FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET

Transkript

1 AKSJON JÆRVASSDRAG FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET ÅRSMELDING 2005

2 ÅRSMELDING FOR 2005 FOR FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET I 13,5 månader har Olav R. Husveg og Olaf Gjedrem arbeidd som prosjektleiarar i ovanfornemnde prosjekt. Det er tid til å sjå tilbake og rapportera til oppdragsgjevarane kva som er gjort, korleis tida og resursane er brukte. Me har vorte svært godt mottekne over alt. Me kjenner at me gjer eit meiningsfylt arbeid, og at gjennom direkte kontakt med bøndene får mange til å tenkja gjennom sine rutinar for å gjera ein endå betre miljømessig innsats for å belasta miljøet minst muleg. Me nemner temamessig tiltak som me har gjennomført: NABOMØTE Prosjektleiarane delteke på mange nabomøte med Forsøksringen på Jæren. Me meiner at dette er ein god måte å treffa bøndene og formidla vår informasjon på. I vinter har me treft i underkant av 50 % av medlemmane i forsøksringen, 500 til 600 bønder. Neste vinter skal me etter planen ha møte med resten. Me tek opp :Regional miljøplan for Rogaland, og ber deltakarane om å søkja å spesielt vurdera om dei kan endra sine rutinar til å verta meir miljøvennlege og dermed få betalt for det gjennom Miljøprogrammet, spesielt gjødslingsfrie soner langs vassdrag, grubbing, etablering av fangvekst, turstiar og reinseparkar..elles tek me opp gjødseltema, spreietidspunkt og mengde, silosafthandsaming, farleg avfall deponering, kloakkeringsspørsmål, danning av bekkelag og SMIL ordninga. Desse medlemmene eig 80 % av jordbruksarealet, me vil invitera dei bøndene som ikkje er medlem av Forsøksringen, til møter seinare. GJØDSELPORTAR Me tok initiativ til overfor prosjektgruppa i Aksjon Jærvassdrag og ba om at Aksjon Jærvassdrag ville yta eit tilskot til skifte og istøyping av gjødselport på 4000 kr pr. gjødsellager som utgjer ein trussel for vassdrag. Det er betalt ut tilskot til 13 porter så langt. Fleire av Jærkommunane vil og stimulera til utskifting av gjødselportar med i-støypingstilskot med SMIL midlar. Me har og fylgt opp grunneigarar som har fått sprengt ut gjødselporten BEKKELAG Me har delteke på 5 årsmøte i bekkelag. Me har fått etablert 15 nye bekkelag og hatt 17 møter med grunneigarar i prosjekt området - Gjesdal, 2 møter og danna eit bekkelag med styre - Time, 5 bekkelagsmøte og danna 4 bekkelag med eige styre - Klepp, 3 bekkelag med eige styre - Sola, 1 bekkelag med eige styre - Stavanger, 1 bekkelag med styre er danna - Randaberg, 1 bekkelag med styre er danna. - Hå, 4 nye bekkelag med eige styre er danna. Fylgjande bekkelag er nystarta (med leiarar): Hå - Ognaelva : Sigmund Olsen

3 - Høylandsbekken: Tor Henrik Søiland - Kvassheimelva : Lars Kvadsheim - Saltekanalen på Hå sida: Terje Kyllingstad Time: - Timebekken: Kristian Vinningland - Njåbekken: Lars Nedrebø - Lendekanalen: Brigt Åge Høyland - Saltekanalen Timesida: Tor Rimestad Klepp - Andabekken : Egil Ellingsen - Øgård og Fitjanekanalen: Bjarne Øgård - Saltebekken: Torfinn Høyland Sola - Hestabekken: Jon Årsvold Stavanger - Hålandsvatnet Stavanger: Oddvar Wølstad Randaberg - Hålandsvatnet, Randaberg: Geir Frode Arnesen Gjesdal - Oltedalselva: Georg Oftedal Det er nå bestemt at dette viktige og varige arbeidet skal støttast med eit starttilskot på 5000 kr frå fylkeskommunen. Dette meiner me er positivt. Me har meining om at resultatet av dette arbeidet i større grad må utgjera beslutningsmateriale for kommunane, når dei vedtek sine planar for off. kloakk og tilknyting til slike anlegg, renseparkar, dimensjonering av overflatevatn og skilling av flaumvatn og kloakk.me vil arbeida for å danna fleire bekkelag. Me har fått eindel tips om utslepp og reagert til rette vedkomande. Bekkelaga har bl.a. fordelt ansvar om å sjå spesielt godt etter i slåtteperiodar om det er utslepp til vassdraga. SAMARBEID MELLOM TEKNISK, MILJØ OG LANDBRUKSFORVALTNINGANE. Me har teke initiativet til eit arrangement på Mekjarvik mellom representantar for desse avdelingane i prosjektområdet. Ein av konklusjonane på møtet, vart at innad i kommunane burde desse 3 avdelingane samarbeida tettare og betre. Me har ikkje fått gjennomslag ennå om å danna ei teknisk gruppe på tvers av kommunane som kan samordna sine aktivitetar. Det verkar som kommunegrenser ofte er eit hinder for fornuftige fellesløysingar, bl.a. når det gjeld kloakkering og at enkelte kommunar har tariffer som effektivt hindrar frivillige kloakktilkoplingar frå landbruket MILJØPROGRAMMET I samband med Miljøprogrammet har me laga forslag til avtaler med 6 grunneigarar om vederlag for beiteskader og foring av gås og svane. Dei er inngått avtaler med i alt 160 da for I 2006 er det etablert 1000 da gjødslingfrie soner på Jæren. Dette tilsvarer 200 km langt belte dyrka mark ved vassdrag som ikkje er gjødsla. Dette er eit betydeleg gjennombrot som vil føra til mindre avrenning til vassdraga. I 2006 håpar me på ei betydeleg auke i dette arealet. Me gjorde eit forsøk på å få etablert ein mellomlagringsplass for farleg avfall på Undheim.

4 Dette måtte me gje opp, på grunn av motstand bl.a. frå naboar. Me har fått førespurnad frå kommunar om å prøva å få til grunneigaravtaler for turstiar. Miljøprogrammet er ikkje godt nok kjent ennå, difor bør det framleis orienterast om dette framifrå reiskapen for å gjera landbruket meir miljøbevisst med frivillige og positive verkemidlar. I samband med vårt prosjekt er me svært takksame for at miljøprogrammet er innført. ESTETIKK Me har teke nokre initiativ for å fokusera på betydningen av estetiske holdningar, og har fått kr av Gauslandslegatet til dekking av kostnader til Bjarne Tron Egeland (tidl. tilsett på FMLA).,. 40 gardbrukarar melde sin interesse. Me har og søkt og fått løyvd kr av Stiftelsen til fremme av tiltak i jordbruket- Nærbø og omegn. Desse pengane kan brukast til Hå, Time og Klepp. Torbjørg Sægrov og Asbjørg Eikli Dyvik som er landskapsarkitektar, gjennomførde besøk til om lag 40 bønder i Klepp for å gje råd om tun og kulturlandskapsutvikling. Me har og bedd om at denne løyvinga kan brukast til å utarbeida retningslinjer og fagleg grunnlag og rettleiing for bøndene og fått grønt lys for det. Dette arbeidet er tenkt gjennomført i samarbeid med Høgskulen for landbruk og bygdenæringar slik at det kan brukast av dei til undervisning av deira studentar. Høgskulen er landsdekkande. Bygdefolkets Studieforbund er involvert å vil ta initiativ for å utvikla studiemateriell og gjennomføra studiegrupper. Me er overtydde om at det er ein nær samanheng mellom estetisk bevisstgjering og miljømessig forsvarleg oppførsel. Me planlegg å arrangera eit estetikkseminar 7. mars i Nærlandsparken med Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling. KULTURLANDSKAP Me har og hatt kontakt med Risa a/s om muleg fjerning av haugar av dyrkingsstein i Hå. Me set i gang med litt prøveknusing av steinar for å sjå om dei kan omsetjast som pukk og hagestein. Dette gjer me sidan steinrøysene skjemmer og vert i stadig større grad brukt som avfallsplassar, bl.a. av farleg avfall. BROSJYRE Me har utgitt ei brosjyre: Reinare vassdrag gir eit betre liv, som fokuserer på at det er nødvendig med endå meir konsekvent og bevisst holdningsendring frå landbruket for å få anstendige vassdrag som me kan ha glede og nytte av. Elles arbeider me med å presentera prosjektet på ei internettsida i tilknyting til FMLA si heimeside. MØTER OG STUDIETUR Me har delteke på ei rekke arrangement i medlemskommunane for å treffa både lokale beslutningstakarar og bønder. Me deltok og på studietur til Halland i Sverige. Studieturen var inspirerande og gav eit bilde av at svenskane hadde eit sterkt fokus på dei miljømåla som me og har. Dei har sett i gang liknande tiltak(spesielt N), men og meir omfattande. Me deltok og på ein informativ og interessant studietur med FMLA til Belgia og Nederland og vart informert om landbruket spesielt i Nederland og generelt i EU

5 Me har hatt møte med alle kommunane. På desse møta med relevante personar i kommuneadministrasjonen, har me presentert oss, vårt arbeid og våre planar og fått nyttige tilbakemeldingar og verdifull kontakt med tanke på at me skal ha eit tett samarbeid i vår prosjektperiode. Me har og lagt opp program og gjennomført ein dagstur for Vinterlandbruksskulen på Jæren for å syna fram og informert om vårt arbeidsområde og peika på problemstillingar for miljøforbetringar for jærlandbruket. KONTAKT MED PRESSE Me har teke opp viktige tema med lokal og regional presse og får gode oppslag PELSDYRNÆRINGA Me har hatt nyttig kontakt med pelsdyrnæringa og også gitt råd om forbetringar når det gjeld avrenning frå desse verksemdene. Me ventar på ein rapport om forureining frå peldyrnæringa. Når den føreligg, vil me fylgja opp denne kontakten for å få redusera denne næringa si forureining av vassdraga. KONTAKT MED BONDEORGANISASJONAR Me har ein svært god kontakt med bondeorganisasjonane. Me møter ofte på deira arrangement, og me trekkjer dei med i danning av bekkelag, arrangement og prosjekter me gjennomfører. HÅLANDSVATNET I STAVANGER OG RANDABERG Me har gjennomført ein systematisk besøksrunde til bøndene i nedslagsfeltet til Hålandsvatnet etter at det var ei sterk oppblomstring av alger i vatnet våren Me har kartlagt landbruksaktivitetane, og gitt råd om forbetringar som vil gje ein betre vasskvalitet slik at landbruket kan gjera sin del av jobben med å heva vasskvaliteten. Dette resulterte i at Stavanger og Randaberg kommunar også melde seg inn Frivillige tiltak i landbruket Jæren Olav R. Husveg Olaf Gjedrem Handlingsplan for Hålandsvatnet er vedlagt