Handlingsprogram MER OG BEDRE LÆRING Nannestad kommune skoleåret

Transkript

1 Handlingsprogram MER OG BEDRE LÆRING Nannestad kommune skoleåret

2 Handlingsprogrammet for skoleåret er utarbeidet med bakgrunn i «Strategiplan for mer og bedre læring », rullert pr august STRATEGIPLAN FOR MER OG BEDRE LÆRING Strategiplanen ble første gang utarbeidet på bakgrunn av vedtak i Oppvekst- og kulturutvalget i sammenheng med behandling av Tilstandsrapporten for grunnskolen høsten Planen er utarbeidet i en bred prosess der både lærere, skoleledere, tillitsvalgte og politikere har vært involvert. Strategiplanen definerer mål og satsingsområder for skolene i Nannestad i et fireårsperspektiv. Strategiplanen definerer følgende mål for Nannestadskolen: Overordnet mål: Alle elever i Nannestadskolen opplever trivsel og mestring og lærer og utvikler seg best mulig ut fra sitt potensiale. Utviklingsmål : 1. Alle elever blir møtt av tydelige og kompetente lærere som har positive forventninger til hver enkelt elev, og som leder og støtter elevene i deres faglige og personlige utvikling. 2. Ledelse på alle nivå i Nannestadskolen bidrar til mer og bedre læring. Kjennetegn på måloppnåelse: Kjennetegn på måloppnåelse utarbeides i fellesskap og brukes i veiledning, drøftinger på team og i oppfølgingssamtaler mellom rektor og lærer/team og mellom kommunalsjef og rektorer. Kjennetegn på GOD KLASSELEDELSE er utarbeidet i løpet av skoleåret Kjennetegn på VURDERING FOR LÆRING er utarbeidet parallelt og knyttet sammen med disse. Kjennetegnene for GOD SKOLELEDELSE for mer og bedre læring er utarbeidet i løpet av skoleåret Målbare indikatorer: Målbare indikatorer som skal brukes på alle skoler og i kommunen samlet: Fra elevundersøkelsen: - samlescoren på «trivsel» - score på delspørsmål i «støtte fra lærerne» - score på delspørsmål i «vurdering for læring» Fra nasjonale prøver: - andel elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver i lesing og regning. - sammenligning av utvikling fra 5. 8.trinn - sammenligning av utvikling fra 8. 9.trinn - trender i resultater, sett over tid Grunnskolepoeng og eksamensresultater: - trender sett over tid Gjennomføringsgrad i videregående opplæring Andel elever som får spesialundervisning

3 SATSINGSOMRÅDER Strategiplanen definerer både prioriterte satsingsområder og områder i drift som skal følges opp. Dette illustreres i plansjen nedenfor: Tiltak på prioriterte satsingsområder skoleåret Utgangspunkt for handlingsprogrammet er i størst mulig grad å benytte eksisterende arenaer på skole- og kommunenivå til utviklings- og kompetansebyggingsarbeidet. Skolene vil kunne ha noe forskjellig prioritering av arbeidet på de ulike satsingsområdene i 4 årsperioden. Skoleåret vil fokuset være på klasseledelse, skoleledelse, grunnleggende ferdigheter og Vurdering for læring. 1.Ledelse på alle nivå: 1.1 Klasseledelse for mer og bedre læring: A) Aktiv og systematisk bruk av plansjen; «Kjennetegn på GOD KLASSELEDELSE og sentrale elementer i VURDERING FOR LÆRING Alle lærere og andre ansatte skal være godt kjent med kjennetegnene og gis mulighet til å reflektere over egen praksis i forhold til disse. Tiltakene følges opp på samme måte i som foregående år. Dette innebærer : - Kjennetegnene settes på dagsorden i skolenes fellestid og teamtid - Kjennetegnene brukes i veiledning, kollegaveiledning og evt. skolevandring - Kjennetegnene brukes i oppfølgings- og medarbeidersamtaler

4 - Kjennetegnene formidles og brukes i dialog med elever, foreldre, driftsstyre, politikere og andre samarbeidspartnere. Rektor lager plan for dette arbeidet på sin skole. B) Kurs og veiledning til nye lærere og evt andre. Det gjennomføres kursrekke med hovedvekt på klasseledelse og vurdering for læring. Arbeidsform er både forelesning og erfaringsdeling. Datoer: 1.saml 2.saml 3.saml 4.saml 5.saml 6.saml Tirs kl Tirs kl Tirs kl Tirs kl Tirs kl Tirs kl Nannestad, kommunehuset Rådhuset Gjerdrum Nannestad kommunehuset Rådhuset Hurdal, Rådhuset Gjerdrum Rådhuset Hurdal Klasseledelse v/bodil Kroken, rektor i Fet kommune Den profesjonelle samtalen v/bodil Kroken Spesialundervisning (Opplæringsloven kap. 5) v/merete Borgen, PPT Nannestad Skole hjem samarbeid v/bodil Kroken Klasseledelse og konflikthåndtering v/ Bodil Kroken Lovverk; elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Melding til barnevernet. v/ Christer Gulbrandsen og Hurdal BVT C) Tilbud om veiledning: Tilbud om veiledning gis først og fremst til deltakerne på kursrekka for nye lærere. Ved ledig kapasitet, kan flere få benytte seg av tilbudet. Ansvarlig: Hege Johansen Langerud. 1.2 Skoleledelse for mer og bedre læring: A) Aktiv og systematisk bruk av plansjen «GOD SKOLELEDELSE for mer og bedre læring». Kjennetegnene settes på dagsorden og følges opp I skolelederteamene på skolene I rektormøter og i skoleledersamlinger I oppfølgings- og medarbeidersamtaler B) Kapasitetsbygging vedr ledelse av utviklingsarbeid, arbeidsmåter som fremmer dialog og kunnskapsdeling og ulike former for tilbakemelding og oppfølging. Skoleledelsens planer og oppfølging av arbeidet med klasseledelse, vurdering for læring og tilpassing innen ordinær undervisning, vil ha fokus i dette arbeidet. Skoleledersamlinger: Torsdag Kommunestyresalen Kl PPT- ansatte deltar Torsdag Kommunestyresalen Kl Torsdag Kommunestyresalen Kl PPT- ansatte deltar Torsdag Kommunestyresalen Kl Torsdag Kommunestyresalen Kl

5 Rektormøter: Mandag Kommunestyresalen Kl Torsdag Kommunestyresalen Kl Torsdag Kommunestyresalen Kl Torsdag Kommunestyresalen Kl Torsdag Kommunestyresalen Kl Torsdag Kommunestyresalen Kl Torsdag Kommunestyresalen Kl Torsdag Kommunestyresalen Kl Torsdag Kommunestyresalen Kl Torsdag Kommunestyresalen Kl Torsdag Kommunestyresalen Kl Skoleeierskap for mer og bedre læring: Administrativ skoleeier/kommunalsjef og politisk skoleeier/leder i oppvekst- og kulturutvalget har sammen ansvar for dette. Møter i oppvekst og kulturutvalget er sentral arena. Viktige tiltak vil være rullering av «Strategiplan for mer og bedre læring » samt utarbeide og iverksette tilhørende handlingsprogram. Skoleeier vil skoleåret ha særskilt fokus på bruk og oppfølging av plansjene «SKOLELEDELSE for mer og bedre læring» og «Kjennetegn på GOD KLASSELEDELSE og sentrale elementer i VURDERING FOR LÆRING». Årlig behandling av Tilstandsrapport for grunnskolen er en anledning for Nannestad kommune som skoleeier til å skaffe seg informasjon om elevenes læring. «Strategiplan for mer og bedre læring » slår fast at Tilstandsrapporten bør benyttes til å etablere en arena for dialog og felles kunnskapsutvikling der flere aktører deltar. Høsten 2015 gjøres dette ved en samling der rektorer, hovedtillitsvalgt og skolenes driftsstyrer inviteres sammen med oppvekst og kulturutvalget. Kan kombineres med opplæring for politikere og driftsstyrene. Kommunestyresalen kl Strategiplan for mer og bedre læring og Tilstandsrapport. 2.Grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring: A) Utvikling av skolenes verktøykasse for tilpassing innen ordinær undervisning Systematisering av skolenes virkemidler, kompetanse, opplegg og materiell i forhold til tilpassing innen for ordinær undervisning i samarbeid med kontaktperson PPT. Plan for samhandling mellom PPTs kontaktperson og den enkelte skole, tidspunkter og innhold, er en del av dette. Skolebasert opplegg på alle skolene høst Rektor lager plan for arbeidet ved sin skole. Samling med utgangspunkt i felles powerpoint presentasjon for alle lærerne, PPTs kontaktperson, PPTleder og kommunalsjef tidlig høst.

6 Skolebasert arbeid høsthalvåret 2015; hva har vi i verktøykassa på vår skole av metodikk, læremidler, organiseringsmodeller, kurs for elever, ressurspersoner internt/eksternt mm? Hvordan bruker vi dette systematisk? Hva kan vi dele med andre? Er det noe vi mangler? Plan for samhandling skole og PPTs kontaktperson; hvordan kan dette bidra til bedre tilpassing innen ordinær undervisning? Skolenes verktøykasser presenteres og drøftes på skoleledermøte PPTansatte deltar. Drøfting og konklusjoner for videre arbeid. B) Kurs i IKTverktøy for tilpassing av undervisningen til elever med særskilte behov Kurs i kartleggingsverktøy for grunnleggende begreper: Mandag Klasserom på ungdomsskolen LOCkurs Deltagere: ansvarlig for LOC-verktøyet på hver skole, utvalgte lærere, samt representantene i nettverk for grunnleggende ferdigheter i regning. LOC-koffertene blir distribuert i denne samlingen. Kurs i IKTverktøy for tilpassing av undervisningen til elever med lese- og skrivevansker. Deltagere: lærere på Nannestad ungdomsskole, samt 1-2 lærere fra barneskolene Fredag Mediateket på ungdomsskolen Onsdag Mediateket NUS Onsdag Mediateket NUS Ta med bærbar PC med Lingdys og Inspiration installert One-note, Lingdys Sammensatte tekster, Photostory, Powerpoint C) Nettverk for grunnleggende ferdigheter i regning 1 representant fra hver skole og en fra PPT Nettverket skal: - Følge opp bruken av Verktøykassa i regning som ble etablert skoleåret , oppdatere innhold og fylle på med relevant materiale, undervisningsopplegg og utstyr. - Bidra til spredning av kompetanse gjennom teamene og i fellestid på skolene. - Bidra til aktiv bruk av Vurdering for læring som metodikk og som vurderingspraksis. - Øke kompetansen på tilpassing innenfor ordinær undervisning i regning/matematikk. - Et sterkere fokus på dialog med foreldre/foresatte om hvordan barn lærer, og hvordan man kan takle de vansker mange føler de møter i dette faget. Familiematematikk Tirsdag Skolekontoret nettverk Tirsdag Kommunestyresalen nettverk Tirsdag Kommunestyresalen nettverk Tirsdag Kommunestyresalen nettverk Tirsdag Kommunestyresalen nettverk Tirsdag Kommunestyresalen nettverk

7 D) Videreutdanning i matematikk. (Statens satsing på videreutdanning). Kommunen har søkt stipend ordning for 3 lærere som ønsker å ta videreutdanning i matematikk. Utdanningsdirektoratet har godkjent søknadene. E) VURDERING FOR LÆRING Dette området skal ha spesielt fokus de to neste skoleårene. Kommunen er med i en satsing i Utdanningsdirektoratets regi. Målene er: De fire prinsippene for vurdering for læring skal være gjeldende for alle skolene i Nannestad. Det innebærer at elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem, de skal få tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, få råd om hvordan de kan forbedre seg og være involvert i eget læringsarbeid ved bl.a. å vurdere eget arbeid og utvikling. Lærende nettverk som arbeidsform i prosessen. Foreldrene skal kjenne til skolenes vurderingspraksis og Vurdering for læring som arbeidsmåte/metodikk. I regi av Utdanningsdirektoratet får to ressurspersoner, Guro Gustavsen og Kari Kristoffersen, skolering for å lede arbeidet gjennom året. I tillegg skal det etableres skolegrupper på hver skole bestående av 2-4 personer. Disse igjen får skolering fra ressurspersonene og skal lede arbeidet med Vurdering for læring på sin skole. Høst 15 vil det foregå skolering for skolegruppene, vår 16 vil det være skolering og arbeid på egen skole. Nettverkssamling med skolering for skolegruppene: kl Garder kurs og VFL- tema presiseres senere konferansesenter kl Garder kurs og VFL- tema presiseres senere. konferansesenter kl Kommunestyresalen VFL- tema presiseres senere kl Kommunestyresalen VFL- tema presiseres senere Våren 2016 skal den enkelte skole prioritere onsdagstid til Lærende nettverk i Vurdering for læring. Rektor lager plan for sin skole.

8 3. Læringsmiljø på ungdomstrinnet: Nannestad ungdomsskole ble høsten 2014 med i den landsomfattende satsingen«ungdom i utvikling». For skoleåret vil satsingen vektlegge klasseledelse i tråd med Nannestad kommunes plansje «Kjennetegn på GOD KLASSELEDELSE og sentrale elementer i VURDERING FOR LÆRING.». «Vurdering for læring» og «Ungdomstrinn i utvikling» sees i sammenheng og vil knyttes godt sammen. I tillegg vil det være økt fokus på grunnleggende ferdigheter og tilpassing innen ordinær undervisning. Ungdomsskolen vil få ekstern støtte til kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling fra utviklingsveiledere, tilsatt i Akershus og fra høgskolen i Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer er engasjert ut kalenderåret Tiltak for oppfølging av satsinger i drift: IKT-nettverk: Ivaretas av Kjartan Roland. Tirsdag 8.sept kl Tirsdag 20.okt kl Tirsdag 24. nov kl Tirsdag 2.febr kl Tirsdag 8.mars kl Tirsdag 19. april kl NUS Eltonåsen Kringler Slattum Preståsen Maura NUS Oppfølging av tiltaksplanen «Tidlig innsats»: Årlig fellesmøte for barnehagestyrere og rektorer vedr planlegging av fellestiltak skole og barnehage for hele året. Onsdag 9.sept 14 Onsdag 9.sept 14 Kommunestyresalen Kl Kommunestyresalen Kl Ped.ledere, lærere og repr fra PPT inviteres med til kurset; Matematikk-glede i barnehage og skole Tidlig inn. Språksamlinger for ansatte i barnehagen og lærere i 1. og 2. kl. Et godt språkmiljø i barnehage og skole Kl Kommunestyresalen Kl Kommunestyresalen

9 Kl Kommunestyresalen Når du er bekymret for et barn.. Gjennomgang av brosjyren gjennomføres på den enkelte skole og SFO for alle lærere og assistenter i august Rektor i samarbeid med SFO-leder har ansvaret for gjennomgangen. ART-nettverk/oppfølging: For lærere som arbeider med ART på skolene. Alle skoler skal være representert. Ivaretas av Anne Johannessen. Datoer: Mandag Eltonåsen skole Kl Mandag Eltonåsen skole Kl Trivselslederprogrammet Ivaretas av Hege Johansen Langerud. Lekekurs for trivselslederne på barneskolene (NUS har eget opplegg) Tirsdag på Maura skole Torsdag på Eltonåsen skole Maura er vertskap Eltonåsen er vertskap Regionalt nettverksmøte for TL-lærere og TL-koordinator (sted og tidspunkt bestemmes senere) Lokalt nettverksmøte for TL-lærere og TL-koordinator på Preståsen skole Minoritetsspråklige elever: Ivaretas av Preståsen skole. For lærere og ledere som har ansvar for undervisning av barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Minst en pers fra hver skole/ressursperson minoritetsspråklige, samt flyktningkonsulent. Skal bidra til spredning av kompetansen som opparbeides i innføringsklassen på Preståsen skole, samt sikre systematisk kartlegging og dokumentasjon. Datoer: Onsdag Preståsen skole Kl Onsdag Preståsen skole Kl Nettverk for SFO-ansatte: Ivaretas av SFO lederne i samarbeid med Helge Enger. Kompetanseutvikling for alle ansatte i SFO. Temaer vil bl. a være relasjonsbygging og kvalitetsutvikling i SFO. Tirsdag Eltonåsen Kl Tirsdag Kringler - Slattum Kl Tirsdag Maura Kl

10 Tirsdag Preståsen Kl SFO-leder- møter: Tirsdag Preståsen skole Kl Tirsdag Preståsen skole Kl Tirsdag Preståsen skole Kl Tirsdag Preståsen skole Kl Annet: Livredningskurs: Kurset inneholder både, førstehjelp, grunnkurs livredning og årlig prøve. Mandag Nannestad ungdomsskole Kl Kvalitetsutvikling i skolen å få til mer og bedre læring for elevene krever et bredt kunnskapsutviklende samspill mellom lærere, skoleledere, skoleadministrasjon på kommunenivå og politikere. Det forutsetter at det finnes arenaer for dialog om skole på tvers av nivåene og at sentrale aktører, inkludert elever og foreldre, inviteres inn. De viktigste arenaene vil allikevel alltid være på skolene i fellestid, teamtid/trinntid og andre fora der kollegaer sammen drøfter hvordan vi kan få til mer og bedre læring for elevene.

11 GOD KLASSELEDELSE og sentrale elementer i VURDERING FOR LÆRING Støttende relasjoner En god klasseleder/et godt klasselederteam: - etablerer positive relasjoner og gjensidig respekt mellom lærer og elev - skaper positive relasjoner mellom elevene og et godt klassemiljø - viser interesse og er støttende for den enkelte elev - har oversikt over alle elevenes fysiske, psykiske og faglige ståsted Struktur og regler En god klasseleder/et godt klasselederteam: - er lojal og konsekvent overfor skolens ordensreglement og andre felles rutiner - har tydelige regler, rutiner og struktur i klasserommet - utnytter tilgjengelige ressurser (utstyr, rom, personer) på en god måte - er forutsigbar i reaksjoner og handlinger Læringskultur En god klasseleder/et godt klasselederteam: - skaper gode arbeidsfellesskap - formidler hva elevene må gjøre for å utvikle seg faglig, sosialt og personlig - utvikler elevenes læringsstrategier - varierer undervisningen og bruker ulike arbeidsmetoder - tilpasser undervisningen for elevgruppa og den enkelte - legger til rette for elevenes trivsel og mestringsfølelse - framhever utvikling og læring hos den enkelte - har elevmedvirkning naturlig integrert i læringsarbeidet - reflekterer over egen praksis Motivasjon og forventninger En god klasseleder/et godt klasselederteam: - er godt faglig forberedt og har høye forventninger til egen undervisning - skaper og beholder engasjement og motivasjon hos elevene - uttrykker positive forventninger til elevene og har høye ambisjoner på deres vegne Vurdering Kjennetegn på god vurderingspraksis kan knyttes tett opp mot god klasseledelse. En god klasseleder/et godt klasselederteam: - formidler tydelige og konkrete mål for hva som skal læres - kommuniserer klare kriterier for hvordan elevene skal nå målene - gir gode framovermeldinger som forteller om kvaliteten på prestasjonen og hva eleven kan gjøre for å forbedre arbeidet - involverer elevene i vurderingsarbeidet gjennom egenvurdering og hverandrevurdering Strategiplan for mer og bedre læring Nannestad kommune

12 GOD SKOLELEDELSE for mer og bedre læring Ledelsesdimensjoner og lederferdigheter («er/har») Støttende Tillitsskapende relasjoner Opptatt av relasjoner Ledelse i praksis («gjør») Skaper anerkjennelse, gjensidig respekt og forståelse Lytter og er i dialog med elever, ansatte og foreldre Støtter og veileder lærere og team Struktur Læringskultur Positivt og inkluderende menneskesyn Struktur og planer Rammer og rutiner Strategisk og effektiv bruk av menneskelige og materielle ressurser Velordnet og trygt læringsmiljø Elevenes læring i sentrum Fokus på lærernes og assistentenes læring og utvikling Delingskultur og distribuert ledelse Etablerer klare rutiner som er kjent for alle Sørger for tydelige planer på kort og lang sikt Prioriterer ressurser som fremmer elevenes læring Setter sammen velfungerende team Leder utviklings- og endringsprosesser tydelig Sørger for gode informasjons- og kommunikasjonsrutiner Er tilstede og involvert i diskusjoner om elevenes læring Kjenner godt til hva som foregår i klasserommene Har rutiner for evaluering og oppfølging av elevenes læring av grunnleggende ferdigheter Etablerer arenaer for deling av kunnskap og erfaring Ser behov for endring og iverksetter kompetansebyggende tiltak Løfter blikket, og ser muligheter Motivasjon Vurdering/ evaluering Engasjert Tydelige mål og forventninger Visjoner og framtidsfokus Systematisk resultatoppfølging og vurdering Datainformert og forskningsbasert Har høye ambisjoner på elevenes og skolens vegne Er engasjert og nysgjerrig på elevenes læring Uttrykker positive forventninger i hjem/skolesamarbeidet Kommuniserer langsiktige mål, holder «tråden» underveis og endrer kurs ved behov Etablerer og opprettholder gode evalueringsrutiner og iverksetter tiltak Sørger for veiledning og konstruktive framovermeldinger til de ansatte Legger til rette for refleksjon eget arbeid Forsikrer seg om kvaliteten på undervisningen Anvender relevant kunnskap i all vurdering (forskning, statistikk, lokale data) Strategiplan for mer og bedre læring Nannestad kommune