Kulturplan Strategisk plan for utvikling av kultur i Ål kommune

Transkript

1 Strategisk plan for utvikling av kultur i Ål kommune Vedteken i kommunestyret 23. juni 2010

2 Innhald 1 Kulturkommunen Ål Kulturplanen Profil og omdøme Planverk 6 2 Kommunale kulturinstitusjonar Ål bibliotek Ål kulturskule Ål kulturhus 11 3 Frivillig sektor Utviklingstrekk Musikk Scenekunst Idrettsaktivitet Idrettsanlegg Arrangement Forsamlingshus 19 4 Kultur og næring 20 Ål kommune Torget 1, 3570 Ål Tlf: GRAFISK PRODUKSJON: Kreator Kommunikasjon AS Torget 7, 3570 Ål - Tlf Ku lt u r f o r m i d l i n g Kunst- og kulturformidling Kyrkja og kulturlivet Kulturvern og museum Kultur og natur 25 6 Ba r n o g u n g e Om å satse på barn og unge Barne- og ungdomsorganisasjonar Fritidsklubbar og uorganisert fritid

3 1. Kulturkommunen Ål 1.1 Ku lt u r p l a n e n Kommunen har lenge hatt status som kulturkommune, utan at det i seinare tid har ligge føre ein plan eller strategi for korleis kommunen og lokalsamfunnet ynskjer at det skal bli i framtida. Kulturplanen skal vere eit strategisk verktøy for vidare utvikling av kulturlivet i kommunen. Den er difor gjort kortfatta og mål- og handlingsorientert. Prioriteringar og gjennomføringstidspunkt vil vere knytt til årlege vedtak om budsjett og økonomiplan. Målsettingar og tiltak under dei enkelte kapitla er ikkje prioriterte, sjølv om dei er nummererte. Planen legg meir vekt på innhald, kvalitet og kreativitet i kulturlivet enn satsing på nye bygg og anlegg i planperioden. Samtidig vil det vere aktuelt med nye investeringar, til dømes til utvikling av Ål kulturhus. Kulturlova av 2007 er eit grunnlag for kulturplanen. Planen er likevel mest tufta på noverande situasjon og ynskt utvikling i lokalsamfunnet Ål. Det er eit mål at planen skal rullerast kvart fjerde år (ein gong i kvar kommune valperiode). Arbeidet med kulturplanen har vore leia av ei prosjektgruppe med følgjande medlemmer: Sissel Urke leiar og saksordførar (formannskapet/kulturutvalet) Harald Varlid (formannskapet/ kulturutvalet) Ove Bråten (sektorutvalet for oppvekst) Knut Oleivsgard (sektorutvalet for helse og sosial) Thor Olav Fjellhøi (kulturhusleiar) Jo-Asgeir Lie (Ål musikkråd/kulturskulerektor) Bjørn Andersen (Ål Idrettsråd) Hilde L. Bjørnsvik (kultursjef) Bjørgulv Noraberg (rådmann) Prosjektgruppa la eit førebels utkast til kulturplan ut på høyring i tida Det kom inn 20 uttaler til planutkastet. Gruppa har i møte gått gjennom uttalene og justert planen. 4 5

4 Ov e r o r d n a m å l f o r kulturplan : 1. Ål skal vere ein kommune der kultur blir sett på som eigenverdi det vil si som ein kvalitet vi legg vekt på i planlegging av tenestetilbodet. 2. Vidareutvikling av Ål kulturhus skal stå sentralt i planperioden. 3. Den frivillige innsatsen i kulturlivet skal stimulerast og støttast. 4. Innhaldet i kommunen si kultursatsing skal vere prega av samhandling med ulike aktørar i samfunnslivet. 5. Kulturbasert næring skal utviklast vidare. 6. Kulturlivet skal vere for alle. Kunsten, kulturen og fritidstilboda skal vere for alle kommunen sine innbyggjarar, hyttefolk, turistar og andre tilreisande. Kommunen skal leggje til rette for at nye kulturelle møteplassar vert skapt. Det utvida kulturomgrepet ligg til grunn for planen. Det vil si at ein tenkjer både på tradisjonelle kunst- og kulturuttrykk, lag og foreiningar, det fysiske miljø med idrett og friluftsliv, fritid og tilgrensande samfunnsområde. Det er ei viktig utfordring å auke kulturaktiviteten blant born, unge og ei veksande gruppe av eldre. Kommunen har ansvar for tilrettelagde aktivitetar i eit folkehelseperspektiv. Det er viktig å skape forståing for at store helse- og velferds gevinstar kjem av auka fysisk og kulturell aktivitet. Dette vil først og fremst skje ved at lokale lag og organisasjonar, eldsjeler og innbyggjarar som ynskjer å setje i gang aktivitet får relevant støtte frå kommunen. 1.2 Profil og omdøme I planen «Profil og omdømme for Ål kommune » er det vedteke at det bærande omgrepet skal vere Kulturkommunen Ål Kultur Helse Kulturplanen vil difor vere ein viktig reiskap i det langsiktige arbeidet med å utvikle profil og omdømme for kommunen. Ansvaret for koordinering og utvikling av profil- og omdømmearbeidet ligg hjå formannskapet politisk og rådmannen administrativt. Ål Utvikling, Ål kulturhus og kultursjefen er sentrale aktørar i arbeidet. Profilerte utøvarar innan det utvida kultur omgrepet vil vere viktige aktørar i det kommunale profil- og omdømme arbeidet. Som eit ledd i profileringa vil det bli arbeidd fram prosjekt der kulturtilbod er tilpassa innbyggjarar i Ål som har vanskar med å oppsøkje plassane der ein til vanleg tilbyr kulturaktivitetar. Dette er eit nybrotsarbeid som knyter tettare band mellom kultur og helse, heilt i tråd med Kulturlova. 1.3 Pl a n v e r k Kulturplanen byggjer på det fundamentet som er lagt i kommuneplanen, som vart vedteken i Følgjande kapittel omhandlar kultur særskilt: 3.5 I Ål vil me vidareutvikle uss som kulturbygda i Hallingdal Ål har eit mylder av friviljuge lag, hundrevis av registrete kulturminne og levande tradisjonar til dømes innan drakt, dialekt, handverk, husflid, musikk, dans og andre kulturuttrykk. Kulturhuset har fått status som ein viktig marknadsføringsfaktor for Ål og Hallingdal, og som eit kulturelt «drivhus» for samarbeid med ulike miljø innan kulturformidling. Ål har mange store arrangement innan idrett og kultur som gir store lokale ringverknader for næringslivet. Difor skal kommunen: 1. Gje innbyggjarane høve til å oppleva kulturverdiar i sitt eige heimemiljø, både gjennom kulturell eigenaktivitet og gjennom kulturverdiar skapt av andre. Det skal og leggjast til rette for tilbod for innbuarane på institusjonane våre. 2. Vidareutvikle biblioteket til ein oppdatert og framtidsretta institusjon som til ei kvar tid kan tilby alle aldersgrupper eit allsidig og aktuelt tilbod av informasjon, kunnskap og kulturell oppleving og samstundes vera ein sosial møteplass ut frå brukarane sine behov for inspirasjon og kompetanse og i pakt med utviklinga i samfunnet. 3. Vidareutvikle kulturhuset si rolle som kulturelt «drivhus» m.a. ved å invitere andre kommunar i regionen til auka samarbeid for å sikre kulturhuset sine framtidige driftsvilkår. KOMMUNEPLAN Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplaner tida har kjennskap til og kunnskap om eiga historie og såleis gje dei viktig ballast for å møte nye tider og utfordringar. Den kulturelle skulesekken blir ein viktig arena for dette arbeidet. 8. Samarbeide med organisasjonar, andre kommunar og Hallingdal museum om satsingar innanfor kulturvern. Kommunal planstrategi Arealdelen «Grovmasket» «Detaljert» Gjennomføring REGULERINGSPLAN Områderegulering Detaljregulering 9. Samarbeide med reiselivet og lag og organisasjonar om synleggjering av idrett, store arrangement, kulturminne og kulturprosjekt. 10. Medverke til å ta vare på faste kulturminne og medverke til at gamle hus blir haldne ved like og brukt der dette er naturleg. 11. Medverke til å ta vare på verdfulle kulturlandskap I kommuneplanen for perioden er det fleire kapittel som omhandlar kultur. 4. Gje gode arbeidsvilkår for dei kulturtradisjonane som har vakse fram i kommunen og gje rom for nye kulturytringar. 5. Legge tilrette slik at folk kan skape seg arbeidsplassar innan kultursektoren, mellom anna gjennom samarbeid med Ål kulturhus og andre aktørar i kommunen. 6. Bidra til gode arbeidsvilkår for friviljuge lag i kommunen Arbeide for at ålingane også i fram- 7

5 2. Kommunale kulturinstitusjonar 2.1 Ål bibliotek Ål bibliotek skal vere ein viktig møteplass i lokalsamfunnet ein stad der ein kan slå seg ned i fred og ro eller møtast med andre for ein prat. Her skal ein kunne låne, søkje, lese, surfe, lytte og finne inspirasjon og idear. 1 Trykte media er sentrale, men Syte for at data og digitalt utstyr er oppdatert og andre media og digitale tenester må kome sterkare inn at personalet har høg kompetanse på nye media 2 Biblioteket skal vere ein viktig møteplass og kunnskapsbase 3 Biblioteket skal ha flest mogeleg opningstimar og utlån Biblioteket skal ta initiativ til og gjennomføre arrangement, med særleg vekt på nye brukargrupper Samarbeid med skular skal ha høg prioritet Halde biblioteket ope alle kvardagar, og vurdere sundagsope bibliotek 4 Utvida regionalt samarbeid Vidareutvikle samarbeidet mellom kommunane i Hallingdal. Fleire regionale tilskipingar/kurs Regionale skrivekurs 5 Auka tilgjenge til lokalhistoriske databasar Biblioteket vil oppdatere, digitalisere og vidareutvikle 1. Lokalsamlinga 2. Lokal klipp- og småtrykksamling 3. Den lokale musikksamlinga 4. Kyrkjebøkene på mikrofilm 5. Dialektprøvene (bør digitaliserast) 6. Fotosamlinga («Gamle Aal») Ål bygdearkiv bør få gode opningstider, optimale teknologiske og digitale verktøy. 2.2 Ål kulturskule Grunnskulen, barnehagane og Ål kultur skule er av dei viktigaste kultur formidlarane til born og unge i bygda. Gjennom kulturskulen får 360 elevar undervisning kvar veke innafor eit breitt spekter av tilbod. Det blir gjeve tilbod innan dans, drama, kunst og ei rekkje instrumentdisiplinar. 1 Kulturskulen skal gje tilbod til Gje eit tilbod som femner om både alle born og unge som ynskjer opplæring innan kunstfag. nybyrjaren og den vidarekomne eleven. Utvikle tilbodet for fleirkulturell integrering Motverke fråfall ved å opprette regionale talent- og seniorprogram for dei eldste elevane (frå 8. trinn) Utvikle tilbod til elevar med behov for særskilt tilret- telegging Få bort ventelistene på dei faga som har det ved å utvide tilbodet 2 Kulturskulen skal ha eit tilbod som er nyskapande og i takt med samtida, samstundes som ein tek vare på dei lokale tradisjonane Utvikle nye tilbod (film, media, lyd- og lys teknikk, musikk, grafikk og nye dansetilbod) Byggje ut tilbodet innan folkekunsten (musikk, dans, måling, handverk og forteljarkunst) 3 Kulturskulen har som mål å vere ein leiande kulturskule innan kvalitet, mangfald og tverrfagleg verksemd. Tilby spanande og kreative lærarstillingar, helst i samarbeid med andre kulturskular i dalen Tilby lærarane utøvande del/ utviklingsressurs i lærarstillingane, slik at kulturskulen kan tilby produksjonar og prosjekt i lokalsamfunnet 8 4 Kulturskulen skal vere eit kulturpedagogisk ressurssenter i kommunen. Tett samarbeid mellom sektorane, andre kommunar og friviljuge organisa sjonar skal bidra til pedagogisk og kulturelt utviklingsarbeid. Vere ein attraktiv samarbeidspartnar ved å halde høg fagleg dugleik og kreativitet Utvikle forskingstilbod i skjeringspunktet mellom helse og kultur Vere samarbeidspartnar for lag og foreiningar 9

6 2.3 Ål kulturhus Ål kulturhus er det regionale kultur huset for Hallingdal og inneheld 2 salar med kino og kulturarrangement, kafé, bibliotek, kulturskule, kunstgalleri og Neschmuseet. I tillegg kjem fleire mindre areal som vert nytta både til øving/utleige/ møter og kulturaktivitetar. Kulturhuset har kring 650 filmframsyningar og 50 større kulturarrangement kvart år. Samla besøk på desse aktivitetane ligg på omlag i året. I tillegg kjem dagleg besøk i biblioteket, elevar i kulturskulen, kundar i kafeen osb. som samla er omlag personar innom kulturhuset kvar veke. 1 Ål kulturhus skal ha ein sentral plass Det skal vere rom for aktivitetar innan i utviklinga av Ål som lokalsamfunn og kulturkommune kulturelt mangfald og uttrykk som ikkje er kommersielle eller «lønsame» 2 Ål kulturhus skal vere spydspiss i marknadsføringa av Ål kommune og Hallingdal 3 Ål kulturhus skal vere og bli oppfatta som det regionale kraftsenteret for kultur og kompetansebase for kulturproduksjon 4 Kulturhuset skal vere ein viktig medspelar ved vidare utvikling av tilbodet ved kulturskulen og biblioteket Sende kulturhusprogrammet til alle hytteeigarar i Hallingdal Vere sentral aktør i samarbeid med store arrangement som finn stad i Ål Utvikle kulturhuset vidare med nye tilbod og nye areal som skaper merksemd og er nyskapande Gjennom interkommunale nettverk jobbe fram prosjekt som har forankring i alle kommunane i Hallingdal I samarbeid med Buskerud fylkeskommune arbeide for etablering av produsentstilling i Hallingdal med base på kulturhuset Kulturhuset må utvidast med nye areal om nye aktivitetar/vidareutvikling av tilbodet i bibliotek/kulturskule skal gjennomførast. 5 Kinotilbodet skal ha breidde og tilby filmar for dei fleste målgrupper med særskild fokus på barn og unge Digitalisering av kinoen skal gjerast så snart det er tilrettelagt for det i Noreg Alle skuleelevane i Ål skal ha minimum ei skulefilmframsyning i året Vurdere nye tidspunkt for tilrettelagde framsyningar for særskilde målgrupper i samråd med ungdomsråd, eldreråd og ungdomskonsulent 10 11

7 3. Frivillig sektor 3.1 Ut v i k l i n g s t r e k k Verdien av frivillig innsats i samfunnet er stor, både kulturelt, sosialt, fysisk, økonomisk og demokratisk. I følgje KS vart det i 2006 utførd årsverk av frivillige organisasjonar, med ein marknadsverdi på 40 milliardar kroner. Ål kommune har eit stort og velfungerande organisasjonsliv, som spenner over alle aldersgrupper og alle områder av kommunen. Vi har om lag 100 registrerte lag og organisasjonar. Organisasjonane eig og driv dei fleste bygningar og anlegg for frivillig aktivitet. Kommunale tilskot til laga går i hovudsak til aktivitet. Nye generasjonar av pensjonistar vil ha større breidde i interessefelt og dei vil verta ein sterk ressurs i organisasjonsarbeidet framover. Ål frivilligsentral er vedteken oppretta (2010) i kommunal eige. Den vil vere viktig for å dekke behov i grenselandet mellom kommunen som tenesteytar og innbyggjarane. 1 Stimulere det frivillige organisasjonslivet Støtte tiltak for auka deltaking for alle i til auka integrering av personar med annan kulturbakgrunn og personar med fysiske og psykiske funksjons- hemmingar. kulturlivet Skape gode møteplassar med fleirkulturell aktivitet 2 God samhandling mellom kommunen og frivillig sektor for å dekke behov i lokalsamfunnet 3 Stimulere til stort mangfald og dugnadsinnsats i frivillig sektor 4 Premiere ungdom som lukkast i aktivitetar 5 Lokale lag og organisasjonar skal ha råd til å bruke Ål kulturhus 6 Enkle søknadsprosedyrer for tildeling av kommunale tilskot Etablere Frivilligsentral og arbeide for at sentralen kan tilby administrative tenester til lag og organisasjonar Engasjere seniorar og eldre som ressursmedarbeidarar i kulturformidling (til dømes Nigardsstugu og Kårstugu som aktuelle samarbeidspartar) Kulturstipend ( kr) Idrettsstipend ( kr) Vurdere støtteordningar/subsidiering av lokale lag og organisasjonar sin bruk av kulturhuset. Utarbeide retningsliner og enklare søknadsskjema for årlege tildelingar 12 13

8 3.2 Mu s i k k Musikklivet i Ål femnar om fleire kor og korps, folkemusikk og -dans. Det organi serte musikklivet er breitt samansett, og dei fleste er tilknytt Ål Musikkråd. 1 Føremålstenlege og gode musikalske Legge til rette for øvings- og framføringsmøteplassar for både amatørar og profesjonelle lokale, både på kulturhuset og i grendehusa 2 Vidareføre musikkrådet si rolle som talerøyr for det frivillige song- og musikklivet Støttefunksjon for dei lokale laga Vere rådgjevande organ for kulturutvalet i saker som har med musikklivet å gjere 3 Kulturskulen sine lærarar må kunne nyttast innan regionalt musikkliv for å imøtekome behovet for instruktørar og dirigentar Del av stillingane i kulturskulane i regionen vert seld ut til musikklivet. 3.3 Sc e n e k u n s t Scenekunst er ei fellesnemning for tradisjonelle kunstutrykk som til dømes teater og dans. 1 Stimulere til aktivitetar innan eit rikt Økonomisk støtte til lokale teaterlag sine amatørteatermiljø produksjonar (til dømes Leveld teaterlag) Årleg driftstilskot til Hallingdal teaterverkstad I 2009 vedtok Buskerud fylkeskommune «Scenekunstplan for Buskerud». Gjennom målretta arbeid skal det offentlege legge til rette for eit mangfald av amatørverksemd innan utøvande scenekunst. Folkedansen har lange tradisjonar og står framleis i ei særstilling i kommunen vår 2 Stimulere levande lokalmiljø innan utøvande folkedans/ folkemusikk Økonomisk støtte til lokale lag og ressurspersonar 14 15

9 3.4 Id r e t t s a k t i v i t e t Idrett er ein svært viktig aktør i det frivillige kulturlivet i Ål, med tilbod innan dei fleste idrettsgreiner. Idretten er organisert i idrettslag, klubbar, skiskyttarlag og skyttarlag. Kring born og ungdom har tilbod gjennom idretten (registrerte medlemar). Idrett og fysisk aktivitet er ein viktig faktor innan førebyggjande helsearbeid. Ein står i dag ovanfor mange utfordringar knytt til livsstilssjukdomar, og fysisk aktivitet vil vere eit viktig satsingsområde for å førebyggje dette. 1 Oppretthalde den store dugnadsinnsatsen Auka og forutseielege økonomiske rammer i lokalt idrettsliv og gje idretten gode drifts- og vekstvilkår. for kommunale tilskot. 2 Ha aktive idrettslag som gjev medlemmene gode sportslege tilbod i ei sosial og trygg ramme 3 Kommunen skal ha fokus på samanhengen mellom fysisk aktivitet og helse. 4 Vidareføre Ål idrettsråd si rolle som talerøyr for idrettsorganisasjonane Aktivisere alle interesserte der alle blir sett Legge til rette for at leiarar og instruktørar har relevante kurs for sine verv Sportsleg utvikling for dei som ynskjer å bli gode i sin idrett Informasjon og haldningsskapande arbeid Midttimeaktivitet på ungdomsskulen Støttefunksjon for dei lokale laga Vere rådgjevande organ for kommunen/ kultur utvalet i saker som har med idrett å gjere 5 Legge til rette for offentleg bading i kommunale symjehallar Kommunalt tilskot til lokale lag som står for vakthald eventuelt auka tilskot i høve til i dag 3.5 Id r e t t s a n l e g g Ål kommune er relativt godt utbygd på anleggssida, men for å kunne møte framtidige krav til kvalitet og befolknings utvikling er det viktig at kommunen opprettheld satsing på gode idrettsanlegg. Ål kommune eig Ål idrettshall, medan laga eig og driv dei andre anlegga (fotballbanar, skytebanar, lysløyper, fylkesanlegg for skiskyting, alpinanlegg, motocross, tennisbanar, ridebane, ridehall, klatrefelt og sandvolleyballbanar). 1 Ha nærmiljøanlegg ved kvar skule, til Samarbeid mellom kommune og idrettslag dømes ballbinge og islagt bane, med lokale tilpassingar. der kommunen er utbyggjar og eigar. 2 Ha formålstenlege moderne anlegg Stimulere offensiv utbygging gjennom bruk av kommunale tilskot og statlege spelemidlar. Differensiere/omfordele/auke kommunal overføring til drift av anlegg. God og effektiv drift av Ål idrettshall Bruk av ny renovert gymsal på Nedre Ål til aktivitetar som kan nytte denne. 3 Redusere og avlaste laga sine dugnadstimar som går med til arbeid utanom det sportslige i dei einskilde lag. (Idrettslag og skyttarlag.) Auka kommunal løyving til Ål Idrettsråd, som er øyremerka til drift og vedlikehald av idrettsanlegg. 4 Gode og forutseielege tilskot til drift og vedlikehald av idrettsanlegg 5 Det skal leggjast til rette for framtidsretta anlegg som fangar opp nye aktivitetar (skateanlegg, sykkelløype og BMX) Ål idrettsråd tilrår årleg fordeling av kommunale løyvingar etter fastsett fordelingsnøkkel Kommunen må halde dialog med ungdom for å møte utvikling og trendar. 6 Det skal væra ei sentrumsnær lysløype Det skal væra ein skøytebane/is i skuleområdet Dersom lysløypa i Ål Folkepark vert fasa ut, skal ny sentrumsnær lysløype byggast. Plass ved ungdomsskulen vert islagt kvar vinter

10 3.6 Ar r a n g e m e n t Arrangørane av sju større arrangement har saman med kommunen skipa Ål arrangementsforum. Arrangementskoordinator tilknytt Ål Utvikling AS, er tilsett i eit toårig prosjekt for å hjelpe arrangørane med marknadsføring, koordinering og utvikling. 1 Stimulere vidareutvikling av eksisterande Arrangementskoordinator i 2-årig prosjekt arrangement Forsterke Ål arrangementsforum si rolle som aktør for utvikling av arrangement 2 Målretta bruk av arrangementsfondet Utvikle nye arrangement med høg (vurdere ein auke i tildelinga) kvalitet og «grøn» profil (t.d. paragliding, utforsykling og kiting) Dei sju arrangementa er viktige i profilering av lokalsamfunnet Ål og for fastbuande, hyttefolk og andre tilreisande. For lokalt næringsliv og reiseliv gjev desse årlege økonomiske ringverknader på om lag 20 millionar kroner. 3.7 Forsamlingshus I Ål kommune er det om lag 25 forsamlingshus innan ulike kategoriar (bedehus, grendehus, idrettshus og ungdomshus). 1 Aktive forsamlingshus i kvar grend Støtte opp om hus som grenda vernar om og brukar (aktivitet) Utarbeide retningsliner for kommunale tilskotsordningar (vedlikehald) Det er ein tendens til at ein del av desse husa er lite brukt, men har krevjande vedlikehald. Eigarane av husa bør i samarbeid med kommunen klassifisere bruk, behov og tilskotsbehov

11 4. Kultur og næring Kulturnæringane utgjer ein aukande del av næringslivet i landet og folk brukar stadig meir pengar på kjøp av kultur. Samhandling mellom kulturtilbydarar, utøvande kunstnarar og det offentlege er i vekst. I strategisk næringsplan for Ål kommune (2008) er kultur- og historiebasert næringsutvikling eit satsingsområde. Kultur som næring har i dag ei sterk rolle gjennom Ål kulturhus og alle kulturtilboda der. Ved vidareutvikling av lokalsamfunnet Ål er det viktig med nært samspel mellom kulturliv og næringsutvikling. Profesjonelle kunstnarar har prega bygda i gjennom årtider, og Ål har ei rekkje landskjende kunstnarar og kulturaktørar innafor ei rekkje kulturytringar. Det er viktig for Ål kommune å leggje til rette for at bygda også i åra som kjem kan gje vekstvilkår og kreative rom for det profesjonelle kulturlivet. Gode profesjonelle vekstvilkår gjev også positive ringverknader for amatørkulturlivet. 1 Kultur skal vere ein viktig faktor i kommunen Målretta bruk av Strategisk næringsplan og næringstilskot si næringsutvikling Målretta satsing på å knyte til seg personar med kulturfagleg kompetanse 2 Ål kulturhus som «veksthus» og næringshage for kulturarbeidarar 3 Sikre at Ål kulturhus også i framtida opprettheld og vidareutviklar posisjonen sin som samlingspunkt og tilretteleggjar for kulturell næringsutvikling i kommunen Leggje til rette for næringsdrivande innanfor kulturfeltet Målretta bruk av næringsfondet og arrangementsfondet for å styrke og stimulere kulturell nyskaping Leggje til rette for å vidareutvikle denne posisjonen ved utvikling av kulturhuset. 4 Kultur som ein grunnstein i vidareutvikling av lokalt reiseliv og næringsliv 5 Innbyggjarar og tilreisande skal kunne møte profesjonelle kunstuttrykk utført av lokale utøvarar Stimulere private initiativ. Vidareføre samarbeid med Ål Utvikling og turistinformasjonen. Nytte lokale, profesjonelle kulturformidlarar i presentasjonen av bygda vår 6 Leggje til rette for at lærarar i kreative fag/ kommunale stillingar får høve til å utøve profesjonelt kulturarbeid 7 Opprette produsentstilling i samarbeid med kulturskulane i Hallingdal 8 Folkemusikkveka viktig arena for formidling av profesjonelle musikkuttrykk Utøvande del i nokre av lærar-stillingane ved Ål kulturskule Legge til rette for at lærarar kan kombinere kulturskulearbeid med frilansaktivitet Stilling som kan koordinere og lage produksjonar for DKS, DKSS, større og mindre grunnskuleprosjekt, og også lage/legge til rette for større og mindre offentlege framsyningar Vidareføre kommunale tilskot 20 21

12 5. Kulturformidling 5.1 Kunst- og kulturformidling Ål kulturhus er ein viktig arena for formidling av kunst og kultur. Samstundes er det viktig at også andre lokale arenaer, skular og institusjonar vert nytta. Ål kommune skal gje innbyggjarane gode kulturopplevingar gjennom heile livsløpet. Den Kulturelle Skulesekken (DKS) og Den Kulturelle Spaserstokken (DKSS) er to tiltak som sikrar kulturformidling. Alder eller funksjonshemming skal ikkje hindre møte med kunst og kultur. 1 Alle born og ungdom i Ål kommune Vere med i DKS si abonnements-ordning i Buskeskal få møte ulike kulturuttrykk formidla av profesjonelle kunstnarar. rud Fylkeskommune Stimulere til lokale DKS-produksjonar på skulane Vurdere utprøving av «Kulturell bæremeis» i barnehagane 2 Stimulere grunnskuleelevane til eiga utøving gjennom lokale prosjekt og produksjonar. Lage eigne lokale/regionale produksjonar tilpassa trinna 3 Alle eldre skal kunne oppleve ulike kulturuttrykk formidla av profesjonelle kunstnarar. Øyremerka økonomisk stønad gjennom DKSS skal sikre produksjonar til målgruppa. Innhaldet skal setjast saman av lokale, regionale og eksterne kulturtilbydarar. Videooverføring frå Ål kulturhus og kyrkja til institusjonar 4 Fleire eldre skal kunne delta i utøving av kunst og kultur. Tilby «kulturskule» for seniorar I samarbeid med helse og omsorg utvikle tilbodet til vaksne og eldre 5 Utvikle desse arenaer for formidling: - Galleri Syningen, Hallingrosa og Nesch-museet - Kyrkjene i Ål - Stavkyrkjemuseet - Torpo stavkyrkje Utvikle desse til å bli ein endå viktigare del av kulturhuset og kulturlivet i regionen. Uvikling og utviding av Nesch-museet i samband med utvikling av kulturhuset I samarbeid med Ål turistinformasjon syte for at desse institusjonane vert profilert og meir tilgjengeleg for besøk. 6 Kunstnarleg utsmykking i alle kommunale bygg Ved alle nybygg og større restaureringar skal det alltid setjast av eit beløp til kunstnerisk utsmykking, til vanleg 1 % av byggekostnaden, med serleg henblikk på lokale kunstnarar. Det skal utarbeidast lokale retningsliner med mønster av statlege retningsliner for offentleg utsmykking. 7 Dokumentasjon av kulturuttrykk med lokalhistorisk verdi gjennom produksjon av cd-ar, bøker og andre media Etablere tilskotsordning med klare retningsliner for tildeling 22 8 Halde i hevd lokale tradisjonar innan handverk, husflid, drakt og bunad slik at oppveksande generasjonar får lære om desse. Legge til rett for formidling av desse tradisjonane gjennom samarbeid med Nigardsstugu, Kårstugu, Folkeuniversitetet og ressurs- og fagpersonar elles 23

13 5.2 Kyrkja og kulturlivet Eit aktivt kyrkjeleg arbeid er ei viktig brikke i kulturlivet på Ål. Arbeidet er prega av å vere opent og nytenkjande innan heile spekteret av kyrkjelege aktivitetar. Synleggjering av samarbeid mellom kyrkjelege og andre kulturelle instansar er i seg sjølv positivt. Prosjektet «Folkemusikk og gudsteneste, - tradisjonar og nyskaping» er kyrkjeleg nyskaping og syner vilje til kreativ tenking kring liturgi og gudsteneste. Det vert lagt merke til både i folkemusikkmiljø og kyrkjelege kretsar, og set Ål på kartet. 1 Det skal vera eit rikt kyrkjeleg liv med Godt samarbeid mellom kommunen og alle mange uttrykksformer. Aktivitetane skal femne vidt, og inkludere alle aldersgrupper delar av kyrkja sine profesjonelle og friviljuge aktørar og aktivitetar Ha forutseielege overføringar frå kommunen. 2 Uttrykket «kyrkjemusikk» skal fyllast med innhald som mellom anna ser til lokale særtrekk. Legge til rette for at det musikalske arbeidet kan utviklast vidare, med særleg merksemd på prosjektet «Folkemusikk og gudsteneste». 5.3 Kulturvern og museum Ål bygdamuseum har 31 hus på Leksvol. Dette er den største samlinga av gamle hus i Hallingdal. Det er mange særmerkte kulturminne i Ål med stor lokalhistorisk verdi, som i større grad enn i dag bør gjerast tilgjengeleg for alle. 1 Ta vare på bygningar og gjenstandar I tett samarbeid med Hallingdal museum av høg kulturhistorisk verdi og Ål museumslag vidareføre arbeidet med registrering og klassifisering av eigendelar. Gjere Prestegardslåven (stavkyrkjemuseet) meir tilgjengeleg Styrke samarbeid med Fortidsminneforeningen for auka tilgjenge til Torpo stavkyrkje 2 Synleggjere, formidle og ta vare på prioriterte fornminne/kulturminne Vidareføre merksemd på kulturminne i prosjektet «52 turar i Ål» nettstad og bok Arbeide for meir heilskapleg skilting av kulturminne, stølslag og kulturattraksjonar Samarbeid med Buskerud fylkes- kommune om skiltplan for kulturminne 3 Ta vare på bygningar og område i privat eige som har høg kulturhistorisk verdi 4 Ta vare på lokal identitet gjennom dialekt og nynorsk skriftspråk Kommunale tilskot til istandsetting som grunnlag for bruk av desse (SMIL- midlar) Vurdere ei ordning med kommunalt tilskot til restaurering av bygningar med høg kulturhistorisk verdi Vere restriktiv med å gje rivingsløyve for bygningar med høg kulturhistorisk verdi I samarbeid med Ål mållag drive haldningsskapande arbeid Vurdere identitetsskapande produksjonar gjennom DKS 24 25

14 5.4 Kultur og natur Kommunen skal sikre verneverdige naturog kulturmiljø for framtida. Ein aktiv bruk av desse miljøa vil vere viktig for næringsutvikling, reiseliv, førebyggjande helse og livskvalitet. Det vert i åra som kjem viktig å leggje tilhøva til rette for fysisk aktivitet gjennom tilkomst til naturen. Ål kommune har mange fine område for jakt, fiske og friluftsliv. Det er ei utfordring å gjere flest mogleg merksam på aktivitetar og områder, og få fleire til å nytte naturen aktivt. Kulturlandskapet er i sterk endring, mellom anna ved attgroing. Dette vil innsnevre bruken av naturen og gjere kulturlandskapet mindre synleg. Kulturlandskapet i Leveld har nasjonal verdi og er viktig å ta vare på. 1 Leggje til rette for at flest mogeleg Vidareføre arbeidet med «52 turar i Ål». skal vere aktive brukarar av naturen Samarbeid med grunneigarlag og friviljuge lag og organisasjonar. 2 Synleggjere eksisterande og utvikle nye aktivitetstilbod i naturen 3 Oppretthalde kulturlandskapet i utvalde område i kommunen Tiltak i samarbeid med grunneigarar/ landbruk for å hindre attgroing av kulturlandskapet (SMIL-midlar). 4 Utvikling av Leveld kunstnartun Støtte utvikling av kunstnartunet 5 Verdsetje og vidareutvikle lokale mattradisjonar basert på lokale natur- ressursar Stimulere næringsutvikling innan lokal matkultur Vidareutvikle samarbeid med lokale lag og organisasjonar 26 27

15 6. Barn og unge 6.1 Om å satse på b a r n o g u n g e Ein barnevennleg og aktiv kulturpolitikk gjev grobotn for gode oppvekstvilkår. Kultur og anna aktivitet i fritida er ein verdi i seg sjølv. I eit velferdssamfunn bør barn og unge bli møtt med varierte fritidstilbod. Ungdomstida representerar ein fase i livet som med sine kvalitetar, spenningar og opplevingar har sin eigen verdi. Nettopp difor skal offentlege midlar nyttast for å sikre gode kår i fritidssektoren. Eit av måla med kommunalt engasjement på dette feltet er at ungdom ser heimstaden som ein aktuell stad å slå seg ned i vaksen alder. Det gjeld å gjere oppvekstvilkåra for alle barn og unge i kommunen så gode, trygge, varierte og innhaldsrike som mogeleg. 1 Born og ungdom skal ha varierte Vidareføre satsing på frivillig sektor tilbod innan idrett, musikk og andre Nærare samarbeid mellom kommunen og kulturformer lag og organisasjonar 2 Barn og unge skal ha medverknad på utvikling av fritidstilbod 3 Auka fokus på regionalt ungdomsarbeid og aktivitet 4 Fange opp nye trendar innan ungdoms- kultur og - aktivitet Oppretthalde god dialog gjennom BUK og Ungdomsrådet Ungdomskonsulent i nær dialog med målgruppa Opprette og stimulere Hallingdal Ungdomsråd Tilskot/frie midlar til å kunne aksjonere når ungdom sjølv tek initiativ og syner engasjement Engasjere BUK og Ungdomsrådet 6.2 Barne- og ungdoms - o r g a n i s a s j o n a r I Ål kommune har vi eit breitt spekter av barne- og ungdomsorganisasjonar. Døme på slike er 4H, speidarar, sundags kulelag, HÅP, Røde kors og Ål jeger- og fiskeforening. Aktiviteten i dei ulike laga har vore stabil i mange år, med gledeleg tilfang av nye lag og aktivitetar. 1 Leggje til rette for god aktivitet i laga Auka og forutseielege kommunale tilskotsordningar 2 Aktivisere born og unge i eit mangfaldig aktivitetstilbod 3 Redusere fråfall frå organiserte fritids- aktivitetar for barn og unge Kommunalt tilsett ungdomskonsulent skal samordne, og hjelpe til med marknadsføring av og rekruttering til aktivitetar Stimulere til nye tilbod Ha gode tilbod til alle, som gjev rom for deltaking både på grunn av interesse for aktiviteten eller for det sosiale 28 29

16 6.3 Fr i t i d s k l u b b a r o g uorganisert fritid For all ungdom i Ål vil delar av fritida ikkje vere fylt med organisert aktivitet. Kommunen sitt ansvar i dette er å leggje til rette for gode møteplassar for sosialisering og samhandling. Ungdommane må sjølve vere med på å ta ansvar for å utvikle og oppretthalde dette. Samarbeid mellom foreldreutvalet for grunnskulen, kommunen og det frivillige organisasjonslivet er viktig for å få dette til. 1 Ungdom i Ål skal ha møtestad der Kommunen skal støtte initiativ frå ungdom dei sjølve har stor medverknad for å sikre møtestader ulike plassar i kommunen Kommunen skal leggje betre til rette for auka bruk av musikkverkstaden i kulturhuset Legge til rette for aktivitet som krev spesi- elle lokale Kommunalt tilsett ungdomskonsulent skal skape gode møteplassar og aktivitetar 2 Setje pris på ungdommen sine kulturuttrykk og stimulere dei til vidareutvikling Moderne teknologi skal nyttast til å formidle ungdomskultur mellom ungdom i Ål og ungdom andre stader i inn- og utland Lage attraktiv heimeside som formidlar informasjon om aktivitet for målgruppa Legge til rette for sosiale media FOTO: Embrik Rudningen/Hallingdølen (side 5) Mona N. Stensvold/Hallingdølen (side 8) Sigmund Krøvel Velle/Hallingdølen (side 10-1,10-2,14) Arne O. Lindahl/Hallingdølen (side 17-3) Bernt Ivar Bergum/Hallingdølen (side 29) Tone Merethe Tho/Hallingdølen (side 30, 32-4) Ole Johs. Brye (side 4, 15-4, 21-1, 32-7) Tine Krange (side 11) Trond Andersson (side 32-6) Thorgeir Røer/DNF (side 15-1, 18, 25-1, 32-3) Ingrid Lovenberry Ødelien (side 26-1) Dick Brunsvold (side 21-2) Robert Tunestveit/Ål kulturskule (side 9-2, 29-1, 32-5) Are Fosse/Ål Alpin (side 13, 17-1) Trond Ellingsen (side 27, 28-1) Morten Tangerås (side 19-2) Audun Moen (side 17-2, 25-2, ) Hilde L. Bjørnsvik (side 1, 9-1, 15-3, 26-2, 28-2, 32-2) Ål Utvikling (side 3, 6, 7, 15-2, 19-1, 21-3, 24, 32-1) 30 31

17