Nye tiltak. Politisk styring Ingen. Lønnspotten Ingen

Transkript

1 Nye tiltak Politisk styring Lønnspotten Sentraladministrasjonen Nr. Tiltakets navn 1 Økt stillingshjemmel fra 50 % til 100 %, Næringsrådgiver 0 i 2015, fra E-læring ,- 3 Videokonferanseutstyr ,- 4 IKT-lærling nr ,- 5 Bortfall av fondfinansiering av LEAN ,- Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: 1. Økt stillingshjemmel Næringsrådgiver (fra 50 til 100 %), med næringsutviklingsoppgaver, lokalsamfunnsutviklingsoppgaver som «Ekte landsbyliv»/landsbyen Dokka og overordna kommunikasjonsoppgaver. Finansiert 50 % fra næringsfondet (som i dag) og i 2015 finansiert 50 % med prosjektmidler. Økonomisk konsekvens 0,- i Fra 2016 styrkes enten SAramme med 50 % ( ,-), eller finansiering fra næringsfondet økes til 100 %. 2. E-læring - læring er et verktøy og virkemiddel for å møte kompetanseutfordringene innen en rekke fagfelt. Her nevnes medisinhåndtering, taushetsplikt og informasjonssikkerhet. Se vedlegget bakerst i dette dokumentet for utfyllende informasjon om e-læring. 3. Videokonferanseutstyr er det etterspørsel etter både fra de vi samarbeider med og fra medarbeidere i egen organisasjon. Videokonferanse kan benyttes både i forhold til møter og web-seminar/kurs. Oppgitt sum gjelder investering av utstyr. Evt. tilpasning av aktuelt rom kommer i tillegg. 4. IKT-lærling nr. 2 kr ,- pr. år. Stadig økning i bruk av ikt-tjenester innen alle fagområder legger stadig press på IKT-avdelingen. Avdelingen ønsker i tillegg å frigjøre erfarne ikt-konsulenter fra mer rutineoppgaver som kan løses av lærlinger innen IKTservicefaget. IKT-avdelingen opplever stor verdiskapning ved å ha lærling. Kommunen kan tilby en spennende lærlingeplass samtidig som lærlingen gir oss stor verdiskapning. 5. Læretiden er over 2 år og man er da ikke bundet for mer 2 år i motsetning til en fast ansettelse. I tillegg skal vi i følge IA-avtalen satse på ungdommen. 6. I forbindelse med budsjett 2013 ble det vedtatt innføring av LEAN i Nordre Land, finansiert fra generelt disposisjonsfond. For å bedre netto driftsresultat, kan rammen til Sentraladministrasjonen økes og finansieringen fra generelt disposisjonsfond opphøre. Næring 1

2 Kirkelig fellesråd Grunnskole Nr. Tiltakets navn 1 Nyinvestering av PCer for å kunne drive forsvarlig opplæring etter opplæringsloven innen digitale ferdigheter 2014: ,- +mva 2015: ,- + mva 2016: ,- +mva 2 Kompetanseutvikling innen regning som grunnleggende ferdighet ,- 3 Sikre tilstrekkelig lærerressurs for å følge opp virksomhetsplanen i forhold til Ukjent Delmål i Virksomhetsplanen- Tilrettelegging i vanlig undervisning, som f.eks. intensive lesekurs. 4 Nettbrett mva 5 Smartboard/interaktive tavler ,- + mva 6 Feide Ukjent Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: 1. I KS sin «Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner» er det følgende målsettinger for oppvekst og utdanning: Mål: - Elevene får et undervisningstilbud som oppfyller kravene til bruk av IKT i gjeldende læreplaner - Lærerne bruker digitale læremidler og verktøy i den daglige undervisningen - Skolene utnytter mulighetene IKT gir for å gi tilpasset og differensiert opplæring til hver enkelt elev - Lærere og barnehageansatte er gode klasseledere i teknologirike omgivelser - Skolene har tatt i bruk løsninger for digital vurdering - Skolene har tatt i bruk innloggingsløsningene og ressursene i Feide - Kommuner og fylkeskommuner tilbyr stabil drift av IKT-tjenestene for barnehagen og skolen, som ivaretar krav til kapasitet, fleksibilitet, personvern og sikkerhet Samme målsettinger finner man i Gjøvikregionens IKT-strategi. Grunnskolene i Nordre Land har arbeidet med en IKT-plan utarbeidet en oversikt over det materiellet (hard-ware) som finnes på skolene og hvilken utskiftingstakt det må være på teknisk utstyr. I tillegg er det gjort en vurdering av hvor mange arbeidsstasjoner (PCer) det må være på ulike trinn for at det skal kunne drives forsvarlig opplæring innen digitale ferdigheter slik det er krav om i opplæringslova med forskrifter (Læreplanverket). Pr i dag er de arbeidsstasjoner som finnes prioritert til bruk på mellomtrinn og ungdomsskoletrinn. Eksempelvis er det på 1.-3.trinn på DBS 16 PCer til bruk for 140 elever. På 4.-7.trinn er gjennomsnittlig 4 elever pr PC. Kravet til antallet arbeidsstasjoner pr elev må være følgende for at opplæringen skal fungere: Antall elever pr. PC 1.-4.trinn: 3 elever Antall elever pr. PC 5.-7.trinn: 3 elever Antall elever pr. PC trinn: 2 elever 2

3 (antallet arbeidsstasjoner pr elev er beregnet ut fra statistikk hentet fra GSI). Dette er en nøktern vurdering av hva det er behov for. Skolenes økonomi er pr i dag slik at det ikke er mulig å oppgradere eksisterende maskinpark samtidig som det gjøres investeringer av nye PCer slik at man kommer opp i det antallet PCer som er nødvendig for å drive forsvarlig opplæring. Ved en gradvis nyinvestering over tre år, og med en plan for utskifting av gammelt materiell, som går over ordinær drift, vil skolene etter denne treårsperioden ha de PCer som er nødvendig for å drive opplæring i henhold til lovkrav. 2. I forbindelse med ungdomsskolesatsninga er regning valgt som satsningsområde. Dette vil også være et tiltak som skal bidra med å bedre lave resultater innen regning. I ungdomsskolesatsninga er det mulighet for at skoler deltar med alle trinn og ikke bare ungdomstrinnet. Det betyr at for vår kommune deltar TBUS og DUS. Dokka barneskole har også regning som et satsningsområde fra 2015, og det er derfor viktig at alle tre grunnskolene blir med inn i en satsing på kompetanseutvikling innen regning. Kommunen vil få noen midler som skal brukes til ressurslærer innen regning i den perioden som en høgskole/fagmiljø skal arbeide opp mot de to skoler som er med på satsinga. Skolene ser det som nødvendig å se DBS i sammenheng med dette. Det må da settes av midler til at et fagmiljø kan gjennomføre fagdager og veiledning, samt midler til ressurslærer også på DBS. En ressurslærer vil måtte ha 1-2 timer/uke til dette arbeidet. Det er viktig å få til en satsning på regning også innen barnetrinnet for å utvikle kompetanse og gjennom dette kunne oppnå bedre resultater (tidlig innsats). Ressursene som følger med satsningen vil dekke noe utgifter for tre semestre (høst 2015, vår og høst 2016) for ungdomsskolene. Erfaringer fra de kommuner som deltar i ordningen viser at det er uheldig å avslutte en ressurslærer midt i et skoleår, og at disse bør ha sin funksjon i to hele skoleår. De vil da kunne følge opp arbeidet etter at høgskole/fagmiljøet ikke er inne med veiledning mot skolene. Midlene som er foreslått her skal kunne dekke både ressurslærer og kjøp av tjenester fra høgskole/fagmiljø. 3. Sikre tilstrekkelig lærerressurser for å følge opp virksomhetsplanen i forhold til Delmål i Virksomhetsplanen-Tilrettelegging i vanlig undervisning, som f.eks. intensive kurs innen regning og lesing. En av forutsetningene for bedring i resultatoppnåelse, jfr. Kommunebarometeret, er tilrettelegging og tidlig innsats i grunnskolen. Dette i sin tur, er et middel for å redusere behovet for spesialundervisning. Viktige tiltak i den forbindelse, er f.eks. intensive kurs i lesing og regning. Å gjennomføre tilrettelegging, krever et tilstrekkelig rammetimetall, slik at skolen kan sette av en pott til dette formålet hvert år. Gjennom de siste årene har dette blitt vanskeligere å gjennomføre av økonomiske årsaker. Den årlige lønnspotten har ikke økt så mye som den reelle lønnsøkningen for undervisningspersonalet, og i tillegg ble grunnskolens ramme redusert betydelig for Dette er en utfordring som gjelder alle de tre grunnskolene i kommunen. 3

4 Et eksempel som viser kostnader i forhold til dette er følgende: Dersom TBUS skal sikre gjennomføring av intensive kurs på alle trinn uten at det går ut over annen tilrettelegging og ordinær undervisning, må det være mulighet til å sette av minimum 16 rammetimer til dette. Årlig kostnad vil være ca kr. etter dagens lønnsnivå. 4. Nettbrett i undervisningen har mange muligheter. Mange skoler investerer i nettbrett til alle elever. I ulike apper til eksempelvis ipad ligger det store muligheter for tilpasninger, tilrettelegging og opplæring i digital kompetanse. Samtidig er det en jobb å gjøre for å finne ut hvordan det tekniske skal legges opp slik at driftingen av nettbrettene fungerer på en best mulig måte. Elevene som starter i 1. klasse kommer nå inn i skolen med en brukerkompetanse på nettbrett. Ved å satse på de minste og øke bruk av nettbrett på de lave trinnene kan man oppnå store fordeler. Barna har en brukerkompetanse, men de har ikke stor digital kompetanse, og det er dette skolene må legge vekt på. Ved at elevene er kjent med bruk av nettbrett kan man oppnå store gevinster i den digitale opplæringen. Ved å ha et prosjekt med testing av bruken av nettbrett i løpet av skoleåret 2014/15 vil vi på våren 2015 kunne si mer om kostnader ved drift av nettbrett i opplæringen (til handlingsplan for 2016). 5. Ved bruk av slike tavler kan det legges til rette for aktiv utprøving av ulike aktiviteter i fagene, og muligheter for tilrettelegging av undervisningen. Interaktive tavler vil gi store muligheter i undervisningen. For å komme i gang med bruken av slike tavler er det nødvendig å starte med et prosjekt der det kjøpes inn noen tavler, og der noen lærere kan starte opp med bruken av dette. Ved å gjøre erfaringer i løpet av neste skoleår, kan vi etter endt prøveprosjekt vurdere videre behov for slike tavler. I summen kr ,- ligger det mulighet for å gå til innkjøp av tre tavler med prosjektorer (38 000,- +mva). 6. Feide - Felles Elektronisk IDEntitet - er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Planen var at alle i Skole-Norge skulle ha fått tilbud om en Feideidentitet fra sin skoleeier innen utgangen av Innføringen av Feide vil også komme til vår kommune. Arbeidet med å utarbeide en oversikt over kostnader ved innføring skal starte, og det vil komme en oversikt over kostnader til handlingsplan for 2016 (dvs. i løpet av 2015). Læringssenteret 4

5 Skoleskyss Torpa barnehage Nr. Tiltakets navn 1 Økt bemanningstetthet. Fra 5,5 ansatte pr barn/plass til 5. 2 årsverk Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: 1. Tiltaket fremmes på bakgrunn av resultatene i Kommunebarometeret. Torpa barnehage har hatt en utvikling i forhold til areal pr barn, antall pedagoger og menn. Det er imidlertid liten utvikling i forhold til antall ansatte pr barn. Det er nødvendig å presisere behovet for bemanning sett i forhold til den lange åpningstiden og dermed den tiden alle ansatte er på jobb. Dokka barnehage Nordsinni barnehage Generell skole- og barnehageadministrasjon Kulturskolen NAV Familie og helse Nr. Tiltakets navn 1 Utvidelse av driftstilskudd for Manuell terapeut ,- 2 Økt stilling helsesøstertjenesten (40% stilling 2015, 100 % fra 2016) ,- 3 Økt bemanning psykisk helse? 4 Kontor og kontorutstyr fysio. Og ergoterapitjenesten? 5

6 1. Det er et stort behov for en 50 % økning av driftstilskudd til Sevilhaug Fysikalske. Instituttet har fra 2007 hatt en manuellterapeut med 50 % driftstilskudd, men som har jobbet i 100 % stilling. Instituttet har i tillegg 3 fysioterapeuter, hver med 100 % driftsavtale. For å gjøre Nordre Land kommune til en attraktiv arbeidsplass for en spesialist må det være en 100 % driftstilskudd stilling. Dersom dette ikke heves nå, står kommunen uten manuellterapeut om kort tid. Ved siste utlysning var det 3 søkere, hvorav kun en søker oppfylte kravene til manuell terapi. Dette viser hvor viktig det er med ett 100 % driftstilskudd for å få kompetansen til kommunen. For utfyllende informasjon om tiltaket, se vedlegget bakerst i dette dokumentet. 2. For å møte befolkningens behov i framtida og kunne gjennomføre Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalinger, samt kunne nyttiggjøre oss ny kunnskap og metoder i arbeidet vårt med barn, unge og deres familier, ser man det som et realistisk behov å øke helsesøsterressursen med 40 % stilling i 2015, og ytterligere 100 % i løpet av de neste fire årene. For utfyllende informasjon om tiltaket, se vedlegget bakerst i dette dokumentet. 3. Økt bemanning psykisk helse. I Kommunebarometeret scorer avdelingen dårlig på antall psykiatriske sykepleiere. Avdelingen er pr i dag 3 stillinger, som tilsvarer 4,4 pr innbyggere. På Kommunebarometeret gir dette utslag mot rødt. For å imøtekomme de stadig nye utfordringene som Samhandlingsreformen vil gi i årene framover og fortsatt gi gode tjenester, vil det være nødvendig med økt bemanning. Ved å ansette flere psykiatriske sykepleiere vil kommunen stå bedre rustet til å imøtekomme problemstillinger, krav og forventninger og vår kommune vil score bedre på Kommunebarometeret. 4. Kontor og kontorutstyr fysio- og ergoterapitjenesten Tilrettelagte tjenester Nr. Tiltakets navn 1 Endring av hvilende til våken nattevakt i en bolig ,- 2 Vedtakstimer og årsverk som skal utføre tjenesten kvalitetssikring av? tjenesten 3 Velferdsteknologi? 4 Mobil pleie innkjøp, lisens og opplæring 60000,- Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: 1. For å få gjennomført vedtaket på oppfølging og observasjon gjennom natt. 4 vakter på helg er fortsatt hvilende på grunn av da er det ikke samme behov. 2. Etter en rask utregning av vedtakstimer opp imot årsverk, viser et behov for en grundig gjennomgang av vedtak. 3. Sikre at enheten er med i utviklingen i bruk av velferdsteknologi. 4. Enheten starter opp med mobil pleie på vakter med oppdrag utenfor bolig, med 7 enheter. 6

7 Omsorg og rehabilitering NR. Tiltakets navn 1. Økt bemanning på kveld i 2. etg E-lås i hjemmetjenesten samme sum i 2016, Adams trillevogner kjøkken (inkl. Mva) Utskiftinger av senger / nattbord etter 7 år int. Samme sum i 2016,2017, Utskiftinger av pasientløftere. Samme i 2016, Nye moduler i Gerica. Faktureringsmodul, folkeregister, saksbehandling Musikk terapi til Landmo og Korsvold Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: 1. Bemanningssituasjonen i 2. etasje Landmo har lenge vært anstrengt. Situasjonen er nå utredet i forbindelse med Lean arbeid. Det er gjort grundige analyser av ansatte og Lean veiledere. I følge disse analysene er det behov for 2 ekstra senvakter (en på hver av de to avdelingene), alle ukedager, for å komme opp på et akseptabelt bemanningsnivå. Dette utgjør en total kostnad på kr 1,7 mill. Lean veilederne har sammen med de ansatte laget verdistrømsanalyser for både dag og senvakter. I forbindelse med dette arbeidet er det blitt kartlagt at det ved en stillingsøkning kan fases ut D6 vakt på dag. Dette var vakter på mandag, tirsdag og fredag på til sammen 4,25 timer pr dag. Totalt utgjorde dette 0,72 % stilling. Fjerningen av denne vil gi en innsparing på kr ,-. Styrket bemanning i 2. etg. i henhold til det som er skissert, gir et netto behov for økning i rammen på kr 1,35 mill. 2. I hjemmetjenesten er nøkler til brukere en fast utfordring. Tieto, som leverer Gerica, har nå utviklet e-lås. Denne mekanismen settes på innsiden av brukerens ytterdør (ingen boring, settes i eksisterende lås). Ved at den sitter på innsiden av ytterdøren kan ikke alle se nøkkelbokser og vite at her bor en bruker av hjemmetjenester. Når hjemmetjenesten kommer kan de låse opp og igjen ytterdøren ved hjelp av mobiltelefonen. Hjemmetjenesten vil ikke trenge nøkler og når de låser opp / igjen vil dette logges i Gerica. Den anslåtte summen vil dekke låser pr år. På 3 år vil da alle våre brukere kunne være knyttet til e- lås. Spesifisert budsjett fra Tieto som leverandør viser at kommunen for oppsatt sum vil få 70 låser i 2015, 89 låser i 2016 og eventuelt 100 låser i Dette er varmmatvogner til å frakte mat ut på avdelingene. Enheten har to eldre vogner, men disse er uforholdsmessig tunge og vanskelig å manøvrere. På flere av avdelingene bringes maten ut på vanlige trillebord. Når vanlige bord brukes kan man ikke garantere at maten er over 60 grader ved servering (som er kravet). Enheten trenger derfor 5 slike bord med varmeelement. Prisen satt opp for tiltaket er inkl mva. dvs ,- uten mva. 7

8 4. Institusjonssengene våre har en levetid på inntil 10 år. Dette en planlagt utskiftning på 8 senger pr år. Det samme gjelder for nattbordene. 8 senger og nattbord har en totalkostnad på inkl. mva. ( ,- uten mva.) 5. Utskiftning av pasientløftere. I følge vedlikeholdsprogram bør minimum 2 pasientløftere byttes ut hvert år, slik at kommunen kan garantere at det er bra og godkjent utstyr til kritisk bruk. men som er oppgitt er for 2 molia løftere inkl. mva. (56.000,- uten mva). 6. Nye moduler i Gerica. Gerica er vårt valgte EPJ system. Når vi har dette systemet, bør vi integrere så mange moduler som mulig, slik at vi får færre plattformer og forholde oss til, og kan fremstå mer enhetlig utad. For 2015 budsjett ønsker vi tilgang til folkeregister modulen, faktureringsmodul samt modul for mer enhetlig saksbehandling. 7. Musikk terapi til Landmo og Korsvold. Det er god forskning på at bruk av musikk har god effekt i eldreomsorgen. Det kan redusere uro og begrense medikamentbruken. Vi i tjenesten er flinke på å utvikle og heve kompetanse på de medisinske aspektene i behandlingen, men vi har i veldig liten grad prøvd ut andre former for behandling av eldre. Spesielt mennesker med demens har dokumenterte resultater på at musikk hjelper mot uro / utagering. Med et snitt på over 80 % med demens i institusjonen ønsker enheten derfor å ha et musikk som terapi prosjekt over to år. En av våre sykepleiere har søkt om å få drive dette prosjektet i en 20 % stilling. Sykepleieren vil både stå for det musikalske, og å forske på effektene knyttet til avvik og medikamentbruk. Kombinasjonen musiker / sykepleier gjør at vi kan drive prosjektet på en faglig og kostnadseffektiv måte. Utgiftene knyttet til dette prosjektet er dekning av hele eller deler av 20 % stillingen. Vi vil ved et slikt prosjekt kunne kutte innleie av eksterne musikere, slik at det kan bli et tilnærmet null prosjekt. Kutt i eksterne musikere vil komme på kutt forslags liste. Samhandlingsreformen Teknisk drift og eiendom Nr. Tiltakets navn 1 Ny stilling teknisk drift/prosjekter ingeniør/prosjektleder ,- 2 Økte vedlikeholdsmidler i drift til kommunale veger ,- 3 Økning til daglig renhold Rehab (16,1% stilling) ,- 4 Opphør av næringsfondfinansiering kommunale veier ,- 5 Økt stillingsprosent for brannmannskaper ,- Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: 1. Det er stort behov for å øke den administrative kapasiteten innenfor teknisk drift. Det er ikke samsvar mellom arbeidsmengden og antall ansatte ingeniører, og dette medfører stort arbeidspress og mange oppgaver og prosjekter som ikke blir gjort innen frister. Avdelingen står ovenfor mange oppgaver fremover innenfor veg, vann og avløp, og utvidelse med en stilling anses nødvendig for å oppfylle krav til rapportering, dokumentasjon, internkontroll, HMS og ledelsesoppgaver, og holde nødvendig framdrift i driftsoppgaver og investeringsprosjekter. Styrking av kapasiteten vil gi reduserte kostnader til innleie av konsulenter og kompetansen som opparbeides beholdes i egen organisasjon. 8

9 2. Behov for mer vedlikeholdsmidler i drift til kommunale veger. Stort behov for vedlikehold som ikke kan tas over investeringsbudsjettet. 3. Omsorg og rehabilitering ønsker daglig renhold av rom og bad på rehab-avdelingen. (5 dager i uka) Økningen er beregnet til 5,4 t/uke som tilsvarer 16,1 % stilling. 4. I budsjettet for 2013 ble det vedtatt at kr ,- av utgiftene til kommunale veier skal finansieres fra næringsfondet. For å bedre netto driftsresultat kan disse midlene innarbeides i rammen til Teknisk drift og eiendom, og fondsfinansieringen kan reduseres. 5. I brannvesenet så ser man at det stadig blir flere typer oppdrag som krever kursing og jevnligere øvelser som er beskrevet i NOU2012:8. Ser at tilmålte timer med øvelser ikke strekker til for å komme i gjennom alle typer øvelser, kurs og sertifiseringer i løpet av året. Som det er meldt ifra om tidligere så er det absolutt behov for å utvide 3,65 % stillinger til ca. 5 % for å kunne holde kvaliteten på mannskapene i alle typer oppdrag og tilfredsstille kravene til øvelser og opplæring (f.eks. så har brann fått overflateredning, hjertestarter, flere typer ambulanseoppdrag, akutt forurensning, flomberedskap osv. de siste årene, samt at det kreves mer for å være oppdatert på HMS, kommunikasjon og brannvesenets utstyr.) Ved å øke til 5 % stilling vil avdelingen få en merutgift i lønn på ca. kr kr i året + sos. utg. Kultur Nr. Tiltakets navn 1 Økt tilskudd lag og foreninger, allmenn kultur Oppgradering på biblioteket Gittervegger og basketballstativ uteområdet ved Parken Elektronisk billettsystem, Sentrum kino (?) Biljardbord og oppgradering av lydstudioutstyr Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: 1. Prosentvis økning av tilskuddet til allmenne lag og foreninger som tilsvarer vedtatt økning til idrettsformål. 2. Oppgradering av barne- og ungdomsavdelingen til moderne standard med bl.a. PCer for spill og andre digitale aktiviteter, samt el. Installasjoner og lysanlegg til mindre arrangementer. Oppgradering av el-anlegg på kontoret og belysning i møte- og grupperom, bokavdeling og utstillingsvinduer. 3. Kjøp og montering av basketballstativer med gittervegger på det asfalterte arealet mellom Parken og mekkeverkstedet. Gitteveggene monteres i bakkant av basketballstativene som skjerming mot bedehustomta og parkeringsplassen. Kan trolig få 50 % spillemidler til dette, da må i så fall disse forskutteres. 4. Foreslås som et nytt tiltak hvis det viser seg at restbeløpet i digitaliseringsprosjektet ikke er tilstrekkelig, eller at digitaliseringsprosjektet må avsluttes før enheten rekker å gjennomføre innkjøp av elektronisk billettsystem. 5. Parken trenger to nye biljardbord, da de gamle på det nærmeste er utslitt. De siste årene har det skjedd mye når det gjelder databasert innspilling og mixing av lyd. For å dra nytte av dette trenger klubben både hardware og programvare. 9

10 Plan og næring Nr. Tiltakets navn 1 Områdereguleringsplan Dokka Sentrum ( ) Områdereguleringsplan Dokka Vest ( ) Områdereguleringsplan Landmoområdet ( ) Områdereguleringsplan Elverom (2017) Områdereguleringsplan Dokka Øst 2018) Kommunedelplan Austtorpåsen (2018) Opphør av fondsfinansiering av Landbruksvikar-ordningen Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: 1 6: Områdereguleringsplanene vil komme som et resultat av kommuneplanens arealdel. men som avsettes i budsjettet vil avhenge av hvilken løsning en velger for hvordan arbeidet skal utføres. a) Kjøp av konsulenttjenester Kommunedelplaner og områdereguleringsplaner krever grundige prosesser (både administrativt og i forhold til politikere og innbyggere) og vil i følge enhetsleder være mest hensiktsmessig å løse ved hjelp av egne ansatte. Kostnadene ved å leie hjelp til disse prosjektene vil være uforutsigbare og sannsynligvis kunne bli svært høye. En vil kanskje ha en større sikkerhet for raskere fremdrift. b) Ha egne ansatte Ved å ha plankapasiteten selv vil vi ha en bedre kontroll på prosessen og kostnadene. Dette forutsetter at kommunen har tilgang på den rette kompetansen. Ved å ha egne ansatte som er kjent med kommunens øvrige planverk og strategier, bindes ikke den øvrige plankapasiteten opp mot å følge opp konsulenter. Budsjettanslaget baserer seg på bruk å ha egne ansatte. 7. I forbindelse med landbruksforhandlingene 2007 ble det vedtatt omlegging av Landbruksvikarordningen. I 2009 ble det inngått en avtale med Nordre Land avløserlag. Erfaringer fra denne avtalen er at denne ikke er fullfinansiert, men innebærer en årlig «subsidiering» av landbruksnæringen med om lag kr ,-. I forbindelse med budsjett 2014 ble det lagt inn en finansiering av denne underbalansen, finansiert fra kommunens næringsfond. Som et tiltak for å bedre nettodriftsresultatet, kan rammen til Plan og næring økes og finansieringen fra næringsfond opphøre. 10

11 Vedlegg til nye tiltak Utfyllende om E-læring: Læring er et verktøy og virkemiddel for å møte kompetanseutfordringene innen en rekke fagfelt. Her nevnes medisinhåndtering, taushetsplikt og informasjonssikkerhet. E-læring er et verktøy og virkemiddel for å møte kompetanseutfordringene i fremtiden! Det økte kravet til kompetanseutvikling har skapt behov for fleksible læringsformer som kan tilpasses lokale forhold. Det er ikke lenger slik at alle læringsbehov kan dekkes gjennom tradisjonell klasseromsundervisning eller kurs i hverdagen. Det forenkler og effektiviserer opplæringsoppgaver samtidig som det fremmer kvalitet og sikrer at den enkelte medarbeider innehar rett kompetanse. Det er imidlertid viktig å kunne holde oversikten over hvem som starter og gjennomfører kurs, og hvem som mangler dette. Dette gjelder spesielt lovpålagte kurs (f.eks. legemiddelhåndtering grunnkurs og oppfriskningskurs for de som skal ha fullmakt til å dele ut legemidler). Alle nyansatte skal ha en del grunnleggende opplæring ved oppstart som for eksempel innen informasjonssikkerhet, dette kan gjennomføres individuelt med e-læring og bidrar til at kravet kan tilfredsstilles på en enkel måte. Dette er et samarbeidsprosjekt med deltakere fra støttefunksjonene HR/Lønn, Økonomi og IKT samt aktuelle fagområder. Spesielt innenfor enhetene Omsorg og rehabilitering og Tilrettelagte tjenester kan e-læring løse mye av den pålagte opplæringen enkelte skal ha fullført. Eksempelvis en oversikt når det gjelder legemiddelhåndtering innen helse og omsorg (3 enheter): Det kurses rundt stk. i grunnkurs over 2 dager, 12 timer/arrangeres 6 g i året regionalt (her en gang) Oppfriskningskurs for faglærte har vært rundt 70 stk. årlig, 3 timer arrangeres 3 ganger/året. Oppfriskningskurs for sykepleiere har vært årlig, 3 timer arrangeres 1 gang i året (+regionalt) Totalt er dette godt over 700 timer. Med innleie og annet blir det ganske så mye penger det dreier seg om. E-læring kan benyttes innenfor en rekke fagfelt som f.eks. medisinhåndtering, Informasjonssikkerhet, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt, etikk/holdninger, epilepsi m.m. Utfyllende informasjon om manuellterapaut: Hva er forskjellen på fysioterapi og manuellterapi? Fysioterapeuter har 3 årig høyskoleutdanning med påfølgende turnustjeneste. Den nye generasjonen manuellterapeuter har gjennomført et klinisk masterstudium, etter fullført fysioterapiutdannelse. Studiet er en toårig utdanning i undersøkelse og behandling av lidelser i nerve-, muskel- og skjelettsystemet. Manuellterapi omfatter spesifikke og generelle behandlingsmetoder for å bedre eller vedlikeholde funksjon, eller forsinke en progredierende funksjonssvikt. Undersøkelse og behandling evt. med manipulasjon av ledd utgjør for oss ett komplett behandlingstilbud til pasienter. 11

12 Hva gjør en manuellterapeut? Undersøkelse: Manuellterapeuten gjennomfører en grundig fysisk undersøkelse for å kunne stille en klar diagnose for årsaken til smertene. Vanligvis tar en undersøkelse mellom minutter. Manuellterapeuten gir informasjon om tilstanden. Hvis det er nødvendig for å finne årsaken til smerten, henviser manuellterapeuten til røntgen/mr eller spesialist. Behandling: Manuellterapeuten gir råd om hvordan pasienten skal forholde seg til plagene og instruksjon om hva pasienten kan gjøre selv. Manuellterapeuten kan gi smertelindrende behandling og behandling som normaliserer muskel- og skjelettfunksjonene. Til dette brukes ulike behandlingsteknikker: å løsne ledd som har låst seg (manipulasjon), strekkbehandling (traksjon), massasje, tøyninger, avspenning, rygg- og nakkeskole. Spesielt for manuellterapeuter er at de i tillegg til de manuelle behandlingsmetodene kan gi målrettet behandling som tar sikte på å trene opp pasientenes reduserte funksjonsevne. Manuellterapeuter følger nasjonale og internasjonale retningslinjer i undersøkelse og behandling. Hvilke pasienter behandler en manuellterapeut? Manuellterapeuten behandler smerter i muskler og ledd i hele kroppen, for eksempel: Hodepine, svimmelhet, migrene, øresus, kjeveplager Nakke- og skulderplager Armplager: tennis- og golferalbue. Slitasjegikt i håndledd og fingerledd. Seneskjedebetennelser. Carpaltunnelsyndrom Ryggplager: lumbago, isjias Bekkenplager: bekkenløsning og bekkenleddsyndrom Hofteplager: slimposebetennelse, slitasjegikt Kneplage: leddbåndskader, slimposebetennelse, kneskjellsplager, slitasjegikt Ankelplager: leddbåndskader, slitasjeskader Fotplager: Achillssenebetennelse, hælspore, fotdeformiteter Henvisningsrett -Primærkontakt rolle, slipper å gå om lege for bestilling av time, avlaster dermed fastlegene i kommunen. Manuellterapeuter kan: behandle på trygdens regning henvise til spesialist, som f.eks. Ortoped, nevrolog, psykolog og fysioterapi, bildediagnostikk (CT, MR, Røntgen, ultralyd) fysioterapi sykmelde 12

13 Formålene med det er: Bedre ressursutnyttelse Mer fornøyde brukere Samfunnsøkonomiske besparelser i form av redusert sykefravær Raskere og helhetlig behandling Dette kan og avlaste fastlegene, ca. 20 % av fastlegens konsultasjoner skyldes muskel / skjelett sykdommer. Dersom fastlegene avlastes for endel av dette, vil ventetiden hos legene kunne bli kortere. Sykefravær I underkant av 40 % av sykefraværsdagene i Norge skyldes muskel- og skjelettlidelser, dette utgjør derfor den klart største gruppen av sykefravær. Manuellterapeuter, som har muskel- og skjelett som fagområde, kan være en naturlig og viktig samarbeidspartner hva angår sykefraværsarbeid i kommunen. De har mye dypere og bedre undersøkelsesteknikker som gir et mer nøyaktig bilde i tillegg så er det de eneste som kan gjøre undersøkelser ifht nevrologi. De har særegne teknikker og behandlingsmåter som gjør at behandlingen som oftest gir god effekt. For å få en stabil manuellterapeut på Dokka er en 100% driftsavtale alfa og omega. Kommunen trenger godt utdannede folk som er stabile over lengre tid. Det er ikke tilstrekkelig med driftstilskudd til at noen kan etablere seg over tid med 50 % tilskudd. Behov Behovet for manuellterapi er stort og det er og store gevinster av å ha en manuellterapeut i fagmiljøet blant fysioterapeutene i Nordre Land. Samarbeidet er bra og det henvises mellom de ulike spesialiseringene der det er behov. Dette oppleves særdeles positivt og mange av pasientene har fått raskere hjelp og derved raskere bedring sammenlignet med de periodene da kommunen har vært uten manuell terapeut. Fysioterapi og manuellterapi er to fag som utfyller hverandre svært godt og som kan avlaste, utfylle og hjelpe hverandre daglig. Fagmiljøet vårt trenger en manuellterapeut i 100 % stilling, det samme gjør innbyggerne i Nordre-Land Kommune. Nærmeste manuellterapeut er på Gjøvik, Lillehammer eller Fagernes, ventetiden hos disse er lang i tillegg til at reiseveien for brukerne blir unødvendig lang. Det er i samhandlingsreformens ånd at kommunen skal gi rett hjelp, av rett person og til rett tid. Dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt og i tråd med de føringer som legges fra statlig hold. Økonomi Dette vil koste kommunen som tilsvarer et 50 % driftstilskudd. Dette gjøres ved at det eksisterende driftstilskuddet utvides ved Sevillhaug Fysikalske. Hjemmelen vil inneha kommunens binding med en del utadrettet virksomhet til pasienter som trenger behandling i hjemmet. 13

14 Det er og etter enhetsleders vurdering det siste leddet i kommunens styrking av fysioterapeutene i tråd med samhandlingsreformen krav. Det er viktig at vi som kommune har tilstrekkelig med kompetanse til å behandle innbyggerne, med det menes at kommunen har fysioterapeuter med tverrfaglig kompetanse og forskjellige spesialiseringer. Vi har pr i dag stor og variert kompetanse innen fysioterapi som gjør at vi er en foregangskommune. Det er viktig med tanke på at man de neste årene, må starte opp med ambulerende rehabiliteringsteam( sykehusmodellen) og hverdagsrehabilitering som skal sikre at de som trenger behandling skal få behandling og opptrening der de bor. Det skal og føre til at de som ønsker å bo hjemme, skal få muligheten til det ved at de får opprettholdt sine ferdigheter med trening. Utfyllende informasjon økning helsesøstertjenesten: Helsesøstertjenesten er bemannet med: 4,0 stilling for helsesøster (inkl.0,4 stilling øremerket flyktninger og 0,4 stilling nyopprettet stilling via friske midler som kommunen fikk via Folkehelsemeldinga for 2014) 0,5 stilling for hjemmeveileder og 0,4 stilling for jordmor Hovedområdet for helsesøstertjenesten er barn, unge og deres familier. Vi er kommunens helsefremmende og forebyggende tjeneste i helsestasjons- og skolehelsetjeneste, samt jordmortjeneste, hjemmeveiledning, smittevern, utenlandsvaksinering, ungdomshelsestasjon og audiometri av voksne. Når det gjelder vårt ansvarsområde, er det helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og jordmortjenesten regjeringen ønsker å styrke framover: I media blir det stadig sagt at regjeringen oppfordrer og har forventninger til at kommunene lager en opptrappingsplan på dette Stortingsmelding om primærhelsetjenesten i kommunene Satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om primærhelsetjenesten i kommunene. Meldingen skal bygge på samhandlingsreformens mål og ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen vil fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2015 er 200 mill. kroner begrunnet med styrking av tjenesten. I statsbudsjettet for 2014 ble 180 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med behovet for styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene ble fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år, med et minstenivå på kroner per kommune. Styrkingen i statsbudsjettet 2015 av helsestasjonstjenesten, inkludert skolehelsetjenesten og jordmortjenesten, foreslås fordelt etter samme nøkkel. Henviser her til komm.prop

15 I vår kommune, som i sikkert mange kommuner, øker behovet for forebyggende tjenester. Fra statlig hold kommer det stadig nye lovpålagte oppgaver som skal utføres på en forsvarlig måte. Dette kreves løst innenfor eksisterende rammer. To fra vår tjeneste har blitt sertifisert i COS-P (sircle of security - parenting). Dette er et foreldreveiledningsprogram som kjøres på enkeltfamilier, men er også tenkt i gruppesammenheng, i svangerskapsomsorgen og inn i helsestasjonstjenesten mer generelt. I tillegg er det planer om et opplæringsopplegg mot ansatte i barnehagene. COS-P er tidkrevende, har god effekt og er et av de beste verktøyene vi har i arbeidet med familier som trenger ekstra veiledning. Det er et psykoedukativt program med hovedvekt på tilknytningsteori og omsorgsgivers viktige rolle i fht barns utvikling. Fra høsten 2014 er det bestemt at en ny vaksine skal innføres i barnevaksinasjonsprogrammet. Dette er Rotavirusvaksine som skal gis tre ganger før barnet er seks måneder. I tillegg skal BCG og hepatitt B- vaksine gis til barn av foreldre fra ikke-vestlige land. Disse vaksinene ble tidligere gitt på barselavdelingen. Denne økningen i vaksinasjonsprogrammet vil øke tidsbruken på de aktuelle konsultasjonene. Kommunen er i en prosess med å undertegne en avtale på opplæringsprogrammet Tidlig Inn. Dette vil gi helsesøstertjenesten flere verktøy i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, men vil også kreve økt tidsbruk. Jeg stoler på at administrasjon og politikere i Nordre Land ser at regjeringens anbefalinger i fht økt satsing på helsestasjons og skolehelsetjeneste er viktig. Vi jobber med alle, fra før fødsel og til de er 18 år. Vi har en unik mulighet til å satse bredt, ha god oversikt og sette inn ekstra innsats der det behøves. Skal dette gjennomføres må det være ressurser slik at dette kan utføres på en ansvarlig og forsvarlig måte. I Kommuneplanens handlingsdel for står det blant annet at vi skal: Arbeide for fortsatt å ha gode kommunale tjenester med garanti om barnehageplass, god kvalitet i skolen, attraktive kulturtilbud og høyt nivå på helse og omsorgstjenester, med garanti for at alle får rett omsorgstilbud når behovet inntrer Nordre Land kommune er en folkehelsekommune og folkehelsearbeidet skal innarbeides i alle sektorers virksomhet Dette er områder som har stor innvirkning i fht vår tjeneste. Trenden i fht kommunebarometeret viser også at vi må jobbe med å opprettholde og styrke vår forebyggende tjeneste. I brukerundersøkelsen kommer vi litt lavere ut enn landet for øvrig i spørsmålet om å hvor lett det er å komme i kontakt med helsestasjonen. Vi er i det daglige opptatt med faste timer/konsultasjoner, samarbeidsmøter og andre fastlagte oppgaver. Med økning av ressurser 15

16 kunne vi for eksempel hatt en vaktordning hvor vi byttet på å være tilgjengelig både på telefon og kontoret. Vi hadde en meget lav svarprosent i brukerundersøkelsen. Dette skyldes nok blant annet at vi ikke fikk lov å gjøre et utvalg, men sendte brev hjem til alle foreldre med barn fra 0 5 år. Neste gang bør vi gis muligheten til å gjøre et utvalg. F.eks at vi deler ut brev til alle som er på helsestasjonen i løpet av tre måneder. Utfyllende informasjon økt bemanning psykisk helse: Avdeling har valgt å ansette personer med ulik høyskoleutdanning innen helse og sosialfag. I avdelingen er det ansatt en vernepleier med videreutdanning innen psykisk helse hos barn/unge og en barnevernspedagog med videreutdanning innen rus/psykose. Målgruppa for avdelingen er både barn, voksne og deres pårørende. Det er sjelden det ansettes nye folk fast, da det er veldig sjelden ansatte slutter. Ved de siste utlysninger har vi annonsert etter enten sykepleier eller vernepleier, helst med videreutdanning, men opplever at det er veldig sjelden at personer med videreutdanning søker, og i hvert fall dersom det er deltidsstilling eller vikariat. Alle ansatte med videreutdanning i avdelingen har tatt dette etter ansettelse i kommunen. Det er derfor viktig å søke midler og legge til rette for å kunne ta en videreutdanning, mens vedkommende er i jobb. Dette slår forholdsvis dårlig ut på barometeret, da det bare er psykiatriske sykepleiere som telles, og ikke de andre med treårig høyskoleutdanning med relevant videreutdanning. Dersom vi tar med de andre med videreutdanning, har avdelingen 5,2 st, som tilsvarer 7,7 st på Vi mener at den type bemanningen vi har, imøtekommer utfordringene vi står i, men Samhandlingsreformen gir oss stadig nye utfordringer. Færre blir behandlet i Spesialisthelsetjenesten og pasientene skrives ut tidligere enn før. Antall brukere øker hvert år, og det er oftere en mer kompleks problemstilling på pasientene vi får henvist. I januar hadde vi en Lean-gjennomgang på arbeidsoppgaver og tidsbruk, og har redusert der det er mulig, for å frigjøre tid til å imøtekomme de stadig nye utfordringene. Helsedirektoratet har lagt føringer ift gruppebehandling og to ansatte er kurset i drift av grupper, KID-kurs (depresjonsmestringskurs), og har allerede holdt to kurs og starter opp med flere til høsten. Disse er godt kvalifisert til denne utfordringen, men ingen er psykiatriske sykepleiere, og kommer ikke med i statistikken i Kommunebarometeret. Ved å komme tidlig inn med forebygging, hjelp og støtte, erfarer vi at en del skjevutvikling forhindres, noe som betyr mye, både for den enkelte, men også samfunnsøkonomisk. 16

17 Avdelingen gjennomførte en brukerundersøkelse i nov-2013, der resultatet viser at brukerne av tjenester i Avd for psykisk helsearbeid er svært godt fornøyd med tjenesten. Scorer 3,7 på en skala fra 1-4. (Og ikke 3,6 som det står i årsmeldingen). En sykepleier, ansatt i 80 % stilling er nå ferdig med videreutdanning innen rus og psykose, og blir når hun består eksamen, psykiatrisk sykepleier. Vi har dermed allerede gjort et grep for å bedre vår score. Omregnet vil dette gi 5,7 psykiatriske sykepleiere pr innbyggere. 17