Gjennomgang av Trikkestrategien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomgang av Trikkestrategien"

Transkript

1 Gjennomgang av Trikkestrategien Ruter AS Rapporten tar for seg de økonomiske beregningene i Trikkestrategien, forventet levetid til dagens vognpark med tilhørende kostnadsutvikling for vedlikehold fremover og behovet for oppgradert infrastruktur forut for vognanskaffelse.

2 2

3 Forord Denne rapporten er et resultat av en gjennomgang av Trikkestrategien som PricewaterhouseCoopers (PwC) i samarbeid med Transrail Sweden AB (Transrail) har utført for Ruter fra november 2011 til februar Rapporten tar for seg de økonomiske beregningene i Trikkestrategien, forventet levetid til dagens vognpark med tilhørende kostnadsutvikling for vedlikehold fremover og behovet for oppgradert infrastruktur forut for vognanskaffelse. Rapporten er ikke en kvalitetssikring av Trikkestrategien i henhold til de krav som er fastsatt i Oslo kommunes kvalitetssikringsregime. Dette skyldes at Trikkestrategien ikke er utarbeidet for å tilfredsstille regimets krav til dokumentasjon, men som et strategisk grunnlagsdokument i arbeidet med å anskaffe nye trikker. Som følge av dette er gjennomgangen av Trikkestrategien konsentrert om å vurdere feil og mangler knyttet til beregningene som er oppgitt i Trikkestrategien i tabellen på side 50 på et overordnet nivå, herunder grad av sporbarhet, om alle relevante kostnadselementer er inkludert og om begrepsbruken er konsekvent. Gjennomgangen er gjort i perioden desember 2011 februar Arbeidet er utført av Mats Önner, Lennart Andersson og Lennart Kloow fra Transrail og Paal Wangsness, Kjetil Østvold og Helge Dønnum i PwC, med sistnevnte som prosjektleder. Line Hamre har vært prosjektansvarlig på vegne av Ruter. I tillegg har Hanne Bertnes Norli, Øystein Grov, Carl Sandstad og Marit Leite fra Ruter deltatt i arbeidet. Fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) har Benedicte Bruun-Lie og Kristen Sollesnes deltatt. Ruter og MOS har mottatt et utkast av rapporten som de har kommentert på før endelig ferdigstillelse. Oslo, 27. april 2012 PricewaterhouseCoopers AS Roger Mortensen Partner PwC i

4 Sammendrag Denne rapporten er en gjennomgang av Ruters Trikkestrategi. Rapporten gjennomgår og vurderer de økonomiske beregningene i Trikkestrategien. Deretter vurderer rapporten situasjonen for trikkeinfrastrukturen, trikkevogner og trikkedrift generelt, og i lys av en eventuelt ny vognanskaffelse spesielt. Våre vurderinger leder til et sett med anbefalinger og en skissering av veien videre, hvor veien videre bør bl.a. innebære å etablere et investeringsregime for kollektivtransporten, som for eksempel kan trekke på erfaringer fra Oslo kommunes investeringsregime. Rapporten er basert på gjennomgang av relevante dokumenter, intervjuer og møter med virksomhetene innenfor kollektivfamilien - trikk, befaringer og gjennomgang av kalkyler med underliggende tallmateriale. Økonomiske beregninger Vår hovedkonklusjon er at de økonomiske beregningene i Trikkestrategien har flere feil og mangler. For å kunne gi et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for det videre arbeidet med anskaffelse av nye trikker, bør det gjøres grundigere økonomisk utreding og analyse. Dette er basert på at beregningene av enkelte kostnadsposter ikke er tilstrekkelig sporbare og dermed vanskelige å verifisere. Mange forutsetninger er basert på skjønn og er i liten grad begrunnet. Både Ruter, som har stått for beregningene i Trikkestrategien, og PwC/Transrail har hatt utfordringer med å fremskaffe grunnleggende økonomisk tallmateriale fra de ulike virksomhetene i kollektivfamilien-trikk. Rapporten avdekker også at begrepsbruken er uklar og kan på enkelte områder skape forvirring. For eksempel er det avdekket at flere av postene på side 50 er samlebegreper som ikke gir et godt bilde av hvilke kostnader de faktisk omfatter. Dette kan lede til feilklassifisering av kostnadene. De økonomiske beregningene er i stor grad basert på skjønn. For eksempel er det argumentert med at vedlikeholdskostnadene per vogn (inkludert kollisjoner) vil bli redusert med to tredeler fra dagens nivå om vedlikeholdstjenestene konkurranseutsettes, nye trikker anskaffes og infrastrukturen oppgraderes. I beregningene er denne forutsetningen basert på skjønn og er ikke begrunnet. Forutsetningen er viktig og avgjørende for fremtidige strategiske valg. Basert på PwC/Transrails erfaringer fra sammenlignbare prosesser er det ikke grunnlag for å forvente at reduksjonen i kostnadene vil bli av denne størrelsesorden. Et annet sentralt forhold er at flere kostnadselementer savnes i oppsettet på side 50. For eksempel er ikke prosjektkostnader inkludert. Samlet betyr dette at tallene på side 50 ikke gir et fullstendig kostnadsbilde. Vurdering av infrastruktur Dagens infrastruktur viser tydelige tegn på lengre tids forsømt vedlikehold. Gjennomgangen avdekker at dagens standard på infrastrukturen er offer for en manglende helhetlig strategi og plan med tilhørende forutsigbar finansiering. Som følge av manglende helhetlig planlegging er vedlikeholdsaktivitetene ad hoc- og hendelsesstyrt. En annen forklaringsfaktor for den lave standarden på infrastrukturen er kvaliteten på det opprinnelige arbeidet. Infrastrukturarbeidet som er utført de siste årene holder en god internasjonal standard, tilpasset de lokale forholdene. ii

5 KTP har tidligere estimert vedlikeholdsetterslepet på trikkeinfrastrukturen til MNOK Dette estimatet vurderes som rimelig. Ca. MNOK 1100 av vedlikeholdsetterslepet fordeles på tiltak for infrastruktur som har overskredet sin forventede levetid og har derfor forfalt utover det nivået som kan rettes opp med normalt vedlikehold. Vurdering av vogner Rapporten argumenterer for at vognenes levetid er et ikke-spørsmål. Trikkestrategien viser at vedlikeholdskostnadene for vogner følger vognenes km-produksjon. Med denne kmproduksjonen følger en serie vedlikeholdssykluser hvor de gjennomsnittlige vedlikeholdskostnadene er relativt konstante (og noe høye sammenlignet med andre byer). Disse vedlikeholdssyklusene kan i prinsippet repeteres i det uendelige med løpende kmproduksjon, jf. for eksempel figurer på s. 14 og 16 i Trikkestrategien. Dette er en kjent problematikk innenfor kapitalintensive transportmidler, for eksempel redningshelikopteret Sea King og jernbaneselskapenes vognpark. Fordelen med dette er at det åpner for en fleksibel strategi for inn- og utfasing av gamle og nye vogner. Dette er en stor fordel siden man ikke behøver å ha en fastsatt dato for innfasingen av nye vogner, men kan ta hensyn til uforutsette hendelser som måtte oppstå. Samtidig må man ta hensyn til at de nye vognene også skal vedlikeholdes og ikke minst ha en innkjøringsperiode. Det har dessuten vist seg at det er få leverandører som klarer å levere på avtalt tid. Gjennomgangen viser at dagens vedlikehold av vogner ikke utføres med en tilfredsstillende effektivitet. En viktig årsak til dette er store kostnader som følge av systemfeil for SL 95. Samtidig savnes en strategi og plan for å effektivisere vedlikeholdstjenestene. Et sentralt spørsmål er om nye vogner vil redusere vedlikeholdskostnadene. Erfaringer fra andre byer og KTPs egne erfaringer i forbindelse med de nye t-banevognene tilsier at vedlikeholdskostnadene vil bli redusert med nye trikker, som følge av at nye muligheter for effektivisering oppstår, for eksempel ved ny teknikk med høyere pålitelighet, standardiserte prosesser etc. Basert på en gjennomgang av seks leverandørers tilbud til ulike byer i Europa, der Bergen er en av dem, er det grunn til å forvente at en ny trikkepark kan anskaffes innenfor et intervall på mellom MNOK per vogn. Dette forutsetter anskaffelse av standardvogner og at nødvendig oppgradering av infrastrukturen er gjennomført. Vurdering av trikk i drift. Arbeidet med denne rapporten og Ruters nylige gjennomførte KPI-prosjekt viser at trikkedriften har et forbedringspotensial knyttet til hvordan blant annet personell benyttes. Gjennomgangen viser lave netto produktive timer både hos verksted- og førerpersonell. Anbefaling infrastruktur En sentral oppgave relatert til infrastruktur er å få etablert et program som sikrer at vedlikeholdsetterslepet blir fjernet i løpet av fem år. Programmet bør ikke vare lenger, siden det vil redusere synligheten og kraften i prosjektet. Parallelt må Ruter etablere et prosjekt som sikrer en rullerende femårsplan med budsjett som sikrer opprettholdelse av infrastrukturen på det nye høye nivået. 1 Gitt valutakurs pr : 1 = 7,62 NOK iii

6 Et viktig strategisk grep med å anskaffe nye trikker er å unngå skreddersøm. Spesialtilpasninger medfører merkostnader både til anskaffelsen og i forbindelse med vedlikehold. Anskaffelse av standardvogner bør derfor være første prioritet. Imidlertid er det deler av dagens infrastruktur som må utbedres dersom man skal anskaffe standardvogner, bl.a. små kurvradier. Disse må erstattes dersom Ruter skal ha muligheten til å anskaffe standardvogner. Anbefaling vogner Eksisterende vognpark bør fases ut vognindivid for vognindivid, samtidig som nye vogner innfases. Den vognen som til enhver tid fases ut er den med høyest forventede kostnader de neste månedene, samtidig som den ikke er nødvendig for å møte kapasitetsbehovet. Anskaffelsesstrategien bør vurdere om for eksempel verkstedstjenester skal konkurranseutsettes. Konkurranseutsetting eller trusselen om en konkurranseutsetting av verkstedtjenester har mange fordeler, men det er vanskelig å sannsynliggjøre at dette alene vil gi lavere vedlikeholdskostnader. Ulempene med konkurranseutsetting må også vurderes nøye, og erfaringsmessig har disse en tendens til å bli undervurdert. Slik sett er det bedre at KTP raskest mulig videreutvikler arbeidet som allerede er startet opp med å forbedre effektiviteten i verkstedstjenestene. Gjennom en slik strategi vil man oppnå to effekter. For det første vil forventet gevinst kunne komme flere år før nye vogner forventes å være i drift. For det andre vil vedlikeholdstjenesten være godt forberedt når de nye vognene settes i drift. Like viktig er det at anskaffelsesprosessen gir mulighet til å legge til grunn livssykluskostnadene. En god anskaffelsesprosess hvor all erfaring fra trikkedrift i Oslo inkluderes vil legge til rette for dette. Anbefaling trikk i drift En av trikkens hovedoppgaver er å få etablert et forbedringsprogram som styrker driftsplanleggingen slik at man klarer å øke effektiviteten med hensyn til personell og tiltak som reduserer felleskostnadene. Veien videre Oslo kommune og Akershus fylkeskommune bør etablere et investeringsregime for kollektivtransporten, som for eksempel kan trekke på erfaringer fra Oslo kommunes nyetablerte investeringsregime. Et slikt regime kan legge gode rammer for en fremtidig trikkeanskaffelse. Kartleggingen og dokumentgjennomgangen viser at det eksisterer god og relevant dokumentasjon som kan utnyttes til å etablere en KVU som tilfredsstiller det nye investeringsregimet. Utfordringen er å sette sammen informasjonen på rett vis, samt tette informasjonsgap som følge av at tilgjengelig informasjon ikke er utformet i den hensikt å bli brukt i en KVU. Basert på erfaringene fra Finansdepartementets kvalitetssikringsregime og fra allerede gjennomførte KVUer i Oslo kommune er det grunn til å forvente at mange av de utfordringene, manglene og svakhetene som er påpekt over, vil bli imøtekommet dersom Ruter legger kravene i investeringsregimet til grunn for det videre arbeidet. Dersom det skal gjøres en ny trikkeanskaffelse, vil vi anbefale at dette gjøres som del av et program hvor kompetanse og erfaring fra alle aspektene av trikkedriften samles. Programmet bør gis ett mandat og ressursene bør samles i en og samme enhet. iv

7 I kapittel 6 vil vi diskutere våre anbefalte tiltak innenfor rammene av en 7-årig programperiode. Tidsplanen for denne programperioden er skissert i figur 1. I denne planen gjennomføres de enkelte tiltakene i år som anvist i figuren. Diskusjoner om tidsplaner og kostnader knyttet til den kommer i kapittel 6. Figur 1 Tidsplan for anbefalte tiltak over en 7-årig programperiode Eventuell anskaffelse av nye trikker Strøm Infrastruktur Gjennomgangen viser også at dagens organisering av kollektivtilbudet, med tilhørende konglomerat av virksomheter, fragmenterer ansvar for de ulike tjenestene. Dette gjør det utfordrende å styre tjenestene helhetlig. Gjennomgangen av Trikkestrategien viser dette med tydelighet. En løsning på dette er å forenkle organisasjonsstrukturen, samt etablere en insentivstruktur som stimulerer til kontinuerlig forbedringsarbeid mellom virksomhetene. I praksis handler dette om å allokere kostnadene sammen med ansvar og gjennomføringsevne. Dette bør gjøres uavhengig av et eventuelt anskaffelsesprosjekt. v

8 Innhold FORORD... I SAMMENDRAG... II INNHOLD...VI 1 KORT OM OPPDRAGET BAKGRUNN FOR OPPDRAGET OVERORDNET OM KOLLEKTIVTRAFIKKEN I OSLO OG AKERSHUS Ruter AS Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) Oslotrikken AS (OT) Oslo Vognselskap AS (OVS) MANDAT VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER METODE DOKUMENTSTUDIER GJENNOMGANG AV KALKYLER OG UNDERLIGGENDE TALLMATERIALE SEMISTRUKTURERTE INTERVJUER OG ARBEIDSMØTER BEFARINGER METODISKE UTFORDRINGER VURDERING AV DE ØKONOMISKE BEREGNINGENE PÅ S. 50 I TRIKKESTRATEGIEN DET ER STOR MANGEL PÅ TRANSPARENS I KOSTNADSBEREGNINGENE BEGREPSBRUKEN ER UKLAR OG FORVIRRENDE FORUTINNTATTE OPPFATNINGER STYRER BEREGNINGENE OG KONKLUSJONENE FLERE VIKTIGE KOSTNADSELEMENTER SAVNES Nedskrivning av gamle trikker som ikke lenger er i bruk GROV RESULTATSAMMENSTILLING FOR KOLLEKTIVFAMILIEN-TRIKK VURDERINGER INFRASTRUKTUR Innledning Vedlikehold og oppgradering av eksisterende infrastruktur Nybygging VOGNER Innledning Vedlikehold SL79 og SL Nyanskaffelse Forventede vedlikeholdskostnader for nye vogner Forventet levetid til dagens vognpark; inn- og utfasning av nye vogner TRAFIKKDRIFT ANBEFALINGER ANBEFALTE TILTAK Infrastruktur Vogner Trafikkdrift KOSTNADENE AV ANBEFALTE TILTAK GENERELLE ANBEFALINGER vi

9 7 VEIEN VIDERE DET BØR ETABLERES ET INVESTERINGSREGIME FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN I OSLO OG AKERSHUS OSLO KOMMUNES INVESTERINGSREGIME En mulig tilpasning til investeringsregimet Første gang behov for nybrottsarbeid KOLLEKTIVFAMILIEN-TRIKK; INSENTIVER OG STRUKTUR GJENNOMFØR EN TRIKKESATSNING PÅ ALLE OMRÅDER FRA OG MED I DAG OG DE NÆRMESTE 5-10 ÅRENE EVENTUELL KONKURRANSEUTSETTING AVSLUTTENDE BEMERKNINGER VEDLEGG DISCLAIMER vii

10 1 Kort om oppdraget 1.1 Bakgrunn for oppdraget Oppdraget om kvalitetssikring av Trikkestrategien har sitt utspring i Ruters trikkestrategi, rapport nr 2010:16, som ble utarbeidet våren 2011, parallelt med Ruters strategiske plan K2012. Byrådet uttalte i byrådssak 167/11 Økonomisk grunnlang for trikkeanskaffelse at Byrådet vil ta initiativ til en grundigere kvalitetssikring av Ruters kostnads- og inntektsberegninger knyttet til en trikkeanskaffelse. På denne bakgrunn ga byrådsavdelingen Ruter i oppdrag å forestå en gjennomgang av beregningene. Ruter utlyste oppdraget på Doffin/TED, og PwC hadde det økonomisk mest fordelaktige tilbudet og ble tildelt oppdraget med Transrail som underleverandør. 1.2 Overordnet om kollektivtrafikken i Oslo og Akershus I denne rapporten bruker vi fellesbetegnelse kollektivfamilien-trikk for følgende enheter: Ruter trikkedelen OVS trikkedelen KTP Verkstedsenheten (KTP VE) trikkedelen KTP Infrastrukturenheten (KTP IE) trikkedelen Oslotrikken AS Ruter AS Ruter AS ble dannet ved fusjon av administrasjonsselskapene AS Oslo Sporveier og Stor- Oslo Lokaltrafikk a.s og var operativt fra januar Selskapet eies 60 % av Oslo kommune og 40 % av Akershus fylkeskommune. Alle offentlige tilskudd til kollektivtrafikken (unntatt NSB) i dette området kanaliseres gjennom Ruter som planlegger, bestiller og markedsfører trafikktilbudet. Hensikten med etableringen av Ruter var å skape en samordnet og mer attraktiv kollektivtransport i Oslo og Akershus, slik at markedsandelen skulle øke. Selskapet skal legge til rette for et helhetlig, rasjonelt og markedstilpasset kollektivtransportsystem for hele Oslo- og Akershusregionen. Selskapet skal planlegge, administrere, kjøpe og markedsføre transporttilbudet i Oslo kommune og Akershus fylke, og kjøpe kollektive transporttjenester i henhold til bestilling fra sine eiere. Ruter driver virksomheten gjennom operatører for buss, trikk, t-bane og båt basert på anbud og fremforhandlede kontrakter. Driftsoperatørene for trikk og t-bane er ikke utsatt for anbudskonkurranse. Disse er etablert i konsernet Kollektivtransportproduksjon AS (KTP). Trafikken utføres av ulike operatørselskap etter kontrakt med Ruter. For buss og båt tildeles kontraktene etter anbudskonkurranser. For t-bane og trikk forhandles årlige kontrakter med produksjonsenhetene i KTP og med Oslo vognselskap (OVS) som anskaffer og eier det rullende materiellet. 1

11 Ruter baserer sin virksomhet på at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune kanaliserer alle sine ressurser knyttet til kollektivtransport gjennom selskapet. Ruter får alle billettinntekter og alle tilskudd, og har ansvaret for å etablere trafikktilbudet gjennom kontrakter med operatørene. Både drifts- og kapitalkostnader fremgår av Ruters budsjett og regnskap. Ruter skal sørge for en god oversikt over pengestrømmer og økonomi i alle deler av trafikktilbudet. Avtalene med leverandører og infrastruktur- og vogneiere skal reflektere og synliggjøre drifts- og kapitalkostnadene knyttet til produksjonen. Kontraktene med ikkekonkurranseutsatte operatører (t-bane og trikk) baseres på rimelige krav til kostnadsutvikling og produktivitet i en normalt sunt finansiert virksomhet. Ruter har hånd om planlegging og utvikling av kollektivtrafikktilbudet på kort og lang sikt, herunder nettutvikling, infrastrukturutvikling, ruteplanlegging, priser og billettsystemer. Ruter stiller krav knyttet til omfang og funksjon/ utforming for vognmateriell, stasjoner og stoppesteder, samt til servicenivå og kvalitet i utførelsen av driftsoppgaver. Ruter har ikke eget investeringsregnskap, men kapitalkostnader i kollektivtrafikken dekkes over Ruters budsjett gjennom kontrakter med gjennomføringsansvarlig organisasjon. Ruter har ikke til formål å skaffe eierne økonomisk vinning, men skal bidra til at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune når sine mål for samferdselspolitikken. Styring av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Figur 2 viser i grove trekk modellen for eierskap og pengeflyt for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Ruters viktigste styringsinstrument er kontraktene med operatørene. Gjennom disse etableres incitamenter, effektivisering tas ut, transparens fremskaffes og dobbeltfunksjoner forsøkes avskaffes. I kontraktene med Oslotrikken AS og Oslo T- banedrift AS ligger det inne incitamenter knyttet til økte inntekter og bonus/maluselementer. På sikt er det et mål at ca 5% (10% i følge Styrets beretning i Ruters årsrapport for 2010) av kontraktsummen skal være knyttet til slike elementer for å stimulere operatør til økt kvalitet, som igjen gir økte antall reiser. Ruter har igangsatt et arbeid for å etablere effektivitetsindikatorer som skal brukes aktivt i hele prosesskjeden; planarbeid, budsjettarbeid, kontrakter og rapportering. Det forventes at dette kan gi god styringsinformasjon slik at ytterligere effektivisering kan tas ut. Transparens oppnås ved å la pengestrømmene knyttet til kollektivtrafikken gå gjennom Ruters regnskap, samtidig som Ruter stiller krav til operatørene om hvordan disse skal avlegge sin regnskapsinformasjon. Drifts- og rammeavtalene med operatørene for trikk og t-bane reflekterer ønsket transparens og avklart rollefordeling mellom partene. 2

12 Figur 2 Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) KTP er 100 % eiet av Oslo kommune og står for den utførende delen av kollektivtilbudet for trikk, t-bane og buss. KTP eier, forvalter, bygger ut og vedlikeholder infrastrukturen for de skinnegående transportformene og forvalter en betydelig eiendomsmasse. Konsernet består av seks aksjeselskap i tillegg til morselskapet, tre resultatenheter samt administrative konsernfunksjoner. Leveransen av kollektivtrafikk er knyttet til trikk, t-bane og buss og gjøres i all hovedsak på oppdrag fra bestillerorganet Ruter gjennom egne kjørekontrakter. Videre har KTP ansvaret for vedlikehold av t-banevognene og trikkene som eies av Oslo Vognselskap AS (OVS). Trikker eies/leases av OVS. OVS leier ut materiellet til Ruter, som videre stiller det til disposisjon for Oslotrikken. KTPs Verkstedenhet (KTP VE) er ansvarlig for vedlikeholdet. KTP har ingen inntektsføring av offentlige tilskudd. Det vesentligste av inntektene er iht. kontraktene som inngås med Ruter. Konsernet mottar offentlige midler for finansiering av definerte investeringer som etter fullføring faktureres på de eksterne finansieringskildene Oslotrikken AS (OT) Oslotrikkens hovedvirksomhet er persontransport med sporvogner, herunder trafikkstyring, serviceoppgaver og kontrolloppgaver. Oslotrikken har driftstillatelsen fra Statens jernbanetilsyn. Trikkene stilles kostnadsfritt til disposisjon av Ruter, og infrastruktur og lokaler leies fra KTP. Oslotrikken kjøper vedlikehold fra henholdsvis verkstedsenheten og infrastrukturenheten i KTP. Det er 6 måneders oppsigelse for de inngåtte leiekontraktene. 2 Ruters årsrapport

13 Oslotrikken har inngått en løpende rammeavtale med Ruter. Omfanget av leveransen forhandles i en årlig driftsavtale. For 2010 var over 90 % av selskapets inntekter avtalt som et fast beløp. De øvrige inntektene er i hovedsak knyttet til leveransekvalitet, snikgebyrer og reklame Oslo Vognselskap AS (OVS) OVS ble etablert etter fisjonsvedtak i KTP i 2006, som følge av vedtak i bystyret samme år. Selskapet er 100 % eiet av Oslo kommune og har som oppgave å finansiere og anskaffe nye skinnegående vogner, oppgradere eksisterende vogner, fastsette krav til vedlikeholdet av vognene, herunder ivareta avsetninger for periodisk vedlikehold, leie ut vognene til operatørene og følge opp leveranser av vogner fra leverandørene. Selskapet ble opprettet med bakgrunn i det betydelige etterslepet i vedlikehold og reinvesteringer i materiell som ble konstatert rundt årtusenskiftet. Bystyret ønsket å etablere en selvstendig organisasjon med et direkte ansvar for forvaltningen av Oslo kommunes omfattende investeringer i rullende materiell og sikre at evnen til å fornye materiellet ble opprettholdt. OVS modell for beregning av vognleie bygger på armlengdeprinsippet som regulerer prising i forhold mellom nærstående parter. Oslo kommune har bestemt at motparten i vognleiekontrakten skal være Ruter. Prinsippene for beregning av vognleie er gjengitt i byrådets behandling av OVS årsberetning for 2009 (byrådssak 79/10): Avtale om leie av t-banevogner og trikker inngås mellom OVS og Ruter, som videreutleier til operatørene Oslo T-banedrift AS og Oslotrikken AS. Den årlige vognleien skal reflektere investeringskostnadene, antatt levetid på materiellet samt kapitalkostnader slik at faktiske materiellkostnader fremkommer og slik at evnen til å reinvestere ikke svekkes over tid. Når vognene har nådd den forutsatte økonomiske levetiden settes vognleien til 0. Dette prinsippet innebærer at det skal betales vognleie i hele den forutsatte levetiden selv om vognene tas ut av drift. På den annen side skal det ikke betales vognleie dersom vognene benyttes etter den forutsatte levetiden. OVS har som prinsipp å foreta avsetninger til fremtidig vedlikehold basert på estimerte vedlikeholdskostnader og antall kjørte vognkilometer. 4

14 2 Mandat 2.1 Viktige problemstillinger og avgrensninger I prinsippet krever en investeringsprosess tilsvarende trikkeanskaffelsen en uavhengig gjennomgang av konseptvalgsutredningen (KS1), samt en uavhengig kvalitetssikring av tid og kostnad for prosjektet (KS2). Anskaffelsen av nye trikker har nær tilknytning til hele Trikkestrategien, men denne rapporten anses ikke å være et kvalitetssikringsdokument i den forstand, siden Trikkestrategien ikke oppfattes som en fullstendig konseptvalgsutredning. Dette fordi alternativene til trikk i henhold til opprinnelig mandat ikke er tilstrekkelig belyst. Det er heller ikke blitt belyst hvilke behov trikken skal oppfylle. Ruter har i dette oppdraget bestilt en kvalitetssikring begrenset til Trikkestrategien og hvordan denne påvirkes av eller er avhengig av eksisterende infrastruktur for trikken i Oslo. Spesifikt er det bestilt en kvalitetssikring av Ruters kostnadsberegninger knyttet til Trikkestrategien. Ruter har i utlysningen ikke etterspurt en ren KS1 eller KS2, men en ekstern gjennomgang av Trikkestrategien, som fyller formkravene til kommunens kvalitetssikringsregime. I konkurransegrunnlaget var følgende problemstillinger angitt: 1. De økonomiske beregninger, spesielt side 50 i strategidokumentet, spesielt verkstedkostnader 2. Forventet levetid til dagens vognpark med tilhørende kostnadsutvikling for vedlikehold fremover 3. Behovet for oppgradert infrastruktur forut for vognanskaffelsen I overensstemmelse mellom Ruter og MOS ble det besluttet å dele oppdraget i to løp. Denne rapporten skal danne grunnlag for innspill til budsjettprosessen i Oslo kommune, og vil dermed ikke fylle formkravene til kommunens kvalitetssikringsregime. Dette dokumentet er derfor ikke utarbeidet for å stå seg overfor en ekstern kvalitetssikring. Denne rapporten bør følges opp ved gå dypere i tallunderlaget for å få en bedret sikkerhet rundt tallene for anskaffelsen, og samtidig fylle kommunens formkrav til investeringsprosesser. 5

15 3 Metode Dette kapitelet beskriver metoden for gjennomgangen av Trikkestrategien for innspill til kommunens budsjettprosess. Resultatene vil være et viktig grunnlag for kommunens videre satsing på Trikkestrategien og anskaffelse av nytt rullende materiell. Formålet med gjennomgangen av Trikkestrategien er å gi kommunens politiske og administrative ledelse et godt beslutningsgrunnlag for strategiens videre utvikling. Ved å benytte ulike metoder for datainnsamling/sammenstilling sikrer vi at alle problemstillingene belyst i 2.1 blir behandlet på en god måte. Kartleggingsarbeidet kan deles opp i tre overordnete arbeidsprosesser: forberedelser, datainnsamling og rapportering. En del av kartleggingsarbeidet knytter seg til forberedelsene som har foregått forut for selve datainnsamlingen. Formålet med dette arbeidet har vært å avklare omfanget med Ruter og MOS og å identifisere de elementer som skal være med i gjennomgangen. Det ble også foretatt nødvendige avgrensninger mot beslektede elementer i kollektivsatsingen og definert kontaktpunkter inn til de berørte virksomhetene. I slutten av denne fasen ble gjennomføringen av datainnsamlingen nøye planlagt. Det ble avhold regelmessige møter med Ruter i denne fasen. I datainnsamlingen ble følgende arbeidsmetodikk benyttet for å besvare spørsmålene fremtilt i konkurransegrunnlaget: Dokumentstudier Gjennomgang av kalkyler og underliggende tallmateriale Semistrukturerte intervjuer og arbeidsmøter Befaringer Til slutt i kapittelet vil vi kort gjennomgå de viktigste metodiske utfordringene. Alle priser og kostnader som oppgis er eksklusive mva. 3.1 Dokumentstudier PwC/Transrail har sett det som viktig å bygge gjennomgangen av Trikkestrategien på foreliggende kunnskap. Dokumentstudien danner basis for videre informasjonshenting fra samtaler og møter fra de involverte virksomhetene, i tillegg til å være kilder til analyserbar data. Vi har gjennomgått følgende dokumenter: Trikkestrategien (rapport nr 2010:16) Ruters strategiske plan K2012 Årsrapporter for 2010 for KTP, Oslotrikken, Oslo Vognselskap og Ruter Rapporten Vedlikeholdsetterslep og Kapitalbehov, 2. utgave (Railconsult, 2010) Rapporten Lengde på nye trikker; Forstudie (Plan Urban, 2011) Rapporten Investment and maintenance costs of tramways benchmarking European tramway systems (Trivector/TTK, 2010) 6

16 Ruterrapport nr 2009:11 Forstudie; Økt effektivitet for t-bane og trikk (Transrail Sweden AB, 2009) Rapporten Prinsipper og forutsetninger for beregning av vognleie (Vista Analyse, 2011) Rapporten Benchmarking of Oslotrikken (Transrail/Civity, December 2010) Tilsendt regneark fra Ruter som viser bakgrunnsberegningene for s 50 I Trikkestrategien, Rutemodeller og vognbehov Tilsendte regneark fra KTP IE som viser bl.a. regnskapstall, etterslepsberegninger og eksternt finansierte investeringer Tilsendte regneark fra KTP VE som viser regnskapstall Tilsendte regneark fra OT som viser regnskapstall Tilsendte regneark fra OVS som viser beregninger for vognleie, estimerte prosjektkostnader ved trikkeanskaffelse og sammenligning av vognkilometerkostnader med et utvalg europeiske byer Referater fra møter mellom bidragsyterne til Ruters Trikkestrategi Notater om vedlikeholdskostnader på trikk fra OVS, Civity og Ruter Notater om forprosjekt ny trikkeanskaffelse fra Ruter og OVS Notat om vedlikeholdsetterslep og reinvesteringer fra Ruter Følgende materiale er blitt forespurt, men ikke mottatt: Regnskap på kontoplannivå fra samtlige virksomheter Regnskap fra OVS 3.2 Gjennomgang av kalkyler og underliggende tallmateriale Kalkylene bak s. 50 er gjennomgått for å få komplett oversikt over o Utregningsmetodikk o Hvilke forutsetninger som er tatt o Hvor skjønn er utvist o Begrepsbruk o Klassifisering av kostnadsposter 1. Tallene ble så gjennomgått i møter med de aktuelle virksomhetene i kollektivfamilien-trikk 2. Gjennomgang av tilsendt regnskapsmateriale fra OT, KTP IE og KTP VE, for å lage en så komplett som mulig sammenstilling av kostnader (interne transaksjoner ekskludert) for kollektivfamilien-trikk som helhet. 3. Regnskapsmaterialet blir sammenstilt med tallene på s. 50 7

17 3.3 Semistrukturerte intervjuer og arbeidsmøter Vi har, ofte sammen med Line Hamre, gjennomført semistrukturerte intervjuer og arbeidsmøter med sentrale personer i enhetene som er involvert i trikkedriften i Oslo kommune: Ruter AS MOS Oslo Vognselskap AS KTP AS o Oslotrikken AS o Infrastruktur Forvaltning o Verkstedenheten I forbindelse med prosjektrapporteringen har det blitt holdt jevnlige møter med Line Hamre, Øystein Grov, Hanne Norli, Espen Martinsen, Carl Sandstad og Marit Leite fra Ruter og Benedicte Bruun-Lie og Kristen Sollesnes fra MOS. Med Ruter er det blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer og arbeidsmøter med Øystein Grov og Tore Kåss angående beregningene gjort for s. 50 i Trikkestrategien, og Iver Wien angående rapporten Lengde på nye trikker; Forstudie. Med OVS er det blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer og arbeidsmøter med Erik Lund, Ingvar Fleten og Helge Torp angående OVS kostnader, kapitalkostnader for eksisterende og eventuelt nye vogner og prosjektkostnader ved anskaffelse av nye vogner. Med Oslotrikken AS er det blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer og arbeidsmøter med Rolf Bergstrand og Eivind Hoel angående Oslotrikkens kostnader og organisering opp mot sine leverandører i KTP. Med KTP Infrastruktur Forvaltning er det blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer og arbeidsmøter med Hallgeir Lurås og Knut Fjeldbu angående kostnader knyttet til drift av infrastruktur og kostnader knyttet til investeringsbehovet i infrastrukturen Med KTP Verkstedsenheten er det blitt gjennomført møter/samtaler med Thorbjørn Thoresen, Kjerstin Pedersen og Alf Veland angående verkstedskostnader, spesielt for å skille mellom kostnadene knyttet til normal drift og kostnadene knyttet til systemfeilene til SL95-trikkene. 3.4 Befaringer Det er gjennomført befaringer av verksted og infrastruktur. På trikkeverkstedet på Grefsen fikk Helge Dønnum, Mats Önner og Paal Wangsness befart trikketypene SL79 og SL95, kritiske trikkekomponenter og systemet for vedlikehold og rengjøring. Kjell Arne Ingebrigtsen stod for veiledningen. Lennart Kloow fikk befart skinneinfrastrukturen på flere representative steder i Oslo. Sivarajah Rashasingham stod for veiledningen. 8

18 3.5 Metodiske utfordringer Det har vært utfordrende å innhente den nødvendige informasjonen fra enhetene. Det er flere mulige årsaker til at dette arbeidet har støtt på utfordringer underveis. En mulig forklaringsfaktor er at det har vært underkommunisert hva hensikten med informasjonsinnhenting har vært, og at enhetene ikke har fått en redegjørelse for viktigheten av arbeidet. Det var opprinnelig planlagt et kickoff-seminar for å sikre full forståelse og innsikt i prosjektet for alle involverte parter, men grunnet en hektisk arbeidshverdag ble andre gjøremål prioritert. Vi vil imidlertid påpeke at etter at formålet ble kommunisert til hver enkelt enhet har viljen til å dele og fremskaffe informasjon stort sett vært tilstede. Mye av tallmaterialet som er brukt som underlag for kostnadsanslagene for Trikkestrategien er også basert på skjønn, og disse opplysningene har i ulik grad vært skriftlig dokumentert. Oppdragets art har vært å gjennomgå tallene på side 50 i Trikkestrategien. For å gjøre dette har vi innhentet tallgrunnlag fra de berørte enhetene i kollektivfamilien-trikk og strukturert disse for å kontrollere postene i den opprinnelige tabellen. Det har derfor ikke vært i vårt mandat og etablere et eget tallsett, men å verifisere og sammenstille mottatt tallgrunnlag. 9

19 4 Vurdering av de økonomiske beregningene på s. 50 i Trikkestrategien De økonomske beregningene bak Trikkestrategien er synliggjort i Excel-dokumentet Trikkekostnader mill Disse beregningene er blitt gjennomgått post for post, og deretter er de blitt analysert mot regnskapstall og vurderinger gjort av de virksomhetene som er ansvarlige for henholdsvis verksted, infrastruktur, vognleie og trikkedriftskostnader. Vi vil i dette kapittelet gi en vurdering av tabellen på s. 50 i Trikkestrategien, mht. beregningene, forutsetningene og formidlingen. Tabellen på s. 50 er lagt i vedlegget. Det har vært utfordringer med hensyn knyttet til transparens og sporbarhet i tallmaterialet, og derfor har vi i vår gjennomgang ikke berørt interne transaksjoner (for eksempel avtalte vedlikeholdspriser). Vi har konsentrert oss om de virkelige kostnadene, utførerkostnadene, som finnes der uansett organisasjons- og transaksjonsmodell. Alle poster, hvilket i 0-scenarioet angis som kostnader er i virkeligheten avtalte priser mellom partene. De fleste postene i 0-scenarioet er tatt fra OTs budsjett for De fleste tallene i 0-scenarioene er sammenfallende med regnskapstallene til de andre involverte virksomhetene, til tross for at noen kostnader er klassifisert på en noe diskutabel måte. Mer om dette i delkapittel 4.2. For scenarioene A-D forutsettes det hovedsakelig at det settes av midler til å dekke kapitalbehovet for reinvesteringer og etterslepsinnhenting i trikkeinfrastrukturen i tråd med rapporten Vedlikeholdsetterslep og kapitalbehov, Utgave 2, utarbeidet for KTP av Railconsult i Dette virker som rimelige forutsetninger. For å kunne gi et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag, bør det likevel gjøres grundigere økonomiske utredinger og analyser. Dette fordi det er store feil og mangler i tallmaterialet på s. 50 og dets forutsetninger og begrunnelser. Vi vil i de følgende avsnittene trekke fram de mest sentrale feilene og manglene. 4.1 Det er stor mangel på transparens i kostnadsberegningene I gjennomgangen av tallmaterialet på s. 50, og i arbeidet med å få tilgang til og analysere regnskapstall fra de involverte virksomhetene, har vi funnet at det er stor mangel på transparens i tallmaterialet som ligger bakom s. 50. Det kommer fram av følgende: Flere tall er mangelfullt begrunnet Ved tall der det er tydelig vist skjønn, blir skjønnet svakt eller ikke begrunnet Flere av virksomhetene har hatt problemer med å fremskaffe grunnleggende kostnadsinformasjon som viser reelle kostnadstall. Vi har også observert inkonsistens i tallmaterialet vi har mottatt. Problemene med å få tak i kostnadsinformasjon har skapt utfordringer både for beregningene på s. 50 og for vår gjennomgang. Eksempel: I posten vask og rangering under verkstedskostnader i scenario B (år 2017 med ny vognpark, samme verkstedsordning) forutsettes det at vaskekostnadene halveres og så legges på et lite påslag, mens rangeringskostnadene reduseres ubegrunnet. Kostnadene 10

20 forventes å bli redusert fra MNOK 31 til MNOK 21. Til tross for våre forespørsler har ikke de ansvarlige virksomhetene kunnet forklare oss hvordan de har kommet fram til disse tallene og heller ikke forklart hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. Tilsvarende mangelfullt begrunnede tall og beregninger er gjort på henholdsvis postene vognvedlikehold, nytt verkstedsutstyr, økt verkstedskapasitet og infrastruktur, etterslepsinnhenting. Dette gjelder for scenarioene B-D. 4.2 Begrepsbruken er uklar og forvirrende I gjennomgangen av tallmaterialet på s. 50 og dokumenter og regnskapstall fra de involverte virksomhetene, samt i samtaler med de involverte virksomhetene har vi funnet at det er betydelig inkonsistens i begrepsbruken i kollektivfamilien-trikk. Flere av postene inneholder egendefinerte samlebegreper som ikke gir et særlig godt bilde av hvilke kostnader de faktisk omfatter Enkelte uttrykk brukes inkonsekvent og kan skape forvirring Uklar begrepsbruk kan lede til feilklassifisering av kostnader Eksempel: I posten Infrastruktur, reinvestering er leie av lokaler, forvaltning av infrastruktur (inkl. administrasjon), avskrivninger og renter klassifisert som reinvesteringer i 0- scenarioet på s. 50. Dette er en feilklassifisering. Hos KTP IE går denne posten under leie. Investeringer i eksisterende infrastruktur utenom det avtalte preventive og korrektive vedlikeholdet, er finansiert eksternt av enten Staten eller Oslo Kommune. Av disse investerte midlene, er det noe som etter KTPs definisjon kan klassifiseres som reinvesteringer og noe som kan klassifiseres som etterslepsinnhenting og modernisering. KTP IE har derimot utfordringer med å bryte ned de investerte midlene i disse ulike kategoriene, ettersom en investeringsaktivitet overfor infrastrukturen kan være både reinvestering, etterslepsinnhenting og modernisering. Mer om dette i kapittel 5. Feilklassifiseringen på s. 50 gir et skjevt bilde av kostnadene forbundet med infrastrukturen i 0-scenarioet. For å følge strukturen på s. 50 konsekvent burde posten Infrastruktur, reinvestering flyttes til Infrastruktur, drift og vedlikehold, som dermed blir MNOK 56 høyere. Ifølge KTP IE er de faktiske reinvesteringene i 0-scenarioet en del av posten Infrastruktur, etterslepsinnhenting. Etterslepsinnhentingen i 0-scenarioet er dermed lavere enn det som presenteres i s. 50, siden posten inneholder elementer av reinvesteringer. For øvrig var de faktiske eksternt finansierte investeringene hos KTP IEs budsjetter i 2011, som omfatter både reinvesteringer, etterslepsinnhenting og modernisering på MNOK 154. Dette er MNOK 50 mindre enn det som forutsettes på s. 50. I møter mellom PwC/Transrail og KTP IE er det kommet fram at de MNOK 204 i 0- scenarioet i Infrastruktur, etterslepsinnhenting var et uttrykt behov i forkant av budsjettåret 2011, men ikke bevilgede midler. Begrepet reinvestering brukes også ulikt blant de forskjellige virksomhetene, som bidrar til videre misforståelser. I kapittel 5.1 vil vi introdusere et alternativt begrepsapparat. 4.3 Forutinntatte oppfatninger styrer beregningene og konklusjonene Outsourcing av vedlikeholdstjenester er et tema som diskuteres i Trikkestrategien. Temaet er blitt gjennomgått i både tekst og tall i Trikkestrategien og i samtaler med noen av de involverte virksomhetene. Her kommer det fram at de rådende oppfatningene 11

Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus

Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus 17. november 2011 Eierstruktur kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune 40 % av Ruter Oslo kommune* 100% av

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Saksframlegg. Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384

Saksframlegg. Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384 Saksframlegg Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384 Forslag til innstilling: Formannskapet tar saksframlegget til orientering. Saksfremlegg -

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. juni 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Brev 2/2012 fra revisor datert 23. april 2011 SAK 44/2012 REVISORS NUMMERERTE

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST GENERELT OM LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER Alle leieforhold i Helse Sør-Øst RHF reguleres av finansstrategien i Helse Sør-Øst

Detaljer

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning

Detaljer

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine Memo Til: Kvam Herad Att: Rådmann Arild Steine Fra: Advokat Trine Lise Fromreide, advokat Morten Fotland og advokat Vidar Kleppe Saksansvarlig advokat: Advokat Vidar Kleppe Dato: 10. mars 2015 Oppsummering

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Ved fullmaktssøknader til Helse Sør-Øst RHF skal følgende omtales og dokumenteres:

Ved fullmaktssøknader til Helse Sør-Øst RHF skal følgende omtales og dokumenteres: 1. Hva er finansiell leasing Klassifiseringen av finansielle leieavtaler er en regnskapsmessig vurdering som er regulert av Regnskapsloven, herunder Norsk Regnskaps Standard (NRS) 14. Dersom det vesentligste

Detaljer

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 139 av 234 Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtatt at Fellesstyret 19. desember 2013 1. Formål Reglementet skal bidra til at NMBUs anskaffelser,

Detaljer

Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS

Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr 9-07 Møte med ledelsen i Oslo Sporvognsdrift AS TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 9-07 Arkivkode: 06/570 SF2-64 Møtedato: 21.06.2007 Foretak:

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum Sammendrag: Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum TØI rapport 1182/2011 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen og Michael W J Sørensen Oslo 2011 72 sider Denne studien har

Detaljer

Enhetskostnader til utredningsformål, trikk og T-bane

Enhetskostnader til utredningsformål, trikk og T-bane Notat Ver 2.0 12.3.2013 Enhetskostnader til utredningsformål, trikk og T-bane Sammendrag Hensikten med arbeidet som presenteres her, har vært å oppdatere enhetskostnader tilsvarende de som Vista Analyse

Detaljer

Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges

Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges Nytt investeringsregime i Oslo kommune Hensyn til virksomhetskostnader, miljø og LCC skal vektlegges LCC Forum, 23. juni 2011 100990 1.1 2 Byrådsavdeling for finans og næring iverksatte prosjektet Gode

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18

Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18 Byrådssak 1023 /15 Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18 GOMI ESARK-1706-201426660-5 Hva saken gjelder: Det er innhentet tilbud for levering av banktjenester

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Facility Management (FM) og Facility Services (FS) Bransjestatistikk 2012

Facility Management (FM) og Facility Services (FS) Bransjestatistikk 2012 Facility Management (FM) og Facility Services (FS) Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden og Linn Pettersen oktober 2012 Bransjens behov for statistikk I denne statistikken anvendes begrepene

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Fremtidig vogntype for Holmenkollbanen

Fremtidig vogntype for Holmenkollbanen Ruterrapport 2009:16 Versjon 2.0 24.9.2009 Fremtidig vogntype for Holmenkollbanen Beslutningsgrunnlag Vurdering av alternativer Fremtidig vogntype for Holmenkollbanen Utredningens hensikt er å danne grunnlag

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Referat fra tilbudskonferanse for avvikstransport

Referat fra tilbudskonferanse for avvikstransport Møtereferat Dato 13.04.2016 Tid 09.00-11.30 Sted Møterom Bjørvika, tidl. Trafikanten Tilstede Representantar fra Schaus buss, Norgesbuss, Minibuss 24/7, Nettbuss, Nobina, Unibuss og Ruter Versjon 1.0 Referat

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

Byrådssak 1371 /15. Endring av finansieringsform for EL-personbiler i kommunal tjeneste ESARK-1701-201302363-17 OLRA/ INKV

Byrådssak 1371 /15. Endring av finansieringsform for EL-personbiler i kommunal tjeneste ESARK-1701-201302363-17 OLRA/ INKV Byrådssak 1371 /15 Endring av finansieringsform for EL-personbiler i kommunal tjeneste OLRA/ INKV ESARK-1701-201302363-17 Hva saken gjelder: I Bergen kommunes Bilpolicy fra 2007, er det lagt til grunn

Detaljer

Hovedmenyen i Spekter Online

Hovedmenyen i Spekter Online Hovedmenyen i Spekter Online Hovedmenyen i Spekter Online består av søknadsmenyen og verktøymenyen som du kan benytte til å beregne et leietilbud ut til kunden. På de påfølgende sidene finner du en detaljert

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF. Oppsummering av årsoppgjørsrevisjonen 2013

Sykehuset Innlandet HF. Oppsummering av årsoppgjørsrevisjonen 2013 www.pwc.no Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Mars 2014 Oppsummering av årsoppgjørsrevisjonen 2013 Innhold Sammendrag av vår rapportering Foretaksstyring Internkontroll i forretningsprosesser

Detaljer

Ullevål Universitetsykehus HF

Ullevål Universitetsykehus HF Assurance and Advisory Business Services Ullevål Universitetsykehus HF Gjennomgang av anskaffelser i eiendomsavdelingen Vår rapport er ment for bruk av Ullevål Universitetssykehus HF internt for vurdering

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 SAK NR 006-2009 OPPFØLGING AV BUDSJETT 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om den gjennomførte kvalitetssikringen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 1. Kvartal 2016 LANDKREDITT FINANS Beretning 1. kvartal 2016 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

IKKE AKKURAT PÅ SKINNER Presentasjon av masteroppgave om Flexus-prosjektet av Julie Runde Krogstad

IKKE AKKURAT PÅ SKINNER Presentasjon av masteroppgave om Flexus-prosjektet av Julie Runde Krogstad IKKE AKKURAT PÅ SKINNER Presentasjon av masteroppgave om Flexus-prosjektet av Julie Runde Krogstad Det er uforståelig at en anskaffelse av et nytt billettsystem innebærer så store problemer gjennom så

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-12 Arkiv: T51 Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styret Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 56-2015 Budsjettestimat 2016 Forslag til vedtak: Styret tar saken om budsjettestimat

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

INNKJØPSINSTRUKS FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN

INNKJØPSINSTRUKS FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN UTRYKNINGSPOLITIET POLITIETS DATA- OG MATERIELLTJENESTE ØKOKRIM INNKJØPSINSTRUKS FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN Dokument Versjon 1.0 2 Innhold 1 Overordnede krav 3 2 Regelverk 3 2.1 Grunnleggende krav

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

Fra skuffelse til handling håndtering av korrupsjon. Cato Hellesjø, Konsernsjef Sporveien

Fra skuffelse til handling håndtering av korrupsjon. Cato Hellesjø, Konsernsjef Sporveien Fra skuffelse til handling håndtering av korrupsjon Cato Hellesjø, Konsernsjef Sporveien Oslo, 25.9.2013 Sporveien Norges største leverandør av kollektivtransport Unibuss AS Oms: 1 494 mill. Ans: 2 107

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Notat 53 / 2013 Tormod Wergeland Haug Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Oppdatering av rapport 37a «Sammendragsrapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet»

Detaljer

Ifølge liste 15/57 19.02.2015. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 15/57 19.02.2015. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/57 19.02.2015 Redegjørelse av regelverket for avvikskjøring - NSBs innleie av utenlandske busselskaper ved togstans Samferdselsdepartementet har mottatt brev fra

Detaljer

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Vegdirektoratet, Byggherreseksjonen Mai 2010 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Kap. 1 Formålet med samhandlingskontrakt... 4 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede arrangerte en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av sanntids PCR-maskiner til sine laboratorier i Trondheim og Oslo. Innklagede avlyste konkurransen

Detaljer

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010 Høringsnotat Til: Styret og administrasjonen i Helse Midt-Norge Fra: NHO Service Kopi: Dato: 13.04.2011 Sak: Evaluering av dagens ambulansedrift og kostnadsbildet i Helse Midt-Norge NHO Service er den

Detaljer

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Dato 04.12.12 Foretak Sunnaas sykehus HF Kommentar til budsjett 2013 a) Rammebetingelser og utfordringer i perioden Budsjettet 2013 er i hovedsak bygget på

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG FOR ANSKAFFELSE AV

KONKURRANSEGRUNNLAG FOR ANSKAFFELSE AV KONKURRANSEGRUNNLAG FOR ANSKAFFELSE AV Lederutviklingsstøtte ANSKAFFELSESNR. A-92459 FRA NSB Konsern (Oppdragsgiver) UTSENDT DATO: 15. mai 2013 ANSKAFFELSESNR.: A-92459 Lederutviklingsstøtte Side 2 av

Detaljer

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo TØI notat 1155/2000 Forfattere: Odd I Larsen, Tom Normann Hamre Oslo 2000, 18 sider + vedlegg Sammendrag: Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo Bystyret vedtok ved behandlingen av budsjettet

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt

Detaljer

Kollektivtrafikkplanlegging i hovedstadsområdet - Ruter og samarbeid

Kollektivtrafikkplanlegging i hovedstadsområdet - Ruter og samarbeid Kollektivtrafikkplanlegging i hovedstadsområdet - Ruter og samarbeid Kurs i kollektivtrafikkplanlegging SVV/KS, 3.12.2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Administrasjonsselskap Aksjeselskap Ruter

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Brukerveiledning - Spekter Online for SuperOffice

Brukerveiledning - Spekter Online for SuperOffice Brukerveiledning - Spekter Online for SuperOffice 1. Beregningsmenyen 2. Bestillingsmenyen Hovedmenyen i Spekter Online er delt opp i 2 deler og består av Beregningsmenyen og Bestillingsmenyen som du kan

Detaljer

Felles begrepsapparat KS 1

Felles begrepsapparat KS 1 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 1 Versjon 1.0, datert 11.3.2008 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk av veilederen

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet

Detaljer

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.01.2013 1481/2013 2012/8494 S10 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Formannskapet 30.01.2013 13/4 Bystyret 14.02.2013 Kvotekraft Bodø kommune -

Detaljer

Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg

Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg Radisson Blu Plaza Hotel, 11. september 2014 Advokat Kjell-Andre Honerud Advokat Christian O. Hartmann Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS

Detaljer

De nye OPS-kontraktsmalene - markedsoppdatering

De nye OPS-kontraktsmalene - markedsoppdatering De nye OPS-kontraktsmalene - markedsoppdatering Anne Sofie Bjørkholt og Ole Andreas Dimmen Estate-konferanse 11. september 2014 Hvorfor nye kontraktsmaler? - Kontraktene i OPS-prosjektene hadde utviklet

Detaljer

Anbud i lokal rutebiltransport Virkninger for tilbudet i distriktene og for fylkenes administrasjonskostnader

Anbud i lokal rutebiltransport Virkninger for tilbudet i distriktene og for fylkenes administrasjonskostnader TØI-rapport 927/2007 Forfattere: Frode Longva, Oddgeir Osland, Kåre H. Skollerud Oslo 2007, 57 sider Sammendrag: Anbud i lokal rutebiltransport Virkninger for tilbudet i distriktene og for fylkenes administrasjonskostnader

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 15.06.2010 89/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 15.06.2010 89/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200904459 : E: 601 : Øyvind Levang/ Olga Davydova/ Stein Åge Sivertsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 15.06.2010 89/10

Detaljer

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Agenda Anskaffelse av et felles skoleadministrativt system (SAS) Bakgrunn Forstudie Gjennomført arbeid Funn Analyserte alternativer Anbefaling Veien videre

Detaljer

Fullmaktsvedtak: Med medhold i fullmakt sitert over, har direktøren for BKB vedtatt følgende:

Fullmaktsvedtak: Med medhold i fullmakt sitert over, har direktøren for BKB vedtatt følgende: Dato: 14.05.08 Fullmaktssak 24/08 Rammeavtale asfaltreparasjon - valg av leverandører Finans, konkurranse og omstilling/bergen Kommunale Bygg AMNE BBE-1701 200720617-6 Hva saken gjelder: Saken gjelder

Detaljer

INVESTERINGSPROSJEKTER PÅ IDRETTSSEKTOREN GJENNOMGANG OG BUDSJETTJUSTERING

INVESTERINGSPROSJEKTER PÅ IDRETTSSEKTOREN GJENNOMGANG OG BUDSJETTJUSTERING *C". Oslo kommune Byrådet B rådssak 209/12 INVESTERINGSPROSJEKTER PÅ IDRETTSSEKTOREN GJENNOMGANG OG BUDSJETTJUSTERING Sammendrag: I Sak 1/2013 bebudet byrådet en helhetlig gjennomgang av investeringsprosjekter

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400550 Arkivkode: 948 Saksbeh: Håkon Kleven Saksgang Møtedato Omsorgskomite 13.10.2014 Råd for funksjonshemmede 14.10.2014 Bydelsutvalget

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Hedmark Trafikk FKF. Kontrollutvalget 10. Mai 2016

Hedmark Trafikk FKF. Kontrollutvalget 10. Mai 2016 Hedmark Trafikk FKF Kontrollutvalget 10. Mai 2016 2015 2025 Trønderbilene Nøkkeltall 2015 Ca. 6,6 mill. reiser Ca. 2,1 mill. ord.reiser Ca. 4,5 mill. skolereiser Ca. 700 sjåfører Ca. 300 busser i daglig

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER...

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER... Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG...2 1.1 FORMÅLET FOR PROSJEKTET... 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER... 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER... 2 2. INNLEDNING...3 2.1 BAKGRUNN... 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller

Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller Sammendrag: TØI rapport 455/1999 Forfattere: Bård Norheim og Kjell Werner Johansen Oslo 1999, 64 sider Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller Vest-Agder

Detaljer

FM tjenesteutvikling og benchlearning i NAV. v/bjørn Kvam, 26.juni 2012

FM tjenesteutvikling og benchlearning i NAV. v/bjørn Kvam, 26.juni 2012 FM tjenesteutvikling og benchlearning i NAV v/bjørn Kvam, 26.juni 2012 Hva skal jeg snakke om Erfaringer fra gjennomgang og sammenligning av alle NAV-kontorene 1. Bakgrunn litt om Nav-reformen 2. Hvordan

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 12

Statlig RegnskapsStandard 12 Statlig RegnskapsStandard 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Måling av beholdninger... 3 Anskaffelseskost for beholdninger...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Hans-Christian Berger, Didrik Thrane-Nielsen Dato: 30. august 2012

Hans-Christian Berger, Didrik Thrane-Nielsen Dato: 30. august 2012 Memo Til: Sykehuset Telemark HF / Konst. Økonomidirektør Dana Tønnessen Fra: Hans-Christian Berger, Didrik Thrane-Nielsen Dato: 30. august 2012 Vurdering av leieavtaler i Helse Sør-Øst Faktum Sykehus Telemark

Detaljer

Fullmaktsvedtak: Med medhold i fullmakt sitert over, har direktøren for BKB vedtatt følgende:

Fullmaktsvedtak: Med medhold i fullmakt sitert over, har direktøren for BKB vedtatt følgende: Dato: 14.05.08 Fullmaktssak 25/08 Rammeavtale vedlikehold, tilfluktsrom - valg av leverandør Finans, konkurranse og omstilling/bergen Kommunale Bygg AMNE BBE-1701 200805485-3 Hva saken gjelder: Saken gjelder

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 67/04 ETABLERING AV NORSK HELSENETT AS Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 15.09.04 67/04 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe: Arild Pedersen

Detaljer

Vedlegg 5 til konkurransegrunnlaget Prisbestemmelser

Vedlegg 5 til konkurransegrunnlaget Prisbestemmelser Vedlegg 5 til konkurransegrunnlaget Prisbestemmelser Avtale om IKT-utstyr med tilhørende programvare, service og vedlikehold, samt telefoniutstyr for Statens landbruksforvaltning Bilag 4 til Rammeavtale

Detaljer

Dato: 03.10.2013. Kommentarer til enhetenes budsjetter (ut over føringer og endringer i ovennevnte notat):

Dato: 03.10.2013. Kommentarer til enhetenes budsjetter (ut over føringer og endringer i ovennevnte notat): Notat Til: Økonomisjef Elin Dolmseth, Longyearbyen lokalstyre Fra: Daglig leder Einar Buø, Kultur- og fritidsforetak KF Deres referanse: Vår referanse: 2013/548-6-151 Saksbehandler: Einar Buø Dato: 03.10.2013

Detaljer

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Tilbudsevaluering Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om medisinsk forbruksmateriell og inkontinensprodukter.

Detaljer

AVA - AVANTOR - RESULTAT PR 3. KVARTAL 2000 - BØRS/PRESSEMELDING

AVA - AVANTOR - RESULTAT PR 3. KVARTAL 2000 - BØRS/PRESSEMELDING AVA - AVANTOR - RESULTAT PR 3. KVARTAL 2000 - BØRS/PRESSEMELDING Etterspørselen etter nye lokaler i Nydalen er fortsatt svært god og ledigheten er minimal. Avantor tar derfor sikte på å gjennomføre en

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

Rammeavtaler for rådgivningstjenester innen VVS - valg av leverandører

Rammeavtaler for rådgivningstjenester innen VVS - valg av leverandører Dato: 21.12.10 Fullmaktssak 01-11 Rammeavtaler for rådgivningstjenester innen VVS - valg av leverandører Næring, eiendomsforvaltning og samferdsel/bergen kommunale bygg AMNE BBE-1701 201014910-3 Hva saken

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Resultat per aksje (NOK) 1,7 1,3 4,0 4,2 4,1 Utvannet resultat per aksje 1,7 1,3 4,0 4,2 4,1

Resultat per aksje (NOK) 1,7 1,3 4,0 4,2 4,1 Utvannet resultat per aksje 1,7 1,3 4,0 4,2 4,1 Tide-konsernet pr. 3. kvartal 2008 Tide hadde en omsetning i tredje kvartal 2008 på 822 millioner kroner sammenlignet med en omsetning på 651 millioner kroner i Q3-07. EBITDA i kvartalet ble 141 millioner

Detaljer