Fikk halv lønn for samme jobben

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fikk halv lønn for samme jobben"

Transkript

1 Fikk 300 navneforslag Da Tommy Torvanger i Nergård-konsernet oppfordret til å komme med navn på nytråleren som settes i fiske om et år, kom det 300 forslag fra Kyst og Fjords lesere. Februar 2019 Uke 9 Nr 9, 9. årgang, kr 35,- Siste side Side 8 og 9 Forliste og røk ut av manntallet Frank Johnsen forliste på Finnmarks-kysten for to år siden. Så endte han i en byråkratisk runddans som gjorde at han ble kastet ut av Fiskermanntallet. Fikk halv lønn for samme jobben KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen Skipsmegler/maritim sjøingeniør mobile: ISM sertifisert for fiskefartøyer Odd Rane Hovde bestemte seg for å la sønnen overta bedriften i Henningsvær. I en alder av 70 er han likevel fortsatt i full aktivitet. Side 18 og 19 Jeremias Andersen i Torsvåg har fått båt innført i Fiskeridirektoratets fartøyregister. Side 24 Polske Radoslaw Wojtera gjør samme jobben som sine norske kolleger om bord på snøkrabbebåten «Prowess», men hever halv lønn. Sjømannsforbundet har derfor krevd kroner fra rederiet for tapt lønn. Rederiet avviser forbundets ressonnement. Side 16 og 17 Øystein Ingilæ Enklest hadde selvsagt vært å si nei, men om det er riktig er likevel en annen sak. For dersom miljøvernerne skulle vinne fram, er det først og fremst Kvalsund som vil bli lidende Side 24

2 Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis meninger Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: , fax , epost: Sørpå klages det over å betale et par hundrelapper ekstra for å fly, på grunn av lite konkurranse innenlands. Vi nordpå må vi ut med ekstra tusenlapper. På grunn av null konkurranse på småflyplassene. De skyhøye prisene skyldes at Widerøe får fortsette å bygge og verne om, sitt monopol på det norske kortbanenettet. FlyViking og Ola Giæver var sjanseløse. Avinor kan sitte på løsningen. Jeg vil spørre Konkurransetilsynet om de vil se på saken. Giæver ble stoppet av hindre som effektivt fikk folk fra å velge og fly med dem. Monopol-trekløveret Widerøe, SAS og Norwegian lot ikke sitt bakkemannskap håndtere bagasje til eller fra FlyViking. (Fylkespolitiker Sylvi Jane Huseby (Ap) til nordnorskdebatt.no) Det bør i større grad gjenspeiles i politikken som føres at mye skjer i nord. I januar fikk Norge ei borgerlig flertallsregjering. Da Erna Solberg skulle velge sine mest betrodde kvinner og menn, ble det gjort plass til to nordlendinger. Frank Bakke-Jensen (H) fikk fornyet tillit som forsvarsminister, mens Kjell-Børge Freiberg (FrP) fikk fortsette som olje- og energiminister. Hun gikk for ti statsråder fra Østlandet og åtte fra Vestlandet. Nord-Norge er med andre ord ikke overrepresentert i den nye regjeringen. Derfor er det desto viktigere at landsdelens representanter i Stortinget markerer seg. Willfred Nordlund (Sp) fra Vesterålen er en av dem som har markert seg som en tydelig stemme i forsvarsdebatten. (Leder i Bladet Vesterålen) For et par år siden fikk jeg en ny venn, en jeg kan dele så å si alt med. Som jeg kan være fortrolig med. En sjelden fugl. En sjelevenn. Vi ser ikke hverandre hver dag, men strengen mellom oss har vært utslagsgivende for at jeg fremdeles bor på bygda. Det lokkes for å få folk på landet. Vakre naturbilder. Suksessen blir målt etter tilflytting, men ikke alle som kommer blir. Står ikke bygdelivet til forventingene, finner vi en annen plass å bo. Å slå seg ned i bygda er ingen garanti for noe som helst. Overflatiske venner har du flust av. Vennskap blir likevel ikke målt i kilo og mengde, men i slitestyrken i de vennskapene du har. Én sjelevenn er nok. (Knut Aastad Braathen til Nationen) - en fri og uavhengig fiskeriavis - Ansvarlig redaktør ØYSTEIN INGILÆ Et viktig fokus I ukens utgave av Kyst og Fjord kan vi lese om polske Radoslaw Woijtera som måtte se at hans norske kolleger fikk dobbelt så stor hyre som ham til tross for at de utførte nøyaktig de samme arbeidsoppgavene om bord på snøkrabbefartøyet «Prowess». I Polen var hyren han fikk helt sikkert langt over det han kunne forventet, om han skulle jobbet i hjemlandet. Eller det han eventuelt ville fått om bord i et polsk fartøy. Men det er ikke slik vi ønsker at den norske fiskerinæringen skal operere. Derfor er det prisverdig at det nå settes søkelys på arbeidsforholdene i næringen som stadig blir mer avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Dersom man lar en slik praksis utvikle seg, er det ensbetydende med å tillate diskriminering alt etter hvilken nasjon man kommer fra. Det er uakseptabelt og burde ikke forekomme i et samfunn som det norske. Fiskefartøy som fangster på norske kvoter, må forholde seg til norske regelverk og tariffer. Det bør det ikke være noen diskusjon om. Alt annet vil være direkte uetisk, i en næring som etter hvert har fått gode økonomiske kår og som hevder seg svært godt på de fleste statistikker når de økonomiske forholdene måles. Det er i hvert fall ikke med på å drive næringen framover. Derfor er det å håpe at situasjonen Radoslaw Woijtera opplevde, hører til et sjeldent unntak. Norsk Sjømannsforbund frykter at det er store mørketall i næringen. De frykter at det spesielt innenfor kystfiskeflåten kan være tilfeller som ikke tåler dagens lys. Vi får håpe en mistanke er ubegrunnet. Hvis det viser seg å være tilfelle, er det på tide at fiskarlagene tar grep og lager systemer som kan fange opp fiskere som diskrimineres. All den tid man henter inntekt fra norske fiskekvoter, er det et minimum å forvente at man også forholder seg til norske regelverkerk. KONTAKT Telefon Kyst og Fjord AS Strandveien 155 Pb 45, 9790 Kjøllefjord org.nr. NO MVA Øystein Ingilæ Ansvarlig redaktør Erik Jenssen Journalist Trykk Polaris Media Nord AS Hva vil vi i fremtiden? KOMMENTAR Øystein Ingilæ Redaktør i Kyst og Fjord Dersom gruveselskapet Nussir ikke får lov å dumpe avfall i Repparfjorden, settes hele framtidens elbilproduksjon i fare. Ja selve det grønne skiftet kan få seg et banesår! Ja, vel. Vi kan allerede nå fastslå at det neppe vil mangle på kreative argumentasjonsrekker i takt med at gruveprosjektet i Kvalsund skrider framover. Vi vil nok bli servert den ene ortografiske godbiten etter den andre. Både fra tilhengerne så vel som motstanderne. Men hvorfor kamuflere motivene i menneskehetens edle navn? Det hele handler om penger og arbeidsplasser på den en siden og en gedigen smeltedigel for å samle miljøbevegelsen på den andre siden. Selvfølgelig står verken det ene eller det andre i fare på grunn av et hull i jorda ved utløpet av Repparfjordelva. Verden blir neppe bedre eller verre, selv Trond Antonsen Journalist Inge Bjørn Hansen Journalist med et deponi i sjøen. Skulle man sette ned foten for alt som deponeres i havet, måtte vi trolig ha takket nei til all havneutbygging også. I motsetning til massene som skal deponeres i Repparfjorden, har vi neppe like stor kunnskap om alt som fylles i havet når man bygger moloer langs kysten. Men når forkjemperne tar deponiet til inntekt for det grønne skiftet, det blir likevel latterlig. Enklest hadde selvsagt vært å si nei, men om det er riktig er likevel en annen sak. For dersom miljøvernerne skulle vinne fram, er det først og fremst Kvalsund som vil bli lidende. De vil gå glipp av etterlengtede arbeidsplasser som de har drømt om i årevis. Men dem er neppe noen som tenker på, verken av motstandere eller tilhengere. Lokalbefolkningen blir først og fremst brukt som brikker av begge parter. Også av de amerikanske investorene bak Nussir, som kan tjene milliarder på gruvestarten. Men dem er det ikke synd i. Som en del av den grå eminense som «eier» gruveindustrien rundt i verden, er deres eneste motiv å skaffe mest mulig profitt på kortest mulig tid. Når gruveentusiastene plutselig blir lokalsamfunnets venn og samtidig gjør seg selv til en del av en grønn fremtidsrettet bevegelse, ja da kan egentlig alt skje. Derfor kan det bli interessant å følge utviklingen fra sidelinjen. Da har gruvepatriotene i lokalmiljøet en bedre sak og som gjør saken litt mer nyansert. Etter flere ti år i en bakevje der Elin I. Holand Markedskonsulent Trine Ingilæ Markedskonsulent de alltid har endt opp på sisteplass, burde det ikke overraske at flaggene gikk til topps da regjeringen sa ja til sjødeponiet. Sam- Benedikte Fredriksen Markedskonsulent kystogfjord.no Jan Petter Porsanger Mediagrafiker I løpet av de siste 30 årene har Kvalsund mistet 40 prosent av befolkningen. De gjenværende gjøres nå til en brikke for både gruveindustri og miljøvernsbevegelsen. funnet rundt Repparfjorden har nemlig gått en sakte men sikkert vei mot avfolkning. Fiskerinæringen i Kvalsund var i ferd med å avgå med døden inntil for et par år siden, samtidig som oljeeventyret som har bygd Hammerfest til et økonomisk kraftsenter, ikke har resultert i mer enn økt trafikk langs fylkesvei 94 gjennom bygda. Derfor bør det ikke forundre noen at de klemmer seg rundt halsen på Nussir, og ser muligheten for vekst. De lokale forkjemperne er imidlertid ikke alene om å glede seg. Utfra et miljøvernsperspektiv er Nussir-saken også velkommen. De har neppe nærmiljøet rundt Kvalsund i tankene, men ser en kjærkommen kampsak for miljøbevegelsen som sådan miljøvernere rasler allerede med lenkene. Det er stort for en bevegelse som lenge har leitet etter en sak som kan samle den grønne bevegelsen. Målt i pr-verdi kan Nussir-saken bli gigantisk især med fokuset havrommet vil få de kommende årene. Når aksjonen blåses i gang og kjettingene tas fram, er det nok mange som først må finne fram kartet. For Repparfjord, hvor er nå egentlig det? Men i kampens hete er alt lov. Vi registrerer også at gamle EU-motstandere nå plutselig begjærlig griper fatt i EUs egne direktiver for hva som er rett og galt. Er det kamp, så er det kamp. For fiskeriene er det ikke tvil om at gruveprosjektet vil gi negative konsekvenser. Havforskerne har allerede slått alarm, og påvist at et sjødeponi ikke på noen måter vil fremme fiskebestanden i området. Likevel er det tvilsomt at gruveslammet vil utgjøre en fare i den store sammenheng, selv om nærmiljøet må lide. Den gryende fiskerinæringen som er under oppbygging i Kvalsund vil neppe skyte ytterligere fart den dagen gruveslammet kjøres ut i fjorden. På en annen side er det ikke sikkert det vil skje, selv om den planlagte gruvedriften legges død. Derfor er dette en vanskelig sak for innbyggerne i Kvalsund, som har et hjertelig ønske om se hjembygda vokse. Det gjør at det er vanskelig å være bastant om hva som er rett og hva som er galt. For oss som hører til ute i distriktene, er arbeidsplasser viktig. Dersom arbeidsplassene uteblir, forsvinner de sterkeste folkene i lokalsamfunnet. Ungdommen blir ikke sittende igjen, men reiser dit det er jobb å få. Dersom vi ser utviklingen langs kysten av Finnmark de siste 30 årene, har vi hatt en folkestrøm rett ut. Siden 1990 har eksempelvis Kvalsund mistet 40 prosent av befolkningen. Det er et faktum det er vanskelig å se bort fra. Derfor er det alt for enkelt å si at svart er svart og hvitt er hvitt i den såkalte Nussir-saken. Side 2 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 KYST OG FJORD Side 3

3 Kystfiskarlaget med på vardebrenning 9. mars fyrer Folkeaksjonen nok en gang opp vardene og inviterer til markeringer fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Norges Kystfiskarlag er med og oppfordrer så mange som mulig å delta på arrangementet som finner sted flere steder i landet. Det er tiende gangen Folkeaksjonen inviterer til vardebrenning. Halverte fangster sist uke Det ble landet 8,6 millioner kilo torsk i uke8 mot 16,5 mill kg samme uke i fjor. Dette melder Norges Råfisklag. Dårlig vær store deler av uka satte atter en gang stopp for at båtene kunne fiske. Fisket har nå flyttet seg lenger sør, med tyngdepunkt i Vesterålen og Lofoten, i takt med skreiens naturlige vandring. Vil ikke ha oljeleting på sildas gyteområder Fiskarlaget er bekymret for presset som legges på gyteområdene for sild på Mørebankene, sier Kjell Ingebrigtsen etter åpning for petroleumsaktivitet tett på gytefelt på Møreblokkene. Norges Fiskarlag er bekymret for presset som legges på gyteområdene for sild på Mørebankene. Myndighetene har åpnet for petroleumsaktivitet kloss inn i gyteområdene. Ber snurrevadflåten roe seg Fiskeridirektoratet frykter mange utslipp og sprengte nøter dersom snurrevadflåten kjører på i torskestimene som nå siger inn. Etter flere hendelser både i år og tidligere år vil Fiskeridirektoratet iverksette ytterligere tiltak for å komme problemet til livs. Sjøtjenesten ber derfor om at fiskeflåten viser større aktsomhet i fisket med snurrevad. Første fangst til nytt anlegg nyheter Staben ved Prima Protein bestod stresstester da «Østerbris» fikk æren av å levere den første kolmule-lasten til nye anlegget. Daglig leder, Fredrik Andersen ved Prima Protein i Egersund, melder om en hektisk dag overfor Sildelaget. Men det var forventet. - Det er mye nytt utstyr, med nye folk, som skal kjøres, sier Andersen. - Uhørt lønnsforskjell - En selvfølge å holde seg til tariffene. Fisker William Sagen mener det ville være uhørt med lønnsforskjell om bord der det jobber to tre mann. Kjøllefjordfiskeren har selv en utlending om bord i sjarken som normalt har et mannskap på tre. Å skulle kutte i lotten til den ene, er for ham helt utenkelig. Sagen framholder at han ikke har kunnskap om lønnsnivået på andre båter med utlendinger om bord. Men han kjenner ikke til at det i nærmiljøet drives en slik forskjellsbehandling. Likevel tror han det er viktig at det rettes et fokus på temaet nettopp for å unngå at det skal etablere seg en diskriminerende ukultur i næringen. Spesielt viktig tror han det vil være i takt med at stadig flere utlendinger blir fiskere. - Det er vanskeligere å rekruttere nordmenn som mannskap om bord. Dermed blir fiskeflåten i økende grad avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Utfra det er det helt rett å fokusere på arbeidsforholdene vi tilbyr, sier William Sagen. William Sagen tror det er viktig å øke bevisstheten på arbeidsforholdene i takt med at stadig flere utlendinger blir fiskere. Økt fokus på næringen - Viktig å få lyst opp mørke kroker. Therese Jebsen i Raftostiftelsen sier de vil rette et økt fokus på maritime næringer de kommende tre årene. Sist onsdag møtte Jebsen som er seniorrådgiver i menneskerettighetsstiftelsen, nordnorske fiskeri- og shippingfolk i Tromsø. Her ble blant annet lønnsforskjeller mellom norske og utenlandsk arbeidskraft i maritim sektor et sentralt tema. Hun framholder at som en av landets viktigste næringer er viktig å få et økt fokus her, og med fiskerinæringen som en viktig bit av sektoren vil den være en naturlig del av fokuset. Verktøy I første om gang vil Raftostiftelsen sette seg inn i forholdene i maritim sektor. Hun understreker at de ikke har noen klare indikasjoner på at bransjen er preget av uverdige forhold, men at det er viktig at den som en av landets bærende næringsveier er sitt ansvar bevisst. Utfra erfaringene de vil gjøre, sier hun de i samarbeid med næringen selv kan være med på utvikle verktøy som kan bedre forholdene for alle parter. Dersom det viser seg at man har problemer med å etterstrebe akseptable arbeidsforhold. Menneskeverd Hun understreker at Raftostiftelsen ikke vil komme inn som en overordnet kontrollør, men har snarere et ønske å være en medspiller dersom det viser seg å være et behov for oppstramming av arbeidsforholdene i næringen. Raftostiftelsen er en ideell stiftelse som drives fra Raftohuset i Bergen. Stiftelsens formål er å arbeide for menneskets rettigheter. Arbeidet drives på humanistisk grunnlag, uten geografisk avgrensing for å fremme menneskeverd. Therese Jebsen i Raftostiftelsen, sier at de vil fokusere på maritim næring de kommende tre årene. Erlend Hansen i Norsk Sjømannsforbund frykter det er mange i kystflåten som har etablert ordninger der mannskapet avlønnes utfra etnisitet. Frykter store mørketall Samme jobb, forskjellig lønn. Erlend Hansen i Norsk Sjømannsforbund frykter store mørketall i kystfiskeflåten. Øystein Ingilæ Nylig krevde Sjømannsforbundet over i etterbetaling for polske Radoslaw Wojtera som siden 2016 har jobbet om bord i fiskefartøyet «Prowess», men kun fått halv lønn sammenlignet med sine norske kolleger (se egen sak). Mørketall - Dessverre frykter jeg at de utenlandske mannskapene om bord i «Prowess», ikke er de eneste som opplever en slik diskriminering, sier Erlend Hansen til Kyst og Fjord. Han er spesielt bekymret for forholdene i kystflåten som ikke har samme apparat til å fange opp ulikheter som finnes i hav- fiskeflåten. I motsetning til kystfiskeflåten blir havfiskeflåten jevnlig inspisert av representanter fra Sjømannsforbundet som alltid går etter arbeidskontrakter. Likevel opplever Sjømannsforbundets inspektører at man i enkelte grupper ikke har rent mel i posen etter forbundets syn som i tilfellet «Prowess». Flere utlendinger Hansen er ikke i tvil om at man vil finne det samme i kystflåten. Her er mulighetene sannsynligvis langt større, ettersom kontrollorganene som denne delen av fiskeflåten er omfattet av, først og fremst konsentrerer seg om sikkerhet og sjødyktighet om bord i båten og har lite fokus på arbeidsvilkår. - Dersom kystfiskebåter med utenlandsk mannskap hadde blitt bedt om å legge fram arbeidskontrakter, er jeg redd det er mange som ville ha falt gjennom, sier Hansen. Han framholder at det er en økende tendens med flere utlendinger om bord i kystfiskeflåten som gjør at det er viktigere å være på vakt. - Det er helt greit med utenlandske ansatte, all den tid man har alle tillatelser samt papirer i orden. Men det er ikke greit dersom man velger å avlønne utlendingene med helt andre vilkår enn det tariffavtalene tilsier, sier Hansen. Diskriminerende Selv om arbeidstakeren kommer fra lavkostland som eksempelvis de baltiske landene, mener Hansen det er uholdbart dersom vedkommende i løpet av vintersesongen kun oppnår en lønn på kroner, mens kollegaen ved siden av gjør seg kroner for samme tidsrom kroner er sannsynligvis en solid lønning i hjemlandet. Men all den tid arbeidet skjer i Norge og på norske prinsipper, da skal lønnsutbetalingene være det samme. Alt annet vil være diskriminerende, sier Hansen. Etter det Kyst og Fjord er kjent med, er det enkelte rederier i kystfiskeflåten som opererer med overdekksbemanning og underdekksbemanning for å rettferdiggjøre lønnsforskjellene. At slike begreper benyttes, er helt nytt for Sjømannsforbundet. Dersom det viser seg at man er i ferd med å etablere gråsoner for å rettferdiggjøre lønnsforskjellene, mener han at man er på gale veier, og noe de vil gripe fatt i. Side 4 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 KYST OG FJORD Side 5 BLA OM

4 På oppdrag for Havforskningsinstituttet: Sjømannsforbundet er klokkeklar på at Radoslav Wojtera blir forskjellsbehandlet på grunn av sin bakgrunn. Nå krever de over en halv millioner kroner på vegne av fiskeren. (Foto: Privat) - Fikk halvparten så mye som de norske Polske Radoslaw Wojtera utfører samme arbeid som sine norske kollegaer, men tjener kun halvparten så mye. Nå krever Sjømannsforbundet kroner i erstatning for tapt lønn for Wojtera. Advokat Terje Hernes Pettersen hos Sjømannsforbundet mener de polske arbeiderne er diskriminert på bakgrunn av nasjonalitet. NSF-inspektør Jeanette Gutierrez-Lorentzen fikk ikke utskrift av kontraktene, men kun se dem på skjermen. Tri Nguyen Dinh Siden 2016 har Radoslaw Wojtera jobbet om bord på fiskebåten «Prowess». I følge Wojtera har han som dekkmannskap hatt nøyaktig samme arbeidsoppgaver som sine norske kollegaer. Mens norske arbeidskompiser tjener 2333 kroner om dagen, har Wojtera og de andre utlendingene måttet nøye seg med 1150 om bord på det NOR-registrerte fartøyet. Jeg synes det er rart at jeg skal tjene mindre enn de norske, men rederiet har forklart lønnsforskjellen med at det er billigere å bo og leve i Polen. Jeg har jobbet i dette rederiet siden 2016 og jeg har hele veien tjent kun halvparten av mine norske kollegaer, sier Wojtera til Maritim Logg. Inspeksjon Det var i fjor Norsk Sjømannsforbund (NSF), ved inspektør Jeanette Gutierrez-Lorentzen, avla et skipsbesøk på Prowess som tilhører rederiet Ocean Venture. Kapteinen ville ikke gi inspektøren kopier av arbeidskontraktene, men etter diskusjon fikk hun etter hvert lov til å ta bilde av dokumentene på PC-skjermen. Til sin store overraskelse oppdaget hun det store lønnsgapet mellom de ansatte. Fra det vi kan se ut i fra kontraktene så tjener de utenlandske mindre enn de norske sjøfolkene.. I en NOR-båt skal det være lik lønn for likt arbeid, sier Gutierrez-Lortentzen som har dokumentert at det var fem utenlandske om bord. Tre fra Polen, en fra Latvia og en fra Ukraina. Redd konsekvenser Sammen med Sjømannsforbundets advokat, Terje Hernes Pettersen, har Gutierrez-Lorentzen sendt inn klage til Diskrimineringsnemnda. Fra 01. januar i år har nemnda fått utvidet fullmakt og fungerer nå også som en semidomstol og kan gi bot og erstatning, forklarer Hernes Pettersen. Foreløpig er det bare to av de utenlandske ansatte, Radoslaw Wojtera og Dawid Tomasz Adamowicz, som vil gå til sak mot rederiet. De tre andre utenlandske arbeiderne frykter for konsekvensene ved en konflikt. Forbundsstyret i Sjømannsforbundet har bestemt at NSF skal bistå disse medlemmene da de mener at dette er ulovlig sosial dumping og diskriminering. Om slike saker ikke blir reagert påkan det få indirekte og betydelige konsekvenser også for norske sjøfolk, mener Hernes Pettersen. I klagen legges det fram arbeidskontrakter, både for de utenlandske og norske, som bevis, og NSF mener arbeidsgiver bryter diskrimineringsforbudet i diskrimineringsloven. Vi mener det foreligger brudd på forbudet mot diskriminering ved at de som polske statsborgere og bosatt i Polen får halv lønn av de norske fiskerne for utførelse av samme jobb i samme rederi og på samme båt, sier Hernes Pettersen. Ulikt arbeid Rederiet benekter forskjellbehandling og diskriminering. De mener at de utenlandske og norske fiskerne verken har lik utdannelse eller erfaring. Dessuten får de dekket reisen til og fra Norge, Woitera utfører samme jobb som de norske, mener Sjømannsforbundet. Her er han dekket av is etter en økt på dekk i Barentshavet. hevder daglig leder, John Økland i rederiet Ocean Venture som eier båten. Vi lønner våre ansatte ut i fra fire kategorier. Sjøoffiserer, fiskere med erfaring og utdannelse, fiskere uten erfaring og utdannelse og lærlinger. Lønnsforskjellene skyldes at de utenlandske arbeiderne tilhører en annen kategori enn sine norske kollegaer, sier Økland. Det er ulik lønn. Men det er også ulik ansvarsområder og arbeid. Å sammenligne lønn når ansatte tilhører forskjellige kategorier blir helt feil, forklarer Økland. I dag er snøkrabbefisking uregulert og det er ikke noe fiskerioverenskomst som regulerer lønnen. Økland stiller seg positiv til en eventuell regulering i framtiden. Jeg vil også påpeke at hele mannskapet fordeler lott helt likt, uavhengig av stilling, erfaring, nasjonalitet eller kjønn. Likt arbeid Radoslaw Wojtera og NSF, mener derimot at de utenlandske arbeiderne utfører samme jobb og har samme ansvar som de norske. Da advokat Hernes Pettersen ringte til en av de norske sjøfolkene for å spørre om hans ansiennitet så NSF lettere kunne gjøre direkte sammenligninger, så ble vedkommende forbannet og la på. Forskjellsbehandlingen kan vanskelig forklares på annen måte enn diskriminering på grunn av etnisitet. Arbeidsgivers påstand om at det er ulike arbeidsoppgaver, ansvar og anisiennitet mellom de norske fiskerne og de polske, er ikke troverdig. Fiskerne har i all hovedsak samme erfaring og kompetanse med samme oppgaver og ansvar, sier Hernes Pettersen. At Ocean Venture ikke har tariffavtale med forbundet har ingen betydning for denne saken, mener NSF-advokaten. Til inspektør Gutierrez-Lorentzen bekreftet mannskapet at de polske fikk la- vere lønn enn de norske fordi de ikke trenger å betale så mye skatt. Krever For Wojtera krever forbundet kroner i erstatning, differansen mellom den lønna han skulle hatt som fisker dersom det ikke var foretatt diskriminering på grunn av etnisitet. For Adamowicz krever de da han kun har jobbet i rederiet siden De polske sjøfolkene er glade og takknemlige for at de får hjelp av NSF. De hadde aldri gått til sak uten støtte fra NSFs inspektør og advokat. Jeg er veldig glad i jobben min i Norge og mine kollegaer på båten. Vi har det fint og støtter hverandre både sosialt og i arbeidsoppgavene. Selv om jeg frykter at en konflikt kan få konsekvenser for mitt arbeidsforhold har jeg sammen med NSF blitt enig om at vi ikke skal godta en slik diskriminering, sier Wojtera. I verste fall må han finne en ny jobb, helst i Norge. Selv om han har flyttet tilbake til polen er den reduserte norske lønnen han til nå har fått, ikke en god lønn. Det hender jeg må leve på kredittkort. Heldigvis klarer de to barna mine seg selv nå, sier Wojtera. Viktig sak Sjømannsforbundet ønsker alle sjøfolk velkomne til å jobbe i Norge. Men vi er sterkt imot sosial dumping og forskjellsbehandling. Slike kontrakter kan indirekte undergrave arbeidslivet og har sterk påvirkning også for norske sjøfolk så dette er en viktig sak for forbundet. Hvis rederiene får spare penger på billig arbeidskraft skvises norske sjøfolk ut, sier Hernes-Pettersen. Han er også kritisk til at Havforskningsinstituttet (HI), som båten gjorde et oppdrag for, ikke har kontroll på om sine leverandører bedriver sosial dumping. Det er alvorlig om ikke det offentlige har rutiner på å avdekke om deres leverandører diskriminerer på grunn av nasjonalitet. Det ville vært en enkel jobb å kontrollere arbeidsavtalene. Når Vi deltar på Lofotfishing mars i Kabelvåg Møt oss i Lofotgata 25 dette unnlates legger de indirekte til rette for sosial dumping. HI mener det er vanskelig å kontrollere alle kontrakter slik systemet er lagt opp i dag. Vi er opptatt av at all virksomhet drives i tråd med gjeldende forskrifter. Havforskningsinstituttet har kontraktsfestet i alle kontrakter med våre leverandører at de ansatte ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av offentlige forskrifter. Vi tar stikkprøver for å følge opp våre leverandører ut fra en risikovurdering. Det offentlige vil aldri kunne kontrollere alle sine kontrakter, men ut fra risikovurdering og stikkprøvekontroller vil vi kunne avdekke noe. Derfor setter vi pris på å få varsler om kritikkverdige forhold som i dette tilfellet. Da vi ble kontaktet av NSF satte vi i gang undersøkelser og har holdt tilbake den siste utbetalingen til rederiet på kroner i påvente av en endelig konklusjon, sier Trond Aarheim Nilsen, innkjøpssjef hos Havforskningsinstituttet. tlf: Side 6 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 KYST OG FJORD Side 7

5 Kastet ut av manntallet etter forlis Frank Johnsen fra Lakselv havnet i byråkratiets kvern fordi han ikke fortsatte driften rett etter at han og en fiskerkollega nesten satte livet til utenfor Makkaur fyr i januar Inge Bjørn Hansen 17. januar 2017 fikk sjarken «Ingrid Elisabeth» problemer og havarerte ved Makkaur øst for Båtsfjord. Forliset skjedde i full storm. Ombord var to mann. En av dem var Frank Johnsen. Etter en dramatisk redningsaksjon ble fiskerne etter hvert plukket opp av et Sea King Helikopter. Det endte godt for de to fiskerne, men for Frank Johnsen endte forliset med at han ble sendt gjennom en byråkratisk kvern som sørget for at han ikke var tilbake i fiskebåten halvannet år senere. Han ble nemlig kastet ut av fiskermanntallet fordi han fikk for mange dager i annen jobb etter at båten hadde havarert. - Etter forliset ble jeg stående igjen med et personlig tap på vel kroner når alt av utstyr og innleide stamper var tatt med. Dermed måtte jeg i gang med å tjene penger, men det var umulig for meg å få raskt hyre på annen båt. Dermed ble det til at jeg søkte og fikk jobb i Nordsjøen. Altså offshore, forteller Johnsen. Kjøpte ny båt Til sammen fikk fiskeren da 137 dager i offshorevirksomhet i I løpet av den tiden fikk han spart seg opp kapital nok til at han i 2018 tok løs på en ny båt og etablerte et eget selskap i Lakselv i Porsanger. Men, så lett skulle det ikke være. - Jeg fikk nybåten, Cecilie, registrert i fartøyregisteret og kvoter etter blad A. Men jeg fikk ikke med krabbekvote. Først ut på sommeren fikk jeg opp det jeg hadde fått tildelt, fordi jeg måtte utbedre noe utstyr etter at jeg hentet båten på Værøy tidligere på våren. Denne utbedringen ble ifølge Johnsen gjort før han kom seg nordover. Fiskarlagets medlemmer kan nå få innsyn i den foreløpige versjonen. Overenskomsten er snart på plass Norges Fiskarlag er nå klar med det meste av innholdet i Fiskerioverenskomst for Nå gjenstår kun noen punkter som avgjøres i voldgiftsnemnd i slutten av mars. Norges Fiskarlags tariffseksjoner gjør hvert andre år tilpasninger og endringer av gjeldende tariff, samt forhandler om endringer i overenskomsten. Forhandlingene om den kommende toårsperioden ble gjennomført i oktober. Nå er resultatet gjort klart for medlemmene, mens det endelige dokumentet er rett rundt hjørnet, melder fiskarlaget. Voldgiftstnemnd Under forhandlingene ble partene ikke enighet om alle forhandlingspunkter, og uenighetspunkter tas nå videre til en voldgiftsnemnd 26. mars. Voldgiftsnemnden har siste ord, og det betyr at det er den fagsammensatte nemnda som skal ta avgjørelse knyttet til uavklarte spørsmål. I det vedlagte dokumentet kan du se den oppdaterte versjonen av Norges Fiskarlags fiskerioverenskomst. De bestemmelsene som er til voldgift er angitt med uthevet skrift i den foreløpige utgaven. Endelig utgave vil bli publisert så snart voldgiftsnemnda har gjort sitt arbeid. Datodiskusjon Årsaken til at han er så nøye med tidslinjen når han forteller om saken, er for å vise hva han har brukt tiden sin på. Akkurat dette skulle nemlig vise seg å bli en svært vanskelig sak for han etter hvert. Når kvota var ferdig tatt tidlig høst 2018 søkte Johnsen om å få krabbekvote, siden han hadde bosted og stiftet nytt firma i Lakselv. Det var da regnestykkene andre hadde på ham begynte å ramle inn. Frank Johansen er mildt sagt oppgitt etter å ha måtte bruke store ressurser på å gjenoppta fiskaryrket etter et dramatisk forlis på Finnmarkskysten i januar Her ble det trøbbel. Diskusjonen startet med Fiskeridirektoratets folk og NAV. Jeg fikk blankt avslag på søknaden om krabbekvote. De hadde regnet seg frem til at jeg ikke hadde vært nok dager i Lakselv i løpet av året. Pluss at de blandet inn at jeg ikke hadde fisket i 2017 etter forliset og dermed ikke oppfylt kravene til aktivitet. Det bare ballet på seg og endte med at jeg ikke skulle stå i fiskermanntallet, forteller han videre. Kamp mot byråkratiet Beregningene om hvor Johnsen hadde hatt tilhold ble ifølge ham gjort på flere finurlige måter. Blant annet var en av påstandene at uttak av penger i Lakselv en torsdag og påfølgende mandag ikke var noe bevis på at han hadde vært der fra fredag til søndag. Også dato han flyttet til Lakselv ble flyttet fra august til oktober. Dermed ble påstanden at han ikke hadde vært nok dager i Lakselv i løpet av året. Inntektene han hadde ble også rotet med fra NAV. De oppga hans inntekter inklusive de utbetalinger han fikk fra offshore, og havnet derfor for høyt. Johnsen havnet dermed inn i et byråkratisk nettverk med en blanding av forståelser og misforståelser og forskjellige tolkninger av lovverket, alt etter saksbehandler. - Da alt dette var avsegstyrt viste det seg at jeg var innenfor de krav som stilles for at jeg skal kunne være med i fisker- manntallet. Jeg er nå tilbake, men det har kostet. Jeg arbeider nå på spreng med å få Cecilie klassifisert slik at jeg kan komme i gang med fisket. Mye tid og penger er allerede tapt. Egentlig skulle jeg ha fått gjort ferdig klassifiseringen allerede i fjor høst. Det kunne jeg ikke ta løs på siden jeg ikke visste om jeg kom med i manntallet. Nå har jeg fått det skriftlig at jeg er godkjent. Vi får håpe at det er sant. Hvis man leter i registrene står det ennå ikke noe om at jeg er med igjen, sier Frank Johnsen til slutt. Johansen er både irritert og provosert at det som har skjedd. Ennå har han ikke fått krabbekvote. Det blir neste kamp for skipperen på Cecilie. Ditt eget forsikringsselskap TROMSTRYGD SJØFORSIKRING Side 8 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 KYST OG FJORD Side 9

6 Et bomskudd å si at vi skal kontrollere Havforskningsdirektør Sissel Rogne (t.h.) hadde all grunn til å smile da administrerende direktør i REV Ocean hadde signert samarbeidsplanen. Røkke tilbake med millioner Kjell Inge Røkke Fiskekjøper Oddvar Jenssen mener det er det offentlige som må ta ansvar for vogntogene langs veiene, ikke fiskekjøperne. Oddvar Jenssen mener myndighetene bommer totalt når de foreslår at fiskeindustrien skal begynne å kontrollere vogntogene som frakter fisken. Inge Bjørn Hansen De mange ulykkene forårsaket av for det meste utenlandske vogntog langs veiene våre har vært høyt oppe på dagsordenen den siste tiden. Grensekontrollene har i økt kraftig, og Statens Vegvesen har vært over alt og foretatt kontroller. Resultatet av alt dette arbeidet er mildt sagt nedslående. Norske vinterveier er invadert av vogntog som ikke er i nærheten av å tilfredsstille kravene for trygg ferdsel. Kan tipse i grove tilfeller Det har også vært alvorlige ulykker hvor disse vogntogene har vært involvert. Myndighetene leter nå etter løsninger på hvordan man kan få satt en stopper for at slike kjøretøy kan operere langs våre veier. En av ideene er at fiskeindustrien skal starte kontroll av vogntogene som kommer. Akkurat det er en tanke Oddvar Jenssen ved Nordkyn Seafood AS i Mehamn ikke deler med myndighetene. Ikke i det hele tatt. Det er ikke det. Skulle det komme en bil som ser helt uholdbar ut så må man jo kunne tipse politiet om det. Men, det er langt fra det til at vi som fiskekjøpere skal begynne å leke politi og vegvesen, sier Oddvar Jenssen. Bomskudd Fiskekjøperen i Mehamn er helt klar på det han uttaler om hvem som skal kontrollere vogntogene. Han er ikke villig til å ta ansvar for det han mener et en offentlig oppgave. Men, ikke noe forbauser meg lenger. I mitt hode er dette forslaget å gå for langt. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at det er bileiers ansvar å sørge for at de kjøretøyene han sender ut i transport er i tilfredsstillende stand og har lov til å kjøre langs veiene våre. Og selvfølgelig i siste instans den som kjører bilene. Å lage regler hvor vi som hverken er politi eller vegvesen skal stå for kontrollene er et totalt bomskudd etter min mening, sier Jenssen videre. Han mener også at problemene med fisketransporterende biler på elendige vinterdekk ikke er like store helt nord i landet som lenger sør. Vi har gode veier, og det er stort sett været og stengte strekninger som er utfordringen. Noen biler er jeg imidlertid enig i aldri skulle vært sluppet ut på vinterveiene. Så lenge de klarere å holde seg unna toakslede biler så går det meste bra. Disse bilene har ikke boogie, og kan derfor ikke løfte bilen for å få lagt press på hovedhjulene. Det har hendt at slike kjøretøy har brukt en uke herfra og dit de skal med lasten. Som regel ser vi hverken bil eller sjåfør igjen etter en slik episode, forteller han. Samarbeidsavtalen Havforskningsinstituttet i går signerte med Kjell Inge Røkkes forskningsselskap, REV Ocean, åpner for muligheter som er verdt flere hundre millioner. Denne avtalen åpner opp for flere spennende prosjekter. Samtidig er det viktig å understreke at vi hele tiden vil passe på integriteten vår som offentlig finansiert forskningsinstitutt, og at våre midler og data blir brukt på en riktig måte, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne etter å ha signert samarbeidskontrakten med REV Ocean. Prosjektbasert Avtalen mellom REV Ocean og instituttet er prosjektbasert. Flere områder er allerede identifisert hvor partene kan ha nytte av å jobbe sammen. Et av disse er samarbeid om tokt. REV Ocean er i gang med bygging av et stort og flott fartøy, mens HI har egen rederiavdeling med 7 båter og lang og solid driftserfaring. Partene har også pekt på et konkret forskningsområde hvor de kan samarbeide. Det er på mesopelagiske organismer, organismer som lever fra 200 til 1000 meters dyp. Vitenskapelig og annet utstyr om bord i båtene er et at annet område hvor partene kan ha gjensidig nytte av hverandre. Forskningsdata er et tredje område hvor partene kan slå sine krefter sammen for å modellere, visualisere og presentere. Til sist kan partene se for seg å samarbeide om forskningsinfrastruktur. Her er megakosmer nevnt konkret. Dette er store tanker hvor man kan lage utgaver av økosystemer og forske på disse under kontrollerte forhold slik at vi for eksempel kan studere klimaeffekter på spesielle økosystemer. PLASTKAR FRÅ LITER Stort potensial Begge ser stort potensial i samarbeidet. Norge har gjennom mange tiår hatt en ledende rolle innen forvaltningen av havet, mye takket være Havforskningsinstituttet. Når REV Ocean nå bygger verdens mest avanserte forskningsskip, utvikler en global havdataplattform og jobber for å få «Verdenshavets hovedkontor» lagt til Norge, er Havforskningsinstituttet i Bergen en helt avgjørende partner og jeg ser fram til et fortsatt tett og godt samarbeid, sier administrerende direktør Nina Jensen i REV Ocean. Et prosjektsamarbeid med REV Ocean vil gjøre det mulig for oss å gjennomføre store, omfattende prosjekter som vi ikke ville klart på egen hånd. Når vi er Utviklar fiskeri og havbruk MODERNE OG LØNNSAMT FISKERI Frøystad leverer isolerte plastkar frå liter. Utmerket isolasjonsevne, enkelt reinhald og god hygiene. Stabelbare og plassbesparende, sterk og solid kvalitet. Resirkulerbare. USDA/FDA/EU godkjente så heldige å ha en filantrop som Kjell Inge Røkke som vil bruke halve formuen sin på havet gjennom REV Ocean, er det viktig å få til gode, unike prosjekter som kan bygge kompetanse og sørge for at vi sammen klarer å svare opp på de store globale utfordringene vi står overfor for å kunne ha et rikt og rent hav å høste av, sier direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet. Side 10 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 KYST OG FJORD Side 11

7 Utsettelsesforslag til Frakkfjord-anlegg Rådmannen i Loppa foreslår at en ny arealplan for kommunen må på plass før man eventuelt gir Grieg Seafood tillatelse til å legge et oppdrettsanlegg til Frakkfjord. Inge Bjørn Hansen Det er rådmann Frank Bækken som legger fram denne saken i formannskapet onsdag 28. februar. Han begrunner sitt forslag med alle de innsigelsen som er kommet både fra offentlige institusjoner, lag og foreninger og privatpersoner. Loppa kommune har en arealplan fra Arbeidet med en fornyelse av den er i full gang, og vil ikke være ferdig før om halvannet år. Altså høsten Rådmannen skriver følgende om innsigelsene som er kommet: «I saken er det fremkommet mange sterke innspill om planforslaget. Det blir vist til at eksisterende arealplan er gammel og kunnskapsgrunnlaget den ble bygd på likeså. Det har kommet sterk kritikk mot at kommunen ikke har ønsket en konsekvensutredning av følgene av et oppdrettsanlegg i Frakkfjord. Sametinget har også kommet med innsigelse til saken». Ut fra dette foreslår rådmannen at planforslaget for Frakkfjord Akvakulturanlegg utsettes i påvente av at ny arealplan for Loppa kommune blir vedtatt. Bækken begrunner sitt forslag med folkelig deltagelse. - Vi trenger en ny arealplan. En slik plan er viktig å forankre så godt som mulig. Spesielt med tanke på utviklingen i årene som kommer i bygdene rundt om i kommunen. Det vil, og forslaget vedtas, bli avholdt folkemøter rundt om i alle bygdene, det være seg Sandland, Bergsfjord, Nusvåg og Øksfjord. Bare på den måten kan vi forankre en arealplan som senere kan følges opp, sier Bækken. Får rådmannen det som han vil, kan etableringen av et opp- - Vi har ventet lenge er nok Ordfører Steinar Halvorsen i Loppa vil ikke gå med på at man skal vente på en arealplan før et oppdrettsanlegg etableres i Frakkfjord. Inge Bjørn Hansen Grieg Seafoods planer om et oppdrettsanlegg i Frakkfjord får full støtte av ordføreren i kommunen. Han mener at tiden for lengst er moden for å komme i gang. - Dette har pågått siden i Vi har ventet lenge nok på en slik plan. Jeg går for at man skal detaljregulere Frakkfjord og komme i gang som raskt som mulig, sier Halvorsen. Ordføreren har tidligere her i Kyst og Fjord begrunnet sitt standpunkt. Han ønsker næringsetablering med påfølgende arbeidsplasser til kommunen sin. - Å utsette ennå mer er det samme som å stoppe utviklingen av kommunen. Å trenere saken med ennå halvannet år gjennom å vedta at det trengs en ny arealplan er ikke bra. Det ligger mer i denne etableringen enn det som er kommet frem. Da snakker jeg om penger. Det er penger vi sårt trenger hvis vi skal kunne legge til rette for nytt næringsliv og utvikle kommunen, sier ordfører Halvorsen videre. Rådmann Frank Bækken i Loppa vil ha en arealplan på plass før kommunen vedtar et oppdrettsanlegg i Loppa. drettsanlegg i Frakkfjord tidligst komme i gang om halvannet år. Høyreordfører Steinar Halvorsen i Loppa ønsker ikke å gjennomføre en full arealplan for kommunen før Grieg Seafood får oppstartsignal for oppdrett i Frakkfjord. Saken skal behandles i formannskapet torsdag 28. februar. Her sitter ordføreren, som representerer Høyre, i mindretall. Han regner ikke med å få medhold i dette møtet. - Det avgjørende slaget står i kommunestyret. Her tror jeg at mitt forslag vil få gjennomslag. Det blir nok veldig spennende. Uansett utfall vil den siden som vinner frem gjøre det med minst mulig margin, sier han til slutt. innspill INNSPILL Jon Arne Wilhelmsen Frakkfjord Bygdelag Norges Råfisklag Frakkfjord Bygdelag reagerer på det de mener er en avslørende artikkel om Grieg Seafoods forhold til forskning og kunnskap om konsekvensene av oppdrettsanlegg. Grieg Seafood har ikke uventet fått stor motstand. De prøver nå å holde seg i det siste halmstrået, forskningsprosjektet der Havforskningsinstituttet (HI) skal følge livet i fjorden før, under og etter etableringen av lakseoppdrett. Frakkfjord i Loppa er valgt ut som et mulig forsøksområde fordi de har fått signaler om at Grieg Seafood ønsker å etablere seg her. Her har ikke HI gjort hjemmeleksa si mener vi I Frakkfjord Bygdelag. Miljøkonsekvensene er for store når det gjelder Frakkfjord. Forutsetningene for oppdrett i Frakkfjorden er ikke tilstede, mener Frakkfjord Bygdelag. Svarene fra den offentlige høringen støtter oss. Det er stor motstand både fra berørte parter, 7 bygdelag, fiskerinæringen og Sametinget. Loppa kommunes arealplan er gammel og utdatert. Etter den ble vedtatt i 2001, har det kommet nytt lovverk og forskrifter som skal ta vare på naturmangfold, miljø og rettigheter til berørte parter. Det foreligge mye ny kunnskap om påvirkning oppdrettsnæringa har på livet i havet, fugle- og dyreliv. Kommer det oppdrett her, blir fjorden ødelagt for fiskeri og konsekvensene vil være store i forhold sjøfugl på rødlista, sjøsamiske rettigheter og privat eiendomsrett. Ett åpent oppdrettsanlegg som det som Grieg planlegge her, vil få spesielt store konsekvenser for miljøet i fjorden siden Frakkfjorden er en terskelfjord med dårlig utskiftning av vann. Det her gjør at forurensninga fra oppdrett, og dermed konsekvensene for miljø, blir mye større enn det ellers ville vært. Frakkfjorden har et rikt fugleliv. Det e registrert 16 fuglearta på norsk rødliste her. Ytterst i Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små innlegg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til - Følg rådmannens forslag fjorden på Loppa øy ligg Loppa Naturresservat. Her hekke mange sjøfugl arta, bla lunde, alke og lomvi. Lomvi er en kritisk trua art i Norge dvs. den har ekstrem høy risiko for å dø ut. Den har hatt en nedgang i bestanden på rundt 90 prosent. I naturreservat på Loppa hekker ca 250 par Lomvi. Roger Pedersen fra Grieg Seafood sier de er godt fornøyd med at det er bevilget millioner til en omfattende forskning som vil finne ut hvordan oppdrett påvirker miljøet i forbindelse med deres planer om å etablere oppdrettsanlegg i Frakkfjord i Loppa kommune. På denne måten bruker Grieg Seafood Havforskningsinstituttets forskningsprosjekt som et argument for at det er riktig å etablere et stort oppdrettsanlegg i en liten terskelfjord i Loppa. (forresten den siste av fiskefjordene i Loppa kommune hvor det ikke er etablert oppdrettsanlegg). Intervjuet er artig lesning da det avslører hvordan Grieg Seafood faktisk forholder seg til kunnskap om konsekvenser av oppdrettsanlegg. Roger Pedersen sier at 25 års erfaring med oppdrett i Øksfjord viser at «det er ingenting som tyder på anlegget har påvirket livet i havet rundt anlegget». Hvis Roger Pedersen sitter på denne kunnskapen er det vel liten mening i å samarbeide med Havforskningsinsittuttet som vil bruke millioner av norske skattekroner på å finne ut effektene av et anlegg som eventuelt skal plasseres i Frakkfjord? Jeg må si at jeg stoler mer på lokale fiskeres vurdering av konsekvensene av slike anlegg enn Roger Pedersen og Grieg Seafood sin synsing rundt dette. I det lokale fiskarlagets innspill i den kommunale planprosessen, mener lokale fiskere at fiske har endret seg betydelig, og deres erfaring er at fisken forsvinner fra områdene rundt anleggene. (De lokale fiskerne har erfaring med at fisken forsvinner i fjorder med oppdrettsanlegg.) Nå er det selvsagt mulig at Roger Pedersen og Grieg Seafood sitter på kunnskap som er mer omfattende enn det de lokale fiskerne har. Det er også mulig de har gjort egne undersøkelser som motbeviser det lokale fiskere hevder. Jeg vil gjerne se hvilket kunnskapsgrunnlag Roger Pedersen og Grieg Seafood baserer sine uttalelser på. Konfliktanlegg blir forskningsområde Roger Pedersen ved Grieg Seafood Finnmark i Alta ser at det blir diskusjoner rundt etableringen av oppdrettsanlegg i Frakkfjord i Loppa. Han forteller også om et stort og viktig forskningsprosjekt som vil bli knyttet til etableringen. Side 4 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 8 kystogfjord.no februar 2019, uke 8 Bygdelaget i Frakkfjord har levert inn flere innspill i forbindelse med den kommunale planprosessen. I våre innspill har vi pekt på at det i langt større grad må utredes hvilke konsekvenser etablering av et så omfattende oppdrettsanlegg har for en liten terskelfjord. Blant annet viser kartlegginger at fjorden innehar viktige gyteområder for flere fiskearter. Fjorden er også viktig for næringsgrunnlaget for lokale fiskere, noe som vil begrenses betydelig med dette anlegget. Det foreligger ingen avtale eller føringer mellom Havforskninga, Grieg eller myndigheter som vi kan se. Bygdelaget har fått forsikringer fra prosjektansvarlig hos Havforskninga, Pål Arne Bjørn, om at de er nøytral part i denne saken og om det ikke blir opprett her har de alltid en plan B med en annen fjord. Hvilken fjord er det prosjektansvarlig Pål Arne Bjørn sikter til her? Risikoen med prosjektet må HI ta og ja de kommer til å gå på en smell her tror vi. Vi er ikke mot en seriøs forskning innen dette feltet men skal vi tillate å ofre fjorden på bekostning av forskning? Hva tenker HI om det? Hvilken nytte vil en slik forskning ha for næringa om det viser seg - som vi tror - at konsekvensene for torsk og miljø er for stor? De fleste fjordene med oppdrett er jo IKKE terskefjorder. Forskning på oppdrettets påvirkning for torsken er i utgangspunktet bra, men det er feil fjord det forskes på. Frakkfjord vil bli ødelagt ved et oppdrettsanlegg, det er en liten terskelfjord og de miljømessige konsekvensene vil være betydelig både for gyteområdene og rødlistede fuglearter. Frakkfjorden har en lang historisk sjøsamisk tradisjon, og det drives samisk næring i fjorden også i dag. Sametinget har derfor fremmet innsigelse på dette grunnlaget. Havforskningsinstituttet må derfor se på en annen fjord til denne forskningen, bruke sin plan B. Frakkfjord bygdelag mener prosessen bør stanses og at det heller må fremmes et vern av Frakkfjorden. Vi mener forutsetningene ikke ligger til rette for akvakultur i Frakkfjorden. Vi krever at områda for akvakultur blir fjernet i sin helhet i arbeid med ny kystsoneplan. Det er Loppa-samfunnet tjent med på lang sikt. Grieg tenker å plassere et åpent oppdrettsanlegg rett i et lokalt viktig gytefelt og oppvekstområde for kysttorsk og beiteområde for rødlista sjøfugl. Det er vi ikke med på. Her er ikke oppdrettsnæringen velkommen, mener vi i bygdelaget. Forskningsprosjektet må på ingen måte forskuttere eller legge føringer på behandling av kystsoneplan eller akvakultur søknad når det gjelder Frakkfjorden. Vi oppfordrer politikere i Loppa til å ta ansvar for fiskerinæringen i kommunen og naturmangfoldet i Frakkfjorden. Griegs detaljreguleringsplan for Frakkfjord akvakulturanlegg skal opp i Loppa formannskap på torsdag. Rådmannenes forslag til vedtak er å utsette saken til arealplan og kystsoneplan er vedtatt tidligst våren Vi forventer at politikerne i Loppa følger rådmannens forslag og ikke prøver å vedta planen uten å vurder konsekvensene. Side 12 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 KYST OG FJORD Side 13 Havforskningsinstituttet står klar med 50 millioner kroner for å begynne å forske på oppdrettsanleggs påvirkning på liv og natur i og rundt fjordene. Inge Bjørn Hansen Grieg Seafood ser frem til å kunne etablere seg med et nytt oppdrettsanlegg Frakkfjord i Loppa. Hvis det blir gitt tillatelse blir Havforskningsinstituttet en viktig samarbeidspartner. Instituttet har nemlig klart å hente frem hele 50 millioner kroner til bruk på oppdrettsanleggenes påvirkning i fjorder. Frakkfjord blir da innlemmet i et slikt prosjekt. I forrige ukes papirutgave av Kyst og Fjord skrev vi om Odda Harald Olsen fra Frakkfjord. Han fortviler over at Grieg Seafood kanskje får konsesjon til å sette opp et stort oppdrettsanlegg i fjorden. Med seg på laget i motstanden har Olsen ikke bare utflyttede sambygdinger, men også store institusjoner som Sjøfartsdirektoratet, Fiskarlag og andre. Protestene går på at man er redd oppdrettsanlegget skal virke ødeleggende inn på gytende fisk, og også fiskebestanden. Eller rettere sagt fiskebestandene som er i fjorden, dert Frakkfjord ligger i Loppa kommune. være seg rød eller hvit fisk. På den andre siden finner vi Loppa kommune som ønsker at Grieg Seafood skal etablere seg, og med det bringe inn både arbeidsplasser og penger i kommunekassa. Har positive erfaringer Roger Pedersen ved Grieg Seafood Finnmark sier de har søkt om lokaliteter i Frakkfjord. Pedersen forklarer også at valget av nettopp den fjorden ikke er noe de bare har kastet en pil på et kart for på finne. Området er gjennom kystsoneplanen for Loppa regulert for oppdrett. Rett nok er dette en plan som ikke har vært revidert siden 2002, men det er nå den som i dag ligger på bordet og som vi forholder oss til inntil noe nytt foreligger, sier Pedersen videre. Han er ikke uten videre med på at et anlegg i Frakkfjord vil være ødeleggende for fjorden. Dette ut fra 25 års erfaring med et anlegg i Øksfjord. - Det er ingenting som tyder at anlegget har påvirket livet i havet rundt anlegget, sier han. Han innrømmer imidlertid at også de har vært rammet av lakseparasitter underveis. 50 millioner til forskning Det store spørsmålet mange stiller seg rundt oppdrett i små fjorder er hvorvidt anleggene er forurensende for bunnlivet og ødeleggende for annen fisk. Akkurat det har Havforskningsinstituttet bestemt seg for å finne ut av. Roger Pedersen forteller at Loppa er den kommunen instituttet har sett seg ut for å forske på dette. Havforskningsinstituttet har selv gått inn med 25 millioner kroner. I tillegg har de hentet omtrent samme beløp fra andre steder. Meningen er å finne ut hvordan oppdrett påvirker fjordene. Anlegget i Frakkfjord blir en viktig brikke i denne forskningsprosessen. Her skal de allerede i år gjøre sine undersøkelser for å finne ut hvordan fjorden er før oppdrett. Når anlegget har vært i drift en stund vil de så komme tilbake for å se om det er negative endringer. Samtidig skal en annen fjord her i Loppa hvor det har vært oppdrett tidligere være med i prosessen. I tillegg vil man ta for seg en fjord ved Stjernøya hvor det aldri har vært anlegg. Gjennom svarene de finner der vil de så konkludere hvordan fjordene påvirkes, forteller Pedersen som den saken. Har tro på dialog Han sier videre at Grieg Seafood er veldig glade for å kunne være med i et slikt prosjekt. For dem er det veldig viktig å få slike tilbakemeldinger. - Det er ikke slik at Grieg Seafood legger ut anlegg uten at vi er sikre på at det er både bærekraftig i mange år, og ikke minst at vi i kan drive på en måte som ikke skader andre arter i havet. Når det gjelder den disputten som er startet mellom Loppa kommune og Grieg Seafood på den ene siden, og organisasjoner, direktorat og fastboende med slekt som er feriegjester der, ønsker Pedersen ikke å si alt for mye. Jeg håper jo at vi kan få en god samtale rundt dette. Det skal ikke herske noen tvil om at vi har de beste intensjonene om at våre anlegg ikke skal drives slik at det går ut over naturmangfoldet og livet i havet i Frakkfjord, sier Roger Pedersen til slutt. Det hører med til historien om Grieg Seafood at de i januar i år etter klage fra Sametinget og to privatpersoner fikk avslag på etablering at et anlegg i Vedbotn i Nordkapp kommune. Også Fiskeridirektoratet var inne og sa at Finnmark Fylkeskommune ikke hadde gjort god nok jobb i forkant, samt ikke tatt de hensyn som skal tas til naturmangfold og sjøsamiske interesser.

8 Her kommer el-skøyta Brødrene Angelsen har nettopp ankommet Lofoten, og måtte selvsagt innom heimehavna som første stopp. Erik Jenssen - Ja, vi blei nettopp enige om at vi måtte en snartur heim til Ramberg for å vise frem båten. Vi har jo mange i familien og andre interesserte som har lyst til å se den, sier Øystein Angelsen på telefon mandags ettermiddag etter at de fire brødrene i rederiet hadde forlatt Rørvik for å seile siste strekket hjem til Lofoten. Store opplevelser Han kan fortelle om en begivenhetsrik tur hjem fra det kroatiske verftet, med både opp- og nedturer og fine møter med både folk og dyr. - Nå har vi vært så lenge på tur at vi har fått følt på mange slags følelser. Det har vært både stressende og det har vært artig. Vi har vært innom mange forskjellige havner og hatt mange fine opplevelser og møter med folk som er nysgjerrige på båten. Vi har hatt delfiner foran baugen i Middelhavet og i Biscaya. Og vi har sett både skilpadder og månefisk. - Så nå blir det artig å komme hjem, også får vi nu bare håpe at ting fungerer når vi har fått alt på plass. Og det tror vi det kommer til å gjøre, alle leverandørene har vært veldig på for å få det til å funke. Ivrige Etter besøket hjemme på Ramberg går turen til Moskenes, der Latech skal montere fabrikken. Det er travle tider, så Øystein Angelsen tør ikke å si når de er klare til å fiske. - Jeg håper jo atvi ennå har litt igjen av vinterfisket når vi er klare. Uansett skal vi ro heile året, så vi får ta det som det kommer, sier Lengde: 20,99 m Bredde: 9,0 m Drift: Garndrift Fartsområde: Havfiske II Fabrikk: Latech AS Fart: Ca. 10 knop. Mannskap: 8 stk. Lasterom: Ca. 150 m3 Batteri hybrid fremdriftssystem: Elmarin AS Hovedmotorer: 2 stk Asynkron 2 x 325 kw Fire stolte brødre på tur heim: Terje, Sigmunn, Øystein og Hans Jørgen Angelsen. Foto: Privat Angelsen. Men brødrene har vært ute av fisket siden blåkveitesesongen i fjor, så han medgir at de er ivrige etter å komme i gang. Båten har ei kvote på drøyt 200 tonn torsk og 300 tonn sei, og skal gi arbeid til et mannskap på åtte inkludert to lærlinger. Hybrid Båtens dieselelektriske fremdriftssystem har fått mye oppmerksomhet. Båten har to Scania dieselaggregater som produserer til sammen hestekrefter, eller 840 kw om man heller vil tenke strøm. De to elektromotorene i fremdriftsmaskineriet er på 325 kw hver, og drives av strøm som enten hentes direkte fra dieselmotorene eller fra batteriene. Den totale batterikapasiteten er 275 kwh, og vil tappes fort dersom man går med fullt pådrag fra batteri. Men så er det heller ikke det batteriet er tenkt brukt til. Farten avgjørende - Vi ser for oss at vi skal ha nok Jeg gratulerer verft og rederi med MS Angelsen Senior, hvor jeg har levert Europafilter til drivstoff og hydraulikk. INFO OM BÅTEN Gir: Heimdal Twin input Propell: Helseth FPP Batteri: Corvus 270 kwh. Generatorer: 2 stk Scania DI 13 totalt 1000 hk / 850 kw fra Nogva Motorfabrikk AS Sidepropell: MBH 250 hk Kraner: Triplex KN 10 og TMP 900 K Garnhaler: NetOp Garngreier: Hydema Syd, elektrisk batteri til å dra ei lenke. Det tar cirka en time, og så lades batteriet mens vi går til neste lenke. Er det kort mellom lenkene bruker vi begge dieselaggregatene, og da går ladinga fort. Vi vært nede på 17 minutter, sier Øystein Angelsen. Han ser også for seg å kutte dieseldrifta dersom de ser at det blir leveringskø, og det er lønt å gå sakte til land. - Farten har alt å si for energiforbruket. For eksempel så er det slik at når maskinromsvifta går for fullt for å kjøle dieselmotorene, så bruker den vifta alene like mye kraft som vi bruker på å drive båten fremover med to knops fart. Smart bruk Han har forventninger til at hybridløsningen vil spare diesel, men det er langt flere effekter enn lavere drivstoffutgifter. - Først og fremst gjør vi dette for å få et bedre arbeidsmiljø og et lavere drivstofforbruk, men at vi over tid også kan spare kostnader og oppnå lønnsomhet. Å få et lavere drivstofforbruk handler om hvor bra man treffer med designet fra ENERGIØKONOMI HARSTAD Mobil: Navigasjon og kommunikasjon: Navy Rørvik AS Filter: Europafilter fra Energiøkonomi Harstad AS Brannslukking: Inergen fra Eiendomsservice AS Ismaskin: Marine Fish Int. AS Oppvarming og varmegjenvinning: Ulmatec og Teknoterm Konstruksjon: Marin Design Byggenummer: BN 200 Vi leverer fabrikk til MS Angelsen Senior Vi takker rederi Hans Angelsen og sønner for tillitten! El-sjarken er allerede kjent, men her kommer el-skøyta. 68-fotingen «Angelsen Senior» er Norges største hybride fiskebåt, her fotografert på havna i Kristiansund. Foto: Elmarin AS i forhold til vår drift. Vi får nå økt landstrømkapasiteten, og det er en fordel å få lada med landstrøm kontra med diesel. For eksempel kan det da være smart å kutte dieselen siste biten før vi kommer heim for å heller lade batteriene med landstrøm. Vi gratulerer Berg Fiskeriselskap Vi gratulerer med tre nye med båter, nybåten LAILA, REIERT OG JOHAN H. Angelsen Senior. Vi takker for oppdraget Vi har designet dem alle. og ønsker lykke til! Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til! Korsnesveien, 7970 Kolvereid Tlf: Tlf: Vi har levert følgende ombord i Angelsen Senior Batterisystem Fremdriftsystem Hovedtavler Drives Alarm- og automasjonssystem. Vi takker for oppdraget og ønsker rederi og mannskap lykke til! Mottatt som en gullvinner Det var stor ståhei da Daniel Lauritzen klappet til kai i Kjøllefjord fredag med nybåten sin «Tinder». Mottagelsen han fikk var som om en VM-vinner kom hjem. Inge Bjørn Hansen - Det her var jo kjempegreier og ikke minst litt av en overraskelse. Jeg visste jo at slekt og vener ville komme ned og se på båten men at det skulle bli på den her måten, hadde jeg aldri regnet med, sa en glad Daniel Lauritsen da han endelig kunne vise frem hva han har investert i. Det var kanskje ikke så rart han var både glad og overrasket. På kaia stod det som forventet slekt og venner. Men ikke bare det. Ordfører og næringssjef, pluss mange andre hadde funnet veien ned i havna. Da «Tinder» klappet til kai for første gang ble den møtt med flagg og jubelrop. Ikke nok med det, Lauritzen fikk gaver, kaker og ikke minst ble det skålt i boblevann. Alkoholfri selvfølgelig. Selvfølgelig hold fungerende ordfører Bjørn Pedersen en aldri så liten tale hvor han både gratulerte og ønsket velkommen, før han overrakte fiskeren fra Kjøllefjord en plakett med kommunevåpenet til Lebesby kommune. Også Nordkapp regionen havn overleverte sin plakett. En flott ny Cleopatra på vei inn til sitt første kaiklapp i Kjøllefjord. Fin tur nordover Underveis på turen fra Tromsø var «Tinder» innom Skjervøy, Alta og Honningsvåg både for å plukke opp folk, og fikse litt på det elektriske anlegget. I Honningsvåg dukket også Sjøfartsdirektoratet opp for en uventet kontroll. En kontroll som «Tinder» selvfølgelig gikk glatt gjennom. Fredag var altså jomfruturen over. En tur som Lauritzen beskriver som helt fantastisk. - Jeg er kjempefornøyd med båten. Alt fungerte som det skulle. Den ligger flott i sjøen. Jeg må si jeg gleder meg til å ta den i bruk. Det skjer mest sannsynlig allerede i løpet av denne uken. Det er noen småting som må på plass, men så er alt klart, forteller den stilte nybåteieren. Ny gyrostabilisator «Tinder» er bygget på Island. Det er en 36 fots Cleopatra, En sjarktype som det etter hvert er blitt en del av langs kysten. Lauritzen var tidligere er av en 35 fots Viksund. Den er videresolgt i Kjøllefjord. Lauritzen har med seg to torskekvoter over på «Tinder». Av nytt på nybåten kan nevnes at sjarken er utstyrt med en gyrostabilisator som skal motvirke slingring og gi gode arbeidsforhold om bord. Lauritzen var ikke bare en snartur innom Kjøllefjord for å vise båten, for så å forhale til et annets Fungerende ordfører Bjørn Pedersen (th) overrakte kommunevåpenet i velkomstgave til Daniel Lauritzen. Også Nordkappregion Havn hadde med en plakett. Vi har levert skipselektronikk til Tinder, og takker for oppdraget! Forhandler av Cleopatra båtene i Norge; Svein Ove Avseth tlf: «Tinder» ble mottatt som en idrettshelt da den ankom Kjøllefjord sist fredag. sted for å hente på land kvotene. Han skal levere på hjemstedet. - Det er klart at jeg må være her. Vi skal levere våre fangster til Lerøys anlegg. Vi har som seg hør og bør en sjark her i området og også en krabbekvote. Den tar vi senere på året. Nå først av alt så skal vi feire litt i lag med venner og bekjente. Det er godt å være hjemme igjen, sa Lauritzen, før han gjorde et aldri så lite innhogg i kaka som var brakt ombord. Viktig for kommunen Fungerende ordfører Bjørn Pedersen var også imponert over nyvinningen som ankom Kjøllefjord. - For Lebesby kommune er det viktig at noen tør å satse. Det må vi som kommune vite å sette Skipselektronikk Fiskeutstyr TV Radio Hvitevarer Tlf : pris på. Det er bare å gratulere Daniel med ny båt, og ønske han skitt fiske og en flott fremtid med «Tinder» sa Pedersen. Lebesby kommune gratulerer med nybåten «Tinder» og ønsker Lauritzen Fisk AS lykke til med den nye flotte båten! Vi gratulerer med nybåten Tinder som er forsikret hos oss. CLEOPATRA FISHERMAN C LEOPATRA Side 14 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 KYST OG FJORD Side 15

9 Familiefest på Engenes Helgas dåp av MS «Nordhavet» var en gedigen familiefest, med samling av tre generasjoner Arvesen. Erik Jenssen Hadde det vært godvær på dåpsdagen skulle vi skrevet at Vivi Arvesen strålte om kapp med sola. Men i stiv sørvest blir det mer riktig å slå fast at eldste blad Arvesen var i storslag på linje med vindstyrken. Noe intervju ville hun ikke være med på, men familieoverhodet lot det skinne klart gjennom overfor Kyst og Fjords utsendte at hun var mektig stolt, både over nybåten og firkløveret hun overlot rederiet til tidlig på 2000-tallet. Familieforetak På familiefotoet står havbruksog fiskerikonsernets fire aksjonærer: Inger-Anne Arvesen som er bosatt i Bergen og ansatt i Fiskeridirektoratet, Børge Arvesen som er styreleder i Arvesen AS, Johannes Arvesen som er daglig leder i Arvesen AS, og Vibeke Arvesen Aspdal, som er ansatt i Kleiva Fiskefarm. Selve dåpshandlingen ble utført av Børges kone, Janne Helgesen, som sendte champagnen i skutesida med sikker hånd så det smalt på helt korrekt vis etter en tale av Jarle Gunnarstein fra Larsnes Mek. Mange muligheter MS «Nordhavet» er den tredje båten i en serie store store kystbåter fra Larsnes. De to første var «Sander Andre» og «Gunnar Familieoverhodet Vivi Arvesen (83) fremst i rekka under lørdagens dåp på Engenes, sammen med Inger-Anne, Børge, Johannes og Vibeke. (Alle foto: Erik Jenssen) K». De to første fartøyene er 38 meter, mens «Nordhavet» fått 4,5 meter ekstra. En meter er lagt til på hekken for å gjøre plass til urea-anlegg for avgassbehandling, og 3,5 meter er lagt inn på midten av skroget for å gjøre bedre plass til fabrikken og tanker for oppbevaring av fisk. - Vi har mange muligheter for å kjøre fisken frem og tilbake mellom ulike rom der vi kan kjøle og oppbevare den alt etter hva som passer best. Noe med det mest spennende er kanskje muligheten til å ta fisk levende inn, og deretter produsere ut i havet etter at fisken har roet seg i tankene. Det kan være en mulighet, men dette får vi se etter hvert. Det er uansett godt å ha alle muligheter, sier Johannes Arvesen. Levendefangst Rett etter helgas dåp gikk «Nordhavet» til Vesterålen for å starte torskefisket, med mål om å levere så mye som mulig levende. - For oss er levendefangst at torsk nytt. Vi gjorde det tilbake på 2000-tallet med en båt som het «Bergstrøm», og fikk det godt til. Det har skjedd mye siden den gangen, så det er godt å få testa utstyret på noen turer før levendebonusen trer inn, sier Johannes Arvesen. Tankene i «Nordhavet» er utstyrt med kamera for å overvåke fiskens tilstand under lagringen. I tillegg til rikelig pumpekapasitet for å skifte ut vannet, kan det også tilsettes ekstra oksygen i vannet. Fisken som slaktes ut om bord, kan lagres i ombordprodusert slush som sørger for svært effektiv nedkjøling. - Alt vi har gjort om bord handler om å oppnå best mulig kvalitet og dermed best mulig pris for den fisken vi har mulighet for å ta, slår Arvesen fast. EFFEKTIVE FARTØY LØNNSOMT FISKERI Vi gratulerer rederi og verksted med NORDHAVET Design, klasse- og byggetegninger samt skipstekniske beregninger er utført av oss. 43 meter lange «Nordhavet» representerer siste skrik innen stor kyst. Gudmor Janne Helgesen i strålende humør etter fulltreff i skutesida. Vi har levert MOB båt, bysse og vaskeri. Vi takker for oppdraget og ønsker rederi og mannskap lykke til! Vi har bygget skroget på "MS Nordhavet". Vi takker LARSNES MEK. og ARVESEN AS for oppdraget, og vi ønsker rederi og mannskap masse lykke til. Dåpen ble et nesten fulltallig søskenbarntreff, med fra venstre Judith Margrete, GunnEmilie, Sigurd, Vidar, Jostein, Bjørn-Magne, Ingrid Louise, Trygve og Sissel-Johanne. Vi gratulerer med Nordhavet og takker for oppdraget! Servi Group AS en total leverandør av Hydraulikk, pneumatikk, kontroll system, kjølere, katodisk beskyttelse, vindusviskere og solskjerming med mere. Vi gratulerer med nybåten "Nordhavet" og takker for oppdraget! Website: N-6710 Raudeberg Tlf Vi hadde det bra før, men dette er en bedre båt på alle vis. Her er det ikke spart på noe, slo fiskerne Viktor Forsstrøm, Bjørn Hansen og Daniel Johansen fast. Vi har levert fabrikk og fiskerensmaskin til MS Nordhavet. Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til! Vi gratulerer med nybåten Nordhavet som er forsikret hos oss. Vi takker Arvesen AS for oppdraget og ønsker rederi og mannskap lykke til med nye Nordhavet. Larsnes Mek. Verksted AS 6084 Larsnes Tlf Side 16 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 KYST OG FJORD Side 17

10 kystfolk Gåtefulle navn i havgapet Stedsnavn var tema for forrige lørdagsgtreff på Kystmuseet på Hitra. For mange folk som bor i øyriket i dag fremstår nemlig mange av stedsnavnene som en gåte, mens et blikk inn i forhistorien gjør at navnet heller kan få fremstå som et kulturminne. Navneforsker Eli Johanne Ellingsve har forsket på stedsnavn både på Frøya, Hitra og Snillfjorden, og under foredraget «Navn følger folk» var hun innom mange av temaene som knytter seg til navn- og samfunnsutvikling i øyriket. Stort navn til Elijazzen Aprils store happening i Hamnøy i Lofoten har sikret seg flere store navn på plakaten. Ifølge Lofotposten er det Mari Boine med trioen Klangmark som blir hovedartist. Boine tør være kjent for de fleste som et av de store navn innen verdensmusikken, og den som vil oppleve henne i tørrfiskomgivelser må sette av 27. april. De skal spille på en unik scene på det gamle fiskebruket på Hamnøy. Vi prøvde lokalet som scene i fjor og det ble veldig vellykket. Her kan vi også få plass til mer folk, sier Agata Gasior i festivalkomiteen til Lofotposten. Nytt navn til Kystens årsmøte Forbundet Kysten holder årsmøte i Stavanger 5. til 7. april, og dit kommer blant andre landets nye riksantikvar, Hanna Geiran. Forbundet Kysten avholder landsmøte hvert annet år, og ved å legge møtet over en hel helg blir det også tid til et temaseminar og til å bli bedre kjent med hverandre. Årets landsmøteseminar vil ha temaet Glede. Forbundet Kysten feirer 40 år i år, og vil benytte anledningen til å reflektere over hva forbundet får ut av å legge ned frivillig innsats. Arbeidsnarkoman på avvenning Etter et langt yrkesliv bestemte Odd Rane Hovde å slippe til yngre krefter i sjefsstolen. Men å slutte å jobbe, er en helt annen sak. Erik Jenssen Familiebedrifter er generelt forbundet med valg av livsstil, men å hete Hovde i Henningsvær innebærer i tillegg å være en del av stedets infrastruktur. Et fiskevær uten verksted er ikke på halve ryggen så attraktivt som et med, og fiskere i Henningsvær har i 81 år kunnet ta for gitt at det er hjelp å få innerst i havna. - Da blir det lange dager. Den eneste måten å få fri på, er vel egentlig å koble helt ut og forlate stedet, ler Hallvard Hovde, som overtok sjefsstolen i fjor. Tidlig krøket Han visste godt hva han gikk til, for her har han tilbrakt arbeidsdagene helt siden 12-årsalderen. Akkurat som faren, så syntes Hallvard verkstedet var det mest spennende stedene det gikk an å være. Og i likhet med andre generasjon Hovde, fikk også tredje generasjon lov til å vokse med oppgavene. - Jeg gikk jo her og hang i ræva på han pappa, og han ville jo helst ikke at jeg skulle drive med det her. Han så vel hvordan han sjøl jobba og sleit, og ville at jeg skulle finne på noe annet. Men han skjønte jo etter hvert at det var det her jeg ville drive med. Hallvard og Odd Rane ler godt av svenneprøven verksted-rekruttene måtte gjennom. - Det begynte med ovner og brennere, det var det vi måtte lage for å få lov å gå videre. Å gjøre en ovn ordentlig krever at man er så nøye at når man får til det, så kunne man gå videre til andre oppgaver. Det var tenners gnissel, men tålmodigheten kom etter hvert, sier Hallvard. God senior Etter fagutdanning i industrifag og en sesong på snurrevadbåt kom Hallvard inn i familieforretningen for alvor i Generasjonsskiftet startet på mange vis allerede da. - Ja, det har vel pågått gradvis over mange år. Pappa har vært veldig flink å gi meg ansvar, og det er sånn man vokser. Man bygger folk ved å vise dem tillit. Sånn var det i alle fall for meg, selv om det var tøft i starten. Men det har vært veldig viktig å bare bli slengt ut i ting og lære det. Han sa en gang at jeg aldri måtte tvile på meg sjøl, på evnene mine. Det har jeg tatt med meg, sier Hallvard. - Så der har du en god senior, og ingen plagsom sjuende far i huset? - Ja, han er en god mann å ha med på laget. Vi kan være uenig og krangle så fillene fyker, men det må til om vi skal finne de gode løsningene. Vi har et godt forhold, ja faktisk et unikt forhold til å være far og sønn. Vi bruker også mye tid sammen på fritida, så jeg vil si at han er en slags bestekamerat. Vi har et godt og sterkt forhold. Nok å gjøre - Du blir en slags arbeidende seniorkonsulent? - Ja, det kan du godt si, humrer Odd Rane. Han fylte 70 i september, og således er adskillige år på overtid i forhold til å starte pensjonistlivet. - Det hadde nok vært tungt å ikke ha noe å gå til. Jeg jobber stort sett full dag hvis jeg vil, og det blir nå til at jeg blir gående nede på verkstedet, og det gjør meg egentlig godt. Men jeg er flink å slappe av, sier Odd Rane. Seilbåtleverandør Den avslappinga kan skje på flere måter. Den totale frikoblinga handler om å dra til sydlige breddegrader, mens de små friturene skjer i båt på heimsjyen. Odd har vært seilfrelst i mange år, og kombinerte fra 2004 jobb og fritid ved å skaffe seg det nordnorske agenturet på Bavaria seilbåter. - Det var et nytt merke som mange var skeptiske til i starten, men etter hvert tiltok interessen, så vi leverte bortimot hundre båter i de sju- åtte årene det sto på før finanskrisa slo inn og dempet interessen for den typen investeringer ute i markedet. Drømmer om langtur Hovde Maritim driver fortsatt service og vedlikehold på seilbåtene, og nylig sikret Odd Rane seg en 38-foting i bruktmarkedet som faktisk var første båten de leverte. - Den funger veldig bra for meg. Det blir mest dagsturer, for jeg har jo ikke hatt tida til noe mer. Men til sommeren blir det sannsynligvis langtur til Helgelandskysten. Jeg har jo også planer om å dra noe lengre sør også, men det tør jeg ikke si så mye om, sier Odd Rane, som bærer på drømmen om å oppleve Middelhavet fra eget båtdekk. I tillegg til seilbåt har Odd Rane også en liten Viknes-sjark å pusle med. - Pluss noen eiendommer og annet pusk, så jeg skal nok klare å fylle tida mi. Liker ikke utviklinga I løpet av tida de to blad Hovde har drevet verkstedindustri i Henningsvær havn har stedet og næringa gjennomgått store omskiftninger. Og selv om de begge er trygge på bedriftens fremtid, mener de det kan være god grunn til å være bekymret på vegne av tradisjonene som ligger i både fiskerinæringa og fiskeværet. - Jeg ser ikke mørkt på fremtida for Hovdes del, for vi har alltids andre bransjer å levere til. Men fiskerinæringa her i værret mener jeg mener jeg det er grunn til å se mørkt på, selv om jeg ellers er en positiv person. Struktureringa fører ikke noe godt med seg for et slikt sted. Det hjelper jo ikke at det bygges en ny båt hvis det forsvinner fem, sier Odd Rane, som lenge har konstatert at det blir mindre båter ved kaia og at slippen langt på veg er overflødig. Omstilling Sånn sett er Hovde Maritim et eksempel på at omstilling er normalen. De har helt siden oppstarten for 81 år siden overlevd gjennom å innovere og endre seg, uavlatelig. - Jeg ser lyst på fremtida i Henningsvær, men jeg deler pappas bekymring for fiskeriene. Jeg tror ikke den strukturen som er i dag er så bra for oss. Men vi har vært flinke å komme inn i nye markeder, vi har utvikla et tredvetalls produkter siden Spesielt er havbruk og oppdrett blitt viktigere for oss. Det er et voldsomt investeringsbehov der, og tror det er rett tid nå å satse der. Men fiskeriene er et viktig satsingsområde for oss og det skal vi aldri slutte med. Det har vært basen vår i 81 år, og det skal det være i fortsettelsen, sier Hallvard. Rekrutter i kø - Og hvordan er det med neste generasjonsskifte? Du har kanskje også en 12-åring som kommer ned for å henge på verkstedet? - Han er 13, faktisk! ler Hallvard, som stolt kan slå fast at sønnen Mogens (oppkalt etter sin oldefar) hadde sin første sommerjobb i fjor i verkstedet. - Det gikk veldig bra. Han fikk tildelt enkle oppgaver først, og endte opp med å stå litt i dreiebenken før sommeren var over. Det var artig å se at han fikk på seg kjeldressen. Det er ikke vanskelig å se at far og sønn Hovde trives i hverandres selskap, både på jobben og privat. (Foto: Erik Jenssen) Side 18 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 KYST OG FJORD Side 19

11 innspill En naiv barsking INNSPILL Steinar Friis Medlem Kystfiskarlaget Fiskebåt har igjen avholdt årsmøte. Et årsmøte og en arena for de kondisjonerte. Et årsmøte som i dag av næringslivsfolk, Storting og styringsverk oppfattes som et av landets mest sentrale sjømatforum. Ikke verst. En ting er sikkert. Fiskebåt vet og har øyensynlig lenge visst hva de holder på med. Om Norges Fiskarlag var invitert til møtet er ukjent for undertegnede, men at filologen og fiskebåtrederen Halstensen var tilstede der, fikk man etter hvert rede på. Tatt i betraktning at filologi handler mye om språk og litteratur, oppfattes faget av mange også som oldtidskunnskap. Slik sett er vel mannen lite «up to date» og kan unnskyldes, når han for åpen mikrofon ivrig beskriver havfiskeflåtens rene sti, samtidig som nordnorske fiskeres evne til å produsere forbrytelser i sin hverdag, hauses opp og forklares for møte og minister. Slikt blir det oppstyr av. Ikke minst fra formannen i Nordland Fylkes Fiskarlag herr Jan Fredriksen. Et angrep fra Halstensen på nordnorske fiskere tuftet på frekkhetens nådegave sier han, og lurer på hva det er som får mannen til å be fiskeriministeren skjerme havfiskeflåten og heller ta kystfiskerne i nord. Fredriksen reagerer kraftig, og leverer et solid men også litt merkelig avisinnlegg. For midt i skrivelsen ramler han ut i «mannsjitpraten» og tar et uforståelig oppgjør med Kystfiskarlaget og lagets leder Arne Pedersen. Pedersen skal visstnok ha røpet ett eller annet fra fiskeriforhandlingene med Russland om lodda og loddefisket, i den hensikt at han vil skade Fiskarlagets omdømme. En alvorlig påstand fra Fredriksen. Å karakterisere Pedersen som en tyster med dårlig evne til å «synse» noe om fiskeri, er etter undertegnedes mening frekt og lite til å forstå. Vel. Så var de plutselig to som var utstyrt med frekkhetens nådegave. Naive Fredriksen og fiskebåtreder Halstensen. Ja ja. Begge to godt fundamentert i Norges Fiskarlag. Den ene sentral i et mektig og toneangivende Fiskebåt. Den andre leder i et litt haltende Nordland Fylkes Fiskarlag. Et fylkesfiskarlag som sammen med kystfiskere i flere fylkeslag må ta innover seg det faktum, at i maktkampen som har pågått i Fiskarlaget i mer enn 30 år, har man stort sett tapt alle slag. Også den siste trefningen, og senere vedtaket om en betydelig omorganisering av Norges Fiskarlag. Flertallsvedtaket, som ble gjort mot 23 stemmer fra delegatene fra Nordland, Troms og Finnmark, innebærer at fylkes og regionlagene skal vekk til fordel for tre nye gruppeorganisasjoner. Sør-Norges- Fiskarlag, Nord-Norges Fiskarlag og havfiskeflåten i Fiskebåt. Maktesløsheten til det som engang var ryggraden i Fiskarlaget og kyst-norge kom igjen til syne. Det Fiskebåt og Fiskarlaget her gjør, er ikke annet enn å tilby kystfiskerne i nord et opphold som permanent mindretall i or- ganisasjonen. Ikke usannsynlig i håp om at de på sikt skal bli enda mindre. Så ikke vær naiv Fredriksen. Slutt å tru at Fiskebåt som frittstående organisasjon i Fiskarlaget gir fra seg makta der. Slutt å sleng dritt i tid og utid om Kystfiskarlaget og til Kystfiskarlaget. Ta heller en prat med denne organisasjonen og ledelsen der. Snakk om en omorganisering av norske fiskere som vil stå seg. En omorganisering som noen gutter allerede på åttitallet tillot seg å foreslå: En todeling av sulamitten. En kystfiskerorganisasjon. En havfiskerorganisasjon. Posten kommer heldigvis ennå en stund. I dagens Fiskeriblad skriver daglig leder i Fiskarlaget-Nord: «Nok en gang angriper Fiskebåt kystfiskerne i nord» Spent på hva det handler om. Gruveavfall i Repparfjorden Hva nå Røe Isaksen? INNSPILL Kjell Ingebrigtsen Leder i Norges Fiskarlag Regjeringen ga i forrige uke gruveselskapet Nussir ASA driftskonsesjon. Det medfører at selskapet kan starte opp driften og slippe ut store mengder gruveavfall i Repparfjorden. Det er fortsatt uklart hvordan dette kan skje, uten å ødelegge for fjordmiljø og fiskeri. Norges Fiskarlag er grunnleggende positivt innstilt til næringsvirksomhet. Vi har derfor forståelse for at det er store forventninger til framtidig sjømatnæring og gruveindustri, både i nord og ellers. En samlet sjømatnæring har allikevel stilt krav om at utslipp av gruveavfall og prosesskjemikalier ikke må gå på bekostning av fjordmiljø, sjømattrygghet, viktige gyte- og oppvekstområder eller muligheten for høsting og produksjon av sjømat. Dette er noe som naturligvis må kunne dokumenteres på en troverdig måte. Fiskarlaget gikk tidlig i dialog med gruveindustrien og forvaltningen for å se på muligheten for god sameksistens. Vi var med å Side 20 KYST OG FJORD gi innspill i forhold til FoU-behov, miljøovervåking, bedre sjøbunnskartlegging og såkalte «akseptkriterier» for bedre å kunne ivareta hensynet til sjømatnæring, villaks og fjordmiljø. Etter at Nussir ASA og Nordic Mining ASA ble innvilget utslippstillatelser for 2-3 år siden forsvant interessen for samarbeid med oss. Dialogen har nå stoppet helt opp. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen i Nærings- og fiskeridepartementet er helt trygg på at Nussir ASA sine utslipp av gruveavfall og prosesskjemikalier til Repparfjorden ikke vil føre til uakseptable virkninger for miljøet og sjømatnæringen. Det er en trygghet som Norges Fiskarlag og mange andre ikke deler, dessverre med god grunn. Sist det var gruvedrift med utslipp av tungmetallholdig gruveavfall i Repparfjorden, viste det seg å gå sterkt ut over både fiskeri og fjordmiljø. Nå vil utslippene bli svært mye større, nærmere to millioner tonn i året. Vi har erfart at konsekvensutredninger ofte overdriver antatt positive gevinster, mens negative effekter på miljø, fiskeri og andre tradisjonelle næringer blir undervurdert. Det skjedde også i denne saken. I tillegg har det i forhold til klarering av sjødeponi vært uklar avgrensning mellom politiske føringer fra departementene og faglige råd fra Miljødirektoratet. Det har bidratt til at prosessene ikke har oppnådd nødvendig troverdighet. I Repparfjorden ligger det fra før et viktig gytefelt for kysttorsk samme sted som det nå vil bli avfallsdeponi. Dette gyteområdet viste seg i ettertid å være betydelig viktigere enn det som ble antatt i konsekvensutredningen. Dersom forurensningene påvirker rekrutteringen av kysttorsk vil effektene bli store, også ut over selve Repparfjorden. Kvalsund kommune og Fylkesmannen begikk senere saksbehandlingsfeil ved at de ikke realitetsbehandlet Fiskeridirektoratets innsigelse og Norges Fiskarlags klage. De videresendte heller ikke dette til departementet. Ved høringen av søknaden om driftskonsesjon slo Fiskeridirektoratet derfor fast at kunnskapsgrunnlaget fortsatt er mangelfullt, spesielt med hensyn til gyte- og oppvekstområder i fjorden. Samtidig slo direktoratet fast at de planlagte utslippene vil få negative konsekvenser for fiskerinæringen, både i et lokalt og regionalt perspektiv, og at det derfor ikke burde gis driftskonsesjon. Vi konstaterer at det i vedtaket om driftskonsesjon også vises til at Direktoratet for mineralforvaltning mener Nussir-forekomsten kun har middels/begrenset økonomisk potensial, og at søknadens anslag for lønnsomhet ikke er troverdig. De negative konsekvensene av utslippene er imidlertid aldri prissatt. Det til tross for at det i driftskonsesjonen pekes på at miljø- og helsekostnadene for forventede utslipp av krom, kobber, nikkel og prosesskjemikalier til fjorden kan bli store. Så langt vi kjenner til eksisterer det fortsatt ingen analyse som sannsynliggjør at gruvedrift ved Repparfjorden, med utslipp til fjorden, vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt på lang sikt. Da det ble gitt tillatelse til utslipp av gruveavfall i Repparfjorden slo regjeringen samtidig fast at hensynet til sjømattrygghet og gyteområder skulle ha første prioritet. Det ved at gruveavfallet ikke måtte spre seg ut over deponiområdet, ikke ha giftvirkning på det marine miljøet, ikke gå ut over sjømattryggheten og/eller ødelegge for villaks eller gyteområder for kysttorsk. Sett fra vår side var dette en god avklaring. I den forbindelse bør Statsråd Røe Isaksen nå kunne Selskap du har bruk for: svare på: Hvordan vil en regulere utslippene når/dersom det allikevel viser seg at gruveavfallet sprer seg ut over det «fastsatte deponiområdet» (slik som i Bøkfjorden og i Titanias dumpeområde ved Dyngsdjupet, der også rekefisket ble ødelagt)? Hvordan vil en regulere utslippene dersom tungmetallene i gruveavfallet lekker ut i miljøet i større grad enn man håper på, slik at utslippene også kan gå ut over sjømattryggheten? Hvordan vil en regulere utslippene hvis det viser seg at forurensningene påvirker gyteatferd og gytesuksess for kysttorsk og andre arter? Det er positivt at det i driftskonsesjonen stilles krav om avbøtende tiltak og økonomisk sikkerhet for opprydding. Ingenting av dette ser derimot ut til å gjelde selve Repparfjorden, men kun områder på land. Bør det ikke også stilles krav om avbøtende tiltak i forhold til marint miljø, fiskeri og nødvendig restitusjon av fjord og sjøbunn? For å sikre at gruveavfallet ikke ødelegger Repparfjorden bør statsråd Røe Isaksen kunne gi gode svar på spørsmålene ovenfor. Norges Fiskarlag ser fram til en orientering om dette. kystogfjord.no februar 2019, uke 9 GARN, LINER OG JUKSA Garn, teiner, plastkar, etc Kvalitetsgarn fra Thai-Nylon (Nichimen) Lankaliner Knoppa forsyn 6095 Bølandet Tlf: Kontaktinformasjon Selstad avd.svolvær: Sikkerhetsstyring - Mekanisk verksted Mekanisk verksted Slipp Slipp Sertifisert stål- og Sertifisert stål- og aluminiumsveising aluminiumsveising Hydraulikk Hydraulikk Sandblåsing Metallisering Sandblåsing Sprøytemaling Metallisering Sprøytemaling Salg av: av: Salg Båter Båter Motorer Motorer Gear Gear Båtutstyr m.m. Båtutstyr m.m. Gudmund Paulsen Tlf Jørgen Krogstad Tlf Butikk Tlf ARCOS-OG HAVBRUK: FOR FISKERE KURS OG RÅDGIVNING Sikkerhetskurs Tlf: eller INNEN SIKKERHET OG Fartøysinspeksjoner BEREDSKAP- Tlf: BÅTSFJORD HAVN KF BÅTSFJORD HAVNEVESEN Tlf: Vakttelefon ønsker velkommen til vårtorskefisket. Vi leverer plaststøpte paller, kar og containere til næringsmiddelindustrien Sæplast Norway AS Telefon Telefon Jennskaret 8475 Straumsjøen Jennskaret 8475 Straumsjøen Sitter du på en god nyhet! Tlf Mobil E-post: Tlf Tips Mobil E-post: KOMPLETT LEVERANDØR AV MARINAANLEGG Marina Solutions leverer og installerer flytemolo med kjeller, flytekaier og småbåtanlegg LEVERANDØR AV: Skips og redningsutstyr Trosser og tauverk Alt i løfteutstyr eller Verneutstyr og bekledning Ståltau Brannutstyr Flåteservice KONTAKT OSS: Leirvikbakken 8, 9610 Rypefjord Den nordnorske fiskeriavisen Med en annonse i Kyst og Fjord så treffer vi våre målgrupper, som er kystfiskere, oppdrettere og fiskeindustri. God respons på annonser, profesjonell oppfølging og utarbeidelse av materiell gjør at vi er godt fornøyd med samarbeidet med Kyst og Fjord. juni 2016 Uke 25 Nr. 24, 6. årgang, kr 35,Februar 2018 Uke 5 Nr 5, 8. årgang, kr 35,- årgang, Nr 10, 8. Uke 10 Mars 2018 for Lover noe enhver smak l i Vikna er Det blir skreifestiva Prosjektled neste uke. Walaunet frister Anne Grete innhold. med mangfoldig kr 35,- gfjord.no fra Vil ha hjelp Sjømatrådet mener Johnny Caspersen bør på Sjømatråd at Norges få opp prisen på å banen for Johan S. Olsen sjøingeniør Skipsmegler/maritim o mobile: for fiskefartøyer itim.no ISM sertifisert Vil ta fileten tilbake Driver prisene oppover Side 16 Side 5 - Det skal være mulig å slå ut lavkostnadsland, mener Silje Kristoffersen i Nofima. ER AV FISKEFARTØY Side 7 10 og 11 AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen Skipsmegler/maritim sjøingeniør mobile: ISM sertifisert for fiskefartøyer bindinger i torskefisket, faller på stengrunn i Fiskarlaget Nord. Det blir helt galt, sier Roger Hansen. Side 6 Myke garn ga hvitere filet Et Sintef-prosjekt viser at torsk som fanges med multimonogarn, har høyere overlevelsesevne. Garntypen kan påvirke kvaliteten, sier forsker Guro Møen Tveit. kvalfangst KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen Skipsmegler/maritim sjøingeniør mobile: ISM sertifisert for fiskefartøyer Eli-Kristine Lund valgte å forske på Norges triveligste yrke. Side 18 og 19 i Rørvik i Trøndelag har fått båt innført i fartøyregisteret. helt sørget et jobben i at han forlot ktoratet. Fiskeridire Side 14 og 15 Remi Hatland Ragnar Sandbæk år etter Side 20 Ingen støtte fra Nord KJØP OG Fiskarlaget Per Sandbergs trekk ved å gjøre SALG landsdelsbindinger av fylkes- Nedgang i torskekvotene gir prisjag på torsken. Kjøperne vil sikre seg, sier Frode Eliassen. Klar med egen båt - Spennende kvalkjøtt. odø Melder B pen inn i kam Side KJØP OG SALG Side og 21 Bjarne Henrik Johansen Espen Nilsenfått båt - 31 Side 28 Martin Egerdal (17) er klar for sin første vintersesong i egen båt. Han vokste opp i rorbua og tenker stadig vekk på når han skal komme seg ut igjen. Det er bestandig fine forhold på havet, slår han fast. (Foto: Dag Erlandsen) n Dag Erlandse er trålfisken Det som er underngsplikt, lagt bearbeidi ikke fisk skal og følgelig blandes fra kystflåten er ikke kan bli inn. En torsk den har det som - bare en torsk, se. ddet for sløyelin opprinnel også en gikk startsku med kompett Sigurd Mandag 3 i Bodø. ble åpnetdaglig leder Side 2 og fisk igjen Fiskemottak egen kai, sier 5 Det kjøpes amp. Bodø tonn fisk over Side 4 og en tøff råstoffk er å kjøpe je. - Målet Rydland. i Tana i Finnmark har fått båt innført i Fiskeridirektoratets fartøyregister. Øystein Ingilæ har på Frøya teret fartøyregis innført i nlag. driftsgrun med nytt Side 20 og 21 Vi tilbyr: Velkommen til våre anlegg i Båtsfjord, Vadsø og Vardø! Side Det handler kun om å få torsken uskadd og lytefri i land, og holde den tilgjengelig i fersk tilstand hele året. Den dagen man klarer det, snakker vi om helt andre verdier også for torsk. Side 2 og 3 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 Hallgeir Frøystadvåg, Frøystad AS Trond Antonsen (Foto: Dag Erlandsen) - Egnesentral har vært på kvalfangst i Barents- Boliger Håkon (tv) og storebror Stian Wærstad enn når vi - Kaiplass har vært fine dager og mye mer spenning havet - Teknisk hjelp i fire uker. Det tønna. - Sløying land hysa, sier Håkon etter titalls timer i erpåpå Side 4 og 5 - Levende lagring Tittel Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små innlegg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til Det er så en lurer på hvorfor Per Sandberg setter ned et utvalg når han ikke har tid til å vente på at de skal komme med en innstilling. Side 2 og 3 KYST OG FJORD Side 21

12 , TYPER FARTØY CE, FOR ALLE RD. FARTØY, OG ELEKTROSERVII HAVØYSUND OG ØKSFJO ALLE TYPER SKIPSSKIPS- OG ELEKTROSERVICE, FOR UTFØRT FARTØY, OG ØKSFJORD. FÅR DU ALLTID ALLE TYPER FÅR DU ALLTID UTFØRT I HAVØYSUND FOR bestilling RD. OSERVICE,oss for FARTØY, OG ELEKTR UND OG ØKSFJO FOR ALLE TYPER Ta kontakt med SKIPSI HAVØYS SKIPS- OG ELEKTROSERVICE, UTFØRT , Ta kontakt med oss for bestilling Havøysund: mob. FÅR DU ALLTID FARTØY, UTFØRT I HAVØYSUND OG ØKSFJORD. FÅR DU ALLTID , TYPERHAVØYSUND Havøysund: mob , bestilling foralle Øksfjord: mob. FOR CE, oss Mob: RD. bo.no kontakt med Øksfjord: mob , TaOSERVI ØKSFJO FARTØY, OG ELEKTR TYPER 07, bestilling ALLE OG UND 24 for FOR oss med 24 Ta kontakt SKIPSMOB: enbo.noøksfjord : mob. 47I HAVØYS HAVØYSUND: SKIPS- OG ELEKTROSERVICE, Havøysund UTFØRT Mob: , OG ØKSFJORD. mob. 47I , HAVØYSUND Havøysund: FÅR DU ALLTID mob. UTFØRT FÅR DU ALLTID Kjøp og salg, FARTØY D. TYPER SFJOR ALLE FOR OG ØK TØY, RVICE, ØYSUND ER FAR KTROSE T I HAV E TYP SFJORD. ALLilling ØK OG ELE UTFØR FOR OG.no for best CE,oss SKIPSUND enbo, ALLTID RVImed ØYS enbo.no FARTØY OSEakt HAV FÅR DU ELEKTR 24 07, fryd T I33 Ta kont D. ØR47 TYPER illing OG UTF mob..no SFJOR best E enboøk , forall TID SKIPSysund: ALL. 901 FOR Havø D OG CE, oss med o.no : mob RVI UN akt enb 07, FÅR DU ØksfjordTa 24ØYS fryd kont HAV 33 KTROSE ØR901 d: mob , OG ELE ysun..no bestilling Havø TID UTF : mob SKIPSALL oss for frydenboo.no fjord akt med enb 07, FÅR DU Øks FARTØY, D. TYPER ALLE OG ØKSFJOR, FOR UND SERVICE I HAVØYS OG ELEKTRO UTFØRT bestilling bo.no SKIPSALLTID oss for med 07, FÅR DU Ta kontakt Den nordnorske fiskeriavisen Vant garnfisker, ta kontakt ved interesse på tlf: Ta kont mob , ysund:. 901 Havø : mob Øksfjord Ta kontakt med oss for bestilling Havøysund: mob , Øksfjord: mob , 33 B: HAVØYSUND: MOB: bestilling MOB: oss forøksfjord: 18 MOB: 07 bo.no Ta kontakt med 47 ØKSFJORD: MOB:90 HAVØYSUND: , enbo.no Havøysund: mob. 87OG578, 901KJØP Øksfjord: mob SALGMOB: ØYER ØKSFJORD: Mai 2018 Uke 21 AV FISKEFART Side 19 MOB: HAVØYSUND: Fiskarlag på bar tsen i Norges starte Kjell Ingebrig e må et legger ned regionen Kystverk av nye frykter ing dersom bakke, med planlegg ekt. arbeidet vneprosj fiskeriha denbo.n RD ØKSFJO Mob: ydenbo.no Johan S. Olsen itim sjøingeniør Skipsmegler/mar tim.no mobile: for fiskefartøyer aritim.no ISM sertifisert MO UND: enbo.no ØKSFJORD: MOB: HAVØYS stogfjord B: B:90 kr 35,MOenb o.no RD: :MO 8. årgang, o.no Nr 19, FJOUND frydenb Uke 20 ØYS ØKS 78 Mai 2018 HAV esentralord går i B: g lineegn sen I Kjøllefj med Fredrik ret. Sammen e 47 o.no RD: MOenb er i gan Reidar n Kjørkspedi MOB: i fiskevæ p som skal forsyn :fryd tør Bernt ng. ØKSFJOUND Svein Johnse enbo.no nesentral selska for ny kvalsesor en lineeg etablert et Er klar 78 Skipse overlate HAVØYS gang med har han line. Selve jakten erne, og kvalfang få kjøttet fiskere gnet B: 90 han til å lokale selv for riske med ferdige sørger RD: MOenbo.no den legenda flåten FJO solgt fra na». ØKS side skuta «Nybræ 47 : mob , Havøysundmob. 901 Øksfjord: ND: MOB: bo.no HAVØYSU D: MOB:nbo.no ØKSFJOR en ede, m Stor gl bismak med en Siste Side MOB: timer klarte mannskapet På bare 32UND: fra HAVØYS på febrøringen «Skjoldmen» å seile nbo.no oss for bestilling Ta kontakt med , Havøysund: mob , Øksfjord: mob. til Tromsø. Les om den fantas- Vardø HAVØYSUND: MOB: opp hysekvota, - Det er viktig å få viktig at kystmen det er også muligheflåten ikke blir fratatt refordelinger. tene på grunn av HAVØYSUND 07 Mob: FARTØY, FOR ALLE TYPER OG ØKSFJORD. SKIPS- OG ELEKTROSERVICE, UTFØRT I HAVØYSUND FÅR DU ALLTID ALLE TYPER FARTØY, SKIPS- OG ELEKTROSERVICE, FOR OG ØKSFJORD. FÅR DU ALLTID UTFØRT I HAVØYSUND Øksfjord: Øksfjord: mob , Ta kontakt med oss for bestilling SUND Havøysund: mob , HAVØY o Mob: Øksfjord: mob , 07 ØKSFJORD 78 Mob: Side 8 KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen tiske bragden som fant sted for snart år siden D: MOB: MOB:90 UND: ØKSFJOR HAVØYS Side 12 og 13 nbo.no ØKSFJORD: MOB: sjøingeniør Skipsmegler/maritim mobile: for fiskefartøyer ISM sertifisert 78 KJØP OG SALG 78 Mai 2018 Uke 19 MOB: ØKSFJORD: MOB: HAVØYSUND: Doblet kapasiteten nbo.no AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen Skipsmegler/maritim sjøingeniør Nr 20, 8. årgang, kr 35,- mobile: ISM sertifisert for fiskefartøyer stikk RD: ØKSFJO Kristian tok siste MOB: enbo.no i langmannsretkristian Benonisen (t.v.) tok siste stikk punge ten. Nå må Oddvar Jenssen og Nordkyn Seafoods tapte ankut for saksomkostningene, etter at sistnevnte esaken om en sløyeregning på kroner. Side 18 og 19 Viktig seier for fiskerne - Den her båten blir dobbelt gammel78så effektiv som Rune Myreng fra båten, sier seg Båtsfjord. Han gleder i gang skikkelig til å komme med fisket. Side 18 Nr 18, 8. årgang, kr 35,- Prisene drar opp hysepriser - Høye torske- og til å trekke fortsetter å bidra sjømat. opp verdien på norsk med Til tross for en sesong Kristine mye fisk, sier Ingrid Pettersen. Side 14 - Nå må vi vise at vi kan styre Silvia Rehnlund gjenskaper det hun fant i fjæra som barn. Det har blitt et levebrød for henne, og som hun lever godt av. Maja Leonhardsen for fisketok i et krafttak sambestanden, da hun fra men med medelever og skole Lofoten Maritime en hel lokale fiskere brukte fra dag på å rydde søppel havet. Side 20 og 21 Side 14 og 15 og 15 Dag Erlandsen Holmefjord Therkelsen er svært fornøyd (Foto: Keneth Larsen Side 26 og 27 Side 23 Side 23 og få alt i én pakke ukentlig papir-avis, PDF-utgave og nettavis! Ali blad B I fiskarmantallet. fra Leknes har fått fiskebåten «Himmeltind» innført i fiskebåtregisteret. innført Har fått på 7,1 meter ets væring» rektorat inn i Fiskeridi fiskefartøy. over register t, da ya funne n fra Vannø en er gladegå Hanse de fisker en Edgar den savne e til at det måtte etter t ble fisker kritisk. Barna forlise svært og 5 Side 4 To år etter ig ble hevetfunnet, men. endel slutt ble båten til n ble hevet faren for at to år før sjarke nesten Mohamed Ibrahim er en av i Andøy kommune fiskere landets ferskeste opp på etter å ha blitt tatt Martin Rist Angelsen n r Tøllefse Rolf Bjørna «Fjord- etter gjennomslag. Sikke-Marie - Et viktig Jenssen lletter har foreslått at kvinner skal kunne ta en lengre pause i forbindelse Erik at regjeringen Sydenbi sier tusenunder uten å miste inntekter og rettigheter. Endelig skjer det noe, medforfødsel vært har aldri fly-er aktiv i «Forum for kvinnelige yrkesfiskere.» Side 8 heller som lappen Therkelsen ftig, ei at. mener det er produsentene skal bli en Jenssen i Mehamn, Fiskekjøper Oddvar på nøkkelen for at distriktsvoten det er opp til men sitter på Nordkyn som vil ta kvoten så fort som mulig, Nils Aarsæther varer. suksess. Fiskerne Side 6 og 7 Folk i Finnmark kjøpet slik at den oss å begrense Det gikk et gisp gjennom salen da statsråden fra det brykarmøy svarte at om, han dde han seg ikke sine egne hadde nok med unger. Side 2 og 3 uttrykker det de oppfatter som sin soleklare rett. Side 2 og 3 bærekra fersk luksusm frakt av Side 2 og 3 ) HER FÅR DU KJØPT KYST OG FJORD I LØSSALG: RØST SJØMAT AS KJØP AV ALLE FISKESLAG HELE ÅRET. MODERNE SLØYELINJE HURTIG LEVERING IS OG VANN PÅ KAI. KORT VEI TIL BUTIKK/KAFÉ LEVENDELAGRING NY VACUM PUMPE TIL LOSSING Takontakt kontakt for Ta foravtale: avtale: Tore: Tore: 495 Vi gir fiskerne det lille ekstra! SJØ OG LAND, HAND I HAND! Vi kjøper 24 timer i døgnet - 7 dager i uka! Vi lover gode betingelser! kvalitet i fokus! Økt kapasitet for hurtig levering! Gratis middagsservering 5 dager i uka!* Andenes havn har fått flere liggeplasser for den mindre flåten Oljesalg fra egen flytebrygge! Tilgang til TV-stue, internett og dusjer! * Kontor Geir Børre: Ta kontakt for avtale: Tore: Geir Børre: Thomas: Jørund: mail: Dette er et tilbud til den mindre fremmedflåten MØRENOT FISHERY MEHAMN COOP MARKED 17. STAMSUND COOP PRIX 3. HONNINGSVÅG NARVESEN 18. GJESVÆR MATKROKEN 4. BERLEVÅG NARVESEN SPAR J. NILSEN 19. SØRVÅGEN JOKER 5. BÅTSFJORD NARVESEN 6. VARDØ SØNDREVÅG KIOSK AS 10. TANA MIX TIGERN KIOSK 11. TROMSØ KAKEKIOSKEN, TROMSDALEN NARVESEN, STORGATA 12. ANDENES NARVESEN ANDENES 13. SORTLAND NARVESEN HAVNA SERVICE AS FOSNAVÅG T: SVOLVÆR NARVESEN TORVET CIRCLE K 9. SKJERVØY WITON AS JUKSA-GARN-LINE 4 1. KJØLLEFJORD JOKER COOP MARKED 8. HAMMERFEST MIX HAMMERFEST TOTALLEVERANDØR AV FISKEREDSKAP! HAVØYSUND COOP PRIX TOTALLEVERANDØR MØRENOT FISHERY AV FISKEREDSKAP! Ring for en uforpliktende prat Leif Ronald Kvivesen: Tlf Trond Alsos: Tlf KJØP AV959 ALLE HELE ÅRET. Thomas: 21 Mail: Mail: Thomas: FISKESLAG MODERNE SLØYELINJE. HURTIG LEVERNG. IS OG VANN PÅ KAI. KORT VEI TIL BUTIKK/KAFÉ. LEVENDELAGRING. VACUMPUMPE TIL LOSSING VÆRØY COOP PRIX 21. RØST JOKER 22. LØDINGEN NARVESEN 23. BODØ NARVESEN, ROYALSENTRET 24. HENNINGSVÆR MIX JOH MALNES HANDLERI 25. RAMBERG BUNNPRIS 26. GRAVDAL NARVESEN 27. SENJAHOPEN TO - SØSTRE AS 28. HUSØY JOKER 29. HANSNES MATKROKEN 30. MYRE MYRE BILSERVICE AS LofotFishing 2019 arrangeres mars i Kong Øysteins Hall - Kabelvåg VELKOMMEN TIL LOFOTFISHING 2019 Side 22 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 KYST OG FJORD Side 23

13 langs kysten Segla Fiskebåtrederi AS i Fjordgard i Lenvik kommune i Troms har fått båten «Segla» innført i Fiskeridirektoratets register med endret driftsgrunnlag. Det er en stålbåt med fartøylengde på 36,39 meter som ble bygget i 2002, ombygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. «Segla» har nå fire ekstra adganger i dette fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Den har også kvote i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygruppen. I dette fisket har den nå to ekstra adganger gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Båten har videre adgang i seinotfisket nord for 62. breddegrad for notfartøy mellom 13 27,5 meter. Her har den nå åtte ekstra adganger gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Den har kvote i fiske etter kystmakrell med garn/snøre for garnfartøy mellom 13 21,35 meter. Den har videre deltakeradgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygruppen. I dette fisket har den syv ekstra adganger gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Dette selskapet har to aksjonærer. Selskapet Fisk Holding AS kontrollerer to tredeler av Segla Fiskebåtrederi AS, mens Brødrene Karlsen Holding AS eier den siste tredelen. Fisk Holding er heleid av Sigvald Berntsen (bildet). Brødrene Karlsen Holding AS på Husøy i Lenvik kommune har tre aksjonærer. Det er Roar AS, Astrid Marie AS og Ingebjørg AS. De to første eier drøye to femdeler hver av selskapet, mens den siste aksjonæren eier en knapp seksdel. Det er tre aksjonærer i Roar AS. Roar Karlsen eier en tidel, mens Rita Karlsen og Randi Paula Karlsen eier en knapp halvdel hver. Astrid Marie AS har tre aksjonærer. Det er Astrid Marie Andersen som eier en tidel av selskapet, mens Brynjar Andersen og Ingvild Andersen Dahl eier en knapp halvdel hver. Ingebjørg AS har også tre aksjonærer. Det er Herbjørg Karlsen Fagertun, Torstein Karlsen og Hugo Karlsen. De eier en tredel hver. Båtens fiskerimerke er T-50-LK. Jeremias Albert Andersen (bildet) i Torsvåg i Karlsøy kommune i Troms har fått båten «Langnes» innført i Fiskeridirektoratets på 10,40 meter som ble bygget i 1986, ombygget i Båtens fiskerimerke er T-278-K. På bildet er han sammen med kona Herlaug. Torgrim Rødli som er oppført på blad B i fiskermanntallet har meldt flytting fra Mosjøen i Vefsn kommune i Nordland til Havøysund i Måsøy kommune i Finnmark. Han fisker fra båten «Maritha». på 9,02 meter som ble bygget i Båtens fiskerimerke er F-98-M, tidligere var det N-11-VN. Reidar Jacobsen i Ervik i Harstad kommune i Troms har fått båten «Bergsvåg» innført i Fiskeridirektoratets register på 12,15 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Båtens fiskerimerke er T-17-H. Nils Eric Johann Eisemann i Leirvikvågen (ved Gullesfjorden) i Kvæfjord kommune i Troms har fått båten «Gullholm» innført i Fiskeridirektoratets register på 7,99 meter som ble bygget i Båtens fiskerimerke er T-7-KF. Per Johnny Kristiansen i Havøysund i Måsøy kommune i Finnmark har fått båten «Fangst» innført i Fiskeridirektoratets register på 9,45 meter som ble bygget i Båtens fiskerimerke er F-420-M. Øystein Aksel Samuelsen på Markenes i Balsfjord kommune i Troms har fått båten «Skogsholmen» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. på 10,14 meter som ble bygget i Eierskapet er organisert i et en- Stein Mauseth (bildet) i Kjøllefjord i Lebesby kommune i Finnmark har fått båten «Makirild» innført i Fiskeridirektoratets Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,66 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i selskapet Mauseth AS hvor ovenfornevnte er eneste aksjonær. Båtens fiskerimerke er F-125-LB. keltmannsforetak Båtens fiskerimerke er T-14-B. Nordvågen Havfiske AS i Nordvågen i Nordkapp kommune i Finnmark har fått båten «Vågen» innført i Fiskeridirektoratets på 9,45 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Det er to aksjonærer i selskapet, Tor-Inge Adolfsen og Kjell-Vidar Olsen. Førstnevnte er majoritetsaksjonær med liten margin. Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er F-265-NK. Svein Johansen i Gullesfjordbotn i Kvæfjord kommune i Troms har fått båten «Laksen» innført i Fiskeridirektoratets på 4,88 meter som ble bygget i oppført på blad A i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er T-50-KF. Kurt Olav Olsen i Burfjord i Kvænangen kommune i Troms har fått båten «Fjellnes» innført i Fiskeridirektoratets på 9,30 meter som ble bygget i Eieren er oppført på blad A i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er T-149-KN. Marius Braathen Jensen i Tufjord i Måsøy kommune i Finnmark har fått båten «Svea» innført i Fiskeridirektoratets register på 6,59 meter som ble bygget i Båtens fiskerimerke er F-43-M. Br. Ludvigsen på Sommarøy i Tromsø kommune i Troms har fått båten «Lucas» innført i Fiskeridirektoratets på 12,05 meter som ble Mathisen Fiskebåtrederi AS i Havøysund i Måsøy kommune i Finnmark har fått båten «Monsun» innført i Fiskeridirektoratets på 10,99 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Det er en aksjonær i selskapet, Thorbjørn Mathisen (bildet). Båtens fiskerimerke er F-47-M. bygget i 1985, ombygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Selskapet har fem aksjonærer. Sommarøy Holding AS og Kurt Ludvigsen Holding AS eier hver sin drøye tredel. Kurt-Egil Ludvigsen og Trond Inge Ludvigsen som begge er oppført på blad B i fiskermanntallet, eier hver sin knappe seksdel av Br. Ludvigsen AS. Kåre Astor Ludvigsen som er oppført på blad A i fiskermanntallet, er den siste aksjonæren med en symbolsk andel. Bak selskapene Sommarøy Holding AS og Kurt Ludvigsen Holding AS finner vi henholdsvis Trond Inge Ludvigsen og Kurt-Egil Ludvigsen. Båtens fiskerimerke er T-3-T. Robert Brochmann i Havøysund i Måsøy kommune i Finnmark har fått båten «Mina» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 12,99 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i selskapet Brochmann AS hvor ovenfornevnte er eneste aksjonær. Båtens fiskerimerke er F-99-M. Side 24 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 KYST OG FJORD Side 25

14 Mikal Solhaug (bildet) i Båtsfjord i Finnmark har fått båten «Korsnes» innført i Fiskeridirektoratets Det er en trebåt med fartøylengde på 19,55 meter på ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. I dette fisket har den syv ekstra adganger gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. En av disse kvotene gjelder kun torsk, en annen kun hyse og sei. Solhaug eier båten gjennom selskapene Mikal Solhaug AS og Mikal Solhaug Holding AS hvor han er eneste aksjonær. Båtens fiskerimerke er F-39-BD. John Einar Engen (bildet) på Sommarøy i Tromsø kommune i Troms har fått båten «Øygutt» innført i Fiskeridirektoratets på 7,00 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i selskapet Øyværing AS hvir ovenfornevnte er eneste aksjonær. Båtens fiskerimerke er T-266-T. Kjell Harald Solvang i Gryllefjord i Torsken kommune i Troms har fått båten «Bjørn» innført i Fiskeridirektoratets register på 10,03 meter som ble bygget i Båtens fiskerimerke er T-5-TK. Kurt Johan Eriksen i Vannvåg i Karlsøy kommune i Troms har fått båten «Janita» innført i Fiskeridirektoratets register på 6,60 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i selskapet Arctic Fish AS hvor ovenfornevnte er eneste aksjonær. Båtens fiskerimerke er T-42-K. Espen Wigdahl Kaspersen i Torsvåg i Karlsøy kommune i Troms har fått båten «Voldingen» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy etter ombygging. Det er en plastbåt som nå har fartøylengde på 10,06 meter som ble bygget i 2007 og altså ombygget i Eierskapet er organisert i selskapet Volda Living AS hvor ovenfornevnte er eneste aksjonær. Båtens fiskerimerke er T-15-K. Jørn Raymond Henriksen i Sørkjosen i Nordreisa kommun ei Troms har fått båten «Maja Sofie» innført i Fiskeridirektoratets på 7,85 meter som ble bygget i Den er påmeldt i fiske med tilleggskvote etter torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virkeområdet til Sametingets tilskuddsordning. oppført på blad A i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er T-35-N. Kato Mikal Solhaug i Smalfjord i Tana kommune i Finnmark har fått båten «Kallegutt» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy etter navneendring. Det er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 10,36 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har også adgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Eierskapet er organisert i selskapet Kato Mikal AS hvor ovenfornevnte er eneste aksjonær. Båtens fiskerimerke er F-38-TN. Den het tidligere «Osvik». Tor Ivar Hauge ved Tana Bru i Tana kommune i Finnmark har fått båten «Emma» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nytt driftsgrunnlag. på 9,57 meter som ble bygget i Den har nå deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Eierskapet er organisert i selskapet Rast Adventures AS hvor ovenfornevnte er eneste aksjonær. Båtens fiskerimerke er F-88-TN. Jon Are Olsen Erikstad og Ingunn Fosland i Vestertana i Tana kommune i Finnmark har fått båten «Nordaførr» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nytt driftsgrunnlag. Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,58 meter som ble bygget i Den har nå deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Eierskapet er organisert i selskapet Erikstad Jr. AS hvor førstnevnte som eier tre femdeler, er Den andre aksjonæren har de siste to femdelene. Båtens fiskerimerke er F-95-TN. Harry Arthur Pedersen i Vanvik i Karlsøy kommune i Troms har fått båten «Tuebas» innført i Fiskeridirektoratets register Det er en trebåt med fartøylengde på 10,98 meter som ble bygget i Båtens fiskerimerke er T-71-K. Einar Olsen i Karasjok i kommune med samme navn i Finnmark har fått båten «Nyland» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med største lengde på 8,47 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Eierskapet er organisert i selskapet Hav og Vidde AS hvor ovenfornevnte er eneste aksjonær. Han er oppført på blad A i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er F-29-P. Johan Martin AS i Botnhamn i Lenvik kommune i Troms har fått båten «Johan Martin» innført i Fiskeridirektoratets på 10,90 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Det er to aksjonærer i selskapet, Geir Johan Johansen og Hilde Beate Johansen. Førstnevnte som er oppført på blad B i fiskermanntallet, eier nesten alle aksjene i selskapet, mens den andre aksjonæren bare har en symbolsk andel. Båtens fiskerimerke er T-410-LK. Nordtorsk AS på Engenes i Ibestad kommune i Troms har fått båten «Nordsild» (bildet) innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med endret driftsgrunnlag. Det er en stålbåt med største lengde på 27,42 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. I dette fisket har den åtte ekstra deltakeradganger gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. En av dem gjelder kun hyse. En annen kun torsk og sei. En tredje kun torsk. De øvrige gjelder alle tre fiskeslagene. Den har også kvote i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygruppen. Her har den fem ekstra adganger gjennom den nevnte strukturkvoteordningen. Videre kan den delta i seinotfisket nord for 62. breddegrad for notfartøy mellom 13 27,50 meter. I dette fisket har den nå seks ekstra strukturkvoter. «Nordsild» kan videre fiske etter kystmakrell med garn/ snøre for garnfartøy mellom 13 21,35 meter. I dette fisket har den fem ekstra kvoter gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Eierskapet er organisert i selskapet Arvesen AS. Arvesen AS har en aksjonær, Magne Arvesen & Sønner AS. Magne Arvesen & Sønner AS har fire aksjonærer, Børge Arvesen, Johannes Arne Arvesen, Vibeke Marie Arnesen Aspdal og Inger Anne Arvesen. De to førstnevnte eier tett på to femdeler hver og er begge De to sistnevnte eier om lag en nidel hver av selskapet. Båtens fiskerimerke er T-8-I. Avgivende fartøy var «Arnøytind» med fiskerimerke T-8-S. «Nordsild» har senere blitt tatt ut av alt fiske. Eskøy AS i Honningsvåg i Nordkapp kommune i Finnmark har fått båten «Saga K.» innført i Fiskeridirektoratets register på 14,98 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse nord for 62. breddegrad med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Kjente eiere er Hrafn Sigvaldason (bildet) med to femdeler og Helgi Sigvaldason med en femdel. Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er F-777-NK. Side 26 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 kystogfjord.no februar 2019, uke 9 KYST OG FJORD Side 27

15 Kyst og Fjord, Tlf Postboks 45, 9790 Kjøllefjord kystogfjord.no Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd kr/kg Mars Mai Juli Sept. Nov. Jan. Apr. Juni Aug. Okt. Des. Feb. Kilde: Råfisklaget, kr/kg 27 Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år Jan. Mai Juli Sept. Nov. FebṂarsApril Juni Aug. Okt. Des. Kilde: Råfisklaget, Tommy Torvanger får en lang liste å bryne seg på når de skal finne navn til selskapets nye trålere. Kyst og Fjords lesere har lansert over 300 navn. Over 300 forslag Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år ( ) År Mill. kroner i løpet av et døgn Hva skal bane hete? På Kyst og Fjords nettavis og facebook-side kom det inn over 300 navneforslag til Nergård-konsernets nye tråler som er klar for fiske neste år. Øystein Ingilæ Vi videreformidlet fiskerikonsernets oppfordring om å komme med navneforslag på tråleren. Ett døgn senere kunne selskapet formelig velte seg i forslag navn, det hadde vi aldri forestilt oss, sier konsernsjef Tommy Torvanger. Han lover at alle vil bli tatt i betraktning, og de vil sannsynligvis ta en navnebeslutning allerede i løpet av et par uker. Men de får mye å velge mellom. Foruten listen fra Kyst og Fjords lesere, har det strømmet inn forslag også via andre kanaler. Senja som tema På facebook-siden var det selvsagt en del høyst tvilsomme utspill, mens det på kystogfjord. no stort sett var seriøse navneforslag. I forkant av navnekonkurransen signaliserte Torvanger at de ønsker at båten skal ha et navn tilknyttet Senja som kan vise trålerens tilhørighet. I forslagsrekken mangler det i så måte ikke på det. Nå kan navnekomiteen nesten velge mellom hver eneste klakk og skjær i nærområdet. Gigant Den nye tråleren bygges for øvrig i Brattvåg. Fartøyet er hele 80 meter langt og får en skrogbredde på 17 meter. Båten vil samtidig bli en av verdens første hekktråler med et integrert energilagringssystem med mulighet for både batteridrift, diesel-mekanisk og dieselelektrisk fremdrift. Tråleren skal leveres fra Vard Brattvaag i første kvartal Nergård Havfiskes nye tråler som bygges i Brattvåg skal leveres våren Dermed begynner det nå å haste med navn. Tommy Torvanger sier at de skal pløye listen av forslagene, og alle som har kommet med Opptil 20% innsparing. forslag vil bli tatt i betraktning. Så vanker det sannsynligvis en påskjønnelse for forslaget som går til topps. Heiko Beilfuss - Daglig leder GasDeEngine Technology AS Rypeveien 18 ; N 9015 Tromsø Tel: Sitter du på en god nyhet! Tips oss! Telefon Side 28 KYST OG FJORD kystogfjord.no februar 2019, uke 9 eller