FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING"

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Reglement for politiske organer pkt 4.2 Forfall, varamedlemmer: Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Med gyldig forfall menes sykdom eller andre vektige grunner. a) Kan et medlem eller innkalt varamedlem ikke møte på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende uten unødig opphold melde fra til politisk sekretariat, med opplysning om forfallsgrunnen. Politisk sekretariat kaller straks inn varamedlem. Varamedlemmer møter i den nummerorden de er valgt. Det samme skal skje når det er avklart på forhånd at noen må fratre som inhabil i sak som skal behandles i møtet. b) Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder vedkommende straks fra til møtelederen. Tilstedeværende - eller om mulig tilkalt - varamedlem trer inn i stedet. c) Har et varamedlem lovlig tiltrådt møtet, kan fast medlem eller foranstående varamedlem ikke tiltre i stedet før den påbegynte sak er ferdigbehandlet. Flesberg kommune, 7. juni 2015 Thomas Fosen ordfører INFORMASJON OM MØTET Møtet starter med lunsj på Lampeland hotell for kommunestyret, rådmann og etatsledere kl NB! De som ikke kan være med på lunsjen, bes gi beskjed til resepsjonen, tlf , eller mail til grete.rindem@flesberg.kommune.no, senest Møtet starter kl Fotografering av kommunestyre og formannskap kl presis. Antrekk: Pent. Informasjon fra kl ved: - Regionalpark Numedal - Kongsberg Krisesenter - Rådmannen om beredskap Spørretime Forespørsel til ordfører (i form av interpellasjon eller spørsmål).

2 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 24/15 Meldinger, PS 25/15 Regnskap og årsrapport 2014 Jon Olav Berget PS 26/15 Rapport 1. tertial budsjettjusteringer Jon Olav Berget PS 27/15 Årsrapport finansforvaltning 2014 Eilev Bekjorden PS 28/15 Kommunereformen - informasjonsgrunnlag samt Thomas Fosen forslag til videre fremdrift PS 29/15 Folkevalgtes godtgjørelser Oddvar Garås PS 30/15 Forespørsel om bosetting av flyktninger med Ingunn Garaas bakgrunn i dagens flyktningekrise PS 31/15 Evaluering av pedagogisk tjeneste og Anne Hay Simensen oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg PS 32/15 Forskrift til ordensreglement for grunnskolen i Numedal - revidert utkast Tom Roger Svendsrud

3 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2015/53 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: A, b Saksopplysninger: a) Hovedutskrift fra kommunestyremøte 26.mars. b) Gang-og sykkelveg Svene-Lampeland- godkjenning av avtale mellom Flesberg kommune og Svene IL. Enstemmig godkjent av formannskapet i møte , sak 10/15. Vurdering:

4 FLESBERG KOMMUNE Regnskap og årsrapport 2014 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2013/571 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: 1. Det framlagte regnskap godkjennes og fastsettes som årsregnskap for året Regnskapsmessig mindreforbruk i 2014 på kroner avsettes til disposisjonsfond. 3. Årsrapport for året 2014 tas til orientering. Behandling iformannskapet : Leder av FØNK, Anne Rudi var tilstede og orienterte. Kontrollutvalgets uttalelse av forelå til møtet og var sendt ut til formannskapet på forhånd. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling iformannskapet : 4. Det framlagte regnskap godkjennes og fastsettes som årsregnskap for året Regnskapsmessig mindreforbruk i 2014 på kroner avsettes til disposisjonsfond. 6. Årsrapport for året 2014 tas til orientering. Vedlegg: 1. Regnskapsdokumentet for Årsrapport Kontrollutvalgets uttalelse Saksopplysninger: Årsregnskapet for 2014 for Flesberg kommune ble i følge Regnskapsforskriftene avlagt og sendt Statistisk Sentralbyrå (SSB) innen rapporteringsfristen 15. februar Rådmannens to dokumenter, Årsregnskap 2014 og Årsrapport 2014 ble overlevert Buskerud Kommunerevisjon IKS 31. mars Dette i henhold til kravet om overlevering innen utgangen av mars måned.

5 Med referanse til Regnskapsforskriften 10 Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning skal formannskapet avgi innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Fristen for kommunestyrets godkjenning av årsregnskapet er 1.juli. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Revisjonsberetning fra Buskerud Kommunerevisjon IKS er vedlagt. Kontrollutvalget er i henhold til forskrift om Kontrollutvalg 7 Uttalelse om årsregnskapet tillagt følgende rolle: Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Uttalelsen avgis til kommunestyret eller fylkestinget. Kopi av uttalelsen skal være formannskapet/kommunerådet eller fylkesutvalget/fylkesrådet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret/fylkestinget. Kontrollutvalget behandler Flesberg kommunes regnskap 2014 i møte 22. april Driftsregnskapet Netto driftsresultat er driften inkludert finanstransaksjoner, og ble i 2014 positiv med 8,6 millioner kroner eller 3,8 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat betegnes ofte som et mål på kommunens økonomisk handlefrihet. For å sikre kommunens handlefrihet er det anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 2-3 % av driftsinntektene. Avvik fra budsjett I 2014 har vi positivt avvik på 1,6 millioner kroner i tjenesteproduksjonen. Det er mindre negative avvik i etaten Helse og omsorg med 0,5 millioner kroner og i etaten Teknikk, plan og ressurs med 0,3 millioner kroner. Område som omhandler NAV, barnevern og flyktningetjenesten har positivt avvik på 1 million kroner som i stor grad gjelder flyktningetjenesten. Det er også positivt avvik på inntektsført premieavvik fra pensjonskassene på 1,3 millioner kroner. Avvikene kommenteres i årsmeldingen for hver enkelt etat. Andre inntekter/utgifter som ikke påvirkes av etatenes drift har underskudd på 0,8 millioner kroner. Det største avviket er negativ skatteinngang og statstilskudd (rentekompensasjon). Det største positive avvik er reduserte renteutgifter/økte renteinntekter i forhold til anslag i budsjett for Driftsregnskapet er oppgjort med kroner i mindreforbruk (overskudd). Investeringsregnskapet for 2014 er avsluttet i balanse. Det er totalt investert for 25,4 millioner kroner i 2014og foretatt nødvendige avsetninger og utlån på til sammen 12,4 millioner kroner. Prosjekter som ikke er ferdigstilt i 2014 er overført til 2015 med til sammen 10,6 millioner kroner i tråd med kommunestyresak 62/2014. Overføringen var 1,8 millioner kroner mer enn rest overførte prosjekter tilsvarte og står til disposisjon i Beløpet er finansiert ved redusert avsetning til ubundne investeringsfond i 2014, og bør derfor avsettes til samme formål i Detaljert oversikt på alle investeringsprosjektene er utarbeidet i rådmannens årsrapport. Balanseregnskapet Kommunens fondsreserve er 21,4 millioner kroner ved utgangen av Hele fondsreserven er allerede disponert gjennom tidligere vedtak eller øremerket spesielle formål med unntak av 8,7 millioner kroner i ubundne investeringsfond. Kommunen har ingen reserver til disposisjon til driftsformål. Side 2 av 3

6 Langsiktig gjeld er ved utgangen av året 90 millioner kroner. Dette er en økning på 7,7 millioner kroner fra året før. Det er foretatt låneopptak på 12,9 million kroner til investeringsformål og nedbetalte avdrag utgjør 5,2 millioner kroner i år. Arbeidskapitalen er økt med 14,1 millioner kroner i Det vil altså si at kommunen har anskaffet 14,1 millioner kroner mer enn hva som er brukt av midler dette året. Økningen har bl.a. sammenheng med inntektsføring ved salg av kommuneskog (Blefjell 2010 AS) på 13,6 millioner kroner. Revisjonsberetningen inneholder ingen merknader eller forbehold. Vurdering: Det vises til saksopplysninger, årsrapport og revisjonsberetning. Side 3 av 3

7 FLESBERG KOMMUNE Rapport 1. tertial - budsjettjusteringer Lampeland Arkiv 153 Saksmappe 2015/629 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: Rapporten for 1. tertial 2015 tas til etterretning. Følgende budsjettreguleringer vedtas: Driftsregnskap: Redusere skatteinngang Øke rammetilskudd jfr revidert nasjonalbudsjett og økt inntektsutjevning Redusere eiendomsskatt annen eiendom Redusere overføring til investeringsregnskapet Investeringsregnskapet: Reduksjon overføring fra driftsregnskapet Redusere prosjekt 989 Saldering ved overføring til neste år Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : Rapporten for 1. tertial 2015 tas til etterretning. Følgende budsjettreguleringer vedtas: Driftsregnskap: Redusere skatteinngang Øke rammetilskudd jfr revidert nasjonalbudsjett og økt inntektsutjevning Redusere eiendomsskatt annen eiendom Redusere overføring til investeringsregnskapet Investeringsregnskapet: Reduksjon overføring fra driftsregnskapet Redusere prosjekt 989 Saldering ved overføring til neste år

8 Saksopplysninger: Driftsregnskap Pr. 1. tertial har vi merforbruk innen etatene på 1 million kroner. Rammene til etatene ble redusert med 0,9 % i budsjettet for 2015 uten at det var angitt konkrete tiltak for innsparingen. Det ble heller ikke gitt kompensasjon for vanlig prisstigning på kjøp av varer og tjenester. Det er derfor satt store krav til gjennomføring av driften innen tildelte rammer og det kan ta noe tid å få gjennomført tiltak med effekt som vises økonomisk. Rådmannen har ikke påregnet avvik ved årets slutt på nåværende tidspunkt. Det vises for øvrig til etatenes beskrivelser i rapporten. Sum inntekter fra skatt og rammetilskudd kommunen la til grunn i sitt budsjett var i tråd med regjeringens forslag høsten I februar i år er det framlagt nye beregninger med bakgrunn i faktisk skatteinngang i 2014 og oppdatert folketall pr Denne beregningen viser at kommunens inntektsanslag er høyere enn oppdatert anslag fra KS. Dette fordi kommunens skatteinngang for 2014 ble 1,4 millioner kroner lavere enn forutsatt i budsjettet for 2014 og påvirker dermed nytt grunnlag for skatteanslag i Grunnlaget påvirkes også av redusert folketallet fra innbyggere pr til innbyggere pr Med bakgrunn i nye forutsetninger foreslår rådmannen å redusere skatteanslaget med 1,8 millioner kroner i forhold til opprinnelig budsjett i Kommunens skatteinngang pr. 1. tertial ligger 0,4 % over skatteinngangen på samme tidspunkt i fjor. Landet har en økning på 3,4 % i samme periode. Flesberg kommune kan påregne noe mer i inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet enn forutsatt i budsjettet siden økningen i kommunens skatteinngang er langt lavere enn landsgjennomsnittet. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett lagt opp til å styrke kommunesektoren med 1,1 milliard kroner. Dette vil utgjøre en økning i rammetilskudd på kroner i 2015 for Flesberg. Budsjettreguleringer Med bakgrunn i prognosene vil rådmann foreslå følgende budsjettreguleringer i regnskapet: Driftsregnskap: Redusere skatteinngang Øke rammetilskudd jfr. revidert nasjonalbudsjett og økt inntektsutjevning Redusere eiendomsskatt annen eiendom Redusere overføring til investeringsregnskapet Investeringsregnskapet: Reduksjon overføring fra driftsregnskapet Redusere prosjekt 989 Saldering ved overføring til neste år Investeringer: Total investeringsramme for 2015 er 52,1 millioner kroner inkl. forskottering av gang- og sykkelvei på strekningen Svene - Lampeland med 22 millioner kroner og trafikksikkerhetstiltak på samme strekningen med 5 millioner kroner. Pr. 1. tertial er det brukt 4,3 millioner kroner på investeringsbudsjettet. Dette gjelder i hovedsak Svene barnehage. Alle prosjektene er omtalt i rapporten. Sykefravær Kommunens totale sykefravær er 5,7 % pr. 1. tertial 2015 mot 5,45 % på samme tidspunkt i 2014 og 7,81 % på samme tidspunkt i Dette er et gledelig resultat av hard jobbing for å nå målet i handlingsplanen som er 5 % sykefravær. Side 2 av 3

9 Befolkning Dette rapporteringsområde i tertialrapporten er tatt med fordi det er helt sentralt m.h.t. utvikling i både økonomi og tjenester. Det legger også premissene for fremtidig utvikling av kommunen. Flesberg har pr. 1. kvartal 2015 ett fødselsunderskudd på to personer og netto innflytting på 14 personer som gir en total folkevekst på 12 personer. Dette tilsvarer en økning på + 0,45 %. Folketallet er pr Vurdering: Det vises til rapporten. Vedlegg: 1 Rapport for 1. tertial 2015 Side 3 av 3

10 FLESBERG KOMMUNE Blefjell Tertialrapport

11 Tertialrapport INNHOLD SIDE Hovedoversikt/sammendrag...2 Internkontroll...5 Arbeidsprogram og målindikatorer for 2014 pr. etat:...6 Handlingsprogram HMS... 6 Samfunnssikkerhet og beredskap... 6 Fellestjenesten... 7 Oppvekst og kultur NAV Numedal (Vertskommune Rollag) Barneverntjenesten i Numedal (Vertskommune Nore og Uvdal) Helse og omsorg Teknikk, plan og ressurs Investeringer Oversikt planarbeider Sykefravær Befolkningsutvikling Finansforvaltning Flesberg kommune Side 1

12 Tertialrapport Hovedoversikt/sammendrag Etat Opprinnelig budsjett 2015 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Prognose Politisk adm Fellestjenesten Oppvekst og kultur NAV-Numedal sosial og flyktningtjenesten Barnevern Helse og omsorg TPR Selvkostområdene TPR uten selvkostområder Flesberg kirkelig fellesråd, overføring Næringsutvikling 400' finansiert av næringsfond Annet Pr. 1. tertial har vi merforbruk innen etatene på 1 million kroner. Rammene til etatene ble redusert med 0,9 % i budsjettet for 2015 uten at det var angitt konkrete tiltak for innsparingen. Det ble heller ikke gitt kompensasjon for vanlig prisstigning på kjøp av varer og tjenester. Det er derfor satt store krav til gjennomføring av driften innen tildelte rammer, og det kan ta noe tid å få gjennomført tiltak med effekt som vises økonomisk. Rådmannen har ikke påregnet avvik ved årets slutt på nåværende tidspunkt. Det vises for øvrig til etatenes beskrivelser i rapporten. Flesberg kommune Side 2

13 Tertialrapport Tabellen nedenfor viser status på de øvrige størrelsene i budsjettet. Der det er avvik, og lagt inn prognoser ved årets slutt, er det gitt forklaring til dette i kommentarfeltet i tabellen: Opprinnelig budsjett 2015 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Prognose Kommentarer: Drift Etatene - netto ramme Drift Andre inntekter: Skatteinntekter Skatteinntektene er 1,4 millioner lavere ved 1. tertial enn hva vi har lagt inn i periodisert budsjett. * Se omtale under tabellen. Rammetilskudd Rammetilskuddet er i tråd med budsjett. I revidert nasjonalbudsjett legges det opp til å styrke kommunesektoren med 1,1 milliard kroner. Dette vil utgjøre en merinntekt på kroner for Flesberg. I tillegg økes inntektsutjevningen noe pga lavere skatteinngang enn landsgjennomsnittet. Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt verker og bruk i tråd med budsjett Eiendomsskatt annen eiendom Eiendomsskatt annen eiendom er lavere enn forutsatt i budsjett Innføring eiendomsskatt alle eiendommer I balanse Konsesjonskraft - netto Gjelder januar og februar Konsesjonsavgifter Inntektsføres i desember Kompensasjonstilskudd Inntektsføres i desember Motpost avskrivninger Inntektsføres i desember Premieavvik KLP/amortisering (7*) Inntektsføres i desember Lønnsoppgjør 2015 til fordeling i Budsjettreguleres i mai Redusere overføring til investeringsregnskapet med 1,4 millioner kroner pga lavere Overføring til investeringsregnskap skatteinngang enn forutsatt i budsjettet. Dekning av tidligere merforbruk Regnskapsføres i desember Avsetning til bundne fond Regnskapsføres i desember Avsetning/bruk til disposisjonsfond Regnskapsføres i desember Netto renter I balanse Avdrag I balanse Netto drift Kommentarer: * Sum inntekter fra skatt og rammetilskudd kommunen la til grunn i sitt budsjett var i tråd med regjeringens forslag høsten I februar ble det framlagt nye beregninger av KS med bakgrunn i faktisk skatteinngang i 2014 og oppdatert folketall pr Denne beregningen viser at kommunens inntektsanslag ligger langt høyere enn oppdatert modell fra KS. Dette fordi kommunens skatteinngang for 2014 ble 1,4 millioner kroner lavere enn forutsatt i budsjettet for 2014 og påvirker dermed nytt grunnlag for skatteanslag i Kommunen bør redusere skatteanslaget med 1,8 millioner kroner i forhold til opprinnelig budsjett i Flesberg kommune Side 3

14 Tertialrapport I revidert nasjonalbudsjett 2015 ble anslaget for inntekts- og formuesskatt for kommunene satt ned med mill. kr. til mill. kr. Dette betyr at veksten i forhold til 2014 i RNB 2015 er anslått til 4,6 pst. for kommunene. Kommunene har i årets fire første måneder hatt en samlet inngang på mill. kr. fra skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt, noe som er 3,4 pst. mer enn i samme periode i fjor. For Flesberg kommune utgjør økningen fra samme periode i fjor 0,4 %. Dersom Flesberg kommune skulle fulgt økningen til landsgjennomsnittet ville skatteinngangen pr. 1. tertial vært nærmere høyere. Vi kan derfor beregne at vi får noe mer i inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet enn forutsatt i budsjettet siden økningen i Flesberg kommunes skatteinngang er langt lavere enn landsgjennomsnittet. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett lagt opp til å styrke kommunesektoren med 1,1 milliard kroner. Dette vil utgjøre en økning i rammetilskudd på kroner i 2015 for Flesberg. Med bakgrunn i prognosene vil rådmann foreslå følgende forslag til budsjettreguleringer: Driftsregnskap: Redusere skatteinngang Øke rammetilskudd jfr revidert nasjonalbudsjett og økt inntektsutjevning Redusere eiendomsskatt annen eiendom Redusere overføring til investeringsregnskapet Investeringsregnskapet: Reduksjon overføring fra driftsregnskapet Redusere prosjekt 989 Saldering ved overføring til neste år Flesberg kommune Side 4

15 Tertialrapport Internkontroll Kommuneloven stiller krav til at det i årsberetningen skal redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Av aktuelle forhold som kan berøres i årsberetningen kan være: Status oppfølging og gjennomføring politiske vedtak Arbeid for etisk standard og kultur (reglement, refleksjon, bevissthet) Innmeldte og lukkede avvik (trender, volum, typer m.v.) Gjennomførte kontroller og særlige analyser Planer om endringer på bakgrunn av erfaringer og analyse Internkontrollsystemer - kvalitetssystem I tillegg til ordinær bruk av avvikshåndtering har det ikke vært spesielle aktiviteter knyttet til kvalitetssystemet «Kvalitetslosen» i 1. tertial utover at det har blitt gjennomført en mellomledersamling med temaet risikovurderinger. D.v.s. hvordan bruke systemet til å gjøre risikovurderinger på tjenesteområdene. En medarbeider fra Notodden bidro på samlingen med erfaringer i bruk av systemet. Det vil bli jobbet videre i 2015 med å bruke kvalitetssystemet til å gjøre risikovurderinger. Det finnes risikovurderinger og internkontrollsystemer på mange områder, men målsettingen er å samle mest mulig i det felles kvalitetssystemet «Kvalitetslosen». Reglementer Det er ikke jobbet spesielt med revisjon av reglementer eller utarbeiding av nye reglementer. I regi av Kongsbergregionen og prosjektet «Kompetanseregionen» har det imidlertid blitt jobbet med et web-basert introduksjonskurs for nyansatte. Kurset forventes klargjort i 2015, og vil bl.a. inneholde nødvendig informasjon til nyansatte om sentrale reglementer og rutiner i kommunen, herunder etiske retningslinjer. Dette vil sikre kvaliteten på introduksjonen av våre nye medarbeidere, og er som sådan en del av internkontrollen. Flesberg kommune Side 5

16 Tertialrapport Arbeidsprogram og målindikatorer for 2015 pr. etat: Handlingsprogram HMS Mål Tiltak 2015 Status pr 1. tertial 2015 Systematisk HMS-arbeid Oppfølging handlingsplan IA Ja Revidert IA-plan er under utarbeidelse Systematisk HMS-arbeid Verneombud har gjennomført grunnkurs i HMS 100 % Ja, alle har gjennomført slikt kurs Systematisk HMS-arbeid Vernerunder og oppfølging (gjennomført) 100 % Noen er gjennomført, andre vil bli gjennomført på slutten av året. Systematisk HMS-arbeid Møter i arbeidsmiljøutvalget 2 Vil bli gjennomført møte i juni måned. Systematisk HMS-arbeid Implementere IKT-basert kvalitetssystem Drift og forbedring Et kontinuerlig arbeid, alle etater/avdelinger har fått beskjed om å starte med ROS analyser Systematisk HMS-arbeid Medarbeiderundersøkelse (hvert 3. år) X Ikke gjennomført Systematisk HMS-arbeid Gjennomføring av helsetest ansatte Nei Ikke gjennomført Arbeidsgiverstrategi Revisjon personalreglement X En kontinuerlig prosess Arbeidsgiverstrategi Rullering av lønnspolitisk plan Delvis Ble gjennomført i 2013, ikke aktuelt med revisjon i år. Samlet sykefravær mål handlingsplan IA Løpende oppfølging 5,0 % Se pkt. 1 (oppfølging av IA-plan). Samfunnssikkerhet og beredskap Mål Tiltak 2015 Status pr 1. tertial 2015 Kompetanseheving Deltakelse på kurs innen samfunnssikkerhet og X Ikke gjennomført p.g.a. den personalmessige situasjonen i 1. tertial. beredskapsledelse beredskap Beredskapsplan Sluttføre revisjon av beredskapsplanen Ble jobbet med i forbindelse med øvelse høsten 2014, men vanskelig å holde fremdrift med de administrative ressursene en har hatt i Oppdatering Årlig revidering Ja Se over. beredskapsplan ROS-analyse Sluttføre hovedrevisjon av ROS-analyse Se over. ROS-analyse Rullere/oppdatere ROS-analyse Hovedrullering Operativt kriseteam Reetablere kriseteam Vedl.hold Varslingslister m.v. oppdateres, men det bør gjennomføres årlige møter og tilbud om kurs m.v. for medlemmer. Beredskapsøvelse Øvelse beredskapsplan X Øvelse i regi av fylkesmannen i Beredskapsdag/-øvelse for ledere og mellomledere er planlagt i mai. Samhandling Møte med samarbeidspartnere innenfor beredskap * Ja Ikke gjennomført pr. 1. tertial. Rapportering Statusmelding til kommunestyret om beredskap Ja Flesberg kommune Side 6

17 Tertialrapport Fellestjenesten Økonomistatus Budsjett 2015 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % Politisk administrasjon ,9 Fellestjenesten ,2 Kommentar: Politisk administrasjon: Totalt har politisk område et mindreforbruk på kr ,-. Alle underkapitler har et lite mindreforbruk (med unntak av kommunestyret) og økonomien er således under god kontroll så langt på året, dvs. at det ikke er noen vesentlige avvik å melde om. Fellestjenesten: Fellestjenesten har til sammen et mindreforbruk på kr ,-. Det er god kontroll på utgiftssida så langt og det kan ikke rapporteres om større avvik. Det som det knyttes mest usikkerhet til framover, er hvordan opprettelsen av IK-drift i Kongsbergregionen, vil påvirke budsjettet. Her er det flere usikre elementer, og en kan her frykte at på noen områder vil det i en periode bli noe dobbeltkjøring. Noe av dette er det tatt høyde for i budsjettet, men som nevnt, her vil det være usikkerhet. Driftstiltak budsjett 2015 Beløp Kommentar Politisk: Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -21 Aktuelle tiltak: Det skal gjennomføres ett politisk møte mindre enn planlagt. Fellestjenesten: Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -140 Aktuelle tiltak: Vi reduserer utgifter til porto og papirutgifter så mye som mulig samt at vi har innskrenket bruk av bedriftshelsetjeneste til bare det aller mest påkrevde. Sykefravær 1.tertial 14 2.tertial tertial 15 Kommentar: Fellestjenesten har over lang tid hatt et svært lavt sykefravær, slik også for 1. tertial ,21 % 4,01 % 2,69 % 1,48 % Flesberg kommune Side 7

18 Tertialrapport Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Arbeidsprogram/tiltak 2015 Status pr 1. tertial 2015 Videreutvikle arbeidsgiverplattformen med hovedfokus på ledelse. Bidra til videreutvikling av kommunens internkontrollarbeid via kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Ingen spesielle tiltak gjennomført i 1. tertial, men et fortsatt fokus på videreutvikling av Kvalitetslosen. Neste steg i utviklingen av KL er utarbeidelse av ROS-analyser i den enkelte etat/avdeling. Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMSarbeid, IA-handlingsplan og løpende personalarbeid (mye av dette vil skje gjennom systemet Kvalitetslosen). Er en kontinuerlig prosess. Nå er det særlig fokus på å utarbeide web-basert kurs for nyansatte i kommunen (introduksjon). Implementere personalmodul i samarbeid med de øvrige Numedalskommunene. Dette er et arbeid som er utsatt inntil videre. Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i kap , kap. 5 og kap innen Vil bli gjennomført som forutsatt. Gjennomføre medarbeiderundersøkelse. Ikke gjennomført enda. Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6) Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte (4.1) Informasjon: Bidra med nødvendige ressurser til videreutvikling og forbedring av kommunens informasjon til publikum ved hjelp av kommunens nettsider og sosiale medier, herunder å tilrettelegge informasjon og tjenester for selvbetjeningsløsninger. Forbedre de direktesendte overføringene fra kommunestyremøter, og få til bedre arkiveringsløsninger på disse. Videreføre prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte. Kontinuerlig prosess. Selvbetjeningsløsninger er avhengig av løsninger for mottak i saks- og fagsystemer. Det er installert ny pc og nytt kamera og oppgradert software. Prosess med rydding/flytting i fjernarkiv (dokumenter fram til 1980) til IKA (interkommunalt arkiv) er gjennomført. Flesberg kommune Side 8

19 Tertialrapport Utgi hytte-/fritidsmagasin i Numedal. Gjennomføres innen 1. juli Forberedelser er i rute og magasinet vil bli utgitt som planlagt. Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.12) Etablering av felles driftsorganisasjon i Kongsbergregionen (som skal ivareta felles IKT-plattform og drift). Her vil kommunene måtte foreta mange strategiske vurderinger i forbindelse med iverksettelse som også vil omfatte representasjonen i SuksIT. Det blir viktig å håndtere konsekvenser omleggingen vil ha å si for IKT driften lokalt i kommunen. Overgangen skjer 1. Juni og alle nødvendige forberedelser synes å ha vært gjort. Følge opp/bruke mulighetene i ephorte 5 for å sikre en gevinstrealisering gjennom bedre dokumentfangst, enklere saksbehandling og bedre dokumentflyt. Herunder vurdere arbeidsflyt (LEAN). Opplæring med mer har ikke blitt gjennomført enda p.g.a. kapasitetsproblemer. Videreføre informasjonssikkerhetsprosjekt (Kongsbergregionen), hvor det blir en hovedoppgave å følge opp informasjonssikkerhetsarbeidet på en hensiktsmessig måte, herunder at alle etater rapporterer status pr hvert år. En kontinuerlig prosess. Vurdere interkommunalt samarbeid innen kontroll av alkoholloven samt starte saksbehandling i forhold til fornying av salgs- og skjenkebevillinger Dette må sees i sammenheng med rullering av alkoholpolitisk handlingsplan, som må behandles politisk. Er ikke gjennomført enda. Oppfølging og mulig videreføring av KS-SvarUT (elektronisk løsning for utgående post). Alle avtaler er gjort og vi er nå rede for å starte testing av systemet (i samarbeid med Rollag og Nore og Uvdal). Deltagelse i arkivnettverksgruppe innen Kongsbergregionen som gjennomfører prosjekt for anskaffelse av felles sak-/arkivløsning for alle kommunene i regionen i Prosjektet er i rute og en avgjørelse om hvilket saksbehandlersystem Kongsbergregionen vil velge vil skje i løpet av høsten. Deltakelse (personalsjef) i Kompetanseregionen, som er en felles satsning for kompetanseutvikling i Kongsbergregionen. Er under god utvikling og før høsten vil en ha klar et web-basert kurs for nyansette (introduksjons-kurs). Flesberg kommune Side 9

20 Tertialrapport Andre oppgaver Gjennomføre digitalisering av politisk utsending av dokumenter, innkjøp av nettbrett etc. til folkevalgte m.v. Tas i bruk fra ny kommunestyre-periode, dvs. siste tertial Nødvendige forberedelser er i gang. Evaluere felles sentralbordtjeneste med Rollag Felles sentralbord med Rollag har så langt fungert etter intensjonene. Vi får en mer effektiv drift ved at sentralbordbetjeningen i større grad kan ta seg av andre oppgaver. Kommunestyre- og fylkestingsvalg: Valgarbeidet er i rute. o o For og etterarbeid Gjennomføring av valget (tidligstemmegivning, forhåndsstemmegivning og valgdagene) Valg til styrer, råd og utvalg. Målindikatorer: Mål 2015 Status pr 1. tertial 2015 Økonomi: % avvik regnskap/budsjett 0 + 0,2 % Medarbeidere: Vernerunder Ja Ikke gjennomført enda Kompetansetiltak Mer målrettet Vi har en kontinuerlig vurdering av kompetansebehovet Gjennomførte medarbeidersamtaler Ja Ikke gjennomført enda Gjennomført medarbeiderkartlegging innen 1. juni Ikke gjennomført enda Tjeneste: Journalføring av post innen 3 dager Ja Vi greier å innfri denne målsettingen. Ansettelser innen en måned etter søknadsfrist Ja Vi greier å innfri denne målsettingen dersom det ikke er spesielle forhold knyttet til ansettelsen Bistå etatene i personalsaker og i HMS ved behov Ja Ja Fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte Videreføres Samarbeid med IKA om fjernarkivering er gjennomført Intern IKT-bistand- og hjelp i administrasjon Telefonisk på dagen, ellers ila 2 dager En viktig målsetting, men ikke alltid mulig å få til med de ressurser vi har på dette området. Flesberg kommune Side 10

21 Tertialrapport Elektroniske tjenester (selvbetjening): Ephorte-moduler- herunder ansettelsesmodul Gjennomføres Ikke gjennomført (avventer i forhold til interkommunalt samarbeid) Utviklingsmål: Behov for revisjon innhold nettsider, intranett, sosiale medier og overføringer av kommunestyremøter på nett Videreutvikle Intranett er i ferd med å fases ut til fordel for Kvalitetslosen (en kontinuerlig prosess). Flesberg kommune Side 11

22 Tertialrapport Oppvekst og kultur Økonomistatus Kommentar Regnskapet er i balanse. Budsjett 2015 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % ,3 Driftstiltak budsjett 2015 Beløp Kommentar Samarbeidsavtale med Flesberg samfunnshus økes til 250' 100 Ny avtale inngått. Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -531 Vakante delstillinger innen administrasjon. Egenbetaling barnehageopphold, nye satser -110 Nye satser fra 1. mai Sykefravær 1.tertial 14 2.tertial tertial 15 Kommentar: Sykefraværet har vært rimelig stabilt det siste året. 5,50 % 5,17 % 5,75 % 5,78 % Pågående og nye prosjekter 2015 Forprosjekt ny skole og flerbrukshall x Første planleggingsmøte gjennomført i forbindelse med anskaffelse av prosjektleder til forprosjekt. SKU- skolebasert utviklingsarbeid/ungdomsskolesatsingen. Et nasjonalt og interkommunalt satsingsområde. Veiledning fra høgskolen i Buskerud og Vestfold. x Gjennomført i samsvar med plan. Folkehelseprosjektet. Forebyggende samarbeid mellom skole, helse og barnevern. Tiltaket er i samsvar med nasjonale føringer som pålegger kommuner å prioritere tverretatlig forebyggende innsats for barn og unge, jfr. Rundskriv Q-16/2013 x Mellomledere har deltatt på møter og samling i regi av folkehelsekoordinator. Tiltak 2015 Oppgradering av uteområdene ved Lampeland og Furuflata barnehage. Ferdigstilling av x Det arbeides i disse dager med uteområdet ved Svene Flesberg kommune Side 12

23 Tertialrapport uteområdet ved Svene barnehage. barnehage. Lyddemping Lampeland barnehage. x Ikke gjennomført. Arbeidsprogram : Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Medarbeidere: attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6)... kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4) Tjeneste: Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6) Fokus på samarbeid skole/barnehage hjem (4.1) arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt Tiltak Periode Sikre at pedagogisk personell i barnehagen får Gjennomført barnehageplass for sine barn. Dette for å beholde kvalifiserte førskolelærere i kommunale barnehager. Minimum 1 dags kompetanseutvikling for Gjennomført barnehageansatte. Videreutdanning for minimum 1 lærer pr. år, 30 studiep Gjennomført for 4 lærere 2014/2015 Minimum 2 dagers kompetanseutvikling for Gjennomført 50% mellomledere i skole og barnehage pr. år. Skolering av 4 lærere i SOL (systematisk oppfølging av lesing) en videreføring av LUS Gjennomført IKT-veilederne skal gjennomføre datakurs for elever med Gjennomført 70 % lærere på alle klassetrinn. Oppvekstsjef gjennomfører en utviklingssamtale ved Ikke gjennomført hver skole med fokus på oppfølging av skoleeiers forsvarlige system. Gjennomføre tilsyn i barnehagen i h.h.t. til revidert plan Gjennomført Gjennomføre trekantsamtaler (foresatte, barnehage, Ikke gjennomført skole). Gjennomføre tiltak i tråd med leseplan for skolen Gjennomført Språkutvikling i barnehagen med hovedfokus på gutter Ikke gjennomført Rektor gjennomfører to resultatsamtaler pr. år med Gjennomført 50% lærere på trinnene for oppfølging av læringsresultatene Flesberg kommune Side 13

24 Tertialrapport læringsutbytte for den enkelte elev (3.4) Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1)... holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4) skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12) Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3) Fokus på samarbeid skole/ hjem (4.1) Alle barn i barnehage og grunnskole skal få oppleve profesjonelle kunst- og kulturtilbud. Det er etablert mange og varierte kunst- og kulturtilbud til den enkelte elev med evt. påfølgende tiltak (interkommunalt samarbeid). Gjennomføre tiltak i plan for SKU (skolebasert utviklingsarbeid) i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Fokus på læringsledelse, lesing (Lampeland skole) og skriving (Flesberg skole). Bruk av det holdningsskapende programmet Det er mitt valg i skolen Gjennomført i samsvar med plan Gjennomført Barnehage og skole skal delta i tverretatlig Gjennomført folkehelseprosjekt. Skolering av Ungdom med MOT Ikke gjennomført Lederskolering på MOT-camp for 4 elever pr. år Ikke gjennomført Minst 4 årlige MOT-samlinger skal gjennomføres i alle avdelinger i kommunale barnehager der MOTs holdninger og verdier blir satt i fokus. Skolen som samfunnsbygger i MOT-regi. Flesberg kommune er pilotkommune, dette medfører skolering av personalet i barnehage og skole, foreldre og skoleledere. Markere Frisluftslivets år i nært samarbeid med folkehelsekoordinator, frivilligsentral, lag og foreninger. Arbeid med MOT-verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr. klassetrinn. Kulturkontoret gir årlig tilbud om et arrangement i barnehagen. 2 årlige foredrag i samarbeid med kirkekontoret med tema som ligger i skjæringspunktet mellom historie, Gjennomført 50% 2015 Ikke gjenomført 2015 Gjennomført ved: 1. Arrangement ved åpning av Friluftslivets år. 2. Utarbeiding av plansjer som skal henges opp i lysløypa, Stevningsmogen Gjennomført 50% Gjennomført 2015 Gjennomført Flesberg kommune Side 14

25 Tertialrapport (2.3) religion, filosofi, etikk og samtid. Regionalt og interkommunalt Ferdigstille interkommunal kulturplan som overordnet 2015 Ikke gjennomført. samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger(3.1) styringsdokument for kulturområdet. Arbeidet med planlegging av ny felles barneskole- og flerbrukshall på Stevningsmogen skal videreføres (3.4) Følge opp kommunestyrevedtak fra april Første planleggingsmøte gjennomført. Målindikatorer: 2015 Pr Økonomi: Avvik regnskap/ budsjett 0 1,6 % Medarbeidere: Tilbud om medarbeidersamtaler 100% 75% Sykefravær <7% 5,78 Gjennomførte dager etterutdanning pr. lærer 2 1 Gjennomførte dager etterutdanning pr. barnehageansatt 1 1 Antall lærere under videreutdanning (Kompetanse for kvalitet) 1 4 % lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning (Jfr. kostrarapportering) 85 % Ikke måltall i kostra pr Redusere antall dispensasjoner på pedagogiske ledere 30% Gjennomførte vernerunder i alle enheter 100% 40% Tjeneste: Barnehagedekning - alle som har søkt innen hovedopptaket 100% 100% Elektroniske tjenester: Oppdaterte hjemmesider skolene Oppdaterte hjemmesider barnehagene Resultater: % av elevene på 3. trinn over kritisk grense i lesing 85 % 75% Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn 1,8 Rapporteres i årsmelding Ja Ja Ja Nei Flesberg kommune Side 15

26 Tertialrapport Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn 3,0 Rapporteres i årsmelding Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn 3,0 Rapporteres i årsmelding Gjennomsnitt grunnskolepoeng 10. trinn 40 Rapporteres i årsmelding Gjennomsnitt elevundersøkelsen <1,3 Rapporteres i årsmelding Flesberg kommune Side 16

27 Tertialrapport NAV Numedal (Vertskommune Rollag) Økonomistatus Budsjett 2015 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % NAV Numedal og flyktningetjenesten rammeområde ,2 NAV Sosialtjenesten, overføring til Rollag kommune NAV Flyktningetjenesten, overføring til Rollag kommune Kommentar NAV: Merforbruket på flyktningetjenesten skyldes leiekostnader til hus og økte utgifter til økonomisk sosialstønad Sykefravær 1.tertial 14 2.tertial tertial 15 Kommentar: Ingen ansatte i Flesberg. Rollag kommune er vertskommune med arbeidsgiveransvar Målindikatorer 2015 Status pr 1. tertial 2015 Økonomi: Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) 0 God kontroll på kjente utgifter Medarbeidere: Sykefravær i % <4 Få ansatte gir fort høye utslag. Arbeidsgiver følger opp og tilrettelegger der dette er aktuelt. Medarbeiderundersøkelse / HKI* 24 Gjennomføres i oktober. Forrige resultat 25,6 Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, kvalitet på tjenestene (karakter 1-6) >4 Gjennomføres på høsten. Forrige resultat 5 Andel mottaker som forsørger barn under 18 år <30 35% Andel mottaker år som mottar økonomisk sosialhjelp i forhold til andel av samlet <20 19,5 brukermasse på økonomisk stønad Snitt antall måneder stønadslengde for økonomisk sosialhjelp år <4 4,2 Andel i % som går over 6 måneder på stønad <30 18% *Humankapitalindeks, medarbeiderundersøkelse i NAV hvor energiscore bør være over 24 Flesberg kommune Side 17

28 Tertialrapport Barneverntjenesten i Numedal (vertskommune Nore og Uvdal) Økonomistatus Budsjett 2015 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % Barnevern, overføres til Nore og Uvdal kommune ,6 % Økonomi pr. tertial og prognoser : Administrasjon felles (administrasjon innen barneverntjenesten som deles 40/40/20 mellom kommunene): Pr. 1. tertial er det et merforbruk på kr ,-. Dette skyldes oppgjør etter avtale om avsluttet ansettelsesforhold. Prognose for året er at det blir et mindre overforbruk på grunn av dette. Tiltak: Pr. 1. tertial er det et lite merforbruk samlet på tiltak i og utenfor hjemmet. Egenandel på institusjonstiltak i Bufetat er økt med kr ,- pr. år pr. barn fra (kr ,- pr. mnd. Pr. barn). Denne økningen er ikke budsjettert og vil resultere i et merforbruk på kr ,- ut året. Handlingsprogram Planarbeid Mål Tiltak Periode Gjennomgang av gamle planer for å evaluere og evt utarbeide nye planer. Utarbeide felles fosterhjemsplan for Numedal. Utarbeide organisasjon og utviklingsplan for Numedal barneverntjeneste. Innen juni 2015 Innen mai 2015 Planen ferdigstilles mai Organisasjonsplanen er under utarbeidelse. Internkontroll Kvaliteteslosen skal være styringsverktøy for internkontrollsystem til samtlige tjenester. Innføre Kvalitetslos; samtlige ansatte skal få opplæring Alle rutiner, veiledere, rundskriv og lovverk er lagt inn. Alle ansatte fikk opplæring i februar 2015, og vi har tatt systemet i bruk. Kvalitetslosen står fast som sak på alle fagmøter, der vi evaluerer bruk, drøfter nye momenter som skal legges inn. Så langt har vi ikke meldt noen avvik. Flesberg kommune Side 18

29 Tertialrapport Mål Tiltak Periode Gode oppvekstvilkår for barn og unge; Holdningsskapende arbeid Styrke holdnings-skapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk Bruke resultatene fra Ungdata til å få til holdningsendringer hos ungdommen og foreldrene helse, inkluderende miljø og kosthold tverrfaglig satsing på tiltak for barn med overvektproblematikk implementere konsultasjonsteam både i barnehagene og skolene i hele Numedal Holdningsskapende arbeid er en kontinuerlig prosess, i samarbeid med andre kommunale tjenester. Rutiner for å kunne satse og implementerer foreslåtte tiltakene er utarbeidet og iverksatt i samtlige kommuner. styrke ungdomsmiljøet i hele Numedal Gjennomføring av ungdata i Numedal og utarbeide felles tiltak interkommunalt og tverrfalig for å styrke ungdoms Helsefremmende arbeid: den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse : Styrke familiene til å kunne Deltagelse i Folkehelseprosjektet ivareta egen helse og utvikling i Flesberg En effektiv kommuneorganisasjon Bruke erfaringer fra folkehelseprosjektet i hele Numedal Barneverntjenesten har hatt en representant i prosjektet og forarbeidene er nå avsluttet. fokus på tverrfaglig samarbeid /utarbeide felles handlingsprogram etablerte rutiner mellom faggrupper skal gi forutsigbare vedtak Rutiner mellom barnevern og andre kommunale tjenester er etablerte. Flesberg kommune Side 19

30 Tertialrapport Helse og omsorg Økonomistatus Budsjett 2015 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % ,9 Kommentar: Etaten har utfordringer på grunn av manglende kompensasjon for prisvekst på tjenester man kjøper. Spesielt gjelder det tjenester vi kjøper fra andre kommuner. Utgiftene på disse tjenestene øker tilsvarende både pris- og lønnstigning. Etaten har store utgiftsposter til bruker bosatt i nabokommune hvor dette slår inn, samt at etaten kjøper tjenester som for eksempel vask og leie av tøy. Dette bidrar til en faktisk reduksjon av rammen som det ikke er tatt høyde for enda. I tillegg må etaten endre seg i forhold til nye krav. Samhandlingsreformen har medført at brukere skrives ut til kommunene tidligere enn før. Det innebærer at man har måttet etablere flere korttids-/avlastningsplasser for å møte dette behovet. Det innebærer at man ikke får de inntektene som det innebærer med langtidsplasser. I tillegg må tjenestene dreies fra praktisk bistand som man kan ta en liten egenandel på til helsehjelp der man ikke kan ta betalt. I sum betyr dette at etaten har fått et strammere budsjett, som gir utfordringer. Etaten jobber med å gjøre det som er mulig for å holde seg innenfor vedtatt ramme med bl.a. å se på følgende: 1. Gå gjennom tjenestene til brukere med tjenester på et lavt nivå og se på hva som kan reduseres. 2. Holde igjen på kompetanseutviklingstiltak. 3. Dersom man får midlert til opplæring gjennom Kompetanseløftet vil ansatte ikke få fri med lønn, men må bytte vakter for å kunne delta. En vil ikke leie inn vikarer for dette. 4. Gjennomgang av alle tjenestene for å se på hva som kan kuttes ut, eventuelt reduseres. Inntektene kan en liten grad påvirke, og det synes som det blir mindre og mindre mulighet for å kunne skaffe inntekter, da mer og mer av de rettighetsbaserte tjenestene skal være gratis for bruker. Driftstiltak budsjett 2015 Beløp Kommentar Brukt vikarer for å kartlegge tjenestenivå. Ansettes fast fra sommer Nye brukere i bolig. 1,5 stilling, kveld helg Reduksjon av netto rammen med 0,9 % Se kommentar over. Sykefravær 1.tertial 14 2.tertial tertial 15 Kommentar: Vi er fornøyd med utviklingen av sykefraværet, og fortsetter vårt fokus og vårt arbeid med oppfølging og ledelse. 6,36 % 5,64 % 6,56 % 5,25 % Flesberg kommune Side 20

31 Tertialrapport Etatens handlingsprogram Fokus på mennesker Lederutvikling fokus på ledelse Status pr 1. tertial 2015 Vi fortsetter med lederutvikling og har fått støtte via KS og OU-midler til dette. Det er planlagt 4 samlinger i Myndiggjorte medarbeidere K-lean som metode Kvalitet er fokus, og vi bruker Lean som metode. Rekruttering: Rett person på rett sted Rekruttering av høyskoleutdannet personell: sykepleiere, er så godt som umulig. Vi må utdanne egne sykepleiere. Kvalifisering: Medikamentkurs, hospitering, annen kursing Fokus på kvalitet: Arbeid med prosedyrer og rutiner i «Kvalitetslosen» 2013/14 og K lean 2014 arbeides videre med i Kursing og hospitering settes på vent inntil det er økonomisk rom for det. Se redegjørelse over. Jevnlige møter mellom ledere og ansatte for felles utveksling av utfordringer og mulige løsninger Fokus på informasjon Informere godt om etatens utfordringer og tjenestetilbudet Informere om utfordringer som følge av samfunnsendringer Informasjon til politikere og organisasjoner følges opp. Aktiv deltakelse i folkevalgte organer Delta på møter med frivillige lag og foreninger Oppdatere informasjon på kommunens nettsider - ta i bruk sosiale medier her har man en utfordring i forhold til kompetanse og økonomisk prioritering. Vurdere etatens ressurser til IKT med ønske om 50 % stilling i 2016 Fokus på økonomi Etaten drives i økonomisk balanse i 2015 Oppfølging med oppdatert informasjon på nettsider og sosiale medier er vanskelig å håndtere med dagens ressurser og kompetanse. Det er ingen som har dette som sin naturlige del av sine oppgaver, og man har ikke økonomi til å leie inn noen for å ta oppgaven. Dette er en utfordring, og det gjøres en innsats for å få nå dette målet. Økonomimøter hver måned i 2015 i forbindelse med månedsrapportering Fokus på tjenestene Endring av tjenestetilbudet tilpasset Samhandlingsreformen: Flesberg kommune Side 21

32 Tertialrapport Øke antall korttidsplasser til 6. Etaten nådde ikke målet i 2013 og 2014, men arbeider videre med dette i Etablere et kommunalt akutt-tilbud i Kongsberg i sammenheng med interkommunal legevakt. Det arbeides likeledes med en «øyeblikkelig-hjelp-plass» lokalt for etatens brukere som har akutt bistands-, omsorgs-, og rehabiliterings behov. Styrking av psykiatritjenesten. Flere pasienter skal behandles i kommunehelsetjenesten. Flere mennesker med psykisk sykdom medfører et sterkt press på tjenesten. Tjenesten er sterkt presset og klarer ikke gi tjenester til alle de som har krav på tjenester. Etaten ønsker å øke bemanningen med 50 % fra Interkommunalt samarbeidsprosjekt mellom Numedalskommunene, NAV og DPS om psykisk langtidssyke. Kommunen har ansvar for stadig flere tungt psykisk syke mennesker. For å mestre å leve med sin sykdom er de avhengige av å ha en hverdag i en arbeidssituasjon der de kan bidra med det de kan, og at de er en del av et sosialt felleskap. Etablering av et innsatsteam i 2013 med eksisterende ressurser. Dette videreutvikles i 2015, Høy innsats fra fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenestene i begynnelsen av en rehabiliteringsfase etter sykdom kan bidra til å øke brukernes funksjonsnivå og mestringsnivå for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, økt lagerkapasitet på hjelpemidler øke hjemmetjenestenes kapasitet på kveldstid natt-tjeneste er alle etablerte elementer som er nødvendige for å kunne lykkes. Flere med stor funksjonshemming bor hjemme i 2014 Økt bevissthet og fokus på bruk av tekniske løsninger (velferdsteknologi). Det vil Antallet korttidsplasser er nå 6-7 Det etableres et akutt tilbud på Kongsberg desember Dette tilbudet er integrert i etatens korttidsplasser. Vi har et behov for å styrke psykiatrien, men har ikke økonomi til dette. Det er heller ikke mulig å omdisponere midler. Dette er i arbeid. Fokus på hjemme rehabilitering. Vi har økt kapasiteten utover det vi har rom til. Vi har økt bemanning på kveld. Skal økes ytterligere Vi har fått nattjeneste i hjemmetjenestene. Det er et fokus på velferdsteknologi og det brukes der det er mulig. Flesberg kommune Side 22

33 Tertialrapport være en økende utfordring i årene fremover med «for få hender» til å løse alle oppgaver. Mange tekniske løsninger finnes tilgjengelig allerede i dag, og etaten er aktivt med i å prøve ut nye løsninger. Helsenett Meldingsløftet Større fokus på folkehelse og samfunnsmedisin Øke antall sykepleiere Ressurs saksbehandling Økt legeressurs i kommunen. Øke dagsenter kapasitet Helsenettet ble implementert i 2013/2014. Det medførte store endringer i etatens rutiner og prosedyrer i forhold til kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten, HELFO, fastlegene, laboratorier og apotek. Utarbeide og etablere et prosjekt med arbeidstittelen: Samarbeid mellom Linjene Dette er et kunnskapsbasert helhetlig/tverrfaglig arbeid i forhold til folkehelse fra Målet med prosjektet vil være å jobbe mer målrettet med å utjevne sosiale forskjeller. Sentralt i dette vil kunnskapen om at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helse være. Det innebærer bl.a. at en må jobbe med å legge til rette for læring gjennom hele livsløpet, både innen familien og innenfor læringsinstitusjonene. Det er utarbeidet en egen prosjektbeskrivelse som er vedtatt politisk Det er etablert kontakt med fylkeskommunen for å søke om støtte. Det er videre etablert kontakt med HBV for å få til følgeforskning. Stimulere ansatte til å benytte kommunens stipendordning: Ansatte som blir tatt opp på sykepleierhøyskole kan søke om stipend under utdanning mot bindingstid i etterkant. Rekruttering av utenlandske sykepleiere. Interkommunalt samarbeid om en forvaltningsenhet (2016). Økt behandling lokalt krever økte legeressurser. Økt fokus på samfunnsmedisin og folkehelse krever økt samfunnsmedisinsk kompetanse. Legeressursene økes slik at ressursene som kommunelege, helsestasjonslege og sykehjemslege samlet blir på 100 %. Økt kostnad på ca. kr ,- ble lagt inn i økonomiplanen f.o.m utlysninger i 2014 har vært uten resultat. Rekrutteringsarbeidet fortsetter i 2015 Det er krav til kommunen om å etablere et eget dagtilbud til demente innen I dag får mennesker med demens et tilbud i ordinært dagsenter. Demente har behov for et tilrettelagt tilbud. Noen trenger også skjerming. Hittil har alle fått et tilrettelagt og tilpasset tilbud innenfor det etablerte tilbudet. Alle aktuelle brukere har fått et relevant og godt tilbud. Det skal jobbes mer med hvordan man kan utvikle tjenesten innen dagens rammer. Endre brukernes fokus fra å være passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Kunnskap om hva som skaper uhelse, og hvordan man kan leve med kronisk sykdom og smerter. Arbeides med fra 2015 og fremover. PLO meldinger (elektroniske meldinger mellom helseforetak og kommuner, mellom laboratorier og kommuner, mellom leger og kommuner) brukes mer og mer aktivt. Målet er der, prosjektet er i gang, det går langsomt, har ikke kraft og driv på det på grunn av manglende økonomi til prosjektleder. Tjenesten er så presset at det ikke er mulig å få til innenfor eksisterende ramme. To personer begynner på høyskolen høsten 2015 dersom de blir tatt opp. Aktuelt: opplæring av saksbehandlere ved Forvaltningsavdelingen i Kongsberg kommune. Ansatt kommuneoverlege for Flesberg og Rollag i 20%. Tjenesten etablerer et tilbud til 2 demente 3 dager pr. uke. Innen dagens rammer. Flesberg kommune Side 23

34 Tertialrapport Øyeblikkelig hjelp og legevakt (interkommunalt samarbeid) er en del av prosjektet «Helseløft Kongsberg», som er et samarbeidsprosjekt mellom de kommunene som Kongsberg sykehus har som sitt nedslagsfelt. Kongsberg Interkommunale legevakt ble etablert , og øyeblikkelig-hjelpsenger i tilknytning til legevakt/sykehus jobbes det videre med. Øyeblikkelig hjelp tilbud etableres på Kongsberg i tilknytning til legevakt i For å møte krav om å etablere slike plasser fra kjøpes plasser på Kongsberg sykehus fra frem til nytt bygg står ferdig i Flesberg kommune Side 24

35 Tertialrapport Teknikk, plan og ressurs Økonomistatus Budsjett 2015 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % Teknikk, plan og ressurs Fordelt slik: Teknikk, plan og ressurs: Drift utenom selvkostområdene ,7 Teknikk, plan og ressurs: Drift selvkostområdene ,9 Kommentar: Økonomien er i balanse. Avvik drift utenom selvkostområdene skyldes periodisering. Driftstiltak budsjett 2015 Beløp Kommentar Øke ramme drift Stevningsmogen Fritidspark 100 Ok Økning gebyrer jfr oversikt -451 Ok Leie lokaler på Moen i stedet for å bygge brannstasjon 200 Leieforhold etablert. Reduksjon av netto rammen med 0,9 % -141 Mål å holde rammen ved innsparinger på flere områder. Sykefravær 1.tertial 14 2.tertial tertial 15 Kommentar: Få ansatte på etaten gir prosentvis store utslag når noen på etaten har sykefravær. 3,54 % 2,18 % 4,50 % 7,59 % Pågående og nye prosjekter 2015 Status pr 1. tertial 2015 Deltakelse i forprosjekt felles barneskole/flerbrukshall i samarbeid med oppvekst og Arbeidet med forprosjekt påbegynt etaten ikke involvert så langt. X kulturetaten. Gjennomføre prioriterte tiltak i investeringsbudsjettet i h.h.t. hovedplan vann og avløp. X Se status i investeringsoversikten. Gjennomføre alternativ løsning til bygging av ny brannstasjon, se investeringsoversikt. X Se status i investeringsoversikten. Etablere ny slamløsning i samarbeid med Rollag (evt. private). X Utredningsprosess påbegynt i samarbeid med Rollag kommune. Gjennomføring av tiltak i h.h.t. plan for oppgradering av veier. X Gjennomføres i 2. tertial. Rehabilitering/bygging Haugsjøbru, se investeringsoversikt. X Se status i investeringsoversikten. Renovasjon. Utredning om felles renovasjonsordning i Kongsbergregionen. X Avventer vedtak fra andre kommuner. Flesberg kommune Side 25

36 Tertialrapport Renovasjon. Fortsette utfasing av gamle hytterenovasjonscontainere og videreføre planlegging av ny renovasjonsordning for kommunes fritidsbeboere. Må også sees i sammenheng med ovenfor nevnte prosjekt. Adressering og gatenummerering. Kommunestyret har vedtatt gatenavn til fastboende. Skilting startet i 2013, og prosessen går videre utover i perioden til 2017 (investeringsoversikt). Implementering av IK Bygg pågår, og dette vil gi bedre grunnlag for styring og prioritering av utgiftene til vedlikehold av kommunens bygningsmasse, ref. mål i k.sak 44/12. Gjennomføring av EPC-kontrakt dersom kommunestyret fatter vedtak om tiltakspakke (investeringsoversikt). X X X X Ingen direkte aktivitet i 1. tertial utover at forslag til ny forskrift er fremmet i forbindelse med at ny avtale for innhenting av avfall må på plass før 1. sept. Anbudsprosess for dette er gjennomført. Prosessen har jevn og god fremdrift ut fra de personalressursene som er tilgjengelige. Prosessen pågår som planlagt. Anbud gjennomført som planlagt i 2014, og kommunestyret behandlet sak og vedtok tiltakspakke i k.sak 3/15. Tiltakene iverksettes 2. tertial Tiltak 2015 Status pr 1. tertial 2015 Organisasjonsgjennomgang av etaten. Aktivitet og prosess i hele 1. tertial, men p.g.a. vakanser har mye av fokuset X måttet bli opprettholdelse av løpende drift. Bistå ved utarbeidelse av salgsavtale før salg av kommunens boligområde i Lampeland Østplanen Ingen aktivitet i 1. tertial p.g.a. personalsituasjonen. X Nytt faktureringssystem for vann, avløp, renovasjon og tømming av private slamavskillere er Det har i 1. tertial blitt jobbet med etablering av tømmelister på systemet. Dette X innført. Ta i bruk slammodulen i vil gi grunnlag for et bedre system fremover på dette området. Grønn dal. Fortsette samarbeidet utover i perioden. Gjennom samarbeidet får vi mange data vi Ingen spesiell aktivitet i 1. tertial. X trenger for vår rapportering om vanntilstanden i Numedalslågen. Klima- og energiplan. Bidra ved oppfølging av vedtatt plan (flere områder), ref. EPC-prosjekt. X Se kommentar EPC-prosjekt. System for tettere oppfølging og bedre gjennomføring av investeringstiltak og drift. Månedlig Ikke fulgt opp like tett som i 2014, da det har vært vakanser både i TPR-etaten X rapportering. og i FØNK. Se kommentar investeringsoversikt. Planarbeider: a) Kommunal planstrategi, b) Kommunedelplan for Blefjell, c) Utarbeide/revidere Ut fra vedtatt oversikt/prioritering av planarbeider, så har en del ressurser gått reguleringsplan for Moen industriområde, d) Gang- og sykkelvei fra Lampeland til Søre Moen til forprosjekt og utredninger knyttet til ny gang- og sykkelveg mellom Svene og X m.v. Jobbe med løsninger ressursmessig for å komme videre disse planrelaterte arbeidene, e) Lampeland. Her har det vært stor aktivitet hele 1. tertial innbefattet oppstart av Rullering kommuneplan. prosjektet i tråd med k.sak 5/15. Målindikatorer Tekst skrevet med kursiv referer til Mål 2015 Status pr 1. tertial 2015 utdrag fra kommuneplan, bla hovedmålsetninger og strategier: Økonomi: % avvik av regnskap/budsjett 0 Medarbeidere:.. attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6): Organisasjonsgjennomgang med sikte på god ressursutnyttelse, styring og et godt arbeidsmiljø i etaten. Påbegynt i 2014, og vil fortsette i Fokusområder: Struktur, organisering, internkontroll og oppgavefordeling Prosessen er i gang og en har påbegynt prosess med oppgavefordeling, samt elementer av det øvrige innhold. Fremdriften Flesberg kommune Side 26

37 Tertialrapport HMS og personal Arbeidsflyt (lean) er litt hemmet av at det er vakanser på etaten som gjør at daglig drift må ha hovedfokus. Tilbud om medarbeidersamtaler til alle med påfølgende tiltak. Gjennomført før nyttår. Oppfølgingsrunde påbegynnes nå. Gjennomføre minst en vernerunde. Ikke gjennomført pr. 1. tertial. kompetanseutvikling: Kursing av aktuelle medarbeidere i nytt lovverk. Delvis gjennomført. Sykefravær <5 % Høyere enn måltallet, men ikke arbeidsrelatert. Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne: (2.6) Overholde lovpålagte tidsfrister innen plan- og byggesaksbehandling. Fortsatt overholdelse av tidsfrister for å få saksbehandlingstiden ned til Har ikke nådd dette målet i alle saker i 1. tertial p.g.a. vakanser/sykefravær kombinert med økt saksmengde. 14 dager. Utføre brannsyn i alle 13 bygg i kommunen. Planlagt, men ikke gjennomført 100% i 1. tertial. Utføre feiing og tilsyn av ildsteder i h.h.t. gjeldende lovverk. Gjennomføres. Være à jour med kartforretninger. Ut fra tilgjengelige ressurser, så er det vanskelig å være ajour hele tiden da saksmengden varierer og også andre gjøremål må prioriteres innenfor den samme ressursen. Godt og nok vann og sikkerhet i vannforsyningen, overholde krav i drikkevannsforskriften i vannprøver. Krav overholdes m.h.t. prøver, men utfordringer på dette området vil vedvare inntil investeringer i h.h.t. hovedplan v/a gjennomføres. Godkjente prøver av avløpsvann fra kommunes avløpsvann i h.h.t. gjeldende lovverk. Krav overholdes m.h.t. prøver, men utfordringer på dette området vil vedvare inntil investeringer i h.h.t. hovedplan v/a gjennomføres. Jord, daa av Flesbergs areal er jordbruksareal, fordelt på 90 bruk. 6 områder i kommunen fremstår med høye kulturverdier og er viktige å holde i hevd: (3.2) Skog. Årlig hogstkvantum er beregnet til m3. med en førstehåndsverdi på 26 mill. inntekter fra transport og lokal foredling kommer i tillegg med 50 mill: (3.2) Bidra til å holde arealet og kulturverdiene i hevd ved å sørge for at disse får tilført midler gjennom statlige støtteordninger. Fortsette å bidra med søknadshjelp og midler gjennom statlige støtteordninger, samt tilsyn med disse. I følge skogloven skal det føres tilsyn med 10 % av alle skogavgiftssaker. I tillegg skal det føres utvidet tilsyn i avgiftssaker. Mål: Minst 10 % tilsyn gjennomført. Ingen spesielle tiltak i 1. tertial utover søknadshjelp. Ikke gjennomført i 1. tertial. Fisk og vilt: (3.2) Sørge for tildeling av fiskefondsmidler etter søknad(er). Ikke gjennomført i 1. tertial. Helse- miljø og sikkerhet: Trafikksikkerhetsplan: (3.10) Samfunnssikkerhet og beredskap: (3.11) Sørge for å sende inn søknad om midler til oppfølging av planen og at tildelte midler blir brukt. Fortsette gjennomføring av trafikksikringstiltak, som planlagt. Herunder delta med innspill til Statens Vegvesen og Fylkeskommunen på temaer som gang/sykkelveier, busslommer etc. bl.a. planlegging av ny gangvei fra Søre Moen til Lampeland. Nødvendig kursing og opplæring av kommunens brannmannskaper. Forprosjekt gang- og sykkelveg bl.a. gjennomført med tilskudd fra fylkeskommunen. Ny befaring fra Statens Vegvesen ang. busslommer etc. gjennomført. Gjennomføres. Flesberg kommune Side 27

38 Tertialrapport Investeringer Budsjettendringer 2015 Revidert budsjett 2015 Prosjekt (inkl mva) Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap Resterende Kommentarer: Bygg ferdigstilt og overlevert. Gjenstår bl.a. uteområde og inngjerding som Svene barnehage utbygging gjennomføres vår/sommer Grunnskole - IT-utstyr Innkjøp av elevpc-er. Forprosjekt ny skole, flerbrukshall og svømmehall Prosess med engasjering av prosjektleder er påbegynt. Barnehagene - inventar/utstyr felles Grov- og fingarderober på alle avdelinger. Investeringer Kongsbergregionen Ikke gjennomført pr. 1. tertial. Dusj og gard.anlegg brannstasjon Planlegging påbegynt i 1. tertial. Automatiske døråpnere Ikke påbegynt. Prøvepumping ble avsluttet før nyttår og rapport med forslag til videre Flesberg vannverk fremdrift er mottatt. Svene- Solvoll avløpspumpeledning Ikke gjennomført i 1. tertial. Nye containere hytterenovasjon Ikke gjennomført i 1. tertial. Renseanlegg Lyngdal Ikke gjennomført i 1. tertial. Komprimator og oppgradering Moen miljøstasjon Ikke gjennomført i 1. tertial. Brann: pumpe til tankbil Nytt vannverk Svene-Lampeland prosjektering Ikke gjennomført i 1. tertial. Ledningskartverk/saneringsplan VA Påbegynt i 1. tertial. Utredningsprosess i gang sammen med Rollag kommune. Midlertidig løsning Nytt behandlingsanlegg for slam etableres i 2. tertial. Overvåking VA- pålegg i fra mattilsynet Ikke gjennomført i 1. tertial. Opprusting kommunale veger Ikke gjennomført i 1. tertial. Avløp: omlegging avløp Nærstugo Ikke gjennomført i 1. tertial. Planlegging, inkl. innhenting av pristilbud og bestilling gjennomført. Blir Haugsjøbrua etablert tidlig høst. Trafikksikkerhetstiltak FV Gjennomføres følger fremdriftsplan. Gang- og sykkelveg strekningen Svene-Lampeland Gjennomføres følger fremdriftsplan. Noe aktivitet i 1. tertial, og mer planlagt aktivitet i 2. tertial der fjell- Adressering, skilting, kartverk /hytteområdene nå blir jobbet med. EPC-prosjekt Iverksettelse av tiltak i 2. tertial. Tråkkemaskin Stevningsmogen Gjennomført. Ombygging grendehus Stevningsmogen Påbegynt. Flesberg kommune Side 28

39 Tertialrapport Lysløype Stevningsmogen Ikke gjennomført i 1. tertial. Digitalisering av planer(samarbeidsprosjekt Numeda Ikke gjennomført i 1. tertial. Startlån v/husbankmidler (netto avdrag) Saldering ved overføring til neste år Egenkapitaltilskudd KLP Flesberg kommune Side 29

40 Tertialrapport Oversikt planarbeider Plan Finansiering Status (K-sak 12/14) Status pr. 1. tertial Regulering/prosjektering gangveg Svene Lampeland 2. Ny hovedplan vann og avløp 3. Reguleringsplan crossbane Lampeland Kr ,- Buskerud fylkes trafikksikkerhetsutvalg Finansieres av tidligere avsatte midler til vann og avløpsprosjekter. Kr ,- Flesberg kommune Ikke igangsatt. Konsulentbistand reguleringsplan må innhentes, og prosjektet må organiseres. Innhenting av konsulentbistand pågår. Frist for tilbud er Vedtak om behandling i k.styret senest Konsulent engasjert i hht. Rammeavtale BTV. Igangsettes januar Midler bevilget til gjennomføring av fylkeskommunen i januar med oppfølgende vedtak av kommunestyret i februar. Vedtaket er fulgt opp og prosjektet følger fremdriftsplanen. Formannskapet informeres fortløpende om status. Dette planbehovet kan nå tas ut av oversikten. Ny hovedplan ble vedtatt av kommunestyret i juni 2014, og tiltak er lagt inn som prioriteringer i økonomiplan og handlingsprogram. Også dette planbehovet kan nå tas ut av oversikten. Planen hadde sin første behandling komiteen plan, næring og ressurs i februar 2015 for utlegg til offentlig ettersyn. 4. Regulering snøscooterløyper 5. Regulering skoleformål Kr ,- avsatt i vedtak om igangsetting av forprosjekt. 6. Utarbeide kommunal planstrategi Avklare interesse fra grunneiere, samt avklare omfang (reguleringsplan eller kommunedelplan). Innhente tilbud fra konsulenter. Avhengig av vedtak våren 2014 vedr. ny skole/flerbrukshall. Ved evt. vedtak om bygging av skole/flerbrukshall på Stevningsmogen, så må det igangsettes reguleringsarbeider. Bør gjennomføres i 2015, og kommer forut for rullering av kommuneplanen. Innhente tilbud fra konsulenter. Arbeidet utsatt, p.g.a. at regjeringen trakk forsøksordningen. Avventer ny lov/forskrift. Vil bli satt i gang når prosjektledelse for forprosjektet er etablert. Ingen aktivitet i 1. tertial. 7. Kommunedelplan Blefjell Elementer i nåværende plan bør Ingen aktivitet i 1. tertial. oppdateres. Beslutning om revisjon hører hjemme i prosessen med kommunal planstrategi. 8. Reguleringsplan Moen Ingen aktivitet i 1. tertial. industriområde. 9. Rullering kommuneplan Ingen aktivitet i 1. tertial. Vurderes når kommunal planstrategi utarbeides og behandles. Flesberg kommune Side 30

41 Tertialrapport Sykefravær Det totale sykefraværet til kommunen er 5,7 %. Dette er en liten økning i forhold til samme tidspunkt i 2014 og reduksjon i forhold til samme tidspunkt i Sosial- og barnverntjenesten blir rapportert i vertskommunene. Flesberg kommune Side 31

42 Tertialrapport Flesberg kommune Side 32

43 Tertialrapport Befolkningsutvikling Folketalet ved inngangen av 2015 Fødde Døde Fødselsoverskudd I alt Befolkningsendringer - 1 kvartal 2015 Innflyttinger Av dette frå utlandet I alt Utflyttinger Av dette til utlandet Netto innflytting, inkl. inn- og utvandring Folkevekst Folketalet ved utgangen av kvartalet Endring i % 06 Buskerud ,27 % 0604 Kongsberg ,40 % 0631 Flesberg ,45 % 0632 Rollag ,07 % 0633 Nore og Uvdal ,12 % Kilde: SSB Statistisk sentralbyrå pr 19 mai Flesberg har pr. 1 kvartal 2015 ett fødselsunderskudd på to personer og netto innflytting på 14 personer som gir en total folkevekst på 12 personer. Dette tilsvarer en økning på + 0,45 %. Folketallet er nå Flesberg kommune Side 33

44 Tertialrapport Finansforvaltning Gjeldende finansreglement ble vedtatt av kommunestyre 16. desember 2010 i K-sak 60/2010. Det skal rapporteres pr tertial og ved særskilt årsrapport. Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Når det gjelder ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål, har Flesberg kommune kun plasseringer i bankinnskudd. Kommunen inngikk bankavtale med Sparebanken1 Buskerud/Vestfold i Kapital i Sparebank1 pr kroner Bankinnskuddene til Flesberg kommune har markedsrente. Bankinnskuddene i Sparenank1 forrentes med 3 måneders nibor + margin på 1,07 %. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Formålet med forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler er å skaffe kommunen finansiering til mest gunstig betingelser, uten at man påføres vesentlig finansiell risiko. Flesberg kommune 87,9 millioner kroner i langsiktig gjeld pr fordelt på følgende låneinstitusjoner: Flytende renter Faste renter Sum lån Husbanken KLP DNB Kommunalbanken Sum Andel i % 59,01 % 40,99 % Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i 1. tertial Låneporteføljens fordeling mellom faste og flytende renter pr er henholdsvis 41 og 59 %. I henhold til finansreglementet skal minst 25 % av porteføljen være på fast rente. Låneporteføljens sammensetning tilfredsstiller kravet i kommunens vedtatte finansreglement. Låneopptak i 2015 vil bli tatt opp med flytende rente. Flytende rente varierer mellom 1,9 og 2,6 % i 1 tertial Flesberg kommune Side 34

45 Tertialrapport Flesberg kommune har følgende satser for faste renter og utløpsdatoer: Faste renter Beløp Utløp Rente fastrente KLP ,83 % KLP ,38 % Kommunalbanken ,60 % Kommunalbanken ,98 % Flesberg kommune skal gjennomføre låneopptak til investeringsformål på 7,2 millioner kroner i I tillegg skal det lånes 22 millioner kroner til forskottering for Fylkeskommunen av gang- og sykkelvei på strekningen Svene/Lampeland. Låneopptakene vil bli gjennomført i tråd med rammeavtale gjennom BTV innkjøp. Rammeavtalen forutsetter minikonkurranse mellom tre låneinstitusjoner; KLP, DnB og Kommunalbanken. Følgende rentesatser tilbys pr. 15. april 2015: Fastrente, basert på et lån med 20 års avdragstid Renteregulering: 1 ÅR 2 ÅR 3 ÅR 4 ÅR 5 ÅR 6 ÅR 7 ÅR 8 ÅR 10 ÅR Nominell rente: 1,57 % 1,50 % 1,57 % 1,68 % 1,81 % 1,90 % 2,00 % 2,06 % 2,15 % Effektiv rente: 1,57 % 1,51 % 1,57 % 1,69 % 1,82 % 1,91 % 2,01 % 2,07 % 2,16 % Flesberg kommune Side 35

46 FLESBERG KOMMUNE Årsrapport finansforvaltning 2014 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2013/571 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: Rapporten om finansforvaltning 2014 tas til orientering. Behandling iformannskapet : Leder av FØNK, Anne Rudi var tilstede. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling iformannskapet : Rapporten om finansforvaltning 2014 tas til orientering. Vedlegg: Saksopplysninger: I henhold til reglement for finansforvaltning skal det rapporteres tre ganger årlig, ved 1. og 2 tertial i tertialrapportene og en særskilt rapport ved årets slutt. Dette er årsrapporten for Årsrapport Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Når det gjelder ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål, har Flesberg kommune kun plassering i bankinnskudd. Bankinnskuddene er plassert i Sparebank1, Buskerud og Vestfold som er vår hovedbankforbindelse. Kapital pr :

47 Sparebank Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i 2014, da vi bare har bankinnskudd og ansvarlig lån. Bankinnskuddene til Flesberg kommune har markedsrente. Innskuddene forrentes til 3 måneders nibor + margin på 1,07 %. I regnskapet for 2014 er det inntektsført renter av bankinnskudd med kroner. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet i Flesberg kommune har ingen plassering av langsiktig finansielle aktiva ved utgangen av Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål. Plassering av langsiktig finansielle aktiva har som formål å forvalte frigjort kapital fra salg av eiendommer og andre midler etter kommunestyrets vedtak, og sikre en langsiktig avkastning som skal bidra til å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud. Det styres etter en investeringshorisont på mer enn 5 år, samtidig som en søker en rimelig avkastning. Flesberg kommune har ingen plassering av langsiktig finansielle aktiva ved utgangen av Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Formålet med forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler er å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser, uten at man påføres vesentlig finansiell risiko. Flesberg kommune har langsiktig gjeld pr på ,- kroner fordelt på følgende låneinstitusjoner: DnB KLP Kommunalbanken Husbanken Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i forhold til lånesiden i Flesberg kommune har følgende fordeling mellom faste og flytende renter pr : Flytende renter Faste renter Sum lån Husbanken KLP DNB Kommunalbanken Sum Andel i % 59,50 % 40,50 % I henhold til finansreglementet skal minimum 25 % av porteføljen være på fast rente. Dagens sammensetning har 40,5 % i fast rente lån. Flytende rente er pr har rentesats på ca. 2,0 %. Side 2 av 3

48 Flesberg kommune har følgende satser for faste renter og utløpsdatoer for renter pr Faste renter Beløp Utløp Rente fastrente KLP ,83 % KLP ,38 % Kommunalbanken ,60 % Kommunalbanken ,98 % Flesberg kommune har gjennomført låneopptak på 12,9 millioner kroner til investeringsformål i Låneopptak til investeringsformål er gjennomført i tråd med inngått rammeavtale gjennom BTV innkjøp. Rammeavtalen forutsetter minikonkurranse mellom tre låneinstitusjoner; KLP, DnB og Kommunalbanken. KLP vant konkurransen ved låneopptak på 12,9 millioner kroner med fast rente i 5 år. Det er innbetalt 5,2 millioner kroner i avdrag i Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Vurdering: Det vises i sin helhet til saksopplysningene. Side 3 av 3

49 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2010/653 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Kommunereformen - informasjonsgrunnlag samt forslag til videre fremdrift MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: Saken legges fram uten anbefaling. 4Behandling i formannskapet : Ordfører Thomas Fosen, H, la fram følgende forslag på vegne av arbeidsgruppen fra Flesberg: 1. Arbeidsgruppens forsalg til fremdrift og tidsfrister legges til grunn for den videre prosessen. 2. Det kortfattede informasjonsgrunnlaget sendes til alle husstander i kommunen 3. Med bakgrunn i forstudierapporten ber kommunestyret rådmannen komme tilbake med prosjektbeskrivelse til et felles forprosjekt med hensyn til innhold, omfang og gjennomføring. Herunder kostnader og forslag til finansiering. 4. Det forutsettes samsvarende vedtak i de kommunene som vil gå videre av de tre Numedalskommunene. Repr. Oddvar Garås, Sp, la fram følgende tilleggsforslag, (pkt. 5): En avgjørelse om en eventuell sammenslåing med andre kommuner fattes etter en rådgivende folkeavstemning. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar ordfører Fosens forslag pkt Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Garås sitt tilleggsforslag, som pkt 5. Anbefaling i formannskapet : 1. Arbeidsgruppens forsalg til fremdrift og tidsfrister legges til grunn for den videre prosessen. 2. Det kortfattede informasjonsgrunnlaget sendes til alle husstander i kommunen 3. Med bakgrunn i forstudierapporten ber kommunestyret rådmannen komme tilbake med prosjektbeskrivelse til et felles forprosjekt med hensyn til innhold, omfang og gjennomføring. Herunder kostnader og forslag til finansiering.

50 4. Det forutsettes samsvarende vedtak i de kommunene som vil gå videre av de tre Numedalskommunene. 5. En avgjørelse om en eventuell sammenslåing med andre kommuner fattes etter en rådgivende folkeavstemning. Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet sak vedrørende rapport fra forstudien «Utredning av kommunestruktur i Numedal» i sitt møte Følgende vedtak ble fattet: 1. Det pekes ut en mindre prosjektgruppe fra hver kommune bestående av Ordfører, representant fra opposisjonen og tillitsvalgt som sammen får i oppdrag å pakke ut forstudierapporten fra Telemarksforskning med følgende målsetting: Utarbeide et kortfattet informasjonsgrunnlag som kan sendes ut til innbyggerne. Utarbeide grunnlag for å informere og involvere innbyggerne i åpne møter Forslag til informasjonsmateriell og respektive møtetidspunkter legges frem til politisk behandling i aprilmøte. (formannskapsmøte) 2. Som representant fra opposisjonen velges Oddvar Garås. 3. Ordføreren i Flesberg inviterer formannskapet i Kongsberg, Rollag og Nore og Uvdal til et fellesmøte om temaet kommunestruktur. Hva er situasjonen i de ulike kommunene og hva er veien videre? Nore og Uvdal kommune og Rollag kommune fattet samsvarende vedtak. Den felles prosjektgruppen mellom kommunene har gjennomført to arbeidsmøter. Med utgangspunkt i forstudierapporten fra Telemarksforskning er det utarbeidet et kortfattet utdrag som grunnlag for distribusjon til kommunens innbyggere. Dette dokumentet følger som vedlegg til saken. I dokumentet er det avslutningsvis laget et forslag til framdrift og tidsfrister for den videre prosessen. Denne er som følger: Prosjektplan forprosjekt behandles politisk i september Innhenting av tilbud og vedtak om igangsetting i oktober Rapport behandles i februar Informasjon og folkemøter frem til påske Politisk behandling og vedtak innen juni Vurdering: Saken fremmes uten forslag til konklusjon. Vedlegg: 1 Kortversjon av forstudierapport Side 2 av 2

51 2015 Kommunestruktur i Numedal Utdrag fra forstudierapport thomasf Flesberg kommune

52 Del 1 Forstudie kommunestruktur De tre kommunestyrene i Numedal vedtok i mai 2013 å gå inn i et arbeid med å utrede kommunestruktur og mulig kommunesammenslåing av kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. De tre Numedalskommunene har lang tradisjon for å samarbeide og denne prosessen må sees i sammenheng med dette. En har sett at en i et samarbeid kan løse oppgavene bedre enn man greier hver for seg. Målet med kommunestrukturarbeidet er å se om det er mulig å skape bedre tjenester, sterkere fagmiljøer og tryggere økonomi uten at det går på bekostning av tilgjengelighet og lokaldemokrati. med tanke på å ha en kommunestruktur tilpasset dagens og fremtidens oppgaver og tjenestetilbud. Denne kommunereformen vil også påvirke den prosessen som er startet her i Numedal med tanke på fremdrift og tidsfrister. Rapporten er todelt. En del gjelder faglige vurderinger og en del er basert på spørreundersøkelse blant politikere og administrativ ledelse i de tre kommunene. Rapporten er i sin helhet tilgjengelig på kommunenes hjemmesider. Link til rapporten 015/januar/kommunestruktur_numedal Rådmennene fikk i oppdrag å fremme en prosjektbeskrivelse for en forstudie til kommunestyret. Denne prosjektbeskrivelsen ble fremmet og vedtatt i juni Telemarksforskning ble valgt til å gjennomføre forstudien som forelå i desember Forstudien skal danne grunnlag for beslutning om videreføring i et eventuelt forprosjekt for å se nærmere på de områdene som det pekes særlig på i rapporten. Målet med et eventuelt forprosjekt vil være å utrede disse områdene nærmere for å kunne ta en beslutning om en eventuell endring av kommunestrukturen vil være aktuelt med tanke på dagens og fremtidens kommunale oppgaver og tjenesteproduksjon. Parallelt med den lokale prosessen har Stortinget som kjent invitert alle landets kommuner til å gjøre nødvendige utredninger 1

53 Økonomi Med utgangspunkt i dagens inntektssystem vil de tre Numedalskommunene ved en eventuell sammenslåing motta et inndelingstilskudd som trappes ned etter 15 år. Etter 20 år vil i så fall de samlede inntektene til den nye kommunen bli lavere enn dagens inntekter i de tre kommunene. Dette innebærer at det i løpet av disse 20 årene må være realisert en innsparing i driften tilsvarende dette. Innsparing Rapporten peker på at det i utgangspunktet vil være lettest å realisere innsparingspotensialet på administrasjonen. Interkommunalt samarbeid Interkommunalt samarbeid handler både om faste samarbeid med utgangspunkt i lovverk, egne styrende organer, og samhandling i nettverk og prosjekter. Eksempler på dette i Numedal er: Felles barnevern, felles NAV-kontor og felles økonomifunksjon (FØNK). Flere samarbeid omfatter etter hvert også hele eller deler av Kongsbergregionen. Selv med et utstrakt samarbeid på mange områder oppleves det ikke at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene. Rapporten slår fast at det i alle kommunene er større motivasjon for økt interkommunalt samarbeid enn for kommunesammenslåing. Dette kommer tydeligst frem i Nore og Uvdal. Innsparingspotensialet på tjenester vil være mer krevende og vil måtte innebære samlokalisering for å utnytte stordriftsfordelene. Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger underbygger dette. Ved å etablere en administrativ og en politisk organisasjon unngår man doble funksjoner, oppgaver, rutiner og systemer på ulike områder. Når det gjelder å anslå innsparingspotensialet i kroner så spriker rapporten ganske mye, og dette vil være et av områdene som en må gå mer i dybden på i et eventuelt forprosjekt. Men rapporten slår fast at det vil være et ikke ubetydelig potensial for innsparing på administrasjon. Når det gjelder tjenesteproduksjon konkluderes det med at her vil ikke den viktigste effekten av en eventuell sammenslåing først og fremst være den økonomiske innsparingen. Her er snarere gevinsten knyttet til større fagmiljøer og en bedre og mer fleksibel utnyttelse av de 2

54 resursene som kommunene samlet sett rår over. Kraftinntekter Gitt en endring av struktur der Numedalskommunene samles i en kommune, så vil dette utløse høyere inntekter fra konsesjonskraft som Nore og Uvdal kommune i dag ikke har mulighet til å hente ut alene. Eiendomsskatt I Flesberg og Rollag er det innført eiendomsskatt i hele kommunen, mens det i Nore og Uvdal bare er eiendomsskatt på verker og bruk. Ved en eventuell endring av kommunegrenser må dette harmoniseres. Dette vil gjelde både områder for utskrivning, nivå og takstgrunnlag. Priser Det samme gjelder for prising av tjenester. Her er det ikke så stor variasjon, men det vil på samme måte som for eiendomsskatt ville måtte harmoniseres ved en endring av kommunestrukturen. Demografiske trekk Den demografiske sammensetningen i kommunene er noe ulik. Dette har betydning for beregningen av rammetilskuddet til den enkelte kommune. Beregningene baserer seg på statistikk og innrapporterte tall fra kommunene og som påvirkes av bl.a. alderssammensetningen blant innbyggerne, bosettingsmønster o.l. Ved en eventuell sammenslåing av kommunene vil dette «bildet» endres og er et av de områdene som en må gå nærmere inn på i et eventuelt forprosjekt. Tjenester Med utgangspunkt i SSB sin framskriving av folketallsutviklingen i de tre kommunene sies det i rapporten at det er lite som tyder på at det vil bli en dramatisk endring når det gjelder oppvekstsektoren. 3

55 Når det gjelder helse og omsorgstjenester pekes det på at tjenestebehovet vil gå noe ned frem mot 2020, for så å øke kraftig utover mot Det anslås med bakgrunn i disse tallene at det vil være et økt behov for ansatte innen helse og omsorgstjenester i perioden med 27 pr innbyggere i yrkesaktiv alder. Dette er utfordringer som for øvrig vil gjelde for alle landets kommuner. Del 2 Rettigheter Rollag og Nore og Uvdal har rettigheter i Øvre Numedal statsallmenning på Hardangervidda. Disse rettighetene berøres ikke av en eventuell endring av kommunegrenser. For villreinjakt, småviltjakt og fiske gjelder kommunegrensene fra 1956, fastsatt i kongelig resolusjon i Kvaliteten på tjenestetilbudet Rapporten slår fast at tilbakemeldinger fra kommunene tyder på at tjenestetilbudet som ytes oppleves noenlunde bra. Det oppleves imidlertid utfordringer knyttet til rekruttering av kompetanse, og at fagmiljøene oppleves små og sårbare. Det hevdes at ingen av kommunene føler seg godt rustet til å møte et stadig økende statlig krav, eller for den saks skyld håndtere nye oppgaver og fremtidige utfordringer. Utfordringene er dog noe forskjellig i de tre kommunene og dette er nøyere beskrevet i rapporten. Demokrati En eventuell sammenslåing vil føre til færre politikere pr. innbygger. Telemarksforskning peker på at lavere politisk representasjon imidlertid kan føre til at en må tenke andre metoder for innbyggermedvirkning enn det vi er vant til i dag. Spørreundersøkelsen som ligger til grunn for rapporten viser at det ikke er noe stor tro på at en eventuell sammenslåing vil føre til økt interesse for politisk arbeid. Et flertall mener imidlertid at en sammenslåing vil gi økt innflytelse på regionale og nasjonale saker. 4

56 Samfunnsutvikling En viktig målsetting med å danne en større kommune i Numedal kan være å bli mer handlekraftig og spille en større rolle som lokal og regional samfunnsutvikler. Flesberg og Rollag mener at en sammenslåing vil kunne ha positive effekter med tanke på å sikre bedre kompetanse og resurser til helhetlig og langsiktig planlegging. Man ser at man sammen kan bli sterkere og vil kunne løse oppgaver som man ellers ikke ville fått til på egen hånd. Det er ulike utfordringer i kommunene når det gjelder nettotilflytting og arbeidsplassvekst. Dette gjør at det også er behov for en bred innsats for å styrke kommunenes attraktivitet på ulike områder for å opprettholde bosettingen. Tilgangen på lokale arbeidsplasser er viktigst øverst i dalen, som i større grad fungerer som et eget arbeidsmarked. Frykten for at en sammenslåing vil føre til sentralisering av viktige arbeidsplasser er også størst i Nore og Uvdal. Fordeler og ulemper Det er viktig å være klar over at vurderingene fra spørreundersøkelsen baserer seg først og fremst på antagelser om effekter. Noen tror at fagmiljøene blir bedre, mens andre tror det motsatte. Noen mener at en sammenslåing vil kunne håndtere tjenestene på en god måte, mens andre igjen tror at det blir for stort geografisk. Noen mener økonomien blir bedre, mens andre tror den blir dårligere. Ut i fra dette mener Telemarksforskning at eventuelle gevinster ved en sammenslåing forutsetter at man klarer å enes om hvilke utfordringer den enkelte kommune og Numedal som helhet står overfor. Med utgangspunkt i dette må en finne fram til visjoner, mål og tiltak som man ønsker å realisere gjennom å bygge en ny kommune. 5

57 Sammenfattende konklusjoner Viktige argumenter for å gå videre i et forprosjekt er at alle kommunene er små og sårbare. Befolkningsframskrivingen peker ikke i positiv retning for de øverste kommunene. Handlingsrommet for å drive aktivt utviklingsarbeid er svært begrenset i Flesberg og Rollag. Det pekes på at man går glipp av utviklingsmuligheter fordi man ikke har kompetanse og resurser til å orientere seg om tilgjengelige virkemidler og aktuelle utviklingsprogrammer. Å unngå sentralisering er viktig for alle tre kommunene, og utfordringene knyttet til dette øker jo lenger opp i dalen man kommer. Kunnskapsøkonomien fortsetter og det blir viktig å beholde miljøer som fortsatt vil tilby denne typen arbeidsplasser. interkommunale samarbeidet eventuelt blir for store, før man tar grep? Vil det derfor være klokt å benytte anledningen til å vurdere en endring av kommunestrukturen for å bygge Numedal som en sterk landkommune? Blant politikere, administrative ledere og tillitsvalgte er det i Rollag og Flesberg samlet sett et flertall som ser positivt på en sammenslåing, mens det er et flertall som er negative i Nore og Uvdal. Avklaring om videreføring: Planen er at det fremmes sak om videreføring i forprosjekt til kommunestyrene i juni. Muligheter finnes også blant folk som søker andre kvaliteter enn de som en finner i byene. Det pekes på det faktum at globalisering og ensretting fører til økt etterspørsel etter det særpregede, lokale, det ekte og det tradisjonelle. Her har de tre kommunene mange fellesnevnere og i dette ligger utviklings- og vekstmuligheter for Numedal i et fellesskap. Det konkluderes i rapporten med at det vil være økonomisk gunstig å gjennomføre en eventuell endring i kommunestruktur i reformperioden med tanke på inndelingstilskuddet. Alle innsparingstiltak i denne perioden vil komme kommunene direkte til gode, da en vil få kompensert for reformarbeidet gjennom reformtilskuddet. Fotografier: Irene Lislien Det stilles videre spørsmål om det er lurt å vente til samarbeidsulempene ved det 6

58 Hva bør avklares i et forprosjekt: Rapporten foreslår følgende punkter som må avklares/vurderes nærmere i et eventuelt forprosjekt: Hvilke grunnverdier, hovedprioriteringer og overordnede mål skal legges til grunn? Påvirkning på bosettingsmønster og arbeidsplasser i ulike deler av en eventuell ny kommune Lokalisering, organisering og kvaliteten på tjenester Skolestruktur Kommunesenter (om man trenger)? Organisering av administrasjonen Plassering av offentlige arbeidsplasser Lokaldemokrati inkl. størrelse på kommunestyret Økonomi Fremtidig oppgaveløsing Hva med overtallighet? Hvordan sørge for fremgang og utvikling i de øvre deler av dalen? Fremdrift og tidsfrister: Tidsplan ved videreføring i forprosjekt: Prosjektplan forprosjekt behandles politisk i september 2015 Innhenting av tilbud og vedtak om igangsetting i oktober 2015 Rapport behandles i februar 2016 Informasjon og folkemøter frem til påske Politisk behandling og vedtak innen juni

59 FLESBERG KOMMUNE Folkevalgtes godtgjørelser Lampeland Arkiv 080 Saksmappe 2013/231 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: 1. Kommunestyret vedtar følgende endringer i folkevalgtes godtgjørelser: Pkt. 2.1 Ordføreren tilstås kommunal mobiltelefon/-abonnement samt kr i godtgjøring til internettoppkobling. Pkt. 2.5 Godtgjørelsene innberettes for beskatning etter de til enhver tid gjeldende regler. Pkt 6.3 tillegg gruppe II: Valgstyret og stemmestyret 2. Pkt 2 Telefongodtgjørelse vurderes i fbm overgang til elektroniske sakspapairer. Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : 3. Kommunestyret vedtar følgende endringer i folkevalgtes godtgjørelser: Pkt. 2.1 Ordføreren tilstås kommunal mobiltelefon/-abonnement samt kr i godtgjøring til internettoppkobling. Pkt. 2.5 Godtgjørelsene innberettes for beskatning etter de til enhver tid gjeldende regler. Pkt 6.3 tillegg gruppe II: Valgstyret og stemmestyret 4. Pkt 2 Telefongodtgjørelse vurderes i fbm overgang til elektroniske sakspapairer. Saksopplysninger: Folkevalgtes arbeidsvilkår ble i kommunestyrets møte 26. juni 2014 delt i 2 reglementer: 1. Reglement for politiske organer 2. Folkevalgtes godtgjørelser Folkevalgtes godtgjørelser skal i hht pkt 6.9 tas opp til vurdering etter 2 år og ved slutten av kommunevalgperioden. Ved kommunestyrets behandling/vedtak 26. juni 2014 ble møtegodtgjørelsene økt (pkt. 6.4):

60 Møtegodtgjørelse til kommunestyret, formannskapet og utvalg i gruppe I ble økt fra kr. 600,- til kr ,-. Møtegodtgjørelse til medlemmer i utvalg gruppe II ble økt fra kr. 400,- til kr. 600,-. Møtegodtgjørelse til medlemmer i utvalg gruppe III ble økt fra kr. 350,- til kr. 450,-. Satsen for utvalg som ikke er nevnt i gruppene (f.eks. valgstyret og stemmestryet) ble ikke endret. Satsene for tapt arbeidsfortjeneste (pkt. 3.1) ble økt med kr. 300,- i I pkt 2 telefongodtgjørelse ble pkt. 2.1 godtgjøring til ordføreren endret i 2007 og nytt pkt. 2.5 dokumentasjon i fht skattlegging kom i Skattedirektoratet har forenklet beregningen av inntektsbeskatning for dekning av og/eller refusjon av utgifter til mobiltelefon/bredbånd/nettbrett (arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester). Reglementets pkt 2.1 og 2.5 bør endres. I tillegg kan det bli aktuelt med endringer i fbm overgang til elektroniske sakspapirer. Vurdering: Rådmannen anbefaler at reglementets pkt 2.1 og 2.5 endres nå og at hele pkt 2 vurderes i fmb overgang til elektroniske sakspapirer. Valgstyret og stemmestyret har ansvarsfulle oppgaver. Godtgjørelsene bør etter rådmannens vurdering økes. Vedlegg: 1 Folkevalgtes godtgjørelser vedtatt , sak 44 Side 2 av 2

61 Flesberg kommune FOLKEVALGTES GODTGJØRELSER 1 Møtegodtgjørelser m.m. Vedtatt av kommunestyret , sak Møtegodtgjørelse til styrer, råd og utvalg utbetales i henhold til «Møtegodtgjørelser - regler og satser» (pkt 6). 2. Godtgjørelse til ordføreren knyttes til stortingsrepresentantenes lønnstrinn og settes til 85 % av dette lønnstrinnet. Ordføreren tilstås ferie tilsvarende ferielovens bestemmelser og det utbetales ordførergodtgjøring under ferien. Feriepenger tilstås ikke. Ordførerens stillingsstørrelse er 100 %. Etter endt tjeneste innrømmes ordføreren etterlønn etter KS anbefalinger. Møtegodtgjørelse utbetales ikke til ordføreren. 3. Varaordføreren gis en årlig godtgjøring tilsvarende 3 % av ordførerens godtgjøring. Varaordføreren gis møtegodtgjørelse ved deltakelse i møter i styrer/råd/utvalg. Varaordføreren gis godgjøring som ordfører dersom hun/han fungerer som ordfører i ordførerens fravær (gjelder ikke ferie). 4. Ordfører og varaordfører kan fordele noen oppgaver imellom seg med tilsvarende fordeling av stillingens størrelse og godtgjørelser. 5. Ved deltakelse i kurs, konferanser o.l. dekkes tapt arbeidsfortjeneste - jfr. eget pkt. Andre utgifter som skyss, kost og overnatting dekkes som for kommunale tjenstemenn med alminnelig samtykke - jfr. i tillegg pkt. om vederlag for utgifter til omsorgsarbeid. 6. Møter som varer ut over 7,5 timer godtgjøres med kr. 200,- pr. time for de overskytende timer. 7. All godtgjøring som tar utgangspunkt i ordførerens godtgjøring beregnes ut fra 100 % verv. 2 Telefongodtgjørelse 1 Ordføreren tilstås gratis mobiltelefon samt kr i godtgjøring til internettoppkobling. 2 De øvrige folkevalgte får følgende telefongodtgjørelse pr. år: Varaordfører kr Komiteledere kr Gruppeledere for øvrig kr Øvrige kommunestyrerepresentanter kr Andre folkevalgte kan få dekket utgifter til telefon etter regning. 4 Telefongodtgjørelsene utbetales samtidig med møtegodtgjørelsene. 5 Dokumentasjon av faktiske medgåtte telefonutgifter i forhold til skattlegging av godtgjøring er den enkelte mottakers ansvar. 3 Tapt arbeidsfortjeneste 1. Kommunale tillitsmenn gis erstatning for tap i ordinær arbeidsinntekt m/tillegg av feriepenger, det vil si innen ordinær arbeidstid, som er en følge av vervet og for utgifter som utøvelsen av vervet nødvendiggjør etter følgende satser: a. For legitimert krav om erstatning gis inntil kr pr. dag (7,5 t). b. For ulegitimert krav om erstatning gis inntil kr pr. dag (7,5 t). c. Krav om tapt arbeidsfortjeneste utover vanlig arbeidstid (kl ) må begrunnes. 2. Som legitimasjon for tapt arbeidsfortjeneste kreves for arbeidstaker bekreftelse fra arbeidsgiver for foretatt trekk. 3. a. For selvstendig næringsdrivende brukes generelt ulegitimert sats pr. dag. side 1

62 b. Når dette ikke gir uttrykk for det reelle tapet, kan en ved egenerklæring få dekket opptil legitimert sats pr. dag. Som legitimasjon godtas ligningsattest. 4. Rådmannen avgjør spørsmål i forbindelse med praktiseringen. Blir et krav om erstatning ikke imøtekommet avgjør formannskapet det med endelig virkning. 4 Vederlag for utgifter til omsorgsarbeid 1. Folkevalgte som har omsorgsarbeid for barn, syke, eldre eller funksjonshemmede får etter regning dekket utgifter til tilsyn og pleie i den tiden han/hun er fraværende for å ivareta kommunale verv. Kommunen utbetaler refusjon for slike utgifter direkte til den person som har påtatt seg omsorgsansvaret mens den folkevalgte var fraværende. Utgiftene dekkes etter lønns-stigen for hjemmehjelp (evt. unge arbeidstakere). 2. Administrasjonen er behjelpelig med å skaffe tilveie barnehageplass/ personer til omsorgsarbeid ved kommunale møter. 5 Skattetrekk Dersom oppgitt trekkprosent er lavere enn 50 % må skattekort leveres. I motsatt fall vil det bli trukket 50 % i henhold til skattebetalingslovens Møtegodtgjørelser regler og satser 1. Det gis ikke møtegodtgjørelse for formannskaps- eller komitemøter av inntil 1 times varighet før eller etter kommunestyremøter. 2. Godtgjørelse til midlertidig oppnevnt utvalg fastsettes ved oppnevnelsen, hvis ikke gjelder minstesats kr. 250 i møtegodtgjørelse. Godtgjørelse til leder vurderes i hvert enkelt tilfelle. 3. Gruppene Gruppe I Gruppe II Gruppe III Komiteene Bygdetunnemnda Råd for eldre og personer med Kontrollutvalget Klagenemnd nedsatt funksjonsevne Sakkyndig nemnd eiendomsskatt eiendomsskatt Byggekomite (ved prosjekter) 4. Møtegodtgjørelse Fast årlig godtgjørelse: Verv % av ordf. godgjøring Ledere i gruppe I kr Ledere i gruppe II kr Ledere i gruppe III dobbel møtegodtgjørelse ved møter Ved fravær utover 20 % reduseres godtgjørelsen tilsvarende og utbetales evt. fast møtende varamedlem. Fast årlig møtegodtgjørelse til leder i utvalg utbetales ikke hvis utvalget ikke har hatt møter. Møtegodtgjørelse: Møtegodtgjørelse til kommunestyret, formannskapet og medlemmer i utvalg gruppe I fastsettes til kr ,-. Møtegodtgjørelse til medlemmer i utvalg gruppe II fastsettes til kr. 600,-. Møtegodtgjørelse til medlemmer i utvalg gruppe III fastsettes til kr. 450,-. Andre ikke nevnte kommunale utvalg tilstås kr. 250 i møtegodtgjørelse. 5. Dersom det oppstår spesielle forhold som tilsier endringer i arbeidsmengden i utvalg som ikke har fast leder-/møtegodtgjørelse, kan formannskapet vurdere endringer i gjeldende regler. 6. Skyssgodtgjøring ved bruk av egen bil utbetales etter statens satser. Utgifter ved bruk av offentlige transportmidler godtgjøres ved framleggelse av kvittering. 7. Kommunalt ansatte som på bakgrunn av stillingen sin er valgt som medlem, pålagt å møte som sekretær eller på annen måte yte bistand til et valgt organ, gis ikke møtegodtgjørelse. Ansatte som er valgt inn i kommunale organ uten tilknytning til sin stilling, skal ha møtegodtgjørelse som de andre medlemmer. 8. Møtegodtgjørelse utbetales etter oppgave fra det politiske organs leder/sekretær. 9. Folkevalgtes godtgjørelser tas opp til vurdering etter 2 år og ved slutten av kommunevalgperioden. side 2

63 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv F30 Saksmappe 2014/282 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Forespørsel om bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommune vedtar å bosette 14 flyktninger i 2015 og 14 flyktninger i Familieinnvandring kommer i tillegg. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteleder Sondre Kosmo Paulsen, FrP, ba om å få vurdert sin habilitet, da han skal leie ut en bolig til flyktningetjenesten. Han fratrådte møtet. Komiteen vurderte spørsmålet og kom fram til at Kosmo Paulsen var habil i saken. Han tiltrådte møtet. Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 2. Flesberg kommune vedtar å bosette 14 flyktninger i 2015 og 14 flyktninger i Familieinnvandring kommer i tillegg. Vedlegg: Saksopplysninger: Kommunene har mottatt en forespørsel fra Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet der de ønsker å få kartlagt om kommunene har mulighet til å øke bosettingskapasiteten for flyktninger ytterligere i 2015 og Verden opplever nå en flyktningekatastrofe som vi ikke har sett siden 2. verdenskrig, og nabolandene til Syria har store problemer med å klare den dramatiske befolkningsøkningen. Norske kommuner har så langt forpliktet seg til å bosette 8116 flyktninger i IMDI vil gå ut med en tilleggsanmodning på 2500 ekstra bosettinger i 2015, i tillegg vil et eventuelt vedtak om ytterligere uttak av overføringsflyktninger komme i tillegg.

64 Med dagens bosettingsnivå vil det i 2016 være behov for å bosette om lag flyktninger. Dersom antall kvoteflyktninger økes til totalt fra Syria over to år, slik flere partier ønsker, vil dette komme i tillegg. I tillegg til disse som har akutt beskyttelsesbehov sitter det ca personer i asylmottak, med vedtak om opphold, som venter på bosetting i en norsk kommune. Gjennomsnittlig ventetid i mottak er nå 9,1 måneder. Regjeringens virkemidler for å bosette i kommuner er blant annet integreringstilskudd. For enslige voksne ligger dette på kr. fordelt over 5 år. I tillegg mottar kommunene eget tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og Husbanken har fått økte tilskudd til å delfinansiere utleieboliger. Flesberg kommune fattet i 2011 vedtak om bosetting fram til 2015, men ikke videre. Det har tidligere vært praksis å fatte vedtak for en lengre periode, men med flere nye anmodningsbrev fra IMDI pr. år oppleves det såpass uoversiktlig at man vurderer det til å være mer hensiktsmessig med kortere vedtak. Ny justert anmodning fra IMDI ser derfor slik ut for 2015 og 2016: Vedtatt 2015 Justert anmodning 2015 Tillegg 2015 (evt. økning kvoteflyktniner) Justert anmodning 2016 Tillegg 2016 (evt. økning kvoteflyktniner) Flesberg Vurdering: I vedtaket om å motta 10 flyktninger pr. år kommer familieinnvandring i tillegg. Så langt i år har kommunen gjennom flyktningetjenesten bosatt 5 flyktninger av ordinære kvote, og noen som har kommet på familieinnvandring. Det er til tider krevende å finne egnede boliger, men det har fram til nå løst seg ved hjelp av private aktører. Utfordringen er først og fremst å finne noe som er sentralt nok til at man kan benytte offentlig kommunikasjon. I tillegg vil det være behov for nærhet til butikk, barnehage, lege m.m. Flesberg kommune har gjennom mange år nå bidratt og lagt til rette for bosetting og integrering i kommunen. Det viser opprettelsen også oppbyggingen av flyktningetjenesten som er et samarbeid med Rollag kommune. Her jobber det nå 4 medarbeidere med bred erfaring. Det er også slik at det til en hver tid gjeldende antall flyktninger bosatt i kommunene påvirker bemanningsbehovet, og vi er nå inne i en fase hvor belastningen på de ansatte er høy, og det er behov for å se på utvidelse av bemanningen. I Flesberg kommune er det pr. mai 2015 bosatt ca. 70 flyktninger. 22 av disse deltar p.t. i introduksjonsprogram ved Kongsberg Norsksenter. Med den situasjonen som er i verden nå, er det ønskelig at også Flesberg kommune bidrar ytterligere, og forsøker å imøtekomme anmodningen fra IMDI. Med anslaget fra staten på ekstra kvoteflyktninger er det ønskelig at Flesberg bosetter inntil 17 personer i Selv om kommunen er godt i gang med årets bosetting er det krevende å se for seg at man klarer å bosette så mange, så det foreslås derfor et noe lavere antall for 2015 Ut fra et samlet vurdering anbefaler rådmannen at Flesberg kommune bosetter 14 flyktninger i 2015 og 14 flyktninger i Familieinnvandring kommer i tillegg. Side 2 av 2

65 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv B21 Saksmappe 2015/583 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ragnhild Vihovde Kaldestad Evaluering av pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste for Numedal og Kongsberg - evaluering og videre samarbeidsform. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: 1. Kommunestyret tar evalueringen til orientering. 2. Kommunestyret tar til etterretning ønsket om å videreføre samarbeidet om PP-tjenester for Numedal og Kongsberg i en vertskommunemodell med egne samarbeidsavtaler mellom vertskommunen Kongsberg og Numedalskommunene samt mellom vertskommunen Kongsberg og fylkeskommunen. 3. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å forhandle frem samarbeidsavtaler med Numedalskommunene og fylkeskommunen. Det legges til grunn at alle avtalepartnere har behov for god faglig innflytelse og tett dialog med pp-tjenesten om drift og utvikling av tjenesten. Likeså at det er samsvar mellom økonomiske forpliktelser og omfang av tjenesteleveranser. Årsverket til fylkeskommunens oppfølgingstjeneste bør være lokalisert sammen med pp-tjenesten i et arbeidsfellesskap. 4. Rådmannen fremmer ny sak til kommunestyret om godkjenning av samarbeidsavtaler og om oppløsing av 27- samarbeidet med sikte på ny samarbeidsform fra Nåværende styre for 27- samarbeidet fortsetter inntil ny samarbeidsform trer i kraft. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Repr. Øyvind Høimyr, Sp, la fram følgende alternative forslag: Kommunen tar evalueringen til orientering. Nåværende selskapsform er velegnet for PPT og OT. Dagens organisasjonsform videreføres i henhold til kommunelovens 27 selskap med eget styre. Selskapet utvikles i tråd med anbefalingene fra KS Konsult Repr. Tom Roger Svendsrud, H, ba om gruppemøte, som ble innvilget. Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og repr. Høimyrs forslag, foreslår komiteen med 6 mot 1 stemmet at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur :

66 5. Kommunestyret tar evalueringen til orientering. 6. Kommunestyret tar til etterretning ønsket om å videreføre samarbeidet om PP-tjenester for Numedal og Kongsberg i en vertskommunemodell med egne samarbeidsavtaler mellom vertskommunen Kongsberg og Numedalskommunene samt mellom vertskommunen Kongsberg og fylkeskommunen. 7. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å forhandle frem samarbeidsavtaler med Numedalskommunene og fylkeskommunen. Det legges til grunn at alle avtalepartnere har behov for god faglig innflytelse og tett dialog med pp-tjenesten om drift og utvikling av tjenesten. Likeså at det er samsvar mellom økonomiske forpliktelser og omfang av tjenesteleveranser. Årsverket til fylkeskommunens oppfølgingstjeneste bør være lokalisert sammen med pp-tjenesten i et arbeidsfellesskap. 8. Rådmannen fremmer ny sak til kommunestyret om godkjenning av samarbeidsavtaler og om oppløsing av 27- samarbeidet med sikte på ny samarbeidsform fra Nåværende styre for 27- samarbeidet fortsetter inntil ny samarbeidsform trer i kraft. Ingress: Med bakgrunn i fylkestingsvedtak og tidligere kommunestyrevedtak i Kongsberg kommune, har deltakerne som samarbeider om pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste for Kongsberg og Numedal, gjennomført en evaluering av tjenesten, selskapsavtalen og kostnadene. Evalueringen legges frem til behandling. Evalueringen legges frem til behandling. Deltakerne i samarbeidet legger frem tilnærmet likelydende saksfremlegg til politisk behandling. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg (PPT og OT Numedal og Kongsberg), ble vedtatt opprettet som et 27 samarbeid etter kommuneloven i Deltakere er Buskerud fylkeskommune og kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag, og Nore og Uvdal. I desember 2012 vedtok fylkestinget i sak 90/12, pkt 8, blant annet en reforhandling av avtalen med PPOT Kongsberg for å sikre fremtidig samsvar mellom bevilgningen og mottatte tjenester. Arbeidsprosess Arbeidet med å følge opp vedtaket startet høsten I mars 2014 forelå utkast til endring av selskapsavtalen. Styret for PPT og OT Numedal og Kongsberg behandlet utkastet i slutten av mars Utkastet til endringer av selskapsavtale ble i løpet av april 2014 justert noe etter styrets innspill. I mai 2014 ba Kongsberg kommune, med bakgrunn i kommunestyrevedtaket fra 2005 ved opprettelse av 27 samarbeidet, om en evaluering av tjenesten. I rådmannsmøte for Kongsberg og Numedal 6. juni 2014, sluttet de øvrige deltakerne i 27 samarbeidet seg til forespørselen fra Kongsberg kommune. Arbeidet med å endre selskapsavtalen ble dermed forskjøvet for å inkludere evalueringen i arbeidet. Arbeidet med evalueringen startet opp i august 2014 med tilbudsutlysning. Etter valg av leverandør med påfølgende oppstartsamtaler med samarbeidets deltakere om oppdraget, startet evalueringsarbeidet i september. Evalueringen ble delt i fase 1 som var evaluering av selve tjenesten og fase 2 som var evaluering av organiseringen, selskapsavtalen og kostnadene i samarbeidet. Fase 1 evauleringen ble gjennomført bredt med tjenestens styre, daglige leder, ansatte og tillitsvalgte. Videre deltok administrative representanter fra eierne, og representanter for grunnskoler, videregående skoler, barnehager. Også eksterne samarbeidsparter som lokale NAV- Side 2 av 6

67 kontor og helsetjenester ble involvert. Dokumentstudier inngikk også i evalueringen. Fase 1 evalueringen forelå primo desember Fase 2 evalueringen ble gjennomført i januar og februar Fase 2 evalueringen bygget på funnene i fase 1 evalueringen, samt studier av dokumenter, regnskap og tjenestetall, og oppklarende samtaler med daglig leder av tjenesten. Rapport for fase 2 forelå medio februar Med bakgrunn i omtale av vertskommunemodell i Hedmark i fase 2 rapporten, ble det gitt et avgrenset tilleggsoppdrag til KS Konsulent om å innhente informasjon om nevnte modell i Hedmark; jf rapport 3. Evalueringsrapportene ble oversendt styret for PPT og OT Numedal og Kongsberg, og de hovedtillitsvalgte i selskapet. De hovedtillitsvalgte har avgitt uttalelser til rapport 1 og 2 og det har for alle rapportene vært avholdt drøftingsmøter mellom representant for deltakerne i samarbeidet og de hovedtillitsvalgte. Fase 1 rapporten ble korrigert for enkelte av innspillene fra hovedtillitsvalgte. Korrigert rapport ble utsendt medio februar sammen med fase 2 rapporten. Rapport 3 forelå 19. mars. Forslag til videre samarbeid om tjenesten i en vertskommunemodell med samarbeidsavtale med fylkeskommunen ble drøftet med hovedtillitsvalgte i selskapet den 15. april (se vedlegg) Styret for PPT og OT for Numedal og Kongsberg har avgitt sitt høringssvar for evalueringsrapportene og for forslaget til videre samarbeid om tjenesten i brev 23. april (se vedlegg) Evalueringen av selve tjenesten PPT og OT Numedal og Kongsberg Oppsummert sier rapportene at PPT og OT Numedal og Kongsberg har høy kompetanse og tjenestene oppfattes som gode, både for pp-tjenesten og oppfølgingstjenesten. Viktige områder å arbeide videre med er å sikre at tjenesten fremstår med en mer tydelig og ensartet praksis, da det oppfattes variasjoner i hvordan ulike arbeid fungerer. Samarbeidet mellom tjenesten, deltakende kommuner og fylkeskommunen om felles forståelse av arbeidet med spesialundervisning og tilpasset opplæring etter lov, forskrift og eiernes egne prioriteringer bør styrkes, herunder balansen mellom individrettet og systemrettet arbeid. Kompetansen for individrettet arbeid oppfattes i hovedsak høyere enn for systemrettet arbeid. Deltakerkommunene, fylkeskommunen og PPT og OT bør arbeide systematisk med kompetanseutvikling for å følge opp kommunenes og fylkeskommunens målsetning om mer tilpasset opplæring og mindre spesialundervisning. Det bør etableres faste møtefora mellom tjenesten og kommunene for å styrke tjenestens rolle i kommunenes oppvekst og utdanningsarbeid (fylkeskommunen har dette) for å styrke tjenestens rolle og koordinering av tjenester overfor barn og unge. Fylkeskommunen må sikre at de etablerte møtefora utvikles videre som en del av den faglige og administrative oppfølgingen av tjenesten. Den faglige og administrative kontakten mellom tjenesten og deltakerne i samarbeidet bør settes mer i system, blant annet hva gjelder faglig utviklingsarbeid. Rollene i eierstyringen forstås ulikt og bør arbeides videre med. Den faglige delen av eierstyringen er viktig både for tjenesten og for deltakerkommunene og fylkeskommunen, og bør forbedres. Evaluering av selve samarbeidet om tjenesten Hovedmomentene i evalueringen dreide seg om organisasjons- og selskapsform, eierstyring, og ressurser. Kort oppsummert anbefaler rapporten: 1. Nåværende selskapsform ( 27 samarbeid) er egnet og hensiktsmessig, men det foreslås flere endringer i selskapsavtalen, blant annet for styrets sammensetning og utpeking, og innskuddsplikten. Side 3 av 6

68 2. Det er behov for tettere faglig samarbeid og sterkere eierstyring gjennom et kompetansesammensatt styre. Styreleder og nestleder bør velges av eierne etter vurdering av styrets samlede kompetansebehov. Oppnevning av styret, styreleder og nestleder bør skje som en samlet oppnevning i ett felles organ med alle deltakerne representert. Et felles organ kan være rådmennene og fylkesrådmannen, eller det kan være ordførerne og fylkesordføreren med rådmennene og fylkesrådmannen som innstillende valgkomitè. 3. Strukturering av eierforventninger gjennom et eierstyringsdokument. 4. Kostnadsfordelingen for påfølgende budsjettår gjøres etter en kostnadsnøkkel der den forholdsmessige andelen skal være sammenfallende med det elevtallet vedkommende deltaker er ansvarlig for etter opplæringsloven, og der elevtallet fastsettes hvert år pr 1. oktober. For fylkeskommunen betyr dette antall elever ved Kongsberg og Numedal videregående skoler. 5. Det mest realistiske alternativet er en vertskommunemodell med samarbeidsavtale med fylkeskommunen. Utredning Alternative løsninger Av de ulike organisasjonsformer innenfor norsk organisasjonsrett kan det trekkes et hovedskille mellom selskaper og andre organisasjonsformer. Utgangspunktet er organisasjonsfrihet, så lenge ikke annet følger av lov. Opplæringsloven 5-6 sier: "Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogiskpsykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen." Fylkesadvokaten og kommuneadvokaten i Kongsberg kommune vurderte vertskommunemodellen i prosessen som pågikk senhøsten 2013 og våren Siden ordlyden i kommuneloven 28-1 kun åpner for vertskommunesamarbeid mellom kommuner, eller mellom fylkeskommuner, og ikke mellom forvaltningsnivåene, var deres råd at man kunne fremme en søknad om forsøk. Evalueringsrapport fase 2 trakk inn praksis fra blant annet Hedmark der man har en vertskommunemodell etter kommuneloven 28-1b for deltakerkommunene med en egen samarbeidsavtale med fylkeskommunen. Konkret har Hedmark fylkeskommune inngått en samarbeidsavtale om kjøp av PP-tjenester med vertskommune i et vertskommunesamarbeid. En slik tjenesteleveranse faller utenfor lov om offentlige anskaffelser. Det er grunn til å merke seg at i en vertskommunemodell med egen samarbeidsavtale med fylkeskommunen kan ikke fylkeskommunens oppfølgingstjeneste inngå. Oppfølgingstjenestens årsverk må da tas tilbake i den fylkeskommunale styringslinjen, noe som kan sees på som en ulempe ledelsesmessig. Forhold knyttet til selskapsavtalen En endring av samarbeidsform fra kommuneloven 27-samarbeid til vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1 vil medføre at alle ansatte med unntak av OT-rådgiver, overføres fra arbeidsgiver i nåværende samarbeid til Kongsberg kommune med de rettigheter og plikter som foreligger. OT-rådgiver må overføres til den fylkeskommunale PPOT-tjenesten i Buskerud fylkeskommune. En oppløsning av nåværende samarbeid bør primært søkes gjennomført ved årsskiftet, dvs siden gjeldende innskudd fra deltakerne løper til og med Av langsiktige økonomiske forpliktelser for samarbeidet er husleieavtalen i nåværende lokaler som løper i ytterligere 3 år fra med opsjon deretter på 1+1 år. Side 4 av 6

69 Styrets funksjonstid er fire år. Nytt styre velges og innsettes etter hvert kommune-/fylkestingsvalg. Det kan være hensiktsmessig at perioden for nåværende styre forlenges inntil en oppløsning av 27- samarbeidet. En oppløsing av samarbeidet og etablering av ny samarbeidsform vil medføre noen praktiske administrative arbeidsoppgaver etter at eventuelt vedtak om oppløsing av samarbeidet er fattet. Kommunene og fylkeskommunens vurderinger I møte mellom rådmennene og fylkesrådmannen for deltakerne i nåværende 27-samarbeid for PPT og OT for Numedal og Kongsberg den 27. mars 2015 ble løsninger for videre samarbeid med bakgrunn i evalueringsrapportene drøftet. Kongsberg kommune ønsker en vertskommunemodell med en egen samarbeidsavtale med fylkeskommunen som videre samarbeidsform. Numedalskommunene som var til stede (Nore og Uvdal og Rollag) sluttet seg til Kongsbergs forslag. Hovedargumentene for dette var å få den nødvendige faglige og administrative ledelse og styring med pp-tjenesten, utnytte ressursene mest mulig til tjenesteleveranser, og følge opp kommunestyrevedtak i Kongsberg høsten 2014 om revidering av eierskapsmeldingen. Evalueringen viser at Kongsberg kommune må ta en større økonomisk del av samarbeidet i årene som kommer, anslagsvis inntil 1,3 mill kr, med en økning som antydet i rapport fase 2 med 9%- poeng. I hovedsak er det fylkeskommunen som får redusert sine utgifter. For Kongsberg kommune er følgende begrunnelser gitt for å endre fra 27- samarbeid til en vertskommunemodell: kunne påvirke hvordan PPT arbeider rent faglig kunne påvirke hvordan PPT prioriterer disponeringer av egne ressurser kunne stille krav til PPT og bidra med virkemidler når utfordringer oppstår, f eks saksbehandlingstid en bedre samordning av fagkompetansen som ligger i ppt, barnevern og skolehelsetjeneste PPT blir en del av kommunens arbeidsgiverstrategi, lønnspolitikk en vertskommunemodell utnytter ressursene bedre til tjenesteleveranser kommunestyret i Kongsberg vedtok høsten 2014 å gi rådmannen fullmakt til å vurdere organisasjonsform i kommunens selskapsportefølje for blant annet å utnytte kommunens samlede ressurser best mulig. Fylkeskommunen ønsker videre samarbeid om PPT og OT i Numedal og Kongsberg. Primært ønsker fylkeskommunen å videreutvikle 27-samarbeidet etter anbefalingene i evalueringsrapport fase 2. Hovedargumentene for dette er å sikre at fylkeskommunen har reell faglig og administrativ innflytelse over tjenestens drift og utvikling, og at Oppfølgingstjenesten forblir en integrert del av samarbeidet og tjenesten slik den er i resten av fylket. Fylkeskommunen signaliserte med bakgrunn i kommunenes ønske om vertskommunesamarbeid, å gjøre en nærmere vurdering av Hedmarksmodellen, blant annet juridisk, før konklusjon ble trukket. Fylkeskommunen har i april vurdert den alternative løsningen nærmere. I Hedmark er samarbeidsavtale med ulike vertskommuner i fylket en gjennomgående løsning. Hedmark har også en annen samarbeidsmodell med kommuner på andre områder i grunnopplæringen, noe som kan medvirke til at samarbeidsløsningen for PP-tjenester fungerer tilfredsstillende i Hedmark. Fylkeskommunens behov for god faglig innflytelse og tett dialog med pp-tjenesten om drift og utvikling av tjenesten er avgjørende. Likeså er det viktig å sikre at fylkeskommunens økonomiske forpliktelser for tjenesten er i samsvar med omfang av tjenesteleveransen, siden fylkeskommunen til nå har betalt for stor andel av tjenestens utgifter. Videre må årsverket til oppfølgingstjenesten være lokalisert sammen med pp-tjenesten i et arbeidsfellesskap. Side 5 av 6

70 Fylkesrådmannen har med grunnlag i fylkestingets vedtak fra desember 2012 vurdert at videre samarbeid med en vertskommune gjennom en egen samarbeidsavtale, bør prøves ut og erfares, fremfor å forkaste løsningen basert på antakelser om at den ikke vil fungere tilstrekkelig godt. Det er imidlertid en klar forutsetning at fylkeskommunen må ha en samarbeidsavtale som faglig, styringsmessig, administrativt og økonomisk er fullt ut tilfredsstillende for fylkeskommunens behov. Uttalelse fra styret for PPT og OT for Numedal og Kongsberg Styret fikk nærmere orientering fra KS Konsulent om de to evalueringsrapportene i sitt møte 11. mars Styret behandlet rapportene, og deltakernes forslag til videre samarbeid gjennom vertskommunemodell med egen samarbeidsavtale med fylkeskommunen i april. Styrets høringssvar følger som vedlegg. Styrets hovedkonklusjon er kort oppsummert å følge anbefalingene fra KS Konsulent om å videreutvikle tjenesten innenfor 27 samarbeidet. Uttalelse fra hovedtillitsvalgte i selskapet Drøftingsreferater fra hovedtillitsvalgte i selskapet følger som vedlegg. Kort oppsummert støtter hovedtillitsvalgte KS konsulents anbefaling om å videreutvikle 27 samarbeidet. Vurdering: Etter en grundig evaluering av tjenesten som PPT og OT for Numedal og Kongsberg yter til deltakerne, og vurderinger av samarbeidsmodellen for deltakersamarbeidet med påfølgende anbefalinger om endringer, særlig hva gjelder styresammensetning, oppnevning av styret, og kostnadsfordelingen, er det grunnlag for endringer. Evalueringen anbefaler 27-samarbeid videre for tjenesten med konkrete forslag til endringer i selskapsavtalen, og peker på vertskommunemodell etter kommuneloven 28-1 med egen samarbeidsavtale med fylkeskommunen som beste alternativ til dette. Alternativet benyttes blant annet i Hedmark fylkeskommune. Alternativet gjelder kun for pp-tjenesten. Fylkeskommunens oppfølgingstjeneste, som er ett årsverk i Kongsberg og Numedal, må i så fall tas tilbake til den fylkeskommunale linjeorganisasjonen og ledes fra PPOT Drammenskontor. Fysisk lokalisering og arbeidsfellesskap bør fortsatt være sammen med PPT og OT for Numedal og Kongsberg. Rådmannen anbefaler at evalueringsrapportene tas til orientering. Videre anbefaler rådmannen en vertskommunemodell med samarbeidsavtaler mellom Kongsberg og Numedalskommunene, samt Kongsberg og fylkeskommunen. (Vedleggene sendes medlemmene i komiteen og livsløp og kultur samt kopieres til partienes gruppemøter.) Vedlegg: 1 Evalueringsrapport fase 1 2 Evalueringsrapport fase 2 3 Rapport 3 om Hedmarksmodellen 4 Drøftingsreferat hovedtillitsvalgte 15. april Kommentarer fase 1 rapport Utdanningsforbundet 6 Kommentarer fase 1 Akademikerne 7 Kommentarer fase 2 rapport 8 Høringssvar fra styret for PPT og OT Numedal og Kongsberg 9 Selskapsavtale for PPOT Kongsberg og Numedal Side 6 av 6

71 Vurdering av Pedagogisk - psykologisk tjeneste og O ppfølgingstjeneste for Numedal og Kongsberg KS - K rapport 21/2014

72 1 Innledning Denne rapporten er utarbeidet av KS-Konsulent as på oppdrag for kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg og Buskerud fylkeskommune. De fem kommunene og fylkeskommunen har felles pedagogisk tjeneste. Tjenesten har også fylkeskommunal oppfølgingstjeneste. Begge disse tjenestene er regulert i Opplæringsloven med forskrift. Tjenesten er organisert etter hjemmel i Kommunelovens 27; interkommunalt samarbeid med eget styre. I henhold til selskapsavtalen er det offisielle navnet Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjeneste for Numedal og Kongsberg. I denne rapporten benyttes forkortelsen PPT-OT. Ved etableringen var deltakerne omforent om evaluering. I denne sammenheng belyses dette med nedenstående referanser. Da samarbeidsavtalen ble vedtatt i Kongsberg kommunestyre i 2005 ble følgende punkt tatt med: «Kongsberg kommune ber om at driftsformen evalueres av deltakerkommuner, styret og ansatte etter hver valgperiode, dvs hvert 4. år med start i Dette for å sikre en smidig og formålstjenlig organisering av tjenesten.» Fylkestingsvedtak fra i sak 90/12, Handlingsprogrammet for , pkt 8: "Buskerud fylkeskommunes andel av budsjett til PPOT Kongsberg ( 27 samarbeid) vedtas med 4,4 mill. kr. Fylkestinget ber styret sørge for at driften skjer innenfor de økonomiske rammer for samarbeidet. Fylkestinget forventer at styret påser at tjenesteomfanget til videregående opplæring skjer i samsvar med bevilgningens størrelse. Fylkesrådmannen bes reforhandle avtalen med PPOT Kongsberg for å sikre fremtidig samsvar mellom bevilgning og mottatte tjenester. " I regionalt rådmannsmøte ble det besluttet å evaluere tjenesten i løpet av 2014, med tanke på politisk behandling hos deltakerne første halvår Det ble etablert en styringsgruppe med mandat å evaluere organisasjonsform, økonomifordeling og kvalitet. Evaluering er delt i to faser. Fase 1 - en evaluering av opplevd kvalitet på tjenesten hos, eier, brukere og samarbeidspartnere. Fase 2 - en evaluering av organisasjons- /selskapsform med eventuelle forslag til endringer av denne. Det er også ønskelig med en grovmasket vurdering av tjenestens ressursbruk. KS-Konsulent as har fått i oppdrag å utføre fase 1; og det er en opsjon på gjennomføring av fase 2. Denne rapporten gjelder fase 1. Styringsgruppa med representanter for hver av deltakerne i PPT-OT, har vært bestiller og hatt kontakt med KS-Konsulent. Evalueringen er gjennomført i perioden KS-Konsulent as takker for oppdraget og for god tilrettelegging og deltakelse fra alle som har gitt informasjon til arbeidet. Oppdraget er utført av seniorrådgiver Arild Sørum Stana i samarbeid med seniorrådgiverne Chriss Madsen og Dag Langfjæran. Oslo 29. november 2014 Arild S Stana Seniorrådgiver Dag Langfjæran Seniorrådgiver 2

73 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Sammendrag 5 3 Metode for informasjonsinnhenting Dokumentstudier 6 Spørreskjema 7 Gruppeintervju 7 Evalueringsseminar 7 4 Dagens organisering 7 5 PPT og OT lovverk og nasjonale utviklingstrekk Pedagogisk psykologisk tjeneste - lovregulering 8 Stortingsmelding 18 ( ) - Læring og fellesskap 9 Veiledende kvalitetskriterier 9 Veileder for spesialundervisning 10 Oppfølgingstjenesten - lovregulering 10 Kommunale og fylkeskommunale planer og tilstandsrapporter 11 6 Vurderinger og anbefalinger Gjennomgående pedagogisk tjeneste 11 Oppfølging av statlig tilsyn 12 Eiernes kontakt og samarbeid med PPT-OT 14 Lokalisering 16 Utsagn om tjenestene - oppsummering 16 Systemrettet arbeid 19 Individrettet arbeid Samarbeid med barnehager, skoler og andre tjenester PPT-OT sine rutiner Utsagn om samhandling og samarbeid Ressursgrupper Kontaktpersoner Kompetanse i PPT-OT 25 Kapasitet og tilgjengelighet i PPT-OT 29 Oppfølgingstjenesten 31 7 Anbefalinger 32 8 Vedlegg Arbeidsgruppas sammensetning og møtetidspunkter 32 Evalueringstema 33 3

74 8.3 Evalueringsskjema informanter utenom PPT-OT Evalueringsskjema informanter i PPT-OT Oversikt fra PPT-OT over systemrettet arbeid de siste årene 38 9 Kilder 39 4

75 2 Sammendrag Denne rapporten dokumenterer første fase i evalueringen av Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjeneste for Numedal og Kongsberg, heretter PPT-OT. Fase 2 skal se nærmere på hvordan selskapsavtalen fungerer. Rapporten omtaler først metoden for evalueringen i fase 1. I kapittel 4 omtales dagens organisering av den PPT-OT som en gjennomgående tjeneste for barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksne i de tre Numedalskommunene, Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune. PPT-OT er organisert som et eget rettssubjekt med styret valgt for fire år etter hvert lokalvalg. Hvordan eierne på politisk, faglig og administrative nivåer og PPT-OTs styre og ledelse tolker og handler i en slik selskapsform er det stor oppmerksomhet på. Vi berører temaet i denne rapporten, og så må dette være gjenstand for ytterligere vurdering i fase 2. I kapittel 5 viser vi til lovgivning, nasjonale føringer og kommunale og fylkeskommunale planer som regulerer og setter mål for PPT-OT. Dette kapitlet danner basis for alt arbeidet i PPT-OT og for samarbeidet med eierne og barnehager og skoler. Disse dokumentene er også utgangspunkt for den formelle eierstyringen. Kapittel 6 inneholder oppsummeringer fra evalueringen, vurderinger og anbefalinger. Kapitlet tar for seg ulike forhold som er vurdert. KS-Konsulent sine vurderinger og anbefalinger er oppsummert og plassert i tekstbokser. Respondentene har et gjennomsnitt på 4,4 på en skala fra 1 6 (hvor 6 er best) på utsagnet «alt i alt er jeg fornøyd med tjenesten jeg får fra PPT-OT». En samlet oppsummering er at PPT-OT har gode rutiner og systemer. Disse er nyttige for å få en god flyt i samarbeidet med barnehager og skoler. Det oppleves at for mange forhold er medarbeideravhengig; og at tjenesten ikke framstår som én tjeneste. Eksempel på dette er saksbehandlingstid og hvordan arbeidet med sakkyndige vurderinger gjøres. Ressursgruppene framheves som viktige for god samhandling. Oppfølgingstjenesten omtales også i dette kapitlet. Det er positive tilbakemeldinger på arbeidet i OT. I kapittel 7 gir vi noen oppsummerende anbefalinger. KS-Konsulent mener at PPT-OT har høy kompetanse og at tjenestene oppfattes som gode. Dette gjelder både PPtjenesten og Oppfølgingstjenesten. Viktige områder å arbeide videre med er å sikre at tjenesten framstår med en mer ensartet praksis. Samarbeid med PPT-OT og kommune- og fylkeskommunenivå, blant annet om felles forståelse av arbeidet med spesialundervisning og tilpasset opplæring etter lov, forskrift og eiernes egne prioriteringer, bør styrkes. I dette inngår det å vurdere hvordan balansen mellom individrettet og systemrettet arbeid skal være. 5

