INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA DATO STED CIRKUS STYREROMMET MØTESTART 12:00 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA Saksliste Saksnr Tittel 23/2007 Godkjenning av møtebok fra FON og saksliste 24/2007 Generell forskningsinformasjon Forskningsdirektøren informerer Nullstilling av stipendiatstilling ved IKBM Status på arbeidet med ph.d.-håndbok og revisjon av skjemaer brukt i ph.d.- utdanningen US-seminar august UDs topplederkonferanse 22. august Besøk fra Gambias utdannings- og forskningsminister 24. august Forskningsdagene september Forskningslederne informerer 25/2007 Valg av nestleder 26/2007 Fastsette møteplan fram til nyttår 27/2007 Justering av forskningskomponenten i budsjettmodellen 28/2007 Prioritering av innspill til NFR i forbindelse med nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur 29/2007 Nedsetting av to prosjektgrupper: 1) Lagring av primærdata og 2) Forskningsdokumentasjon. Oppfølging av US-sak 84/ /2007 Eventuelt Frafall meldes til Åshild Ergon på e-post ashild.ergon@umb.no UMB, Odd Jarle Skjelhaugen Forskningsdirektør

2 FON-SAK NR: 26/2007 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER(E): ÅSHILD ERGON ARKIVSAK NR: Møteplan høsten 2007 Dokumenter: a) Saksframlegg Forslag til vedtak FON fastsetter følgende møteplan for høsten 2007: Dato Saker kjent pr. idag Onsdag 26. september Behandle instituttenes svar på hvilke doktorgradsstudenter de ev. ønsker å ta imot over det pakistanske stipendiat-programmet. Behandle søknader om midler til utenlandsopphold ved forskningstermin. Onsdag 17. oktober Behandle/informere om prosjektgruppe Lagring av primærdata sitt arbeid som skal legges fram for US 1.nov. Torsdag 15. november Fredag 14. desember Møtene varer fra 12:00 til 15:00. Ås, Odd-Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør

3 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 26/ Bakgrunn Relevante frister og hendelser 31. august Instituttenes frist for å svare på hvilke doktorgradsstudenter de ev. vil ta imot over det pakistanske stipendiat-programmet 15. september Frist for å søke om midler til utenlandsopphold ved forskningstermin 27. september US-møte 18. oktober Prosjektgruppe Lagring av primærdata skal ha klar en sak om forsøksprotokoller som skal legges fram for US 1. nov. 1. november US-møte. Legge fram sak for US om forsøksprotokoller 29. november US-møte

4 FON-SAK NR: 27/2007 SAKSFRAMLEGG SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER(E): ÅSHILD ERGON ARKIVSAK NR: FON-SAK NR: 27/2007 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Justering av forskningskomponenten i budsjettmodellen Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Mandat 2. Forskningskomponenten i nåværende budsjettmodell Forslag til vedtak 1. FON anbefaler at justert forskningsmodell benytter følgende seks indikatorer: Godkjente disputaser data innhentes fra studieavdelingen EU-midler (regnskapsført omsetning) data innhentes fra Agresso NFR-midler (regnskapsført omsetning) data innhentes fra Agresso Publiseringspoeng data innhentes fra DBH Formidling (antall hendelser) data innhentes fra ForskDok Inngitte patenter data innhentes fra forskningsavdelingen 2. FON anbefaler at følgende kategorier i ForskDok medregnes som formidling: A17 Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift A18 Artikkel i fag-/bransjetidsskrift A42 Kronikk i dags-/ukepresse A43 Intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter D33 Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse D41 Populærvitenskapelig foredrag E21 Kunstverk E22 Kunstutstilling X15 Deltakelse i radio/tv-program av faglig/populærvitenskapelig karakter

5 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 27/ FON anbefaler at indikatorene vektes på følgende måte: Indikator Vekt Godkjente disputaser 0,27 EU-midler (regnskapsført omsetning) 0,18 NFR-midler (regnskapsført omsetning) 0,18 Publiseringspoeng 0,27 Formidling 0,1 Patenter ,- per patent. Dekkes av potten før resten fordeles mellom de fem andre indikatorene. Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør

6 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 27/2006 Bakgrunn Administrerende direktør vil til budsjettbehandlingen for 2008 legge fram sak for styret om justering av forskningskomponenten i budsjettmodellen. FON har fått i oppdrag å utrede saken og utarbeide et forslag til justeringer innenfor mandatet som er beskrevet (vedlegg 1) og innen en frist 10. september. Kunnskapsdepartementet (KD) har utviklet en modell for resultatbasert omfordeling av forskningsmidler som er basert på de fire indikatorene doktorgradskandidater, EU-midler, NFR-midler og publiseringspoeng. Det ligger kvalitetssikringsmekanismer bak oppnåelsen av alle disse indikatorene. Indikatorene er derfor et mål på forskning med god kvalitet. KD måler universitetene og høyskolene etter disse indikatorene. Vår lokale, resultatbaserte omfordeling av forskningsmidler ved UMB skiller seg vesentlig fra departementets modell. Ved i større grad å etterligne KDs modell vil vi 1) videreføre insitamentet for å heve nivået på forskningen ved UMB og 2) generere økte tildelinger fra departementet i årene som kommer. FON må ta stilling til: Hvilke indikatorer skal UMB bruke i sin forskningsmodell? Hvordan skal disse indikatorene vektes i forhold til hverandre? Er det behov for overgangsordninger? Tabell 1 viser hvordan KD vekter de fire indikatorene i sin forskningsmodell, og hvilke satser som gjaldt per enhet for hver av de fire indikatorene i budsjettet for Fordi rammen som omfordeles ligger fast, mens de rapporterte resultatene kan endres fra et år til neste, kan satsene variere noe fra år til år. Tabell 1. Kunnskapsdepartementets forskningsmodell 1). Indikator Vekt Satser i 2007 (kroner) Doktorgradskandidater 0, pr. doktorgradskandidat EU-midler 0, pr. kr i EU-midler NFR-midler 0,2 140 pr. kr i NFR-midler Publikasjonspoeng 0, pr. publiseringspoeng 1) Kilde: kapittel 3.4 i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2007 for universiteter og høyskoler, KD). Ved UMB fordeles omtrent halvparten av midlene vi mottar fra KD mellom instituttene etter budsjettmodellen. Forskningskomponenten (=forskningsmodellen) utgjør 18 % av de midlene som fordeles over budsjettmodellen. I 2008 vil disse midlene utgjøre 44,6 mill. kr. I forskningskomponenten fordeles midlene mellom instituttene etter hvor mange poeng de har oppnådd på grunnlag av en rekke indikatorer eller kriterier (se nåværende modell, vedlegg 2). Modellen er ikke ment å reflektere kostnad eller mengden arbeid som er lagt ned, men skal danne insentiver for produksjon/aktivitet som departementet og UMB ønsker å opprettholde eller øke. Den nåværende forskningskomponenten i UMB sin budsjettmodell skiller seg vesentlig fra KDs modell på flere punkter (tabell 2).

