NEAS ASA 2010 ÅRSRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NEAS ASA 2010 ÅRSRAPPORT"

Transkript

1 NEAS ASA 2010 ÅRSRAPPORT 1

2 Viktige hendelser 2010 Ny administrerende direktør Oppstart egenproduserte tjenester Oppstart kantine i egen regi Oppstart første renholdskontrakt i egen regi Lansering ny profil, visjon og verdier Oppkjøp av Alanti AS INNHOLD ff Viktige hendelser Innhold 2 ff Nøkkeltall 3 ff Fra administrerende direktør 4 Utvikling av nye konsepter 4 Oppstart av egenproduserte 4 Oppkjøp av alanti as 4 God kontraktslønnsomhet 4 Fra prosjekt til portefølje 4 Ny visjon og verdier 4 Lovende markedsutsikter 5 Godt rustet for videre satsning 5 ff Presentasjon av styret 6 ff Presentasjon av ledelsen 8 ff Om NEAS 10 Struktur 10 ff Enhetene 11 NEAS Megling 11 NEAS Leietakerrådgivning og Flytting 11 NEAS Brann og Sikkerhet 11 NEAS Prosjekt- og Byggeledelse 11 NEAS Property Management 11 NEAS Eiendomsdrift 11 NEAS Facility Services 11 Alanti AS 11 ff Forretningsåret Resultat, balanse, kontantstrøm 12 Organisasjon og miljø 12 Risikofaktorer 15 ff Erklæring til årsregnskapet 19 ff Eierstyring og selskapsledelse 20 Årsregnskap ff Innhold konsernregnskap 24 ff Oppstilling av totalresultatet 25 ff Oppstilling finansiell stilling 26 ff Endringer i konsernets egenkapital 28 ff Oppstilling av konsoliderte kontantstrømmer 29 ff Noter til konsernregnskapet 30 ff Balanse 62 ff Resultatregnskap 64 ff Kontantstrømoppstilling 65 ff Noter til regnskapet 66 ff Revisjonsberetning 82 2

3 Nøkkeltall DRIFTSINNTEKTER Alle tall i MNOK Inntekter 520,0 516,4 EBITDA 5,1 16,0 Driftsresultat (EBIT før avskr. merverdier) (7,0) 5,8 Driftsresultat (EBIT) (10,3) 3,6 EBITDA margin % 1,0 % 3,1 % EBIT margin % (før avskr. merverdier) -1,4 % 1,1 % EIENDELER Alle tall i MNOK Immatrielle eiendeler og utsatt skatt 119,8 120,4 Anleggsmidler 22,7 28,9 Langsiktige fordringer 0,6 1,0 Kundefordringer og andre fordringer 128,8 121,9 Varelager 0,4 0,2 Kontanter/ Likvider 18,6 26,9 Sum eiendeler 290,9 299,3 GJELD / EGENKAPITAL Alle tall i MNOK Innskutt egenkapital 150,6 146,9 Opptjent egenkapital (19,5) (10,2) Langsiktig gjeld 12,7 17,5 Kortsiktig gjeld 147,0 145,0 Sum gjeld/egenkapital 290,9 299,3 KONTANTSTRØM Alle tall i MNOK Kontantstrøm fra drift 8,8 4,8 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (7,2) (5,1) Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (9,9) (2,5) Kontantstrøm i perioden (8,3) (2,8) 3

4 Fra administrerende direktør Vi skal gi mennesker en bedre arbeidsdag NEAS visjon er å gi mennesker en bedre arbeidsdag. For våre kunder betyr denne visjonen at vi skal levere alt innen eiendomsrelaterte tjenester med så stor grad av service, kompetanse og innovasjon at våre kunder får en bedre arbeidsdag. Som en av landets ledende leverandører av FM-tjenester, fokuserer vi alltid på å videreutvikle våre tjenester og tjenesteområder så våre kunder mottar leveranser av høyeste kvalitet til enhver tid. I mitt første år som leder for NEAS har jeg hovedsakelig fokusert på å tilpasse selskapet enda bedre til etterspørselen i markedet. Økt andel av egenproduserte tjenester, lønnsom drift og fokus på selskapets bedriftskultur er nøkkelord for de tiltakene som ble gjennomført i Selskapet tilbyr nå et bredere tjenestespekter og en økt andel av egenproduserte tjenester. NEAS skal i 2011 øke lønnsomheten ved å levere bedre kvalitet til konkurransedyktige priser og selv produsere flere av tjenestene. Konsernet møter nå etterspørselen i markedet bedre og salgsinnsatsen økes. UTVIKLING AV NYE KONSEPTER Det ble utviklet og lansert flere nye konsepter som bedrer tilbudet til selskapets kunder i Hovedsatsningen var oppstart av egenproduserte tjenester innen Facility Services. Men med bakgrunn i etterspørsel etter nye tjenester, både på konsulentsiden og innen eiendomsforvaltning, ble det utviklet og lansert nye konsepter også innen disse forretningsområdene. Konsulentdivisjonen utviklet i 2010 nye konsepter innen leietakerrådgiving, energimerking av næringsbygg i henhold til ny forskrift, samt et konsept innen brannrådgivning offshore. Nye konsepter under utarbeidelse innen eiendomsforvaltning innbefatter teknisk forvaltning for å sikre eierverdier og et nytt konsept for håndtering av felleskostnader. OPPSTART AV EGENPRODUSERTE TJENESTER I FACILITY SERVICES NEAS nye kantinekonsept ble godt mottatt av kunder og brukere da det ble lansert i andre kvartal i Fokus i NEAS kantinekonsept er ren, frisk og sunn Nordisk mat, servert brukerne på en delikat og innbydende måte. NEAS startet også opp med leveranser av renhold i egen regi i løpet av annet halvår Her fokuseres det på gode leveranser til riktig pris. NEAS stiller høye krav til personellet i tjenesteleveransene, som skal ha høy serviceinnstilling og overgå kundenes forventninger. Den første kantinen driftet i egen regi, ble startet opp i juni. I løpet av andre halvår startet NEAS opp ytterligere tre kantiner, samt leveranser av renholdstjenester på åtte kontrakter. OPPKJØP AV ALANTI AS NEAS inngikk i desember en avtale om kjøp av 70 % av aksjene i Alanti AS, med opsjon for kjøp av de resterende 30 % av aksjene i Kjøpet ble gjennomført i januar Alanti er et serviceselskap med sterk vekst innenfor kantine- og renholdstjenester og ble kåret til gasellebedrift i 2007, 2008 og Selskapets virksomhetsområde er på Østlandet. Alanti er kjent for sine gode og lange kunderelasjoner og har et meget godt rykte i markedet. Selskapet har vært underleverandør til NEAS i flere år. Oppkjøpet gir NEAS et godt grunnlag for selskapets videre satsning på egenleveranser av kantine- og renholdstjenester. NEAS vil nå få større kapasitet innen kantine og renhold og vil kunne ta på seg større oppdragsmengde innen dette segmentet, samt gi en stor merverdi til NEAS eksisterende kundemasse. GOD KONTRAKTSLØNNSOMHET I løpet av første halvår 2010, ble lønnsomheten i alle selskapets avtaler gjennomgått. Ulønnsomme kontrakter ble reforhandlet eller avsluttet. NEAS kunne ved utgangen av 2010 vise til en kontraktlønnsomhet på over 30 %. FRA PROSJEKT TIL PORTEFØLJE Ved utgangen av andre kvartal stod prosjekter for 58 % av konsernets omsetning, mens porteføljeavtalene stod for 42 % av inntektene. Fra og med annet halvår 2010, har det vært fokusert på å øke andelen porteføljeavtaler i selskapet. Hensikten er å sikre bedre stabilitet og forutsigbarhet i selskapet. Konsernets målsetning er at porteføljeavtalene skal utgjøre 70 % av konsernets omsetning i fremtiden. Ved utgangen av 2010, stod prosjekter for 50 % av konsernets omsetning, mens porteføljeavtalene stod for 50 % av inntektene. Hoveddelen av kontraktene til Alanti AS er porteføljekontrakter og oppkjøpet av dette selskapet bidrar til å øke andelen av porteføljeavtaler ytterligere. NY VISJON OG VERDIER NEAS utarbeidet ny profil, visjon og verdier i første halvår. I juni ble nytt konsept lansert eksternt og internt i organisasjonen. Målet var å skape en tydeligere profil for selskapet og utvikle en sterk og enhetlig bedriftskultur. 4

5 Nytt konsept ble godt mottatt, både hos ansatte og i markedet. LOVENDE MARKEDSUTSIKTER Markedets kjennskap til og kunnskap om FM-tjenester er sterkt økende. Profesjonaliseringen av FM-markedet har bidratt til at flere norske bedrifter velger å fokusere på egen kjernevirksomhet og velger å sette ut tjenester som ikke anses som en del av selskapenes kjernevirksomhet. Markedet for FM-tjenester i Norge er stort. Det forventes økning i kjøp av FM-løsninger fra eksterne leverandører i det norske markedet, både av private og offentlige foretak. Dette underbygges av undersøkelser som viser at stadig flere eiere og leietakere vurderer tjenestekonsepter innen FM. NEAS har etablert seg som en av de tre store leverandørene av tjenester innen Facility Services og drift i Norge Selskapet er også en stor leverandør av konsulenttjenester innen eiendom og tjenester innen eiendomsforvaltning i det norske markedet. Med bakgrunn i lovende markedsutsikter, har NEAS som målsetting å nå NOK 1 milliard i omsetning med 7 % EBIT i Norge. Omsetningsøkningen planlegges i vesentlig grad å være organisk med tillegg av mindre og mellomstore oppkjøp. Selskaper som vil bli vurdert er solide selskaper som vil øke kritisk masse i Bergen, Stavanger og Trondheim. Så snart lønnsomheten i Norge er tilfredsstillende planlegges etablering i de øvrige Nordiske land. GODT RUSTET FOR VIDERE SATSNING Jeg er fornøyd med de tiltakene som ble gjennomført i 2010 og mener at NEAS nå leverer et bedre tjenestetilbud til selskapets kunder. Det er lagt et solid grunnlag for videre vekst, og konsernet er godt rustet for å møte fremtidige utfordringer og videre satsning i markedet. Jeg ser optimistisk på fremtiden og gleder meg til å ta tak i nye utfordringer sammen med over 600 motiverte og gode kollegaer i NEAS og Alanti AS i tiden fremover. Thorbjørn Graarud Administrerende direktør NEAS ASA 5

6 NEAS ASA Presentasjon av styret NARVE REITEN GYRID SKALLEBERG INGERØ ANNE BRUUN-OLSEN TROND HATLESTAD Styreleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Narve Reiten har bred erfaring innen investering og ledelse og startet Reiten & Co i Reiten & Co har utviklet seg til å bli et av Nordens ledende private equity selskaper, med en samlet forvaltningskapital på NOK 3,5 milliarder. Reiten har lang erfaring i styrearbeid gjennom ulike styreverv. Reiten eier totalt aksjer i NEAS ASA, direkte og indirekte, via Reiten Investment Company AS, Ingerø Reiten Investment Company AS, Nordic Capital Partners IV AS og JBN Partner Invest AS pr (se note 32 for detaljer). Reiten har ingen aksjeopsjoner i NEAS. Gyrid Skalleberg Ingerø har erfaring fra bank og finans. Fra 2008 har hun vært ansatt som finansdirektør og investorkontakt i Opplysningen AS. I tillegg er hun styreleder i Pearl Consulting AS og styremedlem i Sporveien og Unison Forsikring. Tidligere har Ingerø arbeidet som finansdirektør og investorkontakt i Komplett ASA, finansdirektør i Reiten & Co ASA og Senior Manager hos KPMG og Nordea ASA. Ingerø eier totalt aksjer i NEAS ASA via Nordic Capital Partners IV AS pr (se note 32 for detaljer), og er nærstående til Bård Brath Ingerø. Ingerø har ingen aksjeopsjoner i NEAS. Anne Bruun-Olsen er administrerende direktør og partner i DTZ Realkapital Eiendomsmegling AS, hvor hun har vært ansatt siden Tidligere har hun hatt stillinger som markedssjef og soussjef i DnB Finans. I tillegg til sitt styreverv i NEAS, er hun styremedlem i Odin Forvaltning AS, Stranden 1 Invest AS, Forum for Næringsmeglere, og styreleder i B-O Invest AS. Hun har tidligere vært styremedlem i Rom Eiendomsutvikling AS og NSB Eiendom AS. Hun er i tillegg fast medlem av Dagens Næringslivs ekspertpanel for næringseiendom. Bruun-Olsen har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS. Trond Hatlestad har vært konsernsjef i Malthus AS fra 1996 og lang erfaring fra ledelse. Hatlestad har bakgrunn fra entreprenørvirksomhet, med erfaring fra prosjektledelse og som administrerende direktør i en produksjonsbedrift og et eiendomsutviklingsfirma. Hatlestad har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS. 6

7 BÅRD BRATH INGERØ HEIDI ORDERUD ØIAN PREBEN ALEXANDER JENSEN KENNETH WESTBY Styremedlem Ansattrepresentant Ansattrepresentant Ansattrepresentant Bård Brath Ingerø har bred erfaring fra finans- og private equity markedet. Han er partner i Reiten & Co, hvor han også var Managing Partner fra 1998 til I tillegg til styrevervet i NEAS, er Brath Ingerø styremedlem i Brubakken AS og Malthus AS. Brath Ingerø eier totalt aksjer i NEAS ASA, direkte og indirekte, via Ingerø Reiten Investment Company AS, Nordic Capital Partners IV AS og JBN Partner Invest AS pr (se note 32 for detaljer), og han er nærstående til Gyrid Skalleberg Ingerø. Heidi Orderud Øian er ansattrepresentant i styret og ble valgt inn i Hun er senioringeniør i NEAS Brann og Sikkerhet og har vært ansatt i NEAS siden Øian har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS. Preben Alexander Jensen er ansattrepresentant i styret og ble valgt inn i Han er prosjektkoordinator i NEAS Leietakerrådgivning og Flytting og er hovedtillitsvalgt for de ansatte i NEAS. Tidligere har han vært ansatt som montør og lastebilsjåfør i NEAS. Han har vært ansatt i NEAS siden Jensen har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS. Kenneth Westby er er ansattrepresentant i styret og ble valgt inn i Han er Key Account Manager i NEAS, og har tidligere vært ansatt som Prosjektleder innen Facility Services i selskapet. Westby var ansatt som prosjektleder i Posten Norge AS i fem år og arbeidet i Periscopus (Hegnar Eiendom) i to år før han kom til NEAS. Westby har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS. Brath Ingerø har ingen aksjeopsjoner i NEAS. 7

8 NEAS ASA Presentasjon av ledelsen THORBJØRN GRAARUD FINN RUNE KRISTIANSEN ANDERS BJERKE BJØRN FORWALD Administrerende direktør Økonomidirektør Salgs- og Markedsdirektør Divisjonsdirektør Property Management Thorbjørn Graarud har vært administrerende direktør i NEAS siden Graarud har over 20 års erfaring fra Facility Management markedet via ulike stillinger i ISS-konsernet, herunder konsernsjef i Norge samt konserndirektør i Nord Europa og Asia. Han kom til NEAS fra stillingen som administrerende direktør i Synnøve Finden ASA og har tidligere også vært ansatt i Ragnar Evensen AS, Evonor AS og Viking Askim AS. Graarud eier pr aksjer (se note 31 for detaljer). Finn Rune Kristiansen har vært økonomidirektør i NEAS siden Kristiansen har bred erfaring fra økonomi og regnskap. Han kom til NEAS fra stillingen som økonomisjef i Telenor Satellite Services AS, hvor han også var ansvarlig for implementeringen av IFRSregnskapsprinsipper i deler av Telenor-systemet. Kristiansen eier aksjer i NEAS pr Han har aksjeopsjoner i NEAS. Anders Bjerke har lang erfaring fra ledelse- og styrearbeid og kom til NEAS fra Totalreform AS, hvor han var administrerende direktør da selskapet ble kjøpt opp av NEAS i Han har vært en del av ledergruppen i NEAS siden Tidligere har han vært daglig leder i Norwegian Promotion Group og prosjektleder på Info-Rama Senteret. Bjerke eier totalt aksjer i NEAS ASA, direkte og indirekte, via Totalreform Management AS pr (se note 32 for detaljer). Han har aksjeopsjoner i NEAS. Bjørn Forwald er direktør NEAS Property Management. Han har lang erfaring fra ledelse og eiendomsbransjen. Forwald har vært ansatt i NEAS siden 2006 som direktør for forvaltning, drift og forretningsutvikling. Han kom til NEAS fra Basale Oslo AS hvor han var eiendomssjef. Tidligere har han vært ansatt i blant annet Bravida ASA, TAC Control Systems AS, Solberg & Andersen AS og ABB Miljø Norsk Viftefabrikk AS (nå: YIT). Forwald eier totalt aksjer i NEAS ASA pr

9 9

10 NEAS ASA Om NEAS NEAS ASA er en av landets ledende aktører innen Facility Management. Vi har mer enn 20 års erfaring fra eiendomsbransjen i Norge og er alene om å kunne tilby et totalkonsept innen eiendomsrelaterte tjenester. Vårt tjenestespekter spenner fra drifts- og servicetjenester til forvaltning og rådgivning innen eiendom. NEAS visjon er: Vi skal gi mennesker en bedre arbeidsdag. STRUKTUR NEAS ASA består av tre divisjoner; NEAS Consulting, NEAS Property Management og NEAS Operations. NEAS Consulting er et konsulenthus med mer enn 100 rådgivere som arbeider med eiendomsrelatert rådgivning, med fokus på tekniske fag og prosjektledelse. Divisjonen består av følgende enheter: Megling, Leietakerrådgivning og Flytting, Brann og Sikkerhet, samt Prosjekt- og Byggeledelse. NEAS Property Management leverer alle tjenester innen eiendomsforvaltning. De ansatte i divisjonen har høy kompetanse og lang erfaring fra bransjen. NEAS Operations er en av Norges største leverandører av kantine, renhold, vaktmester, drifts- og vedlikeholdstjenester. Divisjonen er satt sammen av følgende enheter: Eiendomsdrift, Facility Services og renholdsog kantineselskapet Alanti AS. FACILITY MANAGEMENT CONSULTING PROPERTY MANAGEMENT OPERATIONS Næringsmegling Taksering Plan- og byggesak Prosjekt- og byggeledelse Brann og sikkerhet Energimerking Leietakerådgivning Relokalisering Asset Management Administrativ forvaltning Økonomisk forvaltning Teknisk forvaltning Juridisk rådgivning Facility Services* Kantine Renhold Vaktmestertjenester Post og dokumentsenter Fasaderengjøring Utendørs vedlikehold Vedlikeholdstjenester *Kantine, renhold, vaktmestertjenester, kontorstøttetjenster og sikkerhet i samme leveranse. 10

11 NEAS ASA Enhetene NEAS MEGLING NEAS Megling tilbyr tjenester innen næringsmegling. Som en del av NEAS har Megling umiddelbar tilgang til et særdeles godt fagmiljø. Dette gir et unikt utgangspunkt, i forhold til tradisjonelle meglerforetak, når det gjelder kompetanse innen næringseiendommer. Megling tilbyr følgende tjenester: Utleie av lokaler for gårdeiere Fremleie av lokaler for leietakere Reforhandling av leiekontrakter Søkeoppdrag etter nye lokaler for leietakere som skal flytte Rådgivning innen næringseiendom NEAS LEIETAKER- RÅDGIVNING OG FLYTTING NEAS Leietakerrådgivning og Flytting (tidligere Totalreform AS) er en langsiktig partner. Avdelingen tilbyr en bred tjenestemeny som ivaretar leietakeres behov og interesser gjennom alle faser i leieforholdet. De ansatte har erfaring fra 4000 flytteprosjekter og flytter ca ansatte hvert år. Leietakerrådgivning og Flytting leverer tjenester innen følgende områder: Prosjektledelse Byggteknisk rådgivning Interiør og layout Flytting Montasje og lager NEAS BRANN OG SIKKERHET NEAS Brann og Sikkerhet (tidligere NEAS Brannconsult AS) tilbyr faglig bredde og spisskompetanse innen brannteknisk rådgivning og prosjektering. Brann og Sikkerhet leverer følgende tjenester: Statusrapport med forslag til løsninger Tegning (DAK), digitalisering Dokumentasjon av brannsikkerheten Opplæring, kurs via web Brannteknisk prosjektering (uavhengig kontroll) Risiko- og sårbarhetsanalyser Digital brannbok Offshore NEAS Plan og Bygg er en enhet i Brann og Sikkerhet og leverer følgende tjenester: Eiendomsrådgivning Rådgivning innen byggesaker Ansvarlig søker Juridisk rådgivning NEAS PROSJEKT- OG BYGGELEDELSE NEAS Prosjekt og Byggeledelse (F. Holm AS) er Norges eldste prosjekt- og bygge-lederfirma. Avdelingen har lang og bred erfaring innen byggteknisk rådgivning. De ansatte bistår eiendomsbesittere og leietakere med utvikling og rehabilitering av eiendommer. Prosjekt- og byggeledelse leverer følgende tjenester: Prosjektledelse Byggeledelse Teknisk byggeledelse (elektro, VVS) Taksering/verdivurdering Energimerking av bygg Arkitekttjenester Prosjekt- og byggesaksbehandling HMS/SHA arbeide på byggeplass NEAS PROPERTY MANAGEMENT NEAS Property Management tilbyr eiendomsforvaltning for gårdeiere eller leietakere, som inkluderer enkeltstående eiendommer, porteføljer, eiendomsfond, syndikeringsprosjekter eller kjeder. Enheten leverer tjenester innen følgende områder: Asset Managagement Dette innbefatter rådgivning knyttet til eiendom, kapitalforvaltning, eiendomsinvestering, eiendomsutvikling, samt bistand ved kjøp og salg av eiendommer. Administrativ forvaltning Property Management representerer gårdeier overfor leietakere og det offentlige, samt besørger faktura, administrasjon, oppfølging av leietakere, og administrerer kontrakter og felleskostnader. Økonomisk forvaltning Dette innebærer regnskapsførsel, likviditetsstyring, skatt og avgiftsadministrasjon og rapportering til eiendommens eiere. Teknisk forvaltning Tjenestene innbefatter administrasjon av service- og leverandøravtaler, kontroll iht lovpålagte regler, Ik og HMS, utarbeidelse av vedlikeholdsplaner, tilstandsvurderinger og oppfølging av drift. NEAS EIENDOMSDRIFT NEAS Eiendomsdrift utfører drifts- og servicetjenester på over 4 millioner m 2 bolig og næringseiendom. Enheten har driftsansvaret for noen av Norges største eiendomsselskaper. Eiendomsdrift leverer tjenester innen følgende områder: Vaktmestertjenester Teknisk drift Tilstandsrapporter og vedlikeholdsplaner Servicetjenester Håndverkstjenester Prosjekter Landscaping Fasaderengjøring Fasadeimpregnering Istappfjerning Garasjevask NEAS FACILITY SERVICES NEAS Facility Services leverer flere av NEAS tjenester samlet i en kontrakt. Konseptet implementeres på kontrakter hvor det kan leveres en pakkeløsning med Site Manager som leder. Alle leveransene skreddersys etter kundenes behov. Konseptet er basert på hotelltankegang og inkluderer følgende tjenester: Kantine Renhold Kontorstøttetjenester Post og dokumentsenter Vaktmestertjenester Resepsjon Kaffe Facility Services har som hovedmål å overgå kundens forventinger. ALANTI AS Alanti AS er et datterselskap av NEAS. Selskapet er kjent for sine gode og lange kunderelasjoner og har et meget godt rykte i markedet. Fleksible løsninger med dokumentert kvalitet er deres varemerke. Alanti leverer tjenester innen følgende områder: Renhold Kantine Pluss service Drikkeløsninger Planteservice Alanti er svært opptatt av å skape trivsel for sine kunder på deres arbeidsplass og deres motto er; det er vi som gir deg dagens høydepunkt. 11

12 Årsberetning Forretningsåret 2010 RESULTAT, BALANSE, KONTANTSTRØM Konsernet hadde i 2010 driftsinntekter på MNOK 520,0 mot MNOK 516,4 i Konsernets virksomhet var i 2010 i Norge. Driftsinntekter i morselskapet var MNOK 416,7 i 2010, mot MNOK 418,3 i Varekostnaden i 2010 har økt til MNOK 217,7, fra MNOK 209,7 i 2009 for konsernet. Bruttofortjenesten ble redusert til MNOK 302,4 i 2010 fra MNOK 306,7 i Marginen var på 58,1 %, mot 59,4 % i Nedgangen i bruttomargin skyldes at hoveddelen av selskapets omsetningsvekst relaterer seg til forretningsområdet Operations, som opererer med et noe lavere marginbilde. Lønnskostnadene ble redusert til MNOK 218,5 i 2010, fra MNOK 220,0 i Reduksjonen i konsernets lønnskostnader er hovedsakelig knyttet til færre ansatte i Consulting divisjonen i Øvrige driftskostnader økte til MNOK 78,8 fra MNOK 70,6 i Økningen i disse kostnadene skyldes økte husleie-, strøm- og forsikringskostnader, samt kostnader i forbindelse med lansering av ny profil. Driftsresultat før av- og nedskrivinger for konsernet ble MNOK 5,1 i 2010, mot MNOK 16,0 i Resultat etter skatt for konsernet ble MNOK -9,3, mot MNOK 0,9 i Resultat etter skatt for morselskapet ble MNOK -19,7, mot MNOK -6,1 i Arbeidskapitalen er noe lavere i 2010 enn i 2009, men holder seg på et akseptabelt nivå også i 2010, i hovedsak grunnet fortsatt fokus på kundefordringer og leverandørgjeld. I 2010 ble konsernets kassekreditt øket fra MNOK 15 til MNOK 30. Styret mener at likviditeten er tilfredsstillende i forhold til konsernets løpende forpliktelser. Netto kontantstrøm fra driften forbedret seg med MNOK 8,8 fra 2009 til Konsernets totale kontantstrøm var negativ med MNOK 8,3 i 2010 i hovedsak grunnet nedbetalinger på rentebærende gjeld. I 2009 var total kontantstrøm negativ med MNOK 2,8. Konsernet har samlede immaterielle eiendeler på MNOK 119,8. Herav utgjør utsatt skattefordel MNOK 27,4 som hovedsakelig skyldes underskudd til fremføring. Det er styrets vurdering at konsernet vil ha fremtidige skattepliktige inntekter som vil gjøre konsernet i stand til å nyttegjøre seg den utsatte skattefordelen. Se note 4.1b. Konsernet har andre immaterielle eiendeler på MNOK 92,4, som er en reduksjon mot 2009 på MNOK 3,2. En vesentlig andel av dette kommer fra kjøp av selskaper i perioden Disse verdien blir årlig testet for å vurdere verdifall. Se note 4.1a og note 7. Disse testene viser at det ikke har vært verdifall på disse gjennom 2010 som fører til behov for nedskrivninger. Det er foretatt en sensitivitetsvurdering som i følge styret viser at konsernet ligger utenfor det rimelige mulighetsområdet hva gjelder behov for nedskrivninger av de balanseførte verdiene. Egenkapitalen i konsernet var MNOK 131,2 pr , mot MNOK 136,8 året før. Egenkapitalandelen gikk ned fra 45,7 % til 45,1 %. Egenkapitalen i morselskapet var MNOK 91,3 pr , mot MNOK 107,3 pr Morselskapet hadde MNOK 8,0 i fri egenkapital pr ORGANISASJON OG MILJØ Helse-, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) NEAS ansatte er bedriftens viktigste ressurs. Selskapet ønsker at ansatte og deres familier skal oppleve trivsel og føle trygghet for liv og helse i arbeidsforholdet. En høy HMS-standard gir sterke bånd mellom ansatte og bedrift noe som igjen gir økt trivsel og dermed redusert fravær. Det er nødvendig å opprettholde en høy HMSstandard for å oppnå optimal drift, som følgelig også er en forutsetning for bedriftsøkonomisk lønnsomhet over tid. 12

13 NEAS har en klar målsetting om å redusere avvik, samt et sterkt fokus på HMS-arbeidet i bedriften. Kravene til en høy HMS-standard vil i et moderne samfunn alltid være i forandring vårt mål er at NEAS til enhver tid skal være blant de fremste i vår bransje i denne prosessen. NEAS har HMS-bestemmelser og internkontrollrutiner som er i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter. NEAS plikter til enhver tid å sette seg, sine ansatte og underleverandører inn i gjeldende HMSbestemmelser. NEAS er tilknyttet bedriftshelsetjeneste gjennom Hjelp 24. NEAS har en egen HMS-webportal som er tilgjengelig for alle ansatte i konsernet. Portalen og HMS-arbeidet i konsernet følges opp av en egen HMS-ansvarlig som har et dedikert ansvar for selskapets arbeid innen dette området. Den blir kontinuerlig vedlikeholdt og revidert en gang pr år. Ansatte som ikke har tilgang til PC, får tildelt HMShåndboken i papirformat. Alle ansatte i NEAS med personalansvar har gjennomgått lovpålagt HMS opplæring og kjenner gjeldende lover og regler og hvilke krav NEAS stiller til oppfølging i forbindelse med HMS. Alle ansatte i ledende funksjoner skal sørge for at de ansatte får tilstrekkelig opplæring og oppfølging i helse, miljø og sikkerhet. Alle ansatte plikter å gjøre seg kjent med innholdet i HMS-webportalen. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) i NEAS har besluttet at selskapet skal ha verneombud i alle regioner. Som hovedverneombudets representanter, er verneombudenes oppgave å ivareta de ansattes helse, miljø og sikkerhet. I de oppdrag NEAS benytter underleverandører, følges det nøye opp at leverandørene følger gjeldende lover og regler. Alle underleverandører må bekrefte at deres virksomhet arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det tilfredsstiller kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften). Alle underleverandører må også bekrefte at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. De må akseptere at NEAS etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet. Alle underleverandører må signere en egen HMS-erklæring hvor de bekrefter punktene over. Når denne erklæringen er signert, får underleverandørene tilgang til NEAS HMS webportal som gjestebrukere. Diskriminering NEAS forholder seg til norske lover og regler i forbindelse med menneskerettighetsspørsmål, ansettelser og diskriminering. Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet arbeider for å fremme lovens formål innenfor virksomheten. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. NEAS har utarbeidet egne retningslinjer som gjelder alle ansatte i konsernet. Retningslinjene omfatter blant annet rekruttering, lønnsog arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. NEAS tolererer ikke brudd på menneskerettighetene. Alle ansatte skal ha gyldig arbeidskontrakt og alle ansettelsesforhold følger de til enhver tid gjeldende lover og regler i Norge. NEAS skal fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. NEAS har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet fokuserer på å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. NEAS er ansvarlig for alle de underleverandørene selskapet benytter. Alle NEAS underleverandører skal til enhver tid følge gjeldende lover og regler. Dette understrekes og vektlegges gjennom NEAS kontrakter med underleverandørene. 13

14 I tillegg utfører NEAS jevnlige stikkprøver hos underleverandører for å kvalitetssikre at alle ansatte følger gjeldende HMS-rutiner og utbetaler minstelønn i forhold til gjeldende lover og regler til sine ansatte. Alle underleverandører skal ha signert standard HMSegenerklæringen for underleverandører. Korrupsjon NEAS har nulltoleranse på korrupsjon. For å unngå at korrupsjonstilfeller oppstår føres det stikkontroller på fakturaer som kommer inn til selskapet og som sendes ut til kunder. Dette for å avdekke eventuelle tilfeller av korrupsjon i forbindelse med feilfakturering. Regnskapsavdelingen har også utarbeidet et eget system på fakturering ved bruk av faktureringsprogrammet Maconomy. Alle prosjekter det arbeides med blir i denne portalen lagret under hvert enkelt prosjekt og oppdrag med arbeidsbeskrivelse. Dette gir selskapet en god historikk på hvilke oppdrag som er blitt utført, hvordan de ansatte fordeler fakturerte timer og hva som konkret er fakturert. I tillegg har NEAS etablerte rutiner på at alle fakturaer skal godkjennes av minimum to ansatte, og utbetaling til leverandør godkjennes av to ansatte på økonomi. NEAS tar ansvar for alle sine underleverandører i de oppdrag dette benyttes. Driftsadministrasjonen følger opp underleverandører samt utførende personell fra NEAS. Alle avtaler legges inn i valgt FDV-system med oppfølgingsrutiner, oppfølgingstidspunkter, avsjekkingspunkter og kvalitetsnormer. Alle underleverandører må forholde seg til NEAS rutiner og retningslinjer knyttet til fakturering. NEAS tar ansvaret for all fakturering mot selskapets kunder. Alle fakturaer fra underleverandører blir godkjent av mellomledere i NEAS, lagt på prosjekt og arbeidsbeskrivelse i Maconomy og deretter fakturert via samme portal. Dette gir god sporbarhet i forbindelse med feil fakturering internt, overfor selskapets kunder og underleverandører. Forskning og utvikling NEAS arbeider kontinuerlig med å utvikle gode og kundevennlige løsninger, herunder systemer for ulik rapportering, oppfølging og kontroll. Dette innebærer blant annet kontinuerlig utvikling og utvidet bruk av løsninger innenfor datafangst og effektiv kommunikasjon med våre kunder gjennom web-baserte og fremtidsrettede løsninger. NEAS arbeider også med å utvikle og spisse nye tjenesteområder tilpasset trender, miljø og nye lovkrav innenfor selskapets virksomhetsområde. Indre miljø Ledelsen i NEAS har høy fokus på at det skal være et godt arbeidsmiljø i konsernet. Den årlige medarbeiderundersøkelsen i 2010 viser at arbeidsmiljøet jevnt over betraktes som godt av de ansatte. Over 80 % av de ansatte mener at det er et godt arbeidsmiljø i NEAS konsernet, 80 % svarte at de finner sine arbeidsoppgaver motiverende og 72,3 % svarer at det har det gøy på jobb. Medarbeiderundersøkelsen viser imidlertid at det er områder hvor det kan gjøres forbedringer, og ledelsen har iverksatt tiltak for å øke tilfredsheten blant de ansatte på disse områdene. Ulykker Det ble registrert 21 skader i NEAS i 2010, hvorav ingen ble meldt inn som kritiske eller alvorlige. Det fokuseres fortsatt sterkt på skadeforebyggende arbeid som opplæring, risikoanalyser og fysiske tiltak. Sykefravær Sykefraværet var i gjennomsnitt 5,1 % i 2010, mot 4,0 % i 2009 og 4,4 % både i 2008 og Betingelser ledende ansatte Selskapet har et kontantbasert insentivprogram knyttet opp mot årlige mål for ledelsen. I tillegg er det etablert ulike målsetninger på avdelings- og gruppenivå som kan påvirkes av den enkelte medarbeider. Detaljer om ledelsens godtgjørelser finnes i årsrapportens noteverk (note 31). Ansatte Ved utgangen av 2010 var det 345 ansatte i konsernet mot 348 ansatte i Dette er en nedgang på 0,9 %. Det var 326 ansatte i morselskapet pr mot 317 ansatte ved årets slutt i Ved årets slutt var det 123 ansatte i NEAS Consulting, 14 ansatte i NEAS Property Management, 177 ansatte i NEAS Operations og 31 ansatte i NEAS Head Office. 14

15 I konsernet var det 260 menn og 85 kvinner ved utgangen av 2010, mot 264 menn og 84 kvinner på samme tidspunkt i Det var pr ansatt 243 menn og 83 kvinner i morselskapet, mot 241 menn og 76 kvinner på samme tidspunkt i Selskapet praktiserer like vilkår for begge kjønn og legger forholdene til rette for dette. Konsernet er en arbeidsplass med likestilling mellom kvinner og menn, og det er like karrieremuligheter for alle. Det er lik lønn mellom kvinner og menn i sammenlignbare posisjoner. Selskapets styre har i dag tre kvinnelige og fem mannlige styremedlemmer, mens konsernet har fire menn i ledelsen. Både styret og selskapets ledelse er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten og styret. Styret har en kvinneandel i styret på 37,5 %. Styret har som målsetting å rekruttere inn kompetente kvinner til styret og ledelsen. For styret vil imidlertid behovet for rett kompetanse være det viktigste, dog har det gjennom rekruttering de siste årene også vært fokusert på en utjevning mellom kjønnene. Konsernet hadde ved utgangen av 2010 en kvinneandel på 24,6 % i konsernet, alle avdelinger og stillingskategorier inkludert. Gjennomsnittlig årslønn var høyere for mannlige ansatte i forhold til kvinnelige ansatte i Dette skyldes at det er flest mannlige ledere og flere kvinner i deltidsstillinger. Styre og komitéer Narve Reiten ble valgt inn som styreleder på ekstraordinær generalforsamling Reiten tok over vervet etter Thorbjørn Graarud, som fratrådte som styreleder og gikk over til stillingen som administrerende direktør i NEAS fra Øvrige styremeldlemmer er Trond Hatlestad, Bård Brath Ingerø, Gyrid Skalleberg Ingerø og Anne Bruun-Olsen. Alle styremedlemmene sitter i en periode på to år. Neste styrevalg er i Det ble gjennomført valg av nye ansattrepresentanter til styret høsten Heidi Orderud Øian, Kenneth Westby og Preben Alexander Jensen ble valgt som representanter for de ansatte. Ronny Boy Jakobsen, Margrethe Henriette Schilbred og Svein Guldvik Ebeltoft ble valgt inn som varamedlemmer. Neste valg for ansattrepresentanter til styret er i Selskapets revisjonsutvalg fører en uavhengig kontroll med selskapets finansielle rapportering og kontrollsystemer. NEAS samlede styre fungerer som selskapets revisjonsutvalg. Vedtekter om styrets fullmakter, sammensetning og arbeid, valgkomité og revisjonsutvalg er definert i selskapets eierstyring og selskapsledelse som er gjengitt i denne årsrapporten og på Ytre miljø NEAS ønsker å være et foregangsselskap innenfor miljøvennlig drift og bærekraftig utvikling. Konsernet jobber kontinuerlig med å innrette seg etter de krav som samfunnet og kundene ønsker. NEAS samarbeider alltid med kundene mot en mest mulig miljøvennlig drift. Konsernet arbeider systematisk med å redusere forretningsdriftens belastning på det ytre miljøet og har en målsetning om å bli klimanøytral. Dette arbeidet pågår kontinuerlig og har høy prioritet. NEAS hovedkontor på Lysaker er sertifisert som Miljøfyrtårn. Sertifiseringen er gyldig i tre år fra mai NEAS må rapportere årlig at kravene for sertifiseringen opprettholdes. Dette er definerte krav innenfor følgende områder: HMS/internkontroll, arbeidsmiljø, energibruk, innkjøp, materialbruk, avfalls- og utslippshåndtering, transport og estetikk. NEAS møter i dag alle krav innenfor disse områdene og har utarbeidet handlingsplaner på de ulike områdene for videre utvikling. Selskapets hovedkontor ble sertifisert som Green Building i Dette innebærer at bygget har et energiforbruk som ligger minimum 25 % under myndighetskravene da bygget ble oppført. NEAS arbeider i tillegg med å få Miljømerket Svanen. Det benyttes vaskemidler i flere deler av selskapets virksomhet og det er ønskelig å minimere utslippene i forbindelse med oppdragene selskapet utfører. Det er bestilt to el-biler som skal benyttes i selskapets daglige drift. Bilene blir levert i juli Dette er en del av NEAS miljøsatsning, og selskapet vil kjøpe inn flere el-biler dersom disse to bilene fungerer godt i den daglige driften. NEAS velger kun å samarbeide med underleverandører som kan dokumentere gode retningslinjer innen miljøtiltak og har utarbeidet en innkjøpsveileder som skal benyttes ved innkjøp. Veilederen tar for seg kravene selskapet stiller for å unngå korrupsjon og hvilke krav som stilles til miljø fra underleverandører i anskaffelsesprosesser. I tillegg har NEAS utarbeidet en mal som sendes underleverandører der de skal bekrefte sine miljøstandarder. RISIKOFAKTORER Overordnet målsetting og strategi Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål. Risikostyringen for konsernet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets ledelse identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter, verdi på finansielle instrumenter og/eller bortfall av store kundeavtaler. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres. Valutarisiko Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK). Konsernet opererer i Norge og er ikke utsatt for vesentlig eksponering for valutarisiko. De vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK. 15

16 16

17 Renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Konsernets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i konsernet. Ettersom konsernet ikke har rentebærende eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike scenarioer basert på refinansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ finansiering og sikring. Basert på disse scenarioene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Konsernets renteberegnede kontrakter er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter. Dersom rentenivået hadde vært 1 % høyere/ lavere for lån i NOK pr og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på TNOK 135 (2009: TNOK 228). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med flytende rente. Kontraktsbortfall Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. Konsernet har i 2010 hatt én avtale av en slik karakter som kan innebære risiko. Denne avtalen er nå oppsagt og store deler av den vil bli avviklet pr 30. april Det er imidlertid styrets oppfatning at dette er en håndterbar risiko. Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår fra innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at vesentlig salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens finansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet. NEAS har en enkelt kunde som står for mer enn 5 % av omsetningen til konsernet. Det anses ikke at risikoen for tap på kundefordringene til konsernet er høyere enn risikoen generelt i dagens marked. Det avsettes for tap som har inntrådt på kundefordringer og andre fordringer. I tillegg avsettes det spesifikt per fordring som det anses det er sannsynlighet for tap eller delvis tap på. Se note 9 for ytterligere opplysninger om kredittrisiko. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal, så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall. Primo januar 2010 ble rammen for selskapets kassekreditt utvidet fra MNOK 15,0 til MNOK 30,0. Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Konsernets sentrale ledelse opprettholder fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. NEAS har trekkrettigheter og langsiktig lån. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger. Låneavtalen med banken inneholder finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. Manglende oppfyllelse av covenants kan innebære at gjelden forfaller til oppgjør. Konsernets finansielle covenants pr var basert på egenkapitalens størrelse og andel av totalkapitalen, samt krav til EBITDA rullerende for siste 4 kvartaler. Konsernet var pr i brudd med finansielle covenants, men dette var godkjent av långiver. Bruddet har ingen regnskapsmessig konsekvens for konsernet. Nye covenants ble introdusert i Disse nye covenants er basert på rentebærende gjeld over EBITDA. Konsernet er ikke lenger i brudd. Eierstyring og selskapsledelse Selskapet følger den norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (datert , senere oppdatert ). Se eget punkt om eierstyring og selskapsledelse i denne årsrapporten. Aksje- og aksjonærforhold Selskapets aksjekapital pr var NOK fordelt på aksjer pålydende NOK 1. Aksjen er notert på Oslo Børs og ved årets slutt hadde selskapet 203 aksjonærer. Totalt ble det handlet aksjer i NEAS i Aksjen var verdt NOK 23,00 ved årets start. Sluttkurs endte på NOK 16,50. Thorbjørn Graarud utøvde opsjoner på kjøp av aksjer i desember Opsjonene ble tildelt i Det ble i denne forbindelse foretatt en rettet emisjon på aksjer Fremtidig utvikling/ fremtidsutsikter Som en totalleverandør av FM-tjenester fokuserer NEAS alltid på effektiviseringer, forbedringer og oppnåelse av kostnadsreduksjoner for selskapets kunder. Hovedfokus for NEAS i 2010 var å møte nye behov hos konsernets kunder ved å videreutvikle selskapets tjeneste- og produktspekter innen Facility Services, styrke innkjøps- og stordriftsfordeler, øke andelen av egenproduserte tjenester, samt å styrke salgsapparatet. Det ble gjennomført tiltak innen alle overnevnte områder i 2010 og selskapet går styrket inn i NEAS møter nå etterspørselen i markedet bedre ved å tilby et bredere tjenestespekter og en økt andel av egenproduserte tjenester. Det har vært svært positiv respons på konsernets satsning på egenproduksjon av tjenester innen kantine og renhold. Det kan vises til høy kundetilfredshet på de kontraktene hvor NEAS selv leverer tjenestene innen kantine og renhold. Utviklingen i markedet for NEAS Consulting er positiv og de nye konseptene som ble lansert i andre halvår ble godt mottatt hos kundene. Etterspørselen etter konsulenttjenester er høy, divisjonen har god ordrereserve og markedsutsiktene for 2011 er lovende. Rekruttering av nye konsulenter er utfordrende, men situasjonen er noe bedret siste halvår Markedet for tjenester innen eiendomsforvaltning er stabilt, med lange kontrakter og kundeforhold. Det er lange innsalgsprosesser innen dette tjenesteområdet. NEAS Property Management satser videre ved å utvide tjenestespekteret og dermed 17

18 bedre tjenestetilbudet til kundene ytterligere, med fokus på mer effektiv forvaltning og verdioptimalisering av eiendom. Hovedfokus i NEAS Operations er videreutvikling av leveranser i egen regi innen Facility Services og økt kontraktslønnsomhet. Operations har styrket konseptet innen Facility Services og aktiviteten i divisjonen øker. Oppkjøpet av Alanti AS gir divisjonen styrket kompetanse og økt omsetning innen renhold og kantine. For å tilpasse leveransene bedre til kundenes behov, selges kantine også som single service. NEAS skal øke lønnsomheten ved å levere bedre kvalitet til konkurransedyktige priser og selv produsere disse tjenestene. Kontraktsbidraget i selskapet er nå meget godt og økt omsetning med samme kostnadsbase vil øke lønnsomheten. Det fokuseres fortsatt på å holde kostnadene på et lavt nivå og kostnadsprogrammet som ble lansert i andre halvår ble ferdig gjennomført i Kostnadsprogrammet vil ha full virkning i En positiv kontantstrøm fra driften og reduksjon av netto rentebærende gjeld gir konsernet et godt fundament for fortsatt lønnsom vekst. NEAS mister rundt MNOK 25,0 av omsetningen fra Norwegian Property i forbindelse med endringer i kontrakten som iverksettes første halvår Det ble i 2010 gjennomført kostnadstilpasninger for å tilpasse selskapets drift til bortfallet av disse inntektene. Målsettingen for NEAS er å nå NOK 1 milliard i omsetning med 7 % EBIT i Norge. Omsetningsøkningen planlegges i vesentlig grad å være organisk med tillegg av mindre og mellomstore oppkjøp. Så snart lønnsomheten i Norge er tilfredsstillende planlegges etablering i de øvrige Nordiske land. Fortsatt drift I samsvar med norske regnskapsregler bekrefter styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Hendelser etter balansedagen I desember 2010 inngikk NEAS ASA avtale om kjøp av 70 % av aksjene i Alanti AS fra Alanti Invest AS. Transaksjonen ble gjort med forbehold om godkjennelse fra konkurransemyndighetene, og ble gjennomført 18. januar NEAS ASA har en opsjon på kjøp av de resterende 30 % av aksjene i Alanti AS er et serviceselskap med sterk vekst innen kantine- og renholdstjenester i Oslo, Akershus og Buskerud. Prisen for 70% av selskapet ble satt til MNOK 11,9 hvorav MNOK 1,65 blir gjort opp ved utstedelse av nye aksjer i NEAS ASA, ved en rette emisjon mot kjøper. Alanti AS er et serviceselskap med sterk vekst innen kantine- og renholdstjenester i Oslo, Akershus og Buskerud. Styret er ikke kjent med andre forhold som har inntruffet etter balansedagen som er av betydning for bedømmelsen av regnskapet for Disponering av morselskapets årsresultat Konsernet NEAS ASA oppnådde et underskudd etter skatt på MNOK 9,3, mens morselskapet fikk et underskudd etter skatt på MNOK 19,7 i Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen at underskuddet i sin helhet dekkes av overføringer fra annen egenkapital. Konsernets egenkapital pr var på MNOK 131,2. Morselskapets egenkapital var MNOK 91,3. Pr hadde morselskapet MNOK 8,0 i fri egenkapital. Lysaker, 31. mars 2011 Narve Reiten Thorbjørn Graarud Bård Brath Ingerø Styreleder Adm. direktør Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø Trond Andreas Hatlestad Anne Bruun-Olsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Kenneth Vestby Preben Alexander Jensen Heidi Orderud Øian Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ansattrepresentant Ansattrepresentant Ansattrepresentant 18

19 Årsberetning Erklæring til årsregnskapet Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til og med 31. desember 2010, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorene foretakene står overfor. Lysaker, 31. mars 2011 Narve Reiten Thorbjørn Graarud Bård Brath Ingerø Styreleder Adm. direktør Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø Trond Andreas Hatlestad Anne Bruun-Olsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Kenneth Vestby Preben Alexander Jensen Heidi Orderud Øian Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ansattrepresentant Ansattrepresentant Ansattrepresentant 19

20 Eierstyring og selskapsledelse NEAS ASA har som vedtektsbestemt formål å drive rådgivning og tjenesteyting tilknyttet eiendom samt annen virksomhet i forbindelse med dette, herunder kjøp, salg og forvaltning av fast eiendom, deltagelse i andre selskaper med lignende virksomhet, samt investeringer i aksjer og andre formuesobjekter. Selskapet skal være et ledende og konkurransekraftig Facility Management selskap. Selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse vil årlig bli offentliggjort i årsrapporten, og vil bli gjort tilgjengelig for eksterne målgrupper på våre internettsider (www.neas.no). Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Den måten vi styrer vår virksomhet på, danner grunnlag for vår økonomiske utvikling og for utviklingen av selskapets omdømme. Gode kontroll- og styringsmekanismer, åpen og ærlig kommunikasjon samt likebehandling av alle våre eiere er viktige bærebjelker som danner grunnlag for omgivelsenes tillit, positiv verdiutvikling og et godt omdømme. NEAS ASA har et ansvar for å drive virksomheten på en måte som ivaretar interessene til sine eiere. Samtidig må selskapet ivareta andre interessegrupper. Så vel ansatte som kunder utgjør viktige målgrupper for NEAS ASA. Vårt totale omdømme og omgivelsenes tillit til oss påvirkes av hvordan vi styrer virksomheten og hvordan vi kommuniserer med disse gruppene. NEAS ASA har et verdigrunnlag som forplikter i så måte. Våre kjerneverdier er å være attraktiv, ansvarlig og fremtidsrettet, og dette skal prege oss i alt vi gjør og alt vi sier. Det betyr blant annet at vi skal være preget av forutsigbarhet for ansatte, kunder/marked og eiere, samtidig som vi skal være utfordrende og ledende innen vår bransje. Vi skal være troverdige gjennom å være en god ressursforvalter, levere kvalitet og ha en høy etisk standard. Dette dokumentet inneholder en beskrivelse av de overordnede styrings- og kontrollmekanismer vi skal styre vår virksomhet etter, og som skal bidra til at vi ivaretar våre etiske og kvalitetsmessige forpliktelser. Prinsippene bygger på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse datert , senere oppdatert , styring og Selskapsledelse (heretter omtalt som Anbefalingen ). Avvik fra Anbefalingen er særskilt omtalt. Prinsippene for virksomhetsstyring i NEAS ASA er vedtatt av selskapets styre. Styret og selskapets ledelse skal i fellesskap påse at det er samsvar mellom våre holdninger og vår atferd gjennom at prinsippene etterleves i alle deler av virksomheten. Følgende forhold skal være bærende for NEAS ASAs prinsipper for selskapsledelse og virksomhetsstyring: Åpenhet Vår kommunikasjon med omverdenen skal være basert på åpenhet om forhold som er av betydning for å bedømme selskapets virksomhet. Uavhengighet Vårt styre skal opptre uavhengig av selskapets ledelse. Dette skal sikre at beslutninger tas på et habilt og nøytralt grunnlag. Likebehandling Alle aksjeeiere skal likebehandles. Kontroll og styring Gode kontroll- og styringsmekanismer skal bidra til forutsigbarhet og reduksjon av risiko for eiere og andre interessegrupper. Virksomhet Under punktet Årsberetning i denne årsrapporten beskrives NEAS ASA og dets forretningsområder. Beskrivelse av virksomheten er også tilgjengelig på selskapets hjemmesider (www.neas.no). Selskapskapital og utbytte Egenkapital Konsernets egenkapital var MNOK 131,2, hvilket utgjorde 45,4 % av totalkapitalen. Dette ansees å være tilfredsstillende. Styret vurderer til enhver tid selskapets behov for egenkapital i lys av selskapets mål, strategi og risikoprofil. Utbyttepolitikk Selskapet har en utbyttepolitikk som tilsier at aksjonærene skal gis høy avkastning over tid gjennom en kombinasjon av verdiøkning på konsernets aksjer og utdeling av utbytte. 20

21 Styrefullmakter Eventuelle styrefullmakter til å foreta kapitalforhøyelse skal begrenses til definerte formål og skal ikke gis for et tidsrom lengre enn frem til neste ordinære generalforsamling. Tilsvarende skal gjelde for eventuelle styrefullmakter til kjøp av egne aksjer. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående NEAS ASA har én aksjeklasse, og hver aksje har én stemme på generalforsamlingen. Ved vesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere, styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående av disse skal styret sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Det samme gjelder ved transaksjoner mellom selskaper i samme konsern der det er minoritetsaksjonærer. Selskapet har retningslinjer som sikrer at styremedlemmer og ledende ansatte melder fra til styret hvis de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet. Styret bygger sitt arbeid på prinsippet om likebehandling og ansvarlighet ovenfor alle aksjonærer. NEAS har en bevisst aksjonærpolitikk med hovedmål å maksimere aksjonærenes avkastning over tid. Dette inkluderer blant annet lik og samtidig informasjon til alle aksjonærer og markedet. All kursrelevant informasjon offentliggjøres gjennom Oslo Børs via Thomson Reuters meldingssystem. Fri omsettelighet Selskapets aksjer er fritt omsettelige. Generalforsamling Finanskalender med dato for ordinær generalforsamling blir offentliggjort på våre internettsider og via Oslo Børs. All informasjon og skjemaer i forbindelse med generalforsamlingen legges ut på selskapets internettssider (www.neas.no) Ordinær generalforsamling blir normalt avholdt i begynnelsen av mai hvert år. Innkalling sendes normalt ut to uker i forkant. Det legges vekt på at saksdokumentene inneholder all nødvendig informasjon slik at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles. Påmeldingen skjer skriftlig, pr. telefaks eller over internett. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke kan møte, blir oppfordret til å stille med fullmektig, og det vil legges til rette for at fullmaktene kan knyttes til hver enkelt sak som behandles. På generalforsamlingen deltar styret, valgkomiteen og revisor. Det er ikke etablert rutiner som sikrer en uavhengig møteledelse. Generalforsamlingen er selskapets høyeste myndighet og holdes hvert år i mai. Her vedtas fjorårets årsregnskap, styrets forslag til utbytte og eventuelle beslutninger i henhold til lov eller selskapets vedtekter. Komitéer og Utvalg Valgkomité oppnevnt av selskapets generalforsamling er ikke ansett som riktig i forhold til dagens eierstruktur. Hele styret opptrer som valgkomité og fremmer forslag til aksjevalgte medlemmer og varamedlemmer til styret, samt godtgjørelse til styret. Revisjonsutvalgets overordnede funksjon er å føre en uavhengig kontroll med selskapets finansielle rapportering og kontrollsystemer. NEAS samlede styre fungerer som selskapets revisjonsutvalg. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet Styret består av 3-8 medlemmer, inklusive styrets leder. Generalforsamlingen velger de aksjonærvalgte styremedlemmene, inklusive styrets leder. I tillegg velges styremedlemmer valgt av selskapets ansatte. Styrets medlemmer velges for en periode på to år. Minst halvparten av de aksjeeiervalgte medlemmene skal være uavhengige av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Minst to av de aksjeeiervalgte medlemmene skal være uavhengige av selskapets hovedaksjeeiere. Daglig leder skal ikke være medlem av styret. Selskapet har ikke bedriftsforsamling. Styrets arbeid Styrets oppgaver er fastsatt i norsk lov og omfatter den overordnede forvaltning og kontroll av selskapet. Styret drøfter og tilrettelegger med jevne mellomrom organiseringen og gjennomføringen av sitt arbeid. Styret fastlegger i tillegg hvert år en konkret møte- og arbeidsplan. Planen dekker både strategiarbeid, andre utviklingsspørsmål og kontrollarbeid. Styret har normalt seks til åtte møter pr. år. Styret ansetter daglig leder. 21

22 Det er fastsatt styreinstruks og instruks for daglig leder med særlig vekt på intern ansvars- og oppgavefordeling. Styret skal årlig foreta en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og den interne kontroll. Styret gjennomfører en årlig evaluering av sitt arbeid. Selskapsledelsen skal tilsvarende evalueres årlig. Styret opptrer som et kollegium. Styret har vurdert bruk av styrekomitéer, men har ikke funnet dette hensiktsmessig. Begrunnelsen for dette er først og fremst at styret skal være uavhengig i forhold til administrasjon og hovedaksjeeiere. Risikostyring og intern kontroll Styret påser gjennom administrerende direktør at selskapet har en tilfredsstillende internkontroll. Dette følges også opp som et ledd i den ordinære revisjonen av selskapets regnskap. Godtgjørelse til styret Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse etter forslag fra valgkomiteen. Godtgjørelsen til styret skal gjenspeile styrets ansvar, kompetanse, ressursbruk og virksomhetens kompleksitet. Styrets medlemmer mottar ikke resultatavhengig godtgjørelse eller opsjoner. Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, skal normalt ikke påta seg særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele styret være informert, og honoraret skal godkjennes av styret. Det skal informeres om alle godtgjørelser til de enkelte styremedlemmer i årsrapporten. Godtgjørelse til ledende ansatte Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret. Styret skal hvert år utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven 6-16a. Erklæringen skal omfatte lønn og i tillegg godtgjørelse i form av: 1. Naturalytelser 2. Bonuser 3. Tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet 4. Pensjonsordninger 5. Etterlønnsordninger 6. Alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt for det kommende regnskapsåret og angi hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk. Retningslinjene skal angi om det skal kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn, om det skal settes vilkår eller rammer for slik godtgjørelse, og hva disse i så fall går ut på, samt eventuelle ytelseskriterier eller andre tildelingskriterier. Erklæringen skal også inneholde en redegjørelse for den lønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er blitt gjennomført. Erklæringen skal dessuten gi en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse som nevnt i første ledd tredje punktum nr. en til seks som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret. Rammer for opsjonsordninger og ordninger om tildeling av aksjer til ansatte skal forhåndsgodkjennes av generalforsamlingen. Informasjon og kommunikasjon NEAS ASA skal ha en informasjonspolitikk som bidrar til å skape og opprettholde tillit hos viktige interessegrupper. Informasjonspolitikken skal være basert på åpenhet og likebehandling av alle aksjeeiere. En forutsetning for at aksjekursen skal reflektere de underliggende verdier i selskapet er at all kursrelevant informasjon gjøres tilgjengelig for markedet. Derfor vil NEAS ASA legge vekt på å holde aksjeeierne informert om resultatutvikling, fremtidsutsikter og andre relevante forhold for bedømming av selskapets stilling og en markedsriktig prising av aksjen. Det blir lagt vekt på at informasjonen er lik og samtidig. En løpende oppdatert finanskalender med datoer for viktige hendelser som generalforsamling, publisering av delårsrapporter, datoer på utbetaling av eventuelt utbytte, mv, skal være tilgjengelig for aksjeeierne på og våre internettsider (www.neas.no). Det arrangeres åpne investorpresentasjoner i forbindelse med at års- og kvartalsresultater for selskapet blir lagt frem. Presentasjonene er tilgjengelige på våre nettsider. Ut over dette holdes det løpende dialog med, og presentasjoner for, analytikere og investorer. Selskapet ivaretar sin Investor Relations funksjon gjennom selskapets administrerende direktør og økonomidirektør. Målsettingen med denne funksjonen er å bistå investorer med svar på spørsmål, være tilgjengelig for å gi selskapspresentasjoner, samt gjøre informasjon om selskapet lett tilgjengelig for potensielle investorer. Selskapsovertakelse Det foreligger ingen forsvarsmekanismer mot aksjeoppkjøp i vedtektene, og det er heller ikke iverksatt andre tiltak som begrenser muligheten for å kjøpe aksjer i selskapet. Revisor Revisor skal årlig presentere en revisjonsplan for styret. Revisor deltar alltid under styrets behandling av årsregnskapet. Styret blir i den forbindelse orientert om årsregnskapet og saker som opptar revisor spesielt, herunder eventuelle uenigheter mellom revisor og administrasjonen. Styret avholder årlig møte med revisor hvor det gjennomgår en rapport fra revisor som omhandler selskapets regnskapsprinsipper, risikoområder og interne kontrollrutiner. Det vil minimum en gang i året bli avholdt et møte mellom revisor og styret uten at daglig leder eller andre fra ledelsen er til stede. Revisor skal årlig bekrefte sin uavhengighet og nøytralitet skriftlig overfor styret. Styret skal gi redegjørelse til generalforsamlingen for revisors godtgjørelse fordelt på lovpliktig revisjon og godtgjørelse for andre konkrete oppdrag. 22

23 NEAS ASA Årsregnskap 2010 Konsernregnskap

24 NEAS Konsern Innhold konsernregnskap NEAS Konsern ff Oppstilling av totalresultatet 25 ff Oppstilling finansiell stilling 26 ff Oppstilling av endringer i konsernets egenkapital 28 ff Oppstilling av konsoliderte kontantstrømmer 29 ff Noter til konsernregnskapet 30 Note 1: Generell Informasjon 30 Note 2: Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper 30 Note 3: Finansiell risikostyring 37 Note 4: Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 39 Note 5: Segmentinformasjon 40 Note 6: Eiendom, anlegg og utstyr 41 Note 7: Immaterielle eiendeler 42 Note 8: Finansielle Instrumenter etter kategori 43 Note 9: Kundefordringer og andre fordringer 44 Note 10 : Operasjonelle leieavtaler 46 Note 11: Varer 46 Note 12: Kontanter og kontantekvivalenter 46 Note 13: Aksjekapital og overkurs 47 Note 14: Aksjer og aksjonærinformasjon 48 Note 15: Investeringer i datterselskap 49 Note 16: Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 49 Note 17: Lån 49 Note 18: Utsatt skatt 51 Note 19: Andre avsetninger og forpliktelser 52 Note 20: Pensjoner 52 Note 21: Andre driftskostnader 53 Note 22: Lønnskostnader 53 Note 23: Finansinntekter og -kostnader 53 Note 24: Skattekostnad 54 Note 25: Resultat pr. aksje 54 Note 26: Kontantstrøm fra driften 55 Note 27: Betingede utfall 55 Note 28: Investeringsforpliktelser 55 Note 29: Foretaksintegrasjon 55 Note 30: Nærstående parter 56 Note 31: Ytelser til ledende ansatte, styret og revisor 57 Note 32: Aksjer og tegningsretter ledende ansatte 58 Note 33: Hendelser etter balansedagen 59 NEAS ASA ff Balanse 62 ff Resultatregnskap 64 ff Kontantstrømoppstilling 65 ff Noter til regnskapet 66 Generell Informasjon 66 Note 1: Immaterielle eiendeler 68 Note 2: Varige driftsmidler 68 Note 3: Datterselskap 70 Note 4: Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. 70 Note 5: Varebeholdninger 70 Note 6: Fordringer og gjeld 71 Note 7: Bundne midler og trekkrettigheter 71 Note 8: Egenkapital 72 Note 9: Resultat per aksje 72 Note 10: Aksjekapital og aksjonærinformasjon 73 Note 11: Pantstillelser og garantiansvar 75 Note 12: Pensjoner 75 Note 13: Skatter 75 Note 14: Salgsinntekter 76 Note 15: Andre driftskonstnader 77 Note 16: Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. 77 Note 17: Finansinntekter og finanskostnader 80 Note 18: Finansiell risikostyring 80 Note 19: Hendelser etter balansedagen 81 Note 20: Betingede utfall 81 ff Revisjonsberetning 82 24

25 NEAS Konsern Oppstilling av totalresultatet 1. januar desember Alle beløp i NOK Note Salgsinntekter Varekostnader 11 ( ) ( ) Lønnskostnader 22 ( ) ( ) Markedsføringskostnader (2 792) (3 080) Andre (tap)/gevinster - netto Andre kostnader 21 (76 321) (67 716) Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger Avskrivning 6, 7 (15 422) (12 433) Driftsresultat (10 324) Finansinntekter Finanskostnader 23 (4 297) (5 367) Netto finansinntekt / (kostnad) (1 820) (1 886) Resultat før skattekostnad (12 144) Skatteinntekt / (skattekostnad) (869) Årsresultat (9 298) 857 Andre inntekter og kostnader: Omregningsdifferanser - - Sum andre inntekter og kostnader - - Totalresultat i perioden (9 298) 857 Årsresultatet henføres til: Eierne av morselskaper (9 298) 857 Ikke kontrollerende eierinteresser Totalresultatet henføres til: Eierne av morselskaper (9 298) 857 Ikke kontrollerende eierinteresser - - Resultat per aksje for den del av årsresultatet som er henført til selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje) Resultat pr. aksje 25 (1,14) 0,11 Utvannet resultat pr. aksje 25 (1,14) 0,11 Notene på side 30 til 59 er en integrert del av konsernregnskapet. 25

26 NEAS Konsern Oppstilling finansiell stilling per Alle beløp i NOK Note Eiendeler Anleggsmidler Eiendom, anlegg og utstyr Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Kundefordringer og andre fordringer 8, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer og andre fordringer 8, Kontanter og kontantekvivalenter 8, Sum omløpsmidler Sum eiendeler Notene på side 30 til 59 er en integrert del av konsernregnskapet. 26

27 NEAS Konsern Oppstilling finansiell stilling per Alle beløp i NOK Note Egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Aksjekapital Overkurs Annen egenkapital ikke resultatført Opptjent egenkapital (19 455) (10 157) Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Lån 8, Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 16, Betalbar skatt Lån 8, Andre avsetninger for forpliktelser Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Notene på side 30 til 59 er en integrert del av konsernregnskapet. Lysaker, 31. mars 2011 Narve Reiten Thorbjørn Graarud Bård Brath Ingerø Styreleder Adm. direktør Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø Trond Andreas Hatlestad Anne Bruun-Olsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Kenneth Vestby Preben Alexander Jensen Heidi Orderud Øian Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ansattrepresentant Ansattrepresentant Ansattrepresentant 27

28 NEAS Konsern Oppstilling av endringer i konsernets egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Alle beløp i NOK Aksjekapital og overkurs Egne aksjer Annen egenkapital ikke resultatført Opptjent egenkapital Ikke kontrollerende eierinteresser Sum egenkapital Egenkapital 1. januar (65) (11 014) Innbetaling ved utstedelse av aksjer Aksjebasert betaling Totalresultat i perioden Egenkapital 31. desember (65) (10 156) Egenkapital 1. januar (65) (10 156) Innbetaling ved utstedelse av aksjer Sletting av egne aksjer (65) Nedsettelse av overkurs ( ) Aksjebasert betaling Totalresultat i perioden (9 298) - (9 298) Egenkapital 31. desember Notene på side 30 til 59 er en integrert del av konsernregnskapet. 28

29 NEAS Konsern Oppstilling av konsoliderte kontantstrømmer 1. januar desember - Alle beløp i NOK 1000 Note Kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra driften Betalte renter (4 297) (5 367) Mottatte renter Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driften Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger) 15, 29 (1 500) (2 760) Kjøp av eiendom, anlegg og utstyr 6 (3 376) (4 058) Salg av eiendom, anlegg og utstyr Kjøp av immaterielle eiendeler 7 (4 166) - Netto kontantstrøm brukt til investeringsaktiviteter (7 162) (5 055) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utstedelse av ordinære aksjer Netto nedbetaling av lån 17 (12 908) (12 741) Andre finansieringsposter Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (9 907) (2 503) Endring i kontanter, kontantekvivalenter, og benyttede trekkfasiliteter 31. desember (8 264) (2 753) Kontanter, kontantekvivalenter, og benyttede trekkfasiliteter 1. januar Kontanter, kontantekvivalenter, og benyttede trekkfasiliteter 31. desember Notene på side 30 til 59 er en integrert del av konsernregnskapet. 29

30 NEAS Konsern Noter til konsernregnskapet NOTE 1: Generell Informasjon NEAS ASA (selskapet) og dets datterselskaper (samlet konsernet) har sitt virksomhetsområde innenfor eiendomsrelatert rådgivnings-, drifts-, og servicetjenester (Facility Management). Den 12. februar 2007 skiftet selskapet organisasjonsform fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap, og foretaksnavn fra NEAS AS til NEAS ASA. Selskapet ble notert på Oslo Børs den 23. mars NEAS ASA er et allment aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge og har hovedkontor på følgende adresse: Arnstein Arnebergsvei 28 Postboks Lysaker Konsernregnskapet ble fastsatt av selskapets styre 31. mars 2011 og vil bli behandlet av selskapets ordinære generalforsamling for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet. NOTE 2: Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Prinsippene er anvendt konsistent for alle selskap i konsernet for alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 RAMMEVERK FOR REGNSKAPSAVLEGGELSEN Konsernregnskapet til NEAS ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU pr , samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: verdiregulering av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. Endringer i regnskapsprinsipper NEAS har implementert følgende nye og endrede standarder og fortolkninger med effekt per 1. januar 2010: IFRS 3 (endret 2008) Virksomhetssammenslutninger (IFRS 3R) med ikrafttredelse 1. juli 2009, er implementert i NEAS fra 1. januar IAS 27 (endret 2008) Konsernregnskap og separat finansregnskap (IAS 27R) med ikrafttredelsesdato 1. juli 2009, er implementert i NEAS fra 1. januar Årlige forbedringer av IFRS (mai 2008). Enkelte endringer hadde ikrafttredelse 1. januar 2010, og ble implementert i NEAS fra dette tidspunkt. Årlige forbedringer av IFRS (april 2009). Endringer med ikrafttredelse mellom 1. juli 2009 og 1. januar 2010 ble implementert i NEAS fra 1. januar Øvrige endrede standarder og fortolkninger vil ikke ha innvirkning på konsernregnskapet til NEAS. Nye og endrede standarder og fortolkninger som ikke er implementert På tidspunkt for avleggelse av dette regnskapet er enkelte standarder som kan få betydning for NEAS regnskap utgitt, men ikke trådt i kraft. Standardene vil implementeres for regnskapsår som begynner på eller etter angitt ikrafttredelsesdato. Vedtatte IFRS-er og IFRIC-er med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt Endringer til IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger Endringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av finansielle eiendeler som selskapet fortsatt har en involvering i. Endringene tar sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som overfører de finansielle eiendelene. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 7 er satt til 1. juli 2011, men denne siste endringen i standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar

31 IFRS 9 Financial Instruments IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Klassifikasjons- og målereglene for finansielle forpliktelser i IAS 39 videreføres, med unntak for finansielle forpliktelser utpekt til virkelig verdi med verdiendring over resultat (virkelig verdi-opsjon), hvor verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko separeres ut og føres over andre inntekter og kostnader. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Den reviderte standarden gir også noen lettelser i kravene til tilleggsopplysninger for offentlige virksomheter. Ikrafttredelsestidspunktet er satt til 1. januar Konsernet forventer å anvende revidert IAS 24 fra og med 1. januar IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments Tolkningen gir veiledning for regnskapsføring av transaksjoner når et selskap gjør opp hele eller deler av finansielle forpliktelser ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter, og gjelder når gjeldskonverteringen skjer som følge av en reforhandling av låneavtalen. Utstedelsen av egenkapitalinstrumentene skal måles til virkelig verdi og anses som et vederlag for oppgjør av gjelden. Differansen mellom balanseført verdi på gjelden og virkelig verdi på egenkapitalinstrumentene skal resultatføres. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. juli Konsernet forventer å anvende IFRIC 19 fra 1. januar Øvrige endrede standarder og fortolkninger vil ikke ha innvirkning på konsernregnskapet til NEAS. IASBs årlige forbedringsprosjekt 2010 Gjennom det årlige forbedringsprosjektet har IASB vedtatt endringer i en rekke standarder. Disse endringene trer i kraft med virkning for 1. juli 2010 og senere. Endringene er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende endringene fra 1. januar IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger: Det tas inn en presisering om at endringene i IFRS 7, IAS 32 og IAS 39 som fjerner unntaket for betinget vederlag, ikke gjelder for betinget vederlag i forbindelse med virksomhetssammenlutninger hvor oppkjøpstidspunktet er tidligere enn anvendelsen av IFRS 3 (revidert i 2008). Videre innføres det en begrensning av omfanget av målealternativer for komponenter av ikkekontrollerende eierinteresser (minoritetsinteresser). Det er også gjort endringer i IFRS 3 for å klargjøre reglene for regnskapsføring av aksjebaserte betalingsordninger i det oppkjøpte selskap som det overtakende selskap erstatter med en ny ordning. Opsjonsordningene regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet og egenkapitalelementet knyttet til de nye opsjonsordningene klassifiseres som ikke-kontrollerende eierinteresser. IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger: Det er gjort endringer i standarden som poengterer samspillet mellom kvantitative og kvalitative opplysninger og art og omfant av omgang av risiko knyttet til finansielle instrumenter. Det er videre gjort endringer i notekravene knyttet til kvantitative opplysninger og opplysninger om kredittrisiko. Konsernet forventer å anvende endringene fra 1. januar IAS 27 Konsernregnskap og finansregnskap: Det tas inn en presisering om at endringer i IAS 21, IAS 28, og IAS 31 som fulgte av endringene i IAS 27 skal anvendes prospektivt for regnskapsperioder som starter på eller etter 1. juli 2009, eller tidligere dersom IAS 27 er tidliganvendt. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap: Det tas inn en presisering om at det skal presenteres en analyse av hver enkelt komponent av andre inntekter og kostnader for hver enkelt komponent av egenkapitalen, enten i oppstillingen over endringer i egenkapital eller i noter til finansregnskapet. IAS 34 Delårsrapportering: Det gis veiledning i forhold til anvendelsen av opplysningskravene i IAS 34, og det angis ytterligere krav til opplysninger knyttet til omstendigheter som vil påvirke den virkelige verdien av finansielle instrumenter og deres klassifisering, overføringer mellom ulike kategorier av finansielle instrumenter i virkeligverdi hierarkiet, endringer i klassifiseringen av finansielle eiendeler og endringer i betingede forpliktelser og eiendeler. IFRIC 13 Kundelojalitetsprogrammer: Det klargjøres at når virkelig verdi av bonuspoeng måles basert på verdien av varen/tjenesten som poengene kan innløses i, skal rabatter mv. som også gis til kunder som ikke er en del av kundelojalitetsprogrammet hensyntas i beregningen. 2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER (a) Datterselskaper Datterselskaper er selskap der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. I 2010 kjøpte NEAS ASA 51% av aksjene i Rent AS for kr ,-. Aksjene er å betrakte som midlertidig eie ettersom selskapet er vedtatt nedlagt i løpet av Det er ingen drift i selskapet, og er ubetydelig for å bedømme konsernet. Rent AS inngår således ikke i konsernregnskapet. I tillegg til morselskapet NEAS ASA, inngår de følgende datterselskaper i konsernregnskapet: Eikpart AS, NEAS Megling AS, F. Holm AS, Totalreform AS, og NEAS Brannconsult AS. Ref note

32 Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser overtatt eller pådratt, er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Endringer i eierandeler i datterselskapene som ikke medfører tap av kontroll regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon. Vederlaget innregnes til virkelig verdi og differansen mellom vederlaget og balanseført verdi av eierandelen regnskapsføres mot majoritetseiernes egenkapital. Ved endring i eierandel som medfører tap av kontroll måles vederlaget til virkelig verdi. Balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser i datterselskapet og minoritetsinteressene fraregnes på tidspunkt for tap av kontroll. Differansen mellom vederlaget og balanseført verdi av eierandelen innregnes i resultatet som gevinst eller tap. En eventuell gjenværende eierandel måles til virkelig verdi, og eventuell gevinst eller tap innregnes i resultatet som andel av gevinst/tap ved salg av datterselskap. Beløp innregnet i andre inntekter og kostnader resultatføres. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (b) Transaksjoner og minoritetsinteresser Transaksjoner med minoritetsinteresser behandles som transaksjoner med tredjepart. Ved salg av aksjer i datterselskap til minoritetsinteresser, resultatføres konsernets gevinst eller tap. Ved kjøp av aksjer i datterselskap fra minoritetsinteresser allokeres eventuelle merverdier til de relevante eiendeler. I den grad allokerte verdier er lavere enn forskjellen mellom vederlaget og andelen av regnskapsført egenkapital av datterselskapet som kjøpes, oppstår goodwill. 2.3 SEGMENTINFORMASJON Et virksomhetssegment er en del av konsernet som driver forretningsvirksomhet som kan generere inntekter og kostnader, inkludert inntekter og kostnader fra transaksjoner med andre av konsernets segmenter. Alle driftssegmentenes driftsresultater gjennomgås jevnlig av konsernets administrerende direktør for å evaluere segmentenes resultater, samt for å allokere ressurser til dem. I segmentrapporteringen elimineres internfortjeneste ved salg mellom segmentene. 2.4 OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Ikke-pengeposter som måles til historisk kost uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer regnskapsføres løpende i regnskapsperioden. (c) Konsernselskaper Funksjonell valuta for alle enheter i konsernet er NOK. Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: a) balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen b) resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen) c) omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres separat 2.5 EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR Eiendom, anlegg og utstyr regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen, herunder skatter, avgifter og andre kostnader direkte knyttet til å sette eiendelen i stand til bruk. Påfølgende utgifter legges til eiendelens balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. 32

33 Eiendom, anlegg og utstyr avskrives etter den lineære metode, slik at eiendelenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar brukstid, som er: Hardware og innredninger Driftsteknisk utstyr Transportmidler Påkostning leide lokaler 3-6 år 3-6 år 4-5 år 3-10 år (over leieperioden) Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er oppført til kost til de er ferdigstilt. Anlegg under utførelse avskrives når de blir tatt i bruk. Eiendelenes utnyttbare brukstid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på en eiendel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7). Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under (tap)/gevinster - netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. 2.6 IMMATERIELLE EIENDELER Immaterielle eiendeler er balanseført dersom det kan påvises sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler som kan henføres til eiendelen som eies av selskapet; og eiendelens kostpris kan estimeres pålitelig. Eiendelene avskrives etter lineær metode over estimert økonomisk levetid. Avskrivningsestimatet og avskrivningsmetoden er gjenstand for en årlig vurdering, hvor de økonomiske realiteter legges til grunn. Alle virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden (dog benyttes konsernkontinuitetsverdier for alle transaksjoner som foretas under samme kontroll). Ved kjøp av datterselskaper elimineres kostpris på aksjer i morselskapet mot egenkapital i datterselskapet på oppkjøpstidspunktet. Merverdi utover regnskapsført egenkapital i datterselskapet henføres til identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser, slik at disse oppføres til virkelig verdi. Eventuell merverdi utover det som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Goodwill allokeres til de kontantstrømgenererende enheter som forventes å dra nytte av synergien ved oppkjøpene, uavhengig av allokeringen av de identifiserbare eiendelene og gjelden Verdsettelsen i merverdianalysene er basert på en viss grad av skjønn og erfaring, og de underliggende forutsetningene blir verifisert gjennom drift i etterfølgende periode, således kan de foretatte merverdianalyser være å anse som midlertidige i henhold til IFRS 3. Dette innebærer at dersom det fremkommer ytterligere informasjon etter oppkjøpet har funnet sted, vil vurderingen av virkelig verdi på eiendeler og gjeld kunne endres i løpet av den neste 12 måneders perioden. Kundeporteføljen representerer den verdi de ervervede kontakter (og relasjoner) anses å ha, basert på neddiskontert allokert kontantstrøm. Utgifter til utvikling, som for eksempel lønn, utstyr og andre direkte henførbare utgifter, innregnes i resultatregnskapet med mindre følgende kriterier er oppfylt: produktet eller prosessen er klart definert og kostnadselementene kan identifiseres og måles på en pålitelig måte den tekniske løsningen for produktet har blitt demonstrert produktet eller prosessen vil bli solgt eller benyttet i konsernets virksomhet det kan sannsynliggjøres en positiv fremtidig kontantstrøm knyttet til eiendelen tilstrekkelig tekniske, finansielle og andre nødvendige ressurser for å kunne fullføre prosjektet er til stede Når alle ovenfor nevnte kriteriene er oppfylt vil utviklingskostnadene klassifiseres som immaterielle eiendeler og bli balanseført. Utgifter til intern utviklet goodwill og varemerker innregnes i resultatregnskapet i den perioden de påløper. Estimert utnyttbar brukstid er: Utviklingskostnader 3-5 år Kundekontrakter avhengig av kontraktens varighet Programvare 4 år Merkevare 3 år (fra desember 2009) 2.7 VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER (a) Test av verdifall I henhold til IAS 36 og 39 skal det gjøres en årlig test av behovet for nedskrivninger for alle eiendeler (med visse unntak) for å sikre at balanseførte verdier ikke overstiger virkelig verdi. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelenes gjenvinnbare beløp. Årlig beregnes gjenvinnbart beløp på balansedagen for goodwill, eiendeler som har en ubestemt utnyttbar levetid, og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelig for bruk. Tap ved verdifall innregnes når balanseført verdi av en eiendel eller kontantgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Tap ved verdifall innregnes i resultatregnskapet. Verdifall beregnet for kontantgenererende enheter fordeles slik at balanseført verdi av eventuell goodwill i kontantgenererende enheter reduseres først. Deretter fordeles resterende verdifall på de øvrige eiendelene i enheten forholdsmessig ut i fra balanseførte verdier. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid ble testet for verdifall pr

34 (b) Beregning av gjenvinnbart beløp Gjenvinnbart beløp er definert som det høyeste av netto salgspris og bruksverdi. Bruksverdi beregnes ved å diskontere forventede kontantstrømmer til nåverdi ved å benytte diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger, og den risiko som er knyttet til den spesifikke eiendelen. For eiendeler som ikke hovedsakelig genererer uavhengige kontantstrømmer, fastsettes gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enhet som eiendelen tilhører. (c) Reversering av verdifall Tap ved verdifall av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler kan nedskrivning bare reverseres i den grad eiendelens balanseførte verdi ikke overstiger den balanseførte verdien som ville vært fastsatt, netto etter avskrivninger eller amortisering, dersom ingen tap på verdifall hadde vært fastsatt. 2.8 FINANSIELLE EIENDELER Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, utlån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler. Selskapet har ikke finansielle eiendeler pr 31. desember 2010 i denne gruppen. (b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen. (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under andre (tap)/gevinster netto i den perioden de oppstår. Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, tas det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelig verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger ut av egenkapitalen og regnskapsføres i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives i note VARER Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi etter avsetning for ukurans. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket point-of-sale kostnader. Ukurante varer er fullt ut nedskrevet KUNDEFORDRINGER Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres. 34

35 2.11 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, trekk på kassekreditt og andre kortsiktige og lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid AKSJEKAPITAL OG OVERKURS Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner er ført som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller utstedt på nytt. Dersom egne aksjer senere blir utstedt på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer LEVERANDØRGJELD Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden LÅN Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato BETALBAR OG UTSATT SKATT Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen evaluerer skatteposisjonene i konsernet for hver periode, med hensyn på situasjoner der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid YTELSER TIL ANSATTE (a) Pensjon Konsernet har innskuddsbaserte pensjonsordninger. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetale innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. (b) Aksjebasert avlønning Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsføres som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden blir beregnet basert på virkelig verdi av de tildelte opsjonene, fratrukket virkningen av eventuelle opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte. Opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte påvirker forutsetningene gjennom hvor mange opsjoner som forventes å bli utøvd. På hver balansedag revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli utøvd. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de originale estimatene i resultatregnskapet og med en tilsvarende justering mot egenkapitalen. Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader krediteres aksjekapitalen (nominell verdi) og overkurs når opsjonene utøves. 35

36 (c) Sluttvederlag Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi. (d) Overskuddsdeling og bonusplaner Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for bonuser og overskuddsdeling basert på en beregning som tar hensyn til avkastningen som skal henføres til selskapets aksjonærer etter visse justeringer. Konsernet regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse AVSETNINGER Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt (mer sannsynlig enn ikke) for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetninger gjennomgås hver balansedato, og nivået reflekterer det beste estimatet på forpliktelsen. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløper for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. Avsetning for omstrukturering innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell omstruktureringsplan, og omstruktureringen enten har startet eller blitt offentliggjort. Det avsettes ikke for fremtidige driftsutgifter. Avsetning for garantikostnader innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vurdering av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe INNTEKTSFØRING Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen. (a) Salg av varer Driftsinntekter fra salg av varer innregnes i resultatregnskapet når det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskapet har gått over til kjøper. Driftsinntekter innregnes ikke hvis det er betydelig usikkerhet knyttet til om forfalte krav vil bli betalt. (b) Salg av tjenester Konsernet selger tjenester vedrørende eiendomsrelatert rådgivnings-, drifts-, og servicetjenester til kunder. Disse tjenestene ytes basert på medgått arbeid og materialforbruk eller som fastpriskontrakter med varighet under ett år. Inntekter fra solgte tjenester innregnes i resultatregnskapet i takt med leveransen. Driftsinntektene er fratrukket mer- verdiavgift, rabatter og bonuser. Salg av tjenester knyttet til kontrakter basert på arbeid og materialforbruk, resultatføres i henhold til kontraktsfestede betingelser etter hvert som timene påløper eller materialene inngår i leveransen. (c) Renteinntekter Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats. (d) Andre inntekter Vesentlige inntekter som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, klassifiseres som andre driftsinntekter LEIEAVTALER (a) Finansielle leieavtaler Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende eiendom, anlegg og utstyr der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie. Ved etterfølgende måling reduseres eiendelens verdi med av- og nedskrivninger. Direkte kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen. Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnåes en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som lån under langsiktig gjeld i balansen. Eiendom, anlegg og utstyr anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over forventede brukstid. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Dersom det er en viss usikkerhet knyttet til hvorvidt leietaker vil oppnå eiendomsrett ved utgangen av leieperioden skal det varige driftsmidlet avskrives over den forventede brukstid eller leieperioden dersom denne er kortere. 36

37 (b) Operasjonelle leieavteler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. Når en eiendel leies ut og leieavtalen er operasjonell, klassifiseres eiendelen i balansen basert på type eiendel. Leieinntekter regnskapsføres lineært over leieperioden KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd, og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPPER OG FEIL I TIDLIGERE ÅRS REGNSKAP Virkningen av endring i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap føres direkte mot egenkapitalen LÅNEKOSTNADER Lånekostnader resultatføres når lånekostnaden oppstår. Lånekostnader balanseføres i den grad disse er direkte relatert til kjøptilvirking av et anleggsmiddel. Rentekostnadene løper under byggeperioden til anleggsmiddelet balanseføres. Balanseføring av lånekostnadene gjøres frem til det tidspunkt anleggsmiddelet er klart for bruk. Om kostprisen overstiger anleggsmiddelets virkelig verdi blir det foretatt en nedskrivning FORSKNING OG UTVIKLING Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og konsernet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen. Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid ANLEGGSMIDLER HOLDT FOR SALG OG AVVIKLET VIRKSOMHET Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld er klassifisert som holdt for salg hvis deres balanseførte verdi vil bli gjenvunnet gjennom en salgstransaksjon i stedet for via fortsatt bruk. Dette er ansett oppfylt bare når salg er høyst sannsynlig og anleggsmidlet (eller grupper av anleggsmidler og gjeld) er tilgjengelig for umiddelbart salg i dets nåværende form. Ledelsen må ha forpliktet seg til et salg og salget må være forventet gjennomført innen ett år fra dato for klassifiseringen. Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg måles til den laveste verdien av tidligere balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader BETINGEDE FORPLIKTELSER OG EIENDELER Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det er sannsynlig at en fordel vil tilflyte konsernet HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. NOTE 3: Finansiell risikostyring 3.1 FINANSIELLE RISIKOFAKTORER Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål. Risikostyringen for konsernet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets ledelse identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. (a) Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter, verdi på finansielle instrumenter og/eller bortfall av store kundeavtaler. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres. 37

38 (i) Valutarisiko Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner, eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK). Konsernet opererer hovedsakelig i Norge og er ikke utsatt for vesentlig eksponering for valutarisiko. De vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK. (ii) Renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Konsernets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i konsernet. Ettersom konsernet ikke har rentebærende eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike scenarier basert på refinansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ finansiering og sikring. Basert på disse scenariene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Konsernets renteberegnede kontrakter er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK pr. 31. desember 2010 og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på NOK 135 (2009: NOK 228). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med flytende rente. (iii) Kontraktsbortfall Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. Konsernet har i 2010 hatt én avtale av en slik karakter som kan innebære risiko. Denne avtalen er nå sagt opp, og store deler av avtalen vil bli avviklet 30. april Det er imidlertid styrets oppfatning at dette er en håndterbar risiko. (b) Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår fra innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at vesentlig salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens finansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet. Det er ingen enkelt kunder som står for mer enn 5 % av omsetningen til konsernet. Det anses ikke at risikoen for tap på kundefordringene til konsernet er høyere enn risikoen generelt i dagens marked. Det avsettes for tap som har inntrådt på kundefordringer og andre fordringer. I tillegg avsettes det spesifikt pr fordring som det anses det er sannsynlighet for tap eller delvis tap på. Se note 9 for ytterligere opplysninger om kredittrisiko. (c) Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal, så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall. Primo januar 2010 ble rammen for selskapets kassekredit utvidet fra MNOK 15 til MNOK 30. Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Konsernets sentrale ledelse opprettholder fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. NEAS har trekkrettigheter og lån hos DnBNOR. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger. Låneavtalen med DnBNOR inneholder finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. Manglende oppfyllelse av covenants kan innebære at gjeld forfaller til oppgjør. Konsernets finansielle covenants pr var basert på egenkapitalens størrelse og andel av totalkapitalen, samt krav til EBITDA rullerende for siste 4 kvartaler. Konsernet var pr i brudd med finansielle covenants, men dette var godkjent av långiver. Nye covenants ble introdusert i Konsernet er ikke lenger i brudd. 3.2 RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene, tilbakebetale kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån. På sammen måte som for andre konsern i bransjen overvåkes kapitalforvaltingen med utgangspunkt i nivået på gearingen i konsernet. Gearingen beregnes ved at netto gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total gjeld (inkludert lån og annen rentebærende gjeld, som vist i balansen) minus kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld. 38

39 Alle beløp i NOK Totale lån (note 17) Minus kontanter og kontantekvivalenter (note 12) (18 596) (26 860) Netto lån Total egenkapital Totalkapital Gjeldsgrad 0,1 % 3,4 % Reduksjonen i gjeldsgraden i 2010 skyldes i hovedsak nedbetaling av lån i løpet av året 3.3 VURDERING TIL VIRKELIG VERDI Markedskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Vedrørende vurdering av immaterielle eiendeler henvises det til note 7. NOTE 4: Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. 4.1 VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG ANTAKELSER/FORUTSETNINGER Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. (a) Estimert verdifall på goodwill Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill, jf note 2.6. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved kalkulasjoner av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater med hensyn til kontantstrømmene og valg av rentesats før skatt ved diskontering av kontantstrømmene. Detaljerte forutsetninger knyttet til beregningene fremkommer i note 7. Estimatene beregnes ved neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer. En reduksjon av estimatet med 2% poeng på EBITDA ville ikke medført nedskrivning av goodwill. (b) Utsatt skattefordel Konsernet utfører årlig tester for å vurdere verdifall på utsatt skattefordel. Grunnlaget for oppføring av utsatt skattefordel baserer seg hovedsakelig på utnyttelse av fremførbart underskudd gjennom fremtidig skattepliktig inntekt i konsernet. Dette innebærer bruk av estimater med hensyn til beregning av fremtidig skattepliktig inntekt. En reduksjon av estimatet på skattepliktig inntekt i konsernet med 20 prosent ville ikke medført nedskrivning av utsatt skattefordel. Selv om 2010 ble et resultatmessig svakt år, skjedde det mye positivt i virksomheten. NEAS står sterkere i dag enn hva det gjorde for et år siden. Det har blitt etablert egne konsepter for renhold og kantine som vil føre til vesentlig bedre marginer fremover. Det gir NEAS også en mulighet til å være med på å vinne kontrakter i et større marked. (c) Kundefordringer Konsernet vurderer kundefordringene fortløpende gjennom hele året. Avsetning tap på fordringer regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Dette innebærer bruk av estimater ved hensyn til beregninger av tap på fordringer. (d) Kjøp av selskaper Ved kjøp av selskaper gjøres det en revurdering av de balanseførte verdiene i det kjøpte selskapet. Dette innebærer bruk av estimater ved hensyn til verdsettelsen av verdiene i balansen. 39

40 NOTE 5: Segmentinformasjon (a) Driftssegmenter Segmentinformasjon er basert på ledelsens tilnærming til segmentinformasjon i intern rapportering Pr. 31. desember 2010 har konsernet aktiviteter knyttet til Facility Management innenfor fire hovedsegmenter: (1) Consulting (2) Property Management (3) Operations (4) Head Office For mer detaljert beskrivelse av virksomhetsområder vises det til omtale i årsberetningen. Segmentresultatene for 2010 er som følger: Consulting Property Management Alle beløp i NOK mill Total omsetning 163,0 167,8 121,8 99,7 Herav omsetning mellom segmenter 5,9 4,0 0,3 0,5 Ekstern omsetning 157,1 163,8 121,5 99,2 Avskrivninger (note 6 og 7) 6,4 6,1 1,4 0,4 Netto finansinntekter / -kostnader (0,1) 0,1 (0,1) (0,1) Segmentresultat før skatt 12,2 13,4 14,2 9,9 Operations Head Office Konsern Alle beløp i NOK mill Total omsetning 249,1 258,2 4,7 1,9 538,6 527,5 Herav omsetning mellom segmenter 12,4 6, ,6 11,1 Ekstern omsetning 236,7 251,6 4,7 1,9 520,0 516,4 Avskrivninger (note 6 og 7) 2,6 1,6 5,0 4,3 15,4 12,4 Netto finansinntekter / -kostnader (0,7) (1,1) (0,9) (0,8) (1,8) (1,9) Segmentresultat før skatt 5,5 15,0 (43,9) (36,5) (12,1) 1,7 Transaksjoner og overføringer mellom konsernets segmenter skjer til ordinære forretningsmessige betingelser. Betingelsene ville vært tilsvarende overfor ikke nærstående parter. Segmenteiendeler består i hovedsak av eiendom, utstyr og anlegg og immaterielle eiendeler, varer, kundefordringer og andre fordringer og kontanter og kontantekvivalenter. Ikke allokerte eiendeler omfatter utsatt skattefordel og finansielle eiendeler tilgjengelig for salg. Segmentgjeld består av forpliktelser som inngår i arbeidskapitalen. Ikke allokert gjeld omfatter poster som skatt og lån. Investeringsutgifter består av tilgang av eiendom, anlegg og utstyr (note 6) og immaterielle eiendeler (note 7), inklusive tilgang gjennom oppkjøp av virksomhet (note 6, 7 og 29). Consulting Property Management Alle beløp i NOK mill Eiendeler 102,2 114,0 44,6 33,6 Gjeld 33,2 47,0 26,6 31,0 Investeringsutgifter (note 6 og 7) 0,4 0,5 0,2 0,5 Operations Head Office Konsern Alle beløp i NOK mill Eiendeler 115,4 126,0 1,3-263,5 273,6 Gjeld 87,0 68, ,8 146,0 Investeringsutgifter (note 6 og 7) 2,9 3,0 4,0 2,0 7,5 6,0 40

41 Segmentgjeld og -eiendeler er avstemt mot virksomhetens eiendeler og gjeld som følger: Eiendeler Gjeld Alle beløp i NOK mill Segmentgjeld og-eiendeler Ikke allokert: - Utsatt skattefordel og Utsatt skatt Betalbar skatt Kortsiktig lån Langsiktig lån Totalt (b) Geografiske segmenter All omsetning innen konsernet foregår i Norge. Hjemlandet til morselskapet, som også er konsernets vesentligste driftssted, er Norge. NOTE 6: Eiendom, anlegg og utstyr Alle beløp i NOK Anlegg under utførelse Harware og innredning Transportmidler Påkostning leide lokaler Driftsteknisk utstyr Sum Pr. 1 januar 2009 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger - (14 824) (3 506) (3 788) (7 195) (29 313) Balseført verdi Regnskapsåret 2009 Balanseført verdi Reklassifisering* (11 653) (11 653) Tilgang Avgang - - (141) - (1 418) (1 558) Årets avskrivning - (1 947) (400) (821) (4 262) (7 429) Balanseført verdi Pr. 31. desember 2009 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger - (16 771) (3 906) (4 609) (11 457) (36 742) Balseført verdi Regnskapsåret 2010 Balanseført verdi Tilgang Avgang (791) (52) - - (1 500) (2 343) Årets avskrivning - (2 156) (237) (1 077) (4 584) (8 053) Balanseført verdi Pr. 31. desember 2010 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger - (18 927) (4 143) (5 686) (16 041) (44 795) Balseført verdi * Reklassifiseringen i 2009 relaterte seg til ferdigstilling av anlegg under utførelse, og fremkom som en del av 2009 års tilgang. Kostnader knyttet til leieavtaler utgjør for maskiner NOK (2009: NOK 5 517) og for eiendom NOK (2009: NOK ). 41

42 Maskiner og transportmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale inkluderer følgende: Kost finansielle leieavtaler Akkumulerte avskrivninger (18 768) (14 314) Balanseført verdi NOTE 7: Immaterielle eiendeler Alle beløp i NOK Software Interne utvikl. kostnader Kundeportefølje Merkenavn Goodwill Sum Pr. 1 januar 2009 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger (5 741) (3 571) (10 742) - (5 155) (25 209) Balseført verdi Regnskapsåret 2009 Balanseført verdi Tilgang 1) Årets avskrivning (2 421) (350) (2 117) (116) - (5 004) Balanseført verdi Pr. 31. desember 2009 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger (8 162) (3 920) (12 859) (116) (5 155) (30 212) Balseført verdi Regnskapsåret 2010 Balanseført verdi Tilgang Avgang Årets avskrivning (2 572) (1 522) (1 886) (1 390) - (7 369) Balanseført verdi Pr. 31. desember 2010 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger (10 734) (5 442) (14 745) (1 506) (5 155) (37 580) Balseført verdi ) Tilgang Goodwill i 2009 gjelder justering av kostpris i datterselskapet Nexus Drift AS. Nedskrivningstester Goodwill allokeres til konsernets kontantstrømgenererende enheter identifisert pr. driftssegment. Et sammendrag av goodwill allokert på segmentnivå er som følger: Alle beløp i NOK Operations Consulting Property Management - - Sum Gjenvinnbart beløp av en kontantstrømgenererende enhet kalkuleres basert på hvilken verdi eiendelen vil gi for virksomheten (bruksverdi). Det brukes budsjett og likviditetsprognoser godkjent av selskapets ledelse. Kontantstrømmer utledes ved hjelp av de estimerte vekstratene som er presentert nedenfor og dekker en periode på 5 år. 42

43 De viktigste forutsetningene som er benyttet ved beregning av gjenvinnbare beløp: Operations Consulting Property Management EBITDA margin 1) 6,14 % 8,14 % N/A Vekstrate 2) 12,70 % 7,36 % N/A Diskonteringssats 3) 9,52 % 9,52 % N/A Vekstrate i terminalleddet 3,00 % 3,00 % N/A 1) Estimert EBITDA margin Marginen som er benyttet innen consulting er stort sett på dagens nivå. Når det gjelder operations, er det forutsatt en høyere margin enn den selskapet historisk sett har hatt. Årsaken til dette er at man i 2010 gikk over til en større andel egenproduksjon fremfor kjøp av eksterne tjenester. 2) Veid gjennomsnittsvekst brukt til å utlede kontantstrømmer utover budsjettperioden. Styret forventer en generell vekst i markedet for konsernts tjenester innen operations. Styret forventer videre at konsernet vil øke sin markedsandel innen dette segmentet. Det er forutsatt en moderat vekst innen segmentet consulting. 3) Rentesats før skatt er benyttet til å diskontere kontantstrømmene. Forutsetningene for beregningen av diskonetringsrenten er som følger: - Risikofri rente (10 år norske statsobligasjoner) 3,71 % - Markedsriskiko 5,00 % - Small stock premium 3,50 % - Beta 0,48 Samt selskapets lånemargin mot banken. Disse forutsetningene benyttes for analysen av hver enkelt kontantstrømgenererende enhet innen driftssegmentet. Styret har fastsatt estimert EBITDA basert på tidligere prestasjoner og forventninger til markedsutviklingen. De veide gjennomsnittsvekstratene er lavere enn prognoser i bransjerapporter. Benyttet diskonteringssats gjenspeiler spesifikk risiko for det relevante segmentet. Det er ikke foretatt nedskrivning i Det er foretatt en sensitivitetsvurdering som i følge styret viser at konsernet ligger utenfor det rimelige mulighetsområdet hva gjelder behov for nedskriving av balanseført verdi i forhold til bruksverdi. En endring i diskonteringssatsen på +/- 200 punkter ville ikke ført til en nedskrivning av goodwill. Videre viser sensitivitetsvurderingen at det kreves en økning i diskonteringssatsen på punkter før nedskrivning er nødvendig. NOTE 8: Finansielle Instrumenter etter kategori Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen: Alle beløp i NOK Utlån og fordringer Eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet Tilgjengelig for salg Sum Pr. 31. desember 2010 Eiendeler Kundefordringer og andre fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum Alle beløp i NOK Forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet Andre finansielle forpliktelser Sum Pr. 31. desember 2010 Gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Lån Sum

44 Alle beløp i NOK Utlån og fordringer Eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet Tilgjengelig for salg Sum Pr. 31. desember 2009 Eiendeler Kundefordringer og andre fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum Alle beløp i NOK Forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet Andre finansielle forpliktelser Sum Pr. 31. desember 2009 Gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Lån Sum Med virkning fra 1. januar 2009 har konsernet implementert endringene i IFRS 7 knyttet til finansielle instrumenter målt til virkelig verdi på balansedagen. Endringene krever presentasjon av virkelig verdimålinger pr. nivå med følgende nivåinndeling for måling av virkelig verdi: Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse. Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris brukt i nivå 1 for eiendelen eller forpliktelsen. Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) Følgende av selskapets finansielle instrumenter er ikke verdsatt til virkelig verdi: Kundefordringer, andre kortsiktige fordringer, leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld. Balanseført verdi av disse finansielle instrumentene er tilnærmet lik virkelig verdi da de inngås til «normale» betingelser. Virkelig verdi på langsiktig gjeld er beregnet ved bruk av rentebetingelser for gjeld med tilsvarende løpetid og kredittrisiko. NOTE 9: Kundefordringer og andre fordringer Alle beløp i NOK Kundefordringer Nedskrivning for sannsynlige tap på kundefordringer (2 539) (3 006) Kundefordringer netto Forskuddsbetalinger Påløpne inntekter Andre fordringer Lån til nærstående selskap (note 30) Lån til ansatte Sum kundefordringer og andre fordringer Herav langsiktige fordringer Omløpsmidler Alle langsiktige fordringer forfaller innen fem år fra balansedatoen. Virkelig verdi av kortsiktige og langsiktige kundefordringer og andre fordringer er tilnærmet lik bokført verdi. Kundefordringer som har forfalt til betaling, men hvor forfall ligger mindre enn 3 måneder tilbake i tid er ikke ansett å ha falt i verdi. Pr. 31. desember 2010 var forfalte kundefordringer på NOK , av disse var NOK (2009: NOK 3 006) nedskrevet. 44

45 Aldersfordelingene på disse fordringene er som følger: Alle beløp i NOK Inntil 3 måneder til 6 måneder (298) til 12 måneder Over 12 måneder Sum Pr. 31. desember 2010 var kundefordringer på NOK (2009: NOK 75) tapsført. Størrelsen på avsetningen var NOK pr. 31. desember 2010 (2009: NOK 3 006). De enkelte nedskrevne fordringene relaterer seg i hovedsak til kunder som uventet har fått økonomiske problemer. Differansen mellom avsetningen og fakturert beløp forventes inndrevet. Aldersfordelingene på disse fordringene er som følger: Alle beløp i NOK Mindre enn 3 måneder til 6 måneder Over 6 måneder Sum Regnskapsført verdi av konsernets kundefordringer og andre fordringer er i norske kroner. Bevegelse i avsetning for nedskrivning på kundefordringer er som følger: Alle beløp i NOK Avsetning for nedskrivning av fordringer pr 1. januar Avsetning for nedskrivning etter oppkjøp av datter Avsetning for nedskrivning av fordringer pr 31. desember Endring tap på fordringer (467) (574) Årets konstaterte tap på fordringer Innkommet på tidligere avskrevne fordringer - (50) Sum tap på fordringer Nedskrivningen og reverseringen av nedskrivning av kundefordringer er inkludert i Andre Driftskostnader i resultatregnskapet. Beløp ført mot avsetningskontoen er avskrevet når det ikke er noen forventning om å inndrive ytterligere kontanter. De øvrige klasser innen kundefordringer og andre fordringer inneholder ikke nedskrevne eiendeler. Maksimal eksponering for kredittrisiko på rapporteringstidspunktet er virkelig verdi av hver klasse av kundefordringer angitt ovenfor. Kredittrisiko Kredittrisiko i finansielle instrumenter som ikke er forfalt eller som ikke har vært gjenstand for nedskrivning, vurderes ved bruk av eksterne kredittvurderinger (hvis tilgjengelig) eller historisk informasjon om brudd på kredittbetingelser. Alle beløp i NOK Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Sum kundefordringer Gruppe 1 nye kunder (mindre enn 6 måneder). Gruppe 2 eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) som historisk ikke har hatt vesentlig brudd i kredittbetingelser. Gruppe 3 eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) som historisk har hatt ett eller flere brudd på NEAS kredittbetingelser. Gruppe 4 eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) disputt knyttet til leveransen Gruppe 5 eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) der NEAS har forvaltningsansvaret 45

46 NOTE 10: Operasjonelle leieavtaler (a) Operasjonelle leieavtaler - konsernet som utleier Minimum fremtidig leiebetaling knyttet til uoppsigelige operasjonelle utleieavtaler er som følger: Alle beløp i NOK Forfall innen 1 år Forfall mellom 1 og 5 år Forfall senere enn 5 år Sum Selskapet har ikke resultatført noen betingede leieinntekter i 2010 (2009: NOK 0). Konsernet leier ut kontorlokaler med avtaler som opphører Alle avtalene har opsjon om forlengelse i inntil 5 nye år. (b) Operasjonelle leieavtaler - forpliktelser hvor et selskap i konsernet er leietaker Konsernet leier lokaler med uoppsigelige leiekontrakter. Leiekontraktene gjelder for 1 til 10 år, og majoriteten av disse er fornybare til markedsleie. Konsernet leier også biler. Leiekontraktene er fra 3 til 5 år. Fremtidige samlede minimumsbetalinger knyttet til uoppsigelige leieavtaler er som følger: Alle beløp i NOK Forfall innen 1 år Forfall mellom 1 og 5 år Forfall senere enn 5 år Sum NOTE 11: Varer Alle beløp i NOK Innkjøpte varer for videresalg Sum Varekostnad var på NOK (2009: NOK ) NOTE 12: Kontanter og kontantekvivalenter Alle beløp i NOK Kontanter og bankinnskudd Sum I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende: Alle beløp i NOK Kontanter og bankinnskudd Kassekreditt (note 17) - - Sum Ubenyttet kassekreditt Konsernet har bundne bankinnskudd på til sammen NOK (2009: NOK ), som knytter seg til skattetrekk. 46

47 Konsernet har følgende bankgarantier: Alle beløp i NOK Bankgaranti husleie Bankgaranti kundekontrakter Bankgaranti prosjekter Skattetrekksgaranti (F. Holm AS) Sum NOTE 13: Aksjekapital og overkurs Alle beløp i NOK Antall aksjer (i tusen) Aksjekapital Overkurs Sum Pr. 1 januar Utstedelse av nye aksjer i Pr. 31. desember Utstedelse av nye aksjer i Sletting av aksjer i 2010 (64) (64) - (64) Nedsettelse av overkurs - - ( ) ( ) Pr. 31. desember Samtlige utstedte aksjer er fullt innbetalt. Generalforsamlingen har 25. mai 2010 fornyet styrets eksisterende fullmakt til å utstede ytterligere 2 millioner ordinære aksjer med pålydende NOK 1 pr. aksje. Styrets fullmakt angitt ovenfor utgår 25.mai Fullmakten skal bare benyttes til utstedelse av aksjer som helt eller delvis oppgjør for eller finansiering av kjøp av selskaper eller virksomheter, samt ved utstedelse av aksjer ved utøvelse av aksjeopsjoner som er tildelt selskapets styreleder. På generalforsamlingen 25. mai 2010 ble styret gitt fullmakt til å kjøpe egne aksjer i selskapet med samlet pålydende inntil NOK ,-. Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i På ekstraordinær generalforsamling 21. oktober 2009 ble det besluttet at selskapets overkursfond skulle overføres til annen fri egenkapital. Videre ble det besluttet å slette selskapets egne aksjer i selskapet (antall: ), ved nedsettelse av selskapets aksjekapital. De to nevnte beslutningene ble endelig registrert gjennomført 26. januar På generalforsamling 25. mai 2010 ble det vedtatt å videreføre den incentivordning som gir alle ansatte i konsernet rett til å tegne aksjer i selskapet samt tildele opsjoner til nøkkelpersoner i selskapet. Styret fikk i denne forbindelse fullmakt til å kunne utstede inntil aksjer i en eller flere omganger til dette formålet. Styrets fullmakt til dette formålet utgår 25.mai Styret har tildelt opsjoner pr 31. desember Det gjenstår aksjer som ikke er tildelt iht. fullmakten fra generalforsamlingen. Aksjeopsjoner Det ble i 2008 etablert ordning for tildeling av opsjoner til styrets leder. Aksjeopsjonene skulle opptjenes lineært over 2 år og var betinget av at styrets leder ikke fratrådte stillingen i løpet av opptjeningsperioden. Styreleder har tiltrådt som administrerende direktør og ordningen er videreført i den nye stillingen. Opsjonene ble utøvet i I januar 2010 ble det etablert en ordning med tildeling av opsjoner til selskapets ledelse. De følgende personer fikk tildelt opsjoner i januar 2010: Finn Rune Kristiansen, Anders Bjerke, Tor Rønhovde, Eva Aubert, og Sigurdur Gardarsson. Opptjeningstiden for opsjonene er 2 år fra 20. januar 2010, med unntak av opsjoner tildelt tidligere administrerende direktør Tor Rønhovde, som anses opptjent Tor Rønhovde, Eva Aubert og Sigurdur Gardarson har sluttet i selskapet. Som et resultat av dette ble tildelte opsjoner forspilt. I april 2010 ble Bjørn Forwald tildelt opsjoner. 47

48 Bevegelser i antall utestående aksjeopsjoner og relaterte veide gjennomsnittlige utøvelseskurser er som følger: Alle beløp i NOK Gjennomsnitts utøvelseskurs i NOK pr. aksje Opsjoner (tusen) Gjennomsnitts utøvelseskurs i NOK pr. aksje Opsjoner (tusen) Pr. 1 januar Tildelt Forspilt 12 (150) - - Utøvet 13 (200) - - Utløpt Pr. 31. desember Utøvelseskurs i NOK pr. aksje januar april Sum Den virkelige verdien på de tildelte opsjonene i 2010 beregnet med Black-Scholes opsjonsprisingsmodell var TNOK De viktigste inndata var aksjekursen på tildelingsdatoene på NOK 16,00 og NOK 24,40, utøvelseskursen vist over, standardavvik på forventet aksjeavkastning på 65%, forventet utbytte på 0%, opsjonens løpetid vist ovenfor, årlig risikofri rente på 4,75%. Volatilitet målt ved standardavviket for forventet aksjeavkastning er basert på statistisk analyse av daglige aksjekurser over de siste 2 år. NOTE 14: Aksjer og aksjonærinformasjon Selskapets aksjekapital pr. 31. desember 2010 består av aksjer à kr 1. Det er kun en aksjeklasse og alle aksjer har en stemme. Det var 203 aksjonærer pr. 31. desember Navn Antall aksjer Andel (%) Nordic Capital Partners IV AS ,78 % Thorbjørn Graarud ,07 % Skagen Vekst ,97 % Lundhs Labradoreksport AS ,62 % Reiten Investment Company AS ,31 % MP Pensjon ,23 % Totalreform Management AS ,86 % Odin Eiendom ,80 % Holberg Norden ,55 % Investment Du Nord AS ,21 % Ingerø Reiten Investment Company AS ,02 % Vissit AS ,77 % Terra Norge ,49 % Warrenwicklund Norge ,44 % Holberg Norge ,22 % Frans Enger AS ,19 % A3 Holding AS ,19 % Løkta AS ,90 % Hanito Invest AS ,72 % Verdipapirfondet Odin Eiendom ,65 % Sum 20 største aksjonærer ,97 % Sum øvrige ,03 % Sum utestående aksjer ,00 % 48

49 NOTE 15: Investeringer i datterselskap Selskapet har følgende investeringer i datterselskap: Selskapets navn: Hovedkontor Eierandel (%) Stemmeandel (%) Eikpart AS Bærum 100 % 100 % F. Holm AS Bærum 100 % 100 % NEAS Megling AS Bærum 100 % 100 % NEAS Brannconsult AS* Bærum 100 % 100 % Totalreform AS* Bærum 100 % 100 % * I desember 2009 kjøpte NEAS ASA selskapene Karenlyst Årgang 2008 XXVI AS og Karenlyst Årgang 2008 XXV AS. Samtidig endret selskapene navn til henholdsvis NEAS Brannconsult AS og Totalreform AS. Hovedformålet med kjøpet var å bevare merkevarene Totalreform og NEAS Brannconsult. Det har ikke vært drift i selskapene i 2010 og I desember 2010 kjøpte NEAS ASA 51% av selskapet Karenlyst Årgang 2010 XXVIII AS. Samtidig endret selskapet navn til Rent AS. De øvrige aksjene eies av Rengjøring og Vedlikehold AS. Selskapet er besluttet nedlagt i 2011 og inngår ikke i konsernregnskapet, se note 2.2 Konsolideringsprinsipper. NOTE 16: Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Alle beløp i NOK Leverandørgjeld Forskudd fra kunder Offentlige avgifter Påløpte kostnader Sum NOTE 17: Lån Alle beløp i NOK Langsiktige lån Banklån - - Gjeld knyttet til finansielle leieavtaler Sum langsiktige lån Kassekreditt (note 12) - - Kortsiktige lån Banklån Gjeld knyttet til finansielle leieavtaler Sum kortsiktige lån Sum Lån

50 Banklån Banklånet forfalt i 2010, og hadde en rente NIBOR + margin. Kassakreditten er sikret i konsernets kundefordringer (begrenset til 30 millioner NOK) og driftsmidler (begrenset til 10 millioner NOK) i NEAS ASA og datterselskapene. Til konsernets finansiering er det knyttet betingelser (covenants). De finansielle covenants pr var basert på egenkapitalens størrelse og andel av totalkapitalen, samt krav til EBITDA rullerende for siste 4 kvartaler. Konsernet var pr i brudd med finansielle covenants, men dette var godkjent av långiver. Nye covenants ble introdusert i Konsernet er ikke lenger i brudd. Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende forfallsstruktur: Alle beløp i NOK måneder eller mindre til 12 måneder til 5 år Over 5 år Sum Balanseført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån: Balanseført verdi Virkelig verdi Alle beløp i NOK Langsiktige banklån Finansielle leieavtaler Balanseført verdi og vrirkelig verdi langsiktige lån Virkelig verdi av kortsiktige lån ansees å være tilnærmet lik balanseført verdi ettersom effekten av diskontering ikke er vesentlig. Virkelig verdi er beregnet ved å neddiskontere kontantstrømmene fra lånene med en diskonteringssats på NIBOR + 2,50 % (2009: NIBOR + 2,75 %). Konsernets lån er i norske kroner. Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets lån klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Beløpene i tabellen er kontraktsfestede nominelle kontantstrømmer, og vil derfor ikke være avstembare mot beløpene presentert som lån og leverandørgjeld i balansen. Pr. 31. desember 2010 < 1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år Banklån Leverandørgjeld og annen gjeld Pr. 31. desember 2009 < 1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år Banklån Leverandørgjeld og annen gjeld Kassekreditt Konsernet har følgende ubenyttede lånefasiliteter: Alle beløp i NOK Flytende rente: - utløper innen ett år Fasilitetene som utløper innen ett år er årlige fasiliteter som må fornyes på forskjellige tidspunkter i løpet av Primo januar 2010 ble rammen på konsernets kassekredit utvidet fra NOK ,- til ,-. Alle selskap i konsernet er solidarisk ansvarlig for kassakreditten. 50

51 Finansielle leieavtaler Gjeld vedrørende finansielle leieavtaler er sikret ved at rettighetene til den leide eiendelen tilfaller utleier ved mislighold i betaling av leieforpliktelser. Brutto forpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler minimumsutbetalinger: Alle beløp i NOK Forfall innen 1 år Forfall mellom 1 til 5 år Forfall senere enn 5 år Fremtidige finanskostnader vedrørende finansielle leieaavtaler Nåverdi av forpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler Nåverdi av leieforpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler er som følger: Alle beløp i NOK Forfall innen 1 år Forfall mellom 1 til 5 år Forfall senere enn 5 år Sum NOTE 18: Utsatt skatt Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført: Alle beløp i NOK Utsatt skattefordel: - Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder Utsatt skatt: - Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder Utsatt skatt som reverseres innen 12 måneder Netto utsatt skattefordel Endring i balanseført utsatt skatt: Balanseført verdi Endring fra tidligere år (311) (199) Resultatført i perioden (869) Balanseført

52 Endring i utsatt skattefordel og utsatt skatt (brutto presentasjon): Utsatt skatt Alle beløp i NOK Eiendom anlegg og utstyr Merkenavn og kundeportefølje Annet Sum 1. januar Resultatført i perioden 683 (434) desember Resultatført i perioden (1 254) (1 001) (234) (2 490) 31. desember Utsatt skattefordel Alle beløp i NOK Fordringer Fremførbart underskudd Annet Sum 1. januar Resultatført i perioden (1 145) (571) Endring tidligere perioder - (199) - (199) 31. desember Resultatført i perioden (145) (372) desember Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført da det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd. Det er ingen begrensning på retten til å fremføre skattemessige underskudd. NOTE 19: Andre avsetninger og forpliktelser Alle beløp i NOK Tap på husleie Andre avsetninger Sum 1. januar Resultaført i løpet av året: - Årets avsetninger Forbrukt i perioden (87) (119) (206) 31. desember Avsetningen er ført som kortsiktig gjeld i regnskapet. a) Tap på husleie Gjenstående avsetning reflekter at utleieprisen er noe lavere enn selskapets egen leiepris. NOTE 20: Pensjoner Selskapene i konsernet har innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte. Innskudd til ordningen bokføres som pensjonskostnad. Likeledes kostnadsføres arbeidsgiveravgift basert på innskudd til ordningen. Ordningen omfatter totalt 382 ansatte. Årets kostnad knyttet til pensjon fremkommer i note 22. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Konsernet har et pensjonsfond. Dette gjelder en ytelsesordning som omfatter én person. Denne personen er registrert ufør og konsernet er fri for alle forpliktelser vedrørende dette medlemmet, med mindre denne personen blir reaktivisert. Det er konsernets oppfatning at det ikke lenger er noen forpliktelser i forbindelse med denne ordningen. 52

53 NOTE 21: Andre driftskostnader Alle beløp i NOK Husleie, parkering og felleskostnader Leie inventar, maskiner og biler Kostnader driftsmidler Reisekostnader Drift- og Vedlikeholdskostnader IT, Telefoni og andre kontorkostnader Eksterne tjenester Forsikring Tap på fordringer (note 9) Andre driftskostnader Nedbemanningskostnader (note 19) Sum NOTE 22: Lønnskostnader Alle beløp i NOK Lønn Annen oppgavepliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift Aksjeopsjoner til styremedlemmer og ansatte Pensjonskostnader - innskuddsbasert pensjonsordninger Andre sosiale kostnader Sum Gjennomsnittlig antall ansatte Antall årsverk NOTE 23: Finansinntekter og -kostnader Alle beløp i NOK Finanskostnader - Banklån Andre finanskostnader Finanskostnader Finansinntekter - Renteinntekter på bankinnskudd Andre renteinntekter Renteinntekter på lån til nærstående parter (note 30) 5 11 Finansinntekter Netto finansinntekt/ (-kostnad) (1 820) (1 886) 53

54 NOTE 24: Skattekostnad Alle beløp i NOK Betalbar skatt - - Utsatt skatt (note 18) Endring tidligere år (16) 115 Skattekostnad Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger: Alle beløp i NOK Resultat før skattekostnad (12 144) Skattekostnad 23,4 % (2 845) 50,3 % 869 Skatt beregnet med nominell skattesats 28,0 % (3 400) 28,0 % 483 Ikke fradragsberettigede kostnader -4,7 % ,6 % 270 Endring fra tidligere år 0,6 % (16) 0,0 % - Ubenyttet godtgjørelse 0,0 % - 6,7 % 116 Skattekostnad 23,4 % (2 845) 50,3 % 869 NOTE 25: Resultat pr. aksje (a) Resultat Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer. Alle beløp i NOK Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer (9 298) 857 Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen) Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) (1,14) 0,11 (b) Utvannet resultat pr. aksje Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Alle beløp i NOK Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer (9 298) 857 Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje (9 298) 857 Justering for aksjeopsjoner (i tusen) - - Gjennomsnittlig antall ord. aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje (i tusen) Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) (1,14) 0,11 Etter balansedagen har selskapet utstedt nye aksjer. Dette ble gjennomført i januar 2011 som et ledd i kjøpet av 70% av aksjene i Alanti AS. Se note

55 NOTE 26: Kontantstrøm fra driften Alle beløp i NOK Resultat før skattekostnad (12 144) Justering for: - Avskrivninger (note 6 og 7) (Gevinst)/Tap ved avgang eiendom, anlegg og utstyr (327) (205) - Aksjebasert avlønning Netto finanskostnader (note 23) Endring i arbeidskapital: - Varer (203) Kundefordringer og andre fordringer (6 924) (24 573) - Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Kontantstrøm fra driften I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av eiendom, anlegg og utstyr av: Alle beløp i NOK Balanseført verdi Gevinst/(Tap) ved avgang eiendom, anlegg og utstyr Vederlag ved avgang eiendom, anlegg og utstyr NOTE 27: Betingede utfall Datterselskapet F. Holm AS ble i 2009 saksøkt av Lidl Norge GmbH, med krav om erstatning knyttet til påstått konstruksjonsfeil av 10 butikklokaler. F. Holm AS, og morselskapet NEAS ASA, bestred kravet. Før saken ble berammet i Oslo Tingsrett kom partene til enighet. Den største delen av beløpet som ble tilkjent Lidl Norge GmbH ble dekket av selskapets forsikringsselskap. Det resterende beløpet skal dekkes av selger av Norsk Prosjektadministrasjon AS, der F. Holm AS inngikk som datterselskap. (De påståtte konstruksjonsfeil skjedde før Norsk Prosjektadministrasjon AS ble kjøpt av NEAS ASA 17. januar 2008). Kjøpsavtalen med Norsk Prosjektadministrasjon inneholder en klausul om at eventuelle kostnader knyttet til denne saken skal dekkes av selger. NOTE 28: Investeringsforpliktelser (a) Investeringsforpliktelser Inngåtte kontrakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger: Alle beløp i NOK Eiendom, anlegg og utstyr Kjøp av 70% av aksjene i Alanti AS (se note 33) Sum NOTE 29: Foretaksintegrasjon I desember 2009 kjøpte NEAS ASA selskapene Karenlyst Årgang 2008 XXVI AS og Karenlyst Årgang 2008 XXV AS. Samtidig endret selskapene navn til henholdsvis NEAS Brannconsult AS og Totalreform AS. Hovedformålet med kjøpet var å bevare merkenavnene Totalreform og NEAS Brannconsult. Det har ikke vært drift i selskapene i 2010 og I desember 2010 kjøpte NEAS ASA 51% av selskapet Karenlyst Årgang 2010 XXVIII AS. Samtidig endret selskapet navn til Rent AS. Det har ikke vært drift i selskapet i Se note

56 NOTE 30: Nærstående parter Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter: (a) Kjøp av tjenester Konsernet har i 2010 ikke kjøpt tjenester av foretak kontrollert av ledende ansatt eller nærstående parter (2009: 0). (b) Godtgjørelse til ledende ansatte Ledende ansatte omfatter konsernledelsen og styremedlemmer. Alle beløp i NOK Lønn og andre kortsiktige ytelser til ledende ansatte Pensjonsytelser Andre ytelser Aksjebasert avlønning (c) Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester: Konsernet har ikke balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester (2009: 0). (d) Lån til nærstående parter Lån til ledende ansatte: Alle beløp i NOK Balanseført verdi Lån tilbakebetalt i løpet av året (50) (50) Renteinntekter 5 11 Mottatte renter (note 23) (11) (11) Balanseført verdi Det er gitt lån til Bjerke Eiendom AS på TNOK 450. Pr. 31. desember 2010 er balanseført verdi TNOK 100. Konsernets divisjonsdirektør, Consulting, er aksjonær i Bjerke Eiendom AS. Renter er belastet i henhold til statens satser for lån i arbeidsforhold. Lån til konsernledelsen har følgende lånevilkår: 2010 Navn Restsaldo Vilkår Bjerke Eiendom AS TNOK 100 Normrentesats 2009 Navn Restsaldo Vilkår Bjerke Eiendom AS TNOK 150 Normrentesats Det er ingen enkeltlån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 % av selskapets egenkapital. Det har ikke vært nødvendig å gjøre avsetning for tap på lån til nærstående parter i 2010 eller

57 NOTE 31: Ytelser til ledende ansatte, styret og revisor Ytelser til ledende personer i 2010: Alle beløp i NOK Navn / Funksjon Periode Lønn/ Honorar Opsjoner Andre naturalytelser Total godtgjørelse Pensjons tilskudd Thorbjørn Graarud, Administrerende dir.* Anders Bjerke, Divisjons dir Finn Rune Kristiansen, Økonomi dir Eva Aubert, Direktør Bjørn Forwald, Direktør Sigurdur Gardarson, Direktør Tor Rønhovde Totale ytelser Narve Reiten, Styreleder Gyrid Skalleberg Ingerø, Styremedlem Anne Bruun-Olsen, Styremedlem Bård Brath Ingerø, Styremedlem Trond Andreas Hatlestad, Styremedlem Heidi Orderud Øian, Ansattrepresentant Øyvind Thoresen, Ansattrepresentant Kenneth Vestby, Ansattrepresentant Preben-Alexander Jensen, Ansattrepresentant Thorbjørn Graarud, Styreleder Diderik B. Schnitler, Styrets nestleder Totale ytelser * Beløpet inkluderer en kostnadsavsetning på TNOK 650 knyttet til fremtidig utbetaling. Tabellen for 2010 omfatter innberetningspliktige ytelser i Pensjonstilskudd inkluderer i tillegg innbetalt innskuddspremie i forbindelse med selskapets pensjonsordning. Ytelser til ledende personer i 2009: Alle beløp i NOK Navn / Funksjon Periode Lønn/ Honorar Opsjoner Andre naturalytelser Total godtgjørelse Pensjons tilskudd Tor Rønhovde, Administrerende dir Thorbjørn Graarud*, Administrerende dir Anders Bjerke, Divisjons dir Finn Rune Kristiansen, Økonomi dir Ava Aubert, Direktør Oluf Geheb, Direktør Totale ytelser Thorbjørn Graarud, Styreleder Didrik Schnitler, Nestleder Narve Reiten, Styremedlem Narve Reiten, Styreleder Gyrid Skalleberg Ingerø, Styremedlem Anne Bruun-Olsen, Styremedlem Bård Brath Ingerø, Styremedlem Aud Vera Thorsen, Ansattrepresent Heidi Orderud Øian, Ansattrepresent Øyvind Thoresen, Ansattrepresentant Rolf Jøran Halvorsen, Ansattrepresent Totale ytelser * Lønn for 2009 knyttet til inntreden i stilling som administrerende direktør, fra 01. januar

58 Lederlønnprogram Lederlønnen består av en grunnlønn og en resultatavhengig variabel lønn, knyttet opp mot kvartalsvise og årlige måloppnåelser for ledergruppen, og mot avdelingsvise målsettinger som kan påvirkes av den enkelte medarbeider. Medlemmer i ledergruppen deltar i den alminnelige pensjonsplan (innskuddsbasert) som er tilgjengelig for alle ansatte uavhengig av arbeidssted i konsernet. Selskapet gir sluttvederlag som er regulert av ansettelseskontrakten og som ansees å være rettferdige og rimelige for den aktuelle stilling og det ansvarsomfang stillingen har. I spesielle situasjoner kan sluttvederlaget økes dersom grunnen til avslutningen tilsier det. Med unntak av Thorbjørn Graarud, har ingen i konsernledelsen eller styret avtalefestet sluttvederlag. Thorbjørn Graarud har avtale om 9 måneders lønn ved fratredelse. Det vil bli fremlagt en redegjørelse for fastsettelse av kompensasjon til ledergruppen for rådgivende avstemming på ordinær generalforsamling i 2011, hvor det redegjøres for avlønningsprinsippene. Honorar til revisor Alle beløp i NOK (alle beløp eks. mva) Lovpålagt revisjon Revisjonsrelaterte tjenester Andre attestasjonstjenester* Sum *Andre attestasjonstjenester i 2009 omfatter revisjon av mellombalanser knyttet til innfusjonering av datterselskap. NOTE 32: Aksjer og tegningsretter ledende ansatte Det er pr. 31. desember 2010 ingen utestående tegningsretter. Følgende oversikt viser antall aksjer de enkelte styremedlemmer og ansatte i konsernledelsen, samt deres nærstående innehar per 31. desember Navn Funksjon Antall aksjer (1 000) Thorbjørn Graarud 1) Administrerende direktør 676,0 Anders Bjerke 10) Divisjonsdirektør, Consulting - Finn Rune Kristiansen Økonomidirektør 53,5 Bjørn Forwald Direktør 30,0 Narve Reiten 2,3,4, 5) Styreleder - Bård Brath Ingerø 2,3,5,6, 8) Styremedlem - Gyrid Skalleberg Ingerø 7) Styremedlem - Anne Sofie Myrmel Bruun-Olsen Styremedlem - Trond Andreas Hatlestad Styremedlem - Heidi Orderud Øian Ansattrepresentant - Øyvind Thoresen Ansattrepresentant - Kenneth Vestby Ansattrepresentant - 1) Thorbjørn Graarud eier per 31. desember aksjer i NEAS ASA. 2) Ingerø Reiten Investment Company AS eier aksjer pr 31. desember Narve Reiten har eierandel på 65 % og Bård Brath Ingerø har en eierandel på 35 %. 3) Nordic Capital Partners IV AS eier aksjer pr 31. desember Ingerø Reiten Investment Company AS har eierandel på 31,57 % i selskapet. 4) Reiten Investment Company AS eier aksjer pr. 31. desember Narve Reiten har eierandel på 100 %. 5) JBN Partner Invest AS eier 1,04 % av aksjene i Nordic Capital Partners AS. Narve Reiten har eierandel på 50 % av selskapet, og Bård Brath Ingerø eier 33,33 % av selskapet. 6) Lagopus AS eier 0,14 % av aksjene i Nordic Capital Partners AS. Bård Brath Ingerø eier 100 % av selskapet. 7) Gyrid Skalleberg Ingerø eier 0,07 % aksjer i Nordic Capital Partnes lv AS. 8) Jørgen Brath Ingerø (Nærstående til Bård Brath Ingerø) eier 0,02 % av aksjene i Nordic Capital Partners AS. 10) Totalreform Management AS eies 67 % av Bjerke Eiendom AS, som eier aksjer pr 31. desember Anders Bjerke har en eierandel på 50 % i Bjerke Eiendom AS. De resterende 50 % av Bjerke Eiendom AS er eiet av nærstående til Anders Bjerke. 58

59 NOTE 33: Hendelser etter balansedagen I desember 2010 inngikk NEAS ASA avtale om kjøp av 70% av aksjene i Alanti AS fra Alanti Invest AS. Transaksjonen ble gjennomført 18. januar NEAS ASA har en opsjon på kjøp av de resterende 30% av aksjene i Alanti AS er et serviceselskap med sterk vekst innen kantine- og renholdstjenester i Oslo, Akershus og Buskerud. Prisen for 70% av selskapet ble satt til MNOK 11,9, hvorav MNOK 1,65 blir gjort opp ved utstedelse av nye aksjer i NEAS ASA, ved en rettet emisjon mot kjøper. Styret er ikke kjent med andre forhold som har inntruffet etter balansedagen som er av betydning for bedømmelsen av regnskapet for

60

61 NEAS ASA Årsregnskap 2010 NEAS ASA Regnskap

62 NEAS ASA Balanse per Alle beløp i NOK Note EIENDELER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Transportmidler og anlegg under utførelse Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Investeringer i datterselskap 3, Langsiktig lån Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varer Kundefordringer 4, 6, Andre fordringer 4, Sum fordringer Kontanter og kontantekvivalenter 7, Sum omløpsmidler Sum eiendeler

63 NEAS ASA Balanse per Alle beløp i NOK Note EGENKAPITAL OG GJELD Aksjekapital Egne aksjer 8 - (64 374) Overkurs Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Annen egenkapital/udekket underskudd ( ) Sum opptjent egenkapital ( ) Sum egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 6,7, Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Lysaker, 31. mars 2011 Narve Reiten Thorbjørn Graarud Bård Brath Ingerø Styreleder Adm. direktør Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø Trond Andreas Hatlestad Anne Bruun-Olsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Kenneth Vestby Preben Alexander Jensen Heidi Orderud Øian Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ansattrepresentant Ansattrepresentant Ansattrepresentant 63

64 NEAS ASA Resultatregnskap Alle beløp i NOK Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekt Varekostnad Lønnskostnad 12, Avskrivning 1, Annen driftskostnad Sum driftskostnad Driftsresultat ( ) ( ) Finansinntekter Finanskostnader 17 ( ) ( ) Sum finansposter ( ) Resultat før skattekostnad ( ) ( ) Skatteinntekt 13 ( ) ( ) Årsresultat ( ) ( ) Disponering (dekning) av årsresultatet Overført fra annen egenkapital ( ) ( ) Sum disponert (dekket) ( ) ( ) 64

65 NEAS ASA Kontantstrømoppstilling Alle beløp i NOK Tilført fra årets virksomhet 1) Endringer i debitorer og kreditorer ( ) ( ) Endring i øvrige kortsiktige poster ( ) Kortsiktige poster overtatt ved fusjon - ( ) A = Netto likviditetsendring fra virksomheten ( ) Likvider tilført/ brukt på investeringer Endring i aksjer og andre verdipapirer ( ) ( ) Salg av anleggsmidler Netto investert i anleggsmidler ( ) ( ) B = Netto likviditetsendring fra investeringer ( ) ( ) Likvider tilført/ brukt på finansiering Endring langsiktig fordring ( ) Forhøyelse av aksjekapital, inkl. overkurs Nedgang/økning av langsiktig gjeld ( ) ( ) Øvrige finansieringsposter Langsiktige poster overtatt ved fusjon - ( ) C = Netto likviditetsendring fra finansiering ( ) ( ) A + B + C Netto endring i likvider i løpet av året ( ) Likviditetsbeholdning pr Likviditetsbeholdning fusjonerte selskaper = Likviditetsbeholdning pr Benyttet trekkfasislitet - - 1) Tilført fra årets virksomhet fremkommer slik: Resultat før skattekostnad ( ) ( ) + Ordinære avskrivninger Goodwill avskrivninger Netto gevinst avgang anleggsmidler ( ) ( ) + tilbakebetalt skatt fra tidligere år Regnskapsmessig kostnad opsjoner = Tilført fra årets virksomhet

66 NEAS ASA Noter til regnskapet Generell Informasjon Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Klassifisering og vurdering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler som forringes i verdi avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall hvis regnskapsreglene krever det. Nominelle beløp neddiskonteres hvis renteelementet er vesentlig. Immaterielle eiendeler Utgifter til egen forskning og utvikling og andre immaterielle eiendeler balanseføres i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte selskapet og anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. Balanseført forskning og utvikling og andre immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet levetid. Kostnader knyttet til andre immaterielle eiendeler balanseføres når det er sannsynlig at fremtidig økonomisk fordel vil tilflyte selskapet, og kostnadene kan måles pålitelig. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. Datterselskaper Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen vurderes til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Konsernbidrag til datterselskap, med fradrag for skatt, føres som økt kostpris for aksjene. Utbytte/konsernbidrag inntektsføres samme år som det avsettes i datterselskapet. Når utbytte/konsernbidrag vesentlig overstiger andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, anses den overskytende del som tilbakebetaling av investert kapital, og fratrekkes investeringens verdi i balansen. I 2009 ble datterselskapene Caveo Management AS, NEAS Brannconsult AS, Nexus Drift AS, og Totalreform AS fusjonert med NEAS ASA, med NEAS ASA som overtagende selskap. Fusjonen var en omorganisering og medførte ingen endringer i eierskap. Fusjonen ble således gjennomført etter prinsippene om regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. I desember 2009 kjøpte NEAS ASA selskapene Karenlyst Årgang 2008 XXVI AS og Karenlyst Årgang 2008 XXV AS. Samtidig endret selskapene navn til henholdsvis NEAS Brannconsult AS og Totalreform AS. Det har ikke vært drift i selskapene i 2009 og I desember 2010 kjøpte NEAS ASA 51% av selskapet Karenlyst Årgang 2010 XXVIII AS. Samtidig endret selskapet navn til Rent AS. De øvrige aksjene eies av Rengjøring og Vedlikehold AS. Det har ikke vært drift i selskapet i

67 Nedskrivning av anleggsmidler Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Dersom balanseført verdi er høyere enn gjenvinnbart beløp (høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi), foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivninger reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede (med unntak blant annet for nedskrivning av goodwill). Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer verdsettes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto salgsverdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres i utgangspunktet på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. For mindre kundefordringer gjøres en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger inntektsføres som annen finansinntekt. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. Pensjoner NEAS ASA har en innskuddsbasert pensjonsspareavtale. Innskudd til ordningen bokføres som pensjonskostnad og blir kostnadsført i regnskapet. Likeledes kostnadsføres arbeidsgiveravgift basert på innskudd til ordningen. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsordningen oppfyller kravene i loven. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen. Skatteffekten av avgitt konsernbidrag, der konsernbidraget føres som økt kostpris på aksjer i andre selskaper, og skatteffekt av mottatt konsernbidrag, der konsernbidraget føres direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt). Leieavtaler Finansielle leieavtaler Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie. Ved etterfølgende måling reduseres eiendelens verdi med av- og nedskrivninger. Direkte kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen. Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som lån under langsiktig gjeld i balansen. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over forventede brukstid. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Dersom det er en viss usikkerhet knyttet til hvorvidt leietaker vil oppnå eiendomsrett ved utgangen av leieperioden skal det varige driftsmidlet avskrives over den forventede brukstid eller leieperioden dersom denne er kortere. Operasjonelle leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Endring av regnskapsprinsipper og feil i tidligere årsregnskap Virkningen av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap føres direkte mot egenkapitalen. 67

68 NOTE 1: Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler Alle beløp i NOK IT software Aktiverte utviklingskostn. Goodwill Kundekontrakter Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. ordinære avskrivninger Årets ordinære avskrivninger Avgang Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivinger Forventet økonomisk levetid 5 år 3-6 år 5-15 år 0-3 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Aktiverte utviklingsprosjekter er utvikling av konsept vedrørende facility management og facility services. Aktivert beløp er beregnet ut fra medgått tid. Årets anskaffelseskost på IT Software inkluderer anleggsmiddel fra klassen finansiell lease. Av balanseført verdi IT Software utgjør TNOK finansiell leasing av software. Goodwill: Avskrivningsplan for goodwill er begrunnet i selskapets langsiktige strategi mot å bli en komplett facility management leverandør i et marked som er i en tidlig vekstfase. Avskrivningstiden viser den tiden man anslår det tar å bearbeide ett nytt marked og oppnå full effekt av oppkjøpene. NOTE 2: Varige driftsmidler Varige driftsmidler Alle beløp i NOK IT Hardware Inventar og utstyr Påkostning leide lokaler Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. ordinære avskrivninger Årets ordinære avskrivninger Avgang Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Forventet økonomisk levetid 4 år 4-5 år 6 år (leieperiode) Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær 68

69 Varige driftsmidler Alle beløp i NOK Transportmidler Finansiell lease Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. ordinære avskrivninger Årets ordinære avskrivninger Avgang Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Forventet økonomisk levetid 4-5 år 4 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Avskrives ikke Balanseførte leieavtaler gjelder IT utstyr, Inventar, Kraner og annet ustyr. Leasingselskap har eiendomsrett til leasede driftsmidler. Regnskapsført netto gevinst salg av transportmidler er TNOK 327. Årlig leie av balanseførte leiekontrakter Alle beløp i NOK Forfall innen 1 år Forfall 2-5 år Forfall senere enn 5 år Sum leieforpliktelse Finansielle leiekontrakter (nom. verdi) Finansielle leiekontrakter (nåverdi) Årlig leie av ikke balanseførte leiekontrakter Konsernet leier lokaler med uoppsigelige leiekontrakter. Leiekontraktene gjelder for 1 til 10 år, og majoriteten av disse er fornybare til markedsrente ved kontraktens utløp. I tillegg leier selskapet biler. Leiekontraktene gjelder for 3 til 5 år. Varige driftsmidler Alle beløp i NOK Forfall innen 1 år Forfall 2-5 år Forfall senere enn 5 år Sum leieforpliktelse Operasjonelle leiekontrakter (nom. verdi)

70 NOTE 3: Datterselskap Investeringene i datterselskap regnskapsføres etter kostmetoden. Datterselskap Alle beløp i NOK Forretningskontor Eier- og stemmeandel Egenkap. siste år (100 %) Resultat siste år (100 %) Balanseført verdi Eikpart AS Bærum 100 % F. Holm AS Bærum 100 % NEAS Megling AS Bærum 100 % NEAS Brannconsult AS* Bærum 100 % (150) Totalreform AS* Bærum 100 % (150) Rent AS** Bærum 51 % Balanseført verdi Balanseført verdi av datterselskapene forsvares ut fra forventning om fremtidig inntjening. I 2009 ble datterselskapene Caveo Management AS, NEAS Brannconsult AS, Nexus Drift AS, og Totalreform AS fusjonert med NEAS ASA, med NEAS ASA som overtagende selskap. Fusjonen ble gjennomført etter prinsippene om regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. * I desember 2009 kjøpte NEAS ASA selskapene Karenlyst Årgang 2008 XXVI AS og Karenlyst Årgang 2008 XXV AS. Samtidig endret selskapene navn til henholdsvis NEAS Brannconsult AS og Totalreform AS. Det har ikke vært drift i selskapene i 2009 og ** I desember 2010 kjøpte NEAS ASA 51% av selskapet Karenlyst Årgang 2010 XXVIII AS. Samtidig endret selskapet navn til Rent AS. De øvrige aksjene eies av Rengjøring og Vedlikehold AS. Formålet med oppkjøpet var å formalisere et samarbeid innen renholds- og vedlikeholdstjenester med Renhold og Vedlikehold AS. Det har ikke vært drift i selskapet i NOTE 4: Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Kundefordringer Leverandørgjeld Alle beløp i NOK Foretak i samme konsern Sum Kortsiktig fordring Kortsiktig gjeld Alle beløp i NOK Foretak i samme konsern , Sum , Konsernkonto er oppført hos de enkelte selskapene under kontanter og kontantekvivalenter. Deltakende selskaper i konsernkonto-systemet er solidarisk ansvarlig for kassekreditten. NOTE 5: Varebeholdninger Alle beløp i NOK Ferdig tilvirkede varer Sum Bokført verdi av varelager tilsvarer kostpris da det etter selskapets vurdering ikke er behov for avsetning for ukurans. Det tilhørende forbruket for videresalg er innregnet i resultatregnskapet under vareforbruk. 70

71 NOTE 6: Fordringer og gjeld Forfallsstruktur langsiktige fordringer Lån til foretak i samme konsern forfaller senere enn ett år. Ut over dette er det ingen fordringer med forfall senere enn ett år. Selskapets banklån ble nedbetalt i desember Lånet hadde i 2010 en rente, NIBOR med tillegg av margin. I gjennomsnitt var renten for 2010 på 5,12%. Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld Alle beløp i NOK Skyldig feriepenger Kortsiktig andel av finansiell lease forpliktelse Gjeld vedr. kjøp av datterselskap Forskudd fra kunder Påløpte kostnader Øvrige avsetninger for forpliktelser Øvrig annen kortsiktig gjeld Sum Spesifikasjon av øvrige avsetninger for forpliktelser Gjenstående avsetning reflekter at utleieprisen er noe lavere enn selskapets egen leiepris. NOTE 7: Bundne midler og trekkrettigheter Alle beløp i NOK Bundne bankinnskudd Depositum Skattetrekksmidler Sum bundne midler per Bevilgede trekkrettigheter Kassekreditt Konsernet har en konsernkonto, og konsernets totale kassekredittlimit per var TNOK (pr TNOK ). Kassekreditten er ubenyttet pr (Ubenyttet 2009: TNOK ) Kassekreditten og pantelånet er sikret ved pant i fordringer (begrenset til TNOK ) og driftsmidler (begrenset til TNOK ) i NEAS ASA og datterselskapene NEAS Megling AS, F. Holm AS og Eikpart AS. Deltakende selskap i konsernkontosystemet er solidarisk ansvarlig for kassekreditten. 71

72 NOTE 8: Egenkapital Årets endring i egenkapital Alle beløp i NOK Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Annen inskutt egenkapital Annen egenk/ udekket tap Sum Egenkapital (64 374) ( ) Kapitalutvidelse Aksjebasert avlønning* Årets resultat ( ) ( ) Nedsettelse av overkursfond - - ( ) Sletting av egne aksjer (64 374) Egenkapital *Aksjebasert avlønning: Beløpet relaterer seg til tjenester som selskapet har mottatt og kostnadsført i året som motytelse for tildelte opsjoner. Virkelig verdi av de tildelte opsjonene er beregnet ved hjelp av Black-Sholes opsjonsprisingsmodell. Generalforsamlingen har 25. mai 2010 fornyet styrets eksisterende fullmakt til å utstede ytterligere 2 millioner ordinære aksjer med pålydende NOK 1 pr. aksje. Styrets fullmakt angitt ovenfor utgår 25. mai Fullmakten skulle bare benyttes til utstedelse av aksjer som helt eller delvis oppgjør for eller finansiering av kjøp av selskaper eller virksomheter, samt ved utstedelse av aksjer ved utøvelse av aksjeopsjoner som er tildelt selskapets styreleder. På generalforsamlingen 25. mai 2010 ble styret gitt fullmakt til å kjøpe egne aksjer i selskapet med samlet pålydende inntil NOK ,-. Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i På ekstraordinær generalforsamling 21. oktober 2009 ble det besluttet at selskapets overkursfond skulle overføres til annen fri egenkapital. Videre ble det besluttet å slette selskapets egne aksjer i selskapet (antall: ), ved nedsettelse av selskapets aksjekapital. De to nevnte beslutningene ble endelig registrert gjennomført 26. januar På generalforsamlingen 25. mai 2010 ble det vedtatt å videreføre den incentivordning som gir alle ansatte i konsernet rett til å tegne aksjer i selskapet. Styret fikk i den sammenheng fullmakt til å kunne utstede inntil aksjer i en eller flere omganger til dette formålet. Fullmakten utgår 25. mai Selskapet har ikke kjøpt eller solgt egne aksjer i NOTE 9: Resultat per aksje a) Resultat Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer. Alle beløp i NOK Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer (i tusen) (19 738) (6 133) Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen) Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) (2,41) (0,78) 72

73 b) Utvannet resultat pr. aksje Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Alle beløp i NOK Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer (i tusen) (19 738) (6 133) Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje (i tusen) (19 738) (6 133) Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (i tusen) Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr aksje Utvannet resultat pr. aksje (2,41) (0,78) Etter balansedagen har selskapet utstedt aksjer som et ledd i betalingen for kjøpet av 70% av aksjene i Alanti AS. NOTE 10: Aksjekapital og aksjonærinformasjon Oversikt over de største aksjonærene Navn Antall aksjer Andel (%) Nordic Capital Partners IV AS ,78 % Thorbjørn Graarud ,07 % Skagen Vekst ,97 % Lundhs Labradoreksport AS ,62 % Reiten Investment Company AS ,31 % MP Pensjon ,23 % Totalreform Management AS ,86 % Odin Eiendom ,80 % Holberg Norden ,55 % Investment Du Nord AS ,21 % Ingerø Reiten Investment Company AS ,02 % Vissit AS ,77 % Terra Norge ,49 % Warrenwicklund Norge ,44 % Holberg Norge ,22 % Frans Enger AS ,19 % A3 Holding AS ,19 % Løkta AS ,90 % Hanito Invest AS ,72 % Verdipapirfondet Odin Eiendom ,65 % Sum 20 største aksjonærer ,97 % Sum øvrige ,03 % Sum utestående aksjer ,00 % Det er pr 31. desember 2010 ingen utestående tegningsretter. 73

74 Følgende oversikt viser antall aksjer de enkelte styremedlemmer og ansatte i konsernledelsen, samt deres nærstående innehar pr Styre Funksjon Antall aksjer (tusen) Narve Reiten (2,3,4, 5) Styrets Leder - Bård Brath Ingerø (2,3,5,6, 8) Styremedlem - Gyrid Skalleberg Ingerø (7) Styremedlem - Anne Sofie Myrmel Bruun-Olsen Styremedlem - Trond Andreas Hatlestad Styremedlem - Heidi Orderud Øian Ansattes representant - Kenneth Vestby Ansattes representant - Preber-Alexander Jensen Ansattes representant - Konsernledelsen Funksjon Antall aksjer (tusen) Thorbjørn Graarud (1) Administrerende direktør 676,0 Anders Bjerke (9) Viseadm. direktør - Finn Rune Kristiansen Økonomidirektør 53,5 Sigurdur Gardarsson Divisjonsdirektør - Eva Aubert Divisjonsdirektør - Bjørn Forwald Divisjonsdirektør 30,0 1) Thorbjørn Graarud eier pr. 31. desember aksjer. 2) Ingerø Reiten Investment Company AS eier aksjer pr 31. desember Narve Reiten har eierandel på 65 % og Bård Brath Ingerø har en eierandel på 35 %. 3) Nordic Capital Partners IV AS eier aksjer pr. 31. desember Ingerø Reiten Investment Company har en eierandel på 31,57 % i selskapet. 4) Reiten Investment Company AS eier aksjer pr. 31. desember Narve Reiten har eneierandel på 100 %. 5) JBN Partner Invest AS eier 1,04 % av aksjene i Nordic Capital Partners lv AS. Narve Reiten eier 50 % av selskapet og Bård Brath Ingerø eier 33,33 %. 6) Lagopus AS eier 0,14 % av aksjene i Nordic Capital Partners lv AS. Bård Brath Ingerø eier 100 % av aksjene i selskapet. 7) Gyrid Skalleberg Ingerø eier 0,07 % aksjer i Nordic Capital Partnes lv AS. 8) Jørgen Brath Ingerø (Nærstående til Bård Brath Ingerø) eier 0,02 % av aksjene i Nordic Capital Partners AS. 9) Totalreform Management AS eies 67 % av Bjerke Eiendom AS. Anders Bjerke har en eierandel på 50 % i Bjerke Eiendom AS. De resterende 50% av Bjerke Eiendom AS er eiet av nærstående til Anders Bjerke. Opsjoner Det ble i 2008 etablert ordning for tildeling av opsjoner til styrets leder. Aksjeopsjonene opptjenes lineært over 2 år og er betinget av at styrets leder ikke fratrer stillingen i løpet av opptjeningsperioden. Styreleder har tiltrådt som administrerende direktør og ordningen er videreført i den nye stillingen. Opsjonene ble utøvet i I januar 2010 ble det etablert en ordning med tildeling av opsjoner til selskapets ledelse. De følgende personer fikk tildelt opsjoner i januar 2010: Finn Rune Kristiansen, Anders Bjerke, Tor Rønhovde, Eva Aubert, og Sigurdur Gardarsson. Opptjeningstiden for opsjonene er 2 år fra 20. januar 2010, med unntak av opsjoner tildelt tidligere administrerende direktør Tor Rønhovde, som anses opptjent Tor Rønhovde, Eva Aubert og Sigurdur Gardarsson har sluttet i selskapet. Som et resultat av dette ble tildelte opsjoner forspilt. I april 2010 ble Bjørn Forwald tildelt opsjoner. Bevegelser i antall utestående aksjeopsjoner og relaterte veide gjennomsnittlige utøvelseskurser er som følger: Alle beløp i NOK Gjennomsnitts utøvelseskurs i NOK pr. aksje Opsjoner Gjennomsnitts utøvelseskurs i NOK pr. aksje Opsjoner Pr. 1. januar Tildelt Forspilt 12 ( ) - - Utøvet 13 ( ) - - Utløpt Pr. 31. desember

75 Utløpsdato: Opptjent dato Aksjer Utøvelseskurs i NOK januar april Sum NOTE 11: Pantstillelser og garantiansvar Gjeld sikret ved pant Alle beløp i NOK Pantelån (Ref. balanse; Gjeld til kredittinstitusjoner)* Kassekreditt (Ref. balanse; Kontanter og kontantekvivalenter) - - Sum *Gjelden forfallt i 2010, og ble i 2009 presentert som Kortsiktig Gjeld, se note 6 Balanseført verdi av pantsatte eiendeler Varige driftsmidler (Ref. balanse; Sum varige driftsmidler) Fordringer (Ref. balanse; Kundefordringer) Aksjer i datterselskaper (Ref. balanse; Investeringer i datterselskaper) Sum Bankgarantier Bankgaranti husleie Bankgaranti kundekontrakter Bankgaranti prosjekter Sum NOTE 12: Pensjoner Obligatorisk tjenestepensjon NEAS ASA har en innskuddsbasert pensjonsspareavtale som omfatter alle ansatte over 20 år med minst 20 % arbeidstid i foretaket. Innskudd til ordningen bokføres som pensjonskostnad. Likeledes kostnadsføres arbeidsgiveravgift basert på innskudd til ordningen. Det er 357 personer med i ordningen. Årets kostnadsførte beløp er kr ,-. NOTE 13: Skatter Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel Alle beløp i NOK Endring Midlertidige forskjeller Varige driftsmidler Omløpsmidler ( ) ( ) ( ) Andre forskjeller ( ) ( ) Netto midlertidige forskjeller Underskudd til fremføring ** ( ) ( ) Differanse bokført mot virkelig verdi på fusjonstidspunktet ( ) ( ) Grunnlag for utsatt skattefordel ( ) ( ) ( ) 28 % Utsatt skattefordel ( ) ( ) Utsatt skatt i overdragende selskap, fusjon med skattemessig kontinuitet Utsatt skattefordel i balansen ( ) ( ) 75

76 Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt Alle beløp i NOK Resultat før skattekostnad ( ) ( ) Mottatt konsernbidrag Permanente forskjeller ( ) Grunnlag for årets skattekostnad ( ) ( ) Endring i midlertidige resultatforskjeller Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) ( ) ( ) Fordeling av skattekostnaden Alle beløp i NOK Betalbar skatt (28 % av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) - - Sum betalbar skatt - - Skatt (28%) av grunnlag for årets skattekostnad ( ) ( ) Skatt (28%) av benyttet godtgjørelse Skattekostnad knyttet til kontinuietsdifferanse ved fusjon* Endring fra tidligere år (16 095) - Skattekostnad (28 % av grunnlag for årets skattekostnad) ( ) ( ) Betalbar skatt i balansen Alle beløp i NOK Betalbar skatt Betalbar skatt i balansen * Årets beløp inkluderer skattekostnaden for både 2009 og ** Som en effekt av krisepakken, mottok selskapet i 2010 kr ,- relatert til underskudd i Kr (bruttobeløpet før skatt) er således ført som en reduksjon av selskapets fremførbare underskudd. NOTE 14: Salgsinntekter Samtlige av selskapets totale driftsinntekter for 2010 gjelder salg av varer og tjenester til leietakere og ulike aktører innen eiendomsbransjen. Salgsinntekter relaterer seg til et virksomhetsområde som er eiendomsrelaterte driftstjenester. Selskapet opererer innenfor ett geografisk segmentområde som er Norge. Segmentinntekter allokeres basert på kundens hjemland. Geografisk fordeling Alle beløp i NOK Norge Sum

77 NOTE 15: Andre driftskonstnader Alle beløp i NOK Husleie Kontorkostnader Leie av inventar/utstyr Leasing av biler Advokat/ konsulenthonorar Innleid arbeidskraft Bilkostnader Avsatt og realisert tap på fordringer Felleskostnader fordelt andre konsernselskaper ( ) ( ) Forsikringer Nedbemanningskostnader Øvrige andre driftskostnader Sum andre driftskostnader NOTE 16: Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. Lønnskostnader Alle beløp i NOK Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Aksjebasert betaling Andre ytelser Sum Selskapet har sysselsatt 309,5 årsverk i regnskapsåret (2009: 308). Lån til ansatte Alle beløp i NOK Lønninger Sum

78 Ytelser til ledende ansatte 2010 Alle beløp i NOK Funksjon Lønn/honorar Opsjoner Andre ytelser Total godtgjørelse Thorbjørn Graarud* Adm. direktør Anders Bjerke Direktør Finn Rune Kristiansen Øk. direktør Eva Aubert Direktør Sigurdur Gardarsson Direktør Bjørn Forwald Direktør Tor Rønhovde** Direktør Totale ytelser * Lønnen inkluderer TNOK 650 knyttet til fremtidig utbetaling. ** Ansatt 5 måneder i 2010 Ytelser til styret 2010 Alle beløp i NOK Funksjon Periode Honorar Opsjoner Narve Reiten Styrets leder Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem Anne S. Myrmel Bruun-Olsen Styremedlem Bård Brath Ingerø Styremedlem Trond Andreas Hatlestad Styremedlem Heidi Orderud Øian Ansatt- representant Øyvind Thoresen Ansatt- representant Kenneth Vestby Ansatt- representant Preben-Alexander Jensen Ansatt- representant Thorbjørn Graarud Styrets leder Diderik Børsting Schnitler Styrets nestleder Totale ytelser Ovenstående tabell omfatter innberetningspliktige ytelser i 2010 relatert til styrets arbeid i Pensjonstilskudd inkluderer i tillegg innbetalt innskuddspremie i forbindelse med selskapets pensjonsordning. Ytelser til ledende ansatte 2009 Alle beløp i NOK Funksjon Lønn/honorar Opsjoner Andre ytelser Total godtgjørelse Pensjonstilskudd Pensjonstilskudd Tor Rønhovde* Adm. direktør Thorbjørn Graarud** Adm. direktør Anders Bjerke Viseadm. dir Finn Rune Kristiansen Finansdirektør Eva Aubert Direktør Oluf Geheb Direktør Totale ytelser * For perioden ** Lønn for 2009 knyttet til inntreden i stilling som administrerende direktør, fra 01. januar

79 Ytelser til styret 2009 Alle beløp i NOK Funksjon Periode Honorar Opsjoner Thorbjørn Graarud Styrets leder Diderik Børsting Schnitler Styrets nestleder Narve Reiten Styremedlem Narve Reiten Styrets leder Gyrid Skalleberg Ingerø Styremedlem Anne S. Myrmel Bruun-Olsen Styremedlem Bård Brath Ingerø Styremedlem Aud Vera Thorsen Ansattes representant Heidi Orderud Øian Ansattes- representant Øyvind Thoresen Ansattes- representant Rolf Jøran Halvorsen Ansattes- representant Totale ytelser Lån til nærstående parter Det er gitt lån til Bjerke Eiendom AS på NOK Restsaldo på lånet, eksl. renter, er pr. 31. desember NOK Konsernets divisjonsdirektør er aksjonær i Bjerke Eiendom AS. Det er belastet renter ihht. statens satser for lån i arbeidsforhold. Det er ingen enkelt lån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 % av selskapets egenkapital. Lederlønnsprogram Lederlønnen består av en grunnlønn og en resultatavhengig variabel lønn, knyttet opp mot kvartalsvise og årlige måloppnåelser for ledergruppen, og mot avdelingsvise mål som kan påvirkes av den enkelte medarbeider. Medlemmer i ledergruppen deltar i den alminnelige pensjonsplan (innskuddsbasert) som er tilgjengelig for alle ansatte uavhengig av arbeidssted i konsernet. Selskapet gir sluttvederlag som er regulert av ansettelseskontrakten og som ansees å være rettferdige og rimelige for den aktuelle stilling og det ansvarsomfang stillingen har. I spesielle situasjoner kan sluttvederlaget økes dersom grunnen til avslutningen tilsier det. Det vil bli fremlagt en redegjørelse for fastsettelse av kompensasjon til ledergruppen for rådgivende avstemming på ordinær generalforsamling 2011, hvor det redegjøres for avlønningsprinsippene. Revisor Alle beløp i NOK Kostnadsført godtgjørelse til revisor fordeler seg slik (eks. mva.) - lovpålagt revisjon andre attestasjonstjenester annen bistand Sum godtgjørelse til revisor Honorar for revisjon omfatter honorar for lovbestemt revisjon. For 2009 er annen bistand i hovedsak relatert til revisjon av mellombalanser knyttet til fusjon med Totalreform AS, Caveo Management AS, NEAS Brannconsult AS og Nexus Drift AS. 79

80 NOTE 17: Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Alle beløp i NOK Annen renteinntekt Konsernbidrag Valutagevinst Sum finansinntekter Finanskostnader Alle beløp i NOK Annen rentekostnad Valutatap Annen finanskostnad Sum finanskostnader NOTE 18: Finansiell risikostyring Finansielle risikofaktorer Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål. Risikostyringen for selskapet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Selskapets ledelse identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. a) Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på finansielle instrumenter. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres. (i) Valutarisiko Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK). Selskapet opererer i Norge og er ikke utsatt for vesentlig eksponering for valutarisiko. De vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK. (ii) Renterisiko Selskapets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Selskapets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i selskapet. Ettersom selskapet ikke har rentebærende eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike senarioer basert på refinansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ finansiering og sikring. Basert på disse senarioene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Selskapets renteberegnede kontrakter er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK pr. 31. desember 2010 og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på TNOK 135 (2009: TNOK 228). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med flytende rente. (iii) Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. Konsernet har i 2010 hatt én avtale av en slik karakter som kan innebære risiko. Denne avtalen er nå sagt opp, og store deler av avtalen vil bli avviklet 30. april Det er imidlertid styrets oppfatning at dette er en håndterbar risiko. 80

81 b) Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko fra innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens finansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet. c) Likviditetsrisiko Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Selskapets sentrale ledelse opprettholder fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. Primo januar 2010 ble rammen for selskapets kassekredit utvidet fra NOK til NOK Selskapet har trekkrettigheter og lån hos DnBNOR. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger. Låneavtalen med DnBNOR inneholder finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. Manglende oppfyllelse av covenants kan innebære at gjeld forfaller til oppgjør. Konsernets finansielle covenants pr var basert på egenkapitalens størrelse og andel av totalkapitalen, samt krav til EBITDA rullerende for siste 4 kvartaler. Konsernet var pr i brudd med finansielle covenants, men dette var godkjent av långiver. Nye covenants ble introdusert i 2011 og selskapet er ikke lenger i brudd. NOTE 19: Hendelser etter balansedagen I desember 2010 inngikk NEAS ASA avtale om kjøp av 70% av aksjene i Alanti AS fra Alanti Invest AS. Transaksjonen ble gjennomført 18. januar NEAS ASA har en opsjon på kjøp av de resterende 30% av aksjene i Alanti AS er et serviceselskap med sterk vekst innen kantine- og renholdstjenester i Oslo, Akershus og Buskerud. Prisen for 70% av selskapet ble satt til MNOK 11,9, hvorav MNOK 1,65 blir gjort opp ved utstedelse av nye aksjer i NEAS ASA, ved en rettet emisjon mot kjøper. Styret er ikke kjent med andre forhold som har inntruffet etter balansedagen som er av betydning for bedømmelsen av regnskapet for NOTE 20: Betingede utfall Datterselskapet F. Holm AS ble i 2009 saksøkt av Lidl Norge GmbH, med krav om erstatning knyttet til påstått konstruksjonsfeil av 10 butikklokaler. F. Holm AS, og morselskapet NEAS ASA, bestred kravet. Før saken ble berammet i Oslo Tingsrett kom partene til enighet. Den største delen av beløpet som ble tilkjent Lidl Norge GmbH ble dekket av selskapets forsikringsselskap. Det resterende beløpet vil bli dekket av selger av Norsk Prosjektadministrasjon AS, der F. Holm AS inngikk som datterselskap. (De påståtte konstruksjonsfeil skjedde før Norsk Prosjektadministrasjon AS ble kjøpt av NEAS ASA 17. januar 2008). Kjøpsavtalen med Norsk Prosjektadministrasjon inneholder en klausul om at eventuelle kostnader knyttet til denne saken skal dekkes av selger. 81

82 NEAS Revisjonsberetning 82

NEAS ASA 2010 ÅRSRAPPORT

NEAS ASA 2010 ÅRSRAPPORT NEAS ASA 2010 ÅRSRAPPORT 1 Viktige hendelser 2010 Ny administrerende direktør Oppstart egenproduserte tjenester Oppstart kantine i egen regi Oppstart første renholdskontrakt i egen regi Lansering ny profil,

Detaljer

ble MNOK -9,3, mot MNOK 0,9 i 2009. Resultat etter skatt for morselskapet ble MNOK -19,7, mot MNOK -6,1 i 2009.

ble MNOK -9,3, mot MNOK 0,9 i 2009. Resultat etter skatt for morselskapet ble MNOK -19,7, mot MNOK -6,1 i 2009. Årsberetning Forretningsåret 2010 RESULTAT, BALANSE, KONTANTSTRØM Konsernet hadde i 2010 driftsinntekter på MNOK 520,0 mot MNOK 516,4 i 2009. Konsernets virksomhet var i 2010 i Norge. Driftsinntekter i

Detaljer

Din totalleverandør. innen eiendom ÅRSRAPPORT

Din totalleverandør. innen eiendom ÅRSRAPPORT Din totalleverandør innen eiendom ÅRSRAPPORT 2009 Presentasjon av styret Narve Reiten Styreleder Narve Reiten har bred erfaring innen investering og ledelse og startet Reiten & Co i 1992. Reiten & Co har

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

årsrapport 2011 Hathon Holding AS

årsrapport 2011 Hathon Holding AS årsrapport 2011 Hathon Holding AS -1- Hathon Holding AS eies av Halgrim Thon og hans sønn Olav Engebret Thon. Halgrim arbeidet i 31 år som eiendomsansvarlig i Olav Thon Gruppen, hvorav 18 år som administrerende

Detaljer

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside.

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside. ERKLÆRING OM EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 2014 Scanship Holding ASA følger den til enhver tid gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse og regnskapslovens 3-3b. Fullstendig anbefaling

Detaljer

GENERALFORSAMLING. Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015

GENERALFORSAMLING. Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015 GENERALFORSAMLING Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015 AGENDA 1. Åpning av generalforsamlingen og opptegnelse av fremmøtte aksjonærer 2. Valg av møteleder 3. Godkjennelse av innkallingen 4. Valg

Detaljer

Høydepunkter Q1/2012

Høydepunkter Q1/2012 2 /14 Høydepunkter Q1/2012 Omsetning MNOK 119,2 (100,5) i Q1, en økning på 19 %. EBITDA MNOK 9,4 (7,3) i Q1, en økning på 29 %. EBITDA margin 7,9 % i Q1, opp fra 7,3 %. EBIT MNOK 5,0 (3,5) i Q1, en økning

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002 Delårsrapport pr. 4. kvartal Innholdet i delårsrapporten er i overensstemmelse med foreløpig standard om delårsrapportering. Regnskapsprinsippene som anvendes i årsoppgjør og delårsrapportene er de samme.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 Årsrapport 2009 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 ÅRSBERETNING 2009 FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Virksomhet i 2009 Fana Sparebank Boligkreditt

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005

Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005 C.TYBRING-GJEDDE ASA Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005 Inntekter på 382,6 mill. kroner i 1. kvartal (383,1 mill. kroner i 1. kvartal 2004) Driftsresultat i 1. kvartal på 10,6 mill. kroner (11,8 mill. kroner).

Detaljer

2. Økonomiske resultater - konsern. Kvartalsrapporten er avlagt etter samme prinsipper som årsoppgjøret 2008. Tallene i parantes angir fjorårstall.

2. Økonomiske resultater - konsern. Kvartalsrapporten er avlagt etter samme prinsipper som årsoppgjøret 2008. Tallene i parantes angir fjorårstall. Omsetning opp Mestakonsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Entreprenør AS, Mesta Drift AS, Mesta Asfalt

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

OLAV THON EIENDOMSSELSKAP ASA Eierstyring og selskapsledelse

OLAV THON EIENDOMSSELSKAP ASA Eierstyring og selskapsledelse OLAV THON EIENDOMSSELSKAP ASA Eierstyring og selskapsledelse 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Olav Thon Eiendomsselskap ASAs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, samt retningslinjer

Detaljer

Q-Free ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2004

Q-Free ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2004 RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2004 Oppsummering Omsetning på NOK 56,3 mill. mot NOK 64,5 mill. i samme kvartal i fjor. Nedskrivninger og avsetninger på NOK 73,4 mill. i kvartalet. Driftsresultat EBIT på NOK 94,2

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE VEDLEGG TIL DAGSORDEN SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Årsresultat for 2009 for NorgesGruppen - konserntall

Årsresultat for 2009 for NorgesGruppen - konserntall 2 Årsresultat for 2009 for NorgesGruppen - konserntall Vekst i NorgesGruppens driftsinntekter og gode resultater Driftsinntektene i 2009 ble 53 232 MNOK (49 016 MNOK), en økning på 8,6 %. Driftsresultat

Detaljer

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6.

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. ANDRE KVARTAL 2007 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. 25,9 % vekst i fortjeneste per aksje til NOK 0,34 per aksje. Beste kvartal i selskapets historie. Vellykket etablering av salgsorganisasjon i USA.

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no Rapport Q1 2012 Rapport Q1 2012 Hendelser Q1 2012 Generalforsamlingen vedtok 13.03.2012 å tilbakebetale kr. 2,- pr aksje o Selskapet fortsetter sin aksjonærvennlige utbyttepolitikk Generalforsamlingen

Detaljer

Q3 Kvartalsrapport 2014. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Q3 Kvartalsrapport 2014. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Q3 Kvartalsrapport 2014 Innhold 1. Innledning 2. Konsernets resultat 3. Kommentarer til resultat 4. Konsernets balanse 5. Kommentarer til balansen 6. Egenkapitalutvikling 7. Kontantstrømoppstilling 8.

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal. Etman International ASA 27.05.2008 Norsk versjon oversatt fra den engelske versjonen

Kvartalsrapport 1. kvartal. Etman International ASA 27.05.2008 Norsk versjon oversatt fra den engelske versjonen 2008 Kvartalsrapport 1. kvartal Etman International ASA 27.05.2008 Norsk versjon oversatt fra den engelske versjonen Etman International ASA Regnskapsrapport 1. kvartal 2008 Hovedpunkter Salgsinntektene

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Konsolidert resultat 4. Kommentarer til resultatet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Markedet 8. Strategi 9. Fremtidsutsikter Innledning Repant ASA har fortsatt

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Q-Free ASA RAPPORT FOR 2. KVARTAL 2004

Q-Free ASA RAPPORT FOR 2. KVARTAL 2004 RAPPORT FOR 2. KVARTAL 2004 Oppsummering Omsetning på NOK 81,9 mill. mot NOK 67,9 mill. i samme periode i fjor. Driftsresultat EBIT på NOK 3,6 mill. mot NOK - 3,3 mill. i samme periode i fjor. Avslutning

Detaljer

Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold

Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert

Detaljer

Resultatrapport 1. kvartal 2009

Resultatrapport 1. kvartal 2009 Resultatrapport 1. kvartal 2009 Innhold Resultat Balanse Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling Markedsvurderinger Fremtidsutsikter Resultat t Totalresultatregnskap 1. kvartal Helår (Tall i tusen NOK)

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

KVARTALSRAPPORT ANDRE KVARTAL 2011 OG FØRSTE HALVÅR.

KVARTALSRAPPORT ANDRE KVARTAL 2011 OG FØRSTE HALVÅR. GYLDENDAL ASA KVARTALSRAPPORT ANDRE KVARTAL 2011 OG FØRSTE HALVÅR. Pr. 2. kvartal Helår 2011 2010 Gyldendalkonsernet 2011 2010 2010 342,5 294,2 Driftsinntekter 697,2 652,2 1 678,3-6,6-15,0 EBITDA (Driftsres.

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS Virksomhetens art har som formål å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim.

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt Andre kvartal 20 Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Reforhandling av avtale med distributør i USA pågår Utvikling innen avbilding går som planlagt

Detaljer

Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall

Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall 2 Årsresultat for 2008 for NorgesGruppen - konserntall Sterk økning i driftsinntektene, men fallende driftsmarginer Driftsinntektene for 2008 ble 49 016 MNOK (42 678 MNOK), en økning på 14,9 %. Driftsresultat

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2008

Kvartalsrapport 2. kvartal 2008 Kvartalsrapport 2. kvartal 2008 Innholdsfortegnelse Styrets kvartalsrapport Konsolidert resultatregnskap Konsolidert balanse Endring i egenkapital Konsolidert kontantstrømoppstilling Resultatregnskap per

Detaljer

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon 2010 Rapport 2. kvartal Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon Etman International ASA Regnskapsrapport 2. kvartal 2010 Hovedpunkter Salgsinntektene ble MNOK 80,6 akkumulert for 2. kvartal 2010,

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

HAVILA ARIEL ASA. Rapport Q1 2011

HAVILA ARIEL ASA. Rapport Q1 2011 HAVILA ARIEL ASA Rapport Q1 2011 Selskapets portefølge: ConocoPhillips Statens Strålevern Subsea 7 Rolls Royce Høgskolen i Hedmark Havila Mars Havila Mercury Fanafjord Rapport Q1 2011 Hendelser Q1 2011

Detaljer

Kvartalsregnskap 1. kvartal 2010

Kvartalsregnskap 1. kvartal 2010 Kvartalsregnskap 1. kvartal 21 et 1. kvartal 21 Hovedtrekk finansiell informasjon: NOK millioner 1. kv 21 1. kv 29 31.12.29 Driftsinntekter 846 785 3 467 EBITDA 18 199 592 EBIT 37 134 286 Resultat før

Detaljer

Pkt 4: Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Pkt 4: Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående Erklæring om eierstyring og selskapsledelse NorgesGruppen følger den til enhver tid gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Fullstendig anbefaling er tilgjengelig på www.nues.no.

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 1. kvartal 2004. En god start på året, rekordhøy aktivitet i verdipapirmarkedet

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 1. kvartal 2004. En god start på året, rekordhøy aktivitet i verdipapirmarkedet VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 1. kvartal En god start på året, rekordhøy aktivitet i verdipapirmarkedet (Samme periode i fjor i parentes) VPS Holding ASA oppnådde i første kvartal et resultat etter

Detaljer

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2007 Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS.

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Årsrapport 2012. Styrets beretning. Regnskap med kontantstrømoppstilling og noter. EnterCard Norge AS

Årsrapport 2012. Styrets beretning. Regnskap med kontantstrømoppstilling og noter. EnterCard Norge AS Årsrapport 2012 * Styrets beretning Regnskap med kontantstrømoppstilling og noter EnterCard Norge AS Virksomhetens art og lokalisering EnterCard Norge AS utsteder kreditt- og betalingskort til det norske

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 2. kvartal 2004. Et godt andre kvartal, høy aktivitet i verdipapirmarkedet

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 2. kvartal 2004. Et godt andre kvartal, høy aktivitet i verdipapirmarkedet VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 2. kvartal Et godt andre kvartal, høy aktivitet i verdipapirmarkedet (Samme periode i fjor i parentes) VPS Holding ASA oppnådde i 2. kvartal et resultatet etter skatt

Detaljer

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2006 Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS

Detaljer

Kvartalsrapport juli september 2012

Kvartalsrapport juli september 2012 Kvartalsrapport juli september 2012 KONSERN: Hovedtall 3.kv. 2012 3.kv. 2011 Pr. 3.kv. 2012 Pr. 3.kv. 2011 Salgsinntekter 407,5 420,0 1 322,6 1 343,0 EBITDA 42,3 52,6 96,0 83,1 Driftsresultat 26,4 37,4

Detaljer

FØRSTE KVARTAL 2007. 45,6 % vekst i salget til MNOK 30,8 og 10 % vekst i fortjeneste per aksje.

FØRSTE KVARTAL 2007. 45,6 % vekst i salget til MNOK 30,8 og 10 % vekst i fortjeneste per aksje. FØRSTE KVARTAL 2007 45,6 % vekst i salget til MNOK 30,8 og 10 % vekst i fortjeneste per aksje. Etableringen av egen distribusjon i USA går som planlagt. Vellykket test av avbildingsmodulen som skal integreres

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Millioner kroner Noter 2011 2010. Salgsinntekter 5 13 704 15 829. Lønnskostnader 19, 22 (864) (582)

Millioner kroner Noter 2011 2010. Salgsinntekter 5 13 704 15 829. Lønnskostnader 19, 22 (864) (582) Resultat konsern 01. januar - 31. desember Millioner kroner Noter 2011 2010 Salgsinntekter 5 13 704 15 829 Kjøp varer og energi (9 015) (10 871) Lønnskostnader 19, 22 (864) (582) Resultat investering i

Detaljer

Guard Systems Kvartalsrapport Q3-2007. Guard Systems ASA Kvartalsrapport Q3 2007

Guard Systems Kvartalsrapport Q3-2007. Guard Systems ASA Kvartalsrapport Q3 2007 Guard Systems ASA Kvartalsrapport Q3 2007 Innledning: Guard Systems har hatt en fin vekst i omsetningen i kvartalet. Veksten er på 37,64 % sammenliknet med 2006. Dette er i tråd med forventningene. Leveringsproblematikken

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011

KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 GYLDENDAL ASA KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 Pr. 1. kvartal Helår 2011 2010 Gyldendalkonsernet 2011 2010 2010 354,7 358,0 Driftsinntekter 354,7 358,0 1 678,3-10,5-7,8 EBITDA (Driftsres. før ord. avskrivninger)

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet UTKAST Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging, drift og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Drift AS med datterselskaper, Mesta Entreprenør

Detaljer

Gyldendal oppnådde et driftsresultat (EBITDA) i 2010 på 138,1 millioner kroner (156,7).

Gyldendal oppnådde et driftsresultat (EBITDA) i 2010 på 138,1 millioner kroner (156,7). GYLDENDAL ASA RAPPORT 4. KVARTAL OG FORELØPIG REGNSKAP 2010 Gyldendal ASA 4. kv. 10 4. kv. 09 2010 2009 Driftsinntekter 521,4 544,6 1 678,3 1 741,1 EBITDA (Driftsres. før ord. avskrivninger) 88,5 98,4

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet [Skriv inn tekst] Mesta er Norges ledende entreprenørselskap innen drift og vedlikehold av vei og bane. Konsernet er organisert med selskapene Mesta AS (morselskap) og datterselskapene Mesta Eiendom AS,

Detaljer

Forbedret kontantstrøm

Forbedret kontantstrøm Forbedret kontantstrøm Marked Ordreinngang på 9 milliarder kroner Solid ordrereserve på 56,5 milliarder kroner Goliat subsea-kontrakt vunnet Drift Kontantstrøm fra driften på 2,4 milliarder kroner Netto

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Expert Eilag ASA. 1. kvartal 2001

Expert Eilag ASA. 1. kvartal 2001 Expert Eilag ASA 1. kvartal 2001 Konsernsjef ARILD KRISTIANSEN Expert Eilag ASA Resultatregnskap 1 Kv. 1 Kv. Akk Akk Akk 2001 2000 2001 2000 1999 1 127 939 906 057 Driftsinnte kter 1 127 939 906 057 800

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30. juni 2005

Kvartalsrapport pr. 30. juni 2005 C.TYBRING-GJEDDE ASA Kvartalsrapport pr. 30. juni 2005 Inntekter på 370,7 mill. kroner i 2. kvartal (336,2 mill. kroner i 2. kvartal 2004) Driftsresultat i 2. kvartal på 8,8 mill. kroner (6,7 mill. kroner)

Detaljer

1. Kvartal. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans

1. Kvartal. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 1. kvartal 2014 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

2011 2010 Note Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER

2011 2010 Note Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER Resultatregnskap 2011 (1. januar - 31. desember) DRIFTSINNTEKTER 130 3 431 19 Gevinst på investering i verdipapirer 19 130 3 431 2 255 20 903 Verdiregulering aksjer 2 255 20 903 513 1 614 Utbytte 513 1

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

Guard Systems ASA Kvartalsrapport - Q2/2005

Guard Systems ASA Kvartalsrapport - Q2/2005 Guard Systems ASA Kvartalsrapport - Q2/2005 Guard System ASA Kvartalsrapport Q2 05 Innledning: Guard Systems fortsetter fremgangen i 2. kvartal 2005 og leverer det sterkeste kvartalsresultatet i selskapets

Detaljer

GYLDENDAL ASA RAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 2013. Resultatutvikling i Gyldendal i første kvartal 2013 (tall i parentes viser tilsvarende periode i 2012)

GYLDENDAL ASA RAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 2013. Resultatutvikling i Gyldendal i første kvartal 2013 (tall i parentes viser tilsvarende periode i 2012) GYLDENDAL ASA RAPPORT FOR FØRSTE KVARTAL 2013 Pr. 1. kvartal Helår 2013 2012 Gyldendalkonsernet 2013 2012 2012 384,4 387,9 Driftsinntekter 384,4 387,9 1 877,7-22,2-6,6 EBITDA (Driftsres. før ord. avskrivninger)

Detaljer

Faktor Eiendom ASA. Rapport for 1. kvartal 2009. Driftsresultat for Q1: MNOK 7,6 Egenkapital: MNOK 639,6. Global Reports LLC

Faktor Eiendom ASA. Rapport for 1. kvartal 2009. Driftsresultat for Q1: MNOK 7,6 Egenkapital: MNOK 639,6. Global Reports LLC Faktor Eiendom ASA Rapport for 1. kvartal 2009 Driftsresultat for Q1: MNOK 7,6 Egenkapital: MNOK 639,6 Faktor Eiendom ASA Ettervirkningene av fjorårets internasjonale krise i de finansielle systemene fortsetter

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

2. kvartal 2010. Generell informasjon

2. kvartal 2010. Generell informasjon 2. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 2. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked Pressemelding Itera med gode tall i urolig marked Itera ASA legger igjen fram positive tall. På tross av et urolig og turbulent marked, preget av restrukturering og konjunkturnedgang kan konsulentselskapet

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2014

Delårsregnskap 3. kvartal 2014 Delårsregnskap 3. kvartal 2014 Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 3. kvartal 2014 Utlån Utlånene i selskapet har økt med 330 MNOK hittil i 2014, og totale utlån til kunder er per 30.9.2014

Detaljer

Halvårsregnskap Q2 2015

Halvårsregnskap Q2 2015 Halvårsregnskap Q2 2015 1 Halvårsregnskap Q2 2015 Volkswagen Møller Bilfinans AS ( Selskapet ) er hjemmehørende i Norge, med kontoradresse Frysjaveien 31 B, Oslo. VWMBF har som formål å understøtte salget

Detaljer

OTC-/pressemelding 9. mars 2015

OTC-/pressemelding 9. mars 2015 OTC-/pressemelding 9. mars 2015 Vekst for Torghatten ASA i 2014 Konsernet Torghatten hadde i 2014 en betydelig større omsetning enn 2013. Dette har sammenheng med at kjøpet av Widerøe Flyveselskap AS ble

Detaljer

2015 2014 endring 2014 Beløp i NOK 1000 1-3 1-3 % 1-12

2015 2014 endring 2014 Beløp i NOK 1000 1-3 1-3 % 1-12 HØYDEPUNKTER Q1/2015 JANUAR MARS 2015 Omsetning MNOK 113,9 (112,4) EBITDA MNOK 7,7 (7,8) EBIT før engangsposter MNOK 2,8 (2,4) Operasjonell kontantstrøm MNOK -8,1 (-10,7) Bankinnskudd MNOK 54,0 (53,1)

Detaljer

God fart ut av 2007 - Sterk resultatfremgang i 4. kvartal

God fart ut av 2007 - Sterk resultatfremgang i 4. kvartal Synnøve Finden ASA Presentasjon fjerde kvartal 2007 God fart ut av 2007 - Sterk resultatfremgang i 4. kvartal Adm. dir. Thorbjørn Graarud Økonomi- og finansdirektør Lars Tretteteig 1 Hovedpunkter 4. kvartal

Detaljer

HAVILA ARIEL ASA. Rapport Q4 2010

HAVILA ARIEL ASA. Rapport Q4 2010 HAVILA ARIEL ASA Rapport Q4 2010 Selskapets portefølge: ConocoPhillips Hafslund Statens Strålevern Acergy Rolls Royce Biohus Havila Mars Havila Mercury Bilferga Fanafjord Rapport Q4 2010 Hovedtall 31.12.2010

Detaljer

Sammendrag. 3,80% NorgesGruppen ASA åpent obligasjonslån 2013/2020 ISIN NO0010695109. Oslo, 14.01 2014

Sammendrag. 3,80% NorgesGruppen ASA åpent obligasjonslån 2013/2020 ISIN NO0010695109. Oslo, 14.01 2014 3,80% NorgesGruppen ASA åpent obligasjonslån 2013/2020 Oslo, 14.01 2014 et er utarbeidet i henhold til Kommisjonsforordning (EF) nr 486/2012 artikkel 1 (10) vedlegg XXII Nedenfor gis opplysninger i tråd

Detaljer

TV 2 KONSERN Årsregnskap 2002

TV 2 KONSERN Årsregnskap 2002 NOTAT Til : Pressemelding/ Aksjonærene i TV 2 Gruppen as Kopi til : Fra : Adm. Direktør/Sjefredaktør Kåre Valebrokk Dato : Sperrefrist torsdag 13. februar, 2003 (kl 16.00) Emne : Årsregnskap 2002 for TV

Detaljer

Q-Free ASA RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2004

Q-Free ASA RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2004 RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2004 Oppsummering Omsetning på NOK 82,2 mill. mot NOK 68,5 mill. i samme periode i fjor. Driftsresultat (EBIT) på NOK 4,7 mill. mot NOK - 6,7 mill. i samme periode i fjor. Endret

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Detaljhandelen i Skandinavia utvikler seg fortsatt positivt, og Steen & Strøm sentrene har i 2. kvartal økt butikkomsetningen med 4,9 %. Steen & Strøm har i samme periode

Detaljer