Kommunedelplan for Nordre Frogn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Nordre Frogn 2014-2026"

Transkript

1 Kommunedelplan for Nordre Frogn Planprogram Dato: Revidert i tråd med KS-vedtak i sak 84/14 den

2 KOMMUNEDELPLAN FOR NORDRE FROGN PLANPROGRAM Innhold 1 Innledning Bakgrunn for planarbeidet Lokalisering / Avgrensning av planområdet Formålet med planarbeidet Målsettingene med planarbeidet Planprosess Framdriftsplan revidert tentativ Informasjon, borgerkontakt og medvirkning Organisering Situasjon i dag og viktige utfordringer Befolkning Boligbebyggelse og utvikling Sosial infrastruktur Samferdsel Teknisk infrastruktur Kystsone Arealsituasjon Viktige generelle utviklingstrekk Demografiske utviklingstrekk Boligbehov, boligstruktur og boligfordeling Kommuneøkonomi Helse, omsorg og velferd Klima- og miljøutfordringene Næringsliv Tema og hovedspørsmål i planarbeidet Temafokus Utredningsbehov hva trenger vi å vite mer om? Innspill om arealbruksendringer og krav til disse Rammer og føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Lokale føringer

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Det følger av kommuneplan for Frogn , vedtatt , at det skal utarbeides en kommunedelplan for nordre Frogn. 1.2 Lokalisering / Avgrensning av planområdet Ny kommunedelplan for nordre Frogn er i kommuneplanen avgrenset som vist på kartet. Planen avgrenses av fv 156 fra Bonn til Tusse og Fagerstrandveien (fv 82) videre til Digerud og Nesodden grense. 1.3 Formålet med planarbeidet Hovedformål med planarbeidet er å videreutvikle et tettsted med utgangspunkt i Dal skole og med formål å styrke befolkningsgrunnlaget innen Dal skolekrets. Planprosessen vil avklare hvilke deler av nordre Frogn som kan utvikles med ny bebyggelse og hva som skal bevares. Hvor mange nye boliger som kan etableres innen området og takt for slik utbygging skal også avklares. Avgrensningen av området er lagt i sjøen for også å kunne avgjøre om og hvor det er egnet med tilrettelegging av havn for småbåter på Bunnfjordsiden. 1.4 Målsettingene med planarbeidet Langsiktige mål effektmål (hva skal planarbeidet bidra med i samfunnsutviklingen?) Kommunedelplanen medvirker til bærekraftig utvikling i kommunen Kommunedelplanen fanger opp problemstillinger for lokalsamfunnet som er viktig for en god styring i planperioden og legger godt grunnlag for videre utviklingsarbeid. 3

4 Folkevalgte og kommuneorganisasjonen kjenner til og arbeider mot kommunens langsiktige mål Resultatmål (hvilke problemstillinger skal være løst?) Planen er tydelig og anvendelig som styringsverktøy for kommunestyre og administrasjon Planen er basert på godt tilrettelagt medvirkning fra borgere /interessenter Prosessmål Et vesentlig kortere og mer spisset måldokument Lett rullering (ikke mer omfattende enn nødvendig) Tydelig politisk rolle gjennom prosessen, og tydelig rolle- og ansvarsfordeling mellom kommunestyret og administrasjon. God informasjon og åpen kommunikasjon med borgere og interessenter 2 Planprosess 2.1 Framdriftsplan revidert tentativ Forslag til planprogram, MPB og FS: 3. og 5.februar 2014 Varsel om oppstart og Høring av planprogram, 7.februar til 31.mars Åpent medvirkningsmøte i Dal 12. mars 2014 Innspill til planprogram behandles Fastsetting av planprogram, MPB og FS: juni 2014, kommunestyret juni 2014 Utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning, sommeren 2014 Politisk behandling/ 1.gangsbeh. av planforslag med konsekvensutredning, november/desember 2014 Offentlig ettersyn av planforslag med utredninger, desember 2014/januar 2015 (høring: min 6 uker+ ferie) Åpent informasjonsmøte i Dal januar 2015 Vurdering av innkomne innspill, vinter/våren 2015 Saksbehandling og politisk 2.gangsbehandling, MPB og FS: mai 2015 Vedtak kommunedelplan, kommunestyret juni 2015 Kommunedelplan kan ikke påklages, jf pbl 11-15, siste ledd. 2.2 Informasjon, borgerkontakt og medvirkning Informasjon og dialog på nettsiden Informasjon i lokalpresse bl.a. i forbindelse med høringer Informasjon på servicetorget, biblioteket og Dal skole Åpne temadiskusjoner i de politiske utvalgsmøtene Åpent informasjonsmøte i forbindelse med høring Involvering av Barn og unges representant, Ungdoms kommunestyre, Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne og Eldrerådet og evt andre interessegrupper Det forutsettes nært samarbeid med innbyggerne på Dal, Nesodden kommune og samarbeid med private aktører ved utarbeiding av kommunedelplan. 4

5 2.3 Organisering Politisk styring Overordnet politisk styring: Formannskapet Drøftinger/ avklaringer/ vedtak underveis i prosessen Politiske utvalg Kommunestyrets dialogseminar Administrativt arbeid Overordnet ansvar for planarbeidet Rådmannsteamet Planlegging og koordinering Prosjektgruppe Oppdatering av beslutningsgrunnlag og utarbeiding av forslag til ny kommunedelplan Temagrupper, ledergruppen 3 Situasjon i dag og viktige utfordringer Dal-Brevik og Glenne-Blylaget utgjør tyngdepunktet i Dal skolekrets, som også består av mindre grender og spredt bebyggelse på Digerud, Hallangen, Havsjødalen-Holtbråten, Berger- Knardal, Lindskau-Lindebråte-Kopperud og Garder-Slottet. Det er en målsetting å styrke befolkningsgrunnlaget innen Dal skolekrets, for å utnytte kapasiteten på og sikre en god skole, bedre kollektivtilbudet og om mulig andre tilbud i sentrum samt for å bygge videre og sikre et aktivt foreningsliv i Skaubygda. Det er åpnet for konvertering av hytter til bolig for en rekke mindre hyttefelt både i gangavstand til Dal og ellers innen skolekretsen. Enkelte områder er allerede regulert og i ferd med å transformeres. På Glenne og Berger er det også åpnet for noe spredt bolig og næringsbebyggelse (LNF-sone 3 og 4). 3.1 Befolkning Dal skolekrets har i dag rundt 1230 innbyggere fordelt på ca. 470 boliger, dvs. gjennomsnittlig 2,6 innbyggere per bolig. Flest innbyggere er det i områdene Dal-Brevik (230), Glenne- Blylaget (219) og Berger-Knardal (162). Det er 82 barn i alderen 0-5år (barnehagealder) og 87 barn i alderen 6-12år (1.-7.trinn). Det er altså gjennomsnittlig ca.13 barn per årskull eller med andre ord i overkant av 1 % av befolkningen per årskull. Fødselstallene de siste 5 årene var relativ stabil med mellom 11 og 19 per år. I nordre Frogn er det i dag 38 innbyggere over 80 år. Antallet vil sannsynligvis stige med rundt 70 % til 65 de kommende 12 år, når man legger Folloprognosen 2012 for hele kommunen til grunn. 5

6 3.2 Boligbebyggelse og utvikling Boligbebyggelsen i nordre Frogn består nærmest utelukkende av frittliggende småhusbebyggelse. Det er 50 % eneboliger, 31 % hytter og 9 % våningshus. Tomannsboliger utgjør kun 4 % av boenhetene, rekkehus og leiligheter 3 % og sokkelleiligheter 2,5 %. Det bør være en målsetting å øke andel mindre leiligheter og boliger med flere bruksenheter for å styrke tilbudet for førstegangsetablerere, unge familier og eldre i nordre Frogn. Boligmeldingen fra 2012 opererer med mellom 15 og 20 nye boliger årlig mellom 2012 og I perioden var det kalkulert med 20 boliger per år. I de siste 5 årene ble det til sammen bygget i underkant av 15 nye boenheter i nordre Frogn, altså en betydelig lavere vekst enn planlagt. Mye tyder på at årsaken til at antallet er så lavt er at private investorer ikke vil gjøre store investeringer i nordre Frogn, og at kommunen selv må ta initiativ til boligbygging dersom en ønsker befolkningsvekst i området. 3.3 Sosial infrastruktur Nordre Frogn har Dal skole og barnehage, men ingen ungdomsskole. I dag har skolen ca. 75 elever. Når det gjelder elevtallet på Dal, kan skolen være fulldelt med 30 elever flere enn i dag, altså i overkant av 100 elever. Dette vurderes som et minimumstall. Et tall på elever er et mer eller mindre optimalt elevtall for en en-parallell skole fra 1. til 7. trinn. En øking av elevtallet med 30 elever vil kreve ca nye innbyggere og nye boliger med dagens befolkningsstruktur som utgangspunkt. Dette målet kunne oppnås i løpet av en tiårsperiode med anslått utbyggingstakt av boliger per år (boligmelding 2012). Dette vil være en dobbel så stor vekst enn COWI prognostiserte i «Folloprognosen 2012». For å oppnå det optimale elevtall på elever kreves det en dobling av innbyggertall i Dal skolekrets og ca. 400 til 450 nye boliger, noe som tilsvarer nesten hele den prognostiserte befolkningsveksten i Frogn inntil Det er i dag et manglende tilbud til eldre i nordre Frogn. I planarbeidet bør tilbud til denne gruppen utredes, og da spesielt boliger for eldre, lokalisert i området Dal/Brevik. I Stortingsmelding nr. 50 ( ) ble det «lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig svarende til ca. 25 pst av befolkningen 80 år og eldre.» I 2011 var heldøgnsdekningen i sykehjem og omsorgsboliger på landsbasis ifølge SSB 28 prosent av befolkningen over 80 år. Når man legger disse tallene til grunn er dagens behov for omsorgsboliger i nordre Frogn på 9-10 plasser. Innen 2015 vil behovet øke til plasser. 3.4 Samferdsel Fremtidig adkomst til nordre Frogn vil være fra Rv 23. Rv 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn to planlegges nå for fullt. Konsekvensutredning er under utarbeidelse sammen med planforslag. Hva som er riktig adkomst til nordre Frogn må vurderes i dette planarbeidet - er det fra Månakrysset eller fra Bråtan, jfr vedtatt kommuneplan for Bråtan-Tusse, eller begge deler? Statens vegvesen vil i nær fremtid starte opp en vurdering av ulike muligheter for ny atkomst. Dette innebærer blant annet en vurdering av om vedtatt kommunedelplan er hensiktsmessig å realisere eller om en bør se på andre alternativer. 6

7 Fylkesvei 156 forbi Dal har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på (Det er den totale trafikken på veistrekningen i løpet av et kalenderår delt på antall dager i året). Nesodden kommune planlegger å utarbeide en veistrategi. De ser at de trenger en slik strategi for hele kommunen, spesielt i forhold til igangsatte områdeplaner, og for å prioritere innsats på vegnettet på rett sted sett i forhold til framtidig utvikling. Denne strategien vil også være interessant for Frogn kommune. Gang- og sykkelveinett Nordre Frogn mangler et gang- og sykkelveinett. I dag er det ferdigstilt gang- og sykkelvei kun fra Dal skole til ca. 600 meter nord fra Brevikkrysset. Fortsettelsen mot nord til Glennekrysset er ferdigregulert. I ny kommunedelplan bør det gis en oversikt over manglende gang- og sykkelveier og hva som skal prioriteres. Nyttesykling eller skolevei? Fylkeskommunen prioriter skolevei og sykkel til kollektivknutepunkt. Er det eksempelvis riktig å prioritere planlegging av gang- og sykkelvei fra Glennekrysset langs FV 156 til Nesodden grense fremfor tiltak langs Glenneveien? Kollektivtrafikk I desember 2013 ble det startet en ny busslinje fra Nesoddtangen via Dal til Vinterbro. Prøveordningen innebærer 10 avganger på hverdagene og 7 avganger på lørdag. Før var det i praksis ingen kollektivløsning for nordre Frogn. Muligheter for fremtidige kollektivløsninger bør vurderes i samarbeid med Nesodden kommune og Ruter. Ruter har tidligere anslått at for å ha en fullverdig bussrute fra Dal bør det være et kundegrunnlag på om lag 1000 beboere på Dal/Brevik. En slik vekst er ikke i tråd med signaler fra regionale myndigheter. Det er også et spørsmål om innbyggerne på Dal ønsker en slik utvikling. Hvis Jaer-området bygges ut, slik det er planer om, vil befolkningsgrunnlaget endres i området og mulighetene for bussrute øker. Slik dagens situasjon er, vil utbygging på Dal i relativ stor grad være bilbasert og ikke i tråd med foreslåtte mål for stedsutvikling og klimamål. En eventuell bussterminal på Vinterbro kan bidra til at busstilbudet i området blir noe bedre. Om det blir flere boliger på Fagerstrand kan det gi et grunnlag for ny bussrute forbi Dal. Vann og avløp 3.5 Teknisk infrastruktur Frogn kommunestyre vedtok 17. juni 2013 Hovedplan for avløp og vannmiljø, samt Hovedplan for vannforsyning der det ble fastslått at NAT-programmet (Naturbasert Avløpsteknologi) videreføres som den primære strategien for den spredte boligbebyggelsen i Frogn kommune. Det eksisterer ingen kommunal infrastruktur for vann og avløp i nordre Frogn. Vannforsyningen skjer stort sett via enkeltbrønn og mange brønner er belastet med E. colibakterier. Avløpsløsningen er for det meste enkeltutslipp fra slamavskiller, gråvannsanlegg eller minirenseanlegg. Frogn kommune har vært dialog med Ås kommune vedrørende tilkopling av vann og avløp til det kommunale nettet på østsida av Bunnefjorden. Mulighet for vannledning fra Ås til Dal- Brevik er til stede, men ikke for tilkopling av avløp. Vannforsyning til Nordre Frogn fra Frogn kommunes vannforsyningsnett må vurderes i forhold til en kapasitetsanalyse av eksisterende vannforsyningsnett. Tilkoblingsmuligheter må derfor 7

8 vurderes nærmere. Det informeres om at nærmeste kommunale vannledninger er på Måna (Ø150) og i Kirkeveien (hovedledning til Ås, Ø280), der det henholdsvis er ca. 6,5 og 5,5 km i luftlinje til Vestre Dal. Avstand langs korteste vei er ca. 1 km mindre fra både Måna og Kirkeveien. Frogn renseanlegg har i dag en teoretisk kapasitet til å håndtere ytterliggere tilkoblinger. Imidlertid eksisterer det i dag fellesavløpssystem (overvann og spillvann føres i samme rør) i deler av avløpsnettet. Ved dannelse av store mengder overvann medfører dette at kapasiteten på anlegget blir overskredet, noe som fører til overløp og utslipp av urenset avløpsvann. Alternativet til overføring av avløpsvann, er å beholde og videreføre anleggelse av lokale avløpsløsningene eller anlegge et sentralt renseanlegg. Et sentralt renseanlegg vil bidra til færre enkeltutslipp og vesentlig bedre kontroll, drift og overvåkning av vannrenseprosessen og utslippsmengden. Med hensyn til en eventuell befolkningsvekst i området bør resipient undersøkes i forhold til anleggelse av lokale renseanlegg. Et sentralt renseanlegg vil i denne sammenhengen lettere kunne omstilles til endrede utslippskrav. Det presiseres at kommunen i dag benytter ressurser på oppfølging av lokale renseanlegg ved bl.a. Miljøkontoret. Det presiseres at det vurderes å anlegge en ny hovedvannledning (tverrforbindelse) for tilknytning til kommunalt vannforsyningsnett på øst- og vestsiden av Oslofjorden. Tverrforbindelsen vurderes lagt i tilknytning til ny Oslofjordforbindelse på riksvei 23 og kan følge trase for oppgradering av riksvei 23. Dette kan skape ny muligheter med hensyn til vannforsyningen i Frogn kommune. En eventuell ny vannledning fra Frogn kommunes hovednett til Nordre Frogn må derfor sees i sammenheng med en eventuell tverrforbindelse. IKT Bredbånd med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet, samt god mobildekning, er en forventet del av infrastrukturen i samfunnet. Bredbåndskapasiteten og kvaliteten som tilbys i området tilfredsstiller ikke behovene, og kommunen har mottatt klager fra innbyggere som har store utfordringer med kommunens bredbåndstilgang ved Dal skole. I tillegg er det mangelfull mobildekning og tilgang til mobilt bredbånd i området. En videre utvikling av Dal vil kreve en styrking av tilgangen til bredbånd og mobildekning. 3.6 Kystsone Eksisterende friområder ved Solbukta og i Brevik er brukt hyppig til bading og rekreasjon. Parkeringssituasjon på fine sommerdager er utfordrende, spesielt ved Brevikstranden. Det eksisterer noen mindre flytebrygger og kaianlegg langs Bunnefjordkysten, men i nordre Frogn er det ingen områder lagt ut til dette formål på vestsida av Bunnefjorden. 3.7 Arealsituasjon Arealer i nordre Frogn domineres av en lang delvis hyttebebygd og delvis bratt strandlinje, både mot Bunnefjorden og Oslofjorden. Midtre delen, som grenser mot Nesodden i nord er stort sett skog og noen landbruksarealer. I tillegg til hytter langs kystlinjen har bebyggelsen i nordre Frogn en viss konsentrasjon i Dal/Brevik og Blylaget, med noe spredt landbruks-, boligog hyttebebyggelse fordelt ut over kommunen. 8

