Kommunedelplan for Nordre Frogn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Nordre Frogn 2014-2026"

Transkript

1 Kommunedelplan for Nordre Frogn Planprogram Dato: Revidert i tråd med KS-vedtak i sak 84/14 den

2 KOMMUNEDELPLAN FOR NORDRE FROGN PLANPROGRAM Innhold 1 Innledning Bakgrunn for planarbeidet Lokalisering / Avgrensning av planområdet Formålet med planarbeidet Målsettingene med planarbeidet Planprosess Framdriftsplan revidert tentativ Informasjon, borgerkontakt og medvirkning Organisering Situasjon i dag og viktige utfordringer Befolkning Boligbebyggelse og utvikling Sosial infrastruktur Samferdsel Teknisk infrastruktur Kystsone Arealsituasjon Viktige generelle utviklingstrekk Demografiske utviklingstrekk Boligbehov, boligstruktur og boligfordeling Kommuneøkonomi Helse, omsorg og velferd Klima- og miljøutfordringene Næringsliv Tema og hovedspørsmål i planarbeidet Temafokus Utredningsbehov hva trenger vi å vite mer om? Innspill om arealbruksendringer og krav til disse Rammer og føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Lokale føringer

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Det følger av kommuneplan for Frogn , vedtatt , at det skal utarbeides en kommunedelplan for nordre Frogn. 1.2 Lokalisering / Avgrensning av planområdet Ny kommunedelplan for nordre Frogn er i kommuneplanen avgrenset som vist på kartet. Planen avgrenses av fv 156 fra Bonn til Tusse og Fagerstrandveien (fv 82) videre til Digerud og Nesodden grense. 1.3 Formålet med planarbeidet Hovedformål med planarbeidet er å videreutvikle et tettsted med utgangspunkt i Dal skole og med formål å styrke befolkningsgrunnlaget innen Dal skolekrets. Planprosessen vil avklare hvilke deler av nordre Frogn som kan utvikles med ny bebyggelse og hva som skal bevares. Hvor mange nye boliger som kan etableres innen området og takt for slik utbygging skal også avklares. Avgrensningen av området er lagt i sjøen for også å kunne avgjøre om og hvor det er egnet med tilrettelegging av havn for småbåter på Bunnfjordsiden. 1.4 Målsettingene med planarbeidet Langsiktige mål effektmål (hva skal planarbeidet bidra med i samfunnsutviklingen?) Kommunedelplanen medvirker til bærekraftig utvikling i kommunen Kommunedelplanen fanger opp problemstillinger for lokalsamfunnet som er viktig for en god styring i planperioden og legger godt grunnlag for videre utviklingsarbeid. 3

4 Folkevalgte og kommuneorganisasjonen kjenner til og arbeider mot kommunens langsiktige mål Resultatmål (hvilke problemstillinger skal være løst?) Planen er tydelig og anvendelig som styringsverktøy for kommunestyre og administrasjon Planen er basert på godt tilrettelagt medvirkning fra borgere /interessenter Prosessmål Et vesentlig kortere og mer spisset måldokument Lett rullering (ikke mer omfattende enn nødvendig) Tydelig politisk rolle gjennom prosessen, og tydelig rolle- og ansvarsfordeling mellom kommunestyret og administrasjon. God informasjon og åpen kommunikasjon med borgere og interessenter 2 Planprosess 2.1 Framdriftsplan revidert tentativ Forslag til planprogram, MPB og FS: 3. og 5.februar 2014 Varsel om oppstart og Høring av planprogram, 7.februar til 31.mars Åpent medvirkningsmøte i Dal 12. mars 2014 Innspill til planprogram behandles Fastsetting av planprogram, MPB og FS: juni 2014, kommunestyret juni 2014 Utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning, sommeren 2014 Politisk behandling/ 1.gangsbeh. av planforslag med konsekvensutredning, november/desember 2014 Offentlig ettersyn av planforslag med utredninger, desember 2014/januar 2015 (høring: min 6 uker+ ferie) Åpent informasjonsmøte i Dal januar 2015 Vurdering av innkomne innspill, vinter/våren 2015 Saksbehandling og politisk 2.gangsbehandling, MPB og FS: mai 2015 Vedtak kommunedelplan, kommunestyret juni 2015 Kommunedelplan kan ikke påklages, jf pbl 11-15, siste ledd. 2.2 Informasjon, borgerkontakt og medvirkning Informasjon og dialog på nettsiden Informasjon i lokalpresse bl.a. i forbindelse med høringer Informasjon på servicetorget, biblioteket og Dal skole Åpne temadiskusjoner i de politiske utvalgsmøtene Åpent informasjonsmøte i forbindelse med høring Involvering av Barn og unges representant, Ungdoms kommunestyre, Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne og Eldrerådet og evt andre interessegrupper Det forutsettes nært samarbeid med innbyggerne på Dal, Nesodden kommune og samarbeid med private aktører ved utarbeiding av kommunedelplan. 4

5 2.3 Organisering Politisk styring Overordnet politisk styring: Formannskapet Drøftinger/ avklaringer/ vedtak underveis i prosessen Politiske utvalg Kommunestyrets dialogseminar Administrativt arbeid Overordnet ansvar for planarbeidet Rådmannsteamet Planlegging og koordinering Prosjektgruppe Oppdatering av beslutningsgrunnlag og utarbeiding av forslag til ny kommunedelplan Temagrupper, ledergruppen 3 Situasjon i dag og viktige utfordringer Dal-Brevik og Glenne-Blylaget utgjør tyngdepunktet i Dal skolekrets, som også består av mindre grender og spredt bebyggelse på Digerud, Hallangen, Havsjødalen-Holtbråten, Berger- Knardal, Lindskau-Lindebråte-Kopperud og Garder-Slottet. Det er en målsetting å styrke befolkningsgrunnlaget innen Dal skolekrets, for å utnytte kapasiteten på og sikre en god skole, bedre kollektivtilbudet og om mulig andre tilbud i sentrum samt for å bygge videre og sikre et aktivt foreningsliv i Skaubygda. Det er åpnet for konvertering av hytter til bolig for en rekke mindre hyttefelt både i gangavstand til Dal og ellers innen skolekretsen. Enkelte områder er allerede regulert og i ferd med å transformeres. På Glenne og Berger er det også åpnet for noe spredt bolig og næringsbebyggelse (LNF-sone 3 og 4). 3.1 Befolkning Dal skolekrets har i dag rundt 1230 innbyggere fordelt på ca. 470 boliger, dvs. gjennomsnittlig 2,6 innbyggere per bolig. Flest innbyggere er det i områdene Dal-Brevik (230), Glenne- Blylaget (219) og Berger-Knardal (162). Det er 82 barn i alderen 0-5år (barnehagealder) og 87 barn i alderen 6-12år (1.-7.trinn). Det er altså gjennomsnittlig ca.13 barn per årskull eller med andre ord i overkant av 1 % av befolkningen per årskull. Fødselstallene de siste 5 årene var relativ stabil med mellom 11 og 19 per år. I nordre Frogn er det i dag 38 innbyggere over 80 år. Antallet vil sannsynligvis stige med rundt 70 % til 65 de kommende 12 år, når man legger Folloprognosen 2012 for hele kommunen til grunn. 5

6 3.2 Boligbebyggelse og utvikling Boligbebyggelsen i nordre Frogn består nærmest utelukkende av frittliggende småhusbebyggelse. Det er 50 % eneboliger, 31 % hytter og 9 % våningshus. Tomannsboliger utgjør kun 4 % av boenhetene, rekkehus og leiligheter 3 % og sokkelleiligheter 2,5 %. Det bør være en målsetting å øke andel mindre leiligheter og boliger med flere bruksenheter for å styrke tilbudet for førstegangsetablerere, unge familier og eldre i nordre Frogn. Boligmeldingen fra 2012 opererer med mellom 15 og 20 nye boliger årlig mellom 2012 og I perioden var det kalkulert med 20 boliger per år. I de siste 5 årene ble det til sammen bygget i underkant av 15 nye boenheter i nordre Frogn, altså en betydelig lavere vekst enn planlagt. Mye tyder på at årsaken til at antallet er så lavt er at private investorer ikke vil gjøre store investeringer i nordre Frogn, og at kommunen selv må ta initiativ til boligbygging dersom en ønsker befolkningsvekst i området. 3.3 Sosial infrastruktur Nordre Frogn har Dal skole og barnehage, men ingen ungdomsskole. I dag har skolen ca. 75 elever. Når det gjelder elevtallet på Dal, kan skolen være fulldelt med 30 elever flere enn i dag, altså i overkant av 100 elever. Dette vurderes som et minimumstall. Et tall på elever er et mer eller mindre optimalt elevtall for en en-parallell skole fra 1. til 7. trinn. En øking av elevtallet med 30 elever vil kreve ca nye innbyggere og nye boliger med dagens befolkningsstruktur som utgangspunkt. Dette målet kunne oppnås i løpet av en tiårsperiode med anslått utbyggingstakt av boliger per år (boligmelding 2012). Dette vil være en dobbel så stor vekst enn COWI prognostiserte i «Folloprognosen 2012». For å oppnå det optimale elevtall på elever kreves det en dobling av innbyggertall i Dal skolekrets og ca. 400 til 450 nye boliger, noe som tilsvarer nesten hele den prognostiserte befolkningsveksten i Frogn inntil Det er i dag et manglende tilbud til eldre i nordre Frogn. I planarbeidet bør tilbud til denne gruppen utredes, og da spesielt boliger for eldre, lokalisert i området Dal/Brevik. I Stortingsmelding nr. 50 ( ) ble det «lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig svarende til ca. 25 pst av befolkningen 80 år og eldre.» I 2011 var heldøgnsdekningen i sykehjem og omsorgsboliger på landsbasis ifølge SSB 28 prosent av befolkningen over 80 år. Når man legger disse tallene til grunn er dagens behov for omsorgsboliger i nordre Frogn på 9-10 plasser. Innen 2015 vil behovet øke til plasser. 3.4 Samferdsel Fremtidig adkomst til nordre Frogn vil være fra Rv 23. Rv 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn to planlegges nå for fullt. Konsekvensutredning er under utarbeidelse sammen med planforslag. Hva som er riktig adkomst til nordre Frogn må vurderes i dette planarbeidet - er det fra Månakrysset eller fra Bråtan, jfr vedtatt kommuneplan for Bråtan-Tusse, eller begge deler? Statens vegvesen vil i nær fremtid starte opp en vurdering av ulike muligheter for ny atkomst. Dette innebærer blant annet en vurdering av om vedtatt kommunedelplan er hensiktsmessig å realisere eller om en bør se på andre alternativer. 6

7 Fylkesvei 156 forbi Dal har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på (Det er den totale trafikken på veistrekningen i løpet av et kalenderår delt på antall dager i året). Nesodden kommune planlegger å utarbeide en veistrategi. De ser at de trenger en slik strategi for hele kommunen, spesielt i forhold til igangsatte områdeplaner, og for å prioritere innsats på vegnettet på rett sted sett i forhold til framtidig utvikling. Denne strategien vil også være interessant for Frogn kommune. Gang- og sykkelveinett Nordre Frogn mangler et gang- og sykkelveinett. I dag er det ferdigstilt gang- og sykkelvei kun fra Dal skole til ca. 600 meter nord fra Brevikkrysset. Fortsettelsen mot nord til Glennekrysset er ferdigregulert. I ny kommunedelplan bør det gis en oversikt over manglende gang- og sykkelveier og hva som skal prioriteres. Nyttesykling eller skolevei? Fylkeskommunen prioriter skolevei og sykkel til kollektivknutepunkt. Er det eksempelvis riktig å prioritere planlegging av gang- og sykkelvei fra Glennekrysset langs FV 156 til Nesodden grense fremfor tiltak langs Glenneveien? Kollektivtrafikk I desember 2013 ble det startet en ny busslinje fra Nesoddtangen via Dal til Vinterbro. Prøveordningen innebærer 10 avganger på hverdagene og 7 avganger på lørdag. Før var det i praksis ingen kollektivløsning for nordre Frogn. Muligheter for fremtidige kollektivløsninger bør vurderes i samarbeid med Nesodden kommune og Ruter. Ruter har tidligere anslått at for å ha en fullverdig bussrute fra Dal bør det være et kundegrunnlag på om lag 1000 beboere på Dal/Brevik. En slik vekst er ikke i tråd med signaler fra regionale myndigheter. Det er også et spørsmål om innbyggerne på Dal ønsker en slik utvikling. Hvis Jaer-området bygges ut, slik det er planer om, vil befolkningsgrunnlaget endres i området og mulighetene for bussrute øker. Slik dagens situasjon er, vil utbygging på Dal i relativ stor grad være bilbasert og ikke i tråd med foreslåtte mål for stedsutvikling og klimamål. En eventuell bussterminal på Vinterbro kan bidra til at busstilbudet i området blir noe bedre. Om det blir flere boliger på Fagerstrand kan det gi et grunnlag for ny bussrute forbi Dal. Vann og avløp 3.5 Teknisk infrastruktur Frogn kommunestyre vedtok 17. juni 2013 Hovedplan for avløp og vannmiljø, samt Hovedplan for vannforsyning der det ble fastslått at NAT-programmet (Naturbasert Avløpsteknologi) videreføres som den primære strategien for den spredte boligbebyggelsen i Frogn kommune. Det eksisterer ingen kommunal infrastruktur for vann og avløp i nordre Frogn. Vannforsyningen skjer stort sett via enkeltbrønn og mange brønner er belastet med E. colibakterier. Avløpsløsningen er for det meste enkeltutslipp fra slamavskiller, gråvannsanlegg eller minirenseanlegg. Frogn kommune har vært dialog med Ås kommune vedrørende tilkopling av vann og avløp til det kommunale nettet på østsida av Bunnefjorden. Mulighet for vannledning fra Ås til Dal- Brevik er til stede, men ikke for tilkopling av avløp. Vannforsyning til Nordre Frogn fra Frogn kommunes vannforsyningsnett må vurderes i forhold til en kapasitetsanalyse av eksisterende vannforsyningsnett. Tilkoblingsmuligheter må derfor 7

8 vurderes nærmere. Det informeres om at nærmeste kommunale vannledninger er på Måna (Ø150) og i Kirkeveien (hovedledning til Ås, Ø280), der det henholdsvis er ca. 6,5 og 5,5 km i luftlinje til Vestre Dal. Avstand langs korteste vei er ca. 1 km mindre fra både Måna og Kirkeveien. Frogn renseanlegg har i dag en teoretisk kapasitet til å håndtere ytterliggere tilkoblinger. Imidlertid eksisterer det i dag fellesavløpssystem (overvann og spillvann føres i samme rør) i deler av avløpsnettet. Ved dannelse av store mengder overvann medfører dette at kapasiteten på anlegget blir overskredet, noe som fører til overløp og utslipp av urenset avløpsvann. Alternativet til overføring av avløpsvann, er å beholde og videreføre anleggelse av lokale avløpsløsningene eller anlegge et sentralt renseanlegg. Et sentralt renseanlegg vil bidra til færre enkeltutslipp og vesentlig bedre kontroll, drift og overvåkning av vannrenseprosessen og utslippsmengden. Med hensyn til en eventuell befolkningsvekst i området bør resipient undersøkes i forhold til anleggelse av lokale renseanlegg. Et sentralt renseanlegg vil i denne sammenhengen lettere kunne omstilles til endrede utslippskrav. Det presiseres at kommunen i dag benytter ressurser på oppfølging av lokale renseanlegg ved bl.a. Miljøkontoret. Det presiseres at det vurderes å anlegge en ny hovedvannledning (tverrforbindelse) for tilknytning til kommunalt vannforsyningsnett på øst- og vestsiden av Oslofjorden. Tverrforbindelsen vurderes lagt i tilknytning til ny Oslofjordforbindelse på riksvei 23 og kan følge trase for oppgradering av riksvei 23. Dette kan skape ny muligheter med hensyn til vannforsyningen i Frogn kommune. En eventuell ny vannledning fra Frogn kommunes hovednett til Nordre Frogn må derfor sees i sammenheng med en eventuell tverrforbindelse. IKT Bredbånd med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet, samt god mobildekning, er en forventet del av infrastrukturen i samfunnet. Bredbåndskapasiteten og kvaliteten som tilbys i området tilfredsstiller ikke behovene, og kommunen har mottatt klager fra innbyggere som har store utfordringer med kommunens bredbåndstilgang ved Dal skole. I tillegg er det mangelfull mobildekning og tilgang til mobilt bredbånd i området. En videre utvikling av Dal vil kreve en styrking av tilgangen til bredbånd og mobildekning. 3.6 Kystsone Eksisterende friområder ved Solbukta og i Brevik er brukt hyppig til bading og rekreasjon. Parkeringssituasjon på fine sommerdager er utfordrende, spesielt ved Brevikstranden. Det eksisterer noen mindre flytebrygger og kaianlegg langs Bunnefjordkysten, men i nordre Frogn er det ingen områder lagt ut til dette formål på vestsida av Bunnefjorden. 3.7 Arealsituasjon Arealer i nordre Frogn domineres av en lang delvis hyttebebygd og delvis bratt strandlinje, både mot Bunnefjorden og Oslofjorden. Midtre delen, som grenser mot Nesodden i nord er stort sett skog og noen landbruksarealer. I tillegg til hytter langs kystlinjen har bebyggelsen i nordre Frogn en viss konsentrasjon i Dal/Brevik og Blylaget, med noe spredt landbruks-, boligog hyttebebyggelse fordelt ut over kommunen. 8

9 Det finnes en del tomtereserver for boliger i nordre Frogn, enten regulert eller i kommuneplanen lagt ut som nåværende eller fremtidig boligområde. Ved forrige rullering av kommuneplanen ble det åpnet for konvertering av noe av hyttebebyggelsen til helårsboliger. En del av eiendommene er bebodd, men det er foreløpig ikke så mange eiendommer som er omregulert til helårsbebyggelse ennå. Antall ferdigregulerte boligtomter er på ca. 80 (stort sett frittliggende småhus), herav 40 innenfor reguleringsplaner for Kai-Slottet-området. 23 ubebodde hytter er ferdig regulert til boligformål også her rundt halvparten ved Kai-Slottet. I tillegg er det regulert 2 tomter på til sammen 5,5 daa på Dal ved Brevikkrysset og et område på Brevik (Bergabakken) på 12,5 daa der det tillates mer konsentrert bebyggelse. Arealet som i kommuneplanen eller områderegulering er avsatt til boligformål gir rom for over 100 nye tomter, ytterligere 130 ubebodde hytter ligger i områder for fremtidig bolig. I tillegg kommer 30 ubebygde enkelttomter og ca. 50 ubebodde boliger som sikkert delvis brukes som fritidsbolig. I sum blir det ca. 210 boligtomter og 150 hytter som kan konverteres til bolig samt 50 ubebodde boliger, altså over 400 mulige boenheter som teoretisk kan tas i bruk. Dersom en ønsker nye boligområder i nordre Frogn burde disse ligge i nærhet av Dal skole med tanke på infrastruktur, økonomi og miljø. Områder som er regulert i område- eller detaljreguleringsplan, men per dags dato ikke er realisert, kan bygges ut (Kai-Slottet, Kornveien, Vestgårdsveien osv.). Reguleringsarbeid som er satt i gang med politisk vedtak kan også videreføres, dette gjelder for eksempel for Nedre Glenne, Haslum/Solbukta (Havreveien) og Svenneløkka. Noen områder som var foreslått som nye boligområder i nordre Frogn ble i kommuneplanen vedtatt uten rettsvirkning pga. innsigelser fra overordnet myndighet. Kommunedelplanen for nordre Frogn ble i desember 2013 diskutert i regional planforum, der kommunen fikk klare signaler, at innsigelsene mot foreslåtte boligområder ved Flaggstangåsen og Slottet ville opprettholdes. Områdene i nærhet til Dal-Brevik (Kjøya, Brevik syd) kan derimot vurderes som nye boligområder. Det stilles spørsmålstegn til om avsatt areal til offentlige formål er tilstrekkelig for kommende planperiode. Areal til framtidig lokalisering av kommunale tjenester, boliger og institusjoner må vurderes nærmere. Sett i forhold til Samferdselsstrategi og andre strategidokumenter som legger opp til knutebasert utvikling og satsing på kollektivtransport bør det også vurderes nærmere om arealer til sykkelstier, innfartsparkering, bussholdeplasser/ snuplasser er tilstrekkelige. 4 Viktige generelle utviklingstrekk 4.1 Demografiske utviklingstrekk Nærmere ¼ av Norges befolkning bor i Oslo/Akershus i dag. Akershus har fra 1950 til 2008 vokst 188 %. 1 Tendensen til et sentraliserende bosettingsmønster i Osloregionen kan se ut til å fortsette, men vekstkraften vil til enhver tid være påvirket av høy- og lavkonjunkturer og andre forhold. Dette avhenger også for eksempel av nærings- og distriktspolitikk, regionens bolig- og samferdselspolitikk og eventuelt om det vil komme andre motstrømmer som demper tiltrekningen til Oslo. 1 Kilde: Befolkningsfremskrivning for Akershus og Oslo (2009). 9

10 Flyttestrømmene fra Oslo til Akershus har hittil vært større enn i motsatt retning. Og det har først og fremst vært familiene som flytter til Akershus. Videre har fødselsraten økt de seinere år. Levealderen er økende. Det samme er innvandringen til regionen. I Akershus kan vi forvente at befolkningen over 67 år vil øke med 83 % frem mot Disse tendensene vil også prege Frognsamfunnet. Økningen i befolkningen over 67 år i Frogn forventes i følge SSBs laveste alternativ å bli på 88 % fram mot 2030, fra 1733 til Boligbehov, boligstruktur og boligfordeling I følge en analyse av boligbehov i Oslo og Akershus vil det være behov for å bygge ca nye boliger de neste 20 år 2. I den samme analysen antas at Follo vil ha et boligbehov på bortimot boliger som skal huse rundt mennesker. Dette betyr igjen ca 700 boliger årlig i Follo. Å være kommune med sterkt press på boligmarkedet i perioder innebærer behov for en viss styring med boligbyggetakten og en tydelig boligpolitikk som blant annet ivaretar viktige bo - og stedskvaliteter og angir hvilke typer boliger som bygges. En tydelig strategi for hvordan tettstedene og bomiljøene skal utvikles er da også relevant å drøfte i denne sammenheng. Kommunedelplanen bør drøfte hvordan man kan styre boligutviklingen i ønsket retning. Kommunedelplanen bør også drøfte om det er områder hvor man særlig bør legge til rette for økt boligbygging, med sikte på å utnytte eksisterende infrastruktur eller legge grunnlag for forbedret tilbud til de som allerede bor i området. 4.3 Kommuneøkonomi Gjeldende kommuneplan anser stabil befolkningsvekst som en forutsetning for en sunn økonomisk utvikling. I forbindelse med tidligere vekstperioder har man forsøkt å beregne kostnader i gjennomsnitt per nye innbygger i ulike kommuner. Variasjoner i kostnader per nye innbygger avhenger f. eks av kommunestørrelse, eksisterende kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur og andelen av innflytterne som er skatteytere. Så vel inntektene som kostnadene vil også forandre seg over tid. Erfaringsmessig er en stor andel av innflytterne barnefamilier. Nye boliger betyr flere familier, noe som er positivt for befolkningsutviklingen og -strukturen. Det er en målsetting å oppnå en bedre utnytting av kapasiteten på Dal skole. 4.4 Helse, omsorg og velferd Forventningene om befolkningsvekst, og særlig vekst blant eldre år fremover, gjør at kommunen må ha fokus på velferds-, helse og omsorgstilbud. Samhandlingsreformen vil særlig oppfordre kommunene til helhetlig arbeid med økt fokus på forebygging og tidlig behandling og oppfølging. I planlegging av fremtidige omsorgsboliger, kultur- og aktivitetstilbud osv, er det formålstjenlig i god tid å sikre tilstrekkelig med arealer. Arealene bør i hovedsak være sentralt beliggende i forhold til øvrig offentlig bygningsmasse med hensyn til effektiv drift, infrastruktur, kommunikasjon osv. Ved å legge en tydelig strategi for fremtidig arealbruk til kommunalt formål vil vi oppnå forutsigbarhet og vilkår som trengs for å møte behovene. 2 Kilde: Samordnet areal og transportplanlegging i Oslo og Akershus. Notat Njål Arge 10

11 Miljømessig og økonomisk bør altså offentlige funksjoner være mest mulig samlet og lokaliseres mest mulig sentralt. Det bør gjøres en langsiktig vurdering av hvordan helse- og omsorgstilbud bør lokaliseres i kommunen. I den forbindelse må man også ta hensyn til de økte plikter og oppgaver som vil pålegges kommunen i forbindelse med samhandlingsreformen. 4.5 Klima- og miljøutfordringene Miljøutfordringene samfunnet står overfor er store og krever handling både lokalt og nasjonalt. Nylig har klimaplan for Frogn vært på høring. Klimaplanen peker på kommunens rolle, handlingsrom og virkemidler som kan bidra i positiv retning. Hva kan Frogn bidra med til å bedre klima? Hva er viktig å arbeide spesielt med for å oppnå gode miljøkvaliteter i Frognsamfunnet? Arealplanleggingen er ett av kommunens viktigste virkemiddel som bidrag til bærekraftig utvikling. Som forvalter av en stor bygningsmasse kan kommunen også gi et betydelig bidrag gjennom energieffektiv drift, bygging og miljøvennlige innkjøp. Tilsvarende bør det tenkes nytt ved rehabilitering og bygging av nye boliger. Som kommune i Osloregionen har Frogn miljømessige utfordringer knyttet til utbyggingspress, befolkningsvekst og pendling. Større og sammenhengende grøntkorridorer er viktig mht naturog miljøverdier. Tilgjengelige friluftsområder er dessuten viktig for mange innbyggeres livskvalitet. En tydelig avklart markagrense vil være et viktig virkemiddel for å sikre friluftsarealer for fremtiden. Det blir stadig mer påkrevet å rette oppmerksomhet mot transport og trafikkavvikling lokalt og regionalt. For Frogn blir det for eksempel viktig å sørge for innfartsparkering for pendlerne. 4.6 Næringsliv Frogn har tre bedrifter med flere enn 50 ansatte og bortimot 260 bedrifter med opp til 30 ansatte. Av disse er over 2/3 bedrifter med mellom to og fem ansatte. Frogn har stort potensial innen turisme og muligheter knyttet til utvikling av handel, service, kontor, kompetanse og kultur. Med bedre samordning av næringene og bedre samarbeid mellom næringsliv og kommune, kan Drøbak som reisemål styrkes og utvikles. Kommunestyret gjorde et grep i forrige kommuneplan ved å legge ut betydelige arealer for næringsutvikling; (Måna, Kopås, Fossen/Fløyelspjell Holter og Knardal). Flere arealer er ennå ikke utviklet eller tatt i bruk. 5 Tema og hovedspørsmål i planarbeidet 5.1 Temafokus Denne kommunedelplanen har som målsetting å beholde hovedtrekkene i temainndelingen som er benyttet i vedtatt kommuneplan. Innenfor temaene skal strategiene forenkles og spisses. På bakgrunn av de nevnte utviklingstrekk og utfordringer bør man ha særlig fokus på lokalisering av nye boligområder, offentlige funksjoner og møteplasser og livskvalitet. Herunder skal følgende problemstillinger drøftes: 11

12 1. Stedsutvikling Dal / Brevik Vurdere arealdisponering, herunder spesielt mulighet for tettstedsutvikling i området Dal / Brevik med særlig vekt på infrastruktur, kommuneøkonomi, boligstruktur. Evaluere dagens desentraliserte løsninger for vann og avløp og se på muligheter for offentlig vannforsyning og avkloakering. G-S langs Brevikveien, langs Glenneveien og/eller RV 156 fra Glennekrysset til Nesodden grense, fra Dal skole til Berger. Overvanns-/flomproblematikk lang Brevikveien. Drøfte fremtidige lokaliseringer av offentlige funksjoner, offentlige og private tjenester og aktiviteter som bidrag i stedsutviklingen, inkludert eksisterende infrastruktur som mulighet/begrensning for fremtidig stedsutvikling. Evt. ny barnehage Omsorgsboliger Knardal funpark Tilbud for barn og unge (fe. fritidsklubb på Dal) 2. Næringsutvikling Gjennomgå målene for næringsutvikling og hvilke roller og tiltak kommunen kan benytte for å styrke utvikling av næring og arbeidsplasser i nordre Frogn, inkludert eksisterende infrastruktur som mulighet/begrensning for fremtidig næringsutvikling. 3. Konvertering av hytteområder til boområder Vurdere mer aktiv rolle for kommunen i konvertering av hytteområder til boområder. Område-/detaljregulering i kommunal regi? Muligheter for å forenkle konverteringsprosess? Hvilken fremgangsmåte har nabokommunene? 4. Livskvalitet / folkehelse Livskvalitet i arealplanlegging med særlig vekt på bomiljø/nærmiljø, (herunder universell utforming) natur-, kultur- og -friluftsliv, infrastruktur (og hverdagsorganisering) Livskvalitet knyttet til utarbeiding av klimatiltak, eksempelvis med tilrettelegging av innfartsparkering Livskvalitet i forhold til varig vern av naturområder (markagrense) Det er en allmenn sannhet at mental helse påvirker fysisk helse. Forskning viser at lykke og livskvalitet ikke bidrar til å kurere sykdom eller forlenge livet blant de som er syke. Effekten av lykke og tilfredshet på levealder i en frisk befolkning er derimot betydelig sterk. I samfunnsplanleggingen og i helsearbeidet bør fokuset være på, ikke bare forebygging av sykdom, men også tilrettelegging for livskvalitet i et videre perspektiv. 5. Natur- og kystsoneforvaltning Gjennomføre en samlet vurdering av behov for og potensiale for tilrettelegging for småbåter i Bunnefjorden. Undersøke tilgjengelighet og behov for tilrettelegging og bevaring /sikring av områder, i og utenfor strandsonen, for friluftsliv. 6. Boligbygging Vurdere alternative mål for boligbyggetakt Vurdere boligsammensetning og boligprofil av ny boligbygging Vurdere mer aktiv rolle for kommunen i boligbygging 12

13 7. Infrastruktur Fremtidig adkomst fra Rv 23 til nordre Frogn Sikker skolevei utbygging av gang- og sykkelvei Vann og avløp evaluering av dagens løsning og muligheter for offentlig infrastruktur Forbedring av bredbånd og mobiltelefoni 5.2 Utredningsbehov hva trenger vi å vite mer om? Hvordan blir befolkningsutviklingen sett i forhold til boligutviklingsmønster og flyttemønster i Frogn (Drøbak og Dal) og Follo? Lage alternative befolkningsprognoser. Hvilke tjenester trenger denne delen av kommunen? Hvem er brukerne av tjenestene? Utrede forventet tjenestebehov i perioden. Hvordan blir kapasiteten på barnehage og skole? Hvilke muligheter finnes for samlokalisering av offentlige tjenester? Hvordan blir kommuneøkonomien sett i forhold til statlige føringer, befolkningsutvikling, fremtidige investeringer og tjenestebehov? Stedsutvikling: Hvilke mulige arealer bør brukes til fremtidige offentlige formål? Livskvalitet: Livskvalitet knyttes til (folke)helse, levekår, forskning om individuell lykke og tilfredshet, natur- og friluftsliv, sosial integrasjon mm. Ambisjonen er å utdype sider ved livskvalitet og frembringe incitamenter i arealplanlegging, velferds- helse- og omsorgstjenester, og frivillig sektor, som kan gi livskvalitet. Oppdatere temakart for bruk i reguleringsarbeid. Innarbeide klima og energiplan i kommunedelplanen. Trafikale konsekvenser for foreslått arealbruk, muligheter for videre kollektivbetjening og trafikksikkerhet. Inngrep i vassdrag 5.3 Innspill om arealbruksendringer og krav til disse Arealinnspill for boligområder i gangavstand til Dal skole vil vurderes nærmere i planprosessen. Arealinnspill nær grensen til Nesodden på Fagerstrand vil også vurderes videre. Forslagsstillerne foretar konsekvensvurdering iht. lovverket (Plan- og bygningslovens 4-2 og tilhørende forskrift om konsekvensutredninger). Tilsvarende prinsipp legges til grunn for vurdering av arealinnspill til næring. Her inngår nærhet til hovedveinettet og eksisterende næringsområder som kriterium i tillegg. Det legges ikke opp til nye hytteområder i Frogn kommune. Alle arealinnspill som tas med for videre vurdering i planprosessen må konsekvensvurderes nærmere. Utgangspunkt for vurderingen er følgende momenter; 1. Kartfesting av forslaget, samt beskrivelse og begrunnelse 2. Beskrivelse av dagens kommuneplan, evt. reguleringsstatus for området 3. Vise til foreliggende dokumentasjon om området innenfor temaene kulturminner/-områder, jord- og skogbruk, biologisk mangfold, friluftsliv, rekreasjon, helse og miljøforhold. Det kan tas utgangspunkt i kommunens temakart 4. Identifisering av konsekvenser (miljø, transport, infrastruktur med mer) og knyttet til forslaget 13

14 5. Kort beskrivelse av hvordan Plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredning kan ivaretas Frogn kommune forutsetter at forslag som får tilslutning konsekvensutredes av forslagsstillere, jfr. 4-2 i pbl. Det vises her til KU-forskriftens vedlegg II Skjema for mer detaljerte konsekvensvurderinger av innspill som skal vurderes nærmere vil oversendes aktuelle forslagsstillere. Kommunen vil videre gi forslagsstillere nærmere råd om nødvendig utredningsnivå og fastsette frist for innsending. Vurderingene vil sendes ut til høringspartene sammen med vedtak om utlegging av plan til offentlig ettersyn. I planforslaget vil endringer iht. nylig vedtatte reguleringsplaner og andre vedtak (eks. grensejusteringer) også innarbeides. Henvendelser vedr. kommunedelplan nordre Frogn og kommuneplanprosess sendes: Postadresse: Postboks 10, 1441 Drøbak E-postadresse: postmottak@frogn.kommune.no Følg også med gjennom prosessen på 6 Rammer og føringer 6.1 Nasjonale føringer I tillegg til ny plan- og bygningslov, pålagt plansamarbeid og andre planprosesser som løper må kommunens planlegging også forholde seg til en rekke lover, statlige og fylkeskommunale føringer. De viktigste lovene og dokumentene er listet opp under. Kommunelov regulerer kommunens virksomhet, organisasjon og økonomistyring Plan- og bygningslov regulerer blant annet krav til planprosessen. Særlover innen ulike sektorer tjenesteyting og forvaltning Nylig vedtatte lover slik som Diskrimineringsloven og Naturmangfoldloven nevnes særskilt. I henhold til ny pbl skal staten utarbeide en nasjonal planretningslinje i forkant av kommunenes kommuneplanrullering. Denne vil bli utarbeidet etter valget og dermed i forkant av neste gang kommuneplanen skal tas opp til vurdering. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Rikspolitisk retningslinje (RPR) for samordnet areal og transportplanlegging krav om høy arealutnyttelse av arealer i sentrum og tettsteder slik at transportarbeidet minimaliseres RPR for barn og unges interesser i planleggingen særskilt sikre barns oppvekstvilkår SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen kap.5 for kystkommunene i Oslofjordregionen retningslinjer for å ivareta og sikre verdier i fjordområdene. Virkegrense angitt i gjeldende kommuneplan. Rikspolitisk planbestemmelse (RPB) for kjøpesentre RPR for universell utforming (ikke endelig vedtatt). St.mld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen St.mld. nr. 16 ( ) Tidlig innsats for livslang læring 14

15 St.mld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller St.mld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. St.mld. nr. 22 ( ) Om Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning. St.mld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St.mld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk St.mld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge St.mld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan St.mld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen St.mld nr. 25 ( ) Lokal vekstraft og framtidstru. Om distrikts og regionalpolitikken. Lista er ikke uttømmende. 6.2 Regionale føringer Akershus fylkesplan Fokus på arealbruk og transport, kompetanse og verdiskaping samt folkehelse. Videreutvikling av et utbyggingsmønster konsentrert om knutepunkter og tettsteder med jernbane som hovedstamme for persontransporten i regionene. o Arbeid med ny fylkesplan for Akershus pågår. Regional plan for areal og transport (planlegges ferdigstilt i 2014) Aktuelle fylkesdelplaner o Kulturminner og kulturmiljøer i Akershus o Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet o Handelsvirksomhet, service og senterstruktur: Gir retningslinjer for lokalisering av kjøpesentre til erstatning for RPB om midlertidig etableringsstopp fro kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder) o Samferdsel og arealbruk (er under arbeid) Jordvernstrategi for Akershus (2005) Felles dokumenter for Follo Samferdselsstrategi for Follo (Vedtatt av Frogn kommune) Arealstrategi for Follo Strategisk næringsplan (2007) (Vedtatt av Frogn kommune) Follorådets regionale føringer. Samordnede kommuneplaner for Follo Fase 1 (2009) 6.3 Lokale føringer Kommuneplan, vedtatt Reguleringsplaner i Nordre Frogn Trafikksikkerhetsplanen For å unngå å «fryse» et så stort areal for utvikling vil allerede vedtatte reguleringer fortsatt gjelde og videreutvikling av disse arealene kan skje selv om det pågår arbeid med kommunedelplan for området. Enkelte områder foreslått for ny boligbygging ved høring av ny kommuneplan er tatt ut av planen og vedtatt uten rettsvirkning. Det var reist innsigelse til disse områdene fra regionale myndigheter. Midlertidig forbud mot tiltak i disse områdene må vurderes i egen sak. Evt. videre utvikling her må avklares gjennom kommunedelplanen. 15

16 Enkle tiltak på eksisterende bebyggelse i tråd med kommunebestemmelser tillates i områder som ikke omfattes av reguleringer. Det kan også arbeides videre med reguleringsplan for Svenneløkka. Rådmannen anbefaler også at reguleringsplan for Nedre Glenne kan utarbeides. For øvrig må ny boligbygging og andre større tiltak avvente kommunedelplanarbeidet. 16

Kommunedelplan Nordre Frogn

Kommunedelplan Nordre Frogn Kommunedelplan Nordre Frogn Høring av planprogram Åpent møte på Dal 12.mars 2014 Velkommen! Dagens agenda Velkomst og innledning (v/ ordfører Thore Vestby) Presentasjon av planprogrammet (v/ saksbehandler

Detaljer

Kommunedelplan Nordre Frogn

Kommunedelplan Nordre Frogn Kommunedelplan Nordre Frogn Bakgrunnsinformasjon til regional planforum 10.12.2013 INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Utrag fra kommuneplanens samfunnsdel... 3 Tettstedsutvikling i Nordre Frogn... 3 Kommunedelplan

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Fra RPR-ATP til SPR-BATP Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/ Jochen Caesar Kommunedelplan for Nordre Frogn- anmodning om å trekke innsigelse

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/ Jochen Caesar Kommunedelplan for Nordre Frogn- anmodning om å trekke innsigelse Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/00172-142 Jochen Caesar 30.06.2017 Kommunedelplan for Nordre

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

Veiledende rekkefølge for boligbygging og planoversikt 2014 2017

Veiledende rekkefølge for boligbygging og planoversikt 2014 2017 Veiledende rekkefølge for boligbygging og planoversikt 2014 2017 Kommuneplan for Frogn 2013-2025 setter følgende mål for befolkningsutvikling og boligutvikling: Mål En jevn og balansert befolkningsutvikling

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS Deres ref Vår ref 18/3914-23 Dato 12.april 2019 Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Ved kommunestyrets behandling av reguleringsplanen vedtok kommunestyret følgende rekkefølgekrav:

Ved kommunestyrets behandling av reguleringsplanen vedtok kommunestyret følgende rekkefølgekrav: Regionalt Planforum Ski, 15.03.2019 Notat: Rekkefølgebestemmelser Linås 1. Bakgrunn Ski kommunestyre vedtok 13.02.2019 detaljreguleringsplan for Linås, gnr. 121 bnr. 3 m/flere. Reguleringsplanen er utarbeidet

Detaljer

Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel

Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2011-2023 Nesodden kommune vedtatt 21.03.2013 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Behov for rullering av kommuneplanen... 3 1.2 Krav om planprogram og konsekvensutredning...

Detaljer

Hvilket samfunn skal vi bli?

Hvilket samfunn skal vi bli? Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE 12.11.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Drangedal kommune. Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan

Drangedal kommune. Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan Drangedal kommune S aksutskrift Arkivsak - dok. 18/01059-25 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan 201 9-2029 Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Planstrategi

Planstrategi Planstrategi 2012-2015 Vedtatt 06.09.12 Innhold 1. FORMÅLET MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI 3 2. KOMMUNENS PLANSYSTEM 4 2.1 PLANSYSTEMET I KOMMUNEN 4 2.2 PROSESSKRAV FOR ULIKE PLANTYPER 5 3. GJELDENDE KOMMUNEPLAN

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

Kommunedelplan Øyer sør ÅPENT MØTE. 18. februar 2019

Kommunedelplan Øyer sør ÅPENT MØTE. 18. februar 2019 Kommunedelplan Øyer sør ÅPENT MØTE 18. februar 2019 PROGRAM FOR KVELDEN 18:00 Velkommen Informasjon om planarbeidet fra Øyer kommune 18:40 Gruppearbeid 20:00 Oppsummering i plenum. Hva er det viktigste

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

PLANPROGRAM. for revisjon av Kommuneplan arealdel for Hobøl gangs behandlet av kommuneplanutvalget

PLANPROGRAM. for revisjon av Kommuneplan arealdel for Hobøl gangs behandlet av kommuneplanutvalget PLANPROGRAM for revisjon av Kommuneplan arealdel for Hobøl 2015-2026 1. gangs behandlet av kommuneplanutvalget 8.10.2013 2. gangs behandlet i kommuneplanutvalget 19.03.2014 Hobøl kommune www.hobol.kommune.no

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2017/122-9 Arkiv: 141 SAKSFRAMLEGG Dato: 20.04.2017 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Melding om vedtak i FU-sak 171/15 - Nesodden kommune - Reguleringsplan for Svestad marina

Melding om vedtak i FU-sak 171/15 - Nesodden kommune - Reguleringsplan for Svestad marina FYLKESADMINISTRASJONEN Nesodden kommune Postboks 123 1451 NESODDTANGEN Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Einar Midtsund 17.06.2015 2011/14740-13/101804/2015 EMNE L12 Telefon 22055623

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD

1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD KOMMUNEDELPLAN ALDERSUNDET 1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD 1.1 PLANINNHOLD Arealdelen består av : - Arealplankart over Aldersundet M=1:8 000 - Planinnhold, arealbrukskategorier og bestemmelser - Beskrivelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Endring av kommuneplanens arealdel 2019-2030 Innhold 1 Innledning... 1 Bakgrunn... 1 Avgrensning av planen... 2 Dagens situasjon... 2 2 Rammer og premisser for planarbeidet... 3

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune fastsetter planprogram for områdeplan for Venn. Oppdatert planprogram er datert

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Notat Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6 Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Fra Saksbehandler Henrik Huse Linnerud Vedlegg til politisk behandling

Detaljer

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN Langsiktig samordnet planlegging og tilstrekkelig kunnskap om utviklingstrekk som påvirker tjenestebehovet, er viktig for å opprettholde og utvikle en trygg og god helse-omsorgstjeneste. Helse og omsorgsplan

Detaljer

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Nøtterøy kommune JournalpostID: 17/8730 Arkiv: FE - 000 Saksbehandler: Magnus Campbell Telefon: Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3

Detaljer

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Saknr. 09/1506-14 Ark.nr. 142 Saksbehandler: Elisabeth Enger Kjetil Skare Jorunn Elise Gunnestad ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2020 REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Fylkesrådets

Detaljer

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ). PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Kommuneplanen Møte med grunneiere Fyensand

Kommuneplanen Møte med grunneiere Fyensand Kommuneplanen 2019 2031 Møte med grunneiere Fyensand 20.03.2018 Kveldens program Bakgrunn for møtet Hva er grunnlaget når vi skal lage ny kommuneplan, hvilke hensyn skal vi ta? Hva er en kommuneplan og

Detaljer

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Horten kommune Vår ref. 10/6602 09/5285-31 / FE-142, REGP- 99002 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Kommuneplanens arealdel 2011-2022 Vedtak av planprogram Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.03.2010

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/ Eide kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/817-10 Saksbehandler: Tove Venaas Herskedal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/48 01.12.2016 Eide kommunestyre 16/128 15.12.2016

Detaljer

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Formål og avgrensning... 3 3. Kommuneplanens arealdel som styringsverktøy... 3 4. Bakgrunn og behov for retting...

Detaljer

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune Forsalg til Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune 29.11.18 2 Forord Kommunestyret i Øvre Eiker har bestemt at det skal igangsettes planarbeid for gamle Øvre Eiker stadion med den

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

Revisjon av kommuneplanens arealdel

Revisjon av kommuneplanens arealdel Velkommen til folkemøte 9. mai 2017 Lindesnes Revisjon av planens arealdel 2017-2030 http://www.lindesnes..no/plan Program Presentasjon av planarbeidet og planprosessen ordfører Janne Fardal Kristoffersen

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN Arkivsaken.: 16/3096

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN Arkivsaken.: 16/3096 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN 1620201712 Arkivsaken.: 16/3096 Saken skal behandles i følgende utvalg: Kommunestyret Kommunestyret SLUTTBEHANDLING DETALJREGULERINGSPLANSPLAN- UTTIAN

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Offentlig høring - høringssvar

Offentlig høring - høringssvar Innsendt: 25.09.2018 20:51 Ref.nr: XDSSUN Sørum kommune Rådhuset Postboks 113 1921 Sørumsand Telefon: 63 86 90 00 E-post: postmottak@sorum.kommune.no Hjemmeside: http://www.sorum.kommune.no Offentlig høring

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

1. Bakgrunnen for å igangsette planarbeidet

1. Bakgrunnen for å igangsette planarbeidet Oppstartsmøtets formål er å avklare offentlige forutsetninger for at planforslaget skal kunne realiseres, og skal danne grunnlaget for en god planprosess. Momentene i denne referatmalen skal fylles ut.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 12/4035-20 Arkiv: 140 REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE TIL PERIODEN 2013-2025 Forslag til vedtak:

Detaljer