76 PPT-OT og kommunene bør etablere faste møtefora for å styrke tjenestens rolle i kommunens oppvekst og utdanningsarbeid, og koordinering av tjenester overfor barn og unge. 3 Metode for informasjonsinnhenting I fase 1 evalueres kvaliteten på PPT-OT sine tjenester. Evalueringen omfatter både system- og individrettet arbeid. Evalueringen har rettet oppmerksomhet på at noen tjenester utføres av PPT-OT som leveranse i form av skriftlig dokumentasjon (f. eks. sakkyndige vurderinger), mens andre tjenester blir til gjennom samhandling med ledere og medarbeidere i barnehager og skoler. Andre tjenester kjennetegnes ved å være et samarbeid med mange andre offentlige instanser; f eks NAV, spesialisthelsetjenesten og andre. Oppdragsgiver har valgt å ha lite oppmerksomhet på denne typen tjenester i denne evalueringen. Siden tjenestene er preget av samhandling mellom medarbeiderne i PPT-OT og ledere og medarbeidere i barnehager og skoler, er det valgt en kvalitativ metode for informasjonsinnhenting. Det har også vært viktig å innhente informasjon fra både kommune- og fylkeskommunenivå, barnehager, grunnskoler, de to videregående skolene og PPT-OTs medarbeidere og ledelse. Foreldre møter PPT-OT på flere måter; særlig gjennom ressursgruppemøter. Gjennom informasjonsinnhenting er informantene spurt om hvordan de mener foreldre opplever tjenesten. Evalueringen har ikke innhentet informasjon fra foreldre og elever. Respondenter har vært: deltakerne/eiere representert ved administrativ og faglig ledelse i de fire kommunene og fylkeskommunen representanter for barnehager, skoler, skolehelsetjeneste og andre kommunale og fylkeskommunale mottakere av tjenestene Representanter for NAV PPT-OT ved styreleder, daglig leder, tillitsvalgt og medarbeidere Alle respondentene fikk på forhånd oversendt notatet - Tema for evaluering av Numedal og Kongsberg PPT-OT (vedlegg 3). 3.1 Dokumentstudier Evalueringen bygger på dokumentasjon om tjenestens lovregulering og nasjonale føringer. Selskapsavtalen og annen dokumentasjon knyttet til etablering og deltakernes eierstyring er i fase 1 bakgrunnsdokumenter brukt for å dokumentere etableringen. I fase 2 vil disse dokumentene bli knyttet til vurdering av eierstyringen. Fylkesmannen gjennomfører tilsyn med hjemmel i opplæringsloven. Disse omfatter også tjenestene i PPT-OT. Buskerud fylkeskommune hadde tilsyn i 2007, Kongsberg kommune har hatt to tilsyn i den perioden PPT-OT har eksistert. Det siste tilsynet med deltakerkommunene er tilsynet med Kongsberg kommune i Dette er brukt i vår evalueringen. 6

77 PPT-OT har nettside og et informasjonshefte med informasjon til alle sine kontakter og samarbeidsparter. Heftet inneholder rutiner og skjemaer, og er grunnlaget for etablerte rutiner. Kildematerialet er listet opp i kapittel Spørreskjema Informantene har svart på et utsagnskjema med 11 utsagn om opplevd kvalitet. Medarbeiderne i PPT-OT tok stilling til de samme utsagnene med en litt annen formulering. For hvert utsagn har informantene tatt stilling til i hvor stor grad utsagnet stemmer. Utsagnene er gjengitt i vedlegg 4 og 5. Resultatene er oppsummert i kapittel 6 og er tatt med i vurderinger i rapporten. 3.3 Gruppeintervju Gruppeintervjuer er brukt som metode for å koble erfaringer og å i fellesskap peke på forbedringer og utviklingsretning. Det er gjennomført 3 gruppeintervjuer. Ett for fylkeskommunen og Kongsberg kommune. Numedalskommunene ønsket ett felles gruppeintervju. Fra samarbeidspartene er det gjennomført et intervju og to telefonintervju med NAV Kongsberg og NAV Numedal. PPT-OTs styreleder og daglig deltok i samme intervju. I tillegg er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet i PPT-OT intervjuet. 3.4 Evalueringsseminar Det er gjennomført to evalueringsseminar. Ett for representanter for deltakerne; primært med representasjon fra barnehager, skoler og skolehelsetjeneste. Og ett for daglig leder og medarbeidere i PPT-OT. Seminarene har behandlet temaene for evalueringen slik de er omtalt i notatet Tema for evaluering av Numedal og Kongsberg PPT-OT. Det var en økt med vekt på systemrettet arbeid og en økt med individrettet arbeid. Gjennomgående tema i begge øktene var samarbeid og samhandling. Det ble arbeidet med tanke på å få fram kjennetegn på god kvalitet, og å sette dette i sammenheng med øvrig informasjon i evalueringen. Begge seminarene har gitt informasjon til denne rapporten; samt et godt grunnlag for å gjennomføre framtidig forbedringsarbeid i samhandlingen med PPT-OT. 4 Dagens organisering I dette kapitlet omtales PPT-OT sin etablering og dagens organisering. PPT-OT for Numedal og Kongsberg er PP-tjeneste for kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg og Buskerud fylkeskommune. Tjenesten ble etablert i Eierkommunene ratifiserte selskapsavtalen gjennom politiske vedtak i perioden til Tjenesten er gjennomgående for barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksne. Tjenesten omfatter også oppfølgingstjenesten. PPT-OT er lokalisert i leide 7

78 lokaler i Kongsberg; hadde per medarbeidere inkludert daglig leder, fordelt på 13,5 årsverk for fagstillinger og 2,3 årsverk for ledelse og fellesfunksjoner. Tjenesten er organisert som et samarbeid med eget styre, jfr. Kommunelovens 27. Samarbeidet er regulert gjennom selskapsavtale og er et eget rettssubjekt. Styret har en funksjonstid på fire år, og velges hvert fjerde år etter lokalvalget. Når et eget rettssubjekt dannes endres den direkte styringen gjennom politiske organ og delegasjon til rådmannen. Eierne styrer et rettssubjekt på en indirekte måte gjennom eierstyring, oftest gjennom et eierorgan, og til styret. For PPT-OT er det ikke etablert felles eierorgan, som for eksempel et representantskap. Eierne må derfor utøve sin eierstyring direkte overfor styret for PPT-OT. I evalueringen av kvalitet på tjenesten har forhold knyttet til muligheter og begrensninger i den indirekte eierstyringen blitt tatt opp både fra eierrepresentanter, styrets leder og daglig leder i PPT-OT. Vi har erfart at eierrepresentanter og PPT-OTs daglige leder og styreleder uttrykker behov for et tettere samarbeid om tjenestens innhold, resultatmål og sammenheng med kommunenes og fylkeskommunens prioriteringer og målsettinger for barnehage og skole. Det råder ulike oppfatninger av hvilke muligheter og begrensninger dagens organisering gir for formell eierstyring og påvirkning, samt hvordan denne utøves. Vi behandler samhandling og samarbeid i kapittel 6.8. Vurdering av selskapsavtalen og hvordan selskapsformen fungerer er en del av fase 2 i evalueringen. Dette forholdet blir derfor ikke drøftet nærmere her. For arbeidet i fase 2 anbefaler vi at eierstyringen, styrets rolle og forholdet mellom kommunenes og fylkeskommunens faglige- og administrative ledelse og PPT-OT vurderes. Dette vil gi grunnlag for å foreslå tiltak innenfor nåværende selskapsavtale og ved eventuelle endringer i selskapsavtalen. 5 PPT og OT lovverk og nasjonale utviklingstrekk I dette kapitlet omtales de juridiske forhold for PPT og OT. Vi beskriver videre det nasjonale utviklingsbildet for PPT. For OT er ikke dette uttrykt like spesifikt nasjonalt; likevel peker vi på noen forhold som er særlig viktig for OT. Dette kapitlet viser hvilke nasjonale rammer kommunene og fylkeskommunene har for PPT-OT som et virkemiddel for å iverksette egen barnehage- og skolepolitikk. Deltakerkommunene og fylkeskommunen har satt sine egne mål og strategier. Disse er viktige å bruke som en del av eierstyringen og faglig og administrativt samarbeid og samhandling med PPT-OT. 5.1 Pedagogisk psykologisk tjeneste - lovregulering Opplæringsloven regulerer at hver kommune skal ha en PP-tjeneste. I opplæringslovens 5-6, heter det: «Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd 8

79 sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.» Formålet med tjenesten er at kommunene skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven for alle som er bosatt i kommunen ( 13-1). Tilsvarende gjelder for fylkeskommunene i henhold til lovens 13-2, 13-2a og 13-3a. Loven har ingen føringer knyttet til krav på størrelse eller organisering av PPT. PPT skal utarbeide sakkyndige vurderinger. Det er krav til innholdet i disse vurderingene i 5-3. Disse beskriver slik også krav til kvaliteten på arbeidet PPT har ansvar for og utfører. PP-tjenesten kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen, men det er ikke anledning til bare å basere seg på å kjøpe tjenester. 5.2 Stortingsmelding 18 ( ) - Læring og fellesskap Stortingsmeldingen ble lagt fram av Stoltenberg II- regjeringen 8. april Meldingen handler om tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Den er et grunnlag for iverksetting av utdanningspolitikken og å følge opplæringsloven. For å knytte tematikken til denne evalueringen gjengir vi noen utdrag: «Inkludering er et grunnleggende prinsipp i regjeringens utdanningspolitikk.. I den enkelte barnehage og skole betyr inkludering at man aktivt tar hensyn til barn og unges ulike forutsetninger og evner, både i organisering og pedagogikk. Derfor forutsetter opplæringsloven at utdanningssystemet skal være likeverdig og tilpasset den enkeltes forutsetninger og evner. Det krever gode læringsmiljøer hvor elevene opplever både det faglige og det sosiale fellesskapet som utviklende og godt. I noen sammenhenger krever det også utstrakt individuell tilrettelegging. På samme måte skal barnehagens omsorgs- og læringsmiljø fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.» (Kapittel 1.1. Inkludering) Det kommunale og fylkeskommunale støtteapparatet skal styrke samarbeid og koordinering av tidlig innsats. Et viktig anliggende er at de ulike tjenestene i dette støtteapparatet i større grad må samarbeide og samordne sitt arbeid. Om PP-tjenesten står det: «PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov, og den skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering i de tilfeller loven krever det. PP-tjenesten skal være en viktig veileder og kompetansegiver til barnehager og skoler. Målet er at PP-tjenesten skal bistå barnehager og skoler med å sikre at alle barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte får ta del i gode utviklings- og læringsprosesser. (Kapittel 5.2 PP-tjenesten tettere på for tidlig Innsats, side 91) I meldingen er det gitt fire forventninger til PPT. Disse knyttes til arbeidet med å utvikle nye veiledende kvalitetskriterier og gjengis i neste kapittel. 5.3 Veiledende kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utvikle veiledende kvalitetskriterier for PPT. Disse er under utarbeidelse. Det nyetablerte 9

80 Faglig råd for PPT er kjent med arbeidet og informant for nedenstående. Arbeidet er ikke ferdigstilt. Målet med de veiledende kriteriene er at de skal utfylle hverandre slik at det samlede bildet gir en god beskrivelse av hva som menes med at PP-tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler. Kriteriene skal bygge på de fire forventningene til PPT i St. melding nr.18 ( ), og er ment å være rådgivende for kommuner og fylkeskommuner. Nedenfor er de fire forventningene: PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende og er tettere på PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner Når kriteriene blir ferdige, vil de være grunnlag for intern behandling i kommunene og et utgangspunkt for ytterligere føringer overfor PPT-OT. 5.4 Veileder for spesialundervisning Utdanningsdirektoratet har utarbeidet denne veilederen. Den inneholder informasjon om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte, samt informasjon om når retten til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder trer inn, og om saksgangen (opplæringslovens kapittel 5). Dokumentet kommenterer lov og forskrift og er veiledende. Vi oppfatter at eierne av PPT-OT og PPT-OT forholder seg til dokumentet som en veileder. Dokumentet brukes aktivt av PPT-OT, og har lagt sin praksis opp etter veilederen. For noen av rådgiverne brukes dokumentet aktivt i hverdagen. 5.5 Oppfølgingstjenesten - lovregulering I Opplæringslovens 3-6 heter det: «Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta gjeld til og med det året dei fyller 21 år. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter 3-8 eller 4-6. Departementet gir forskrifter om oppgåvene til oppfølgingstenesta.» Tjenesten er ytterligere regulert gjennom Forskrift til opplæringslovens kapittel 13. En for stor andel unge fullfører ikke videregående opplæring. Dette er samfunnsmessig en stor utfordring fordi det er en klar sammenheng mellom ikke fullført videregående opplæring og arbeidsledighet og uførhet blant unge under 25 år. Det er et nasjonalt mål at 75 % av elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring innen fem år. Buskerud fylkeskommune har arbeidet godt med dette og sett en svært positiv utvikling. Andelen elever og lærlinger som fullførte og bestod innen fem år etter at de begynte i videregående opplæring er for 2008-kullet 71,2 %. Det er en økning fra 67,5 % for 2006 kullet; for 2004-kullet var det 66 % (Utdanningsdirektoratet Gjennomføringsbarometeret 2014). PPT-OT har en viktig oppgave for å hjelpe ungdom til å være i utdanning og kunne fullføre skolen eller ta fagbrev. En gjennomgående PPtjeneste med ansvar for oppfølgingstjenesten har et godt grunnlag for å sikre gjennomføring av videregående opplæring for flere ungdommer. 10

81 5.6 Kommunale og fylkeskommunale planer og tilstandsrapporter Hver kommune og fylkeskommune har sine planer med mål for barnehager og skoler. De utarbeider også årlig tilstandsrapporter. Vi har ikke vurdert disse dokumentene, men understreker at disse er grunnlag for PPT-OT sine målsettinger for arbeidet i hver kommune og i fylkeskommunen. Lovgivningen, Stortingsmeldingen om tidlig innsats, veilederen om spesialundervisning og kommunal og fylkeskommunal barnehage og skoleeierpolitikk må danne grunnlaget for eiernes eierstyring med PPT-OT. 6 Vurderinger og anbefalinger I dette kapitlet vurderer vi data fra evalueringen og gir våre anbefalinger. Forhold knyttet til selskapsorganisering, eierstyring og reguleringer i selskapsavtalen, og hvordan dette fungerer, vil bli behandlet i fase Gjennomgående pedagogisk tjeneste PPT-OT er en gjennomgående tjeneste for barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksne. Deltakerne i samarbeidet oppfatter dette som en styrke for overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring. I og med at den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten er lagt til PPT, bidrar dette positivt for både PPT og OT sitt arbeid. Beslutningen om å ha en gjennomgående tjeneste får god tilslutning. Representanter fra de to videregående skolene mener de ved dette drar nytte av godt arbeid med elever tidligere i skoleløpet. Fra barnehage og skole uttrykkes også positive oppfatning om den gjennomgående tjenesten. Tjenesten har mulighet til å følge elevene over mange år. De kjenner deres behov og utvikling og har grunnlag for sette realistiske mål ved overgang til videregående opplæring. Dette vil også gjelde i overgangen til læretid eller som lærekandidat. Fra skolene oppleves det som ønskelig å legge enda sterkere vekt på slike overganger og å utvikle opplæringsmål for den enkelte ungdom. En gjennomgående PP-tjeneste gir et høyere antall stillinger og et større og bredere fagmiljø å spille på. Dette kan også redusere sårbarheten ved vakanser og fravær. De fleste uttrykker at effekten av dette bør bli bedre. Daglig leder og medarbeidere i PPT-OT gir uttrykk for at et bredt fagmiljø er positivt. En side ved dette er muligheten til å utfylle hverandres kompetanse internt; at de lettere kan tilby aktuell kompetanse overfor skoler og barnehager; og at de opplever god faglig kontakt med Statped og andre spesialistfagmiljøer. Eierrepresentanter mener at det fortsatt i for stor grad er en økende spesialpedagogisk innsats mot slutten av skoleløpet. Arbeidet med tidlig innsats må vektlegges. Det synes å være riktig å utvikle en tydeligere felles forståelse av hva tidlig innsats skal bety for arbeidet i og sammen med PPT-OT. 11

82 PPT-OT har medarbeidere med kompetanse for en gjennomgående tjeneste. Tjenesten er organisert for å ivareta kontinuitet og samhandlingen mellom barnehage og skole, og mellom grunnskole og videregående opplæring. Den ovale teamorganiseringen er slik: KS-Konsulent vurderer at PPT-OT har utviklet sin interne organisering for å møte nasjonale og kommunale og fylkeskommunale krav til en gjennomgående tjeneste og oppfølgingstjenesten. Det er fortsatt behov for å arbeide mer med å sikre at PPT-OT framstår som én tjeneste og med god kontinuitet i arbeidet. Dette gjelder både utvikling og praktisering av rutiner og arbeidsmåter; samt hvordan visjon og målsettinger viser seg i tjenestene PPT-OT utfører. 6.2 Oppfølging av statlig tilsyn Statlig tilsyn med etterfølgende tilsynsrapporter beskrives som gode grunnlag for å sikre individuelle rettigheter, oppfølging av generelle lovkrav og kvalitetsutvikling av kommunenes tilbud og tjenestene i PPT-OT. I denne evalueringen er Fylkesmannens tilsyn med Kongsberg kommune på tilpasset opplæring og spesialundervisning, i september 2013 desember 2013 med etterfølgende rapport, brukt som materiale. Temaet for tilsynet var «kravet om å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at kravene i opplæringsloven 1-3 om tilpasset opplæring og kapittel 5 om spesialundervisning for elevene i Kongsberg kommune blir fulgt, jf. opplæringsloven andre ledd.» Kommunen får pålegg på flere områder. Hva gjelder PPT-OT er fylkesmannens pålegg å sikre «at saksbehandlingstiden hos PPT-OT er i samsvar med forvaltningsloven 11 a» der det står at i forbindelse med enkeltvedtak skal forvaltningsorganet forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Bakgrunnen for pålegget er oppfatning av at det er ventelister for nye saker i PPT-OT, og at saksbehandlingstiden overskrider lovkravet og tolkningen om at mer enn tre måneder for lang saksbehandlingstid. PPT-OT har etter dette fulgt opp med å utvikle interne administrative rutiner som skal sikre at saksbehandlingstiden reduseres. I brev til Fylkesmannen fra PPT-OT, av 12

83 , omtales situasjonen: «PPT-OT har innført "Kvalitetsrutine for saksbehandling hos PPT-OT". Denne rutinen skal sikre at PPT-OT til en hver tid har oversikt over saksbehandlingstiden. Rutinen har gitt oss bedre oversikt over framdriften i hver enkelt sak.» I tilsynsrapporten omtales at PPT-OT vil klare å holde saksbehandlingstiden og unngå ventelister. I ovennevnte brev til Fylkesmannen skriver daglig leder for PPT-OT: «Daglig leder mener det ikke er realistisk å kunne forvente at saksbehandlingstiden hos PPT-OT vil være i samsvar med forvaltningsloven 11 a, med den bemanningen som PPT-OT har.» Når PPT-OT skriver at årsaken er «den bemanningen som PPT-OT har», så er dette en situasjon som kan skyldes intern organisering og prioritering av oppgaver, medarbeidernes kompetanse og tjenestens kapasitet ut fra antall stillinger innenfor PPT- OTs økonomiske rammer. Ut fra et samlet inntrykk i denne evalueringen mener vi at alle disse forhold påvirker PPT-OTs saksbehandlingstid. Over noen år har budsjettprosessen og de økonomiske rammer vært tema. PPT-OTs daglig leder og styreleder mener tjenesten er for lavt bemannet ut fra antall innbyggere i barne- og ungdomskullene. Vi ser derfor dette brevet og dets innhold, som et tiltak for å forsterke behovet for økte økonomiske rammer. Vi oppfatter det som uryddig saksgang når PPT-OT sender brev direkte til Fylkesmannen om forhold som gjelder muligheten til å lukke et avvik etter tilsynet med Kongsberg kommune. Vi mener dette er uttrykk for en rolleuklarhet mellom daglig leder, styret for PPT-OT og eierne; i dette tilfellet Kongsberg kommune. Dette temaet hører hjemme i fase 2. Et tilsvarende tilsyn ble gjennomført i Den gang fikk Kongsberg kommune pålegg om å avvikle ulovlige ventelister hos PPT-OT. Dette er derfor ingen ny situasjon. I følge opplæringsloven har skoleeier ansvar for at PPT har tilstrekkelig kapasitet til å utføre oppgavene sine på en forsvarlig måte og innen rimelig tid. Kongsberg kommune ønsker gjennom denne evalueringen av PPT-OT å følge opp dette forholdet i fylkesmannens tilsyn. I fase 2 skal en grovmasket vurdering av tjenestens ressursbruk utføres. I Fylkesmannens tilsynsrapporten, side 11, heter det: «Det kom også frem i intervju at det ikke var faste møtepunkter mellom oppvekstsjefen og PPT-OT. Intervjuene bekrefter sådan at det ikke foreligger et helhetlig skriftlig system og at det er usikkerhet om på hvilken måte kommunenivået vurderer om skolens og PPT-OT`s praktisering av regelverket om tilpasset opplæring og spesialundervisning er i tråd med opplæringslovens krav.» Fylkesmannen hadde tilsyn med Buskerud fylkeskommune i Et pålegg som gjelder PPT var at det må utarbeides nye sakkyndige vurderinger ved overgang fra grunnskole til videregående opplæring for elever som har behov for spesialundervisning. Det slås fast at dette gjelder selv om det er en gjennomgående PPT for grunnskole og videregående opplæring. Dette forholdet påvirker omfanget av tid brukt til sakkyndige vurderinger, og med det redusert handlingsrom til alternativ bruk av denne tida. Et pålegg overfor PPT-OT etter Fylkesmannens tilsyn med en av deltakerne i samarbeidet, vil etter vår vurdering, også gjelde tilsvarende forhold for de øvrige eierne. Eierne vil derfor ha en felles interesse av en samlet og koordinert utvikling av tjenesten. Ønsket om redusert saksbehandlingstid og ventetid på at nye henvisninger blir behandlet, bekreftes av alle respondentene. Vi omtaler dette nærmere i kapittel 6. 13

84 Det er den enkelte kommune som har ansvar for å følge opp pålegg fra Fylkesmannen. Gruppeintervjuene med eierrepresentantene viser at det er vilje og ønske om følge opp med videre kvalitativ utvikling av tjenestene ut fra tilsynets funn etter at lovbruddene er rettet. Forholdet mellom eierne uttrykkes å være godt og konstruktivt. KS-Konsulent mener at det er behov for et felles system for samhandling med hver av eierne og PPT-OT om slike forhold. Alle eierne mener at føringene fra kommunene til PPT-OT og kontakten om felles utvikling av tjenesten som en del av et helhetlig barnehage- og skoleløp er viktig og at dette må forbedres. Dette kan skje innenfor følgende tre nivåer: 1. eierstyring fra eierne til styret 2. faglig og administrativ kontakt og samarbeid med hver kommune og fylkeskommunen 3. tjenestenivå mellom PPT-OT og barnehager, skoler og andre tjenester innen oppvekst Eierstyring tas opp i fase 2. De to andre nivåene beskrives ytterligere i kapittel Eiernes kontakt og samarbeid med PPT-OT I dette kapitlet behandler vi hvordan kontakten med hver kommune og fylkeskommune skjer i dag; og presenterer råd som er gitt gjennom evalueringen om hvordan dette kan utvikles videre. Møte- og talerett i styremøtene Eierkommunene har møte- og talerett i PPT-OTs styremøter. Buskerud fylkeskommune har siden selskapsetableringen i 2005 jevnlig benyttet seg av sin møte- og talerett i selskapets styre gjennom fylkeskommunal PPOT-leder som har representert fylkeskommunen. I 2014 har også assisterende fylkesutdanningssjef ved et par anledninger deltatt i stedet for PPOT-leder. Kongsberg kommune har også møtt, men noe mer sporadisk. På de siste møtene dette året har rådgiver fra Ressurssenter for oppvekstmiljø møtt. I nåværende styreperiode har fagsjef for skole, barnehage og kultur i Nore og Uvdal kommune vært styremedlem. I henhold til årsmeldingen har det ikke i skoleåret vært saker der PPT-OTs tjenester har vært behandlet. PPT-OTs styreleder og daglig leder har ikke opplevd at eierne har fremmet saker til styret om PPT- OTs faglig arbeid og om tjenestene de leverer. KS-Konsulent erfarer at det er ulike oppfatninger mellom eierrepresentanter og PPT-OT om bruk av møte- og taleretten, og om hvordan det er tilrettelagt for dette gjennom for eksempel informasjon om møtetidspunkter og årshjul for styresaker. Vår anbefaling er at en slik møte- og talerett må sees i sammenheng med gjennomgang av selskapsavtalen i fase 2. Møteplasser for faglig og administrativ kontakt Deltakerne i samarbeidet om PPT-OT har etablert møteplasser for faglig og administrativ kontakt med daglig leder og/eller medarbeidere i PPT-OT. Det er ulike erfaringer med disse; og det dominerende bildet er at antallet og hyppigheten av slike møter er redusert. Nedenfor gir vi eksempler på slike. Buskerud fylkeskommune har PPOT-tjenester organisert gjennom 27-samarbeid i Numedal og Kongsberg, IKS i Nedre Hallingdal, og ren fylkeskommunal linjeorganisasjon i resten av fylket. Fylkeskommunal PPOT-leder har som en av sine oppgaver å koordinere faglig samarbeid for den videregående PPOT i Buskerud. Dette har blitt gjort gjennom normalt 4 årlige ledermøter for PPOT- lederne i de ulike organisasjonsformene 14

85 nevnt over. Møtenes formål har vært faglig samarbeid og koordinering om felles tema, f eks resultater etter tilsyn og håndtering av disse, rutiner, Kunnskapsskolen i Buskerud, m.m. Det har i tillegg vært 3-4 årlige faglige fellessamlinger der også PP-rådgiverne ved de ulike PPOT-kontorene har deltatt sammen med lederne. Ansvaret for innholdet i disse samlingene går på rundgang, men inneholder alltid en startsekvens med orientering om aktuelle saker i videregående opplæring ved fylkeskommunal PPOT-leder. Videre er OT-samarbeidet også slik at OT-rådgiverne ved de ulike kontorene har felles møter med hyppighet på vanligvis 3 møter på høsten og 4 møter på våren, koordinert av fylkeskommunal PPOT-leder. De tre Numedalskommunen har Dalmøtet for kommunenivået, styrere og rektor ved alle barnehager og skoler i de tre kommunene. Møtet behandler felles saker; blant annet felles utviklingsarbeid. Saker knyttet til PPT-OT hører hjemme her. Numedalskommunenes representanter sa i gruppeintervjuet at PPT-OTs deltakelse i Dalmøtet bør utvikles som en viktig møteplass for å styrke den faglige og administrative kontakten. Det vil være en egnet møteplass for informasjon, dialog og forventningsavklaring mellom PPT-OT og eierkommunene. En systematikk på møtehyppighet, formål og innhold bør avklares med daglig leder. Hans deltakelse vil være viktig i noen saker. Kongsberg kommune har hatt PPT-OTs daglige leder med i rektormøter. Denne ordningen er avviklet. Fra både PPT-OT og barnehage- og skolenivå er det etterspurt fora der daglig leder i PPT-OT deltar. Kongsberg kommune har hatt kommunale utviklingsprosjekt hvor deltakelse fra PPT-OT har vært ønskelig. Kommunen har opplevd at PPT-OT har vist liten interesse for slik deltakelse. Vi oppfatter at dette svekker samhandlingen og en felles samordning av tjenesten til barn og unge i barnehage og skole. KS-Konsulent oppsummerer at alle eierne mener at føringene til PPT-OT og kontakten om felles utvikling av tjenesten som en del av et helhetlig barnehage- og skoleløp er viktig. Det uttrykkes et behov for å sette den faglige og administrative kontakten mer i system. Dette omfatter blant annet å involvere, og å gi klare roller og ansvar til PPT-OT i aktuelle prosjekter og utviklingsarbeid. I evalueringen har vi fått utsagn som kan oppsummeres i at PPT-OT opplever å bli holdt utenfor og ikke å bli invitert inn i det kommunale og fylkeskommunale utviklingsarbeidet. Representanter fra eierne har opplevd liten interesse fra PPT-OT til å delta i utviklingsarbeid på kommunalt nivå. Vår forståelse er at PPT-OT og faglig og administrativ ledelse hos deltakerne, sammen og hver for seg, har et behov for å oppklare forhold som preges av antakelser og oppfatninger om hverandre. Samarbeid med kommunene og fylkeskommunen og PPT-OT, blant annet om felles forståelse av arbeidet med spesialundervisning og tilpasset opplæring etter lov/forskrift/veiledere bør styrkes. Endret organisering av PPT-OT Representanten fra helsestasjonen i Kongsberg kommune i evalueringen mener at det er ønskelig å vurdere PPTs organisering. Forslaget er å se på muligheter for samme styringssystem og ledelse for barnevern, helsestasjon og PPT. Forslaget bygger på en helhetlig tenkning for hjelpetjenestene med oppgaver overfor barn og unge. Tanken bak er at med samme styringssystem og ledelse vil hjelpetjenestene ha felles mål og lettere kunne koordinere sitt arbeid. 15

86 Dette forslaget kan bety en endring av nåværende selskapsform og kommunene og fylkeskommunens samarbeid om felles PP-tjeneste. En ytterligere vurdering av forslaget hører hjemme i fase Lokalisering PPT-OT er lokalisert i leide lokaler i Kongsberg sentrum. Det har det siste året vært vurdert eventuell samlokalisering med Kongsberg kommune. De potensielle lokalene er nå disponert til andre formål. Temaet er derfor ikke dagsaktuelt nå. En samlokalisering av barnevern, helsetjenesten og PPT er presentert som en mulighet for å styrke samhandling og samordning dersom en ny organisering, som nevnt ovenfor, ikke lar seg gjennomføre. Lokalisering har ikke vært tema i denne evalueringen. Noen har nevnt dette som et tiltak for å øke kontakten og samarbeidet. Dette vil gi en særlig gevinst for Kongsberg kommune. Når vi velger å ta med samlokalisering som et potensiale, er det fordi dette ofte øker både uformell og formell kontakt mellom samarbeidsparter. Slik KS-Konsulent oppsummerer kontakten mellom eierne, og tydelig uttrykt fra Kongsbergs representanter, så er det aktuelt å vurdere om dette vil bidra til å utvikle kontaktflaten og samarbeidet med kommunenivået og samhandlende tjenesteområder. 6.5 Utsagn om tjenestene - oppsummering Alle respondenter har som en del av evalueringen tatt stilling til 11 utsagn. Gjennom dette har ulike forhold knyttet til opplevd kvalitet blitt vurdert. Nedenstående utsagn ble besvart på en skala fra 1 til 6, hvor 1 stemmer svært dårlig og 6 stemmer svært godt. Medarbeiderne i PPT-OT besvarte de samme utsagnene i en litt annen formulering (se vedlegg 4). Her er utsagnene: 1. PPT-OT er imøtekommende når jeg tar kontakt 2. PPT-OT yter god service ved henvendelser 3. PPT-OT har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger 4. PPT-OT viser tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til mine behov 5. PPT-OT er løsningsorientert 6. PPT-OT leverer tjenester med god kvalitet 7. PPT-OT gir svar/tilbakemelding innen det tidspunktet de har lovet 8. PPT-OT er tilgjengelig i arbeidstiden 9. PPT-OT er tydelig på hva de kan hjelpe meg med 10. PPT-OT har tilstrekkelig kapasitet/tid til å imøtekomme mine behov 11. Alt i alt, er jeg fornøyd med tjenesten jeg får fra PPT-OT Det ble avgitt totalt 22 svar fra representanter for eierne, barnehager og skoler. 14 medarbeidere i PPT-OT besvarte spørsmålene. Resultatene fordelt på hver av disse to gruppene gjengis i tabell 1. Funnene knyttes til kapitler hvor de naturlig hører hjemme. 16

87 Tabell 1 Oppsummering av svar på 11 utsagn om kvalitet i PPT - OT Lys blå er PPT - OT selv, og mørk blå er eier/deltakerrepresentanter av PPT - OT Resultat fra eier - /deltakerrepresentanter Resultatene for eier/deltakerrepresentanter viser et g jennomsnitt for alle utsagnene på 4,4. Dette er et godt resultat. For utsagn 11 - Alt i alt, er jeg fornøyd med tjenesten jeg får fra PPT - OT er gjennomsnittet 4,4. D e tre høyeste gjennomsnittene kommer på utsagnene: 1. PPT - OT er imøtekommende når jeg tar kontakt (5,2), 2. PPT - OT yter god service ved henvendelser (4,9) 3. PPT - OT har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger (4,6 ). På disse utsagnene er det også liten spredning på skalaen fra 1 6. De laveste gjennomsnittene er i utsagn : 7. PPT - OT gir svar/tilbakemelding innen det tidspunktet de har lovet (3.4) 1 0. PPT - OT har tilstrekkelig kapasitet/tid til å imøtekomme mine beh ov (3,9). 4. PPT - OT viser tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til mine behov (4,0) På disse utsagnene er det spredning fra 2 6 f or utsagn 7 og 4; og på alle svaralternativene for utsagn 10. For de andre utsagnene er det stor spredning innenfor skalaen fra 1 6. Dette kan tyde på at respondentene opplever PPT - OT ulikt. Dette kommer også fram i gruppeintervjuene og evalueringsseminarene. Resultat fra PPT - OTs medarbeidere Medarbeiderne og daglig leder i PPT - OT svarte på de samme utsagnene med litt annen formulering. De samme forholdene er vurdert og resultatene gir et sammenlikningsgrunnlag. Resultat ene for PPT - OTs medarbeidere gir et g jennomsnitt for alle utsagnene er 4, 7. Dette er en svært god egenvurde ring. Det er vanlig at egenvurderingen er høyere enn eksterne respondenter på de samme forhold. For utsagn 11 - Alt i alt, er jeg fornøyd med tjenesten jeg får fra PPT - OT er gjennomsnittet 4, 7. 17

88 De tre høyeste gjennomsnittene kommer på utsagnene: 1. PPT-OT er imøtekommende når vi blir kontaktet (5,8), 2. PPT-OT yter god service ved henvendelser (5,6) 5. PPT-OT er løsningsorientert (5,4). På de to første av disse utsagnene er det svært liten spredning på skalaen fra 1 6. På spørsmål 5 er ytterpunktene 3 og 6; med flest høyest på skalaen. De laveste gjennomsnittene er i utsagnene: 10. PPT-OT har tilstrekkelig kapasitet/tid til å imøtekomme brukernes behov (3,3). 7. PPT-OT gir svar/tilbakemelding innen det tidspunktet vi har lovet (3,4) På disse to utsagnene er det spredning på alle svaralternativene for utsagn 7. For utsagn 10 er spredningen fra 1 5. Resultatet for begge utsagnene gir en klar indikasjon på at det internt er stor ulikhet i hvordan medarbeiderne mener at PPT-OT gir svar eller tilbakemelding innen de tidsfrister de selv har satt. Både gjennomsnittet og spredningen viser at dette er viktige forhold å se nærmere på. For de øvrige utsagnene er det liten spredning innenfor skalaen fra 1 6. Oppsummering Ekstern og egenvurdering på disse utsagnene viser at PPT-OT blir vurdert å ha god kvalitet. Egenvurderingen viser at de ansatte mener å ha en meget god kvalitet. Utsagn som får høyest og lavest gjennomsnitt er like for eksterne og interne respondenter i PPT- OT. Vi registrerer at det er stor spredning på svaralternativene fra 1 6 for samme utsagn uavhengig av hvilken gruppe respondent man tilhører. At oppfatningene om samme utsagn er så ulike gir grunnlag for å se nærmere på årsakene til slike resultat. Dette kan tyde på at respondentene opplever PPT-OT ulikt. Dette kommer også fram i gruppeintervjuene og evalueringsseminarene. Forhold som påvirker dette er både hvilken samarbeidsrelasjon man har, hvilket nivå i organisasjonen respondenten hører til og hvem man møter fra PPT-OT. Resultatet kan også ha sammenheng med variasjoner i forventinger og arbeidsformer overfor PPT-OT i andre kommunale tjenester, barnehager og skoler. Vi behandler de enkelte utsagn nærmere i de følgende kapitlene. Den store spredningen internt i PPT-OT er også indikasjon på at medarbeiderne ser svært ulikt på PPT-OTs måte å yte tjenester, arbeidssituasjonen og forholdet til samarbeidsparter. KS-Konsulent vurderer disse resultatene i sammenheng med beskrivelser av at PPT-OTs tjenester er for medarbeideravhengige og for lite virksomhetsbasert. Ved så stor spredning i scorene for samme utsagn, er det nødvendig å ha et felles arbeid for å avdekke årsakene og hva som kan gjøres. KS-Konsulent mener at resultatene viser at tjenestene PPT-OT yter oppfattes som gode. For de gjennomsnittlige scorene er det sammenfall i interne og eksterne respondenter på de utsagnene man får meget gode resultat; og der det er lavest gjennomsnitt. For de høyeste gjennomsnittene gjelder dette at PPT-OT er imøtekommende når jeg tar kontakt og at PPT-OT yter god service ved henvendelser: For de laveste gjennomsnittene gjelder dette at PPT-OT i mindre grad gir svar/tilbakemelding innen det tidspunktet de har lovet og at PPT-OT har tilstrekkelig kapasitet/tid til å imøtekomme mine behov. Den store variasjonen i svarene på skalaen fra 1-6 gir grunnlag for å drøfte utsagnene for å få en forståelse av hva årsakene til dette er; og hva som er relevante tiltak. I denne evalueringen har vi ikke hatt anledning til å studere dette nærmere. 18

89 6.6 Systemrettet arbeid Systemrettet arbeid har bakgrunn i opplæringslovens bestemmelse om at PPT «..skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov» (Oppl.lov. 5-6). Begrepet systemrettet arbeid oppfattes av mange å ha et noe upresist innhold; og litt vanskelig å forklare hva faktisk er. En mulig avgrensning er at når systemperspektivet står i fokus, leter man etter forbedringspunkter for tilpasning av undervisningen. Når individperspektivet har oppmerksomhet, er feil eller mangler hos barnet og eleven i fokus. Omfanget av systemrettet arbeid I informasjonsheftet til PPT-OT står det: «Skoler eller barnehager som ønsker systemarbeid drøfter dette i ressursgruppemøte, og rektor/styrer melder deretter behovet skriftlig til PPT-OT. Dersom det blir enighet om å prioritere systemarbeidet, skal det lages en kontrakt med PPT-OT.» Denne rutinen er lite kjent; og det er ingen styrere og rektorer som oppgir å ha inngått slik kontrakt. Muntlige avtaler om systemrettet arbeid er mest vanlig. Fra de to videregående skolene sies det at systemrettet arbeid starter gjennom individsaker. Det er derfor ofte en indirekte inngang til PPT-OTs bidrag i systemrettet arbeid. Slikt arbeid skjer som følge av behov hos barn eller elever. Og gjerne på områder som gjelder flere; for eksempel atferd. Det bekreftes av flere at planlagt utviklingsarbeid i barnehager og skoler sjelden bruker PPT-OT som faglig ressurs. En av gruppene i evalueringsseminaret for medarbeidere i PPT-OT sier at våre samarbeidsparter må be om hjelp. PPT-OT skal ikke selge seg inn med systemrettet arbeid. Dette blant annet ut fra at de ikke har kompetanse for dette. Andre i PPT-OT kunne ha tenkt seg mer etterspørsel etter deltakelse i utviklingsarbeid. Dette er et uttrykk for variasjoner i tenkning og arbeidsmetodikk innen PPT-OT. Tjenester knyttet til systemrettet arbeid Daglig leder i PPT-OT fortalte i intervjuet om et stort antall områder PPT-OT arbeider systemisk. Noen slike er: Læringsmiljøarbeid ved to skoler Strukturert begrepslæring for barn med språkvansker SOL Systematisk observasjon av lesing Konsultasjonsteamet sammen med helsestasjonen, fysioterapitjenesten, Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og barneverntjenesten i Kongsberg (BV). Brosjyre med faglig om skolevegring sammen med Kongsberg kommune Lavterskeltilbud for foreldre sammen med helsestasjonen i Kongsberg Barnehager og skoler nevner følgende eksempler på systemrettet arbeid som de er fornøyd med: Kursing for alle eller grupper av ansatte; for eksempel i atferdsvansker Tidlig innsats i konsultasjonsteam - spesielt i barnehage. Forslag om litteratur Foredrag Deltakelse i utviklingsarbeid og-prosjekter 19

90 Veiledning i klasseledelse Kompetanseheving innen begrepsopplæring Vurdering av det systemrettede arbeidet Informantene i evalueringen mener at PPT-OT ikke er nok bevisst på forholdet mellom spesialpedagogiske midler og styrkingsmidler; dersom de spesialpedagogiske utgiftene øker blir det mindre styrkingsmidler. Noen opplever at det tar veldig lang tid før man får hjelp. Omfanget av veiledning og oppfølging fra PPT oppleves som personavhengig. Noen PP-rådgivere har ikke tid til veiledning når behovet er der. Dette oppfattes å være avhengig av hvilken saksbehandler man har. Noen er gode på å tenke forebyggende, mens andre kun har tid til å tenke på testing og kartlegging. Det uttrykkes også at når systemrettet arbeid ytes, blir resultatet bra. Medarbeidere i PPT-OT opplever at de barnehagene og skolene som jobber med utviklingsarbeid, lettere ser at de har behov for ekstern bistand, og hva slags bistand de har behov for. Dette underbygges ved at det har blitt nevnt at også barnehager og skoler kan bli flinkere til å legge inn konkrete bestillinger på hva de har behov for av systemrettet arbeid. Et forhold som er verdt å merke seg er hva medarbeiderne i PPT-OT blir målt hva gjelder resultat av arbeidet. I følge tillitsvalgt blir det målt på individrettet arbeid; ikke systemrettet arbeid. Vi har ikke vurdert om dette påvirker hvordan arbeidet prioriteres; eller hvilken betydning dette får for PPT-OTs samlede innsats i systemrettet arbeid. I evalueringsseminarene arbeidet deltakerne med anbefalinger for videre utvikling av det systemrettede arbeidet. Nedenfor er momenter hentet fra gruppenes oppsummeringer: Få skoler til å initiere systemrettet arbeid i barnehage og skoler Kompetanseutvikling i skolene på «høyfrekvente vansker» Fast samarbeid med skole- og barnehageeier om utviklingsarbeid PPT-OTs deltakelse i eksterne fora bør utvides Ta initiativ til etablering av faglige samarbeidsfora Forebygge ved å ha dialog PPT-ledelse og Kommune-ledelse om hva kan vi få til innenfor barnehagens og skolens ressurser. - Hvordan kan vi få antall enkeltvedtak ned? - Hvilken kompetanse trenger barnehagen/skolen for selv å håndtere utfordringene PPT-OT bør bli mer innovativ/kreativ tenkning/fleksible Stramme tolkningen av når et barn trenger spesialpedagogisk tilbud. Hva er godt nok? Ha et vidt normalitetsbegrep. - Ensartet tankegang hos PPT Snu ressursbruken fra utredning på individnivå til systemrettet arbeid - Også tidsbruk på utredninger må ned Tilrettelegging på skole/barnehage ifht. samarbeidet med PPT-OT. Ha kultur for å be om og ta imot hjelp 20

91 KS-Konsulent oppsummerer at rutinene knyttet til systemrettet arbeid ikke brukes. Det er stor variasjon om skolene bruker PPT-OT i systemrettet arbeid. Og det er stor variasjon innen PPT-OT om man oppfatter å ha kapasitet og/eller kompetanse til denne typen arbeid. Det er nødvendig å arbeide videre med en felles forståelse om hva som er ordinær tilpasset opplæring og tenkningen om bruk av spesialpedagogiske ressurser. Det er viktig for eierne å avklare om PPT-OT skal ha en betydelig dreining over til systemrettet arbeid; eller om nåværende praksis skal videreføres. 6.7 Individrettet arbeid Fra opplæringsloven heter det at PPT skal «sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.» (Opplæringsloven 5-6). Det er stilt krav til innholdet i de sakkyndige vurderingene ( 5-3). Denne evalueringen har ikke sett på om disse kravene blir fulgt. Vår oppmerksomhet har vært på eierrepresentantenes erfaringer med PPT-OT sitt samlede arbeid med individrettet arbeid. Arbeidet med sakkyndige vurderinger har høy prioritet i PPT-OT, og som vi har omtalt i rapporten går slikt arbeid foran systemrettet arbeid. Eierrepresentantene spør om det brukes for mye tid til sakkyndige vurderinger. Sakkyndige vurderinger beskrives å ha alt for lang saksbehandlingstid, og kommer for mange alt for seint i skoleåret. Ved vår evaluering i slutten av oktober oppgav flere skoler at de ventet på sakkyndige vurderinger. I et treårig skoleløp i ungdomsskole og videregående opplæring beskrives dette som svært uheldig for opplæringstilbudet. Det er en gjennomgående oppfatning at dette bør gå raskere. PPT-OTs medarbeidere sier at de må bruke den tida de trenger for hver sak. Det er variasjon i kompleksitet, andre parter må inn og de må vente på utredninger eller rapporter fra disse. Evalueringen viser at det er et stort antall henvisninger til PPT-OT og at det i en del tilfelle tar for lang tid før utredningsarbeidet er ferdig. I PPT-OTs rutiner ligger et opplegg for hva barnehager og skoler skal gjøre før henvisning. Dette oppfattes av alle som en viktig rutine; og som bidrar til raskere behandling. Det oppleves også som positivt at barnehager og skoler kan foreta mer av vurderingen selv. Skjemaet "Kartlegging og dokumentasjon" benyttes. Erfaringene i PPT-OT er at når dette er fulgt, så er viktige avklaringer gjort før PPT-OT kommer inn, og sikrer at henvisninger har nødvendig informasjon. Sakkyndige vurderinger brukes for å fatte vedtak om spesialundervisning og for å utarbeide individuelle opplæringsplaner. Det uttrykkes fra barnehager og skoler at de sakkyndige vurderingene varierer mye på hvor lett de er å bruke i enkeltvedtakene. Omfangsrike tekster krever svært mye arbeid når disse skal inngå i enkeltvedtaket. Det synes også å være store forskjeller mellom PP-rådgiveres måte å arbeide med og skrive sakkyndige vurderinger. Dette gjelder i lengde, detaljeringsgrad, kjennskap til det ordinære opplæringstilbudet og hva slags opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud. Det er også varierende hvordan de sakkyndige vurderingene påvirker arbeidet med og innholdet i de individuelle opplæringsplanene. Ressursgrupper er en viktig metode for individrettet arbeid. Særlig fordi disse også involverer foreldre; og i videregående opplæring også elevene. Det vises til en positiv utvikling for disse møtene. Utsagn som at «Skolens medarbeidere opplever å spille på samme lag som PPT, og vi kan snakke med en stemme i ressursgruppemøtene» er eksempel på dette. På den annen side er det også slike utsagn: «Når PPT-OT skal gi 21

92 veiledning om store atferdsproblemer opplever vi at de har for lite kjennskap til situasjonen. Det har vært lite eller ingen observasjon, og dette svekker troverdigheten.» Individrettet arbeid innebærer at PPT-OT og barnehager og skoler har flere typer relasjoner. Dette fører til at PPT-OT både er en nær samarbeidspart og en spesialisert tjeneste med uavhengighet i sine sakkyndige utredninger. Dette er et forhold som er generelt for alle PP-tjenester. Dette kan gi en forståelse av første- og andrelinjeroller. Eller også at PPT er en eksperttjeneste som «leverer» tjenester til kommunene og fylkeskommunene. KS-Konsulent oppfatter at det er store variasjoner i hvordan individrettet arbeid fungerer. Saksbehandlingstid, hvordan arbeidet med sakkyndige utredninger påvirker tid til andre oppgaver og utredningenes lengde og nytteverdi er tema det er behov for å se nærmere på i et samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og PPT-OT. Det er viktig for eierne å avklare om PPT-OT skal ha en betydelig dreining over til systemisk arbeid; eller om nåværende prioritering av individrettet arbeid skal videreføres. 6.8 Samarbeid med barnehager, skoler og andre tjenester PPT-OT har arbeider tett med barnehagene og skolene. Siden kommunene og fylkeskommunen i de fleste tilfelle har delegert enkeltvedtak til barnehagene og skolene, blir det et nært samarbeid med PPT-OT både om henvisning, vurdering og observasjon, vedtak, veiledning og opplæring. Godt samarbeid er derfor et suksesskriterium for hvordan tilbudet til barn og unge blir PPT-OT sine rutiner Evalueringen viser at PPT-OT har utviklet gode rutiner. Disse er formidlet gjennom nettside og informasjonshefte. Informasjonsheftet er godt kjent og blir brukt aktivt blant de fleste samarbeidspartnerne. Det er imidlertid også respondenter som ikke har vært kjent med informasjonsheftet og de rutiner som beskrives. Det er respondenter som gjerne hadde ønsket deltakelse fra skolene i utarbeidelse av rutinene. På denne måten ville rutinene kunne tilpasses barnehage- og skolehverdagen; og eierforholdet til rutiner og skjemaer kunne ha blitt sterkere. Dette må sees i sammenheng med forslaget om i felleskap å utarbeide et årshjul for samhandlingen mellom PPT-OT og barnehagene og skolene. Medarbeiderne i PPT-OT er godt kjent med rutinene. Vi er kjent med at alle rutinene ikke oppfattes som nyttige for PP-medarbeidere. I arbeidet har vi sett nærmere på bruk av kontaktpersoner og ressursgrupper. Bruk av ulike skjema har ikke vært gjenstand for vurdering Utsagn om samhandling og samarbeid I kapittel 6.5 oppsummerte vi svarene på 11 utsagn. Følgende utsagn omhandler samhandling og samarbeid gjennomsnittlig score fra eierne er satt i parentes: 22

93 1. PPT-OT er imøtekommende når jeg tar kontakt (5,2) 2. PPT-OT yter god service ved henvendelser (4,9) 3. PPT-OT har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger (4,6) 4. PPT-OT viser tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til mine behov (4,0) 5. PPT-OT er løsningsorientert (4,4) 9. PPT-OT er tydelig på hva de kan hjelpe meg med (4,5) For alle disse utsagnene er gjennomsnittet høyt. For utsagnet, som har lavest gjennomsnitt; om PPT-OT viser tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til mine behov, er scorene gitt fra 2-6 på skalaen. PPT-OT-medarbeiderne vurderer dette mer likt. KS-Konsulent tolker svarene som meget positive. Det noe lavere scoret på opplevd fleksibilitet i forhold til behov, ser vi i sammenheng med at flere uttrykker variasjoner mellom medarbeiderne i PPT-OT. Det kan også ha sammenheng med informantens vurdering av hva som er tilstrekkelig Ressursgrupper Ressursgruppemøter er beskrevet i PPT-OTs informasjonshefte. Det står at «Formålet med ressursgruppemøter er å få sterkere fokus på tidlig innsats og tilpasset opplæring. Vi ønsker også at møtene skal ha fokus på systemrettede tiltak. Møtene er et redskap for å redusere eller avklare behovet for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Ressursgruppa bør bidra til kontinuitet og gode rutiner overfor barn og unge som strever faglig eller sosialt. Ordet ressursgruppe er valgt fordi deltakerne i gruppa har kompetanse og kunnskap som samlet vil være sentral for å kunne avhjelpe behov og løse utfordringer» «For å skape tydelighet om ansvar, frister og oppgavefordeling, ønsker PPT-OT at mest mulig av samarbeidet med barnehager og skoler reguleres gjennom ressursgruppemøter. Dette vil ivareta at kompetanse tilføres organisasjonen, og ikke bare enkeltpersoner.» Ressursgruppemøtene oppfattes som et viktig forum. Det er gode rutiner for ressursgruppemøter både i skole og barnehage. Hovedbildet er at man er fornøyd med møtene, og den betydningen de har for foreldre, barn og ungdommer og for ledelse og personalet i barnehager og skoler. Det omtales som positivt med faste rutiner for møtevirksomhet i ressursgruppene, men at det mangler rutiner for akutte behov. I evalueringsseminarene arbeidet deltakerne i grupper med å sette opp kjennetegn på et godt ressursgruppemøte. Hver gruppe vurderte sine kjennetegn ut fra hvor viktige de er, og i hvilken grad vi innfrir hvert kjennetegn i dag. Dette arbeidet viste at for nesten alle kjennetegnene er det stor grad av måloppnåelse. Hver gruppe hadde satt opp 5 12 kjennetegn. Det var mange like kjennetegn fra flere grupper. Kjennetegn utarbeidet av styrere og rektorer og PPT-OT var tilnærmet like. Forskjellene bestod i forventninger til hverandre om forberedelse, oppfølging og kontinuitet. Nedenfor har vi satt opp 13 kjennetegn på et godt ressursgruppemøte, hentet 23

94 fra arbeidet i gruppene. 1. Strukturerte møter med god møteledelse og avtalt tidsramme 2. Godt forberedt 3. Gjensidig respekt og tillit for hverandres kompetanse 4. Tiltaksrettet og løsningsorientert arbeidsmåte 5. Fokusert kommunikasjon og jevn fordeling av ordet 6. Gjøre foreldrene og elevene (i videregående) trygge i forkant og underveis 7. Medvirkning foreldre og elever 8. «Riktige» ledere, medarbeidere og PP-rådgivere deltar 9. Fleksibilitet 10. Egnet og uforstyrret lokale 11. Skape godt samarbeidsklima og gode relasjoner 12. Hyppighet og kontinuitet over tid 13. Konklusjoner i møtet med konkrete tiltak, hvem som har ansvar, tidsfrister for gjennomføring og oppfølging I gruppeintervjuene kom det fram forslag til forbedringer på ressursgruppemøtene. Disse inngår i de 13 kjennetegnene. Viktige momenter er at møtene ivaretar foreldrene og elevenes behov, samtidig som de gir ledelsen og førskolelærere og lærere et godt grunnlag for deres arbeid. At møtene blir konkrete med tanke på barnets og elevens tilbud framheves. Et annet forhold et at språket et forståelig med få faguttrykk. Flere nevner behovet for samtaler mellom PPT-OT og barnehage og skole om faglige forhold, om organisering, rammevilkår og det «indre liv». Det nevnes at oppmerksomheten må gå fra individtankegang til systemtankegang. PPT-OT ønsker at flest mulig tema skal behandles i ressursgruppemøtene. Når samme møte skal dekke mange formål og målgrupper, kan de ofte oppfattes som mindre nyttig for en del av møtedeltakerne. Dette bør tas hensyn ved planlegging og gjennomføring av ressursgruppemøtene der foreldre og elever deltar. KS-Konsulent har erfaring med at gode møter preges av god struktur, klare målsettinger for hvorfor vi møtes, god møteledelse og fokusert kommunikasjon. Vi anbefaler at styrere og rektorer sammen med sin kontaktperson fra PPT-OT blir enige om kjennetegn på gode ressursgruppemøter. Dette bør da være utgangspunktet for jamnlig evaluering av møteformen Kontaktpersoner PPT-OT har en kontaktperson for hver barnehage og skole. For Kongsberg videregående skole er det flere kontaktpersoner. Informasjonsheftet til PPT-OT gir en ryddig oversikt over kontaktpersonene for hver skole og barnehage og for OT. Representantene fra barnehagene og skolene mener ordningen med kontaktperson er positiv. Kontaktpersonenes arbeid oppleves imidlertid svært ulikt og beskrives for personavhengig. Hver av kontaktpersonene har en kollega som kontaktperson 2. Formålet med dette er å 24

95 redusere sårbarhet ved fravær og å ha kollegastøtte i faglige vurderinger. Respondentene i barnehage og skoler opplever ikke at formålet med kontaktperson 2 følges opp tilstrekkelig. Det er tilfeldig om og på hvilken måte kontaktperson 2 overtar; særlig ved vakanser eller lengre fravær. Barnehagene og skolene ser heller ikke ofte at de to kontaktpersonene utfyller hverandre faglig. PPT-OT mener at ordningen med kontaktpersoner har styrket arbeidet overfor barnehager og skoler. Kontaktpersonene er organisert i team for å ivareta overganger og samhandling mellom barnehage, grunnskole og videregående opplæring. 6.9 Kompetanse i PPT-OT PPT-OTs styreleder og daglig leder sier at medarbeiderne har en svært god formal- og realkompetanse med relevant yrkeserfaring for å arbeide i PPT-OT. Dette bekreftes av hovedtillitsvalgt som også framhever lav turnover. Det er lagt vekt på å ha felles og individuell kompetanseutvikling. Kompetansevurdering For å få kjennskap til hvordan kompetansen i PPT-OT blir vurdert, ba vi deltakerne i de to evalueringsseminarene vurdere dette. 15 representanter for eierne og 14 medarbeidere svarte på i hvilken grad PPT-OT har tilstrekkelig kompetanse til å utføre henholdsvis systemrettet arbeid og individrettet arbeid. På spørsmål om i hvilken grad har PPT-OT tilstrekkelig kompetanse til å utføre systemrettet arbeid, svarer eierrepresentantene 3,9; og PPT-OT-medarbeiderne 4,5. Svarene har spredning på alternativene 3 6, med flest på 3 og 4 for eierrepresentantene og 4 og 5 for PPT-OT. På spørsmål om i hvilken grad har PPT-OT tilstrekkelig kompetanse til å utføre individrettet arbeid? svarer eierrepresentantene 4,6; og PPT-OT-medarbeiderne 5,0. Svarene har spredning på 3 6 på skalaen; med flest på 4 og 5 for eierne og 5 og 6 for PPT. Tabellene nedenfor viser gjennomsnitt og spredningene på scorene. Vi oppsummerer at for individrettet arbeid er oppfatningen at PPT-OT har tilstrekkelig kompetanse. For systemrettet arbeid mener eierrepresentantene at kompetansen bør bli bedre. Gjennom evalueringen for øvrig gis det uttrykk for at kompetansen er svært høy, og at det samtidig er ulikheter mellom medarbeidere. 25

96 Svar fra eierrepresentanter Snitt 3,9 Tabell 2 Kompetanse systemrettet arbeid 1 5 representanter for eierne I hvilken grad har PPT - OT tilstrekkelig kompetanse til å utføre systemrettet arbeid? Svar fra medarbeiderne i PPT - OT Snitt 4,5 Tabell 3 - Kompetanse systemrettet arbeid 15 medarbeidere i PPT - OT I hvilken grad har PPT - OT tilstrekkelig kompetanse til å utføre systemrettet arbeid? 6 Svar fra eierrepresentanter 5 4 Snitt 4, Tabell 4 Kompetanse individrettet arbeid 15 representanter for eierne I hvilken grad har PPT - OT tilstrekkelig kompetanse til å utføre individrettet arbeid? 26

97 Svar fra medarbeidere i PPT - OT Snitt 4,9 Tabell 5 Kompetanse individrettet arbeid 14 medarbeidere i PPT - OT I hvilken grad har PPT - OT tilstrekkelig kompetanse til å utføre individrettet arbeid? Hvilke kompetansebehov har PPT - OT? I evalueringsseminarene innhentet vi informasjon om kompetansebehov. Nedenfor har vi gjengitt hvilken kompetanse eierrepresentanter og medarbeiderne i PPT - OT savner. Kompetanse som savnes for systemrettet arbeid (svar fra PPT - OTs medarbeidere): Endringsledelse Skolekultur i forhold til endringsarbeid Felles rutiner for systemarbe i d Rutiner og prosedyrer for systemrettet arbeid teori Bakgrunn i hvilke tiltak som er effektive ut fra fo r skning Kjennskap til organiseringen av skolene, og h va de har behov for av samarbeid på systemnivå Rådgivning og veiledning (oppre t tholde nivået vårt på dette i tjenesten) Kjennskap til organisasjonen vi s k al arbeide i Felles te o r igrunnlag om endring Vedlikeholde veiledningsko mpetansen Kjennskap til/kunnskap om b arnehagene og skolenes virksomheter Veiledningskompetanse og prosesstyring Komplekse atferdsvansker Forståelse for endringsprosesser i komplekse systemer Implementering Hva som forstås med systemer og systemarbeid IKT i skolen Evidensbaserte opplegg Teori om systemendring Kompetanse som savnes for systemrettet arbeid (svar fra eier representanter): Kunns kap om «det indre liv» i skolen og barnehage n (opplæringstilbudet) Kompetanse om barnehage - og skolebarns hverdag og mandat Ha kunnskap om h v a som er g ode ressurser hos en pedagog og kunne kje n ne det igjen i praksis Holde seg oppdatert på generell barnehage - og skoleforskning Profesjonalitet i å utarbeide systemretta tiltak på skolenivå: o Organisasjonsforståelse o Timeplanforståelse (muligheter og begrensnin g er) o Forståelse for handlingsrommet skoleledelsen har, men trenger hjelp til å utvide Hva er de gode tiltak ene for å møte lese -/skrivesvake, matematikksvake osv.? 27

98 Hvordan organisere for å gi rom for de gode tiltakene? Hvordan kjøre utviklingsprosesser i store organisasjoner? Det er mange likhetstrekk ved kompetansebehovene slik de er formulert for systemrettet arbeid. De kan grupperes slik: teori og forskning om barnehage- og skoleutvikling og endringsarbeid, organisasjonsforståelse og kjennskap til det indre liv og barnehage- og skolekultur kjennskap og forståelse for rammebetingelsene og handlingsrommet for lederne metodikk for veiledning, ledelse av utviklingsprosesser og prosjekter særlig kompetanse for organisering av tiltak for barn og elever med spesifikke vansker Styrere og rektorer legger vekt på økt kompetanse hos PPT-OT i det å kjenne det «indre liv» og rammevilkårene i barnehage og skole. Slike behov må sees i sammenheng med et ønske om mer systemrettet arbeid, deltakelse og utviklingsarbeid og en raskere vei fram til tiltak og individuelle planer. Kompetanse som savnes for individrettet arbeid (svar fra PPT-OT): veiledning av elever og foreldre særlige kompetanse knyttet til flerspråklige barn og elever utredning av ungdom og voksne med psykiske vansker digital kompetanse og sammenhengen med sakkyndige vurderinger evaluering av tiltak og mål kjennskap til arbeidet i Ressurssenteret for oppvekstmiljø i Kongsberg kommune og skoleorganisasjonen i fylket og dal-kommunene Kunnskap om de organisasjonene som ønsker kompetanseutvikling Kompetanse som savnes for individrettet arbeid (svar fra eierrepresentanter): Ny, oppdatert kunnskap og barnehageforskning, nyere arbeidsmåter (allmenn pedagogikk) Barnehagens praksis Nyere forskning /arbeidsmåter innen spesialpedagogikk (eks. atferd) Organisatorisk og økonomisk forståelse Helhetstankegang Kompetanse vedrørende skolens/barnehagens «indre liv» o Dette for å kunne tilpasse tiltakene/forslagene i riktig omfang/størrelse Mer felles kompetanse knyttet til «hva er godt nok» Utvidelse av normalitetsbegrepet Forenkling, spissa sakkyndig utredning, konkretisering Evaluering av tiltak/målsetning o Hvor mange IOP er blir egentlig avslutta/reelt evaluert? Kunnskap om de ulike stadier i utdanningsløpet mht. overganger Kompetansebehov for individrettet arbeid uttrykkes med færre momenter. Behovene knyttes til ønsket om mer konkret støtte for å tilrettelegge tilbud for barn og elever innenfor rammen av barnehagens og skolens rammevilkår og at dette sees i en helhetlig sammenheng; også ved overganger mellom barnehage og skole, grunnskole og videregående opplæring. PPT-OT har behov for kjennskap til barnehage- og skolefaglig administrasjon hos eierne. 28

99 Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått å videreføre etter- og videreutdanning for tilsatte i PPT innenfor «Strategi for etter- og vidareutdanning for tilsette i den pedagogisk-psykologiske tenesta ( )». Denne strategien skal føre til at «PPtenesta jobbar meir systemretta gjennom auka kompetanse i rettleiing, endringsleiing, organisasjonskunnskap og organisasjonsutvikling. Målet er at PP-tenesta skal arbeide tettare innpå barnehagar og skolar gjennom merksemd på tidleg innsats og førebyggjande arbeid. Satsinga skal føre til at skolane blir oppmoda og rusta til å gjere meir innanfor ramma av den ordinære tilpassa opplæringa.» KS-Konsulent anbefaler at eierne og PPT-OT arbeider systematisk med kompetanseutvikling innenfor rammen av den nasjonale strategien, for å følge opp kommunenes og fylkeskommunens mål for tilpasset opplæring og som et tiltak for å følge opp evalueringen av PPT-OT. I kompetansedefinisjonen i arbeidslivet inngår ofte kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger. En slik tilnærming er naturlig i en personintensiv virksomhet som PPT-OT Kapasitet og tilgjengelighet i PPT-OT Tre av de 11 utsagnene om opplevd kvalitet i PPT-OT dreier seg om kapasitet og tilgjengelighet: PPT-OT gir svar/tilbakemelding innen det tidspunktet de har lovet (utsagn 7), PPT-OT er tilgjengelige i arbeidstiden (utsagn 8) og PPT-OT har tilstrekkelig kapasitet/tid til å imøtekomme mine behov (utsagn 10). Det gjennomsnittlige scoret for alle tre utsagnene er lavest, og det er klart sammenfall mellom eierrepresentanter og medarbeiderne i PPT-OT sin oppfatning av kapasitet til å møte brukernes behov og oppfølging av tidsfrister. Resultatet for disse utsagnene gir samtidig en klar indikasjon på at det internt er stor ulikhet i hvordan medarbeiderne mener at PPT-OT gir svar eller tilbakemelding innen de tidsfrister de selv har satt. Både gjennomsnittet og spredningen viser at det her er et klart forbedringsområde. Dette kan også være årsaken til at barnehager og skoler opplever store forskjeller mellom medarbeidere i PPT-OT. I gruppeintervjuene bekreftes dette. Vi får eksempler på svært rask oppfølging, og det helt motsatte. Noen få barnehage- og skolerepresentanter uttrykker en viss positiv utvikling når det gjelder kapasitet og tilgjengelighet. Vi har spurt om tidsbruk til sakkyndige vurderinger, og det er svært store forskjeller på hvor lang tid det tar å utarbeide slike. Dette har også sammenheng med sakens karakter og kompleksitet; og om andre instanser er involvert. Slik informantene fra eierne forstår dette, så er saksbehandlingstiden for lang. Dette har også PPT-OT erkjent og satt i gang nye rutiner for å sikre en forsvarlig saksbehandlingstid. Forhold knyttet til saksbehandlingstid og ventelister er tatt opp under kapitlet om statlig tilsyn. 29

100 I evalueringsseminaret med representanter fra barnehager, grunnskoler, helsestasjon, de videregående skolene og kommunene gav deltakerne innspill til hvordan tidsbruken er. Nedenfor er en sammenstilling av innspillene. Flere mente at tidsdisponeringen i arbeidet sammen med PPT-OT bør forbedres, og at dette bør skje i samarbeid med PPT-OT. Et konkret forslag er å strukturere tidsbruken i et årshjul felles for PPT-OT og tilpasset årssyklusen for barnehage- og skoleåret. To eksempel som understreker behovet for dette er at skoleårets første ressursgruppemøte ved en skole ble holdt i slutten av oktober. Sakkyndige vurderinger som er ferdig lenge etter at skoler har måttet iverksette tiltak er et annet eksempel. For å fatte vedtak og forberede et godt tilbud er det behov for at sakkyndige vurderinger i kommer i februar/mars i stedet for i juli; eller som noen opplever nesten midtveis i skoleåret. Slike behov er en av mange begrunnelser for å utarbeide et årshjul for PPT-OT. Når det gjelder tid til sakkyndige vurderinger mener mange at de bør være mindre omfattende og spisses mer mot aktuelle tiltak. Det oppfattes at utredningsarbeidet tar for lang tid, og det spørres om skolene og barnehagene kan ta noe av elevtestingen selv. En annen oppfordring til PPT er å skrive mindre og være mer ute i skoler og barnehager. Blant annet for å bruke mer tid på å bli kjent med skolen, ansatte, bygningsmasse, ressurser og liknende som grunnlag for sin veiledning og tilrådinger. PPT-OTs disponering og prioritering av tid og arbeidsoppgaver synes av mange å være overlatt til den enkelte medarbeider. Det reises derfor spørsmål om det finnes stillingsinstrukser for PPT-OT-medarbeidere, og om det er stilt tydelige forventninger og mål til for arbeidet. Det er lang reisetid til Numedalskommunene. I forbindelse med vurdering av ressursgruppemøtene er opplevelsen av at PP-rådgiver har tid til å delta i hele ressursgruppemøtet et viktig forhold. I denne sammenheng framheves god dagsplanlegging sammen med styrerne og rektorene som ønskelig. Bruk av videokonferanser for visse typer møter bør også vurderes. Fra møtene med representanter fra PPT-OT presiseres at PPT-OT har et selvstendig ansvar for sakkyndige vurderinger. Det uttrykkes tydelig at ingen skal eller kan styre de sakkyndige vurderingene. Det synes å være en oppfatning at tidsbruken derfor vanskelig kan endres. PPT-OT retter også oppmerksomhet på sammenhengen mellom antall barn og unge i aktuelle årskull, en økning i antall henvisninger og antall stillinger som har vært uendret de siste årene. Det uttrykkes stor mangel på tid til å gjennomføre systemrettet arbeid, og kapasiteten blir et hinder for å kunne utføre systemrettet arbeid. Vi har tidligere omtalt PPT-OT sin oppfølging overfor Fylkesmannen etter tilsynet med Kongsberg kommune. Ledelsen omtaler dette som en måte å få fram behovet for en økning i antall stillinger. En vurdering av de økonomiske rammer er lagt til fase 2 i denne evalueringen. 30

101 KS-Konsulent mener forhold rundt tidsdisponering, årsplaner og mål og standarder for PPT-OT sitt arbeid er avgjørende for utviklingen av kvaliteten på tjenestene og betydningen for det enkelte barn og elever. Et slikt arbeid må ta utgangspunkt i lovgivningen og den kontekst PPT-OT arbeider i ut fra hver enkelt kommune og fylkeskommunens mål for opplæringen. PPTs rolle bør derfor drøftes av tjenesten sammen med barnehage- og skoleledelsen og kommunal/fylkeskommunal ledelse. Det bør ut fra slike drøftinger sees nærmere på de faktiske forhold omkring bemanning, demografi, tidsdisponering, resultatkrav og utviklingsretning for PPT-OT Oppfølgingstjenesten Formålet med Oppfølgingstjenesten (OT) er å sørge for at ungdom utenfor videregående opplæring får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eller eventuelt en kombinasjon av disse. Målgruppa er ungdom mellom år med rett til videregående opplæring, men som avbryter eller ikke benytter seg av retten til skolegang. Oppfølgingstjenesten har som oppgave å ha oversikt over ungdommer i målgruppa. OT tar kontakt med og informerer hver enkelt ungdom, med foresatte om ungdommen er under 18 år. OT gir tilbud om rådgivning og veiledning. OT holder oversikt over aktuelle tilbud og tiltak og sørger for at alle får tilbud om opplæring, arbeid, eller en kombinasjon. OT skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige etater. (PPT-OT årsmelding ) Oppfølgingstjenesten får gode tilbakemeldinger fra fylkeskommunen, de videregående skolene og NAV. Rutinene blir fulgt. Arbeidsform og samarbeid med interne og eksterne samarbeidsparter er velfungerende. Samarbeidet med NAV Kongsberg i de ukentlig HUSK-møtene (Henvisningsutvalg etter samtykke i Kongsberg) er et viktig virkemiddel for koordinering, tidlig innsats og relevante løsninger for den enkelte ungdom. Utsagn fra NAV Kongsberg bekrefter dette: «Vi har godt samarbeid og får den informasjonen vi trenger og mere til. Oppfølgingstjenesten er god til å se muligheter i skolesystemet og er kjapt på og tilbyr ungdommer møter» NAV Numedal samarbeider godt med OT, og opplever at de er veldig på tilbudssida. Det holdes samarbeidsmøter med NAV, videregående skole og oppfølgingstjenesten. Nye møter avtales fra gang til gang. Møtene inneholder både enkeltsaker, drøftinger på systemnivå og utviklingstrender blant ungdom. Avhengig av saker deltar også barnevern og helsetjeneste. Resultatet er at NAV opplever å ha oppnådd mer i fellesskap enn hver for seg. Dette gjelder både gjennom møter og ved å løse saker underveis. Det oppfattes også å være en god samarbeidskultur som kjennetegnes ved forutsigbarhet, god oppføling av avtaler og at det er lett å ta kontakt fortløpende. Buskerud fylkeskommune har hatt en god økning i antall elever og lærlinger som fullfører videregående opplæring. Arbeidet i OT i Kongsberg og Numedalen er viktig bidrag for å nå dette resultatet. Antall ungdommer som var i OTs målgruppe i 2013/2014, var 283. Både i 2009/2010 og 2010/2011 var tallet over

102 I evalueringen har sårbarheten for tjenesten blitt nevnt. Betydningen av OT fungerer som en inkludert tjeneste i PPT-OT er nevnt som viktig. Spørsmålet om OT er for løst koblet til PPT-OT sitt øvrige arbeid overfor videregående opplæring er reist. Dette er et tema som må vurderes internt og sammen med fylkeskommunen og de videregående skolene. Med en gjennomgående tjeneste, så mener noen at ungdomsskolenes rolle ved overgang til videregående opplæring for elever med risiko for ikke å starte i videregående være et tema. KS-Konsulent merker seg at oppfølgingstjenesten får gode tilbakemeldinger på sitt arbeid. De to innspill om sårbarhet og sammenheng med tjenestens øvrige oppgaver bør utdypes nærmere og deretter vurdere om tiltak bør iverksettes. 7 Anbefalinger Gjennom rapporten har vi oppsummert og gitt anbefalinger. Disse er plassert i tekstbokser. Nedenfor gir vi noen mer overordnede anbefalinger. KS-Konsulent mener at PPT-OT har høy kompetanse og at tjenestene oppfattes som gode. Dette gjelder både PP-tjenesten og Oppfølgingstjenesten. Viktige områder å arbeide videre med er å sikre at tjenesten framstår med en mer tydelig og ensartet praksis. Samarbeid med PPT-OT og kommune- og fylkeskommunenivå, blant annet om felles forståelse av arbeidet med spesialundervisning og tilpasset opplæring etter lov, forskrift og eiernes egne prioriteringer, bør styrkes. I dette inngår det å vurdere hvordan balansen mellom individrettet og systemrettet arbeid skal være. PPT-OT og kommunene bør etablere faste møtefora for å styrke tjenestens rolle i kommunens oppvekst og utdanningsarbeid, og koordinering av tjenester overfor barn og unge. Fylkeskommunen har slike møtefora, og må sikre at disse utvikles som en del av den faglige og administrative oppfølgingen av PPT-OT. KS-Konsulent har identifisert at rollene i eierstyringen forstås ulikt. Et arbeid for å bli omforent om rolleforståelsen innenfor nåværende selskapsavtale er nødvendig, og kan gjøres uavhengig av at dette vil bli omtalt nærmere i fase 2. 8 Vedlegg 8.1 Arbeidsgruppas sammensetning og møtetidspunkter Sammensetning av arbeidsgruppa: Assisterende fylkesutdanningssjef Stein Morten Øen, Buskerud fylkeskommune Kommunalsjef oppveksttjenesten Kai Erik Lund,, Kongsberg kommune Fagsjef for barnehage, skole og kultur, Leif Ågesen, Nore og Uvdal kommune Rådgiver Birger Sauro, Kongsberg kommune Møter i arbeidsgruppa fase 1: Det er holdt fire møter i arbeidsgruppa sammen med KS-Konsulent as. I tillegg har gruppa gitt innspill til evalueringsdesign og tema for evaluering via epost. 32

103 8.2 Evaluering ste ma Nedenstående notat ble sendt alle som deltok i evalueringen i god før intervju, gruppeintervju og evalueringsseminarene. Notat tema for evaluering av Numedal og Kongsberg PPT - OT Dette notatet inneholder tema for evalueringen av PPT - OT. Innledning D et er PPT - OT sine tjenester som skal evalueres. Respondenter er: Eierne/deltakerne representert ved administrativ og faglig ledelse representanter for barnehager, skoler, skolehelsetjeneste og andre kommunale og fylkeskommunale mottakere av tjenestene Representanter for NAV PPT - OT ved styreleder, daglig leder, tillitsvalgt og medarbeidere Evalueringen omfatter både system - og individrettet arbeid. Evalueringen vil derfor rette oppmerksomhet på at noen tjenester utføres av PPT - OT som leveranse i form a v skriftlig dokumentasjon (f. eks. sakkyndige vurderinger), mens andre tjenester blir til gjennom samhandling med ledere og medarbeidere i barnehager og skoler. Andre tjenester kjennetegnes ved å være et samarbeid med mange ulike offentlige instanser; f e ks NAV, barnevern, spesialisthelsetjenesten og andre. Denne siste typen tjenester vil få mindre oppmerksomhet i denne evalueringen. PPT og OT er lovpålagte tjenester. Evalueringen vil bygge på lov og forskrift. Utdanningsdirektoratets veileder Spesial undervisning; Veileder til Opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (2009) er en del av PPT - OTs rutinebeskrivelser. Kommunene og fylkeskommunen har i begrenset omfang utarbeidet egne krav og forventninger til PPT - OT. Slike forve ntninger vil komme fram underveis i evalueringen. PPT - OT har for sitt arbeid overfor kommunene/fylkeskommunen og deres barnehager og skoler utarbeidet et informasjonshefte om rutiner og prosedyrer for sitt arbeid. Hjemmesiden inneholder også informasjon om tjenesten og tjenestens arbeidsmåte. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene. Det er i noen av kommunene og i fylkeskommunen gjennomført tilsyn. Oppfølging av avvik, merknader og vurderinger i Fylkesmannens tilsynsrapporter vil være en del av evalueri ngen. Temaer for evalueringen 33

104 Nedenstående tema er utgangspunkt for evalueringen. Vektleggingen vil variere mellom ulike respondenter. 1. Systemrettet arbeid Fra opplæringsloven: «..skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov.» (Oppl.lov. 5-6) a. I hvor stor grad arbeider PPT-OT med å oppfordre og forberede barnehager og skoler til å gjøre mer innenfor ramma av den ordinære tilpassede opplæringa? b. Tjenester knyttet til tidlig innsats c. Tjenester knyttet til forebyggende arbeid d. Tjenester knyttet til kompetanseutvikling i barnehager, skoler og oppfølgingstjenesten e. Tjenester fra PPT-OT knyttet til veiledning endringsarbeid og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov f. Vurdering av rutiner for systemrettet arbeid; f eks melding om behov, inngåelse av kontrakt om slikt arbeid, møtestruktur, prosjektorganisering eller liknende. g. Vurdering av gjennomføring og resultat av systemrettet arbeid. 2. Individrettet arbeid Fra opplæringsloven: «.. sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.» (Oppl.lov. 5-6) a. Sakkyndig vurdering vurdert ut fra behovet for enkeltvedtak og tilrettelegging for opplæringa til det enkelte barn eller elev i. I hvor stor grad fyller de sakkyndige vurderingene kravene til innhold gitt i opplæringslovens 5-3? ii. Hvor godt faglig grunnlag har de sakkyndige vurderingene for å fatte gode enkeltvedtak med vekt på hva som er realistiske opplæringsmål, og hvordan opplæringssituasjonene bør tilrettelegges for at den enkelte eleven skal lykkes med sitt læringsarbeid? iii. Hvor godt faglig grunnlag opplever lærerne/spesialpedagogene de sakkyndigs vurderingene er for å lage IOP er som reelt sett blir styrende for lærernes undervisningsarbeid og at gjennomført opplæring lar seg evaluere opp mot innholdet i IOP ene. b. Saksgang, jfr. heftet: Informasjon PPT-OT 2014/2015 c. Ventelister, saksbehandlingstid og frister 3. Oppfølgingstjenesten a. Oppfølging av rutiner b. Arbeidsform c. Resultater 4. Samarbeid og samhandling 34

105 a. PPT-OT sine rutiner og egen oppfølging av disse overfor kommune/fylkeskommune, barnehager, skoler og andre samarbeidsparter i kommunene; jfr. Informasjon PPT-OT 2014/2015 b. Kommunenes og fylkeskommunenes rutiner og egen oppfølging av disse overfor PPT-OT c. Tilgjengelighet og kontinuitet i PPT-OT d. Kompetanse og kapasitet i PPT-OT e. Ordningen med ressursgrupper f. Ordningen med kontaktpersoner 5. Særskilte tema og forventninger fra NAV Metodikk Evalueringen skjer gjennom Gruppeintervju med hver kommune og fylkeskommune (Nore og Uvdal, Rollag og Nome kommuner har valgt å gjennomføre felles gruppeintervju). Evalueringsseminar Intervjuer med styreleder og daglig leder i PPT-OT Intervju med tillitsvalgt i PPT-OT Intervju med representanter for NAV Det vil bli benyttet en metodikk som både evaluerer og gir anbefalinger for videre utvikling. Vi foreslår at alle respondenter som en del av evalueringen svarer på følgende utsagn på en skala 1-6 (6 stemmer best): 9. PPT-OT er imøtekommende når jeg tar kontakt 10. PPT-OT yter god service ved henvendelser 11. PPT-OT har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger 12. PPT-OT viser tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til mine behov 13. PPT-OT er løsningsorientert 14. PPT-OT leverer tjenester med god kvalitet 15. PPT-OT gir svar/tilbakemelding innen det tidspunktet de har lovet 16. PPT-OT er tilgjengelig i arbeidstiden 17. PPT-OT er tydelig på hva de kan hjelpe meg med 18. PPT-OT har tilstrekkelig kapasitet/tid til å imøtekomme mine behov 19. Alt i alt, er jeg fornøyd med tjenesten jeg får fra PPT-OT Arild S Stana 35

106 8.3 Evalueringsskjema informanter utenom PPT - OT Alle informantene har svart på dette utsagnskjema. Re sultatet er oppsummert i kapittel 6. Medarbeiderne i PPT - OT tok stilling til de samme utsagnene med en litt annen formulering (se vedlegg 5). Evaluering av Numedal og Kongsberg PPT - OT Data til evalueringen hentes gjennom gruppeintervjuer og evalueringsseminar. Denne utsagnslisten er en liten del av den samlede datainnsamlingen. Ta stilling til følgende utsagn på en skala 1-6 (1 stemmer i svært liten grad og 6 stemmer i svært stor grad). Sett kryss i rutene ett for hvert utsagn. Utsagn PPT - OT er imøtekommende når jeg tar kontakt 2. PPT - OT yter god service ved henvendelser 3. PPT - OT har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger 4. PPT - OT viser tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til mine behov 5. PPT - OT er løsningsorientert 6. PPT - OT leverer tjenester med god kvalitet 7. PPT - OT gir svar/tilbakemelding innen det tidspunktet de har lovet 8. PPT - OT er tilgjengelig i arbeidstiden 9. PPT - OT er tydelig på hva de kan hjelpe meg med 10. PPT - OT har tilstrekkelig kapasitet/tid til å imøtekomme mine behov 11. Alt i alt, er jeg fornøyd med tjenesten jeg får fra PPT - OT Takk! 36

107 8.4 Evalueringsskjema informanter i PPT - OT A lle informantene har svart på spørreskjema med 11 utsagn (se vedlegg 4 og 5). Resultatet er oppsummert i kapittel 6. Medarbeiderne i PPT - OT tok stilling til de samme utsagnene med en litt annen formulering. PPT - OTs spørreskjema er vedlegg 5. Evaluering av Numedal og Kongsberg PPT - OT PPT - OT - medarbeidere Data til evalueringen hentes gjennom gruppeintervjuer og evalueringsseminar. Denne utsagnslisten er en liten del av den samlede datainnsamlingen. T a stilling til følgende utsagn på en skala 1-6 ( 1 stemmer i svært liten grad og 6 stemmer i svært stor grad). Sett kryss i rutene ett for hvert utsagn. Utsagn PPT - OT er imøtekommende når vi blir kontakt et 2. PPT - OT yter god service ved henvendelser 3. PPT - OT har evne til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger 4. PPT - OT viser tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til brukerens behov 5. PPT - OT er løsningsorientert 6. PPT - OT leverer tjenester med god kvalitet 7. PPT - OT gir svar/tilbakemelding innen det tidspunktet vi har lovet 8. PPT - OT er tilgjengelig i arbeidstiden 9. PPT - OT er tydelig på hva vi kan hjelpe brukeren med 10. PPT - OT har tilstrekkelig kapasitet/tid til å imøtekomme brukerens behov 11. Alt i alt, er jeg fornøyd med tjenesten vi i yter fra PPT - OT Takk! 37

108 8.5 Oversikt fra PPT-OT over systemrettet arbeid de siste årene 38

109 9 Kilder Opplæringsloven med forskrift Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og felleskap Nasjonal veileder om spesialundervisning fra Utdanningsdirektoratet, Selskapsavtale, gjeldende fra Brev fra Kongsberg kommune, datert , om evalueringen av PPT-OT Tilsynsrapport etter Fylkesmannens tilsyn med Kongsberg kommune i 2013 Tilsynsrapport etter fylkesmannens tilsyn med Buskerud fylkeskommune i 200? PPT-OT sitt informasjonshefte for skoleåret PPT-OT sin nettside PPT-OT sitt brev til Fylkesmannen etter tilsyn med Kongsberg kommune, datert Årsmelding for PPT-OT for Notat fra Utdanningsdirektoratet til Faglig råd for PPT, datert Drøftingsopplegg rundt økt bruk av spesialundervisning utgitt av KS Utdanningsdirektoratet Gjennomføringsbarometeret pdf?epslanguage=no 39

110 Vurdering av Pedagogisk - psykologisk tjeneste og O p pfølgingstjeneste for Numedal og Kongsberg Rapport 2 KS - K rapport 3/2015

111 1 Innledning Dette er rapport nummer 2 utarbeidet av KS-Konsulent as på oppdrag for kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg og Buskerud fylkeskommune. Rapport nummer 1 ble levert i desember 2014 og inneholdt en evaluering av opplevd kvalitet på tjenesten. Rapport 2 omfatter vurdering av selskapsform med forslag til endringer. De fire kommunene og fylkeskommunen har felles pedagogisk-psykologisk tjeneste. Tjenesten har også fylkeskommunal oppfølgingstjeneste. Begge disse tjenestene er regulert i Opplæringsloven med forskrift. Tjenesten er organisert etter hjemmel i Kommunelovens 27; interkommunalt samarbeid med eget styre. I henhold til selskapsavtalen er det offisielle navnet Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjeneste for Numedal og Kongsberg. I denne rapporten benyttes forkortelsen PPT-OT. Ved etableringen var deltakerne omforent om evaluering. I denne sammenheng belyses dette med nedenstående referanser. Da samarbeidsavtalen ble vedtatt i Kongsberg kommunestyre i 2005, ble følgende punkt tatt med: «Kongsberg kommune ber om at driftsformen evalueres av deltakerkommuner, styret og ansatte etter hver valgperiode, dvs hvert 4. år med start i Dette for å sikre en smidig og formålstjenlig organisering av tjenesten.» Fylkestingsvedtak fra i sak 90/12, Handlingsprogrammet for , pkt 8: "Buskerud fylkeskommunes andel av budsjett til PPOT Kongsberg ( 27 samarbeid) vedtas med 4,4 mill. kr. Fylkestinget ber styret sørge for at driften skjer innenfor de økonomiske rammer for samarbeidet. Fylkestinget forventer at styret påser at tjenesteomfanget til videregående opplæring skjer i samsvar med bevilgningens størrelse. Fylkesrådmannen bes reforhandle avtalen med PPOT Kongsberg for å sikre fremtidig samsvar mellom bevilgning og mottatte tjenester. " I regionalt rådmannsmøte ble det besluttet å evaluere tjenesten i løpet av 2014, med tanke på politisk behandling hos deltakerne første halvår Det ble etablert en styringsgruppe med mandat å evaluere organisasjonsform, økonomifordeling og kvalitet. Evaluering er delt i to faser. Fase 1 - en evaluering av opplevd kvalitet på tjenesten hos, eier, brukere og samarbeidspartnere. Fase 1 ble gjennomført i perioden Fase 2 - en evaluering av organisasjons-/selskapsform med eventuelle forslag til endringer av denne. Det er også ønskelig med en grovmasket vurdering av tjenestens ressursbruk. En arbeidsgruppe med administrative representanter for deltakerne i PPT- OT, har vært bestiller og hatt kontakt med KS-Konsulent. Evalueringens fase 2 er gjennomført i perioden KS-Konsulent as takker for oppdraget og for god tilrettelegging. Oppdraget er utført av Arild Sørum Stana i samarbeid med Chriss Madsen og Dag Langfjæran. Oslo 9. februar 2015 Arild S Stana Chriss Madsen Dag Langfjæran Seniorrådgiver Seniorrådgiver Seniorrådgiver 2

112 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Sammendrag 5 5 Tema for evalueringen fase Metode 7 7 Dagens organisering 7 8 Organisasjons- og selskapsform Nåværende selskapsform 8 Alternative selskapsformer Endringer i selskapsavtalen Styresammensetning antall styremedlemmer Et kompetansesammensatt styre Styreoppnevning Valgkomité og valgorgan Styrets funksjonstid Kostnadsfordelingen mellom kommunene Forslag til vedtektsendringer 18 9 Eierstyring Politisk styring 25 Samhandling mellom PPT-OT og faglig og administrativ ledelse 26 Rolleforståelse 27 Eierstyringsdokument Ressurser Vurdering av ressursbruken 29 Regnskap Lønnsutviklingen 30 Utgifter knyttet til styrets arbeid 31 Årsverk 31 Tjenestedata aktive saker og nye henvisninger 35 Oppsummering Kostnadsfordelingen mellom eierne Dagens kostnadsfordeling 44 Kostnadsfordeling etter elevtall 45 Kostnadsfordeling etter andel fagårsverk 45 Administrative kostnader for PPT-OT 46 Vurdering og anbefaling 46 3

113 46 12 Kilder Vedlegg Selskapsavtalen Arbeidsgruppas sammensetning og møtetidspunkter Evalueringstema Avtale om samarbeid om felles pedagogisk-psykologisk tjeneste mellom Sør-Odal kommune og Hedmark fylkeskommune Samarbeidsavtale om Vertskommunesamarbeid om pedagogiskpsykologisk tjeneste for kommunene Sør-Odal OG Nord-Odal

114 4 Sammendrag Denne rapporten dokumenterer fase 2 i evalueringen av Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjeneste for Numedal og Kongsberg, PPT-OT. Rapport 1 og rapport 2 er skrevet slik at de kan leses som selvstendige dokumenter. Begge rapportene utgjør vurderingen av PPT-OT og bør leses i sammenheng. Kapittel 3 og 4 omtaler tema og metode for evalueringen i fase 2. Tre tema er vurdert: organisasjons- og selskapsform, eierstyring og ressurser. Evalueringen i fase 2 har i hovedsak bestått i dokumentgjennomgang, å sammenstille tallmateriale og å vurdere det nye materialet i lys av funn og anbefalinger i rapport 1. Informasjon og anbefalinger i rapport 1 er grunnlag for arbeidet i fase 2. Evalueringen bygger på dokumentasjon om tjenesten. Forslag til endringer i selskapsavtalen utarbeidet i 2014 er benyttet. Daglig leder i PPT-OT og deltakerne i samarbeidet har bidratt med verdifull dokumentasjon I kapittel 5 omtales dagens organisering av PPT-OT. PPT-OT er en gjennomgående tjeneste for barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksne i de tre Numedalskommunene, Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune. PPT-OT er lokalisert i leide lokaler i Kongsberg og hadde, per , 17 medarbeidere. PPT-OT er organisert som et eget rettssubjekt med styre valgt for fire år etter hvert lokalvalg. Eierne styrer et eget rettssubjekt på en indirekte måte gjennom eierstyring, oftest gjennom et eierorgan. For PPT-OT er det ikke etablert felles eierorgan, som for eksempel et representantskap. Eierne må derfor utøve sin eierstyring direkte overfor styret for PPT-OT. Administrative eierrepresentanter og PPT-OTs daglige leder og styreleder uttrykker behov for et tettere samarbeid om tjenestens innhold, resultatmål og sammenheng med kommunenes og fylkeskommunens prioriteringer og målsettinger for barnehage og skole. I kapittel 6 gir vi en vurdering av om nåværende selskapsform og selskapsavtale er hensiktsmessig for PPT-OT. Vi beskriver alternativer. Anbefalingen er at behovet for en sterkere eierstyring og et felles ønske om tettere samarbeid bør løses ved å videreutvikle dagens organisasjonsmodell. Dette foreslås blant annet gjennom vedtektsendringer. Den største endringen er å ha et kompetansesammensatt styre, hvordan styreoppnevningen skal gjennomføres samt kostnadsfordelingen. Vi omtaler også en alternativ organisering for samarbeid om PPT mellom to kommuner og Hedmark fylkeskommune gjennom vertskommune. Her har fylkeskommunen inngått samarbeidsavtale med vertskommunen. Samarbeidet skjer gjennom et fagråd. En slik løsning er aktuell, og bør vurderes. Denne løsningen inneholder ikke oppfølgingstjenesten. I kapitlet foreslås endringer i selskapsavtalen. Kapittel 7 handler om hvordan en endring i eierstyringen kan imøtekomme eiernes behov for, hver for seg, og i felleskap å utvikle en sterkere og mer funksjonell eierstyring, og å utvikle samhandlingen med PPT-OTs styrende organ og daglige ledelse. Vi anbefaler en mer systematisk rapportering ved at samme politiske organ som behandler barnehageog skoleeierpolitikk, og årlig rapport om tilstanden i opplæringen, også behandler rapport og setter mål for PPT-OT. I kapitlet omtales også rolleforståelsen innenfor dagens 5

115 selskapsform. Vi anbefaler at kommunene og fylkeskommunen foretar en rolleavklaring mellom kommunen og fylkeskommunen og PPT-OTs styre og daglig leder. For å styrke eierstyring forslås å utarbeide et eierstyringsdokument. Dette vil være et bidrag til å strukturere deltakernes felles eierskap og utvikling av PPT-OT innenfor lovgivning, vedtekter, lokal barnehage- og skolepolitikk og økonomiske rammer. Kapittel 8 omtaler ressursbruk og data om tjenestene i PPT-OT. Utgiftene har i perioden 2010 til 2013 økt med 25 %, mens inntektene (bidrag fra deltakerne) har økt med 24 %. Til sammenlikning har kommunal deflator (lønns- og prisvekst) i samme periode vært 15,2 %. Utgiftsøkningen har kommet som følge av økte lønnskostnader. Samlet antall årsverk har økt med 1,9 %. Befolkningsøkning i aktuelle aldersgrupper og økningen i antall fagstillinger i perioden har stort sett fulgt samme utvikling. Tjenesteomfanget målt i antall aktive saker og nye henvisninger har variasjoner fra år til år. Likevel ikke slik at dette alene gir grunnlag for endring i bemanningen. I kapitlet 9 vurderer vi dagens kostnadsnøkkel og viser alternativer. Vi mener at data om tjenesteproduksjonen ikke kan brukes som beregningsnøkkel for kostnadsfordelingen mellom deltakerne. Et krav til en fordelingsnøkkel er at den er forutsigbar fra år til år, at data kan hentes ut på en enkel måte, på et egnet tidspunkt og med udiskutabel kvalitet. Fordelingsnøkkelen skal framgå av vedtektene, og må derfor være stabil over flere år for å unngå tidkrevende vedtektsendring. To alternativ til dagens fordelingsløsning beskrives; en basert på årsverk til ulike tjenesteområder og en basert på elevtall i hver kommune og i de to videregående skolene. Anbefalingen er en kostnadsnøkkel der den forholdsmessige kostnadsandelen er sammenfallende med det elevantallet vedkommende deltaker er ansvarlig overfor etter opplæringsloven. Elevtallet fastsettes hvert år den 1. oktober. Disse tallene legges til grunn for budsjettet i påfølgende år. For fylkeskommunen forstås dette som elever til sammen i Kongsberg videregående skole og Numedal videregående skole. 5 Tema for evalueringen fase 2 Arbeidsgruppa med representanter fra deltakerne har, etter forslag fra KS-Konsulent, besluttet evalueringstemaer, metode, utvalg av dokumenter og tallgrunnlag. Evalueringen er delt i tre tema: 1. Organisasjons- og selskapsform. Dette er en vurdering av om nåværende selskapsform og selskapsavtale er hensiktsmessig for PPT-OT. 2. Eierstyring. Dersom nåværende selskapsform anbefales videreført, skal det anbefales forslag til eventuelle endringer i selskapsavtalen. Et eventuelt behov for underliggende styringsdokument fra eierne om eierstyring og samhandling vurderes; og forslag til innhold i et slikt dokument utarbeides. 3. Ressurser. Dette er en avgrenset vurdering av tjenestens ressursnivå og ressursdisponering, og en vurdering av kostnadsfordelingen mellom eierne. Ytterligere beskrivelse og avgrensing av temaene er gjengitt i vedlegg. 6

116 6 Metode Evalueringen i fase 2 har i hovedsak bestått i dokumentgjennomgang, å sammenstille tallmateriale og å vurdere det nye materialet i lys av funn og anbefalinger i rapport 1. Informasjon og anbefalinger i rapport 1 er grunnlag for arbeidet i fase 2. Evalueringen bygger på dokumentasjon om tjenesten. Kildene for rapport 1 og 2 er listet opp i oversikten i kapittel 11. Daglig leder i PPT-OT og deltakerne i samarbeidet har bidratt med verdifull dokumentasjon som supplerer PPT og OT's årsrapport for Vi har hatt telefonisk kontakt med daglig leder. Det har vært to møter med arbeidsgruppa med representanter for deltakerne. Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommunes advokater Frode Laureid og Hanne Garås utførte i 2014 en vurdering av nåværende selskapsform og selskapsavtale. Notat og tilrådinger fra denne gjennomgangen er brukt som grunnlag for anbefalinger. Vi har hatt kontakt med begge advokatene. Det er holdt to møter med arbeidsgruppa. Arbeidsgruppas medlemmer har bidratt med dokumentasjon og råd om informasjonsinnhentingen. Det er videre innhentet informasjon om organisering av noen gjennomgående PPtjenester der kommuner og fylkeskommuner har etablert samarbeid. Et eksempel fra Hedmark omtales i kapittel 6 og gjennom vedlegg. 7 Dagens organisering I dette kapitlet omtales PPT-OT sin etablering og dagens organisering. PPT-OT for Numedal og Kongsberg er PP-tjeneste for kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg og Buskerud fylkeskommune. Tjenesten ble etablert i Eierkommunene ratifiserte selskapsavtalen gjennom politiske vedtak i perioden til Tjenesten er gjennomgående for barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksne. Tjenesten omfatter også oppfølgingstjenesten. PPT-OT er lokalisert i leide lokaler i Kongsberg; hadde per medarbeidere inkludert daglig leder, fordelt på 13,5 årsverk for fagstillinger og 2,3 årsverk for ledelse og fellesfunksjoner. Det er ikke skjedd vesentlige endringer etter dette. Tjenesten er organisert som et samarbeid med eget styre, jfr. Kommunelovens 27. Samarbeidet er regulert gjennom selskapsavtale. PPT-OT er et eget rettssubjekt. Styret har en funksjonstid på fire år, og velges hvert fjerde år etter lokalvalget. Når et eget rettssubjekt dannes, endres den direkte styringen gjennom politiske organ og delegasjon til rådmannen. Eierne styrer et rettssubjekt på en indirekte måte gjennom eierstyring, oftest gjennom et eierorgan, og til styret. For PPT-OT er det ikke etablert felles eierorgan, som for eksempel et representantskap. Eierne må derfor utøve sin eierstyring direkte overfor styret for PPT-OT. I evalueringen av kvalitet på tjenesten har forhold knyttet til muligheter og begrensninger i den indirekte eierstyringen blitt tatt opp både fra administrative eierrepresentanter, styrets leder og daglig leder i PPT-OT. 7

117 Vi har erfart at administrative eierrepresentanter og PPT-OTs daglige leder og styreleder uttrykker behov for et tettere samarbeid om tjenestens innhold, resultatmål og sammenheng med kommunenes og fylkeskommunens prioriteringer og målsettinger for barnehage og skole. Det råder ulike oppfatninger av hvilke muligheter og begrensninger dagens organisering gir for formell eierstyring og påvirkning, samt hvordan denne utøves. I rapport 1 gav vi følgende anbefaling: For arbeidet i fase 2 anbefaler vi at eierstyringen, styrets rolle og forholdet mellom kommunenes og fylkeskommunens faglige- og administrative ledelse og PPT-OT vurderes. Dette vil gi grunnlag for å foreslå tiltak innenfor nåværende selskapsavtale og ved eventuelle endringer i selskapsavtalen. 8 Organisasjons- og selskapsform I dette kapitlet gir vi en vurdering av om nåværende selskapsform og selskapsavtale er hensiktsmessig for PPT-OT. 8.1 Nåværende selskapsform PPT-OT er et 27-selskap med eget styre, og er et selvstendig rettssubjekt. Selskapsavtalen har vært uendret siden Det er identifisert behov for å vurdere selskapsformen i lys av selskapets formål og erfaringer med hvordan eierne opplever muligheter og begrensninger for politisk, faglig og administrativ styring av tjenesten. PPT-OT er en lovpålagt tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Tjenesten utarbeider sakkyndige vurderinger som danner grunnlag for enkeltvedtak med hjemmel i opplæringsloven. Tjenesten har oversikt over og følger opp ungdom som ikke er i videregående opplæring. Videre er tjenesten en faglig ressurs for barnehager, skoler og kommunale og andre offentlige tjenester rettet mot barn og unge. Tjenesten har også direkte kontakt med barn og unge og deres foreldre. Tjenesten er derfor nært knyttet til den kommunale og fylkeskommunale tjenesteproduksjonen. Iverksetting av barnehage- og skolepolitikk vedtatt i politiske organ skjer til vanlig gjennom rådmannen og den administrative og faglige linja til virksomhetene. For PPT-OT skjer dette gjennom eiersignaler til styret for PPT-OT. For en kommunal tjeneste som er så integrert i det samlede barnehage- og skoletilbudet som PPT-OT, oppfattes dette av faglig og administrativ ledelse som utfordrende for en helhetlig tjenesteproduksjon. PPT-OT er en faglig spesialisert tjeneste som må ha en viss størrelse for å kunne dekke de faglige behov for kvalitativt gode tjenester. Kompetansevurderingen i rapport 1 utdyper dette. Samtidig er PPT-OT en gjennomgående tjeneste for barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksne. Dette er i rapport 1 vurdert som en styrke og anbefalt videreført. Organiseringen med oppfølgingstjenesten som en del av fagmiljøet støtter den gjennomgående tjenesten for Kongsberg og Numedalsregionen. Ovenstående vurdering og samlet vurdering av kvaliteten på tjenestene i PPT-OT i rapport 1 er grunnlaget for å videreføre PPT-OT-samarbeidet. Selskapsformen er innenfor lovhjemmel for selskapsorganisering mellom kommuner og fylkeskommuner og 8

118 har fungert siden Gjennom evalueringen er det ikke, fra noen av deltakerne, kommet fram et mål i seg selv om å endre selskapsorganiseringen. KS-Konsulent konkluderer med at nåværende selskapsform er egnet for PPT-OT. Vi mener at det er grunnlag for å videreføre dagens organisasjonsform i henhold til kommunelovens 27, selskap med eget styre, og som eget rettssubjekt. Behov for en sterkere eierstyring og et felles ønske om tettere samarbeid bør løses ved å videreutvikle dagens organisasjonsmodell. Også i en ny organisering vil eierne ha behov for, sammen og hver for seg, å etablere en funksjonell eierstyring, og å utvikle samhandlingen med PPT-OTs styrende organ og daglige ledelse. Vi mener potensialet for å lykkes med dette er til stede. En større omorganisering for å endre selskapsform innebærer en risiko for å påvirke tjenestene negativt og å svekke fagmiljøet. 8.2 Alternative selskapsformer Ovenstående anbefaling tilrår å beholde nåværende selskapsform. Andre mulige selskapsformer er Interkommunalt samarbeid IKS, jfr. IKS-loven Aksjeselskap AS, jfr. aksjeloven Interkommunalt samarbeid og aksjeselskap medfører en ytterligere friere stilling fra eier. Disse organene krever et eierorgan over styret; representantskap eller generalforsamling. Dette reduserer direkte politisk styring, og øker eiernes grad av indirekte styring. Vi går ikke nærmere inn på disse da vi mener at en endret selskapsform ikke løser de behov som har framkommet hva gjelder eierstyring og deltakernes samhandling med PPT-OT, og PPT-OTs faglige plass og utvikling innenfor deltakernes barnehage- og skolepolitikk. Vertskommune Vi har i Norge en kommunal organisasjonsfrihet med noen rettslige begrensninger for samarbeid. Kommunelovens 27 og 28 regulerer kommunalt samarbeid. Den rettslige forståelsen av bestemmelsene med bakgrunn blant annet i forarbeidene til loven, er at det ikke er anledning for fylkeskommunen å legge oppgaver til en kommune; jfr. forarbeidene til loven (Ot prp. Nr. 95 ( ) - s. 136). Begrunnelsen er at forvaltningsnivåene har ulike oppgaver. For denne regionen kan en vertskommunemodell lettere imøtekomme behovet for en tettere kobling mellom én av kommunene og PPT-OT. Kongsberg vil være den naturlige vertskommunen. For at fylkeskommunen skal være med, må det søkes om forsøk for vertskommunesamarbeid etter forsøksloven av nr. 87. Lovens formål er: «Formålet med denne lov er gjennom forsøk å utvikle funksjonelle og effektive organisasjons- og driftsformer i den offentlige forvaltning, og en hensiktsmessig 9

119 oppgavefordeling mellom forvaltningsorganer og mellom forvaltningsnivåer. Det skal legges særlig vekt på å forbedre den offentlige tjenesteyting overfor borgerne og få til best mulig ressursutnyttelse.» (forsøksloven 1) Forsøkene kan omfatte: «a) avvik fra gjeldende lover og forskrifter om hvordan staten, fylkeskommunene eller kommunene skal organisere sin virksomhet og løse sine oppgaver b) avvik fra bestemmelsene om oppgavefordelingen mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale forvaltningsorganer» (Forsøksloven 3) Forsøk etter pkt. a) vil være mest aktuell. I og med at det allerede finnes mange slike samarbeidsformer innenfor kommunelovens rammer, mener vi at en søknad om forsøk bør inneholde mer enn et forsøk der kommuner og fylkeskommunen oppretter et verskommunesamarbeid. Vi kan imidlertid ikke vurdere mulighetene for å få godkjent slikt forsøk. Forslag om felles ledelse og organisering av barnevern, helsestasjon og PPT-OT I rapport 1 (kapittel 6.3) ble forslag om å se på muligheter for samme styringssystem og ledelse for barnevern, helsestasjon og PPT omtalt. Forslaget bygger på en helhetlig tenkning for hjelpetjenestene med oppgaver overfor barn og unge. Forslaget innebærer en betydelig endring fra dagens organisering av samarbeidet mellom deltakerne. Forslaget kan innebære en organisering som en enhet i f. eks. Kongsberg kommune. Dersom de andre kommunene og fylkeskommunen skal delta i samarbeidet, må det velges en organisering eller selskapsform innenfor de samme valgmuligheter som gjelder for PPT-OT i dag eller en søknad om forsøk som nevnt ovenfor. Ut fra ovenstående begrensninger for vertskommunesamarbeid mellom kommuner og fylkeskommunen, vil dette medføre behov for en faglig begrunnelse etterfulgt av en ny vurdering av egnet organisasjonsform mellom kommunene og fylkeskommunen. Mange kommuner arbeider nå ut fra en slik helhetlig modell; enten alene eller i et interkommunalt samarbeid. Det foreligger ikke mandat til å utrede dette i denne sammenhengen. En samlokalisering av dagens PPT-OT, skolehelsetjeneste og barnevern i Kongsberg er et mulig tiltak for å fremme et tettere samarbeid og en helhetlig arbeidsform for kommunale og fylkeskommunale tjenester overfor barn og unge. Dette kan skje innenfor dagens selskapsorganisering. Avvikle samarbeidet, etablere to PPT som er samlokalisert En avvikling av samarbeidet for å etablere én PPT for kommunene og én for fylkeskommunen inkludert oppfølgingstjenesten kan være et alternativ. Dette vil medføre at fire kommuner og fylkeskommunen må avvikle dagens samarbeid, og etablere to nye tjenester med ny organisering med hver sin leder. En samlokalisert tjeneste med organisatorisk tilhørighet og styringslinjer i to organisasjoner; med tilsvarende antall administrative ordninger både faglig, saksbehandlingsmessig og økonomisk vil bryte opp dagens faglige samhandling, og det kan føre til en fragmentering av det faglige samarbeidet. Dersom man skal få den faglige 10

120 gevinsten som dagens PPT-OT innebærer, vil kjøp av tjenester kunne bli en ordning som må innføres. Dette vil medføre transaksjonskostnader gjennom internfakturering eller annen form for kostnadsberegning og -fordeling. Videre vil tjenestene hver for seg bli ulike med hensyn til antall ansatte. Dette vil øke sårbarheten, og styrken ved en gjennomgående tjeneste vil bli redusert. KS-Konsulent mener en slik løsning vil svekke det faglige arbeidet i PPT-OT på kort og lang sikt; og at det vil gå ut over kvaliteten på de tjenestene som er knyttet til overgang ungdomsskole og videregående opplæring og det systemrettede arbeidet. Andre former for samarbeid i gjennomgående PPT Mange fylkeskommuner ønsker gjennomgående tjenester og har funnet løsninger gjennom samarbeidsavtaler med kommunale PP-tjenester. Siden kommuneloven ikke hjemler vertskommunesamarbeid mellom kommuner og fylkeskommunen, er det inngått en egen samarbeidsavtale mellom vertskommunen og fylkeskommunen i henhold til kommuneloven 28-1e. Opplæringsloven 5-6 åpner for at PPT kan organiseres i samarbeid mellom kommuner og fylkeskommunen. Hedmark fylkeskommune har inngått samarbeidsavtaler med vertskommunesamarbeid for å kunne ha en gjennomgående PPT for barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Eksempel på slik avtale er Hedmark fylkeskommunes avtale med vertskommunen Sør- Odal. Fra avtalens bakgrunn og formål (pkt. 2) gjengir vi: «Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) for kommunene Sør-Odal og Nord-Odal er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid etter 28-1 b i kommuneloven, med Sør-Odal kommune som vertskommune. Det er inngått en egen samarbeidsavtale mellom deltakerkommunene i henhold til kommuneloven 28-1e. Kommuneloven hjemler ikke vertskommunesamarbeid mellom kommuner og fylkeskommunen. Opplæringsloven 5-6 åpner samtidig for at PPT kan organiseres i samarbeid mellom kommuner og fylkeskommunen. Formålet med denne avtalen er å regulere samarbeidet mellom Hedmark fylkeskommune og de ovennevnte kommuner, slik at fylkeskommunens PPT for innbyggerne i deltakerkommunene, samt for elever fra kommunene Kongsvinger, Eidskog og Grue som går ved Sentrum og Øvrebyen videregående skoler, blir integrert i vertskommunesamarbeidet. I tillegg til disse skolene skal Odal PPT yte tjenester til elever ved Midt-Østerdal VGS, skolested Nordstumoen skole, som er hjemmehørende i Eidskog, Kongsvinger, Nord- Odal og Sør-Odal kommuner.» Om ansvarsforhold og roller heter det: «Sør-Odal kommune er etter denne avtalen å anse som leverandør av tjenester til fylkeskommunen. Fylkeskommunen er etter denne avtalen å anse som Sør-Odal kommunes oppdragsgiver.» (pkt. 3) Det økonomiske forholdet er regulert slik: 11

121 «Fylkeskommunen dekker utgifter til to rådgiverstillinger dedikert videregående opplæring. I tillegg dekkes 1/3 av lederstilling, merkantil stilling og netto driftsutgifter. Ellers gjelder samarbeidsavtalen mellom Nord-Odal og Sør-Odal kommuner punkt 8 og 10. Punkt 9 gjelder ikke for fylkeskommunen.» (pkt. 5) Vertskommunen, den andre deltakerkommunen og fylkeskommunen møtes i et fagråd minimum fire ganger årlig. Formålet med organet er å sikre informasjonsutveksling, dialog og drøftelse av spørsmål knyttet til driften av PPT og samarbeidet mellom deltakerkommunene. Vertskommuneavtalen og avtalen om samarbeid mellom fylkeskommunen og vertskommunen er vedlagt. For Numedalskommunene, Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune vil en slik organisering innebære et vertskommunesamarbeid mellom de fire kommunene med Kongsberg som vertskommune. Buskerud fylkeskommune kan så inngå en samarbeidsavtale med Kongsberg kommune om PP-tjenester. For oppfølgingstjenesten må fylkeskommunen da finne en annen organisering. En organisering direkte under en fylkeskommunal enhet hindrer ikke samlokalisering med PPT-OT. KS-Konsulent mener en slik løsning vil ha styrker hva gjelder nærhet til en av kommunene; vertskommunen. Den vil også gi en enklere organisering der faglig og administrativ ledelse fra de tre andre kommunene og fylkeskommunen får plass i et fagråd i direkte samhandling med daglig leder. Samarbeidsforholdet og faglige innspill vil fortsatt måtte løses i fellesskap mellom deltakerne og ledelsen i PPT-OT. Oppfølgingstjenestens betydning som en del av det helhetlige arbeidet i PPT-OT vil bli svekket. KS-Konsulent mener alternativet etter modell fra Hedmark fylkeskommunes samarbeidsavtale med vertskommune er det mest realistiske alternativet til dagens selskapsform. Vi anbefaler deltakerne å innhente erfaringene direkte fra Hedmark fylkeskommune og de to kommunene før saken legges fram for politisk behandling. 8.3 Endringer i selskapsavtalen Vi har i kapittel 6.1 tilrådd å beholde dagens selskapsorganisering og videreutvikle denne. Dette bør skje gjennom en endring i selskapsavtalen. Nedenfor redegjør vi for endringene vi foreslår. Endringene bygger på forarbeidene fra fylkeskommuneadvokaten og kommuneadvokaten der også språklige endringer og flytting eller fjerning av tekst er foretatt for å følge dagens lovgivning og å forenkle teksten. De foreslår at dokumentet endres fra å være en selskapsavtale til å benevnes vedtekter. Dette er tatt med i forslaget til endring nedenfor. På bakgrunn av nevnte forslag til endring i selskapsavtalen, og denne evalueringen, anbefaler KS-Konsulent større endringer i følgende: 5 styrets sammensetning og utpeking 9 Innskuddsplikt, eierandel og ansvarsdel 12

122 8.3.1 Styresammensetning antall styremedlemmer Styresammensetningen er regulert i selskapsavtalen 5. Antall styremedlemmer har vært 7; to fra Kongsberg kommune og fylkeskommunen, og to til sammen fra de tre Numedalskommunene. Samt ett styremedlem valgt av og blant de ansatte. Alle deltakende kommuner og fylkeskommuner må være representert i det øverste styrende organ. For PPT-OT er styret det øverste styrende organet. Dette fører til at kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg skal ha ett styremedlem hver. Dette kan løses ved å utvide samlet antall til åtte styremedlemmer. Slik videreføres at Kongsberg kommune og fylkeskommunen, som de to deltakerne med flest innbyggere, beholder sine to styremedlemmer hver. Alternativet med ett styremedlem til hver deltaker, totalt seks styremedlemmer, vil endre balansen mellom de to store og de tre små deltakerne. KS-Konsulent anbefaler at styret, som PPT-OTs øverste organ, utvides til åtte styremedlemmer. Dette ivaretar lovkrav om at hver deltaker skal ha et medlem i øverste organ, og viderefører dagens antall til de to største deltakerne Et kompetansesammensatt styre Eierkommunene skal nå oppnevne sine egne styremedlemmer. Siden etableringen har styremedlemmene i hovedsak vært politikere utpekt fra deltakerne etter hvert lokalvalg. Numedalskommunene har de siste årene ikke hatt politikere i styret. De to styremedlemmene har lederansvar i to av kommunene. Dette har, slik vi forstår det, vært et ønske fra de tre kommunene for å sikre en god sammenheng mellom PPT-OT og kommunenes faglig og administrative ledelse. Det uttrykkes at dette har fungert godt. Styrker og svakheter ved et, i hovedsak, politisk sammensatt styre for PPT-OT med lovhjemlede kommunale og fylkeskommunale tjenester, har vært vurdert flere ganger; og dette ligger også til grunn for denne evalueringen. Ett miniseminar mellom deltakerne, styret og daglig leder i drøftet denne tematikken med bakgrunn i Buskerud Revisjon sin vurdering av om 5 i selskapsavtalen var formålstjenlig for PPT-OT. Bakgrunnen for vurderingen var «behovet for bedre samordning og forvaltning innebærer koordinering av tre nivåer: PPT-OT Numedal og Kongsberg forvalter et faglig arbeid på vegne av eierkommunene Fagsjefene i eierkommunene forvalter kommunenes ansvar for sine oppvekstmiljøer/sine barnehager og skoler Politikerne forvalter helheten i eierkommunene.» Det ble vurdert to endringer; én på kort sikt og én på lang sikt. På styremøte ble nedenstående prøveordning vedtatt (styreprotokoll ). Denne ordningen praktiseres fortsatt. 13

123 Miniseminarets forslag på lang sikt var at eierne vurderer hvordan de best kan ivareta sine eierinteresser gjennom valg av styremedlem. En endring av selskapsavtalen ble vurdert som aktuelt, men først etter grundig saksbehandling og tidligst i forkant av neste kommunevalg. En slik vurdering skjedde ikke i forkant av lokalvalget i Buskerud fylkeskommune utarbeidet høsten 2013 og våren 2014 et utkast til endret selskapsavtale. Dette gjaldt primært 5 Styrets sammensetning og utpeking og 9 Innskuddsplikt, eierandel og ansvarsdel m.m.. Først ble en versjon behandlet i styret for PPT-OT Etter innspill fra styret, ble det gjort justeringer. Disse er ikke fremlagt for videre behandling fordi Kongsberg kommune i mai 2014 ba om evaluering av tjenesten i tråd med sitt vedtak ved opprettelsen av PPT-OT. Denne rapporten er en del av denne evalueringen. Målsettingen nå er, i forkant av lokalvalget i 2015, å legge grunnlaget for en samlet vurdering av selskapsavtalen i lys av kvaliteten på tjenestene og erfaringer med eierstyringen av PPT-OT. KS-Konsulent oppfatter at deltakerne over tid har hatt behov for å kompensere selskapsavtalens bestemmelse om styresammensetning og styreoppnevning. Dette er årsaken til prøveordningen som er beskrevet ovenfor, og som nå har vært praktisert siden I rapport 1 i evalueringen omtalte vi et behov for å styrke eiernes eierstyring overfor PPT- OT. Videre er en styrking av den faglige og administrative samhandlingen et felles ønske fra daglig leder, styreleder og eierne. Etter vår oppfatning er det derfor grunnlag for å endre dagens styresammensetning. Den forlengede prøveordningen innebærer at det kan være opp til 12 deltakere på styremøtene. Deltakerkommunene må sikre koordinering mellom styremedlemmene og de administrative representantene for å kunne ha klare standpunkt som støtter de behov kommunene og fylkeskommunen har. Denne ordningen kan sette de valgte styremedlemmene og de administrative representantene i en slik situasjon at det gis uklare signaler inn i styret og til daglig leder. Vi oppfatter dette som en mellomløsning mellom et styre og et faglig råd. Vår erfaring er at dette kan gi usikkerhet om egen rolle. God rolleklarhet og rolleforståelse har positive påvirkning på styrearbeidet. Vår vurdering bygger på den faktiske ordningen slik den er beskrevet i selskapsavtalen, i prøveordningen og gjennom intervjuer i fase 1. Vi har ikke observert styremøter eller på annen måte innhentet informasjon om gjennomføring av møter. Vi mener disse behovene kan dekkes gjennom et kompetansesammensatt styre. KS Kommunesektorens organisasjon - har anbefalinger for godt eierskap. Disse anbefaler profesjonelle styrer: «Et profesjonelt styre som kollegium består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig.» (KS 14

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 30.04.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 05.11.2015 kl. 13:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 05.11.2015 kl. 13:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 05.11.2015 kl. 13:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: 12.06.2014 Tidspunkt: kl. 10:00 15.00 HOVEDUTSKRIFT Følgende medlemmer møtte: Thomas Fosen Jon Olav Berget Oddvar Garås Bjørg Homelien

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 08.05.2014 kl. 13:00 KL. 13.00: Orienteringer/drøftinger: Endret 02.05.2014 Orientering om status fra utbygging av Svene

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: motorferdselsutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG 21.10.2014 kl. 12:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: motorferdselsutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG 21.10.2014 kl. 12:00 MØTEINNKALLING Utvalg: motorferdselsutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG 21.10.2014 kl. 12:00 NY Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00. Anser

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapsalen Møtedato: ONSDAG kl. 09:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapsalen Møtedato: ONSDAG kl. 09:00 MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapsalen Møtedato: ONSDAG 06.09.2017 kl. 09:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Borderlenke. Tertialrapport 2 2014

FLESBERG KOMMUNE. Borderlenke. Tertialrapport 2 2014 FLESBERG KOMMUNE Borderlenke Tertialrapport 2 2014 INNHOLD SIDE Hovedoversikt/sammendrag...2 Internkontroll...4 Arbeidsprogram og målindikatorer for 2014 pr. etat:...5 Handlingsprogram HMS... 5 Samfunnssikkerhet

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 13:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 13:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.06.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 23.10.2014 kl. 13:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 23.10.2014 kl. 13:00 MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 23.10.2014 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00. Anser noen at de

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

Orientering om økonomiplan / budsjettrammer 2012 ved rådmann og økonomisjef. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Orientering om økonomiplan / budsjettrammer 2012 ved rådmann og økonomisjef. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG 10.11.2011 kl. 17:00 Etter spørretimen: Orientering om økonomiplan 2013-2015 / budsjettrammer 2012 ved rådmann og økonomisjef. Saksliste:

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr / Postboks 54, 8138 Inndyr 13.04.2011 11/246 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Fredag 29. april 2011 kl 09.00 Møtested: Møterom 1. etasje

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 2 Rollag kommunehus Dato: 09.10.2014 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDG kl. 13:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDG kl. 13:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDG 27.11.2014 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

REFERATSAKER FORMANNSKAPET

REFERATSAKER FORMANNSKAPET SØRREISA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset, møterom 2 Møtedato: 25.08.2011 Kl: 09.00 Sørreisa, 18.08.2011 Gyldig forfall meldes til ordfører Knut. H. Olsen tlf 99 20 46

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG kl. 17:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG kl. 17:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG 11.08.2011 kl. 17:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 40/11 Plan for organisasjonsendring i helse og omsorgsetaten

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Kontrollutvalget i Sokndal kommune Møteinnkalling

Kontrollutvalget i Sokndal kommune Møteinnkalling Kontrollutvalget i Sokndal kommune Møteinnkalling Møtested: Møterom 2 Dato: 15.04.2013 Tidspunkt: Kl. 13.00 Møtenr: 2-2013 Til behandling: Sak nr Sakstittel 7/13 Godkjenning av protokoll frå forrige møte

Detaljer

1. tertialrapport 2012

1. tertialrapport 2012 1. tertialrapport 2012 Formannskapet 12. juni 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Streik våren 2012 Lovlig arbeidskonflikt startet 24. mai Pr. 4. juni er 1.185 ansatte i streik Tjenestetilbudet er vesentlig redusert

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

SAK 011/11 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2010 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE

SAK 011/11 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2010 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 011/11 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2010 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

SAK 011/10 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2009

SAK 011/10 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2009 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 011/10 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2009 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 27.04.10 Paul Stenstuen

Detaljer

SAK 12/19 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE VEDRØRENDE ÅRSREGNSKAPET FOR 2018 SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER ARKIVNUMMER

SAK 12/19 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE VEDRØRENDE ÅRSREGNSKAPET FOR 2018 SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER ARKIVNUMMER NORD-FRON KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAK 12/19 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE VEDRØRENDE ÅRSREGNSKAPET FOR 2018 UTVALG SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER ARKIVNUMMER KOMMUNESTYRET KONTROLLUTVALGET 12/19 29.04.19

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 02.05.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 26.02.2013 011/13 UBER Kommunestyret 07.03.2013 017/13 UBER Saksansv.: Anne Regi Ring Arkiv:K1-410 - Ansettelser, engasjementer

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/4646-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 1. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 14.06.2013

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE HOVEDUTSKRIFT. Utvalg: formannskapet Møtested:, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: kl. 13:00-15:40

FLESBERG KOMMUNE HOVEDUTSKRIFT. Utvalg: formannskapet Møtested:, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: kl. 13:00-15:40 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested:, Formannskapssalen Dato: 03.12.2015 Tidspunkt: kl. 13:00-15:40 HOVEDUTSKRIFT Følgende medlemmer møtte: Oddvar Garaas Eilev Bekjorden Jon Olav Berget Bjørg

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Vågsøy kommune Møteprotokoll Helse- og omsorgsutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Til behandling: Saksliste nr. 011/14-012/14 Medlemmer: SP - Nils Isak

Detaljer

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden 2016-2019

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden 2016-2019 Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2016/1030-2 Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: 17.03.2016 Tidspunkt: kl. 08:00 12:10 HOVEDUTSKRIFT Følgende medlemmer møtte: Oddvar Garaas Eilev Bekjorden Jon Olav Berget Bjørg

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås kontrollutvalg

MØTEINNKALLING. Ås kontrollutvalg MØTEINNKALLING Dato: 09.05.2017 kl. 18:00 Sted: Lille sal i kulturhuset Ås kontrollutvalg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet. Møtedokumenter er publisert

Detaljer

Kontrollutvalget i Hemsedal kommune MØTEPROTOKOLL

Kontrollutvalget i Hemsedal kommune MØTEPROTOKOLL Møte dato Mandag 7. mars kl. 0900-1200 Møtested Møterom «Totten», Kommunehuset Medlemmer/varamedlemmer til stede i møtet Leder Arnt Skansen Nestleder Randi Larsen Flaget Medlem Torstein Tuv Andre til stede

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Eldrerådet 05.12.2012 12/59 Komitè for levekår 13.12.2012 12/194 Bystyret

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 17-21 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 12.03.2012 Tidspunkt: 13:00 16:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 17-21 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 12.03.2012 Tidspunkt: 13:00 16:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 17-21 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 12.03.2012 Tidspunkt: 13:00 16:00 Følgende medlemmer møtte: Torkel Wetterhus Odmund Deinboll

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 008/17 Referatsaker

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 008/17 Referatsaker NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 18.05.2017 Møtetid: Kl. 09.30 - NB! Møtested: Møterom - Dåapma De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/3288 ØKONOMIRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2015 UNDERVISNINGSETATEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/3288 ØKONOMIRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2015 UNDERVISNINGSETATEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/3288 ØKONOMIRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2015 UNDERVISNINGSETATEN Rådmannens innstilling: 1. Lønn for lærling budsjettjusteres mellom Barnas

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT SKOLE

TILSTANDSRAPPORT SKOLE Øyer kommune MØTEINNKALLING Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne mm Fellesmøte med Eldrerådet Møtested: Tingberg - møterom Lågen Møtedato: 14.05.2018 Tid: 13:00-15:00 Mrk tid og møterom Habilitet

Detaljer

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Nøtterøy kommune JournalpostID: 14/27122 Arkiv: FE-150 Saksbehandler: Kristian Lægreid, Telefon: 33 40 22 97 Økonomiseksjonen Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars E Moen Arkiv: 440 Arkivsaksnr.: 14/974 RAPPORT OM HMS-GRUPPENES ARBEID I SKÅNLAND KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars E Moen Arkiv: 440 Arkivsaksnr.: 14/974 RAPPORT OM HMS-GRUPPENES ARBEID I SKÅNLAND KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars E Moen Arkiv: 440 Arkivsaksnr.: 14/974 RAPPORT OM HMS-GRUPPENES ARBEID I SKÅNLAND KOMMUNE Rådmannens innstilling: 1. Rapporten tas til orientering Vedlegg: HMS-plan Evenskjer

Detaljer

Saksframlegg HANDLINGSPROGRAM, ØKONOMIPLAN 2011-2014, ÅRSBUDSJETT 2011 - HØRINGER OG SLUTTBEHANDLING. Arkiv: K1-151

Saksframlegg HANDLINGSPROGRAM, ØKONOMIPLAN 2011-2014, ÅRSBUDSJETT 2011 - HØRINGER OG SLUTTBEHANDLING. Arkiv: K1-151 Saksframlegg HANDLINGSPROGRAM, ØKONOMIPLAN 2011-2014, ÅRSBUDSJETT 2011 - HØRINGER OG SLUTTBEHANDLING Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/1216 Harry Figenschau Arkiv: K1-151 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2015/7912-1 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Regnskapsrapport 2. tertial 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 30. april 2014 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta kommunehus Møterom A

FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 30. april 2014 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta kommunehus Møterom A FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 30. april 2014 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta kommunehus Møterom A Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører Utvalg: formannskapet Møtested: Kommunehuset Møtedato: TORSDAG 03.11.2011 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 27/11 Klage - motorferdsel utmark snødekt mark 2011-2012 Jon Olav Berget PS

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E Til medlemmene av kontrollutvalget Jnr. 68/10 M Ø T E I N N K A L L I N G Tid: 9. juni 2010 kl 18:00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen NB! Møtet holdes for åpne dører. Publikum bes ta kontakt på tlf. 959

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 08:30

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 08:30 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 06.09.2018 kl. 08:30 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. TID: Onsdag den , kl. 10:00 STED: Formannskapssalen

NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. TID: Onsdag den , kl. 10:00 STED: Formannskapssalen Møteinnkalling TID: Onsdag den 07.06.2006, kl. 10:00 STED: Formannskapssalen De faste medlemmene av kontrollutvalget innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: HOVEDUTVALG FOR HELSE OG SAMHANDLING Møtested: Karlsrud Møtedato: 04.06.2013 Tid: 18:30 SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: HOVEDUTVALG FOR HELSE OG SAMHANDLING Møtested: Karlsrud Møtedato: 04.06.2013 Tid: 18:30 SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR HELSE OG SAMHANDLING Møtested: Karlsrud Møtedato: 04.06.2013 Tid: 18:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 69806000 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon: Mobil: e-post:

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon: Mobil: e-post: FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 7. juni 2010 Møtetid: Kl. 1915 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. Mai 2013 Møtetid: Kl. 13.00 Møtested: Kommunehuset, møterom Dåapma De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Rådgiver Kjell Nordengen (Forfall må meldes så snart som mulig til tlf , ev.

Rådgiver Kjell Nordengen (Forfall må meldes så snart som mulig til tlf , ev. KONTROLLUTVALGET I FET KOMMUNE Kontrollutvalgets medlemmer Helge Ullerud, leder Grethe Holterhuset, nestleder Nils Olav Totland Steinar Karlsen Kristin Kyhen Ramstad Kopi av innkallingen sendes: Revisjon

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE HOVEDUTSKRIFT Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Formannskapssalen Dato: 01.06.2011 Tidspunkt: kl. 13:00 - Følgende medlemmer møtte: Thomas Fosen Pia Lene Margareta Øberg

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Blefjell. Tertialrapport

FLESBERG KOMMUNE. Blefjell. Tertialrapport FLESBERG KOMMUNE Blefjell Tertialrapport 1 2015 INNHOLD SIDE Hovedoversikt/sammendrag...2 Internkontroll...5 Arbeidsprogram og målindikatorer for 2014 pr. etat:...6 Handlingsprogram HMS... 6 Samfunnssikkerhet

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE Møtebok Tid Onsdag 21. mai 2014, kl. 09.00 Sted Gjerdrum herredshus, møterom kantine Tilstede Thor Werner Togstad, leder medlemmer Hanne Huser, nestleder Ingrid Kristiansen Jon K. Ødegaard Svein Kogstad

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019 Prognose for årsresultat MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE August 2019 Det forventes et regnskapsmessig overskudd mot revidert budsjett på 5 millioner. Dette gir en prognose for netto driftsresultat

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 125 425 125 230 196 275 588 45,5 % -601 46,2 %

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: FREDAG kl. 08:30

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: FREDAG kl. 08:30 MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: FREDAG 16.03.2018 kl. 08:30 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 89/09 09/1036 REFERATER 2 90/09 09/916 ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I 2010 3

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 89/09 09/1036 REFERATER 2 90/09 09/916 ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I 2010 3 SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Herredshuset : 15.12.2009 Tid: 15.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 80 60 00 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kl 15.30

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 203 449 201 305 2 144 278 428 73,1 % 3 391

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013... Sett inn saksutredningen under denne linja Bakgrunn: Årsberetning

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 153 456 151 841 1 615 278 186 55,2 % 1 143 55,6

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom Formannskapssalen Tidspunkt: 07.05.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post

Detaljer

: Oppdatert rådmannens anbefaling i sak 27/13. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

: Oppdatert rådmannens anbefaling i sak 27/13. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 28.11.2013 kl. 13:00 28.11.2013: Oppdatert rådmannens anbefaling i sak 27/13 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Møteinnkalling Saksnr: 36 37/2008 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen Dato: 16.06.2008 Tidspunkt: 12.00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Vestby kommune Formannskapet

Vestby kommune Formannskapet Vestby kommune Formannskapet Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2006 Tid: 17:00 MØTEINNKALLING Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 3/15 Møtedato: 5.5.2015 Tid: Kl. 12.00 kl. 15.00 Møtested: Møterom «Galleriet», Molde rådhus Sak nr: 12/15 20/15 Møteleder: Møtende medlemmer: Forfall:

Detaljer

Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/68-4 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato:

Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/68-4 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: Nærøy kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2019/684 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: 11.04.2019 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/19 Administrasjonsutvalget 26.04.2019 40/19 Formannskapet 26.04.2019

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer