R AP P O RT. Miljøstasjon på Sofiemyr, forenklet KVU OPPEGÅRD KOMMUNE UTARBEIDET AV SWECO NORGE AS. 5 2 c

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "R AP P O RT. Miljøstasjon på Sofiemyr, forenklet KVU OPPEGÅRD KOMMUNE UTARBEIDET AV SWECO NORGE AS. 5 2 c"

Transkript

1 R AP P O RT OPPEGÅRD KOMMUNE Miljøstasjn å Sfiemyr, fnklet KVU 9..9 UTARBEIDET AV SWECO NORGE AS - -

2 Rarteringsstatus: Endelig Oversendelse fr kmmentar Utkast Utarbeidet av: Sign.: J ardar Nymen Kntrllert av: Sign.: M nia Sherling Prsjektleder Oegård kmmune : Prsjekteier: He nrik Dahlstrøm Revisjnshistrikk : 9..9 Odatert rart etter kmmentar NOJARD NOJARD.4. 9 Oversendelse til kmmentering NOJARD NOSHER Rev. Dat Beskrivelse Utarbeidet av Kntrllert av ( 48 ) 9..9 : \ users \ hendahls \ adata \ lal \ mirsft \ windws \ temrary internet files \ ntent.utlk \ m4 m6i3y8 \ kvu - rart 49.d

3 Sammendrag Rammebetingelsen fr knsetvalgutdningen ( KVU ) er at Oegård kmmune g Ski kmmune skal slå seg sammen, den nye kmmunen har derfr behv fr en miljøstasjn sm ivatar hele kmmunen. Valg m at Sfiemyr miljøstasjn skal dekke den nye strkmmunen s gjenvinningsbehv følger av litiske beslutninger. Frmålet med KVU er å fmskaffe nødvendig beslutningsgrunnlag fr hvilke behv, mål g krav knsetene fr en utvidet miljøstasjn å Sfiemyr skal legge til grunn. Basert å dette har det blitt utarbeidet knseter sm igjen har blitt vurdert mt vurderingskriterier. Det er gjennmført fle rsjektgruemøter hvr rsjektgruen bestående av aktør med kmetanse eller intesse r knyttet til miljøstasjnen g/eller bygningsmassen i tilknytning til denne. Det er fle rblemstillinger sm er avdekket gjennm arbeidet knyttet blant annet til nærheten til brannstasjnen, adkmst fra Sfiemyrveien g mkringliggende veisystem. Basert å vurderingene gjrt i denne KVUen anbefales det at Oegård kmmune går vide med det rimeligste knsetet sm bevar det meste av dagens bygningsmasse. - - Swe Jernbaneveien - 7 NO 4 Ski, Nrge Telefn Swe Nrge AS Hvedkntr: Osl

4

5 Innhldsfrtegnelse Bakgrunn 3. Innledning 3.. Planavgnsning 3.. Metdikk 4..3 Oversikt ver hvedaktiviteter/ faser..4 Rartens bygning 6. Rammebetingelser g frutsetninger 6.. Føringer 6.. Frutsetninger utf rmet underveis 7.3 Organisering.3. Kmmunikasjn g samarbeid.3. Fmtidens miljøstasjner Beh v, mål g krav 4. Situasjnsbeskrivelse 4. Gjeldende føringer.. Renvasjn I Nrd Fll.. Kmmunelanens aaldel () 6..3 Reguleringslaner 7.3 Frventet beflkningsutvikling 7.4 Behv, mål g krav 8 3 Alternativanalyse 3. Utdede knseter 3. Støy 3.3 Frunset grunn Miljøfølgingslan 4 3. Miljøkartl egging av bygg Tilstandsvurdering eksistende bygningsmasse Adkmst til miljøstasjnen fra Sfiemyrveien 3.8 Vurdering av knsetene alternativet Knset «Utvidelse» Knset utendørs Knset in nendørs 37 4 Sammenstilling g anbefaling, føringer fr neste fase 4 4. Sammenstilling ( 44 )

6 4. Anbefaling av k nset Føringer til frrsjektfasen 4 Referanser 43 6 Vedleggsliste ( 44 ) 9..9

7 Bakgrunn. Innledning Frmålet fr den fnklede knsetvalgutdning (KVU) fr Sfiemyr miljøstasjn er å utde knseter fr en utvidet miljøstasjn å Sfiemyr, i Oegård kmmune. Oegård g Ski kmmune skal slå seg sammen til Nrd Fll kmmune. Knsetene fr ny miljøstasjn skal ivata gjenvinnings behvet fr hele Nrd Fll kmmune i 4. Prsjektet har fulgt KVU - metdikken, men er tilasse t rsjektets mfang. Innledningsvis er det definert behv, mål g krav til rsjektet før det er utarbeidet alternativer. Fr å vise at knsetene svar til behvet, er det etablert utarbeidet evalu e ringskriter ier knyttet til de abslutte kravene g viktige kravene. Disse krav er fas tsatt å bakgrunn av innsill fra Fll Ren IKS g med utgangsunkt i rsjektets bestilling... Planavgnsning I henhld til Oegård kmmunes vedtak m en utvidet miljøstasjn å Sf iemyr, har rsjektet i hvedsak sett å eksistende miljøstasjn sm lanavgnsning. Av de aktuelle aalene sm kan benyttes, sm Oegård kmmune eier, kan disse i hvedsak inndeles i t delmråder, se Figur ( 44 )

8 Figur : Aktuelle utvidelsesmråder kan deles inn i t delmråder. Kilde kartgrunnlag: Fllkart Delmråde er mkring 3 m² strt g benyttes i dag hvedsakelig av Oegård kmmunes driftsavdeling. Delmråde er mkring 9 4 m² strt g benyttes i dag av miljøstasjnen. Delmråde 3 er mkring 4 m² strt g består i dag strt sett av kuert skgsaal... Metdikk I denne utdningen er det valgt å benytte en kmbinasjn av metden sm er definert i Oegård kmmunes mal fr KVU ( 7) samt metden beskvet i krav g veileder fr KVU i Osl kmmune ( ). Det er gså gjrt tilasninger til denne KVU - rarten. Hensikten med en knsetvalgutdning (KVU), sm er i henhld til Oegård g Osl kmmunes krav g veiledning fr KVU, er å sik at investeringsbeslutninger i kmmunen underlegges el litisk styring g at de beste løsningene fr kmmunen velges. En KVU skal gi grunnla g fr faktiske knsetuelle vurderinger g valg, ne sm kver at KVU - er har et visst verrdnet ersektiv å investeringene, g at det er fkus å knsetnivå g ikke å rsjektnivå. Malen e sm ligger til grunn fr KVU - er i Oegård kmmune, samt Regle ment fr kmmunale bygg - g anleggsrsjekter 7, brukes verrdnet fr å utde investeringer innen alle sektr. I malen fr Oegård kmmune vektlegges det krav til en verrdnet metdikk i KVU fr å sik at riktige beslutninger fattes. D et siser es at metde g analysetema må tilasses i hver enkelt utdning ( 44 ) 9..9

9 En knsetvalgutdning utgjør en analyse av behv, med avledede mål g krav, fr så å vurde hvilket knset sm best møter disse iht. kmmunens ririteringer. Sammenheng g leveranser i en KVU er beskvet i figun under. Figur : Sammenheng g leveranser. Kilde: Osl kmmune. Utvikling av en KVU er fte en iterativ rsess. Dersm det i analysen av knseter viser seg at kravene ikke funger hensiktsmess ige til silingen, må det vurdes m disse skal ends. Det er viktig at det ikke gjennmføs endringer sm favriser et å frhånd tenkt alternativ. Denne KVU - en gjelder valg av knset i tidlig fase, g fr et lativt lite gegrafisk mråde. I denn e tidlige fasen er det rinsiielle knseter fr miljøstasjnen s m skal vurdes. Gjennm analyse g drøfting anbefales den knsetuelle løsningen sm ttalt sett vurdes til å gi d en mest effektiv e g rasjnell e miljøstasjnen dimensjnert fr Nrd Fll 4. Dette bør legges til grunn fr vide lanlegging...3 Oversikt ver hvedaktiviteter/ faser Fliggende knsetvalgutdning er første hvedaktivitet i rsjektet fr en utvidet miljøstasjn å Sfiemyr. Utdningen skal kvalitetssiks av rsjektstyt g gjennm litisk behandling hvr et knset g start av gulering gis tilslutning (KS ). Detter vi l det arallelt med utarbeidelse av detaljgulering av miljøstasjnen utarbeides et underlag tilstkkelig fr å fatte en investeringsbeslutning (KS). ( 44 )

10 Bygging av ny miljøstasjn å Sfiemyr kan åbegynnes når KS er gjennmført g rammetillatelse fr tiltaket er gitt. Prsessen fr denne knsetvalgutdningen består av følgende faser: - Knktisering av behv, mål g krav. - Utarbeidelse av ulike knseter. - Kst/nytte - vurdering (LCC ersektiv). - Føringer fr guleringsfasen. - KS g litisk behandling...4 Rartens bygning I kaittel sentes grunnlaget fr KVU - rarten, me d rammebetingelser g frutsetninger fr rsjektet, g en beskrivelse av hvrdan rsjektet er rganisert. I kaittel sentes behvsvurderingene samt rsjektets effektmål. Det er satt viktige krav g abslutte krav, samt evalueringskriterie r ti l kravene. Kaittel 3 er en alternativanalyse, g beskriver de knsete r sm er utviklet gjennm mulighetsstudiet. Alle knseter er aliserba. I kaittel 4 sammenstilles g drøftes sultatene fra alternativanalysen. Her gis en anbefaling m hvilket knset sm bør l egges til grunn i guleringsfasen.. Rammebetingelser g frutsetninger.. F øringer Det har vært fle litiske vedtak knyttet til miljøstasjnen. Disse sentes her: Oegård kmmunesty vedtk..8 en utvidelse av miljøstasjnen å Sfiemyr. Utfrdringer knyttet til a d kmst g tilgjengelig aal har gjrt det vanskelig å imlemente vedtaket. Ved u tvalg fr miljø g lan (UMP) sitt vedtak av tthlder Oegård kmmune sin eierandel i Fll R en IKS, g Nrd Flls nvasjnsrdning utdes vide. Vide understkes at miljøstasjnen å Sfiemyr skal behldes i kmmunalt eie g at kaasiteten må væ tilstkkelig fr å dekke behvet til Nrd Fll kmmune. Til møte i Utvalg fr miljø - g lansaker (UMP) den ble det lagt fm en sak med fle ulike alternativer fr vide rsess t: ( 44 ) 9..9

11 a) Frtsatt samlkalisering av miljøstasjn g driftsstasjn å Sfiemyr. b) Driftsstasjn g miljøstasjn flyttes til et annet sted slik at kmmun ens tmt i Sfiemyrveien 8 kan selges, evt. benyttes til annet frmål. ) Driftsstasjnen flyttes, mens miljøstasjnen bygges ut. d) Miljøstasjnen flyttes, mens driftsstasjnen videutvikles der den er. Vedtaket i UMP ble at man gikk vide med alter nativ C. Eiendmmen sm miljøstasjnen ligger å gnser til et bevaringsmråde i frbindelse med Oldtidsveien. Gjeldende lanstatus er beskvet i kaittel. Det eksister gså en kke l ver g frskrifter sm er levante knyttet utvidelse av miljøstasjn. De mest levante vurdes til å væ: Byggherfrskriften Plan - g bygningslven Frskr ift m tekniske krav til byggverk (byggeteknisk frskrift) Frskrift m byggesak (byggesaksfrskriften).. Frutsetninger utfrmet underveis Undervis i rsjektarbeidet har det gså blitt definert frutsetninger fr utarbeidelse av knsetene. Veitt Cania eiendm er nab til dagens miljøstasjn g den lanlagte miljøstasjnen i tråd med denne KVU. I frbindelse med tidlige laner fr utvidelse av miljøstasjnen ble det av Oegård kmmune kjøt et mellmliggende aal mellm miljøstasjnen g det s m i dag er T he Well (gnr/ bnr 49/ 8). I frbindelse med dette kjøet ble det inngått en avtale m veitt mellm Oegård kmmune g Cania eiendm. I avtalen står det blant annet: «Veiaalet skal under bygging av gjenvinningsstasjnen, eller når selg er måtte ønske det, kbles sammen med fmtidig adkmstvei til gjenvinningsstasjnen, sm før fm til kmmunal vei, Sfiemyrveien Dersm kjøer ikke etabler adkmstvei til gjenvinningsstasjnen, eller legger denne å annet sted enn lanlagt, skal kjø er sørge fr at det blir etablert adkmstvei fra selgers eiendm helt fm til kmmunal vei.» Alle t k nset «utvidelse», knset «utendørs» g knset «innendørs» har kaasiteter til å håndte en adkmst fra nrd i tråd med kntrakten. I knset «utv idelse» kan dette etable s i frbindelse med inn g utkjøring fr driftsstasjnen fr driftsaaratet. Denne veien vil imidlertid lysgules grunnet at det kun er lass til ett kjøfelt. Det vil i dette ( 44 )

12 tilfelle etables bm fr kjøring vide inn til miljøstasjnen, ellers bmstyring å den aktuelle adkmstvei. I knset e t utendørs g innendørs rives kaldgarasjene g det etables t felt fr driftsstasjnens kjøtøy fr drift g transrt ut g inn til driftsituasjnen. På disse t filer vil man hå ndte veitten i tråd med avtalen g sik adkmst fra nrd. I likhet med knset «utvidelse» vil det frutsette bm fr kjøring vide inn å miljøstasjnen g ellers bmstyring å den aktuelle adkmstvei. KVUen løser ikke den knkte veiutfrming g tilhønde løsninger. KVUen legges til grunn fr start av lanarbeid g utfrdringer knyttet til adkmst g vei må tas i frbindelse med den åfølgende gulering. Sfiemyrveien Det skal etables ny rundkjøring mellm Taraldrudveien, Sam Eydes vei g Sfiemyrveien, ihht guleringslan ( ID 7-3 ). I guleringslanen sm ble utarbeidet i den frbindelse, er det lagt inn veibdder sm i str grad samsvar med dagens veibdder, se Figur ( 44 ) 9..9

13 Figur 3 : Veibdder fr Sfiemyrveien slik den er gulert Veibdden å Sfiemyrveien er ikke timal fr den tye transrt med vgntg sm benyttes å miljøstasjner. Statens vegvesens håndbk N ( 8) anbefaler tverrrfil sm vist i Figur 4 fr adkmstveg til næringsmråder basert å at t stør kjøtøy skal ku nne møtes. Sfiemyrveien har en hrisntalkurveradius å a. 3 meter, dermed blir anbefalt bddeutvidelse fr vgntg, meter. A nbefalt tverrrfil ifølge Statens vegvesens HB N ( 8) væ 7, meter i kurven g 6, meter å ttstkket. Sfiemyrv eien varier bdden i fra 6 til 6, meter i kurven g fra, til 6 meter å ttstkket, altså er den smale enn håndbkens anbefaling. D enne rblemstillingen gjelder uavhengig av knset g må løses i et etterfølgende lanarbeid dersm man velger å gå vide med knset fra KVU. En løsning sm må vurdes er hvrvidt veien kan utvides ne inn mt Biltema fr å lette fmkmmelighet fr møtende vgntg. Dagens veibdde medfør at vgntg må hlde svært lav fart når de møtes, g at seil vil kunne stikke ut å frtauet i slike tilfelle r. Prblemstillingen vil bli ytterlige frsterket vinterstid når det er brøytekanter ( 44 )

14 Figur 4 : Statens vegvesens HB N (8) ka. B.7, s. OMA OMA selger var s m tensielt kan gjen vinnes av rivatersner g ligger i umiddelbar nærhet til miljøstasjnen, men ikke i dikte tilknytning. Da OMA vil ha behv fr egnede lkaler g arkeringslasser til kunder i umiddelbar tilknytning, er det besluttet at det ikke legges til at OMA skal etables å miljøstasjnen. Aalene å Sfiemyr er tilstkkelig fr å få å lass miljøstasjnen i tråd med rsjektets bestilling, men det er ikke aal fr ytterlige lasskvende virksmheter å tmten. En tilttelegging med OMA ville gjrt det vanskelig å alise gde knseter g ført til et dårlige tilbud. Det er imidlertid satt av aaler å miljøstasjnen fr mttak av var sm kan videsendes OMA fr videsalg..3 Organisering - - ( 44 ) 9..9

15 Kns etvalgutdningen er rganisert av rsjektkntt ved Oegård kmmune. Rådmannen er administrativ rsjekteier fr alle byggersjekter, men deleger rsjekteieransvat til den kmmunalsjefen sm eier tjenestebehvet. Fr Sfiemyr miljøstasjn er de tte kmmunalsjef fr Samfunn, teknikk g eiendm. Prsjekteier er ansvarlig fr den frmelle starten av rsjektet g fr at finansieringen er å lass. Prsjekteier er gså ansvarlig fr å sik at de langsiktige målene rsjektet skal bidra til å f ylle blir nådd g at disse er i tråd med kmmunens verrdnede mål. Prsjektleders (PL) ansvar er å lanlegge, lede g sty rsjektets gaver, krdine rsjektgruen g and levante funksjner g ssursgruer. Prsjektleder rarter til rsjektsjef. PL har dikte ansvar fr rsjektets mål i rsjekteriden, g kan fta endringer g disner midler innenfr mandatets rammer. PL lager grunnlag fr beslutninger g skal sik kntakt g samarbeid med levante virksmheter g ssursgr uer ved behv. Prsjektleder er invlvert ved gdkjenning av fmdriftslan med endringer, fastsettelse av behv, mål g krav, ved grvsrtering av alternativ g beslutninger ved ferdigstillelse av KVU - rarten. Prsjektgruen senter Oegård kmmune sm byggher g ledes av Prsjektleder sm har det verrdnete ansvat fr at rsjektet blir gjennmført i tråd med rsjektmålene. PL er ansvarlig fr gjennmføring g rartering, øknmi, kvalitet g fmdrift samt å invlve medlemmer å riktig tidsunkt. Dette er medlemmer sm har betydning fr gjennmføringen, men gså de sm skal drive rsjektet vide etter gjennmføringen av KVU - en. Stab/støtte inkluder i hvedsak jus, administrasjn, øknmi g styring, k mmunikasjn g servie, samt IKT. And funksjner kan gså inngå ved behv. Det har vært etablert faste møter, både innad g å tvers av ulike faggruer fr å sik infrmasjnsflyt..3. Kmmunikasjn g samarbeid Gjennm arbeidet med den fnklede KVU f r miljøstasjn å Sfiemyr, har det blitt gjennmført en kke rsjektmøter i rsjektgruen g særmøter med Fll R en IKS underveis i rsessen. Dette har blitt gjennmført fr å ivata g benytte kunnskaen sm rsjektgruen besitter. Følgende har v ært invlvert i møtene: Oegård kmmune, Eiendm Oegård kmmune, S eksjn fr samfunnsutvikling Oegård kmmune, lan ute Ski kmmune, kmmunaltekni kk - - RA PPORT 9..9 ( 44 )

16 Fll R en IKS Fll brannvesen Alle aktør har vært invlvert i utviklingen av de ulike knsetene. Fll R en IKS vært invlvert både i særmøter g i rsjektgruemøter da de sm bruke har kunnska knyttet til drifting g dimensjnering av miljøstasjner. Gjennm rsessen har de ulike knsetfrslagen e jevnlig blitt versendt Fll R en IKS fr kmmentering g tilasset de ulike driftshensynene sm en miljøstasjn bør ivata. Fr å kunne nå målsetningene i rsjektet, g jbbe mest mulig effektivt, er det etterstbet å ha en tett dialg med dragsgiver gjennm rsjektets rsjekt erings grueleder (PGL). P GL har krdinert g samkjørt fagfeltene ut i fra dialgen med dragsgiver. Det har vært gjennmført jevnlige rsjektmøter med rsjektgruen til Oegård kmmune, ledet av rsjektleder fra kmmunen. I møtene har alternativene blitt vurdert g gruen er blitt datert m status i rsjekteringen. Møtene har vært med å å utfrme viktige veivalg, samt gi råd g føringer ved eventuelle utfrdringer g avklaringsbehv sm har kmmet fm i rsjekteringen. Alternati ve ne har blitt vurdert i rsjektgruen med deltake fra Seksjn fr samfunnsutvikling, Eiendmsavdelingen, avdeling fr UTE, brannvesenet, driftsavdelingen i Ski kmmune samt rsjektleder fra rsjektkntt,.3. Fmtidens miljøstasjner Økende miljøfkus g endde strategier fr avfallshåndtering gjør at mange av dagens gjenvinnings - g mi ljøstasjner må videutvikles. Denne KVU sitt mandat er å utde knseter fr miljøstasjnen fm mt 4. Å benytte løsninger sm i dag kan virke f rnuftig kan vise seg å ikke væ en timal løsning nen år fm i tid. Gjennm rsjektarbeidet er det avdekket enkelte mråder det antas det kan kmme endringer knyttet til lgistikken. Et mråde det er knyttet ne usikkerhet til er i hvilken grad levering av avfall å miljøstasjner, gså i fmtiden, vil bli ftatt av rivatersner. I dag blir det meste av avfallet fra rivatersner kjørt til miljøstasjnen med egen bil. P rivatersne ne srter gså avfallet å miljøstasjnen selv. I dagens sam funn er det slik at mange serviefunksjner utvikles fr å fnkle hverdagen til bruke. Også nvasjnsbransjen ser i dag å ulike løsninger sm kan fnkle levering av avfall. Fll R en IKS har blant annet utviklet en miljøbil sm ster å faste st eder hvr flk kan avleve avfall. Avfallet blir i neste mgang kjørt til miljøstasjner fr srtering. - - ( 44 ) 9..9

17 Figur : Mbil miljøstasjn. Bilde: Fll R en IKS I hvr str grad slike hentetjenester blir benyttet i - år i fmtiden er utfrdnde å si bestemt, men i bransjen antas det at slike løsninger vil bli mer benyttet. Det kan gså tenkes at slike hentetjenester blir en bestillingstjeneste, ne sm kan øke attraktiviteten ytterlige. Et annet senari sm kan tenke s fr fmtidens løsninger knyttet til miljøstasjner kan væ tilkjøring av avfall til miljøstasjner frtsatt ftas av rivatersner, men at man mt et mellmlegg får ansatte å stasjnen til å srte avfallet. Det kan antas a t effektiviseringen sm synes i dagens samfunn hvr rbtteknlgi kan erstatte mer manuelt arbeid gså kan utgjø en stør andel av srteringsjbben. Det kan gså antas at en str andel av avfallet frtsatt vil bli tilkjørt g srtert av rivatersner i fmtiden. Det vil li kevel væ viktig at knsetene sm utvikles i frbindelse med miljøstasjnen ikke vil væ til hinder fr mulige fmtidssenarier. Det sm er felles fr senariene sm er beskvet, er at det i ulik grad vil væ rivatersner sm srter avfallet el ler at dette vil bli gjrt av driftsaat. Knsetene bør derfr inneha e n mulig utvidelse av driftsaal sm kan sik fleksibilitet til å utvikle effektive løsninger gså i fmtiden. Det kan gså væ usikkerheter knyttet til mengden avfall sm hushldningene har behv fr å kvitte seg med. SSB beskriver sammenhengen mellm øknmiske knjunktur g hushldningsavfall g målsetningen Nrge har m å øke materialgjenvinningen ( & 3 ). Mee har utarbeidet en rart knyttet til fmt idig avfallsmengder i strbyene. Denne rarten fmskriver en % årlig økning av farlig avfall mens annet avfall til miljøstasjner får en årlig duksjn å, % ( 4 ). Nedgangen her er hvedsakelig knyttet til øknmiske knjunktur ( 44 )

18 Behv, mål g krav. Situasjnsbeskrivelse Området Sfiemyr miljøstasjn ligger i Oegård kmmune g driftes i dag av Fll R en IKS. Stasjnen ligger i ytterkanten av et etablert næringsmråde bestående av bilbasert vautsalg, ne kntr virksmhet. E nkelte ffentlige tjenester er gså lkalisert i mrådet. Sør g sørvest fr lanmrådet ligger det et stør skgsmråde. I tillegg er Fll brannvesen lkalisert i tilknytning til bygningsmassen i lanmrådet, g Oegård kmmunes driftsavdeling benytter bygningsmasse i lanmrådet. Figur 6 : Eiendmmen miljøstasjnen ligger å i dag. Kilde kartgrunnlag: Fllkart Miljøstasjnen I henhld til Fll R en IKS s ine tellinger hadde Sfiemyr miljøstasjn i verkant av 7 besøk i 8. Av de besøkende kmmer a. 9 % fra Oegård kmmune g a. % fra Ski kmmune. Innbygge i Ski kmmune benytter i dag hvedsakelig Bølstad miljøstasjn i Ås kmmune ( 44 ) 9..9

19 Figur 7 : Aaler sm eies av kmmunen sm tensielt kan benyttes til miljøstasjn. Kilde kartgrunnlag: Fllkart. Gjeldende føringer.. Renvasjn I Nrd Fll Fem av kmmunene i Fll ttet i 99 et interkmmunalt nvasjnsselska sm heter Fll R en IKS. Fll R en IKS drifter gså dagens miljøstasjn å Sfiemyr. Oegård g Ski kmme slå s sammen til en ny kmmune i. Det er fløig ingen endelig b eslutning i frhld til eierska g drifting av miljøstasjn, men i Utvalg fr miljø g lans vedtak tthlder Oegård kmmune medlemskaet i Fll R en IKS inntil vide, g Nrd Flls nvasjnsrdning utdes vide. Oegård miljøstasjn å Sfiemyr skal gså behldes i kmmunalt eie, samt at kaasiteten må væ tilstkkelig fr å dekke behvet til Nrd Fll kmmune. Til møte i Utvalg fr miljø - g lansaker den (sak 8/ 8) ble det lagt fm en sak hvr fle ulike alternativer ble fmlagt: ( 44 )

20 a) Frtsatt samlkalisering av miljøstasjn g driftsstasjn å Sfiemyr. b) Driftsstasjn g miljøstasjn flyttes til et annet sted slik at kmmunens tmt i Sfiemyrveien 8 kan selges, evt. benyttes til annet frmål. ) Driftsstasjnen flyttes, mens miljøstasjnen bygges ut. d) Miljøstasjnen flyttes, mens driftsstasjnen videutvikles der den er. Vedtaket i UMP ble at man gikk vide med alternativ C... Kmmunelanens aaldel ( ) I kmmunelanens aaldel er r sjektmrådet satt av til annen tye bebyggelse g anlegg. En liten del av den sør - østlige delen av eiendmmen, sm dagens miljøstasjn ligger å er gså, satt av sm bevaringsmråde da Oldtidsveien ligger her. Figur 8 : Gjeldende kmmunelan. Kilde: Fllkart ( 44 ) 9..9

21 ..3 Reguleringslaner Miljøstasjnen er i dag gulert til ffentlig bebyggelse i henhld til guleringslanen Sønsterud ( lanid R4944 ). Reguleringslanen trådde i kraft 7... I samme lan er det gulert et belte langs østsiden av stasjnen sm er bevaringsmråde da disse aalene gså innebefatter Oldtidsveien, et autmatisk fdet kulturminne. En liten del av den sør - østlige delen av eiendmmen sm dagens miljøstasjn ligger å er gså gulert til b evaringsmråde. Figur 9 : Gjelde gulering. Kilde: Fllkart.3 Frventet beflkningsutvikling Oegård kmmune frventer en årlig beflkningsvekst å rundt,7% fm mt 3 ( ). Dette vil si mkring nye innbygge i kmmunen. I Nrd Flls frslag til kmmunelan er det en framskriving fr Nrd Fll med en årlig vekst å,4 % vekst fm mt 3. Dette i nnebær a. 7 innbygge i Nrd Fll i 3. ( ). SSB s framskrivning av beflkningsveksten i 4 er med høy nasjnal vekst, lav nasjnal vekst g hvedalternativet. Fr Oegård g ski viser framskrivningene : PÅ SOFIEMYR, FORENK LET KVU 7 ( 44 )

22 Kmmune Beflkning 8 Hvedalternativet Lav nasjnal vekst Høy nasjnal vekst Oegård kmmune Ski kmmune Ttal SSB sine framskrivninger ligger ne under framskrivningene til Nrd Fll kmmune fr 3, gitt at beflkningen frtsetter å øke med,4% gså etter 3. Dersm veksten i Nrd Fll kmmune skulle frtsette gså etter 3 vil kmmunen ha i underkant av 8 innbygge i 4..4 Behv, mål g krav Oversikten ver behv, mål g krav er utarbeidet med utgangsunkt i det rsjektutløsende behv. Ut i fra dette er det satt et frslag til effektmål basert å framskrivningene fr å ivata gjenvinningsbehvet fr Nrd Fll. I mange av arameterne er et høyt estimat la g t til grunn fr å sik at stasjnen ikke blir underdimensjnert. Utfallet av hv r str trafikk miljøstasjnen vil ha i fmtiden vil til en viss grad åvirke utfrmingen av stasjnen, men i stør grad åvirke størlsen å driftsa aratet da fle besøkende vil bety hyige utskifting av knteine ( 44 ) 9..9

23 Prsjektutløsende behv Dagens miljøstasjn å Sfiemyr må imøtekmme fmtidens behv g det har i leng tid blitt utdet muligheter fr utvidelse g mbygging av miljøstasjnen. I litisk vedtak i 7 ble det bestemt at stasjnen må ha tilstkkelig kaasitet fr å dekke hele beflkningen i Nrd Fll kmmune fm mt 4. Kmmunestyt vedtk..8 en utvidelse av miljøstasjnen. Oegård g Ski kmmune slår seg gså sa mmen til en kmmune, ne sm medfør at kmmunen har behv fr ytterlige kaasitet å miljøstasjnen. Miljøstasjnen skal derfr håndte gjenvinningsbehvet samlet fr hele Nrd Fll kmmune. I vedtak i 8 ble det vedtatt at drifts s tasjnen flytte t ut av mrådet mens miljøstasjnen bygges ut. Effektmål Miljøstasjnen skal håndte avfall fra til 8 innbygge i Nrd Flle i 4. Dette utgjør a. besøk i åt. Abslutte krav Viktige krav (krav avledet av mål) Viktige behv PÅ SOFI EMYR, FORENKLET KVU 9 ( 44 )

24 Stasjnen må kunne håndte lgistikken av vgntg Omkringliggende veisystem må håndte vgntg til g fra stasjnen Stasjnen må væ dimensjnert fr mengden avfall Bilkø skal håndtes inne å stasjnen Sea inn - g utkjøring fr vgntg g biler å stasjnen Behv arbeide Hentetjenester Antall vgntg i 4, i dimensjn ende dag Vgntg mt øvrig trafikk å Sfiemyrveien, sikker adkmst fra brannstasjnen Kg avfall fra Nrd Fll i 4 Evalueringskriterier Antall Plan besøkende i dimensjne nde time mt lengde å innkjøring Antall arbeide Behv fr aal 8 vgntg r år 44 i dimensjn ende måned, dvs: 6 vgntg r. dag., 3 inn - g utkjøringe r Ikke inn - eller utkjøring I umiddelbar nærhet til brannstasjnen. Bdde Sfiemyrveien er utenfr dette rsjektet. tnn avfall 4 knteine sm skal kunne skiftes ut i driftseride n + 4 knteine i bakkant Utarbeide kø magasin sm håndter til meter kø. Sik aaler fr admini s - trasjnsbygg 3-4 mål avhldt til srtering av fra hentetjenester Bakgrunn fr tallene sm fmkmmer i versikten. - - ( 44 ) 9..9

25 Effektmål: Basert å det høyeste senariet med 8 innbygge i Nrd Fll i 4, antas det at med en gjennmsnittlig husstand å, ersner vil gi a. 3 abnnenter. Erfaringstall fra Fll R en IKS viser at det i snitt ftas 3,6 besøk til miljøstasjner er husstand er år. Antall vgntg: Basert å beflkningsframskrivinger g sesngvariasjner har rsjektet i dialg med Fll R en IKS kmmet fm til dimensjnende antall vgntg inn - g ut til miljøstasjnen. Dimensjnering avfall : Basert å dagens avfallsmengder til miljøstasjner er dette rsentvis justert i frhld til høyeste senari fr beflkningsøkning. Det er dermed ikke lagt til grunn avfallsøkning er ersn, ne sm tensielt kan end seg. Dersm avfallsmengden er ersn øker vil dette i hvedsak gå ut ver behv fr et stør driftsaarat g det vurdes at dette ikke vil åvirke knsetene. Bilkø : Det er utfrdnde å dimensjne behvet fr bilkø da det er fle faktr sm åvirker dette, blant annet åningstider. I dag er det bservert bilkøer å til meter, ne sm kan antyde et sted mellm 3 g 4 biler. Det er frventet at l øsningen med å sea kunder sm skal leve hageavfall g bygge - g rivemasser g kunder sm skal leve and masser, vil bidra i str grad til å minske køen da disse skal til t frskjellige steder å stasjnen. En utvidet miljøstasjn vil gså kunne håndte langt fle kunder å en gang sammenlignet med dagens situasjn. Med alle disse arameterne sm utgangsunkt er det derfr lagt til grunn at stasjnen skal kunne håndte de trafikk - køer sm står i dag. Searing : Basert å tilbakemeldinger fra Fll R en IKS er ønskelig å sea inn - g utkjøringen til vgntg g kunder til miljøstasjnen. Dette er vurdert til å væ et viktig krav men ikke et abslutt krav. Behv arbeide : Ansatte å stasjnen har behv fr fasiliteter å sin arbeidslass. På det knsetuelle nivået er det vurdert at det er tilstkkelig å avsette aaler til dette. Hentetjenester : Med tanke å usikkerhetene i fmtidens nvasjnsløsninger (se kaittel.3. ) er det i samråd med Fll R en IKS vurdert aal sm sikr nødvendig fleksibilitet ( 44 )

26 3 Alternativ analyse 3. Utdede knseter Gjennm arbeidet med KVU har det blitt utdet en kke knseter sm sene har blitt mdifisert etter tilbakemeldinger fra rsjektgruen. Tilbakemeldingene har i hvedsak did seg m tilasninger til eksistende mgivelser, kjømønster å miljøstasjn g lgistikk fr drift. Dette har til slutt blitt til t knseter sm sentes i denne rarten. De t knsetene har t ulike innf allsvinkler: «Knset Utvidelse» baser seg å å beva det meste av dagens bebyggelse å anlegget g frsøker å tilasse anlegget til denne. «Knset utendørs» baser seg å at det meste av eksistende bygningsmasse rives g at det etables et n y ute ndørs miljøstasjn. «Knset innendørs» baser seg å et anlegg hvr det meste fgår i ett bygg. I knsetet vil frtsatt hageavfall g bygge - /rivemasser bli srtert utendørs. Knsetet innebær gså et driftsaal utendørs. 3. Støy Støy fra lanlagt utv idet miljøstasjn å Sfiemyr er vurdert fnklet g verrdnet med grunnlag i gnseverdier i støytningslinjen T - 44 [ ]. Fr å vurde knsekvensene av utvidelsen er fmtidig situasjn vurdert mt dagens situasjn. Det er gjrt verslagsbegninger fr begge situasjnene. De ulike løsningene fr utfrming av anlegget er fnklet g slått sammen til en fmtidig situa sjn. Det er lagt til grunn en åen håndtering av avfallet. En lukket bygning der man srter g håndter alt avfallet vil duse støynivåene. Miljøstasjnen ligger i et etablert næringsmråde med str avstand til nærmeste støyfølsmme bygg (bliger 3 m unna) g mråder (balllass m unna). I dagens situasjn håndtes det avfall fra a. 64 besøk er år, i fmtidig situasjn er det anslått a. besøk er år. Det er lagt til grunn at miljøstasjnen nrmalt er åen i tidsrmmet 8 hv erdager g lørdager i tidsrmmet 9. Støysituasjn Støy fra miljøstasjnen kan grvt deles i vegtrafikkstøy fra tunge g lette kjøtøy inn g ut av mrådet, g støy fra håndtering av avfall. Med grunnlag i avfallsvlumer g antall besøk er det anslått at dagens trafikk inn g ut av anlegget gir årsdøgntrafikk (ÅDT) å 3 lette g tunge kjøtøy/døgn. Utvidet - - ( 44 ) 9..9

27 miljøstasjn gir årsdøgntrafikk (ÅDT) å 6 lette g tunge kjøtøy/døgn. Traf ikkøkningen vil i hvedsak væ i dageriden fra kl Ved miljøstasjnen vil rivate leve ulike tyer avfall sm blir dumet i knteine, dette gir slaglyder fra avfall sm tffer knteinerne. Knteine blir flyttet rundt g det vil væ tyng maskiner sm hjullaste/gravemaskiner sm håndter avfall. Alle disse kildene kan slås sammen til en aalkilde der man vurder lydeffekt er m. Det er anslått en lydeffekt er m fr driftstiden å 6 db fr dagens anlegg, dette sulter i en tt al lydemisjn å L WA 97 db. Utvidet miljøstasjn dekker et stør mråde g skal håndte økt avfallsvlum. Med tilsvande lydeffekt er m 6 db gir dette en ttal lydemisjn å L WA db. Dette samsvar gdt med økningen i antall besøk. Overslagsbegninger viser at støysnene fra vegtrafikk i tilknytning til miljøstasjnen g fra håndtering av avfall, ikke br seg utenfr mrådet avsatt til frmålet. Vurdering Økningen i trafikk får liten innvirkning å støynivået g endringene fra da gens situasjn er minimale. Økt avfallsvlum g fle besøkende øker støyemisjn fra industri med a. 3 db, uten at dette får knsekvenser utenfr mrådet avsatt til miljøstasjnen. Det ligger ingen støyfølsmme bygg eller mråder like ved miljøstasjnen. Støyknsekvensen vurdes sm uendt. 3.3 Frunset grunn Basert å innhentet infrmasjn er det grunn til mistanke m frunsning i grunnen innenfr tiltaksmrådet. Det er i henhld til frunsningsfrskriften, kaittel, nødvendig med ytterlige und ersøkelse fr å undersøke grunnen i frhld til mistanken m frunsning i grunn. Det man i tillegg må ta hensyn til i frhld til bygge - g gravearbeider er: Det kan åtffes hittil ukjent frunsning i grunnen ved graving. Dersm det underveis i bygg ersjektet avdekkes grunn sm mistenkes å væ frunset (lukt/ljefilm/misfarging), skal byggher straks varsles, g det skal utføs miljøtekniske undersøkelser av fagkyndig miljørådgiver. Akutt frunsning fra uhell med kjøtøyer/ anleggsutstyr ved fylling av drivstff g håndtering av miljøskadelige kjemikalier kan frunse jrd i anleggsfase. Utstyr fr å ta eller nøytralise frunsende utsli fra anleggsutstyr skal medbringes fra anleggets start, g benyttes dersm uhellet er ute, så lenge anleggsarbeidene ågår g det er fa fr frunsning til jrd/grunn/vann ( 44 )

28 3.4 Miljøfølgingslan Fr lanmrådet vil viktige miljøhensyn blant annet væ fmmede arter (kjemesringfrø, SE), mråde innenfr støysner, luftfrunsning (svevestøv, NO g CO fra veitransrt) g utsli til vann (Gverudbekken). Ved utarbeidelse av en MOP vil man kunne sik at mrådet utbygges med hensyn til natur g miljø samt begnser ulemer fr mgivelsene. Det er gså et krav i kmmunelanen fr Oegård k mmune at det utarbeide s MOP, ne sm gså vil gjelde fr bygg - g anleggseriden fr dette rsjektet. 3. Miljøkartlegging av bygg Før riving g habilitering, må det lages en miljøsaneringsbeskrivelse g en avfallslan, slik at man får en kmlett versikt ver alt av bygg - g rivingsavfall, samt eventuelt farlig avfall sm befinner seg i byggene. På denne måten verhldes lvverket, samt at entnør lett kan srte ut avfallet g leve det til gdkjent mttaker. Omfanget av dette vil væ en miljøkartlegging av aalene, røvetaking g analyse av mulig farlige materialer, g en rart sm summer funnene g beskriver krav til miljøsanering. 3.6 Tilstandsvurdering eksistende bygningsmasse Det er utarbeidet en takstrart i frbindelse med KVU - arbeidet fr eksistende bygningsmasse i tilknytning til driftstasjnen. Takstrarten knkluder med at bygningsmassen å Sfiemyr driftsstasjn har variende behv fr vedlikehld g graderin ger. Bygget ble ført i 973 g har sene blitt til - g mbygget, senest i 3. Den frittstående garasjen er ført i 99, g kantine/lager ble åbygget i 993. Rarten er utarbeidet med mål m å kartlegge bygningenes tekniske tilstand. Den teknisk e verdien begnes ut fra hva det kster å fø tilsvande bygg i dag, med fradrag fr alder, utidsmessighet, slitasje, vedlikehldsmangler, tilstandssvekkelser, gjenstående arbeider m.m. Brannstasjnen g kantine/lager fmstår i best frfatning. Den tekniske verdien tilsier at det kun er behv fr mind vedlikehld g graderinger. Det ble blant annet gistrt enkelte løse fasadelater g manglende beslag sm bør utbeds. Den frittstående garasjen fmstår gså i gd frfatning, med tekniske v erdi sm tilsier at det kun er behv fr mind vedlikehld g graderinger. Det ble blant annet stedvis gistrt skker i mur, behv fr utvendig verflatebehandling g mulig behv fr utskiftning av tak. Tilfluktsrmmet, varmgarasje/verksted g kn tne til driftsstasjnen fmstår i dårligst frfatning, med teknisk verdi sm tilsier at det bør iverksettes vedlikehld, tilsyn g graderinger. På bakgrunn av de gistringer sm er gjrt, anbefales det at tiltak fr dnering, tilsyn av skjevhete r i knstruksjner g tak samt tting av utglidende ( 44 ) 9..9

29 betngelementer g rustutsngning, iverksettes. På bakgrunn av bygningsmassen alder, må det gså ågnes utskiftning av vannledninger g tekniske anlegg. Bygningsmassen er av slik frfatning at de ka n benyttes i fle år fmver. Det er knyttet mind kstnader til videfølse av brannstasjn, kantine/lager g frittstående garasje - med grunnlag i bygningenes alder g vedlikehldsettersle. Fr tilfluktsrmmet, kntrbygningen g varmgarasje/verkst ed, sm er av eld dat, frventes det merkstnader i frbindelse med utskiftning av vannledninger g tekniske anlegg, i tillegg til vedlikehld g graderinger. 3.7 Adkmst til miljøstasjnen fra Sfiemyrveien Med utgangsunkt i tmten miljøstasjnen sk al etables å, g med alle funksjnene sm skal lasses å tmten, kan det væ utfrdringer knyttet til adkmsten til miljøstasjnen fra Sfiemyrveien. Alternativene sm har kmmet fm i KVU - arbeidet viser alle at vil måtte etables fle inn - g u tkjøringer fra Sfiemyrveien. Dette kmmer av at en ideell driftssituasjn bør kjøtøy tilknyttet driften g kunder å miljøstasjnen seas. Dette gjelder særskilt inne å selve miljøstasjnen. Da tilgjengelig tmt har nen begnsninger aalmessig m edfør dette at det ikke er funnet nen løsning hvr inn - g utkjøringen av ulike kjøtøy lar seg kmbine i en felles avkjørsel. Dette medfør at driftskjøtøy g kunder i alternativene får ulik inn g utkjøring. I enkelte alternativer medfør gså lgistikken i knsetet at kunder får fle inn - g utkjøringer. Adkmsten til gjenvinninningsstasjnene medfør dermed en str risi kfaktr i guleringsfasen. Det har i knsetutviklingen gså blitt frsøkt å frskyve inn - g utkjøringene fr å s disse. Dette har imidlertid medført at adkmstene kmmer svært nær brannvesenets utrykningsvei g har av fa fr å kunne frsinke utry kning blitt frkastet Figur : Gjeldende gulering viser gulert frtau med rsa farge langsmed Sfiemyrveien. Kilde: Fllkart En annen utfrdring sm er identifisert er at det er gulert inn en et frtau å sørsiden av S fiemyrveien, ne sm vil medfø svært mange kryssinger av adkmster dersm frtauet blir alisert. Samtidig antas det at et eventuelt frtau ikke vil medfø st mengder med gangtrafikken, da det er ( 44 )

30 få målunkter sm frtauet leder fm til slik situas jnen er i dag. Krysset Sfiemyrveien/ Kngeveien er ett av de mest ulykkesutsatte kryssene i Oegård kmmune. Når rundkjøringen Taraldrudveien/ Sfiemyrveien etables vil hele mrådet få en ny adkmstmulighet. Den nye rundkjøringen i Taraldrudveien vil kunne gi muligheter fr å stenge innkjøringen fra Kngeveien til Sfiemyrveien eller begnse bruken av krysset. Dette kan blant annet etable s midtdeler i Kngeveien ved krysset, slik at det kun blir mulig å ta av til Sfiemyrveien fra sør g kun mulighet til å kjø ut å Kngeveien mt nrd fra Sfiemyrveien. I frlengelsen av d isse ideene har det i arbeidet med KVU - en blitt gjrt nen drøftinger rundt adkmsten til miljøstasjnen. Dette har did seg m mulig heten fr å etable en bm, mellm H åndtverkshuset g miljøstasjnen, sm brannvesenet kan sty ved utrykninger. Ved denne løsningen vil miljøstasjnen g øvrige eiendmmer øst g nrd fr miljøstasjnen kun ha adkmst fra rundkjøringen Taraldrudveien/ S fiemyrveien, mens H åndtverkshuset g Sfiemyrveien 4 frtsatt vil ha adkmst fra Kngeveien. Det antas dermed at dette vil medfø langt fær bevegelser i krysset Sfiemyrveien/ Kngeveien, g dette således vil åvirke ulykkesstatistikken sitivt uten ø vrige tiltak å Kngeveien. Dette vil gså gi bed adkmstfrhld fr miljøstasjnen, da denne blir liggende i en blindvei g ikke medfø knflikt med øvrig trafikk. Det har fløig ikke blitt identifisert nen helhetlig løsning fr det gulerte frta uet i denne løsningen ut ver å etable en ftgjengervergang et sted øst fr miljøstasjnen g gule inn et nytt frtau å nrdsiden av Sfiemyrveien ( 44 ) 9..9

31 Figur : Mulig løsning av adkmstfrhldene i mrådet. Kilde kartgrunnlag: Fllkart 3.8 Vurdering av knsetene Gjennm arbeidet med KVU er det identifisert en kke kriterier sm brukergruen har vurdert sm viktige fr en velfungende miljøstasjn. Alternativene har vide blitt rangert å en skal a fra en til fi, hvr en er dårligst g fi er best. I kaittel fi er kriteriene vektet hvr investeringskstnader g kstnader knyttet til drift av bygningsmassen er vektet til % g øvrige kriterier er vektet %. Denne vektingen er valgt da de øknmiske knsekven sene sm gel er tungtveiende når målnåelsen fr knsetene er nådd. Kstnadsestimatene sm er sentert i denne rarten er utarbeidet å et genelt grunnlag g er dermed gså svært usik men er ment fr å gi en indikasjn å kstnadsnivået g fr skjellen fr de ulike knsetene ( 44 )

32 3.9 - alternativet Et alternativ i en KVU skal alltid væ et - alternativ. - alternativet er en videføring av dagens ytelse (kaasitet, funksjn et.), med de investeringer i eksistende anlegg sm er nødvendig fr at det te knsetet skal væ et aktuelt alternativ. - alternativet er definert å bakgrunn av rsjektutløsende behv g innebær: Vide bruk av dagens miljøstasjn. Det antas at dette medfør lgistikkmessige knsekvenser å miljøstasjnen. Fr å imøtekmme den mengden avfall sm Nrd Fll vil ha behv fr å gjenvinne å dagens anlegg vil dette kve at stasjnen benytte deler av eksistende bygningsmasse fr å kunne håndte den økte avfallsmengden. Det antas at dette vil medfø leng køer, tngsel g en lite effektiv drift. En annen knsekvens kan væ at gjenvinningsgrader kan gå ne ned. Alternativt vil det måtte etables en miljøstasjn et annet sted i Nrd Fll ( 44 ) 9..9

33 3.9. Knset «Utvidelse» Knsetet «Utvidelse» baser seg å at både eksistende varmgarasjer g driftsbygget frtsatt skal benyttes, mens kaldgarasjene rives. Varmgarasjen er tenkt benyttet til å huse mbruksvar, farlig avfall g EE - avfall. Sør fr, g i tilknytning til varmgarasjene etables det et åent tilbygg hver det etable s ntaine fr srtering. Et tilsvande åent bygg etables å mtsatt side, gså dette fr srtering i ntaine. Ved innkjøring til stasjnen er det etablert et kømagasin sm kan sea kunder sm kun skal leve hageavfall, rive - g byggemasser g kunder sm skal srte and masser. Driften av stasjnen vil fgå i bakkant av srteringsanlegget. Inn - g utkjøringen av vgntgene vil fgå bak eksistende varmgarasje. I henhld til kartgrunnlaget til Oegård kmmune er det i verkant av 4, meter mellm dette bygget g eiendmsgnsen. Veien her vil kun ha bdde nk til et kjøtøy m gangen g veien m å derfr lysgules. Det er avsatt et stør aal i bakkant av srteringen fr å range k ntaine g sm et fmtidig srteringsunkt fr hentetjenester. Estimat av kstnader knyttet til bygningsmasse: Alternativ «Utvidelse» Investerings - /rsjektkstnader (kr) 4 4 Frvaltningskstnader (kr) Drift - g vedlikehldskstnader (kr) 8 Utskifting - g utviklingskstnader (kr) Frsyningskstnader (kr) 7 3 Renhldskstnader (kr) Sum kntlan (6 år) ttalt (kr) I tillegg er det estimert at det vil åløe mkring milliner krner knyttet til arbeidelse av utemrådene i dette knsetet ( 44 )

34 - - 3 ( 44 ) 9..9 MI LJØSTASJON

35 Vurdering av knsekvenser Vurderingskriterier Vurdering Osummering Mulighet fr å kømagasin Lgistikk fr kunder Lgistikk drift Inn - g utkjøring til stasjnen Fleksibilitet fr fmtidens driftsløsninger Investeringskstnad Alternativet tilfdsstiller å magasine 3 biler +. Alternativet gir mulighet fr å sea kunder sm skal leve hageavfall g kunder sm skal leve annet avfall. Dri f t får tilfdsstillende aaler i bakkant av kundemrådet. Det vil kun væ en kjøbane sm gså vil væ svært smal inn - g ut av stasjnen. Det vil gså væ nivåfrskjell mellm eksistende bygg g nytt i øst. Alternativet har kun en inn - g utkjøring fr kunder g en inn - g utkjøring fr driftsaaratet. Knsetet har nødvendig aaler fr driftsersnell men disse er ne fragmentert. Antatt mkring 4 mill. NOK + mkring mill. NOK fr arbeidelse av utemrådene Kstnader fr frvaltning, drift, vedlikehld, frsyning g nhld av bygg Omkring 4 mill. NOK i 6 - årsersektiv 4 Summert 6 Knsetet er vurdert å tilfdsstille fle av evalueringskriteriene med en s å mellm 3 g 4. Blant annet vil knsetet kunne magasine ver 3 ersnbiler g samtidig kunne sea de ulike besøkende ut i fra hva de skal leve. Det antas at dette vil bidra til å duse hingen av biler. Knsetet sr derfr 4 å begge disse evalueringskriteriene ( 44 )

36 Det vil gså væ mulig å sea drift g kunder, ne sm fnkler g effektiviser driften i str grad. Imidlertid vil det kun væ lass til et kjøfelt bak eksistende varmgarasje, ne sm vil kve lysgulering. Dette vurdes imidlertid ikke å væ en str utfrdring da det ikke er frventet st trafikkmengder knyttet til driften. Lgistikk drift har derfr fått 3 i s. Knsetet innebær at det minimum må etables adkmster til miljøstasjnen, en fr driftsaaratet g en fr kunder. Adkmstene vil blant annet kunne timalises ved å samle disse m knsetet eventuelt skal detaljes ytterlige. Sammenlignet med de øvrige knsetene har dette knsetet få adkmster g får derfr 4 i s. F r fleksibilitet fr fmtidens driftsløsninger har knsetet fått 3 i s. Knsetet er vurdert til å ha tilstkkelige aaler fr å kunne ivata fmtidens driftsløsninger men diss e er imidlertid ne fragmentert sm tensielt kan medfø nen begnsninger. Investeringskstnaden fr knsetet er det laveste sammenlignet med de øvrige identifiserte knsetene g har derfr fått høyeste s å dette unktet. Tilsvande fr k stnad er fr frvaltning, drift, vedlikehld, frsyning g nhld av bygg er dette gså lavest sammenlignet med øvrige knseter g har derfr fått full s ( 44 ) 9..9

37 3.9. Knset utendørs Beskrivelse av knsetet Knsetet baser seg å at både eksistende varmgarasjer, kaldgarasje g driftsbygget rives. I knsetet etables det et gjennmkjørbart bygg hvr det etables mttakskntrll g mbruksvar. Her kan gså farlig avfall g EE - avfall a vleves. Dersm det i fmtiden gså blir aktuelt med avlevering av masser sm driftsersnalet skal srte, kan gså denne avleveringen fgå her. Også her er det mulighet fr å etable mråde fr hageavfall g rive - g byggemasser lengs t øst i lanmrådet. Dette vil væ nødvendig i høysesng. Det er gså lagt in n et mråde hageavfall g bygge - g rivemasser sør fr bygget i erider med mind ågang. I dette alternativet vil det gså væ mulig å sea kunder sm kun skal leve hageavfall g rive - g byggemasser, g kunder sm skal srte and masser. Ved innkjøring til stasjnen er det etablert et kømagasin sm kan sea kunder sm kun skal leve hageavfall g rive - g byggemasser g kunder sm skal srte and masser. Driften av stasjnen vil fgå i bakkant av srteringsanlegget. Inn - g utkjøri ngen av vgntgene vil fgå bak eksistende varmgarasje. I dette knsetet vil dette da fgå i t kjøfelt. Det kan væ mulig å samlkalise innkjøringen fr rivatersner g vgntg. Sm et minimum vil det måtte etables en felles innkjøring g searat utkjøring fr vgntg g rivatbiler. Det er avsatt aaler i bakkant av srteringen g øst i lanmråde fr å range ntaine g sm et fmtidig srteringsunkt fr hentetjenester. Estimat av kstnader knyttet til bygningsmasse: Alternativ utendørs Investerings - /rsjektkstnader (kr) Frvaltningskstnader (kr) Drift - g vedlikehldskstnader (kr) 3 3 Utskifting - g utviklingskstnader (kr) 38 8 Frsyningskstnader (kr) Renhldskstnader (kr) 7 Sum kntlan (6 år) ttalt (kr) I tillegg er det estimert at det vil åløe mkring milliner krner knyttet til arbeidelse av utemrådene i dette knsetet ( 44 )

38 ( 44 ) 9..9 MI LJØSTASJON

39 Vurdering av knsekvenser Vurderingskriterier Vurdering Osummering Mulighet fr å kømagasin Lgistikk fr kunder Lgistikk drift Inn - g utkjøring til stasjnen Fleksibilitet fr fmtidens driftsløsninger Investeringskstnad Alternativet tilfdsstiller å magasine 36 biler +. Alternativet gir mulighet fr å sea kunder sm skal leve hageavfall g kunder sm skal leve annet avfall. Dri f t får tilfdsstillende aaler i bakkant av kundemrådet. Det vil gså væ et stør driftsmråde øst i rsjektmrådet i erider av åt. Alternativet har kun en inn - g utkjøring fr kunder g en inn - g utkjøring fr driftsaaratet. Knsetet har nødvendig aaler sm gir fleksibilitet. Antatt mkring 9 mill. NOK + mkring mill. NOK fr arbeidelse av utemrådene Kstnader fr frvaltning, drift, vedlikehld, frsyning g nhld av bygg Omkring 4 mill. NOK i 6 - årsersektiv 3 Summert 6 Knsetet er vurdert å tilfdsstille fle av evalueringskriteriene med en s å mellm 3 g 4. Blant annet vil knsetet kunne magasine ver 3 6 ersnbiler g samtidig kunne sea de ulike besøkende ut i fra hva de skal leve. Det antas at dette vil bidra til å duse hingen av biler. Knsetet sr derfr 4 å begge disse evalueringskriteriene Det vil gså væ m ulig å sea drift g kunder, ne sm fnkler g effektiviser driften i str grad. Knsetet har t mråder fr hageavfall/ rive - g bygningsmasser hvr det aalet lengst vest er tenkt å benyttes i sesnger med str ågang, i vår g smmersesngen. I øvrige sesnger kan disse aalene benyttes til drift. Dette vil kunne gi et strt sammenhengende driftsmråde. Lgistikk drift har derfr fått 4 i s. 3 ( 44 )

40 Knsetet innebær at det minimum må etables adkmster til miljøstasjnen, e n fr driftsaar atet g en fr kunder. Adkmstene vil blant annet kunne timalises ved å samle disse m knsetet eventuelt skal detaljes ytterlige. Sammenlignet med de øvrige knsetene har dette knsetet få adkmster g får derfr 4 i s. Fr fleksibilitet f r fmtidens driftsløsninger har knsetet fått 4 i s. Knsetet er vurdert til å ha tilstkkelige aaler fr å kunne ivata fmtidens driftsløsninger g tensielt kan dette aalet væ et stør sammenhengende aal. Investeringskstnaden fr k nsetet er ne høye en det knsetet med lavest investeringskstnad g har derfr fått 3 i s å dette unktet. Tilsvande fr k stnader fr frvaltning, drift, vedlikehld, frsyning g nhld av bygg er dette gså ne høye en knsetet med laves te kstnader å dette unktet. Knsetet har derfr fått 3 k stnader fr frvaltning, drift, vedlikehld, frsyning g nhld av bygg ( 44 ) RAPPO RT 9..9

41 3.9.3 Knset innendørs Beskrivelse av knsetet Knsetet baser seg å at både eksistende varmgarasjer, kaldgarasje g driftsbygget rives. I dette knsetet fgår srteringen av det meste avfallet inne i et bygg. Srtering av hageavfall g bygge - g rivemasser vil fgå lengst øst i lanmrådet utendørs. etables det et gjennmkjørbart bygg hvr det etables mttaksk ntrll g mbruksvar Her kan gså farlig avfall g EE - avfall avleves. Searasjn av kunder sm kun skal leve hageavfall g bygge - g rivemasser må fgå ved etter innkjøring mens selve kømagasineringen vil fgå langs bygget fr srtering av øvrige masser. Driften av stasjnen vil fgå i bakkant av srteringsanlegget. Rangering av ntaine vil måtte fgå inne i selve bygget, mens stasjnen gså vil å et driftsaal lengst sør å eiendmmen. Sm et minimum vil det måtte etables en innkjøring fr rivatbiler, t utkjøringer fr rivatbiler samt en egen inn - g utk jøring fr lastevgner. Estimat av kstnader knyttet til bygningsmasse: Alternativ innendørs Investerings - /rsjektkstnader (kr) 9 38 Frvaltningskstnader (kr) Drift - g vedlikehldskstnader (kr) Utskifting - g utviklingskstnader (kr) Frsyningskstnader (kr) Renhldskstnader (kr) 9 8 Sum kntlan (6 år) ttalt (kr) I tillegg er det estimert at det vil åløe mkring 3 milliner krner knyttet til arbeidelse av utemrådene i dette knsetet ( 44 )

42 ( 44 ) 9..9 MI LJØSTASJON

43 Vurdering av knsekvenser Vurderingskriterier Vurdering Osummering Mulighet fr å kømagasin Lgistikk fr kunder Lgistikk drift Inn - g utkjøring til stasjnen Fleksibilitet fr fmtidens driftsløsninger Investeringskstnad Alternativet tilfdsstiller å magasine 4 biler +. Alternativet gir mulighet fr å sea kunder sm skal leve hageavfall g kunder sm skal leve annet avfall. Dri f t får tilfdsstillende aaler i utenfr kundemrådet. Det vil imidlertid væ trangt å manøv stør mask iner inne i et bygg. Alternativet har kun en inn - g utkjøring fr driftsaaratet men minimum 3 inn - g utkjøringer fr kunder Alternativet har st aaler tilgjengelig fr fmtidige løsninger. Det er imidlertid mind fleksibelt å gjennmfø endringer inne i bygget Antatt mkring 9 mill. NOK + mkring 3 mill. NOK fr arbeidelse av utemrådene Kstnader fr frvaltning, drift, vedlikehld, frsyning g nhld av bygg Omkring 78 mill. NOK i 6 - årsersektiv Summert 8 Knsetet er vurdert å få en s å mellm g 4 å evalueringskriteriene. Knsetet vil kunne magasine ver 4 ersnbiler g samtidig kunne sea de ulike besøkende ut i fra hva de skal leve. Det antas at dette vil bidra til å duse hingen av biler. Knsetet sr derfr 4 å begge disse evalueringskriteriene. Det vil gså væ mulig å sea dr ift g kunder, ne sm fnkler g effektiviser driften i str grad. At deler av driften vil måtte fgå innendørs er imidlertid vurdert til å væ negativt da dette vil kunne væ trangt g kve mer manøvring mellm øvrige ( 44 )

44 driftserasjner, ytterv egger g bænde knstruksjner. Fr drift innebær knsetet gså mind fleksibilitet før å end driftserasjnene fr endringer i fmtiden. L gistikk drift har derfr fått i s. Knsetet innebær at det minimum må etables 3 adkmster til miljøstasjnen, en fr driftsaaratet g t fr kunder. Adkmstene vil kunne timalises ne ved å vende kjømønstne fr hageavfall g rive - g byggemasser. Sammenlignet med de øvrige knsetene har dette knsetet fle adkmster g er derfr vurder t til å få i s. Fr fleksibilitet fr fmtidens driftsløsninger har knsetet fått 3 i s. Knsetet er vurdert til å ha tilstkkelige aaler fr å kunne ivata fmtidens driftsløsninger g men det at st deler av driftsaalene er inne i e t bygg vil dette kunne sette begnsinger å fleksibiliteten. Investeringskstnaden fr knsetet er en del høye en n de øvrige knsetene g har derfr fått i s å dette unktet. Tilsvande fr k stnader fr frvaltning, drift, vedlikehld, frsy ning g nhld av bygg er dette gså ne høye en øvrige knsete r g har derfr fått i s å dette unktet ( 44 ) 9..9 MILJØSTASJO N PÅ SOFIEMYR, FOREN KLET KVU

45 4 Sammenstilling g anbefaling, føringer fr neste fase 4. Sammenstilling Basert å vurderingene av knsekvenser fr de ulike knsetene er disse sammenstilt g kriteriene er vektet slik at knsetet når en samlet s. I denne sammenstillingen er investeringskstnader g kstnader knyttet til drift av bygningsmassen vektet til %, g øvrige kriterier er vektet %. Denne vektingen er val gt da de øknmiske knsekvensene sm gel er tungtveiende når målnåelsen fr knseten e er nådd. Kø - magasine Lgistikk kunder Lgistikk drift Inn - g utkjøring til stasjnen Fmtidens drifts - løsninger Investerings - kstnad Frvaltning, drift, vedlikehld, frsyning g nhld av bygg Vekting, %, %, %, %, %, %, % «Utvidelse» , 8 Utendørs , Innendørs 4 4 3,3 SUM 4. Anbefaling av knset Basert å sn kmmer knset «Utvidelse» ne bed ut en alternativ utendørs, mens alternativ innendørs vurdes til å ikke anbefales fr vide rsjektering da dette genelt kmmer dårlige ut en n de t and alternativene. Bakgrunnen fr at alterna tiv «Utvidelse» kmmer bed ut enn knset utendørs, kmmer av vektingen sm er valgt fr kriteriene hvr øknmi teller %. Enkel sensitivitetsanalyse viser at dersm samtlige kriterier hadde blitt vektet likt hadde disse knsetene kmmet identisk ut t talt sett. Knset utvidelse har et ne mer fragmentert aal fr driftsaaratet ne sm gså vil kunne gi ne mind fleksibilitet fr fmtidens driftsløsninger. Knsetet innebær gså at det kun vil væ en kjøbane fr driftsaaratet bak eksistende varmgarasje g vil derfr måtte lysgules. Det vil gså måtte etables en stør knstruksjn fr å ta høydefrskjellen mellm driftsmråde g adkmstveien bak varmgarasjen. Imidlertid er investeringskstnaden g fmtidig kstnader knyttet til vedlikehld g drift mm. ber egnet til å væ ne lave enn knset utendørs ( 44 )