakgrunn Sverre Mehren klager, via Sivilarkitekt og nabo Arne Enger, på avslaget om fradeling av to boligtomter på gnr 195, bnr 1 i Lier. Kommunestyret vedtok følgende i denne saken: Det gis avslag på fradeling av 2 parseller på gnr 195, bnr 1 i Lier kommune til boligformål. Deling er ikke forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi og det vil føre til dårligere arrondering og produksjonspotensiale på jordbruksarealet. Omsøkt tiltak er ikke i tråd med regjeringens mål om å ha et strengt jordvern. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12. Arne Enger klager på flere punkter: - Saken har tatt alt for lang tid å behandle. Det var først i oversendelsen fra planavdelingen at det ble opplyst at saken skulle ha en separat behandling etter jordloven. Søkerne gikk ut fra at jordlovhensyn var tatt med i vurderingen som en del av fullført saksbehandling i kommunen. Søker skriver: På denne bakgrunn må vi be om at planutvalgets vedtak blir det gjeldende og legges til grunn for fradelingen. At landbruksinteressene ikke var blitt brakt inn i saken tidligere må ansees som en saksbehandlingsfeil fra kommunens side, og det må kommunen ta på sin kappe, og fradelingstillatelse gis i henhold til vedtaket, uten at søker blir skadelidende. - Dersom søkers primære krav ikke tas til følge (dvs. at fradeling ikke gis i henhold til ovenstående), vil han sekundært hevde at vedtaket i kommunestyret er basert på feilaktig anvendelse av jordloven, og derfor må underkjennes, slik at denne fradelingen kan skje. o Det kan ikke være riktig at det er 1200 kvm fra eller til som avgjør om denne eiendommen har et forsvarlig produksjonspotensiale. o De omsøkte tomtene ligger på eiendommens mest steinrike og magre hjørne når det gjelder produksjonspotensiale. Det var også fylkeslandbruksstyrets argument i 1995 da de godkjente fradeling av 2 tomter etter jordloven. o Lier kommune praktiserer en urimelig og inkonsekvent forskjellsbehandling gjennom å tillate nedbygging av betydelig større og mer verdifulle landbruksarealer både i Sylling og i Lier for øvrig, enn det denne saken gjelder. Dersom slike større omdisponeringer kan tillates, kan ikke jordvernhensyn være til hinder for tillatelse i småsaker som denne. Tillatelse til fradeling må derfor gis ut fra en helhetlig vurdering av lokalsamfunnets og den enkeltes behov. Regelverk Jordloven 1:

23 Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå fremtidige generasjonar sine behov. 12. Deling: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet (kommunen) Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Regjeringens holdninger til jordvern som er skrevet til kommunene i brev datert : Matjorda er en begrenset ressurs i Norge. Bare 3 % av arealene våre er dyrka jord. Derfor forventer Regjeringen strengere praksis i kommunene når det gjelder jordvern og reduksjon i omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord. Det er fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Vurdering Rådmannen kan ikke se at kommunen har gjort noen saksbehandlingsfeil. At saken har tatt lang tid å behandle, beror både på at søker først fikk avslag etter plan- og bygningsloven og at omsøkt areal ligger i et landbruksområde som krever en dispensasjon fra kommuneplanen. Dette resulterer i en mer omfattende behandling, blant annet avkjøringstillatelse og jordlovsbehandling. Dersom det ikke hadde vært gitt tillatelse etter plan- og bygningsloven eller at vilkårene i dette vedtaket ikke hadde blitt oppfylt, hadde ikke saken blitt behandlet etter jordloven. Søker fikk beskjed om videre saksgang når vedtaket etter plan- og bygningsloven var godkjent. Sverre Mehren har tidligere fått godkjent tomter. Også den gangen måtte det behandles både etter plan- og bygningsloven og jordloven. Søker har i denne saken kyndig bistand fra Arne Enger som jobber som arkitekt/overarkitekt på seksjon for byplan i Drammen kommune. Det må forventes at han er godt kjent med de viktigste lovene og reglene som gjelder i landbruksområder. Kommunen har i denne saken fulgt helt ordinære saksbehandlingsrutiner og det ville blitt saksbehandlingsfeil å ikke behandle denne saken etter jordloven. Planutvalgets vedtak av bygger på plan- og bygningsloven og ikke jordloven. Dette vedtaket er derfor ikke gyldig som et endelig vedtak om tillatelse på de omsøkte tomtene. Rådmannen kan ikke se at det som framkommer i klagen, inneholder noen nye momenter som får innvirkning på sakens utfall. Som det framgår av forrige saksutredning er bevaring av dyrka og dyrkbar mark både et nasjonalt og lokalt hensyn av stor betydning. I forhold til fradelingen i 1995 har regjeringen nå strammet ytterligere inn på omdisponering av dyrka jord. Dette fordi regjeringen har et mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og fordi de har sett en del uheldige fradelinger tidligere.

24 Selv om søker har bedre jord på sin eiendom, er omsøkt jordbruksareal av god kvalitet. Sammenligner man med resten av landet er dette noe av det beste jordbruksarealet vi har i Norge hvor det kan drives intensiv grønnsaksproduksjon. Det er ikke mange prosent av jordbruksarealet i Norge som har denne muligheten. Hvis man skal følge klagerens resonnement helt ut, innebærer det at ingen enkeltsaker kan avslås med den begrunnelse at de medfører omdisponering av dyrka mark så lenge omdisponering tidligere har funnet sted gjennom vedtakelse av reguleringsplan. Dette vil gi en svært uheldig praksis, som klart er i strid med nasjonale og lokale føringer. Rådmannen mener miljøutvalget bør opprettholde kommunestyrets vedtak av om å avslå fradeling av to tomter. Saken blir da sendt over til fylkeslandbruksstyret i Buskerud for endelig avgjørelse.

25 Målestokk 1:4000 LIER KOMMUNE Det tas forbehold om feil i kartet.

26 Målestokk 1:1500 LIER KOMMUNE Det tas forbehold om feil i kartet.

27 Lier kommune UTSKRIFT AV MØTEBOK KOMMUNESTYRET Sak nr. 17 Saksmappe nr: 2007/858 Arkiv: 195/1 Saksbehandler: Anne Bjørg Rian Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 7/2008 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2008 Miljøutvalget /2008 Kommunestyret /1, Svangshavna - søknad om fradeling av 2 tomter etter jordloven Kommunestyrets vedtak: Det gis avslag på fradeling av 2 parseller på gnr 195, bnr 1 i Lier kommune til boligformål. Deling er ikke forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi og det vil føre til dårligere arrondering og produksjonspotensiale på jordbruksarealet. Omsøkt tiltak er ikke i tråd med regjeringens mål om å ha et strengt jordvern. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12. Kommunestyrets behandling: Ole Marius Evensen (H) fremmet mindretallsforslaget fra miljøutvalget, sålydende: Med hjemmel jordloven 1 og 12 innvilges søknad om fradeling av to parseller til boligformål. Som særlig grunn mener miljøutvalget at det foreslåtte området er lite egnet til landbruk. Ligger til eksisterende vei og kan tilknyttes eksisterende vann og avløp. Fradelingen er også i samsvar med rikspolitiske retningslinjer for boligbygging. Nærbutikk, 50 meter fra skole og 100 meter fra buss. Den foreslåtte fradelingen støtter også fortetting i Sylling sentrum. Følgende punkter tas inn: Parsellene kan bebygges med enebolig eller enebolig med hybelleilighet inntil 60m2. Kommuneplanens bestemmelser for spredt boligbygging ( 3-2 og 3-3) skal gjelde for parsellene. Nybygg skal ha tak og hovedmøneretning tilpasset nærliggende bebyggelse. Krav til antall parkeringsplasser fastsettes i samsvar med kommunens standard for parkering. Krav til uteoppholdsareal fastsettes i samsvar med kommunens retningslinjer for boligbygging. Avkjøringstillatelser til parsellene må foreligge før det fattes vedtak om deling etter planog bygningslovens 93. Veiadkomst til bakenforliggende jorde skal sikres. Landbruksmyndighetene skal godkjenne tomteutformingen.

28 Runar Gravdal (SV) fremmet miljøutvalgets vedtak. Runar Gravdals forslag ble vedtatt med 26 stemmer (13AP,4H,3SP,2KRF,2SV,2V) mot 23 stemmer (15H,7FRP,UF) avgitt for Ole Marius Evensens forslag. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Det gis avslag på fradeling av 2 parseller på gnr 195, bnr 1 i Lier kommune til boligformål. Deling er ikke forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi og det vil føre til dårligere arrondering og produksjonspotensiale på jordbruksarealet. Omsøkt tiltak er ikke i tråd med regjeringens mål om å ha et strengt jordvern. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Mona Skaar Thorsrud fremmet planutvalgets vedtak med enkelte tilføyninger og modifikasjoner med hensyn på utvalg og lovverk: Med hjemmel jordloven 1 og 12 innvilges søknad om fradeling av to parseller til boligformål. Som særlig grunn mener miljøutvalget at det foreslåtte området er lite egnet til landbruk. Ligger til eksisterende vei og kan tilknyttes eksisterende vann og avløp. Fradelingen er også i samsvar med rikspolitiske retningslinjer for boligbygging. Nærbutikk, 50 meter fra skole og 100 meter fra buss. Den foreslåtte fradelingen støtter også fortetting i Sylling sentrum. Følgende punkter tas inn: Parsellene kan bebygges med enebolig eller enebolig med hybelleilighet inntil 60m2. Kommuneplanens bestemmelser for spredt boligbygging ( 3-2 og 3-3) skal gjelde for parsellene. Nybygg skal ha tak og hovedmøneretning tilpasset nærliggende bebyggelse. Krav til antall parkeringsplasser fastsettes i samsvar med kommunens standard for parkering. Krav til uteoppholdsareal fastsettes i samsvar med kommunens retningslinjer for boligbygging. Avkjøringstillatelser til parsellene må foreligge før det fattes vedtak om deling etter planog bygningslovens 93. Veiadkomst til bakenforliggende jorde skal sikres. Landbruksmyndighetene skal godkjenne tomteutformingen. Rådmannens forslag ble vedtatt med 4 (Ap, Sp, V og Krf) mot 3 (Ap, H, Frp) stemmer. Miljøutvalgets vedtak: Det gis avslag på fradeling av 2 parseller på gnr 195, bnr 1 i Lier kommune til boligformål. Deling er ikke forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi og det vil føre til dårligere arrondering og produksjonspotensiale på jordbruksarealet. Omsøkt tiltak er ikke i tråd med regjeringens mål om å ha et strengt jordvern. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12.

29 Miljøutvalgets behandling: Mona Skaar Thorsrud (H) fremmet mindretallsforslaget fra fagråd for landbruk, vilt og innlandsfisk, sålydende: Med hjemmel jordloven 1 og 12 innvilges søknad om fradeling av to parseller til boligformål. Som særlig grunn mener miljøutvalget at det foreslåtte området er lite egnet til landbruk. Ligger til eksisterende vei og kan tilknyttes eksisterende vann og avløp. Fradelingen er også i samsvar med rikspolitiske retningslinjer for boligbygging. Nærbutikk, 50 meter fra skole og 100 meter fra buss. Den foreslåtte fradelingen støtter også fortetting i Sylling sentrum. Følgende punkter tas inn: Parsellene kan bebygges med enebolig eller enebolig med hybelleilighet inntil 60m2. Kommuneplanens bestemmelser for spredt boligbygging ( 3-2 og 3-3) skal gjelde for parsellene. Nybygg skal ha tak og hovedmøneretning tilpasset nærliggende bebyggelse. Krav til antall parkeringsplasser fastsettes i samsvar med kommunens standard for parkering. Krav til uteoppholdsareal fastsettes i samsvar med kommunens retningslinjer for boligbygging. Avkjøringstillatelser til parsellene må foreligge før det fattes vedtak om deling etter planog bygningslovens 93. Veiadkomst til bakenforliggende jorde skal sikres. Landbruksmyndighetene skal godkjenne tomteutformingen. Hanne M. Pedersen-Eriksen (KRF) fremmet fagråd for landbruk, vilt og innlandsfisk sitt vedtak. Pedersen-Eriksens forslag ble vedtatt med 7 stemmer (KRF, V, 2AP, SV, H, SP) mot 5 stemmer (2FRP, 3H) avgitt for Thorsrud sitt forslag. Ole Marius Evensen (H) anket, på vegne av mindretallet, saken inn for kommunestyret. Sammendrag: Sverre Mehren søker om fradeling av to tomter på gnr 195, bnr 1 i Lier til boligformål. Tomtene ligger på dyrka mark og er på henholdsvis 802 kvm og 658 kvm. Det vil være svært uheldig å spise av dette jordet til andre formål. Omsøkt tiltak vil smalne jordet betydelig på de områdene som ligger nær tunet. Da vil teigen etter hvert bli mindre rasjonell å drive. Ifølge regjeringen skal jordvernet være sterkt på slike områdene. Deling er ikke forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi og rådmannen mener at søknaden skal avslås etter jordloven. Vedlegg: 3 Kartutsnitt Brev til kommunene fra miljøverndepartementet og landbruks- og matdepartementet datert Klagebrev fra søker datert

30 Utredning: Bakgrunn Sivilarkitekt og nabo Arne Enger søker på vegne av Sverre Mehren om fradeling av to tomter på gnr 195, bnr 1 i Lier til boligformål. Tomtene ligger på dyrka mark og er på henholdsvis 802 kvm og 658 kvm. Saken har vært til politisk behandling etter plan- og bygningsloven hvor søknaden først ble avslått: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 avslås søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to parseller til boligformål på landbrukseiendommen gnr. 195 bnr. 1. Fradelinga er i strid med kommuneplanens retningslinjer for spredt boligbygging og nasjonale målsettinger om å begrense nedbygging av dyrka mark. Videre vil fradelinga øke potensialet for framtidige konflikter mellom boligbebyggelsen og landbruksområdene. Ved å godkjenne nedbygging av dyrka marka litt etter litt, skaper man en uheldig presedens hvor vernet ikke blir like sterkt som kommuneplanens arealdel legger opp til. Etter klage valgte det nye planutvalget å ta klagen til følge i møte : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 innvilges søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to parseller til boligformål. Som særlig grunn mener planutvalget at det foreslåtte området er lite egnet til landbruk. Ligger til eksisterende vei og kan tilknyttes eksisterende vann og avløp. Fradelingen er også i samsvar med rikspolitiske retningslinjer for boligbygging. Nærbutikk, 50 meter fra skole og 100 meter fra buss. Den foreslåtte fradelingen støtter også fortetting i Sylling sentrum. Følgende punkter tas inn: Parsellene kan bebygges med enebolig eller enebolig med hybelleilighet inntil 60m2. Kommuneplanens bestemmelser for spredt boligbygging ( 3-2 og 3-3) skal gjelde for parsellene. Nybygg skal ha tak og hovedmøneretning tilpasset nærliggende bebyggelse. Krav til antall parkeringsplasser fastsettes i samsvar med kommunens standard for parkering. Krav til uteoppholdsareal fastsettes i samsvar med kommunens retningslinjer for boligbygging. Avkjøringstillatelser til parsellene må foreligge før det fattes vedtak om deling etter planog bygningslovens 93. Saken skal nå behandles etter jordloven. Søker mener landbruksarealet som nå søkes fradelt, har svært dårlig bonitet. Det er morenejord med mye stein på det aktuelle området. Den nye fradelingen vil gi en hensiktsmessig form ut ifra driftsmessige hensyn. Mange kriker og kroker er lite hensiktsmessig for moderne drift. Sivilarkitekt Enger som representerer Sverre Mehren, er aktuell kjøper på tomt nr 1. Tomt nr 2 vil grunneier disponere selv. I klagen etter plan- og byningsloven skriver søker følgende: Det forekommer for grunneiernes del som svært urimelig at et lite område som dette ikke kan omdisponeres når man sammenligner med de betydelige dyrkede/dyrkbare arealene som er omdisponert i Sylling de senere år (Holtsmark, Valstad, Skjæret, Svangstrand øst og Nordvangveien). Riktignok har disse vært gjenstand for planmessig behandling både i

31 kommuneplan og reguleringsplan, men ingen av dem var så små og så tilrettelagt for utbygging som området det her søkes om. Enda skjevere blir denne forskjellsbehandlingen når det sammenlignes med de arealene som omdisponeres i ytre Lier, hvor landbrukspotensialet er betydelig bedre enn for denne omsøkte eiendommen. Det synes i en slik sammenheng ikke å være bevaring av dyrkbar mark for framtida som er avgjørende, men søkernes økonomiske tyngde og kraft til å utøve politisk press over tid. Dette burde bekymre både administrasjonen og politikerne langt mer med hensyn til å skape presedens, enn småsaker som denne. Landbrukseiendommen 195/1 er på totalt 90 dekar hvorav 68 dekar er jordbruksareal av god kvalitet, 19 dekar er skog og resten annet areal. Det har vært drevet intensivt med grønnsaksproduksjon på denne gården i mange år. Det har tidligere, i 1995 og 2002, vært fradelt 3 tomter fra eiendommen. Lovteksten Jordloven 1: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå fremtidige generasjonar sine behov. 12. Deling: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet (kommunen) Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Regjeringens holdninger til jordvern som er skrevet til kommunene i brev datert : Matjorda er en begrenset ressurs i Norge. Bare 3 % av arealene våre er dyrka jord. Derfor forventer Regjeringen strengere praksis i kommunene når det gjelder jordvern og reduksjon i omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord. Det er fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Vurdering I denne søknaden ligger det ikke inne noen samfunnsinteresser av stor vekt som taler for fradeling. Selv om planutvalget mener tomtene ligger godt til rette i forhold til skole og infrastruktur, er ikke ordinære boligtomter betraktet som en samfunnsinteresse av stor vekt. En samfunnsinteresse av stor vekt er for eksempel utvidelse av skoletomt eller idrettsanlegg. Det ligger også flere ubebygde boligtomter og boligområder i umiddelbar nærhet så behovet for flere boligeiendommer er ikke presserende i dette området. Rådmannen kan ikke se at det innebærer en usaklig forskjellsbehandling å godkjenne omdisponering av dyrka mark gjennom vedtakelse av reguleringsplaner, samtidig som man avslår enkeltsaker som gjelder omdisponering av mindre områder slik som i denne saken. Det er slik at usaklig forskjellsbehandling kun kan foreligge når sakene er direkte

32 sammenlignbare, noe som vanskelig kan sies å være tilfelle ved søknad om dispensasjon for fradeling av to boligtomter og etablering av et større boligområde. Hvis man skal følge klagerens resonnement helt ut, innebærer det at ingen enkeltsaker kan avslås med den begrunnelse at de medfører omdisponering av dyrka mark så lenge omdisponering tidligere har funnet sted gjennom vedtakelse av reguleringsplan. Dette vil gi en svært uheldig praksis, som klart er i strid med nasjonale og lokale føringer. Det medfører ikke riktighet at omsøkte parseller ligger på jordbruksareal av dårlig kvalitet. Det stemmer sikkert at søker har jord som inneholder mindre stein på sin eiendom, men det gjør ikke denne jorda dårlig for det. Sammenligner man med resten av landet er dette noe av det beste jordbruksarealet vi har i Norge hvor det kan drives intensiv grønnsaksproduksjon. Det er ikke mange prosent av jordbruksarealet i Norge som har denne muligheten. Fra flyfoto går det tydelig frem at omsøkt areal dyrkes sammen med resten av teigen og er en naturlig del av denne. At søker mener det er mange kriker og kroker på dette jordet, stiller rådmannen seg uforstående til. Pr i dag er jordet kvadratisk med unntak av boligtomtene som ligger langs Svangshavna nord for omsøkte parseller. Boligtomtene her ble fradelt i 1995 og både rådmannen og fylkesmannen var svært negativ til søknaden. Det var den gang fylkeslandbruksstyret som godkjente fradelingen. Det vil være svært uheldig å spise av dette jordet til andre formål. Omsøkt tiltak vil smalne jordet betydelig på de områdene som ligger nær tunet. Da vil teigen etter hvert bli mindre rasjonell å drive. Ifølge regjeringen skal jordvernet være sterkt på slike områdene. Svangshavna vei ligger i dag som en liten buffer mellom dyrka mark og bebyggelsen. Denne vil bli borte ved fradeling som omsøkt. Veien er tegnet i en 90 graders vinkel rundt tomt nr 1 på sydsiden. Forlengelse av denne veien er det ikke behov for. Det er ingen boligtomter eller annet syd for gnr 195, bnr 13 som trenger en vei og denne vil kun lede til et jordbruksareal. Boliger bør fortrinnsvis legges på skogområder og fjell i kommunen og ikke på den beste dyrka mark i nasjonal målestokk. Dersom man begynner å fradele ordinære boligtomter på jordbruksareal, vil dette skape presidens i fremtidige saker og jordvernhensynet vil gå helt på tvers av sentrale myndigheters anbefalinger. Deling er ikke forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi og rådmannen mener at søknaden skal avslås etter jordloven. UTSKRIFT TIL: Landbruksforvaltningen v/anne Bjørg Rian, her. Rett utskrift bevitnes: Dato: Anne K. Olafsen (s.)

33

34

35

36

37

38 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2007/858 Arkiv: 195/1 Saksbehandler: Andre Braa Hotvedt Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 8/2007 Planutvalget Klage på avslag på søknad om dispensasjon for fradeling av to boligtomter. Gnr. 195 bnr. 1, Svangshavna. Klager: Siv.ark. Arne Enger. Rådmannens forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge, og Planutvalgets vedtak av opprettholdes. Klagen oversendes Fylkesmannen i Buskerud for videre behandling. Planutvalgets vedtak: Klagen tas til følge. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 innvilges søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to parseller til boligformål. Som særlig grunn mener planutvalget at det foreslåtte området er lite egnet til landbruk. Ligger til eksisterende vei og kan tilknyttes eksisterende vann og avløp. Fradelingen er også i samsvar med rikspolitiske retningslinjer for boligbygging. Nærbutikk, 50 meter fra skole og 100 meter fra buss. Den foreslåtte fradelingen støtter også fortetting i Sylling sentrum. Følgende punkter tas inn: Parsellene kan bebygges med enebolig eller enebolig med hybelleilighet inntil 60m2. Kommuneplanens bestemmelser for spredt boligbygging ( 3-2 og 3-3) skal gjelde for parsellene. Nybygg skal ha tak og hovedmøneretning tilpasset nærliggende bebyggelse. Krav til antall parkeringsplasser fastsettes i samsvar med kommunens standard for parkering. Krav til uteoppholdsareal fastsettes i samsvar med kommunens retningslinjer for boligbygging. Avkjøringstillatelser til parsellene må foreligge før det fattes vedtak om deling etter planog bygningslovens 93. Planutvalgets behandling: Helene Justad (H) fremmet følgende forslag: "Klagen tas til følge. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 innvilges søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to parseller til boligformål.