Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 4/10 RS 11/10 RS 12/10 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Bruksavtale for bruk av bombardier 1470 can-am gul med kjennemerke ZJ 7639 inkl. henger 30/1. Svar på utmelding av eiendom i jaktfelt, Dyrøy Søndre. Saker til behandling PS 5/10 Søknad om godkjenning av revidert bestandsplan nr 22 Dyrøya Bestandsplanområde. 2007/ / /9 PS 6/10 Tildeling av fellingstillatelser /175 Idar Nordahl utvalgsleder

4 Saker til behandling

5 PS 4/10 Referatsaker

6 BRUKSAVTALE FOR BRUKA V Bombardier 1470 Can Am gaul med kjennemerke ZJ 7639 inkl henter. I henhold til vedtak i Viltutvalget ble det bevilget 20% maks kr 25000,- til kjøp av ATV. Beløpet belastes det kommunale viltfondet. Bruken av en ATV må sikres gjennom avtale inngått mellom kommunen og ettersøksringen. Følgende bruksavtale gjelder: 1. Formål er håndtering og transport av fallvilt etter behov og kan kun benyttes til dette. 2. Førere av kjøretøyet gjelder kun ettersøksringens vaktjeneste som består av: Svein Viljar Storvoll og Johan Julian Johansen som begge er ansatt i Dyrøy kommune. Dersom nevnte ikke er tilgjengelig, kan en av de øvrige i vakttjenesten benytte kjøretøyet, Idar Ole Nordahl og Eli Bergum Eventuell utskifting av nåværende personell i vakttjenesten må meldes fra til kommunen før bruk av kjøretøyet. 3. All bruk av kjøretøyet og eventuell skade meldes fra til formann enhet teknisk: Oluf Torsteinsen eller Geir Fjellberg Kjøretøyet holdes til enhver tid parkert i kommunens garasje /uteseksjonen i Fossmoveien 9. Tilgang til garasje/nøkler til kjøretøyet avtales nærmere mellom førere ogformann enhet teknisk. Ettersøksringen besørger drivstoff i egen kanne merket, Dyrøy ettersøksring. Ved endt bruk, skal kjøretøyet og tilhørende utstyr reingjøres og tankfylles opp. 5. Ettersøksringens rett til bruk av kjøretøyet gjelder så lenge kommunene har dette kjøretøyet tilgjengelig med mindre annet blir avtalt. 6. Ettersøksringen hefter ikke for skade på maskinen som dekkes gjennom eierens kjøretøyforsikring. BELØP KR ,-BELASTES DET KOMMUNALE VILTFONDET OG OVERFØRES TIL INVESTERINGSREGNSKAP TIL KJØP AVA TV. Lederfor ettersøksringen i Dyrøy kommune En et leder tekni Dato/Undaskrift D (lvjnde)hskrif ^. r a......,, V C^Y^ØY K0MMUNE Saksnr.: Uok.nr,: l.apenr.; 1 1 MAI 2010 S.heh.: Kopi:._- `- Ark. kode P:

7 Dyrøy kommune Den lærende kommune Marith Hansen Bakkejord 9310 SØRREISA Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2010/185 Svein Jacob Jæger, tlf.: K /1. Svar på utmelding av eiendom i jaktfelt, Dyrøy Søndre. Saksopplysninger: Kommunen mottok første gang skriftlig utmelding 23 juli I rundskriv om forvaltning av hjortevilt og bever 9 søknad om godkjenning av vald, er det ikke anledning til å trekke eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald etter 15. mai. Jaktrettshaver ble skriftlig orientert om dette og at deres utmelding ville bli behandlet innen 15. mai Administrasjon har aktivt bidratt å finne løsninger for å unngå utmelding. Det har vært møter og telefonsamtaler med grunneier samt samtaler med valdleder for Dyrøya Søndre i et forsøk å komme fram til løsning. Jaktrettshaver har i brev datert 26. april 2010 bekreftet at ikke lyktes å komme fram til enighet med lagets leder om de forhold nevnt i brevet. Dette innebærer at grunneier opprettholder sin utmelding. Vurderinger: Kommunen kan i slike tilfeller kun legge til rette for møter/samtaler mellom partene og bidra med relevant informasjon om fordelene i blant annet å opprettholde og utvikle bestandsplanområder. Dette er det også blitt gjort i dette tilfellet. Administrasjon tar utmeldingen til etterretning. Eiendommer der jaktrettshaveren ikke lenger har stilt sin jaktrett til disposisjon kan ikke godtas som en del av valdets tellende areal jfr. 8 krav til valdet. Imidlertid henstilles det fra administrasjon at partene gjør sitt ytterste i å finne fram til en løsning innen 15. mai Vedtak: Viltutvalget i Dyrøy tar utmeldingen til etterretning. Eiendommen 30/1 vil fra og med 2010 ikke være en del av Dyrøya Søndres tellende areal jfr. forvaltning av hjortevilt og bever 8 krav til valdet. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no

8 Det henstilles at partene fram til neste års jakt og innen 15 mai 2011 gjør et nytt forsøk på å komme fram til en løsning slik at eiendommen 30/1 igjen kan bli en del jaktfeltes tellende areal. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Svein Jacob Jæger Leder hav- og landbruk. Vedlegg 1 Vedrørende elgjakt og bruk av gårdsvei på gnr. 30/1 Hals i Dyrøy 2 30/1 - Utmelding 3 30/1 - Utmelding Kopi til: Dyrøy Bestandsplanområde nr 22 v/pål Kristiansen 9311 BRØSTADBOTN Side 2 av 2

9 Marith Hansen Bakkejord 9310 Sørreisa V k.rr.: S,beh.: Ki i: Ark. kode P: Ark. kode S: DY'RGY KOMMUNE ^s -----s. _ 2 9 APP 2010 ^ \1 T_R 26 april 2010 Eylh. _. DyrØy Viltlag v/ Bertram Holm Uranusveien Harstad Vedrørende elgjakt og bruk av gårdsvei på gbr Hals i DyrØy Viser til samtaler og telefon fra lagets leder. Da det ikke ble oppnådd enighet i forhold til bruk av eiendommen i forbindelse med elgjakt gjentar vi at verken jakt eller bruk av gårdsvei tillates brukt i denne forbindelse. Vi vil gjerne at eiendommen brukes til elgjakt, men da må vi imøtekommes på våre ønsker som tidligere framlagt. Vennlig hilsen Marith S. Hansen Kopi : Hav og landbruk i DyrØy kommune

10 Marit Kalseth Hansen 2, 3 J«, i 11-^7 Bakkejord 9310 SØrreisa 21.juli 2009 Dyrøy viltlag, Jaktfelt Søndre v/ leder Utmelding av eiendom 3011 elgjakt Med bakgrunn i manglende informasjon om hvordan jaktfeltet tenker seg å bruke vår eiendom i forbindelse med storvald til elgjakt og at behandling av felt og slaktet vilt ikke utføres på en måte vi kan være fornøyd med, melder vi oss ut av jaktfelt søndre med umiddelbar virking. Vi var heller ikke informert om angerfrist da vi skrev under på tilsendte skjema vedrørende elgjakt. Med hilsen For Marith Kalseth Hansen og Agnar Kalseth Marith Kalseth Hansen ^? T^' x.g^s ^^3 ^^^Z S^i^' Kopi: Rådmannen i Dyrøy Viltnemda v/leder Agnar Kalseth

11 Dyrøy kommune Den lærende kommune Marit Kalseth Hansen Bakkejord 9310 SØRREISA Foreløpig svar Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/449 Svein Jacob Jæger, tlf.: K /1 - Utmelding Vi har mottatt Deres brev av 21. juli 2009 om utmelding fra jaktfelt søndre. All utmelding må skje innenfor visse tidsfrister med henvisning til rundskriv juli 2002, Viltloven. Under 11 godkjenning av vald står det blant annet: Kommuen/villreinnemda skal behandle søknader om godkjenning av vald så fort som mulig, uten unødig opphold. Det er likavel hensiktsmessig å behandle alle årets søknader samtidig for å få en helhetlig valdstruktur i kommunen/villreinområdet. Dette skal skje i perioden fra 15. mai til 15. juni. Videre står det under 10 valdansvarlig representant: De enkelte jaktrettshavere må i god tid gi opplysninger til den valdansvarlige om eventuelle endringer i valdets rettighetsforhold slik at opplysninger kan sendes myndighetene innen 1. april. Dette innebærer f. eks at utmeldinger må være mottatt av kommunen senest 1. april. Dette for at kommunen skal kunne behandle søknader m. m og godkjenne disse innenfor gjeldende frister som da er 15 mai til 15 juni. Utmelding og behandling kan altså ifølge viltloven ikke behandles og avgjøres utenom gjeldende frister. Deres brev om utmelding vil altså bli behandlet neste år innenfor Viltlovens tidsfrister. Imidlertid ønsker administrasjon at Dere tar kontakt slik at vi i fellesskap kan se nærmere på de problemstillinger som trekkes fram i Deres brev. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no

12 Med hilsen Svein Jacob Jæger leder hav- og landbruk Side 2 av 2

13 Saker til behandling

14 Saker til behandling

15 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2009/9 Saksbehandler: Svein Jacob Jæger Dato: Saksframlegg Søknad om godkjenning av revidert bestandsplan nr 22 Dyrøya Bestandsplanområde. Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 5/ Vedlegg 1 Søknad om godkjenning av revidert bestandsplan 2 Vedlegg Saksopplysninger Bestandsplanområde nr 22 presenterer en revidert bestandsplan og ber om godkjenning av denne for jaktåret Bakgrunnen for søknad om revidering er 2 delt. Bestandsplanområde har nå fått et fjerde jaktfelt inn i planområde, Berg 04. Detter er et resultat av flere samtaler med partene i planområdet. Planområdet søker om uttak av samme antall dyr for 2010 som for 2009 altså 39 dyr nå fordelt på 4 jaktfelt. Videre har jaktrettshaver av eiendommen 30/1 skriftlig og innen fristen 15. mai meldt eiendommens tellende areal ut av valdet. Hjemmel for godkjenning av valdet er forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 8,9,11 og 14. Dyrøya har et minsteareal på 2500 daa og har til nå hatt et godkjent tellende areal på dekar. Den reviderte plan vil for 2010 ha et tellende areal på etter at ca 678 dekar ikke lenger inngår som tellende areal for eiendommen 30/1. I kommunal målsetning for elgforvaltningen står følgende: «2. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I DYRØY Uttaket skal ligge på et slikt nivå at beitegrunnlaget ikke blir vesentlig redusert, og slik at det biologiske mangfoldet ikke forringes på grunn av for stor elgbestand. For å kunne i vareta dette må kommunen i samarbeid med rettighetshaverne, forsøke å sette i gang konkrete tiltak for å innhente data om beitegrunnlagets beskaffenhet nå og i fremtiden. Dette gjøres gjennom beitetaksering i de ulike lokale områder, ved hjelp av konkrete metoder for taksering av vegetasjon. Disse data skal statistikkføres i kommunen over en periode på min. 3 5 år. Resultatet skal kunne gi svar på om elgbestanden i Dyrøy er i balanse med beitegrunnlaget. Totalt sett innebærer dette en liten reduksjon fra dagens elgbestand. Dette for å utvikle en elgstamme med bedre kondisjon, samtidig som beitetrykket i vår kommune og nabokommuner reduseres.

16 Det er et klart mål at vinterbestanden, i størst mulig grad, forbeholdes produktive dyr. For å kunne holde en høy produktivitet med god kjønns- og aldersammensetning, legges følgende virkemidler til grunn: Uttaket av kalv og ungdyr(1,5 år) skal ligge på %, herav minst 50 % kalv. Kalveførende ku skal i utgangspunktet spares, og bare taes ut når dette er nødvendig for å regulere bestanden. Uttaket av eldre okse skal ikke overstige 20 %. Uttaket av eldre ku skal normalt ligge mellom %. Ku/okse forholdet (baseres på sett elg skjema) bør ikke overstige 1,5. Kalv sett per kalveku bør normalt være minst 1,3. Teoretisk sett er det mulig å ha en større elgbestand i Dyrøy kommune. Men kommunen ønsker ikke økt press og beiteskader på skogen og dyrket mark, spesielt i vinterbeiteområdene. En økning i elgbestanden vil trolig også medføre en økning i antall elgpåkjørsler, og problemene i forhold til elg i sentrumsområder og boligfelt vil trolig øke. Tabell 2: sett elg og antall skutte dyr i Dyrøy. (kilde: hjorteviltportalen) Sette dyr i antall Skutte dyr i antall År Sum Sum Antall skjema Sum 6 år KRAV TIL VALDET/BESTANDSOMRÅDET Søknad om godkjenning av bestandsplan skal inneholde følgende: Målsettinger for bestandsutviklingen. Plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn. Andelen av kalv bestemmes av grunneiere/jaktsrettshavere i bestandsplanområde, men det forutsettes at kalv utgjør en vesentlig del av ungdyrandelen. Bestandsplanområdene må ta ansvaret for å forvalte elgstammen på en faglig forsvarlig måte, og innarbeide dette i sine planer. Planens målsetting skal samsvare med Dyrøy kommune sin overordnede målsetting for å bli godkjent. Kommunen skal påse at planens målsetting og den planlagte avskytning samsvarer med det kommunen har vedtatt. Kommunen skal motivere og gi råd basert på faglige vurderinger til grunneiere/jaktrettshavere, andre brukere av utmarka og innbyggerne for øvrig, slik at det på frivillig grunnlag utarbeiders bestandsplanområder. Kommunens uttalte mål er at det på sikt etableres to bestandsplanområder på fastlandet, og et bestandsplanområde på Dyrøya. I denne planperioden bør kommunen kunne godkjenne at ikke alle kravene i pkt. 3 er oppfylt for å godkjenne bestandsplaner i de ulike områdene, da dette kan

17 bidra til at grunneierne/jaktrettshavere lettere kan komme i gang med arbeidet i perioden, og slik få erfaringer med denne type forvaltning.» Lovhenvisning: Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst 13, 14 Administrasjonens vurdering Valdet er sammenhengende og har etter administrasjonens skjønn en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på elg. Administrasjon må berømme både jegere og grunneiere for den tålmodighet og det arbeidet som ligger til grunn for at vi i har hele Dyrøya som et samlet bestandsplanområde. Dette bør være et godt utgangspunkt i å nå målsetninga om 3 (4) bestandsplanområder for hele kommunen. Bestandsplanens målsetning strider etter administrasjonenes skjønn ikke mot kommunens målsetning for elgforvaltning. Valdet har satt opp følgende avskytingsplan: Ku 2 ½ Okse 2 ½ Ku 1 ½ Okse ½ Kalv Sum Sum Valdet ønsker å få tildelt 39 dyr i 2010, lik tildeling for Fordelingen mellom alder og kjønn er i tråd med anbefalingen i kommunal målsetning. Planen er i dette tilfellet en revidering av tidligere godkjent bestandsplan som for planperioden 2009 og 2010 ble godkjent med 78 valgfrie dyr fordelt med 39 dyr for hvert av årene. Rådmannens forslag til vedtak: Viltutvalget i Dyrøy godkjenner revidering av planen med 4 jaktfelt slik den foreligger for bestandsplanområdet nr 22 Dyrøya jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 14. Godkjenningen er en videreføring av tidligere godkjent plan og gjelder for jaktåret 2010 med 39 frie dyr. Bestandsplanområde 22 Dyrøya har et justert tellende areal på dekar. Oppmålingen er tidligere gjort digitalt på kart med tellende areal opp til skogsgrensen på N50 kart. Pål Kristiansen er valdansvarlig for bestandsplanområdet for jaktåret Viltutvalget påpeker at det er jegers plikt å forvisse seg om at han har jaktrett på den grunnen han jakter på. Det er ikke lov å jakte fra vei eller fra eiendommer som ikke har gitt sin underskrift for deltakelse i valdet. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse.

18 Utvalgsleders innstilling: Idar Ole Nordahl utvalgsleder Øystein Rørslett rådmann

19 Elgvald nr 22 Dyrøya Pål Kristiansen 9311 Brøstadbotn Saksnr.: 9 DYRØY KOMMUNE Doknc : 7 Løpenr^^^' _ Dyrøy kommune v/viltutvalget 9311 Brøstadbotn S.beb.: Kopi: Ark kode P: Ark kode S: 0 6 MAI 2010 Ret.: Søknad om godkjenning av revidert bestandsplan Vald nr 22 Dyrøya sender med dette sin bestandsplan til reforhandling. Dyrøya bestandsplanområde har, fått en utmelding, og en grunneier som vil ha et eget felt i bestandsplanområde. Bestandsplangruppa har derfor endret planen slik at den stemmer med et nytt felt og nytt areal. Endringer i areal og felt, fremgår av bestandsplanen. Med hilsen P^ 11 1 Pål Kristiansen

20 BESTANDSPLAN FOR ELGFORVALTNINGEN PÅ DYRØYA Mars 2008

21 i. INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljø- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning gjennom St.melding 17 ( ) og St.meld. 19 ( ). I tillegg tar planen høyde for Dyrøy kommunes intensjon om en bærekraftig og balansert elgstamme som er tilpasset beitegrunnlaget innen kommunen. 2. Dyrøy bestandsplanområde består av følgende -julctfelt: 01 Dyrøy Ytre dekar 02 Dyrøy Nordre 8794 dekar 03 Dyrøy Søndre dekar 04 Berg 3981 dekar Sum dekar 3. HOVEDMÅL 3.1 At forvaltningen i større grad vurderer elgbestandens størrelse ut fra tilgangen til vinterbeite. Det er viktig at elgbestanden er tilpasset beitegrunnlaget. 3.2 At forvaltningen ivaretar hjorteviltets (elgens) sunnhet og produktivitet, samt leveområdenes produktivitet og mangfold. 3.3 At eventuelle skader som elgen påfører jordbruk, hagebruk, skogbruk og trafikk blir holdt innenfor akseptabelt nivå. 3.4 At forvaltningen utøves på en slik måte at elgen ikke utsettes for unødige lidelser, og at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr, eller skade på eiendom. 3.5 At utøvelsen av elgjakta foregår på en slik måte at den ikke er til nevneverdig hinder for utøvelse av annen aktivitet i utmarka. 3.6 At forvaltningen legger til rette for en langsiktig næringsmessig og rekreasjonsmessig utnyttelse av elgressursen. 4. DELMÅL I PLANPERIODEN 4.1 Tilstrebe og ho^ elgstammen innen bestandsområdet på et nivå som tar hensyn elgens vinterbeite og beiteskader på inn- og utmark. 4.2 Oppretth~ eiier^bedm*valitztcn Ø eigstm=cn, med stø rlyr og høy produktivitet. 4.3 Følgende wfskytning skai se=. Vise måtehold i uttak av eldre (store) okser. Spare pr~ve kyr. Redusere avskytningen av kalver Øke uttaket av,ongdyr Prioritere uttak av små, gamle, syke og uproduktive dyr Bestandsplan for elg rwtnin@trpå Dyrøya 'lnnn nnra,

22 4.4 Andre delmål: Stabilisere ku/okseforhold til under 2.0 Produksjonsevnen kalv pr. ku bør ligge 0,7-0,8 Tvillingraten bør være minimum 1,4 4.5 Tilrettelegge for kompetansehevning innen viltforvaltningen 5. PLAN FOR BESTANDSSTØRRELSE 5.1 Vintertelling av elg bie foretatt vinteren Resultatet viste opp mot dyr telledagen. Samme år viste en indeks på 1,23 Dyr pr. jegerdagsverk. Det er ikke foretatt telling etter dette. 5.2 Vi må regne med at vi har en del elg som trekker bort fra. Dyrøya vinterstid og som kommer tilbake på våren. Den store elgtettheten på Dyrøya gjør nok at en del ungdyr blir drevet bort fra øya. 5.3 Med bakgrunn i dagens usikre beitegrunnlag og de siste års beitetakesringer, synes det klart at det ikke er rom for å øke vinterbestanden av elg på Dyrøya. 5.4 En vinterbestand på 40-50dyr kan kanskje aksepteres ut fra at Dyrøya har en meget frodig vegetasjon, men vi ser at i områder med hardt vinterbeite, er en del ROS vekster er i ferd med å bli borte. Dette bekymrer oss på sikt. 5.5 Sett elgskjema for 2007 viser ingen stor økning fra Men tar vi hensyn til at elgen i Espejord sist høst ble uroet i sitt kjerneområde og flere jaktlag er blitt større de senere år, mener vi med stor sikkerhet at elgstammen er større i dag eller den var i Vi bør være terre var, derfor ønsker vi å ta ned be5tanden;litt, nettopp for å spare vinterbeite. Vi ønsker å ha, kontroll med elgstammens størrelse, for, å.unngå at elgen beiter seg ut a Qmr 'det vårt. AREALGRUNNLAG - KVOTE OG AVSKYTNINGSPLAN 6.1 Minstearealet for elg er for tiden 2500da for Dyrøya 6.2 På Dyrøya er elgtettheten høy. Et, fravik av. minstearealet på 50% vurderes som nødvendig %X,.,for-søke å få kontroll med elgstammen. 6.3 Bestandspianområdets kvote: Dyrøy bestandsplanområde har i dag et tellende areal på dekar. Dvs da : 1250da = 38,73 Por'2010. Arealgrunnlaget for var Dvs da : 1250da = 39,27 noe som gir 78 dyr i planperioden 2009 til 2010 Bestandsplan for elgforvaltningen på Dyrøya 3 nnnn nnin

23 6.4 Avskytningsplan: For perioden foretas avskytning etter flg. Prosentfordeling: Kalv 30-35% Ungdyr 30-35% Eldre hunndyr 12-15% Eldre hanndyr 18-22% Av ungdyrkvota fordeles 35-40% som kviger. De resterende 60-65% som valgfri ungdyr Dvrøwaldet Ku 2 1 /2 Okse 2 1 /2 Ku 1 1 /2 Okse 1 1/2 Kalv Sum sum INTERN FORDELING AV KVOTA 7.1 Innenfor bestandsplanområdet er det noe variasjon i elgtettheten, dette skal ikke få konsekvenser for tildelingen til de respektive jaktfelt. 7.2 Det skal kun taes hensyn til areal ved tildeling 7.3 Minstearealet er for alle jaktfelt 1250dekar. Det taes forbehold om endringer underveis i planperioden. 7.4 Kvoten fordeles av styret i bestandsplanområdet til det enkelte jaktfelt i samsvar med minstearealet, nevnt ovenfor. Likeså skal styret sørge for en størst mulig lik %-vis fordeling på alder og kjønn til de enkelte jaktfelt 7.5 Et dyr av den tottale kvota på 39 dyr kan tildeles av bestandsplangruppa etter bestemte kriterier. nord Ku 2 1 /2 Okse 2 1 /2 Ku 1 1 /2 Okse 1 1 /2 Kalv Sum sum Ber Ku 2 1/2 Okse 2 1 /2 Ku 1 1/2 Okse 1 1 /2 Kalv i sum Bestandsplan for elgforvaltningen på Dyrøya 4 enno gni n

24 re Ku 2 1 /2 Okse 2 1 /2 Ku 1 1 /2 Okse 1 1 /2 Kalv Sum sum sør Ku 2 1/2 Okse 2 1/2 Ku 1 1/2 Okse 1 1/2 Kalv Sum sum FELLING AV FEIL DYR 8.1 Dersom et jaktlag feller feil dyr skal lederen i bestandspianområdet straks underrettes. 8.2 Dersom feilskytningen er innenfor bestandsplanens fastsatte kvote kan lederen overføre det feilskutte dyret til et annet jaktfelt innen bestandsplanområdet, under forutsetning at vedkommende jaktfelt har et tilsvarende dyr igjen på kvota og er villig til å motta det feilskuffe dyret. 8.3 Dersom det ikke er mulig å overføre feilskuff dyr til et annet jaktfelt, beholder jaktfeltet det feilskuffe dyret, men kvoten for neste års tildeling skal reguleres tilsvarende. 8.4 Dersom feilskyting skulle skje siste året i planperioden og som ikke er rettet opp, skal en slik feilfetling overføres til den nye planperioden og reguleres ved første års tildeling. 8.5 Felling av dyr ut over den totale kvoten som viltnemnda har fastsatt, skal meldes til den kommunale viltmyndighet snarest med skriftlig rapport av hendelsen. 9. TILLTAK I PLANPERIODEN 9.1 Gjennomføre beitetaksering. 9.2 Forsøke å få en oversikt over hvor mange vinterbeitende elg vi har på Dyrøya. 9.3 Gjennomføre beitekultivering. 9.4 Prøve og gjennomføre kompetansehevning i alle jaktlag. (Ettersøk, slakting, partering, hygiene osv.) 9.5 Kreve at hvert jaktlag har tilgang til ettersøkshund. Bestandsplan for elgforvaltningen på Dyrøya

25 9.6 Oppfordre og legge til rette for god skytetrening av jegerne. 9.7 Jaktlagene skal sørge for å skaffe data om elgbestanden i området. 9.8 Alle jaktlag fyller ut "sett elgskjema". Skjemaet sendes til kommunen med kopi til bestandsplanområdet. NB Kun elg på eget jaktfelt skal registreres. 9.9 Alle jaktfelt fyller ut skjema med opplysninger om de felte dyr. Skjemaet sendes til kommunen med kopi til bestandsplanområdet. Hvis det er mulig veies alle dyr umiddelbart etter slakting. De jaktfelt som velger og veie ved deling, legger til 8% til vekten Alle jaktfelt fyller ut bestandsplanområdets oppsummeringsskjema av elgjakta og sender den til bestandsplanområdets leder Alle jaktfelt samler inn og leverer biologisk materiale i hht. Viltnevndas bestemmelse, og leverer dette til viltnevnda i frosset tilstand. Både kjever og kjønnsorganer skal merkes. 10. AVSKYTNINGSAVTALE - AVSKYTNINGSPLAN I samsvar med denne avskytningsprofil som er angitt i denne bestandsplan, søker herved Dyrøy bestandsplanområde om følgende avskytningsavtale Elgkvoten for Dyroy bestandsplanområde søkes satt til 78 dyr i perioden Elgkvoten tildeles bestandsplanområdet som valgfrie dyr med hjemmel i 14 i forskrift om forvaltning av hjortvilt Styret i bestandsplanområdet fordeler selv kvoten på de enkelte jaktfelt med en tilnærmet lik prosentfordeling Den årlige avskytningen foretas etter flg. fordeling: Eldre okser 18-22% Eldre kyr 12-15% Ungdyr 30-35% Kalver 30-35% Av ungdyrkvota fordeles min.35% som kviger. Resten fordeles som valgfrie ungdyr I stedet for eldre dyr kan det skytes ungdyr / kalv En evt. Regulering av kvoten gjøres i samarbeid med viltnevnda og bestandsplanområdet, med bakgrunn i endret beitesituasjon eller bestandsstørrelse Beskatning av kyr 2,5år og eldre skal ikke overstige 15% av felt kvote ved avtalens utløp.

26 10.9 Beskatning av okser 2,5år og eldre skal ikke overstige 20% av felt kvote ved avtalens utløp KalvefØende ku skal ikke felles fra. kalven. Hvis kua ved et uhell blir felt, må også kalven-e felles Av den totale felte kvote (eldre, ungdyr og kalv) skal uttaket av hanndyr ikke overstige 60% Felling av feil dyr skal snarest mulig rettes opp Jaktlagene plikter og leverekjever og kjønnsorganer fra alle felte dyr, merket og med alle aktuelle rubrikker utfylt Jaktlagene plikter senest l Odager etter jaktidas sluttå ha levertalle skjema med opplysninger slik viltnevnda ber om i h.h.t. orienteringsskriv Bestandsplanområdet plikter og sende oppgave over tildeling av dyr til det enkelte jaktfelt i god tid før jaktstart. Etter jakttidas slutt sende samlet oppgave over elgjakta for bestandsplanområdet, med bestandens sammensetning og utvikling. il. REVISJON / OPPSIGELSE AV AVTALEN 11.1 Driftsplanområdet tilstreber å nå målene i avskytningsplan og bestandsplan i løpet av perioden. Dersom partene ser at bestandssituasjonen endres kraftig i avtaleperioden, kan partene i fellesskap komme frem til endret totaltildeling, Jfr. Pkt i avtalen Den kommunale viltmyndighet kan hvert avtaleår vurdere om intensjonene i bestandsplanen, inkludert avskytningsavtalen er oppfylt og kan allerede da si opp avtalen dersom den er misligholdt Ved misligholdelse av avtalen kanelgtildelingen til bestandsplanområdet bli gjortetter 15 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Dvs. at kvoten tildeles som kalv, voksne hanndyr og valgfrie dyr, av viltnevnda.

27 Søknad om godkjenning av bestandsplanen Dyrøya bestandsplanområde søker med dette Dyrøy kommune om godkjenning av bestandsplanen ^, (/, o (/ o1 Dato... For Dyrøy Ytre.... øy Nordre Kommunens behandling av bestandsplanen Bestandsplan for Dyrøya Bestandsplanområde er godkjent av viltutvalget i Dyrøy Kommune i utvalgssakser... området tildeles...stk. valgfrie dyr i planperioden Sted Dato... Kommunens viltansvarlig

28 ^ x 76e6Ø ' Me jerdingen ^^. ^^.. ^ i i i i. i i. i x7 kvkodden i i i i ^ ør esel - Sandnes -. SPljevoU ;.. g å r,_^ Teistebeiget. ^ Sk09sha ; n ^ As Ø Ita ^ x 76e3ø Levernese Grønlia g t`e ^ J } Storloritjørna i x 7M-Q" Storelv i' i - ^,.-, r -, ^ r8jva -" - _ ^ ^^rhottiinden. te1 ^, r ^ / Kalv Y vatnet. ^ 4., /" ( Lan hau en ` r ^3 ; r h^'^n Fiske^a ( f Holmhera _ ^, j ^ / r Holtet et - ^ r^ _ - 1 ^ Jf^^'^'^ ^ R" ^ ^ -. ølupwkar, ^ KI 1 X76e2C0:!. ^ ^!' ' ` rt1 e q a.. o y vika Storhaugen Stor- ^'^ ^ ^, i -'; D ^ d _ heia i ald,, i ^- 11 ' Bakaromnen x76f0e6. ` J i ^,6yroy, ^ ^ _ t9 ^ 0ø t ^ Hottrn de Kjerkeholme _ `I,' ^< ce7+^ Holm tl Merkesnes ^ø4 i -' Hamannen, xra69co: Berg Kjerring Myleri ^" ^ ergsvatnet ^. ^ V atriet f j /J / } f lah a / Sletta v Fagerh ^f^^ Lia arsa Laneset ^. ^ Haug x 76!7w2 ^. Vinte. I Stølfest -: S ubu ^ Dyrøyhamn R Vildrrr+7yreyaytre A: i 6Rti! va rc2 06 Hau en

29 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2010/175 Saksbehandler: Svein Jacob Jæger Dato: Saksframlegg Tildeling av fellingstillatelser Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 6/ Saksopplysninger Lovhenvisning: Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst 13, 15 og 6: Vald som ikke har bestandsplan skal ha tildelt fellingstillatelser for elg etter 15 i hjorteviltforskriften. Det er fem vald som skal forvalte etter bestandsplaner i år. Etter godkjente planer og planer inne til godkjenning skal de ta ut henholdsvis 39 dyr (Dyrøya), 10 dyr (Bjørkebakken), 6 dyr (Sandvik) 23 dyr (Lavik Brøstad) og 10 dyr (Hundstrand). Dette gir totalt 88 dyr. Administrasjonens vurdering I 2009 ble det tildelt totalt 104 elger i Dyrøy Kommune. Det ble felt 100 dyr som gir en fellingsprosent på 96 %. Utviklingen de siste fem årene har vært og 96%. Fellingsprosenten i Dyrøy ligger siste år høyere enn gjennomsnittet for Troms. Felte dyr og fordeling 2008 % 2009 % Eldre okser 16,5 18,0 Eldre kyr 19,6 19,0 Halvannetåringer 28,8 23,0 Herav okse 21,6 16,0 Herav ku 7,2 7,0 Kalv 35,1 40,0 Herav okse 22,7 22,0 Herav ku 12,4 18,0 Utvikling i sett elg: Forholdstallet mellom ku/okse var 2,35. Tallene for siste siste femårsperiode er 2,43, 1,68, 2,04, 2,03 2,35 i 2009) Dette forholdstallet bør ligge rundt 1,5 2,0. Det vi ser nå er at forholdstallet noe i overkant i Men tar en gjennomsnitt for de siste fem årene blir tallet 2,10.

30 Ku/okseforholdet forteller oss hvor mange kyr i forhold til okser som er observert av jegerne under jakta og 2,10 kyr pr okse kan i dette beskrives som 2,10:1. Sett elg per jegerdagsverk har vært relativt stabil men høy i siste femårsperiode (0,93, 0,96, 1,0 0,93, 0,79 i 2009 og med en gj.snitt på 0,92). Kalv per kalveku og kalv per ku er relativt stabil siste femårsperiode rundt 1,4 kalv per kalveku og rundt 0,7 0.8 kalv per ku. Det opereres med forskjellig minsteareal i kommunen: Hele Dyrøya, Brøstad, Hundstrand, Evertmoen, Espenes og Finnland har 2500 daa. Kastnes, Sandvik, Bjørkebakken, Brattli og Langbakken har 3500 daa. Beiteskader er noe som sannsynligvis vil få mer fokus i fremtidig elgforvaltning Det er minst to grunner til at beiteskader må vektlegges høyere i framtiden. For det første samles elgen om vinteren på vinterbeiteområdene. Det medfører at noen skogeiere vil belastes hardere, og må betale en høy pris for at kommunen har en stor elgstamme, i form av at skogen på eiendommen ikke vokser opp/ får trevirke med skader og som er mindre verdt. Den andre grunnen er at kommunen ikke bare skal drive elgforvaltning men også forvaltning på resten av viltet i kommunen. Størrelsen på elgstammen må ikke stride mot viltlovens formålsparagraf: «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.» Dersom størrelsen på elgstammen er så stor at noen treslag ikke har mulighet å vokse opp og bli store trær, vil dette gå ut over det biologiske mangfoldet. Det er mange arter som er avhengige av artspesifikke trær for å kunne eksistere. Kommunen har i sin vedtatte målsetning for elgforvaltning uttalt: «Uttaket skal ligge på et slikt nivå at beitegrunnlaget ikke blir vesentlig redusert, og slik at det biologiske mangfoldet ikke forringes på grunn av for stor elgbestand.» Kommunens vedtatte målsetning for elgforvaltning er moden for oppdatering. Fra administrasjon sin side vurderes det å få startet en prosess med å utarbeide ny hjorteviltplan som i større grad dekker de behov og utfordringer kommunen vil stå overfor i årene framover. En slik plan bør være klar til bruk fra og med Tidligere års beitetakseringer viser en for stor beiting. For å få sikre tall burde det blitt foretatt en systematisk taksering over et større geografisk område for å luke ut eventuelle tilfeldige feilkilder. Administrasjon kan ikke se at slikt systematisk registrering er gjennomført eller startet. Dette arbeidet bør komme i gang inneværende år og stimuleres til dette. Prosjektleder i Astafjord skogbruksprosjekt har ved flere anledninger uttalt at elgstammen er for stor i Dyrøy kommune og rasert veldig mange plantefelt. Toppene i noen plantefelt er klippet av slik at treet blir ubrukelig til sagtømmer. Satsing på skogkultur er klart et satsingsområde fra sentrale myndigheter da spesielt i et klimaperspektiv. Det vil også være tilnærmet meningsløst å drive skogkultur og bruke av nærings og miljøtiltaksmidler (NMSK) i Dyrøy så lenge vi har en elgstamme som ikke tillater vekst av verdifulle plantefelt. Hvorvidt tilstanden og forholdene er så ille som det her beskrives fra prosjektleder vites ikke, men uansett er det her viktig med et såkalt føre var prinsipp. Det bør derfor gjøres nødvendige grep i inneværende år for å kartlegge disse forhold slik at kommunen i 2011 kan regulere tildelingen.

31 Enkeltvald: Vald nr 2 Langbakken har fått målt tellende areal til daa. I 2009 fikk valdet tildelt 1 kalv, 1 okse og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 67, 100, 100 og 100. Vald nr 6 Kastnes har fått målt tellende areal til daa. I 2009 fikk valdet tildelt 3 kalver, 1 okse og 5 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 83, 80,89 og 100. Vald nr 12 Evertmoen har fått målt tellende areal til daa. I 2009 fikk valdet tildelt 1 kalv og 1 valgfritt dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Vald nr 13 Brattli har fått målt tellende areal til daa. I 2009 fikk valdet tildelt 1 valgfri. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 0, 100, 0,100 og 0. Rådmannens forslag til vedtak: Valdene får ulikt prosentvis avvik fra minstearealet, dette begrunnes med ulike forutsetninger med tanke på sett elg og fellingsresultat, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 6. Viltutvalget ser helst at elgen blir tildelt der det er størst sjanse for å få tatt ut dyret. Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 15 tildeler viltutvalget i Dyrøy kommune fellingstillatelser på elg for 2010 som følger: Frie Voksne Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr restareal Antall dyr hanndyr Kalv 2 Langbakken Kastnes Evertmoen Brattli Sum % 56,3 12,5 31,3 Det oppfordres til at valdene balanserer uttaket mellom kjønnene og viser måtehold i uttaket av store okser. Av de valgfrie dyrene bør det tas ut så mange ungdyr at kalv + halvannetåringer utgjør ca %. Viltutvalget fastsetter fellingsavgift på elg i 2010 til kr 465,- for voksen elg og kr 270,- for kalv, jfr. forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 5. Utvalgsleders innstilling: Idar Ole Nordahl utvalgsleder Øystein Rørslett rådmann

32