Vedlegg til forslag til Strategisk IKT-plan for Sørum kommune Strategisk IKT-plan for grunnskoleseksjonen Sørum kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg til forslag til Strategisk IKT-plan for Sørum kommune 2010-2013 Strategisk IKT-plan for grunnskoleseksjonen Sørum kommune 2009-2012"

Transkript

1 Vedlegg til forslag til Strategisk IKT-plan for Sørum kommune Strategisk IKT-plan for grunnskoleseksjonen Sørum kommune Vedtatt av: Lederforum

2 Innhold 1 Innledning Infrastruktur Tykke og tynne klienter Trådløst nettverk Økonomi og innkjøp Skolens IKT-ansvarlig Det Digitale undervisningsrom Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling for ledere Kompetanseutvikling for lærere Grunnleggende dataferdigheter Interaktive tavler Bruk av digitale læringsressurser It s learning LIKT: Lik IKT-opplæring for alle elever i grunnskolen Digital vurdering Digital vurdering og skoleeier Digital vurdering av skolen Digital vurdering av eleven Hjemmesidene Personvern FEIDE (Felles Elektronisk IDEntifikasjon) Fagsystem sikker sone Interkommunalt samarbeid E Andre tiltak

3 1 Innledning Sørum har som fokus å etablere et helhetlig læringsløp fra barnehage til videregående skole, og at det skapes en god overgang mellom barnehage og skole, og mellom de ulike skoleslagene. Både barnehagene og grunnskolen i Sørum bruker IKT i opplæring og undervisning for å skape framtidsrettede læringsarenaer. (Strategisk IKT-plan for Sørum kommune , - Handlingsplan 2009) Målsetningen med denne planen er å gi føringer og legge til rette for gi elevene god digital kompetanse i grunnskolen i Sørum. For å få til dette vil planen gi føringer og krav for utarbeidelse av egen IKT- handlingsplan på hver enkelt skole. IKT-planen for grunnskolen i Sørum bygger på: Strategisk IKT-plan for Sørum kommune Midtveisrapport for Program for digital kompetanse ekommune 2012 IKT og grunnopplæringen Kunnskapsløftet 2006 Kunnskapsløftet 2006 innebærer at alle skoler skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette er viktige forutsetninger for videre læring. De grunnleggende ferdighetene er: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy Disse ferdighetene er innarbeidet i læreplaner for fag og skal også innarbeides i skolenes lokale fagplaner. Alle lærere og ledelsen på den enkelte skole har derfor ansvar for at elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene. I Sørum er IKT-planen for grunnskoleseksjonen et verktøy for å styrke elevenes evne til å bruke digitale verktøy og realisere en digitalisering av læringsløpet. Elevenes evne til å bruke digitale verktøy er bl.a. avhengig av skolens tilrettelegging på området, lærers kompetanse på området, pedagogisk tilrettelegging og variasjon i undervisning og elevarbeid, samt tilgjengelighet og organisering av maskinparken på skolen. Denne planen vil derfor gi en retning og stille krav til den enkelte skole for å tilrettelegge for digital kompetanse. Skolens IKT- handlingsplan etterspørres i seksjonsleders samtale med ledelsen på den enkelte skole. Digital kompetanse Digital kompetanse defineres i Program for digital kompetanse som de ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. 3

4 2 Infrastruktur Nettverket for skolene i Sørum kommune er sentralt driftet fra rådhuset. Der har vi en påloggingsserver, en filserver og to terminalservere. I tillegg benytter vi Systems Management Server til å re-installere PC er. Til dette har vi en egen server. Alle skolene er knyttet til rådhuset via fiberoptisk kabel. Overføringshastighet er 1 Gbps. Internt på hver skole har vi et 100 Mps nettverk. Skolenettet er underlagt kommunens sikkerhetssystem, herunder brannmur, antivirus og antispam. E-posttjeneste til alle lærerne tilbys også fra kommunen sentralt. 2.1 Tykke og tynne klienter Tykke klienter er PC er hvor det meste av programvaren ligger lokalt på PC en. En tykk klient er en forutsetning for å kunne jobbe fleksibelt og gjør arbeid med multimedia enklere. Tynne klienter er bokser/pc hvor ikke noe av programvaren ligger lokalt. Det eneste denne klienten gjør er å knytte seg mot en terminalserver, hvor alle programmer må kjøres. Er veldig begrenset i bruk av multimedia. PC-parken består i hovedsak av tykke klienter. Infrastruktur og ønske om en fleksibel bruk gjør at vi ønsker å videreføre denne strategien. Tynne klienter skal være et supplement. For å støtte opp om grønn IT og for å kunne bruke PC ene lenger, har vi tatt i bruk en løsning som skal muliggjøre bruk av gamle PC er som tynne klienter. Løsningen baserer seg på Linux og konseptet heter Thinstation. Disse tynne klientene skal brukes mot de to teminalserverene på rådhuset. Bruk på de tynne klientene begrenser seg til bruk av Office-pakka og av Internett. Elevene skal ikke merke om de er på en tykk eller tynn klient når det gjelder lagring av filer. Filserveren nås fra alle typer klienter. 2.2 Trådløst nettverk Utbyggingen av et fullverdig trådløst nett på de viktigste kommunale lokasjonene (rådhus, bibliotek og grunnskoler) har vært testet ut i 2008, og blir realisert i På skolene skal det trådløse nettet virke sømløst sammen med det kablede nettet. Det skal altså ikke merkes om du kogger på via kablet eller trådløst nett. Skolenes lokale IKT handlingsplaner må synliggjøre plassering av digitalt utstyr. 4

5 3 Økonomi og innkjøp Innkjøp av PC er, skrivere og digitale tavler koordineres av IKT-veileder for GSK gjennom kommunens innkjøpsavtaler som undertegnes i løpet I grunnskolen har det vært investert systematisk i IKT over lang tid for å oppnå ønsket tilgang og PC-tetthet. Fiber til alle skoler og sentral drift er på plass. Normtallene for PC-tetthet endrer seg over tid. I en midtveisrapport for Program for digital kompetanse slås det fast at en tetthet på ca 3 elever pr PC er en kritisk grense for å kunne bruke IKT i undervisningen i tråd med kunnskapsløftet. PC-tetthetene varierer mellom skolene, men pr april 2008 varierer det fra 2,4 til 5,7 elever pr PC. Det er derfor et behov for å sette av årlige bevilgninger til delfinansiering av nye PC er. I følge kommunens handlingsplan for 2009 er det avsatt kr ,- for perioden til bruk for å forbedre PC-parken og øke elevtetthet på PC-er. Midlene fordeles etter en fordelingsnøkkel. I tillegg til dette må skolene sette av midler i eget budsjett, og det må synliggjøres i skolenes lokale IKT handlingsplaner hvordan midlene skal prioriteres og brukes. Infrastruktur og sentrale støttesystemer sammen med ønske fra skolene om fleksibel bruk av PC, gjør at vi fortsetter strategien med å kjøpe brukte (1-3 år gamle) PC er fra næringslivet til elevene. Dette er en forutsetning for å kunne opprettholde ønsket PC-tetthet og det fremmer grønn IT. Grønn IT: Kommunen ønsker å ivareta miljømessige forhold i sin IKT-strategi. Kommunen skal derfor ha en grønn tilnærming til sine IKT-systemer. Ved gjenbruk av PC er, støtter skolene opp om dette ønsket. Skolenes lokale IKT handlingsplaner må synliggjøre: Grønn IT utskiftingstakt av PC er innkjøpsplan for digitalt utstyr generelt. 5

6 4 Skolens IKT-ansvarlig Alle skolene er pålagt å ha IKT-ansvarlig som skal utføre arbeidsoppgaver gitt i dokumentet Arbeidsoppgaver for IKT-ansvarlige. For å støtte opp om den digitaliserte skolen er det ansatt en IKT-veileder og en IKTvaktmester i 100 % stillinger. Disse to er faglig knyttet til info-dok-avdelingen og deltar som vakter i kommunens Helpdesk-system. Helpdesk er en støtte til alle kommunens ansatte fra hver dag. Skolens IKT-ansvarlige skal delta på nettverksmøter ledet av IKT-veileder. Disse møtene er en gang i måneden og brukes til kompetansebygging og diskusjon. Hvor stor ressurs den enkelte IKT-ansvarlig har fått er opp til den enkelte skole, men det er skolens ansvar at ressursen er stor nok til å dekke de oppgavene som er skissert her. I løpet av planperioden må IKT-ressursen økes betrakting i forhold til nivået i Det Digitale undervisningsrom Skolene i Sørum ønsker å digitalisere undervisningen i tråd med Kunnskapsløftet. Det betyr at skolene må starte en prosess med å etablere digitale undervisningsrom. Målet må være at alle undervisningsrom skal bli digitale. I et digitalt undervisningsrom må man kunne visualisere kunnskap, kommunisere ut av klasserommet og ta inn oppdatert kunnskap. Et digitalt undervisningsrom må minimum inneholde følgende utstyr: PC med nødvendig programvare Interaktiv tavle med projektor Fastmonterte høyttalere Tilgang til Internett I tillegg må det være tilgang til digitale fotokamera, digitale videokamera og digitale lysopptakere. Et digitalt undervisningsrom øker muligheten for å kunne drive tilpasset opplæring, for økt motivasjon, for økt læringsutbytte og for bruk av flere læringsstrategier. Skolene må ha med i sin IKT handlingsplaner strategi for plassering og bruk av datamaskiner i det digitale undervisningsrom. Det kan være stasjonære tykke klienter, tynne klienter eller bærbare PC er i låsbare skap. 6

7 Skolenes lokale IKT handlingsplaner må inneholde en framdriftsplan for å få på plass digitale undervisningsrom. 6 Kompetanseutvikling I kommunens IKT-strategiplan uttales følgende: Bruk av IKT blir vellykket først når informasjon, mennesker, teknologi og arbeidsmåter settes sammen i den hensikt å bidra til oppnåelse av ønskede mål. En implikasjon blir dermed at IKT-utvikling endrer arbeidsprosessene i organisasjonen. Dette må det skapes forståelse og aksept for, både hos ledere og medarbeidere, gjennom kompetanseheving, lederutvikling og medvirkning. Sørum kommune ivaretar kompetansebehovet gjennom strategisk kompetanseutviklingsplan og seksjonsvise kompetanseplaner. Grunnskoleseksjonens plan for å utvikle digital kompetanse i skolen ivaretas gjennom egen plan, samt gjennom Kunnskapsløftet. I planperioden blir det viktig å fokusere på strategisk IKT-ledelse og gevinstrealisering som følge av IKT-prosjekter. 6.1 Kompetanseutvikling for ledere Et av de grunnleggende premissene i læreplanen er knyttet til større lokal handlefrihet. Dette medfører at skoleeier og den enkelte skole selv legger til rette for og styrer undervisningen for å nå kompetansemålene for i læreplanen. Skoleledere har dermed en avgjørende rolle når det gjelder organisasjonsutvikling og implementering av IKT i skolen. ITU monitor 2005 konkluderer blant annet med at Skoler som har en realistisk strategiplan med klare intensjoner, der strategiarbeidet er konkret og forankret i personalet, har lykkes best med å integrere IKT i det pedagogiske arbeidet. For å lykkes med at elever skal kunne bruke digitale verktøy i alle fag og på alle trinn, må organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling ses i sammenheng. IKT ABC er et utdanningsprogram primært beregnet på skoleledere. Programmet er laget for å gi en innføring i hvordan man kan bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) til å utvikle skolen, og samtidig utvikle sin egen kompetanse som leder og strateg. Grunnskoleseksjonen i Sørum har som mål at alle virksomhetsledere skal ha gjennomgått dette utdanningsprogrammet med oppstart i Det vil også avholdes halvårlige fagdager for ledere og IKT-ansvarlige der målene kompetanseutvikling, oppdatering, følge med i markedet for å fremme digital kompetanse i undervisningen. Det må sikres at det i alle utlysningstekster for ledere og lærere vektlegges IKT-kompetanse. Digital kompetanse etterspørres i tilsettingsprosess jfr. Kvalitetssystemets prosess

8 Det må sikres god digital kompetanse i skolens ledergruppe. 6.2 Kompetanseutvikling for lærere Bruk av digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, og ulike digitale verktøy skal brukes av alle elever i alle fag. Det er dermed et krav at lærere skal kunne bruke digitale verktøy i undervisningen. Det pedagogiske personalet i Sørum kommune vil i forskjellig grad og på forskjellige områder ha behov for kompetanseheving for å kunne bruke IKT i opplæringen. Kompetansehevingen foregå gjennom skolebaserte og kommunale tiltak. Det vil bli lagt til rette for en felles kompetanseutvikling på områder der dette er mulig og effektiviserende. Kompetansebehov utover dette planlegges og innfelles i skolenes strategiplaner. Felles kompetanseutvikling for lærere i Sørum kommune vil omfatte følgende områder: Grunnleggende dataferdigheter Alle ansatte i Sørum kommune som har PC som et naturlig hjelpemiddel i jobben skal ha en kjernekompetanse i IKT. Det vil være ulikt behov for IKT-kompetanse ut fra hvilke trinn en underviser på og fag en underviser i. Generelt gjelder følgende: Alle lærere skal ha nødvendig opplæring i: Bruk av datamaskin og operativsystem Tekstbehandling Internett og e-post Presentasjon Regneark Plan for nødvendig opplæring i grunnleggende dataferdigheter synliggjøres i skolens IKT handlingsplan Interaktive tavler Etter hvert som skolene bygger ut sine undervisningsrom med interaktive tavler, må skolen selv sørge for nødvendig opplæring. 8

9 Plan for opplæring synliggjøres i skolens IKT handlingsplan Bruk av digitale læringsressurser Digitale læringsressurser defineres i ekommune IKT og grunnopplæringen på følgende måte: Digitale læringsressurser er både enkeltstående læringsressurser og en samling læringsressurser relatert til sammenhengen de opptrer i, det vil si tekst, bilde, video/film, lyd, spill og simuleringer, presentasjoner, men også kurs, undervisningsopplegg og studietilbud. Ressursene kan være fagdidaktiske, altså utviklet for læringsformål, eller de kan være åpne digitale datakilder som kan brukes og tilpasses til læring. Kompetansemålene i læreplanene tilsier at elevene skal ha tilgang på et variert og fleksibelt tilbud av læringsressurser. Det anbefales at de digitale ressursene baseres på åpne standarder for å sikre sømløs integrasjon mellom ulike IKT-systemer, plattformnøytralitet ved valg at utstyr og større grad av leverandøravhengighet. Et av målene for KS er at alle kommuner skal ha utarbeidet strategier for anskaffelse av digitale læringsressurser i løpet av Det har i de siste årene blitt utviklet digitale læringsressurser spesielt rettet mot fag og tema i skolen. Disse kan vi gruppere på følgende måte: Web-baserte læringsressurser: Dette er ressurser som stadig er under utvikling og krever ikke vedlikehold på lokalt nivå. Slike ressurser anbefales derfor. Pedagogiske læringsressurser må treffe den enkeltes behov etter hvilke trinn, fag og tema det er snakk om. Derfor må ansvaret for dette ligge på den enkelte skole. Lokalt driftet læringsressurser: Læringsressurser som ligger på kommunens server eller ressurser som sentralt sendes ut og installeres på den enkelte PC. Spesialpedagogiske læringsressurser/hjelpemiddelprogram: PPT må sørge for å ha kompetanse på dette området og kunne veilede skolene i valg og bruk. 9

10 Pedagogiske læringsressurser må treffe den enkeltes behov etter hvilke trinn, fag og tema det er snakk om. Det er skolens og den enkelte lærers ansvar å sette seg inn i bruken av dette. 10

11 6.2.4 It s learning It s learning er Sørum kommunes valg av læringsplattform. I løpet av planperioden skal alle trinn i grunnskolen ha tatt i bruk It s learning som læringsplattform. Grunnskoleseksjonen vil organisere grunnkurs i bruk av It s learning for grupper av lærere en gang i året. Opplæring utover dette organiseres av den enkelte skole. Grunnskoleseksjonen må utarbeide en plan for bruk av It s learning som sikrer en enhetlig bruk. Nye funksjoner blir kjent og tas i bruk. Plan for opplæring synliggjøres i skolens IKT handlingsplan LIKT: Lik IKT-opplæring for alle elever i grunnskolen. Sørum kommune har kjøpt inn programpakken LIKT for å få en systematisk og målbar opplæring i IKT for elevene. Pakken omfatter kurs i: Datakunnskap Tekstbehandling IKT og samfunn Regneark Internett Presentasjonsverktøy LIKT inneholder 28 kurs, LIKT-tester, LIKT-kort til elever som viser oversikt over beståtte tester og fyldig lærerveiledning med tips og idéer. Grunnskoleseksjonen tilrettelegger og organiserer for igangsetting av LIKT. It s learning skal brukes som struktureringsverktøy i gjennomføringen. Det må utarbeids en felles plan for oppstart og helhetlig gjennomføring av programpakken. Skolen organiserer opplæring og synliggjør denne i skolens IKT handlingsplan. 11

12 7 Digital vurdering Digital vurdering innen skole deles på tre nivåer: Skoleeiernivå: Organisatorisk og strategisk i form av overordnede planer og strategier. Skolenivå: Planer på skolenivå og tiltak for å styrke digital kompetanse og realisere mål i Kunnskapsløftet. Elevnivå: De digitale vurderingsverktøyene som anvendes. Det vil si digital mappevurdering, digitale tester underveis, nasjonale prøver og digital eksamen. 7.1 Digital vurdering og skoleeier Det må lages en felles strategi for enhetlig bruk av Extens, Skolearena og It s learning for å sikre god digital vurdering og at elevenes digitale mapper kan overføres mellom trinn og over i videregående utdanning. Et godt system for digital vurdering vil styrke samarbeidet mellom hjem og skole og oppfølging av den enkelte elev. Digital vurdering er ikke en ekstra aktivitet, men må innarbeides i det systemet vi velger. 7.2 Digital vurdering av skolen Både skoleeier og skoleledelsen ved den enkelte skole har behov for å vite hvor digital kompetent skolen er. Det er viktig å benytte samme vurderingsverktøy for alle skolene. (Mål, ekommune 2012: I løpet av 2010 skal skoleeier ha tatt i bruk hensiktsmessige kvalitetsvurderingsverktøy som inkluderer vurdering av skolens digitale tilstand og digital vurdering av eleven ). 7.3 Digital vurdering av eleven Hensikten med digital vurdering er å dokumentere elevenes personlige, faglige og profesjonelle utvikling. Vurderingsformene må være meningsfulle og motiverende og bidra til elevens utvikling. Sentrale verktøy for digital vurdering er nasjonale prøver og IKT-basert eksamen. IKT-basert eksamen skal i Sørum kommune gjennomføres etter prosess IKT-basert eksamen i kommunens kvalitetssystem. I Sørum kommune er Skolearena tatt i bruk på ungdomstrinnet for å samordne digital vurdering. Skolearena er knyttet mot det skoleadministrative programmet Extens og vil i løpet av kort tid knyttes sammen med læringsplattformen It s learning. I løpet av planperioden skal alle skolene ha tatt i bruk Skolearena. På noen trinn er Skolearena blitt tatt i bruk mot hjemmene. Dette må i planperioden bygges ut til å gjelde alle hjem. 12

13 Den enkelte skoles IKT handlingsplan blir et viktig verktøy, både for å synliggjøre digital vurdering, og i vurdering av hvor digitalt kompetent skolen er. 8 Hjemmesidene Hjemmesidene er en viktig kanal for informasjon til og kommunikasjon med innbyggere, foresatte, søkere til stillinger i kommunen og andre. Kommunens IKT-plan har som mål at Sørum kommunes nettsted skal være i samsvar med kvalitetskriteriene til norge.no. For å sikre kvalitet i dette vil Grunnskoleseksjonen organisere opplæring i publiseringsløsningen i tråd med kommunens retningslinjer for hjemmesidene for forfattere. Skolene må lede og organisere arbeidet internt og synliggjøre dette i skolenes IKT-planer. I følge Kunnskapsløftet skal elevene ha kompetanse i å publisere egenprodusert materiale. Derfor har skolene behov for egne elevportaler til pedagogisk bruk. Her kan elever får publisert egne arbeider som sammensatte tekster, bilder, film og egenkomponert musikk. Slike elevportaler linkes opp fra skolenes hjemmesider. Dette er under utarbeidelse. Skolene må lede og organisere arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle skolens hjemmeside. Dette må synliggjøres i skolenes IKT handlingsplaner. 9 Personvern Skolene skal følge prosses 1.10 IKT sikkerhet i kommunens kvalitetssystem. Retningslinjer for personvern og it-sikkerhet må brukes. I forbindelse med publisering og kommunikasjon på Internett, er det viktige at en er oppmerksom på hvilke rettigheter elevene har. Datatilsynet sier følgende: 'Vær varsom med å publisere bilder, navn og andre opplysninger om barn og unge på Internett. Tenk nøye gjennom behov og formål, og se også på ulempene publiseringen kan innebære. I utgangspunktet skal den foresatte samtykke dersom opplysninger om mindreårige legges ut på nettet. Den mindreårige skal også få tilrettelagt informasjon. ' Alle skolene skal ha fått et hefte som heter Internett i skolen: Etikk og jus. Dette heftet finnes også i elektronisk utgave. Tillatelse til å publisere bilder av elevene bør innhentes ved begynnelsen av hvert skoleår. Følgende skjema kan brukes. Husk å legge inn din skoles navn i skjemaet før du skriver det ut. 13

14 Sosiale nettverk (Web 2.0) er på full fart inn i skolen. Dette er nettsider hvor elever og ansatte kan legge inn personlige opplysninger om seg selv og hvor de kan kommunisere med venner/kollegaer. Det er viktig å lære elevene konsekvensene av hva de gjør på slike sider. Spesielt viktig er det som kan henge ved dem resten livet; ufordelaktige bilder, uttalelser etc. Voksne er rollemodeller for barn. Som ansatt i Sørum kommune har vi derfor et spesielt ansvar. 9.1 FEIDE (Felles Elektronisk IDEntifikasjon) FEIDE er et konsept som går ut på at hver bruker i skoleverket (lærer og elev) får ett brukernavn/passord som kan brukes i hele utdanningssektoren ( en kode i mitt hode ). Dette vil omhandle ressurser som kommunens nettverk, digital lærningsplattform, digitale læringsressurser, digital eksamen, nasjonale prøver med mer. Innføringen av FEIDE medfører at skoleeier må få på plass et IKT-reglement for skolene. I tillegg må skoleeier kartlegge alle registre og tjenester som inneholder personinformasjon i skolene. Det må lages rutiner for innlegging og fjerning av personinformasjon fordi skoleeier er ansvarlig for å kvalitetssikre personinformasjonen. Gevinster ved å ta i bruk FEIDE: Enklere skolehverdag. Ett brukernavn og passord Enklere tilgang. Brukerne får kun en brukeridentitet til mange ressurser. For skoleeier gir dette lavere administrasjonskostnader og senket terskel for å innføre nye digitale tjenester i skolen. Bedre personvern. Vi får kontroll over personinformasjon i organisasjonen, hvor det registreres og hvor de ligger. (Personopplysningsloven 13) ekommune 2012 har som målsetting at alle kommuner skal implementere FEIDE innen I Sørum gjennomføres FEIDE-prosjektet i tett samarbeid med Info-dok-avdelingen. Prosjektet startes Primo februar Innføring av et IKT-reglement og teknisk tilrettelegging gjøres i løpet av våren/sommeren Målet er å ha innført Feide ved årsskiftet 2009/2010. Det er skolenes ansvar å behandle personopplysninger etter de rutiner som er laget for dette. Skolene må sørge for at IKT-reglementet blir bekjentgjort og etterlevd. 14

15 9.2 Fagsystem sikker sone Sensitive personopplysninger skal ligger på sikker sone. Pr. vår 2009 har GSK bare en filstruktur på sikker sone. For å sikre at bare de rette personene kommer inn på opplysninger om en person må det foretas et innkjøp av et fagsystem som skal oppfylle følgende spesifikasjoner: Det skal være et fagsystem for å lagre IP, IOP, halvårsrapporter, bekymringsmeldinger og alt annet av personsensitive opplysninger. En må altså kunne linke opp alle mulige filer til eleven. En systemadministrator skal kunne legge inn elever og gi tilgang til voksne som skal ha tilgang til eleven. Systemadministrator skal være en leder. Det må være mulig å forskjellige typer tilganger. Noen skal kunne skrive, mens andre bare skal kunne lese 10 Interkommunalt samarbeid er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum og de videregående skolene Bjørkelangen, Kjelle og Sørumsand. Prosjektet skal bidra til samarbeid på tvers av kommunegrensene og skoleslagene med spesiell fokus på overgangene. I 3+3-samarbeidet er det opprettet forskjellige prosjektgrupper E13 E13 er ett av disse prosjektene. Navnet på prosjektet har dobbel betydning. Skiltformen skal si noe om at det er veien til noe. E = Elektronisk, 13 = det 13-årige læringsløpet. Mandat Prosjektet skal bidra til samarbeid på tvers av kommunegrensene og skoleslagene med spesiell fokus på overgangene. Innholdet i prosjektet skal oppleves som nyttig for elever og lærere som skal bruke det Det fokuseres på å finne ut hva lærere i ungdomsskolen og lærere i videregående trenger å samarbeide om 15

16 Prosjektet knyttes til faget Utdanningsvalg og bruk av digitale mapper i læringsplattformen It's learning: 1. Hver elev har arbeidsmappe og utvalgsmappe i faget (bruke mappevurdering i It's learning). 2. Mappene tas med videre til videregående skole når elevene starter her og kan brukes videre i elevens karriereveiledning I forhold til elevenes valg av teoretisk eller praktisk matematikk i videregående skole trenger elevene god kjennskap til T-matte og P-matte før søkning til vgs. Dette kan inngå som en del av prosjektet. Ved implementering av prosjektet arrangeres fysiske møter med informasjon/opplæring kombinert med digitale møtesteder Fagsystemet må inneholde en logg som sporer alle pålogginger til systemet. Det skal være en grunn for å søke denne informasjonen Andre tiltak Temadager på den femte grunnleggende ferdigheten (digital kompetanse) knyttet opp mot fag. Høsten 2009 gjennomføres fagdag med tema digitale verktøy i norskfaget, der norsklærere på ungdomsskole og videregående skole møtes. Kildehenvisninger: Kunnskapsløftet 2006 Midtveisrapport for Program for digital kompetanse Strategisk IKT-plan for Sørum kommune ekommune 2012 IKT og grunnopplæringen Internett i skolen: Etikk og jus 16

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA 2011 2014 : Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser.

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Digitale ferdigheter for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Levanger kommune og Verdal kommune 18.11.2011 rev. April 2014 IKT-plan: Strategidokument Opplæringsplan i digitale ferdigheter for elever

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010 plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater

Detaljer

Fronterplan for grunnskolen

Fronterplan for grunnskolen Fronterplan for grunnskolen Forord Fronter er en del av IKT-opplæringa i skolene i Skaun kommune. Denne planen må derfor sees på som en del av en total plan for IKT-opplæring. En fullstendig IKT-plan må

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013

IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013 IKT I SKOLEN Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013 Utarbeidet av IKT-rådgiver i Sande kommune i samarbeid med oppvekstsjef Anne Margrethe Lindseth og rektorene Knut

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011 IKT-strategiplan for Fræna vidaregåande skole for perioden 2009-2011 IKT-ABC 2008 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 3 Situasjonsbeskrivelse... 4 4 Kritiske suksessfaktorer... 5 5 Visjon... 6 6 Pedagogisk

Detaljer

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler. PEDAGOGISK BRUK AV IKT område: Digitale læremidler (Vi skal ta i bruk flere digitale læremidler.) Innen utgangen av september 2011 skal mediearkivet Atekst brukes på mellom og ungdomstrinn, som ledd i

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 2: TEKNISKE INVESTERINGER RESSURSER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMPETANSE INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/01273-004 430 DRAMMEN 26.05.2005 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I DRAMMENSSKOLEN 2005-2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/01273-004 430 DRAMMEN 26.05.2005 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I DRAMMENSSKOLEN 2005-2008 Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/01273-004 430 DRAMMEN 26.05.2005 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I DRAMMENSSKOLEN 2005-2008 En

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

1. Innledning og bakgrunn...3. 2. Prosessen frem mot den endelige planen...3. 3. Mandat...4. 4. Sentrale føringer...4. 5. Begrepsavklaringer:...

1. Innledning og bakgrunn...3. 2. Prosessen frem mot den endelige planen...3. 3. Mandat...4. 4. Sentrale føringer...4. 5. Begrepsavklaringer:... Innholdsfortegnelse 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Prosessen frem mot den endelige planen...3 3. Mandat...4 4. Sentrale føringer...4 5. Begrepsavklaringer:...5 5.1 Informasjons og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 - Sammen for en god skole - En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling Satsingsområder for skoleåret 2011-2012 Skape et godt sosialt miljø

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

DIGITAL KOMPETANSEPLAN DIGITAL KOMPETANSEPLAN Vedtatt 08.01.2009 1 1. HVEM OMHANDLER PLANEN 1.1 Planen omhandler alle som har sin arbeidsplass på Vikhammeråsen grendaskole; lærere, førstesekretær, SFO-personale og elevene, samt

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

-skole fra A til Å! 1

-skole fra A til Å! 1 1 -skole fra A til Å! E-skole fra A til Å! Raumyr E-skole fra A til Å skal i løpet av de neste 3 årene fremstå som en skole der elektronisk teknologi naturlig fremmer læring, motiverer elever til egeninnsats

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Strategisk IKT-ledelse Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Et bilde av IKT innføringen i norsk skole hvorfor «virker det ikke» finn to feil! Problemet er at vi forsøker å bruke IKT for å forbedre en 200+ år

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 side 1 av 11 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

IKT-informasjon elever

IKT-informasjon elever Velkommen til Re videregående! IKT-informasjon elever Denne er primært rettet mot nye elever ved Re vgs, men den kan være et fint oppslagsverk for alle Innhold Velkommen til Re videregående!... 1 Brukerident...

Detaljer

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Kilde: Aftenposten.no/reise

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Kilde: Aftenposten.no/reise Kilde: Aftenposten.no/reise 1 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Inspirasjonsseminar i 28/29.10.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Feide Nøkkel til den digitale skolen

Feide Nøkkel til den digitale skolen Feide Nøkkel til den digitale skolen Narvik, 2008-04-24 Snorre Løvås www.uninettabc.no Digitale tjenester. 2 Digitale tjenester krever pålogging 3 Hva vi ser Større tilfang av tjenester Tjenester til ansatte,

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer