REGNSKAP 2012 M/ÅRSBERETNING

Transkript

1 REGNSKAP 2012 M/ÅRSBERETNING

2 DEL 1 ÅRSBERETNING INNHOLD 1. Innledning 1 2. Befolkning 4 3. Økonomisk utvikling og resultat Driftsregnskapet 2012 resultatutvikling 3.2 Balanseregnskapet 2012 økonomisk situasjon 3.3 Økonomisk utvikling i perioden Investeringsregnskapet Kommunens organisasjon og personalarbeid Kommunens organisasjon 4.2 Kommunens personalarbeid 4.3 HMS 4.4 Likestilling 4.5 Etiske retningslinjer 5. De enkelte tjenesteområder Administrasjon og utvikling Oppvekst og kultur Skole og kompetanse Barnehager Ressurssenter barn og unge (RBU) Kultur og fritid 5.3 Helse og velferd Helse og omsorg Sosial og flyktninger 5.4 Samfunn og teknikk Samfunn og teknikk eks. bygg og eiendom Bygg og eiendom DEL 2 Hovedoversikter - REGNSKAP Driftsregnskapet inndelt etter ansvar - Politisk styring og administrasjon F - Oppvekst og kultur G - Helse og velferd H - Samfunn og teknikk I - Interim J - Finanser K Driftsregnskapet inndelt etter artskonti Driftsregnskapet inndelt etter Kostrafunksjoner Investeringsregnskapet fordelt på prosjekter Balanseregnskapet Noter: 1 Avstemming arbeidskapital, egenkapital, anleggsmidler og langsiktig gjeld 2 Avstemming kapitalkonto 9 Innlån 3 Avstemming utlån, forskutteringer, aksjer og andeler 10 Anleggsmidler 4 Bruk og avsetninger til fond 11 Likviditetsreserve 5 Eksterne lån og ubrukte lånemidler 12 Selvkost vann og avløp 6 Pensjonskostnader 13 Selvkost tekniske tjenester 7 Aksjer og andeler 14 Selvkost havneregnskapet 8 Garantiforpliktelser 15 Andre forhold side A E L M N O

3 1. INNLEDNING «det handler om å nå målet» Kommunal økonomistyring påvirkes av til dels uforutsigbare inntekter og av mengden behov for kommunalt tilbud eller tjeneste i befolkningen til enhver tid. I økonomiplanen ligger målsettinger for driften innenfor områdene innbygger samfunn medarbeider økonomi. Disse skal bygge opp om målet om at Flekkefjord skal fortsatt være et aktivt regionsenter og et tyngdepunkt for regional utvikling mellom Stavanger og Kristiansand. Det innebærer at Flekkefjord skal ivareta funksjoner og tilbud på vegne av regionen og at kommunen sammen med andre aktører tar et utviklingsansvar. Rådmannen legger frem regnskapet for 2012 med kr i økonomisk resultat. Tidlig i 2012 ble det klart at de økonomiske rammene for 2012 ville være knappe særlig på grunn av redusert utbytte Agder Energi, merforbruk innen helse og velferd, resultat etter sentralt lønnsoppgjør og nye utfordringer. Budsjettet ble justert to ganger i løpet av året med at en andel av moms fra investeringer ble holdt tilbake i drift og forventet økonomisk resultat ble nedjustert. I tillegg ble det lagt inn økte forventninger til skatteinngang. Det ble satt i gang innsparingsprosess hvor politikere, tillitsvalgte og ledere i organisasjonen gikk igjennom alle tjenesteområder for å peke på områder med mulig innsparingspotensial. Administrasjonen jobbet videre med dette gjennom budsjett og økonomiplanarbeidet for Behovet for innsparing tilsvarte ca 20 millioner for å kunne ta høyde for merforbruk innen lovpålagte tjenester, mindreinntekter og nye oppgaver. Dette krevde stor innsats fra alle enheter i løpet av året. Tjeneste Målet for den kommunale drift er å yte gode, nødvendige og fremtidsrettede tjenester med omfang og kvalitet innenfor de rammer som er politisk vedtatt. Det har vært gjennomført viktige prosjekt i tillegg til god daglig drift, noen eksempler nevnes her: Stor gjennomgang av skole og barnehagestruktur for å lage en struktur som er tilpasset utfordringene på området de neste årene Bygging og åpning av 2 nye barnehager som ga barnehageplass til alle uten bruk av midlertidige løsninger Felles innsats for å få ned omfanget av spesialundervisning til fordel for bedre tilpasset omlegging Felles innsats og omorganisering for å gi et bedre tilbud for barn og unge med store, sammensatte og tverrfaglige hjelpebehov Byggesak fikk redusert etterslepet betydelig og saker med tre ukers frist ble mot slutten av året behandlet innen fristen Opprettelse av en fjerde byggesaksbehandler muliggjorde en intensivering av arbeidet med en digital planbase som vil medføre at all nødvendig planinformasjon gjøres tilgjengelig på kommunes hjemmeside Gjennom grundig arbeid med renholdsplaner i tråd med valgt standard ble varslet overskridelse innen renhold pr. 1. september minimalisert i løpet av høsten Ernæringsprosjektet i samarbeid med kjøkkenet på Tjørsvågheimen - satsning på mat som medisin Velferdsteknologi og pilotering av Nattfrid 35 deltaker på ABC omsorgens ABC Helsenett forberedelse til elektronisk meldingsutveksling med andre Geriatrisk daghospital Opprettet forvaltningsenhet innen helse og velferd Ivaretatt regionalt lederskap innen helse og omsorg Årsberetning Flekkefjord kommune 2012 Side mars 2013

4 Vi har hatt tilsyn på flere områder med mange gode tilbakemeldinger men også noen få avvik. Dette tas umiddelbart tak i og lukkes. Næring - «Deeply rooted - Always moving» (visjon Lister Alliance) Denne visjonen deles av 10 bedrifter i regionen, deriblant flere fra Flekkefjord. Dette handler om noe av det samme som Sunde skoles visjon «Røtter og Vinger». Næringslivet i Flekkefjord er i stor grad lokalt forankret samtidig som de er dyktig på nytenking og utvikling. Ordfører, rådmann og næringssjef har i løpet av året besøkt mange bedrifter for å være i dialog om hvordan kommunen kan bidra til næringsutvikling. Viktige innspill er at kommunen må ha tilgjengelige næringsområder, gode bo- og oppvekstsvilkår og levende lokalsamfunn for å være attraktive medspillere for rekruttering av ansatte og nye bedrifter. Videreutvikling av Abelnes havn, planer om næringsområde på Launes, ferdigregulerte områder på Trøngsla og fremtidig område i Dypviksveien er viktig i så måte. Innspillene fra bedriftene er i stor grad sammenfallendene med satsingsområder i kommuneplanforslaget. Bygge- og utviklingsprosjekter Kommunen har store prosjekter i økonomiplanen. Gangbroen er under detaljprosjektering, kultursenteret er fremdeles i forprosjekt og det er en gruppe som jobber med området rundt kirken. Kommunen har lagt stor energi i satsing på firefelt E39, Hidra landfast og ny bybro. Dette er store prosjekter hvor konklusjoner for veien videre kommer i Kraftutbyggingsprosjekter på Siragrunnen, Tonstad vindpark og ny kabel i Vollesfjord er under planlegging og ser ut til å bli realisert. Dette er store inngrep i naturen som kompenseres i noen grad gjennom avbøtende tiltak og som gi noe inntekt til kommunen. Investeringsprosjektene i økonomiplanen er mange, spesielt innen barnehage/ skole og i form av tilrettelagte botilbud. Utviklingsevnen i kommunen måles blant «folk flest» ofte i fremdriften på byutviklingsprosjekter (gangbro og kultursenter). Flekkefjord har gjennomgående gode lokaliteter for de fleste tjenestetilbud. På Hidra barnehage og ungdomsskolen gjennomføres oppgradering. Innen tjenestene er vi ledende på mange områder og det har vært satset mye på utviklingsprosjekter for kommunen som helhet. «fremtiden kan ikke vites» Det ble tilsatt ny samfunnsplanlegger i 2012 for å sikre bedre fremdrift og koordinering i overordnet planverk. Planstrategi, kommuneplan og kommunedelplan for idrett og friluftsliv er i rute med politiske vedtak. Formannskapet er nå et utvalg med hovedfokus på overordnet planlegging, økonomi og havnesaker. Det er etablert en ny arbeidsform for bystyre og formannskap med plan for tema gjennom året, strategisamlinger og dialogsekvenser med rådmannens ledergruppe eller eksterne aktører samt egen sekvens med informasjon fra administrasjonen. Det har vært møte mellom ledere for politiske utvalg og tilsvarende administrative ansvarlige og faste møter i tillegg til den daglige dialog mellom ordfører og rådmann. Formannskapet har organisert seg i tre undergrupper næring og kraft, kompetanse og kommunikasjon for å kunne være pådrivere til vekst og utvikling i kommunen. Administrasjonen gjennomførte et innovasjonsprogram i løpet av høsten. Programmet har gitt oss et nytt verktøy for å finne nye løsninger på kjente problemer, løsninger som virker. Dette har sammen med bevisst satsing på utvikling over tid gitt oss engasjerte medarbeidere med endringskompetanse og vilje til stadig forbedring av tjenester. Programmet videreføres til nye medarbeidere og nye prosjekter. Flekkefjord kommune har fått stor oppmerksomhet både regionalt og nasjonalt for den brede satsingen på innovasjon, Årsberetning Flekkefjord kommune 2012 Side mars 2013

5 vårt engasjement og små og store resultater. Prosjektet genererte 11 konkrete prosjekt som er presentert til politikere, ansatte og gjester. Nye enkeltprosjekter er satt i gang allerede. I Listerregionen har vi hatt godt samarbeid gjennom de ulike prosjektene og det vurderes stadig nye samarbeidsområder. I 2012 har vi bla jobbet med prosjekter i helsenettverket, nytt byggesakstilsyn, samla plan for kraftutbygging, arbeidsgiverkontroll og skatteoppkreving, ROS analyse, felles Plan og analysekontor og ekommunestrategi (sammen med Lindesnesregionen). Flekkefjord kommune der det skjer Årets store fest var Eirik Veraas Larsens gull i OL. Med stor mediedekning, mottagelse og to folkefester fikk vi nyte seieren i rikt monn! Vi har i løpet av fjoråret jobbet for å peke ut turistfyrtårn for Flekkefjord. Disse utvikles og markedsføres slik at turister kommer til Flekkefjord og så opplever de andre attraksjoner når de først er her. Fjellparkfestivalen var, som de andre festivalene gjennom året, en stor suksess og kommunen har i dialog med ungdommene forsøkt å legge til rette for at dette fremdeles skal være en nytenkende og levende festival. Byggeskikksenteret drives av Vest-Agder fylkeskommune i godt samarbeid med Flekkefjord kommune. Senteret driver veiledning og kompetanseheving i tillegg til åpne arrangementer. Bygget er ferdig pusset opp og kan benyttes av kommunen som møtelokaler. Flekkefjord har et rikt kulturliv, fritidstilbud og fantastisk natur som inviterer til trivsel og medvirker til god folkehelse. Å bo i Flekkefjord kommune gir mulighet til å leve det gode, aktive og opplevelsesrike liv! Det er igjen med stolthet over engasjerte og kreative medarbeidere rådmannen kan legge frem en årsmelding som viser gode tjenester til Flekkefjords innbyggere og besøkende! Flekkefjord, Tone Marie Nybø Solheim rådmann Årsberetning Flekkefjord kommune 2012 Side mars 2013

6 2. BEFOLKNING Flekkefjord hadde til sammen 9060 innbyggere ved utgangen av Dette tilsvarer en vekst på 14 personer eller 0,15 % i løpet av Dette består av et fødselsoverskudd på 16, en netto innenlandsk utflytting på 9 og en netto innvandring på 7. Vi har valgt å presentere tallene sammen med gjennomsnittet for Norge, gjennomsnitt for Vest-Agder og sammenlignet med våre omliggende kommuner. Folkemengde Endring Vekst i % Rangering av 428 Lyngdal ,47 % Hele landet ,31 % 8 av 19 Vest-Agder ,16 % 158 av 428 Kvinesdal ,11 % 193 av 428 Sokndal ,89 % 199 av 428 Sirdal ,83 % 280 av 428 Flekkefjord ,15 % 298 av 428 Farsund ,08 % 344 av 428 Lund ,31 % Folketallet i Norge fortsetter å øke med mer enn 1,3 % og har i 2012 passert 5 mill. Slik vekst tilsvarer en økning med 118 for en kommune som Flekkefjord. Av kommunene i regionen vokser Lyngdal mer enn gjennomsnittet, og Kvinesdal har også vist god vekst. Innbyggertall er viktig for kommunenes økonomi, da de virker direkte inn på fordelingen av skattog rammeoverføringer. Fødselsoverskuddet regnes som forskjellen på antall fødte og døde. Det gjenspeiler kommunenes alderssammensetning. Med stor andel eldre, kommer Flekkefjord naturlig lavere ut her enn kommuner med mange unge. Med 17 flere fødsler hadde Flekkefjord vært på landsgjennomsnitt. Fødselsoverskudd Fødte Døde Fødsels- Føds.oversk Rangering overskudd i % av innb. 6 av 19 Vest-Agder ,42 % Hele landet ,37 % 111 av 428 Lund ,35 % 118 av 428 Lyngdal ,32 % 120 av 428 Kvinesdal ,31 % 121 av 428 Sokndal ,31 % 134 av 428 Sirdal ,28 % 160 av 428 Flekkefjord ,18 % 212 av 428 Farsund ,03 % Innenlandsk flytting Innflytting Utflytting Netto Nto. innenl. Rangering flytting i % 8 av 19 Vest-Agder ,02 % 175 av 428 Sokndal ,06 % 185 av 428 Flekkefjord ,10 % 212 av 428 Lyngdal ,20 % 235 av 428 Sirdal ,33 % 298 av 428 Kvinesdal ,46 % 313 av 428 Farsund ,80 % 403 av 428 Lund ,04 % Befokningsstatistikken viser det samme som for 2011, at den innenlandske utflytting er større enn tilsvarende innflytting i denne regionen. For Flekkefjord har utviklingen vært positiv, slik at innflyttingen dette året har vært nesten like stor som utflyttingen. Etter et år med stor netto innvandring i Flekkefjord, har 2012 vært motsatt. Kun 12 kommuner i landet har dette året hatt lavere netto innvandring enn Flekkefjord. Dette er tall for flytting mellom Norge og alle nasjonaliteter. For landet som helhet utgjør netto innvandring 72% av befolkningsveksten. For de fleste kommuner i regionen er det denne faktoren som holder befolkningen oppe (eks. Farsund og Lund) eller som forklarer det meste av veksten i innbyggertall. (eks. Lyngdal og Kvinesdal). Innvandring Innvandring Utvandring Netto Nto. innv. i Rangering Innvandr. % av innb. 83 av 428 Lund ,38 % 89 av 428 Lyngdal ,33 % 100 av 428 Kvinesdal ,25 % Hele landet ,95 % 204 av 428 Sirdal ,88 % 211 av 428 Farsund ,86 % 15 av 19 Vest-Agder ,76 % 270 av 428 Sokndal ,64 % 416 av 428 Flekkefjord ,08 % Årsberetning Flekkefjord kommune 2012 Side mars 2013

7 I tabellen nedenfor er befolkningstallene for Flekkefjord fordelt på aldersgrupper og kjønn og sammenlignet prosentvis med Norge, og sammenlignet med tilsvarende tall som er hhv. ett og fem år gamle Ant. innb. % av befolkning Fordelt på Ant. innb. Fordelt på Ant. innb. Fordelt på Alder totalt Fl.fjord Norge menn kvinner totalt menn kvinner totalt menn kvinner ,3 % 1,2 % ,8 % 5,0 % ,1 % 1,2 % ,4 % 8,4 % ,0 % 3,8 % ,5 % 5,2 % ,7 % 26,7 % ,5 % 21,0 % ,2 % 14,1 % ,4 % 8,9 % ,7 % 3,6 % ,4 % 0,8 % SUM Det er verdt å merke seg at: Etter et år med et lavt antall fødte, er det i 2012 tilbake til det «normale» antall 0-1 år. Andelen mellom 20 og 39 år er 4% lavere i Flekkefjord enn i Norge. Dette tilsvarer 362 personer. Andelen over 67 år er 3,2% høyere i Flekkefjord enn i Norge. Dette tilsvarer 290 personer. Antall over 80 år har vært stabilt siste fem år, men ligger ca, 40% høyere enn landsgjennomsnittet. I de senere år er det blitt flere menn og færre kvinner, særlig i aldersgruppen år, men 2012 har gått litt i motsatt retning. Befolkningens gjennomsnittlige alder er 39,3 år i Norge og 41,2 i Flekkefjord. Årsberetning Flekkefjord kommune 2012 Side mars 2013

8 3. ØKONOMISK UTVIKLING OG RESULTAT 2012 I dette kapittel ser vi på kommunens økonomiske situasjon samlet og hvordan utviklingen har vært de siste 4 år. Kapittelet deles inn i tre: Kommunens driftsøkonomi med resultatutvikling. Kommunens balanse med vurdering av den økonomiske situasjon. Økonomisk utvikling Kommunens investeringsregnskap for Med hensyn til økonomiske oppstillinger og kommentarer knyttet til de enkelte tjenesteområder vises det til eget kapittel 5. I likhet med tidligere år presenterer vi i årsrapporten ulike Kostratall for å sammenligne Flekkefjord med kommunegruppe 10 (vår kommunegruppe) og med Vest Agder. Kostratallene baserer seg på kommunenes innrapportering til SSB pr. 15. februar. Det vil komme endringer i tallmaterialet etter denne dato og fram til endelig statistikk foreligger i juni. Nyeste tallmateriale vil alltid være tilgjengelig på: Driftsregnskapet resultatutvikling Flekkefjord kommune forvalter en økonomi med årlige inntekter på mer enn 680 mill. inkl. finansposter. Det tilsvarer en årlig vekst på 5,2% fra Store tjenestebehov og stadig nye oppgaver gjør at regnskapets kostnadsside har fulgt inntektene og gitt små marginer igjen til postitive driftsresultater. For 2012 avlegger kommunen et driftsregnskap med netto driftsresultat på 10 mill, og et samlet overskudd på kun 1,54 mill etter fondsavsetninger og overføring av momskompensasjon til investeringsregnskapet. Budsjettet for 2012 la opp til et sluttresultat på 8,3 mill. I løpet av året er det tilleggsbevilget 6,5 mill til omsorgstjenestene på bekostning av årets overskudd, og prognosene etter andre tertial har stipulert et resultat på 2-3 mill. Avvikene fra dette er relativt små, men et sluttresultat på 0,2% av driftsinntektene er ikke på noen måte tilstrekkelig i forhold til kommunens økonomiske utfordringer. Normen for sunn kommuneøkonomi tilsier et netto driftsresultat på minst 3% av driftsinntektene. Det tilsvarer 20 mill. for Flekkefjord. Kostratall FINANSIELL SITUASJON - Driftsøkonomi Flekkefjord Gruppe 10 Vest- Agder Flekkefjord Gruppe 10 Vest- Agder Flekkefjord Frie inntekter i kroner per innbygger Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinn. -0,6 1,8 1,8-2,9 1,4 1,1-0,9 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinnt. 1,5 2,5 3,2-0,2 1,6 2,2 2,1 Kostratallene viser at Flekkefjord har lavt driftsresultat sammenlignet med gjennomsnittet av kommunene i gruppe 10 og i fylket. Tallene for 2012 er jevnt over noe bedre enn for Netto driftsresultat er i Flekkefjord opp i mot halvparten av anbefalt nivå, og det er bedre enn i 2011, til tross for at utbytte fra Agder Energi ble redusert. Flekkefjord ligger høyere ang. frie inntekter pr. innbygger. Det har sammenheng med utgiftsutjevningen i rammetilskuddet ut fra kommunens behovsprofil. Årsberetning Flekkefjord kommune 2012 Side mars 2013

9 Nedenfor følger tabell over driftsutgiftene i kommunen de siste 4 år. Driftsregnskap Flekkefjord kommune (tall i 1000) Brukerbetalinger, salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte / indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat (+ er negativt) Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat (+ er negativt) Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekn. av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond *) Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer(+) /mindre(-) forbruk - *) - *) *) Regnskapsmessige resultat i 2012, kr ,- settes av til disposisjonsfond i tråd med bystyrets forutsetninger. Tilsvarende tall for 2011 var kr ,- Årsberetning Flekkefjord kommune 2012 Side mars 2013

10 Brutto driftsresultat sammenholder alle driftsinntekter og driftskostnader hvor avskrivninger (som er uttrykk for verdiforringelsen på kommunens anleggsmidler) er medregnet. Brutto driftsresultat er negativt også i 2012 og viser at kommunen er avhengig av finansinntekter for å gå i økonomisk balanse. Brutto driftsresultat er likevel 14 mill. bedre enn i 2011, og dette skyldes i hovedsak økte inntekter (skatt/ ramme/ statlige overføringer). Netto driftsresultat trekker inn finansposter, med renter og utbytte, og tar med avdragene i stedet for avskrivningene. Til tross for at utbytte fra Agder Energi er lavere enn på mange år, er netto driftsresultat positivt med 10 mill. Dette er en forbedring fra 2011 med 10,5 mill. Det skal bemerkes at kommunen betaler i overkant av minimumsavdrag på langsiktig gjeld og at denne sum er lavere enn avskrivningene. Det gir også forklaring på mye av forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat i vår kommune. Fram til og med 2013 føres momskompensasjon for investeringer i drift. Det betyr at disse inngår som del av driftsinntektene, og variasjoner i investeringsomfang, vil påvirke driftsresultatene. I fireårsperioden utgjør momskompensasjon for investeringer hhv. 4,6 mill i 2009, 2,9 mill i 2010, 5,2 mill i 2011 og 10,2 mill i Samtidig vil overføring av investeringsmoms fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet også falle bort og påvirke sluttresultatet motsatt vei. Regnskapsmessig mer eller mindreforbruk framkommer etter at alle avsetninger til- og bruk av fond er foretatt, samt overføringer til investeringsregnskapet er medregnet. Så lenge det er budsjettert med et overskudd som skal settes av til disposisjonsfond, inngår mindreforbruket i denne avsetningen, og regnskapet ender ut i 0. For 2012 settes det av til disposisjonsfond i form av årets overskudd. Nærmere kommentarer til driftsregnskapet 2012 Driftsregnskapet for hele kommunens virksomhet er nedenfor satt opp etter kontogrupper og sammenlignet med budsjett og fjorår. Tallene er her presentert med alle finansposter inkl. avskrivninger. Tilsvarende tabell for hvert tjenesteområde (budsjettområde) er tatt med i kap. 5. Totalt Kontogruppe (Alle tall i 1000) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Fast lønn Variabel lønn Sosiale utgifter Sykepenger SUM LØNN Kjøp av varer/tjenester - kom. tjen. produksjon Kjøp av eksterne tjenester Overføringer til stat/fylke/kom/andre MVA Reserverte bevilgninger SUM KJØP OG OVERFØRINGER Renter og avdrag Fondsavsetninger Overført investeringsregnskapet Overskudd til disposisjonsfond Avskrivninger SUM FINANSKOSTNADER SUM KOSTNADER Årsberetning Flekkefjord kommune 2012 Side mars 2013

11 Salgs og leieinntekter Refusjoner (eks. sykelønn) MVA-komp Overføringer fra stat/fylke/kom/andre Finansinntekter Bruk av fond / tidligere overskudd Motpost avskrivninger SUM INNTEKTER NETTO DRIFT *) I tabellen inngår det regnskapsmessige mindreforbruk som en finanskostnad (avsetn. til fond). Saldert regnskap gir netto drift lik 0. Innenfor de enkelte kontogrupper er det betydelige forskjeller mellom budsjett og regnskapstall. Budsjettrammene er gitt som nettorammer tilknyttet det enkelte budsjettområde. Kommunens økonomistyring er fokusert på å holde nettorammene. Det er områder hvor både kostnads- og inntektssiden blir større enn lagt inn i budsjett. Dette gjelder først og fremst refusjoner med tilhørende kostnadsside. Eksempel på dette er vikarutgifter og sykepengerefusjoner hvor kommunen har ønsket å legge seg på lave tall i budsjettet. Kommentarene nedenfor er mest konsentrert om det som føres under finanskapittelet. Når det gjelder tjenesteområdene, vises det til kommentarene i kap. 5 under hvert enkelt budsjettområde. * * * Skatt og rammetilskudd må sees under ett, da skatteutjevningen blir ført sammen med rammetilskuddet. Flekkefjords skatteinntekter var i 2012 på 89,5% av landsgjennomsnittet, mens budsjettet la opp til samme nivå som i 2010 med 94,7%. Til sammenligning var skatteinntektene i 2011 på 91,4% av gjennomsnitt. Samlet har kommunen mottatt 433,5 mill i skatt og rammetilskudd. Opprinnelig budsjett var på 432,2 mill. Etter kommuneproposisjonen i mai og nye beregninger forelå i forbindelse med statsbudsjettet ble kommunens budsjett for 2012 oppjustert med 2,2 mill. I forhold til dette ble det til slutt en svikt på 1 mill. Dersom skattenivået hadde vært opprettholdt på nivå fra 2010, hadde kommunen hatt 4 mill ekstra. Eiendomsskatt utgjør 18,75 mill i 2012 mot 18,38 året før. Endringen skyldes volumvekst, da det ikke har vært endringer i skatten. Dette er rett i overkant av budsjett. Dette fordelte seg med 3,24 mill til kraftverk, 2,55 mill til andre verker og bruk, 2,18 mill til andre næringseiendommer og 10,77 mill til boliger og fritidseiendommer. Utbytte fra Agder Energi ble opprinnelig budsjettert til 21,29 mill i drift og nær 1,28 mill som kapitalnedsettelse i investeringsbudsjettet. Faktisk utbytte ble utbetalt med 16,29 mill. noe som betydde 6,28 mill mindre enn forutsatt. Etter første tertial ble driftsbudsjettet nedregulert til 15,07 mill, hvor det samtidig ble bestemt å la 40% av momskompensasjon for investeringer holdes igjen i drift og erstatte det med større låneopptak. Da utbetalingen kom, ble det ingen kapitalnedsettelse, slik at alt utbytte er regnskapsført i drift. I forhold til regulert budsjett er det et positivt avvik i drift med 1,23 mill og et negativt avvik i investeringsregnskapet med 1,28 mill. Statlige tilskudd i forb. med flyktninger og asylsøkere har gitt inntekter ut over budsjett med 5,2 mill. Budsjettet har vært satt for lavt i 2012, og regnskapet inneholder også etterbetalinger fra tidligere år med 1,5 mill. Når det gjelder renteinntektene er disse styrket gjennom bedre vilkår i ny bankavtale fra juni Redusert likviditet og fallende rentenivå andre halvår gjør likevel at dette begrenset seg til vel ,- ut over budsjett. Rentekostnadene for lån er 13,87 mill mot budsjett 14,0 mill når vi ser bort fra forvaltningslånene. Avdragene er derimot litt større enn budsjett, med 15,4 mill mot budsjett på 15,0 Årsberetning Flekkefjord kommune 2012 Side mars 2013

12 Momskompensasjon på drift utgjorde i ,8 mill mot budsjett på 12 mill. Denne er budsjettert samlet på ansvar 9000, finans, mens den føres i regnskapet på hvert enkelt ansvar. Det gir budsjettavvik når en ser på ett budsjettområde, men disse er like store både på kostnads- og inntektssiden og påvirker ikke nettorammen. Momskompensasjon for investeringer er mer komplisert. Her føres momsen som del av investeringsregnskapet. Momskompensasjonen føres i drift, og i 2012 er det et krav at maksimalt 40% av denne kan beholdes i driftsregnskapet. I opprinnelig budsjett var investeringsmomsen beregnet til 16 mill. hvorav 14,7 mill. skulle tilbakeføres til investering. Etter at Agder Energi betalte lavere utbyttet ble budsjettet endret slik at 6,22 mill. kr. investeringsmoms skulle holdes igjen i drift. Gjennom vedtak er investeringsbudsjettet justert opp (overføringer fra 2011) og ned (overføringer til 2013). Regulert budsjett for investeringsmoms er etter dette 12,9 mill, mens overføring av samme investeringsmoms fra drift til investering er 5,4. Dette betyr at budsjettet har lagt opp til å holde for mye igjen i drift slik det er regulert. I regnskapet er investeringsmomsen til sammen 10,25 mill. Av dette er 6,15 mill (60%) overført investeringsregnskapet og 4,1 mill holdt igjen i drift. Dette er 1,3 mill lavere enn hva regulert budsjett tilsier. Lønn og lønnsreserve. Lønn utgjør nå over 70% av kommunens driftsinntekter. Dette har de siste fire år steget fra 68,1% til 69,2% til 69,8% og nå 70,3%. En høy vekst innen lønnskostnader vil redusere kommunens økonomiske handlingsrom. Dersom Flekkefjord hadde samme andel lønn i 2012 som i 2009, ville lønnskostnadene vært 14 mill lavere i 2012 enn det de faktisk var. Årsaken ligger dels i flere stillinger innenfor tjenester med vekst (eks. omsorgstjenesten) og dels i at lønnstilleggene i Flekkefjord har vært over forutsetningene som har vært styrende for statens inntektsoverføringer har vært et år med hovedoppgjør på lønn. De framforhandlede tillegg ble større enn det var tatt høyde for i avsatt lønnsreserve. Lønnsreserven ble etter andre tertial tilført 1 mill. på bekostning av kommunens budsjetterte overskudd. Pensjon. Flekkefjord kommune har egen pensjonskasse (FKP) som dekker pensjonsordningen for kommunens ansatte med unntak av lærerne som er dekket gjennom Statens pensjonskasse (SPK) og sykepleierne som har KLP. Flekkefjord kommune har betalt pensjonspremie med 43,3 mill til FKP, 8,2 mill til SPK og 3,8 mill til KLP. Dette består av ordinær premie og reguleringspremie. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift av pensjonspremien. Den regnskapsmessige pensjonskostnad regnes ut gjennom en aktuarberegning ved årets utgang. Denne er 13,65 mill lavere enn premien (inkl. arbeidsgiveravgift) og forskjellen betegnes som premieavvik. På den andre side gjøres det fratrekk for tidligere års oppsamlede premieavvik. Disse belastes i regnskapet med 4,43 mill inkl. arbeidsgiveravgift. Det akkumulerte premieavvik har med dette økt med 9,22 mill til 56 mill. I forhold til budsjett er kommunens pensjonskostnader 1,6 mill høyere enn budsjett. Innenfor tjenesteområdene er hovedtrekkene slik: Administrasjon og politikk er samlet sett i balanse. Skolene inkl. voksenopplæringa har netto mindreforbruk med vel 1,3 mill. Dette skyldes i hovedsak merinntekter i form av tilskudd til voksenopplæringa ut over budsjett. Barnehagene har merforbruk på 1,2 mill. RBU har merforbruk på vel 1,4 mill som skyldes merkostnader innen barnevernet. Kultur her et lite mindreforbruk på 0,3 mill. Helse og omsorgstjenestene fikk etter første tertial styrket sitt budsjett med 3 mill. og etter andre tertial med nye 3,5 mill. Utfordringene med overbelegg ved Tjørsvågheimen første del av året, og med flere nye ressurskrevende tjenester innen tjenester for funksjonshemmede har vært bakgrunnen for dette. Når regnskapet avlegges, er det med et samlet mindreforbruk på 1,1 mill. når tilleggsbevilgningene er medregnet. Med andre ord hadde tilleggsbevilgning på 5,5 mill vært tilstrekkelig. Sosialtjenesten er i balanse. Samfunn og teknikk er samlet i balanse. Her er det mindreforbruk med nær 1,1 mill innen tjenestene på Trøngsla, mens brannvesen har overskridelser med 0,6 mill., og vann og avløp også påfører budsjett- Årsberetning Flekkefjord kommune 2012 Side mars 2013