SKISSEPROSJEKT GLASSLÅVEN STRATEGIER OG PRINSIPPER FOR OMBYGGING TIL KULTURNÆRINGSSENTER PÅ HADELAND VED GAIA-OSLO AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKISSEPROSJEKT GLASSLÅVEN STRATEGIER OG PRINSIPPER FOR OMBYGGING TIL KULTURNÆRINGSSENTER PÅ HADELAND VED GAIA-OSLO AS"

Transkript

1 SKISSEPROSJEKT GLASSLÅVEN STRATEGIER OG PRINSIPPER FOR OMBYGGING TIL KULTURNÆRINGSSENTER PÅ HADELAND VED GAIA-OSLO AS

2 Kulturutvikling Verdiskaping Profilering i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Granavollen Tingelstadhøgda Utdrag fra Forprosjektrapport Januar 2008 Vi skal ta vare på og utvikle det unike kulturlandskapet i området Granavollen St.Petri/ Hadeland Folkemuseum, slik at det kan framstå som et nasjonalt mønsterområde for hvordan bruk og vern kan kombineres og være en ressurs for trivsel, kulturliv og verdiskapning. Lokal forankring, regional betydning, nasjonal status og internasjonalt nivå. Områdets unike kvaliteter skal forsterkes og verdiskapingspotensialet utløses ved at kunst og kulturelementer tilføres på en slik måte at opplevelsestilbudet øker, at meroppmerksomhet skapes og merbesøk utløses. Verdiskapingen skal skje ved tilrettelegging for og etablering av nye virksomheter, samtidig som driftsgrunnlaget og utviklingspotensialet for eksisterende virksomheter økes.

3 UTDRAG FRA FORPROSJEKT RAPPORT 6.4 Glasslåven Etablering av verksteder, gjesteatelier og lignende for utøvende kunstnere ansees å ha stor betydning for stedets vekstpotensial. Skiftende utstillinger, enkeltkonserter og forestillinger er et viktig supplement, men er erfaringsvis enormt ressurskrevende å få til i lengden hvis ikke den skapende kunsten bor på stedet med alt det fører med seg. En privateid og bevaringsverdig stor låve på området peker seg ut som egnet og spennende lokale. Eier stiller seg i utgangspunktet positiv til salg for formålet Glasshytte Glass er stein og lys. Hadeland assosieres allerede med glass sikkert delvis av samme grunn. Linken mellom dette og kirkekunst er dessuten åpenbar og utfyller hverandre nærmest perfekt. Når i tillegg en av landets fremste glasskunstnere, Ulla Mari Brantenberg har flyttet til Gran og har uttrykt interesse for å kunne etablere virksomheten sin på Granavollen, ligger svært mye til rette for å utvikle ei glasshytte for 2 3 glasskunstnere, hvorav gjerne også en gjestearbeidsplass. Hytta tenkes åpen for publikum Internasjonalt glasskunstgalleri Med basis i de glasskunstnerne som vil kunne etablere verksted på Granavollen er det presentert en ide om at anerkjente glasskunstnere fra hele verden hvert år kan inviteres til å levere arbeider inn til en sommerutstilling. Som salgsutstilling vil denne være naturlig utskiftbar og også tjene som et supplement til den mer brede profilen på Hadeland Glassverk Energigevinst i Bioregionen Glassbrenning gir så mye varme at muligheten for å benytte overskuddsenergi til oppvarming i området er betydelig. Kobling mot Bio-reg Hadeland og Grønne energikommuner er åpenbar. 6.5 Utsalg/ butikk I tilknytning til en av virksomhetene på området, for eksempel Glasslåven, er det naturlig å tilrettelegge for et utsalg som tilbyr kunst og varer - inklusive mat produsert i området. Her må og kunstnere/ kunsthåndverkere fra et større omland være representert med anvisning til hvor de holder til og hvordan man kan komme dit.

4 SITUASJONSPLAN P UTENDØRS -AMFI GLASS LÅVEN TUNET ATKOMST N Låven ligger på Gran på Hadeland, i nærheten av Søsterkirkene. I seg selv er ikke låven fredet, men bevaringsverdig på grunn av dens beliggenhet. Låven har atkomst fra øst og et sydøst vendt tun. Herfra er det inngang til de forskjellige delene av bygget. Bare verkstedene som ligger i den gamle steinkjelleren har atkomst fra vest. Parkering for låven må løses som en del av trafikkløsningen for hele Granavollen.

5 EKSISTERENDE BYGG Den eksisterende låven er fra 1880 tallet. Sydfløyen er en solid bygning med en naturstenskjeller, stalletasje i tegl og loftsetasje i bindingsverk. Mot nord er det en enklere bindingsverksdel, hvor spesielt den østre delen som har rester av en tømmerkjerne har store setningsskader. Bygningens eksteriør skal bevares mest mulig, i form og materialbruk. Etter en teknisk historisk gjennomgang av bygget er det vurdert at sydfløyen i all hovedsak kan bevares. Her er må loftsetasjen isoleres. Panelet i sydfasaden og øst fasaden er topp og rot panel, skåret som hele lengder. Panelet her må derfor tas vare på. Eksisterende takflate skal beholdes, og isoleres innvendig. Nordfløyen foreslås i all hovedsak revet og bygget nytt, med unntak av den flotte takkonstruksjonen i det nordvestre hjørnet, som skal være synlig inne i det nye scenerommet.

6 Hovedstrategi eksteriør må beholdes mest mulig intakt

7 PROGRAM Glasslåven Gran kulturnæringssenter har 4 hovedfunksjoner. 1. Glasshytta produksjonslokaler for kunstglass 2. Scenehuset produksjonslokaler for teater dans og lignende, som også kan brukes til utstillinger, møter mm. 3. Utstillings og utsalgs lokaler 4. Utleielokaler atelierer og verksteder for profesjonelle kunstnere og kulturnæring. I tillegg er det en del felleslokaler med møterom og kjøkken, toaletter og teknisk rom.

8 GLASSLÅVEN GRANAVOLLEN utleie lokaler Utleie BRA m2 Underetasje/kjeller Utleie 1 - verksted Utleie 2 - verksted 1 53 Utleie Utleie Utleie Utleie Teknisk rom 20 Gangarealer, trapp, heis, HCWC, WC Hovedetasje Kjøkken + lager 7 Møterom 18 Scenerom 91 Garderobe/lager 15 Glasshytte og kontor 47 Graveringsrom 9 Utsalg, utstilling 97 Gangarealer, trapp, heis, HCWC, WC Andre etasje Scenerom - andre etasje Glasshytte - hems Resterende areal 243 Utleie Utleie Utleie Utleie Utleie Utleie Utleie Utleie Utleie Utleie x 9 Utleie Gangarealer, trapp, heis, HCWC, WC Sum Felleslokaler, møterom og kjøkken 1 27 BRA totalt m2 PROGRAM Bygget har totalt 870 m2 BRA hvorav 670m2 vil være effektive utleiearealer. Brutto:netto faktor = 1,3. Det er ett stort scenerom på 90 m2, med over 4m takhøyde. Det er plass til rundt 17 utleielokaler/atelierer. Disse varierer i størrelse fra den minste på 9 m2 til de største på over 50m2. Her er det stor fleksibilitet og mulighet for å dele opp i flere mindre lokaler, eller færre store lokaler. I den gamle stallen er det 97m2 med plass til utstillinger og utsalg, samt et glass graveringsrom tilknyttet Glasshytta på 56m2 i låvens syd ende.

9 FABRIKKEN - LILLEHAMMER

10 GLASSHYTTA Glasshytta har atkomst direkte fra tunet, med en vindfang som gir atkomst til et kontor, et graveringsrom og selve Glasshytta. Glasshytta er produksjonslokaler for kunstglass. Rommet skal ha plass til en ovn, arbeidsbenk, utstyr, skjærer med mer. Glassblåsingen og arbeidet foran ovnen trenger god romhøyde, derfor er det rundt 4 meter til taket her. Rommet skal ha et vindu inn til utstillingslokalene slik at publikum kan se på arbeidet ved ovnen. På grunn av ovnen er det høye temperaturer i rommet som må være en egen branncelle. Overskuddet av varme skal utnyttes i byggets energisystem. Glasshytta er adskilt fra kontoret og graveringsrommet med en brannsikker vegg.

11 MODELLBILDER Scenerommet Atelierer og verksteder Utstilling Glasshytta Atelierer og verksteder

12 GRAVERINGSROMMET I tilknytning til glasshytta, er det behov for et kontor, lagringsplass og et rom til gravering og utstilling av produkter. Graveringsrommet er stedet hvor glassarbeider blir signert og eventuelt dedikert. Dette er en publikumsvennlig del av arbeidet, og det er viktig at det er lett tilgjengelig for publikum, samtidig som glasskunstneren kan eventuelt arbeide i ro. Ved å plassere graveringsrommet inn i utstillings/utsalgsrommet oppnås både lett tilgang for kunstneren og kontakt med publikum.

13 UTSTILLING OG UTSALG Den gamle stallen på 106m2 er tenkt brukt til utstillings- og utsalgs lokaler. Her kan det som produseres i glasslåven stilles ut og selges. Det kan eventuelt være muligheter for salg av produkter tilknyttet andre lokale virksomheter, pilgrimsleden, det historiske miljøet på Gran m.m. Interiøret tenkes beholdt stort sett som det er, og selv om det er litt lav takhøyde kan det gi en stemningsfull litt rustikk ramme for stedets produkter, og andre produkter fra lokale produsenter og ting tilknyttet det historiske miljøet og pilgrimsleden.

14 SCENEHUSET I låvens nord vestre hjørne skal det være et større scenerom. Rommet skal kunne brukes av teater- og dansgrupper til innøving av nye stykker, kurs- og verksteder. I tillegg kan rommet brukes til konserter, mindre forestillinger, utstillinger, konferanser og lignende.

15 SCENEHUSET Rommet for scenehuset er på 90m2 med over 4meter takhøyde, det har atkomst via en gang fra tunet. Rommet tenkes laget i massivtre som en stor tre boks. I boksen er det skåret ut store slisser mot landskapet utenfor. Disse kan lukkes med et skyvedørssystem utvendig med gjenbruk av eksisterende panel. Det betyr at rommet kan blendes av etter behov. Til rommet hører det en garderobe og lager. Her er det en dusj, og tilgang til et lite kjøkken.

16 MODELLBILDER

17 UTENDØRSAMFI Utenfor låven mot nord vest er det en naturlig amfi i terrenget. Dette amfiet kunne enkelt utvikles til å bli en utendørs scene. Scenen kan supplere scenerommet inne i låven, og gi plass til større arrangementer. Her er det en fantastisk fin utsikt over det vakre landskapet, med blant annet Steinhuset Norges eldste verdslige stenbygning på landsbygda.

18 ATELIERER VERKSTEDER - UTLEIE I tillegg til de mer spesielle funksjonene, skal det være plass til flere kunstnere, kunsthåndverkere og virksomheter som passer inn i et kulturnæringssenter. Utleielokalene varierer i størrelse, og endelig løsning må tilpasses de leietagerne som kommer inn. Det er minimum 17 lokaler som kan leies ut, og lokalene varierer i størrelse fra 9m2 til over 50m2. Det kan gi plass til både mindre kontorarbeidsplasser for de som arbeider i små formater, til kunstnere som jobber i store fomater. I tillegg er det en del fellesrom med et møterom med et lite kjøkken og lager, toaletter, heis og tekniske rom.

19 MODELLBILDER

20 PLAN KJELLER

21 PLAN HOVEDETASJE

22 PLAN ANDRE ETASJE

23 FASADER Låvens eksteriør skal bevares mest mulig. Låvepreget skal derfor bestå, med store veggflater med mindre hull. Det lages en ny kjeller mot nord, her vil vindusflatene illudere det tidligere åpne rommet. Panelet kan trekkes ned på samme måte som dagens låve, og vil ligge som et ytre sjikt utenpå vinduene. I scenehuset lages det noen få store åpninger som slisser i veggen. Her kan eksisterende panel brukes til å lage store skyvedører utvendig, som kan blende av rommet etter behov. Nye vinduer ellers i låven er varierte i størrelse med en variert innsprossing og en fortsettelse av låvens proporsjoner og symmetri. Taket beholdes i hovedsak som den er, men med noen takvinduer, og mulighet for en større solfanger mot syd.

24 FASADER

25 MODELLBILDER

26 MODELLBILDER

27 MODELLBILDER

28 MODELLBILDER

29 CO2 NØYTRAL KONSTRUKSJON Rehabilitering og utnyttelse av det eksisterende bygget er i seg selv en klimavennlig løsning. For de delene av bygget som må bygges nytt, skal det benyttes klimanøytrale konstruksjoner. Det betyr mye bruk av trematerialer delvis i form av massivtre. Gjenbruk av eksisterende panel i den grad det er mulig utvendig. Bruk av halm, pusset med leirepuss, og utvendig med kalkpuss. Bærende konstruksjon gjøres med å gjenbruke eksisterende konstruksjon i så stor grad som mulig. Rehabiliterte deler isoleres med cellulosefiber. Alle disse materialene har lave utslipp i produksjon, og vil binde CO2 så lenge de er i bygningen. På den måten kan bygningen bli et CO2 lager.

30 HALM HUSET Østfløyen av låven som skal rives blir erstattet med et halmhus. Det betyr at det lages en bærende konstruksjon i ekte bindingsverk (tømmerramme) innvendig. Her kan deler av den gamle konstruksjonen gjenbrukes. Utenpå konstruksjonen legges halmisolasjonen i form av halmballer, som pusses innvendig og utvendig med leirepuss. Utvendig kles med panel i hvert fall mot vest og nord. Halm er et lokalt tilgjengelig materiale som isolerer godt. Leirepussen gir et godt inneklima, slik at bygget blir både sunt og energieffektivt.

31 MASSIVTREHUSET Scenerommet vil også i hovedsak være en ny konstruksjon, med unntak av tak konstruksjonen som skal beholdes. Rommet bygges som en kasse i massivtre. Massivtre er elementer som er laget av krysslagt tre enten limt sammen eller plugget sammen med treplugger. Det ytterste laget er innvendig kledning. Elementene kan være både isolerende og gi et godt inneklima.

32 LOKALE FORNYBARE ENERGIKILDER Glasslåven skal utnytte lokale fornybare energikilder i den grad det er mulig. Glasshytta er en kilde til varmeoverskudd som kan utnyttes i resten av bygget. Det skal legges opp til et vannbåret oppvarmingssystem med radiatorer. Det er et fleksibelt system som kan knyttes til forskjellige energiformer. De mulighetene for lokale fornybare energikilder som er vurdert er biomasse i form av flis eller pellets, solfangere for varmtvannsproduksjon og varmepumpe.

33 ENERGI Minstekrav ( 8-21 c) Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,16 0,22 U-verdi tak [W/m²K] 0,11 0,18 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,12 0,18 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,00 1,60 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,32 3,00 Beskrivelse 1a Beregnet energibehov romoppvarming Energiramme ( 8-21 b, samlet netto energibehov) 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) Verdi 161,3 kwh/m² 0,0 kwh/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 10,0 kwh/m² 3a Beregnet energibehov vifter 3b Beregnet energibehov pumper 3,9 kwh/m² 7,3 kwh/m² 4 Beregnet energibehov belysning 23,0 kwh/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 2,9 kwh/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Totalt beregnet energibehov, sum 1-6 Forskriftskrav netto energibehov 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 208,4 kwh/m² 180,0 kwh/m² Energiramme er en standard måte å beregne bygningers varmetap. Som det framgår av Uverdiene så tilfredsstiller bygget kravene med god margin. Problemet er at når vi bruker naturlig ventilasjon så blir beregningene ekstremt høye på varmetap fra ventilasjon, se post 1a, slik at vi ikke kan komme innenfor TEK 2010 på en vanlig energiramme kalkulasjon. Fordi bygget er verneverdig (utvendig) kan vi søke dispensasjon fra energirammekravene. Det er da mer aktuelt å vurdere en løsning med årstidstilpasset og behovsstyrt naturlig ventilasjon, med vinduslufting, og mekanisk avtrekk fra våtrom, og spesialrom som glassverkstedet. Her vil det være et eget system med gjenvinning av varme, som brukes til oppvarming i resten av bygget, og eventuelt Gjestgiveriet. kanenergi AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER

34 Varmetap kuldebroer 6,5 % Varmetap infiltrasjon 0,2 % Varmetap ventilasjon 64,0 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap vinduer/dører 9,7 % Varmetap gulv 3,3 % Varmetap tak 4,3 % Varmetap yttervegger 12,0 % Figur 1. Beregninger ihht. TEK ,14 W/m²K 0,05 W/m²K 0,04 W/m²K 0,12 W/m²K 0,08 W/m²K 0,00 W/m²K 0,77 W/m²K 1,21 W/m²K ENERGIBEREGNINGER Energiberegningene er gjort på 2 forskjellige måter. Figur 1 viser energi beregning utført ihht. TEK10. TEK10 forutsetter balansert mekanisk ventilasjon og luftskifteparametere som gir et urealistisk høyt varmetap på ventilasjonsluft. Figur 2 viser et alternativ til dette med behovsstyrt og årstidstilpasset naturlig ventilasjon. Det vil innebære søknad om dispensasjon fra energikravene (beregningsmetodene), men gir et langt mer realistisk bilde av hvordan bygget vil fungere i praksis. Med denne modellen tilfredsstiller vi i praksis energirammekravene. Nedenfor er en sammenligning av de to alternativene. Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap gulv 4,7 % Varmetap vinduer/dører 13,6 % Varmetap kuldebroer 9,1 % Varmetap tak 6,1 % Varmetap yttervegger 17,0 % ,2 Energibudsjett Lave versjon Høy versjon Varmetap infiltrasjon 0,9 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Varmetap ventilasjon 48,7 % 0,14 W/m²K 0,05 W/m²K 0,04 W/m²K 0,12 W/m²K 0,08 W/m²K 0,01 W/m²K 0,42 W/m²K 0,85 W/m²K kwh/m 2 Figur 2. Naturlig ventilasjon med årstidstilpasset Og behovsstyrt ventilasjon Oppvarming Varmtvann Lys Teknisk utstyr 23 kanenergi AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER 23 2,9 2,9

35 ENERGI Tabell 1. Investeringskostnader Tabellene viser forutsetninger for beregningene som er gjort på neste side. Beregningene vurderer 2 alternativer. Et system bare for Glasslåven, alternaiv A, og et alternativ hvor glasslåven og gjestgiveriet har et felles varmesentral. Dette kan lønne seg fordi gjestgiveriet har større behov for varme til varmtvann om sommeren når glasslåven har overskudd av varme. Tabell 2. Energipriser, C02-faktor og virkningsgrad kanenergi AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER

36 ENERGI Tabell 3. Alternativ A med avtrekksvarmepumpe Tabell 4. Alternativ B uten solfangere og avtrekksvarmepumpe Tabellene viser investeringskostnader for forskjellige typer energianlegg. Solfangere er lite aktuelt med mindre gjestgiveriet kobles på systemet. Altenativ A med avtrekksvarmepumpe og pelletskjel anbefales som utgangspunkt for videre detalje prosjektering av energisystemet for Glasslåven. Dersom det skal vurderes et fellessystem for gjestgiveriet og glasslåven må dette vurderes grundigere. Tabell 5. Alternativ B med solfangere uten avtrekksvarmepumpe kanenergi AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER

37 PRISESTIMAT OMBYGGING Prisoverslag- Glasslåven på Hadeland ProPlan as Riving av eksisterende del Grunnarbeider Murarbeid Tømrerarbeider Vindu og dørarbeider, trapp og heis Trapp, innvendig Heis, 3etg VVS Maler- og beleggarbeid Elektroarbeid Prosjektering Rigg og drift, uforutsette kostnader 10% margin Sum MVA 25% Ca 11,2 millioner proplan AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER

38 KULTURNÆRINGSSENTER I HJERTET AV ET FANTASTISK KULTURLANDSKAP

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET Husk at vi bygger for at det skal bo mennesker i husene, ikke for at de skal bruke minst mulig energi. Spørsmålet må bli "hvordan bruker vi energi og andre ressurser

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

HADELAND Videregående Casestudie

HADELAND Videregående Casestudie Juli 2014 HADELAND Videregående Casestudie Dette prosjektet er et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt i 2010. Målet var å konstruere et energieffektivt og grønt bygg. Bygningen rommer en videregående

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Frederica Miller Gaia-Oslo as

Frederica Miller Gaia-Oslo as Er passivhus egentlig et godt alternativ? Er passivhus en løsning på klimautfordringene? Bør det ikke åpnes for flere veier til målet om bærekraftig arkitektur? Frederica Miller Gaia-Oslo as FORSLAG OM

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Program for konkurransen Gjør ditt skip vakkert og godt mannskap vil følge deg Program for konkurransen PLANLØSNING GENERALITET FLEKSIBILITET PUBLIKUMSRETTA

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Energikonferanse Dømmesmoen 21.10.08 Energikonferansen Sør 2008 Passivhus Grimstad

Energikonferanse Dømmesmoen 21.10.08 Energikonferansen Sør 2008 Passivhus Grimstad Energikonferansen Sør 2008 Passivhus Grimstad Aktiv Energi AS energisparing i praksis Tlf 815 33223 v/bengt G. Michalsen Hvem er vi..? HeMaTo Eiendom AS Aktiv Energi AS Avd i Drammen og Grimstad Kontor

Detaljer

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200 Maritimt vitensenter i Tungevågen Fasade mot øst 1:200 forbindelse til fyrtårn A C B Gjenstandsmottak 200 Undervisnings materiell 30 Verksted Teknisk rom 1 c+ 2. Vaskerom 55 Lager 20 wc h 27 wc f 27 garderobe

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Lysaker Park. 28 Januar 2010 Energi konsulent Arne Førland - Larsen. (afl@energeticadesign.no) 01-02-2010 1

Lysaker Park. 28 Januar 2010 Energi konsulent Arne Førland - Larsen. (afl@energeticadesign.no) 01-02-2010 1 Lysaker Park NAL Lavenergi løsninger Oslo 28 Januar 2010 Energi konsulent Arne Førland - Larsen Esbensen Consultant Engineers / EnergeticaDesign (afl@energeticadesign.no) 01-02-2010 1 WWW.INTENDESIGN.COM

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør Asplan Viak Presentasjon NAL

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Underlagsmaterialet for prns 3701:2011

Underlagsmaterialet for prns 3701:2011 Oppdragsgiver Standard Norge Oppdragsgivers adresse Standard Norge Standveien18 Postboks 242 1376 Lysaker Telefon 67 83 86 00 Telefaks 67 83 86 01 Oppdragsgivers referanse E-mail info@standard.no Internett

Detaljer

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Skog og Tre 2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Hvem er vi? 06.06.2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 2 Målsetting: Energieffektivt byggeri med større bruk

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska CASE: Finstad Park, Ski TEK10 -> Lavenergi -> Passivhus CASE: Finstad Park, Ski TEK10 -> Lavenergi

Detaljer

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering 300.000 Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr )

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Når målet er bygninger med lavt energiforbruk

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Når målet er bygninger med lavt energiforbruk www.bgm.no ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Når målet er bygninger med lavt energiforbruk Hvem er vi? 25.03.2010 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 3 Energimerkeordningen er det viktigste tiltak myndighetene

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Gode forbilder NVE-bygget Påstand: Gode forbilder er trygge på seg selv En angrepsmåte Definer handlingsrommet

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

FERDIGSTILLELSE OG DRIFT VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE. Bernt Krogh - Prosjektleder

FERDIGSTILLELSE OG DRIFT VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE. Bernt Krogh - Prosjektleder FERDIGSTILLELSE OG DRIFT VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE Bernt Krogh - Prosjektleder Åpnet 4 januar Energi og Miljø Igangsetting og samkjøring av tekniske systemer ble en utfordring for leverandørene. Feilkoblinger

Detaljer

TEK 10 På vei mot TEK 15 Krav til byggmoduler og BA-moduler. MATHIEU VEULEMANS 29.01.2013 Norsk utleiekonferanse, Clarion Hotel Gardemoen

TEK 10 På vei mot TEK 15 Krav til byggmoduler og BA-moduler. MATHIEU VEULEMANS 29.01.2013 Norsk utleiekonferanse, Clarion Hotel Gardemoen TEK 10 På vei mot TEK 15 Krav til byggmoduler og BA-moduler MATHIEU VEULEMANS 29.01.2013 Norsk utleiekonferanse, Clarion Hotel Gardemoen Byggmoduler og BA-brakker og regelverket Byggmoduler (faste og midlertidige)

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Norgeshus AS. Snorre Bjørkum. Passivhuset Løvset

Norgeshus AS. Snorre Bjørkum. Passivhuset Løvset Snorre Bjørkum Passivhuset Løvset Rapport Husbanken 2013 1 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Arkitekttegninger... 5 3 Konstruksjonsløsninger... 9 3.1 Yttervegg... 9 3.2 Takkonstruksjon... 10 3.3 Gulv på grunn...

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Utviklingsplan for Storbrygga

Utviklingsplan for Storbrygga Utviklingsplan for Storbrygga Her skisseres framtidig bruk av Storbrygga i Selbu. Bygget er her konsipert som et aktivitetsbygg for unge og gamle, gjester og turister. De store åpne lokalene egner seg

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet oppgave Stavanger eiendom ønsker ideer og alternativer til utvikling av Vålandshaugen i Stavanger. Idéene skal vise en mulig tilkobling mellom Vålandstårnet og vannbassengene og et helhetlig grep for selvet

Detaljer

VENTILASJON Mekanisk ventilasjonssystem.

VENTILASJON Mekanisk ventilasjonssystem. ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 R T R GRUPPENUMMER / B3 STUDENTER / Maria Pettersen, Astrid Christine Humerfelt, Anette Rudshaug TOMT / Torget BESKRIVELSE/ ROTOR er et sykkelsenter som skal stimulere til økt

Detaljer

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2 Balsfjord kommune Plan og Næring Deres Saksbehandler Marit S Figenschau Deres ref 2014/651-10187/2014 arkivkode : 12/2/L42 av dato 21.09.2014 Anny E Hansen Innelvveien 163 9107 Kvaløya Og Ansvarlig søker,prosjekterende

Detaljer

Åpen BIM i energisimuleringer

Åpen BIM i energisimuleringer Åpen BIM i energisimuleringer FoU-prosjekt Molde Tinghus Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Litt om meg Utdannelse: Universitet: Godkjenninger: Firma/seksjon: Stilling: Sivilingeniør fra studieprogrammet

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT)

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) 1 Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) Presentasjon masteroppgave Livssykluskostnader Flerbrukshall Tydal 30.1.2012 Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Presentasjon

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Under følger forutsetningene som er benyttet ved kalkulasjon av investering og vedlikehold for de ulike bygningstypene.

Under følger forutsetningene som er benyttet ved kalkulasjon av investering og vedlikehold for de ulike bygningstypene. Under følger forutsetningene som er benyttet ved kalkulasjon av investering og vedlikehold for de ulike bygningstypene. Barnehage 806 m2 798 m2 806 m2 består av liggende panel på tradisjonelt bindingsverk.

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg Eksisterende bygg Registrering og opptegning av eksisterende bygg Plan, snitt og fasader av 6 bygninger og 2 tun 1. 3. 2. 4 5. 4. 6. Innhold Transformasjonsklasser Bygg 1 - redskapsbod Bygg 2 - bolig

Detaljer

SKROGET_ Vitensenter Randaberg

SKROGET_ Vitensenter Randaberg SKROGET_ Vitensenter Randaberg Skip og båter har gjennom tidene vært menneskets følgesvenner i møte med elementene, vann og hav. Havet er utgangspunktet for Randaberg vitensenters formidling. Skrogets

Detaljer