Høringsuttalelser 3. gangs offentlig ettersyn

Transkript

1 VEDLEGG KOMMUNEPLANENS AREALDEL Høringsuttalelser 3. gangs offentlig ettersyn Sist endret

2 INNHOLD Høringsuttalelser 3. gangs offentlig ettersyn... 1 Offentlige og regionale myndigheter Statens Vegvesen ( ) Fylkesmannen i Oppland ( ) Oppland fylkeskommune ( ) Direktoratet for mineralforvaltning ( ) Forsvarsbygg ( ) Interesseorganisasjoner Naturvernforbundet i Lillehammer ( ) Forum for natur og friluftsliv i Oppland FNF ( ) NAF Norges Automobil-Forbund ( ) Næringsarealer Skifte Eiendom ( ) Lillehammer sentrum drift ( ) Lillehammer Strandpark ANS ( ) Boligarealer Alver advokatfirma på vegne av Marit Brinch Gundersen ( ) Stein Askjellerud ( ) Helge Hansen på vegne av Kjell Ivar Bergehagen ( ) Ole Rånnerud ( ) Per Arne Slapø ( ) Fritidsbebyggelse Jan Åge Haug ( ) Diverse Sivilarkitekt Per Erik Fonkalsrud ( )

3 Offentlige og regionale myndigheter 1.1. Statens Vegvesen ( ) Det refereres til Vegvesenets uttalelse ved 1. og 2. gangs ettersyn. De forutsetter at deres tidligere brev (6. mai, 29. mai og 16. august 2011) følger saken videre under sluttbehandlingen av planen. Konklusjon: Statens vegvesen fremmer innsigelse til kommunens arealplan slik den foreligger. Før innsigelsen kan trekkes må planen endres på følgende punkter: - Boligområdene 13, 16 og 17 tas ut av planen. Alternativ kan disse legges til et eget temakart som viser framtidige boligområder som skal utredes. - I bestemmelsene må det settes en øvre grense for samlet handelsareal. Ordlyden i rekkefølgebestemmelsen endres som følgende: Enhver utvidelse av det totale handelsarealet på Strandtorget utover dagens nivå kan ikke skje før det er foretatt en analyse av de trafikale virkningene av utvidelsen på tilstøtende vegnett og sentrum, samt at eventuelle tiltak som analysen viser behov for, er gjennomført. - Bestemmelsene til Rosenlund må endres slik at det settes en grense på m 2 samlet handelsareal. Begrunnelse: Boligområder Innsigelsen er opprettholdt fra 2. gangs høring som var begrunnet i behov for å utrede konsekvensene for trafikkomfanget, vegsystem, kryss og eventuelt behov for nye veglenker, før områdene legges inn i planen. Inntil transportanalysen og en vurdering i forhold til samordnet areal- og transportplanlegging er gjennomført fremmes innsigelse til arealene 13, 16 og 17. Strandtorget: Kravet om at det settes en øvre grense også for handel med tunge varegrupper opprettholdes. For at det skal gå klart fram at eventuell utvidelse av handelsarealet på Strandtorget også gjelder handel med tunge varer, må rekkefølgebestemmelsen presiseres. I tillegg må bestemmelsene stille krav om vurdering av konsekvensene for sentrum. Inntil bestemmelsene er rettet opp på dette punktet fremmes innsigelse til planen. Rosenlund: I planen som nå foreligger er det i bestemmelsene gitt åpning for m 2 i tillegg for handel med tunge varer. Dette gir mulighet for utbygging av handelsvirksomhet her på inntil m 2, som over tid kan medføre et nytt kjøpesenter nær dagens størrelse på Strandtorget. Konsekvensen av dette er byspredning, utarming av sentrum og bilbasert handel, som er i strid med rikspolitiske retningslinjer om samordnet areal- og transportplanlegging. Det vises også til reguleringsplan for Rosenlund, som Statens vegvesen har hatt til behandling, der de i brev av 23. august i år fremmet innsigelse til planen på dette punktet. Hvis kommuneplanen ikke setter en grense på totalt m 2 med varehandel i Rosenlundkvartalet, fremmes innsigelse til planen på dette punktet. Boligområdene 13, 16 og 17 Områdene har laveste prioritet i planforslaget (prioritet 2). Det er stilt rekkefølgekrav om trafikkutredninger for nye veglenker før disse kan utvikles. Utbyggingspotensial i prioritet 1 og uprioriterte områder er grovt anslått til 1350 boenheter som dekker en planperiode på 7-8 år. Det er avsatt utbyggingsområder i prioritet 2 ( boenheter) som grovt beregnet dekker opp resten av boligbehovet i planperioden, dvs. 3-4 år. I tillegg kommer utbygginger fra prioritet 1 og uprioriterte områder etter hvert som disse kan bli realisert. Til sammen 3

4 gir dette tilstrekkelig margin til å dekke boligbehovet i forhold målsettingen om en økende befolkningsvekst mot 1,5 % selv om ikke alle prosjekter blir realisert. Dette viser at behovet i hele planperioden ikke kan dekkes fullt ut dersom ikke prioritet 2 også legges til grunn. Rådmannen mener det er viktig at kommuneplanen viser nok boligarealer til å dekke dette behovet. Områdene i prioritet 2 har dessuten til hensikt å skape en variasjon i boligtilbudet, være et alternativ til nedbygging av dyrka mark, gi grunnlag for trafikkinvesteringer og et bedre kollektivtilbud. Områdene representerer kommunens strategi for langsiktig boligvekstutvikling under forutsetning av at trafikkavviklingen kan løses gjennom investeringer på eksisterende og nytt vegnett. På denne bakgrunn mener Rådmannen det er både riktig og nødvendig å legge disse inn i planen. I område17 Røyslimoen-Hesmervegen er det lagt inn en grøntkorridor mellom dette området og område 16 Røyslien-Veltlien. Dette grøntområdet sikrer en grønnstruktur gjennom området og at åskammen ikke bygges ned. I tillegg er grøntforbindelsen fra avsatt friområde i Søre Ål til Solhøgda forlenget gjennom området 17. Den foreslåtte utnyttingen som er skissert for området inneholder flere grønnstrukturer. Disse ligger mellom de ulike utbyggingsarealene og det er hensiktsmessig at disse inngår i reguleringsplanen for området. Dette er bakgrunnen for at det ikke synes som det er samsvar mellom det avsatte utbyggingsarealet og utbyggingens volum. Med disse endringer opprettholdes områdene i planen. Varehandel generelt Det legges til rette for å utvikle de etablerte handelsområder i tillegg til sentrum, og ikke spre handelen ytterligere. På denne bakgrunn er det innarbeidet bestemmelser for å styre handel med lette varegrupper. Handel med lette varer begrenses til sentrum, Strandtorget og bydelssentrene i Rosenlund, Hage i Søre Ål og Røyslimoen. Sentrumshandelen skal prioriteres. For denne type varehandel er det derfor satt en øvre grense. Handel med tunge varegrupper vurderes ikke som en trussel mot sentrumsutviklingen. Når det gjelder sentrum, Strandtorget og bydelssentrene, er det er likevel tatt inn i bestemmelsene at kommunen kan forby etablering av handel med tunge varer hvis de trafikale konsekvensene for miljøet blir uheldige eller hvis etableringen kan fortrenge andre bydelssenterfunksjoner. I følge fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel skal all varehandel, dvs. inkludert handel med tunge varer, lokaliseres i eller inntil en by eller et bydelssenter. I samsvar med dette innebærer kommuneplanforslaget forbud mot all handel i de mest perifere næringsområder, det vil i hovedsak si nord for Bæla. Tilsvarende inneholder ikke forslaget forbud mot sentral lokalisering av handel med tunge varer utover hjemmelen for kommunal styring nevnt ovenfor. I sentrum, på Strandtorget og i bydelssentrene settes det derfor ingen begrensninger for handel med tunge varegrupper, dvs. i totalt varehandelsareal, med de forutsetninger som er lagt i plankart og planbestemmelser for disse næringsarealene. Strandtorget På Strandtorget ble det i kommuneplanen for satt en grense for totalt handelsareal på m 2 under forutsetninger av at trafikksituasjonen ble utredet og løst. Kjøpesenteret Strandtorget er definert som regionalt handelssenter og vurderingene for handel med lette varer her blir en annen enn for bydelssentrene. Strandtorget har en beliggenhet som gir muligheter for økt handel rettet mot E6-trafikanter, og ulike typer handelskonsepter som krever store arealer og som vanskelig lar seg realisere i sentrum. Etableringer av denne type handelskonsepter vil kunne demme opp for handelslekkasjen mot de andre byene i Mjøsområdet. Handel med lette varegrupper vil imidlertid konkurrere med sentrumshandelen, og det åpnes derfor ikke for ytterligere utvidelser på Strandtorget for denne type handel. Øvre grense for lette varer settes derfor på dagens nivå som er m 2. Når det gjelder handel med tunge varer, anses som nevnt ikke slike varegrupper å være en trussel mot sentrumshandelen. Det er lite ønskelig å etablere areal og transportkrevende handelsvirksomheter i 4

5 bysentrum, både i forhold til en bærekraftig sentrumsutvikling og handelsnæringens egne behov. Med bakgrunn i dette settes det ingen øvre grense for handel med tunge varegrupper. I forhold til de trafikale konsekvensene kan en øvre grense på den totale handelen være hensiktsmessig. Belastningen på vegnettet utløser allerede i dag behov for trafikale tiltak på tilstøtende vegnett og til sentrum. Det stilles derfor vilkår i planbestemmelsene om at enhver utvidelse av handelsarealet på Strandtorget utover dagens totale nivå, dvs. samlet både for lette og tunge varegrupper, krever at de trafikale konsekvensene utredes. I tillegg settes vilkår om vurdering og gjennomføring av trafikktiltak før en eventuell utvidelse. Dette betyr at inntil trafikksituasjonen er løst, vil det ikke være mulig å øke handelsarealet på Strandtorget. Med utgangspunkt i dette vilkåret er det ikke behov for å sette en øvre grense for tungvarehandel på nåværende tidspunkt. De analyser som må gjennomføres vil avklare hvilken belastning som utløser hvilke tiltak, og dermed være avgjørende for hvilket nivå som skal settes for den totale varehandelen. Dette må også sees i sammenheng med andre virksomheter som etableres på Strandtorget. Det pågående ATP-arbeidet i kommunen sammen med reguleringsplanprosessen for Strandtorget-området, vil være grunnlag for trafikkanalysene knytta til Strandtorget. Rosenlund For Rosenlund bydelssenter har kommunestyret vedtatt ny reguleringsplan. Den er ikke formelt godkjent da regionale og statlige myndigheter har innsigelse til planen. Det er utarbeidet en handelsanalyse i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som inngår i grunnlaget for beregningen av grensa for handel med lette varegrupper. Denne er beregnet ut fra bl.a. handelsomlandet og økt forbruksvekst. I tillegg legges til grunn at det etter gjeldende reguleringsplan av (Skurva- Smestadmoen-Industrigata) er åpnet for m 2 handel uavhengig av type. Prosjektet som presenteres innenfor disse rammene skal ivareta en utvikling av Rosenlund som et funksjonelt og attraktivt bydelssenter. Det settes også krav til at en viss andel må bestå av boliger. Kombinasjonen med boliger vil bidra til et levende og velfungerende bydelssenter. Det ble foretatt trafikkutredninger i forbindelse med tidligere reguleringsplan (Skurva-Smestadmoen-Industrigata) for området, og det ble gitt en ny vurdering i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for Rosenlund. I reguleringsplanen for Rosenlund bydelssenter er det er gitt rekkefølgebestemmelser i forhold til trafikktiltak, parkering, opparbeiding av torg etc. Ut fra disse vurderinger settes grensen for handel med lette varegrupper til m 2 i Rosenlund bydelssenter. Rosenlund er definert som et bydelssenter der for stor andel av tung varehandel kan være uheldig i forhold til bydelsfunksjonene. Det er imidlertid etableringer av tungvarehandel både i Rosenlund og på næringsarealene videre nordover. I fylkesdelplanen for etablering av varehandel er det videre et prinsipp at også slik handel skal tilknyttes etablerte handelssentrum og ikke spres over store arealer. I Rosenlund kan det være plass til en viss andel tungvarehandel uten at dette går ut over bydelsfunksjonene. På denne bakgrunn settes det ingen grense for tungvarehandel her. Det overlates til detaljplanleggingen av området hvordan virksomhetene skal utformes og plasseres i forhold til hverandre for å ivareta krav til trafikkløsninger, parkering, tilgjengelighet og andre forhold som sikrer et funksjonelt og attraktivt bydelssenter. Reguleringsplanen er relativt detaljert og legger gjennom rekkefølgebestemmelser og bestemmelser en god del føringer/krav som vil sikre et bra bydelssenter med kombinert bolig/næring Fylkesmannen i Oppland ( ) Generelt Plandokumentene gir nå i hovedsak et godt grunnlag for kommunens videre arealplanlegging. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen er i hovedsak tilfreds med de endringene som er foretatt etter forrige høring. Fylkesmannen vil spesielt framheve at samfunnssikkerhet og beredskap nå er svært godt ivaretatt i planforslaget. Det gjenstår likevel slike innsigelser: 5

6 Fylkesmannen opprettholder innsigelsen til handelssentre utenfor sentrum ut fra konflikt med nasjonale mål om bærekraftig by- og tettstedutvikling. Kommunen blir bedt om å sette en øvre grense for totalt handelsareal på Strandtorget og beholde grensen på m 2 handelsareal i Rosenlund bydelssenter. Handel på Strandtorget er i all hovedsak bilbasert, og utvidelse av handelsareal bør ikke tillates før området er bedre tilrettelagt for miljøvennlige transportvalg. Fylkesmannen opprettholder innsigelsen til nye boligområder i Røyslimoen, men anbefaler at områdene tas opp til ny vurdering etter at grundigere areal- og transportvurderinger er gjennomført. Fylkesmannen opprettholder innsigelsen til nye studentboliger på Storhove ut fra jordvernhensyn. Fylkesmannen kan ikke se at det er grunnlag for å legge ut areal til studentboliger på dyrka jord slik planforslaget nå er utredet, og mener at alternative løsninger må vurderes. Samferdsel, areal- og transportplanlegging Fylkesmannen forventer at behovet for nye vegforbindelser og alternative trasevalg utredes nærmere bl.a. som del av planlagt prosjekt for samordnet areal- og transportplanlegging i Lillehammer. De etterlyser fortsatt en vurdering av forbedret gang- sykkelvegforbindelse mellom sentrum og Strandtorget og sammenhengende gang-/sykkelveg fra Strandtorget mot Storhove. Sammenhengende gang-/sykkelveg fra Strandtorget mot Storhove er tema i sykkelbyprosjektet. Vurdering av forbedret gang- sykkelvegforbindelse mellom sentrum og Strandtorget vil vi komme tilbake til i forbindelse med fortettingsstudiet/detaljplanen for området Sorgendalsjordet. Boligområder Fylkesmannen ser det som positivt at omfanget av nye boligområder er redusert noe siden forrige høring, bl.a. ved at foreslått byggeområde i Vårsetergrenda er tatt ut. De mener likevel at planen fortsatt legger til rette for mer enn det som kan regnes som realistisk boligbehov i planperioden. Fylkesmannen ser det som positivt at det nå er gitt rekkefølgebestemmelser om at en viss prosentandel av utbyggingspotensialet i prioritet 1 må være regulert eller utbygget før områder i prioritet 2 kan tas i bruk. Dette innebærer en klarere prioritering av eksisterende planreserve og utbygging i sentrale byområder. Det er også positivt at det er satt krav om trafikkutredning og konsekvensutredning av eventuelle nye veglenker før utbygging av områder i prioritet 2 kan skje, i tillegg til krav om at det skal gjennomføres nødvendige trafikktiltak på hele vegnettet for å sikre trygge veger, skjerming mot støy, god trafikkavvikling og et godt kollektivtilbud. Ut fra de endringer som er gjort har Fylkesmannen vurdert avsatte byggeområder på nytt. Område 13 Åsmarkvegen: Området er noe redusert siden forrige høring. Ifølge Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging bør det tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og LNF-områder. Fylkesmannen mener Åsmarkvegen kunne vært en egnet sørgrense for langsiktig byvekst, og ser det som uheldig at området utvider byområdet sørover. Avstand til sentrum gjør at utbygging kan medføre økt transportbehov og bilbruk. Samtidig teller nærhet til eksisterende byggeområder, skole, tilgang til gang- og sykkelveg og kollektivnett i positiv retning. Fylkesmannen anbefaler at området tas opp til ny vurdering etter at grundigere areal- og transportvurderinger er gjennomført, men frafaller innsigelsen til området. Område 16 Røislien Veltlien og område 17 Røyslimoen Hesmervegen: Fylkesmannen ser det som svært uheldig og i strid med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging å avsette nye store byggeområder uten at arealbruk og transportsystem er vurdert i sammenheng. Retningslinjene legger vekt på at planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem samordnes slik at man oppnår effektiv ressursutnyttelse, redusert transportbehov og tilrettelegging for gang-/sykkeltrafikk og kollektivtransport. Deler av områdene støtter ikke direkte opp om eksisterende kollektivtraseer, og det er uklart hvorvidt ev. nye veglenker vil kunne gi et effektivt kollektivtilbud for nye boliger. Sykkeltraseer i området er heller ikke avsatt. Rekkefølgebestemmelsene setter krav om utredning og gjennomføring av trafikktiltak før områdene kan bygges ut. Dette er i utgangspunktet positivt. Samtidig kan bestemmelsen innebære at deler av 6

7 områdene ikke kan bygges ut dersom utredninger viser at nødvendige trafikktiltak ikke er teknisk eller økonomisk gjennomførbare. Fylkesmannen mener det må være en forutsigbarhet for grunneiere at nye boligområder som legges inn i kommuneplanens arealdel, faktisk kan bli bygd ut. Deler av område 17 kan være eksponert, og Fylkesmannen mener de landskapsmessige virkningene ikke er tilstrekkelig vurdert i planforslaget. Området er lagt som et langstrakt belte langs hele lisida, og kan i tillegg til visuell eksponering, oppleves som en barriere for ferdsel. Dersom området skulle bli aktuelt for utbygging, bør det legges inn grønne korridorer som ivaretar hensyn til naturmiljø og friluftsliv. Området er oppgitt å være vel 250 daa og kan ifølge planbeskrivelsen gi plass til boenheter i form av småhusbebyggelse. Dersom utbygging skulle bli aktuelt, bør det ses på muligheten for mer konsentrert utbygging i deler av området. Innsigelse til områdene 16 og 17 opprettholdes, og det anbefales at områdene tas opp til ny vurdering etter at grundigere areal- og transportvurderinger er gjennomført. Område 4 Storhove HIL: Fylkesmannen viser til at de ved forrige høring ba om at alternative løsninger ble vurdert før det ble lagt ut byggeområde for studentboliger på dyrka mark. De kan ikke se at det er gjort noen konkret vurdering av alternativ plassering av studenthybler i tilknytning til Storhove. Det ligger inne en betydelig arealreserve til boligbygging i forslag til ny arealdel. Flere byggeområder ligger i kort avstand fra Storhove, blant annet områder avsatt til transformasjon/fortetting. Arealer som allerede er avsatt til bebyggelse og anlegg innenfor Storhove-området er også til dels dårlig utnyttet. En bedre utnytting av dagens byggeområder vil kunne frigjøre areal til blant annet studentboliger. Fylkesmannen kan på bakgrunn av dette ikke se at det er grunnlag for å legge ut areal til studentboliger på dyrka jord. Fylkesmannen opprettholder innsigelsen til område 4 Storhove. De viser til jordvernhensynet og merknader i forbindelse med andre gangs høring av kommuneplanen. Det vises til planbeskrivelsen for nærmere redegjørelse av hvordan boligbehovet skal dekkes i forhold til avsatte arealer og prioritetsrekkefølge. Boligområdene 16 og 17 Det vises til kommentarer under pkt Uttalelse fra Statens vegvesen. Område 4 Storhove HIL Behovet for studenthybler er stort. Det planlegges kapasitet for 360 studenthybler på Stampesletta. Dersom det er behov utover dette på noe lengre sikt, bør nye studenthybler legges i tilknytning til campus, alternativt i aksen fra sentrum mot HIL. Jo nærmere høyskolen, jo mer ideelt i forhold til bl.a. transportavstander. Området opprettholdes derfor i planen. Det er ikke grunnlag for å utrede alternative plasseringer av framtidig areal for studentboliger da det er forutsatt at disse bør ligge i tilknytning til Campus-området. Det er Rådmannens oppfatning at avsatte næringsarealer ved HIL dekker annet behov innenfor utvikling av Lillehammer Campus. Område 7 Hagefeltet: Fylkesmannen har ingen merknad til foreslått endring, forutsatt at området får en høy arealutnyttelse. Området er vist med høy arealutnyttelse - områdetype B2. Område 8 Nordsetervegen: Fylkesmannen etterlyser en videreføring av grøntdraget/friområdet langs Skurva som del av overordna grønnstruktur. De anbefaler at områdetypen settes til B1/B2 for å gi mulighet for en tettere utbygging. 7

8 Kommunen vurderer områdetype B1 til å gi tilstrekkelig arealutnyttelse her. Denne områdetypen omfatter både frittliggende og konsentret småhusbebyggelse. Området ligger i lisona bak bysentrum og bebyggelsen kan bli noe eksponert i landskapet. Videre er det dominerende utbyggingmønsteret her småhusbebyggelse. Ut fra dette vurderes ikke områdene her egnet for blokkbebyggelse. Kombinerte områder for bolig og næring Det er satt krav til felles planlegging av områdene gjennom bruk av hensynssone. Områdene 4 og 5 fra Rosenlund og nordover omfatter relativt store arealer. Fylkesmannen anbefaler at det settes krav om områderegulering som grunnlag for videre detaljregulering. Det stilles krav om felles planarbeid og planløsning innenfor oppdelte hensynssoneområder. Grunnlaget for dette er del 2 av fortettingsstudiet som kommuneplanen initiererer. Det vurderes ikke å være behov for utarbeiding av både områdereguleringog detaljregulering for disse arealene. Utarbeiding av reguleringsplaner innenfor hensynssonene vurderes både tilstrekkelig og hensiktsmessig.. Varehandel Bakgrunnen for innsigelsen fra forrige høring er nasjonale føringer for by- og tettstedutvikling som legger vekt på å styrke eksisterende by- og tettstedsentre, og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig by- og tettstedutvikling og begrense klimagassutslippene. Fylkesmannen er tilfreds med at handel med såkalt lette varer begrenses til sentrum, Strandtorget og bydelssentrene. Kommunen har i planbeskrivelsen vist til at handel med tunge varegrupper ikke oppleves som en trussel mot sentrumsutviklingen. Fylkesmannen mener dette er noe unyansert, og mener planforslaget fortsatt legger til rette for utvidelse av handelssentre utenfor sentrum som vil være i konflikt med nasjonale mål om bærekraftig by- og tettstedutvikling. Strandtorget: Fylkesmannen er tilfreds med at grensen for handel med lette varer er redusert fra m 2 til m 2, som er oppgitt å være dagens nivå. Ut fra nasjonale mål for by- og tettstedutvikling og samordnet areal- og transportplanlegging har Fylkesmannen innsigelse til planens bestemmelser om handelsareal for Strandtorget. Fylkesmannen mener manglende øvre grense for handelsareal på Strandtorget ikke bidrar til å styrke eksisterende bysentrum, og heller ikke bidrar til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. For å unngå at handelsaktiviteten på Strandtorget bidrar til å svekke sentrumshandelen, forutsettes at det settes begrensninger på totalt handelsareal, og anbefaler at gjeldende grense på m 2 opprettholdes. Rosenlund bydelssenter: Gjeldende reguleringsplan for Rosenlund tillater m 2 i samlet handelsareal, og planforslaget innebærer en fordobling av totalt handelsareal i bydelssenteret. Fylkesmannen ser dette som svært uheldig i forhold til transportbehov og ønsket sentrumsutvikling. De mener foreslått utvidelse av handelsareal ikke bidrar til å styrke eksisterende bysentrum, og heller ikke bidrar til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. Fylkesmannen kan ikke se at bestemmelsen om å avvente utvidelse til 1. januar 2013 har noen praktisk betydning verken på kort eller lang sikt. Fylkesmannen legger til grunn at Rosenlund kan videreutvikles som lokalt bydelssenter for hverdagshandel tilpasset det nære handelsomlandet, og ikke som et bilbasert senter for storhandel. Dette forutsetter at handelsarealet begrenses. En stor andel tung varehandel er lite forenlig med bydelssenterets planlagte funksjon som bomiljø og sosial møteplass. Fylkesmannen ser det som positivt at det er satt krav om boligandel, og ber kommunen vurdere om andelen bør økes. 8

9 Ut fra nasjonale mål for by- og tettstedutvikling og samordnet areal- og transportplanlegging har Fylkesmannen innsigelse til planens bestemmelser om utvidelse av handelsareal for Rosenlund bydelssenter som går ut over dagens grense på m 2 samlet areal jf. gjeldende reguleringsplan for området. Det vises til kommentarer under pkt Uttalelse fra Statens vegvesen. Områder for spredt boligbebyggelse (LNF-b) Et område med inntil 15 boenheter i Rudsbygd er videreført fra gjeldende plan. Området ble anbefalt avsatt som framtidig byggeområde med krav til reguleringsplan. Fylkesmannen ber om at dette blir vurdert. Området ligger innenfor nasjonalt registrert kulturlandskapsområde, og i gjeldende kommuneplanbestemmelser er det vist til at det av landskapshensyn ikke skal tillates tekniske inngrep i et område med beitemark. De anbefaler at bestemmelsen videreføres. Planbestemmelsene om eksisterende boliger i LNF-områder tillater bebygd areal pr. boligtomt på inntil 300 m 2. Noen av disse boligene ligger i strandsona langs Mjøsa og Lågen der vesentlige utvidelser av bygningsmassen kan komme i konflikt med nasjonale mål om å bevare strandsona som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle Fylkesmanenn ber om at det gjøres unntak fra bestemmelsen for boliger som ligger innenfor byggeforbudssona langs vassdrag, slik at søknader om påbygg/tilbygg her behandles som dispensasjon fra byggeforbudet. Alternativt må det settes en lavere arealgrense for boliger i strandsona. LNFb-områder i Rudsbygd: Området har neppe kapasitet til 15 boenheter. Det er nå nedjustert til 5-10 boenheter. Området har også tidligere vært avsatt som LNFb-området og kommunen vurderer området til å fylle kriteriene for spredt boligbygging. Arealet opprettholdes derfor til LNFb-formål i planen. Det stilles for øvrig krav om tomtedelingsplan. Videre gir de bearbeidede planbestemmelsene kommunen hjemmel til å kreve reguleringsplan for 3 eller flere boenheter. Arealet lå inne som område for spredt boligbygging også i tidligere plan. Bestemmelsen om hensyn til beitemark i området er unødvendig da dette arealet ikke omfattes av det avsatte LNFb-formålet. Ut fra dette vurderes det ikke å være behov for en egen planbestemmelse som sikrer kulturlandskapsverdier i området. Områder for fritidsbebyggelse Det er positivt at områdene er justert slik at eksisterende skiløypetrase sikres, og at det er avsatt et grøntbelte langs Landetjern. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen vurderer at ROS-analysen for kommuneplanens arealdel nå er svært god. Temakart for flom/flomskred (spesielt for sidevassdrag) er godt synliggjort og klimatilpasningstiltak er innarbeidet på en tilfredsstillende måte. Det er blitt en meget god sammenheng mellom risiko- og sårbarhetsanalyse og bruk av planleggingsvirkemidler (hensynssoner med bestemmelser/retningslinjer, arealformål og generelle bestemmelser). Fylkesmannen konkluderer med at samfunnssikkerhet og beredskap er meget godt ivaretatt i kommuneplanens arealdel. Vassdrag naturmiljø Fylkesmannen ber om at bestemmelsene i 5.4 om byggeforbud og sikring av kantvegetasjon langs vassdrag, blir flyttet til 5.1 siden arealene det gjelder er avsatt som LNF-områder i planen. Anbefalingen er imøtekommet. Klima og energi Fylkesmannen etterlyser en vurdering av energiløsninger for nye byggeområder utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Plan- og bygningsloven gir kommunen hjemmel til å stille krav om 9

10 at nye byggeområder skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme, og vi anbefaler at dette blir gjort gjeldende for større næringsbebyggelse og boligområder. Anbefalingen er imøtekommet, jf planbestemmelsene ny 1.3. Sone for gjeldende reguleringsplaner Arealer hvor eksisterende reguleringsplaner fortsatt skal gjelde, er vist med hensynssone i tematisk kartutsnitt. Fylkesmannen anbefaler at reguleringsplan for Abborakksjøen vedtatt oppheves. Arealet bør tilbakeføres til LNF-formål. Planformålet er tatt ut av kommuneplankartet. Arealet er tilbakført til LNF-område. Planen er ikke formelt opphevet Oppland fylkeskommune ( ) Fylkesutvalget behandlet saken i møte , sak 164/11. Det ble fattet følgende vedtak: Lillehammer kommune har i stor grad har imøtekommet fylkeskommunes merknader til kommuneplanen ved forrige offentlige ettersyn, og planen framstår nå som et godt styringsverktøy. Det gjenstår to punkter i fylkesutvalgets vedtak i møte der innsigelsene ikke fullt ut er tatt til følge: 1. Fylkesutvalget opprettholder innsigelse til bestemmelse når det gjelder utvidelse av handelsvolum for Rosenlund bydelssenter utover grensen i gjeldende reguleringsplan som gir rom for m2 samlet areal for varehandel i bydelssenteret. Fylkesutvalget er tilfreds med at det stilles krav om boligandel i nye prosjekter i kvartalet. 2. Fylkesutvalget er tilfreds med at bestemmelse for utvikling av Strandtorget er justert fra m2 til m2 for lette varegrupper, men opprettholder innsigelse til bestemmelsen da det ikke fastsatt en øvre grense for samlet handelsareal. Fylkesutvalget anbefaler i tillegg at bestemmelsen stiller krav om vurdering av virkning for sentrum. Dette bør også gjelde for etablering av tyngre varegrupper. I det følgende refereres hovedpunkter fra saksframstillingen Fylkesrådmannen mener kommuneplanens arealdel for Lillehammer kommune ved tredje gangs offentlig ettersyn har blitt vesentlig forbedret og kommunen har i stor grad ivaretatt de innspill og innsigelser fylkesutvalget hadde ved andre gangs offentlig ettersyn. Rosenlund Kommunen har i tredje runde endret fastsettelsen av handelsvolum for Rosenlund ved å sette en begrensning på tunge varegrupper innenfor planområdet. I første utkast var det ikke satt begrensning på tungvarehandel. Fylkesutvalgets innsigelse til reguleringsplanen ligger imidlertid fast, og fylkesrådmannen mener fortsatt det er uheldig å tilrettelegge for varehandel utover de m2 som ligger i gjeldende plan, også for tunge varegrupper. Bakgrunnen for dette er hensynet til varehandel i sentrum, trafikale problemstillinger, bransjeglidning, bokvalitet og bygningsmessige utfordringer. 10

11 Fylkesrådmannen legger til grunn at kommuneplanens arealdel skal legge føringer for reguleringsplanen for Rosenlund bydelssenter. Det vises til Fylkesutvalgets behandling av reguleringsendring for Rosenlund bydelssenter, der det ble gjort følgende vedtak pkt 2 i sak 118/11: Tiltak i Rosenlundkvartalet må imidlertid ikke medføre ytterligere svekking av handel i sentrumskjernen. Fylkesutvalget mener derfor det ikke bør tillates ytterligere handelsvolum i bydelssenteret enn dagens maksimale tak på m2 varehandel totalt, det vil si detaljvarehandel inkludert møbler, hvitevarer og brunevarer jfr. gjeldende reguleringsplan for Skurva Smestadmoen godkjent Fylkesutvalget har innsigelse til bestemmelse pkt i planforslaget Hensynet til varehandel i sentrum: Kommunen ønsker å sikre et attraktivt og levende sentrum. Tilrettelegging for ytterligere 4.500m2 detaljvarehandel på Rosenlund (dagens nivå er 7.500m2) m2 tung varehandel, vil etter fylkesrådmannens vurdering kunne påvirke handel i sentrum negativt. Bransjeglidning kan også være en utfordring når det gjelder de øvrige m2 med «tung varehandel» det legges til rette for. Trafikale konsekvenser ved planforslaget: Rosenlund er definert som bydelssenter med de funksjoner som naturlig hører hjemme der. Etablering av m2 tung varehandel, dvs. areal - og transportkrevende varehandel vil generere økt biltrafikk til bydelssenteret. Dette er også varehandel som krever større arealer for overflateparkering, noe som kan være en utfordring mht å skape et boligvennlig bydelssenter. I tillegg kommer varetransport og behov for store manøvreringsarealer. Det er store arealer avsatt til næring utenfor det aktuelle planområdet som kan være mer egnet til areal- og transportkrevende varer. Fylkesrådmannen mener Rosenlund bydelssenter bør skille seg fra annen tilliggende næringseiendom ved å være et viktig møtested for befolkning, handel og kulturaktiviteter, det vil si «mykere» næringsvirksomheter, et sted som er svært godt tilgjengelig for kollektivreisende, syklende og gående. Det er et nasjonalt mål at boligområder, arbeidsplasser og ulike typer tjenestetilbud finnes i samme geografiske område. I tillegg til å gi befolkningen et bedre servicetilbud, er oppbyggingen av et lokalt tjenestetilbud i bydels- og lokalsentrene et av de viktigste virkemidlene for å redusere transportbehovet. Det vil være positivt for bydelssenteret med en oppgradering, og en utvikling med flere tilbud i kombinasjon med boliger vil kunne være positivt for bydelen og byen for øvrig. Fylkesrådmannen mener tilrettelegging for tyngre varehandel i det omfanget planforslaget legger opp til, vil kunne fortrenge andre viktige funksjonsbehov i bydelssenteret. Boligkvalitet: Fylkesrådmannen har hele tiden ment at det er viktig å tilrettelegge for boliger innenfor området, og at dette formålet kan bidra til å sikre kvalitet for området som helhet med gode felles utearealer, trafikksikre løsninger, redusert biltrafikk og gode møteplasser for alle som er knyttet til og som besøker bydelssenteret. Det er derfor svært positivt at planforslaget nå stiller krav om en boligandel. Tilrettelegging for tung varehandel kan gi utfordringer knyttet til bokvalitet, da det er arealkrevende virksomhet som kan fortrenge formål som fremmer god boligkvalitet, som bla felles møteplasser / utearealer. I tillegg vil bygningsmassen bære preg av å inneholde tyngre varehandel, i dimensjon, fasader og materialbruk. Dette stiller særlige høye krav til den arkitektoniske utformingen av området som helhet. Strandtorget Fylkesrådmannen er tilfreds med at bestemmelse for utvikling av Strandtorget er justert fra m2 til m2 for lette varegrupper, men anbefaler at innsigelsen til bestemmelsen opprettholdes da det ikke fastsatt en øvre grense for samlet handelsareal. Fylkesrådmannen anbefaler i 11

12 tillegg at bestemmelsen stiller krav om vurdering av virkning for sentrum. Dette bør også gjelde for etablering av tyngre varegrupper. Det er positivt at kommunen gjennom revidert planforslag ikke åpner for ytterligere detaljvarehandel på Strandtorget ved å fastholde grensen for detaljvarer på m2. Planbestemmelsen sikrer også at all videre utvidelse på Strandtorget må vurderes i forhold til trafikale konsekvenser. Forutsetningene som stilles til utvidelse for tunge varegrupper i de foreslåtte bestemmelsene vil kunne innebære at prosjekter som faller innenfor kategorien «tung varehandel» kan etablere seg så lenge de trafikale løsningene er på plass, mens det ikke stilles ikke krav til å utrede tiltakenes konsekvenser for sentrum. All handel i dette området, lett eller tung, vil skape trafikkmessige utfordringer. I tillegg mener fylkesrådmannen at også lokalisering av tung varehandel har betydning for sentrumsutviklingen. Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel (2004) vektlegger styrking av eksisterende byer og tettsteder. Ved utarbeiding av en samlet arealdel for kommunen bør derfor nivået på handelsetablering som skal kunne lokaliseres på Strandtorget vurderes både ut fra trafikkmessige vurderinger og ut fra balansen mellom handelstyngdepunktet på Strandtorget og Lillehammer sentrum som kjerne i byutviklingen. Fylkesrådmannen mener det er viktig å sette en grense for varehandel totalt, og viser til gjeldende bestemmelser som setter en øvre grense på m2. Fylkesrådmannen forutsetter nærmere dialog med kommunen om hva som kan være akseptabel grense for varehandel totalt. Fylkesrådmannen anbefaler det også for tyngre varer stilles krav om vurderinger av virkning for sentrum. Andre kommentarer: Det er i planbeskrivelsen gjort endringer under kapittel 2.3 «Trafikkvurderinger og infrastruktur veg/jernbane» som i stor grad ivaretar våre innspill ved forrige høring. Framtidige veglenker som ikke er konsekvensutredet er nå framstilt i temakart i samsvar med fylkeskommunens anbefaling. Områdene 11 og 12 ligger fremdeles inne i plankartet. Fylkesutvalget anbefalte at disse ble tatt ut. Det er utarbeidet bestemmelser som sikrer utredninger av veglenker og landskapsvirkning før utbygging. I tillegg er områdene i prioritert 2, jfr. 3.5 Utbyggingsrekkefølge og strategier for byvekst, i planbeskrivelsen som betyr at områdene ikke kan bygges ut før andre mer prioriterte områder i sentrum. Fylkesrådmannen vil kommentere at disse føringene må følges nøye opp ved vurdering av forslagene på reguleringsplannivå. Område 13 i Vårsetergrenda er tatt ut, i samsvar med fylkesutvalgets anbefaling. Dette var ut fra hensyn til friluftslivet og at Ringsveen ikke skal bygges inn. Merknader i forhold til kulturminner i byggeområde 3 og LNFb-områdene i Søre Ål og Saksumdal samt tunet på Lunde Nordre og Bjørstad er nå ivaretatt ved endringer eller at områdene er tatt ut av planen. Fylkesutvalget anbefalte å se på muligheter innenfor avsatte byggeområder for Campus Storhove framfor omdisponering av 11 daa dyrka mark i område 4. Kommunen har valgt å opprettholde forslaget. Fylkesrådmannen fastholder anbefalingen om vurdering av alternativer. Alle områdene avsatt til spredt boligbygging i Øvre Ålsbygda er tatt ut av planforslaget. I stedet er to av de største områdene omgjort til byggeområder for boliger med krav til regulering. Fylkesrådmannen støtter denne endringen. Området F2 er redusert og det er utarbeidet bestemmelser som sikrere planskilt kryssing av skiløype. Frarådingen fra fylkesutvalget er tatt til følge ved at det er gjort endringer som bedre ivaretar friluftsinteressene og sikrer eksisterende skiløypenett. Det vises til ytterligere merknader i FR-sak (Kommuneplanen), FU-sak sak 117/11 (Kommuneplanen), FU-sak sak 118/11 (Rosenlund). 12

13 Kommentarene konsentreres om de momenter som fylkeskommunen har gitt innsigelse til. Når det gjelder øvrige momenter som fylkeskommunen har påpekt vises til reviderte plandokumenter desember Det er foretatt endringer og justeringer i plandokumentene som er imøtekommet uten vesentlige konsekvenser for planens intensjoner. Varehandel Det vises til kommentarer under pkt Uttalelse fra Statens vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning ( ) Direktoratet har gått gjennom de aktuelle dokumenter, og har ingen kommentarer til saken. Merknaden tas til orientering Forsvarsbygg ( ) Det vises til arealformålet som er avsatt på Forsvarets område på Hovemoen. Forsvarsbygg mener det er for tidlig å avsette areal som i dag disponeres av Forsvaret til andre formål. Arealet er pr. i dag ikke formelt oppsagt eller avhendet. Områdets framtidige status bør derfor avvente denne prosessen. Det varsles på denne bakgrunn innsigelse til forslag om alternative formål på Forsvarets areal på Hovemoen. Det settes som vilkår til frafall av innsigelse at foreslåtte områder på Hovemoen tilbakeføres til opprinnelig forslag om formål for Forsvaret. Forsvarbygg stiller seg for øvrig bak uttalelsen fra Skifte Eiendom, innspill datert Varsel om innsigelse er imøtekommet. Interesseorganisasjoner 2.1. Naturvernforbundet i Lillehammer ( ) Naturvernforbundet (NIL) har følgende kommentarer: Arealer til bolig og næring: Utbyggingspotensialet er langt over behovet og bør reduseres. Et hovedprinsipp bør være minst mulig bruk av arealer som er viktig for biologisk mangfold og LNF områder. Den sentrale bykjernen bør fortettes mest mulig. Tomter bør gjøres mindre og det bør etableres færre eneboliger i forhold til blokker og annen mer arealeffektiv bebyggelse. Det bør satses på å utnytte alle typer næringsbygg til kombinerte nærings- og boligbygg. Handel i sentrum bør prioriteres framfor økt handelsvirksomhet på Strandtorget. Dette begrunnet ut fra bl.a. bruk av privatbil og derved økt luftforurensning. NIL mener fortsatt det er tatt for lite jordvernhensyn i denne planen. NIL støtter fortetting i sentrum, byutvikling nordover og i boligsatellitter for å ta hensyn til dyrka mark og ressursgrunnlaget for kommende generasjoner. Fritidsbebyggelse NIL går fortsatt sterkt imot F2-feltet for ny fritidsbebyggelse på Nordseter. De viser til at det her er påvist rødlistearter av sopp og lav og at denne utbyggingen vil være en bit for bit taktikk mot Gropmarka. 13

14 Arealer til transport NIL er generelt sterkt imot 4 felts motorveger fordi de er et steg i feil retning. E6 gjennom Lillehammer bør bestå slik den er i dag, men midtdeler bør settes opp. Arealplanen bør legge til rette for modernisering og ombygging for Dovrebanen og Skien-Lillehammer. Annet: NIL er meget fornøyd med kommunens satsning på fjernvarme. De mener i tillegg at naturvennlig håndtering av søppel og bruk av søppel til energiproduksjon bør være et mål. NIL mener det er feil at kommunen skal drive kvotehandel for CO2 utslipp. NIL påpeker at kommunens egne visjoner og strategier pålegger dagens politikere et meget stort ansvar i forhold til å øke norsk selvforsyningsgrad av mat, redusere artstap og sikre bærekraftig arealbruk generelt. Det vises til planbeskrivelsen når det gjelder merknader til byutvikling og befolkningsvekst. Planen legger opp til en høy grad av fortetting og bedre arealutnytting både for bolig- og næringsarealer. Det vises til planbestemmelser og retningslinjer både for ny og eksisterende bebyggelse, samt områder for spredt boligbygging. Det er ikke lagt til rette for nye utbygginger som berører dyrka mark i vesentlig grad. Hensynet til jordvern er innarbeidet både i valg av utbyggingsområder, i planbestemmelser og retningslinjer. Nytt område for fritidsboliger på Nordseter er redusert og avgrenset slik at vi mener det tas tilstekkelig hensyn til Gropmarka, sti- og løypenettet. Registrerte rødlistearter vil måtte ivaretas gjennom detaljplanleggingen av området. På kommuneplannivå er biologisk mangfold ivaretatt gjennom avsetting av hensynssoner for båndlagte områder til naturvern og tematisk kartutsnitt for hensynssone naturmiljø som er juridisk bindende. Det er utarbeidet planbestemmelser og retningslinjer til sonene. Framføring av 4-felts E6 og 2-spors jernbane er prosjekter som vil bli underlagt alternativvurderinger og egne planprosesser. Jernbaneverket og Statens vegvesen er i gang med utredninger som grunnlag for valg av løsninger, gjennomføring og framdrift av disse prosjektene. Det legges opp til etappevise gjennomføringer, og forslagene spilles inn til kommende Nasjonal Transportplan (NTP ). Perspektivet er etter det vi forstår flere år fram i tid. Nye avsatte utbyggingsområder i denne kommuneplanrevisjonen er ikke til hinder for gjennomføring av prosjektene. Utfordringene ligger i allerede etablerte byggeområder. Det vises for øvrig til planbeskrivelsen kap Forum for natur og friluftsliv i Oppland FNF ( ) FNF mener at nye utbyggingsområder må planlegges ut fra et prinsipp om fortetting av eksisterende utbygde områder og at nedbygging av ytterligere natur- og friluftsområder ikke vil bli foretatt. Tilsvarende skal framtidige utbygginger ikke redusere viktige kulturlandskapsområder og sikre hensynet til behov for jordvern. I sammenheng med dette ber de kommunen vurdere etablering av en markagrense/byvekstgrense. FNF sier videre at de regner det som sannsynlig at foreslåtte utbyggingsplaner vil være i strid med målsetninger i Naturmangfoldsloven. Det bes om at følgende momenter innarbeides i planen: Kartlegging av biologisk mangfold i kommunen styrkes og det utarbeides handlingsplaner for enkeltarter og deres leveområder i samsvar med naturmangfoldlovens målsetninger. Vern etter plan- og bygningsloven av særlig verdifulle områder for biologisk mangfold utredes. Tilsvarende må det gjøres utredninger for sikring av viktige friluftslivsområder med 14

15 vurdering av behov for statlig sikring av disse områdene. Behovet for opprettelse av hensynssoner må også vurderes. Planen må gjennom arealplanleggingen legge til rette for gode muligheter for å bedrive friluftsliv i nærhet til bosted. Målsetninger i kommunens klima- og energiplan gjøres forpliktende for arealplanleggingen i kommunen. Rullering av kommuneplanens arealdel for Lillehammer kommune skal medføre reduserte klimagassutslipp og redusert energibruk i kommunen. Lillehammers markagrense defineres ut fra avsatte områder for utbyggingsformål. Utenfor avsatte bygge- og anleggsområder er det formålet LNF som gjelder, dvs. områder der friluftsliv og naturhensyn er dominerende og det et generelt byggeforbud. Dette er i denne planen gjort rettskaftig gjennom avsetting av hensynssoner. Dette representeres dermed en sterk forvaltning av disse arealene til dette formål, og en ytterligere markagrense vurderes som overflødig. Biologisk mangfold er ivaretatt gjennom hensynssoner for båndlagte områder til naturvern og tematisk kartutsnitt for hensynssone naturmiljø som er juridisk bindende. Det er utarbeidet planbestemmelser og retningslinjer til sonene. Tilsvarende er det er utarbeidet tematisk kartutsnitt for hensynssone friluftsliv og grønnstruktur. Grønnstrukturen inngår i og er en del av bebyggelsen. Kommuneplanens arealdel er en plan for arealbruken i kommunen der hensynet til bruk og vern ivaretas gjennom juridisk bindende planbestemmelser og plankart. Grunnlaget er bl.a. dokumentasjon, registreringer og utredninger av ulike hensyn. Det tas forbehold om manglende kunnskap på enkelte områder ved krav om ytterligere dokumentasjon i detaljreguleringen. Det vises til planbestemmelsene om dette NAF Norges Automobil-Forbund ( ) NAF viser til viktigheten av å ha effektive ferdselsårer til Lillehammer-regionen, både ut fra bosetning, næringsutvikling og turisme. NAF peker på at det er viktig at det blir et sterkt engasjement rundt neste Nasjonal Transportplan, NTP , i forhold til framføring av 4-felts E6. Dette gjelder både valg av løsning og vedtak om nødvendige midler. NAF mener etter det vi kan forstå at dette bør komme med i denne kommuneplanen. Det er viktig for både framdrift og gjennomføring at demokratiet utfordres tidlig i disse prosessene. NAF mener det bør bli en målsetting å rekke så langt som mulig fram mot Lillehammer med ny E6 innen ungdoms-ol i 2016, og forhåpentligvis også 2-spors jernbane innen dette arrangementet. Framføring av 4-felts E6 og 2-spors jernbane er prosjekter som vil bli underlagt alternativvurderinger og egne planprosesser. Nye utbyggingsområder i denne kommuneplanrevisjonen er ikke til hinder for gjennomføring av prosjektene. Utfordringene ligger i allerede etablerte byggeområder. Det vises for øvrig til planbeskrivelsen kap Næringsarealer 3.1. Skifte Eiendom ( ) Det vises til møtet mellom Skifte Eiendom og Lillehammer kommune hvor det var enighet om at Forsvarets Eiendom i Hovemoen i sin helhet skal vises som området for Forsvaret, og at bestemmelsene endres tilsvarende. Med bakgrunn i dette ber Skifte Eiendom om at Hovemoen Leir vises med formål Forsvaret, ulike typer militære formål, i kommuneplanen. 15

16 De ber videre om at følgende bestemmelse knyttes til formålet: Det er krav om godkjent reguleringsplan før området kan tas i bruk til sivile utbyggingsformål dersom eiendommen frigis av Forsvaret. Merknaden er imøtekommet, jf. plankart og planbestemmelser 4.3. Planbeskrivelse og konsekvensutredning er justert i tråd med dette Lillehammer sentrum drift ( ) Vedrørende Rosenlund støtter de Fylkesutvalget og Oppland fylkeskommunes begrensning til 12000kvm totalt handelsareal. Dette delvis fordi utbygger ikke har signalisert at de vil fordele handelsarealene på 3 bygg, og vi ser den åpenbare faren ved å bygge kvm lett varehandel sammen med tung varehandel i ett og samme bygg. Her vil da senteret fremstå som ett storsenter på størrelse med Strandtorget, i stedet for et bydelssenter. Det hevdes videre også kunne bli svært vanskelig for politikerne å si nei til en eventuell reguleringsendring fra tung til lett varehandel når bygget står der som en enhet i fremtiden. En reguleringsendring som de forventer at vil komme. Denne åpenbare risikoen mener de det er svært viktig å unngå for fremtiden ved å begrense til dagens tillatte totale handelsareal på 12000kvm. Videre støtter de både Fylkesmannens og Fylkeskommunens ønske om en samlet vurdering av hvor stort handelsareal som kan legges til bydelssentrene og Strandtorget uten at det går utover ønsket sentrumsutvikling. Dette er en analyse som må kvalitetssikres grundig, men vil kunne være et godt verktøy for alle parter når det ene private reguleringsforslaget etter det andre dukker opp. Lillehammer sentrum drift mener at for å begrense total senterstørrelse, så bør man holde seg på kvm totalt handelsareal som er tillatt pr i dag. Forøvrig savner de en debatt om hva slags utsalgssteder/lokalisering for lett varehandel en skal ha i fremtidens Lillehammer. Skal vi fortsette å bygge kjøpesentre som jevnt over er like, eller skal man satse på mangfold, særpreg og bærekraftig detaljhandel i kombinasjon med et rikt kultur og aktivitetstilbud? Ved å vedta at vi ikke skal ha større kjøpesentre, så vil vi få etableringer utover gågata i sentrum. Slik blir det flere butikker og som igjen fører til mer folk i sentrum, som igjen skaper næringsutvikling. Det er nettopp dette som gjør at folk reiser til Lillehammer, og at folk trives og vil flytte hit. Vi har en unik mulighet og utgangspunkt. Ettersom det overordnede målet i bla kommuneplanen og næringsplanen til Lillehammer kommune er å videreutvikle et levende bysentrum med en bærekraftig detaljhandel i kombinasjon med et rikt kultur og aktivitetstilbud, bør det være en rød forutsigbar tråd i dette arbeidet. Det vises til kapitlet om varehandel i planbeskrivelsen der det er gjort en vurdering av disse forholdene Lillehammer Strandpark ANS ( ) LSP har kommet med sine merknader både ved første og ved andre gangs offentlig ettersyn. I merknadene ble det opplyst om hvordan område Strandtorget ble ønsket utformet med hensyn til bærekraftig stedsutvikling hvor boliger og næringsarealer ble integrert i konsentrert bebyggelse. Underveis ble det utarbeidet forslag til detaljreguleringsplanen for Strandtorget Strandparken. Reguleringsplanen ble diskutert i arbeidsmøter med representanter fra Areal og miljø og Regionalt planforum i Oppland fylkeskommune den 23. august LSP viser til at forslag til reguleringsplanen for Strandtorget Strandparken har gode premisser for Lillehammers byutvikling. Område Strandparken transformeres til et bærekraftig Strandparken 16

17 opplevelses- og handelssenter med forretninger, kontorer, trening, helse og velværefasiliteter og kulturvirksomheter. MERKNADER TIL PLANFORSLAGET 1. Transformasjonsområde. Det foreslås at område Strandtorget på kommuneplanens arealdel avsettes til transformasjonsområde hvor det legges til rette for etablering av boliger, handel med tunge- og lette varegrupper, kontor, service- og tjenesteyting, bygninger for allmennyttige formål, hotell og garasjeanlegg som forlengelse av transformasjonsområde langs Mesnaelva nord for Strandparken. Videre at handel med lette varer settes til m2 i konsentrert bebyggelse. På den måten mener de at Lillehammers sentrum styrkes og Mjøsas forbindelse med sentrum langs Mesnadalselva ivaretas i henhold til intensjoner i moderne byplanlegging. 2. Varehandel lette varer. Områdets plassering har stor betydning, og er det viktigste både lokalt, regionalt og nasjonalt. Nærheten til E6 gir optimal beliggenhet som regionalt opplevelses- og handelssenter for turister, hytteeiere, og lokal befolking. Rassmussenrapporten bekrefter at Lillehammer har behov for mer faghandelsarealer. Mange av faghandelsbutikkene har arealer på ca m 2 og telles som lette varer. Dette tilsier at det er behov for at det legges til rette for utvikling av lette varehandel i området. Med dette ber de om at handelssituasjon ivaretas i kommuneplanen og at det legges til rette for at området kan bebygges med flere faghandelsbutikker på til sammen nye m 2 slik det var i kommuneplanens tidligere forslag. 3. Trafikkanalyse. LSP ber om at den utvidelse som er skissert i forslag til reguleringsplan for området legges til grunn ved beregning av trafikksituasjonen. Trafikksituasjonen i område Strandtorget Strandparken utredes i sammenheng med den planlagte analyse for trafikksituasjonen for hele Lillehammer. Krav til analyse for trafikale virkninger spesifikt knyttet til Strandparken frafalles ved en utvidelse av handelsarealet i tråd med kommuneplanen. KONKLUSJON LSP mener at de ovenfor nevnte merknadene må innarbeides i kommuneplanens arealdel. Dette slik at de bebygde områdene i nærheten av Lillehammer sentrum og de viktigste trafikkårene rundt sentrum, kan utvikles i tråd med fremtidsrettet og bærekraftig byutvikling. LSP viser til at reguleringsplanen for Strandparken og de konkrete byggeprosjekter knytta til denne, sammen med overordnede planer, vil bidra til at byen Lillehammer utvikles i en bevisst og positiv bærekraftig og fremtidsrettet retning. Det vises til kapitlet om varehandel i planbeskrivelsen der det er gjort en vurdering av disse forholdene. Planen åpner ikke for boligformål på Strandtorget. Boligbehovet dekkes gjennom andre avsatte arealer, gjerne i kombinasjon med næring/handel men da i tilknytning til sentrum og bydelssentrene. Studentboliger er avsatt ved HIL og i reguleringsplanen for Stampesletta. Boligarealer 4.1. Alver advokatfirma på vegne av Marit Brinch Gundersen ( ) Det anmodes om at del av eiendommen Børkdal tas inn igjen i kommuneplanen, med et antall boenheter som innebærer en forsiktig og forsvarlig utnytting av eiendommen. Det vedlegges revidert forslag. Kulturminner på eiendommen er hensyntatt i revidert planforslag. Det vises for øvrig til konsekvensutredning av området der de fleste momenter taler for en utbygging. 17

18 Det er avhold befaring med Oppland fylkeskommune, avdeling kulturarv og senere møte med disse. Fylkeskommunen har uttalt at det mulig å plassere boliger på eiendommen forutsatt at det tas tilstrekkelig hensyn til kulturminnene. Det er utarbeidet en prinsippskisse som viser hvilke siktlinjer og landskapsrom som er betydningsfulle for gravhaugene. Det er videre utarbeidet en bebyggelsesplan. Disse er vedlagt merknaden. Det skisseres to alternativer: Det ene er å beholde arealet som LNF-område og det andre er at det endres til byggeområde og friområde med henvisning til vedlagte skisse. En utbygging av området i henhold til det vedlagte skisseforslaget antydes å være positivt i forhold til gravminnene og de omkringliggende omgivelser. Det anmodes om det siste. Boligområdet er endret slik at hensynet til kulturminnene er ivaretatt, og totalt antall boliger begrenset til ca. 20 enheter. Området er ikke tatt inn i igjen i planen. Det legges ikke opp til å ta inn igjen områder etter at planforslaget har vært på offentlig ettersyn tre ganger. Selv om dette innspillet har vært på offentlig ettersyn i forbindelse med 2. gangs høring, ville det måtte ut på nytt offentlig ettersyn om det ble tatt inn igjen nå. Dette vil unødig forsinke planprosessen, og vurderingen fra tidligere står fast når det gjelder at boligbehovet er allerede godt dekket gjennom avsetting av andre arealer. Deler av det foreslåtte utbyggingsområde ligger dessuten på dyrka mark og ville uansett ikke blitt tatt inn igjen ut fra jordvernhensyn i de overordna prinsipper for lokalisering av nye boligområder Stein Askjellerud ( ) Det søkes om å ta inn igjen i planen en begrenset del av tidligere innsendt innspill til kommuneplanen vedrørende del av sin eiendom i Vårsetergrenda. Vedlagt søknaden er en momentliste for utbygging og et kartutsnitt av området. Det tidligere innsendte innpillet ble vurdert før kommuneplanen ble sendt til første gangs høring og ikke tatt med. Det reviderte innspillet er kraftig redusert i forhold til dette og omfatter nå en mindre utvidelse og fortetting i Vårsetergrenda. Det er utarbeidet flere momenter som tilsier at denne utbyggingen kan aksepteres. Denne er vedlagt sammen med kartutsnitt over planforslaget. Området er ikke tatt inn i igjen i planen. Det legges ikke opp til å ta inn igjen områder etter at planforslaget har vært på offentlig ettersyn tre ganger. Innspillet har heller ikke vært på offentlig ettersyn, så dersom det tas inn igjen i planen må dette sendes ut på nytt offentlig ettersyn. Dette vil unødig forsinke planprosessen, og vurderingen fra tidligere står fast når det gjelder at boligbehovet er allerede godt dekket gjennom avsetting av andre arealer. Dessuten var det varslet innsigelser fra statlige og regionale myndigheter til enhver utvidelse av boligområdene i Vårsetergrenda ut fra rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. Det opplyses i tillegg at det fortsatt er innsigelser til utbyggingsområdene i Røyslimoen med samme begrunnelse. Så selv om omfanget nå er kraftig redusert, vil vi måtte forvente innsigelse til området Helge Hansen på vegne av Kjell Ivar Bergehagen ( ) På vegne av grunneier Kjell Ivar Bergehagen oversendes innspill til utbyggingsområde i Olasvevegen, gnr./bnr. 43/3. Vedlagt innpill er et kart over det aktuelle området. Det opplyses følgende: Området er på ca 8 daa, gjengrodd beitemark. Det er vestvendt med flott utsikt. Det ligger VA-ledning på tomtegrensen langs eksiterende veg. Vegen ned til tomta er lite belastet. Ut fra dette vurderes området til å være velegnet til boligutbygging. Det foreslås at området bygges ut med frittliggende småhusbebyggelse på 6-8 tomter. 18

19 Kommunen er enig at området er velegnet til boligformål ut fra de skisserte forhold. Området ligger imidlertid i LNF-områdene i Øvre Ålsbygda og det er generelt konflikter i forhold til kulturlandskap, biologisk mangfold, landskapseksponering og bevaring av lisona bak byen. Det er muligheter for at tilsvarende søknader utløser et enda større utbyggingspress her og at omfanget på sikt dermed ikke ivaretar intensjonene i kommuneplanen i forhold til de kvaliteter vi ønsker å ivareta i Øvre Ålsbygda. Det ble dessuten vurdert muligheter for et utvalg av arealer til spredt boligbygging i Øvre Ålsbygda/Nordre Ål. Dette arbeidet førte ikke fram til sluttbehandling av kommuneplanen på grunn av innsigelser til bl.a. omfanget. Området tas på denne bakgrunn ikke inn kommuneplanen. Dersom det likevel er ønskelig å gå videre med innpillet, må det behandles som en dispensasjonssøknad fra kommuneplanens arealdel Ole Rånnerud ( ) Merknadsinnsender spør om årsaken til at Lillehammer kommune har valgt å ta ut det området som han hadde til innspill til kommuneplanen. Han mener at Lillehammer kommune nå må styrke de lokale grendene rett utenfor Lillehammer sentrum. Dette gjelder da også for Jørstadmoen. Her ligger alt til rette, både med hensyn på barnehage og skole og det gode miljøet rundt Jorekstad. Offentlig transportmiddel er der, samt VA. Han har i tillegg et annet innspill til kommuneplanen, med vedlagt kartutsnitt som viser bl.a. g.nr./b.nr. 121/41. Han spør om det ikke legger til rette for utbygging av den ene tomta som ikke er utbygd enda. Han har også påtegnet to andre mulige tomter nedenfor denne, og spør om muligheter for å bygge ut disse. Årsaken til at området ikke er tatt med i planen, er at samtlige foreslag til nye utbyggingsområder på Jørstadmoen ble tatt ut grunnet innsigelse fra Forsvaret. Området ligger innenfor rød støysone til skytebanen på Jørstadmoen. Det er tilstrekkelig potensial i andre områder av kommunen til å dekke boligbehovet i planperioden, og det legges derfor ikke til rette for boligarealer som er i konflikt med Forsvarets interesser. Dersom det likevel er ønskelig å gå videre med innpillet, må det behandles som en dispensasjonssøknad fra kommuneplanens arealdel Per Arne Slapø ( ) Det vises til at de tidligere har fremmet forslag om å ta inn et nytt boligfelt på Huse gård på Hunderfossen, i området syd for Lillehammer Olympiske bob- og akebane. Forslaget ble tatt inn i opprinnelig forslag til kommuneplan, men er siden tatt ut igjen. De er ikke kjent med noen spesifikk begrunnelse for hvorfor boligfeltet er tatt ut igjen, men det synes som at hovedbegrunnelsen er ønske om konsentrasjon av ny bebyggelse i Lillehammer bysentrum og områder syd/øst for Lillehammers bysentrum. De ber om at boligfeltet tas inn igjen i kommuneplanen ut fra to hovedargumenter: 1. Regional utvikling: Utbygging av nye boligområder i Lillehammer sentrum og syd for Lillehammer sentrum tilfredsstiller ikke behovet for boliger for personer som arbeider i Hafjell-Hunderfossenområdet. 2. Helårs arbeidsplasser: Tilgang på boliger i nærheten av arbeidsplassene i reiselivet er nødvendig for å utvikle flere helårs arbeidsplasser i Hafjell Hunderfossenområdet. Argumentene er utdypet i innpillet og på denne bakgrunn mener de det er viktig at det også kan etableres boligområder nord i Lillehammer kommune som er spesielt attraktive for ansatte i Hafjell- Hunderfossområdet, og håper at dette kan tas inn igjen i den nye kommuneplanen. 19

20 Området har vært vurdert tidligere i planprosessen, men ble tatt ut. Det refereres fra konsekvensutredningen for området: Utbygging kan innebære en etablering av en ny boligsatellitt. Det er fra tidligere bare enkelte boliger og gårdsbruk i denne delen av kommunen. Transportbehov, begrenset kollektivtilbud og manglende gang- og sykkelveger taler mot utbygging. Det er planer for utvikling av området Hunderfossen Husekampen til fritidsboliger og anlegg for turisme. Etablering av boliger kan/må eventuelt sees i sammenheng med og avklares i forbindelse med disse planene. Utbygging må sees i forhold til tettstedfunksjoner og arbeidsplasser i Øyer kommune, og avstand og beliggenhet er noe gunstigere i forhold til Øyer sentrum enn Lillehammer sentrum. Ulykker ved kjøleanlegget ved bob- og akebanen kan medføre uakseptabel risiko for nye boliger i nærområdet. Området er tatt ut av planforslaget av hensyn til eksisterende etableringer for turisme og kommersielle tilrettelegginger i dette området, risiko- og sårbarhet, samt transportbehov. Fritidsbebyggelse 5.1. Jan Åge Haug ( ) Jan Åge Haug har via e-post henvendt seg angående innpill for sin eiendom på ca 11 daa på Nordseter med spørsmål om muligheter for å utnytte denne til fritidsformål. Det ble gitt følgende svar: Viser til e-post sendt Lillehammer kommune Vi har ikke mottatt kartvedlegg som er enkelt å åpne i våre systemer, men ut fra det jeg kan se ligger denne eiendommen i nærheten av Grøtåsen seter, nordvest for Trondsmyra hyttefelt. Dette er et området som i både forslag til revidert kommuneplan og i gjeldende kommuneplanen er avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde, såkalt LNF-område. I disse områdene er det et generelt byggeforbud, jf. planbeskrivelse kap. 6 og bestemmelse 5.1 til kommuneplanens arealdel. Området ligger ikke i tilknytning til de sentrale deler på Nordseter, har ikke helårsveg eller muligheter for tilkopling til off. VA-nett. Dette er forhold som taler imot å åpne opp for ny hyttebebyggelse her. I tillegg vil det skape presedens for liknende søknader, og intensjonene i kommuneplanen om å ivareta dette som et større sammenhengende friluftområde uten nye inngrep vil på sikt undergraves. Dersom det likevel er ønskelig, kan det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Ut fra nevnte forhold vil slik dispensasjon ikke bli anbefalt. Søknad om dispensasjon er underlagt et saksbehandlingsgebyr for tiden kr ,-. Dette må innbetales uansett utfall av behandlingen. Jeg håper dette er tilstrekkelig svar på deres henvendelse så langt. Diverse 6.1. Sivilarkitekt Per Erik Fonkalsrud ( ) Innpillet gjelder merknad vedrørende boligpolitikken i planen. Merknadsinnsender opplyser at dette er en prinsipiell merknad og skulle slik sett vært sendt inn ved første gangs høring eller ved en revisjon av samfunnsdelen av kommuneplanen. Han ber derfor kommunen om å vurdere mitt innspill på denne bakgrunn, og om det ikke er mulig å hensynta innspillet nå, anmodes om at dette vurderes ved neste naturlige anledning. Det redegjøres for et privat prosjekt for å realisere et bofellesskap, initiativet til dette og hva et slikt bofellesskap omfatter. Det siteres fra merknaden følgende begrunnelse for bofellesskap: Det finnes mange ulike motiver for å søke et bofellesskap i den fasen i livet vi kan kalle seniorfasen. De viktigste ser ut til å være: 20