SKISSEPROSJEKT GLASSLÅVEN STRATEGIER OG PRINSIPPER FOR OMBYGGING TIL KULTURNÆRINGSSENTER PÅ HADELAND VED GAIA-OSLO AS

Transkript

1 SKISSEPROSJEKT GLASSLÅVEN STRATEGIER OG PRINSIPPER FOR OMBYGGING TIL KULTURNÆRINGSSENTER PÅ HADELAND VED GAIA-OSLO AS

2 Kulturutvikling Verdiskaping Profilering i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Granavollen Tingelstadhøgda Utdrag fra Forprosjektrapport Januar 2008 Vi skal ta vare på og utvikle det unike kulturlandskapet i området Granavollen St.Petri/ Hadeland Folkemuseum, slik at det kan framstå som et nasjonalt mønsterområde for hvordan bruk og vern kan kombineres og være en ressurs for trivsel, kulturliv og verdiskapning. Lokal forankring, regional betydning, nasjonal status og internasjonalt nivå. Områdets unike kvaliteter skal forsterkes og verdiskapingspotensialet utløses ved at kunst og kulturelementer tilføres på en slik måte at opplevelsestilbudet øker, at meroppmerksomhet skapes og merbesøk utløses. Verdiskapingen skal skje ved tilrettelegging for og etablering av nye virksomheter, samtidig som driftsgrunnlaget og utviklingspotensialet for eksisterende virksomheter økes.

3 UTDRAG FRA FORPROSJEKT RAPPORT 6.4 Glasslåven Etablering av verksteder, gjesteatelier og lignende for utøvende kunstnere ansees å ha stor betydning for stedets vekstpotensial. Skiftende utstillinger, enkeltkonserter og forestillinger er et viktig supplement, men er erfaringsvis enormt ressurskrevende å få til i lengden hvis ikke den skapende kunsten bor på stedet med alt det fører med seg. En privateid og bevaringsverdig stor låve på området peker seg ut som egnet og spennende lokale. Eier stiller seg i utgangspunktet positiv til salg for formålet Glasshytte Glass er stein og lys. Hadeland assosieres allerede med glass sikkert delvis av samme grunn. Linken mellom dette og kirkekunst er dessuten åpenbar og utfyller hverandre nærmest perfekt. Når i tillegg en av landets fremste glasskunstnere, Ulla Mari Brantenberg har flyttet til Gran og har uttrykt interesse for å kunne etablere virksomheten sin på Granavollen, ligger svært mye til rette for å utvikle ei glasshytte for 2 3 glasskunstnere, hvorav gjerne også en gjestearbeidsplass. Hytta tenkes åpen for publikum Internasjonalt glasskunstgalleri Med basis i de glasskunstnerne som vil kunne etablere verksted på Granavollen er det presentert en ide om at anerkjente glasskunstnere fra hele verden hvert år kan inviteres til å levere arbeider inn til en sommerutstilling. Som salgsutstilling vil denne være naturlig utskiftbar og også tjene som et supplement til den mer brede profilen på Hadeland Glassverk Energigevinst i Bioregionen Glassbrenning gir så mye varme at muligheten for å benytte overskuddsenergi til oppvarming i området er betydelig. Kobling mot Bio-reg Hadeland og Grønne energikommuner er åpenbar. 6.5 Utsalg/ butikk I tilknytning til en av virksomhetene på området, for eksempel Glasslåven, er det naturlig å tilrettelegge for et utsalg som tilbyr kunst og varer - inklusive mat produsert i området. Her må og kunstnere/ kunsthåndverkere fra et større omland være representert med anvisning til hvor de holder til og hvordan man kan komme dit.

4 SITUASJONSPLAN P UTENDØRS -AMFI GLASS LÅVEN TUNET ATKOMST N Låven ligger på Gran på Hadeland, i nærheten av Søsterkirkene. I seg selv er ikke låven fredet, men bevaringsverdig på grunn av dens beliggenhet. Låven har atkomst fra øst og et sydøst vendt tun. Herfra er det inngang til de forskjellige delene av bygget. Bare verkstedene som ligger i den gamle steinkjelleren har atkomst fra vest. Parkering for låven må løses som en del av trafikkløsningen for hele Granavollen.

5 EKSISTERENDE BYGG Den eksisterende låven er fra 1880 tallet. Sydfløyen er en solid bygning med en naturstenskjeller, stalletasje i tegl og loftsetasje i bindingsverk. Mot nord er det en enklere bindingsverksdel, hvor spesielt den østre delen som har rester av en tømmerkjerne har store setningsskader. Bygningens eksteriør skal bevares mest mulig, i form og materialbruk. Etter en teknisk historisk gjennomgang av bygget er det vurdert at sydfløyen i all hovedsak kan bevares. Her er må loftsetasjen isoleres. Panelet i sydfasaden og øst fasaden er topp og rot panel, skåret som hele lengder. Panelet her må derfor tas vare på. Eksisterende takflate skal beholdes, og isoleres innvendig. Nordfløyen foreslås i all hovedsak revet og bygget nytt, med unntak av den flotte takkonstruksjonen i det nordvestre hjørnet, som skal være synlig inne i det nye scenerommet.

6 Hovedstrategi eksteriør må beholdes mest mulig intakt

7 PROGRAM Glasslåven Gran kulturnæringssenter har 4 hovedfunksjoner. 1. Glasshytta produksjonslokaler for kunstglass 2. Scenehuset produksjonslokaler for teater dans og lignende, som også kan brukes til utstillinger, møter mm. 3. Utstillings og utsalgs lokaler 4. Utleielokaler atelierer og verksteder for profesjonelle kunstnere og kulturnæring. I tillegg er det en del felleslokaler med møterom og kjøkken, toaletter og teknisk rom.

8 GLASSLÅVEN GRANAVOLLEN utleie lokaler Utleie BRA m2 Underetasje/kjeller Utleie 1 - verksted Utleie 2 - verksted 1 53 Utleie Utleie Utleie Utleie Teknisk rom 20 Gangarealer, trapp, heis, HCWC, WC Hovedetasje Kjøkken + lager 7 Møterom 18 Scenerom 91 Garderobe/lager 15 Glasshytte og kontor 47 Graveringsrom 9 Utsalg, utstilling 97 Gangarealer, trapp, heis, HCWC, WC Andre etasje Scenerom - andre etasje Glasshytte - hems Resterende areal 243 Utleie Utleie Utleie Utleie Utleie Utleie Utleie Utleie Utleie Utleie x 9 Utleie Gangarealer, trapp, heis, HCWC, WC Sum Felleslokaler, møterom og kjøkken 1 27 BRA totalt m2 PROGRAM Bygget har totalt 870 m2 BRA hvorav 670m2 vil være effektive utleiearealer. Brutto:netto faktor = 1,3. Det er ett stort scenerom på 90 m2, med over 4m takhøyde. Det er plass til rundt 17 utleielokaler/atelierer. Disse varierer i størrelse fra den minste på 9 m2 til de største på over 50m2. Her er det stor fleksibilitet og mulighet for å dele opp i flere mindre lokaler, eller færre store lokaler. I den gamle stallen er det 97m2 med plass til utstillinger og utsalg, samt et glass graveringsrom tilknyttet Glasshytta på 56m2 i låvens syd ende.

9 FABRIKKEN - LILLEHAMMER

10 GLASSHYTTA Glasshytta har atkomst direkte fra tunet, med en vindfang som gir atkomst til et kontor, et graveringsrom og selve Glasshytta. Glasshytta er produksjonslokaler for kunstglass. Rommet skal ha plass til en ovn, arbeidsbenk, utstyr, skjærer med mer. Glassblåsingen og arbeidet foran ovnen trenger god romhøyde, derfor er det rundt 4 meter til taket her. Rommet skal ha et vindu inn til utstillingslokalene slik at publikum kan se på arbeidet ved ovnen. På grunn av ovnen er det høye temperaturer i rommet som må være en egen branncelle. Overskuddet av varme skal utnyttes i byggets energisystem. Glasshytta er adskilt fra kontoret og graveringsrommet med en brannsikker vegg.

11 MODELLBILDER Scenerommet Atelierer og verksteder Utstilling Glasshytta Atelierer og verksteder

12 GRAVERINGSROMMET I tilknytning til glasshytta, er det behov for et kontor, lagringsplass og et rom til gravering og utstilling av produkter. Graveringsrommet er stedet hvor glassarbeider blir signert og eventuelt dedikert. Dette er en publikumsvennlig del av arbeidet, og det er viktig at det er lett tilgjengelig for publikum, samtidig som glasskunstneren kan eventuelt arbeide i ro. Ved å plassere graveringsrommet inn i utstillings/utsalgsrommet oppnås både lett tilgang for kunstneren og kontakt med publikum.

13 UTSTILLING OG UTSALG Den gamle stallen på 106m2 er tenkt brukt til utstillings- og utsalgs lokaler. Her kan det som produseres i glasslåven stilles ut og selges. Det kan eventuelt være muligheter for salg av produkter tilknyttet andre lokale virksomheter, pilgrimsleden, det historiske miljøet på Gran m.m. Interiøret tenkes beholdt stort sett som det er, og selv om det er litt lav takhøyde kan det gi en stemningsfull litt rustikk ramme for stedets produkter, og andre produkter fra lokale produsenter og ting tilknyttet det historiske miljøet og pilgrimsleden.

14 SCENEHUSET I låvens nord vestre hjørne skal det være et større scenerom. Rommet skal kunne brukes av teater- og dansgrupper til innøving av nye stykker, kurs- og verksteder. I tillegg kan rommet brukes til konserter, mindre forestillinger, utstillinger, konferanser og lignende.

15 SCENEHUSET Rommet for scenehuset er på 90m2 med over 4meter takhøyde, det har atkomst via en gang fra tunet. Rommet tenkes laget i massivtre som en stor tre boks. I boksen er det skåret ut store slisser mot landskapet utenfor. Disse kan lukkes med et skyvedørssystem utvendig med gjenbruk av eksisterende panel. Det betyr at rommet kan blendes av etter behov. Til rommet hører det en garderobe og lager. Her er det en dusj, og tilgang til et lite kjøkken.

16 MODELLBILDER

17 UTENDØRSAMFI Utenfor låven mot nord vest er det en naturlig amfi i terrenget. Dette amfiet kunne enkelt utvikles til å bli en utendørs scene. Scenen kan supplere scenerommet inne i låven, og gi plass til større arrangementer. Her er det en fantastisk fin utsikt over det vakre landskapet, med blant annet Steinhuset Norges eldste verdslige stenbygning på landsbygda.

18 ATELIERER VERKSTEDER - UTLEIE I tillegg til de mer spesielle funksjonene, skal det være plass til flere kunstnere, kunsthåndverkere og virksomheter som passer inn i et kulturnæringssenter. Utleielokalene varierer i størrelse, og endelig løsning må tilpasses de leietagerne som kommer inn. Det er minimum 17 lokaler som kan leies ut, og lokalene varierer i størrelse fra 9m2 til over 50m2. Det kan gi plass til både mindre kontorarbeidsplasser for de som arbeider i små formater, til kunstnere som jobber i store fomater. I tillegg er det en del fellesrom med et møterom med et lite kjøkken og lager, toaletter, heis og tekniske rom.

19 MODELLBILDER

20 PLAN KJELLER

21 PLAN HOVEDETASJE

22 PLAN ANDRE ETASJE

23 FASADER Låvens eksteriør skal bevares mest mulig. Låvepreget skal derfor bestå, med store veggflater med mindre hull. Det lages en ny kjeller mot nord, her vil vindusflatene illudere det tidligere åpne rommet. Panelet kan trekkes ned på samme måte som dagens låve, og vil ligge som et ytre sjikt utenpå vinduene. I scenehuset lages det noen få store åpninger som slisser i veggen. Her kan eksisterende panel brukes til å lage store skyvedører utvendig, som kan blende av rommet etter behov. Nye vinduer ellers i låven er varierte i størrelse med en variert innsprossing og en fortsettelse av låvens proporsjoner og symmetri. Taket beholdes i hovedsak som den er, men med noen takvinduer, og mulighet for en større solfanger mot syd.

24 FASADER

25 MODELLBILDER

26 MODELLBILDER

27 MODELLBILDER

28 MODELLBILDER

29 CO2 NØYTRAL KONSTRUKSJON Rehabilitering og utnyttelse av det eksisterende bygget er i seg selv en klimavennlig løsning. For de delene av bygget som må bygges nytt, skal det benyttes klimanøytrale konstruksjoner. Det betyr mye bruk av trematerialer delvis i form av massivtre. Gjenbruk av eksisterende panel i den grad det er mulig utvendig. Bruk av halm, pusset med leirepuss, og utvendig med kalkpuss. Bærende konstruksjon gjøres med å gjenbruke eksisterende konstruksjon i så stor grad som mulig. Rehabiliterte deler isoleres med cellulosefiber. Alle disse materialene har lave utslipp i produksjon, og vil binde CO2 så lenge de er i bygningen. På den måten kan bygningen bli et CO2 lager.

30 HALM HUSET Østfløyen av låven som skal rives blir erstattet med et halmhus. Det betyr at det lages en bærende konstruksjon i ekte bindingsverk (tømmerramme) innvendig. Her kan deler av den gamle konstruksjonen gjenbrukes. Utenpå konstruksjonen legges halmisolasjonen i form av halmballer, som pusses innvendig og utvendig med leirepuss. Utvendig kles med panel i hvert fall mot vest og nord. Halm er et lokalt tilgjengelig materiale som isolerer godt. Leirepussen gir et godt inneklima, slik at bygget blir både sunt og energieffektivt.

31 MASSIVTREHUSET Scenerommet vil også i hovedsak være en ny konstruksjon, med unntak av tak konstruksjonen som skal beholdes. Rommet bygges som en kasse i massivtre. Massivtre er elementer som er laget av krysslagt tre enten limt sammen eller plugget sammen med treplugger. Det ytterste laget er innvendig kledning. Elementene kan være både isolerende og gi et godt inneklima.

32 LOKALE FORNYBARE ENERGIKILDER Glasslåven skal utnytte lokale fornybare energikilder i den grad det er mulig. Glasshytta er en kilde til varmeoverskudd som kan utnyttes i resten av bygget. Det skal legges opp til et vannbåret oppvarmingssystem med radiatorer. Det er et fleksibelt system som kan knyttes til forskjellige energiformer. De mulighetene for lokale fornybare energikilder som er vurdert er biomasse i form av flis eller pellets, solfangere for varmtvannsproduksjon og varmepumpe.

33 ENERGI Minstekrav ( 8-21 c) Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,16 0,22 U-verdi tak [W/m²K] 0,11 0,18 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,12 0,18 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,00 1,60 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,32 3,00 Beskrivelse 1a Beregnet energibehov romoppvarming Energiramme ( 8-21 b, samlet netto energibehov) 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) Verdi 161,3 kwh/m² 0,0 kwh/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 10,0 kwh/m² 3a Beregnet energibehov vifter 3b Beregnet energibehov pumper 3,9 kwh/m² 7,3 kwh/m² 4 Beregnet energibehov belysning 23,0 kwh/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 2,9 kwh/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Totalt beregnet energibehov, sum 1-6 Forskriftskrav netto energibehov 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 208,4 kwh/m² 180,0 kwh/m² Energiramme er en standard måte å beregne bygningers varmetap. Som det framgår av Uverdiene så tilfredsstiller bygget kravene med god margin. Problemet er at når vi bruker naturlig ventilasjon så blir beregningene ekstremt høye på varmetap fra ventilasjon, se post 1a, slik at vi ikke kan komme innenfor TEK 2010 på en vanlig energiramme kalkulasjon. Fordi bygget er verneverdig (utvendig) kan vi søke dispensasjon fra energirammekravene. Det er da mer aktuelt å vurdere en løsning med årstidstilpasset og behovsstyrt naturlig ventilasjon, med vinduslufting, og mekanisk avtrekk fra våtrom, og spesialrom som glassverkstedet. Her vil det være et eget system med gjenvinning av varme, som brukes til oppvarming i resten av bygget, og eventuelt Gjestgiveriet. kanenergi AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER

34 Varmetap kuldebroer 6,5 % Varmetap infiltrasjon 0,2 % Varmetap ventilasjon 64,0 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap vinduer/dører 9,7 % Varmetap gulv 3,3 % Varmetap tak 4,3 % Varmetap yttervegger 12,0 % Figur 1. Beregninger ihht. TEK ,14 W/m²K 0,05 W/m²K 0,04 W/m²K 0,12 W/m²K 0,08 W/m²K 0,00 W/m²K 0,77 W/m²K 1,21 W/m²K ENERGIBEREGNINGER Energiberegningene er gjort på 2 forskjellige måter. Figur 1 viser energi beregning utført ihht. TEK10. TEK10 forutsetter balansert mekanisk ventilasjon og luftskifteparametere som gir et urealistisk høyt varmetap på ventilasjonsluft. Figur 2 viser et alternativ til dette med behovsstyrt og årstidstilpasset naturlig ventilasjon. Det vil innebære søknad om dispensasjon fra energikravene (beregningsmetodene), men gir et langt mer realistisk bilde av hvordan bygget vil fungere i praksis. Med denne modellen tilfredsstiller vi i praksis energirammekravene. Nedenfor er en sammenligning av de to alternativene. Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap gulv 4,7 % Varmetap vinduer/dører 13,6 % Varmetap kuldebroer 9,1 % Varmetap tak 6,1 % Varmetap yttervegger 17,0 % ,2 Energibudsjett Lave versjon Høy versjon Varmetap infiltrasjon 0,9 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Varmetap ventilasjon 48,7 % 0,14 W/m²K 0,05 W/m²K 0,04 W/m²K 0,12 W/m²K 0,08 W/m²K 0,01 W/m²K 0,42 W/m²K 0,85 W/m²K kwh/m 2 Figur 2. Naturlig ventilasjon med årstidstilpasset Og behovsstyrt ventilasjon Oppvarming Varmtvann Lys Teknisk utstyr 23 kanenergi AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER 23 2,9 2,9

35 ENERGI Tabell 1. Investeringskostnader Tabellene viser forutsetninger for beregningene som er gjort på neste side. Beregningene vurderer 2 alternativer. Et system bare for Glasslåven, alternaiv A, og et alternativ hvor glasslåven og gjestgiveriet har et felles varmesentral. Dette kan lønne seg fordi gjestgiveriet har større behov for varme til varmtvann om sommeren når glasslåven har overskudd av varme. Tabell 2. Energipriser, C02-faktor og virkningsgrad kanenergi AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER

36 ENERGI Tabell 3. Alternativ A med avtrekksvarmepumpe Tabell 4. Alternativ B uten solfangere og avtrekksvarmepumpe Tabellene viser investeringskostnader for forskjellige typer energianlegg. Solfangere er lite aktuelt med mindre gjestgiveriet kobles på systemet. Altenativ A med avtrekksvarmepumpe og pelletskjel anbefales som utgangspunkt for videre detalje prosjektering av energisystemet for Glasslåven. Dersom det skal vurderes et fellessystem for gjestgiveriet og glasslåven må dette vurderes grundigere. Tabell 5. Alternativ B med solfangere uten avtrekksvarmepumpe kanenergi AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER

37 PRISESTIMAT OMBYGGING Prisoverslag- Glasslåven på Hadeland ProPlan as Riving av eksisterende del Grunnarbeider Murarbeid Tømrerarbeider Vindu og dørarbeider, trapp og heis Trapp, innvendig Heis, 3etg VVS Maler- og beleggarbeid Elektroarbeid Prosjektering Rigg og drift, uforutsette kostnader 10% margin Sum MVA 25% Ca 11,2 millioner proplan AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER

38 KULTURNÆRINGSSENTER I HJERTET AV ET FANTASTISK KULTURLANDSKAP