Blir lastebildirektør. Etter 22 år slutter Geir A. Mo i FrP. Nå blir han administrerende direktør i Norsk Lastebileier-Forbund.

Transkript

1 Kunstskatter støver ned Ib Thomsen vil åpne Slottets skattkammer, og la folk ta del i de kongeliges kunst. Side 16 Blir lastebildirektør Etter 22 år slutter Geir A. Mo i FrP. Nå blir han administrerende direktør i Norsk Lastebileier-Forbund. Side 6 FrP mot mobbing Mette Hanekamhaug og FrP vil komme mobbingen til livs. Side 4 Lørdag 12. mai Nr årgang Sykehuskunst til 60 millioner Foto: Scanpix Helt ubegripelig Under mottoet «visuelle medisiner» skal St. Olavs hospital utsmykkes. Stortingspolitiker fra Trøndelag, Robert Eriksson rister på hodet og kaller kunstkjøp til 60 millioner kroner i et helseforetak for helt ubegripelig. Side 14

2 2 Leder Lørdag 12. mai Politiske bein. En av de viktigste saker som har vært oppe til debatt i Stortinget i sluttspurten før sommerferien, gjaldt de folkevalgtes privilegier i forbindelse med styreverv i statsbedrifter og offentlige organer. Da det fortrinnsvis er arbeiderpartifolk som har blitt begunstiget med slike bein, var det ingen overraskelse at nettopp representanter fra dette partiet kjempet mot forslaget i Dokument 7 med nebb og klør. Ap ble helt isolert i denne saken i det SV stemte med de borgelige. Kampen mot mobbing Kampen mot mobbing er min hjertesak, sier FrPs Mette Hanekamhaug i dette nummer av Fremskritt. Den kampen burde kanskje være alles hjertesak, ikke minst skoleverkets. I den norske skolen gjøres det mye godt arbeid for å forebygge og forhindre at barn får skoledagen ødelagt. Dessverre viser dystre tall på statistikken at så mange som elever blir mobbet én eller flere ganger hver eneste uke. Mange av disse blir mobbet utenfor skolens område, på arenaer der lærerne og andre voksne har begrensede muligheter til å gripe inn. Likevel kommer man ikke unna at elevenes ve og vel til syvende og sist faktisk ligger hos lærerne, og ikke minst hos den enkelte skoles ledelse. Opplæringsloven slår klart fast at den enkelte ansatte ved skolene har en plikt til å undersøke tilfeller hvor det mistenkes at en elev blir utsatt for mobbing og trakassering. Det var prisverdig at FrP og Høyre tok initiativ til å sette problemet på dagsordenen gjennom seminaret som nylig ble gjennomført på Stortinget. Ordfører i Oslo, Fabian Stang, som åpnet seminaret på Stortinget sa: Det ikke å ha det godt som barn, kan gjøre at vi aldri lykkes senere i livet. La oss jobbe for at alle skal lykkes, og at ingen skal ha behov for erstatning for en ødelagt barndom. Det er likevel viktig at trykket og arbeidet kontinuerlig følges opp. Skoleeierne har ulike tiltaksplaner for å forebygge og bekjempe mobbing, nulltoleranse er innført og Kjell Magne Bondeviks manifest mot mobbing fra 2002 er videreført hvert eneste år. Dessverre hjelper ikke de gode intensjonene dersom kommunene ikke følger dem opp. I februar i år avsa Høyesterett en historisk dom i en mobbesak: En 31 år gammel mann fikk nærmere én million kroner i erstatning for mobbing han opplevde under sin skolegang i Kristiansand kommune. Dessverre hadde skaden allerede skjedd for den 31 år gamle mannen, og opplevelsene fra skoletiden vil han aldri få endret på. Også barneombud Reidar Hjermann deltok på FrP og Høyres seminar om mobbing. Barneombudet fikk for et år siden flere stillinger for å hjelpe barn som ikke når frem i mobbesaker. Så langt har ombudet arbeidet med å styrke tilsynsfunksjonen som Fylkesmannen skal ha med skolene, men ansvaret for at elever skal slippe å få barneårene ødelagt hviler likevel på skoleledelsen og lærerne. Derfor er relasjonen mellom lærer og elev så viktig for å få et godt læringsmiljø. Vi tar gjerne i mot både ros og ris. Hjelp oss å lage et bedre Fremskritt. fremskritt@frp.no Foto: Scanpix Utgitt av: Fremskrittspartiet, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo Finn Egil Holm, Ansv. redaktør Børge Sandnes, Redaktør Ansvarlig redaktør: Finn Egil Holm Forretningsfører: Erland Vestli Redaktør: Børge Sandnes, bos@frp.no Selv om 17. mai-smørbrødene til Felix er sååååååå store, er det jo klart at jeg står myyyye nærmere kronprinsen. Selv om jeg jo egentlig ikke har noen venner da, i hvert fall ingen nære venner Støre- Monique Watne, Journalist Journalister: Monique Watne monique.watne@frp.no, Redaksjonen: Tlf: , Faks: , fremskritt@frp.no Abonnement: Telefon , abonnement@frp.no Abonnementpris ikke medl.: Helår kr 300,. Halvår kr 180,. Bankgiro: Design/produksjon: Modul Reklamebyrå AS Følg Fremskrittspartiet i de sosiale mediene: facebook.com/fremskrittspartiet twitter.com/frp_no youtube.com/fremskrittspartiet Leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Anders Anundsen, mener høringen i kontrollog konstitusjonskomiteen ikke ga tilstrekkelig med svar. Jeg registrerer at mange aktører brukte mye tid på å

3 Lørdag 12. mai Ingen endring av FpU-logo. Fremskrittspartiets Ungdoms sentralstyre vedtok på et møte i helgen ikke å forandre FpU-logoen. Etter forrige sentralstyremøte ble saken sendt ut på høring til fylkes- og kommunelagene, og valget sto mellom den gamle logoen og ett forslag sentralstyret hadde samlet seg om som et eventuelt alternativ. Etter de innkomne svarene å dømme, var det meget stor uenighet om det nye forslaget til logo. På bakgrunn av dette vedtok sentralstyret at FpU beholder den allerede godt innarbeidede logoen Liker ikke FrP. Kaci Kullmann Five liker ikke Fremskrittspartiet og hun liker ikke partiets talsmenn. Bryskt og helt utvetydelig gjør hun det helt klart overfor Fremskritt at FrP bare kan glemme et fremtidig samarbeid. - Du kritiserer noen ganger FrPs politiske innhold, og andre ganger partiets stil. Hva er du egentlig i mot? - Begge deler, svarer hun. høring ga ikke alle svar snakke om alt annet enn hva saken faktisk dreide seg om, det tar jeg til etterretning, sier Anundsen. Forhørt Saken omhandler en bevilgning på seks millioner kroner fra Utenriksdepartementet til et prosjekt som Støres venn Felix Tschudi var initiativtaker til. Mandag denne uken var både Tschudi og Støre inne til høring. Det vi i alle fall fikk bekreftet er at Tschudi var den som tok initiativet til opprettelsen av dette senteret. Det har det tidligere vært tvil om. I tillegg merket jeg meg at Støre ikke helt ville svare på om han hadde vurdert sin egen habilitet når det gjelder denne konkrete saken i Anundsen mener det har vært en klar utvikling i Støres beskrivelse av den faktiske situasjonen, noe han mener er forunderlig. I starten var det snakk om fjernt vennskap. I dag fikk vi også bekreftet at Støre har vært på flere middager hjemme hos Tschudi i forbindelse med feiringen av Jeg vil ikke legge meg på et nivå hvor man gjør denne saken til et politisk spill. Anders Anundsen 17. mai, hvor det kun har vært personer til stede. Alvorlig sak Anundsen mener saken er viktig og alvorlig, og bekrefter at komiteen vil behandle den grundig i tiden som kommer. Han mener det er trist at Martin Kolberg (Ap) forsøker å skape et politisk spill ut av saken, fremfor å forholde seg til de faktiske forhold. Jeg registrerer at Martin Kolberg har et behov for å snakke om alt annet enn hva saken faktisk handler om. Jeg vil ikke legge meg på et nivå hvor man gjør denne saken til et politisk spill. Jeg vil ikke bidra til å undergrave kontrollkomiteens arbeid slik Kolberg gjør, sier Anundsen. Ole Berget > ole.berget@stortinget.no

4 4 Lørdag 12. mai 2012 Bøndene mangler magemål Bondeorganisasjonene har lagt frem sitt krav til jordbruksforhandlingene. FrP mener bondeorganisasjonene ikke spiller på lag med medlemmene. Nylig la bondelaget og småbrukarlaget frem felles krav til jordbruksforhandlingene med staten. Det totale kravet fra organisasjonene er på 2,2 milliarder kroner. I totalpakken krever de blant annet at matvareprisene økes, og en inntektsøkning på kroner pr årsverk utover hva som tilbys til andre grupper i samfunnet. Lytter ikke FrPs landbrukspolitiske talsmann Torgeir Trældal mener bondeorganisasjonene ikke lytter til sine medlemmer. Når jeg møter bønder er de opptatt av å deregulere landbruket, og flytte makt fra organisasjonene og landbruksdepartementet over til den enkelte bonde. Med kravene bondelaget og småbrukarlaget nå legger frem, vil bonden også i fremtiden være en Når jeg møter bønder er de opptatt av å deregulere landbruket Torgeir Trældal trell for staten, sier FrPpolitikeren. Jeg mener landbruksorganisasjonene må kreve en slik omlegging av landbruket i stedet for økte måltall og penger fra staten. Jeg hadde håpet at organisasjonene på vegne av bøndene hadde krevd at man fjernet kvotetakene og at landbruksprodusenter likestilles uavhengig av hvor store eller små de er, legger Trældal til. Mer makt Trældal syne det er for enkelt å sende regningen for landbruksoppgjøret til forbrukerne. Han mener staten heller må tilby bonden mer makt over egen gård, og muligheten til å utvikle egen virksomhet uten innblanding fra myndighetene. Lars Joakim Hanssen > lha@stortinget.no VERT: Skolepolitiker Mette Hanekamhaug var vertskap da FrP og Høyre satte mobb god klasseledelse, sier Hanekamhaug. (Foto: Reynir Johannesson). god klasseledelse, sier Hanekamhaug. (Foto: Reynir Johannesson). Seminar m Kampen mot mobbing er min hjertesak, sier Mette Hanekamhaug. Forleden var hun vertskap da stortingsgruppene til FrP og Høyre inviterte til seminar om mobbing i skolen. TRELL: FrP-politiker Torgeir Trældal hevder at dersom kravene fra bondelaget og småbrukarlaget innfries, vil bonden også i fremtiden være en trell for staten. (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes). Jeg er kjempeglad for at vi er sammen om dette seminaret for å få flere innspill i arbeidet mot mobbing, sier Hanekamhaug. Oslo-ordfører Fabian Stang åpnet seminaret om mobbing i skolen som FrP og Høyre arrangerte på Stortinget. Han la vekt på at vi aldri må akseptere urett. Ikke å ha det godt som barn kan gjøre at vi aldri lykkes senere i livet. Skolen har en veldig viktig rolle i kampen mot mobbing. Men også det personlige engasjementet til hver og en av oss er avgjørende, sier han. Trygge voksne Professor Thomas Nordahl som leder Utdanningsdirektoratets forskergruppe for læringsmiljø, og er en av landets fremste mobbeforskere legger vekt på sammenhengen mellom et godt skolemiljø og prestasjoner Et godt læringsmiljø bidrar både til bedre læring og til økt sosial kompetanse. Barn blir trygge når de er sammen med tydelige voksne som tar styring. Derfor er relasjonen mellom lærer og elev så viktig for å få et godt læringsmiljø. Læreren er også med på å gi elevene sosiale roller. Dersom læreren ikke ser en elev, sender han samtidig et signal til de andre om at den eleven ikke er så interessant, sier han. Disse perspektivene er utrolig viktige. Derfor har FrP jobbet for å stille krav til lærerne og øke kompetansen på god klasseledelse, sier Hanekamhaug. Nordahl kunne fortelle at fra årsalderen er venner den viktigste faktoren for en elevs trivsel. Erfaringene fra barndommen setter dype spor. Hver gang jeg har uttalt meg om mobbing i media får jeg telefoner fra 50-, 60- og 70-åringer som forteller om

5 Lørdag 12. mai Blogger om økonomi Økonomisk politikk seiler opp som vårens viktigste politiske tema. På www. solvikolsen.com kan du følge FrPs finanspolitiske talsmanns blogg om temaet. Handlingsregelen, oljefond og ansvarlig økonomisk politikk er velbrukte ord for både velgere og politikere denne våren. Ikke noe tema har vært diskutert så mye som økonomisk politikk. ing på dagsorden. - FrP jobbet for å stille krav til lærerne og øke kompetansen på Få innblikk På FrPs landsmøte i april la FrPs stortingsgruppe frem sitt alternativ til handlingsregelen og satte i gang debatten for alvor. Det tok ikke lang tid før Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet kastet seg inn i debatten mot FrP. På FrPs finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsens blogg kan du få et innblikk i den jobben som gjøres fra Stortinget på økonomisk politikk. Den siste tiden har det blant annet vært diskutert heftig rundt at Tyskland bygger motorveier for norske oljekroner til 1,8 prosent rente, mens Norge låner kapital fra utlandet til opp mot 6,5 prosent rente for å utbedre norsk infrastruktur. På bloggen skriver Solvik- Olsen blant annet følgende: Johnsens verden «I Johnsens verden er det ansvarlig at Norge låner ut oljepenger billig til Tyskland for å finansiere tysk veibygging, og samtidig låner inn penger dyrt fra utlandet for å finansiere norsk veibyg- ging. Mens Tyskland får låne oljepenger til 1,8 prosent rente, så betaler enkelte bomprosjekter i Norge hele 6,5 prosent rente for sine lån. Dette er fullstendig tullete. Det burde være absolutt unødvendig å låne penger av utlendinger for å bygge veier i Norge, og derfor vil FrP endre på handlingsregelen for bruk av oljepenger.» Fredrik Färber fredrik.farber@stortinget.no ot mobbing mobbing de opplevde i skolen. Og opplevelsene sitter fortsatt i. Vant i Høyesterett Advokat Gisle Alexander Johnson vant i februar frem i en i historisk mobbesak mot Kristiansand kommune. For første gang i historien ble en kommune dømt til å betale erstatning etter at en gutt ble utsatt for alvorlige krenkelser på skolen. Johnson kunne fortelle om en svært tøff kamp for klienten. Dagens erstatningsrett er lite egnet for den type saker. Siden jeg nå er på Stortinget vil jeg utfordre dere på å etablere erstatningsordninger som bedre kan ivareta barns vern, sier han. Bred deltakelse Også politiet, elevorganisasjonene, idrettsforbundet, konfliktrådene i Norge og Barneombudet deltok på seminaret. Barneombud Reidar Hjermann kunne fortelle om ombudets utvidede rolle som mobbeombud. Seminaret har gitt meg ny inspirasjon til å stå på videre i kampen mot mobbing. Mette Hanekamhaug Så langt har Barneombudet konsentrert seg om å bedre tilsynsfunksjonen Fylkesmannen skal ha med skolene. 1. juni skal ombudet levere en evalueringsrapport fra dette arbeidet. Seminaret har gitt meg ny inspirasjon til å stå på videre i kampen mot mobbing elever blir mobbet én eller flere ganger hver eneste uke. Det er for mange, sier Hanekamhaug. Ida Krag > ida.krag@stortinget.no Siv talte i Drammen LO er bekymret for høye boligpriser, men applauderer regjeringens krav som gjør nye hus kroner dyrere. Det henger ikke sammen, sa Siv Jensen i sin 1. mai-tale. Roar Flåthen sa i sin 1. mai-tale at han var bekymret for de høye boligprisene. Men helt nylig applauderte han og LO regjeringens klimamelding, som kan medføre at nye hus blir opp mot kroner dyrere på grunn av nye klimakrav, sa Siv Jensen. Ekstrautgifter Hun viste til at regjeringen i klimameldingen, som ble lagt frem for tre uker siden, går inn for at alle nye hus skal bygges som såkalte passivhus. Beregninger viser at dette vil påføre utbyggere så mye som opp til kroner i ekstrautgifter pr hus. Det var på Bragernes Torg i Drammen at Siv Jensen holdt sin tale. Det har nesten blitt en tradisjon at FrPs leder besøker denne byen på arbeidernes dag. FrP markerer denne dagen fordi vi vil sette fokus på saker som vanlige arbeidsfolk er opptatt av, men som fagforeningene ikke snakker om på 1. mai. LO vil helst snakke om de sakene der de kan støtte opp om den rødgrønne regjeringen. Derfor er det mange saker som ikke nevnes, forklarte Jensen i talen sin. Vil fjerne helsekøene Jensen tok også opp helsekøene, og det store antallet ansatte som får dekket helseforsikring av arbeidsgiveren sin. Ni av ti som har helseforsikring får det via arbeidsgiver. FrP vil reversere regjeringens skattlegging av arbeidsgiverbetalt helseforsikring. Men det viktigste er å gjenopprette tilliten til det offent-lige helsevesenet, og fjerne helsekøene, sa Siv Jensen. Over personer stod i helsekø ved årsskiftet. Køene har aldri vært lenger under dagens helsemodell. Samtidig har om lag nordmenn privat helseforsikring. Fredrik Färber fredrik.farber@stortinget.no

6 6 Lørdag 12. mai 2012 Takker av etter 22 år Stabssjef og tidligere generalsekretær Geir A. Mo slutter i FrP for å bli administrerende direktør i Norsk Lastebileier-Forbund. Nå har jeg funnet tiden inne for å skifte beite, rett og slett for å arbeide med noe annet enn partipolitikk. Jeg gleder meg til å ta fatt på nye og store utfordringer, samtidig som det er med betydelig grad av vemod jeg i denne omgang forlater Fremskrittspartiet, sier Mo. I høst er det 22 år siden jeg ble ansatt i Fremskrittspartiet. I løpet av disse årene har jeg vært med på en fantastisk reise med en organisasjon der det aldri finnes kjedelige dager. Det har vært oppturer og nedturer, og jeg har vært med på dem alle. Spennende jobb Jeg går til en svært spennende og viktig organisasjon. Sammen med forbundets medlemmer, tillitsvalgte og mange dyktige ansatte skal jeg arbeide med å modernisere NLF og tilpasse den de store utfordringer godstransportnæringen står overfor med internasjonalisering, økt innenlands konkurranse og farene for sosial dumping, sier Mo. Forbundsleder i NLF, Per Madsen, forteller at det har vært en krevende prosess å ansette ny direktør på grunn av mange godt kvalifiserte søkere. Vi er sikre på at Geir A. Mo er rett mann til å styre NLF i en periode med store krav til effektiv myndighetskontakt og organisatorisk fornyelse, forklarer Madsen. Madsen begrunner valget med at Mo har en unik tyngde og erfaring fra en medlemsstyrt organisasjon, noe som han understreker er viktig i NLF. Geir stiller med ledererfaring fra en stor organisasjon med mange meningsbærere, og vet hvordan han skal få folk til å trekke i samme retning. Geirs kompetanse fra andre områder enn transportnæringen vil være nødvendig for NLFs strategiske prosjekt «Veien videre». Vil savne folk Gjennom alle mine år som medlem og ansatt har jeg blitt kjent med en masse positive og flotte mennesker som bruker sin fritid og engasjement for å gjøre FrP til et bedre parti og Norge til et bedre samfunn. Det er mitt håp at disse positive kreftene vil prege Foto: Scanpix partiet også i årene fremover det er de som vil gjøre FrP til et bredt, tolerant og moderne folkeparti som naturlig hører hjemme i regjeringskontorene. Jeg har også hatt mange gode kolleger og medarbeidere gjennom alle disse årene kolleger og medarbeidere som jeg vil savne og arbeide sammen med, men som jeg forhåpentligvis vil se igjen i andre sammenhenger i årene fremover, sier han. Ros av Siv Partileder Siv Jensen gratulerer Mo med den nye jobben, men sier samtidig det var med vemod hun mottok beskjeden om at han hadde bestemt seg for å skifte jobb. Geir har vært med å bygge opp FrP fra en liten organisasjon på 90-tallet til ett av Norges største partier i vår tid. FrP har nytt godt av hans evner til å jobbe strategisk og effektivt i en medlemsorganisasjon. Han vil bli savnet i FrP, men vi skal samtidig glede oss over at andre også kan få nytte av hans engasjement og arbeidskapasitet, sier Jensen. Lang erfaring Geir A. Mo er den personen som har vært lengst ansatt i FrP. Han startet i 1990 som gruppesekretær i FrPs stortingsgruppe. Han ble generalsekretær i 1994, en posisjon han hadde frem til 2009, da han ble stabssjef for Siv Jensen. I perioden 2005 til 2010 var han også sekretariatsleder i stortingsgruppen. Han gjeninntrådte også som generalsekretær fra 2010 til I hele min tid har jeg også vært privilegert med å ha gode ledere. Først gjennom mange år under Carl I. Hagen, og de siste seks årene med Siv Jensen som sjef. Fortroligheten jeg har hatt med henne og partiets nestledere Per Sandberg og Per Arne Olsen har vært uvurderlig for meg i de rollene jeg har hatt. Jeg kommer til å savne dem som ledere, men ser frem til å beholde dem alle som gode venner, sier Geir A. Mo. Morten Wold > morten.wold@stortinget.no Sier ja til byreklame Vi har hele tiden vært krystallklare på at vi ønsker å ivareta Bergens historiske sentrum. Slik blir det også med byreklame, sier bystyrerepresentant Morten Myksvoll i Bergen. Garantien som ble gitt i FrPs valgprogram, som også ble gjentatt i byrådsplattformen var følgende: Det historiske sentrum av Bergen skal nyte godt av opprustningen, en skal få offentlige toaletter også her, men reklamen skal stå andre steder. Alle gode formål som kommunen bruker penger på må veies opp mot hverandre. Skal vi bruke penger på offentlige toaletter må noe annet reduseres. Når det er mulig å få gjort noe godt for byen uten at det går på bekostning av andre oppgaver, griper vi sjansen, forklarer Myksvoll. Tapetserer Han forklarer at dette burde ha blitt gjort allerede i 2005, da det sist var aktuelt med opprusting av byrom. Den gang hørte ikke motstanderne på fakta i saken. Det virket nesten som om de trodde at vi skulle tapetsere Bryggen med brus- og sjamporeklamer. Myksvoll mener at hele byen bør være lei seg for at det ikke ble noen avtale den gangen, og synes det er trist at det har tatt syv år før saken nå kommer opp igjen. Jeg håper årets debatt ikke vil basere seg på like mye feilinformasjon og skremselspropaganda, men lite tyder på noe annet. Vi blir beskyldt for å rasere Bergen som historisk by, selv før saken er levert. Lever godt Han viser til byer som Stavanger, Oslo og Trondheim, som lever godt med reklame i bybildet. Det kommer vi i Bergen til å gjøre også. Min utfordring til motstanderne er å påvirke fremfor bare å protestere. Vi vil nemlig ha med både arkitektur- og kulturmiljøet på laget for å gjøre saken best mulig.

7 Lørdag 12. mai Vil ha vannkraftmelding FrP ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding for vannkraftpolitikk. Partiet vil revidere verneplanene for vassdrag. Det er fortsatt stort potensial for skånsom og miljøvennlig kraftutbygging i Norge. Stortinget må stimulere til økt vannkraftproduksjon. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke har et større ønske om å utnytte potensialet som fortsatt finnes i vannkraft i Norge, sier FrPs Oskar Grimstad (bildet). Fornybar Tirsdag la Grimstad og hans FrP-kolleger i energikomiteen frem forslag i Stortinget, hvor partiet ber regjeringen legge frem en egen vannkraftmelding. FrP viser til at klimaforliket og EUs fornybardirektiv skjerper kravet til norsk produksjon av fornybar kraft. Norsk energipolitikk har lenge vært preget av at passivitet og overdreven frykt. Man har trodd at den beste miljøløsningen i kraftsektoren har vært ikke å bygge ut ny kraftproduksjon. Som følge av det er Norge i perioder netto importør av kraft, også kraft som kan være basert på kullkraft, sier Grimstad, som er medlem av Stortingets energiog miljøkomité. Grimstad sier at den rødgrønne regjeringen har avslått vannkraftprosjekt tilsvarende ca 4 TWH de siste årene. Kraftbransjen har fremmet en rekke nye kraftprosjekter til myndighetene, men møtt betydelig motstand fra stortingsflertallet, som har avslått eller redusert mange av dem. Med en ny politisk ledelse i miljøverndepartementet håper jeg vi kan få fortgang i fornybar energiproduksjon. Avviser En stortingsmelding om vannkraftproduksjon må også inneholde en ny vurdering av avslåtte, tilbaketrukne eller reduserte kraftutbygginger som Svartisen, Øvre Otta, Sauda og Vefsna, mener Grimstad. Han avviser at forslaget fra FrP vil rasere norsk natur, og viser til at kun et fåtall av norske elver i dag har kraftproduksjon. Vi snakker ikke om nye og store oppdemminger. Den tid er forbi. Med dagens teknologi kan man bedre utnytte vannressursene og samtidig ivareta verneinteressene. Vannkraftutbygging er den beste fornybare energikilden vi har. Den er billigere, og en langt mer forutsigbar energiproduksjon enn vindkraft, og økt produksjon av vannkraft vil være et godt tiltak i klimadebatten, samt at det vil gi grunneiere et stort økonomisk løft. Fremfor å importere kullkraft kan Norge heller eksportere vannkraft, understreker Grimstad. Lars Joakim Hanssen > lha@stortinget.no Fakta: FrP mener stortingsmeldingen bør inneholde: En vurdering av potensialet for ny vannkraftutbygging, samt opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg. Tiltak til hvordan man kan redusere konsesjonsbehandlingen av vannkraftprosjekter. Forslag om at kommunene får beslutningsmyndighet til å gi konsesjon til småkraftverk. At verneplanen for vassdrag mykes opp. VANNKRAFT: Oscar Grimstad og FrP ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om vannkraftproduksjon. (Foto: Børge Sandnes). Kjør debatt Forrige uke deltok jeg i den første partilederdebatten siden valget i fjor høst. Det var både morsomt og interessant. Morsomt fordi partilederdebatter er de tøffeste debattene jeg deltar i, men også interessant fordi vi så tegn på hvordan tiden frem til valget neste høst vil bli. Den rødgrønne regjeringen er snart syv år gammel. Det merket jeg i debatten. Jens Stoltenberg er preget av interne kamper med SV og Sp. Derfor var det ikke regjeringens egen politikk han snakket mest om, men om FrPs. Jeg trives godt med å snakke om FrPs politiske løsninger. Det har vi gjort i utallige debatter tidligere. Men det er et tegn som er verdt å legge merke til. Jeg tror nemlig ikke velgerne stemmer Arbeiderpartiet inn i regjeringskontorene enda en gang uten at partiet snakker om hva det har gjort og hva det vil gjøre. Velgere stemmer på det partiet som har den politikken de er enig i. Jeg tror vi politikere hele tiden bør minne oss selv på at det er langt viktigere å snakke om hva vi vil, fremfor å kritisere de andre partiene. Derfor tror jeg Stoltenbergs strategi vil feile. FrP bør frem mot valget fokusere enda mer på våre egne politiske løsninger. Det gjelder ikke bare i partilederdebatter, men også i fylkes- og lokalpolitikken. Snakk mer om hva FrP og du vil gjøre fremfor å kritisere andre. Vi politikere velges på vårt partiprogram, ikke for å være mot alt de andre partiene mener. Samtidig må vi ikke glemme den politiske debatten. Selv om jeg mener det er viktig å fokusere på hva FrP vil gjøre, betyr det ikke at vi ikke skal møte argumenter med motargumenter. Generelt savner jeg mer politisk debatt i media. I dag er det bare NRK2 som har daglige debattprogrammer på TV. Tidligere hadde både NRK1 og TV2 sendinger med sine RedaksjonEn og Tabloid. Jeg mener samfunnsdebatten er blitt fattigere de siste årene, som følge av at politikerne ikke daglig må stå til ansvar for sine utspill i direktesendte TV-debatter. Jeg har ingen forståelse for kritikerne som mener det var rett å fjerne debattprogrammene fordi de kun appellerte til godt voksne. Men verden går videre og velgerne finner stadig nye kanaler for å diskutere politikk. Nettdebatter har blitt den nye arenaen det diskuteres på. FrP er et av de største partiene på Facebook. Selv har jeg også en Facebook-side. På den deler jeg politiske saker og ting som skjer i dagliglivet. Etter tilbakemeldingene å dømme er det tydelig at folk engasjerer seg lett. På TV, radio og nettmedier vil debatten frem mot valget bli spennende. Nå som de ikke-sosialistiske partiene er i ferd med å samle seg, kan det gå mot et såkalt regjeringsvalg i Dette spørsmålet tror jeg blir en gjenganger i politiske debatter fremover. facebook.com/siv.jensen.frp twitter.com/siv_jensen_frp BLOGG:

8 8 Portrettet Lørdag 12. mai 2012 Himanshu har regien Egentlig ville FpU-leder Himanshu Gulati bli filmregissør. Nå nøyer han seg med å se film, kjøre slalåm og bruke en stor del av lønnen på å reise. Men den viktigste jobben hans er å lede frihetselskende ungdom. Himanshu Gulati har ledet Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) i snart to måneder, og har allerede markert seg kraftig i media. Allerede i ukene før han ble valgt var pågangen stor fra riksmedia. Hans flerkulturelle bakgrunn, indiske opphav og oppvekst i Sogn og Fjordane, vekket stor interesse. Jeg synes min flerkulturelle bakgrunn blir litt tullete og uviktig. Selv om min bakgrunn er en del av hvem jeg er, så er det min politiske rolle og det jeg ønsker å arbeide for, som er viktig, forteller han. Regissør Himanshus foreldre kom til Norge fra India på slutten av 70-tallet. Faren er lege og moren fysioterapeut. Selv er han født og oppvokst i Norge og har ingen planer om å følge i foreldrenes fotspor yrkesmessig. Jeg er født og oppvokst i Lavik i Høyanger kommune. Der bodde vi i mange år før vi flyttet til Lillestrøm da jeg var ni år. Der bor jeg sammen med mine foreldre i dag, sier han. Himanshu forsøkte seg på medisinstudier, men fant fort ut at det ikke var riktig vei å gå for ham. Han har bachelor i økonomi og ledelse fra BI, men drømte om å bli noe helt annet. Jeg har faktisk gått et halvt år på filmskole i India for å bli regissør. Det ble mer som hobby, men kanskje jeg kan komme tilbake til det og gjøre noe i fremtiden. Jeg har også lyst å bruke utdannelsen min til å skape noe selv. Jeg er nok litt gründer, smiler han. Mange, og spesielt media, syntes det var oppsiktsvekkende at en ung gutt med en flerkulturell bakgrunn skulle lede FpU. Avtroppet formann i FpU, Ove Vanebo, var raskt ute på Twitter og skrev ironisk følgende: Det er sant som de sier, innvandrerne kommer og tar jobbene våre. Selv smiler Himanshu, og mener det er et kraftig spark på leggen til folk som har fordommer mot FrP. Våre politiske motstandere har forsøkt å etablere fordommer mot FrP. Jeg tror mange av våre motstandere ikke er klar over hvor mange innvandrere som er kritiske til den snillistiske og løsslupne asyl- og innvandringspolitikken som føres i Norge. Innvandrere er som folk fl e s t. Selvstendig Himanshu forklarer at både hans egne foreldre og mange andre innvandrere som driver egne foretak, møter akkurat de samme utfordringer som påbud, forbud og det enorme byråkratiet i dagliglivet. FrP skiller ikke på bakgrunn av hudfarge, religionstilhørighet eller etnisk bakgrunn. Vi er opptatt av at alle skal ha de samme rettigheter og plikter. Jeg kommer ikke til å bli en talsmann for innvandrere, men derimot en talsmann for alle som ønsker å bidra positivt i samfunnet, men som møter de utfordringene som en feilslått politikk gjennom mange år har skapt, forklarer han. Som leder av en ungdomsorganisasjon er han selvsagt svært opptatt av hverdagen til nettopp ungdom. En av de virkelig store sakene jeg ønsker å arbeide for, er det stramme boligmarkedet som holder svært mange nyetablerere utenfor. Regjeringen har gjennom en feilslått boligpolitikk avskåret mange ungdommer fra å skaffe seg en egen bolig. Jeg ønsker å oppheve BSU-grensen, fjerne dokumentavgiften og egenkapitalkravet, forklarer han. Himanshu kjenner på ansvaret og tilliten som hviler på de 23 år gamle skuldrene hans, og innser at han kan bli nødt å ta tøffe beslutninger. Jeg har på mange måter vært heldig som har vært nestformann i to år, det gjør overgangen veldig smidig. Noe av det første man kjenner på, er ansvaret. At det nå er jeg som sitter med det øverste ansvaret for alt som skjer i FpU, og at det til slutt er jeg som ofte må ta beslutningene, sier han. Organisasjonsarbeid Til tross for knappe to måneder med formannsklubben, i FpU heter det fortsatt formann og ikke leder, har Himanshu allerede rukket å gjøre mye. Nå i begynnelsen har jeg brukt veldig mye tid på organisasjonsarbeid. Vi har også lagt mye planer. Fremover vil jeg ha et enda større fokus på å synliggjøre FpUs politikk i media. En viktig del av min nye jobb er å reise rundt og kurse våre medlemmer. Det er ingenting som er så gøy som å se at det stadig opprettes FpU-lag i de fjerneste hjørnene av Norge. Navn: Himanshu Gulati Alder: 23 år Sivilstatus: Single Favorittfilm: François Girards The red violin Favorittbok: Alkymisten av Paulo Coelho Favorittmusikk: Indisk og klassisk Våre politiske motstandere har forsøkt å etablere fordommer mot FrP. Himanshu Gulati, FpU-formann Han forteller at han ser stadig yngre folk som melder seg inn i FpU, og flere og flere i aldersgruppen 14 til 16 år engasjerer seg. Jeg vil anmode FrP-ere i alle fylker om å være tålmodige når de får ferske, unge FpU-ere med i sine lokallagsstyrer. Mange trenger god støtte og litt tid til å utvikle seg som politikere. Stort sett fryder han seg over sin nye jobb, og til tross for sin unge alder har han allerede reist mer enn godt voksne mennesker. Han har besøkt over 90 land. Først og fremst så er det utrolig gøy å være formann for en så fantastisk gjeng med frihetselskende ungdommer. Jeg møter hele tiden ungdommer som bruker av sin egen fritid for å kjempe for min og din frihet. Til tross for at Himanshu har en krevende jobb som formann i FpU, forsøker han å finne tid til å slappe av. Aller helst bak rattet i sin hvite Peugeot med taket nede, eller i full fart ned slalåmløypa. Slalåm Jeg liker svært godt å kjøre bil, så jeg setter meg gjerne bak rattet og tar en rolig kjøretur og nyter inntrykkene. Jeg må også kunne si at jeg er en stor slalåmentusiast. Det er herlig å ta heisen opp på toppen av et fjell, og nyte vinden mens jeg kjører nedover. Det er frihet, forklarer han entusiastisk. I tillegg bruker han mye tid og penger på å reise. Jeg antar at riselysten ligger i genene mine. Foreldrene mine elsker å reise, så jeg er nok litt arvelig belastet der, ler han. Himanshu er ofte i hjemlandet til foreldrene sine, og har slekt som han forsøker å besøke når han kan. Røtter For meg er det viktig å ta være på røttene mine. Jeg har reist masse i India, og blant annet gjennom å ha lært meg språket, hindi, forsøker jeg å ta vare på den delen av identiteten min også. Nå sist besøkte jeg besteforeldrene mine en uke i New Dehli denne påsken. Himanshu rekker knapt å pakke om kofferten sin før han skal ut å reise igjen. I slutten av denne måneden

9 Lørdag 12. mai 2012 Portrettet 9 skal han på ny tur. Jeg kan røpe at vi fra slutten av mai til midten av juni skal ha en landsomfattende aksjonsturné: FpUs maraton mot det rødgrønne reguleringsregimet. Dét er kanskje noe å skrive om i Fremskritt, sier han med et stort smil. Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no FORMANNEN: Himanshu Gulati leder FpU med trygg hånd. Den nye formannen elsker å reise, gleder seg over å lede en spennende organisasjon og oppfattes som spennende av media grunnet sin flerkulturelle bakgrunn. (Foto: Børge Sandnes).

10 10 Lørdag 12. mai 2012 Medalje for veteraninnsats Under markeringen av Veterandagen ble stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) tildelt Veteranforbundets gullmedalje for sitt arbeid for krigsveteraner. Stortinget markerte dagen ved å avduke en minneplate for nordmenn som har falt i internasjonale oppdrag etter andre verdenskrig. Overraskende Etter avdukningen ble stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter hedret av Norges Veteranforbud for sin innsats for freds- og veteranarbeid. Han fikk tildelt hedersmedalje i gull, og diplom. Dette kom svært overraskende Leder av 17. maikomiteen i Oslo, Mazyar Keshvari (FrP), ønsker å hedre representanter for nødetatene og frivillige som gjorde en spesiell innsats under terroraksjonene 22. juli. Jeg finner det naturlig å hedre de menneskene som gjorde en ekstra innsats under terrorangrepet når vi feirer vår første nasjonaldag etter 22. juli. Derfor foreslo jeg å invitere representanter fra etatene, virksomhetene og frivillige som bidro, på den høytidelige 17. mai-lunsjen i Oslo Rådhus, sier Keshvari. Samlet En samlet 17. mai-komité støttet hans forslag. Det er viktig for oss at på meg. Jeg er veldig stolt og ydmyk. Men det forplikter også å ta imot en slik medalje. Jeg akter å fortsette å snakke veteranenes sak, sier Hagesæter. Han mener Norge har sviktet de som har tjent landet i internasjonale oppdrag. Ifølge FrP-politikeren sliter så mange som 15 prosent av veteranene med psykiske skader etter endt tjeneste. Sliter De aller fleste som kommer hjem har klart seg bra. Men det er mange der ute som sliter med traumer og som åpenbart ikke har fått den hjelpen de burde fått av de som har sendt dem ut. Hagesæter har selv tjenestegjort i tre perioder i fredsbevarende FNstyrker i Sør-Libanon. Det hører også med HEDRET: Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter ble hedret med Veteranforbundets gullmedalje for sitt arbeid for krigsveteraner. (Foto: Lars Joakim Hanssen) Hedres på 17. mai HEDRER: Mazyar Kesvari (FrP) leder 17. mai-komiteen i Oslo. På nasjonaldagen vil han hedre frivillige og personer fra nødetatene som gjorde en stor innsats da terroren rammet Norge. (Foto: Reynir Johannesson). nasjonaldagsfeiringen ikke skal bære preg av å være en minneseremoni siden det har funnet sted ved flere anledninger, og blir markert på andre dager. Vårt ønske er å feire nasjonaldagen på en ordinær, verdig og god måte, samtidig som vi gir en ekstra oppmerksomhet og ros til de til historien at det var Hagesæter som først tok opp med Stortingets organer om ikke falne veteraner også burde få sin egen minneplate i Stortinget. Fra før finnes det minneplater over falne soldater fra første- og andre verdenskrig. Det er nordmenn som har deltatt i 100 ulike internasjonale operasjoner i 40 land. 100 av de som gjorde en innsats for fred og sikkerhet i verden døde på sine poster, forteller Gjermund Hagesæter. Gitt alt Det er mange som har gitt det største av alt, sitt liv for at andre skal få et bedre liv. I tillegg er det mange soldater som har tapt sin strid etter de har kommet hjem. Det er Stortinget som har sendt våre soldater ut i strid og da er det rimelig at Stortinget også markerer de som har falt. Lars Joakim Hanssen > lha@stortinget.no som stilte opp da vi trengte dem som mest, sier Keshvari. De inviterte er to representanter fra politiet, brann- og redningsetaten, helsevesenet ved ambulansetjenesten, Norsk Folkehjelp og bussjåføren som fraktet skadede fra regjeringskvartalet 22. juli. Krevende jobb Keshvari understreker at det er svært mange mennesker og virksomheter som gjorde en fantastisk og viktig innsats 22. juli og helt frem til i dag, og at de fortjener honnør alle sammen. Årsaken til at vi valgte disse representantene er at de gjorde en ekstra krevende jobb, viste mot og handlekraft og var først på stedet rett etter av bomben i regjeringskvartalet gikk av, avslutter han. Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no MARITIMT: Norsk Maritimt Kompetansesenter regner med å kurse rundt delta Jensen og stortingsrepresentant Harald Tom Nesvik var tydelig imponert etter omvisnin Imponer maritim Partileder Siv Jensen dro vestover og ble imponert. Jensens besøksrekke tok henne til Ålesund Kunnskapspark, Offshore Simulator Centre og Rolls Royce Globale Treningssenter ved Norsk Maritimt Kompetansesenter. Det er utrolig inspirerende å se det engasjementet som er rundt Kunnskapsparken og Rolls Royce Globale Treningssenter, sa Jensen tydelig imponert. Norge har så mye kompetanse innenfor den maritime sektoren og har alt å tjene på å utvikle sterke fagmiljøer, som kan trekke veksler på hverandre, mener Jensen. Inspirerende Innovasjonsselskapet Ålesund Kunnskapspark AS spiller en sentral rolle i utviklingen av næringslivet i regionen. Et av de viktigste satsingsområdene er å utvikle Møre og Romsdal til å bli en attraktiv region for dyktige, nyskapende og fremtidsrettede bedrifter. Administrerende direktør Per Erik Dalen sier at det er inspirerende at sentrale politikere viser interesse for bedriften deres. Varaordfører i Ålesund, Geir Stenseth (FrP), var vertskap for besøket og presiserer viktigheten av å sette prosjektet på kartet. Det er på tide at både Kunnskapsdepartementet og Næringsdepartementet får øynene opp for hva som er i ferd med å etablere seg her i Ålesund. Dette er unikt i verdenssammenheng, sier Stenseth. Besøket omfattet også demonstrasjoner i simulator-er ved Offshore Simulator Centre (OSC), som er etablert av Farstad Shipping ASA, Rolls Royce Marine AS, Marintek og Høgskolen i Ålesund. OSC er verdens mest avanserte leverandør av simulatorer for ankerhåndteringer og operasjoner med supplybåter ved oljeplattformer. Simulator Jensen og stortingsrepresentant Harald Tom Nesvik fikk begge prøve seg som supplybåtførere og ankerhåndteringsoperatører.

11 Lørdag 12. mai Bård bordet Boeing Her tar Bård Hoksrud (FrP) spakene og styringen over det nye superflyet Boeing 787 Dreamliner da herligheten landet på Gardermoen. kere årlig for for Rolls Royce Marine, sier Knut Johan Rønningen (t.v.). Partileder Siv gen. (Foto: Anita Vadset). t over klynge Personlig synes jeg det var en artig opplevelse å prøve simulatorene i OSC. Det er imponerende hva dette selskapet har fått til på kort tid, og ikke minst å se de verktøy som er utviklet til trening for de ansatte i sektoren, sier Siv Jensen som ble grundig instruert i simulatoren av daglig leder Arne Styve ved OSC. Etter lunsj var det besøk hos Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK). De har som mål å etablere et maritimt kompetansesenter som er konkurransedyktig med det aller beste som finnes her i landet i dag. Som første leietaker flyttet hovedkontoret for de sivile maritime opplæringssentrene til Rolls Royce i verden inn. Vi disponerer 8500 kvadratmeter og dette blir hovedkontoret for de maritime opplæringssentrene til Rolls Royce Marine. Vi regner med å kurse rundt deltagere årlig, sier Knut Johan Rønningen. Han er ansvarlig for den globale opplæringen i Rolls Royce Marine AS. mener at besøket både hos Kunnskapsparken i Ålesund og Rolls Royce ga et bilde på det som skjer som en følge av den langsiktige og profesjonelle oppbyggingen som har skjedd rundt den maritime klyngen på Sunnmøre. Det er en klynge som ikke bare er ledende i norsk målestokk, men på verdensbasis. Dette er noe som må bygges videre på og da må også det offentlige være med å bidra når det gjelder bedriftenes rammevilkår og lover og regler som tillater økt innovasjon og vekst, sier Nesvik. Han mener at bedriftene blant annet må kunne få større, direkte skattefradrag for midler avsatt til den daglige forskning og utvikling for å kunne få til økt innovasjon og konkurransekraft. Det skal bli spennende å følge dette miljøet i årene som kommer, sier Nesvik. En drøm av et fly, sier Hoksrud, som fortsatt blir blank i øynene når han forteller om sitt besøk for å ta luftens nye svane i nærmere øyesyn. Det var 1. mai at Boeings nye maskin gjestet Norge og landet på Gardermoen på sin verdensturné. Dagen etter meldte Stortingets transport- og kommunikasjonskomité sin ankomst, og i delegasjonen var altså Hoksrud og hans partikollega Jan-Henrik Fredriksen. Dette flyet representerer fremtiden for luftfarten. Med slike maskiner vil det bli kraftig reduksjon i klimaskadelige utslipp, og komfort og sikkerhet for passasjerene forbedres ytterligere med denne flytypen, sier Hoksrud. Flytypen vil revolusjonere norsk luftfart fordi flyet tar hele 291 passasjerer, og har lengre rekkevidde enn eldre flytyper, understreker Hoksrud, som innrømmer at han er litt hektet på fly. Tre dager Testflyet ZA003 har siden mai i fjor vært på en såkalt Dream Tour. Det har fløyet verden rundt foreløpig nautiske mil for å besøke land med kommende 787-operatører. I Norge har som kjent Norwegian foreløpig bestilt seks maskiner til sin nye langdistansesatsing. Samtidig har selskapet inngått avtale med Rolls-Royce om kjøp og vedlikehold av RR Trent 1000-motorer nok til ni fly. Norwegian-sjef Bjørn Kjos har sagt at han skal tilby flyreise tur/retur New York for under 2000 kroner. Det vil gjøre dem amerikanske verdensbyen til et mulig reisemål for de aller, aller fleste som måtte ønske å oppleve den, sier Hoksrud. Velger Rolls-Royce Etter at det ble kjent at Norwegian anskaffer seg Dreamliner, er det også lekket ut at SAS vurderer å kjøpe samme flytype. Boeing 787 var første gang i luften i desember De to første flyene som ble testet ut, er allerede pensjonert og satt på bakken siden flytypen er ytterligere utviklet. Foreløpig er det de to japanske selskapene All Nippon Airways (ANA) og Japan Airlines (JAL) som opererer flytypen, henholdsvis med fem og to fly så langt. Flyinteressert Bård Hoksrud storkoste seg da han fikk inspisere flyet. Ja, jeg innrømmer at jeg er litt over gjennomsnittet flyinteressert. Jeg har en drøm om å få fly med verdens største passasjerfly, Airbus A-380. Det gikk nesten i boks da jeg i fjor reiste fra Sydney til Singapore, men akkurat på vår avgang var det satt opp en annen maskin. Så jeg håper sjansen byr seg en gang i fremtiden, sier Hoksrud. Faktum er at han har sett den nye Dreamliner n en gang tidligere: Jeg så det på samlebåndet på Boeings fabrikk i Seattle i USA. Men det er klart det var mer moro også å få studere maskinen innvendig da vi var på Gardermoen, sier FrPs samferdselspolitiske talsmann. Morten Wold > morten.wold@stortinget.no Ledende Nesvik fant besøket både nyttig og interessant. Han Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no I COCKPIT: Stortingsrepresentant Bård Hoksrud tok plass i cockpit på den nye Boeing 787 da drømmeflyet besøkte Gardermoen. En stor opplevelse, sier den flyinteresserte samferdselspolitikeren.

12 12 Kronikk Lørdag 12. mai 2012 Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann, FrP FrP vil bruke mer av vår oljeformue til å øke framtidig velstand og produksjonsevne. Det er ikke oljefondets verdier i utlandet som vil sikre våre pensjoner, men fruktene av vårt daglige arbeid og investeringer i nasjonaløkonomien. Infrastruktur investering eller utgift FrP vil bruke mer av vår oljeformue til å øke framtidig velstand og produksjonsevne. Det er ikke oljefondets verdier i utlandet som vil sikre våre pensjoner, men fruktene av vårt daglige arbeid og investeringer i nasjonaløkonomien. Vi har derfor foreslått å endre på dagens handlingsregel for oljepengebruk. Hensikten er ikke å bruke opp pengene. Poenget er å investere oljeformuen bedre. Kort fortalt foreslår FrP følgende: Statsbudsjettet skal skille mellom forbruk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Statens forbruk skal ikke vokse mer enn BNP, det bidrar til at vi ikke tillegger oss et offentlig forbruk som ikke kan opprettholdes ved lavere oljeinntekter. Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer skal inkludere infrastruktur og større utstyrsanskaffelser, og investeringene skal gjennomføres når det er fornuftig ut fra markedsmessige hensyn (tilgang på entreprenører m.m.). Ved beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal kalkulasjonsrenten reflektere avkastningen til oljefondet. Tirade Statsminister Stoltenbergs respons har vært en tirade av negative karakteristikker og ubegrunnede påstander. Det er skuffende, jeg hadde håpet på en mer saklig respons. Hensikten med FrPs initiativ er enkel: Vi vil investere litt mer av oljeformuen i å bygge landet, samtidig som vi skal unngå å tillegge oss vaner som ikke kan finansieres den dagen oljeinntektene går ned. Dette er ansvarlig økonomisk politikk, både for oss og kommende generasjoner. Det er åpenbart at Norge ikke får mer penger ved å endre budsjettpraksis, men FrPs forslag gir nasjonen større handlingsrom for de 3500 milliarder kronene som er i oljefondet. Oljepenger bør i større grad kunne investeres i Norge dersom det gir større avkastning enn oljefondet oppnår i utlandet. FrP handler derfor ikke om å bruke opp oljeformuen, men om å flytte litt mer fra finanspapirer i utlandet til realkapital i Norge. Omplassering Noen vil hevde FrP finner opp et helt nytt (og uansvarlig, selvsagt) budsjettsystem, hvor vi gjemmer utgifter utenfor budsjettet. Faktum er det motsatte. I dag driver regjeringen med betydelig «formueomplassering» av oljefondets penger, inn til olje, kraft, flyselskap, flyplasser, banker, såkornfond etc. Dette skjer utenfor handlingsregelen, og beløper seg til titalls milliarder kroner årlig. Det rare er at denne oljepengebruken angivelig ikke gir press i norsk økonomi i det hele tatt, mens en krone ekstra til jernbane eler nye veier kan skape kaos i norsk økonomi. Det henger ikke sammen. FrPs innspill på dette punktet er grovt sagt at også Vi vil investere litt mer av oljeformuen i å bygge landet. infrastruktur og andre større investeringer skal behandles som «formueomplassering». Når vi bygger samfunnsøkonomisk lønnsom vei, så bruker vi ikke opp pengene, vi omplasser de fra finansformue til realformue. Uenigheten er da i realiteten om vi skal se på infrastruktur som investering eller løpende utgift. Så langt har regjeringen lagt seg på sistnevnte jeg er uenig i den vurderingen. Statsvei For regjeringen har veier ingen inntekt med mindre staten kan sette opp en bomstasjon. Jeg tror store deler av næringslivet er uenig, og vet at god infrastruktur bidrar til å skape store inntekter for samfunnet, inkludert staten. Ja, bilistene betaler årlig rundt 60 milliarder kroner i bilrelaterte skatter og avgifter. Dersom vi hadde opprettet et selskap «Statsvei», tilsvarende Avinor eller Statnett, og alle bilrelaterte avgifter ble tilført selskapet, så ville en tydeligere synliggjort at veier genererer inntekter. Selskapet kunne sågar betalt utbytte til staten, så fikk staten direkte inntekter. Hvorfor er dette systemet mulig med flyplasser og kraftnett, men ikke annen infrastruktur? Stråmenn Stoltenberg hevder, som vanlig, at FrPs politikk vil skape økonomisk kaos. Han snakker mot bedre vitende. SSBs analyser har vist at vår politikk øker BNP og sysselsettingen, og kutter inflasjon og renter. Da blir det lavmål av Stoltenberg å fortsette å hevde det motsatte. Tilsvarende later Stoltenberg som om FrP øker statens forbruk, mens vårt alternative budsjett kuttet statens utgifter med 15 mrd. kroner. Vår oljepengebruk går til vekstskapende skatte- og avgiftslettelser, ikke økt forbruk. Stoltenberg må snart forholde seg realitetene i den økonomiske debatten fremfor å angripe stråmenn.

13 Lørdag 12. mai 2012 Leserbrev 13 Leserbrev sendes elektronisk til Skriv kort ikke mer enn 30 linjer. Redaksjonen kan forkorte innleggene. Ubenyttede leserbrev returneres ikke. Leserbrevene kan ikke automatisk tas til inntekt for Fremskritt eller FrPs synspunkter. Legg gjerne ved foto elektronisk. Du skal like andres meninger i din avis. (Anders Lange) fremskritt@frp.no Mister arbeidsplasser Grenland mistet nylig 500 arbeidsplasser. Hvordan kan vi skape nye og lønnsomme arbeidsplasser i Grenland og langs hele kysten fra Rogaland til Oslo? Økonomien, kan den omlegges før oljeinntektene tar slutt? Hvordan kan en praktisk få dette gjennomført? Her er en mulig løsning? Norge har i dag mangel på verdiskapende arbeidsplasser for personer med lavere utdannelse. Vi har for mange ansatte i offentlig sektor og byråkrati. Videre har Norge cirka voksne mennesker i arbeidsfør alder, som ikke jobber. Norge må altså skape mange lønnsomme, verdiskapende arbeidsplasser som på sikt skal erstatte våre oljeinntekter. Hvordan kan dette gjennomføres i praksis? Politikerne må først legge forholdene til rette for lønnsomme, verdiskapende arbeidsplasser. Dette gjøres best på følgende måte: Fjern alle avgifter på energi. Bygg en rørledning for gass fra Rogaland til Oslo. Gass er råstoff for en stor petrokjemisk industri. Videre er gass en effektiv energibærer. 100 prosent av energien kommer frem til brukerstedet. Kraft overført som strøm har et energitap på prosent. Når dette er gjort vil nye og lønnsomme arbeidsplasser vokse frem. Gassrørledningen legges langs den nye motorveien. Etter hvert som behovet for arbeidskraft øker, innfører vi gradvis ansettelsesstopp i byråkrati og offentlig sektor. I løpet av år kan vi flytte flere hundre tusen arbeidsplasser fra kontor til produksjon. Energiprisen i Norge kan ikke være høyere enn i eksempelvis i Kina, hvis vi vil ha frihandel og åpne grenser. Skal vi ha full frihandel og helt åpne grenser må vi ha lik energipris og lik minstelønn. Norge har for få verdiskapende industriarbeidsplasser. Vi må komme oss ned på bakken, og se sannheten. Kina vil lande på månen om noen år. De har nå verdens største bilindustri. Foxcon, verdens største produsent av elektronikk, ligger i Kina. De har 1,3 millioner ansatte. Foxcon vil ha en million industriroboter i sine fabrikker i Disse vil erstatte en stor andel av de ansatte. Hva har Norge? Vi har en stor oljeserviceindustri som er dyr i drift. Hvorfor kunne ikke en helautomatisert fabrikk av elektronikk ligge i Norge? Vi har kapital nok. Norge har lite verdiskapende industri på grunn av dyr energi og dårlig infrastruktur. Videre har vi et sosialsystem som pasifiserer arbeidskraft. Når synes du norske politikere skal komme i gang? Verden er på vei inn i en ny tidsalder: Karbon vil bli et verdifullt råstoff om noen år. CO2 vil bli mangelvare. Per Øivind Næss Holmestrand Klimameldingen Nylig kom den etterlengtede klimameldingen, som regjeringen har utsatt flere ganger. Den 282 sider lange rapporten er kort oppsummert en rødgrønn plan for å tjene penger, og man har som intensjon å gjøre Norge til klimaguru nummer 1 innen Uten egentlig å komme med konkrete tiltak til hvordan det skal skje. Bellona hadde selvsagt noe å si i denne saken, og selv om de ikke var helt fornøyd på grunn av de manglende detaljene, kommer det fortsatt frem noe i deres liste som jeg undrer meg over. De mener det er positivt med en høyere økonomisk belastning i oljeindustrien når avgiften på CO2-utslipp per tonn olje økes med 50 prosent, og det er negativt at den ikke er satt opp enda mer. Gjett hvem som får den regningen? Er det ingen som tenker på at avgifter er kostnadsdrivende? Når du og jeg skal til skole, jobb eller kjøre barn i barnehagen eller på trening er det en økonomisk belastning. Skal vi da unnlate å dra på jobb eller kjøre barna dit de skal? Når bedrifter skal levere varene sine til kunder og deres ansatte reiser i jobb, er avgifter på drivstoff en betydelig fordyrende faktor. Dette gjør igjen at prisen på varen må settes opp og vi blir mindre konkurransedyktige. Er det blitt normalt å bruke tvang for å få befolkningen til å bli mer miljøbevisste? Spør du meg, tror jeg ikke det er den rette måten å få befolkningen til å slutte å bruke bilen eller oljefyren i stua. Stoltenberg, Navarsete, Lysbakken og Solhjell stod på talerstolen og gjentok rapportens hovedpunkter, som i all hovedsak tar opp gamle løfter: Om månelanding på Mongstad, om satsing på fornybar energi og annet som ikke er innfridd. Jeg satt og ristet på hodet under pressekonferansen. Var det fordi jeg har hørt det før? Eller var jeg forutinntatt? Neppe. Jeg er ikke for å pålegge bilister enda flere og dyrere avgifter. Jeg er heller ikke for å gjøre det dyrere for bedriftene å frakte mine pakker rundt i dette langstrakte land eller til utlandet. Derimot er jeg for å bruke gulrot fremfor pisk når vi tenker miljøvennlige tiltak. Jeg er for at vi investerer i forskning på aktive og nytenkende tiltak som en dag kan føre oss til det nullutslippssamfunnet Bellona snakker om. Jeg er også for at vi øremerker pengene fra miljøavgifter, slik at pengene jeg betaler faktisk går til å forbedre miljøet og ikke til å gjøre oljefondet enda større. Så er jeg selvsagt positiv til flere sykkelveier og andre tiltak i meldingen. Utbedring av kollektivtrafikken kunne jeg ikke vært mer enig i, men disse planene har ligget der lenge. Det viser seg i virkeligheten at de sykkelveiene som er bygget, ikke vedlikeholdes, og det tar for lang tid i praktisk politikk. Så vil fremtiden vise om det er hold i klimameldingen til den rødgrønne regjeringen. Så må vi ikke glemme at det også er positive signaler der ute, som Bellona og naturvernerne ikke ønsker skal komme frem. De har også en agenda her, nemlig å tjene penger på miljøfrykt. Dette kun som en liten påminnelse. Liza Marie Norum E. Wanda Østfold FrP For folk flest Jeg er stolt av FrPs slagord «For folk flest». For FrP-politikk er nettopp for alle. Vår politikk gagner de eldre så vel som de unge og de rike så vel som de fattige. En viktig årsak til dette kan nok spores til vår liberalistiske ideologi som legger vekt på enkeltindividets valgfrihet og velbefinnende. De sosialistiske partiene liker å bruke dette som et motargument til sin fellesskapstenkning, men i virkeligheten er det ingen motsetning mellom enkeltindividets valgfrihet og fellesskapets beste. For det finnes nemlig ingen entydig størrelse som heter «fellesskapet». Fellesskapet består av enkeltindivider og fellesskapets beste oppnås bare dersom den enkelte har det bra. Nå skal det helt sikkert godt gjøres å gjøre alle til lags, men du verden hvor mye mer vi kan gjøre enn den rødgrønne regjeringen har gjort. For venstresiden ligger det ingen verdi i selvstendig tenkning og valgfrihet. Avgjørelser tas av «makten» og skal tvinges over alle. Pappapermisjonen er et eksempel på dette. Klappjakt på privatskoler et annet. Her kunne jeg fortsatt med en lang rekke eksempler. Den marxistiske ideologi er ikke parkert til tross for at hele verden har sittet som publikum og skuet det ene kommunistiske tragedien etter den andre. Verden blir ikke et bedre sted med sosialistisk tankegang. I Norge betaler vi årsavgift og bompenger. Vi betaler mye skatt og skyhøye avgifter for offentlige tjenester. Vi betaler avgifter som man ikke skulle tro kunne finnes. Fradrag blir borte på selvangivelsen. Det er i det hele og det store aldri snakk om en mer effektiv drift av det offentlige, men hvordan Ola og Kari Nordmann skal loppes for mer og mer penger. Den offentlige sektor vokser og vokser til tross for at den ikke er verdiskapende. Nåde den som har lite i lommeboka den får et hardt liv. For hvem er det som straffes av de stadige økende og nærmest galopperende avgiftene? Det er de såkalte «arbeiderne». Arbeiderpartiet må ha glemt dem. Å verne om enkeltindividet går ikke på bekostning av fellesskapet heller tvert imot. Det private initiativ gir frihet og skaper muligheter. Selvsagt behøver vi en offentlig sektor, men vi trenger en løve det er tross alt det vårt riksvåpen viser - og ikke en stor og tung elefant som vi har i dag. Jeg er stolt av å tilhøre Fremskrittspartiet, og jeg er stolt av vår politikk. La oss stå sammen og jobbe hardt for ny regjering neste år med FrP-ere i ministerstolene for en ny politikk i Norge. Peter Bendiksen Lillesand FrP

14 14 Lørdag 12. mai 2012 KOSTBART: Flere reagerer på at Helse Midt-Norge bruker 60 millioner kroner på kunst for å utsmykke St. Olavs hospital. Stortingspolitiker fra Trøndelag, Robert Eriksson, mener helseforetaket burde finne rimeligere form for utsmykking. (Foto: SXC). Kunst for 60 millioner Kunstverk for 60 millioner skal pryde St. Olavs hospital i Trondheim. Ubegripelig, sier Robert Eriksson (FrP). I en tid hvor sykehusene blir pålagt å spare, åpner Helsebygg Midt-Norge lommeboken og planlegger storstilt kunstinnkjøp. Under mottoet «visuelle vitaminer» vil Helsebygg utsmykke St. Olavs hospital med kunst verdt 60 millioner kroner. Årsaken ligger i at 0,5 prosent av investeringskostnadene skal gå til utsmykking. Billigere pynt Stortingspolitiker Robert Eriksson ønsker trivelige institusjoner, men begriper ikke at prislappen skal bli så høy. Det er for meg ubegripelig at man skal bruke så mye penger på kunst. Mange står i kø for å få behandling og sykehusene har ikke råd til nødvendig utstyr, for å nevne noe. Da må man kunne pynte for en billigere penge, slår han fast. Flere enn Eriksson reagerer med vanntro på pengebruken. Øystein Bjørnes, leder i brukergruppen for Helse Nord-Trøndelag, mener Jeg tror ikke folk i krise er så opptatt av statusen på kunsten. Øystein Bjørnes, Brukergruppen for Helse Nord-Trøndelag

15 Lørdag 12. mai Regjeringens ubåtbløff Arne Sortevik (FrP) er skuffet, men ikke overrasket. Nok en gang har Arbeiderpartiet bløffet velgerne. De har lovet en ting, men gjør stikk motsatt, sier stortingsrepresentant Arne Sortevik (bildet) etter at det er klart at Ap går inn for å dekke til ubåtvraket utenfor Fedje i Hordaland. Da Helga Pedersen var fiskeri- og kystminister besøkte hun Fedje. Hun lovet at vraket skulle heves. Statsministeren har sagt det samme, men da løftene ble gitt var det valgkamp. Da gis løfter i kjent og raus Ap-stil, sier Sortevik. Han sier både regjeringen og Kystverket tidligere gikk inn for tildekking fremfor heving av vraket. Etter at FrP fikk saken opp i Stortinget, og det ble gjennomført to høringer, snudde regjeringen etter at heving virket som den eneste miljømessige fornuftige løsningen. Snudd Nå har de altså snudd igjen, og løper fra løftene sine. FrP vil forlange høring når Stortinget skal behandle saken. Dette er et sviende slag fra regjeringen mot Vestlandet, og den rødgrønne regjeringen svikter også miljøpolitikken man prøver å innbille velgerne at man fører. Sortevik understreker at det fra regjeringen tidligere er uttalt at heving av vraket av den tyske ubåten U864, som ble funnet på 150 meters dyp av Sjøforsvaret i 2003, ikke skulle stå på penger. Likevel velger man tildekking. Det betyr at man vil la anslagsvis 62 tonn kvikksølv forbli på havets bunn, med den faren det representerer når det gjelder lekkasjer. Men i Helga Pedersens landsdel fjernes nå krysseren Murmansk, selv om det i det vraket ennå ikke er påvist miljøgift, sier Sortevik. Ap var enige Utredninger og høringer har tidligere vist at det beste vil være å heve vraket. Det var Ap og Helga Pedersen enig i. Internasjonale bergningseksperter har lenge sagt at heving er fullt ut forsvarlig miljømessig. Regjeringens egne utredninger bekrefter dette, sier Sortevik. En løsning med heving vil være i samsvar med et entydig krav fra folkevalgte organ og fra innbyggerne i Hordaland. Men dette er også en viktig nasjonal sak for Norge og en sak som gir internasjonale signaler, sier Sortevik. Morten Wold > morten.wold@stortinget.no Kvinnekveld på Stortinget Forleden samlet 100 kvinner seg til kvinnekveld med Siv Jensen og Solveig Horne i Stortingets kjellerstue. Til å være første gang vi arrangerer dette var det overveldende hvor mange kvinner som meldte seg på. Det ble helt fullt, sier Aina Stenersen, politisk nestleder i Oslo FrP. Presang Kvelden begynte i Stortingets kjellerstue med innledning av partileder Siv Jensen. Hun fortalte om sine erfaringer fra politikken, og oppfordret kvinnene til å satse og stole på at man er flink til det man vil. Deltagerne på kvinnekvelden hadde spørsmål og erfaringer å dele til partilederen om barnehagepolitikk, familiepolitikk og utdanningspolitikk. Deretter tok stortingspolitiker og kvinnepolitisk talskvinne for FrPs stortingsgruppe, Solveig Horne, over. Hun fokuserte på familiepolitikk, og fortalte til en lydhør forsamling hvordan det er å være kvinne i politikerlivet. Hun fortalte også historier fra livet på Stortinget. Spørsmålene fra salen var mange, og her kom man også inn på barnevernet, og erfaringer fra bydeler med barnevernet. Dette var en interessant kveld, det ble så stor interesse at vi ikke hadde råd til vin og varm mat, sier Stenersen. Men vi fikk høre mange gode innspill og historier fra kvinner som er aktive i hverdagen, og som har forslag til nye løsninger. Flere burde arrangere kvinnekvelder, bare husk å ha store lokaler for interessen er stor. FrP har mange flotte kvinner, smiler Stenersen. Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no pengene burde vært brukt på pårørende fremfor kunst. Jeg tror ikke folk i krise er så opptatt av statusen på kunsten som henges opp, men funksjonalitet, tilgjengelighet og renslighet, uttaler han til Trønderavisa. Den ferskeste investeringen, er kjøp av kunstverk fra den britiske kunstneren Tony Cragg. Han er hyret inn for å utsmykke sykehuset for seks millioner kroner. Forståelse SV-politiker og styremedlem Kjersti Tommelstad i Helse Midt-Norge har på sin side forståelse for innkjøpene. Isolert sett høres dette veldig mye ut, Men dette er et gigantprosjekt. Vi har lett for å bli snevre. Som en stor institusjon har vi også et samfunnsansvar for å gi kunstnerne rom for å være med på det som skjer, sier hun til samme avis. Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no Nominasjonsprosessen igang Selvom de fleste ønsker seg en ny periode på Stortinget, velger noen å takke for seg. Sist ut er småbarnspappa Tord Lien fra Sør-Trøndelag, som etter to perioder på Stor-tinget vil velge å følge barnas oppvekst på nært hold. Det er tøft å pendle mellom Oslo og Trondheim. Nå har jeg en datter som begynner på skolen neste år, og da ønsker jeg ikke å være fraværende, forklarer Lien, som opprinnelig kommer fra Vesterålen. Til Adresseavisen begrunner han sitt valg med at med mindre du blir statsminister, er de viktigste sporene du kan sette etter deg selv å følge opp barna dine. Lien, som har arbeidet mye med skolepolitikk, har sett hvor mye foreldrenes engasjement i barnas hverdag betyr. Om det ikke er omsorgssvikt å la være, så er det ikke langt ifra, slår han fast. Jeg har jobbet timer i uken og har hatt mindre ferie enn de fleste. Folk tror stortingsrepresentanter har ferie fra 20. juni til 1. oktober. Jeg har ikke det, jeg har jobbet og jobbet. Nå er det på tide å legge inn årene, forklarer han. Tidligere har både Arne Sortevik og Karin Ståhl Woldset fra Hordaland takket nei til gjenvalg. I Vest- Agder har Henning Skumsvoll gjort det amme. Per Roar Bredvold fra Hedmark og Åge Starheim fra Sogn og Fjordane ønsker heller ikke gjenvalg. I Akershus har Hans Frode Asmyhr og Morten Høglund også takket nei. GITT ALT: Stortingspolitiker Tord Lien har gitt alt for FrP. Under partiets valgcamp ofret han akillessenen under volleyballturneringen. Nå er det datteren Aurora (4) som får hans hele oppmerksomhet. (Foto: Børge Sandnes).

16 16 Lørdag 12. mai 2012 I neste utgave har vi tema om: Kontroll- og konstitusjonskomiteen Lørdag 26. mai fremskritt@frp.no Beste tips hver måned belønnes med 5 Strax-lodd fra Hjerteaksjonen! Vil åpne skattkammeret Det er trist at Slottets kulturskatter skal støve ned i lukkete rom, mener kulturpolitisk talsmann Ib Thomsen (FrP). Sammen med partifellene Solveig Horne og Øyvind Korsberg fremmet Thomsen et representantforslag hvor man ber regjeringen utrede en permanent utstilling, eller et museum som kan gjøre Slottets tallrike kulturskatter tilgjengelig for folk flest. Forslaget fikk kun FrP og KrFs stemmer. Lange køer I andre europeiske land er det tradisjon å la innbyggerne ta del i kulturskattene. I Danmark står turister i lange køer for å slippe inn i et av landets slottsmuseer, det samme gjelder i Storbritannia. Og disse landene er ikke enestående i så måte. Slottsmuseer har rett og slett vist seg å være så populære at de blir viktige attraksjoner, og derfor også genererer inntekter i tillegg til å tjene sin opplysningsrolle. Thomsen mener at dette kan bli en suksess også i Norge, og viser til at kunstskattene som Slottet sitter på rommer anslagsvis enheter. I 2002 tok kongefamilien initiativ til å få Slottets samlinger registrert. I tillegg vet vi at kongefamilien har vært tydelige på at den ønsker at et slikt museum skal realiseres, sier Thomsen. Også riksantikvar Jørn KONGELIG: Ib Thomsen fremmet et forslag på Stortinget om å åpne Slottets skattekammer, og gjøre den enorme mengden med historie tilgjengelig for folk flest. Forslaget fikk kun FrP og KrFs stemmer. (Foto: Børge Sandnes). Holme har tatt til ordet for å etablere et permanent museum. Etter at den omreisende utstillingen som ble gitt kongeparet i 75-årsgave mener Holmne at gjenstandene ikke må pakkes bort. Vår historie Historien om våre kongefamilier fra 1814, 1905 og videre er også historien om nasjonen Norge i Europa. Når utstillingene er over bør disse gjenstandene og mange andre spennende objekter få et fast utstillingssted i nærheten av Slottet. De må ikke henvises til mørke magasin igjen, skrev Holme i Aftenposten tidligere i år. Blant Slottets gjenstander kan man finne kunst, bøker, fotografier, vogner, karjoler, uniformer, møbler og med kroningsvognen som det mest fornemme klenodiet. Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no Enige Det er så mye mer jeg skulle ha gjort. Jeg er helt enig med Stoltenberg, det er fryktelig mye han burde ha gjort i løpet av de syv årene han har hatt muligheten, Siv Jensen, da Stoltenberg argumenterte i partileder-debatten på NRK. (Frp.no). Gratis mat Jeg har hatt en stående invitasjon om å komme på 17. mai-middag hos Tschudi. Dette har jeg benyttet meg av, slik at jeg har sluppet å tenke på mat til meg og min familie. Utenriksminister Jonas Gahr Støre forklarer hvorfor han takket ja til middags-invitasjon 17.mai..com/siv.jensen.frp.com/per.sandberg.frp.com/per-arne.frp.com/siv_jensen_frp BLOGG: BLOGG: facebook.com/fremskrittspartiet twitter.com/frp_no youtube.com/fremskrittspartiet