Årsberetning og Regnskap FORRETNINGSÅR

Transkript

1 Årsberetning og Regnskap FORRETNINGSÅR

2 Årsmelding for 2002 INNLEDNING Hjartdal og Gransherad Sparebank skal være en bank som gir kundene personlig kontakt og raske beslutninger. Vi skal tilby et bredt spekter av gode finansielle produkter og tjenester. Banken er selvstendig, og skal dekke behovet for en lokalbank for befolkning og næringsliv i Hjartdal og Notodden kommuner, samt for privatpersoner med tilknytning til området. Banken har hatt en moderat vekst i 2002, noe som er i henhold til bankens strategi. Etter flere år med sterk vekst er det behov for å bygge opp bankens soliditet. Dessverre har utviklingen i økonomien bidratt til å påføre banken store tap på verdipapirer, noe som gjør at soliditeten ikke er vesentlig styrket gjennom året. Gledelig er det at bankdriften går bra, og at inntjeningen på kjernevirksomheten er tilfredsstillende. Bankens risikoprofil er vesentlig endret i løpet av året, slik at faren for nye tap er betydelig redusert. I juni vedtok forstanderskapet at avdelingskontoret i Gransherad skulle legges ned. Dette var en omstridt beslutning, og den ble vedtatt med nøyaktig 2/3 flertall. Det var sikkerhetsmessige og økonomiske argumenter som lå til grunn for at administrasjon og styre fremmet forslag om nedleggelse. Det er viktig å understreke at Hjartdal og Gransherad Sparebank fortsatt er lokalbanken for Gransherad slik den er det for de andre bygdene som ikke har eget avdelingskontor. Lokalt har vi ikke hatt store ringvirkninger av nedturen i økonomien. Vi ser at en del bedrifter har dårligere inntjening, men arbeidsledigheten har foreløpig ikke blitt noe stort problem i vårt område. Vi må forvente at vi i 2003 vil merke mer til nedgangen i verdensøkonomien både gjennom flere konkurser og gjennom flere arbeidsledige. Banken har gjennom året gjort en betydelig innsats for å kartlegge risikoen i utlånsporteføljen. Gjennom et system for klassifisering av risiko er nå nesten alle utlån vurdert. Dette verktøyet vil bli svært verdifullt i vurdering av eksisterende og nye lån fremover. Det er også gjort et betydelig arbeid for å bedre de interne retningslinjene på en rekke områder. Banken hadde kontrollbesøk av Sparebankenes Sikringsfond høsten 2002, og fikk i den forbindelse en rekke innspill på forbedringsområder som er fulgt opp. Banken har i løpet av året blitt en betydelig markedsaktør innenfor skadeforsikring. I Hjartdal kommune har banken en markedsandel på rundt 20% på skadeforsikring. Tilsvarende for Notodden kommune er i underkant av 5%. De største konkurrentene i dette markedet er Gjensidige Nor, If, Vesta og Sparebank1. Våre forsikringsprodukter utvikles av Terra, og har så langt vist seg å hevde seg godt i konkurranse med de store forsikringsselskapene. Hovedårsaken til dette ligger i lokalkunnskap og kundeseleksjon. STYRETS KOMMENTARER TIL ÅRSREGNSKAPET Generelt Regnskapsloven krever at det skal bekreftes om regnskapet er utarbeidet med tanke på fortsatt drift. Dette kan bekreftes. Styret kjenner heller ikke til forhold etter regnskapsårets utgang som det bør tas hensyn til. Resultatregnskapet Driftsresultat før skatt utgjør kr tilsvarende 0,12% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2001 var resultatet før skatt kr tilsvarende 0,31% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Det svake resultatet skyldes i hovedsak nedskrivning av verdien på verdipapirer, men også større tap på utlån enn normalt. Styret er ikke fornøyd med resultatet, men ser det dårlige resultatet som en nødvendig prosess for å endre bankens risikoprofil. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter økte med kr til kr I prosent representerer dette en økning fra 2,60% i år 2001 til 2,66% i år Tilsvarende tall i år 2000 var 2,81%. Konkurransesituasjonen legger fortsatt press på bankens rentenetto. Side 2 av 24

3 På Oslo Børs falt hovedindeksen med 31,1 prosent i løpet av året. Dette er den svakeste kursutviklingen på 20 år, og følger etter fall på 16,6 prosent i Netto verdiendring og gevinst/tap på bankens valuta- og verdipapirer ble i 2002 kr I 2001 var tilsvarende tall kr I tillegg måtte banken i 2002 skrive ned anleggsaksjer med tilsammen kr I løpet av 2002 har banken systematisk trappet ned sin eksponering i verdipapirer. Risikoen for tap på verdipapirer i 2003 er derfor betydelig redusert. Bankens utbytteinntekter ble i år 2002 kr , en nedgang på kr fra året før. Provisjoner og inntekter fra banktjenester, fratrukket provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester, økte fra år 2001 til år 2002 med kr til kr En stor del av økningen kommer fra provisjonsinntekter på salg av skadeforsikring. Driftskostnadene ble i 2002 kr mot kr i Lønn og sosiale kostnader økte med kr Driftskostnadene i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital økte fra 1,82% i 2001 til 1,85% i Kostnadsprosenten i forhold til sum inntekter var 61,38%. Dette er litt høyere enn for gjennomsnittet av norske banker. Det er konstatert tap på utlån og garantier i år 2002 på kr Selv om de økonomiske utsiktene ikke er de beste, mener vi at de konstaterte tapene i 2002 er av ekstraordinær karakter, og at avsetningene til tap på utlån ved utgangen av året er tilfredsstillende i forhold til risikoen i porteføljen. Netto tap på utlån og garantier (resultateffekt) i år 2002 utgjør kr mot kr i år Tapskostnadene for årets konstaterte tap har blitt tatt over flere år, noe som gjør at resultateffekten ikke blir så stor som den ellers kunne ha blitt. Eiendeler, gjeld og egenkapital Den store veksten banken har hatt de siste årene, flatet ut i Mest har veksten i forvaltningskapital avtatt, noe som skyldes at balansen er slanket slik at den nå i større grad består av innskudd og utlån. Veksten i utlån har også avtatt noe, og endte på 7,8% mot 9,6% i Målet for 2002 var en utlånsvekst på 5%. Vi er svært fornøyd med veksten i innskudd som har gjort at innskuddsdekningen ved årsskifte var hele 85,1%. Utvikling i forvaltningskapital, utlån og innskudd de siste 3 årene (tall i hele tusen) Forvaltningskapital Endring i % 14,5% 14,4% 4,6% Utlån til kunder Endring i % 15,4% 9,6% 7,8% Innskudd fra kunder Endring i % 6,4% 16,3% 18,8% Innskuddsdekning 73,7% 78,2% 85,1% Soliditet Bankens egenkapital er i år 2002 tilført kr , og utgjør nå kr , tilsvarende 7,56% av forvaltningskapitalen pr Tilsvarende tall pr var kr og 7,85%. Kapitaldekningen var ved årsskiftet 15,03% mot 14,30% ved forrige årsskifte. Bankens målsetting er å ha en egenkapitalandel på minst 10% og en kapitaldekning på minst 12%. Avsetninger til tap på utlån og garantier Samlede tapsavsetninger utgjør ved årsskifte kr mot kr i år De totale avsetningene fordeler seg med kr i uspesifiserte og kr i spesifiserte avsetninger. Misligholdte lån var ved utgangen av året kr , eller 2,15% av totale utlån. Ved utgangen av fjoråret var misligholdte lån kr Avsetninger er foretatt etter gjennomgang av utlåns og garantimassen i overensstemmelse med gjeldende regelverk. Det er styrets oppfatning at tapsavsetningen er tilstrekkelig i forhold til risikoen i bankens utlån og garantier. Banken har innført ny policy for utlån i 2002, hvor rammer for utlån er presisert og kravene til betjeningsevne er skjerpet. Risikoklassifisering skal foretas i forbindelse med alle nye lånesøknader. Det er også innført ny praksis for håndtering av restanser. Side 3 av 24

4 STYRETS RISIKOVURDERINGER Generelt Styret har fastsatt skriftlige retningslinjer for bankens interne kontroll. I 2002 ble det også innført nye retningslinjer for oppfølging av risiko. Det er innført nye og skjerpede grenser for hvilken risiko banken kan ta på ulike områder, og styrets kontrollmulighet har blitt sterkt utvidet gjennom ny kvartalsvis rapportering. Mye av dette er resultat av kontrollbesøk fra Sparebankens Sikringsfond, men en del er også et resultat av bankens eget ønske om å redusere risiko. Dette gjelder spesielt i forbindelse med plassering i verdipapirer. Strategisk risiko Den overordnede risikoen for at banken ikke skal overleve som egen selvstendig bank, dvs at kapitaldekning ikke tilfredsstiller minimumskravet på 8% Banken har en intern målsetting om å holde bankens kapitaldekning på over 12%. Opptak av ansvarlig lån er brukt som et middel til å sikre nødvendig kapitaldekning. Banken ønsker primært å låne ut penger med sikkerhet i fast eiendom, noe som er med på å holde kapitaldekningen på et forsvarlig nivå. Banken har også retningslinjer for hvordan overskuddslikviditet kan plasseres, med sterke begrensinger på plassering i verdipapirer som vektes 100%. Banken innførte i 2002 interne retningslinjer som begrenser utlån til enkeltkunder til 20% av bankens egenkapital. Dette er langt strengere enn kredittilsynets begrensning, og er med på å holde strategisk risiko under kontroll. Kapitaldekningen beregnes og rapporteres til styret kvartalsvis. Engasjement på over 5% av bankens ansvarlige kapital rapporteres til styret kvartalsvis. Kredittrisiko Risikoen for at en kunde ikke kan oppfylle sine forpliktelser, for eksempel tilbakebetale et lån på grunn av manglende betalingsevne eller betalingsvilje. For å holde kontroll med bankens kredittrisiko er det innført rutiner for risikoklassifisering av utlån. Bankens kredittpolicy inneholder retningslinjer og begrensninger for utlån. Det rapporteres kvartalsvis til styret om sammensetning av utlånene, risikoklassifisering og utvikling i risiko, utvikling i restanser, misligholdte lån, tapavsetninger og forslag til nye avsetninger og tapsutsatte lån som ikke er tapsavsatt. Norges Bank har i rapporten om finansiell stabilitet av november 2002 konkludert med at kredittrisikoen ved lån til foretakene er høyere enn for et halvt år siden. Kredittrisikoen ved lån til konkurranseutsatte foretak karakteriseres som relativt høy, men moderat for skjermede næringer. De fleste av bankens bedriftskunder opererer i skjermede næringer, og de fleste av bankens privatkunder har også inntekter fra skjermede næringer. Det er allikevel styrets oppfatning at bankens kredittrisiko er høyere enn ved forrige årsskifte. Likviditetsrisiko Risikoen for at banken ikke har tilstrekkelig med likvider på et bestemt tidspunkt til å møte sine låneforfallsforpliktelser. Ukontrollert likviditetsbehov kan i første rekke oppstå som et resultat av at kunder tar ut innskudd. Banken har trekkrettigheter i tre norske kredittinstitusjoner som benyttes i liten grad. Bankens tilgang på kortsiktig likviditet tilsvarer ved årsskifte 14% av totale innskudd. Banken har tatt opp lån både i obligasjonsmarkedet og i andre kredittinstitusjoner. For å minimalisere likviditetsrisikoen forsøker banken å spre forfallstidspunktene for disse lånene og ikke ha for store enkeltlån. Likviditetssituasjonen ved årsskiftet er under kontroll. Bankens likviditetssituasjon rapporteres månedlig til styret. Det er styrets oppfatning at likviditetsrisikoen er moderat. Side 4 av 24

5 Renterisiko Risikoen for at renten skal utvikle seg i ugunstig retning for banken. Banken holder renterisikoen på et minimum ved å følge styringsrenten til Norges Bank både for innskuddsrente og utlånsrente. Alle innlån til banken gjøres i flytende rente med kvartalsvis regulering. Plasseringer i rentebærende papirer gjøres også med flytende rente med kvartalsvis regulering. Bankens rentenetto rapporteres til styret månedlig. Det er styrets oppfatning at renterisikoen er liten. Markedsrisiko Risikoen for at markedsverdi på bankens verdipapirportefølje og overtatte eiendeler endres. For å unngå store tap som følge av redusert markedsverdi på verdipapirer har banken i 2002 innført ytterligere begrensninger på plassering i verdipapirer. I løpet av første halvår 2003 vil banken innrette seg etter de nye retningslinjene. Det rapporteres kvartalsvis til styret hvilke verdipapirer banken besitter i forhold til vedtatte begrensninger, samt avkastning på verdipapirer. Det er styrets oppfatning at bankens markedsrisiko ved årsskifte er moderat. Omløpsaksjer/grunnfondsbevis og aksjefond Ved årsskiftet utgjorde bankens beholdning av disse verdipapirene kr Av dette utgjør andeler i ulike Terra-fond kr Beholdningen av omløpsaksjer og grunnfondsbevis vil bli solgt i løpet av 1. halvår Beholdningen av fond er definert som omløpsmidler og bokføres til laveste av kostpris og markedsverdi. De nye begrensningene på bankens beholdning av denne typen verdipapirer gjør at markedsrisikoen nå er betydelig begrenset, og det er styrets oppfatning at risikoen er moderat. Anleggsaksjer Bankens anleggsaksjer utgjorde ved årsskifte kr , og er bokført til kostpris eller lavere. ANDRE FORHOLD Utsikter for 2003 Sentrale prognosemakere antyder en oppgang i verdensøkonomien i løpet av Den økonomiske veksten antas gradvis å ta seg opp som følge av ekspansiv finanspolitikk, lavt rentenivå og lavere oljepris. Utsiktene for internasjonal økonomi er imidlertid fortsatt meget usikker. Mulighetene for å stimulere økonomien gjennom svært ekspansiv pengepolitikk blir satt på prøve i mange land. Rentene er gjennom 2002 satt ned i Europa og USA. Signalrentene her er nå hhv. 2,75 prosent og 1,25 prosent. Likevel ser virkningene av den ekspansive pengepolitikken ut til å la vente på seg. Mulighetene for å stimulere ytterligere er også relativt begrenset som følge av det lave rentenivået. Svakere internasjonale konjunkturutsikter får også konsekvenser her til lands. I kombinasjon med relativt sterk lønnsvekst og fortsatt relativt sterk kronekurs forventes dette å redusere eksportveksten. Usikkerhet om verdensøkonomien gir også lavere innenlandsk aktivitet og etterspørsel. Det forventes derfor enn viss økning i arbeidsledigheten. Konsekvensene blir noe lavere lønnsvekst enn i år, og dermed også lavere konsumvekst. Lav prisstigning og utsikter til fortsatt relativt sterk lønnsvekst vil bedre husholdningenes disponible inntekter. Samtidig forventes det ytterligere reduksjoner i renten, som følge av reduksjoner i den underliggende prisveksten. Det forventes dermed fortsatt vekst i privat konsum i Den økonomiske veksten antas likevel å bli lavere enn for Den økonomiske utviklingen her hjemme tyder på at rentenivået vil gå ned i Likevel vil rentenivået fortsatt ligge betydelig over rentenivået ute, noe som bidrar til at kronekursen fortsatt antas å holde seg høy. Svak vekst internasjonalt vil forsterke problemene for konkurranseutsatt næringsliv. For husholdningene antas derimot kredittrisikoen å være moderat. For Hjartdal og Gransherad Sparebank som har hoveddelen av kundene i personmarkedet er dette positivt. Mye tyder likevel på at vi går inn i en tid med ytterligere press på bankenes resultater. Redusert rentemargin, lavere kredittvekst og økte tap er hovedårsaker. Fortsatt effektivisering og kostnadsreduksjoner må gjennomføres for å opprettholde inntjeningen. Side 5 av 24

6 DISPONERING AV OVERSKUDDET Styret foreslår at overskuddet på kr etter skatt disponeres slik: Overført til Sparebankens fond kr LOVBEFALT TILLEGGSINFORMASJON Banken hadde ved årsskifte 21 ansatte fordelt på 20,3 årsverk. Gjennomsnittlig sykefravær var i år 2002 på 3,56% Arbeidsmiljøet er godt. Vi har egen bedriftshelseavtale med Helsevern as på Notodden. Sikringsutstyret i banken ble oppgradert i Banken forurenser ikke det ytre miljø. AVSLUTNING I overgangen til et nytt år har 2 norske banker måttet søke hjelp hos andre banker for å klare sine forpliktelser. I følge Kredittilsynet er det en håndfull andre banker som er i samme situasjon. Selv om Hjartdal og Gransherad Sparebank har et par år med svak inntjening bak seg er banken fortsatt på trygg grunn. Det er imidlertid behov for å styrke soliditeten, og dette er prioritert fra bankens styre og ledelse i året som kommer. Banken har i løpet av året arbeidet med verdier, visjon og profil. Resultatet av arbeidet er innarbeidet i strategi og handlingsplaner for 2003, og vil for kunder og omverden også sette sitt synlig preg på det nye året. Vi håper dette vil bli positivt mottatt, og vil bidra til å gjøre banken enda mer personlig for nåværende og nye kunder. Styret vil takke bankens ansatte og tillitsvalgte for god innsats i Takk også til kunder og andre samarbeidspartnere for den tillit dere har vist banken gjennom året. Sauland, den / Side 6 av 24

7 RESULTATREGNSKAPET 2002 Notehenv. Renteinntekter og lignende inntekter: Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinst Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lign. inntekter av sert., obl. og andre renteb. verdipapirer Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader: Renter og lign. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lign. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lign. kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lign. kostnader på ansvarlig lånekapital note Andre rentekostnader og lign. kostnader note Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter: Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning: Inntekter av aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkasting Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester: Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter note Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester: Andre gebyrer og provisjonskostnader note Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdip. som er omløpsm. Netto verdiendring og gev/tap på sert., oblig. og andre rentepap Netto verdiendring og gev/tap på aksjer Netto verdiendring og gev/tap på valuta og fin. derivater note Sum netto verdiendr. og gev./tap på valuta og verdip. som er omløpsm Andre driftsinntekter: Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader: Lønn m.v. Lønn note Pensjoner note Sosiale kostnader note Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivinger m.v. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler: Ordinære avskrivinger note Sum avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Side 7 av 24

8 RESULTATREGNSKAPET 2002 Notehenv Andre driftskostnader: Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader note Sum andre driftskostnader: Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån note 2 B Tap på garantier Sum tap på utlån, garantier m.v Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på verdip. som er anleggsm. Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst / tap Sum nedskr./rev.av nedskr. og gev./tap på verdip. som er anleggsm Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat note Resultat av ordinær drift etter skatt Overføringer og disponeringer: Overføringer Overført fra gavefond 300 Sum overføringer Til disposisjon Disponeringer Avgitt konsernbidrag - - Overført til sparebankens fond note Overført til gavefond og/eller gaver Sum disponeringer Side 8 av 24

9 BALANSERAPPORT 2002 EIENDELER Notehenv Kontanter og fordringer på sentralbanker note 1C, Utlån til og fordringer på kredittinst. Utlån til og fordr. på kredittinst. uten avtalt løpetid/opps.frist note Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjonar Utlån til og fordringer på kunder: Kasse/drifts og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån note Sum utlån før tapsavsetninger. note 2C,D, Spesifiserte tapsavsetninger note 2 B Uspesifiserte tapsavsetninger note 2 B Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligigasjoner og andre renteb. verdipap. med fast avk. Utstedt av det offentlige: Sertifikater og obligasjoner note 3-33 Utstedt av andre: Sertifikater og obligasjoner note 3, Sum sertif. oblig. og andre renteb. verdipap. med fast avk Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning: Aksjer, andeler og grunnfondsbevis note Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning: Immatrielle eiendeler: Utsatt skattefordel note Sum immatrielle eiendeler Varige driftsmidler: Maskiner og inventar Byggninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler note Andre eiendeler: Finansielle derivater note Andre eiendeler Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptj. ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser note Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 90 - Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptj. ikke mot. innt SUM EIENDELER Side 9 av 24

10 BALANSERAPPORT 2002 GJELD OG EGENKAPITAL Notehenv GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner: Lån og innsk. fra kredittinst. uten avtalt løpetid eller oppsig.frist Lån og innsk. fra kredittinst. med avtalt løpetid eller oppsig.frist Sum gjeld til kredittinstitusjonar: note 10, Innskudd fra og gjeld til kunder: Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder: note 10,11, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer: Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer note 10, Annen gjeld: Finansielle derivater note Annen gjeld note 15, Sum annen gjeld: Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser: Pensjonsforpliktelser note Andre avsetninger for påløpt kostnader og forpliktelser Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Annen ansvarlig lånekapital note Sum ansvarlig lånekapital Sum gjeld EGENKAPITAL Opptjent egenkapital: Sparebankens fond Gavefond Sum opptjent egenkapital note Sum egenkapital Sum Gjeld og Egenkapital: Poster utenom balansen: Pantstillelse -verdip. deponert som sikkerhet for lån i Norges Bank note Garantiansvar note 2C,12, I styret for Hjartdal og Gransherad Sparebank Sauland Side 10 av 24

11 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2002 Note 1A: Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsregnskap er utarbeidet i samsvar med gjeldende lover og regler fastsatt i regnskapslov, forskrifter om årsregnskap for banker og god regnskapsskikk. Eiendeler som er ment for varig eie eller bruk, går frem av noten til den enkelte balansepost. Regnskapsprinsippene som er benyttet er gjort nærmere rede for under den enkelte note, med henvisning til den enkelte regnskapspost. Alle regnskapstall er i hele 1000, der ikke annet er sagt. Note 1B: Periodisering og inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner er bokført i regnskapet etter hvert som de er opptjent som inntekter, eller påløpt som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpne kostnader blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente inntekter blir ført som tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og Grunnfondsbevis blir ført som inntekt i det året de blir mottatt. Gebyr som betaling for utførte tjenester blir bokførte som inntekt når de betales. Note 1C: Valuta Bankens beholdning av utenlandsk valuta er i regnskapet omregnet til norske kroner etter kursen på balansedagen. Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner på transaksjonstidspunktet. Note 2A: Vurderingsprinsipp for utlån Bankens utlånsportefølje vurderes til pålydende for de lånene som ikke er misligholdte og tapsutsatte. Tapsutsatte lån er lån der kundens økonomiske situasjon tilsier at det i fremtiden vil kunne oppstå tap. Banken vurderer risikoen for tap, samt vurderer realisasjonsverdien av de deponerte sikkerhetene som er knyttet til lånet. Banken vurderer et engasjement som misligholdt når restanser er over 90 dager. Når et lån er vurdert som tapsutsatt foretas det tilbakeføring av renteinntektene på lånet. Note 2B: Mislighold og tap på engasjementer Misligholdte engasjementer Misligholdte lån Tapsavsetning Netto misligholdte lån Ikke inntektsførte renter Øvrige tapsutsatte engasjementer Med øvrige tapsutsatte engasjement menes engasjement som ikke er misligholdt, men der kundens økonomiske situasjon tilsier at det i fremtiden vil kunne oppstå tap Tapsutsatte lån, ikke misligholdt Tapsavsetning Netto tapsutsatt Ikke inntektsførte renter Side 11 av 24

12 Endring i spesifisert tapsavsetning Spesifisert tapsavsetning er avsetning til dekning av påregnelig tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatt på balansedagen. Spesifisert tapsavs. på utlån til og fordringer på kunder pr Periodens konst. tap, hvor det tidligere er foretatt spesifisert tapsavs Økte spesifiserte tapsavsetninger i perioden Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden Tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger i perioden = Spesifisert tapsavsetning Endring i uspesifisert tapsavsetning Uspesifiserte tapsavsetninger skal dekke tap som ut fra forhold som foreligger på balansedagen må antas å komme i tillegg til tap som er identifisert og beregnet på enkeltkunder. Etter gjennomgang av de klassifiserte engasjementene er styrets vurdering at de uspesifiserte tapsavsetningene er tilstrekkelig. Uspesifisert tapsavsetning på utlån til og fordringer på kunder pr Periodens uspesifiserte tapsavsetning Omklassifisert til spsesifisert tapsavsetning = Uspesifisert tapsavsetning pr Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretning ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet ut fra andre forhold vurderes som tapt. Periodens endring i spesifisert tapsavsetning Periodens endring i uspesifisert tapsavsetninger Årets konst. tap som det tidligere år er avsatt spes. tapsavs. for Årets konst. tap som det tidligere år ikke er avsatt spes. tapsavs. for Årets inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnad Ikke inntektsførte renter på utlån Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr Periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån Påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som har gått ut av balansen Periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som er ident. som tapsut = Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr Note 2C: Utlån og garantier fordelt etter sektor/næring og geografi Utlån fordelt etter sektor/næring Sektor/næring Tot. utlån Mislighold Øvrige tapsuts. Tapsavsetn Personmarked Primærnæring Anna næring Off. forvaltning Diverse Sum Side 12 av 24

13 Garantier fordelt etter sektor/næring Sektor/næring Garantier Tap Personmarked Primærnæring Anna næring Diverse Sum Det er ikke registrert noe mislighold på garantier pr Det er heller ikke ført tapsavsetninger. Utlån og garantier fordelt etter geografisk kode Utlån Garantiar Hjartdal kommune Notodden Kommune Resten av landet Sum Note 2D: Risikoklassifisering Banken har i 2002 gjort en stor jobb når det gjelder klassifisering av sine utlånskunder, både for privat- og bedriftsmarkedet. Bankens klassifiseringssystem er utarbeidet av EDB Fellesdata. Det er utarbeidet egne rutiner og retningslinjer for klassifiseringen av kundene. Disse er integrert i klassifiseringssystemet. Systemet klassifiserer etter akkumulerte risikoklasser fra A til E, hvor A er lav risiko og E er høy risiko. Utlån og garantier på både person- og bedriftsmarkedet klassifiseres ved etablering og ved engasjementsendringer. Alle næringslån skal klassifiseres minimum årlig. Klassifisering av boliglån gjøres ved hver vurdering av panteobjektet eller minimum hvert 3. år. Vurderingene knyttet til klassifiseringen er ulik avhengig av om det er nærings- eller personkunder. Banken deler derfor opp sin utlånsportefølje i næringslån og privatlån når det gjelder vurdering av risiko. Uspesifisert tapsavsetninger er ikke fordelt på de ulike risikoklassene. På grunn av de vesentlige endringene som er gjort i klassifiseringssystemet i 2002, er ikke forskyvninger mellom risikoklassene kommentert. Utlån til privatmarked I klassifiseringssystemet for privatkunder vektlegges 3 dimensjoner. Engasjementene vurderes etter sikkerhet (50%), betalingsevne (30%) og andre faktorer (20%). Potensiell Spes. Risikoklasser Brto.utlån Eksponering Garantier tapsavs A Lav risiko B C Normal risiko D E Høy risiko Ikke klassifiserte Total Antatte forventede tap i personmarkedet antas å være marginale i forhold til renteinntektene. Side 13 av 24

14 Utlån til næringslivet I klassifiseringssystemet for næringslivsengasjement vektlegges 3 dimensjoner. Engasjementene vurderes etter økonomi (45%), sikkerhet (35%) og andre faktorer (20%). Potensiell Spes. Risikoklasser Brto.utlån eksponering Garantier tapsavs A Lav risiko B C Middels risiko D E Høy risiko Ikke klassifisert Totalt For risikoklasse A, B og C vil forventede tap i forhold til renteinntektene være marginale. Under risikoklasse D og E er sannsynligheten for tap noe større, men forventes å være betydelig mindre enn gruppens renteinntekter. Note 3: Obligasjoner og sertifikater. Sertifikater benyttes til plassering av overskuddslikviditet og defineres som omløpsmidler. Obligasjonene deles inn i to grupper, Omløpsobligasjoner og Anleggsobligasjoner. Omløpsobligasjoner er ordinær bankportefølje hvor intensjonen om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende. Obligasjonene blir verdsatt til laveste av anskaffelseskost og markedsverdi. Anleggsobligasjoner er obligasjoner som er anskaffet for å sikre de krav som lovverket setter til bankens likviditet. Hensikten med disse obligasjonene er å beholde dem til forfall. Obligasjonene blir verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Obligasjons- / sertifikatbeholdningen fordeler seg slik Ansk. kost Mark.verdi Bokf. verdi And. børsn. Gj.sn rente Sertifikater ,91 % Omløpsobligasjoner ,43 % Anleggsobligasjoner ,64 % Ansvarlig lånekapital i finansinst ,36 % Sum Endring i markedsverdi ved 1% endring i rentenivå: kr ,- Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet som et veid gjennomsnitt av de enkelte verdipapirenes effektive rente, basert på markedsverdi og gjenværende løpetid. Anleggsobligasjonene har en pålydende verdi på totalt kr , dvs kr høyere enn balanse ført verdi. I beholdningen av anleggsobligasjoner ligger det obligasjoner for til sammen pålydende kr. 40 mill. som er deponert som sikkerhet i Norges Bank. Banken har ikke benyttet seg av lånemuligheten denne deponeringen gir. Deponeringen gjøres for å oppfylle likviditetskravet på 6%. Debitor sektor Omløp. oblig Anlegg.oblig Stats- og statsgar. - - Kommune Finans Industri Sum Side 14 av 24

15 Beholdningsendringer anleggsobligasjoner Saldo pr Tilgang gjennom året Avgang i året Nedskrivning -279 Saldo pr Note 4: Verdsettelse av aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis Regnskapsprinsipper Aksjer, andeler og grunnfondsbevis deles i tre grupper, Handelsportefølje, Øvrige omløps- og Anleggsmidler. Handelsporteføljen består av aksjer og grunnfondsbevis. som er omløpsmidler, hvor intensjonene er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg gjennom et aktivt og likvid marked. Aksjene blir vurdert til virkelig verdi. På grunn av den store usikkerheten i aksjemarkedet ønsket bankens styre at banken ikke skal være eksponert i enkeltaksjer lenger. Bankens beholdning av omløpsaksjer og grunnfondsbevis vil derfor bli solgt i løpet av 1. halvår Øvrige omløpsmidler m.m. er ordinær bankportefølje hvor intensjonene om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende. Aksjene m.m. anses som en portefølje og blir verdsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Anleggsmidler, det vil si aksjer m.m. som er beregnet til varig eie er vurdert til anskaffelseskost. Nedskrivning blir foretatt når de virkelige verdiene er lavere enn anskaffelseskost. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for dem ikke lenger vurderes å være til stede. Virkelig verdi/markedsverdi av aksjer m.m. defineres som børskurs pr Spesifikasjon av aksjer: Handelsportefølje antall eierandel ansk.kost bokf.verdi virk.verdi Aksjer Altinex ASA ,2588 % DNB Holding ,0014 % Orkla ASA ,0011 % Telenor ASA ,0006 % Norsk Hydro ,0004 % Sense Communication ,0321 % Sum Grunnfondsbevis Sparebanken Øst ,154 % Spareb. Flora Bremanger ,877 % Melhus Sparebank ,250 % Sum Sum handelsportefølje Side 15 av 24

16 Øvrige omløpsaksjer m.m andeler ansk.kost bokf.verdi virk.verdi Verdipapirfond: Terra Norge , Terra Vekst 1.000, Terra Europa 151, Terra Global 1.500, Terra Japan 192, Terra Asia 198, Sum Anleggsaksjer Børsnoterte antall eierandel ansk.kost bokf.verdi Crystal Production ASA ,81 % Unoterte Hjartd.Turist og Bygdes.al 40 37,04 % 10 - BBS/Bank-Axept Hold.as ,06 % Spama as 150 0,48 % Auto Flush Norge AS 53 5,30 % Terra-Gruppen as Notodden i Sentrum as Multi Media Capital Eiendomskreditt as ,38 % Grunnfondsbevis. Unoterte Enebakk Sparebank Sum anleggsaksjer Beholdningsendringer anleggsaksjer m.m. Saldo pr Tilgang gjennom året Avgang i året -204 Nedskrivning Saldo pr Note 5A: Verdsettelse av varige driftsmiddel Banken eier forretningslokale i Sauland sentrum med adresse, Postboks 24, 3665 SAULAND. Totalt areal utgjør 1000kv.m. Av dette disponerer Hjartdal og Gransherad Rekneskapskontor 220 kv.m. Resten disponeres av banken Faste eiendommer og varige driftsmiddel er i balansen ført til kostpris med fradrag av ordinære akkumulerte avskrivninger. Avskrivningen er basert på kostpris, og fordelt på driftsmidlets økonomiske levetid. Banken benytter seg av følgende avskrivningssatser: Maskiner og EDB utstyr 20-30% Inventar 15% Bygning 3% Bankbygget med tilhørende tomt benyttes i bankens daglige drift med adresse 3692 Sauland. Side 16 av 24

17 Note 5B Varige driftsmiddel Mask./invent. Bygning Tomt Kostpris Tilgang i Akkumulert avskriving Bokført verdi Årets avskriving Note 5C: Leieavtaler Bankens leieavtale med Notodden kommune vedrørende vår avdeling i Gransherad er sagt opp. Det er betalt leie ut året. Årets leiekostnad for lokalene i Gransherad utgjør kr ,-. For bankens avdeling i Storgt. 30 på Notodden, er det inngått en leieavtale med Cowardgården A/S. Leieavtalen er fra 1999 og har 5 års varighet, med adgang til 5 års fornyelse. Leien består av husleie som utgjør kr ,- pr år og felleskostnader som utgjør kr ,-. Note 6A: Egenkapital Sp.bank.fond Gavefond Egenkapital pr Bruk av gavefond 300 Disponering av overskudd Egenkapital pr Note 6B: Kapitaldekning Kravet til kapitaldekningen er at netto ansvarlig kapital minst skal utgjøre 8% av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Netto ansvarlig kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Kjernekapitalen består av Sparebankens fond og gavefond med fradrag for pensjonsforpliktelsen. Tilleggskapitalen består av ansvarlig lånekapital. Netto ansvarlig kapital Kjernekapital: Sparebankens fond Gavefond Overfinansiert pensjonsforpliktelse Utsatt skattefordel Sum kjernekapital Tilleggskapital ( Ansvarlig lånekapital ) Netto ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag: Eiendeler 0 % % % % % Andre poster utenom balansen Tapsavsetning som ikke medregnes Ansvarlig kapital i finansinst. 0 0 Beregningsgrunnlag Ansvarlig kapital i % 15,03 % 14,37 % Side 17 av 24

18 Note 7: Lån og ytelser til ansatte og tillitsvalgte. Antall årsverk i gjennomsnitt for året er 20 årsverk. Gjennomsnittlig antall ansatte er 21 Lønn og honorarer til ledende ansatte, tillitsvalgte og revisor Lønn og annen godtgj. til banksjef 565 Honorar til styret 126 Honorar til øvrige tillitsvalgte 28 Honorar revisor (revisjon) inkl.mva 125 Honorar revisor (annen bistand) inkl.mva 39 Lån og garantier til ansatte og tillitsvalgte Lån Garantier Banksjef Formann i forstanderskapet - 50 Forstanderskapet Formann i styret Styret Kontrollkomiteen - - Ledende ansatte Ansatte totalt Banken har for perioden subsidiert lån til ansatte med kr ,- Tillitsvalgte har bankens ordinære vilkår. Pensjonsforpliktelse overfor ansatte og tillitsvalgte Banken har en kollektiv pensjonsordning for de ansatte som er dekket gjennom Storebrand. Pensjonsordningen skal dekke 21 ansatte. Storebrand Pensjonstjenester AS har foretatt beregninger i henhold til foreløpig NRS-P-standard for pensjonskostnader. Det er i beregningene tatt hensyn til bankens medlemskap i AFP-ordningen. Beregningsforutsetninger: Avkastning på pensjonsmidler 8,0% Diskonteringsrente 7,0% Årlig lønnsvekst 3,3% Årlig økning i G *) 3,3% Årlig regulering av pensjoner 3,3% *) G= folketrygdens grunnbeløp Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen, samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av Norges Forsikringsforbund. Pensjonskostnad Sikret ordning Usikret ordning Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpl Forventet avkastning av pensjonsm Resultatf. estimatendr. og avvik 41-3 Arbeidsgiveravgift Sum Side 18 av 24

19 Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse Sikret ordn. Usikret ordn. Estimert påløpt pensjonsforpl Estimert verdi av pensjonsmidl Estimert nto. pensjonsm./forpl Ikke res.ført estim.endr. og avvik Arbeidsgiveravgift Nto pensjonsforpl./midler Note 8: Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Ansvarlig lånekapital 2002 Bokført under utlån og fordringer på kredittinstitusjoner - Bokført under utlån og fordringer på kunder 673 Bokført under sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sum Note 9: Skattekostnad Årets skattekostnad i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt, samt endring i utsatt skattefordel som utregnes med 28% av de midlertidige forskjeller som oppstår mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Det er i år 2002 beregnet utsatt skattefordel av midlertidige forskjeller knyttet til: Endring Verdipapirer Driftsmiddel Gevinst og tapskonto Overfinansiering av pensjonsforpl Pensjonsforpliktelse (AFP) Finansielle derivater Sum Utsatt skattefordel 28% Skatteberegning: 2002 Resultat før skatt Endring midlertidige forskjeller Aksjeutbytte -323 Andre permanente forskjeller 4 Skattemessig beregningsgrunnlag % skatt 918 0,3% formueskatt 219 Betalbar skatt For mye avsatt skatt for Endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel -669 Årets skattekostnad 357 Side 19 av 24

20 Note 10A Restnedbetalingstid på eiendelsposter og gjeldsposter Post i balansen u/1 mnd. 1-3 mnd mnd. 1-5 år over 5 år Kont. fordr. sentralb Utl. fordr. kredittinst Utlån til kundar Obligasjonar/sertifik Aksjer Immatrielle eindeler Mask./invent./bygg Andre eiendeler Forsk.bet. kostn Sum eiendeler Gjeld til kredittinst Innskudd fra kunder Øvrig gjeld m/nedb.tid Egenkapital Sum gjeld og egenk Herav utenl. valuta Nto. likvideksp Nettosum alle poster Kassekreditter er tatt med under intervall 3-12 mnd. Note 10B: Renteendringstidspunkt for eiendels og gjeldsposter 1-3 mnd mnd. 1-5 år over 5 år u/ekspon. Kont.fordr.sentralb Utl.fordr.kredittinst Utlån til kunder Tapsavsetninger Obligasjonar/sertifik Aksjer Mask./invent./bygg Andre eiendeler Forsk.bet.kostn Sum eiendeler Gjeld til kredittinst Innskudd fra kunder Øvrig gjeld m/nedbet Egenkapital Sum gjeld og egenkap Herav utanlandsk valuta Netto renteeksp. på bal Nettosum alle poster Kassekreditter er tatt med under intervall u/ekspon. Note 11. Innskudd fra kunder fordelt på sektor/næring og geografiske områder Sektor/næring Personmarked Primærnæring Annen næring Off. forvaltning Diverse Sum Side 20 av 24