Nutec. /\(2v L. Rapport nr: Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr:

Transkript

1 Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Potbob Ytre LakevIg. Telefon (05) Tclex : nutec n. Telefax: (05) Rapport nr: Revisjon nr: 0 Dato: Prosjekt nr: Rapportens tittel: Kontrollert av : // PROSEDYRE FOR TEST FOR AVGASSING FRA FLEKSJBLE Arvid Hope /1 SLANGER FOR PUSTEGASS Godkjent av: Brit K. Karnbestad ();7 (, 44 ( Kiientjoppdragsgi.yer: KIient/kontaktpersons referanse: FIJDT (Statoil, Norsk Hydro a.s, Saga Petroleum Co., Oljedirektoratet). Cato Hordnes, A. Bang, Norsk Hydro, Einar W. Svendsen, Statoil Arbeidet utført av: Rune Djurhuus, Harald Sundland, Egil Jensen og Einar Solheim Rapportskrivers signatur: /\(2v L Sammendrag: Det er utarbeidet en prosedyre for test for avgassing fra fleksible slanger for pustegass. Dette innebærer et standard oppsett for eksponering av pusteslanger, mens prøvetaking og analyser av prøvene må tilpasses hver enkelt slangeprøve på bakgrunn av kunnskap om slangematerialets kjemiske sammensetning. Slangene eksponeres for en liten, kontinuerlig strøm av pustegass ved 50 bar og 70 C i 24 t. Under hele denne perioden og påfølgende dekompresjonsfase samles kjemiske forbindelser i pustegassen opp på dertil egnede adsorbenter. Innholdet av kjemiske forbindelser på adsorbentene blir deretter analysert ved gasskromatografi/massespektrometri eller andre egnede analytiske metoder. Etterprøvmg av prosedyren med en pusteslange som inneholdt kaprolaktam, viste at kaprolaktam kan detekteres, men at både test-temperatur og behandling av prøvetakingsmedier før analyse er kritisk for resultatet med denne forbindelsen. Test temperatur over 70 C synes å øke avgassingen fra denne slangen dramatisk. Det kvantitative utbyttet ved prøveoppsamling/analyse av kaprolaktam kan ligge på opp til 98,5 %. Prosedyren anbefales brukt for å teste potensiell avgassing fra nye, fleksible slanger for pustegass før de tas i dykkeoperasj oner. bruk ved Emneord på engelsk Procedure Breathing hose Off-gassing Breathing gas Testing Enmeord på norsk: Prosedyre Pustegass-slanger Avgassing Pustegass Testing ERKLÆRING VED FORDELING I I Graderingen gjelder til: Frigitt av FUDT ISBN: Fri Distribusjon Ui ûiiij till1æ fr NUTBC ikb i im lrozl Antall Sider : 36

2 INNHOLD INNLEDNING 2 2 PROSEDYRE - TEST FOR AVGASSING FRA PUSTESLANGER INNHENTING AV DATA/MATERIALUNDERSØKELSER PRØVETAKING/ANALYSER BEHANDLING AV SLANGEPRØVER FØR TEST EKSPONERING AV SLANGE FOR PUSTEGASS UNDER TRYKK TESTBETINGELSER ANALYSER - KJEMISK AVGASSING RAPPORTERING 5 3 ETTERPR0VING AV PROSEDYRE TESTOBJEKTER BEHANDLING AV SLANGEPRØVER FØR TEST PUSTEGASSEKSPONERING/PRØVETAKINGSOPPLEGG TESTBETINGELSER ANALYTISK UTSTYR/METODER 10 4 RESULTATER DATA FRA EKSPONERING AV SLANGER FOR PUSTEGASS ANALYSER - KJEMISK AVGASSING FRA PUSTESLANGER 14 5 DISKUSJON EKSPERIMENTELT OPPSETrTESTBET1NGELSER AVGASSING AV KJEMISKE FORBINDELSER FRA PUSTESLANGENE - SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE RESULTATER EKSPERIMENTELLE AVVIK BEREGNINGSEKSEMPEL, AVGASSING AV KAPROLAKTAM 20 6 KONKLUSJON 22 7 REFERANSER 23 VEDLEGG 24 FIGURER 1-7 TABELLER 3-7 NUTEC Rapp4S-93,Rev.O-RD

3 2 INNLEDNING Det har forekommet flere tilfeller der pustegassen til dykkere har vært forurenset, og mest sannsynlig fra pusteslangene selv. I noen tilfeller er dykk blitt avbrutt fordi pustegassen hadde vond lukt og smak og dykkerne følte seg uvel. Fleksible slanger for pustegass er laget av plastmaterialer og må i utgangspunktet betraktes som potensielle forurensningskilder i dykkesystemet. Plastmaterialer er organiske polymerer som i noen tilfeller kan inneholde betydelige mengder ureagert monomer eller andre komponenter som ikke er kjemisk bundet i det ferdige materialet. Disse forbindelsene vil kunne løses ut og frigis til gassen som passerer gjennom slangen og dermed forurense pustegassen. Omfanget av denne avgassingen vil være helt avhengig av den kjemiske sammensetningen av plastmaterialet, hvilke hjelpematerialer som er benyttet under produksjonsprosessen og de fysikalske og kjemiske egenskapene til disse, og sist, men ikke minst, hvilke ytre påvirkninger pusteslangen utsettes for under bruk. Fordi pusteslangen i en klokkeumbilical og dykkerumbilical til sammen kan utgjøre en lengde på flere hundre meter, og fordi pustegassen går direkte fra slangen til dykkemes åndedrettsorgan, vil en evt. forurensning av pustegassen som akkumuleres på vei gjennom pusteslangen, kunne ha dramatiske effekter. 18 i Oljedirektoratets forskrifter vedrørende valg av materialer i hyperbare systemer tilsier at materialer som kan utgjøre en fare for personale, skal underlegges en spesiell vurdering (1). Materialet i pustegass-slanger er nettopp et eksempel på dette. På denne bakgrunn er det i dette prosjektet startet et arbeid for å etablere en prosedyre for å teste fleksible slanger for pustegass for potensiell avgassing av kjemiske forbindelser ble det utarbeidet et forslag til en slik prosedyre for test av pusteslanger og gjennomført en test av to slike pusteslanger (2). For å etterprøve reprociuserbarheten av prosedyren er det utført en ny test av samme type pusteslange som i Den foreliggende rapporten beskriver derfor et endelig forslag til en prosedyre til test av fleksible slanger for pustegass og resultatene fra etterprøvingen av prosedyren. NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

4 3 2 PROSEDYRE - TEST FOR AVGASSING FRA PUSTESLANGER 2.1 INNHENTING AV DATA/MATERIALUNDERSØKELSER Det innhentes opplysninger fra leverandør/produsent om kjemisk sammenseining av det ferdige produktet, både kvalitative og kvantitative data. Dersom disse opplysningene er ufulistendige, må det utføres analyse av den kjemiske sammensetningen av slangematerialet. Prøver av slangematerialet ekstraheres med et dertil egnet løsningsmiddel, og ekstraktet analyseres deretter ved gasskromatografi (GC) og evt. masespektrometri (MS). 2.2 PRØVETAKING/ANALYSER På bakgrunn av den kjemiske sammensetningen av slangematerialet velges det ut egnede medier for oppsamling av de kjemiske forbindelsene som finnes i slangematerialet, både kvalitativt og kvantitativt. Dette kan være faste medier (adsorbenter/impregnerte flitre) eller flytende medier som pustegassen ledes gjennom (impingere). Et eksempel på en slik prøvetakingslinje er vist i Fig.l (vedlegg). Gasshastigheten må reguleres nøye gjennom prøvetakingslinjene og tilpasses spesifikasjonene til de enkelte prøvetakingsenhetene. Adsorbentene/løsningene analyseres deretter med egnet metodikk slik som GC/MS og høytrykks-væskekromatografi (HPLC). 2.3 BEHANDLING AV SLANGEPRØVER FØR TEST Pusteslangen påmonteres høytrykks-koblinger (200 bar), rengjøres ved å skylle gjennom med vann (10 I/min, 50 C) i 3 timer og tørkes deretter ved å blåse trykkiuft i begge retninger, 5 min, hver vei. 2.4 EKSPONERING AV SLANGE FOR PUSTEGASS UNDER TRYKK Pusteslangen skal holdes ved 70 C under trykkeksponering. Dette kan gjøres ved å montere en slange med større diameter utenpå pusteslangen og la det strømme varmt vann gjennom denne i hele testperioden. Et opplegg som beskriver dette er vist i Fig. 2. Pusteslangen trykksettes innvendig til 50 bar med pustegass (99 % He og 1 % 02). Pustegassen ledes fra gassbank ned i en lrykkbeholder med destillert vann (25 C) for å NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

5 4 fukte gassen (se Fig. 2). Deretter ledes gassen gjennom pusteslangen, reguleres ned til ca. 5 bar, videre gjennom en kjølespiral e.l. for å kjøle gassen til C før den ledes gjennom to parallelle prøvetakingslinjer. Pustegassen skal strømme kontinuerlig gjennom slangen under hele testperioden, og totalvolumet av gassen gjennom hver prøvetakingslinje måles. Gasshastigheten må reguleres nøye, f.eks. ved elektroniske massestrøm-kontrollenheter, og skal innstilles til 0,5-0,8 I/min gjennom hver prøvetalcingslinje, evt. lavere dersom spesielle prøvetakingsenheter krever det. Alle linjer for transport av pustegass fra gassbank til slangeprøven og fra denne og frem til pøvetakingslinjen skal være av rør i syrefast stål beregnet for trykk opp til 200 bar. I prøvetakingslinjen må de enkelte elementene kobles sammen slik at kontaminering av prøvetakingen ved uheldig materialbruk unngås. Etter endt eksponeringstid stenges gasstilførselen ved innløpet til slangeprøven (Fig.2), og pusteslangen dekomprimeres ved å la gassen strømme gjennom prøvetakingslinjen som før. Etter endt dekompresjon tas adsorbenter og evt. andre prøvetakingsmedier ut, forsegles og merkes. Adsorbentmaterialer oppbevares ved -20 C, andre prøvetakingsmedier oppbevares som foreskrevet av leverandør inntil analysene blir foretatt. Bakgrunnstest eller bakgrunnsverdi for evt. kjemiske forbindelser i prøvetakingsoppsettet fremskaffes ved å lede gassen gjennom et rør (syrefast stål, 200 bar) utenom pusteslangen og direkte inn på prøvetakingslinjen (Fig.2). Bakgrunnstesten utføres identisk til eksponering av pusteslangene bortsett fra at den ikke tilføres varme, men eksponeres ved romtemperatur. Under eksponeringen må følgende data registreres: Temperatur på varmtvannet inn på pusteslangen og temperatur på varmtvannet ut fra pusteslangen. I tillegg måles relativ fuktighet i gassen i pusteslangen, gasshastighet gjennom hver prøvetakingslinje, totalt gassvolum, eksponeringstid og trykk i pusteslangen. 2.5 TESTBETJNGELSER Lengde slangeprøve: 20±0,2 m Test-trykk i pusteslange: 50 bar Test-temperatur = omgivende temperatur av pusteslange: 70±2 C Eksponeringstid: 24 timer + dekompresjonstid (ca. 3-5 timer avhengig av gasshastighet). NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

6 5 Pustegass ved eksponering: 98,9998 % He 99,0 % 0,9999 % 02 1,0 % Maks. innhold av forurensninger: N2 : 1,0 ppm CO2: 0,1 ppm CO : 0,1 ppm CH4: 0,2 ppm Totalt andre organiske forbindelser: 0,1 ppm GasÇen fuktes ved å ledes gjennom destillert H20 ved 25 C. Bakgrunnstest: utføres som angitt under pkt ANALYSER - KJEMISK AVGASSING Prøvene analyseres ved GC minimum utstyrt med flammeionisasjonsdetektor (FID) og evt. MS, evt. benyttes det høytrykks-væskekromatografi (HPLC). Omfanget av analysen må vurderes i forhold til mengde og antatt toksisitet av de forbindelsene som måtte forekomme. For sentrale, identifiserte forbindelser bør det benyttes standarder av de samme forbindelsene for nøyaktig kvantifisering. For uidentifiserte forbindelser eller identifiserte forbindelser med antatt lav toksisitet og som forekommer i små mengder, kan det benyttes standarder av samme kjemiske stoffgruppe for kvantitativ estimering av disse forbindelsene. Sensitiviteten ved analyser på GC/MS skal dokumenteres ved at to positive kontrollprøver som viser at analyseinstrumentet kan detektere og kvantifisere minimum 3 ng (3 10- g) dibutylftalat pr. injeksjon på GC, inkluderes i hver prøveserie. For andre analysemetoder skal tilsvarende, egnede positive kontroller inkluderes for å dokumentere sensitiviteten. 2.7 RAPPORTERING Rapporten skal gi fullstendig informasjon om utførelsen av testen og resultatene av denne. Følgende data/opplysninger skal oppgis: Testobj ekt Produsent av pusteslange, type, batch nr., ytre og indre diameter NTJTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

7 6 Kjemisk sammensetning av pusteslange oppgitt fra produsent samt eventuelle resultater fra egne analyser. Forbehandling av slangeprøve, rengjøring. Pustegasseksponering/prøvetakingsopplegg Beskrivelse av opplegg for eksponering for pustegass. Beskrivelse av adsorbenter, evt. andre prøvetakingsenheter, produsent, type, størrelse. Beskrivelse av utstyr for regulering av gass-strøm gjennom prøvetakingslinje og for registrering av prøvetakingsvolumer og andre nødvendige data. Testbetingelser Lengde slangeprøve i m og cm. Spesifikasjoner for pustegass ved eksponering Eksponeringstid i timer og minutter Test-trykk, test-temperatur, relativ fuktighet, totalt gassvolum passert gjennom prøvetakingslinje og gjennomstrømningshastighet registreres minimum 5 ganger i løpet av testperioden før dekompresjonen starter. Data registreres 3 ganger under dekompresjonen og etter endt dekompresjon. I tillegg registreres tidspunkter for start og stopp av pustegasseksponering, start og stopp av dekompresjon. Analytisk utstyr/metode Beskrivelse av utstyr/metode tilstrekkelig til at andre uten kjennskap til den spesifikke metoden kan repetere analysen. Angivelse av analytiske standarder og oppbevaring av prøver fra prøvetaking til analyse. Resultater Data som er registrert under eksponeringen for pustegass, skal angis i tabell, evt. gis avleste verdier i vedlegg og gjennomsnittsverdier under Resultater. Eventuelle analyseresultater fra ekstraksjon direkte av slangemateriale og analyse av dette skal angis som vekt/g slangemateriale. Underlag for dette (i form av kromatogrammer) gis i vedlegg. Analyseresultater beregnes som nettoverdier (slangeprøve - bakgrunnstest) og angis som mengde (vekt) avgasset pr. m2 innvendig overflate i pusteslangen. Det skal angis: a) mengde totalt organisk materiale (vekt avgasset/m b) mengde uidentifiserte forbindelser (vekt avgasset/m c) mengde identifiserte forbindelser (vekt avgassetjm 2) og standard som er benyttet 2) og standard som er benyttet 2) og standard som er benyttet Underlag for pkt. a), b), c) gis i vedlegg i form av kromatogrammer. NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

8 7 Diskusjon Evt. feillcilder, eksperimentelle avvik og kommentarer til resultatene diskuteres. NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

9 8 3 ETTERPRØVING AV PROSEDYRE 3.1 TESTOBJEKTER Produsent: Polypenco BV, Holland Type: Nylaflow 321-SX-12 IDDN 20 SAE 100 R7 OD = 27,2 mm, ID = 19,0 mm To prøver av samme type: A. Batch nr. QC Q90 B. Ratch nr. QC Q 89 PrØve A ble mottatt i 1993, prøve B ble mottatt og testet én gang i 1992 (2). Kjemisk sammensetning: Nylon 6, polymerisert kaprolaktam, inneholdende varierende mengder fritt kaprolaktam (5-7 % ifig. produsent). I tillegg inneholder produktet fig. tilsetninger: Cu-stearat - katalysator ved polymeriseringen? NaBr - hemming av bakterievekst? Kull- lampesot - fargetilsetning? Det er ikke gitt noen oversikt over mengdene av disse forbindelsene. Ekstraksjon av 0,3 g innvendig slangemateriale med 5 ml etanol i 18 timer ved romtemperatur og påfølgende analyse på GC med FID viste at begge prøvene inneholdt omtrent samme mengde kaprolaktani/g innvendig slangemateriale (data ikke vist). 3.2 BEHANDLING AV SLANGEPRØVER FØR TEST Pusteslangen ble påmontert høytrykks-koblinger (JIC, 200 bar), rengjort ved å skylle gjennom med vann (10 1/min, 50 C) i 3 timer og deretter tørket ved å blåse trykkluft gjennom slangen, 5 min, i hver retning. 3.3 PUSTEGASSEKSPONERINGjPRØVETAKINGSOPPLEGG Det eksperimentelle oppsettet for eksponering av pusteslangene og for prøvetaking av gassen er skissert i Fig. 2. Pusteslangen ble montert inn i en plastslange med større diameter (OD = 55 mm). Gjennom ytterslangen ble det under testen ledet varmt vann i motsatt retning av gass-strømmen i pusteslangen. Ytterslangen med pusteslangen inni ble lagt i en kveil på bunnen av et basseng og dekket til med isolasjonsmatter for å NTJTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

10 ytterslangen og ved utløpet av denne. Fra gassbank ble det ledet pustegass ned i en trykkbeholder (15 1) med destillert vann oppvarmingen til 70 C ble det en trykkøkning i pusteslangen. Avlesning av trykket ved utløpet av pusteslangen viste derfor 55 bar. Gassen ble ledet gjennom en kjølespiral før (8 1) for å fukte gassen (se Fig. 2). Vannet i trykkbeholderen ble varmet med en minimalisere varmetapet. Temperaturen ble målt i varmtvannet ved innløpet til utvendig varmtvannsspiral (temp. = 25 C), deretter ble gassen ledet gjennom pusteslangen. Trykket ble regulert til 50 bar inn på slangen, men på grunn av 9 til 0,5-0,7 NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD prøvetaidngsoppsettet med pustegass med samme hastighet som under de Øvrige testene Linje II: 1. XAD-7 (spesial-silika; SKC Ltd.) Linje I: 1. SilikarØr (8 x 110 mm; SKC Ltd., Blandford, England) den første testen ble oppbevart ved -20 C i 12 døgn før analyse, mens adsorbentrørene massestrømskontroilenheten (Fig.1). Deretter ble det blåst gjennom Test opptak av kaprolaktam i prøvetakingslinje men eksponert ved romtemperatur. utført identisk til eksponering av pusteslangene bortsett fra at den ikke ble tilført varme, Linje for gass frem til massestrøm-kontrollenhetene var lagt opp med 1/4 rør i syrefast reduksjonsventiler og massestrøm-kontrollenheter (Mod. F20 i -EA, Bronkhorst 50.fl kaprolaktam i metanol (1 mg/ml) ble pipettert på et glassfiberfilter i et filterhus Bakgrunnstest ble utført ved å lede gassen gjennom et rør (1/4, syrefast stål, 200 bar) High-Tech B.V., Nederland) ble gass-strømmen gjennom prøvetakingslinjene regulert (jfr. Tabell 1). Dette ble gjort to ganger på to påfølgende dager og adsorbentrørene fra som ble satt inn i begynnelsen av hver prøvetakingslinje umiddelbart etter utenom pusteslangen og direkte inn på prøvetakingslinjen (Fig.2). Bakgrunnstesten ble volumet av gassen registrert på to gassur (strømningsmålere). bk (2-3 cm) siikon-slange. Følgende adsorbenter ble benyttet (jfr. Fig. 1): den-ble ledet gjennom to linjer med forskjellige adsorbenter (Fig. 1.) Ved hjelp av stål beregnet for trykk opp til 200 bar. Adsorbentene var koblet sammen med en liten i (normal-i.)! min. Etter at gassen hadde passert gjennom adsorbentene, ble 2. Silikarør (identisk til 1) 3. Rør aktivt kull (10 x 110 mm; SKC Ltd.). 2. SililcarØr (8 x 110 mm; SKC Ltd). 3. Røraktivtkull(lOx llomm;skcltd.)

11 10 fra den andre testen ble oppbevart ved romtemperatur, ekstrahert og analysert i løpet av 24 timer etter prøvetakingen. 3.4 TESTBETINGELSER Lengde slangeprøve: A. 19,98 m B. 19,08 m Pustegass ved eksponering: He/0 Sandnes, diving quality, med fig. innhold m.h.p. He/0 2 blanding (99/1), Gardner Cryogenics A/S, 2 98,975% He99,0% 0,995 %021,0% Maks. innhold av forurensninger: N2 : 248 ppm CO2 : i ppm CO : i ppm Totalt andre organiske forbindelser : 1,2 ppm Gassen ble fuktet med destillert H20 ved 25 C Test-trykk i pusteslange: 55 bar Test-temperatur = omgivende temperatur av pusteslange: 70,0 ± 2,0 C (jfr. Tabell 1) Eksponeringstid: 24 timer + dekompresjonstid 3.5 ANALYTISK UTSTYR/METODER Ekstraksjon av kjemiske forbindelser fra adsorbentrørene Adsorbentrørene ble eluert med metanol ved romtemperatur, og 1,5 ml ble samlei. opp i prøveglass. Alle rør ble eluert to ganger og samlet opp hver for seg for å kontrollere effektiviteten av elueringen. Derivatisering av prøver til GC og GC/MS For analyse av 6-aminoheksansyre ble prøvene derivatisert med bis(trimethylsilyl)trifluoracetamid (BSTFA fra Supeico). 100 p1 av metanolekstraktet ble inndampet forsilctig til tørrhet og tilsatt 100 p1 BSTFA. GC/MS viste at der ble dannet en blanding av mono- og di-trimetylsilyl (TMS)-derivater av 6-aminoheksansyre. I kvantifiseringsforsøkene ble summen av arealene av de to TMS-derivatene brukt. NUTEC Rapp45-93,Rev.0-RD

12 11 Gasskromatografi En Hewlett Packard 5890 gasskromatograf med flammeioniseringsdetektor og utstyrt med en 5% fenyl-metylsilikon kapillærkolonne (25 m x 0,32 mm i.d.) ble brukt til analysene. Bæregass: He Injeksjon: i og 3 jil direkte på kolonnen ( on column ) Temp. injektor: 40 C Temp. detektor: 250 C Tenperaturprogram Starttemperatur: 40 C Programmeringshastighet (1): 60 Clmin. Temperatur i: 90 C Tid 1: 2 min. Programmeringshastighet (2): 5 C/min. Temperatur 2: 250 C Tid2: 20 min. For å kvantifisere de aktuelle forbindelsene ble det tatt opp standardkurver med e-kaprolaktam og 6-aminoheksansyre (Sigma Chemical Co.). Gasskromatografi/Massespektrometri Det ble brukt et Hewlett Packard 5970 MSD GC/MS system utstyrt med samme kolonne som ved gasskromatografien. Injeksjon: 2 iii splitless Temp. injektor: 250 C Temperaturprogram og betingelser forøvrig som angitt for GC-analysene ovenfor. Massespektrene ble sammenlignet med et NBS databibliotek inneholdende massespektre. Høytrykks-væskekromatografi (HPLC) Det ble brukt en Hewlett Packard 1050 pumpe og en Hewlett Packard 1040 Diode Array UV-detektor. Kolonne: 15 cm x 4,6 mm i.d. pakket med 3 p.m octadecylsilane (ODS) partikler. Mobilfase: 25% metanolf75% vann (v/v) Mobilfasehastighet: i mi/min NTJTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

13 12 BØlgelengde: 212, 230 og 254 nm Injisert mengde: 20 i1 NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

14 13 4 RESULTATER 4.1 DATA FRA EKSPONERING AV SLANGE FOR PUSTEGASS Data fra eksponeringsforsøkene er gitt i Tabell 1. Fulistendige data er gitt i vedlegg, Tabell 3-7. TABELL 1: Data - eksponering av pusteslange. Gasshastighet er gitt som gjennomsnitt av hele eksponeringsperioden inkl. dekompresjonstiden. Trykket ble målt ved utløpet av pusteslangewlinje for blindtest (se Fig. 2) og var 55 bar under samtlige tester. Gass-strøm - ljmin. Tot. gassvolum - 1 Temp. vann - C Test/objekt Test dato Linje I Linje II Linje I Linje II Inn Ut Blindtest i ,55 0,55 789,0 795,0 - - SlangeA ,53 0,54 878,5 906, SlangeA ,53 0,56 890,5 936, ) 68 Blindtest ,53 0,57 764,5 825,2 - - SlangeB ,55 0,50 942,0 873, Opptak av kaprolaktami ,52 0,51 14,0 137,0 - Opptak av kaprolaktam ,53 0,58 158,0 172, første timer, se vedlegg, tabell 5 2) 26 siste timer, se vedlegg, tabell 5 NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

15 ANALYSER - KJEMISK AVGASSING FRA PUSTESLANGER Resultatene viste at det ble adsorbert flere forbindelser på silika-/og XAD-7 rørene enn på kull-rør. De forbindelsene som ble detektert på kull-rørene, ble også funnet på siika /og XAD-7 rørene. Resultatene fra silika-/og XAD-7 rørene er derfor benyttet i det videre arbeid med å identifisere og kvantifisere forbindelsene fra pusteslangene. Kromatogrammene fra en del av analysene er vist i vedlegg, Fig.3-6. Blindtestene (Fig. 3 og 5) viser at der er en del forbindelser som avgis fra selve oppsettet. PrØvene fra blindtest 2 (Fig. 5) viste innhold av til dels betydelige mengder av kaprolaktam og 6-aminoheksansyre. Dette er sannsynligvis rester etter test med slange A 14-15/10 fordi prøvene derfra inneholdt store mengder kaprolaktam og noe 6-aminoheksansyre. Forøvrig ble det ikke funnet andre forbindelser enn kaprolaktam og 6-aminoheksansyre i mengder som kunne kvantifiseres. I Tabell 2 er det derfor kun angitt mengder med kaprolaktarn og 6-aminoheksansyre. Alle eluatene ble analysert hver for seg ved gasskromatografi. Det ble ikke funnet kvantifiserbare mengder i rør 2 eller ved 2. gangs ekstraksjon (1,5 ml) av rør 1. Sensitiviteten ved analysene på GC ble dokumentert ved at to positive kontrollprøver med h.h.v. 3 ng ( g) dibutylftalat og 3 ng heksadekan ble injisert på GC. Kromatogrammet er vist i Fig. 7 og viser at sensitiviteten ved analysen er god nok til at disse to forbindelsene kan påvises i disse mengdene. Test opptak av kaprolaktam i prøvetakingslinje Resultatene viste at adsorbentrørene (XAD-7/Si) som ble analysert like etter eksponering ( ) inneholdt totalt 82,7 p.g kaprolaktam. Det ble funnet igjen 16.tg kaprolaktam på glassfiberfilteret (Tabell 2). Dersom det antas at det på dette tidspunkt ikke er bakgrunn av kaprolaktam igjen i prøvetaldngsopplegget, betyr det at 84 tg har passert prøvetakingslinjen, og av dette er igjen 82,7 jig fanget opp på adsorbentene. Dette gir et utbytte ved prøvetakingen på 98,5 %. Samtidig viste analysene at adsorbentene som hadde vært lagret ved -20 C i 12 døgn, ikke inneholdt kaprolaktam, men bare 6-aminoheksansyre (Tabell 2). Dette tyder på at kaprolaktam omdannes til 6-aminoheksansyre ved lagring ved -20 C og påfølgende opptining. NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

16 15 TABELL 2: Mengder avgasset fra slangeprøver beregnet fra gasskromatogrammene. 6- aminoheksansyre er antatt å stamme fra hydrolysert kaprolaktam i sin helhet. Ved beregning av total mengde avgasset kaprolaktam er det benyttet summen av kaprolaktam og 6-aminoheksansyre omregnet til p.g kaprolaktam. StandardlØsninger av h.h.v. kaprolaktam og 6-aminoheksansyre ble benyttet til kvantifisering. Resultatene er angitt 2 innvendig overflate i slangeprøven. som.lg/m Prøvejtest Dato Oppbevaring av Avgasset.tg Totalt avgasset Merkn. eksponering adsorbenter før Kaprolaktam 6-amino-heksansyre tg kaprolaktam/m analyse, døgn 2 Blindtest i 5-6/ ikke målt 0 Slange A 12-13/ ikke målt 0 SlangeA 14-15/ Blindtest / Rester fra test slange A? SlangeB 20-21/ <166 ) Opptak i 27/ Opptak2 28/10 1 adsorbent 82,7 ikke målt filter 2) 16,0 ikke målt lakiam ig kapro laktam på filter jig kapro på filtre )Maks. verdi beregnet etter minimumsverdi for bakgrunn basert på opptakstesten 27 og 28/10. Minimumsverdi beregnet fra verdier fra blindtest 2 gir ingen netto avgassing fra slange B. 2) Rest på filter etter gjennomblåsing av pustegass. NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

17 16 5 DISKUSJON Det må understrekes at det primære mål med dette prosjektet ikke har vært å teste pusteslanger som sådan, men å etablere en prosedyre for slik testing. 5.1 EKSPERIMENTELT OPPSETfTESTBETINGELSER Testprosedyren er lagt opp med sikte på å etterligne operasjonelle forhold, og samtidig legge opp testbetingelser som representerer det verste tilfelle som pusteslangene kan tenkes å utsettes for. En nærmere vurdering av dette er gitt tidligere (2). ForsØkene med opptak av kaprolaktam i prøvetakingslinjene (se Tabell 2) indikerte at kaprolalctam reagerer til 6-aminoheksansyre ved lagring ved - 20 C og påfølgende opptining. Dette viser at ved analyser for avgassing av kaprolaktam er betingelsene for behandling/oppbevaring av adsorbentene kritisk. Det beste er sannsynligvis en oppbevaring ved romtemperatur i maks. i døgn og deretter ekstraksjon og analyse (jfr. pkt. 4.2). Det eksperimentelle oppsettet så forøvrig ut til å fungere tilfredsstillende. Resultatene som ble oppnådd med kaprolaktam ved test av slange A 14-15/10 (Tabell 2), indikerer at temperaturen i dette tilfellet er meget kritisk. Det kan derfor være ønskelig med en kontinuerlig registrering av temperaturen ved eksponeringen av pusteslangen. Under den foreliggende testen ble relativ fuktighet i pusteslangen under eksponeringen for pustegass ikke målt. Dette bør imidlertid gjøres, fordi fuktigheten kan ha stor betydning for avgassing av vannløselige forbindelser som f.eks. kaprolaktam. Dette punktet er derfor tatt inn i testprosedyren (jfr. kap. 2.4). Det må understrekes at målingen må foretas slik at sensorer e.l. ikke tilfører avgassingsprodukter til testoppsettet. Resultatene viste også at det i dette tilfellet bør analyseres både for kaprolaktam og for 6- aminoheksansyre for å se om kaprolaktam evt. har reagert over til denne syren under lagring. Det er lite trolig at 6-aminoheksansyre, som er fast stoff opp til C, selv vil gi avgassing fra materialer i målbar grad. Det er viktig å understreke at valg av prøvetakingsmedier og analysemetoder må gjøres på bakgrunn av kunnskap om det faktiske innholdet av kjemiske forbindelser i slangematerialet. Dersom datablader ikke gir fullstendig oversikt over alle kjemiske NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

18 17 forbindelser som er benyttet på alle ledd i produksjonen av slangene og hvor mye som finnes av de forskjellige forbindelser i det ferdige produktet, er det nødvendig å gjøre analyser av selve slangematerialet før prøvetakingenlanalysene legges opp. 5.2 AVGASSING AV KJEMISKE FORBINDELSER FRA PUSTESLANGENE - SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE RESULTATER Den første testen av pusteslange A foretatt i 1992 (2) viste avgassing av flere kjemiske 2 forbindelser i betydelige mengder, deriblant kaprolaktam med opptil 84.tg/m innvendig overflate (korrigert for gassiekkasje under testen). Hensikten med testene som er beskrevet i den foreliggende rapporten var å verifisere disse resultatene. Vi fikk imidlertid ikke tak i en ny prøve av denne pusteslangen med samme batch nr. som i Resultatene fra den første testen er gitt i Tabell 2 (Slange A, ) og ga ikke kvantifiserbare mengder av kaprolaktam. Dette kunne ha flere årsaker: 1. Batch nr. på slange A er forskjellig fra i fjor, og slangematerialet kunne teoretisk inneholde mindre mengder fritt kaprolaktam enn slangen fra Prøvetaldngsopplegget klarer ikke å fange opp kaprolaktam i tilstrekkelig grad. 3. Kaprolaktam blir fanget opp, men reagerer kjemisk under lagring av adsorbentene frem til analysetidspunktet. Ad pkt.1: Analyse av etanolekstrakt fra slangematerialet viste omtrent samme innhold av kaprolaktam i de to slangeprøvene (data ikke vist), pkt. i er derfor lite sannsynlig. Ad pkt.2 og 3: Siden prøvetakingsopplegget er identisk med fjorårets og dette klarte å fange opp kaprolaktam i betydelige mengder ved to tester av samme slangen i 1992, indikerer dette at det ikke er her problemet ligger. I tillegg har laboratorietest tidligere vist at kaprolaktam lot seg adsorbere kvantitativt på de valgte adsorbentene (data ikke vist). Det ble likevel foretatt en test av oppsamlingseffektivitet ved at 100 tg kaprolaktam ble blåst gjennom prøvetakingsoppsettet (jfr. kap.3.3.). Dette ble gjort to ganger på to påfølgende dager og adsorbentrørene fra den første testen ble oppbevart ved -20 C i 12 døgn før analyse, mens adsorbentrørene fra den andre testen ble oppbevart ved romtemperatur over natten og deretter ekstrahert og analysert. Det er kjent at kaprolaktam i vandig løsning lett reagerer videre til den korresponderende syren, 6-aminoheksansyre. Det er så vidt vites ikke kjent om dette også skjer når kaprolaktam er bundet på adsorbent ved - 20 C. 6-aminoheksansyre kan imidlertid ikke analyseres for på GC under samme betingelser som kaprolaktam. For å løse dette NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

19 18 problemet ble prøvene forsøkt analysert ved alternativ analysemetodikk (HPLC) for samtidig å påvise både kaprolaktam og 6-aminoheksansyre. Dette lyktes imidlertid ikke, istedet ble det gjort forsøk med å derivatisere prøven og deretter analysere den på GC. Dette var vellykket, og det ble da mulig å kvantifisere både kaprolaktam og 6-aminoheksansyre. Resultatene viste at prøven som hadde vært lagret ved - 20 C ikke inneholdt kaprolaktam, men bare 6-aminoheksansyre. Prøven som ble ekstrahert like etter oppsamlingen, inneholdt h.h.v. 94 og 100 % av mengden kaprolaktam satt på de to prøvetakingslinjene. Denne prøven ble imidlertid ikke analysert for innhold av 6-aminoheksansyre, slik at noe av den kaprolaktam-mengden som ble observert kan stani.me fra prøvetakingsoppsettet. Resultatene tyder likevel klart på at lagring ved - 20 C og påfølgende opptining av adsorbenter fører til at kaprolaktam omdannes til 6-aminoheksansyre. På bakgrunn av det negative resultatet fra første testen ( ) ble det utført en ny test med den samme pusteslangen, samt en test med den samme slangeprøven som hadde vært undersøkt i 1992 (2). I tillegg ble det utført en ny blindtest. Resultatene herfra er vist i Tabell 2 og var tildels oppsiktsvekkende. Det ble funnet betydelige mengder kaprolaktam i blindtesten ( ), faktisk 2-3 ganger den mengden som ble påvist ved test av tilsvarende slange i Ny test av den samme slangeprøven (Slange B) som ble undersøkt i 1992 ga 85.tg kaprolaktam og 163 tg aminoheksansyre totalt mot maksimalt 73,8.tg kaprolaktam ved testen i Imidlertid var innholdet av kaprolaktam i blindtest 2 som ble utført like før langt større enn dette, og resultatene er derfor svært usikre. Ved å benytte resultatene fra opptakstestene kan man beregne en minimumsverdi for bakgrunnen på 37.tg. Dette gir en maksimal avgassing på 166.tg kaprolaktam /m2 innvendig overflate for slange B som er betydelig mer enn de 84 p.g!m 2 som ble funnet for samme slangeprøven i 92 (2). Den reelle verdien vil sannsynligvis være en god del lavere enn maks, verdien fordi bakgrunnen er større enn min, verdien på 37 ig. Resultatene er derfor sannsynligvis innenfor samme størrelsesorden. Ved ny test av slange A ble det funnet store mengder kaprolaktam, beregnet 2 innvendig overflate. Dette er 35 ganger den maksimale verdien til 2939 tg kaprolaktam/m som ble funnet ved testen i Årsaken til den store forskjellen mellom avgassingen ved denne testen og det som ble funnet ved den første testen er ikke kjent. En gjennomgang av registrerte data under selve pustegasseksponeringen viste imidlertid at ved testen som ble utført , lå temperaturen på vannet som varmet opp pusteslangen 2-3 C høyere enn ved de øvrige testene. Dette kan ha hatt en avgjørende betydning i dette tilfellet. Smekepunktet for kaprolaktam (monomer) er nemlig 70 C, og med en temperatur på NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

20 19 vannet som omgir slangen på C er det ikke usannsynlig at fritt kaprolaktam i polymeren smelter og gir en dramatisk økning i avdampning av kaprolaktam. En mulig forklaring på resultatene er da som følger: 1. Ved den første testen var temperaturen i slangematerialet såvidt under smeltepunktet slik at kaprolaktam ikke smelter. Lagring av adsorbenten ved - 20 C før analyse fører til omdannelse av kaprolaktam til 6-aminoheksansyre, og det registreres lite eller intet kaprolaktam ved analysene. 2. Ved de nye testene ble slangeprøve A eksponert først og ved en temperatur som fører til at kaprolaktam smelter ut av polymeren og gir store mengder kaprolaktam ved analysen. Ved en feil ble selve prøvetakingslinjen ikke vasket mellom hver test, og blindtesten som ble utført etterpå, får med seg rester av kaprolaktam fra slangetesten før. Neste test var med slange B (fra 1992), og denne ga svært lite avgassing, både fordi den sannsynligvis har avgitt en del under lagringen fra 1992 og fordi den ble testet ved en temperatur som var lik året før, nemlig C. Samtidig foregår der sannsynligvis en utvasking av kaprolaktam/6-aminoheksansyre-rester fra prøvetakingsoppsettet. Opptaksprøven som ble kjørt viser derfor sannsynligvis et noenlunde riktig bilde av effektiviteten på prøvetakingsoppsettet. Ved testen av slange B i 1992 ble det funnet både di-tert-butyl hydroksytoluen (BHT) og en del fettsyremetylestere og aromatiske forbindelser. Disse forbindelsene ble ikke påvist ved de foreliggende testene. Årsaken til dette er ikke kjent, men en mulighet kan være at det ved testen i 1992 ble benyttet et fett-stoff ved påsetting av slangekoblinger på pusteslangene (2), og dette ble ikke benyttet ved den foreliggende testen. 5.3 EKSPERIMENTELLE AVVIK Trykket skulle vært 50 bar i slangen under testen. Ved en feil ble imidlertid trykket regulert til 50 bar ut fra gassbanken, d.v.s. før det gikk inn på pusteslangen. Ved utløpet av denne ble trykket avlest til 55 bar. Denne økningen skyldes etter all sannsynlighet temperatur Økningen på gassen fra flaskebank (8-12 C) til pusteslange. Det er vanskelig å. si hvor stor innvirkning en slik økning i eksponeringstrykket fra 50 til 55 bar vil ha for avgassingen, men det virker sannsynlig at dette vil være lite sammenlignet med den rolle temperaturen (70 C) spiller i denne sammenhengen. NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

21 20 Pustegassen som ble benyttet ved testen oppfylte ikke de spesifikasjonskravene som er gitt i testprosedyren (kap. 2.5). Det er imidlertid lite sannsynlig at denne gassen inneholdt kaprolaktam i detekterbare mengder, men ved andre tester av andre slangematerialer er spesielt innholdet av organiske forbindelser kritisk. Kravet til pustegassen som benyttes ved slike tester bør derfor være som angitt i prosedyren. Det er ikke et praktisk problem å levere gass etter slike spesifikasjoner (Gardner Cryogenics A/S, Sandnes, personlig meddelelse). Prøvetakingslinjen (fra utløp av pusteslange/linje for blindtest, jfr. Fig.2) ble ikke vasket melj,om hver test. Dette skulle selvfølgelig vært utført, og testen med slange A som ga så stor avgassing av kaprolaktam, har sannsynligvis ført til at det lå betydelige rester av kaprolaktam igjen i prøvetakingslinjen. Testene som ble utført etterpå, har dermed sannsynligvis fått med seg rester av kaprolaktam fra denne slangetesten. Denne resten ser ut til å vaskes ut med gjentatte tester etterpå. 5.4 BEREGNINGSEKSEMPEL, AVGASSING AV KAPROLAKTAM Nedenfor er det gitt et teoretisk eksempel på hvilke konsentrasjoner av kaprolaktam (gitt som partialtrykk) i pusteslangen som kan bli resultatet dersom en slik avgassing skulle finne sted under tilsvarende betingelser. Innvendig volum slangeprøve A: 5,665 I øvrige data er hentet fra Tabeil 2. Mengde avgitt under test av slangeprøve A : 3505 p.g kaprolaktam. Dette tilsvarer et partiakrykk i slangeprøve A: p = 135,5 p.bar ved 25 C. I fig. forskrifter fra OD (1) skal det ved hyperbare arbeidsoperasjoner med 8 timers eksponeringstid benyttes Direktoratet for Arbeidstilsynets administrative normer (3) ukorrigert. Dette antas å gjelde for den aktuelle situasjon med pusteslange i dykkerumbilical og klokkeumbilical. Grenseverdien for kaprolaktam for 8 eksponering er da 5 p.bar. t Dette betyr at dersom pustegassen står i ro og slangen avgir like mye i løpet av samme tidsrom som ved testen 14-15/10-93, kan partiakrykket av kaprolaktam komme opp i 135,5.tbar. Dette er 27 x grenseverdien og kan føre til betydelige effekter på slimhinner NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

22 21 og luftveier (4). Nylon 6 inneholder ofte rester av fritt kaprolaktam, både fra selve produksjonsprosessen og tilsatt for å bedre plastens egenskaper (5). I følge leverandøren av den aktuelle pusteslangen inneholder materialet i denne 5-7 % fritt kaprolaktam. Når man samtidig vet at smeltepunktet for kaprolaktam er 70 C er det god grunn til å undersøke nærmere hvorvidt et slikt materiale er egnet til bruk for transport av pustegass ved de temperaturer og det til dels fuktige miljøet de kan forventes å bli utsatt for under operasjonell dykking. Det bør eventuelt vurderes om temperaturen ved testen bør Økes til C i slike tilfeller der en eller flere av komponentene i slangematerialet har smeltepunkt på ca 70 C. NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

23 må tilpasses hver enkelt slangeprøve på bakgrunn av kunnskap om slangematerialets fungerte tilfredsstillende. kjemiske sammensetning. oppsett for eksponering av pusteslangen, mens prøvetaking og analyser av prøvene 1. Det er utarbeidet en prosedyre for test av pusteslanger. Denne innebærer et standard 6 KONKLUSJON 22 NTJTEC Rapp45-93,Rev.O-RD 7. Prosedyren anbefales brukt for å teste potensiell avgassing fra nye, fleksible slanger 6.Dersom komponenter i slangematerialet har smeltepunkt rundt 70 C, bør det 4. Det kvantitative utbyttet ved prøveoppsamling/analyse av kaprolaktam kan ligge på 5. Ny test av samme slangeprøve som ble testet i 1992, indikerte avgassing av 3. EtterprØving av prosedyren med en pusteslange som inneholdt kaprolaktam, viste at kaprolaktam av samme størrelsesorden som i Prosedyren for eksponering av pusteslangene er etterprøvet ved flere tester og prøvetakingsmedier før analyse kritisk for resultatet. Test-temperatur over 70 C ser opp til98,5 %. kjemiske egenskaper er sannsynligvis både test-temperatur og behandling av for pustegass før de tas i bruk ved dykkeoperasjoner. vurderes å Øke test-temperaturen. ut til å Øke avgassingen fra denne slangen dramatisk. kaprolaktam kan detekteres, men på grunn av denne forbindelsens fysiske og

24 23 7 REFERANSER 1. Forskrift for bemannede undervannsoperasjoner i petroleum svirksomheten. Oljedirektoratet. ISBN , Djurhuus, R., Sundland, H., Lindrup, A.G., Jensen, E., Solheim, E. og Jakobsen, K. Test av fleksible slanger for pustegass. NTJ TEC rapport nr. 2-93, Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære. Direktoratet for arbeidstilsynet. Bestillingsnr. 361, Documentation of the threshold limit values and biological exposure indices. Amer. Conf. Govern. md. Hyg., Cincinnati, Montgomery, R.R. Polymers. In Patty s Industrial Hygiene and Toxicology (Clayton, G.D. and Clayton, F.E., eds.), vol 2C, 3rd. ed., John Wiley & Sons, New York, pp , NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

25 24 VEDLEGG FIGURER 1-7 TABELLER 3-7 NUTEC Rapp45-93,Rev.O-RD

26 Gass fra pusteslange II II Si II II Si II Si II u4ur Linje II Linje I F = massestrøm-kontrollenhet Si = adsorbentrør - silikagel X = XAD-7 - spesial adsorbent (silika) K = adsorbentrør - aktivt kull Fig. 1. Oppsett - prøveoppsamling ved test av pusteslanger

27 Nåleventil F: Kontrollenhet for gass-strøm A: Adsorbenter G: Gassur Målepuiikt - vanntvann inn på pusteslange Målepunkt - varmtvann ut fra pusteslange fl fl fl Regulator Manometer for avlesning av test-trykk Linje for blindtest 4 Regulator KjØlespiral Isolasjonsmatter Gassbank 99%He i %02 Destillert vann Varmespiral, 25 C Pusteslange, 20 m Ytterslange for varmt vann Fig. 2. Skjematisk fremstilling av oppsett for eksponering og prøvetaking ved test av pusteslanger

28 A B 0 5 I I I I I Retensjonstid, min. Fig.3: Gasskromatogram av metanolekstrakt fra XAD-7 rør (Linje II). A: Blindtest 1, 5-6/8 B: Test slange A, 12-13/8

29 Kaprolaktam A 0 I JJçJJJ - B c 1/ i I I I i Retensjonstid, min. Fig 4: Høytrykksvæskekromatogram av metanolekstrakt fra forsøk med opptak av kaprolaktam 28/10. A: Linje I, silica-rør. B: Linje I, Filter i. C: Linje II, XAD-7 rør. D: Linje II, filter

30 Kaprolaktam B I I I I Retensjonstid, min. Fig. 5: Gasskromatogram av metanoleksirakt fra XAD-7 rør. A: Blindtest /10 B: Test slange A 14-15/10, C: Test slange B 20-21/10, D: Opptak av kaprolaktam 27/10

31 2 i 0 I Retensjonstid, min. Fig. 6: Gasskromatografi/massespekirometri av TMS-derivat av inndampet metanolekstrakt fra XAD-7 rør fra test slange A 14-15/10. 1: Mono-TMS-derivat av 6-amino-hexansyre. 2: Di-TMS-derivat av 6-amino-hexansyre.

32 ng dibutylftalat A > E Fig 7: Sensitivitetstest på GC. A: 3 ng dibutylftalat B: 3 ng heptadecan Retensjonstid, min. B 3 ng heptadecan

33 Dato kl. Avlesning gassur, i Gass-hastighet (2) (3) Kommentarer 1/min (1) Test- Temp. -varmtvann, C trykk, bar se Tab 3: Eksponeringsdata - 1i blindtest 1 5-6/8-93 C Linje I Linje II Linje I Linje II Inn Ut , Start ,0 0,7 0, ,0 0,7 0, , ,88 0, , ,58 0, , ,64 0, , ,64 0, , ,67 0, , ,67 0, , ,63 0, ,53 0, ,51 0, ,57 0, ,45 0, ,47 0,63 55 Start dekompresjon ,43 0,43 0 Test slutt (1) Gjennomsnitt i perioden fra forrige til angitte avlesning av gassur. (2) Overtrykk. Avlest på manometer montert ved gass-utløp av pusteslange/linje for blindtest (jfr. Fig. 2) (3) Plassering av måiepkt. - Fig. 2.

34 Dato kl. Avlesning gassur, 1 Gass-hastighet (2) (3) Kommentarer 1/min (1) Test- Temp. -varmtvann, C trykk, bar , ,63 0, Start dekompresjon , ,64 0, Test slutt TaJ 4: Eksponeringsdata - test slange A Linje I Linje II Linje I Linje II Inn Ut Start ,53 0, , ,57 0, , ,63 0, , ,47 0, , ,52 0, , ,64 0, , ,50 0, , ,40 0, , ,57 0, , ,60 0, , ,64 0, , ,50 0, , ,54 0, ,53 0, (1) Gjennomsnitt i perioden fra forrige til angitte avlesning av gassur. (2) Overtrykk. Avlest på manometer montert ved gass-utløp av pusteslange/linje for blindtest (jfr. Fig. 2) (3) Plassering av målepkt. - se Fig. 2.

35 Dato kl. Avlesmng gassur, I Gass-hastighet (2) (3) Kommentarer 1/min (1) Test- Temp. -varmtvann, C trykk, bar Start ,48 0, ,1 67,3 Start dekompresjon , ,50 0, Test slutt fl Tabell 5: Eksponeringsdata - test slange A 14-15/10-93 Linje I Linje II Linje I Linje II Inn Ut , ,49 0, , ,59 0, , ,52 0,53 71, , ,53 0,60 70, , ,60 0,66 70, , ,51 0, , ,5 0,54 0, ,3 67, ,52 0,53 71,2 67, ,51 0,52 70,1 68, ,53 0,62 70, , ,48 0, ,50-70 (1) Gjennomsnitt i perioden fra forrige til angitte avlesning av gassur. (2) Overtrykk. Avlest på manometer montert ved gass-utløp av pusteslangeflinje for blindtest (jfr. Fig. 2) (3) Plassering av målepkt. - se Fig. 2.

36 Dato kl. Avlesning gassur, i Gass-hastighet (2) (3) Kommentarer I/min (1) Test- Temp. -varmtvann, C trykk, bar Start ,5 0,50 0,48 55 Start dekompresjon , ,2 0,56 0,59 0 Test slutt fl fl fl Tabell 6: Eksponeringsdata - blindtest /10-93 Linje I Linje II Linje I Linje II Inn Ut , ,50 0, ,50 0, ,57 0, ,53 0, ,53 0, ,53 0, ,50 0, ,53 0, ,47 0,50 (1) Gjennomsnitt i perioden fra forrige til angitte avlesning av gassur. (2) Overtrykk. Avlest på manometer montert ved gass-utløp av pusteslange/linje for blindtest (jfr. Fig. 2) (3) Plassering av målepkt. - se Fig. 2.

37 Dato kl. Avlesning gassur, i Gass-hastighet (2) (3) Kommentarer I/min (1) Test- Temp. -varmtvann, C trykk, bar , Start , ,45 0, Start dekompresjon ,43 0,25 0 Test slutt fl fl fl fl Tabell 7: Eksponeringsdata - test slange B 20-21/10-93 Linje I Linje II Linje I Linje II Inn Ut , ,46 0, , ,55 0, , ,57 0, , ,57 0, , ,50 0, , ,52 0, ,66 0, ,57 0, ,55 0, , ,53 0, ,47 0, ,45 0, ,58 0,52 (1) Gjennomsnitt i perioden fra forrige til angitte avlesning av gassur. (2) Overtrykk. Avlest på manometer montert ved gass-utløp av pusteslange/linje for blindtest (jfr. Fig. 2) (3) Plassering av målepkt. - se Fig. 2.