Forord. Oslo, februar Arvid Hallén Adm. direktør Per Wøien Direktør Administrasjon. Terje Olav Moen Plan- og økonomiavdelingen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Oslo, februar 2005. Arvid Hallén Adm. direktør Per Wøien Direktør Administrasjon. Terje Olav Moen Plan- og økonomiavdelingen"

Transkript

1 Forord Forskningsrådet viderefører vekstforslaget fra Store satsinger og anbefaler en vekst i bevilgningene for 2006 på 1,1 mrd kroner. Budsjettforslaget tar utgangspunkt i at OECDmålsettingen videreføres i tråd med den tidligere opptrappingsplanen for norsk forskning, men med et lengre tidsperspektiv. Budsjettforslaget for 2006 må ses i sammenheng med forskningspolitiske prioriteringer og målsettinger i den nye forskningsmeldingen som kommer. Forskningsrådet anbefaler at FoU-institusjonene, bl.a universitetene og høgskolene, får en like stor vekst direkte. Dersom næringslivet samtidig øker sin forskningsinnsats tilsvarende, vil Norge kunne komme opp på OECD-nivå innen Budsjettforslaget for 2006 skal bidra til å øke kvaliteten i norsk forskning, stimulere til mer forskning i næringslivet og styrke forskningen på utvalgte områder av nasjonal betydning. Innenfor alle tre områdene er det viktig å få til en god kontakt mellom forskningsmiljøene og næringslivet, som grunnlag for nyskaping, verdiskaping og for å gi impulser til grunnleggende og langsiktig forskning. Budsjettforslaget legger i tillegg vekt på å styrke internasjonalt forskningssamarbeid, særlig innenfor EU. Samfinansieringsordningen av EU-prosjekter i instituttene anbefales derfor videreført. Forskningsrådet har hatt en betydelig vekst i forskningsbudsjettet senere år, hovedsakelig pga avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping. Forskningsrådets andel av fondsavkastningen i 2006 vil være på om lag 650 mill kroner, pluss nye midler pga økningen i fondskapitalen. Fondsmidlene har gitt grunnlag for å starte flere viktige tverrgående tiltak. Men i år er budsjettveksten stoppet opp. Derfor bør bevilgningene til Forskningsrådet igjen økes fra 2006, for at den positive utviklingen i norsk forskning skal kunne fortsette. Oslo, februar 2005 Arvid Hallén Adm. direktør Per Wøien Direktør Administrasjon Terje Olav Moen Plan- og økonomiavdelingen Budsjettforslag 2006 Del I 3

2 4 Budsjettforslag 2006 Del I

3 Innholdsfortegnelse Del I Samlet budsjettforslag 1. Sammendrag. s Sats på forskning og innovasjon... s Budsjettforslag for s Sektorovergripende aktiviteter... s Fellesfunksjoner... s. 34 Del II Departementsvise budsjettforslag 1. Utdannings- og forskningsdepartementet s Nærings- og handelsdepartementet s Olje- og energidepartementet s Fiskeri- og kystdepartementet s Landbruks- og matdepartementet s Miljøverndepartementet... s Helse- og omsorgsdepartementet.. s Samferdselsdepartementet s Kommunal- og regionaldepartementet. s Arbeids- og sosialdepartementet.... s Barne- og familiedepartementet s Finansdepartementet. s Forsvarsdepartementet. s Justisdepartementet.. s Kultur- og kirkedepartementet.. s Moderniseringsdepartementet.. s Utenriksdepartementet.. s.205 Vedlegg 1: Store programmer Vedlegg 2: Programbeskrivelser, nye programmer Budsjettforslag 2006 Del I 5

4 6 Budsjettforslag 2006 Del I

5 Del I Samlet budsjettforslag Budsjettforslag 2006 Del I 7

6 8 Budsjettforslag 2006 Del I

7 Sammendrag Forskningsrådet anbefaler en vekst i bevilgningene fra departementene på 1100 mill. kroner i Nivået på vekstforslaget tar utgangpunkt i anslag for hvor stor vekst som er nødvendig for at Norge skal komme opp på OECD-gjennomsnittet for FoU-innsats i Forskningsrådet anbefaler også at en tilsvarende økning gis direkte til FoU-institusjonene, dvs. UoH-sektoren, høgskolene og universitetssykehusene. Budsjettforslagets hovedprioriteringer er å øke innsatsen på: kvalitetsfremmende tiltak, særlig innenfor fri grunnforskning (kap. 3.2) mer forskning i næringslivet, særlig ved brukerstyrt forskning (kap. 3.3) forskning på utvalgte områder av nasjonal betydning, ved Store programmer (kap. 3.4) Internasjonalt samarbeid er svært viktig, og inngår i de fleste programmer og virkemidler. Forskningsrådet ser likevel behov for enkelte målrettede stimuleringstiltak, særlig rettet mot økt norsk deltakelse i EUs FoU-virksomhet og mot bedre oppfølging av bilateralt samarbeid. Styrking av slike ordninger er også en viktig del av vekstforslaget for 2006 (kap. 3.5). Forskningsrådet har i 2004 gjennomført en gjennomgang av virkemidler og finansieringsordninger rettet mot næringsrettet forskning. Konklusjonene fra prosjektet har medført at budsjettforslag for 2006 foreslår starten på en vesentlig omlegging av de næringsrettede virkemidlene. En viktig del av budsjettforslaget er etableringen av bred konkurransearena for brukerstyrte prosjekter der prosjektene konkurrerer basert på eks. kvalitet og innovasjonsgrad. En slik arena skal suppleres av fokuserte FoU-satsinger på nasjonalt viktige områder. Eksempler på slike satsinger er Store programmer, nye programmer rettet mot primærnæringene og avledet virksomhet samt styrking av den maritime satsingen. Avkastningen fra fondet for forskning og nyskaping har i løpet av få år blitt en svært viktig finansieringskilde for forskning som har gjort det mulig å planlegge større nasjonale satsinger som det ville vært vanskelig å få til gjennom ordinære budsjetter. Forskningsrådet foreslår at Fondet for forskning og nyskaping bør bygges ytterligere ut, i første omgang til 50 mrd. kroner. Dette vil sikre en videre utvikling av forskningsmiljøer med kvalitet som kan måle seg med de fremste internasjonalt. Budsjettforslag 2006 Del I 9

8 Sats på forskning og innovasjon Behov for økt satsing Økte bevilgninger gjennom Regjeringens opptrappingsplan har skapt optimisme i norske forskningsmiljøer. Etablering av Fondet for forskning og nyskaping har bidratt sterkt til opptrappingen, og dette har gitt positive resultater for forskerne. Fornyelse av vitenskapelig utstyr har blitt trappet opp, antall forskerprosjekter er økt, institusjoner har fått strategiske midler og det er etablert større nasjonale satsinger som for eksempel SFF og YFF. Den første tildelingen innenfor den nye Storforsk-ordningen er nettopp gjennomført der 17 svært gode prosjekter gis en 4-årig finansiering. Forskningsrådet mener det er svært viktig at denne type virkemidler kan styrkes gjennom økte forskningsbevilgninger i Selv om Norge har økt sin innsats i perioden, må ambisjonene om betydelig vekst i norsk forskningsinnsats opprettholdes. At andre land har økt sin forskning enda mer enn Norge i perioden, må stimulere til ytterligere innsats. Norge er et land med særlig store muligheter til å investere i forskning og utdanning for å sikre framtidig verdiskaping og utvikling av samfunnet. Petroleumsinntektene gir her helt unike muligheter. Mye tyder imidlertid på at systemet med rammebudsjettering for ulike sektorer og årlige budsjettrunder gjør det svært vanskelig å få til større løft eller endringer i investeringsnivået. Forskningsrådet mener det må finnes fram til budsjettmodeller som kan skille bedre mellom kroner til forbruk og drift og kroner investert for framtidig inntjening. Det er særlig på næringslivets investeringer i forskning at Norge har et lavere nivå enn landene rundt oss. Det er derfor av stor betydning å innrette virkemidlene slik at man klarer å utløse et sterkere forskningsengasjement i næringslivet. Evalueringer viser at brukerstyrt forskning gir god avkastning. En sterkere stimulering til økt samarbeid mellom bedrifter, regionale aktører og FoU-miljøer vil kunne ha stor betydning for dette. Det er også behov for å styrke den grunnleggende langsiktig forskningen både innenfor temaer og gjennom frie virkemidler. Finansieringsordninger som særlig skal fremme kvaliteten i forskningen, har hatt meget stor søkning og en uforholdsmessig høy. avslagsprosent. Dette gjelder alle fagområder. I tillegg har den grunnleggende naturvitenskaplig og teknologisk forskning fått en svekket ressursutvikling innen UHsektoren på grunn av svakere studentrekruttering. Forskningsrådet er opptatt av at denne utviklingen må snus gjennom økte budsjetter både til institusjonene og gjennom nasjonale konkurransearenaer som frittstående prosjekter og store programmer. Ny teknologi vil danne grunnlaget for nye vekstnæringer og styrke eksisterende næringsvirksomhet med hensyn til teknologiske løsninger, produksjonsteknologi og prosesser, energieffektivitet og miljøaspekter. En sterk kunnskapsbase og rekruttering innenfor disse fagområdene er derfor avgjørende for utvikling av framtidas innovative næringsliv. En av de største miljøutfordringer vi står overfor er menneskeskapte klimaendringer. Forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for den sentrale posisjonen klima har inntatt på den internasjonale politiske arenaen. Forskning vil spille en viktig rolle også i framtiden som underlag for utvikling av virkemidler, handlingsalternativer for å begrense klimaendringer og for tilpasning til klimaendringer. Forskningsrådet har i budsjettforslaget lagt vekt på både 10 Budsjettforslag 2006 Del I

9 grunnleggende forskning og forvaltningsrettet forskning på områder av stor betydning for Norges oppfølging av Kyoto-avtalen. Fondet for forskning og nyskaping ble etablert i 1999 for å kunne være en mer stabil og langsiktig finansieringskanal for forskning. Avkastningen har gjort det mulig å realisere svært viktige ordninger som Sentre for Fremragende forskning, Store programmer og Store forskerinitierte prosjekter (Storforsk). Videre er det lagt opp til etablering av åtte Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon fra Alle disse større satsingene har stor betydning for den videre utvikling av norsk forskning. Forskningsrådet mener at fondskapitalen bør trappes ytterligere opp, i første omgang til 50 mrd. kroner. Dette vil kunne gi en årlig avkastning på rundt 2,6 mrd. kroner 1. En slik økning vil gjøre det mulig å ta videre nye viktige initiativ som kan få fram flere norske forskningsmiljøer av topp internasjonal klasse. Regjeringen er nå i siste fase i utarbeidelsen av en ny forskningsmelding. Meldingen skal stake ut kursen for perioden Hvilket ambisjonsnivå man legger seg på, og hvilke nasjonale mål og satsingsområder som etableres er av stor betydning for den videre utvikling. Forskningsrådet har gitt innspill til arbeidet i flere faser og ser frem til å ta fatt på de oppgaver og utfordringer som trekkes opp gjennom meldingen. Nivået på vekstforslaget De siste tallene fra NIFU slår fast at Norge i 2003 hadde en FoU-innsats tilsvarende 1,75 pst. av BNP. Dette er en vesentlig vekst i forhold til 2001 da FoU-innsatsen som andel av BNP var på 1,6 pst. Målt i årsverk til forskning og utvikling var veksten i perioden 1550 årsverk, næringslivet sto for nesten halvparten. Likevel ser vi at utviklingen i andre land er like sterk eller enda høyere. Figur 2.1 Forskningsinnsats relatert til BNP for Norge, Sverige, Danmark, Finland og OECD 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Norge OECD-snitt Danmark Finland Sverige I Forskningsrådets innspill til Forskningsmeldingen anbefales det økning i offentlige midler til forskning på 11 mrd. kroner fram mot 2010, beregnet ut fra hvor stor vekst som antas å være nødvendig for at norsk FoU-innsats skal komme på linje med gjennomsnittet i OECDlandene i perioden. Det foreslås at halvparten av økningen blir kanalisert gjennom Forskningsrådet, dvs. en årlig økning på 1,1 mrd. kroner. Tilsvarende økning bør gå direkte til FoU-institusjonene, dvs. universiteter, høgskoler og universitetssykehus. Forskningsrådet anbefaler i tillegg at økningen i fondsavkastning, som kommer fra kapitaløkningen i 2005, bør disponeres av rådet. 2 1 Forutsatt rente på ny fondskapital på 4,2 pst. 2 I Forskningsrådets innspill til Forskningsmeldingen ble det gjort anslag for nødvendig vekst i forskningsbevilgningene for å kunne nå OECD-gjennomsnitt innen En av forutsetningene for anslagene Budsjettforslag 2006 Del I 11

10 Oppfølging av Forskningsrådets strategi Forskningsrådet vedtok i 2004 en strategi for perioden med følgende hovedmål: Bedre kvalitet i forskningen Mer forskning for innovasjon Styrket dialog mellom forskning og samfunn Styrket internasjonalisering av norsk forskning Ta bedre vare på talentene Disse målsetningene har vært førende for de prioriteringer som er gjort i budsjettforslaget. Forskningsrådet mener følgende tiltak vil være spesielt viktige: Den nasjonale konkurransearenaen for forskning valgt ut fra kvalitetshensyn alene skal styrkes med mer midler til grunnforskning og frittstående prosjekter. Innovasjonsevnen og konkurransedyktigheten i norsk næringsliv må styrkes. Økt offentlig FoU-innsats skal stimulere næringslivets egne investeringer i forskning og gi økt næringsutvikling innenfor kunnskapsbaserte næringer. Gjennom tverrgående satsinger på områder av nasjonal betydning skal forskning være med på prege samfunnsutviklingen. Gode koblinger mellom forskere og andre samfunnsaktører må sikre at forskningen og anvendelsen av resultatene skjer innenfor etisk forsvarlige rammer. Norsk forskningspolitikk må kunne svare på de utfordringene som sterkere internasjonalisering gir. Internasjonalt samarbeid inngår i 2006 i forskningssatsingene på omtrent alle områder og nivåer. Forskning må i enda sterkere grad bli en ettertraktet karrierevei blant unge, og flere må gis denne muligheten. Kvinneandelen må økes. Forskningsrådet er også opptatt av at breddesatsinger må kombineres med fokuserte satsinger på områder av nasjonal betydning. Følgende temaer ble foreslått prioritert i den kommende forskningsmeldingen: Forskning for livskvalitet; som omfatter forskning om velferd, miljø og helse. Forskning i og for sterke næringer; næringene marin og maritim samt energisektoren med særlig vekt på olje og gass er eksempler på slike næringer. Forskning innenfor nye kunnskapsområder; spesielt IKT, materialteknologi og bioteknologi og samspillet og grenseflatene mellom disse teknologiene. Budsjettforslag for 2006 følger opp disse tematiske prioriteringene bl.a. gjennom Store programmer, brukerstyrt og næringsrettet forskning rettet mot primærnæringene og de maritime næringer. I tillegg kommer satsinger innenfor velferd, miljø og helse i handlingsrettede programmer og grunnforskningsprogrammer. var en vekst i offentlige FoU-bevilgninger fra 2004 til 2005 på 1 mrd. kroner. Svikt i denne forutsetningen gjør at det vil være nødvendig med høyere vekst enn anslaget på 1,1 mrd.kroner/år. Den økte fondsavkastningen foreslås derfor i tillegg til rammen på 1,1 mrd. kroner. 12 Budsjettforslag 2006 Del I

11 Budsjettforslag for 2006 Hovedtrekk i budsjettforslaget Prioriteringene knyttet til vekst følger opp anbefalingene gitt i Forskningsrådets dokument Store satsinger 2006 som ble levert departementene 1.desember Forskningsrådet anbefaler en vekst i bevilgningene fra departementene på 1100 mill. kroner i Nivået på vekstforslaget tar utgangspunkt i beregninger for hvor stor vekst som er nødvendig for at Norge skal komme opp på OECD-gjennomsnittet for FoU-innsats i Prioriteringer ved vekst Forskningsrådet skal dekke alle sektorer og fagområder innenfor forskning. Dette innebærer alt fra virkemidler som styrker grunnleggende forskning ved universitetene, utvikling av sterke FoU-miljøer i instituttsektoren, forvaltningsrettet forskning, programmer som stimulerer til økt forskning i næringslivet og tiltak som stimulerer innovasjonssystemer og kommersialisering av FoU-resultater. Den store spredningen i oppgaver medfører at budsjettforslaget ellers er fordelt på en rekke virkemidler, temaer og departementer. Det er derfor viktig å fremheve at budsjettforslagets hovedprioriteringer er å øke innsatsen på: kvalitetsfremmende tiltak, særlig innenfor fri grunnforskning (kap. 3.2) forskning i næringslivet, særlig ved brukerstyrt forskning (kap. 3.3) forskning på utvalgte områder av nasjonal betydning, ved Store programmer (kap. 3.4) Videre er økt deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid et viktig mål. I hovedsak finansieres internasjonalt samarbeid gjennom alle Forskningsrådets aktiviteter og virkemidler. Forskningsrådet mener likevel det er nødvendig enkelte spesielle stimulereringstiltak rettet mot økt internasjonalt samarbeid (kap 3.5). På svært mange fagområder og forvaltningsmessig utfordringer er det store forskningsbehov. Forskningsrådet mener det er nødvendig å øke innsatsen på en rekke satsinger og programmer som dekker bredden i norsk forskning. Dette gjelder både grunnforskningsprogrammer, handlingrettede programmer og basisbevilgninger. Hovedtrekk i disse forslagene gis i kap Nullvekstforslaget Forskningsrådets budsjett er fordelt på 15 departementer, med tilhørende ansvarsfelt og faglige mål. Forskningsrådet foreslår i budsjettforslag for 2006 en rekke justeringer og omprioriteringer innenfor disse rammene. Det foreslås ikke omprioriteringer mellom departementene. Ofte vil imidlertid anbefalinger i budsjettforslaget overfor ett departement påvirke prioriteringene til andre departementers budsjettforslag. Prioriteringer i nullvekstforslaget følger opp prioriteringene i vekstforslaget. I tillegg til at frihetsgraden ved avsluttede programmer rettes inn mot nye behov, gjøres det stadige justeringer og omorganiseringer av programstrukturen for å fange opp nødvendige prioriteringer og forskningsutfordringer som ikke har fått egne satsinger. Normalt vil det imidlertid ikke foreslås avvikling eller store kutt i den planlagte programperioden med mindre programmet har utviklet seg dårlig med hensyn til søkermasse, resultater, faglig framdrift eller andre forhold. Omprioriteringer som ikke har sammenheng med faglige resultater vil Budsjettforslag 2006 Del I 13

12 kunne svekke den tilliten og engasjementet fra næringsliv og FoU-miljøene som Forskningsrådet er avhengig av å ha. En viktig oppgave for nullvekstforslaget er å fange opp dialogen Forskningsrådet har med de aktuelle departement gjennom året, og å sørge for at beslutninger og igangsatte prosesser får en forsvarlig og god budsjettforankring. Forskningsrådet arbeider også med å forbedre budsjettprosessene slik at man mer effektivt kan fange opp frihetsgradene fra avsluttende aktiviteter så tidlig at overordnede vurderinger og prioriteringer kan gjøres systematisk før planleggingen av nye aktiviteter igangsettes. Budsjettforslaget har følgende fordeling pr. departement: Tabell 3.1 Budsjettforslaget (0-vekst og forslag om vekst) pr. departement (1000 kroner): Departement 0-vekst Vekstforslag Utdannings- og forskningsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Olje- og energidepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Landbruks- og matdepartementet Miljøverndepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Barne- og familiedepartementet Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Justisdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Kirke- og kulturdepartementet Samferdselsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Moderniseringsdepartementet Utenriksdepartementet Totalt (ekskl. fond) Tabellen viser totaltall pr. departement. De departementsvise budsjettforslagene gir inndeling på hhv. generelle og spesielle midler. Tabell som viser rev. budsjett 2004, budsjett 2005 og totale tall for 2006-forslag (0-vekst og vekst), samt fondsavkastning, er gitt i kap Bedre kvalitet i forskningen Forskningens kvalitet er avgjørende både når det gjelder resultatenes verdi, anvendelsespotensiale og forskningsmiljøenes internasjonale konkurransekraft. Kvalitet er et viktig kriterium for alle Forskningsrådets ordninger, men mange av programmene og virkemidlene har i tillegg en tematisk-, sektor- eller fagområdeavgrensing. For 2006 foreslås en vekst på 230 mill. kroner til tiltak som sikrer en bred forskningsvirksomhet og hvor utvelgelsen av prosjekter primært skjer ut fra kvalitet. Dette gjelder frittstående prosjekter, strategiske prosjekter, vitenskapelig utstyr, Yngre fremragende forskere (YFF) og rekrutteringstiltak. Av dette foreslås det at 100 mill kroner går til å styrke innsatsen på vitenskapelig utstyr som ble kraftig redusert i 2005 da såkalte engangsmidler ble faset ut av budsjettet. Det er nødvendig med målrettet satsing for å styrke norsk grunnforskning, kvalitativt og kvantitativt. Målet er at flere forskningsgrupper skal opp på et høyt internasjonalt nivå og at antallet verdensledende grupper skal øke. Dette krever aktiv bruk av virkemidler som 14 Budsjettforslag 2006 Del I

13 fremmer høyere kvalitet gjennom nasjonale og internasjonale konkurransearenaer. Det må stimuleres til strukturelle endringer, faglig fornyelse og omstilling i forskningsmiljøene/- institusjonene. Forskningsrådet mener at særlig støtten til den frie langsiktige og grunnleggende forskningen må økes vesentlig. Denne skal gi oss bedre forståelse av grunnleggende prosesser, mekanismer eller relasjoner, uten tanke på umiddelbar nytteverdi. At konkurransen om denne typen forskningsmidler er svært hard sikrer at kvaliteten på forslagene som vinner fram er meget høy. Forskningsrådet ønsker å satse på flere virkemidler som sammen er godt egnet til å møte disse utfordringene. Dette omfatter blant annet rekrutteringsstipend, støtte til fremragende forskergrupper (herunder StorForsk) og strategiske prosjekter. Forskningrådet foreslår i 2006 blant annet en ytterligere prioritering av YFF, og at postdoktorstipender gis økte rammer innenfor fri prosjektstøtte. Dette er viktige tiltak for å rekruttere gode forskningsledere og for å sikre at forskning som karrierevalg blir mer attraktivt. Det foreslås videre en økt satsing på institusjonsrettede strategiske prosjekter. Dette er en type prosjekter som skal bidra til å møte institusjonsledelsens utfordringer knyttet til strategisk planlegging og utvikle en bedre arbeidsdeling i forskningssystemet. Slike prosjekter forutsetter en dialog med institusjonsledelsen og skal reflektere forskningsmiljøenes egne prioriteringer og forskningsstrategier. Et viktig grunnlag for denne type prosjekter vil ligge i fagevalueringer og omforente fagplaner utarbeidet på grunnlag av evalueringer. God infrastruktur har avgjørende betydning for kvalitet i forskningen og fremmer norsk forskning som attraktiv i internasjonal sammenheng. Den raske teknologiske utvikling på instrumentering og måleteknikk innenfor medisin, naturvitenskap og teknologi gjør at den tiden nytt utstyr kan utnyttes slik at miljøene kan være i forskningsfronten, stadig blir kortere. Forskningsrådet har gjennomført en registrering av behovet for å fornye avansert vitenskapelig utstyr i UoH-sektoren med nye enheter, og samlet utstyrsbehov fram mot 2010 er anslått til rundt 2,6 mrd. kroner. Vitenskapelig utstyr fikk i 2003 og 2004 et betydelig løft gjennom de økte rammene de såkalte engangsmidlene åpnet for, men bevilgningen er redusert i Forskningsrådet er opptatt av å sikre en fortsatt god utvikling på området og foreslår en økning på 100 mill. kroner til vitenskapelig utstyr i vekstforslaget. Investeringer i kostbart utstyr og infrastruktur bør sees i sammenheng med muligheter for nasjonalt, nordisk og internasjonalt sambruk av utstyr. I 2005 bruker Forskningsrådet det rundt 750 mill. kroner på ordninger som primært fremmer kvalitet i grunnforskningen. Virkemidlene finansieres av UFD og med avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping. Totalt foreslår Forskningsrådet vekst på 230 mill. kroner, hvorav rundt 130 mill. kroner til å styrke frittstående prosjekter og institusjonsrettede strategiske prosjekter og 100 mill. kroner til å styrke innsatsen på vitenskapelig utstyr. Nærmere inndeling på fagområder og annen konkretisering gis i budsjettforslaget mot UFD. Totalt vil dette gi en innsats på ca. 1 mrd. kroner til kvalitetsbaserte ordninger innenfor grunnforskning. Prioriteringer ved nullvekst Virkemidlene som skal fremme forskningskvalitet finansieres i hovedsak fra UFD. Det ble foretatt grundige vurderinger av prioriteringene i forbindelse med reduksjonen i bevilgningen i 2005 som var en konsekvens av at engangsmidlene fra 2003 og 2004 ble faset ut av FoUbudsjettet. Frittstående prosjekter ble høyt prioritert. Det foreslås ikke vesentlige omprioriteringer innenfor nullvekst i Budsjettforslag 2006 Del I 15

14 Mer forskning i næringslivet Forskningsrådets innsats innenfor næringsrettet forskning skal bidra til - større innovasjonsevne og konkurransedyktighet i norsk næringsliv - styrket næringsutvikling innenfor kunnskapsbaserte næringer - stimulering av næringslivets egne investeringer i forskning. Forskningsrådet har i 2004 foretatt en gjennomgang av alle sine innovasjonsvirkemidler. Det har vært fokus på hvordan Forskningsrådets aktiviteter kan ses i sammenheng, og spille sammen med andre virkemiddelaktører for å møte bedriftenes behov. Gjennomgangen fører til forslag om flere viktige endringer i organiseringen av den næringsrettede forskningen. Totalt foreslår Forskningsrådet en økning på ca. 240 mill. kroner til brukerstyrt forskning (inkl. innovasjonstiltak og programmer rettet mot primærnæringene og avledet virksomhet) og rundt 100 mill. kroner til mer langsiktig strategisk forskning for å utvikle teknologimiljøer i internasjonal toppklasse og legge grunnlaget for framtidig næringsutvikling. I tillegg til forslagene over vil en styrking av Store programmer (kap. 3.4) og Internasjonalt samarbeid (kap. 3.5) være viktige for totalinnsatsen på næringsrettet FoU. Gjennomgang av næringsrettede virkemidler og finansieringsordninger En hovedutfordring for Forskningsrådet er å utvikle et samlet programtilbud og finansielle instrumenter som i sum virker bedre enn hvert enkelt program og som er treffsikre i forhold til bedriftenes behov. Mange bedrifter som ikke tidligere har fått offentlig støtte til forskning, benytter seg nå av SkatteFUNN-ordningen. For å ha en virkemiddelinnsats som i tilstrekkelig grad møter innovasjonsutfordringene er det nødvendig både med en sterkere satsing på brukerstyrt forskning og et tettere samspill mellom det indirekte virkemiddelet SkatteFUNN og øvrige direkte virkemidlene. Mål for en ny portefølje av innovasjonsvirkemidler er Å skape en portefølje av virkemidler som er enklere og mer attraktive for næringslivet. At virkemidlene i sum skal treffe Norges nasjonale innovasjonsutfordringer, stimulere til økte investeringer i FoU i næringslivet og samtidig gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktige internasjonalt. Å drifte virkemidlene bedre og mer effektivt. Som grunnlag for utforming av innovasjonsvirkemidlene har Forskningsrådet gått igjennom sitt programtilbud og sine finansielle virkemidler. I lys av denne gjennomgangen vil Forskningsrådet videreutvikle virkemidler i en tretrinnsmodell som vektlegger at bedriftenes behov skal møtes på den mest effektive måten. Hovedelementene i modellen er SkatteFUNN som en bred og generell ordning som dekker alle bransjer og sektorer og er et tilbud til alle bedrifter Konkurransearena for brukerstyrt forskning som skal være et tilbud til bedrifter med ambisiøse planer for FoU-basert innovasjon og verdiskaping Et sett av spesifikke programmer på noen utvalgte områder der det er særlig gode argumenter for en selektiv satsing knyttet til eksempelvis nasjonale fortrinn, særlige omstillingsbehov, framvoksende bransjer eller ulike typer systemsvikt. Forskningsrådets Store programmer, satsing innenfor maritim næring og de nye programmene rettet mot blågrønn sektor (primærnæringene) er eksempler på slike satsinger. Deltakelse i et forpliktende internasjonalt samarbeid, særlig EUs rammeprogram for forskning og EUREKA, vil være en viktig ambisjon for alle de direkte virkemidlene innenfor den næringsrettede forskningen. Målsettingene knyttet til utformingen av en ny portefølje av 16 Budsjettforslag 2006 Del I

15 virkemidler innebærer også behov for utforming av et bedre kundegrensesnitt, og gir Forskningsrådet flere muligheter med hensyn til organisering og ressursbruk. Prioriteringer i budsjettforslaget (gjelder vekst og nullvekst) Forskningrådet foreslår en samlet vekst på rundt 240 mill. kroner til brukerstyrt forskning (inkl. innovasjonstiltak og programmer rettet mot primærnæringene og avledet virksomhet) og rundt 100 mill. kroner til økt strategisk næringsrettet forskning. Økningen foreslås i hovedsak finansiert fra en rekke departementer, men med størst bidrag fra NHD, OED, LMD og FKD. Brukerstyrt forskning/verdikjedeprogrammer: Forskningsrådets tilskudd til brukerstyrte prosjekter utløser omtrent det dobbelte i FoUinvesteringer fra bedriftene; derfor er dette et sentralt virkemiddel for å øke næringslivets egen FoU-innsats. Det er lagt stor vekt på å få til et godt samspill med SkatteFUNN slik at bedriftene kan ta videre prosjekter med spesielt høyt potensiale og høyere forskningsambisjoner gjennom brukerstyrte prosjekter. Brukerstyrte prosjekter fokuserer på nettverk og samarbeid, både mellom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-miljøer (nasjonalt og internasjonalt). Viktige elementer i budsjettforslaget er: - Opprettelsen av en bred konkurransearena for brukerstyrt forskning der prosjekter skal konkurrere på kvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapingspotensiale. En slik konkurransearena kan ta opp flerfaglige problemstillinger og være mer egnet til å møte bedriftenes behov enn programmer inndelt etter bransjer eller teknologier. I første omgang vil prosjekter innenfor næringer som vareproduksjon, materialforedling, tjenesteyting, handel, logistikk, bygg, anlegg, prosess- og bioindustri samt innovasjonsorienterte IKTaktiviteter fanges opp av bred arena. Det er lagt opp til at 50 mill. kroner fra avsluttede aktiviteter (dvs. innenfor nullvekst) i berørte områdene kan gå inn i en slik ordning. Videre foreslås det at 100 mill. kroner av veksten bør settes inn i virkemiddelet. - Opprettelsen av nye programmer rettet mot primærnæringene. En viktig konklusjon fra virkemiddelgjennomgangen er at generelle virkemidler og bred konkurransearena må suppleres med fokuserte satsinger på utvalgte områder. Store programmer (kap. 3.4) er eksempler på slike satsinger. Det foreslås også tre nye næringsrettede programmer til erstatning for dagens verdikjedeprogrammer rettet mot fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren: Norsk mat fra sjø og land (MAT), Næringsutvikling basert på arealressursene næringspolitikk for landbruk, fiskeri og havbruk (AREAL) samt fellessatsing TRE. Satsingen mot treprodukter skjer i samarbeid med Innovasjon Norge i en felles satsing. Programmene foreslås realisert innenfor nullvekst ved å bruke rammene av de eksisterende verdikjedeprogrammene (samlet ramme i nullvekst vil bli ca. 190 mill. kroner. I tillegg foreslås en vekst på 40 mill. kroner til satsingene. - Styrking av det maritime programmet MAROFF (maritim virksomhet og offshore operasjoner) som en viktig satsing for å stimulere det betydelige næringspotensialet maritim sektor representerer. Det foreslås en vekst til programmet i 2006 på 30 mill. kroner. Nullvekstforslaget viderefører innsatsen fra 2005, og vil i tilfelle prioritere prosjekter som bidrar til langsiktig kompetanseoppbygging. - Økt satsing på innovasjon i offentlig sektor (VIOS), spesielt rettet mot samarbeid mellom næringslivsaktører og innenfor mat og helse (totalt vekstforslag 30 mill. kroner). Flere departementer foreslås å bidra med finansiering. Vekstforslag for 2006 foreslår også styrket på kommersialisering av forskning (vekstforslag 25 mill. kroner), samt økt mobilisering av rekruttering til forskning (vekstforslag 10 mill. kroner). Budsjettforslag 2006 Del I 17

16 Strategiske programmer og grunnbevilgninger: Gjennom strategiske forskningsprogrammer og grunnbevilgninger vil Forskningsrådet utvikle faglig sterke og dynamiske FoU-miljøer ved universiteter og institutter. Dette er en forutsetning for at Norge skal ha et faglig fundament for FoU-basert innovasjon og verdiskaping framover. De næringsrettede instituttene fungerer som et bindeledd mellom aktørene i innovasjonssystemet og bidrar til kommersialisering og nyskaping. De bidrar også med forskning og kompetanse for offentlig sektor og tjenesteyting. Det foreslås at strategiske instituttprogrammer og grunnbevilgninger til teknisk-industrielle og regionale FoU-institutter økes med rundt 70 mill. kroner i En ordning for Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) der de beste forskningsmiljøene konkurrerer ut fra forskningskvalitet og relevans for næringslivet kan bli en annen viktig satsing fra Det er reservert midler fra avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping til SFI-ordningen som planlegges etablert fra Ordningen inngår derfor ikke direkte i budsjettforslag for 2006, men sentrene vil utfylle de øvrige satsingene. Øvrige forslag med betydning for næringsrettet FoU: I tillegg til forslagene på brukerstyrt og strategisk næringsrettet forskning vil forslagene under kap. 3.4 om styrking av Store programmer og kap 3.5 om styrking av internasjonalt samarbeid ha stor betydning for næringsrettet forskning og utvikling. Videre vil en økt satsing på grunnforskningsprogrammer (kap. 3.6) og på kvalitetsbaserte ordninger som kan frambringe FoU-miljøer som ligger i forskningsfronten internasjonalt (kap. 3.2) være avgjørende for å få fram kunnskapsbaserte bedrifter og en styrket innovasjonsevne. Store programmer Store programmer skal koble grunnforskning, anvendt forskning og innovasjonstiltak på områder av stor nasjonal betydning. Programmene skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig nasjonal betydning med sikte på å stimulere til innovasjon og økt verdiskaping eller frambringe kunnskap innenfor prioriterte samfunnsutfordringer. Forskingsrådet har etablert følgende 7 programmer: FUGE, NANOMAT, HAVBRUK, VERDIKT, PETROMAKS, NORKLIMA og RENERGI. Samlet har disse programmene et budsjett på ca. 740 mill. kroner i Det foreslås en økning i departementenes bevilgninger til de Store progammene i 2006 med totalt 213 mill. kroner. 100 mill. kroner av veksten foreslås å gå til å styrke PETROMAKS. De øvrige programmene foreslås styrket med rundt 20 mill. kroner hver. Forslaget rettes i hovedsak mot OED, NHD, FKD, UFD, MD og LMD. Hvert av de Store programmene dekker sektorer som er av stor nasjonal betydning. De dekker sentrale teknologiområder som nanoteknologi, informasjonsteknologi, energiteknologi og bioteknologi, viktige forvaltningsområder som for eksempel energisektoren og klimautfordringene samt utvikling av havbruksnæringen og petroleumssektoren. Vedlegg 1 gir en beskrivelse av hvert av de Store programmene, og viser hvilke deler av utfordringene som vil stå i fokus ved realiseringen av budsjettforslag for Det vises også til de departementsvise budsjettforslagene som går inn på hvilke deler av de Store programmene som er relevante for hvert av departementene. Store programmer utvikles gjennom omfattende dialog i og mellom forskningsmiljøer, brukere og myndigheter. Programmene skal gjennom strategisk bruk av ulike finansieringsformer koble grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon, og gå på tvers av 18 Budsjettforslag 2006 Del I

17 fag- og sektorgrenser. Internasjonalt forskningssamarbeid og deltakelse i internasjonale nettverk vektlegges sterkt. Forskningsrådet vil våren 2005 ha gjennomført framtidsstudier (foresight) innenfor IKT, bioteknologi og material-/nanoteknologi. Disse studiene vil identifisere områder som vil være spesielt viktige for framtidig verdiskaping innenfor ulike samfunnsområder og i næringslivet. Tabell 3.2 Store programmers finansiering i 2005 (mill. kroner): Budsjett 2005 UFD Fondet NHD OED FKD LMD MD Div. Totalt FUGE 49,0 120,0 0,0 169,0 NANOMAT 31,7 26,9 3,7 0,0 62,3 NORKLIMA 5,5 37,0 1,0 2,5 38,1 0,0 84,1 RENERGI 1) 10,0 6,0 89,3 1,0 8,4 23,0 137,7 PETROMAKS 38,0 2,2 122,1 15,0 177,3 HAVBRUK 15,4 55,2 2,5 10,8 83,9 VERDIKT 2) 15,0 0,0 15,0 Ufordelt 10,0 10,0 Sum 86,3 272,3 11,9 211,4 56,2 6,0 46,5 48,8 739,2 1) Det er i 2005 lagt inn 22,6 mill. kroner fra SD til hydrogforskning m.m. 2) Aktivitetene/programmene som skal utgjøre VERDIKT ligger foreløpig i andre programmer Prioriteringer ved nullvekst De Store programmene har i 2005 en samlet ramme på ca. 740 mill. kroner. Av denne rammen kommer rundt 270 mill. kroner fra avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping, hvorav 120 mill. kroner til FUGE. Som det framgår av tabell 3.2 har finansiering fra fondsavkastningen vært et avgjørende element for å få opp satsingen på de Store rogrammene. I 2006 blir bevilgningen fra fondsavkastningen øket til 290 mill. kroner. 10 mill. kroner av dette er ennå ikke fordelt ut på programmene. I tillegg er det lagt opp til en styrking av budsjettet til HAVBRUK med 20 mill. kroner innenfor nullvekstrammene til FKDs budsjett samt at det er lagt opp til finansiering på rundt 10 mill. kroner fra FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond). Når det gjelder VERDIKT er det ennå ikke avgjort hvilke eksisterende satsinger som vil bli faset inn i programmet. Disse beslutninger vil bli tatt i nær dialog med berørte departementer. Tabell vekst-forslag for 2006, fordelt på program og departement (mill. kroner): Budsjettforslag 0-vekst 2006 UFD Fondet NHD OED FKD LMD MD FHF Div. Totalt FUGE 49,0 120,0 0,0 169,0 NANOMAT 31,7 26,9 3,7 0,0 62,3 NORKLIMA 5,5 37,0 1,0 2,5 38,1 0,0 84,1 RENERGI 1) 8,0 6,0 89,3 1,0 8,4 23,0 135,7 PETROMAKS 58,0 2,2 122,1 15,0 197,3 HAVBRUK 17,4 75,2 2,5 10,8 10,8 105,9 VERDIKT 2) 13,0 0,0 13,0 Ufordelt 10,0 10,0 Sum 86,3 290,3 11,9 211,4 76,2 6,0 46,5 10,8 48,8 777,2 1) Det er i 2005 lagt inn 22,6 mill. kroner fra SD til hydrogforskning m.m. 2) Aktivitetene/programmene som skal utgjøre VERDIKT ligger foreløpig i andre programmer Budsjettforslag 2006 Del I 19

18 Prioriteringer ved vekst: Totalt foreslås det at 213 mill. kroner av veksten bør gå til å styrke de Store programmene i Av dette foreslås 100 mill. kroner til en videre opptrapping av forskning og utvikling av PETROMAKS for å sikre maksimal utnyttelse av petroleumsressursene. Petroleumsnæringen er den klart største bidragsyteren til norsk økonomi og en viktig premiss for å videre inntekter er forskning og teknologiutvikling. De øvrige programmene, som alle arbeider innenfor nasjonalt prioriterte områder, foreslås styrke med ca. 20 mill. kroner hver. Vedlegg 1 gir en beskrivelse av hvert av de Store programmene og hvilke utfordringer de vil arbeide med. Tabell 3.4 Forslag om vekst for 2006, fordelt på program og departement (mill. kroner) 0-vekst 2006 Vekstforslag 2006 (kun vekst) Totalt 1) Totalt UFD NHD OED FKD LMD MD Øvrige FUGE 169, HAVBRUK 105, NANOMAT 62, NORKLIMA 84, PETROMAKS 197, RENERGI 135, VERDIKT 13, Ufordelt 10,0 Sum 777, ) Inkludert fondsmidler 2 Internasjonalt samarbeid Deltakelse i internasjonalt samarbeid er viktig for å kunne ta del i den kunnskapsutvikling som skjer i andre land og for å øke næringslivets og forskningsmiljøenes konkurransedyktighet. Det internasjonale arbeidet skal styrkes for å sikre norske forskere økte muligheter for samarbeid med de fremste fagmiljøene internasjonalt. I hovedsak inngår internasjonalt samarbeid som en integrert del av prosjekter i alle typer virkemidler. På enkelte området ser en likevel behov for målrettede tiltak for økt internasjonalisering. Det foreslås en vekst på 95 mill. kroner til slike tiltak i 2006, hvorav hoveddelen (65 mill. kroner) settes direkte inn for å øke den norske deltakelsen i EUsamarbeidet. Videre foreslås 30 mill. kroner til bilateralt samarbeid for å utvikle samarbeidet med de fremste fagmiljøene internasjonalt, med særlig vekt på å følge opp Nord-Amerika strategien. Mer enn 99,5 % av verdens kunnskapsproduksjon skjer utenfor Norge. Et bredt internasjonalt samarbeid styrker kvaliteten i norsk forskning og legger grunnlaget for innovasjon og utvikling av et konkurransedyktig næringliv. Norsk forskning viser økende grad av internasjonalisering og særlig er vår deltakelse i EUs 6. rammeprogram betydelig. Samarbeid over landegrensene er ofte nødvendig for å oppnå miljøer med tilstrekkelig kritisk masse, tverrfaglig sammensetning, og for optimal utnyttelse av kostbar infrastruktur. Ny kunnskap oppstår ofte i grenseflaten mellom etablerte fagfelt. Nærhet mellom grunnforskning, strategisk forskning og innovasjons- og næringsmiljøer øker sannsynligheten for at forskningsresultater fanges opp og videreutvikles til nye samfunnsnyttige tilbud med betydelig potensial for næringsutvikling nasjonalt og globalt. Internasjonalisering kan derfor ikke sees som isolerte satsinger, men må være en integrert del av, og gjennomsyre norsk forskning gjennom spesifiserte initiativ og incitamenter innenfor alle Norges FoU-aktiviteter. 20 Budsjettforslag 2006 Del I

19 På områder Norge har spesielle fortrinn og i miljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten bør innsatsen økes slik at vi kan bidra til internasjonal kunnskapsproduksjon og tiltrekke oss toppforskere, oppdrag og finansiering fra utlandet. Internasjonalisering av norsk forskning er prioritert i Forskningsrådets strategi og i Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding. Budsjettføringene de siste år (St.prp. nr UFD) har hatt som et sentralt mål auka internasjonalisering i forskinga og Styrking av EU-arbeidet med det eksplisitte resultatmål for 2005 at Forskningsrådet skal opne utvalde program for internasjonal deltaking. Internasjonalt samarbeid er for en stor del allerede inkorporert i Forskningsrådets normale prosjektportefølje, og internasjonalt samarbeid inngår som viktig kriterium ved utvelgelse av prosjekter. Generelle tiltak for økt internasjonalisering av norsk forskning Forskningsrådet vil prioritere økt norsk deltagelse i fora der internasjonal forskningspolicy utformes, med fokus på det forskningspolitiske arbeidet i sentrale europeiske institusjoner som EUs forskningskomité CREST og European Science Foundation (ESF). Forskningssamarbeidet med EU og utviklingen av ERA har høyeste prioritet. Satsninger innenfor ESF, COST, EUREKA, NordForsk og i de pan-europeiske satsingene som CERN, EMBL, ESA, ESRF og Haldenreaktoren vil bli fulgt opp og satt inn i et totalt europeisk perspektiv. Implementeringen av den interdepartementale strategien for økt forskningssamarbeid med Nord-Amerika og en styrking av samarbeidet mellom Japan, Kina, Tyskland og Frankrike er prioriterte områder. Utover dette vil vi løpende vurdere om og hvordan samarbeidet med spissmiljøer i andre land bør stimuleres og styrkes. En viktig premiss for styrket internasjonalt samarbeid er at dette er integrert i og finansiert over Forskningsrådets ordinære virkemidler. Krav til internasjonaliseringstiltak vil bli innarbeidet som prioriteringskriterium i mandater og programmer for satsinger der dette er aktuelt. Flere av Forskningsrådets nye satsinger vil søkes etablert som transnasjonale programmer i samarbeid med utvalgte land, bl.a gjennom ERA-Net-satsingen i EU, i Nord- Amerika-samarbeidet og på nordisk nivå. Regler og retningslinjer for utlendingers tilgang til og bruk av norske forskningsmidler i inn- og utland vil bli utredet som ledd i åpning av Forskningsrådets satsinger for utenlandske søkere. Det vil bli tatt høyde for administrative og faglige konsekvenser av økt internasjonalisering, herunder informasjon til søkere og økt andel utlysninger og søknader på andre språk. Totalt anslår Forskningsrådet at prosjekter direkte relatert til internasjonalt samarbeid utgjør i underkant av 550 mill. kroner i 2005 (jf. tabell 3.5). EUs forskningsprogrammer utgjør en vesentlig del av porteføljen. I Forskningsrådets vekstforslag er innsatsen mot EUs FoUsamarbeid forutsatt å øke betydelig i Forskningsrådet arbeider for å utvikle bedre statistikk og indikatorer for internasjonalt samarbeid. Dette vil kunne gi bedre synliggjøring og rapportering av internasjonal virksomhet gjennom hele porteføljen av virkemidler. Budsjettforslag 2006 Del I 21

20 Tabell 3.5 Internasjonalt samarbeid. Fordeling etter formalisert og personbasert samarbeid. Anslag 2004, plantall 2005, 0-vekst og vekst 2006 Tabell: Internasjonalt samarbeid. Fordeling etter formalisert og personbasert samarbeid utenfor det formaliserte Anslag Plantall 0-vekst Vekst Organisert og avtalefestet internasjonalt forskningssamarbeid 1) EU EUREKA COST CERN EMBL EMBO ESA OECD Halden-reaktoren Nordiske Stipendprogram Øvrig samarbeid 3) Sum Internasjonalt forskningssamarbeid for øvrig 2) Prosjektsamarbeid Personbasert samarbeid Sum TOTALT ) Omfatter kontingenter, prosjektstøtte, stipend, følgeforskning og posisjoneringsmidler mellom land og offentlige institusjoner. 2) Omfatter prosjektsamarbeid/ forskerutdanning/ kompetanseutveksling mellom forskere/ bedrifter/ institutter. 3) Omfatter posisjoneringstiltak rettet mot bilteralt samarbeid Spesielle stimuleringstiltak for økt internasjonalt samarbeid Norge deltar i EUs 6. rammeprogram med de samme rettigheter og forpliktelser som de 24 medlemslandene. EU arbeider for å utvikle Europa til et European Research Area (ERA). Målsetningen er bl.a økt forskningsaktivitet og bedre vitenskapelig kvalitet, økt forskermobilitet, økt koordinering mellom nasjonale og regionale forskningaktiviteter, og gjennom gradvis åpning av nasjonale programmer for internasjonal konkurranse. Virkemidlene i EUs 6. rammeprogram er mer omfattende og krevende enn tidligere. Nasjonal tilleggsfinansiering er i stigende grad nødvendig for å sikre og øke deltagelsen av norske forskningsmiljøer, og følge opp miljøer som er gitt tilsagn om midler fra EU. Betydningen av bilateralt internasjonalt samarbeid øker også. I tillegg til EU-aktivitetene prioriterer Forskningsrådet spesielle stimuleringsmidler primært for implementering av den interdepartementale strategien for økt FoU-samarbeid med Nord-Amerika. Oppfølging i forhold til andre prioriterte samarbeidsland, særlig Norden, Japan og Kina krever også spesiell stimulering for å få nødvendig styrke og trykk. På disse områder mener Forskningsrådet det er nødvendig med spesielle ordninger for å stimulere til økt deltakelse og oppfølging. For 2006 foreslås en vekst på 95 mill. kroner, fordelt på: EUs FoU-samarbeid, forenklet ordning for samfinansiering for institutter Institutter som får finansiering gjennom EUs rammeprogram mottar samfinansiering fra Forskningsrådet som bidrag til å dekke egenandelen for å følge opp EU-prosjektene best mulig. Ordningen har vært av avgjørende betydning for norsk suksess i 22 Budsjettforslag 2006 Del I

21 6. rammeprogram. Det er beregnet at det vil brukes 80 mill. kroner på slike prosjekter i For å videreføre ordningen foreslås det en vekst på 35 mill. kroner i Veksten foreslås dekket av de departementene som finansierte veksten i ordningen i 2005, NHD (18 mill. kroner), OED (8 mill. kroner), FKD (3 mill. kroner), LMD (2 mill.kroner), MD (2 mill. kroner) og SD (2 mill. kroner). UFD finansierer også en vesentlig del av ordningen. Dersom UFD-instituttene øker sin deltakelse vesentlig vil Forskningsrådet se ordningen i sammenheng med UFDs finansiering av øvrige EU-tiltak. Andre tiltak mot EUs FoU-samarbeid Det kan videre være behov for stimuleringsordninger for andre forskningsmiljøer som oppnår EU-finansiering, f.eks. universitetenes deltagelse i NoE med bidrag til samfinansiering og støtte til prosjektetablering, koordineringstiltak, tiltak for økt forskermobilitet osv. Norge har forpliktelser mot EU til å bygge ut en nasjonal nettportal og et nettverk av informasjonssentre for mobile forskere. Etablering av et norsk EU-kontor i Brussel vil øke Norges innflytelse på EUs forskningspolitikk, gi økte mulighet til å delta i de viktige konsortiene som etableres, samt gi bedre informasjonstilgang som kan bedre veiledningen til norske miljøer. Veksten i budsjettet vil dekke kostnadene til dette kontoret. Til sammen foreslår Forskningsrådet en vekst på 30 mill. kroner over UFDs budsjett til tiltak som vil styrke posisjonen til norsk forskning innenfor EU-samarbeidet. Oppfølging av bilateralt forskningssamarbeid og intensivert nordisk samarbeid Det foreslås en vekst på 30 mill. kroner til å stimulere bilateralt samarbeid og oppfølging av bilaterale samarbeidsavtaler. Forslaget rettes mot UFD som bør ha en finansieringsrolle på vegne av alle sektorer og departementer. Samarbeid med fremragende forskningsmiljøer i USA har lange tradisjoner og har vært til stor verdi for norsk forskning, og oppfølging av Regjeringens Nord-Amerika-strategi vil bli gitt høy prioritet. Viktige tiltak vil være pilotprosjekter, workshops, posisjoneringtiltak, gjesteprofessorater og innovasjonsrettede tiltak i samarbeid med Innovasjon Norge. Videre vil det være nødvendig med målrettede tiltak for å sikre en koordinert og god oppfølging av bilateralt FoU-samarbeid med øvrige politisk utvalgte samarbeidsland. Nordisk forskningssamarbeid er intensivert gjennom etablering av Nordforsk og nasjonal oppfølging er viktig. Prioriteringer ved nullvekst: Forskningsrådet er opptatt av å få til effektive stimuleringsordninger for internasjonalt samarbeid. I 2005-budsjettet går ca. 140 mill. kroner til slike målrettede tiltak og denne innsatsen vil bli videreført. Nye årlige EU-tildelinger krever årlig vekst i samfinansieringsmidler (første runde prosjekter vil avsluttes i 2007). Dersom det ikke er mulig å finansiere økninger i ordningene ved vekst i totalbudsjettet, vil det bli vurdert hvordan de viktigste behovene kan dekkes innenfor dagens rammer og virkemidler i berørte departementer. Forskningsrådet mener det er riktig at disse vurderingene tas når statsbudsjettet for 2006 foreligger. Øvrige programmer og basisbevilgninger Forskningsrådet har ansvar for hele bredden av norsk forskning. Departementenes sektoransvar medfører at hvert departement skal ta ansvar for forskningsbehov innenfor sin sektor. I tillegg finansierer UFD grunnleggende forskning i bredden. FoU-programmer er derfor ofte finansiert av flere departementer, og dekker sektorovergripende eller tverrfaglige problemstillinger. En rekke viktige forvaltningspolitiske utfordringer krever tverrgående FoU-satsinger for å gi forvaltningen et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Vekstforslaget følger opp den Budsjettforslag 2006 Del I 23

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref.

Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref. KUF-komiteen Stortinget Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm 25.10.2004 22037182 Deres ref. Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en reell svekkelse av norsk forskning, og innebærer

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene

Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene 1 Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU KDs innspillkonferanse 8. desember 2008 2 Sats på forskning som en investering i framtidig

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Store satsinger 2006 Sats på forskning og innovasjon

Store satsinger 2006 Sats på forskning og innovasjon Store satsinger 2006 Sats på forskning og innovasjon Store satsinger 2006 Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Budsjett 2006. Norges forskningsråd 2006

Budsjett 2006. Norges forskningsråd 2006 Budsjett 2006 1 Budsjett 2006 Norges forskningsråd 2006 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU

Detaljer

Store programmer som virkemiddel

Store programmer som virkemiddel HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister

Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister Forskningsmeldingen 75 forskningspolitiske råd Fagseminarer om Instituttsektoren Internasjonalisering

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Forskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012

Forskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012 Forskningsrådets programsatsinger Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012 1 Samfunnets utfordringer setter dagsorden - Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Figur 1: Opptrapping , fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende)

Figur 1: Opptrapping , fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende) +YDVNDOWLOIRUnQnJMHQQRPVQLWWOLJ2(&'QLYnIRU QRUVNIRUVNQLQJ" Det er mulig å nå OECD-målet innen 25. På næringslivssiden er Skattefunn viktig for å få dette til. I tillegg krever dette en økning på 5 mill

Detaljer

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Relevante virkemidler i Forskningsrådet Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH

Detaljer

Store satsinger 2007

Store satsinger 2007 Store satsinger 2007 Store satsinger 2007 Norges forskningsråd 2005 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Innovasjon i havbruk teknologi for marin biomasseproduksjon TEKMAR 2004, Trondheim 17. 18. november Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Avdelingsdirektør

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Forskningsrådets tilbud til næringslivet Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Programtyper: 1. Grunnforskningsprogrammer 2. Handlingsrettede programmer 3. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Detaljer

Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22.

Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22. Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22. nov 2011 Hvorfor har de fleste land forskningsråd? Forskningsrådet skal

Detaljer

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1. Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre

Detaljer

SFF-forum 5. september 2005

SFF-forum 5. september 2005 SFF-forum 5. september 2005 Divisjon for vitenskap - Ansvarsområde Viktigste brukergruppe: FoU-sektoren Hovedansvar: Grunnforskning og FoU-infrastruktur, herunder samfunnsvitenskapelige institutter, Sentra

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1 INNTEKTER... 4 1.1 GENERELLE MIDLER TIL FORSKNINGSFORMÅL... 4 1.2 SPESIELLE MIDLER I FORSKNINGSRÅDETS BUDSJETT... 6 1.3 SÆRSKILTE FORVALTNINGSOPPDRAG FOR DEPARTEMENTENE...

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Brukerstyrt Innovasjonsarena

Brukerstyrt Innovasjonsarena Brukerstyrt Innovasjonsarena Bred arena: En mulighet for læring mellom bransjer og fag. Øystein Strandli Oslo 22.11.2005 Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA): Erstatter 5 av dagens tematiske og bransjeorienterte

Detaljer

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Lars Andre Dahle og Arthur Almestad, Forskningsrådet Divisjon for innovasjon Trøndelag og Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale

Detaljer

Budsjettforslag 2004

Budsjettforslag 2004 Budsjettforslag 2004 Budsjettforslag 2004 Norges forskningsråd 3 Budsjettforslag 2004. Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon

Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Innovasjon i helsesektoren; nordisk oversikt Tydelighet i nasjonale prioriteringer

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater

Detaljer

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Administrasjon Forskningspolitiske prioriteringer Nasjonale strategier Bioteknologi (KD) Nanoteknologi

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist

Detaljer

6WRUH VDWVLQJHU Norges forskningsråd

6WRUH VDWVLQJHU Norges forskningsråd 6WRUHVDWVLQJHU %XGVMHWWIRUVODJRJVWRUHSURJUDPPHU Norges forskningsråd Store satsinger budsjettforslag 2004 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Områdegjennomgang av Norges forskningsråd

Områdegjennomgang av Norges forskningsråd Områdegjennomgang av Norges forskningsråd OVERLEVERT KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OG FINANSDEPARTEMENTET 7.FEBRUAR 2017 Ekspertgruppens arbeid Tre medlemmer: Siri Hatlen (leder), Kari Melby, Erik Arnold Innspill

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene Vedlegg 1 PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene Bakgrunn: Petroleumsnæringen er den klart største bidragsyteren til norsk økonomi, og kan vedbli å være det i de kommende tiår.

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Landskapet har endret seg For ti år siden: små fremskritt til

Detaljer

Nøkkeltall 2015 økonomi

Nøkkeltall 2015 økonomi Nøkkeltall 2015 økonomi Inntekter fordelt på departement Forsvarsdepartementet 5 mill. (4 mill.) Justis- og bederedskapsdep. 22 mill. (1 mill.) Finansdepartementet 22 mill. (0 mill.) Barne-, likestillings-

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Budsjett Norges forskningsråd 2005

Budsjett Norges forskningsråd 2005 Budsjett 2005 1 Budsjett 2005 Norges forskningsråd 2005 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/

Detaljer

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Regionalt forskningsfond for Midt-Norge Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale bildet Det regionale bildet Hva sier FoU-statistikken om Møre og Romsdal? Regionale forskningsfond

Detaljer

Veileder for sektoransvaret for forskning

Veileder for sektoransvaret for forskning Kunnskapsdepartementet Veileder Veileder for sektoransvaret for forskning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 22.08.2017. Innhold Sammendrag... 4 1. Formålet med veilederen... 4 2. Hva inkluderer sektoransvaret

Detaljer

Forskningsstrategiske utfordringer

Forskningsstrategiske utfordringer UMB styreseminar 29.08.07 Forskningsstrategiske utfordringer Kristin Danielsen Innovasjonsdivisjonen Satsing på fremtiden gjennom forskning og innovasjon Et taktskifte: Kunnskap enda viktigere som konkurransefaktor

Detaljer

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 BIA Brukerstyrt innovasjonsarena -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 Nøkkeldata Budsjett: 8 mrd kr Næringsrelevant forskning: 3,5 mrd kr (1 mrd kr med bedrift

Detaljer

Organisering av FoU for helse og omsorg

Organisering av FoU for helse og omsorg Forskning for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren i Forskningsrådet 7. desember 2009 Trond Knudsen Innovasjonsdivisjonen, Forskningsrådet Organisering av FoU for helse og omsorg Vitenskapsdivisjonen:

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg Møte med snart UHR-MNT Først noen facts exploited Forskningsrådet 18/11-2016 Anders Hanneborg Forskningsrådets inntekter til forskning Resultater av innsatsen Styrke den vitenskapelige og teknologiske

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer