En modell for bærekraftig læring

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En modell for bærekraftig læring"

Transkript

1 Forsknings- og utviklingsarbeid En modell for bærekraftig læring n av øyvind sørreime Med utgangspunkt i vurderingsforskriften til opplæringsloven har en skole ønsket å utvikle en enkel og logisk modell for bærekraftig læring. I dette arbeidet har det blant annet vært nødvendig å «avlære» en del av styringslogikkens begreper og i stedet gå over til å bruke et språk som direkte refererer til elevenes læring. Skeie skole, en barneskole i Stavanger, deltok i det nasjonale prosjektet «Bedre vurderingspraksis» 1, som Utdanningsdirektoratet gjennomførte i perioden høsten 2007 til våren Det nasjonale prosjektet prøvde ut ulike tilnærminger til elevvurderingsarbeidet, og Kunnskapsdepartementet som oppdragsgiver til prosjektet, tok deretter stilling til de anbefalingene som sluttrapporten kom med. Vår deltakelse i prosjektet bidro til at vurderingspraksisen på skolen begynte å endre seg. Ved prosjektets slutt sto skolen med en nyvunnet kompetanse på elevvurdering som vi måtte videreføre. Men hvordan? Skulle vi vente på nasjonale føringer fra departementet eller skulle vi fortsette på egenhånd? Vi bestemte oss for ikke å vente på de valg som departementet kom til å gjøre. Utgangspunktet for det videre endringsarbeidet var at vår vurderingserfaring fra prosjektet kunne kombineres med kjente læringsmodeller. En slik kombinasjon skulle hjelpe oss med å få til et systematisk endringsarbeid. Men dette viste seg ikke å bli så enkelt, da ingen av de læringsmodellene vi kjente til som læringsstiler (Dunn & Dunn), læring med vekt på flerintelligensteorien til Howard Gardner, en såkalt New Zealand-modell utviklet på Nylund skole i Stavanger, LP-modellen til Thomas Nordahl, og ulike modeller for utvikling av leseferdigheter etter vår oppfatning hadde lagt spesiell vekt på ideen om vurdering for læring. Til gjengjeld ga den nye vurderingsforskriften til opplæringsloven en retning for videre utviklingsarbeid. Derfor besluttet vi å utvikle en læringsmodell selv, der kjerneideen fra vurderingsforskriften, vurdering for læring, ble en del av fundamentet. Modellen kalte vi bærekraftig læring. Begrepet bærekraftig læring er lånt fra professorene Andy Hargreaves og Dennis Shirleys bok «The Fourth Way the Inspiring Future of Education» (2009), og ble tatt i bruk underveis i utviklingen av læringsmodellen. I denne artikkelen forstås bærekraftig læring som de metodiske og pedagogiske tiltak som fører til varig læring hos elevene. Professorene Andy Hargreaves og Dennis Shirley hevder i boka at bærekraftig læring må bygges på andre strategier enn de strategier som styringslogikken framhever som avgjørende. 2 På bakgrunn av studier av skolesystemer i land og regioner som har gode resultater fra store internasjonale undersøkelser, har de utviklet en strategi som de kaller for Den fjerde vei. Oppfølging og forventning om felles ansvar for læringen fra hjem, 52

2 Skeie skole har gjennomført et forsknings- og utviklingsarbeid for å bedre egen vurderingspraksis. skole og samfunn, og arbeid i skolenettverk der de sterke støtter de svake, er grunnelementer i denne strategien for bedre læring (Hargreaves og Shirley 2009). Tilsvarende analyser legger professor ved University of Auckland, John Hattie, fram i boka «Visible Learning» (2009) 3. Det gjennomgående spørsmålet i hans store forskningsarbeid er «Hva virker best på elevenes læring?». Analysene hans viser at metoder som knyttes til det som skjer i klasserommet, virker best på elevenes læring, og underforstått, at organisatoriske og strukturelle grep har mindre betydning for elevenes læring. Hatties metaanalyser viser at entusiastiske og engasjerte lærere har stor effekt på elevenes læring. Konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger i forhold til læringsmål, elevenes evne og mulighet til selv å formidle hva som er lært, elevenes evne til realistisk egenvurdering og tilbakemelding til lærer om lærerens undervisning, er også blant de tiltakene som har høyest læringseffekt. Klasseromsobservasjoner og trinnsamtaler Det første grepet vi gjorde på veien mot en modell for bærekraftig læring, var å ta utgangspunkt i egne erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis, legge vekt på læringsideen om vurdering 53

3 Forsknings- og utviklingsarbeid for læring i vurderingsforskriften, plukke opp bruddstykker av aktuell klasseromsforskning og undersøkelser 4, støtte oss til Hatties «Visible learning» og begynne utviklingsarbeidet derfra. Inspirert av forskningen til Gunn Imsen, som viser at det er liten sammenheng mellom utviklingsorientering i ledelsen og praksisen i klasserommene (Imsen 2003), og Viviane Robinsons studier som viser en sterk effekt på elevers læring når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser (Robinson 2008), ble ledergruppens første grep på veien mot bærekraftig læring selv å delta der læring skjer. Vi deltok gjennom ukentlige klasseromsobservasjoner og etter hvert gjennom månedlige oppfølgende trinnsamtaler, for å få på plass en vurderingspraksis som vi mente ville øke elevenes læringsutbytte. En distribuert ledelse, der ansvaret for lærerne ble fordelt etter klassetrinn (rektor har oppfølgingsansvaret for 1. og 7. trinn, den ene avdelingslederen for 2. og 3. trinn, den andre avdelingslederen for 4. og 6. trinn, og et felles ansvar for oppfølging av 5. trinn blant annet på grunn av nasjonale prøver), ble en forutsetning for å kunne følge opp lærerne. Tidlig i utviklingsfasen oppdaget vi dessuten hvor viktig det var å snakke mye sammen om læring og vurdering i de mange uformelle møter vi hadde i ledergruppen. Hver trinnsamtale ble fulgt opp med et referat, tilgjengelig for alle på den digitale læringsplattformen it s learning. Referat fra de månedlige oppsummeringsmøtene vi hadde i ledergruppen, ble også lagt ut på it s learning. Disse referatene og evalueringene vi gjorde underveis, ble analysert og dannet grunnlaget for modellen Bærekraftig læring. Derfor ser vi på vårt arbeid som et forsknings- og utviklingsarbeid. Fire sentrale elementer om vurdering for læring, hentet fra vurderingsforskriften, ble grunnlaget for klasseromsobservasjonene og oppfølgingssamtalene med lærerne: Elevene lærer best når de konkrete læringsmålene presenteres for elevene på en slik måte at elevene forstår målene og egeninnsatsen som forventes av dem det konkrete vurderingsgrunnlaget, kriteriene, presenteres for elevene slik at elevene forstår innholdet i kriteriene konstruktive tilbake- og framovermeldinger til elevene blir brukt systematisk elevens egenvurdering blir brukt som metode for å endre minimumsinnsatskulturen En av erfaringene vi gjorde gjennom klasseromsobservasjoner og oppfølgende trinnsamtaler, var at lærerne uttrykte tydelige ambisjoner og forventninger til elevene, og at begrunnelsen var å høyne effekten på elevenes læring. Gjennom klasseromsobservasjonene vi er inne hele læringsøkter om gangen registrerer vi en positiv utvikling av vurderingspraksisen. Fra å famle med forståelse og praktisering av vurderingsbegreper som læringsmål, tilbake- og framovermelding, egenvurdering og kriterier, bruker lærerne dem nå aktivt i klasserommene elevene også. Lærende fellesskap gjennom et felles språk Det andre grepet på veien mot en modell for bærekraftig læring var å utvikle skolen til et lærende fellesskap ved å snakke sammen om læring. Ledergruppen på skolen er av den oppfatning at vi over tid er blitt okkupert av et språk om kvalitetsutvikling der styringslogikkens begreper dominerer. Styringslogikken har, oss bekjent, få begreper som direkte angår elevens læring. I stedet brukes begreper som «forventningsbasert ansvarsstyring», «ansvarsdialog», «skolenes organisasjonskapasitet», «kvalitetssikring» og «resultatstyring» 5. Slike begreper har fått fotfeste langt inn i norske klasserom. Derfor jobber vi med å avlære begreper som ikke har betydning for elevenes læring, og med å ta i bruk begreper som har betydning for elevenes læring. 54

4 Hvilke begreper har betydning? På veien mot bærekraftig læring fikk begreper som læringsmål, tilbakemeldinger, framovermeldinger, kriterier på måloppnåelse, tilpasset opplæring, læringsfokus, elevenes førkunnskaper, og læringsstrategier betydning for oss. Vi har gjennom språk- og begrepssamlinger i personalet bearbeidet og laget vår egen forståelse av læringsbegreper fra vurderingsforskrift og forskning. De har på bakgrunn av drøftinger i tre språk- og begrepssamlinger i personalet fått følgende forståelser hos oss: Læringsmål som er tydelige, konkrete, som repeteres og forstås, gir høy læringseffekt. Kriterier som er tydelige, konkrete, som repeteres og forstås, gir høy læringseffekt. Tilbakemeldinger som relateres til læringsmål og kriterier, gir høy læringseffekt. Framovermeldinger som bygger på elevenes tilegnede kunnskaper (førkunnskap) og knyttes til læringsstrategier, gir høy læringseffekt. Elevenes ferdigheter i egenvurdering gir høy læringseffekt. Elevenes evne og mulighet til å formidle til medelever og lærer om hva som er lært, gir høy læringseffekt. Elevenes egne anstrengelser for læring gir høy læringseffekt. Modell med tre hovedelementer Målet har vært å lage en enkel og logisk modell for bærekraftig læring, uten å kompromisse med det faktum at all læring er sammensatt. Vi har valgt ut noen få sentrale metodiske tiltak, som i samspill mellom elever, lærere og ledergruppe skal sikre bærekraftig læring. Formålet med de tre hovedelementene i modellen Refleksjon om læring, Tydelig klasseledelse og Tydelig skoleledelse har vært å sikre at læring skjer i et lærende fellesskap, både i klasserom, i trinnsamarbeidet og blant personalet. Refleksjon om læring Det avgjørende med modellens refleksjon om læring, er å bruke begreper om læring i lærernes planlegging. Gjennom de tidligere nevnte språkog begrepssamlingene våre valgte vi å legge vekt på begreper som læringsmål, kriterier på måloppnåelse, tilbakemeldinger, framovermeldinger, utfordrende forventninger og elevens egenvurdering. Begrepene knyttes til et lite, men bevisst utvalg av de mange metodiske grepene som John Hattie (2009) påviser, har høy læringseffekt. Refleksjonen utvikles når lærerne kopler begrepene til planlegging av hvordan ha en tydelig start og en tydelig oppsummering av hver læringsøkt, hvordan bruke elevenes tilegnede kunnskap (førkunnskap) som grunnlag for nye læring, hvordan avklare formålet med læringsøkten for elevene, og hvordan hjelpe elevene til å utvikle egnete læringsstrategier. Dette følges deretter opp i de månedlige samtalene som ledelsen har med lærerne på klassetrinnene. Tydelig klasseledelse Den vesentligste enkeltfaktoren i elevenes bærekraftige læring, er at læreren er tydelig i sin klasseledelse. I modellen betyr tydelig klasseledelse å bygge robuste lærer elev-relasjoner for å fremme trivsel, høy elevytelse og plass for lærer og elev til både å lykkes og mislykkes underveis mot ny læring (Hattie 2009). Tydelig klasseledelse betyr også å bruke konkrete og utfordrende læringsmål, relatere forventninger om ny kompetanse til elevenes allerede tilegnede kunnskaper, bruke konkrete tilbake- og framovermeldinger til elevene som er forankret i kjente vurderingskriterier (Stobart 2011), og at elevenes ferdigheter i egenvurdering baseres på vurderingskriteriene. Tydelig skoleledelse Når skoleledelsen deltar og interagerer i læreres læringsprosesser, har dette en signifikant effekt på elevenes læring (Robinson 2008). Tydelig skoleledelse legger vekt på å gjøre pedagogisk ledelse til det sentrale skolelederarbeidet. Ved at lederne ukentlig deltar i klasserommet sammen 55

5 Forsknings og utviklingsarbeid med lærerne og har faste månedlige trinnsamtaler der punktene fra Refleksjon om læring er utgangspunkt for samtalene. I tillegg utfordrer vi hverandre gjennom Hatties grunnleggende spørsmål: «Hva virker best på elevenes læring?» og motstykket «Fortsetter vi likevel å gjøre mer av det samme som ikke virker?» Slik sikrer vi at lærerne også får konkrete tilbake- og framovermeldinger om læringsarbeidet. Det er avgjørende at ledelsen prioriterer tid til dette framfor det rent administrative arbeidet. Fundamentet for et lærende fellesskap er på plass Det vesentligste i valg av hovedelementer til modellen for bærekraftig læring var å øke læringsfokuset i klasserommet (Klette og Lie 2006), utvikle skolen til et lærende fellesskap gjennom refleksjon om læring (KUL-rapporten 2007), og gjøre samspillet mellom ledelse, lærer og elev til kjernen i læringsarbeidet (Hargreaves og Shirley 2009, Hattie 2009, Robinson mfl. 2009, TALISrapporten 2009, vurderingsforskriften 2009). Lærernes tilbakemeldinger i evalueringen etter ett års gradvis mer samkjørte bruk av modellen, er entydige. De valgte læringsbegrepene brukes i planlegging og gjennomføring av undervisningen. Eleven blir en aktiv aktør i sin egen læring, og lærerne videreutvikler metoder på hva som virker best på elevens læring. Derfor konstaterer vi at fundamentet for et lærende fellesskap er på plass, og at effekten gjennom bruk av modell for bærekraftig læring for alvor skal øke elevenes læringsutbytte på Skeie skole framover. noter 1 Prosjektet Bedre vurderingspraksis arbeidet for å få en tydeligere forskrift om vurdering og skulle bidra til en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes arbeid. 2 Hargreaves og Shirley ser tre faktorer fra det som kan kalles for styringslogikken som forstyrrende for bedre læring. Faktorene benevnes som autokratiet, teknokratiet og feilslutningene ved oppnåelse av kortvarige og flyktige skolepolitiske mål. Autokratiet forstyrrer bedre læring ved en sentralisering og detaljstyring av skolen, teknokratiet gjennom utstrakt bruk av standardiseringer, tester, undersøkelser og konkurranse, mens feilslutninger ved å nå kortsiktige og flyktige politiske mål reduserer skoleutvikling til en stemningsbølge, ifølge deres analyser. 3 Gjennom 15 år har professor John Hattie og hans forskerteam statistisk bearbeidet og trukket ut synteser av over 800 metaanalyser, som igjen er basert på over nasjonale og internasjonale forskningsrapporter. Funnene i dette enorme arbeidet gir mye næring til alle som ønsker å gjøre valg som fører til mer effektiv læring. 4 Underbruk av læringssituasjoner, mye aktivitet, men mangel på læringsfokus (Klette og Lie 2006) Minimumsinnsatskulturen er en vel etablert arbeidsform og lærerne er for tilbaketrukket (Klette 2008) Lærernes hverdag er preget av få kollektive standarder og stor grad av individualisert ansvar (KUL-rapport 2007) OECD s TALIS undersøkelse 2008 (Teaching And Learning International Survey) som blant annet påviser at norsk skoleledelse overveiende er av administrativ karakter, og at norske skoleledere gir lærere mindre vurdering og konkret tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene 5 Hentet fra PricewaterhouseCoopers sluttrapport «Kom nærmere» fra FoU prosjektet «Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuners og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte.» litteratur Hargreaves, A. & Shirley, D. (2009) The Fourth Way the Inspiring Future of Education. Thousand Oaks, California: Corwin Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 metaanalyses relating to achievement. London: Routledge. Imsen, G. (2003). Skolemiljø, læringsmiljø og elevutbytte. En empirisk studie av grunnskolens 4., 7. og 10 trinn. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Klette, K. og Lie, S. (2006). Sentrale funn. Foreløpige resultater fra PISA+ prosjektet. Universitetet i Oslo. Det utdanningsvitenskapelige fakultetet. Norsk Forskningsråd (2007). KUL (Kunnskap, Utdanning og Læring), rapport. Robinson, V., Hohepa, M. & Lloyd, C. (2009). School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why. Wellington, New Zealand: Ministry of Education Stobart, G. (2011) Feedback in Assessment for Learning. Forelesning på Utdanningsdirektoratets 2. samling av pulje 1 knyttet til den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Ligger på Utdanningsdirektoratet (2009) Vurderingsforskrift til Opplæringsloven. Oslo: Utdanningsdirektoratet Øyvind Sørreime har lang erfaring som rektor, med master i utdanningsledelse ved UiO fra Sitter dessuten i sentralt lederråd i Utdanningsforbundet, og er medlem i den eksterne rådgivergruppa knyttet til Utdanningsdirektoratets fireårige nasjonale satsing «Vurdering for læring». 56

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Utdanningsforbundet Østfold Lederkurs 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Bærekraftig utdanningsledelse Profesjonsforankring Opprettholde tradisjonell skoleledelse gjennom

Detaljer

You are entering a learning zone. Hamar Øyvind Sørreime, mars 2011

You are entering a learning zone. Hamar Øyvind Sørreime, mars 2011 You are entering a learning zone Hamar Øyvind Sørreime, mars 2011 New Zealand Nær sammenheng mellom aktivitet og læringsfokus Norge Underbruk av læringssituasjoner. Mye aktivitet, men mangel på læringsfokus

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 2 13. mai 2016 Program dag 2 08:30 09:15 Innledning v/utdanningsdirektoratet 09:15 09:30 Pause 09:30 11:30 (inkl. pause) Learning and Assessment. Changing

Detaljer

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Lesing og skriving av fagtekst på. 2. trinn. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr

Lesing og skriving av fagtekst på. 2. trinn. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr Lesing og skriving av fagtekst på Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr 2. trinn Anne Hoslemo Meling og Toril Frafjord Hoem Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Samling for ressurspersoner 9. og 10. september 2010 Anne Husby, Dag Johannes Sunde, Hedda. B. Huse, Ida Large, Trude Saltvedt Presentasjonsrunde Navn, kommune, arbeidssted

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole 2012-2016 Strategisk plan Rå skole Side 1 Den strategiske planen bygger på nasjonale føringer gjennom Stortingsmelding 31 "Kvalitet i skolen", Stortingsmelding 30 "Kultur for læring", Kunnskapsløftet,

Detaljer

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes? Å lede en skole i i et lærende nettverk - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes? 97 00: Ungdomstrinnsprosjektet 98 99: Elevvurdering fra forskrift til praksis 00 01: Utvikling av vurdering og

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.

Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05. Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.07 En stimulans til ettertanke i tre deler Del I: Organisasjonslæring

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.

Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02. Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018 Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål: Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

Problembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan

Problembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Problembasert målorientert læring Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Elevens læring Elevak.vt og skapende kunnskapssyn FIVIS forskning på individuell

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Halmstad barne og ungdomsskole i uke 43/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Grunnlagsdokument. Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Grunnlagsdokument. Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Side 1 av 9 Grunnlagsdokument Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Grunnlagsdokumentet er revidert våren 2014 i forbindelse med videreføringen av satsingen på Vurdering for læring og

Detaljer

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune HiNesna 13.11.09 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

Last ned Synlig læring for lærere - John Hattie. Last ned

Last ned Synlig læring for lærere - John Hattie. Last ned Last ned Synlig læring for lærere - John Hattie Last ned Forfatter: John Hattie ISBN: 9788202415181 Antall sider: 347 Format: PDF Filstørrelse:11.59 Mb John Hatties banebrytende bok, Synlig læring, er

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd

/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd / 2 0 1 4 Vurdering og læring; hånd i hånd / 2 0 1 4 Kort historikk - Nasjonal satsing VFL: 2010 - AFK, pulje 2: 2011-6 skoler og 4 opplæringskontor - 2 rektornettverk 2013 / 2 0 1 4 Vurdering for læring:

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen?

Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? 23. januar 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens kommunebesøk til Rennebu

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018

Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Læring i dag muligheter i morgen! På Ellingsrud skole skal hver skoledag og hver undervisningsøkt bidra til god læring som gir den enkelte elev muligheter

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Soma-Stangeland skole

Soma-Stangeland skole Soma-Stangeland skole Soma skole Fådelt skole 60 elever 10 ansatte Stangeland skole 500 elever (23 klasser) 80 ansatte Pedagogisk utviklingsarbeid Inspektør Rektor Ped.ut.gr Inspektør Inspektør Soma skole

Detaljer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Onsdag 18. februar 2015 kl. 08.30

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02. Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens

Detaljer

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Kari Høgenes Adresse: Mosebyveien 5, 1954 Setskog E-post: kari.hogenes@ahk.no

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15 Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Thomas Nordahl 09.09.15 Innhold Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring Læreren

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer