VEILEDER DRIFT OG VEDLIKEHOLD

Transkript

1 1

2 INNLEDNING Vegnorm for Jæren er et samarbeidsprosjekt i regi av NKF Nettverksgruppe for Jæren. Normen bygger på en eksisterende norm som var utviklet for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Normen gjelder nå for 9 kommuner, oversikt over kommunene og kontaktinformasjon er vist på neste side. INNLEDNING Vegnorm for Jæren vil bestå av fem deler: 1. Norm for veg og gateutforming 2. Norm for vegbygging 3. Veileder for drift og vedlikehold 4. Veileder for veg og gatebelysning 5. Vedlegg (Definisjoner, skjema, tittelfelt, kommunale tillegg osv.) Det er innført en fargekoding av hvert fagområde: NORM FOR VEG OG GATE UTFORMING NORM FOR VEGBYGGING VEILEDER DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEILEDER VEG OG GATEBELYSNING GENERELT VEDLEGG OSV. Ved bruk av normen linkes det direkte til det aktuelle fagområdet gjennom innholdsfortegnelsen og på neste nivå detaljerte innholdsfortegnelse for hvert fagområde. Det skilles mellom de to første kapitlene som er defineres som NORMER og de to neste som er VEILEDERE. RETTELSER Rettelser og henvendelser angående uklarheter i normen rettes til NKF Nettverksgruppe Jæren v/sekretær TURAO as v/turid Åsen Olsgård, e-post: turao@online.no tlf

3 KOMMUNER Forsand kommune Gjesdal kommune Hå kommune Klepp kommune Randaberg kommune Sandnes kommune Sola kommune Stavanger kommune Time kommune 3

4 INNLEDNING NORMENE Normene for planlegging og bygging følger Statens vegvesen håndbok 017 Veg og gateutforming, håndbok 018 Vegbygging og andre relevante håndbøker der dette er hensiktsmessig. Der håndbøkene ikke er dekkende angir vegnormen spesiell krav som gjelder for kommunale veger. Normen er redigert etter kapitler i håndbok 017 og 018. Vegnormen henviser til de aktuelle håndbøkene gjennom lenker direkte til Statens vegvesens hjemmeside. Det skal søkes om avvik dersom prosjektering/utførelse avviker fra det som er oppgitt i normen. Avviksskjema skal benyttes. Sjekklister og kontrollplaner skal utfylles og følge med søknad om godkjenning av anlegget. Tegninger skal merkes og vedlegges i henhold til tegningsstandard. Aktuelle skjema og tittelfelt følger som vedlegg til vegnormen. Der standarden avviker mellom kommunene skal overtakelse av anlegg gjøres i henhold til den enkelte kommunes standard. NORM FOR VEG OG GATE UTFORMING NORM FOR VEGBYGGING VEILEDER DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEILEDER VEG OG GATEBELYSNING GENERELT VEDLEGG OSV. VEILEDERE De to veilederne er ment som utgangspunkt for beskrivelse av oppgaver og standarder innenfor drift og vedlikehold og veg og gatebelysning. Nivåene må tilpasses de aktuelle økonomiske rammebetingelsene i kommunene. Disse veilederne bygger på anbefalinger fra Vegforum for byer og tettsteder og innhold i eksisterende kontrakter med leverandør av veg og gatebelysning. RETTELSER Rettelser og henvendelser angående uklarheter i normen rettes til NKF Nettverksgruppe Jæren v/sekretær TURAO as v/turid Åsen Olsgård, e-post: turao@online.no tlf

5 INNHOLD HOVEDMENY/ INNHOLD DEL 0 INNLEDNING DEL 1 DEL 2 DEL 3 DEL 4 DEL 5 VEG OG GATEUTFORMING NORM A. SYSTEMDEL B. GATER C. VEGER D. UTBEDRING EKSISTERENDE VEG E. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG VEGBYGGING NORM 0. OVERORDNET DEL 1. FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK 2. UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER 3. TUNNELER 4. GRØFTER KUMMER OG RØR 5. VEGFUNDAMENT 6. VEGDEKKER 7. VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 8. BRUER OG KAIER DRIFT OG VELIKEHOLD VEILEDER 1. TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING 2. DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER 3. VEGUTSTYR 4. KOSTRUKSJONER 5. VEGETASJON OG GRØNTAREALER 6. RENHOLD 7. VINTERDRIFT 8. DRENERING VEG OG GATEBELYSNING VEILEDER 1. FORVALTNINGSOPPGAVER 2. PLANLEGGING 3. REHABILITERING OG BYGGING 4. DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEDLEGG/DEFINISJONER 5

6 VEG OG GATEUTFORMING oversikt over lokale tillegg og avvik Vegnorm for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Statens vegvesens håndbok 017 og andre håndbøker som 017 henviser til. Avvik fra håndbok 017 er dette angitt i denne innholdsoversikten og under hvert tema med link til egne datablad som gjelder for Jæren. VEG OG GATEUTFORMING A SYSTEMDEL Tverrprofilet er tatt med under definisjoner for å klargjøre viktige begreper Tegningsstandard, krav til innhold i komplett detaljplan Universell utforming Link til Deltasenteret i Helsedirektoratet som har oversikt over gjeldende regler og veiledere B GATE Vegbredder byggegrense for kommunale gater. Bussluse - nedsenket C VEGER Vegbredder kommunale veger generelt Vegbredder kommunale veger samleveger Vegbredder kommunale veger atkomstveger Snuhammer i adkomstveger Privat avkjørsel for personbiler (P) Siktregler skisser som viser de mest relevante kravene i 017 (13 påfølgende sider) Sikt i uregulerte kryss kommunale veger D UTBEDRINGER EKSISTERENDE VEG E DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Minimum veghøyde over havet 6

7 VEG OG GATEUTFORMING VEG OG GATEUTFORMING tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017 A SYSTEMDEL SIDE 11 A.1 Sikkerhet Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken A.2 Fremkommelighet A.3 Miljø A.4 Universell utforming Håndbok 278 Veileder i universell utforming A.5 Veger og gater A.6 Planlegging og prosjektering A.7 Forutsetninger for utforming A.8 Eksempler på transportnett B GATE SIDE B.1 Transportsystem i gater B.1.1 Overordnede mal og forutsetninger B Prinsipper for gateutforming B Ombygging fra veg til gate B Planlegging og analyser B Fart og trafikkseparering Håndbok 072 Fartsdempende tiltak B Prioritering og fravik fra normalbestemmelsene B.1.2 Transportnett B Gangtrafikk B Sykkeltrafikk Håndbok 233 Sykkelhåndboka B Personbiltrafikk B Kollektivtrafikk Håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg B Gods- og servicetrafikk Håndbok 250 Byen og varetransporten B.2 Gateutforming B.2.1 Generelle normalkrav B.2.2 Fortau B.2.3 Kantsteinsklaring B.2.4 Kjørebane B Ett kjørefelt B To kjørefelt B Fire kjørefelt B Sykkelfelt B Kollektivfelt B Sambruksfelt

8 VEG OG GATEUTFORMING tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017 VEG OG GATEUTFORMING B GATE forts. B.2 Gateutforming forts. B.2.5 Parkering, varelevering og holdeplass for buss B Kantparkering B Varelevering B Holdeplass for buss B.2.6 Gågate, sykkelgate og kollektivgate B Gågate B Sykkelgate B Kollektivgate B.2.7 Gatekryss Håndbok 263 Geometrisk utforming av veg og gatekryss B Kryssinger for gående B Kryssinger for syklende B Signalregulering av kryss B Siktkrav B Avkjørsler B.3 Detaljkapitler for gater B.3.1 Holdeplass for buss B Kantstopp for buss B Busslomme B.3.2 Varelevering B.3.3 Parkering B Sykkelparkering B Parkering for personbiler B Parkering for forflytningshemmede B Kantparkering for busser B.3.4 Kantstein B.3.5 Ledelinjer i gategrunn B.3.6 Vegetasjon i gaterommet B.3.7 Gatebelysning

9 VEG OG GATEUTFORMING VEG OG GATEUTFORMING tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017 C VEGER SIDE 61 C.1 Vegsystem C.2 Dimensjoneringsklasser S1 Stamveger og andre hovedveger, ADT og fartsgrense 60 km/t S2 Stamveger, ADT og fartsgrense 80 km/t S3 Stamveger, ADT og fartsgrense 90 km/t S4 Stamveger og andre hovedveger, ADT og fartsgrense 80 km/t S5 Stamveger og andre hovedveger, ADT og fartsgrense 90 km/t S6 Stamveger og andre hovedveger, ADT over og fartsgrense 60 km/t S7 Stamveger og andre hovedveger, ADT over og fartsgrense 80 km/t S8 Stamveger og andre hovedveger, ADT og fartsgrense 100 km/t S9 Stamveger og andre hovedveger, ADT over og fartsgrense 100 km/t H1 Andre hovedveger, ADT og fartsgrense 80 km/t H2 Andre hovedveger, ADT og fartsgrense 80 km/t Sa1 Samleveger i boligområder, fartsgrense 50 km/t Sa2 Samleveger, fartsgrense 50 km/t Sa3 Samleveger, fartsgrense 80 km/t A1 Atkomstveger i boligområder, fartsgrense 30 km/t A2 Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/t A3 Atkomstveger i spredt bebyggelse, fartsgrense 50 km/t C.3 Detaljkapitler for veger C.3.1 Utforming av T- og X- kryss C Linjeforing C Trafikkøy i sekundærveg C Venstresvingefelt C Høyresvingefelt C Siktkrav C Passeringslomme

10 VEG OG GATEUTFORMING VEG OG GATEUTFORMING tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017 C VEGER C.3 Detaljkapitler for veger forts. C.3.2 Utforming av rundkjøringer C Sirkulasjonsarealet C Sentraløy C Tilfartene C Deleøyer C Avbøyning C Utfarter C Losninger for gående og syklende C Siktkrav C.3.3 Utforming av planskilte kryss C Rampeutforming C Retardasjonsfelt C Akselerasjonsfelt C Siktkrav C Primær- og sekundærvegens utforming C.3.4 Avkjørsler C Geometrisk utforming C Siktkrav C.3.5 Forbikjøring C Forbikjøringsmuligheter C Forbikjøringsfelt i stigning C Geometrisk utforming av forbikjøringsfelt C.3.6 Losninger for gående og syklende C Gang- og sykkelløsninger C Geometrikrav C Kryss mellom gang- og sykkelveg og kjøreveg C Siktkrav C.3.7 Kollektivanlegg for buss C Plassering av busslommer C Utforming av busslommer

11 VEG OG GATEUTFORMING tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017 VEG OG GATEUTFORMING C VEGER C.3 Detaljkapitler for veger forts. C.3.8 Vegbelysning C Belysningsklasser C Etablering av belysningsanlegg C Valg av belysningsklasse C.3.9 Sideanlegg C Serviceanlegg C Rasteplasser C Stopplomme C Kjettingplasser C Kontrollplasser C Snuplasser C.3.10 Vegetasjon C.3.11 Viltkryssinger C.3.12 Miljøgater C.3.13 Bruer og tunneler D UTBEDRINGER EKSISTERENDE VEG SIDE D.1 Veger ADT og fartsgrense km/t D.2 Veger i spredt bebyggelse, ADT og fartsgrense 80 km/t E DIMENSJONERINGSGRUNNLAG SIDE 171 E.1 Dimensjonerende mal E.1.1 Gående og syklende E.1.2 Motorkjøretøy E.2 Framkommelighet dimensjonerende kjøremåte E.3 Breddeutvidelse horisontalkurver E.4 Fri høyde

12 VEGBYGGING VEGBYGGING oversikt over lokale tillegg og avvik Vegnorm for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Statens vegvesens håndbok 018 og andre håndbøker som 018 henviser til. Avvik fra håndbok 018 er dette angitt i denne innholdsoversikten og under hvert tema med link til egne datablad som gjelder for Jæren. 0 OVERORDNET DEL Skisse som viser vegens overbygning er tatt med under definisjoner for å klargjøre viktige begreper 1 FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK 2 UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER 3 TUNNELER 4 GRØFTER KUMMER OG RØR 5 VEGFUNDAMENT 6 VEGDEKKER Dimensjonering av overvannsledninger Utvendig drensgrøft i jord Utvendig drensgrøft i fjell Drensgrøft ved rabatt og g/s-veg Sandfang Hjelpesluk Sidesluk Tilkobling til kommunalt ledningsnett Forenklet tabell for dimensjonering av overbygning. Natursteindekker 7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK Gjerder, Støyskjermer,Trær Kantstein Rabatter med kantstein Rabatter uten kantstein 8 BRUER OG KAIER 12

13 VEGBYGGING KAPITTEL 0: OVERORDNET DEL tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 VEGBYGGING 00 GENERELT SIDE Innholdsbeskrivelse Generelt Inndeling i standardklasser Vegens elementer (vegkroppen) 002. Bakgrunn og formål med vegnormalene 003. Forholdet til andre standarder 004. Forholdet til andre håndbøker 005. Teknisk godkjenning 006. Gyldighet, myndighet til å fravike krav FUNKSJONSKRAV SIDE Generelt 012. Levetidskostnader 013. Tilstand HMS og YTRE MILJØ SIDE Generelt 022. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 023. Ytre miljø 024. Avfallshåndtering og gjenbruk

14 VEGBYGGING KAPITTEL 0: OVERORDNET DEL tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 VEGBYGGING 03 KVALITETSSIKRING SIDE Generelt 032. Konsekvensvurdering 033. Kvalitetsplaner 034. Kontroll Generelt Entreprenørens kontroll Generelt Oppstartkontroll Regulær kontroll Utvidet kontroll Produktkontroll Byggherrens kontroll Generelt Stikkprøvekontroll Etterkontroll Akseptkriterier Trekkregler 035. Dokumentasjon Dokumentasjon av kvalitet Avviksmelding Sluttdokumentasjon Erfaringsoverføring

15 VEGBYGGING KAPITTEL 1: FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 1 Håndbok 018 VEGBYGGING 10 OVERORDNET DEL SIDE Innholdsbeskrivelse Generelt Kvalitetssikring 102. Alminnelige forutsetninger Generelt Anleggsstart Vegåpning Forholdet til andre Generelt Forholdet mellom offentlige veger og kabel-/ledningsanlegg Kostnadsfordeling ved kabel og ledningsarbeider Plassering av kabler og ledninger 103. Viktige momenter Ved anleggsstart Ved ferdigstillelse 104. Dokumentasjon av utført byggearbeid HENSYN TIL OMGIVELSER SIDE Informasjon Generelt Grunneiere og naboer Trafikanter Faglige interesser Media 112. Ytre miljø Generelt Miljøhensyn Kartlegging og registrering Sikring av ferdsel ved byggeplassen

16 VEGBYGGING KAPITTEL 1: FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 1 Håndbok 018 VEGBYGGING 12 RIGGARBEIDER SIDE Generelt FORBEREDENDE PRODUKSJONSARBEIDER SIDE Generelt 132. Nødvendige tillatelser 133. Atkomst til anlegget Generelt Offentlige og private veger Spesielle anleggsveger 134. Midlertidig trafikkavvikling Generelt Tiltak Omkjøringsruter Lyssignalregulering Stenging av veg 135. Riving, flytting, omlegging og nyanlegg Generelt Riving og fjerning av bygninger m.v Avfallshåndtering

17 VEGBYGGING KAPITTEL 2: UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 2 Håndbok 018 VEGBYGGING 20 GENERELT SIDE Innholdsbeskrivelse 202. Kvalitetssikring, skjæringer Generelt Konsekvensvurdering Kontrollomfang og toleranser Dokumentasjon av utført kvalitet 203. Kvalitetssikring, underbygning Generelt Konsekvensvurderinger Kontrollomfang, krav og toleranser Dokumentasjon av utført kvalitet 204. Setninger Setninger på langs Setninger på tvers Verifisering 205. Vinterarbeid VEGETASJONSRYDDING SIDE Generelt 211. Omfanget av arbeidet, begrensninger SKRÅNINGER OG SKJÆRINGER I FJELL SIDE Generelt 222. Funksjonskrav 223. Sikring av fjellskråninger 224. Avdekning før skjæringssprengning 225. Utforming av skjæringsprofil 226. Sprengning Generelt Dypspregning 227. Rensk av fjellskjæringer 228. Sikring av fjellskjæringer 229. Issikring av fjellskjæringer

18 VEGBYGGING KAPITTEL 2: UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 2 Håndbok 018 VEGBYGGING 23 GRUNNFORSTERKNING SIDE Generelt 231. Masseutskifting 232. Forbelastning 233. Motfylling 234. Lette fyllinger 235. Armering under fylling 236. Peling under vegfylling 237. Kalk/sementpeler 238. Grunnvannsenkning 239. Myrbru Håndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger (NB! pdf 16 MB) 24 SKRÅNINGER OG SKJÆRINGER I JORD SIDE Generelt 241. Funksjonskrav 242. Utforming av skjæringsprofil 243. Graving og utlasting 244. Kontroll av skjæringsprofil 245. Skråninger i jord Skadetyper Valg av sikringsmetode Etablering av vegetasjon Drenering av vegskråninger Overflatedrenering Grunnvannsdrenering Masseutskifting

19 VEGBYGGING KAPITTEL 2: UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 2 Håndbok 018 VEGBYGGING 25 FYLLINGER SIDE Generelt 251. Fyllingsskråning 252. Rensk 253. Fyllingssåle i tverrskrånende terreng Fyllingssåle i jordterreng Fyllingssåle i fjellterreng 254. Drenerende gruspute 255. Krav til fyllmassene 256. Krav til utleggingen 257. Breddeutvidelse 258. Fylling inntil bruer, kulverter og støttemurer 259. Kontroll av fyllinger Håndbok 231 Rekkverk 26 SKRÅNINGER MOT VANN SIDE Elveforbygning Forundersøkelser Sikringsmetoder 262. Sikring mot bølgeerosjon

20 VEGBYGGING VEGBYGGING KAPITTEL 3: TUNNELER tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 021 kapittel 7-10 Håndbok ARBEIDER FORAN STUFF, STABILITETSSIKRING OG VANN- OG FROSTSIKRING 701. Etablering av forskjæring og påhugg 702. Arbeider foran stuff Sonderboring Forinjeksjon 703. Stabilitetssikring Generelt Metoder 704. Krav til utstyr og beredskap ved driving av undersjøiske tunneler 705. Frostinntrengning i tunneler Generelt Frostinntrengning 706. Vann- og frostsikring ved avskjerming Generelt Valg av konstruksjon 707. Frostsikring ved hjelp av frostporter 708. Portaler 8 DRENERING 801. Generelt 802. Drenssystem 803. Grøfter 804. System for oppsamling av vaskevann 805. Kummer for slokkevann 806. Pumpestasjoner, pumpeledninger 9 VEGFUNDAMENT OG VEGDEKKE 901. Generelt 902. Traubunn 903. Overbygning uten krav til frostsikring Forsterkningslag Bærelag, bindlag og slitelag 904. Frostsikret overbygning Frostsikringslag Isolasjonsmaterialer 20

21 VEGBYGGING KAPITTEL 3: TUNNELER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 021 kapittel 7-10 Håndbok 021 VEGBYGGING 10 TEKNISKE ANLEGG Krav til teknisk utstyr Generelle krav til elektrotekniske anlegg Korrosjonsbeskyttelse av teknisk utrustning Kapslingsgrad Kabler Tekniske rom 1002 Strømforsyning 1003 Belysning Generelt Lysforhold utenfor tunnel - adaptasjonsluminansen Belysning i tunnel Krav til belysningsnivå (luminansnivå) i tunnel. Soneinndeling Belysning i nisjer Armaturavstand Armaturer Sikkerhetsbelysning 1004 Ventilasjon Krav til luftkvalitet i tunneler Generelt Tillatt konsentrasjon for karbonmonoksid, nitrogendioksid og siktforurensning Mekanisk ventilasjon ved langslufting Generelt Impulsventilatorer Ventilatorer plassert i ventilasjonstårn eller tverrslag 1005 Brannventilasjon 21

22 VEGBYGGING VEGBYGGING KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 4 Håndbok OVERORDNET DEL SIDE Generelt Innholdsbeskrivelse Forholdet til andre etater Generelt om tiltak i vassdrag Kabler og ledninger Plassering av kabler/ledninger Disponering av tverrprofilet, generelt Varmekabler i fortau Masteplassering Kumplassering Kryssing av veg/gate Generelt Kryssingsprinsipp Kryssing med luftstrekk Plassering i grøftetverrsnittet Kabler VA-ledninger 402. Dimensjoneringsgrunnlag og forutsetninger, drenering Generelt Drensplan Generelt Drensplanlegging på ulike plannivå Drensplan på byggeplannivå 403. Funksjonskrav og andre viktige krav Funksjonskrav Eksisterende nedstrøms drenssystem og vegens drenering Miljøtiltak Generelt Typer av tiltak Dimensjonering 404. Kvalitetssikring Generelt Konsekvensvurdering Kontrollomfang og toleranser Dokumentasjon av utført kvalitet

23 VEGBYGGING VEGBYGGING KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 4 Håndbok OVERORDNET DEL forts Hydraulisk dimensjonering Generelt Minimumsdimensjoner for stikkrenner Avrenning fra store felt Avrenning fra små felt Dimensjonering - kulverter og stikkrenner Sikring mot slitasje og erosjon Dimensjonering av overvannsledninger og slukledninger Dimensjonering av drensledninger Dimensjonering av åpne grøfter og kanaler 406. Dreneringsprinsipper Valg av drenssystem Utforming av tverrprofil, generelt Drenering av vegoverbygning Åpen drenering - dyp sidegrøft Lukket drenering Drenering i fjellskjæring Drenering ved forsterkning Generelt Åpen drenering Lukket drenering, dypdrenering Drenering av vegens sideområder Lukket drenering Infiltrasjon Terrenggrøfter, nedføringsrenner Avvanning av kjørebane og vegområde Kjørebane Kantstein og sluk Vegskulder og sidegrøft Parkeringsplasser og terminalanlegg 407. Frostsikring av drenssystem Frostsikring av kulverter/stikkrenner Frostsikring av overvannsledning Kryssende ledningsgrøfter, sikring mot telehiv Materialer til frostsikring

24 VEGBYGGING KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 4 Håndbok 018 VEGBYGGING 40 OVERORDNET DEL forts Tiltak i vassdrag Generelt Vernede vassdrag 409. Anleggsmessige grep Midlertidig vinterdekking Drenering under vegfylling ÅPNE GRØFTER SIDE Generelt 412. Materialer 413. Utforming og utførelse Sidegrøft Terrenggrøft Nedføringsrenner 414. Kontroll 415. Toleranser 416. Dokumentasjon LUKKEDE RØRGRØFTER SIDE Generelt Innholdsbeskrivelse Hensyn til andre installasjoner 422. Materialer 423. Utforming og utførelse Byggegrop Fundament Sidefylling, beskyttelseslag og gjenfylling Grøfter til ledningsanlegg for andre etater 424. Kontroll 425. Toleranser 426. Dokumentasjon

25 VEGBYGGING VEGBYGGING KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 4 Håndbok RØRLEDNINGER SIDE Generelt Innholdsbeskrivelse 432. Materialer Generelt Rør og rørdeler av betong Rør og rørdeler av plast Geotekstilbasert drensmatte for kantdrenering 433. Utforming og utførelse Overvannsledninger, generelt Dimensjonering og utforming Tetthetskrav Legging Kantdrenering med drensmatte 434. Kontroll 435. Toleranser 436. Dokumentasjon 44 RØRSYSTEM FOR KABELANLEGG SIDE Generelt 442. Materialer Rør til Vegvesenets installasjoner Rør til installasjoner for andre etater Kummer med tilbehør 443. Utforming og utførelse Kummer, kumlokk, bend mv Rørgrøfter, sidefylling/gjenfylling Legging av rør Kabelkanaler med innstøpte kabelrør Nummerering av kabelrør Lyttebånd 444. Kontroll 445. Toleranser Toleranser for rør- og kumplassering Toleranser for lokk 446. Dokumentasjon

26 VEGBYGGING KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 4 Håndbok 018 VEGBYGGING 45 STIKKRENNER/KULVERTER SIDE Generelt 452. Materialer Generelt Rør og rørdeler av betong Rør og rørdeler av plast Rør og rørdeler av korrugert stål Materialer til fundament og sidefylling 453. Utforming og utførelse Plassering og utforming m.v Innløp og utløp Innløp Utløp Utførelse 454. Kontroll 455. Toleranser 456. Dokumentasjon KUMMER, SLUK, RISTER OG LOKK SIDE Generelt 462. Materialer Generelt Kummer av betong Kumlokk, rister m.v Utforming og utførelse Kummer, generelt Rister og lokk Sandfangkummer Hjelpesluk Overvannskummer Øvrige kumtyper Plasstøpt spesialkum

27 VEGBYGGING KAPITTEL 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 4 Håndbok 018 VEGBYGGING 46 KUMMER, SLUK, RISTER OG LOKK forts Kontroll 465. Toleranser Toleranser for kummer Toleranser for rister og lokk 466. Dokumentasjon FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER SIDE Innholdsbeskrivelse 471. Stempling, avstiving av grøfter 472. Spunting Generelt Materialer Utførelse Kontroll Toleranser Dokumentasjon 473. Bunnforsterkning 474. Avlasting av grøftesider 475. Fangdammer og provisoriske omlegginger Generelt om tiltak i vassdrag Fangdammer og provisoriske omlegginger 476. Opprensking/omlegging av elver og bekker 477. Erosjonsforebyggende tiltak 478. Terskler

28 VEGBYGGING KAPITTEL 5: VEGFUNDAMENT tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 5 Håndbok 018 VEGBYGGING 50 GENERELT SIDE Innholdsbeskrivelse 502. Kvalitetssikring DIMENSJONERING AV VEGOVERBYGNING SIDE Generelt Dimensjonering Grunnundersøkelser Materialvalg Kvalitetssikring Generelt Dokumentasjon av utført kvalitet 511. Dimensjonering av veg med grusdekke Dimensjoneringsforutsetninger Dimensjonering 512. Dimensjonering av veg med bituminøst dekke Dimensjoneringsforutsetninger Dimensjonering med faste lastfordelingskoeffisienter (nivå 1) Generelt Lastfordelingskoeffisienter Dekke Bærelag og forsterkningslag, grunnforsterkning Dimensjonering med laboratoriebestemte lastfordelingskoeffisienter og indeksverdier (nivå 2) Mekanistisk dimensjonering (nivå 3) Frostsikring Dimensjoneringsforutsetninger Valg av frostsikringsmetode Utkiling 513. Dimensjonering av veg med betongdekke Dimensjoneringsforutsetninger Dimensjonering Frostsikring

29 VEGBYGGING VEGBYGGING KAPITTEL 5: VEGFUNDAMENT forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 5 Håndbok DIMENSJONERING AV VEGOVERBYGNING forts Dimensjonering av veg med belegningsstein Dimensjoneringsforutsetninger Dimensjonering 515. Dimensjonering av parkeringsplasser og terminalanlegg Dimensjoneringsforutsetninger Dimensjonering 516. Dimensjonering av gang- og sykkelveg Dimensjoneringsforutsetninger Dimensjonering MATERIALER OG UTFØRELSE SIDE Generelt Kvalitetssikring Generelt Funksjonskrav Kontrollomfang og toleranser Dokumentasjon av utført kvalitet 521. Separasjonslag og filterlag Generelt Fiberduk Generelt Fiberduk med hovedsakelig separasjonsfunksjon Fiberduk med hovedsakelig filterfunksjon Sand/grus 522. Forsterkningslag Generelt Materialtyper og dimensjonering Funksjonskrav Krav til materialet Sand, grus, pukk/kult, sprengstein og knust asfalt Gjenbruksmaterialer av betong og tegl Avrettingslag Krav til utførelse Utlegging og transport Komprimering

30 VEGBYGGING KAPITTEL 5: VEGFUNDAMENT forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 5 Håndbok Håndbok 018 tillegg VEGBYGGING 52 MATERIALER OG UTFØRELSE forts Forsterkningslag forts Kontroll og funksjonskrav 523. Bærelag Bærelag av mekanisk stabiliserte materialer Generelt Knust grus (Gk) og knust fjell (Fk) Forkilt pukk (Fp) Gjenbruksbetong ren knust betong (Gjb I) Bærelag av bitumenstabiliserte materialer ( redigert i tillegg til håndbok) Generelt Asfaltert grus (Ag) Asfaltert sand (As) Asfaltert pukk (Ap) Penetrert pukk (Pp) Emulsjonsgrus (Eg) Emulsjonspukk (Ep) Skumgrus (Sg) Bitumenstabilisert grus (Bg) Knust asfalt (Ak) Bærelag av sementstabiliserte materialer Generelt Sementstabilisert grus (Cg) Sementstabilisert pukk (Cp) Kontroll 524. Frostsikringslag Generelt Funksjonskrav Materialvalg og dimensjonering Sand, grus- og steinmateriale Isolasjonsmaterialer Plater av ekstrudert polystyren (XPS) Lettklinker Skumglass 525. Armering /

31 VEGBYGGING KAPITTEL 5: VEGFUNDAMENT forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 5 Håndbok 018 VEGBYGGING 53 FORSTERKNING AV VEG SIDE Generelt Innledning Kvalitetssikring Generelt Dokumentasjon av utført kvalitet 531. Dimensjonering Generelt Når er det behov for forsterkning? Bestemmelse av forsterkningsbehov Forsterkningsbehov ved unormal lav dekkelevetid Forsterkningsbehov ved økning av tillatt aksellast Andre metoder for fastlegging av forsterkningsbehov Forsterkningsbehov ved oppgradering fra grusveg til veg med fast dekke 532. Grunnlagsdata 533. Tiltak

32 VEGBYGGING VEGBYGGING KAPITTEL 6: VEGDEKKER tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 6 Håndbok 018 tillegg 60 GENERELT SIDE INNHOLDSBESKRIVELSE 602. VALG AV DEKKETYPE Generelt Dekke av grus, asfalt eller betong? Konsekvensvurdering 603. KRAV TIL VEGDEKKET Generelt Funksjonsrelaterte krav 604. KVALITETSSIKRING Generelt Krav og toleranser for geometri og jevnhet GRUSDEKKER SIDE GENERELT Valg av grusdekke Kvalitetssikring 611. KRAV TIL MATERIALET Korngradering Slitestyrke Stabilitet og plastisitet 612. UTLEGGING OG KOMPRIMERING Generelt Fuktmagasinerende lag 613. TVERRFALL 614. STØVBINDENDE MIDLER

33 VEGBYGGING KAPITTEL 6: VEGDEKKER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 6 Håndbok 018 tillegg VEGBYGGING 62 ASFALTDEKKER, GENERELT SIDE GENERELT Bruk av asfaltdekke Kvalitetssikring Dokumentasjon av utført kvalitet 622. KRAV TIL DELMATERIALER Bindemidler Tilsetningsstoffer Steinmaterialer Resirkulert asfalt 623. PRODUKSJON OG UTFØRELSE Produksjon Utførelse 624. VALG AV ASFALTDEKKER Dekketyper Varmproduserte dekketyper i verk Kaldproduserte dekketyper i verk Overflatebehandling Andre asfaltdekketiltak

34 VEGBYGGING KAPITTEL 6: VEGDEKKER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 6 Håndbok 018 tillegg VEGBYGGING 63 ASFALTDEKKER, VERKSPRODUSERTE SIDE TOLERANSER FOR PRØVER FRA VEG Toleranser, bindemiddelinnhold Toleranser, korngradering Toleranser, temperatur Toleranser, komprimering Dokumentasjon av vedheftningsegenskaper 632. VERKSPRODUSERTE MASSETYPER, VARMBLANDEDE Asfaltgjenvinning Asfaltgrusbetong (Agb) Asfaltbetong (Ab) Skjelettasfalt (Ska) Mykasfalt (Ma) Støpeasfalt (Sta) Topeka (Top) Drensasfalt (Da) Tynndekker (T) 633. VERKSPRODUSERTE MASSETYPER, KALDBLANDEDE Bruksområde Emulsjonsgrus, tett (Egt) Asfaltskumgrus (Asg) 634. ANDRE VERKSPRODUSERTE ASFALTMATERIALER Asfaltert finpukk (Af) OVERFLATEBEHANDLING SIDE GENERELT 642. TYPER OVERFLATEBEHANDLING Overflatebehandling, enkel (Eo) og dobbel (Do) Overflatebehandling med grus, enkel (Eog) og dobbel (Dog)

35 VEGBYGGING KAPITTEL 6: VEGDEKKER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 6 Håndbok 018 tillegg VEGBYGGING 65 ANDRE ASFALTDEKKETILTAK SIDE GJENBRUKSASFALT (GJA) Varm gjenvinning på veg Kald gjenvinning i verk Kald gjenvinning på veg 652. FORSEGLING (F) 653. SLAMASFALT (SLA) 66 BETONGDEKKER SIDE GENERELT Valg av betongdekke Kvalitetssikring 661. OVERFLATE 662. BETONG 663. UARMERTE BETONGDEKKER Tykkelse Fuger 664. ARMERTE DEKKER 665. VALSEBETONG Generelt Krav til undergrunnen Materialer Lagtykkelse Utlegging Fuger Etterbehandling 666. PÅSTØP Generelt Konstruktiv løsning Utførelse 667. VEDLIKEHOLD

36 VEGBYGGING KAPITTEL 6: VEGDEKKER forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 6 Håndbok 018 tillegg VEGBYGGING 67 DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN OG HELLER AV BETONG SIDE GENERELT 671. DIMENSJONERING 672. SETTELAG 673. KRAV TIL BELEGNINGSSTEIN OG HELLER Belegningsstein Heller av betong 674. FUGING OG ETTERVIBRERING Belegningsstein Heller 675. JEVNHET 676. LINJEFØRING (MØNSTER)

37 VEGBYGGING KAPITTEL 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 7 Håndbok 018 VEGBYGGING 70 GENERELT SIDE Innholdsbeskrivelse 702. Forhold til andre håndbøker 703. Kvalitetssikring 71 MURER SIDE Murer av naturstein, betong og gabioner Generelt og formelle krav Dimensjoneringsgrunnlag Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Kontroll og dokumentasjon 712. Armert jord Generelt og formelle krav Dimensjoneringsgrunnlag Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Kontroll og dokumentasjon 72 STØYTILTAK SIDE Generelt og formelle krav 722. Støyskjermer og voller Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Kontroll og dokumentasjon Støttelitteratur 723. Fasadeisolering mot støy Generelt og formelle krav Dimensjoneringsgrunnlag Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Kontroll og dokumentasjon Støttelitteratur

38 VEGBYGGING KAPITTEL 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 7 Håndbok 018 VEGBYGGING 73 SIKRING AV SKRÅNINGER SIDE 326 Se kapittel 2 74 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER SIDE Utlegging av jord Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Kontroll og dokumentasjon 742. Grasdekker Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Kontroll og dokumentasjon 743. Plantefelt Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Kontroll og dokumentasjon Støttelitteratur HÅNDBOK 169 Vegetasjon ved trafikkårer 38

39 VEGBYGGING KAPITTEL 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 7 Håndbok 018 VEGBYGGING 75 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER SIDE Kantstein Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Kontroll og dokumentasjon Støttelitteratur Gatenormaler Oslo 752. Rekkverk Håndbok 231 Rekkverk Håndbok 267 Standard vegrekkverk Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Kontroll og dokumentasjon 753. Gjerder Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Kontroll og dokumentasjon Støttelitteratur 754. Viltgjerder Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Kontroll og dokumentasjon Støttelitteratur Håndbok 242 Veger og dyreliv

40 VEGBYGGING KAPITTEL 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 7 Håndbok 018 VEGBYGGING 76 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING SIDE Generelt 761. Signalanlegg Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Håndbok Kontroll og dokumentasjon 762. Styrings- og overvåkingssystemer Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 021 (Tunneler) Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Håndbok Kontroll og dokumentasjon Støttelitteratur 763. Belysningsanlegg for gater og veger Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Håndbok Kontroll og dokumentasjon VEGOPPMERKING OG OPTISK LEDNING SIDE Vegoppmerking, generelt Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Håndbok Kontroll og dokumentasjon Støttelitteratur

41 VEGBYGGING KAPITTEL 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK forts. tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 7 Håndbok 018 VEGBYGGING 78 SKILT SIDE Trafikkskilt, regulerende skilt Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 050 Del 1, 2, 3, 4A, 4B, Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Håndbok Kontroll og dokumentasjon Støttelitteratur MILJØTILTAK OG SERVICEANLEGG SIDE Generelt 791. Bygging av serviceanlegg Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Håndbok 204 Rasteplasser og Håndbok 232 Kollektivtransport Funksjonskrav og andre viktige krav Tekniske spesifikasjoner Kontroll og dokumentasjon

42 VEGBYGGING KAPITTEL 8: BRUER OG KAIER tilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 018 kapittel 8 Håndbok 018 VEGBYGGING 80 GENERELT Håndbok 004 Ferjeleier 1 Ferjeleiers landområder Håndbok 026 Prosesskode 2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier Håndbok 100 Konstruksjoner i fylling 1 : Plasstøpte kulverter Håndbok 100 Elementbruer (Bruhåndbok 3) Håndbok 100 Plassproduserte platebruer (Bruhåndbok 4) Håndbok 100 Konstruksjoner i fylling 5 : Gangvegbruer Håndbok 122 Kabler til hengebruer : tekniske spesifikasjoner med engelsk kapittel Håndbok 129 Bruregistrering - høringsutgave (NB! pdf 11 MB) Håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer (NB! pdf 30 MB) Håndbok 141 Ferjeleier-2 : ferjekaier : planlegging og prosjektering Håndbok 145 Brudekker : fuktisolering og slitelag (pdf 6,9 MB) Håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer Håndbok 164 Utforming av bruer (NB! 13,8 MB) Håndbok 238 Bruklassifisering Håndbok 268 Brurekkverk (pdf 8 MB) 42

43 DRIFT OG VEDLIKEHOLD oversikt over lokale tillegg og avvik. Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. Avvik fra standarden er dette angitt i denne innholdsoversikten og under hvert tema med link til egne datablad som gjelder for Jæren. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 0 INNLEDNING 1 TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING 2 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER 3 VEGUTSTYR FORTANNING VED REPARASJON AV ASFALTDEKKER 4 KONSTRUKSJONER 5 VEGETASJON OG GRØNTAREALER 6 RENHOLD FRI HØYDE 7 VINTERDRIFT 8 DRENERING 43

44 DRIFT OG VEDLIKEHOLD oversikt over lokale tillegg og avvik. Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 0 INNLEDNING 0.1 INNLEDNING Vegforum for byer og tettsteder 0.2 SAMMENDRAG 0.3 BEGREPER Veger og gater med tilhørende sidearealer og utstyr Vegetasjon og grøntområder Plasser, torg og gågater Drift og vedlikehold Drift vedlikehold investering 0.4 ULIKE KRAV FRA ULIKE BRUKERGRUPPER TIL ULIKE DELER AV VEGNETTET Universell utforming Ulike grupper funksjonshemninger 0.5 RAMMEVILKÅR Offentlig innkjøp og etisk handel Etisk handel visjonen Luftkvalitet og støy TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING 1.1 Løpende tilsyn 1.2 Systematisk tilsyn 1.3 Avviksregistrering og -behandling 1.4 Sikring av skadested/arbeidssted 1.5 Opprydding 1.6 Refusjon av utgifter etter skader

45 DRIFT OG VEDLIKEHOLD oversikt over lokale tillegg og avvik. Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER 2.1 Asfaltdekker Drift av asfaltdekker Vedlikehold av asfaltdekker 2.2 Grusdekker Grusdekker drift Grusdekker vedlikehold 2.3 Heller og brostein Heller og brostein drift Heller og brostein vedlikehold 2.4 Kantstein Drift av kantstein Vedlikehold av kantstein 2.5 Vegmerking, optisk ledning og ledelinjer vegmerking, optisk leding og ledelinjer drift vegmerking, optisk leding og ledelinjer - vedlikehold

46 DRIFT OG VEDLIKEHOLD oversikt over lokale tillegg og avvik. Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 VEGUTSTYR 3.1 Vegrekkverk og støtputer Vegrekkverk og støtputer - drift Vegrekkverk og støtputer vedlikehold 3.2 Gjerder Gjerder drift Gjerder vedlikehold 3.3 Signalanlegg Signalanlegg - drift Signalanlegg vedlikehold 3.4 Belysningsanlegg Belysningsanlegg - drift Belysningsanlegg - vedlikehold 3.5 Skilt Skilt - Drift Skilt - Vedlikehold 3.6 Lehus Lehus - drift Lehus vedlikehold 3.7 Ferist Ferist - drift Ferist - vedlikehold

47 DRIFT OG VEDLIKEHOLD oversikt over lokale tillegg og avvik. Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 4 KONSTRUKSJONER 4.1 Bruer Driftstiltak på bruer Vedlikeholdstiltak på bruer 4.2 Murer Murer drift Murer vedlikehold 4.3 Støyskjermer Støyskjermer drift Støyskjermer vedlikehold 4.4 Stabilitessikring Stabilitetssikring drift Stabilitetssikring - vedlikehold 4.5 Underganger Underganger drift Underganger vedlikehold 4.6 Kaier Kaier drift Kaier - vedlikehold

48 DRIFT OG VEDLIKEHOLD oversikt over lokale tillegg og avvik. Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift og vedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 5 VEGETASJON OG GRØNTAREALER 6 RENHOLD 7 VINTERDRIFT 8 DRENERING 5.1 Gress 5.2 Busker og trær 6.1 Renhold av vegbane og vegområde Strategi vinterveg Snøbrøyting Snø- og isrydding Strøing 7.2 Strategi bar veg Snøbrøyting Snø- og isrydding Salting 7.3 Vinterdrift gang- og sykkelveger og fortau Åpne grøfter (overvanns- og drensgrøfter) Åpne grøfter (overvanns- og drensgrøfter) - drift Åpne grøfter (overvanns- og drensgrøfter) - vedlikehold 8.2 Lukkede grøfter Lukkede grøfter drift Lukkede grøfter - vedlikehold 8.3 Sluk, sandfang og kummer Sluk, sandfang og kummer - drift 8.4 Stikkrenner og bekkeinnslag Stikkrenner og bekkeinnslag - drift Stikkrenner og bekkeinnslag vedlikehold

49 DRIFT OG VEDLIKEHOLD føring i KOSTRA Fra regnskapsåret 2010 er det besluttet at kostnader til drift og vedlikehold av veger skal fordeles på funksjonene 333 og 334 i henhold til tabellen nedenfor. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver som påvirker målet om universell utforming er angitt i egen kolonne. DRIFT OG VEDLIKEHOLD OPPGAVE/PROSESS 1. TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING 1.1 Løpende tilsyn Systematisk tilsyn Avviksregistrering og avviksbehandling 333 FUNKSJON 333/ Sikring av skadested/arbeidssted Opprydding Refusjon av utgifter etter skader DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER 2.1 Asfaltdekker 333 UU 2.2 Grusdekker Heller og brostein 333 UU 2.4 Kantstein 333 UU 2.5 Vegmerking, optisk ledning og ledelinjer 334 UU 3. VEGUTSTYR 3.1 Vegrekkverk og støtputer Gjerder 334 UU 3.3 Signalanlegg Belysningsanlegg 334 UU 3.5 Skilt 334 UU UU 49

50 DRIFT OG VEDLIKEHOLD føring i KOSTRA forts. Fra regnskapsåret 2010 er det besluttet at kostnader til drift og vedlikehold av veger skal fordeles på funksjonene 333 og 334 i henhold til tabellen nedenfor. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver som påvirker målet om universell utforming er angitt i egen kolonne. DRIFT OG VEDLIKEHOLD OPPGAVE/PROSESS 3. VEGUTSTYR forts. FUNKSJON 333/334 UU 3.6 Lehus 334 UU 3.7 Ferist Gatemøbler 334 UU 4. KONSTRUSJONER 4.1 Bruer Murer Støyskjermer Stabilitetssikring og fjellrensking Underganger Kaier VEGETASJON OG GRØNTAREALER 5.1 Gress Busker og trær RENHOLD 6.1 Renhold av vegbane og vegområde 334 UU 50

51 DRIFT OG VEDLIKEHOLD føring i KOSTRA forts. Fra regnskapsåret 2010 er det besluttet at kostnader til drift og vedlikehold av veger skal fordeles på funksjonene 333 og 334 i henhold til tabellen nedenfor. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver som påvirker målet om universell utforming er angitt i egen kolonne. DRIFT OG VEDLIKEHOLD OPPGAVE/PROSESS 7. VINTERDRIFT FUNKSJON 333/334 UU 7.1 Strategi vinterveg 334 UU 7.2 Strategi bar veg 334 UU 7.3 Vinterdrift gang- og sykkelveger og fortau 334 UU 8. DRENERING 8.1 Åpne grøfter Lukkede grøfter Sluk, sandfang og kummer Stikkrenner og bekkeinnslag

52 VEG OG GATEBELYSNING VEG OG GATEBELYSNING Veilederen bygger på eksisterende avtaletekster mellom Sandnes kommune og Lyse Infra AS, råd som er gitt i veilederen som ble utarbeidet for VBT av Petter Kristiansen i Veglyskompetanse as samt annen faglitteratur innenfor vegbelysning. Ut fra det som er vanlig praksis i avtaler mellom kommune og leverandør av tjenester tilknyttet veglysanlegg beskrives kvalitetskrav på følgende områder: FORVALTNINGSOPPGAVER PLANLEGGING REHABILITERING OG BYGGING DRIFT OG VEDLIKEHOLD Denne veilederen skal kunne brukes som vedlegg til avtale med leverandør. 52

53 VEG OG GATEBELYSNING FORVALTNINGSOPPGAVER Grunnleggende forutsetninger Kommunen er formell eier av veglysanleggene innenfor kommunens grenser. For veglysanlegg langs riksveger og riksveger som ble omklassifisert til fylkesveger fra 1. januar 2010 mottar kommunen refusjon fra Statens vegvesen og fylkeskommunen. Leverandør skal sørge for at forsvarlig forvaltning, planlegging, bygging, rehabilitering, vedlikehold og drift i henhold til gjeldende regelverk og kommunens krav. Kompetanse Leverandør skal ha et godt fagmiljø, med høy faglig kompetanse for å kunne være kommunens rådgiver innen fagområdet. Dette innebærer tilstrekkelig kunnskap om de arbeidsoppgaver som skal utføres, metodene og fremgangsmåtene som skal anvendes samt oppdatert kunnskap om aktuelt regelverk innenfor fagområdet. Kvalitet Leverandør skal dokumentere at løsninger anbefales ut fra energiøkonomiske, kvalitetsmessige og kostnadseffektive hensyn. For å sikre kapasitet og lønnsomhet forplikter leverandør å konkurranseutsette prosjekterings-, bygging, drifts- og vedlikeholdsoppgaver til kvalifiserte aktører. Leverandør skal søke å inngå gunstige leverandøravtaler for utstyr benyttet til de kommunale anleggene. Omfanget og betingelser i rammeavtaler skal godkjennes av kommunen for å sikre ønsket fleksibilitet i leveransene og muligheter for å velge andre leverandører der rammeavtalene ikke dekker kommunenes egne valg eller behov. Register og kartverk Leverandør skal sørge for å registrere og holde kartverk, nødvendige registre og databaser à jour. Ved forespørsel skal data leveres til kommunen. Uavhengig av dette skal det utarbeides en årlig rapport med oversikt over kommunens belysningsanlegg. 53

54 VEG OG GATEBELYSNING FORVALTNINGSOPPGAVER forts Publikumshenvendelser Generelt skal vegbelysning bygges ut langs alle kommunale veger som er åpne for offentlig trafikk/ ferdsel. Offentlig vegbelysning i kommunen er definert som belysning av veger, gater, torg, gang- og sykkelveger samt tur- gangveger som er åpne for alminnelig ferdsel Forespørsler om nye veglysanlegg og supplerende lyspunkt i eksisterende anlegg skal behandles av kommunen. Leverandør skal betjene system for publikumshenvendelser. Publikumshenvendelser, mørke lamper og andre feilmeldinger skal registreres, sammen med responstid for utbedring. Det skal utarbeides rapporter som jevnlig blir oversendt til kommunen. Leverandør skal i arbeidstiden være operativ til å ta imot meldinger om feil og slukte lamper. Ved større feil og utfall, skadeverk etc. utenfor ordinær arbeidstid, skal det utarbeides rutiner med vaktberedskap som rykker ut og utbedrer skade/feil. Denne må da være av slikt omfang/ karakter at det er fare for trafikksikkerheten eller fare for skade på tredjemann. Forøvrig gjelder utløsende standard i for drift og vedlikehold av veglysanleggene i kommunen. Leverandør søker å få skader påført veglysanlegg dekket av skadevolder eller av forsikring. Samarbeidsmøter Det holdes rutinemessige samarbeidsmøter mellom leverandør og kommunen minimum hvert kvartal. 54

55 VEG OG GATEBELYSNING PLANLEGGING AV VEGLYSANLEGG Offentlig vegbelysning i kommunen er definert som belysning av veger, gater, torg, plasser gang- og sykkelveger samt turgangveger som er åpne for alminnelig ferdsel. Vegbelysningen på veger med mye biltrafikk er i første rekke motivert ut fra hensynet til trafikksikkerhet, trafikkavvikling og trivsel. Miljøhensyn og estetisk tilpassing til omgivelsene skal også vektlegges. Belysningen skal medvirke til at trafikantene får tilstrekkelig synsinformasjon i mørke, om fotgjengere, farlige hindringer, andre kjøretøys plassering, fart på vegen, gangfelt, vegkryss, vegens linjeføring samt skilting og oppmerking. Statens vegvesens håndbok 264 Teknisk planlegging for veg- og gatebelysning legges til grunn for planleggingen i slike tilfeller Sentrumsgater, gågater, parker og plasser er ikke biltrafikken dimensjonerende av lysanleggene. Følgende forhold er viktig å vektlegge på denne typen anlegg: HISTORE/ARKITEKTUR IDENTITET OG BYFORSKJØNNELSE TRYGGHET, SIKKERHET OG ORIENTERING STEMNING OG SOSIAL AKTIVITET KVALITET OG MILJØ ØKONOMI Lysmaster/ stolper Disse bør plasseres ca. 0,5 1.0m fra asfaltkant, montert på fundament med fotplate. Ved plassering av master i boligfelt (gangveger) bør det tas hensyn til at det skal utføres vintervedlikehold, slik at brøyteskader kan unngås. Likeså skal det tas hensyn til at feiemaskin skal unngå slitasjeskader på master. Ved plassering av master når det er langsgående fortau til vegen, skal disse som hovedregel plasseres i bakkant fortau. Unntak fra hovedregel skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle av vegholder. 55

56 VEG OG GATEBELYSNING PLANLEGGING AV VEGLYSANLEGG forts Arkitektonisk helhet/ estetikk Utendørsbelysningens utforming og karakter kan være med på å gi tettstedene identitet. Lysanlegget må i størst mulig grad harmonere med vegens utforming og tilhørende omgivelser. Lysmaster som settes i tilknytning til bygninger skal ikke være høyere enn gesimshøyden. I sentrumsområder kan armaturene plasseres direkte på husvegg. I kommunen skal miljøtilpassing av belysning i henhold til formål og omgivelser gis prioritet ved utforming av anlegg. I nye veglysanlegg benyttes pulverlakkerte master (kommunens farge) som standard. Farge på master i sentrumssone, kan ha en egen farge. Det kan gis dispensasjon fra normen ved bygging av plasser, torg og lignende som krever spesiell belysning eller valg av annen farge. Belysningsplanen skal fremlegges for godkjenning hos kommunen. Lystekniske krav På gang- og sykkelveger benyttes 5 m lampehøyde hvis ikke spesielle forhold tilsier en annen høyde. På tur- og gangveger benyttes 4-5m lampehøyde. I parkområder benyttes i hovedsak rundtstrålende parkarmaturer med hvitt lys. I boliggater (adkomstveger) søker en å tilpasse belysningen etter de stedlige forhold. Det skal tas hensyn til bebyggelse, gatebredde, trafikkforhold og miljø. Minste lampehøyde er 5m. Til belysning av veger og tilhørende gang- sykkelveger benyttes armatur med veglysopptikk, montert på mast eller stolpe (tre). 56

57 VEG OG GATEBELYSNING PLANLEGGING AV VEGLYSANLEGG forts Lysmaster/ stolper Disse bør plasseres ca. 0,5 1.0m fra asfaltkant, montert på fundament med fotplate. Ved plassering av master i boligfelt (gangveger) bør det tas hensyn til at det skal utføres vintervedlikehold, slik at brøyteskader kan unngås. Likeså skal det tas hensyn til at feiemaskin skal unngå slitasjeskader på master. Ved plassering av master når det er langsgående fortau til vegen, skal disse som hovedregel plasseres i bakkant fortau. Unntak fra hovedregel skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle av vegholder. Flytting og endring av veglysanlegg Lovlig oppsatte veglysanlegg, eller enkeltmaster i etablerte boligområder, tett eller sprett bebyggelse skal ikke uten skjellig grunn flyttes. Dersom det gjennom godkjente planer, utbyggingsavtaler, feltutbyggingsregler og lignende, foreligger avtale om flytting skal flytting av master eller stolper, skal dette normalt bekostes av tiltakshaver for utbyggingen. Flytting av master kan unntaksvis dekkes av kommunen når søknad er innvilget og plan for endringen er forelagt og godkjent plan av kommunen. Ved endring eller omlegging av veg hvor kommunen er tiltakshaver, dekkes kostnadene av kommunen. 57

58 VEG OG GATEBELYSNING REHABILITERING OG BYGGING AV VEGLYSANLEGG Ved utbygging av ny belysning skal kostnadene tillegges prosjektet, slik som bygging av veger, boligfelt og andre offentlige arealer, på lik linje som annen pålagt infrastruktur. Belysningsplaner skal godkjennes av kommunen før bygging og tilkobling til veglysnettet. Kabler og ledninger Alle anlegg skal innmåles, dokumenteres og ajourføres av leverandør. Det skal benyttes kabel type PFSP 4x25 AL som standard for alle veglysanlegg. Anleggene skal til enhver tid bygges i henhold til gjeldende EL-Forskrifter. Lysmaster/ stolper Alle master skal være dimensjonert i henhold til NS Fundament for belysningsanlegg Det skal som hovedregel benyttes platefundament på alle nyanlegg. Fundamentet tilpasses hver mast. Det skal som hovedregel ikke benyttes fundamenter mindre enn L= 1000mm. Alle fundamenter av stål skal være galvanisert og pulverlakkert. Armaturer På kjøreveger benyttes armaturer med veglysoptikk (asymmetrisk). Armaturer skal ha en tetthetsgrad på minimum IP44 (elektrodel). Elektrotekniske krav ved utbygging og kvalitetssikring Anleggene skal til enhver tid bygges og kvalitetssikres i henhold til gjeldende EL- forskrifter. Rehabilitering Leverandør skal utarbeide planer og forslag til prioriteringslister for rehabilitering av vegbelysning som skal godkjennes av kommunen. I forbindelse med nødvendig ombygging og kabling av fordelingsnettet, hvor vegbelysningen er med som fellesføring, kan det bli nødvendig å foreta tiltak med vegbelysningen. Bestilling av disse arbeidene skal foretas av kommunen og prioriteres innenfor budsjettets rammer. Det er derfor av betydning at planer om slike tiltak fremlegges i god tid. Nyanlegg bygges iht vegnormalenes og veglederen for bygging av veglysanlegg i kommunen. 58

59 VEG OG GATEBELYSNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD forts. Leverandør skal organisere drifts og vedlikehold av veglysanleggene. Leverandør skal ha tilstrekkelig kunnskap om de arbeidsoppgaver som skal utføres, metodene og fremgangsmåtene som skal anvendes. Kommunen angir den normale utløsende standard for tiltak. Ved redusert standard skal dette avviket fra gjeldende standard fremkomme i rapporteringen til kommunen. Hensikten med drifts- og vedlikeholdsrutiner er å ivareta belysningsanleggene over tid samt sørge for at disse er i forskriftsmessig stand. Driftstid Veglysanleggene skal knyttes opp til et styrbart tennsystem. Innkoplingstiden for belysning er begrenset til 4100 timer i budsjettåret, men kan endres av kommunen. Kostnader for tiltak ved endring av innkoblingstid dekkes av kommunen, så som lysanlegg som ikke følger naturlig innkoblingstid. Innkoplingstiden vil danne erfaringsgrunnlag for videre avtaler og styring av vegbelysning etter at nytt tennsystem er etablert. Utbedring av slukte lamper Alle feilmeldinger registreres i feilmeldingssystemet. Prioriteringsliste for utbedring av slukte lamper etter melding fra publikum er vist som utløsende standard på neste side. For å holde de økonomiske rammene uten at syns- og sikkerhetsforhold reduseres for mye, er det nødvendig å sette utløsende standard i forhold viktigheten av vegen eller området. Kontrollkjøring og feil på anlegg Det gjennomføres 2 kontrollkjøringer årlig av alle hovedveger. Kontrollkjøring foretas i tidsrommene 15. august 15. september og 15. januar 15. februar 59

60 VEG OG GATEBELYSNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD Utbedring av skader Ved skader på anleggsdeler herunder enkle master og skap, iverksettes tiltak for utbedring så snart som mulig. Utløsende standard: Lampeskift Lampeskift Vegtype (i perioden ) (i perioden ) Hovedveg Her definert som RV og FV Innen 2 uker (kontroll eller henvendelse) Innen 4 uker (kontroll eller henvendelse) Hovedsamleveg Her definert som øvrige komm. hovedveg og bussgater Innen 2 uker (kontroll eller henvendelse) Innen 4 uker (kontroll eller henvendelse) Adkomstveg Innen 2 uker (kun ved henvendelser) Innen 4 uker (kun ved henvendelser) Gang- og sykkelveg Innen 2 uker (kun ved henvendelser) Innen 4 uker (kun ved henvendelser) Plasser og torg Inkl. parker i sentrum Innen 1. virkedag (kun ved henvendelser) Innen 1. virkedag (kun ved henvendelser) Parkområder og turveger Innen 2 uker (kun ved henvendelser) Innen 4 uker (kun ved henvendelser) Ved større feil på det elektriske forsyningsanlegget eller tennsystemet, søkes dette reparert umiddelbart eller senest neste virkedag. Øvrige feil på gatelysanlegget iverksettes tiltak for utbedring eller reparasjon så snart som mulig. 60

61 VEG OG GATEBELYSNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD forts Skift i gruppesoner Kommunen kan etter avtale inndeles i fire tilnærmet like store soner, hvorav en sone gruppeskiftes hvert år. Gruppeskift innebærer at alle lamper i sonen skiftes. Generelt forutsettes gruppeskift av lamper utført hvert 4. år etter oppsatt plan. Arbeidet kombineres med rengjøring av armaturer samt besiktelse og kontroll av anleggsdeler. Rutinekontroll av anleggsdeler, hvert 4. år Styringssystem Funksjonsprøving av brytere, kontaktorer, fotoceller, kontakter, ledninger, jording og lignende. Luftledninger Kontrollere fester og koblinger (isolatorer m.m.) Kontrollere nærføring og høyder i henhold til gjeldende forskrifter. Fjerne kvister og trær som er eller kan komme i berøring med anlegg, samt være til hinder for lysets virke. Gatelysanlegg (som er en del av park-, tur-, og gangveg) kvistes og beskjæres av kommunen. Kabler Kontrollere synlig isolasjon og tilkobling på eller i stolper Stolper/ master Vurdere generell tilstand med tanke på skader og råte eller rust. Armaturer Kontrollere ledninger og koblinger Kontrollere armaturstilling og eventuelt vridning på mast eller stolpe. Kontrollere avskjerming Rengjøring skjerm og reflektor. 61

62 VEG OG GATEUTFORMING VEGBREDDER KOMMUNALE GATER GENERELT Generelle bestemmelser Kommunale veger er i hovedsak definert som samleveger eller adkomstveger. Kommunale veger skal i reguleringsplan reguleres med minimum 5 meters bredde. Reguleringsplaner skal angi byggegrense langs veg og vegkryss. Garasje, uthus og lignende legges minimum 1 meter (nærmeste bygningsdal) fra regulert trafikkareal. Unntaksvis kan kommunale veger reguleres i 4 meter bredde, og ved kjøring inn til hver eiendom skal det for et 0,5 meter bredt område langs begge sider av vegen gis bestemmelser som sikrer sikt og rom til manøvrering for større kjøretøy. Ved behov skal trafikkarealet utvides for å sikre møteplasser og kurveutvidelser. Forklaring Den regulerte vegbredden er i de fleste tilfeller nødvendig for å sikre en arealfordeling som gir tilgjengelige og trygge trafikkarealer tilpasset en blandet trafikk. Byggegrensene sikrer siktforhold og rom for manøvrering av større kjøretøy (for eksempel brannbiler). I tillegg sikrer det regulerte trafikkarealet plass og tilgjengelighet til vedlikehold av ulike infrastruktur som legges ned i vegene. Dette kan være forskjellige ledninger og rør. Avløpsledninger ligger dypest i vegkonstruksjonen. Ved reparasjoner på denne typen ledninger må grøfteskråningene ha en trygg vinkel slik at den ikke kan rase ut over de som arbeider i grøfta og reparerer ledningsnettet. 62

63 VEG OG GATEUTFORMING VEGBREDDER KOMMUNALE GATER SAMLEVEGER Håndbok 017 har følgende alternative utforminger: Sa1 Samleveger i boligområder, fartsgrense 50 km/t (side 103) Samleveger i boligområder bør ikke være lengre enn 2 km, og ikke ha en trafikkbelastning på mer enn ÅDT Samleveger med ÅDT > utformes til standard vist i dimensjoneringsklasse Sa2. Alt 1: 5 m kjørebaner + 0,5 m skulder, totalt 6 m Alt 2: 5,5 m kjørebaner + min 2,5 m fortau, totalt min 10,5 m Sa2 Samleveger, fartsgrense 50 km/t (side 106) Samleveger Sa2 utformes for en fartsgrense på 50 km/t. Disse er interne vegforbindelser i byer eller vegforbindelser mellom bygder hvor vegen går gjennom bebygde omrader. Denne dimensjoneringsklassen brukes når ÅDT > Alt 1: 5,5 m kjørebaner + 0,5 m skulder + rabatt min 1,5 m + g/s-veg min 3 m, totalt min 10,5 m Alt 2: 6 m kjørebaner + min 2,5 m fortau på begge sider, totalt min 11 m Sa3 Samleveger, fartsgrense 80 km/t Dette er veger i spredtbygde områder som knytter bygder og byer sammen. Disse vegene har en øvre grense for trafikkbelastning på ÅDT Veger med høyere trafikkgrunnlag utformes som hovedveg. Alt 1: 3 m kjørebaner møteplass hver 250 m + 0,5 m skulder, totalt 4 m Alt 2: 5,5 m kjørebaner + 0,5 m skulder, totalt 6,5 m 63

64 VEG OG GATEUTFORMING VEGBREDDER KOMMUNALE GATER ATKOMSTVEGER A1 Atkomstveger i boligområder, fartsgrense 30 km/t Dette er veger som gir atkomst til boliger. I boligområder bør atkomstvegene utformes som blindveger eller sløyfer. Blindveger bør ikke være lengre enn 250 m, mens sløyfer kan ha lengde inntil 600 m. Atkomstveger i boligområder utformes på de myke trafikanters premisser. Alt 1: 3,5 m blandet trafikk for mindre enn 50 boenheter eller 80 boenheter i sløyfe, totalt 3,5 m. Dette alternativet vil normalt måtte reguleres som privat fellesveg for boligområdet. Dersom vegen i tilegg til å være adkomstveg (serviceveg) defineres som en viktig gang og/eller sykkelvegforbindelse gjennom området kan den reguleres som offentlig trafikkareal. I slike tilfeller skal vegens overbygning være dimensjonert tilsvarende en ordinær kjøreveg. Alternativet kan også benyttes ved blokkbebyggelse med flere boenheter der det er tilrettelagt for parkering utenfor området. Også i disse tilfellene er det kun de vegenes som har en gjennomgående gang og/eller sykkelfunksjon som reguleres som offentlig trafikkareal. Dersom vegen ønsker regulert som offentlig veg benyttes alt.2. Alt 2: 4 m kjørebaner + 0,5 m skulder, blandet trafikk mer enn 50 boenheter eller mer enn 80 i sløyfe, totalt 5 m Den totale vegbredden kan reduseres til 4 m i følgende tilfeller: I utbygd område der utvidelse gir konflikt med steingjerde eller annet kulturminne, trær eller hager. I utbygd område der utvidelsen gir vesentlige inngrep i form av skjæringer eller fyllinger. På korte vegstrekninger i boligområder (50 m). A2 Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/t 6 m kjørebaner + 0,5 m skulder, totalt 7 m A3 Atkomstveger i spredt bebyggelse, fartsgrense 50 km/t I spredt bebygde områder bør ikke atkomstvegene være lengre enn 3 km og ikke har ÅDT > 300. Dersom vegen er lengre, trafikkgrunnlaget høyere eller høyere fartsgrense ønskes, utformes vegen etter krav som gjelder for samleveger. 4 m kjørebaner, ingen skulder, totalt 4 m. Møteplasser anlegges ved jevne mellomrom og i forhold til kurvatur. 64

65 VEG OG GATEUTFORMING MINIMUM VEGHØYDE OVER HAVET Veinivå Minimum 2 m Middel Vannivå høyvann Figur: Minimum veghøyde over havet Minste tillatte veghøyde (moh) er 2,0 m fra middel høyvann (kystkontor på kart). Middel høyvann = midlere høyde av alle observerte høyvann i en 19-års periode og oppdateres gjennom kartverket. Ved ombygging av eksisterende vegarealer gjelder følgende : Minste tillatte veghøyde kote 1,40 For strandpromenade kan minste høyde godkjennes ned til kote 1,20, i spesielle tilfeller 65

66 VEG OG GATEUTFORMING BUSSLUSE NEDSENKET 66

67 VEG OG GATEUTFORMING SNUHAMMER Snuhammer kan benyttes i adkomstveger. Arealet i snuplassene skal ikke brukes til oppsamlingsplass for private avfallsdunker. Der dette kan bli et problem må det settes av tilleggsareal til formålet. Figurene angir minimumsmål for offentlig snuplass. Snuplass for lastebil (L), se Statens vegvesen normal 017, figur C 61. Snuplass for kjøretøyer større enn lastebil bestemmes ved bruk av sporingskurver (kjøretøysjablonger). 67

68 VEG OG GATEUTFORMING PRIVAT AVKJØRSEL FOR PERSONBIL Figuren viser avkjørsel Type P (personbil). Alle mål er i meter. Når φ ligger mellom 90 og 110 skal stiplet utforming benyttes. Avkjørsel til 1-3 boliger, hytter, samt driftavkjørsel til jord-/skogbruk utformes normalt som type P. Øvrige avkjørsel utformes i henhold til Håndbok 017 Kapittel C.3.4 Avkjørsler (side 140). Det skal asfalteres ca. 3 m inn i avkjørselen målt fra skulderkant hovedveg, kantstein skal være nedsenket gjennom avkjørselen. Vann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal veg. 68

69 VEG OG GATEUTFORMING SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR B 6 (side 50) Siktkrav mellom gående og syklende i gatekryss 69

70 SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 31 (side 122) Siktkrav i uregulert t-kryss, fartsgrense primærveg 30 km/t og 40 km/t VEG OG GATEUTFORMING 70

71 SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 31 (side 122) Siktkrav i uregulert t-kryss, fartsgrense primærveg 50 km/t VEG OG GATEUTFORMING 71

72 SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 32 (side 123) Siktkrav i forkjørsregulert t-kryss, fartsgrense primærveg km/t VEG OG GATEUTFORMING 72

73 SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 32 (side 123) Siktkrav i forkjørsregulert t-kryss, fartsgrense primærveg 50 km/t VEG OG GATEUTFORMING 73

74 SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 33 (side 124) Siktkrav i uregulerte x-kryss, fartsgrense 30 km/t VEG OG GATEUTFORMING 74

75 SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 33 (side 124) Siktkrav i uregulerte x-kryss, fartsgrense 40 km/t VEG OG GATEUTFORMING 75

76 SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 33 (side 124) Siktkrav i uregulerte x-kryss, fartsgrense 50 km/t VEG OG GATEUTFORMING 76

77 SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 50 (side 141) Siktkrav i avjørsler, fartsgrense primærveg km/t VEG OG GATEUTFORMING 77

78 SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 50 (side 141) Siktkrav i avjørsler, fartsgrense primærveg 50 km/t VEG OG GATEUTFORMING 78

79 SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 54 (side 147) Sikt til gående og syklende i avkjørsler, fall på g/s veg mindre enn 3 % Stoppsikt 20 m VEG OG GATEUTFORMING 79

80 SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 54 (side 147) Sikt til gående og syklende i avkjørsler, fall på g/s veg større enn 5 % Stoppsikt 40 m VEG OG GATEUTFORMING Ved fall på g/s veg mellom 3 % og 5 % interpoleres mellom 40 og 20 meter. F.eks med fall på 4 % blir stoppsikt 30 m. 80

81 SIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 55 (side 147) Siktkrav mellom to gang- og sykkelveger ved kulvert VEG OG GATEUTFORMING 81

82 VEG OG GATEUTFORMING SIKT I UREGULERTE T-KRYSS KOMMUNALE VEGER 82

83 VEG OG GATEUTFORMING TEGNINGSSTANDARD Tegningstype Forklaring A Forside, innholdsfortegnelse, tegningsliste, tegnforklaring Målestokk B Oversiktskart 1:5000 C Vegplan, plan og profil 1:500 / 1:100 E F Ved behov: Vegkryss, avkjørsler, serviceanlegg, rasteplasser, parkeringsanlegg, busslommer, møteplasser m.m Normalprofiler Normalt 1:200 Tverrsnitt 1:50 Overbygning1:10 G VA-plan og detaljer. Slukplan med drensledning Som vegplan H Offentlige og private ledninger: Eksisterende ledninger, omlegginger og nyanlegg Som veiplan I Kabler og linjer (e-verk, televerk m.m): Eksisterende kabler og linjer, omlegginger og nyanlegg. J Byggetekniske detaljer, for eksempel kantstein, rekkverk, støyskjermer, bruer, underganger, tunnel, støttemurer m.m K Konstruksjoner, f.eks underganger L N O Skilt og oppmerkingsplaner. Signalanlegg. Godkjenning nødvendig. Belysningsplaner Beplantningsplaner og møblering U Tverrprofiler 1:100 W X Spesielle tegninger vedrørende grunnerhverv Spesielle temategninger 83

84 VEGBYGGING Kantsteinen skal ha fas på min 20 mm + 20 mm 84

85 VEGBYGGING Kantsteinen skal ha fas på min 20 mm + 20 mm 85

86 VEGBYGGING DIMENSJONERING AV OVERBYGNING Nedenforstående tabell skal benyttes ved dimensjonering av overbygning for veger med min. ÅDT = 100 for adkomstveger og min ÅDT = 800 for samleveger. MIN ÅDT: Adkomstveger: ÅDT = 100 Samleveger: ÅDT = 800 vegtype Slitelag** Bindela g G/S-veg Fortau Adkomst veg Samleveg Industri gate 4 cm Agb 8* 6 cm Agb 11* ÅDT <5000/> cm Agb 11/Ab 11 4 cm Ab 16 Øvre bærelag - 20 cm Fk - 20 cm Fk 3 cm 20 cm Agb Fk (11-16) 3 cm Agb (11-16) 6 cm Ag 10 cm Fk Forsterkningslag*** Masse i undergrunn T1 T2 T2-T3 T4 Steinfylling Grus, sand og Silt og leire. morene. Bæreevnegruppe Bæreevne- Bæreevne- 3 gruppe 4/5 gruppe 6 Fjell og steinfylling. Bæreevnegruppe 1 Grus, sand, morene Bæreevnegruppe 2 0 cm 0 cm 20 cm 35 cm 0 cm 10 cm 25 cm 40 cm 0 cm 10 cm 35 cm 50 cm 0 cm 10 cm 35 cm 50 cm Tabell 2.1: Dimensjonering av overbygning. * Steinstørrelse kan variere etter avtale med kommunen. ** Asfalttyper kan variere. *** Ved bæreevnegruppe dårligere enn 6 må overbygning beregnes etter 018 vegbygging. Behov for duk vurderes ved bæreevnegruppe 6 eller dårligere. Forsterkningslag dimensjoneres etter masse i undergrunnen etter tabell i Statens vegvesen normal 018 Vegbygging. Fyllitt regnes normalt som telefarlighetsklasse T3 eventuelt T2. Gjenbruksasfalt (25-30% asfalt i blandingen) kan benyttes til bærelag (0-16 knust asfalt Fk). 86

87 VEGBYGGING DIMENSJONERING AV OVERVANNSLEDNINGER Dimensjonering og utførelse av overvannsledninger skal utføres i henhold til kommunenes egne normer for VA-anlegg der dette foreligger. Maks vegareal pr sluk: 400 m² Maks avstand mellom sluk: 50 m Vann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal veg. Vann fra kommunal veg skal heller ikke ledes inn på privat grunn. Stikkrenner dimensjoneres i henhold til håndbok 018. Vann skal kunne ledes til fordrøyning i grøntområder/terreng framfor sluk der det er mulig. 87

88 VEGBYGGING UTVENDIG DRENSGRØFT I JORD 88

89 VEGBYGGING UTVENDIG DRENSGRØFT I FJELL 0,5 m ved G/S 1,0 m ved vei Bærelag Forsterkningslag Dypsprengning min 0,2 m 0,15 m min 0,75 m 0,5 m 89

90 VEGBYGGING DRENSGRØFT VED RABATT OG G/S-VEG G/S Matjord min. 0,15 m Åpen grøft må evt. vurderes Forsterkningslag Ev. fiberduk klasse 3 min. 0,2 m 0,5 m min 0,15 m min. 0,2 m 0,5 m Drenerende masse 4-16 mm singel min. 0,15 m 90

91 VEGBYGGING SANDFANG Standard sandfangkum (Ø1000 SKI sandfangkum). *Gjelder alle kummer som monteres i kommunal veg. Dykker skal tangere lysåpning i mannhull. Rist skal være sykkelvennlig og settes inntil kantstein. Det skal brukes kjegle på alle kummer. Flatt lokk godkjennes i hvert enkelt tilfelle. 91

92 VEGBYGGING HJELPESLUK 400 mm BTG rør 160 mm bend 90 - PP/PVC Skal føres via sandfang Rist skal være sykkelvennlig 92

93 VEGBYGGING SIDESLUK 93

94 VEGBYGGING TILKOPLING TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT min 20 m min 20 m Ø1000 mm Kum 160 mm PP Ø1000 mm Overvannsledning Kum 160 mm PP Sandfang skal tilkoples direkte til overvannskum der avstanden fra sandfang til kum er mindre enn 20 m. Ved større avstander tillates kopling med grenrør. Det skal benyttes sort PVC/PP-ledning fra sandfang til overvannskum/ledning. 94

95 VEGBYGGING GJERDER, STØYSKJÆRMER OG TRÆR Ved plassering av gjerder, støyskjermer, stolper og lignende må det tas hensyn til sporingskurve/overheng for aktuelle kjøretøy GJERDER OG MURER Anbefalt avstand: Samleveg: > 0,75 m Andre veger: > 0,5 m Alle veger med kantstein: >0,75 m STØYSKJÆRMER Anbefalt avstand: Alle veger: > 0,5 m Skjerm m/klartreplanter: >1,0 m TRÆR Anbefalt avstand: Alle veger: > 0,75 m til trestammen. 95

96 VEGBYGGING KANTSTEIN I tettbygde strøk og sentrumsområdene skal det normalt brukes granittkantstein. Hver enkelt kommune definerer områder hvor det skal brukes granitt og dette må derfor avklares i hvert enkelt tilfelle. Hver enkelt kommune definerer også områder der det skal benyttes platekantstein i granitt. 96

97 VEGBYGGING RABATT MED KANTSTEIN Rabatt med kantstein mot kjøreveg og G/S-veg (G/S og kjøreveg på samme nivå) Rabatt med kantstein mot kjøreveg og G/S-veg (G/S og kjøreveg på forskjellig nivå) BELEGG I RABATTER Bredde [m] Type belegg 1 Belegningstein 1 2,5 Gress/busker > 2,5 Trær Rabatt med kantstein ved grøntareal utenfor veg 97

98 VEGBYGGING RABATT UTEN KANTSTEIN 98

99 VEGBYGGING NATURSTEINDEKKER OG KANTSTEIN Normen for Jæren krever at NS 3420 med referanselitteratur fra A-88 legges til grunn for arbeidene. A-88 Undervisning 1. Anlegg og vedlikehold. Hovedbok. (NS 3420) 2. Legging av brostein (NS 3420) 3. Legging og hogging av skifer og natursteinplater (NS 3420) 4. Setting av granittkantstein i betong (NS 3420) 5. Betongstein legging, normer og krav 6. Geoteknikk for anleggsgartnere 7. Økonomi for anleggsgartnere 99

100 DRIFT OG VEDLIKEHOLD FORTANNING VED REPARASJON AV ASFALTDEKKER I kjørebanen skal det freses i 5 cm dybde, ved dekketykkelser > 8cm, og minimum 50 cm bredde inn på eksisterende dekke utenfor skjære-kanten slik at fortanning/ utkiling oppnås når ny asfalt legges. Fortanningen/utkilingen skal klebes. Dersom tilstøtende asfaltdekke er for tynt eller er så dårlig at fortanning synes unødvendig eller lite hensiktsmessig, kan fortanning sløyfes dersom vegholder godkjenner det. 100

101 DRIFT OG VEDLIKEHOLD 5.2 FRI HØYDE Overheng av greiner og kvister lavere enn 3 m over fortau og 4,7 kjørebanene og fortau tillates ikke. 101

102 DEFINISJONER TVERRPROFILET LC Kjørebane Skulder Rekkverkrom A Vegbredde Dekkebredde B C F E D G H I J K Rekkverk (Kantsein, belysning, gjerder, støytiltak, vegetasjon) L M N O A B C D E F H G Skråning i fjell Skjæring i fjell Avdekking fjelloverflate Traubunn Fanggrøft Dypsprengning Utkiling Sprengningsnivå I JK L M N O Skjæring i jord Grunnforsterkning Traubunn Rensking Fylling (jord, stein m.m) Fyllingssåle Skråning i jord 102

103 Vegfundament Overbygning DEFINISJONER OVERBYGNING Slitelag Bindelag Øvre Bærelag Profillinje Vegdekke Nedre Forsterkningslag Evt. filterlag Evt. fiberduk Traubunn Underbygning 103

104 LOKALE TILLEGG LOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GI FØRINGER I TILLEGG TIL NORMEN (trykk på angitt kommune for oversikt) Foreløpig kun for Stavanger kommune. Forsand kommune Gjesdal kommune Hå kommune Klepp kommune Randaberg kommune Sandnes kommune Sola kommune Stavanger kommune Time kommune 104

105 STAVANGER KOMMUNE LOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GI FØRINGER I TILLEGG TIL NORMEN Gravereglement Estetiske retningslinjer for trehusbyen Møbler for utenrom i Stavanger sentrum Belysningsplan for stavanger sentrum Vann- og avløps normen Retningslinjer for salg og aktiviteter i byens torg og uterom i Stavanger. Uteservering GJELDER FOR STAVANGER KOMMUNE 105