9 Det finnes en del tomtereserver for boliger i nordre Frogn, enten regulert eller i kommuneplanen lagt ut som nåværende eller fremtidig boligområde. Ved forrige rullering av kommuneplanen ble det åpnet for konvertering av noe av hyttebebyggelsen til helårsboliger. En del av eiendommene er bebodd, men det er foreløpig ikke så mange eiendommer som er omregulert til helårsbebyggelse ennå. Antall ferdigregulerte boligtomter er på ca. 80 (stort sett frittliggende småhus), herav 40 innenfor reguleringsplaner for Kai-Slottet-området. 23 ubebodde hytter er ferdig regulert til boligformål også her rundt halvparten ved Kai-Slottet. I tillegg er det regulert 2 tomter på til sammen 5,5 daa på Dal ved Brevikkrysset og et område på Brevik (Bergabakken) på 12,5 daa der det tillates mer konsentrert bebyggelse. Arealet som i kommuneplanen eller områderegulering er avsatt til boligformål gir rom for over 100 nye tomter, ytterligere 130 ubebodde hytter ligger i områder for fremtidig bolig. I tillegg kommer 30 ubebygde enkelttomter og ca. 50 ubebodde boliger som sikkert delvis brukes som fritidsbolig. I sum blir det ca. 210 boligtomter og 150 hytter som kan konverteres til bolig samt 50 ubebodde boliger, altså over 400 mulige boenheter som teoretisk kan tas i bruk. Dersom en ønsker nye boligområder i nordre Frogn burde disse ligge i nærhet av Dal skole med tanke på infrastruktur, økonomi og miljø. Områder som er regulert i område- eller detaljreguleringsplan, men per dags dato ikke er realisert, kan bygges ut (Kai-Slottet, Kornveien, Vestgårdsveien osv.). Reguleringsarbeid som er satt i gang med politisk vedtak kan også videreføres, dette gjelder for eksempel for Nedre Glenne, Haslum/Solbukta (Havreveien) og Svenneløkka. Noen områder som var foreslått som nye boligområder i nordre Frogn ble i kommuneplanen vedtatt uten rettsvirkning pga. innsigelser fra overordnet myndighet. Kommunedelplanen for nordre Frogn ble i desember 2013 diskutert i regional planforum, der kommunen fikk klare signaler, at innsigelsene mot foreslåtte boligområder ved Flaggstangåsen og Slottet ville opprettholdes. Områdene i nærhet til Dal-Brevik (Kjøya, Brevik syd) kan derimot vurderes som nye boligområder. Det stilles spørsmålstegn til om avsatt areal til offentlige formål er tilstrekkelig for kommende planperiode. Areal til framtidig lokalisering av kommunale tjenester, boliger og institusjoner må vurderes nærmere. Sett i forhold til Samferdselsstrategi og andre strategidokumenter som legger opp til knutebasert utvikling og satsing på kollektivtransport bør det også vurderes nærmere om arealer til sykkelstier, innfartsparkering, bussholdeplasser/ snuplasser er tilstrekkelige. 4 Viktige generelle utviklingstrekk 4.1 Demografiske utviklingstrekk Nærmere ¼ av Norges befolkning bor i Oslo/Akershus i dag. Akershus har fra 1950 til 2008 vokst 188 %. 1 Tendensen til et sentraliserende bosettingsmønster i Osloregionen kan se ut til å fortsette, men vekstkraften vil til enhver tid være påvirket av høy- og lavkonjunkturer og andre forhold. Dette avhenger også for eksempel av nærings- og distriktspolitikk, regionens bolig- og samferdselspolitikk og eventuelt om det vil komme andre motstrømmer som demper tiltrekningen til Oslo. 1 Kilde: Befolkningsfremskrivning for Akershus og Oslo (2009). 9

10 Flyttestrømmene fra Oslo til Akershus har hittil vært større enn i motsatt retning. Og det har først og fremst vært familiene som flytter til Akershus. Videre har fødselsraten økt de seinere år. Levealderen er økende. Det samme er innvandringen til regionen. I Akershus kan vi forvente at befolkningen over 67 år vil øke med 83 % frem mot Disse tendensene vil også prege Frognsamfunnet. Økningen i befolkningen over 67 år i Frogn forventes i følge SSBs laveste alternativ å bli på 88 % fram mot 2030, fra 1733 til Boligbehov, boligstruktur og boligfordeling I følge en analyse av boligbehov i Oslo og Akershus vil det være behov for å bygge ca nye boliger de neste 20 år 2. I den samme analysen antas at Follo vil ha et boligbehov på bortimot boliger som skal huse rundt mennesker. Dette betyr igjen ca 700 boliger årlig i Follo. Å være kommune med sterkt press på boligmarkedet i perioder innebærer behov for en viss styring med boligbyggetakten og en tydelig boligpolitikk som blant annet ivaretar viktige bo - og stedskvaliteter og angir hvilke typer boliger som bygges. En tydelig strategi for hvordan tettstedene og bomiljøene skal utvikles er da også relevant å drøfte i denne sammenheng. Kommunedelplanen bør drøfte hvordan man kan styre boligutviklingen i ønsket retning. Kommunedelplanen bør også drøfte om det er områder hvor man særlig bør legge til rette for økt boligbygging, med sikte på å utnytte eksisterende infrastruktur eller legge grunnlag for forbedret tilbud til de som allerede bor i området. 4.3 Kommuneøkonomi Gjeldende kommuneplan anser stabil befolkningsvekst som en forutsetning for en sunn økonomisk utvikling. I forbindelse med tidligere vekstperioder har man forsøkt å beregne kostnader i gjennomsnitt per nye innbygger i ulike kommuner. Variasjoner i kostnader per nye innbygger avhenger f. eks av kommunestørrelse, eksisterende kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur og andelen av innflytterne som er skatteytere. Så vel inntektene som kostnadene vil også forandre seg over tid. Erfaringsmessig er en stor andel av innflytterne barnefamilier. Nye boliger betyr flere familier, noe som er positivt for befolkningsutviklingen og -strukturen. Det er en målsetting å oppnå en bedre utnytting av kapasiteten på Dal skole. 4.4 Helse, omsorg og velferd Forventningene om befolkningsvekst, og særlig vekst blant eldre år fremover, gjør at kommunen må ha fokus på velferds-, helse og omsorgstilbud. Samhandlingsreformen vil særlig oppfordre kommunene til helhetlig arbeid med økt fokus på forebygging og tidlig behandling og oppfølging. I planlegging av fremtidige omsorgsboliger, kultur- og aktivitetstilbud osv, er det formålstjenlig i god tid å sikre tilstrekkelig med arealer. Arealene bør i hovedsak være sentralt beliggende i forhold til øvrig offentlig bygningsmasse med hensyn til effektiv drift, infrastruktur, kommunikasjon osv. Ved å legge en tydelig strategi for fremtidig arealbruk til kommunalt formål vil vi oppnå forutsigbarhet og vilkår som trengs for å møte behovene. 2 Kilde: Samordnet areal og transportplanlegging i Oslo og Akershus. Notat Njål Arge 10

11 Miljømessig og økonomisk bør altså offentlige funksjoner være mest mulig samlet og lokaliseres mest mulig sentralt. Det bør gjøres en langsiktig vurdering av hvordan helse- og omsorgstilbud bør lokaliseres i kommunen. I den forbindelse må man også ta hensyn til de økte plikter og oppgaver som vil pålegges kommunen i forbindelse med samhandlingsreformen. 4.5 Klima- og miljøutfordringene Miljøutfordringene samfunnet står overfor er store og krever handling både lokalt og nasjonalt. Nylig har klimaplan for Frogn vært på høring. Klimaplanen peker på kommunens rolle, handlingsrom og virkemidler som kan bidra i positiv retning. Hva kan Frogn bidra med til å bedre klima? Hva er viktig å arbeide spesielt med for å oppnå gode miljøkvaliteter i Frognsamfunnet? Arealplanleggingen er ett av kommunens viktigste virkemiddel som bidrag til bærekraftig utvikling. Som forvalter av en stor bygningsmasse kan kommunen også gi et betydelig bidrag gjennom energieffektiv drift, bygging og miljøvennlige innkjøp. Tilsvarende bør det tenkes nytt ved rehabilitering og bygging av nye boliger. Som kommune i Osloregionen har Frogn miljømessige utfordringer knyttet til utbyggingspress, befolkningsvekst og pendling. Større og sammenhengende grøntkorridorer er viktig mht naturog miljøverdier. Tilgjengelige friluftsområder er dessuten viktig for mange innbyggeres livskvalitet. En tydelig avklart markagrense vil være et viktig virkemiddel for å sikre friluftsarealer for fremtiden. Det blir stadig mer påkrevet å rette oppmerksomhet mot transport og trafikkavvikling lokalt og regionalt. For Frogn blir det for eksempel viktig å sørge for innfartsparkering for pendlerne. 4.6 Næringsliv Frogn har tre bedrifter med flere enn 50 ansatte og bortimot 260 bedrifter med opp til 30 ansatte. Av disse er over 2/3 bedrifter med mellom to og fem ansatte. Frogn har stort potensial innen turisme og muligheter knyttet til utvikling av handel, service, kontor, kompetanse og kultur. Med bedre samordning av næringene og bedre samarbeid mellom næringsliv og kommune, kan Drøbak som reisemål styrkes og utvikles. Kommunestyret gjorde et grep i forrige kommuneplan ved å legge ut betydelige arealer for næringsutvikling; (Måna, Kopås, Fossen/Fløyelspjell Holter og Knardal). Flere arealer er ennå ikke utviklet eller tatt i bruk. 5 Tema og hovedspørsmål i planarbeidet 5.1 Temafokus Denne kommunedelplanen har som målsetting å beholde hovedtrekkene i temainndelingen som er benyttet i vedtatt kommuneplan. Innenfor temaene skal strategiene forenkles og spisses. På bakgrunn av de nevnte utviklingstrekk og utfordringer bør man ha særlig fokus på lokalisering av nye boligområder, offentlige funksjoner og møteplasser og livskvalitet. Herunder skal følgende problemstillinger drøftes: 11

12 1. Stedsutvikling Dal / Brevik Vurdere arealdisponering, herunder spesielt mulighet for tettstedsutvikling i området Dal / Brevik med særlig vekt på infrastruktur, kommuneøkonomi, boligstruktur. Evaluere dagens desentraliserte løsninger for vann og avløp og se på muligheter for offentlig vannforsyning og avkloakering. G-S langs Brevikveien, langs Glenneveien og/eller RV 156 fra Glennekrysset til Nesodden grense, fra Dal skole til Berger. Overvanns-/flomproblematikk lang Brevikveien. Drøfte fremtidige lokaliseringer av offentlige funksjoner, offentlige og private tjenester og aktiviteter som bidrag i stedsutviklingen, inkludert eksisterende infrastruktur som mulighet/begrensning for fremtidig stedsutvikling. Evt. ny barnehage Omsorgsboliger Knardal funpark Tilbud for barn og unge (fe. fritidsklubb på Dal) 2. Næringsutvikling Gjennomgå målene for næringsutvikling og hvilke roller og tiltak kommunen kan benytte for å styrke utvikling av næring og arbeidsplasser i nordre Frogn, inkludert eksisterende infrastruktur som mulighet/begrensning for fremtidig næringsutvikling. 3. Konvertering av hytteområder til boområder Vurdere mer aktiv rolle for kommunen i konvertering av hytteområder til boområder. Område-/detaljregulering i kommunal regi? Muligheter for å forenkle konverteringsprosess? Hvilken fremgangsmåte har nabokommunene? 4. Livskvalitet / folkehelse Livskvalitet i arealplanlegging med særlig vekt på bomiljø/nærmiljø, (herunder universell utforming) natur-, kultur- og -friluftsliv, infrastruktur (og hverdagsorganisering) Livskvalitet knyttet til utarbeiding av klimatiltak, eksempelvis med tilrettelegging av innfartsparkering Livskvalitet i forhold til varig vern av naturområder (markagrense) Det er en allmenn sannhet at mental helse påvirker fysisk helse. Forskning viser at lykke og livskvalitet ikke bidrar til å kurere sykdom eller forlenge livet blant de som er syke. Effekten av lykke og tilfredshet på levealder i en frisk befolkning er derimot betydelig sterk. I samfunnsplanleggingen og i helsearbeidet bør fokuset være på, ikke bare forebygging av sykdom, men også tilrettelegging for livskvalitet i et videre perspektiv. 5. Natur- og kystsoneforvaltning Gjennomføre en samlet vurdering av behov for og potensiale for tilrettelegging for småbåter i Bunnefjorden. Undersøke tilgjengelighet og behov for tilrettelegging og bevaring /sikring av områder, i og utenfor strandsonen, for friluftsliv. 6. Boligbygging Vurdere alternative mål for boligbyggetakt Vurdere boligsammensetning og boligprofil av ny boligbygging Vurdere mer aktiv rolle for kommunen i boligbygging 12

13 7. Infrastruktur Fremtidig adkomst fra Rv 23 til nordre Frogn Sikker skolevei utbygging av gang- og sykkelvei Vann og avløp evaluering av dagens løsning og muligheter for offentlig infrastruktur Forbedring av bredbånd og mobiltelefoni 5.2 Utredningsbehov hva trenger vi å vite mer om? Hvordan blir befolkningsutviklingen sett i forhold til boligutviklingsmønster og flyttemønster i Frogn (Drøbak og Dal) og Follo? Lage alternative befolkningsprognoser. Hvilke tjenester trenger denne delen av kommunen? Hvem er brukerne av tjenestene? Utrede forventet tjenestebehov i perioden. Hvordan blir kapasiteten på barnehage og skole? Hvilke muligheter finnes for samlokalisering av offentlige tjenester? Hvordan blir kommuneøkonomien sett i forhold til statlige føringer, befolkningsutvikling, fremtidige investeringer og tjenestebehov? Stedsutvikling: Hvilke mulige arealer bør brukes til fremtidige offentlige formål? Livskvalitet: Livskvalitet knyttes til (folke)helse, levekår, forskning om individuell lykke og tilfredshet, natur- og friluftsliv, sosial integrasjon mm. Ambisjonen er å utdype sider ved livskvalitet og frembringe incitamenter i arealplanlegging, velferds- helse- og omsorgstjenester, og frivillig sektor, som kan gi livskvalitet. Oppdatere temakart for bruk i reguleringsarbeid. Innarbeide klima og energiplan i kommunedelplanen. Trafikale konsekvenser for foreslått arealbruk, muligheter for videre kollektivbetjening og trafikksikkerhet. Inngrep i vassdrag 5.3 Innspill om arealbruksendringer og krav til disse Arealinnspill for boligområder i gangavstand til Dal skole vil vurderes nærmere i planprosessen. Arealinnspill nær grensen til Nesodden på Fagerstrand vil også vurderes videre. Forslagsstillerne foretar konsekvensvurdering iht. lovverket (Plan- og bygningslovens 4-2 og tilhørende forskrift om konsekvensutredninger). Tilsvarende prinsipp legges til grunn for vurdering av arealinnspill til næring. Her inngår nærhet til hovedveinettet og eksisterende næringsområder som kriterium i tillegg. Det legges ikke opp til nye hytteområder i Frogn kommune. Alle arealinnspill som tas med for videre vurdering i planprosessen må konsekvensvurderes nærmere. Utgangspunkt for vurderingen er følgende momenter; 1. Kartfesting av forslaget, samt beskrivelse og begrunnelse 2. Beskrivelse av dagens kommuneplan, evt. reguleringsstatus for området 3. Vise til foreliggende dokumentasjon om området innenfor temaene kulturminner/-områder, jord- og skogbruk, biologisk mangfold, friluftsliv, rekreasjon, helse og miljøforhold. Det kan tas utgangspunkt i kommunens temakart 4. Identifisering av konsekvenser (miljø, transport, infrastruktur med mer) og knyttet til forslaget 13

14 5. Kort beskrivelse av hvordan Plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredning kan ivaretas Frogn kommune forutsetter at forslag som får tilslutning konsekvensutredes av forslagsstillere, jfr. 4-2 i pbl. Det vises her til KU-forskriftens vedlegg II Skjema for mer detaljerte konsekvensvurderinger av innspill som skal vurderes nærmere vil oversendes aktuelle forslagsstillere. Kommunen vil videre gi forslagsstillere nærmere råd om nødvendig utredningsnivå og fastsette frist for innsending. Vurderingene vil sendes ut til høringspartene sammen med vedtak om utlegging av plan til offentlig ettersyn. I planforslaget vil endringer iht. nylig vedtatte reguleringsplaner og andre vedtak (eks. grensejusteringer) også innarbeides. Henvendelser vedr. kommunedelplan nordre Frogn og kommuneplanprosess sendes: Postadresse: Postboks 10, 1441 Drøbak E-postadresse: Følg også med gjennom prosessen på 6 Rammer og føringer 6.1 Nasjonale føringer I tillegg til ny plan- og bygningslov, pålagt plansamarbeid og andre planprosesser som løper må kommunens planlegging også forholde seg til en rekke lover, statlige og fylkeskommunale føringer. De viktigste lovene og dokumentene er listet opp under. Kommunelov regulerer kommunens virksomhet, organisasjon og økonomistyring Plan- og bygningslov regulerer blant annet krav til planprosessen. Særlover innen ulike sektorer tjenesteyting og forvaltning Nylig vedtatte lover slik som Diskrimineringsloven og Naturmangfoldloven nevnes særskilt. I henhold til ny pbl skal staten utarbeide en nasjonal planretningslinje i forkant av kommunenes kommuneplanrullering. Denne vil bli utarbeidet etter valget og dermed i forkant av neste gang kommuneplanen skal tas opp til vurdering. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Rikspolitisk retningslinje (RPR) for samordnet areal og transportplanlegging krav om høy arealutnyttelse av arealer i sentrum og tettsteder slik at transportarbeidet minimaliseres RPR for barn og unges interesser i planleggingen særskilt sikre barns oppvekstvilkår SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen kap.5 for kystkommunene i Oslofjordregionen retningslinjer for å ivareta og sikre verdier i fjordområdene. Virkegrense angitt i gjeldende kommuneplan. Rikspolitisk planbestemmelse (RPB) for kjøpesentre RPR for universell utforming (ikke endelig vedtatt). St.mld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen St.mld. nr. 16 ( ) Tidlig innsats for livslang læring 14

15 St.mld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller St.mld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. St.mld. nr. 22 ( ) Om Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning. St.mld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St.mld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk St.mld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge St.mld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan St.mld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen St.mld nr. 25 ( ) Lokal vekstraft og framtidstru. Om distrikts og regionalpolitikken. Lista er ikke uttømmende. 6.2 Regionale føringer Akershus fylkesplan Fokus på arealbruk og transport, kompetanse og verdiskaping samt folkehelse. Videreutvikling av et utbyggingsmønster konsentrert om knutepunkter og tettsteder med jernbane som hovedstamme for persontransporten i regionene. o Arbeid med ny fylkesplan for Akershus pågår. Regional plan for areal og transport (planlegges ferdigstilt i 2014) Aktuelle fylkesdelplaner o Kulturminner og kulturmiljøer i Akershus o Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet o Handelsvirksomhet, service og senterstruktur: Gir retningslinjer for lokalisering av kjøpesentre til erstatning for RPB om midlertidig etableringsstopp fro kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder) o Samferdsel og arealbruk (er under arbeid) Jordvernstrategi for Akershus (2005) Felles dokumenter for Follo Samferdselsstrategi for Follo (Vedtatt av Frogn kommune) Arealstrategi for Follo Strategisk næringsplan (2007) (Vedtatt av Frogn kommune) Follorådets regionale føringer. Samordnede kommuneplaner for Follo Fase 1 (2009) 6.3 Lokale føringer Kommuneplan, vedtatt Reguleringsplaner i Nordre Frogn Trafikksikkerhetsplanen For å unngå å «fryse» et så stort areal for utvikling vil allerede vedtatte reguleringer fortsatt gjelde og videreutvikling av disse arealene kan skje selv om det pågår arbeid med kommunedelplan for området. Enkelte områder foreslått for ny boligbygging ved høring av ny kommuneplan er tatt ut av planen og vedtatt uten rettsvirkning. Det var reist innsigelse til disse områdene fra regionale myndigheter. Midlertidig forbud mot tiltak i disse områdene må vurderes i egen sak. Evt. videre utvikling her må avklares gjennom kommunedelplanen. 15

16 Enkle tiltak på eksisterende bebyggelse i tråd med kommunebestemmelser tillates i områder som ikke omfattes av reguleringer. Det kan også arbeides videre med reguleringsplan for Svenneløkka. Rådmannen anbefaler også at reguleringsplan for Nedre Glenne kan utarbeides. For øvrig må ny boligbygging og andre større tiltak avvente kommunedelplanarbeidet. 16

Kommunedelplan Nordre Frogn

Kommunedelplan Nordre Frogn Kommunedelplan Nordre Frogn Høring av planprogram Åpent møte på Dal 12.mars 2014 Velkommen! Dagens agenda Velkomst og innledning (v/ ordfører Thore Vestby) Presentasjon av planprogrammet (v/ saksbehandler

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Veiledende rekkefølge for boligbygging og planoversikt 2014 2017

Veiledende rekkefølge for boligbygging og planoversikt 2014 2017 Veiledende rekkefølge for boligbygging og planoversikt 2014 2017 Kommuneplan for Frogn 2013-2025 setter følgende mål for befolkningsutvikling og boligutvikling: Mål En jevn og balansert befolkningsutvikling

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Notat Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6 Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Fra Saksbehandler Henrik Huse Linnerud Vedlegg til politisk behandling

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther FYLKESMANNEN I OSL Samordningsst Ski kommune Postboks 3010 1402 Ski Avod, 18 JAN Deres ref.: Deres dato: 09/619-7 15961-30.10.2009 09 Vår ref: 2009/22909 FM-K Saksbehandler: Asmund Sæther o: 13.1.2010

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601 2023), I-I r[ii A/\I),.t\. I IV IX 3 LANDSKAPSARKITEKTER MNLA. Røyken kommune Deres ref.: Vår ref.: TH Drammen, 28.10.2013 OMRÅDEREGULERING AV BÅTSTØ - VARSEL OM PLANOPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM.

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

Forhold til føringer i planprogram Utredningsbehov

Forhold til føringer i planprogram Utredningsbehov Vedlegg 1 Kommuneplanrullering 2009-2017 Siling av innspill til arealendringer ift føringer i planprogrammet Orientering for formannskapet 14.juni 2006 med rettinger pr. 15.juni 2006 BOLIGER Føringer i

Detaljer

Nesodden kommune. Saksfremlegg. Rådmannen. Områdeplan Fagerstrand Planoppstart og planprogram

Nesodden kommune. Saksfremlegg. Rådmannen. Områdeplan Fagerstrand Planoppstart og planprogram Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 02.10.2013 Vår ref: 12/442-15 - 13/13295 Arkivkode: Saksbeh.: Ida Grjotheim Utvalg Møtedato Saksnr. Teknikk-, miljø- og planutvalget 22.10.2013 097/13 Områdeplan

Detaljer

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg Reguleringsplan for Slottet Storsand Arbeidsopplegg 26.06.2014 Arbeidsopplegg reguleringsplan for Slottet Storsand INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 1 2 Beskrivelse av oppdraget... 1 2.1 Valg av plantype...

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R Saksnavn: Reguleringsplan Åsheim boligfelt SaksID: PlanID: 2015001 Saksbehandler: Siri Vannebo Møtested: Rissa rådhus Møtedato: 05.22015 Til stede fra

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring Arkivsak. Nr.: 2012/666-66 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 66/13 21.10.2013 Formannskapet 70/13 23.10.2013 Hovedutvalg Natur 79/13 18.11.2013 Formannskapet

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Forslag til Planprogram.

Forslag til Planprogram. Forslag til Planprogram. For Detaljreguleringsplan Hattfjelldal sør SAD-avdelingen, desember 2013. 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET... 2 2. BESKRIVELSE AV DET PLANLAGTE TILTAKET... 3 2.1. BESKRIVELSE

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM Drangedal kommune KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet 2 2 Planprogram 2 3 Planavgrensing 4 4 Hovedmål for

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 Planprogram for Bremsnes fergekai Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 1 Innhold: side Kort om planprogram 3 Planprosessen med frister og deltagelse 3 Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder

13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder 13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser I påvente

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Saksprotokoll. Høringsinnspill til Plansamarbeidets drøftingsdokument. Saksbehandler: Anne Holten Saksnr.: 13/01306

Saksprotokoll. Høringsinnspill til Plansamarbeidets drøftingsdokument. Saksbehandler: Anne Holten Saksnr.: 13/01306 Saksprotokoll Høringsinnspill til Plansamarbeidets drøftingsdokument Saksbehandler: Anne Holten Saksnr.: 13/01306 Behandlet av Møtedato 1 Kommunestyre 150/13 09.12.2013 2 Kommunestyre 154/13 16.12.2013

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer