Strateginotat for det allmennmedisinske fagmiljøet ved ISM Mål for forskning, undervisning og fagutvikling

Transkript

1 Strateginotat for det allmennmedisinske fagmiljøet ved ISM Mål for forskning, undervisning og fagutvikling Innhold 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Forskning 4. Fagutvikling 5. Forskning og fagutviklingsfremmende strategier 6. Delmål 1. Bakgrunn Det allmennmedisinske fagmiljøet er sammensatt av allmennmedisinsk forskningsgruppe, fagenheten for primærmedisin og de to eksterne sentrene Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM). Allmennmedisinsk forskningsgruppe er en av flere forskningsgrupper på ISM og representerer et organisatorisk nivå ved instituttet. Fagenheten leder undervisningen i allmennmedisin og annen primærmedisin i legestudiet i samarbeid med instituttets undervisningsutvalg. Til vårt miljø hører også administrativt ansatte. For å lede våre felles oppgaver er det nedsatt en ledergruppe som består av representanter fra de fire enhetene: forskningsgruppeleder, fagenhetsleder og ledere for de to eksterne sentrene. Hver torsdag arrangeres det et faglig møte for alle som tilhører vårt miljø. Ledelsen av disse møtene rullerer mellom AFE, NSDM og Fagenheten, og hver fjerde uke leder en representant for stipendiatgruppa torsdagsmøtet. Forskere og undervisere i allmennmedisin har i praksis fungert som egen forskningsgruppe fra opprettelsen av UiT i I NFRs evaluering av norsk forskning fra 2011 ble allmennmedisinsk forskningsgruppe omtalt som et miljø i framgang og kvaliteten på arbeidet ble klassifisert som good. 2. Visjon Forskningsgruppen deler Det helsevitenskapelig fakultetets visjon om å være et nyskapende kraftsenter for medisinsk utdanning, forskning og formidling med et særlig ansvar for befolkningen i Nord-Norge. Gruppen ønsker å fremme forskning og fagutvikling av betydning for allmennmedisinsk praksis og helsetjeneste i distriktene, og ha en internasjonal profil gjennom å delta i internasjonale forskningsnettverk. Som en del av UiT s samfunnsansvar ønsker gruppen å kunne bidra til global fagutvikling og forskning i primærhelsetjenesten, spesielt i nordområdene, og med henblikk på urfolk. Vi ønsker at dette skal gjenspeiles i vår undervisning ved å gi god faglig bakgrunn for arbeid i Nord Norge med vekt på distriktsmedisin og innblikk i det norske urfolks, dvs. samenes hundreårige assimileringshistorie. Visjonen er også å videreutvikle tverrfaglig forskning både ved fakultetet, med helseforetakene i Nord Norge og med aktører i primærhelsetjenesten. I 2018 sikter vi mot å fremstå som et miljø med betydelig metodisk kompetanse for allmennmedisinsk forskning og fagutvikling og med kunnskap i frontlinjen på viktige

2 områder, både for klinisk allmennmedisin og for utdanning av leger. Vi vil kunne glede oss over å ha et fruktbart samarbeid med praksisfeltet og med nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Unge leger med erfaring fra eller interesse for allmennpraksis skal se på ISM som en attraktiv arbeidsplass. 3. Forskning Det forskes på flere allmennmedisinske tema: 1. Luftveislidelser. Forskningen på luftveisinfeksjoner har foregått i et europeisk forskernettverk med EU-støttede prosjekt. Det forskes på obstruktive lungesykdommer i prosjekter knyttet til Tromsøundersøkelsen og i et NFR-prosjekt, som også har samarbeidspartnere fra andre europeiske land. Det er også i gang samarbeidsprosjekter med Nordvest-Russland. Forskningen fokuserer på KOLS (pasienter og leger), lungelyder, diagnostikk og behandling. 2. Kreft i allmennpraksis. Et NFR-støttet prosjekt med europeiske samarbeidspartnere fokuserer på tidlig diagnostikk av abdominal kreft. Det er gjennomført studier om fastlegers arbeid med kreftpasienter, og nylig er det startet opp en NFR-støttet antropologisk studie av hvordan kreftpasienter forholder seg til sine symptomer og legesøkning. Et samarbeidsprosjekt med UNN har palliativ behandling i nord-norske distriktskommuner som tema. 3. Psykiatri i allmennpraksis. I et NFR-støttet prosjekt studeres fra både legens og pasientens perspektiv hvordan internettbasert kognitiv terapi kan integreres i det psykiatriske tilbudet i førstelinjetjenesten. Dette er et tverrfaglig forskningsprosjekt mellom allmennmedisin og psykologi på UiT, som også har nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. 4. Muskel-skjelettlidelser. Det er i gang et tverrfaglig forskningsprosjekt vedr. diagnostikk og behandling av skuldersmerter i et samarbeid med fysioterapimiljøet ved Institutt for helse og omsorgsfag, UiT. Det pågår også et prosjekt knyttet til Tromsøundersøkelsen vedrørende muskelskjelettsymptomer og plager. 5. Utdanning og profesjonsutvikling. Forskning på medisinsk utdanning skjer både fra masternivå og seniornivå i relasjon til ny studieplan. Innenfor fagfeltet distriktsmedisin har man fokus på legers utdanningsløp og samarbeider med aktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt i prosjekter relatert til rekruttering og stabilisering av personell. Innen akuttmedisinsk praksis er trening i samhandling et spesielt tema det forskes på. 6. Symptomer og legesøkning. Et prosjekt fokuserer på medisinsk uforklarte symptomer hos voksne, og fra 2014 er to stipendiater ansatt på et prosjekt om slike symptomer blant ungdom. I prosjektet samarbeides med forskere på psykologisk institutt og visuelle kulturstudier. Det er overlappende tematikk i denne gruppen og kreftgruppen. 7. Helsetjenesteforskning NSDM har en nasjonal rolle i å forske selv og i å håndtere kunnskap om hvordan helsetjenestene fungerer på et systemnivå, for å sikre kvalitet i distriktenes medisinske praksis. Et nettverk av stipendiater som har sin hovedstilling i kommunehelsetjenesten er under oppbygging. 8. Internasjonal helse. Det pågår populasjonsbasert forskning på symptomer, infeksjoner og epidemier som er av vesentlig betydning for allmennpraksis, infeksjonsforebygging og organisering av primærhelsetjenesten i Norge og i Nordvest Russland. I Nordvest-Russland foregår bl a studier om seksuelt/blodoverførte infeksjoner, og om holdninger til og informasjonskilder om hiv/aids. Prosjektet er

3 NFR-finansiert og har flere samarbeidspartnere. I Kamerun er behandling av hivpositive pasienter ved et lokalt by-sykehus fulgt i en ti-års-periode med flere studier Fagutvikling og undervisning Fagutvikling kan ses i sammenheng med undervisning, da undervisning grunnleggende er en fagutviklende aktivitet. Det allmennmedisinske miljøet bidrar også i ulike sammenhenger der formålet er å utvikle helsetjenester på systemnivå. Fagmiljøet engasjerer seg i: utdanning av nye leger, turnusleger og spesialister i allmennmedisin i samarbeid med praksisfeltet. Vi ønsker å utvikle en fruktbar interaksjon med praktiserende allmennleger lokalt og nasjonalt, blant annet gjennom å bidra i deres videre- og etterutdanning. utvikling av kreativ undervisningspedagogikk, herunder caseutvikling og case-basert læring, undervisningslegekontor, universitetshelsesenter, ferdighetslaboratorium, utplassering i praksis, mentorordninger og tverrprofesjonell samarbeidslæring definisjon av hva allmennmedisin er ift hva som prioriteres å undervise i på medisinstudiet forskningsbasert læring og undervisning i allmennmedisin vitenskapelig og profesjonell kompetanseutvikling hos medisinstudentene utdanning av undervisere for å øke pedagogisk kompetanse og ferdigheter, f.eks. i det å være mentor og lage gode eksamener (faculty development) nasjonale debatter om helse og allmennmedisinske tema, f.eks. høringer. utvikling av fagmiljøet ved å ta imot gjesteforskere, fremme ansettelse av Prof II med særlig kompetanse, og bygge opp nettverk for både forskning og faglige strategier utvikling av de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus på et nasjonalt plan, bidra i forhold til legevaktfeltet, traumesystemer og tverrfaglig kursvirksomhet formidling via internett, faglig dialog via sosiale medier og utvikling av nettbaserte tjenester Innspill til undervisning i internasjonal medisin, blant annet basert på undervisning gitt i Mastermodulen «Peace, Health and Medical Work». 5. Forsknings og fagutviklingsfremmende strategier Organisering og kompetanseutvikling jobbe for tydelig organisering innad i gruppen med avklarte roller, konstruktive omgangsformer (møtepunkter, kommunikasjonsformer og faste aktiviteter) og hensiktsmessig ledelse for alle ansatte i alle arbeidsforhold, herunder videreutvikle funksjonen til ledergruppa, som består av leder fra fagenheten (for undervisning), lederne for AFE og NSDM, og forskningsgruppeleder. Involverende prosesser er et mål for å sikre at alle i fagmiljøet blir hørt og stimuleres til å bidra til fellesskapet.

4 videreutvikle forskningskompetansen hos forskerne med spesiell oppmerksomhet rettet mot dokumenterte behov som for eksempel metodekunnskap og statistisk kompetanse for kvantitative forskere. etablere nye og videreføre gamle forskningsnettverk nasjonalt og internasjonalt, herunder søke midler internt og eksternt til større forskningsprosjekter hvert år. øke kompetansen i å skrive søknader om finansiering av større forsknings- og fagutviklingsprosjekter i samarbeide med UiTs konsulenter med spisskompetanse på dette. arbeide for åpne og transparente prosesser vedr. fordeling av gruppens finansielle og administrative ressurser, og utlyse de interne forskningsgruppemidler to ganger årlig. lage individuelle publiseringsplaner basert på stillingsbrøk og andre forpliktelser som administrasjon, undervisning og fagutvikling. etablere individuelle karriereplaner for motiverte og lovende ansatte slik at de kan videreutvikle seg. jobbe med langsiktig kompetanseoverføring, bl.a. med henblikk på en bevisst rekruttering og utvikling av ledere, samt å fylle aldersgapet blant medlemmene i miljøet. regelmessig framlegge sine forskningsprosjekter på ISMs fagmøter og ellers aktivt delta på fagmøtene. møtes hver torsdag med journal club eller dagens tema som fast punkt og der legge fram forskningsgruppens egne forskningsprosjekter eller andre relevante forskningsinnspill. hvert år arrangere et dagsseminar for å øke forsknings- og fagutviklingskompetansen med vekt på teori og forskningsmetoder, framlegging av pågående forskning og fagutvikling, videreutvikling av prosjektene, fremme nye forskningsideer og stimulere til vitenskapelig og annen produksjon. ønske gjesteforskere velkommen og arbeide for at våre forskere selv kan bli gjesteforskere i internasjonale forskningsmiljøer av betydning for egen forskning jobbe for en proaktiv informasjonsrutine som skaper innblikk i relevant informasjon til rett tid og på rett sted Forskerutdanning og rekruttering støtte opp om Allmennmedisinsk forskerskole og bidra til at våre ph.d. studenter deltar styrke og forbedre doktorgradsforløpet lokalt, både mht struktur, innhold og studiemiljø være synlig i allmennmedisinske fagmiljøer, regionalt, nasjonalt og internasjonalt på kurs og konferanser, ved hjemmeside, og i media for å tiltrekke nye medarbeidere, ph.d.- og postdoc-stipendiater arbeide for å tilrettelegge stillinger og arbeidsforhold slik at allmennpraksis, fagutvikling og forskning kan forenes. være synlig overfor medisinstudenter og tilby veiledning i 5. års oppgaver, fremme publisering av oppgaver og rekruttere forskerlinjestudenter ved å aktivt markedsføre oss for potensielle forskerlinjestudenter.

5 rekruttere medarbeidere fra andre fag enn medisin, f. eks. pedagogikk, antropologi, sosiologi, psykologi, fysioterapi mv. for å stimulere til tverrfaglig forskning og fagutvikling. arbeide for å få flere postdoc stillinger, helst kombinert med finansiering av 25 % undervisningsplikt og legge til rette for at flere går fra doktorgrad til postdoc. at veiledere skal øke sin kompetanse på veiledningspedagogikk. Forskningsformidling utvikle en brukervennlig, informerende og inspirerende hjemmeside. stimulere forskerne til å ha oppdaterte og informative personkort. utvikle samarbeidet med UiTs infoavdeling mht. til å ha kontakt med media innen forskernes forsknings- og kompetanseområder. oppmuntre til publisering av populærvitenskapelig artikler, bidra med populærmedisinske foredrag etc. oppmuntre til å delta i offentlig debatt. Mennesket i organisasjonen støtte den enkelte ansattes faglige kompetanseutvikling, i forhold til ønsker, mål og karrierenivå. utvikle kompetente og reflekterte medarbeidere og ledere som støtter selvledelse, medbestemmelse og et kreativt arbeidsmiljø ønske nye medarbeidere velkommen med et introduksjonsprogram og en kontaktperson at alle ansatte en gang i året skal gjennomføre medarbeidersamtale i hht. UiTs eget reglement. For forskerne skal spesielt deres muligheter å utvikle seg som forsker være i fokus. Evaluering av forskningsstrategien i ledergruppa evaluere forskningsstrategien hvert år i oktober/november. Teamet vil vurdere økt innsats overfor de områder som ikke er fulgt opp, har hatt manglende ressurser eller av andre grunner enten ikke er i utvikling eller tydelig implementert. bruke publiserte artikler som delmål for evalueringen av forskningsstrategien basert på et system for kontinuerlig oppdatering av publikasjonslisten fra forskningsgruppen.

6 6. Delmål Nedenfor er listet delmålene vi hadde satt opp for 2014 med kommentar i kursiv angående måloppnåelese for hvert delmål. Så følger delmål for Delmål for 2014 Vi vil jobbe for tydelig ledelse for alle ansatte i alle arbeidsforhold, og tydelig ledelse i forskningsgruppen, herunder videreutvikle funksjonen til lederteamet, som består av leder fra fagenheten (for undervisning), lederne for AFE og NSDM, og forskningsgruppeleder. Ledergruppa har avholdt hyppigere møter, hver 14. dag. Vi vil jobbe for å etablere individuelle karriereplaner for motiverte og lovende forskere slik at de kan videreutvikle seg som forskere etter gjennomført doktorgrad eller postdoc. Dette gjøres bla. ved å støtte den enkelte ansattes faglige kompetanseutvikling, i forhold til ønsker, mål og karrierenivå. Fokus på dette styrkes ved at alle ansatte en gang i året skal gjennomføre medarbeidersamtale i hht. UiTs eget reglement. Flere medarbeidersamtaler er gjennomført Mer samarbeid i de seks temagruppene som øker synergien i forskningen, bl.a. ved å jobbe sammen i metodefora og ved formidling på torsdagsmøtene. Her er det ikke gjort særlige framskritt, men en gruppe som skal arbeide med kompetanseutvikling innfor feltet statistikk og kvantitative forskningsmetoder er etablert. Mer målrettet formidling av vår kunnskap til praksisfeltet og tettere samarbeid med våre samarbeidspartnere der: fastleger og andre aktører i primærhelsetjenesten og ansatte i forvaltningen på relevante nivåer. NSDM har fått hatt en vesentlig økning i besøkende på hjemmesidene, doblet antallet følgere på Facebook og tatt i bruk andre formidlingsformer mer aktivt og strategisk i Fortsatt styrking av torsdagsmøtene, både med plass til diskusjon av prosjekter og forskningsmetoder, men især med prioritering av regelmessig Journal Club. Vi har mistet vårt eget møterom, men møtene er gjennomført omtrent som før, Mange temaer er diskutert, men mindre Journal Club Vi rekrutterer 1-2 forskere til faste stillinger og prioriterer å ansette en i 20% stilling med statistisk spisskompetanse. 4 faste stillinger er besatt, 1 1. amanuensis og en professor i 20%, én førsteamanuensis og én seniorforsker på NSDM begge i fulle stillinger. Dette har styrket vår kvantitative forskningskompetanse, men vi har ikke tilsatt statistiker. Vi inviterer de nyansatte i stillingene innen profesjonell (Profkom) og vitenskapelig (Vitkom) kompetanse til vår forskningsgruppe. Disse stillingene ble ikke besatt i Vi styrker undervisningsstaben ytterligere, og får på plass et undervisningskontor i samarbeid med Tromsø kommune. Forsøksordning er etablert på Legevakta, med godt resultat. Vi vil være synlige overfor medisinstudenter og tilby veiledning i 5. års oppgaver, fremme publisering av oppgaver og rekruttere forskerlinjestudenter ved å aktivt markedsføre oss for potensielle forskerlinjestudenter. Vi har markedsført oss aktivt, men ikke fått nye forskerlinjestudsenter i Vi vil glede oss over at flere ph.d. studenter tilknyttet oss (eller tilknyttet veileder hos oss) disputereren disputas: Jan Hana.

7 Delmål for 2015 Styrke samarbeidet om og på tvers av temaene som vil øke synergien i forskningen, bl.a. ved å fokusere på temaene på torsdagsmøtene. Fortsatt styrking av torsdagsmøtene, med mer plass til diskusjon av prosjekter, fagutvikling og forskningsmetoder, og enkelte dager Journal Club, og bare 20 minutter til nyheter fra miljøet. Vi vil prøve å få ansatt en forsker i 20% stilling med statistisk og kvantitativ metodekompetanse. Vi vil komme videre i planene om et tverrfaglig undervisningskontor i samarbeid med Tromsø kommune. Fortsatt prioritere å etablere individuelle karriereplaner for motiverte og lovende forskere slik at de kan videreutvikle seg som forskere etter gjennomført doktorgrad eller postdoc. Dette gjøres bla. ved å støtte den enkelte ansattes faglige kompetanseutvikling, i forhold til ønsker, mål og karrierenivå. Fokus på dette styrkes ved at alle ansatte en gang i året skal gjennomføre medarbeidersamtale i hht. UiTs eget reglement. Vi vil rekruttere minst én ny PhD-student og én forskerlinjestudent. Minst 3 PhD-studenter tilknyttet oss vil disputere Arrangere fulldagsseminar for hele miljøet Tromsø, Ledergruppa for allmennmedisinsk forskning og fagformidling/fagutvikling Hasse Melbye (forskningsgruppeleder) May-Lill Johansen (fagenhetsleder) Helen Brandstorp (adm. leder NSDM) Mette Risør (nestleder AFE)