7 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 27/2007 Tabell 2. Forskjeller mellom Kunnskapsdepartementets forskningsmodell og UMBs nåværende forskningsmodell. Kunnskapsdepartementet UMB (per i dag) 1. Tildeling på grunnlag av publikasjoner Basert på publiseringspoeng 1) Basert på antall publikasjoner 2. Nivå 2) på publiseringskanal Publikasjoner på nivå 2 gir tre ganger så mange publiseringspoeng som publikasjoner på nivå Forfatterandeler Dersom halvparten av forfatterne er fra UMB, får vi halvparten så mange publiseringspoeng som vi ville fått dersom alle forfatterne hadde vært fra UMB. 4. Nasjonale/internasjonale tidsskrifter Det skilles ikke mellom disse 5. Bøker og bokkapitler Det gis kun publiseringspoeng ved utgivelse på godkjente forlag. I tillegg skilles det mellom vitenskapelige monografier (gir poeng) og lærebok/fagbok/leksikon/oppslagsverk (gir ikke poeng) Skiller ikke mellom nivå 1 og 2. Tar ikke hensyn til forfatterandeler. Dersom flere institutter er med på en artikkel, får alle instituttene som om de hadde hatt en artikkel hver. Internasjonale tidsskrifter gir fem ganger så stor uttelling som nasjonale tidsskrifter. Det skilles ikke mellom godkjente og ikke-godkjente forlag. Alle bøker får like mange poeng. 6. Formidling Gir ikke uttelling Gir uttelling 7. Patenter Gir ikke uttelling Gir uttelling 8. Doktorgrader Gir uttelling Gir uttelling, men i mindre grad 9. NFR-midler Gir uttelling Gir uttelling, men i mye mindre grad 10. EU-midler Gir stor uttelling Gir uttelling, men i veldig mye mindre grad 1) Hver publikasjon får poeng avhengig av publiseringsform (artikkel, bok etc.), nivå på publiseringskanalen og forfatterandeler. Regnes ut av DBH (Database for statistikk om høyere utdanning). Se utfyllende forklaring på våre interne ForskDok-sider. 2) Publiseringskanaler (tidsskrifter, serier, forlag) som godkjennes av DBH, plasseres på nivå 1 eller 2 av publiseringsutvalget i Universitets- og Høgskolerådet. På nivå 2 ligger de kanalene som anses for å være ledende innen fagområdet. I følge mandatet fra adm. direktør, og i samsvar med US-vedtak i sak 56/05 (referert i mandatet), skal departementets resultatbaserte omfordeling av forskningsmidler i stor grad videreføres i budsjettmodellen ved UMB. Imidlertid sier mandatet at minst 10 % av midlene i forskningskomponenten skal fordeles på grunnlag av formidling. Dette er i tråd med et av hovedmålene for universitetene er medvirkning til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid (kapittel 5.4 i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2007 for universiteter og høyskoler, KD). Den type formidling det her er snakk om er formidling om (resultater av) forsknings- og utviklingsarbeid til de deler av samfunnet som ikke er del av utdannings- og/eller forskningsmiljøer. Dette er også slik formidlingsutvalget i UHR valgte å avgrense formidling mot utdanning samt forsknings- og utviklingsarbeid i sin rapport. Da medvirkning til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid også er et av

8 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 27/2007 hovedmålene for universitetene (se referanse over), er det også naturlig å videreføre det insentivet vi har for patenter i budsjettmodellen. Forslag til ny forskningsmodell Forskningsmodellen til KD videreføres med de samme fire indikatorene og den samme vektingen mellom disse. I tillegg tildeles ti prosent av forskningskomponenten på grunnlag av formidling, og det tildeles kr. pr. inngitt patent. Forslag til ny forskningsmodell blir da som vist i tabell 3. Tabell 3. Forslag til ny forskningsmodell. Indikator Vekt Datakilde Godkjente disputaser 0,27 Studieavd. EU-midler (regnskapsført omsetning) 0,18 Agresso NFR-midler (regnskapsført omsetning) 0,18 Agresso Publiseringspoeng 0,27 DBH Formidling 0,1 BIBSYS ForskDok Patenter ,- per patent. Dekkes av potten før resten fordeles mellom de fem andre indikatorene. Forskningsavd. Tildeling på grunnlag av formidling baseres på antallet registreringer i følgende kategorier i ForskDok: A17 Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift A18 Artikkel i fag-/bransjetidsskrift A42 Kronikk i dags-/ukepresse A43 Intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter D33 Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse D41 Populærvitenskapelig foredrag E21 Kunstverk E22 Kunstutstilling X15 Deltakelse i radio/tv-program av faglig/populærvitenskapelig karakter Kategori-inndelingen i ForskDok skiller ikke alltid mellom det som er rettet mot utdannings- /forskningsmiljøer og det som er rettet mot samfunnet for øvrig. ForskDok-kategoriene som foreslås å gi uttelling under formidling er kategorier som kun inneholder samfunnsrettede hendelser. Patenter gir kr i tildeling per inngitt patent. Denne indikatoren vektes ikke på samme måte som de andre indikatorene. Dette er fordi det er få patenter ved UMB hvert år, og dersom en viss andel av potten skal tildeles på grunnlag av patenter vil små variasjoner fra år til år gi store utslag i tildeling per patent. Midlene som skal tildeles på grunnlag av patenter dekkes av potten før resten fordeles mellom de fem andre indikatorene.

9 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 27/2007 Endringer i foreslått modell i forhold til nåværende modell I tabell 4 og 5 kan nåværende og foreslått forskningsmodell sammenlignes med hensyn på prosentvis fordeling av midlene og satser pr. indikator-enhet. Tabell 4. Prosentvis fordeling av midlene i nåværende og foreslått forskningsmodell ved UMB, samt i Kunnskapsdepartementets forskningsmodell. Indikator Fordeling av midlene i forskningskomponenten Kunnskaps- UMB departementet nåværende modell UMB foreslått modell (2008) Patenter 0 % 0,5 % 0,5 % Godkjente disputaser 30 % 14,7 % 27 % EU-midler 20 % 1,4 % 18 % NFR-midler 20 % 4,4 % 18 % Vitenskapelig publisering (publikasjoner som gir publiseringspoeng) Formidling i kategorier som teller i foreslått modell Publisering og formidling i kategorier som ikke teller i den foreslåtte modellen 30 % 60 % 27 % 0 % Ca. 6 % 10 % 0 % Ca. 13 % 0 %

10 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 27/2006 Tabell 5. Satser pr. indikator-enhet i tildelingen fra Kunnskapsdepartementet i 2007 og ved bruk av nåværende og foreslått forskningsmodell i intern fordeling ved UMB i Indikator Satser pr. indikatorenhet (kroner) Departementet (2007) Nåværende modell (2008) Foreslått modell (2008) Patenter Godkjente disputaser EU-midler pr. kr i EUmidler 109 pr. kr i EU-midler pr. kr i EU-midler NFR-midler 140 pr. kr i NFRmidler 22 pr. kr i NFR-midler 89 pr. kr i NFR-midler Vitenskapelig publisering (publikasjoner som gir publiseringspoeng) pr. publiseringspoeng pr. fagfellevurdert art. i internasj. vit. tidsskr pr. fagfellevurdert art. i nasj. vit. tidsskr pr. publiseringspoeng. Tilsvarer eksempelvis pr. fagfellevurdert art. i nasj. /internasj. tidsskr. på nivå 1 når alle forfattere er fra UMB pr. fagfellevurdert art. i nasj. /internasj. tidsskr. på nivå 2 når alle forfattere er fra UMB pr. fagfellevurdert art. i nasj. /internasj. tidsskr. på nivå 1 når 1 av 3 forfattere er fra UMB pr. vit. monografi utgitt på godkj. forlag på Formidling pr. registrering for alle kategorier inkludert i kriterie for kronikker. Publisering og formidling i kategorier som ikke teller i den foreslåtte modellen 0-0 for noen kategorier, for eksempel kunstutstilling pr. registrering for kategorier inkludert i kriterie pr. registrering for faglige bøker og lærebøker utgitt på et ikke-godkjent forlag. nivå 2 der alle forfattere er fra UMB pr. registrering i begrensa utvalg av kategorier 0

11 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 27/2006 Tabell. 6. Økonomiske konsekvenser av foreslåtte justeringer for instituttenes 2008-budsjett dersom disse innføres uten overgangsordninger (1000 kr). Tabellen viser kun de midlene som fordeles over forskningsmodellen. Institutt UMBs modell Ny modell Effekt Institutt for landskapsplanlegging Institutt for naturforvaltning Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for matematiske realfag og teknologi Institutt for økonomi og ressursforvaltning Noragric

12 6.7.07/joa JUSTERING AV FORSKNINGSKOMPONENTEN I BUDSJETTMODELLEN - MANDAT Adm direktør vil til budsjettbehandlingen for 2008 legge fram sak for styret om justering av forskningskomponenten i budsjettmodellen. FON gis i oppdrag å utrede saken og utarbeide et forslag til justeringer innenfor mandatet som er beskrevet under. Frist settes til mandag 10. september. Mandat Budsjettmodellen har slik struktur: G U F S Utdanningskomponent Forskningskomponent 27 % 18 % Grunnbevilgning 50 % Strategikomponent 5 % FONs arbeid avgrenses til forskningskomponenten (F). Det skal fortsatt legges til grunn at F utgjør 18 % av budsjettmodellen. FON skal gjennomgå kriteriesystemet i F og vektingen mellom kriteriene, og foreslå eventuelle endringer. FON skal også definere entydig de datakilder som skal ligge til grunn for poengberegningen i modellen. Universitetsstyrets prinsippvedtak fra mars 2005 (sak 56/05) skal legges til grunn for FONs anbefalinger om justeringer i F: Styret legger til grunn at det interne finansieringssystemet bygges opp slik at man maksimerer uttellingen fra UFDs finansieringssystem, innenfor den fagprofil universitetets strategiske plan bestemmer. Dersom FON ønsker å legge fram flere alternativer, skal minst ett ha formidlingskriterier som utgjør minst 10 % av modellpoengene i F. Med formidlingskriterier menes kriterier av type 3 6 i dagens F. FON bes vurdere hvorvidt det bør utarbeides overgangsregler ved en eventuell endring av F. Overgangsordninger skal i så fall avgrenses til 2 år, dvs 2008 og Når FON leverer sin anbefaling til endringer i F skal det følge med en økonomisk beregning av F fordelt på instituttene som viser hvordan en ny F slår ut i forhold til eksisterende F. Økonomiavdelingen vil være behjelpelig med gjennomføring av de økonomiske beregningene.

13 Resultatbasert finansieringssystem for UMB 28. september Forskningsmodellen 3.1. Resultatbasert forskningstildeling Forskningsmodellen er basert på følgende poengberegning: Kriterie Poeng Kilde 1 Artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift med referee 2 Artikkel i norsk vitenskapelig tidsskrift med referee 10 per artikkel FORSKPUB 2 per artikkel FORSKPUB 3 Faglige bøker og lærebøker utgitt på forlag 8 per registrering FORSKPUB 4 Kapitler i faglige bøker og lærebøker utgitt på forlag 5 Rapporter utgitt i rapportserie(r) og som selvstendig publikasjon ved en institusjon, kompendier, kronikker 3 per registrering FORSKPUB 2 per registrering FORSKPUB 6 Bredere formidling 0,5 per artikkel FORSKPUB 7 Dr. gradsdisputaser 25 per bestått disputas Studieavdelingen 8 NFR-prosjekter 4 poeng per kr lineært 9 EU-prosjekter 2 poeng per kr lineært Agresso Agresso 10 Patentsøknadens inngivelsesdag/prioritetsdato 10 Forskningsavdelingen 1. Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning (A11 i FORSKPUB) 2. Artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning (A15 i FORSKPUB) 3. Faglige bøker og lærebøker (B11-B14 i FORSKPUB) 4. Kapitler i faglige bøker og lærebøker (A21-A23 i FORSKPUB) 5. Rapporter i rapportserier og som selvstendig publikasjon ved en institusjon (C17,C18 i FORSKPUB) Kompendium (C12 i FORSKPUB), kronikker (A42 i FORSKPUB) 6. Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift (A17 i FORSKPUB), artikkel i fag- eller bransjetidsskrift (A18 i FORSKPUB), dags- eller ukepresse av faglig-/populærvitenskapelig karakter (A43 i FORSKPUB), deltagelse i radio/tv-program av faglig /populærvitenskapelig karakter (X15 i FORSKPUB). D-kategoriene i FORSKPUB dvs. foredrag, posters etc. Foredrag ved vitenskapelige konferanser er en del av D-kategoriene. 7. Avlagte dr. gradsdisputaser 8. Inkluderer alle prosjekter finansiert av Norges forskningsråd. Tallmaterialet hentes fra Agresso og baserer seg på regnskapsførte kostnader på prosjektene. 9. Inkluderer alle prosjekter finansiert av EU. Tallmaterialet hentes fra Agresso og baserer seg på regnskapsførte kostnader på prosjektene. 10. Søknad om patent inngitt skriftlig til Patentstyret, andre nasjonale patentmyndigheter eller internasjonale organisasjoner Poengtildeling vil basere seg på de historiske tall som fremkommer kalenderåret to år før budsjettåret. 7

14 FON-SAK NR: 28/2007 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER(E): ÅSHILD ERGON ARKIVSAK NR: 2007/971 Innspill til NFR i forbindelse med nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Brev fra NFR 2. Innspill om bioklima-senter 3. Innspill om bioenergi-laboratorium Forslag til vedtak UMB prioriterer forslag til storskala forskningsinfrastrukturer slik: 1. Bioklima-senter 2. Bioenergi-laboratorium Forskningsavdelingen sender de endelige prosjektbeskrivelsene, samt prosjektbeskrivelse for forskningsinfrastruktur knyttet til ESFRI, til NFR innen fristen 28. september. Ås, Odd-Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør

15 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 28/ Bakgrunn UMB mottok brev fra NFR om utarbeidelsen av et nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur (vedlegg 1, saksnr. 2007/971). NFR utarbeider, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, en nasjonal strategi for investeringer i forskningsinfrastruktur. Forskningsinstitusjonene i Norge bes om å komme med innspill til forskningsinfrastruktur de ønsker å investere i de kommende 4 år. Det dreier seg her om Oppgradering av eksisterende og/eller investering i ny nasjonal, storskala forskningsinfrastruktur i Norge hvor investeringskostnadene er mer enn 30 mill. NOK Internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur (oppgradering av eksisterende og/eller investering i ny), samt deltakelse i eksisterende internasjonal forskningsinfrastruktur som Norge per i dag ikke har tilgang til. Kun prosjekter som medfører en totalkostnad på mer enn 15 mill. NOK over en 5-årsperiode skal vurderes. Prosjekter på ESFRI s Roadmap som institusjoner er involvert i (uansett beløp) UMB bes om å komme med en prioritert liste med inntil 5 forskningsinfrastrukturer i tillegg til ESFRIprosjekter innen 28. september. UMB er i følge oversikten til NFR involvert i ett ESFRI-prosjekt v/dörsch, IPM. Forskningsavdelingen kontaktet miljøer de anså som aktuelle i uke 33, og informerte instituttlederteamet den. 20. august. Det ble bedt om innspill til behandling i FON 4. september. Siden innspill knyttet til ESFRI skal sendes inn i tillegg til de prioriterte forslagene, ble Dörsch bedt om å lage et innspill til forskningsinfrastruktur knyttet til ESFRI-prosjektet innen 28. september (dvs uten behandling i FON). To forslag til innspill er kommet inn (vedlegg 2 og 3). Forslaget om et Bioklima-senter er en videreutvikling av innspillet til Storutstyrs-utredningen, utarbeidet av NFR/Fakultetsmøtet for realfag i 2005.

16 Innspill til prioritert nasjonal forskningsinfrastruktur BIOKLIMA UTKAST TIL BEHANDLING I FON 4. SEPT Vil bli videre bearbeidet frem mot endelig søknadsfrist. Prosjektbeskrivelse 1. Kontaktinformasjon Prosjektnavn: BIOKLIMA - Senter for klimaregulerte forskningsfasiliteter. Nybygg, oppgradering av anlegg og investering i klimafasiliteter for studiet av komplekse samspill mellom levende organismer og deres omgivelser. Ansvarlig institusjon: Universitet for miljø og biovitenskap. Kontaktperson: Rektor Knut Hove. 2. Sammendrag Visjon Today there are unpredicted opportunities in biology. Sitatet er fra Biofagevalueringen (2000) som understreket at ny metodikk og begrepsutvikling er grensesprengende for den tradisjonelle biologiske forskningen. På de sju år som har gått, har dette blitt bekreftet. Men nasjonalt og globalt står vi i dag ovenfor store utfordringer vedrørende miljø og klima, energi og mat. Vi har et kunnskapsgap når det gjelder å forstå hvordan levende organismer reagerer på ulike klima- og miljøforhold. Produksjon av mat og bioenergi under endrede klimaforhold forutsetter ny kunnskap om samspillet mellom levende organismer og klima. Denne kunnskapen kan skaffes gjennom forskningsfasiliteter som muliggjør en nøyaktig simulering av ulike klimaparametere, der det er mulig å studere hvordan levende organismer responderer på endringer i omgivelsene og hvordan organismene igjen påvirker miljøet. Vitenskaplig målsetting Prosjektet vil gi ny og grunnleggende kunnskap om hvordan levende organismer reagerer på ulike klima- og miljøforhold. Forskningsperspektivet spenner fra det molekylære til organismer (planter, mikroorganismer) og populasjoner. Kunnskapen vil ha et nedslagsfelt med betydning for både miljø, klima, helse, livskvalitet og verdiskaping. Prosjektet vil styrke de strukturelle rammevilkårene for å drive eksperimentell biologisk forskning i Norge. Strategisk betydning UMB, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap står bak prosjektet. Disse institusjonene eier i dag Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) på Campus Ås. Sentret ble opprettet i 1995, men samarbeidet mellom de tre institusjonene om klimaregulerte anlegg har eksistert flere tiår tilbake. SKP fungerer i dag som nasjonal hovedleverandør av forskningsfasiliteter, utstyr og kompetanse til drift, vedlikehold og brukerstøtte for forskningsoppgaver som trenger regulert klima. Senteret er det eneste i sitt slag i Norge, og det holder et ledende nivå også internasjonalt. Det er effektiviserende og kostnadsbesparende at oppgraderinger og nyinvesteringer for forskningsoppgaver i regulert klima kan ta utgangspunkt i de basis-fasiliteter og den infrastruktur som allerede er etablert i og rundt SKP. SKP inkluderer allerede i dag kompetanse for utvikling og skreddersøm av utstyr med klimaregulering. Det eksisterer også et etablert nettverk av forskere (på og utenfor Campus Ås) som er brukere av fasilitetene. Prosjektets vil bidra til å styrke de norske miljøenes posisjon i den internasjonale konkurransen og gjøre norsk plantebiologisk forskning mer attraktiv som internasjonal samarbeidspartner. Prosjektet vil samtidig bidra til økt tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging. Kostnader Kostnadsoversikt: Ferdig utbygd: NOK 195 mill. Prosjektet vil omfatte nybygg, nye laboratorier og oppgradering av allerede eksisterende fasiliteter på Campus Ås.

17 3. Bakgrunn Samfunnet står overfor sentrale utfordringer når det gjelder miljø og klima, energi og mat. Regjeringen har derfor gjennom Soria Moria - erklæringen satt seg som mål å øke innsatsen på disse områdene. Grunnforskningen skal også styrkes. Dette er i tråd med forskningsmeldingen Vilje til forskning som nettopp foreslår å styrke satsingen på energi, miljø, mat og helse i tillegg til hav. Biologisk forskning vil være pådriver og problemløser i forhold til utfordringene innenfor de nevnte satsingsområdene. I denne sammenheng peker Biofagevalueringens overordnede rapport (2000) på mulighetene innen moderne biologisk forskning ( Today there are unpredicted opportunities in biology ) og viser til ny metodikk og begrepsutvikling som grensesprengende for den tradisjonelle biologiske forskningen. I sentrum for den biologiske klimaforskning står studiet av komplekse samspill mellom organismer og deres omgivelser: reaksjoner på klimaendringer og miljøpåvirkninger. For å kunne gripe forskningsmulighetene, kreves det at forskningen i stadig større grad settes i stand til å foreta grunnleggende eksperimenter med klimaendringer. Forskerne selv etterlyser blant annet avanserte fasiliteter for eksperimenter med klimaendringer innenfor ulike økosystem, blant annet å undersøke responsene på klimascenarier. Avanserte studier av sammenhengen mellom jord og klima under kontrollerte betingelser (herunder regulering av næringstilstand, vann og meteorologiske forhold (lys, daglengde, luftfuktighet) er en forutsetning for å skaffe ny kunnskap på området. Styrking av den eksperimentelle forskningen innen biologi og miljø innebærer i prinsippet å integrere denne i økosystemforskningen langs hele verdikjeden fra produksjon til forbruker. Dagens problemstillinger krever stadig økende presisjonsgrad når det gjelder klimastyring. Ny (bio-) teknologi er medvirkende faktor for behovet for investering i mer avansert vitenskapelig utstyr. Det er behov for en ny type infrastruktur for å fylle avstanden mellom dagens kunnskap, de komplekse problemstillingene som er synliggjort og de målene forskningen har. Dette prosjektet vil bidra til å skape et sterkt forskningsmiljø rundt eksperimentell forskning med jord, planter og mikroorganismer i kontrollert klima. En moderne og oppdatert ustyrspark er også viktig for at norsk forskning på området skal ligge i forkant av utviklingen og være internasjonalt attraktiv. (Det er for liten tilgang til slike fasiliteter i Europa i dag). Campus Ås har de menneskelige ressursene. (Vurder å ta med et vedlegg som viser publikasjoner fra UMBs mest profilerte forskere på klima- og miljøområdet).gjennom dagens Senter for klimaregulert planteforskning eksisterer det også en etablert infrastruktur på Campus Ås. Behovet for oppgraderinger og nyinvesteringer skyldes blant annet at dimensjonen jord mikroorganismer inkorporeres i SKP, og dette er nytt. For å kunne studere komplekse samspill mellom organismer og omgivelser, mellom ulike organismer og hvordan organismene igjen påvirker miljøet, er det behov for en ny type klimaregulerte kammer. Alle anleggene vil kunne brukes av en rekke forskningsmiljø, herunder også matforskningen, der områder som innholdsstoffer, mattrygghet, matkvalitet og prosesseringskvalitet vil få styrket sitt område. UMB, Bioforsk og Skog og landskap deltar sammen med UiO, NTNU, UiT og UiS i et nasjonalt plantebiologisk nettverk. Plantenettverket omfatter alle miljøer og forskere som faller innenfor forskningsfeltet: organismer som spenner fra høyere planter til fotosyntetiserende bakterier. Det nasjonale plantenettverket har nylig ferdigstilt sitt felles dokument Planter vår felles fremtid. Dokumentet understreker behovet for å styrke den nasjonale planteforskningen gjennom økt samarbeid og tydeliggjøring av Norges kompetanse på feltet. Behovet for økte ressurser til planteforskningen, både når det gjelder infrastruktur og nettverksbygging blir påpekt. (Nettverket samler planteforskningsmiljøene for å styrke deres felles konkurransekraft på viktige forskningsfelt for samfunnet som inkluderer den eksperimentelle plante- og klimaforskningen). Rekrutteringen til biologi og miljøfag er lav ved samtlige universiteter og det er behov for tiltak for å ikke miste kompetanse. Prosjektet vil sammen med det nasjonale nettverket skape interessante miljøer og møteplasser mellom studenter og fremtredende forskere. Nyinvesteringene vil også omfatte 2

18 bygging av arbeidsplasser og kontorer hvor post docs, gjesteforskere og forskere innen biologi- og miljøvitenskap ved moderinstitusjonene og generelt fra plantenettverket, kan samlokaliseres. Det er viktig å sikre kritisk masse innenfor biologi- og miljøvitenskapene ved blant annet å legge til rette for faggrupper på tvers av institusjonene. Prosjektet med dets nyinvesteringer og oppgraderinger støttes også av anbefalinger gitt i Biofagplanen (2002, side 26), hvor viktigheten av alliansebygging gjennom nettverk og utstyr/laboratorier understrekes. 4. Beskrivelse av forskningsinfrastrukturen Prosjektets forskningsinfrastruktur vil bestå av ulike typer anlegg som til sammen danner et totaltilbud for det plantebiologiske forskningsmiljøet og for andre forskningsmiljø som har behov for å benytte kombinasjoner av klimaparametre til sin forsøksaktivitet. Forskning innen klimaeffekter og innen matkvalitet må her nevnes spesielt. Dagens infrastruktur ved SKP Ca 50 veksthusavdelinger Kommentar Herav flere godkjent for transgene planter 2 fytotronanlegg med i alt 12 dagslys/mørkerom Eldre anlegg, krever oppgradering 25 vekstrom m/kunstlys Herav flere spesialrom for kulturer in vitro 35 klimakammer Hvorav 24 plassert i enheter godkjent for transgene planter S3 25 klimarom for lagring, modning og lignende Inkludert kontrollert atmosfære Fryselaboratorium Plantecellelaboratorium Auditorium, møterom, kantine Inkluderer 10 avanserte frysekammer (0 til -80 grc) Ca 15 arbeidsplasser Staben ved SKP utgjør i august 2007 i alt 10 årsverk med ansvar for drift av anlegg og utstyr. Senteret utvikler selv en del av spesialenhetene som etterspørres i forskningsoppgaver. SKP kvalitetssikres 24-7 med overvåking og har kort utrykkingstid for alle anlegg. Det er organisert biologisk vaktordning for ettersyn og stell av materiale i alle anlegg. Oppgraderingsbehov Oppgraderte laboratorier og utstyr for bioteknologi, molekylærbiologi, funksjonell genomforskning, genetikk og plantefysiologi (lokaler og utstyr) Spesialfasiliteter for forskning på transgene planter, planteskadegjørere og mikroorganismer underlagt karantenelovgivningen (lokaler og utstyr) Nyinvesteringer i BIOKLIMA - Senter for klimaregulerte forskningsfasiliteter Klimafasiliteter for studiet av komplekse samspill mellom organismer og omgivelser - spesialkammer Fasiliteter for post harvest - forskning og produktkvalitet (lagringsutstyr, instrumentering for analyser) Kontor og arbeidsplasser for samlokalisering av mastergradsstudenter, stipendiater, post docs og gjesteforskere med øvrige forskere tilknyttet senteret 5. Om de institusjoner som deltar i prosjektet Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap står bak prosjektet. Sammen medvirker disse til at Campus Ås utgjør den største kunnskapsbasen i Norge når det gjelder samlet biologisk kompetanse, herunder fagområdene innen plantebiologi. De tre institusjonene står også bak Senter for klimaregulert planteforskning (SKP). 3

19 UMB. Universitetet er en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene; biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. UMB består av 8 institutter og 3 sentre. Ett av disse er SKP (Senter for klimaregulert planteforskning). Universitetet har gjort seg bemerket internasjonalt innenfor miljø og biovitenskap, blant annet når det gjelder genomforskning og praktisk anvendelse av genkunnskap i produksjon av mat fra fisk, planter og husdyr. UMB har også sterke fagmiljø som deltar i internasjonal forskning innen globale og lokale effekter av klimaendringer, herunder betydning for plante- jord- og vannressursene, forurensingsforskning og miljøøkotoksikologi.. Bioforsk er et desentralisert forskningsinstitutt med lokalisering i alle landsdeler. Målet er å være en regional, nasjonal og internasjonal konkurransedyktig produsent av kunnskap, tjenester og løsninger gjennom forskning og utviklingsarbeid innenfor planteproduksjon, matvaresikkerhet, økologisk produksjon og jordfaglige miljøspørsmål. Instituttet skal bidra til økt innovasjon, bedre miljøkvalitet, bærekraftig ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næring, forbrukere og samfunn. Bioforsk er organisert under Landbruks- og matdepartementet (LMD)som et forvaltningsinstitutt med særskilte fullmakter. Bioforsk Plantehelse er et senter lokalisert til Campus Ås, og er en av SKPs hovedbrukere. Senteret har ansvar for nasjonale forskningsoppgaver som omfatter karanteneorganismer (farlige planteskadegjørere), noe som krever klimaregulerte fasiliteter med høyeste grad av sikkerhet. Norsk institutt for skog og landskap ( Skog og landskap) er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Instituttet formidler kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene. Instituttet som er organisert under LMD, har hovedkontor på Ås og regionkontorer i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge. Skog og landskap ble etablert i 2006 etter sammenslåing av Skogforsk og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Samtidig ble Norsk genressurssenter opprettet som en avdeling ved instituttet. 6. Brukere Brukerne av BIOKLIMA senteret vi omfatte forskere innen biologi og miljøvitenskap og andre forskergrupper ved moderinstitusjonene, det nasjonale plantenettverket, samt bedrifter og andre brukere. En kartlegging foretatt av initiativtakerne i 2005 anslår brukere ved UMB, Bioforsk og Skog og landskap med behov for avanserte klimafasiliteter (ny lab.) til i overkant av 160 forskere. Dagens brukere av SKP er alle aktuelle brukere av de oppdaterte og nye fasilitetene. Disse er i dag NTNU, UiB, UiT, UMB (en rekke institutter) Bioforsk, Skog og landskap, Matforsk, Akvaforsk og Bioparken i Ås. I tillegg benyttes anleggene av ulike enheter fra næringslivet som Nycomed-Alpharma, Norway seafoods, Animalia, Belysningsindustrien, Gartneri og hagebruksnæringen, Transportnæringen, Næringsmiddelindustrien og Skogbruksnæringen. (NB: Den endelige søknaden må også anslå hvor mange utenlandske forskere som vil benytte forskningsinfrastrukturen, jf. retningslinjene fra NFR, i tillegg til i hvilken utstrekning privat sektor forventes å dra nytte av de nye fasilitetene). 7. Organisering og lokalisering BIOKLIMA - senteret lokaliseres på Ås med utgangspunkt i eksisterende anlegg ved SKP, og organiseres etter samme mal der kostnadene synliggjøres gjennom prising og fakturering. Fasilitetene leies ut til brukerne. Eierne vil være UMB, Skog og Landskap og Bioforsk. Ny og oppgraderte anlegg vil i sin helhet bli driftet og kvalitetssikret av senterets ansatte. Nyinvesteringene består av: Klimafasiliteter for studier av komplekse samspill mellom organismer og omgivelser, anlegg for post harvest - forskning og produktkvalitet (matkvalitet) samt kontor og arbeidsplasser for samlokalisering av stipendiater, post docs og gjesteforskere i nær tilknytning til øvrige forskere og brukere av senteret. Laboratoriet for elektronmikroskopi ved Institutt for plante- og 4

20 miljøvitenskap/umb skal flyttes og inngå i fellesenheten. Innenfor det samme området er lokalisert nytt Virtual Realitylab og nye undervisningsfasiliteter som vil falle inn for naturlig bruk av brukerne av SKP. 8. Tidsplan Foreløpig ramme for gjennomføring vil være til (Det utarbeides et forslag til byggetrinn før oversendelse til Forskningsrådet??) 9. Finansieringsbehov Den totale kostnadsrammen for senteret er anslått til om lag 195 mill NOK. Kostnadsoverslaget baserer seg på lang erfaring og kunnskap om kostnader for bygging og utvikling av anlegg og spesialutstyr for klimaregulert forskning. Tabell 1: Oversikt over oppgraderinger med kostnadsoverslag. NOK mill. Elementer Estimerte kostnader 1 Oppgraderte laboratorier og utstyr for bioteknologi, 60 molekylærbiologi, funksjonell genomforskning, genetikk og plantefysiologi (lokaler og utstyr) 2 Spesialfasiliteter for forsking med transgene planter, 50 planteskadegjørere og mikroorganismer underlagt karantenelovgivningen (lokaler og utstyr) SUM Oppgradering 110 Tabell 2: Oversikt over nybygg med kostnadsoverslag. NOK mill. Elementer Estimerte kostnader 3 Klimaregulerte kammer for studiet av komplekse samspill 35 mellom organismer og omgivelser - spesialkammer 4 Klimaregulerte fasiliteter for studiet av post harvest - 15 forskning og instrumentering for analyse av produktkvalitet 5 Kontor og arbeidsplasser for samlokalisering av 35 mastergradsstudenter, stipendiater, post docs og gjesteforskere med øvrige forskere tilknyttet senteret SUM nyinvesteringer 85 5

21 INTERNT NOTAT fra Institutt for naturforvaltning Dato : Fra : Hans Fredrik Hoen, Petter H. Heyerdahl, John Morken, Vincent Eijsink, Svein Jarle Horn Til : Knut Hove Kopi : Tema : FORNYBAR ENERGI : Labfasiliteter pilotutstyr forskningsutstyr Forbruk av bioenergi i Norge er i dag om lag 16 TWh. Den økonomisk verdi til sluttbruker er rundt 6 mrd kroner. Dersom Norge følger EU i bruk av bioenergi vil energimengden i løpet av de neste femten år øke til TWh med antatt verdi rundt mrd kroner. Råstoff vil være biomasse som både er hovedprodukter og biprodukter fra primærproduksjonen til lands og til vanns, fra foredlingsindustrien samt avfall fra industri og storsamfunn. Disse verdikjedene sorterer under UMBs kjerneområder. Bioenergi blir en ny gren innen primærnæringen minst på størrelse med de andre grenene i dag. Det er viktig å bygge opp sterke grupper for forskning, utvikling og undervisning med relevante og fleksible laboratorier. Dette notat skisserer behov for laboratorier i et 3-5 års perspektiv med en investeringsramme på MNOK og personellbehov for drift på om lag 2 fulltids stillinger. INNSPILL SKISSE OVER ANLEGGET I figur 1 vises en prinsippskisse av det påtenkte bioenergilaboriatoriet på Campus Ås. UMB har under utarbeidelse en tabell som gir en mer detaljert oversikt over ulike moduler, finansieringsbehov og tiltenkt finansieringskilde. Bioenergilaboratoriet ved UMB Instrumentering / styring / regulering / dokumentasjon / rapportering (4) Halvfabrikata Råvarer Mottak, Forbehandling (1) Omforming I (2) Omforming II (2) Foredling, Etterbehandling (3) Sluttprodukter Tallene i parentes angir post i beskrivelsestabellen phh Figur 1: Prinsippskisse for Bioenergilaboratoriet på Campus Ås Internt notat INA - Side 1 av 7

22 UMB ønsker, i samarbeid med forskningsinstituttene på Campus Ås, å bygge opp et energilaboratorium som et integrert forsknings- og pilotanlegg. Anlegget skal brukes i rein forskningssammenheng (faktorielle studier basert på små prøver, eks. inntil 1 kg biomasse) og som et pilotanlegg for utprøving i større og mer produksjonslignende skala (eks inntil kg biomasse). Bioenergilaboratoriet på Campus Ås vil således ha en eller flere forskninglinjer og en pilotlinje. Fordelen med en slik struktur er at en kostnadseffektivt kan gjennomføre systematiske vitenskapelige studier i liten skala for å teste ut hypoteser og finne variasjonsbredder, som så kan testes og utvikles videre i pilotanlegget for å vinne verdifull, forskningsbasert erfaring og kunnskap med tanke på fullskala kommersiell anvendelse. Mye av styringsutstyr, instrumentering og analyseutstyr blir felles for linjene og vi kan få effektiv bruk av personell. Anlegget er sterkt ønskelig både i sammenheng med forskning, undervisning, og, ikke minst, næringsutvikling. Bioenergilaboratoriet på Ås rettes i dag mot FoU på biobaserte brensler i form av gasser (metan, CO, hydrogen), væsker (pyrolyseoljer, etanol og syrer) og fast form (briketter, pellets, karbon). Anlegget skal gi mulighet for å teste ut produksjonslinjer i en kretsløpssammenheng, der alt biologisk materiale behandles og bearbeides fram til en form der sluttanvendelse er avklart (lukket kretsløp). Den nye laben bygger videre på det utstyret og det omfangsrike tverrfaglige erfaringsgrunnlaget som Campus Ås har i dag. FAGLIG BEGRUNNELSE FOR SATSING OG PRIORITERING Biogass-linjen Ved anaerob behandling av organisk materiale oppnår man både å redusere utslipp til atmosfæren av metan fra deponi eller gjødsellager, og man produserer energi (metan) fra en fornybar kilde. I tillegg oppnår man en hygienisering av avfallsprodukter, og man frigjør organisk bundet nitrogen. Dette medfører at gjødslingseffekten øker, og man kan fase inn mer av næringsstoffene i arealbaserte produksjoner (øke resirkulasjon av næringsstoffer). Det er flere drivere som har medført at anaerob nedbrytning er blitt mer aktualisert: Deponiforbud for våtorganisk avfall (fra 2003) Deponiforbud mot alt nedbrytbart avfall (innføres fra 2009) Krav om reduksjon av landbrukets utslipp av klimagasser Målsetning om økt andel av energiproduksjon fra fornybare kilder (5 % av total energiforbruk, og dette gjelder også naturgass. Skal denne målsetningen oppnås, må biogassproduksjonen intensiveres.) Det kan ventes krav om innblanding av biogass i naturgass på samme måte som innblanding av biodrivstoff i fossilt drivstoff. Et slikt krav vil åpne store markeder for biogass. Biogass gir høyt utbytte med et rent produkt og interessen for biogass er økende. Vi bør bygge opp kompetanse innen biogass tilpasset vårt klima og skalaforhold. Energipotensialet fra biogass i Norge er estimert til ca. 5 TWh, men estimater på TWh er også blitt framsatt. Da inkluderer man energi fra planterester, energivekster og avfall fra fiskeindustri. Dette er bestemt av hvilke prosesser man velger. Bioetanol-linjen Bioetanol produsert fra stivelse og sukker (henholdsvis mais og sukkerrør) omtales som første-generasjon bioetanol, er lite energieffektiv og konkurerer med matproduksjon. Andregenerasjon bioetanol produseres fra plantemasse som f. eks. halm og treflis, ved at lignocellulose i biomassen omdannes til sukker som kan gjæres. Det er stor interesse for Internt notat INA - Side 2 av 7

23 utvikling av andre-generasjons bioetanol, fordi en kan anvende biomasse som ikke er menneskeføde og som kan produseres over hele kloden. Andre-generasjon bioetanol produseres typisk i en 4 trinns prosess: forbehandling, enzymatisk hydrolyse, fermentering og destillering. Trinnene henger nøye sammen og det er derfor viktig å ha en hel prosesslinje tilgjengelig under forskningsarbeidet. Det ligger store teknologiske utfordringer i de første to trinnene og her finnes det mye kompetanse på Campus Ås. Lignocellulose i f. eks. trevirke er vanskelig å bryte ned til enkeltsukker som så kan fermenteres. Derfor kreves det en forbehandling som river opp fiberstrukturen i materialet, fulgt av et enzymatisk prosesseringstrinn. En av de mest effektive metodene for forbehandling er dampeksplosjon hvor materialet behandles med høyt trykk (20-30 bar) i en kortere periode (5-12 minutter) hvoretter trykket reduseres momentant. Det er stort behov for å optimalisere dampeksplosjonstrinnet i forhold til forskjellige typer råstoff og til den påfølgende enzymatiske hydrolysen. Dette gjøres ved å kjøre mange forsøk i lab-skala (1 kg) hvor betingelsene varieres (type biomasse, oppmaling, tid, trykk, ph). For å demonstrere prosesser som industrielt relevant og for å betjene samarbeidende næringslivsaktører kreves det at optimaliserte prosesser kan kjøres i pilotskala. Biodrivstoff er per i dag det beste alternativ til fossile drivstoffer i transportsektoren. Dessuten kan produskjon av biodrivstoff gi nye næringsveier til jord- og skogbruk, muligens også i mer avsidesliggende, rurale områder. Pyrolyse-linjen Pyrolyse er en teknikk hvor biologisk materiale varmes opp i en gasstett reaktor og omformes til nye stoffer. Biologisk materiale er dårlige varmeledere så oppvarmingen kan være vanskelig, særlig når reaktoren er stor. Mikrobølger er radiobølger som trenger inn i materialet og avsetter energi på sin vei. Med mikrobølger kan temperaturen kontrolleres meget presist og reaktoren kan være gasstett slik at prosessen foregår uten tilgang på oksygen. Materialet varmes som regel opp til O C. Ettersom temperaturen stiger spaltes forskjellige gasser og væsker av og kan sluses ut av reaktoren i flyktig form. Produktene kan brukes direkte til andre formål eller som råstoff til for eksempel biodrivstoff eller bioplast. Skadelige stoffer kan ofte skilles ut og behandles for seg selv. Tilbake står vi med fast stoff, for det meste karbon. Hvis vi pyrolyserer avfall vil karbonet også inneholde metaller, glass og annet ubrennbart materiale som er enklere å skille ut nå. En annen bruk av pyrolyse er sluttbehandling av vanskelig biologisk avfall, for eksempel slam som er forurenset av tungmetaller, trykkimpregnert virke som inneholder krom, arsen og kobber eller restavfall i forbindelse med biogassproduksjon. Ved UMB har vi en labskala forsøksrektor og et større anlegg som kan pyrolysere kg biomasse per time. Anlegget er konstruert og bygget i samarbeid med XWaste International AS. I første omgang tar vi sikte på å behandle vanskelig biomasse og avfall med negativ verdi. Målet er å finne frem til teknikk for sluttbehandling av avfall, danne flest mulige verdifulle produkter og konsentrere opp giftstoffer. Særlig interessant er det å se pyrolysegassproduksjon i sammenheng med biogassproduksjon slik figuren viser. Vi ser muligheter for forsvarlig sluttbehandling av de komponentene i våtorganisk avfall som ikke kan benyttes til produksjon av biogass. Det er også gjort lovende forsøk som indikerer at vi kan konsentrere giftstoffene i trykkimpregnert treverk for gjenbruk eller resirkulering til annen anvendelse og samtidig produsere energibærere av resten. Riktig bruk av denne teknologien vil vi kunne gi renere biomasse for produksjon av væsker og gasser for 2. Internt notat INA - Side 3 av 7

24 generasjons drivstoff. UMB har per i dag en stipendiat som arbeider med pyrolyse og det er nettopp ansatt en førsteamanuensis som skal drive forskning på disse tema. Vi ser det som meget gunstig om de øvrige komponentene i Bioenergilaboratoriet befinner seg sammen men pyrolysereaktorene både av hensyn til sammenkobling, men også med tanke på rasjonell drift. UMBs forutsetninger Selv om det er generelt akseptert at økt bruk av bioenergi er en god måte å redusere klimagassutslippene, finnes det flere utfordringer og spørsmål som krever intens og tverrfaglig forskningsinnsats på et høyt nivå. Et eksempel er produskjon av andre-generasjons bioetanol. På den ene siden jobber prosessteknologer og bioteknologer med utvikling av forbehandling, hydrolyse og fermenterings-teknologi som er kostnadseffektiv. På en annen side jobber skogseksperter med optimalisering av høstingsmetoder, logistikk, markedsspørsmål knyttet til fiberanvendelse og regimer for etablering (herunder planteforedling), skogbehandling og skjøtsel der en også tar hensyn til at anvendelse av fiber direkte til energiformål konkurrerer med eksisterende anvendelser (tremekanisk og treforedling). En sentral utfordring er knyttet til den svært komplekse vurderingen av bærekraftighet og energiregnskap. Dette berører biodiversitet, karbonkretsløpet i jorda, valg av råstoff, logistikk, landskapsplanlegging og internasjonal handel. UMB og Campus Ås har kompetanse for å håndtere all disse feltene og er som sådann unik i Norge. Dessuten har UMB absolutt spisskompetanse i noen av delfeltene. UMB har også en tradisjon for å drive med forskning og utvikling i tett samarbeid med relevant industri. Pågangen fra bioenergiinteressert industri i dag er meget stor. Strategisk spin-off Det nye anlegget vil uansett være av stor betydning for UMB og Norge fordi det vil stille oss i stand å møte de utfordringer som er knyttet til de stadig mindre aksepterte biproduktstrømmer fra landbruk, havbruk og næringsmiddelindustrien. Årlig genereres det millioner av tonn med biomasse som ikke brukes, mens den er full av verdifulle komponenter. Det jobbes hardt med å forbedre denne situasjonen blant annet gjennom store EU-prosjekter. Den teknologiutviklingen som bioenergisatsinger verden over vil føre til, vil gi et stort bidrag til å finne nye, effektive anvendelser av biproduktene. I EU snakkes det mye om biorefinery konseptet, altså det å utvinne mange flere nyttige produkter fra biomasse enn mat, papir, trelast eller energi. Nye typer polymerer kan for eksempel erstatte olje-baserte materialer. Deler av det foreslåtte anlegget vil være viktig også i en slik sammenheng. ORGANISERING Bioenergilaboratoriet vil inngå som ett element i Senter for FORNYBAR ENERGI på Campus Ås som er under etablering. UMB vil bidra slik at Bioenergilaboratoriet gis en hensiktsmessig lokalisering på Campus Ås. Området TF-kvartalet Sørhellinga peker seg foreløpig ut som et gunstig alternativ. Det legges opp til nært samarbeid med Bioforsk og Skog&landskap i etablering og drifting av Bioenergilaboratoriet. De samarbeidende institusjonene forplikter seg til å finansiere basiskostnader (el, oppvarming (eg. Husleie), lønn teknisk personal) knyttet til drift av labben for en periode på fem år. Internt notat INA - Side 4 av 7