Your Extreme Operasjon Swordfish. Jacob Hadler-Jacobsen & Sofia Lindqvist. Team Plumbbob. October 9, Sammendrag
|
|
- Patrik Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Your Extreme 2014 Operasjon Swordfish Jacob Hadler-Jacobsen & Sofia Lindqvist Team Plumbbob October 9, 2014 Sammendrag Swordfish er en thoriumdrevet båt som frakter isblokker. Isen kjøler ned havvannet og gjør at en orkan dissiperer bort før den treffer land. 1
2 Om teamet: Jacob går 3. klasse industriell kjemi med spesialisering innen materialkjemi og energiteknologi. Sofia går 5. klasse på fysikk og matematikk, med spesialisering innen industriell matematikk. Det at vi kommer fra ganske ulike fagfelt gjør at vi ofte ser ting fra ulike perspektiv. En ulempe med å være bare to på laget er at vi ikke oppnår den sammme bredden som et større lag, men til gjengjeld vet vi fra tidligere erfaring at vi samarbeider svært effektivt. Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon 3 2 Orkandannelse og Dissipasjon ved nedkjøling 3 3 Oppsamling, Frakting og Avlevering av Is 4 4 Hva slags fartøy er egentlig Swordfish? Andre bruksområder Klimapåvirkning og Økonomiske aspekter 7 6 Konklusjon 7 A Beregninger og fysiske konstanter 8 2
3 1 Introduksjon Vi ser for oss følgende scenario: Det er år 2050, og et enormt uvær treffer Trondheim. Vindhastigheten ute langs kysten ligger på rundt 35m/s, og inne på land når de største hastighetene opp mot 45m/s. Vindstyrkene er på nivå med en orkan. Så langt nord er det nok ikke snakk om en såkalt tropisk orkan, men ettersom disse gjerne utgjør en mye større trussel enn det de nordlige ekstratropiske orkanene gjør, har vi heller valgt å se på den mer globale problemstillingen: Hvordan kan man uskadeliggjøre en tropisk orkan før den treffer land? Vår løsning på dette baserer seg på å bruke massive isblokker til å kjøle ned havvannet i et stort område som orkanen passerer. På denne måten vil orkanen i stor grad dissipere bort før den treffer land, slik at det bare er snakk om en storm av vanlige proporsjoner. Nøkkelkomponenten for at dette skal være gjennomførbart er det marine fartøyet Swordfish, som drives av thoriumkraft og er i stand til å frakte store mengder is over store avstander. Dette kan virke som et urealistisk prosjekt, men ved hjelp av thoriumkraft (som vi antar er velfungerende innen 2050) og forbedrede værvarslinger og prognoser mener vi at dette vil være gjennomførbart innen de neste 35 årene. Isblokkene som brukes vil sprenges ut fra Grønnlandsisen, og oppgaven til Swordfish vil være å frakte disse gjennom atlanterhavet og til et område i nærheten av kysten der man forutser at en orkan vil treffe. Isen fordeles så over en stor korridor som orkanen vil passere over. Det at isen smelter vil så kjøle ned vannet med 6 C, som vil gjøre at orkanen begynner å dissipere bort. Forhåpentligvis vil orkanen da ha avtatt betydelig i styrke før den treffer land. Kostnadene som oppstår ved totalødeleggelse av en by kan i verste fall være så store som 100 milliarder dollar [9], og en vellykket operasjon med Swordfish vil dermed være enormt kostnadsbesparende. Dette rettferdiggjør også bruken av avansert teknologi som thoriumkraft. Et fartøy av typen Swordfish vil selvfølgelig ikke brukes kun til å beskytte norskekysten, men også resten av den europeiske kysten, og med flere fartøy kan også samme teknikk brukes langs østkysten til USA. I tillegg er Swordfish i seg selv et mobilt atomkraftverk, som potensielt kan ha mange andre arbeidsoppgaver enn bare å flytte is. 2 Orkandannelse og Dissipasjon ved nedkjøling Hoveddrivkraften til en orkan er varmeoverførsel via fordampning fra havet [1], [2]. Orkaner oppstår i områder der havets overflatetemperatur ligger på over 26 C, altså gjerne i området rundt ekvator. Per dags dato er det svært usannsynlig at en tropisk orkan vil treffe Trondheim, men vi antar likevel at dette kan skje i Dette innebærer blant annet at vi må anta en havtemperatur opp mot 26 C langs norskekysten. Påfyll av varmeenergi skjer i hovedsak nær orkanens øye, altså på et område med radius i størrelsesorden 20 50km. Det vil dermed ha størst effekt å kjøle ned vannet i dette området. Man har svært lite empirisk data på hva slags effekter nedkjøling av havvann vil ha på orkandannelse og orkandissipasjon. Dette gjør det vanskelig å regne på mengden is som trengs for å gjennomføre et slikt prosjekt, men noen konservative overslag kan likevel gi et bilde på hva slags størrelsesorden det er snakk om. Dersom vi antar at det området av orkanen man vil nedkjøle har en radius på 25km, og at orkanen forflytter seg med omtrent 20km/h, så er det snakk om at man må nedkjøle et område på ca 500km 2 /h. Det er veldig vanskelig å si over hvor lang tid denne nedkjølingen bør foregå for å oppnå ønnsket effekt, men et døgn virker som et rimelig estimat med tanke på de størrelsesordenene som inngår i levesyklusen til en orkan [4]. Dette betyr at et område på i alt 12000km 2 skal nedkjøles, gitt at man har gode nok prognoser. En annen ting som må tas hensyn til er at orkanen kan gjennvinne størrelsen sin igjen dersom den ikke dissiperes helt bort over det nedkjølte området, og så kommer inn over varmere vann igjen. 3
4 En løsning på dette er å plassere iskorridoren så nært land som mulig, slik at orkanen er på sitt minste i det den treffer land. På dette punktet har den ikke lenger mulighet til å vokse i størrelse og hastighet, da det ikke kan tilføres hverken vann eller termisk energi fra land. Det neste problemet er å vite hvor mye vannet i det nevnte området skal nedkjøles for at det har stor nok effekt til å i praksis drepe orkanen. Basert på de temperaturene som kreves for å danne en orkan, anslår vi at en nedgang fra 26 C til 20 C git rett bilde på varmeendringen som kreves [3]. Videre, dersom vi antar at vi vil nedkjøle alt vannet i den nevnte korridoren ned til 1m dyp, så krever dette at man smelter kg is som opprinnelig holdt 0 C. Dette tilsvarer en iskube på 92m 92m 92m. 3 Oppsamling, Frakting og Avlevering av Is Tanken er at Swordfish frakter is fra Grønnland og frem til norskekysten. Slik som det er idag løsner det naturlig gigantiske isflak fra enkelte deler av Grønnlands kyst, med tykkelser opp mot 300m [6]. Per dags dato løsnes det mest is rundt området Jakobshavn, på vestkysten av Grønnland [5]. Med tanke på klimaendringer er det vanskelig å vite hvor det vil egne seg best å hente is fra i 2050, men det er i det minste sikkert at ismangel ikke vil bli et problem innen så kort tid 1. Den korteste avstanden fra Grønnland til Trondheim er 1500km, og avstanden fra Jakobshavn til Trondheim er 4500km. Det er altså antakeligvis snakk om at strekningen som isen må fraktes ligger mellom disse to verdiene. Det første problemet Swordfish støter på, er hvordan man skal få løs en passende isblokk, og hvordan den skal fraktes. Her tenker vi at man bruker eksplosiver til å få løs et passende stort isflak. Isflaket beskjæres så på en slik måte at det gir minst mulig motstand når det dras gjennom vannet, og slik at det er minst mulig overflateareal, for å minimere smeltetapet. For å ankre Swordfish til isflaket ser vi for oss at et nett av stålkabler slippes over det. Videre sendes det strøm gjennom kablene, slik at de varmes opp og synker ned i isen. Ved å gjøre dette med flere lag av kabler oppnår man en struktur som minner om armert betong. Dette er illustrert i figur 1. Selv om isflaket begynner å sprekke opp underveis vil altså disse kablene holde det sammen. Det neste problemet er å vite hvor raskt Swordfish må bevege seg for å frakte isen til bruksplassen iløpet av en fornuftig tidsperiode, og hvor mye is som rekker å smelte underveis. Her mener vi at det er snakk om ca en ukes forvarsel fra det dannes en orkan nede ved ekvator til den treffer på norskekysten [3]. Dersom Swordfish brukes i stor skala vil det også lønne seg å til en hver tid ha noen isflak i nærheten av sentrale kystområder, og da virker en ukes tidsrom svært rimelig. For at Swordfish skal nå frem fra Grønnland til Trondheim på en uke må den holde en gjennomsnittsfart på ca 2.5m/s. Basert på eksisterende atomkraftverk anslår vi at thoriumreaktorene i Swordfish vil ha en effekt på ca 5GW [8]. Til sammenligning hadde et av verdens største skip, Seawise Giant [7], en effekt på W, et deplasement på ca kg og den holdt en hastighet på 30km/h. Swordfish må altså frakte en litt større vekt, men motoren er over 100 ganger kraftigere og hastigheten er såpass mye lavere at Swordfish ikke burde ha noe problem med å frakte isen, selv når man tar hensyn til at is gir større motstand enn et skip når det dras gjennom vannet. Et annet problem som oppstår er at isen smelter underveis. Nøyaktig hvor mye is som smelter bort er svært avhengig av utformingen av isblokken og luft- og vanntemperatur langs ruten, men noen grove estimater 2 viser at dette ikke vil være et problem, så lenge isblokken har en noenlunde fornuftig form. Når Swordfish omsider har klart å frakte isflaket til det relevante området, handler det om å fordele isen utover på best mulig måte. Her er det snakk om at vi vil kjøle ned de øverste vannlagene, da vanntemperaturen lenger nede uansett vil ligge langt under 26 C. I utgangspunktet slepes 1 Estimater viser at det vil ta 2000 år for hele grønnlandsisen å smelte bort [6] 2 Beregningene er inkludert i Appendix A. 4
5 isfjellet rundt 1km bak Swordfish, slik at man oppnår maksimal fremdrift. Når isen så skal spres, deles den først inn i mindre blokker som spres ut i en fane bak Swordfish, se figur 2. Lange kabler mellom Swordfish og isblokken gjør her at man får en større fane. Swordfish kjører så i en sikksakkbane langs korridoren, mens deler av isblokkene fortløpende sprenges løs. For å få dette til å fungere kreves det nøye planlegging av hvordan sprengladningene skal plasseres, og når de skal detoneres. a) c) b) Figur 1: Stålkabler senkes ned i isblokken. a) Et rutenett av stålkabler plasseres over isblokken. b) Stålkablene varmes opp v.h.a. eliktrisitet, slik at de synker ned i isen. c) (Sett fra siden) Etter at dette gjenntas mange ganger har man et nett av kabler som sitter fast inne i isen. 5
6 Swordfish Isblokker Figur 2: Fordeling av is langs iskorridoren. Isblokken deles opp i flere mindre blokker, som slepes etter Swordfish i lange kabler. Her kan man forme isblokkene for å få dem til å spre seg som en vid fane. 4 Hva slags fartøy er egentlig Swordfish? Det er litt uvisst nøyaktig hva slags fartøy Swordfish skal være. I utgangspunktet er det en atomdrevet båt, med mulighet for å taue store mengder is. Med tanke på at denne isen skal slippes av i nærheten av en orkan er det fordelaktig om Swordfish er robust. En mulighet her er å la Swordfish fungere som en ubåt, slik at den kan senkes ned til et område der stormen ikke lenger påvirker vannet. På denne måten er Swordfish i stand til å gjøre korrigeringer på plassering av iskorridoren rett før orkanen passerer. 4.1 Andre bruksområder Det faktum at Swordfish er tenkt til å frakte is for å kjøle bort orkaner betyr ikke at dette er det eneste Swordfish kan brukes til. Med tanke på at det her er snakk om et mobilt atomkraftverk åpnes det mange muligheter. Når man først er inne på tema orkan kan man se for seg at en kystby er rammet av en orkan som ikke ble stoppet av en Swordfish. I et slikt tilfelle vil gjerne all infrastruktur som kobler byen sammen med resten av verden være ødelagt, og det vil være praktisk vanskelig eller umulig å frakte forsyninger til byen. Swordfish kan i et slikt tilfelle ankomme byen fra kysten og fungerer som et nødkraftverk. I sesonger der det er liten hyppighet av orkandannelse kan Swordfish rett og slett brukes som et vanlig atomkraftverk, og dermed selge strøm inn til fastlandet. Med tanke på at Swordfish er mobilt åpner dette muligheten for å koble Swordfish inn i nettverket der strømprisene er høyest. 6
7 5 Klimapåvirkning og Økonomiske aspekter Klimamessig kan det virke noe foruroligende at Swordfish fjerner massive isblokker fra Grønnland, spesielt med tanke på alt man hører om klimaendringer og is som smelter bort. Det er da viktig å merke seg at mengden is Swordfish fjerner er ubetydelig sammenlignet med mengden is som allerede er på Grønnland. I tillegg fjernes isen fra områder der det lett fryser til på nytt. Det kan også nevnes at thoriumkraft er CO 2 fritt og at det er bedre enn uran med tanke på radioaktivt avfall. Drømmen er at Swordfish en dag drives av hydrogenfusjon, men det spørs om dette vil være moden teknologi allerede i Når det kommer til de økonmiske aspektene ved dette prosjektet er det vanskelig å estimere hvor dyrt det vil bli å bygge en Swordfish. Dette avhenger helt av hvor bra teknologi man utvikler på thorium-fronten. Uansett er det liten tvil om at kostnadene som går med til å bygge og drive Swordfish ikke kan sammenlignes med de ressursene man sparer på å avverge en orkan fra å treffe populerte strøk. Som nevnt i forige seksjon kan også Swordfish brukes som et atomkraftverk i orkanfrie perioder, slik at man faktisk vil tjene penger i disse periodene. 6 Konklusjon Den største utfordringen ved Swordfish er at man rett og slett ikke vet hva slags påvirkning avkjøling av havvann vil ha på en tropisk orkan. Dette vil påvirke hvor stor man trenger å gjøre iskorridoren, som igjen betyr at man kanskje må frakte en helt annen mengde is enn det vi har anslått. En annen stor utfordring er fordelingen av is etter man har flyttet den til rett område. Her kreves det veldig nøye gjennomtenkt og presis bruk av eksplosiver. Alt i alt, dersom thoriumkfraft, orkanprognoser og nøyaktig bruk av eksplosiver utvikler seg til de nivåene vi beskriver innen 2050, og det viser seg at avkjøling av havvann har den ønskede effekten på orkanen, så mener vi at dette er et potensielt gjennomførbart prosjekt. I tillegg er dette et prosjekt som egner seg svært godt for Norge, da vi både har tilgang til thorium og mye avansert marinteknologi. Norge er i tillegg vant til å konstruere store offshore-prosjekter, så dette må jo være det perfekte landet å bygge Swordfish i. 7
8 A Beregninger og fysiske konstanter De fysiske konstantene som har blitt brukt for å gjøre overslagene og beregningene nevnt i teksten sees i følgende tabell. Variabel Verdi Termisk konduktivitet vann, k 0.58 W/mK Smeltevarme is, L f J/kg Varmekapasitet is, C p 4180 J/kgK Tetthet is ved 0 C, ρ kg/m 3 For å beregne mengden is som smelter bort under frakt er følgende ligninger brukt P = k T A x Q = ml f t = Q P der A er areal, P er smelteeffekt, T = 26K er temperaturforskjell mellom isblokken og havvannet og x 1m er en tilnærming til hvor stor avstand temperaturgradienten er fordelt over. Dette gir differensialligningen dm dt = Cm 2/3 ( ) der C = k 4πρ 2/3 T 4πL f 3 x kg 5/3 /s er en konstant, og der det er antatt at isblokken er formet som en kule (for å gjøre beregningene enklest mulig). Dette gir en sammenheng på formen ( m(t) = 5 ) 3/5 3 C t + m5/3 0 der m altså er massen is, t er tiden og m 0 er massen ved start. Dersom man setter inn tallverdier viser dette at smelting vil ha ubetydelig innvirkning på de mengdene is det er snakk om, iløpet av den tiden det tar å frakte isen fra Grønnland til Trondheim. Referanser [1] Hurricanes and Climate. Kerry A. Emanuel. Hentet fra Emanue.pdf den [2] Tropical cyclones. Kerry Emanuel. Hentet fra ftp://texmex.mit.edu/pub/emanuel/papers/annrevfinal.pdf den [3] Tropical cyclone. Hentet fra den [4] Hurricane Life Cycle. Hentet fra den [5] Jakobshavn Glacier. Hentet fra den [6] Greenland ice sheet. Hentet fra den
9 [7] Seawise Giant. Hentet fra den [8] List of nuclear power stations. Hentet fra den [9] List of costliest Atlantic hurricanes. Hentet fra _hurricanes den
3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...
ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen
DetaljerHøsten 2015 Bokmål. Prøveinformasjon. Prøvetid: Hjelpemidler på Del 1 og Del 2: Framgangsmåte og forklaring: Del 1 (32,5 poeng) Del 2 (29 poeng)
Høsten 2015 Bokmål Navn: Gruppe: Prøveinformasjon Prøvetid: Hjelpemidler på Del 1 og Del 2: Framgangsmåte og forklaring: 5 timer totalt. Del 1 og Del 2 blir utdelt samtidig. Del 1 skal du levere innen
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerHjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 3 (10 (-4) 9 + 1) = 3 (10 + 36 + 1) = 3 47 = -44
Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 Løsningsforslag Oppgave 1. Regn ut. a) 8 + 3 (2 6) + 16 : 2 = 8 + 3 (-4) + 8 = 8 12 + 8 = 4 b) + - = 4 + 5 10 = -1 c) 5 + 5
DetaljerYourExtreme - Norge 6.0
YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerVann i rør Ford Fulkerson method
Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp
DetaljerLokalisering Nokia N76-1
Nokia N76-1 2007 Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. Nokia, Nokia Connecting People, Nseries og N76 er varemerker eller registrerte varemerker for Nokia Corporation. Andre produkt eller firmanavn som nevnes
DetaljerKap. 1 Fysiske størrelser og enheter
Fysikk for Fagskolen, Ekern og Guldahl samling (kapitler 1, 2, 3, 4, 6) Kap. 1 Fysiske størrelser og enheter Størrelse Symbol SI-enhet Andre enheter masse m kg (kilogram) g (gram) mg (milligram) tid t
DetaljerPetermanns flytende isshelf brekker opp
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. november 05 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
Detaljer2P kapittel 2 Modellering Løsninger til innlæringsoppgavene
P kapittel Modellering Løsninger til innlæringsoppgavene.1 a c d e y = 4x+ 1 Stigningstallet er 4. Konstantleddet er 1. Linja skjærer altså y-aksen i punktet (0,1). y = 3x 4 Stigningstallet er 3. Konstantleddet
DetaljerOzonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden
Ozonlaget «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» Innhold 1. Lagsammensetning 2. Utfordringer i fremtiden 3. Konsept: Future Norway 3.1 Ingress 3.2 Nettverksbasert
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerEgil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
DetaljerSpøkelsesjakten. Introduksjon
1 Spøkelsesjakten All Code Clubs must be registered. Registered clubs appear on the map at codeclubworld.org - if your club is not on the map then visit jumpto.cc/ccwreg to register your club. Introduksjon
DetaljerFaglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk
Side 1 av 10 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk
DetaljerEksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål
Eksamen 05.12.2012 MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2 Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon for Del 2 Eksamenstid Hjelpemidler til Del 2 09.00 14.00, totalt 5 timer Del 1 og Del
DetaljerGangemesteren Nybegynner Scratch PDF
Gangemesteren Nybegynner Scratch PDF Introduksjon I dag skal vi lage et nyttig spill, nemlig et spill som hjelper oss å lære andre ting. Vi skal få hjelp til å lære gangetabellen! Steg 1: Læremesteren
DetaljerUkesoppgaver GEF1100
Ukesoppgaver GEF1100 uke 46, 2014 Oppgave 1 Figur 11.2 i læreboka (Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics) viser leddene i energibalansen på havoverflaten (likning (11-5) i læreboka). a) Hvilke prosesser
DetaljerFysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag
E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste
DetaljerBeregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon. Helge Furnes Samuelsen
Oppdragsrapport Beregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon Kristine Nore og Dimitrios Kraniotis Oppdragsgiver: Kontaktperson: Oppdragsgivers ref.: Bosunt AS Helge Furnes
DetaljerLøsningsforslag til prøve i fysikk
Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt
DetaljerTeknologi og forskningslære
Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen
DetaljerLokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerKan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?
Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (3 poeng) 1,0 g salt inneholder 0,4 g natrium. Helsemyndighetene anbefaler et inntak av natrium på maksimalt 2,4 g per dag. a) Hvor mange gram salt kan du maksimalt innta
DetaljerDNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL
DNG C-2000h Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL Egenskaper: Tar liten plass og er lett i vekt. Lavt strømforbruk tross stor trekk kraft. Brukervennlig, robust og driftsikker. Tre funksjoner i
DetaljerUttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser
Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Teknologidagene 6-10 oktober 2014, ITS Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn for dronetestene som er gjort i Statens vegvesen Problemstilling
DetaljerNansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs
DetaljerRegning med tall og bokstaver
Regning med tall og bokstaver M L N r du har lest dette kapitlet, skal du kunne ^ bruke reglene for br kregning ^ trekke sammen, faktorisere og forenkle bokstavuttrykk ^ regne med potenser ^ l se likninger
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerInstitutt for fysikk. Eksamen i TFY4106 FYSIKK Torsdag 6. august :00 13:00
NTNU Side 1 av 5 Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Professor Johan S. Høye/Professor Asle Sudbø Telefon: 91839082/40485727 Eksamen i TFY4106 FYSIKK Torsdag 6. august 2009 09:00 13:00 Tillatte
DetaljerI butikk A koster druene 100 kroner. (Du betaler for to beger = en kg, og får siste beger "gratis").
1P 2012 høst LØSNING DEL EN Oppgave 1 Butikk A : I butikk A koster druene 100 kroner. (Du betaler for to beger = en kg, og får siste beger "gratis"). Butikk B: Oppgave 2 I butikk B koster druene 10 kr.
DetaljerAnitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!
1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom
DetaljerFysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 2000
Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Fysikkonkurranse 1. runde 6. - 17. november 000 Hjelpemidler: Tabeller og formler i fysikk og matematikk Lommeregner Tid: 100
DetaljerMcCready og Speed to fly. Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi?
McCready og Speed to fly Hvor fort skal vi fly og hvor langt rekker vi? Målet med leksjonen er å gi en grunnleggende forståelse for MacCready sin teori, og hvordan man kan bruke prinsippenen i denne for
DetaljerSoloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.
Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 6
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 11.07 a) pv T = konstant, og siden T er konstant blir da pv også konstant. p/kpa 45 35 25 60 80 130 V/dm 3 1,8 2,2 3,0 1,4 1,0 0,6 pv/kpa*dm
DetaljerNorges Informasjonstekonlogiske Høgskole
Oppgavesettet består av 10 (ti) sider. Norges Informasjonstekonlogiske Høgskole RF3100 Matematikk og fysikk Side 1 av 10 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, vedlagt formelark Varighet: 3 timer Dato: 11.desember
DetaljerOm flo og fjære og kunsten å veie Månen
Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon
DetaljerERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff. Innholdsfortegnelse
ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff Innholdsfortegnelse Tvillingparadokset-8.4 2 Simulering Relativitetsteori 3 Veiledning til simulering Relativitetsteori 4 Oppgavetekst
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100
EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100 Eksamen i: Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: Kl. 0900-1300 Sted: Åsgårdveien 9, lavblokka Tillatte hjelpemidler: K. Rottmann: Matematisk
DetaljerLøsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 2013
Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 013 Oppgave 1 a) I ligningen for hyostatisk likevekt er P trykket, M(r) massen innenfor en avstand r fra sentrum og ρ(r) er tettheten i en avstand
DetaljerBrukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger:
Brukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger: 1. Velg først "Vis avanserte funksjoner" Evt. hvis du ønsker å se på salget i går eller
DetaljerEksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI
Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:
DetaljerFunksjoner og andregradsuttrykk
88 4 Funksjoner og andregradsuttrykk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder løse likninger, ulikheter
DetaljerSnart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet
Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerAsteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon
Asteroids Ekspert Scratch Introduksjon På slutten av 1970-tallet ga Atari ut to spill hvor man skulle kontrollere et romskip. Det første var Lunar Lander, men dette ble utkonkurrert av Asteroids som Atari
DetaljerTENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri
DetaljerKrefter, Newtons lover, dreiemoment
Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerKonsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel
Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre
DetaljerEventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga
Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort
DetaljerEksempeloppgave 2 2009
Eksempeloppgave 2 2009 MAT0010 Matematikk Elever (10. årstrinn) Eksamen våren 2009 Del 1 Bilde: Utdanningsdirektoratet Skole: Elevnummer: Del 1 + ark fra del 2 Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon til Del
Detaljereuropeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 17118 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60M 1/06 (06.01) B60M 3/04 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.09.29 (80) Dato for Den Europeiske
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).
DetaljerINF 4130. 8. oktober 2009. Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet
INF 4130 8. oktober 2009 Stein Krogdahl Dagens tema: Uavgjørbarhet Dette har blitt framstilt litt annerledes tidligere år Se Dinos forelesninger fra i fjor. I år: Vi tenker mer i programmer enn i Turing-maskiner
DetaljerEksamen i FYS Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 7 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI
Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 16. desember, 2011 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Åsgårdveien 9 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling, O. Øgrim:
DetaljerKort norsk manual Hvordan komme i gang:
Kort norsk manual Hvordan komme i gang: Det første du må gjøre er å laste inn et skip i programmet. Det gjør du ved å velge Open under File -menyen. Fra underkatalogen Ships Database velger du et skip,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert
DetaljerMARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent
MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp
DetaljerEksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 3.11.011 MAT1015 Matematikk P Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del : Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter timer. Del
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Jon Walter Lundberg 26.02.2015 7.06 a) Et system mottar en varme på 1200J samtidig som det blir utført et arbeid på 400J på det. Hva er endringen i den indre
DetaljerTeori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
DetaljerDelrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet
Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i
DetaljerER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerKlimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012
Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012 1 Klimaendringene kommer fortere enn vi tror Det blir
DetaljerKanter, kanter, mange mangekanter
Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte
DetaljerForeløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse
MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract
DetaljerGjennom denne oppgaven skal elevene lære å bruke ulike måleredskaper for å beregne volum og tetthet til kuler og vurdere om svarene virker rimelig.
KULeMATEMATIKK Beskrivelse/Presentasjon Gjennom denne oppgaven skal elevene lære å bruke ulike måleredskaper for å beregne volum og tetthet til kuler og vurdere om svarene virker rimelig. Arbeidsoppdraget
DetaljerForutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1
Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN Teknologi og samfunn 1 PANDA kan benyttes til å beregne langsiktige trender og framskrivinger. Men mest egent er PANDA til å undersøke følgene av bestemte
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerDiskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?
Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland
DetaljerOppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene
Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle
DetaljerOppgaver i GEOF100, høst 2014
Oppgaver i GEOF100, høst 2014 Gjennomgang mandag 1. sep kl 1215-14 i Foredragssal 200, og tirsdag 2. sep kl 1215-14 i Auditorium 105 Helge Drange Geofysisk institutt 1. Forskjellen i havnivå mellom to
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN
Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 01 017 Andre runde: 7. februar 017 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerBIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer
BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon
DetaljerLaget. Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2.
Laget Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2. år. På fritiden liker han å utfordre seg selv ved blant annet dronebygging og prosjekter som sprenger egne grenser. Eksempel
DetaljerProsjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013
MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER
DetaljerEksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2013
Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 01 Oppgave 1 (1 poeng) Per har lest 150 sider i en bok. Dette er 0 % av sidene i boka. Hvor mange sider er det i boka? Går «veien om 1»: 150 1% 5 0 100% 5 100 500
DetaljerEn kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla
Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og
DetaljerSpeedSonic.dk. www.speedsonic.dk START / STOP RESET / EL NEXT / SAVE MODE / SET
RAW SpeedSonic.dk RESET / EL START / STOP MODE / SET NEXT / SAVE Gratulerer med den nye Speed Sonic-sportsklokken! Speed Sonic-klokken er utviklet for å motivere deg og vise deg veien til bedre resultater.
DetaljerLegg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.
Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerMeteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
DetaljerRapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi
- Fortrolig Rapport Partikkelspredning fra Jelkremsneset Forfatter Øyvind Knutsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi 20-04-5 Historikk DATO SBESKRIVELSE 20-04-5 2 av!invalid Innholdsfortegnelse
DetaljerVindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?
Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig
DetaljerUtslippsmåling/Klimakvoteforskriften. Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen
Classification: Internal Status: Draft Utslippsmåling/Klimakvoteforskriften Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen 2 Utfordringer Tidsfrister Søknads skjema Terminologi Tilbakemeldinger fra SFT
DetaljerINF109 - Uke 1b 20.01.2016
INF109 - Uke 1b 20.01.2016 1 Variabler Et program er ikke til stor hjelp hvis det er statisk. Statisk betyr at programmet bare bearbeider faste data som er lagt inn i programkoden. For å gjøre programmer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
Detaljer