Markedsrapport. Størst på aksjefond

Transkript

1 Tilbake til førstesiden Markedsrapport Desember Innhold Klikk på pil for å komme direkte til siden du ønsker å lese. Bruk piltaster opp/ned for å bla frem og tilbake. 2 Kommentar adm. direktør Kommentar ansvarlig redaktør 3 Norges største forvalter av aksjefond 4 Farlig stor? 6 SKAGEN Fondene skal levere fond til If Sikre deg en god pensjon spar i spar i fond på egenhånd 7 Gavebrev julegaven som blir stadig mer verdt 8 Johan Galtung belærte ansatte i SKAGEN Fondene Elsker analytikere som hater aksjer 9 SKAGEN Fondenes Nyttårskonferanse Rabatt på Kvams bok om Heyerdahl Kunngjøring av vedtektsendringer 11 Informasjonsmøter vinteren Makrokommentaren 13 Avkastnings- og risikomålinger 14 Porteføljeforvalternes beretning 23 Portefølje SKAGEN Vekst 25 Portefølje SKAGEN Global 27 Portefølje SKAGEN Kon-Tiki 29 Halvårsregnskapet 30 Portefølje rentefondene Ingen store uværsskyer i sikte I det et nytt godt børsår er i ferd med å ebbe ut, kan vi ikke se noen større uværsskyer i horisonten. Lave renter, pen økonomisk vekst, lave risikopremier, sterk produktivitetsvekst og stigende fortjenestemarginer, blir sentrale ingredienser også i Risikoen ligger i første rekke i råvaremarkedet. Se porteføljevalternes beretning side Klikk her! Lavere risiko i rentemarkedene De fleste sentralbanker har nå et inflasjonsmål for sin rentesetting. Det har økt forutsigbarheten til hva sentralbanksjefene foretar seg, og redusert usikkerheten i rentemarkedene. Se side og rentefondene side 22. Klikk her! Størst på aksjefond SKAGEN Fondene er nå Norges største forvalter av aksjefond. Hvilke farer og muligheter kan fremtiden bringe? Vi har tatt en prat med administrerende direktør Harald Espedal. Side 4 og 5. Klikk her! 33 Fondsrangering Avkastningstall 34 Fondsdoktoren 35 Skjema for kjøp av andeler i SKAGEN Fondene Redaksjonen Tore Bang ansvarlig redaktør Lisen Dybdahl Ole-Christian Tronstad SKAGEN Fondene Stavanger Fondsforvaltning AS Telefon Kundeservice Telefaks E-post kundeservice@skagenfondene.no NB! Medarbeiderne på våre kontorer utenfor Stavanger er ofte på kundebesøk. Det betyr at kontorene ikke alltid er betjent. Det kan være fornuftig å avtale møte på forhånd. Stavanger Skagen 3, Torgterrassen (5. etasje), Postboks 160, 4001 Stavanger Bergen Foreningsgaten 3, 5015 Bergen Oslo Klingenberggt. 5, 0161 Oslo Ålesund Notenesgt. 3, 6002 Ålesund Trondheim Kongensgate 8, Merkursenteret, 7011 Trondheim Stockholm Kungsgatan 72A Stockholm, Sverige

2 Tilbake til førstesiden 2 Ingen dobbel beskatning på kapitalgevinster Harald Espedal administrerende direktør I den senere tid har det i media kommet uttalelser som flere har tolket som at det neste år blir innført dobbel beskatning på kapitalgevinster i Norge for personlige skatteytere. Vi har også fått mange telefoner fra bekymrede andelseiere som lurer på om de nå bør selge sine fondsandeler og ta gevinst før nyttår for så slippe denne doble beskatningen. Herved kan vi en gang for alle berolige de som fremdeles skulle være i tvil, det blir ingen dobbel beskatning av kapitalgevinster til neste år. Med det foreslåtte statsbudsjettet, som markerer gjennomføringen av skattereformen i Norge, er den maksimale skattesatsen på arbeidsinntekt satt til 48 prosent. Selskapsskatten er 28 prosent, men tar du inntekt ut av selskapet blir du beskattet på nytt med 28 prosent. Skatten på næringsinntekt som tas ut av selskaper blir med det lik den maksimale skattesatsen for arbeidsinntekt, 48 prosent. Skatten på kapitalinntekt for personlige skatteytere er fortsatt 28 prosent. For alle som eier fondsandeler blir skatten stort sett uendret. Du betaler altså fortsatt 28 prosent skatt på gevinst, og får tilsvarende fradrag for tap. Måten gevinst og tap beregnes på endres imidlertid noe for aksjefond, ved at din skattemessige kostpris oppreguleres hvert år med en såkalt skjermingsrente. Denne renten beregnes ut i fra kostprisen du har på dine fondsandeler, med en sats tilsvarende kort statsrente etter skatt. Basert på dagens rentenivå vil skjermingsrenten ligge på rundt 1,5 prosent. Det vil si at du kun betaler skatt av gevinst utover 1,5 prosent. Når rentenivået stiger øker verdien av denne skjermingen, og vise versa hvis rentenivået faller. Andelseierne i SKAGEN Vekst Garantert SKAGEN Avkastning Tore Bang ansvarlig redaktør mister den årlige RISK-oppjusteringen av skattemessig kostpris, men denne har typisk vært under 0,5% av andelsverdi. I tillegg til å få en liten skattelette ved innføringen av skjermingsrenten, blir formuesskatten lavere for eiere av fondsandeler. Dette gjelder både rente- og aksjefond. For skatteåret 2005 teller verdipapirfond kun 65 prosent av markedsverdi ved beregning av formuesskatt. For 2006 blir den tilsvarende andelen 80 prosent. Betaler du maksimal formuesskattesats på 1,1 prosent, får du altså 0,4 prosent i rabatt i 2005 og litt over 0,2 prosent i Hvis du kjøper aksjefond gjennom et aksjeselskap blir realisert gevinst skattefritt i aksjeselskapet. Tilsvarende vil det ikke være fradragsrett for tap. Tas gevinst ut av aksjeselskapet i form av utbytte skattlegges utbyttet, etter fradrag for skjermingsrenten, med 28 prosent. Dette gjelder så lenge fondet er registrert innenfor EØS. Noe som er tilfellet med alle fondene til SKAGEN Fondene. Dagens Næringsliv har i lengre tid kritisert utstedere av såkalte garanterte produkter for å ta høye gebyrer, og at disse i tillegg har vært mer eller mindre skjulte. Samtidig som de selv ikke har tatt noen risiko som utsteder. Garanterte inntekter med andre ord. At de garanterte produktene heller ikke har vært så fantastiske som banker og finansinstitusjoner har gitt inntrykk av, har Dagens Næringsliv ved flere anledninger i høst avslørt. Et godt eksempel var en bank langt syd i Norge som for fem år siden utstedte en aksjeindeksobligasjon hvor aksjedelen var knyttet opp mot 16 norske og internasjonale olje- og offshoreaksjer. Investorene kjøpte obligasjonen til overkurs 110 kroner (10% over pålydende) og måtte i tillegg betale inntil 3,5 prosent i etableringsgebyr. Selv om de underliggende aksjene doblet seg i kurs i løpet av femårsperioden, fikk eierne bare utbetalt kurs 100 kroner for sine obligasjoner! En fortvilet og forbannet eier av obligasjonene stod frem i Dagens Næringsliv og fortale at han hadde tapt rundt en halv million. Dette gjennom å ha gått inn med kroner av egne penger, og i tillegg blitt fristet av banken til å gå inn med ytterligere to millioner kroner i form av et lån til god rente. Et annet eksempel Dagens Næringsliv har tatt for seg er en seksårig aksjeindeksobligasjon utstedt høsten 1999, som forfalt til utbetaling i midten av november. Produktet var knyttet opp mot en kurv av europeiske og asiatiske aksjeindekser. Kundene fikk dessverre heller ikke her noen glede av eksponeringen mot nevnte aksjemarkeder. Ubetalingen ble, målt i nominelle kroner, lik innsatsen for seks år siden fratrukket etableringskostnader på inntil 4,5 prosent. Dagens Næringsliv tok et eksempel på hva investorene i nevnte indeksobligasjon kunne ha fått i avkastning hvis de i stedet hadde plassert 80 prosent av pengene i det sikre rentefondet SKAGEN Høyrente, og 20 prosent i aksjefondet SKAGEN Global.

3 Tilbake til førstesiden 3 Resultatet av denne plasseringen hadde blitt over 50 prosent i avkastning, etter kostnader. SKAGEN Global, som innehar en stor andel europeiske og asiatiske aksjer, mer enn doblet seg i kurs i løpet av disse seks årene. Dette i en periode som inkluderer de tre verste årene for aksjemarkedene siden børskrakket i Avdelingsdirektør Erik Bunæs i Kredittilsynet har nå stått frem i Dagens Næringsliv og sagt at han vurderer et hardkjør mot bankene etter en nedslående gransking av hvordan disse selger sine garanterte spareprodukter. hvor godt fondsproduktet er som spareform. Ønsker du deg et billig, likvid og meget godt garantert produkt: Ta fire deler av våre rentefond og en del av våre aksjefond bli sittende i fem år og vi garanterer en mye bedre avkastning enn ovennevnte garanterte indeksobligasjoner. Og husk, mens både garanterte spareprodukter og bankinnskudd teller 100 prosent ved beregning av formuesskatt, teller rente- og aksjefond i år bare 65 prosent. Neste år øker vektingen riktignok til 80 prosent, men fremdeles er det en pen rabatt. Vi håper avsløringene av hvor lite lønnsomt garanterte produkter har vært for eierne kan være med på å rette søkelyset over på Norges største forvalter av aksjefond: Ha en riktig god jul og et godt nytt år i rente- og aksjefondenes tegn! I løpet av september gikk SKAGEN Fondene forbi DnB Nor og endte måneden som Norges største forvalter av aksjefond. I oktober forsterket vi vår posisjon, og hadde ved inngangen til november en markedsandel på 21,5 prosent. DnB Nor fulgte med 20,7 prosent, mens nummer tre var Odin Forvaltning som kunne skilte med en markedsandel på 19 prosent. I løpet av to og et halvt år er SKAGEN Fondenes aksjefondsandel mer enn doblet. Den kraftige veksten har kommet som følge av en kombinasjon av meget god forvaltning av våre porteføljeforvaltere og stor tegning i våre fond. Våre tegningsresultater står imidlertid i sterk kontrast til bransjen som helhet, hvor det de siste årene har vært en stor netto utgang fra aksjefond. Sterkest økning blant institusjoner Hvis vi skiller ut person- og institusjonssegmentene, så har den prosentvise økningen i aksjefond vært spesielt stor blant våre institusjonelle kunder. Mens markedsandelen på aksjefond for fire år siden for dette segmentet var på fem prosent, viste oktoberstatistikken en andel på 21,9 prosent. SKAGEN Fondene er nå klart største aktør på institusjonsmarkedet. Sakte men sikkert større på renter På rentefond er fremdeles SKAGEN Fondene som en relativt liten aktør å regne, med en markedsandel på 4,3 prosent. Klart størst her er DnB Nor med godt over 40 prosent. Trenden viser imidlertid at stadig flere setter sine kortsiktige sparepenger i våre rentefond. Med SKAGEN Fondenes økte satsing på rentefond håper vi denne positive trenden fortsetter i et stadig større tempo (se intervju med administrerende direktør Harald Espedal). Markedsandel aksjefond Markedsandel rentefond 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % DnB NOR Storebrand Nordea Odin SKAGEN ABN Amro Carnegie KLP Avanse* DnB Investor* 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % DnB NOR Storebrand Nordea Odin SKAGEN ABN Ambro Carnegie Avanse * DnB Investor * 0 % * Avanse og DnB Investor fusjonerte inn i DnB NOR Kapitalforvaltning. 0 % Det er forskjell åfond p 30 % Det er forskjellåfond p Markedsandel aksjefond institusjonsmarkedet DnB Nor 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Storebrand Nordea Odin SKAGEN ABN Amro Carnegie Avanse * DnB Investor * 0 %

4 Fra David til Goliat på rekordtid Farlig stor? Vi har tatt en prat med administrerende direktør Harald Espedal og satt fokus på den rekordsterke veksten for SKAGEN Fondene. Hvilke farer og muligheter kan fremtiden bringe? Tore Bang Harald Espedal, SKAGEN Fondene har gått fra å være David på aksjefondshimmelen til å bli Goliat. Du er ikke redd for at vi nå skal bli rammet av voksesyken, og ikke lenger kan levere den gode servicen og kompetente oppfølgingen som ligger i den overordnede målsettingen til SKAGEN Fondene? Vi er helt klare på at vi ikke kan forvente å være best fremover fordi vi er størst. Vi kan imidlertid forvente å være størst hvis vi er best. I vår bransje går nemlig veien til vekst gjennom kvalitet. Veksten vi har opplevd de siste årene har medført store utfordringer i form av stadig større pengesummer å investere. Jeg synes vi har håndtert dette brukbart, gjennom hele tiden å holde fokuset på vår søken etter gode undervurderte selskaper verden over. Selv om vi er store i norsk målestokk, og etter hvert også i skandinavisk, er kapitalen vi forvalter som liten å regne i et globalt perspektiv. Og det er jo det globale kapitalmarkedet som er vår markedsplass. Størrelse har også sine fordeler Det er ikke bare kommet mange penger men også mange tusen nye kunder de siste årene, ikke minst hvis vi inkluderer Sverige og deres pensjonsordning PPM hvor SKAGEN Fondene er representert. Det er en stor utfordring? Ja, og for å opprettholde god service overfor våre kunder har vi gradvis bygget opp organisasjonen både hva gjelder antall ansatte og deres kompetanse. Dette er en prosess som pågår hele tiden. Vi var vel den eneste fondsforvalteren som ikke sa opp ansatte under lavkonjunkturen for bransjen i årene , men i stedet økte bemanningen. Dette gjorde at vi møtte oppgangstidene med en organisasjon som var både handlingsdyktig og erfaren til å gi andelseierne våre den beste servicen og god rådgivning. Tilbake til førstesiden 4 Jeg kan selvfølgelig ikke love noe som helst. Vi fastholder vår operative målsetting ved investering i selskaper at de over en to års periode skal være i stand til å gi minst 20 prosent årlig avkastning. Hittil har dette resultert i at fondene også har klart å gi 20 prosent avkastning til sine andelseiere. Aksjene er nå dyrere enn de var i 2003, men ikke så mye. Internasjonale aksjer har i motsetning til de norske ikke steget særlig i verdi. I tillegg har god inntjening ført til en hurtig oppbygging av egenkapital i selskapene. Som global forvalter har vi en stor fordel at vi til enhver tid kan lete med lys og lykte over hele verden etter selskaper som tilfredsstiller en eller flere av nevnte U-er. Og slike selskaper finnes, alltid. Ikke for store for Oslo Børs Selv om vi er små på den store globale aksjearena, så er SKAGEN Vekst med sine rundt tre milliarder kroner på Oslo Børs en aktør å regne med i vår hjemlige børsandedam. Er det ikke nå vanskeligere for dette fondet å gjøre de store norske kuppene? Å oppnå gode resultater med tre milliarder kroner plassert på Oslo Børs går helt fint, ikke minst fordi vi er en langsiktig investor. Gjennomsnittlig levetid for en aksje i våre aksjefond er rundt 3,5 år. Hittil i år har den norske aksjeporteføljen til SKAGEN Vekst oppnådd et resultat som er ni prosentpoeng bedre enn Oslo Børs. Det er vi godt komfortable med. Tre milliarder kroner er heller ikke så mange penger når den samlede verdien av alle aksjene på Oslo Børs beløper seg til milliarder kroner og da er verdien av Statoil på 330 milliarder holdt utenfor. Aksjefond mer populært igjen? Selv om SKAGEN Fondene har fått inn mange penger de siste årene, har det vært en generell nettoinnløsning i aksjefond her til lands. Noe som har ført til at mange har gått glipp av oppgangen i aksjemarkedene siden våren Stadig flere fondstilbydere har i stedet for aksjefond satset på alternative spareprodukter, med blandet resultat for kundene. Mange som kjøpte såkalte garanterte indeksobligasjoner med mulighet for aksjeavkastning oppdager i disse dager hvor lite lukrativt dette har vært (obligasjoner utstedt for fem, seks år siden har forfall denne høsten, se kommentar side 2). En god medhjelper til å gi god service har vel også nettsidene våre vært? Å ja, helt klart. Dette har vært et høyt prioritert satsingsområde for oss. Her foretar vi løpende oppgraderinger og forbedringer. I dag foretas ca. 30 prosent av alle våre transaksjoner av andelseierne direkte på Min konto på våre nettsider. I tillegg er nettsidene en sentral informasjonskilde for å holde våre andelseiere og andre interesserte best mulig oppdatert om vår virksomhet, i form av generell informasjon om fondene, nyheter, statusrapporter osv. Trafikken på sidene har økt betydelig de siste årene. Hva gjelder størrelse, så har dette også noen fordeler. Økonomisk er forvaltningsselskapet nå en mer robust og ressurssterk organisasjon enn for noen år siden. Evnen til langsiktig og tålmodig satsning på organisasjonsoppbygning er ditto større, sier Espedal. 20 prosent avkastning også fremover? Hva så med målsettingen om høyest mulig avkastning til lavest mulig risiko. Kan andelseierne i aksjefondene fremdeles forvente en årlig gjennomsnittlig avkastning på 20 prosent fremover. Dette i et marked hvor det blir stadig vanskeligere å finne undervurderte, upopulære og underanalyserte aksjer SKAGEN Fondenes tre berømmelige U-er? Satser på kvalitet fra Samsung: Elektronikkgiganten Samsung Electronics er blant de selskapene som har bidratt til solid avkastning de siste årene. Foto: Samsung

5 Tilbake til førstesiden 5 Også et sterkt økende tilbud av hedgefond og eiendomssyndikater har tappet aksjefondene for mange penger. Likeledes har bankene fått inn alt for mange sparepenger, da behovet for trygghet har overskygget den lave avkastningen. Harald, tror du vinden nå kan være i ferd med å snu, slik at fondsbransjen igjen blir et attraktivt sted for folk flest å ha sparepengene sine? Det har jeg trodd en stund. Jeg er overrasket over at populariteten til garanterte produkter og eiendomssyndikater fortsatt er så stor. Gode fond er at bra sted å plassere sparepengene. Lar oss ikke lede ut i fristelse Vi skal ikke lenger tilbake i tid enn mars 2003 for å registrere en forvaltningskapital på bare 4,5 milliarder kroner. I skrivende stund ligger den på over 32 milliarder. Er det ikke fristende å få flere ben å stå på? Vi fortsetter vårt fokus på fondsforvaltning fordi det er dette vi er gode på. Det er bedre å konsentrere krefter og kunnskap på det vi kan, i stedet for å vanne seg ut på mange produkter. Samtidig er vår internasjonale ekspansjon et ledd i å redusere svingningene i pengestrømmene inn og ut av fondene. Det norske fondsmarkedet opplever også større svingninger i kapitalen enn mange andre land fordi pensjons-midler utgjør en liten del av markedet. Vår aktivitet i Sverige har allerede medført at vi har mindre svingninger uke for uke i pengestrømmen til aksjefondene enn hva tilfellet var i fjor. Nye fond på gang? Hva så med nye produkter som kan gjøre SKAGEN Fondene til en enda mer komplett tilbyder av fond, uten at vi beveger oss fra vår smale sti? Vi diskuterer fra tid til annen om vi skal lansere nye fond. Vurderingskriteriet for nye fond er ikke om de vil være lette og populære å selge, men om vi mener vi kan tilby våre andelseiere god risikojustert avkastning på kort og lang sikt. For å svare ja på det spørsmålet må investeringsmandatet være velegnet til vår investeringsfilosofi. Videre må vi ha god kapasitet i porteføljeavdelingen til å forvalte fondet. Foreløpig har ikke disse diskusjonene ført til opprettelse av nye fond, men jeg utelukker ikke noe for fremtiden, sier Espedal. En stor mygg på rentefond Selv om det har vært en fin oppgang også hva gjelder markedsandeler på rentefond, er ikke SKAGEN Fondene for mer enn en stor mygg å regne på denne arenaen. Hva skal til for at vi blir en stor aktør også på renter? Det samme som for aksjefondene. Å bygge oss opp stein for stein og vokse gjennom kvalitet. I så måte er jeg veldig godt fornøyd med både avkastning og analyseproduktet våre rentefondsforvaltere leverer. SKAGEN Fondene skal vokse videre innen dette for oss meget viktige området, for med det å bli en mest mulig komplett tilbyder av både aksje- og rentefond. Men som sagt, hovedfokuset innen begge områder er hele tiden best mulig kvalitet. Innen rentefond har vi i løpet av fire år vokst fra en forvaltning på 300 millioner kroner til dagens millioner. Markedsandelen har i samme tidsrom økt fra 0,5 til 4,3 prosent. Det er jo ikke så aller verst vekst det. Opptatt av etikk Det etiske aspektet ved handel med aksjer globalt har kommet stadig mer i søkelyset. Ikke minst som følge av Oljefondets betydelige plasseringer rundt om i alle verdenshjørner. Vi har også hele verden som nedslagsfelt, hvilke regler har våre forvaltere å holde seg til når det gjelder etikk? SKAGEN Fondene er opptatt av å tufte vårt arbeid på et etisk forsvarlig grunnlag basert på våre etiske vurderingsprinsipper. De etiske retningslinjene for SKAGEN Fondene er todelt. For det første skal vi ikke foreta investeringer i selskaper som bevisst skader den lokale befolkning, miljø eller valgte styresett. I tillegg til den selvstendige etiske vurderingen, fokuserer vi på langsiktig lønnsomhet fremfor kortsiktig profitt i selskapene vi investerer i. Det betyr at vi vurderer om selskapene kan pådra seg vesentlige og uønskede forpliktelser gjennom helseskadelig virksomhet, miljøovergrep eller fremtidige lovreguleringer. Eksempelvis ser vi at en del bedrifter henter sine overskudd fra virksomheter som vi tror samfunnet vil ha mindre og mindre toleranse for i fremtiden selv om produktene i dag er fullt lovlige. Ut i fra dette tror jeg at vi i praksis kan være strengere med hvilke selskaper vi utelukker enn hva vi ser er tilfellet hos en del etisk profilerte forvaltere. Vi opererer imidlertid ikke med svartelister på uetiske selskaper for å vise at vi er etiske forvaltere. Hva legges så til grunn når vi vurderer om et selskap er etisk nok til å inkluderes i våre aksjeporteføljer? I våre vurderinger tar vi høyde for vesentlige forhold som har avgjørende betydning for selskapets økonomiske situasjon eller omdømme. Vi kan ikke garantere at vi på forhånd klarer å kjenne alle slike forhold rundt selskapenes etiske atferd, men når vi blir kjent med nye forhold vurderer vi disse fortløpende opp mot retningslinjene våre. Foto: Getty Images Etisk forsvarlig: SKAGEN Fondene skal ikke investere i bedrifter som bevisst skader miljøet. Skulle de nye opplysningene vise seg å være i strid med våre etiske retningslinjer, selger vi oss ut av selskapet. Dette har vi måttet gjøre i noen få tilfeller, avslutter Espedal som heller ikke på det etiske plan er redd for å bli for stor.

6 Tilbake til førstesiden 6 Obligatorisk tjenestepensjon (OTP): SKAGEN Fondene skal levere fond til If I forbindelse med skadeforsikringsselskapet Ifs inntreden på arenaen for Obligatorisk Tjenestepensjon har SKAGEN Fondene inngått en avtale om levering av våre fond. Samarbeidet er en trekantavtale som inkluderer Ifs finske eier, Sampo Liv. Sampo Liv skal gjennom en nyetablert norsk filial levere Ifs pensjonsprodukt. Forvaltningen skal deles mellom Sampo Fund Management og Stavanger Fondsforvaltning (SKAGEN Fondene). Sterkt merkenavn I forbindelse med signeringen av avtalen i midten av november uttalte konserndirektør i If, Ivar Martinsen, blant annet følgende: Nå er vi klare til å gå ut i markedet med vårt OTP-produkt, og jeg er veldig godt fornøyd med å ha fått med en høykvalitets samarbeidspartner. SKAGEN Fondene er et sterkt merkenavn i Norge, og Sampo har lange, gode tradisjoner med forvaltning. Vi har med dette fått en særdeles god produkt- og forvaltningsløsning rundt OTP, sier Ivar Martinsen. Håper på fornøyde If-kunder Vi i SKAGEN Fondene er selvsagt også veldig godt fornøyde med at If tar våre fond inn som en del av fondsutvalget i sitt OTP-produkt. Vi skal gjøre det som står i vår makt for å levere de resultatene som skal til for at pensjonskundene til If blir godt fornøyde, sier viseadministrerende direktør Åge Westbø i SKAGEN Fondene. God avtale for alle tre: Både konserndirektør i If, Ivar Martinsen, administrerende direktør i Sampo Liv, Petri Niemisvirta og viseadministrerende direktør i SKAGEN Fondene, Åge Westbø, er meget godt fornøyde med samarbeidsavtalen de tre i mellom. Stor portefølje med bedrifter If har et godt utgangspunkt for å selge pensjonsordninger til de rundt bedriftene i privat sektor som ikke har noen pensjonsordning. Og som må skaffe seg dette i løpet av Rundt en tredjedel av disse bedriftene er kunder av If på skadeforsikring. Ivar Martinsen i If tror taperne på markedet for obligatorisk tjenestepensjon neste år er de som ikke har noen eksisterende kundebase å gå ut i fra. Sikre deg en god pensjon spar i fond på egenhånd Du er sikkert klar over at hvis du kun har Folketrygden å leve av som pensjonist, kan det bli en mager pensjonisttilværelse. For å bøte noe på dette, har politikerne vedtatt at alle bedrifter som ikke har pensjonsordning utover Folketrygden (med visse forbehold) i løpet av 2006 må opprette en obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Ole-Christian Tronstad Men selv med denne tilleggspensjonen kan det bli snaut med penger å leve for som pensjonist, spesielt for de som bare får minsteordningen i OTP, og/eller har kort tid igjen til pensjonsalder. Vi lever nå stadig lenger heldigvis, men det betyr også at det er stadig flere som skal ha sin pensjon over flere år enn før. Samtidig er det stadig færre yrkesaktive som skal sørge for at det er nok penger til utbetalinger. Spørsmålet er om det er mange nok til å finansiere forpliktelsene til Folketrygden i sin nåværende form, med mindre staten øker sine avsetninger. Og når Folketrygden blir lagt om, tror du at du vil sitte igjen med mer utbetalt enn det du hadde før omleggingen? Mange ønsker en aktiv pensjonstilværelse. Derfor bør du planlegge for en romslig økonomi, ved også å spare penger privat i fond. Tok skjeen i egen hånd Bjørg von der Lippe bodde flere år i utlandet. Da hun kom tilbake til Norge for 10 år siden jobbet hun deltid mens barna var små. Deretter tok hun tre års utdannelse på BI. Slikt blir det lite pensjonspoeng av. Du er sikkert klar over at hvis du kun har Folketrygden å leve av som pensjonist, kan det bli en mager pensjonisttilværelse. Bjørg von der Lippe tok skjeen i egen hånd og begynte å spare i fond til egen pensjon. I 2002 opprettet hun en spareavtale i SKAGEN Fondene for å trygge pensjonisttilværelsen. Sparer til egen pensjon: Bjørg von der Lippe sparer til pensjonsalderen. Jeg har aldri hatt helt sansen for sparing i bank, så valget var enkelt. Nå trekker jeg et fast beløp i måneden og det fungerer helt perfekt, synes hun. Økonomisk frihet til tidlig pensjon I dag jobber von der Lippe som controller i Baker Atlas. Selv om selskapet har en egen pensjonsavtale for de ansatte er hun likevel fornøyd med friheten som privat pensjonssparing gir.

7 Tilbake til førstesiden 7 Sparing til pensjonisttilværelsen behøver ikke bare brukes til å få høyere månedlige utbetalinger når du går over i pensjonistenes rekker. Noen velger å bruke pengene til å gå av før tiden. Von der Lippe har også tenkt den tanken. Jeg er litt usikker på når jeg vil gå av. Spareavtalen gir meg imidlertid frihet til å velge. Jeg tror i hvert fall ikke jeg jobber lenge etter fylte 60, sier hun og ler. Vi er glade i å reise begge to, og da er det jo kjekt å ha en god økonomi. Livet forandrer seg For kort tid siden økte von der Lippe det månedlige sparebeløpet. Hun har valgt å spre sparingen på alle våre tre aksjefond, og er veldig fornøyd med hvor lett det var å endre spareavtalen på internett. Etter bare tre år har hun spart et betydelig beløp. Det behøver ikke koste skjorta å spare privat til en høyere pensjon. Du kan opprette en spareavtale i SKAGEN Fondene med månedlige innskudd fra 250 kroner (aksjefondene). Det er ikke alle som har like god råd, derfor er det bra at dere har et såpass lavt minsteinnskudd i måneden som gjør at flest mulig kan bygge opp sin egen private pensjonskapital, sier von der Lippe. Selv vet hun ikke helt hva pengene skal gå til, om hun vil gå av før tiden eller om hun vil spe på den ordinære pensjonen. Med en spareavtale i ryggen er hun forberedt. Livet vil forandre seg, det må man ta høyde for, avslutter en godt fornøyd pensjonssparer i SKAGEN Fondene, Bjørg von der Lippe. Gavebrev julegaven som blir stadig mer verdt Jøss har jeg fått så mye, utbryter Tonje Skaugrud (19) og ser forbauset på utskriften over hvor mye fondsandelene hun har fått som gavebrev fra mormor og bestefar er verdt. Ole-Christian Tronstad Jo da, tallene stemmer de. Siden 1996 har Tonje fått gavebrev fra mormor og bestefar. Hver jul, bursdag og til konfirmasjonen, noen hundrelapper hver gang. Det blir penger av sånt. Ganske mye, faktisk. Det første gavebrevet fikk Tonje til jul i 1996, da var hun 10 år. Misunnelige venner Vennene mine spurte, Hva fikk du til jul? Og jeg svarte Fond. Jeg klarte ikke helt å forklare hva det var, men vennene mine er mer misunnelige på meg nå, smiler Tonje. De første 300 kronene hun fikk er i dag verdt nær 1500 kroner. Det er kjemperart at et såpass lite beløp kan bli til så mye, sier Tonje. Etter hvert fikk Tonje ingen problemer med å forklare vennene sine hva fond er, og hvor lukrativt et gavebrev til jul kunne bli. Som hun sier det: Du får så mye uansett så om du får et gavebrev ødelegger ikke det julekvelden. Når du blir eldre setter du mer pris på en sånn gave enn for eksempel en genser som blir umoderne etter kort tid. har valgt å gi fondsandeler i konfirmasjonsgave i stedet for penger, skriver bestefar Emil Ulstrup Andersen i en e-post fra ferie i utlandet. Unngå dårlige impulskjøp Jula er en travel tid for de fleste. Mange ender opp med å kjøpe julegaver i siste liten, av typen som gjerne havner i haugen av mindre vellykkete presanger under treet. Vi så at barna fikk så mange presanger, både i form av leker og klær, at de nesten ikke klarte å registrere alt. Dessuten hendte det jo også at vår smak ikke alltid sammenfalt med barnas, eller foreldrenes, skriver Ulstrup Andersen. Gavebrev derimot er kjapt unnagjort, men er en gave mottakeren husker. Jul er naturlig nok høysesong, men konfirmasjoner kan også være en fin anledning å gi bort en varig presang som over tid kan bli stadig mer verdt. Dette er et gavebrev: En engangstegning til en person du ønsker å gi en oppmerksomhet Opprett en spareavtale hvis du vil gi personen en gave hvert år, eller flere ganger i året Minstebeløp er 250 kroner Du velger selv teksten som skal stå i brevet Gavebrevet kommer i et fint omslag Pengene har hun ennå ingen planer om å bruke. Kanskje blir de et kjærkomment tilskudd til et hus en gang. De skal i hvert fall ikke gå til moteklær. I familien er det hver dag om å gjøre å få kloa i avisa for å sjekke dagens kurser. Det er kjekt å følge med på hvor mye fondene vokser, men også hvordan det kan svinge, som jo også er noe av gamet sier den erfarne fondssparer. Spareavtaler til alle barnebarna Besteforeldrene til Tonje har sørget for å ikke bomme på en eneste bursdag eller julepresang i fremtiden de har opprettet egne spareavtaler for barnebarna. Vi har ordnet en spareavtale for hvert av våre barnebarn, så slipper vi å tenke mer på hva vi skal gi av presanger fremover. Andelene for avtalt beløp går automatisk inn på barnas VPSkonto. Vi synes at dette er en så praktisk og grei ordning at vi også Fornøyd: Tonje Skaugrud er allerede en erfaren fondssparer takket være gavebrev fra besteforeldrene. Foto: Tom Haga

8 Tilbake til førstesiden 8 Johan Galtung belærte ansatte i SKAGEN Fondene Fordelen med å være utlending er at du kan si hva du mener, sa den frittalende professor Johan Galtung da han var gjesteforeleser på SKAGEN Skolen for ansatte i SKAGEN Fondene. Ole-Christian Tronstad Johan Galtung er sjelden redd for å dele sine synspunkter med andre. 75-åringen regnes som grunnleggeren av freds- og konfliktforskningen verden over. I 1959 var han med og grunnla Prio, Institutt for fredsforskning. Siden har han jobbet som forsker, professor og megler i over 45 konflikter. Torsdag 20. oktober stoppet hans årlige verdensturne i Stavanger med et to timer langt foredrag i SKAGEN Skolen, et viktig instrument i selskapets arbeid for kompetanseheving. Dystert for amerikansk økonomi Galtung spår dystre tider for USAs økonomi de neste 20 årene, og mener utviklingen for verdensøkonomien i større grad får et regionalt preg. Professoren ser for seg en akse fra det vestlige Afrika til sør-øst Asia som en ny økonomisk stormakt i en regionalisert verdensøkonomi. Regionalisering er det viktigste som kommer til å skje i fremtiden. De enhetene dere kommer til å handle med vil ikke bare være stater, mener fredsprofessoren. EU, Kina og India sentrale EU kommer til å spille en sentral rolle som en egen region, i tillegg vil Kina og India inngå viktige samarbeidsavtaler. Galtung tar til orde for en kombinasjon av de beste sidene av sosialismen og liberalismen. Kristoffer Stensrud og Johan Galtung. Foto: Tom Haga Hvorfor kan vi ikke kombinere sosialismens fokus på å dekke folks fundamentale behov og liberalismens opphevelse av den statlige kontrollen, utfordret Galtung. I en artikkel i 1980 forutså den fargerike professoren Sovjetunionens fall innen 10 år. Ni år senere falt Berlinmuren. Galtung mener USAs økonomiske hegemoni vil møte samme skjebne. Galtung er rådgiver for flere FN-organer og er nærmest konstant på reisefot. De siste årene har han bygget opp freds- og utviklingsnettverket Transcend, og er rektor for Transcend Fredsuniversitet. I tillegg til å ha skrevet over 1000 artikler og en rekke bøker, vant han i 2000 Brageprisen for selvbiografien Johan uten land. Elsker analytikere som hater aksjer I et intervju med det velrenommerte nyhetsbyrået Bloomberg forteller Filip Weintraub hva som ligger bak SKAGEN Globals suksess og posisjon i verdenstoppen blant globale aksjefond. En sentral suksessfaktor er å elske analytikere som hater aksjer. Tore Bang Å velge upopulære selskaper som få analytikere anbefaler har ført til at SKAGEN Global har oppnådd en avkastning i år på 25 prosent, mot 15 prosent for Morgan Stanleys verdensindeks, målt i norske kroner (midten av november). Fondet er rangert som nummer en blant 72 fond med samme globale mandat basert på avkastning siste tre år. Som en forklaring til de gode resultatene sier Filip: Jeg elsker analytikere når de hater aksjer, og er ekstremt skeptisk til hva de sier. Med Nordsjøen som nærmeste nabo Svenske Filip Weintraub jobber i Stavanger med Nordsjøen som nærmeste nabo. Mange mil i fra all støy, bråk og anbefalinger fra all verdens analytikere i finansgettoen London. Som Filip sier det til Bloomberg: Det er en stor fordel å være utenfor all støyen i de større finanssentrene. Folk har en tendens til å tenke i flokk. I Stavanger sitter Filip og forvalter globale aksjer for 1,9 milliarder dollar, med fokus på aksjer ingen vil ha. Aksjer som er upopulære, undervurderte og underanalyserte. Upopulære Sainsbury Et godt eksempel på ovennevnte er Storbritannias tredje største varekjede, Sainsbury. Her har tolv av fjorten analytikere som følger selskapet en salgsanbefaling, ifølge Bloomberg. Weintraub har kjøpt aksjer i Sainsbury fordi analytikerne har undervurdert de riktige strategiske grepene selskapet har tatt i konkurransen med sine store rivaler, med Tesco i spissen. Sainbury rapporterte i forrige måned den sterkeste kvartalsvise salgsveksten på fire år. Sainsbury er opp over åtte prosent i år, mens FTSE All Share Food and Drug Retailers Index er ned over tre prosent. Tescokursen har i samme periode falt med drøye fire prosent. Bank som ingen vil ha Et annet eksempel på Filips forkjærlighet for upopulære aksjer er den statskontrollerte brasilianske banken Banco Do Brasil. En bank som blir anbefalt av totalt seks av 19 analytikere som følger dette selskapet. Filips store trigger bak kjøpet av banken er et forventet rentefall i Brasil, som vil føre til en sterk vekst i bankens utlån. Banken er opp 35 prosent i år, mye som følge av økt utlån - til meget gode marginer.

9 Tilbake til førstesiden 9 Emigrerte til USA som 18-åring Filip emigrerte fra Sverige til USA som 18-åring. Her tok han sin økonomiske utdannelse og gikk fort i gradene som aksjefondsforvalter, og var i en alder av 26 år ansvarlig for en milliardportefølje i New York firmaet LF Capital. I 2001 ble Filip lokket over til Stavanger av investeringsdirektør i SKAGEN Fondene, Kristoffer Stensrud. Forløsningen kom etter at de to hadde funnet tonen under et selskapsbesøk i Texas, skriver Bloomberg. Mye regn og vanskelig sosialt liv Hva gjelder Filips arbeidssted de siste drøye fire årene, Stavanger, beskriver Bloomberg som følger: Stavanger, home to citizens and Norway s oil industry, had 230 days when either rained or snowed last year, according to local municipality. Dette er en beskrivelse Filip støtter fullt og helt. Som han sier det til Bloomberg: Hva gjelder mitt sosiale liv, så er det vanskelig å leve i Stavanger. Været er også helt forferdelig. Men som følge av det dårlige været har jeg ikke særlig problemer med å bruke mye av tiden min bak skrivepulten. Kontraster: Filip Weitraub startet karrieren i finansmetropolen New York. Småby: I langt fredeligere Stavanger er det lettere å tilbringe mange timer på jobb, syns Filip. Mye dårlig vær holder han innendørs. SKAGEN Fondenes Nyttårskonferanse 2006 Tid: Onsdag 11. januar 2006, kl Sted: Grand Hotel, Oslo Påmelding: nyttaar@skagenfondene.no, Tlf Pris: kroner, inkludert lunsj Andelseiere i SKAGEN Fondene får 500 kroner i rabatt Den kraftige veksten i Kina og India flytter det økonomiske tyngdepunktet i verden østover, hvilke konsekvenser får dette for verdensøkonomien? Hvor går de globale rente- og aksjemarkedene i 2006? Sentrale temaer på konferansen er: Blir de globale vekstmarkedene fremdeles det beste stedet å være i 2006? Hva så med Oslo Børs, fortsetter festen? Paneldebatt. Oljepristoppen nådd for denne gang? Livet på innsiden av asiatisk næringsliv Harvard professor Robert J. Barro I år har vi vært så heldige å få den anerkjente professoren i økonomi ved Harvard University, Robert J. Barro, til å holde et innlegg på konferansen. Robert Barro var en av favorittene til årets Nobelpris i økonomi, og har en lang merittliste hva gjelder faglige utmerkelser og akademisk publisering. Han har vært spaltist i The Wall Street Journal og er nå spaltist i Robert Barro Business Week. Barro har forfattet de meget velrenommerte læreverkene Macroeconomics og Economic Growth. Robert Barro skal ta for seg et særdeles aktuelt tema i disse globaliseringstider, hvor Kina og resten av Asia spiller en stadig sterkere rolle i verdensøkonomien: The Impact of Chinese and Indian Growth on the World Economy Gøran Malm Svenske på innsiden av asiatisk næringsliv Vi har også gleden av å få en annen etterspurt utlending til konferansen, svenske Gøran Malm. Malm er til daglig styreproff i asiatisk næringsliv, og har erfaring fra blant annet ledende stillinger i både GE og Dell i Asia. Han sitter i dag som eneste utlending i styret til Samsung Electronics. I dag en koreansk elektronikkgigant som siden Asiakrisen i 1997/98 har utgjort en relativt stor og lukrativ post for SKAGEN Fondene.

10 Tilbake til førstesiden 10 Guru på renter og aksjer I likhet med de foregående årene stiller Managing Editor David L. Abramson fra det meget anerkjente analysebyrået BCA Research opp på vår Nyttårskonferanse. Hvor går de globale rente- og aksjemarkene? Oljeprofessor fra BI spår oljeprisen Professor i petroleumsøkonomi på Bedriftsøkonomisk Institutt, Øystein Noreng, skal se inn i krystallkulen og fortelle hvor han tror oljeprisen tar veien i Noreng har David L Abramson Temaet er like hett som det alltid er ved Øystein Noreng jobbet i en mannsal- Kristoffer Stensrud inngangen til et nytt år: der med petroleumsøkonomi, og blir flittig brukt som oljeekspert i næringslivet. Vekstmarkedene med Kristoffer Stensrud SKAGEN Fondenes investeringsdirektør og forvalter av SKAGEN Kon-Tiki skal gi deg svaret på om verdens vekstmarkeder blir en vinner også i Rabatt på Kvams bok om Heyerdahl Et godt julegavetips til alle som er ute i siste liten i tillegg til å gi gavebrev med fondsandeler (se egen sak) er å gi bort Ragnar Kvam jr. sin nye bok om Thor Heyerdahl Mannen og havet. Andelseierne i SKAGEN Fondene har fått tilbud om å kjøpe boken for 329 kroner, mens ordinær pris er 399 kroner. Boken blir også signert av Ragnar Kvam jr. Thor Heyerdahl ( ), verdens mest kjente nordmann, levde et eventyrlig liv. Noen vil hevde han hadde ni av dem. Hans bøker og bragder reiser fortsatt jorden rundt. Mannen og havet er første del av biografen om Thor Heyerdahl. Denne har fått stor oppmerksomhet og gode kritikker i media. Boken dekker Thor Heyerdahls liv frem til og med Kon-Tiki ekspedisjonen. Boken kan kjøpes eller bestilles på Kon- Tiki Museet. Tlf , fax: , mail: kon-tiki@online.no Porto kommer i tillegg. Oppgi SKAGEN Fondene som referanse. Vi støtter Leger uten grenser SKAGEN Fondene vil i år gi en pengegave til organisasjonen Leger uten grenser i stedet for å sende ut julekort til sine kontakter. Leger Uten Grenser er i dag en av verdens største medisinske nødhjelpsorganisasjoner. Organisasjonen er uavhengig og kan gå inn i land og områder og hjelpe mennesker i nød på eget initiativ. De har prosjekter i over 70 land i Afrika, Latin- Amerika og Asia. Leger Uten Grenser er mest kjent for sitt arbeid i katastrofeområder. Men de driver også langsiktig arbeid blant befolkningsgrupper som lever i kroniske krisesituasjoner. Med dette ønsker vi alle våre kunder og forbindelser en riktig god jul og et godt nyttår! Kilde Kunngjøring av vedtektsendringer for verdipapirfondene SKAGEN Høyrente og SKAGEN Høyrente Institusjon Stavanger Fondsforvaltning AS fikk den 1. desember 2005 Kredittilsynets godkjennelse til å endre vedtektene for SKAGEN Høyrente og SKAGEN Høyrente Institusjon. Endringen i vedtektene for SKAGEN Høyrente er at ordet maksimalt nå er tilføyd i forbindelse med fondets forvaltningsgodtgjørelse: Forvaltningsgodtgjørelsen utgjør maksimalt 0,3 % i vedtektenes 12, 6. ledd. Samtidig er det tilføyd en setning om at en eventuell oppjustering skal meldes til andelseierne. Vedtektsendring for SKAGEN Høyrente Institusjon gjelder 13, 6. ledd, hvor minstetegningen økes til kroner. Den økte minstetegningen fra en til fem millioner kroner får ingen betydning for eksisterende andelseiere. Den økte minstetegningen for SKAGEN Høyrente Institusjon trer i kraft 21. desember 2005 (eksisterende andelseiere er skriftlig underrettet). Ytterligere informasjon samt prospekter kan fåes på eller ved å ta kontakt med Kundeservice på telefon

11 Lavere forvaltningshonorarer i Høyrente-fondene Tilbake til førstesiden 11 I forbindelse med ovennevnte vedtektsendring for SKAGEN Høyrente og SKAGEN Høyrente Institusjon reduseres den årlige forvaltningsgodtgjørelsen i begge fond. For SKAGEN Høyrente reduseres det årlige honoraret fra 0,3 til 0,25 prosent. For SKAGEN Høyrente Institusjon settes honoraret ned fra 0,25 til 0,15 prosent. Minstetegningen i SKAGEN Høyrente er fortsatt kroner, mens minstetegningen i SKAGEN Høyrente Institusjon økes fra en til fem millioner kroner. Reduksjonen i forvaltningshonorarene trer i kraft fra 1. januar Velkommen til informasjonsmøter vinteren 2006 Spar smartere med SKAGEN Fondene Vi starter det nye året med informasjonsmøter over hele landet, fra nord til sør. Kunder og andre interesserte er hjertelig velkomne har vært et svært godt år for SKAGEN Fondene. Hvordan blir så 2006? I tillegg til informasjon om hva vi tror vil skje i rente- og aksjemarkedene fremover, settes fokus på hva vi gjør for å oppnå vår overordnede målsetting: Å gi våre andelseiere høyest mulig avkastning til lavest mulig risiko. Agenda for møtene: Status for SKAGEN Fondenes aksje- og rentefond Hvilke forventninger har vi for 2006? Spar smart med SKAGEN Fondene slik oppnår du sparemålene dine. I tabellen under kan du se hvor og når informasjonsmøtene finner sted. Påmelding På grunn av servering ønskes bindende påmelding innen dagen før møtet på telefon eller e-post kundeservice@skagenfondene.no. Møtene er åpne for alle.

12 Husk avtalegiro ved spareavtaler Ved å etablere en spareavtale i SKAGEN Fondene inngår du en avtale mellom to parter, en med SKAGEN Fondene og en med banken din. Dersom din spareavtale ikke er registrert med tilhørende gyldig avtalegiro via din bank vil det ved forfall ikke finne sted noe trekk på bankkontoen. Mange av våre andelseiere sender oss blanketter for spareavtale uten å sende original avtalegiro per post, noe Bankenes Betalingssentral forlanger. Når vi mottar spareavtalen uten gyldig avtalegiro, sender Tilbake til førstesiden 12 vi ut ny avtalegiro for signering slik at avtalen blir operativ også via bankforbindelsen. Dersom vår henvendelse ikke besvares, eller kunden ikke fyller ut avtalegiro og returnerer den per post, blir ikke avtalen registrert gyldig via bank. Ved spørsmål rundt dette, kontakt gjerne Kundeservice på telefon 04001, eller send en e-post til kundeservice@skagenfondene.no. Overraskende god vekst i Eurosonen mer å gå på Torgeir Høien makrokommentaren Veksten i Eurosonen de 12 landene i EU som har innført Euro som valuta har begynt å friskne til, og økonomien har ikke vært så syk som mange vil ha det til. Kan europeisk vekst bli overraskelsen fremover? Som The Economist nylig skrev er hensynet til befolkningsutviklingen viktig når man skal sammenligne den økonomiske utviklingen mellom ulike regioner. Fra 1995, da den langsiktige økonomiske veksten tok seg opp, har USAs BNP i gjennomsnitt vokst med 3,4 prosent per år. I de landene som nå utgjør Eurosonen var gjennomsnittlig vekst i tilsvarende periode 2,2 prosent per år. Nesten samme vekst som USA Korrigert for divergerende demografisk utvikling er bildet imidlertid betraktelig mindre skjevt. Per innbygger var veksten i gjennomsnitt 2,2 prosent i USA og 1,8 prosent i Eurosonen. Over tid vil selv en så liten differanse som 0,4 prosentpoeng bety mye for velstandsutviklingen, men forskjellen mellom USA og Eurosonen er altså ikke så stor som BNP-tallene isolert sett gir inntrykk av. OECD kom nylig med oppdaterte økonomiske prognoser. Nå tror de veksten i BNP i 2005 ender opp på 3,5 prosent i USA og 2,1 prosent i Eurosonen. I 2006 antas det at veksten blir på henholdsvis 3,3 og 2,2 prosent. Men korrigert for forventet befolkningsutvikling, betyr dette at levestandarden BNP per innbygger fortsetter å øke med 2,2 prosent per år i USA og 1,8 prosent per år i Eurosonen. Euroveksten opp ikke tatt av oljen Etter min oppfatning er det flere ting som tyder på at OECDs anslag er litt i laveste laget for Eurosonens del. En stund kunne det være grunn til bekymring for at den høye oljeprisen ville ta knekken på oppgangen som har vært i Eurosonens økonomi siden Så langt har denne bekymringen vist seg å være ubegrunnet, ikke minst etter siste måneders signifikante nedgang i oljeprisen. Heller enn å avta, har den økonomiske veksten i Eurosonen tatt seg opp gjennom Veksten har doblet seg, fra en annualisert rate på 1,3 prosent i første halvår til 2,6 prosent i tredje kvartal. Og så langt tyder ikke aktivitetsindikatorene på noe markert negativt taktskifte i fjerde kvartal. Riktignok var det en liten nedgang i den tyske Ifoindeksen og den belgiske ledende indikatoren fra oktober til november, som kan tyde på litt lavere vekst. Målinger foretatt av det franske Insee Instituttets måling indikerte imidlertid et økt aktivitetsnivå. Reformer viser resultater Økt tillit til Eurosonens økonomi skyldes ikke først og fremst korttidsstatistikk, men en tro på at noe er i gjære i en del av de sentrale Eurosone-landene som kan bidra til at man får økt utbytte av tilgjengelige ressurser. Financial Times rapporterte for eksempel nylig at tyske forskere nå ser positive virkninger av de arbeidsmarkedsreformene som ble gjennomført i Gerhard Schröders kanslertid. Arbeidere som mister jobbene sine bruker mindre tid på å skaffe seg ny jobb. I Eurosonen har arbeidsledigheten falt fra et gjennomsnitt på 8,9 prosent i 2004, til 8,4 prosent nå i oktober. Mye å hente på arbeidsmarkedet Det er først og fremst potensialet som ligger i økt sysselsetting at Eurosonen har mye å gå på i forhold til USA. Selv om det har vært en nokså parallell utvikling i antall utførte timeverk siden 1995, ligger Eurosonen på et mye lavere nivå når det gjelder effektiv arbeidsinnsats. Eurosonens levestandard er 29 prosent lavere enn i USA. Hele 55 prosent av dette gapet skyldes at man jobber mindre i Eurosonen enn i USA. Politiske reformer som minsker insentivene til å heve trygd, og øker insentivene til å skaffe seg lønnsinntekt, vil i en periode kunne heve aktivitetsveksten i Eurosonen opp på amerikansk nivå. Den nye tyske koalisjonsregjeringen har en reformering av skattesystemet på programmet. I første omgang tar man et skritt tilbake ved å heve merverdiavgiften. Det er imidlertid grunn til å tro at neste skritt blir i form av lavere marginale skattesatser på arbeidsinntekt. De tunge, og høyt beskattede, landene i Eurosonen har fått med seg de oppsiktsvekkende gode resultatene av omlegging til flat og lav skatt på lønnsinntekt i mange av de tidligere østblokklandene. I Finland, for eksempel, har det nå blusset opp en politisk ukorrekt debatt om hvorvidt man bør etterape nabolandet Estland og innføre flat beskatning. = Indeks, BNP per innbygger i USA og Eurosonen siden ,5 120,0 117,5 115,0 112,5 110,0 107,5 105,0 102,5 100,0 p ygg g Gjennomsnittlig vekst: USA 2,2%, Eurosonen 1,8% USA Eurosonen ,5 120,0 117,5 115,0 112,5 110,0 107,5 105,0 102,5 100,0 Kilder: Eurostat, IMF og SKAGEN Fondene = Indeks,

13 Avkastnings- og risikomålinger Alle avkastningstall utover 12 måneder er annualisert (geometrisk avkastning). Avkastning per Hittil i år 12 måneder 24 måneder 36 måneder 48 måneder 60 måneder Siden start SKAGEN Vekst 38,52 % 42,00 % 38,79 % 41,63 % 25,58 % 17,67 % 20,90 % Oslo Børs hovedindeks 32,75 % 35,19 % 39,16 % 35,59 % 18,59 % 9,08 % 11,24 % SKAGEN Global 31,39 % 34,40 % 31,59 % 35,92 % 21,54 % 14,46 % 23,21 % Morgan Stanley verdensindeks (NOK) 19,11 % 22,21 % 13,65 % 12,78 % -0,10 % -4,23 % 2,16 % SKAGEN Kon-Tiki 51,27 % 55,34 % 48,26 % 56,64 % 33,17 % Morgan Stanley nymarkedsindeks (NOK) 40,69 % 45,72 % 29,80 % 30,13 % 13,84 % SKAGEN Avkastning 5,35 % 6,20 % 6,00 % 6,07 % 5,88 % 6,21 % 7,07 % ST4X obligasjonsindeks 1,77 % 1,57 % 4,70 % 6,80 % 6,63 % 6,84 % 6,83 % SKAGEN Høyrente 1,83 % 2,00 % 2,12 % 3,15 % 4,06 % 4,72 % 5,27 % Statssertifikatindeks 0,5 1,80 % 1,92 % 2,24 % 3,48 % 4,23 % 4,86 % 5,29 % SKAGEN Høyrente Institusjon 1,86 % 2,03 % 2,21 % 2,78 % Statssertifikatindeks 0,25 1,78 % 1,92 % 2,04 % 2,72 % Differanseavkastning per SKAGEN Vekst 6,80 % -0,37 % 6,04 % 6,99 % 8,59 % SKAGEN Global 12,19 % 17,95 % 23,14 % 21,64 % 18,69 % SKAGEN Kon-Tiki 9,61 % 18,46 % 26,52 % SKAGEN Avkastning 4,63 % 1,30 % -0,73 % -0,74 % -0,63 % SKAGEN Høyrente 0,08 % -0,12 % -0,33 % -0,17 % -0,14 % SKAGEN Høyrente Institusjon 0,11 % 0,18 % Standardavvik per SKAGEN Vekst 17,70 16,74 18,38 20,27 21,31 Oslo Børs hovedindeks 19,11 18,95 21,45 23,39 23,70 SKAGEN Global 16,85 16,71 17,70 19,60 22,18 Morgan Stanley verdensindeks (NOK) 10,66 11,08 13,49 16,94 17,56 SKAGEN Kon-Tiki 25,06 22,58 23,39 Morgan Stanley nymarkedsindeks (NOK) 18,02 17,55 18,98 SKAGEN Avkastning 1,66 1,43 1,33 1,61 1,94 ST4X obligasjonsindeks 1,71 2,72 3,02 2,82 2,70 SKAGEN Høyrente 0,05 0,11 0,51 0,64 0,68 Statssertifikatindeks 0,5 0,12 0,29 0,70 0,74 0,76 SKAGEN Høyrente Institusjon 0,04 0,13 Statssertifikatindeks 0,25 0,06 0,14 Relativ volatilitet per SKAGEN Vekst 6,78 7,49 7,63 7,19 6,91 SKAGEN Global 8,51 8,16 8,43 8,52 10,03 SKAGEN Kon-Tiki 9,20 8,45 10,18 SKAGEN Avkastning 1,88 2,36 SKAGEN Høyrente 0,12 0,20 0,29 0,28 0,26 SKAGEN Høyrente Institusjon 0,07 0,08 Sharpe-indeks per SKAGEN Vekst 2,28 2,20 2,12 1,08 0,62 Oslo Børs hovedindeks 1,84 2,00 1,55 0,65 0,24 SKAGEN Global 1,86 1,71 1,85 0,90 0,43 Morgan Stanley verdensindeks 1,59 0,80 0,57-0,34-0,60 SKAGEN Kon-Tiki 2,09 1,97 2,29 Morgan Stanley nymarkedsindeks (NOK) 2,19 1,30 1,24 SKAGEN Avkastning 2,53 2,79 2,25 1,19 0,81 ST4X obligasjonsindeks -0,22 0,99 1,23 0,92 0,79 SKAGEN Høyrente 1,63 0,71 0,10 0,13 0,12 Statssertifikatindeks 0,5-0,09 0,68 0,53 0,34 0,29 SKAGEN Høyrente Institusjon 2,88 1,37 Statssertifikatindeks 0,25 0,00 0,00 Information Ratio per SKAGEN Vekst 1,00-0,05 0,79 0,97 1,24 SKAGEN Global 1,43 2,20 2,75 2,54 1,86 SKAGEN Kon-Tiki 1,04 2,18 2,60 SKAGEN Avkastning 2,46 0,55 SKAGEN Høyrente 0,67-0,58-1,13-0,62-0,54 SKAGEN Høyrente Institusjon 1,54 2,22 Tilbake til førstesiden 13 Standardavviket gir oss et mål på svingningene i fondets/indeksens avkastning gjennom en gitt periode. Hvert månedlige avkastningstall sammenlignes med gjennomsnittlig avkastning i perioden (siste 12, 24, 36, 48 og 60 måneder). Dess høyere standardavvik, dess høyere gjennom snittlig svingning har fondet/indeksen, noe som indikerer høyere risiko. For deg som andels eier betyr et lavt standardavvik at sannsynligheten for å tape penger på investeringen er lavere. Sharpe-indeksen sammenholder fondets/indeksens avkastning og standardavvik med risikofri avkastning, og gir et bilde av fondets/indeksens risikojusterte avkastning. Ettersom både historisk avkastning og risiko er viktige faktorer som bør hensyntas før en investering i fond foretas, er Sharpe-indeksen et viktig nøkkeltall når forskjellige fond skal sammenlignes. Dess høyere Sharpeindeks, dess høyere risikojustert avkastning har fondet/indeksen. Information ratio (IR) er et alternativt mål på risikojustert avkastning. Til forskjell fra Sharpe-indeksen, justeres fondets avkastning fratrukket en referanseindeks avkastning (dette kalles differanseavkastning) med et mål på hvor mye fondet svinger i forhold til referanse indeksen (dette kalles relativ volatilitet). Det er altså ikke fondets utvikling alene som påvirker IR, men også referanse indeksens utvikling. Dess høyere IR, dess høyere relativ risikojustert avkastning har fondet. IR som mål på risikojustert avkastning passer best hvis en er opptatt av relativ risiko (dvs. faren for å oppnå lavere avkastning enn referanseindeksen). Vi i SKAGEN Fondene er mer opptatt av absolutt risiko (dvs. faren for å tape penger), og mener derfor at Sharpe gir et bedre uttrykk for risikojustert avkastning. IR beregnes per definisjon ikke for indekser. * Referanseindeksen for SKAGEN Kon-Tiki var verdensindeksen fram til og vekstmarkedsindeksen etter denne dato. Avkastningstallene for referanseindeksen er derfor en kombinasjon av disse indeksene.

14 Tilbake til førstesiden 14 Børsverden ser slett ikke så verst ut Porteføljeforvalternes beretning Idet et nytt godt børsår er i ferd med å ebbe ut, kan vi ikke se noen større uværsskyer i horisonten. Fortsatt lave renter globalt, pen økonomisk vekst, lave risikopremier, sterk produktivitetsvekst og stigende fortjenestemarginer, blir sentrale ingredienser også i Risikoen ligger i første rekke i råvare-markedet, hvor prisutviklingen kan toppe seg i et spekulativt spir som kan smitte over på aksjemarkedet. Etter en korreksjon i oktober fortsatte de globale aksjemarkedene opp i november. Noen land noterte sågar nye historiske topper. En viss tilstramning av pengepolitikken i USA og Norge ble fulgt av første renteendring på tre år i Euroområdet. Obligasjonsrentene var forholdsvis stabile fra midten av kvartalet, etter en stigning gjennom tredje kvartal og inn i oktober. SKAGEN Kon-Tiki ble kursvinneren i oktober og november, med en oppgang på 4,7 prosent. Vekstmarkedsindeksen var i samme periode opp 4,1 prosent. SKAGEN Global økte i verdi med 2,7 prosent, mens verdensindeksen la på seg 4,2 prosent. SKAGEN Vekst falt i verdi med 0,7 prosent, mot Oslo Børs Hovedindeks som var ned 4,2 prosent. Etter at 11 av årets 12 måneder er tilbakelagt kan våre aksjefond vise til følgende avkastningstall: SKAGEN Kon-Tiki, 51,3 pros- ent. SKAGEN Vekst, 38,5 prosent. SKAGEN Global, 31,4 prosent. Alle tre ligger godt over respektive referanseindekser. Rentefondet SKAGEN Avkastning har hittil i kvartalet gitt en god meravkastning i forhold til pengemarkedet. SKAGEN Høyrente har utviklet seg noe svakere enn tre måneders NIBOR-rente, men har gitt bedre avkastning enn de fleste høyrentetilbud i bank. Internasjonal økonomi Fortsatt god vekst minimal oljeeffekt Til tross for høye energipriser, fortsatte den økonomiske veksten i USA på et høyt nivå. I Østen tiltok veksten merkbart, nå også inkludert Japan. De store sentrale Eurolandene, som Tyskland og Frankrike, ser ut til å ha kommet seg opp av sumpen, og kommer til å gi gode bidrag til den økende veksten i Europa fremover. Svakt fallende oljepriser har gitt håp om økt vekst inn i Stabil kjerneinflasjon i de fleste områder har moderert forventningene til økte styringsrenter i de fleste land. Globaliseringen er den største drivkraften bak den underliggende lave inflasjonen, som øker forbrukernes kjøpekraft i de industrialiserte land samt gir sterke vekstimpulser særlig til de globale vekstmarkedene. En av årets store overraskelser er at høstens rekordhøye oljepriser, og for så vidt også andre råvarer, ikke har smittet over på prisene av ferdigprodukter ut til forbrukerne. Det faktum at de fleste sentralbanker nå har et inflasjonsmål for sin rentesetting har økt forutsigbarheten til hva sentralbanksjefene foretar seg, og redusert usikkerheten i rentemarkedene. Noe som igjen har redusert risikoen for investorene. Vi regner ikke med større endringer i disse rammevilkårene fremover. Grafen viser kursutviklingen til SKAGEN Kon-Tiki, SKAGEN Global, SKAGEN Vekst og Morgan Stanleys utbyttejusterte verdensindeks.

15 Tilbake til førstesiden 15 At den amerikanske forbruker blir en litt dårligere bidragsyter til verdensveksten fremover, synes diskontert i markedet. Det samme gjelder den forholdsvis lave veksten i Europa i forhold til andre regioner. I likhet med hva tilfellet har vært i år tror vi at også 2006 kommer til å bli et år med et generelt godt investeringsklima. Den globale veksten forventer vi kommer til å ligge på linje med trendveksten, eller noe høyere. Råvarepriser Godt opprettholdte priser Utover i fjerde kvartal har de globale råvareprisene fortsatt å stige. Bemerkelsesverdig er det at dette skjer i en periode hvor dollarkursen har vært relativt sterk. Spesifikke forsyningsproblemer setter fortsatt preg på markedet. Etter år med underinvesteringer i ny produksjonskapasitet kan produsentene fremdeles glede seg over meget gode tider. Det tar åpenbart tid å få ny kapasitet inn i markedet. Prisstigningen gjennom fjerde kvartal viser at den globale veksten fortsetter i et pent tempo. Lagerbeholdningene er små, og etterspørselen tiltagende stikk i strid med manges spådommer ved inngangen til året. Mange av de samme forholdene gjør seg gjeldende for energiprisene. Økt tilførsel av olje til markedet forhindrer ikke at prisene fortsatt er vesentlig høyere enn hva den underliggende forsyningsbalansen normalt skulle tilsi. Vi velger å tolke dette som at det fortsatt er knapp-het i hele forsyningskjeden, noe som i et normalt scenario burde føre til godt opprettholdte priser inn i neste år. Likevel kan 2006 gi en overraskelse hva gjelder oljeprisen, men da på nedsiden. Dette som følge av en meget spekulativ aktivitet på oljemarkedet i år. Internasjonal renteutvikling Historisk stabilitet Forutsigbar rentepolitikk basert på inflasjonsmål fra de globale sentralbankene gjør at svingningene i obligasjonsrentene er forholdsvis små. Sammen med økt globalisering er sannsynligvis dette ett av de forholdene som gjør at det globale investeringsklimaet nå forekommer bedre og mindre risikabelt enn i og 90-årene. Rentestrukturen i de industrialiserte landene avspeiler nå en realrente på 1,5-2,0 prosent, basert på de enkelte landenes inflasjonsmål. Etter hvert som stadig flere land får inflasjonsmål, ser vi stigende konvergens mellom enkeltmarkeder som tidligere ikke har hatt inflasjonsmål. Dette har gitt, og gir fortsatt, gode selektive plasseringsmuligheter. Noe SKAGEN Avkastning har bevist til fulle. Det faktum at de høye råvareprisene, med oljen i spissen, ikke har slått ut i merkbar grad på kjerneinflasjonen, skyldes sannsynligvis en kombinasjon av høy produktivitetsvekst og sterk global konkurranse. Sammen med en overgang til godt kommuniserte rentestigninger fra sentralbankenes side, har dette ført til en stabilitet i globale lange renter som vi skal tilbake til 1950-årene for å finne maken. Styrte rentestigninger, både globalt og lokalt, blir et tema som også vil stå sentralt på dagsorden i Trøsten er at vi neppe får se store overraskelser fra obligasjonsmarkedene, og at de økte signalrentene reflekterer en pen global vekst. Foto: Samsung Fra shipping til skipsverft: Mens ratetoppen er passert for skipsfrakt, i denne omgang, kommer selskapene innen bygging av skip og offshoreinstallasjoner til å tjene gode penger på sine velfylte ordrebøker. Vi har blant annet satset på Samsung Heavy Industries. Investeringsstrategi Godt klima også inn i 2006 Hovedtemaet siden 2002 har vært lave renter, stigende og etter hvert høy økonomisk vekst globalt. Lav inflasjon og sterk produktivitetsvekst som følge av tøff global konkurranse har gitt stigende fortjenestemarginer og økonomisk solide selskaper. Disse har benyttet den uventede kontantstrømmen til å nedbetale gjeld. Sammen med større makroøkonomisk forutsigbarhet har det gitt lavere globale risikopremier. De fleste bekymringsfaktorer vi kunne komme på ved begynnelsen av året har alle hatt mindre negativ effekt enn ventet. Sentralt her var frykten for sterkt stigende priser på råvarer, en kraftig vridning av inflasjons- og renteskruen, gjeldssatte forbrukere, spekulative eiendomsmarkeder, globale ubalanser, for lave risikopremier, kinesisk revaluering, og en rød-grønn norsk regjering. Det gode investeringsklima vi hadde ved inngangen til 2005 er ikke nevneverdig endret, noe som bør borge for et godt investeringsklima også i Vår oppgave å være paranoide Som forvalter er det vår oppgave å være rimelig paranoid med hensyn på bekymringsfulle trekk som kan ødelegge vår 12 år gamle investerings- og resultatfest har vist at de fleste bekymringene man måtte ha ved årets begynnelse er blitt gjort til skamme. Basert på årets erfaringer er det derfor nærliggende å ta relativt lett på de truslene som er tilstede, og som kan dukke opp i løpet av det neste året. Noen hovedtendenser vi har sett de siste årene kommer til å dominere også i 2006.

16 Price Tilbake til førstesiden 16 Oljeprisen ned fra høstens topper Lav inflasjon og lave obligasjonsrenter 70 % 6 CONSUMER INFLATION EXPECTATIONS (WITHIN 1 YEAR)* % % % YEAR GOVERNMENT BOND YIELD: U.S % % GERMANY Source: Eco Win Etter å ha vært over 70 dollar fatet tidligere i høst, har oljeprisen falt ned på 50-dollartallet. Men oljeprisen er veldig volatil, en kald vinter i USA kan fort kjøre prisen oppover igjen. På lengre sikt tror imidlertid de fleste aktørene i oljemarkedet at risikoen er størst på nedsiden. % JAPAN % Vi tror fortsatt på et globalt forutsigbart renteregime, et klima med lav inflasjon og god utvikling i selskapenes resultater og finansielle stilling. Risikoen ligger, slik vi ser det, i første rekke i råvaremarkedet. Her kan prisutviklingen utvikle seg til et spekulativt spir, som etter hvert kan smitte over på aksjemarkedet. Dette gjennom overinvesteringer, økt gjeld i selskapene og overvurderte aksjer. Så langt er imidlertid nøkkeltallene for selskapene generelt sett attraktive, og fortsatt prises rentebærende fordringer med en relativt høy risikopremie. Sistnevnte skyldes i stor utstrekning institusjonelle investorers begrensninger hva gjelder å ta risiko. Risikoevnen, og viljen, er imidlertid stigende. Den fortsatt høye risikopremien i aksjemarkedene illustreres godt av den betydelige aktiviteten i markedet for oppkjøp av børsnoterte selskaper fra selskaper utenfor børs. For mange er det mer lønnsomt å kjøpe vekst enn å skape den selv. Faren ligger i emisjonsmarkedet Faresignalet begynner å blinke den dagen antall nyemisjoner og børsnoteringer overstiger aktiviteten i oppkjøpsmarkedet samt likviditeten som kommer fra selskapenes utbytter. Så vidt vi kan se er det blinkende gule lyset bare tent i det norske markedet for nye offshoreprosjekter. Med andre ord ser vi derfor fortsatt for oss et godt aksje-marked, lave forutsigbare renter, enkelte arbitrasje-muligheter i land hvor renteforventningene ligger langt unna realitetene og fortsatt gode muligheter for å finne undervurderte selskaper. Fortsatt relativt høy aksjeandel Det interessante i 2005 har vært at globale markeder generelt har konvergert i verdsettelse, mens forskjellen mellom selskaper og bransjer over landegrensene pussig nok har økt. Dette er normalt gode markedsforhold for oss selektive, globale forvaltere. SKAGEN Vekst Aksjefondet SKAGEN Vekst skal ha minimum 50 prosent av aksjeinvesteringene i norske selskaper, resten plasseres i de globale aksjemarkedene. Ved utgangen av november var avkastningen så langt i fjerde kvartal på minus 0,7 prosent. I samme periode har Oslo Børs Hovedindeks falt 4,2 prosent. Morgan Stanleys verdensindeks målt i norske kroner er opp 4,2 prosent hittil i kvartalet..8 * SOURCE: UNIVERSITY OF MICHIGAN BCA Resarsch 2005 Så langt har ikke høstens høye oljepriser slått ut i dyrere ferdigvarer til konsumentene. Markedet forventer at både inflasjonen og de lange obligasjonsrentene skal holde seg på et lavt nivå fremover. Vi anbefaler derfor å ha relativt høy aksjeandel inn i 2006, en god slump i obligasjoner - spesielt rettet mot markeder hvor inflasjonsog renteutviklingen har mer å gå på nedover (konvergensmarkeder), samt en moderat til lav kontantandel. Norsk risikosport Galopperende oljepriser, akselererende oljeinvesteringer, et boblende eiendomsmarked, og et arbeidsmarked som blir stadig hetere. Dette er sentrale ingredienser i noe som kan føre til at å oppholde seg i det norske investeringsmarkedet i 2006 kan utvikle seg til en risikosport. Med en rødgrønn regjering, fortsatt høy oljepris og et sannsynlig stramt arbeidsmarked øker risikoen for at Norge kan bli en inflatorisk anomali i Ser vi på erfaringer fra historien, er denne kombinasjonen lite appetittvekkende. Spesielt hvis oljeprisen skulle vise seg å ramle ned på nivåer ingen kan se for seg i dag. Motposten til disse lite hyggelige utsiktene er det faktum at Norge har skiftet pengepolitisk regime, og er mer integrert i den globale økonomi enn noen gang tidligere. Dette reduserer risikoen ved norske investeringer. Norske paradegrener kommer fortsatt til å briljere i året som kommer. Det være seg oljeservice, fisk eller turisme. Og selskapene er fortsatt globalt lavt vurderte. Så mulighetene til å gjøre gode investeringer i det norske markedet er fortsatt tilstede. Hittil i år har SKAGEN Vekst hatt en verdistigning på 38,5 prosent. Til sammenligning har Oslo Børs Hovedindeks steget med 32,8 prosent og verdensindeksen med 19,1 prosent i samme periode. Hittil i år har verdien av de norske selskapene i SKAGEN Vekst (54,2 prosent) steget med 41,8 prosent, 9,0 prosentpoeng bedre enn Oslo Børs Hovedindeks. De utenlandske selskapene er opp.8

17 Tilbake til førstesiden 17 disse selskapene kommet inn som nykommere i porteføljen. Begge er også nykommere på Oslo Børs, og vil dra nytte av det høye aktivitetsnivå som oljeserviceselskapene kommer til å oppleve de nærmeste årene. Foto: Fiskeeksportutvalget for fisk Lakseprisen i været: Siste måneders pene økning for lakseprisen gir gode penger i kassene til nederlandske Nutreco og Lerøy Seafood, som begge er relativt store poster i SKAGEN Vekst. med 46,2 prosent, noe som er 27,1 prosentpoeng bedre utvikling enn Morgan Stanleys verdensindeks målt i norske kroner. Avkastningstallene for delporteføljene er bruttotall, hvilket betyr at forvaltningshonorarer, agio/disagio på bankinnskudd og netto rente ikke er tatt hensyn til. Fondets kontantandel var pr. 30. november -1,2 prosent. Fondets 10 største investeringer utgjorde 30,6 prosent av fondet. Dette er ned fra 31,1 prosent ved inngangen til året. Olje, elektronikk og laks De største positive bidragsyterne hittil i 4. kvartal har vært det svenske gruveselskapet Boliden, tyrkiske Sabanci Holding, Lerøy Seafood Group og Samsung Electronics. De største negative bidragsyterne har vært Norsk Hydro, Stolt-Nielsen, Seadrill og Yara. Hittil i år er det Norsk Hydro, Samsung Electronics, Bonheur og det nederlandske dyrefor- og lakseoppdrettsselskapet Nutreco som topper listen over positive bidragsytere. Norske Skog, Sun Microsystems, Korea Line og Kinnevik er de største negative bidragsyterne. Anbefalte å øke i aksjer på reaksjon Vi har i de to foregående markedsrapportene advart mot større kurssvingninger på Oslo Børs enn det som hadde vært tilfelle de siste to og et halvt årene. Vi anbefalte også å benytte eventuelle kursfall til å øke aksjeandelen for de som i utgangspunktet hadde for lav andel av formuen i aksjer. Utviklingen på Oslo Børs i oktober og november viste at forventningene om økte kurssvingninger var berettiget. Oktober innledet med 15 prosent kursfall på Oslo Børs. Etter bunnen den 19. oktober har Oslo Børs steget mer eller mindre kontinuerlig, og ved inngangen til desember tatt igjen mesteparten av kursfallet. Tegningsstatistikk for norske aksjefond viste en betydelig innløsning i oktober. Igjen ser det ut til at mange har en tendens til å bruke linjal som verktøy når en skal ta beslutning om å øke eller redusere eksponeringen i aksjer. Den enkle tanken er at et marked som har falt skal falle mer, og et marked som har steget skal stige mer. Dessverre ser ikke lav verdsettelse ut til å øke appetitten på aksjer snarere tvert imot. Tegnet i Norske Skog, Odim og Deep Ocean I forbindelse med tegningsrettemisjonen i Norske Skog har SKAGEN Vekst benyttet disse til å tegne nye aksjer i selskapet. I tillegg til de tegningsrettene fondet ble tildelt som aksjonær ble det også kjøpt tegningsretter i markedet. tegningsperioden. I forbindelse med deltakelse i emisjoner i Odim og Deep Ocean har Odim er en av verdens ledende leverandører innen utstyr for håndtering av seismikkabler. Deep Ocean er en hurtigvoksende leverandør av undervannstjenester. Begge selskapene fremstår som lavt verdsatt i forhold til forventet inntjening i Vi har i tillegg benyttet kursfallet i oktober til å øke vår post i Solstad Offshore hvor vi samtidig flagget en eierandel på 5,23% av selskapet. Mer gull og billig hotelleiendom I forbindelse med at Crew Gold la inn bud på Guinor Gold gjorde selskapet emisjoner i form av både aksjer og konvertible obligasjoner. SKAGEN Vekst var med på begge emisjonene. Størst var investeringen i det femårige konvertible obligasjonslånet med en kupongrente på seks prosent og konverteringsrett til aksjer på kurs 11. Nytt porteføljeselskap i november ble det nylig børsnoterte eiendomsselskapet Norgani Hotels. Basert på kvadratmeterpriser fremstår hotelleiendommer i dag som det klart billigste eiendomssegmentet. Leiekontraktene er i hovedsak konstruert slik at det er en minimumsleie, men med mulighet for å få ekstraleie basert på hotelldriftens omsetning. Etter at hotellmarkedet, spesielt i Norge, har vært dårlig de siste årene, er det nå klare tegn til økt kapasitetsutnyttelse og dermed bedre muligheter for hotellkjedene til å øke prisene på rommene. Vi tror de tidene da Norge har hatt Europas laveste priser på hotellovernattinger er forbi. Basert på den garanterte leien de nærmeste årene fremstår Norgani Hotels som et av de lavest vurderte eiendomsselskapene i det nordiske aksjeunivers. Oppkjøp ga flere større salg I forbindelse med oppkjøpssituasjoner er både Bank Austria, P&O Steamship og det danske teleselskapet TDC solgt ut av porteføljen. Også den koreanske papirprodusenten Hansol Paper er solgt. Sistnevnte ble solgt etter en betydelig kursøkning medførte at selskapet ikke lenger fremsto som billig sammenlignet med andre alternativer. Aksjekursen har steget over 50 prosent i år, og er med det blant årtes beste treforedlingsaksjer globalt. Treforedling har for øvrig vært en av årets store skuffelser. Overkapasitet kombinert med økte priser på innsatsfaktorer har medført inntjeningsskuffelser i forhold til forventningene ved inngangen til året. Koreansk Viagra-aksje opp 500 prosent på et drøyt år! Også en annen av fondets koreanske selskaper, Dong-A Pharmaceuticals, ble solgt ut av porteføljen. Siden vi investerte i selskapet sommeren 2004 har vi sett en kursøkning på over 500 prosent. I tillegg til at koreanske farmasiselskaper generelt har gått fra å være grovt undervurderte til å få mye analytiker- og investorfokus, har det også vært knyttet store forventninger til selskapets lanseringen av produktet Zaydena, en konkurrent til Viagra. Zaydena skal etter sigende både virke hurtigere og ha tre ganger så lang virketid som Viagra. Forventninger i forkant av lanseringen har medført kursdobling bare siden i sommer og selskapet fremsto dermed ikke lenger som undervurdert i forhold til inntjening. Oppgjør for Bergesen B-aksjer anker dom Vi har omsider mottatt oppgjør i forbindelse med vårt innløsningskrav for B-aksjene i Bergesen. Da rederiet ble kjøpt opp i 2003 aksepterte vi ikke tilbudsprisen for B-aksjene, da vi mente det ikke var grunnlag for å verdsette disse lavere enn A-aksjene. Oslo Tingrett har avsagt skjønnsdom der vi ikke fikk medhold for vårt syn. Sammen med de øvrige minoritetsaksjonærene kommer vi

18 Tilbake til førstesiden 18 sannsynligvis ikke til aksepterte tilbudsprisen, men anke dommen inn for et overskjønn. I tillegg til ovennevnte har vi redusert postene i Samsung Electronics, Furukawa Electric, Bucher Industries, Korean Re og Sabanci Holding. Økt oppkjøpsaktivitet på Oslo Børs? En av hovedgrunnene til det dårlige børsklimaet på Oslo Børs i oktober var et betydelig antall emisjoner og børsintroduksjoner. Store beløp ble hentet inn til nye selskaper og investorene måtte i stor grad finansiere dette med salg av andre aksjer. Den negative likviditetssituasjonen synes nå å være over. Fremover tror vi meglerhusene setter økt fokus på å bistå med oppkjøp av børsnoterte selskaper. Lave renter og lavt vurderte selskaper i forhold til inntjening, kombinert med en stadig bedre ordresituasjon, fører til at gjeldsfinansierte oppkjøp blir sett på som attraktive investeringsmuligheter. Som vi tidligere har nevnt er det stor investeringskapasitet både blant de mange solide børsnoterte selskapene og blant investeringsfond (Private Equity). SKAGEN Global Full fart opp igjen Etter reaksjonen ned i oktober snudde fondet nesen oppover igjen i november. God veksttakt globalt samt solide rapporter fra selskapene ga pen vind i seilene. Så langt i fjerde kvartal er SKAGEN Global opp med 2.7 prosent, mens Morgan Stanleys utbyttejusterte verdensindeks målt i norske kroner er opp 4,2 prosent. Hittil i år utgjør fondets avkastning 31,4 prosent, mens verdensindeksen har steget med 19,1 prosent. De største positive bidragsyterne har vært Samsung Electronics, Sabanaci Holding, Boliden, Pride International, og McGraw-Hill. De største negative bidragsyterne var Hyundai Merchant Marine, Volkswagen, TUI, Eisai, og Forest Oil. Bransjemessig var finans, råvarer og informasjonsteknologi store positive bidragsytere. Svakest avkastning kom fra inntektsavhengige forbruksvarer, nyttetjenester, og medisin. Fra olje til oljeservice Siden forrige markedsrapport har følgende skjedd i porteføljen: Vi har fortsatt nedsalget av aksjer i det brasilianske oljeselskapet Petrobras, til gode kurser. Pengene er reinvestert i det amerikanske Høy oppkjøpsaktivitet Bond yield oljeserviceselskapet Pride International, i en periode da aksjekursen var presset. Noe har også blitt investert i naturgassprodusenten Forest Oil, hvor det for neste år foreligger planer om en oppslitting av selskapet. Innen råvarer har vi økt posten i SCA. Selskapet ser ut til å få igjennom prisøkninger på sine produkter globalt. I Tyskland blir dette den første prisøkningen på fire år. SCA har som følge av høye energipriser opplevd en marginskvis, men med økte priser bør disse nå kunne økes. Ytterligere opp i Boliden Etter at vi i november besøkte gruveselskapet Boliden i Sverige fikk vi økt tiltro til selskapet, og kjøpte oss ytterligere opp. Prisene på kobber og sink har steget kraftig i år. Selskapet har gode muligheter for vekst og ekspensjon, i en bransje som lider av ekspansjonsproblemer men har godt med kapital. Boliden sliter imidlertid fortsatt med en dårlig historie og ledelse, og er derfor fremdeles ett av de billigste gruveselskapene i Europa. Vi har økt posisjonen i Air France-KLM med 50 prosent. Selskapet har levert solide resultater i hele år. De ser også ut til å ha god kontroll på drivstoffkostnadene, og forvalter flyflåten på en utmerket måte. Etter et oppkjøpstilbud steg P&O Steam kraftig i perioden. Vi benyttet anledningen til å selge oss ut på nye toppnoteringer for aksjen. Et annet selskap som nå også er helt ute av porteføljen er Cargotec Source: First sec Lave renter kombinert med sterke balanser og relativt lav verdsettelse av selskapene kan føre til økt oppkjøpsaktivitet på Oslo Børs. P/E Inn i Siemens Vi har kjøpt oss inn i Siemens, ett av Tysklands mest framgangsrike selskaper. Siemens er et globalt industri- og transportkonglomerat. Produktene er av høy kvalitet. Selskapet handles til to ganger bokført egenkapital og 0.75 ganger salg, hvilket er mer enn 50 prosent rabatt sammenlignet med amerikanske General Electric. Ett av Europas billigste gruveselskap: Vi har kjøpt oss videre opp i svenske Boliden, som til tross for pen kursoppgang i år fremdeles er ett av Europas billigste gruveselskaper. Siemens er verdensledende på infrastruktur innen energisektoren, en sektor hvor salget øker kraftig. Selskapet har skiftet ut den gamle ledelsen og fått inn en ny, som har tatt skikkelig tak i de høye kostnadene selskapet har slitt med. Den tapsutsatte mobildivisjonen er blitt solgt til taiwanske Benq, en hurtigvoksende mobilprodusent med store ambisjoner. Posisjonene i Bunge, Samsung Heavy Industries, og Kone ble økt.

19 Tilbake til førstesiden 19 Undervurdert irsk mediehus Vi har også kjøpt oss videre opp i irske Independent News & Media. Markedene selskapet opererer i vokser bra og gir pene marginer på bunnlinjen, spesielt Australia og Syd Afrika. Prisingen av selskapet ligger imidlertid på nivå med vestlige medieselskaper som opererer i mer modne markeder. % 50 Japan i skuddet JAPAN: SMALL/MEDIUM ENTERPRISES: CONFIDENCE EXPANDING % 50 Neste års børsnotering av Indias største avis, Jagran Prakashan hvor Independent News & Media har en eierandel, kan medføre økt fokus på de skjulte verdiene som ligger i det irske mediehuset. Innehavet i J. Sainsbury og Raisio ble også økt. Ned i Eisai inn i Pfizer Innen medisin har vi solgt oss ned i japanske Eisai, som etter rapportering av flotte resultater opplevde en meget pen kursstigning. Pengene ble reinvestert i Pfizer. Den amerikanske medisingiganten handles nå på historisk lave nivåer, både i absolutte og relative termer. Selskapet kommer ikke til å få så høy vekst fremover, men kan vise til høye marginer og har et stort potensial i form av ytterligere kostnadskutt. Vi har ikke akseptert budet som har kommet på Bank Austria, da vi finner dette for lavt gitt det faktum at vi snakker om Øst- Europas ledende bank. Banken blir fortsatt notert på børs. Basert på fremtidig utvikling for banken, både strukturelt og finansielt, bør det være et bra potensial for ytterligere kursstigning fremover. Som følge av økt likviditetsrisiko har vi imidlertid solgt oss noe ned i banken. Japanske meglere ut av tunnelen En post ble kjøpt i Japan Securities Finance, Japans ledende megler av aksjefinansiering. Selskapet tilfører marginkonti og relaterte tjenester til Japans finansinstitusjoner, og har stor markedsandel blant de nye hurtigst voksende meglerne. I Japan, som i andre land, har vi erfart at de nye meglerne tar en stadig større bit av markedskaken. Spesielt de som tilbyr internettjenester Den innenlandske investeringsinteressen i Japan er i ferd med å tilta betraktelig i styrke, etter 13 år i dvale. Dette er en trend vi trolig bare har sett begynnelsen av. Japan Securities, som før øvrig ikke offisielt blir dekket av noen analytikere, prises til et par ganger kontantstrømmen og en gang bokført egenkapital. Denne består i stor grad av en obligasjonsportefølje. Postene i det argentinske eiendomsselskapet Irsa og svenske Invik ble økt, mens Bancolombia ble solgt ut av porteføljen. Innen informasjonsteknologi har vi kjøpt mer i Samsung Electronics, Kyocera, og Hewlett Packard. Sistnevnt kom før øvrig med solide inntjeningstall og er en av de aksjene med best avkastning i Dow Jones Indeksen hittil i år. SKAGEN Kon-Tiki Fortsatt topp investeringsklima Korreksjonen i de globale vekstmarkedene i oktober ble kortvarig. I løpet av november gjenvant markedene styrke. Flere land noterte seg for all-time high. Årsaken er enkel. Fortsatt er selskapene lavt vurderte, vekstutsiktene globalt sett gode, og risikopremiene fallende. Globale investorer er fremdeles underinvesterte innen vekstmarkedene, og tiltroen til både selskapene og makroøkonomisk tilpasningsdyktighet er tiltakende. I motsetning til de industrialiserte landene er mange land i en fase hvor de kan sette rentene ned. Mest utpreget er denne trenden i Latin-Amerika, som følge av svært sterke valutaer og fallende inflasjon. Ved utgangen av november var SKAGEN Kon-Tiki opp 4,7 prosent så langt i kvartalet, mot 4,1 prosent for vekstmarkedsindeksen Ann% Chg TOTAL EMPLOYMENT SLOWLY IMPROVING * SOURCE: DATASTREAM: SHOKO CHUKIN BANK: FOR ALL INDUSTRIES BCA Resarsch 2005 Tre teleblinker Telekommunikasjon har vært en spennende bransje å være i for SKAGEN Global denne perioden. Det kom et nytt bud på danske TDC, som priset selskapet til ett av de dyreste teleselskapene i Europa. Da vi kjøpte oss inn for to år siden var selskapet ett av de biligste. Etter å ha doblet pengene våre på to år, så har vi nå solgt oss nesten helt ut av selskapet. Engelske Vodafone har kjøpt en 10 prosent strategisk post i indiske Bharti Televentures, som nå er Indias største teleselskap. Vår investering her har utviklet seg meget bra. Vi har nå en situasjon hvor både Vodafone og dagens storeier utenom familien, Singapore Telekom, har som strategisk mål å få kontroll på selskapet. Det passer oss godt. Vi har fortsatt å øke vårt innehav i Total Access (TAC) i Thailand. Telenor har nå kjøpt ut tidligere majoritetseier, Bencharongkul familien, og kommet med bud på selskapet. Vi synes imidlertid budet er for lavt, og har valgt å ikke akseptere. Vi ser frem til å være med Telenor videre med sin satsing i Thailand. Vi tror Telenor nå benytter anledningen til å gå løs på å få ned både innkjøps- og gjeldskostnadene til TAC, og med det øke resultatmarginen. Dette har Telenor bevist at de er gode til fra sin virksomhet i andre vekstmarkeder. En måned før nyttår utgjør verdistigningen til fondet totalt 51,3 prosent, drøye ti prosentpoeng bedre enn vekstmarkedsindeksens 40,7 prosent. SKAGEN Kon-Tiki er med det, for tredje år på rad, blant verdens absolutt og relativt sett beste aksjefond. Gode bidrag fra Korea Gode bidragsytere hittil i fjerde kvartal var våre selskaper i Korea. Vi kan nevne Hanmi Pharma, som det siste året er blitt sterkt omvurdert. Ssangyong Motors, som i fjor skuffet, viser i år sterk underliggende vekst. LG Electronics og Samsung Electronics blir gjennom en omvurdering av markedene for global forbrukselektronikk stadig høyere verdsatt. Mobiltelefonsalget globalt oppjusteres hyppig, og overgangen til flatskjerm for husholdningssektoren har skapt en uventet sterk salgsfremgang Ann% Chg 2 Bedriftene i Japan blir stadig mer positive til den økonomiske situasjonen for landet, og arbeidsmarkedet bedrer seg sakte men sikkert. Den japanske børsen har gått som en kule de siste månedene, og notert seg for nivåer vi må mange år tilbake i tid for å finne igjen. Men fremdeles har Nikkei 225 over 150 prosent å gå på før toppen fra 1989 er nådd

20 20% 15% 10% Pen vekst i avkastning på kapitalen ING calculalated MSCI Return on Equity (%) Tilbake til førstesiden 20 å kjøpe ca. 1,5 prosent i to taiwanske meglerselskaper, KGI Securities og Polaris Securities. Begge selskapene har i lengre tid lidd under et svakt hjemmemarked. Over 50 prosent av det taiwanske aksjemarkedet utgjøres av teknologiaksjer, med hovedfokus på såkalte dippedutter. Disse selskapene har generelt opplevd tunge tider, med blant annet sterk konkurranse fra de koreanske naboene. For tre år siden var koreanske selskaper vurdert til mellom en tredjedel og halvparten av hva tilsvarende selskaper ble priset til i Taiwan. Etter en periode hvor taiwanske selskaper har falt i verdi, mens de koreanske har steget, er prisforskjellene nærmest visket ut. 5% 01/01 01/02 01/03 01/04 01/05 EMEA EM Latin America Em.Asia Det har vært en pen økning i avkastningen på kapitalen i verdens vekstmarkeder. Spesielt god har veksten i Latin-Amerika vært, men også i Asia har bedringen vært meget god. Tyrkia ga også svært gode investeringsresultater, med økt investorfokus og fortsatt pen kursoppgang for holdingselskapene Sabanci og Yazicilar. Indiske Mahindra & Mahindra gjør det meget bra, både resultat- og kursmessig. Salgsveksten har vært vesentlig bedre enn ventet. Økt innsyn i selskapets ukonsoliderte datterselskaper har også vært positivt. Maritime skuffelser Minussiden hittil i 4. kvartal domineres av maritime selskaper. Hyundai M Marine kunne vise til skuffende resultater etter tidenes boom i containerfart. Oljeserviceselskapene China Offshore og Seadrill kurskorrigerte etter sterk utvikling i 3 kvartal. Til gjengjeld fikk vi en meget positiv overraskelse fra riggselskapet Pride International, som kunne vise til vesentlig høyere rater enn markedet forventet for riggslutninger frem i tid. Eletrobras og Banco do Brasil utviklet seg svakt etter skuffende 3. kvartalsresultater. Klimaet for globale vekstmarkeder ble bedre i løpet av kvartalet. Globale obligasjonsrenter som reflekterer usikkerheten på global økonomisk utvikling roet seg ned. Risikopremiene falt som følge av fortsatt forbedrede makroøkonomiske forhold i investeringsuniverset. Råvareprisene steg, global aksjevolatilitet falt og aksjemarkedene blir fortsatt i mindre og mindre grad affisert av pengestrømmer blant de globale investorene. Den lokale dynamikken blir derfor mer og mer utpreget, noe som imidlertid har ført til at noen av markedene viser spekulative tendenser. To store utfordringer 2006 vil medføre to større utfordringer. Hele Latin-Amerika - Mexico, Venezuela og Brasil - har presidentvalg. Det samme har Russland. Valgene blir utslagsgivende for retningen disse landene vil gå de neste fem årene. Den store utfordringen blir å kombinere reformhastighet og markedsøkonomi. Det andre store utfordringen blir liberaliseringen, privatiseringen og internasjonaliseringen av kinesiske selskaper til en antatt samlet markedsverdi på ca. 400 milliarder amerikanske dollar som i dag er delvis statskontrollerte?. Dette vil gi økt reformtakt i Kina det kommende året. Inn i to taiwanske meglerfirmaer Vi har ut i fra ovennevnte posisjonert oss i Taiwan, gjennom Det svake aksjemarkedet i Taiwan har ført til lav innenlandsk deltagelse i markedet, lav omsetningshastighet og svært lav inntjening for meglerhusene. Fremover ser det noe bedre ut for leverandører av teknologikomponenter, samtidig som forbindelsene til fastlands-kina styrkes. Megleraksjene er behagelig vurdert, til ca. 85 øre pr. krone i egenkapital, og i underkant av 10-ganger gjennomsnittlig inntjening de siste årene. Selskapene har kuttet mye kostnader, og vil derfor oppleve til dels kraftig inntjeningsoppsving ved bare mindre økninger i aktiviteten. I Korea viste meglerselskaper seg velegnet til å gå inn i da den lokale depresjonen var på sitt verste, for så å få stor glede av oppgangen da den kom. Situasjonen i Taiwan har mange likhetstrekk med Korea for et par år siden. Doblet i russisk energi Vi doblet posten i russiske Unfied Energy Systems (UES), på en kraftig korreksjon for aksjen. De planlagte reformene er noe utsatt, men valgene neste år gjør at strukturprosessene sannsynligvis blir fremskyndet. Vi økte også i Seadrill og i Smedvig, som har stor aktivitet i sør-øst Asia. Det har vært en generell oppgang i ratene for rigger ledig for oppdrag etter Det fortsatt sterke råvaremarkedet gjorde at vi kjøpte tilbake, og vel så det, våre tidligere posisjoner i Grupo Mexico, Vale Rio Doce og Votorantim. Aksjer som ble realisert gjennom tredje kvartal. Koreansk elektronikk selger: Både lillebror LG Electronics og storebror Samsung Electronics kan glede seg over et overraskende sterkt salg av flatskjermer til hushold-ningsmarkedet. Begge selskapene har i den senere tid opplevd en meget god kursutvikling. Foto: LG