Konjunkturbarometeret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturbarometeret"

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Rogaland januar 2014 Nå også på Les alt på NETT Det kommer fortsatt til å gå godt i Rogaland Bedriftsundersøkelsen bekrefter stor etterspørsel etter fagarbeidere KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV IPAX OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, GREATER STAVANGER, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND.

2 Leder 2 Konjunkturbarometeret i stikkord Utsiktene for verdensøkonomien vurderes som noe lysere enn for bare et halvt år siden, selv om det fortsatt er uro å spore. Det verste av krisen i eurolandene ligger trolig bak oss. I Norge er det behov for å investere i et robust kompetansesamfunn for å kunne møte morgendagens behov, oppgaver og markeder. Optimismen i Rogaland er stor, men forventningene om fortsatt stor vekst i antall ansatte, lønnsomhet og investeringer i 2014 er noe avdempet. Ledighetstallene øker svakt og arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. Bruttoarbeidsledigheten ligger rundt 2,3 %. Rekrutteringsutfordringene er på linje med i fjor og er først og fremst knyttet til fagarbeidere, fulgt av teknisk personell. Framskrivninger fra SSB tyder på at det trolig er fagutdannede det vil være mangel på i fremtiden. Internasjonal konkurranse merkes i stadig flere sektorer, også innen kunnskapsintensive bransjer. Kontinuerlig utvikling av kompetanse er en stadig viktigere konkurransefaktor. Virksomheter ser dette og investerer i kompetanse gjennom opplæring eller rekruttering. Nyutdannede stiller høye krav til morgendagens arbeidsgivere og ledere. Nettverk og omdømme spiller en større rolle enn tidligere. Positiv omtale av en næring gir økt søkning til utdannelser tilknyttet næringen. Kontinuerlig utvikling av kompetanse som konkurransefaktor Vi har et rekordhøyt investeringsnivå i offshoresektoren. Det fører til et høyt aktivitetsnivå for teknologibedriftene som leverer til denne bransjen. Samtidig har aktiviteten en smitteeffekt på andre bransjer. Mange virksomheter går godt. Bedriftsundersøkelsen viser at optimismen fortsatt er høy, selv om den er noe dempet i forhold til forventningene til antall ansatte, lønnsomhet og investeringer. Det er alt i alt godt nytt for Rogaland. Samtidig får vi signaler om at alt ikke kan vokse i det uendelige og at endringer kan skje fort. Store utbyggingsoppgaver for offshoresektoren har gått til utenlandske verft. Antall helt ledige viser en økning. Boligbyggingen bremser opp til tross for at forventningene til videre økonomisk vekst består, befolkningen vokser og det reelle behov for et sted å bo øker. Når det gjelder oljeleverandørindustrien har totalmarkedet på norsk sokkel aldri vært høyere, men faren for tap av markedsandeler demper forventningene. Det skyldes i første rekke at kostnadsnivået er blitt for høyt. I en situasjon der forventningene til høy levestandard er store og der lønnskostnadene er høyere enn hos våre nærmeste konkurrenter, er det tid for å tenke strategisk. Vi må arbeide enda mer effektivt og være bedre enn våre konkurrenter. Strategisk og kontinuerlig utvikling av kompetanse er en nøkkel til dette. Årets bedriftsundersøkelse viser at det er mangel, spesielt på faglært arbeidskraft. Dette bør være et fremtidig satsningsområde. Vi setter fokus på kompetanseutvikling i denne utgaven av Konjunkturbarometeret. Alt innhold i Konjunkturbarometeret, sammen med annen nyttig informasjon, er tilgjengelig på nettet på Styringsgruppen for Konjunkturbarometeret Forsidefoto: Shutterstock Innholdsproduksjon: ipax Magasindesign: Oktan Stavanger Trykk: Kai Hansen Trykkeri Et samarbeidsprosjekt Dette Konjunkturbarometeret er utarbeidet av ipax ved Per Møller-Pedersen, Anne Solheim, Ole Berrefjord og Morten Helliesen med førstnevnte som prosjektleder. Styringsgruppen består av Ola Saua Førland, Øystein Hansen, Hallvard Ween, Marit Karlsen Brandal, Inger Høiland, Gustav Svane og Kari Jøsendal med førstnevnte som prosjektleder. Redaksjonen ble avsluttet 3. januar 2014 Utgivelsesdato 13. januar 2014 Dette Konjunkturbarometeret og utfyllende informasjon finnes på

3 Litt bedre, litt mindre usikkert Sett under ett vurderes utsiktene for verdensøkonomien ved årsskiftet som noe lysere enn hva ekspertene trodde for et halvt år siden. For 2014 ventes en vekst på rundt 3,5 prosent, mot 2,9 prosent i Men det er fortsatt uro å spore blant de toneangivende observatørene om hva som kan ligge i kortene framover. Varsellampene er på ingen måte slått av. Bedringene vi så tegn til i USA fortsatte utover høsten. Det meldes om sterkere utvikling innen boligmarkedet, i sysselsettingen og i den innenlandske etterspørselen. Mange ser sentralbankens vedtak om å trappe ned på de omfattende obligasjonskjøpene som en bekreftelse på at økonomien har fått fastere grunn under føttene. Også for Europa tyder tegn på at bunnen kan være i ferd med å bli passert. Samlet sett ligger det an til nullvekst i 2013 og positiv vekst neste år på 0,6 prosent. Situasjonen for mange av landene er fortsatt sårbar, men det er håp om at forbedringer i konkurranseevnen og sterkere tillit til reformarbeidet rettet mot bank og finans kan styrke vekstevnen. Arbeidsløsheten vil imidlertid være historisk høy lenge ennå. I eurosonen ligger den på 12 prosent. I Japan merket de raskt effektene av den svært ekspansive finanspolitikken og pengepolitikken. Kursen på japanske yen falt kraftig. Det drev opp eksporten og satte fart i den økonomiske veksten. Utover i 2013 roet det seg litt ned igjen, og i tredje kvartal ble veksten lavere enn forventet. Nøkkelspørsmålet framover er om Japan klarer å gjennomføre hardt tiltrengte økonomiske reformer. Usikkerheten som for kort tid siden knyttet seg til om Kina ville klare å nå vekstmålet på 7,5 prosent i 2013, gjelder ikke lenger. Investeringsaktiviteten er fortsatt høy, og handelsoverskuddet steg litt mot slutten av året. Myndighetene har foreløpig valgt ikke å lansere noe offisielt vekstmål for 2014, men det antas en vekst på omtrent samme nivå som i I de øvrige BRIKS-landene Brasil, Russland, India og Sør-Afrika er bildet gjennomgående preget av svakere eller moderat vekst. TONEANGIVENDE ØKONOMIER FRA KRISEHÅNDTERING TIL REFORMFASE? Etter hvert som vi har erfart utviklingen i kjølvannet av finanskrisen, tyder mer og mer på at globaliseringen er over i en «neste 3 fase». Tenker vi oss 1990-årene etter Berlinmurens fall som en første akselerasjonsfase; tiåret som fulgte etter at Kina i 1999 med full tyngde kom inn på de globale markedene som en andre fase; og fasen vi kan være på vei ut av som en krisereaksjonsfase i kjølvannet av finanskrisen i 2008; kan vi nå se konturene av en neste, og fjerde fase. Spørsmålet er hva den vil bringe, og hvilket navn den etter hvert vil kunne få. Vi vet antakelig noe. For det første at den globale veksttakten har funnet et lavere leie. Både de modne og de fremvoksende økonomiene er inne i en svakere vekstbane. For det andre at de strukturelle reformbehovene nå blir tydeligere og lar seg konkretisere i større grad. For det tredje at det er under utvikling stadig sterkere inntektsforskjeller og dermed spenninger i mange av de tunge nasjonaløkonomiene som USA, Kina og i Europa. Den siste av disse faktorene kan bli den viktigste. Mens aksje- og pengebørsene igjen melder om all time high, melder situasjonen Norsk og internasjonal økonomi

4 Norsk og internasjonal økonomi 4 og utsiktene i arbeidsmarkedet, og spesielt for de unge, om «long time low». Rik dommene florerer i de øverste økonomiske lagene, mens elendigheten biter seg fast i de nederste. Klemt mellom disse to lagene, nærmest som en salami som skvises i sandwichen, finner vi de politiske myndighetene. Krisene vi har sett i økonomien har tæret på tilliten til politikerne. Kalamitetene i den amerikanske kongressen, usikkerheten om styringsevnen i EU-systemet, trøblete parlamentariske situasjoner i mange av de kriserammede landene og fremveksten av nasjonal sjåvinisme reflekterer utviklingstrekkene i økonomien. Om vi legger godsiden til kan hendelser sent sist høst tyde på at noe konstruktivt kan være på gang. I november bekreftet den nye toppledelsen i ettpartistaten Kina et reformistisk veikart for hele perioden fram mot 2020; et veikart tuftet på hva vi i vesten vil betrakte som en typisk markedsbasert og blandingsøkonomisk modell. I desember kom eurolandene enda et stykke på vei i sitt institusjonelle reformarbeid inn mot banknæringen, samtidig som demokratene og republikanerne kom fram til et kompromiss i Kongressen som hindret nok et politisk skadeverk i den amerikanske økonomien. NORGE KOMPETANSESTRATEGI I MAKRO Nordmenn oppfatter seg som borgere i verdens rikeste land, og med rette. Målt som inntekt per innbygger befinner Norge seg i gruppen av «Top six», sammen med landene Monaco, Liechtenstein, Luxembourg, Qatar og Bermuda. I sannhet en tankevekkende kollegagruppe. I løpet av det siste året har det norske Pensjonsfond Utland klatret til topps og er nå verdens største pensjonsfond. I valgkampen ble det snakket mye om todelingen i norsk økonomi, og om hvordan kostnadsutviklingen i oljevirksomheten drar opp kostnadene i andre deler av samfunnet. Dette ble av noen også satt i samband med spørsmålet om hva vi skal leve av «etter oljen». Begge spørsmålene er sentrale og peker videre til to temaer som blir flagget høyt av den nye regjeringen; kompetanseløft og gjennomføringskraft. Fellesutfordringen i dette sakskomplekset er spørsmålet om samfunnets mestrings- og endringsevne. Skal det norske samfunnet kunne møte morgendagens behov, oppgaver og markeder, må det evne å se tilstrekkelig langt fram, og tenke og handle tilstrekkelig kreativt i forhold til hva som kan skje, dersom det skal mestre å tilrettelegge i tide for det som skal komme. Med andre ord; det vi kan tenke oss å leve av «etter oljen», må vi på mange områder investere i samtidig med oljen. Og da er det strategiske svaret enkelt å finne: Det må investeres i tide på å styrke kompetansen i befolkningen og i produksjonslivet. Hvor viktig dette er, følger av figuren nedenfor som viser tre varianter basert på Statistisk sentralbyrås velkjente beskrivelse av den norske nasjonalformuen. NASJONALFORMUENS sammensetning viser grunnstrukturen, der humankapitalen utgjør over åtti prosent. Det er kunnskapene, ferdighetene, holdningene og kreativiteten det dreier seg om. Det er her gjennomføringskraften kommer inn, og det er her Norge har et klart fortrinn og kan komme til å gjøre et historisk feiltrinn. SCENARIO 1 illustrerer hvordan Norge ved å satse klokt, treffsikkert og slagkraftig i tide kan bruke av sine finansielle muskler til å sikre seg et robust kompetansesamfunn i morgen. Strekker Norge seg og løfter sin kompetansestyrke med 10 prosent, øker det nasjonalformuen tilsvarende verdien av finanskapitalen. SCENARIO 2 illustrerer feiltrinnet. Tror vi som samfunn at vi kan vente med å handle til etter oljen, eller tror vi at vi ikke behøver strekke oss i samme grad som våre mindre heldige naboland og handelspartnere, vil vi kunne oppleve å svekke humankapitalens fremtidige konkurransekraft og inntektsevne tilsvarende verdien av finanskapitalen. Det er hva gjennomføringskraften antakelig dreier seg om når de politiske prioriteringene skal gjøres sentralt og ute i kommunene i årene som kommer. Tenker vi som verdens rikeste land, og lener norske velgere og politikere seg for mye på vårt finansielle fortrinn, kan vi risikere å få det nullet ut i møte med morgendagens konkurrenter, konkurransekrefter og kompetansekrav. Les om viktige forhold, og følg med på

5 ARBEIDSMARKEDET: Både bedriftene og NAV Rogaland venter moderat sysselsettingsvekst i 2014 Bedriftsundersøkelsen som nylig er gjennomført for Konjunkturbarometeret viser at næringslivet i Rogaland venter en økning i antall ansatte på 2 prosent i Dette er høyere enn NAV sin prognose, som ut fra en samlet vurdering venter en vekst på 1,4 prosent. I bedriftsundersøkelsen ventes det størst vekst i antall ansatte innen kultur, reiseliv og opplevelser, øvrig industri og forretningsmessig tjenesteyting. 5 Arbeidsmarkedet ARBEIDSLEDIGHET PER DESEMBER 2013 I desember var det registrert 5050 personer helt ledige i Rogaland, tilsvarende 2,0 prosent av arbeidsstyrken. Dette er litt høyere enn desember Foto: Shutterstock Bruttoarbeidsledigheten (summen av antall arbeidssøkere som er helt ledige og arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak) utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsledigheten i Norge er på 3,3 prosent. Det har i Rogaland vært en økning i arbeidsledigheten for alle næringsgrupper, men størst oppgang for bygg og anlegg og deler av industrisektoren. Over 40 prosent av de helt ledige innen bygg- og anleggssektoren er polske statsborgere. De helt ledige med utenlandsk statsborgerskap er ofte middelaldrende og ufaglærte menn med manglende norskkunnskaper. Dette medfører ofte svært lav yrkesmobilitet, og derfor er også mange i denne gruppen med arbeidssøkere langtidsledige. PROGNOSE OVER SYSSELSETTING De siste årene har det vært en meget stor økning i antall sysselsatte innen energisektoren, og NAV forventer at denne utviklingen fortsetter i Ifølge SSB økte antall sysselsatte innen energisektoren med 11 prosent fra 2011 til 2012, og fra 2012 til 2013 vil økningen være på ca. 10 prosent. NAV estimerer med en økning for energisektoren i 2014 på ca. 6 prosent. NAV Rogaland forventer en samlet oppgang i sysselsettingen på 3450 personer, tilsvarende en økning på 1,4 prosent fra 4. kvartal 2013 til 4. kvartal Etter våre prognoser vil antall sysselsatte i 2014 utgjøre personer. Bedriftsundersøkelsen som er gjennomført for Konjunkturbarometeret viser at 41 prosent av virksomhetene venter en økning i antall ansatte, mens 13 prosent venter en reduksjon. Samlet sett venter bedriftene en sysselsettingsvekst på 2 prosent. Dette er høyere enn NAVs sitt anslag. I den nylige gjennomførte bedriftsundersøkelsen ventes det størst vekst i antall ansatte innen kultur, reiseliv og opplevelser, øvrig industri og forretningsmessig tjenesteyting. PROGNOSE OVER REGISTRERT ARBEIDSLEDIGHET Hvordan arbeidsledigheten i Rogaland utvikler seg i tiden fremover avhenger bl.a. av oljepris og rentenivå, men også av utviklingen på eksportmarkedet. Imidlertid forventer vi at de rekordhøye oljeinvesteringene og de nye oljefunnene i Nordsjøen, den relativt høye oljeprisen, den lave renten, og det oljerelaterte næringslivet i Rogaland fortsatt vil ha en positiv effekt på hele arbeidsmarkedet i 2014, men ikke i så stor grad som tidligere. Etter NAV Rogaland sine vurderinger vil antall helt ledige i 2014 fortsatt ligge godt under gjennomsnittet for landet. Vi forventer likevel en liten oppgang i arbeidsledigheten for bygg- og anleggssektoren, og vi tror det er østeuropeisk arbeidskraft som primært blir rammet. Vi estimerer en svak oppgang i arbeidsledigheten også for de andre næringssektorene, med unntak av offentlig virksomhet. NAV Rogaland estimerer i 2014 et årsgjennomsnitt med helt ledige på 5100 personer. Det er 9,0 prosent høyere arbeidsledighet enn årsgjennomsnittet for Les hele artikkelen på Antall helt ledige Antall helt ledige Kilde: NAV Rogaland Prognose

6 Overordnet bransjeanalyse 6 Fortsatt optimisme i de fleste bransjer Forventningene til 2014 er positive, men bedriftene har lavere forventninger til økningen i antall ansatte, lønnsomhet og investeringer. Det er rekrutteringsutfordringer i forhold til arbeidskraft med fagbrev, samt teknisk personell. Aktivitetsnivået i Rogaland er fortsatt høyt. Likevel synes usikkerheten i internasjonal økonomi og signaler fra andre regioner i landet å slå inn også her i fylket. Forventningene til økt omsetning er imidlertid høye, noe som reflekterer et positivt syn på aktivitetsnivået fremover. Foto: Shutterstock Det har i 2013 vært fokus på likviditet som en begrensning i næringslivet. Derfor undersøkte vi også forventningene til endring i likviditetssituasjonen for virksomhetene. De er positive. Samlet sett venter 36 % av virksomhetene en moderat eller sterk styrking av likviditeten, mens kun 7 % av virksomhetene venter en moderat eller sterk svekkelse. Det er flest virksomheter som venter en styrket likviditet innen øvrig industri og varehandel. Den største andel av virksomheter som venter en svekket likviditet finner vi innen energi samt bygg og anlegg. Forventningsindeks 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0-10 % -20 % Andel bedrifter som venter økning minus de som venter nedgang Kilde: Andel Bedriftsundersøkelsen bedrifter som venter for økning Konjunkturbarometeret minus de som venter nedgang Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret Øvrig industri omfatter industribedrifter som ikke kan henføres direkte til energi- og maritim virksomhet. Det er en av de bransjene som er mest positiv. Samtidig er det bransjen med størst variasjon i forventningene til likviditet. Blant disse har spesielt eksportvirksomheter hatt en meget gunstig effekt av den lavere kronekursen, sier Hallvard Ween, regiondirektør for NHO Rogaland. I tillegg har disse virksomheter begynt å merke at den økonomiske situasjonen for Midt- og Nord-Europa begynner å løsne. Bedrifter som har forberedt Omsetning Ansatte Lønnsomhet Investeringer seg godt for denne situasjonen, vil få god uttelling. Ellers er det høye aktivitetsnivået innen olje og gass en betydelig vekststimulans for andre bransjer, og det er nok effekter av dette vi ser i resultatene, avslutter han. REKRUTTERINGSUTFORDRINGENE PÅ LINJE MED TIDLIGERE ÅR Det er fortsatt rekrutteringsutfordringer i Rogaland. Trendene fra tidligere år bekreftes ved at det er størst utfordring å rekruttere fagarbeidere og teknisk personell. 37 % av virksomhetene vurderer det som vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere slike. Det tilsvarende tall for teknisk personell med universitets-/høgskoleutdannelse er 28 %. De største rekrutteringsutfordringene for fagarbeidere finner vi innen bygg og anlegg, varehandel og transport. For teknisk personell er de største utfordringer innen energi, bygg og anlegg samt forretningsmessig tjenesteyting. Undersøkelsen bekrefter det vi har sett de siste årene at det er et stort og økende behov for faglærte, både med og uten erfaring, sier Øystein Hansen, distriktssekretær for LO Rogaland. Han er spesielt opptatt av mulighetene for å avhjelpe situasjonen ved å gjøre grep på utdanningssiden.

7 Nivå som virksomhetene rekrutterer nyutdannede på 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 32 % Mastergrad, doktorgrad (4-årig eller mer) 53 % Bachelorgrad, høgskole (3 årig) 73 % Fagbrev Andel bedrifter som rekrutterer nyutdannede, fordelt på nivå Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret 40 % Videregående skole 7 Overordnet bransjeanalyse Mange unge går i dag for en studiespesialiserende eksamen, sier han. Hvis de av en eller annen grunn ikke klarer å gjennomføre i løpet av studietiden på 5 år som er garantert av fylkeskommunen, står de uten formelle papirer på en utdannelse. Det er en stor utfordring for den enkelte, for tilretteleggere av utdannelse og for bedriftene. Mange vet ikke om at det er lagt til rette for et alternativt og godt løp med først å ta yrkesfagbrev og deretter påbygg for studiespesialisering. Kanskje det er et spørsmål om informasjon og om å anerkjenne den status som en yrkesfagliglig bakgrunn kan ha, sier han. ETTERSPØRSEL ETTER NYUTDANNEDE Rekruttering av nyutdannede er fundamentet for en kompetent arbeidsstyrke i fremtiden, og også et viktig strategisk grep for å opprettholde konkurransekraften. 72 % av virksomhetene rekrutterer nyutdannede, fordelt på 73 % som rekrutterer nyutdannede med fagbrev, 53 % som rekrutterer etter bachelorgrad mens det tilsvarende tall for master- eller doktorgrad er 32 %. Det er et stort og økende behov for faglærte, både med og uten erfaring. ØYSTEIN HANSEN, DISTRIKTSSEKRETÆR, LO ROGALAND Foto: Shutterstock Rekrutteringsutfordringene er størst for nyutdannede med fagbrev og minst for nyutdannede bare med videregående utdannelse uten fagbrev. En tredjedel av virksomhetene som rekrutterer nyutdannede opplever det som vanskelig eller svært vanskelig å finne de med fagbrev. Det tilsvarende tall for nyutdannede med bacheloreller mastergrad er 20 %. Rogaland Fylkeskommune har ansvaret for utdanning av arbeidskraft med fagbrev. Fagopplæringssjef Catrine Utne Pettersen sier at mange unge i Rogaland starter på en yrkesfaglig utdanning. Men det er en utfordring å få ungdom til å søke seg til de bransjene vi vet har mange tilgjengelige læreplasser, som bygg og anlegg og restaurant- og matfag. Resultatene som presenteres i Konjunkturbarometeret understreker nettopp dette. Utfordringen er å få dette budskapet ut til ungdommene. Vi mener dette kan skje gjennom en mer nyansert framstilling av hvor verdiskapingen i denne regionen skjer, sier hun. Fakta Konjunkturbarometeret gjennomførte i november 2013 en bedriftsundersøkelse. Halvparten av spørsmålene har vært gjentatt gjennom en årrekke og representerer en kontinuitet. Andre spørsmål gjelder tidsaktuelle tema. Rekrutteringsutfordringer for nyutdannede 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 20 % 0 Mastergrad, doktorgrad (4-årig eller mer) 20 % Bachelorgrad, høgskole (3 årig) 34 % Fagbrev 5 % Videregående skole Andel bedrifter som vurderer det vanskelig eller svært vanskelig å rekruttere nyutdannede Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret Årets undersøkelse bygger på svar fra representanter i 334 private og offentlige virksomheter i Rogaland, fordelt på de ulike bransjene. Virksomhetene representerer et tverrsnitt av bransjene og gir et representativt inntrykk.

8 Overordnet bransjeanalyse 8 KOMPETANSEUTVIKLING HÅNDTERES FORSKJELLIG Kontinuerlig kompetanseutvikling er et annet viktig strategisk grep for å opprettholde konkurransekraften. Det er imidlertid stor forskjell på måten kompetanseutvikling utføres på. 41 % av virksomhetene som svarte på årets undersøkelse, svarte at det foreligger en plan for utvikling av den ansattes kompetanse, og at de får tilbud i henhold til denne. De høyeste tall finner vi innen energibransjen og transportbransjen. I 12 % av virksomhetene foreligger det en plan og den ansatte har selv ansvaret for å følge den. I 31 % av virksomhetene er den ansatte selv ansvarlig for sin kompetanseutvikling og bedriften bidrar med økonomisk støtte. I 12 % av virksomhetene er det ikke tilbud til de ansatte om utvikling av sin kompetanse og på denne parameteren er det størst representasjon blant primærnæringene og varehandel. 62 % av virksomhetene innen energibransjen har en plan for kompetanseutvikling og gir den ansatte tilbud i forhold til dette. Kompetanse defineres gjerne som de kunnskaper, ferdigheter og holdninger en ansatt eller en bedrift trenger for å utføre en aktivitet eller en oppgave. Med det som utgangspunkt er naturlig nok kompetanse Måte virksomheten arbeider med kompetanseutvikling på 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 41 % Foreligger plan, ansatte tilbud 12 % Foreligger plan, ansatte selv 31 % Ansatte selv, blir støttet 12 % Ikke tilbud 4 % Vet ikke Fordeling av hvordan bedrifter arbeider med kontinuerlig kompetanseutvikling på Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret Foto: Shutterstock utvikling svært viktig for energibedriftene, sier Målfrid Rønnevik, fagsjef for kompetanse i Norsk Olje og Gass. For det er ikke bare råvarer som olje og gass, men vel så mye kunnskap og teknologiutvikling som er nav i vår bransje. Den omfatter kunnskapsbedrifter som konkurrerer over hele verden, og som gjerne er verdensledende innenfor sine områder. De er en del av den teknologiske utviklingen som vi vet går fort, men ikke av seg selv. Kompetanse er viktig i konkurransen med andre aktører, og selskapene må være faglig oppdatert når de konkurrerer med andre Måte virksomheten arbeider med innovasjon på 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 17 % Leverer samme 42 % Tilpasser produkter til kunder 22 % 16 % Nye produkter med kunder Egne produkter 2 % Vet ikke Fordeling av måte bedrifter arbeider med innovasjon på Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret om oppdrag og leveranser. Det vet bedriftene, og det vet markedet. For at en bedrift skal være en aktør i et verdensmarked av kunnskap, varer og tjenester må det investeres grundig i de ansatte slik at de har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som til enhver tid etterspørres, sier hun. INNOVASJON SOM EN DRIVER AV KONKURRANSEKRAFT Innovasjon er et tredje og viktig strategisk grep for å opprettholde konkurransekraften. 17 % av virksomhetene leverer stort sett det samme som de har gjort gjennom lenger tid. De høyeste verdier finner vi innen primærnæringer og personlig tjenesteyting. 42 % tilpasser sine produkter og tjenester til kundenes behov mens 22 % utvikler nye produkter og tjenester i samarbeid med kunder. 16 % av virksomhetene arbeider langsiktig med nye produkter og tjenester basert på egen analyse og strategi, og her er det forretningsmessig tjenesteyting og offentlig virksomhet som er mest fremtredende. Radikale nyvinninger oppstår ofte der hvor det er rom for å tenke annerledes. Innovasjon Norge hjelper frem selskaper som har ideer til nyskaping med vekstpotensial. Derfor synes Marit Karlsen Brandal, direktør i Innovasjon Norge Rogaland, at disse resultatene er gledelig lesning. Over halvparten av bedriftene i undersøkelsen jobber med nyskaping, og langt de fleste med nyskaping som er tilpasset markedets behov. Skal virksomhetene vokse og på sikt overleve, er det nødvendig med kontinuerlig utviklingsarbeid for å tilpasse produkt og tjenester til fremtidige krav og behov, sier hun. Les hele artikkelen samt omtale av de ulike bransjene på

9 Ulike arenaer, ulike kompetansetilbud Internasjonal konkurranse merkes også i kunnskapsintensive bransjer. Vår konkurransekraft er avhengig av at vi har kompetansen vi trenger, og at vi er i stand til å fornye den. Skal vi kunne opprettholde levestandard og lønnsnivå, er vi nødt til å være konkurransedyktige. Internasjonalt har OECD foretatt en sammenlikning av voksnes ferdigheter i 24 land, deriblant Norge. Kriteriene er ferdigheter i lesing, regning og IKT. Norge kommer rimelig godt ut. Vi er nummer seks i leseferdigheter og tallforståelse og nummer fire i problemløsning og IKT. Samlet sett er Norge ett av bare fire land som ligger over det internasjonale gjennomsnittet i alle ferdighetene som ble målt. De andre landene er Finland, Nederland og Sverige. Kunnskapsintensive bransjer merker internasjonal konkurranse fra spesielt Asia. Når vi sammenligner utdanningsnivået i Rogaland med snittet for landet, er det lite som skiller når det gjelder høyeste fullførte utdanning. Internt i fylket er det imidlertid forskjeller på lengden av utdanning mellom by og land, og mellom de ulike delene av fylket. I enkelte distriktskommuner har opp mot 50 prosent av den voksne befolkningen utdanning på videregående nivå som høyeste fullførte utdanning. I bykommunene Sandnes, Stavanger og Haugesund er andelen lavere med henholdsvis 42, 37 og 45 prosent. Vi ser også endringer i utdanningsnivå mellom ulike aldersgrupper. I Rogaland er andelen med inntil 4 år høgskole- eller universitetsutdanning 10 prosentpoeng høyere i aldersgruppen år (31 prosent sammenlignet med 21 prosent for den voksne befolkningen som helhet). Andelen unge som fortsetter utdanningen etter videregående skole, er økende. Dette samsvarer med økende etterspørsel etter kandidater med denne utdanningen. Samtidig melder bedriftene at det er folk med fagbrev de har størst utfordringer med å få tak i. Bedrifter og virksomheter investerer i kompetanse gjennom opplæring eller rekruttering. Her finnes det mange ulike modeller, fra bedriftsinterne modeller til samarbeid innen bransjer, i regioner og direkte mellom bedrifter og tilbydere av utdanning. Noen av disse er beskrevet nedenfor. HVOR SKAL FOLKENE TIL HAVBRUKSNÆRINGEN KOMME FRA? Norge har et mål om å bli verdens fremste sjømatnasjon, og vil femdoble produksjonen mot For å kunne konkurrere i en global verden, må en av pilarene være at vi har bedre kompetanse enn konkurrentene, sier Morten Bergslien, senior prosjektleder i Blue Planet. Blue Planet er vertskap for Arena Ocean of Opportunities som arbeider for en bærekraftig havbruksklynge på Sørvestlandet. De tre klyngene innen havbruk (ARENA Ocean of Opportunities, akvarena og NCE Aquaculture) samarbeider om etter- og videreutdanning. I første omgang er det etablert samarbeid med Universitetet i Stavanger, Universitetet i Nordland og NTNU. Vi ønsker oss kurs i moduler, og at tilbudene skal kunne gis i hele landet slik at Norge ligger langt foran når det gjelder å drive industriell oppdrett i stor skala. MORTEN BERGSLIEN, BLUE PLANET 9 man møter næringen der den er, sier Eivind Helland, daglig leder i Blue Planet. Opplegget det arbeides med, skal gi studiepoeng. Så langt er arbeidet støttet av Fiskeri- og kystdepartementet, men også Innovasjon Norge har fått en søknad. Næringen samarbeider også om omdømmebygging og kompetanseutvikling på fagskolenivå gjennom «Sett Sjøbein». «UTDANNING I RYFYLKE» TILBYR DET NÆRINGSLIV OG KOMMUNER TRENGER Utdanningsnivået er lavere i distriktskommunene enn i bykommuner. I Ryfylke har de videregående skolene gått sammen om å etablere et felles Regionalt kompetansesenter Utdanning i Ryfylke. Hensikten er å tilby etter- og videreutdanning på videregående og høyere nivå. Det er de videregående skolene i Sauda, Strand og på Finnøy som samarbeider. De har partnerskapsavtaler med hjørnesteinsbedrifter, næringshagene og kommunene, forteller Hans Hylen Solberg ved Sauda videregående. I tillegg samarbeider de med Stavanger offshore tekniske skole og Høgskolen Stord/Haugesund. Kontinuerlig utvikling av kompetanse

10 Kontinuerlig utvikling av kompetanse 10 På teknisk fagskole er det tilbud om 7 studieretninger, blant annet innen bioenergi, bygg og elkraft. I tillegg kommer tilbud innen sertifisering og kompetansebevis, yrkesfaglige kompetanseprogram og teori for lærlinger. Undervisningen kan tas ved siden av arbeid. Deltakerne er på arbeid fire dager og sitter ved skolebenken én dag. Undervisningen er desentralisert og benytter videokonferanseutstyr. Dermed slipper folk å reise så langt. Her tilbys også fag på høgskolenivå, blant annet ledelse og læringskultur i samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund. Til sammen 76 studenter fra hele Ryfylke deltar. Det største kurset med temaet prosjektledelse har hatt over 100 deltakere. Initiativet kom fra Eramet i Sauda. Emnene som tilbys på høgskolenivå skal kunne settes sammen til en bachelorgrad innen ledelse og organisasjon. I løpet av 2012 og nesten hele 2013 er det 662 personer som har deltatt på ulike emner fra videregående, teknisk fagskole og høgskolenivå i Ryfylke. OPPLÆRINGSPORTAL PÅ NETT FELLES LØSNING FOR HELE BRANSJEN Bedrifter som leverer til olje- og gassvirksomhet møter krav om sertifikater og kurs, særlig for personell som skal offshore. Mange legger vekt på å holde en kontinuerlig opplæring internt, slik at de ansatte er oppdatert. Mintra har utviklet en opplæringsportal der kundene kan kjøpe kurs fra ulike tilbydere, holde oversikt over ansattes kurs og kompetanse og lage egne bedriftsinterne kurs. Typiske temaer er opplæring i nye applikasjoner, prosedyrer, sikkerhet og beredskap og introduksjon for nye ansatte. I portalen finnes tilbud om ulike opplæringsmodeller. På noen kurs er alt elektronisk, andre har en kombinasjon av klasseromsundervisning og e-læring, mens noen består kun av klasserom. Portalen kan samtidig fungere som en database for den opplæringen de ansatte har gjennomført. De fleste kundene kommer fra offshorenæringen, men vi har også tilbud for andre næringer, for eksempel bygg og anlegg, forteller daglig leder Ivar Viktil. Løsningene utviklet for offshorenæringen, tilpasses nye bransjer. Dermed er dette også et eksempel på overføring av en modell fra én bransje til flere. SUBSEA SERVICES TOK INITIATIV TIL NYTT STUDIUM VED UNIVERSITETET Subsea Services leverer spesialprodukter til offshore oljeboring. Kundene opererer globalt. Det finnes imidlertid ikke utdanning for internasjonal forretningsutvikling i Rogaland, og det er få tilbud andre steder i landet. Vi tror flere bedrifter enn vår vil ha behov for folk med denne bakgrunnen framover, da er det viktig at det finnes utdanningstilbud, sier administrerende direktør Bernt Arne Breistein. Sammen med Universitetet i Stavanger har virksomheten derfor utarbeidet et traineeprogram i internasjonalisering. Lengden på tilbudet er fire måneder, og målgruppen er siste års bachelor- eller masterstudenter. Studentene jobber med Utvikling av opplæringsportal i Mintra. Foto: Agnes Etienne businesscase fra ulike deler av verden, som Brasil og Storbritannia. Gjennom kurset blir de utfordret på internasjonal politikk, ulike politiske regimer, internasjonal finans, de må lage en eksportstrategi, markedsanalyser, og de vil få jobbe med sosialt ansvar (corporate social responsibility) i fremvoksende økonomier. Vi blir stadig utfordret på å yte service og vedlikehold i nye land, forteller Pedro Nunes, leder for internasjonalisering i Subsea Services. Da må vi ha tilgjengelig ekspertise for å operere trygt og sikkert. Gjennom vårt bidrag til programmet håper vi dessuten å kunne rekruttere de folkene vi har behov for, avslutter han. Les hele artikkelen på Pedro Nunes, Subsea Services. Foto: Julie Vold Krause

11 Riktig utdanning blir stadig viktigere, og nyansatte unge blir sin egen merkevare Næringslivet vil stort sett ha tilgang på den høyt utdannede arbeidskraften det blir behov for, men vil fortsatt mangle folk med fagutdanning. Det viser Statistisk sentralbyrås (SSB) vurderinger. Unge og nyutdannede setter større krav til arbeidsgivere og ledere. 11 Fremtidens arbeidskraft Tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft har i stor grad holdt følge med hverandre i Norge, sammenliknet med mange andre vestlige land. Etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft fra høgskole- og universitetsnivå vil trolig fortsette framover. Det samme gjelder for yrkesfaglige studieretninger fra videregående skole. Samtidig vil trolig etterspørselen etter folk med kun grunnskole, allmenne fag eller økonomisk administrative fag fra videregående skole falle. SSB har brukt ulike modeller for å lage framskrivingene, og har lagt spesiell vekt på å få fram potensiell ubalanse. Det er mye som tyder på at etterspørselen etter folk med fagutdanning vil øke raskere enn tilbudet, noe som også har vært tydelig i Rogaland i flere år. Mange bedrifter i Rogaland rapporterer om problemer med å få rekruttert den fagutdannede arbeidskraften de trenger. Årets bedriftsundersøkelse bekrefter dette. I framtiden kan det bli enda mer utfordrende. Antallet som tar utdanning på høgskole- og universitetsnivå stiger, men det er færre som fullfører videregående fagutdanning. Et annet interessant trekk er at andelen som tar utdanning innen økonomi Fakta Faktaboks: Oktober 2013 utga Statistisk sentralbyrå en rapport som fokuserer på framtidens behov for arbeidskraft. Hensikten er å gi kunnskap om hvordan tilbud og etterspørsel kan utvikle seg for ulike typer arbeidskraft fram mot og administrasjon, sam funns vitenskap, juss og humaniora, kan bli høyere enn etterspørselen, ifølge SSB. Samtidig antas det at mangelen på ingeniører og andre med utdanning innen realfag kan bli lavere, siden flere gjennomfører slike studier nå enn før. Basert på ulike framskrivinger antar altså SSB at arbeidsgiverne stort sett vil ha tilgang på den høyt utdannede arbeidskraften det blir behov for, men at det fortsatt vil være mangel på fagutdannede. UNGES FORVENTNINGER TIL ARBEIDSLIVET Det er ulike forventninger til arbeidslivet mellom de som kommer inn i arbeidslivet nå og de som har vært der en stund. Noe av forskjellene skyldes kanskje mangel på erfaring, andre bunner i ulike verdier og forventninger. En av dem som har gjort seg noen tanker om dette, er Nils Henrik Stokke. Han tilhører selv gruppen av yngre arbeidstakere, og har flere års erfaring innen rekruttering fra ulike selskap, sist som Country Manager i Fircroft Engineering Services. Stokke er også initiativtakeren til Nettverk Stavanger, en arena for nettverksbygging og lederutvikling som omfatter mer enn unge profesjonelle. Han er også aktiv i flere styrer og verv. Arbeidsmarkedet i dag gjør at unge har langt flere valg enn tidligere. Dermed setter de også andre krav til arbeidsgivere og ledere, sier han. Nyutdannede stiller også høyere krav. De kan fort bli oppfattet som arrogante, og i noen tilfeller konfliktsøkende. Det kan være en utfordring for både leder og ansatt. Mange unge har lav terskel for å bytte arbeidsgiver, hvis ikke de får det ansvaret eller utfordringene de søker. Nils Henrik Stokke, Country Manager Fircroft Engineering Services. I mange typer jobber bidrar arbeidstakeren ikke bare med kunnskap og erfaring. Også nettverk og eget omdømme spiller en større rolle enn før. Dette kan ses på som personlig merkevarebygging. I dagens arbeidsmarked er man mer en «leverandør av seg selv» fremfor å være «bare en ansatt». Mange unge er bevisst på dette og bygger sitt eget omdømme. Samtidig er de ambassadører for arbeidsgiveren. For en arbeidsgiver gjelder det å ha evnen til å utnytte de unges ressurser, initiativ, pågangsmot og ideer på best mulig måte, og samtidig gi spillerom til å være med å utforme rollen de er satt til, sier Nils Henrik Stokke.

12 Returadresse: SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger Ida Camilla Jensen. Foto: Ida Camilla Jensen Solveig Røkenes, daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland. Foto: Haakon Nordvik MARITIM NÆRING SNUDDE SØKERTALLENE MED «IKKE FOR ALLE» For noen år tilbake var søkningen til maritime utdanninger lav. Rederiene slet med å få tak i norsk mannskap og offiserer. Ungdom visste lite om hva som foregikk om bord. Da gikk næringen sammen om en kampanje rettet mot ungdom. «Ikke for alle» har bidratt til å øke kunnskapen om hva som kreves til sjøs. En av hensiktene med kampanjen var å bevisstgjøre folk på at yrket til sjøs har endret seg, forteller daglig leder Solveig Røkenes i Maritimt Forum på Haugalandet og Sunnhordland. Kampanjen satte fokus på yrkene om bord og karrieremulighetene ved utdanningen, samt at det i dag stilles strengere krav til kunnskap for å være om bord, krav til språk og teknisk forståelse. Dette har virket. Søkertallene til utdanningen har økt med 42 % siden kampanjen startet. Det resulterer også i flere søknader til lærlingeplasser, forteller hun. I Rogaland samarbeider opplæringskontor og fylke om å balansere inntak på utdanning med antall tilgjengelige læreplasser, legger hun til. Noe som resulterer i at nivået på søkerne har økt. Vi ser også at dagens unge har andre forventninger til standard om bord, som TV og Internett på lugaren. Et annet trekk er at de gir mer direkte tilbakemeldinger enn tidligere, forteller Røkenes. Lærlingene må håndtere å begynne på bunn. Det gir dem større forståelse for virksomheten etter hvert som de går over i andre stillinger. Maritimt Forum er en viktig medspiller i en ny kampanje som denne gangen skal fokusere på mulighetene i hele klyngen. Næringen trenger jurister med spesialisering på maritim juss, økonomer og andre typer profesjoner også, forteller Solveig Røkenes. Og avslutter med å fortelle at kampanjer er en ting, men den største effekten er at det går godt i næringen. Positiv omtale av rederier gir økt søking til utdanningen. Les hele artikkelen samt intervju med unge arbeidstakere på

Norsk og internasjonal økonomi Litt bedre, litt mindre usikkert

Norsk og internasjonal økonomi Litt bedre, litt mindre usikkert Norsk og internasjonal økonomi Litt bedre, litt mindre usikkert Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS Januar 2014 Sett under ett vurderes utsiktene for verdensøkonomien ved årsskiftet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi?

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? «HVA ER SITUASJONEN..?» Side 2 YRKESFREKVENS. INTERNASJONAL SAMMENLIGNING. 16 ÅR 64 ÅR. BEGGE KJØNN Side 3 Per 1.1 2014 er det i Rogaland

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8. Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.2014 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Arbeidskraft- og kompetansebehovet for Telemarksindustrien fram mot 2020 (2) 2011-12-13 Grenland Norges sterkeste

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland»

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Studenttreff, 21.12.2015 «Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Gustav Svane, NAV Rogaland LEDIGE STILLINGER I ROGALAND NAV registrerer ledige stillinger som blir annonsert i: Media Innmeldt direkte til

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Remix det nye arbeidslivet. Hvordan skal næringslivet i Trøndelag møte utfordringene og mulighetene som det nye arbeidslivet gir oss?

Remix det nye arbeidslivet. Hvordan skal næringslivet i Trøndelag møte utfordringene og mulighetene som det nye arbeidslivet gir oss? Remix det nye arbeidslivet. Hvordan skal næringslivet i Trøndelag møte utfordringene og mulighetene som det nye arbeidslivet gir oss?» Jon Uthus, NHO Trøndelag 12.mai 2016 Om næringslivet i Trøndelag Behovet

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 Spesialrådgiver Roger Matberg Norsk økonomi Hvor peker pilene? Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Wall Street styrer utviklingen på Oslo Børs 28.02.2013 side 2 og veksten er avgjørende for børsutviklingen

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger. Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen

Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger. Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen Råd for samarbeid med arbeidslivet ved UiS Rektor (leder), Universitetsdirektør,

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Om todelt konjunkturforløp Hele den petroleumsrelaterte verdikjeden drives av høye oljepriser / investeringer som

Detaljer

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Dialogkonferanse 15.12.2011 Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Eleven og hoppbakken VGS horisontene valgsituasjon i nåtid, valgets

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer