SUICIDALPROBLEMATIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SUICIDALPROBLEMATIKK"

Transkript

1 SUICIDALPROBLEMATIKK Fredrik A. Walby Forsker; Seksjon for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd., Diakonhjemmet sykehus, Oslo

2 Disposisjon: Introduksjon: omfang av selvmordsatferd og begreper Risikofaktorer for selvmord i pasientpopulasjoner Vurdering av selvmordsfare Enkel lunsj Retningslinjer for behandling av suicidale pasienter Kronisk suicidalitet Oppsummering Slutt

3 Disposisjon: Introduksjon: omfang av selvmordsatferd og begreper Risikofaktorer for selvmord i pasientpopulasjoner Vurdering av selvmordsfare Enkel lunsj Retningslinjer for behandling av suicidale pasienter Kronisk suicidalitet Oppsummering Slutt

4 Suicidal atferd Tanker om selvmord Selvmord Snakker om selvmord Selvmordsforsøk Villet egenskade

5 Selvmord; rate / innbyggere

6 Selvmord; kjønn ( )

7 Selvmord / aldersgrupper ( )

8 Selvmord; rate / innbyggere

9 Hvordan kan endringen forklares? Samfunnsutvikling? Sosioøkonomiske forhold? Handlingsplan mot selvmord? Endringer i våpenloven v (flere)? Bedre psykiatrisk behandling? Medikamentell behandling av depresjon?

10

11 Suicidal atferd Tanker om selvmord Selvmord Snakker om selvmord Selvmordsforsøk Villet egenskade

12 Suicidal atferd; klassifikasjon Død Skade Intensjon Selvmord (Døds-) ulykke Død, usikker ytre årsak + +? Selvmordsforsøk - + (?) + Villet egenskade - + (?) + / - Selvskade (Nonsuicidal self-injurious behavior / NSIB) - + (?) -

13 Selvmordsforsøk; Definisjonsproblemer vs. villet egenskade / NSIB Def.: Handlinger med noen grad av intensjon = selvmordsforsøk Overfladisk risping, ønske om død, d d, hele familien tilstede = Selvmordsforsøk Klinisk Mange slike selvmordsforsøk k med lav letalitet av metode, lite skade og høy h y grad av situasjonelle beskyttelsesfaktorer Forskning: Usikre estimater, mye støy

14 Selvmordsforsøk Selvmord Mange ulike studier: 3 7 % selvmord blant selvmordsforsøkere Alvorlige forsøk, repeterte forsøk, hospitaliserte forsøkere høyere risiko Økt risiko i flere 10-år r etter forsøket Paris 2006 Selvmordsforsøk, selvskade kan være v viktige behandlingsmål l i seg selv

15 Selvmord Selvmordsforsøk Selvmord Menn Alder?? Mer letale metoder Skyting / henging > 50 % dør d r i første f forsøk hjelpsøkeratferd? Selvmordsforsøk Kvinner Yngre Mindre letale metoder Forgiftning Mange repeterer hjelpsøkeratferd?

16 Suicidal atferd Tanker om selvmord Selvmord Snakker om selvmord Selvmordsforsøk Villet egenskade

17 Disposisjon: Introduksjon: omfang av selvmordsatferd og begreper Risikofaktorer for selvmord i pasientpopulasjoner Vurdering av selvmordsfare Enkel lunsj Retningslinjer for behandling av suicidale pasienter Kronisk suicidalitet Oppsummering Slutt

18 Risikofaktorer

19 Psykisk lidelser som risikofaktor for selvmord Psykisk lidelse > 90 % av alle suicid Betydelig øking fra 1950-tallet i Norge (Hansen 2001, Hytten & Mehlum 1993) 25 % av alle selvmord i Oslo skjer hos pasienter innlagt psyk. avdeling siste 3 år (Hansen et.al Walby, Ødegaard & Mehlum 2006 Populasjonsattribuerbar risiko = 40 % Suicidalitet involvert i % av alle innleggelser Qin et al 2003 Walby et al 2005, Mellesdal et al 2005, Ruud et al 2006

20

21 Risikofaktorer for selvmord og -forsøk Maris et al (2000): Comprehensive textbook of suicidology

22 Tradisjonelle risikofaktorer Mann Alder Enslig / Skilt Arbeidsløs Lav sosioøkonomisk status

23 Er risikofaktorer for suicid i den generelle befolkning av samme relevans for psykiatriske pasienter?

24

25 Agerbo 2007 Alle førstegangsinnleggelser f i Danmark pas, innleggelser, 2700 suicid Data påp inntekt, arbeidslivstilknytning, utdanningsnivå og sivilstatus Justert for re-innleggelser innleggelser,, diagnoser mv Endring i sosiodemografiske faktorer også studert

26 Kaplan-Meier plots of the risk of readmission (A) and suicide (B) and an Aalen-Johansen plot of the risk of suicide (C) in the 4 population-based income quartiles Arch Gen Psychiatry 2008;65:144. Copyright restrictions may apply.

27 Kaplan-Meier survival curves in relation to labor market affiliation (A), educational attainment (B), and marital status (C) Agerbo, E. Arch Gen Psychiatry 2007;64:

28 Konklusjon Agerbo 2007 Suicid er relatert til lav inntekt, lav utdannelse, arbeidsløs s og det å leve alene i den generelle befolkning, men disse faktorene reduserer selvmordsrisiko blant psykiatriske pasienter. Tap av inntekt, jobb eller partner i forløpet av en psykisk lidelse øker selvmordsrisiko Flere andre studier har lignende funn (f.eks( Sinclair et al 2005)

29 Komorbiditet Øker risiko i den generelle befolkning (Cheng et al 1997, Foster et al 1999) Særlig depresjon + alkoholmisbruk Øker risiko for selvmordsforsøk ( AJP) k ((Beautrais et.al 1996, Lite studert som risikofaktor blant psykiatriske pasienter

30

31 136 selvmord -166 kontroller Nested case-control control Matchet påp kjønn, alder, avdeling og tid Informasjon fra pasientjournaler Strukturert protokoll Systematisk rediagnostikk (SCID-CV) CV) Interrater reliabilitets analyser påp alle data SKÅRET BLINDT

32 Øker komorbiditet risiko for selvmord i denne populasjonen? Case Kontroll n % n % p OR 95%CI Personlighetsforstyrrelse 64 47, ,1 0,075 1,51 0,9 6 2,37 1 akse-i ,6 0,692 1,00 Referanse 2 akse-i ,3 0,819 0,94 0,5 7 3 akse-i ,0 0,453 1,34 0,6 2 Affektiv + rus ,6 0,118 1,89 0,8 5 1,56 2,91 4,20

33 Risikofaktorer, justerte analyser (Walby et al 2006) Risk factor P OR 95% CI Other diagnoses 0,004 1,00 Reference Depressive disorders 0,001 3,91 1,71 8,93 Bipolar disorders 0,037 3,13 1,07 9,11 Divorced / separated 0,626 0,83 0,38 1,78 Any previous attempt 0,001 3,06 1,56 6,00 Involuntary admitted 0,477 0,77 0,37 1,59 Significant symptoms <1 year 0,170 1,81 0,77 4,24 Any axis-ii disorder 0,965 1,02 0,51 2,01

34 Risikoperioder; psyk. pas Rundt sykdomsdebut Første tiden under innleggelse Permisjoner inkludert Første tiden etter utskrivelse

35 Time from discharge to death Suicides < 3 years after discharge, n=99 1 week 9 2 weeks 12 3 weeks 15 4 weeks 16 2 months 3 months 4 months 1 year years 92 3 years Cumulative percent of suicides

36 Prediksjon av selvmord er umulig! Suicid første f 28 dager etter utskrivelse = 1 / 500 pasienter utskrivelser = 40 suicid Tenkt instrument med 80 % sensitivitet og spesifisitet Instrumentet ville plukke ut predikert riktig (sanne positive) 3992 predikert feil (falske positive) (Geddes BMJ 1999)

37 Prediksjon vil fortsatt forbli umulig. Betydningsfulle forbedringer fordrer funne av nye, uavhengige prediktorer Jfr interaksjon genetikk stress, Caspi et al 2003, Science

38 The sobering reality.... There has not been any research which has indicatet that suicide can be predicted or preventet in any individual (Goldney 2000). it has never been shown that admission prevents suicide though formal research is lacking (Paris 2006) Hvilken etisk komité ville tillate et slikt studie?

39 Suicidalitet aktuelt > 70 % av innleggelser. (Ruud et al. Sintefs akuttpsykiatristudie 2006)

40 Disposisjon: Introduksjon: omfang av selvmordsatferd og begreper Risikofaktorer for selvmord i pasientpopulasjoner Vurdering av selvmordsfare Enkel lunsj Retningslinjer for behandling av suicidale pasienter Kronisk suicidalitet Oppsummering Slutt

41 SUICIDALITET (anamnese /aktuell) SITUASJON (aktuell / fremtidig) PSYKIATRISK STATUS

42 Spør r om tanker / planer! Har du noen gang hatt tanker om å skade deg, dø, d.? Har du slike tanker nå? Hva slags plan.? Hvorfor..? Hva har hindret deg? Tilgjengelig metode?

43 Kartlegg intensjon SUICIDOLOGIENS 3 A er Affekt Ambivalens Appell NB: Se etter forsterkningsbetingelser!

44 FÅ FREM: Ved selvmordsforsøk Hvor alvorlig?; nå n / tidligere Pas. Egenvurdering Hvor mange? Hva utløste? Omstendigheter Brev / forberedelser Gjort noe for å få hjelp?

45 Form Vennlig Matter of fact Effektiv Krevende Legge til rette for kontakt Modellere at dette er noe man kan snakker om Stimulere problemløsningsevne og håph Ansvarliggjøre, re, ikke krisemaksimere

46 Rekkefølge! DATA VURDERING KONKLUSJON Både vi og pasientene tenker av og til motsatt!

47 SUICIDALITET (anamnese /aktuell) SITUASJON (aktuell / fremtidig) PSYKIATRISK STATUS

48 Kategorisering vs. vurdering LAV MODERAT HØY vs Vurdering: Sammenfatning basert på: p Tilstand Status Suicidal anamnese Aktuell belastning Sperrer Situasjon (intra( vs ekstramural, skjermet avsnitt, mulige nye tap / krenkelser osv.)

49 Sykehusinnleggelse ved suicidalitet Vurder først f innleggelse p.g.a. tilstand Alvorlige episoder av schizofreni, mani, depresjon Selvmordsforebygging som bonus Innleggelse p.g.a. suicidalitet Hva kan sykehusopphold gjøre med pas. grunnleggende problemer? Hvilke alternativer finnes? Må av sikkerhetshensyn?

50 Ikke-selvmords kontrakt? Kan du love å ikke skade deg? Variant; Skriv under her! ingen evidens for effekt (+/-) Kan forsterke suicidalitet som kommunikasjon

51 Disposisjon: Introduksjon: omfang av selvmordsatferd og begreper Risikofaktorer for selvmord i pasientpopulasjoner Vurdering av selvmordsfare Enkel lunsj Retningslinjer for behandling av suicidale pasienter Kronisk suicidalitet Oppsummering Slutt

52 Behandlingsalternativer

53

54 Overall Within-Group Effects of Antidepressant Medication on Pooled Measures of Suicidal Ideation and Suicide Attempt/Preparatory Actions Toward Imminent Suicidal Behavior, by Indication. Bridge, J. A. et al. JAMA 2007;297: NNH = 143 Copyright restrictions may apply.

55 Medikamentell behandling Behandling av depresjon er suicidologiens beste hypotese! > 20 økologiske studier viser negativ korrelasjon mellom AD forskriving og selvmordsrater, men beviser ikke kausalitet ( f.eks Bramness, Walby & Tverdal, 2007) Redusert AD forskrivning -> økt SX rate blant ungdom etter FDA black box warning i 2004, ikke andre aldersgrupper (Gibbons et al 2007) Litium reduserer suicid i metaanalyse (Cipriani 2005 AJP) Cipriani et al.

56 Psykoterapeutisk behandling Psykose: CMHT: Sterk trend for suicid i metaanalyse (Simmonds et al 2001) Selvmordsforsøk / Villet egenskade: Depresjon CBT; (Brown et al 2005, JAMA) BDP: DBT (Linehan et al 1993) Mentaliseringsbasert terapi (Bateman & Fonagy 1999, 2001) Schema-Focused Therapy > Transference-Focused Psychotherapy (Giesen-Bloo,, 2005, Arch Gen Psych)

57

58 Nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging i psykisk helsevern Initiativ fra SSFF SHdir -> > Kunnskapsoppsummering Arbeidsgruppe laget utkast Høring og revisjon ved SHdir Publisert februar 2008

59 Eksempel 1: Proaktivt perspektiv: Til tross for at mange risikofaktorer for selvmord er kjent, er det svært vanskelig å forutsi det enkelte selvmordstilfellet. Retningslinjene vektlegger derfor et forebyggende perspektiv. Dette innebærer at tiltak og prosedyrer retter seg mot alle pasienter i psykisk helsevern,, og ikke bare mot pasienter hvor det er kjent selvmordsfare.

60 Retningslinjene, eksempel 2: Kartlegging av selvmordsfare Alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør b r kartlegges for selvmordsrisiko ( ( ). Kartlegging bør b r gjøres ved kontaktetablering og bør b r dokumenteres Fokus påp risikohåndtering, ndtering,- ikke prediksjon

61 Retningslinjene; eksempel 3 Døgnenheter bør b r gjennomgås årlig for å identifisere bygnings og interiørdetaljer rdetaljer som kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten (.) og tiltak iverksettes ha skriftlig prosedyre for å fjerne gjenstander som kan brukes til hengning (..) fra pasienter som vurderes å være i selvmordsfare

62 Forebygging ved fysiske beskyttelsestiltak Mest lovende tiltak i den generelle befolkning: Restriksjoner påp legemidler Barbiturater -> Benzodiazepiner Pakningsstørrelse; paracetamol (Hawton et al. 2001) Avgiftning av husholdningsgass (Kreitman( 1976) Våpenkontroll Underfokusert område i PHV

63 Selvmordsforebygging påp sengeposter: Fysisk sikring Kunnskap fra: Selvmordsgjennomganger og Klagesaker Ikke adekvat sikring Henging hyppigste metode Lokale forhold metode Jernbane, bru mv

64 Festepunkter og ligatur: Henging påp psykiatrisk. avd. England. FESTEPUNKT LIGATUR Krok eller håndtak (19) Belte (35) Del av sengen (14) Laken, håndkle etc (9) Dør/garderobe (12) Skolisser (6) Dusjarmatur (6) Tau (3) Rør (4) Strømpebukse (2) Vindusbeslag (4) Veskereim (1) Sengeteppestang (2) Pannebånd (1) Radiator, inklusive termostat (2) Pyjamasbukse (1) Stang i handicap-toalett (1) Skjorte (1) Gardin (1) Reim (1) Lampeoppheng (1) Gardinsnor (1) Trebjelke (1) Dusjforheng (1) Trappegelender (1) Telefonledning (1) Stoppekran i taket (1) TV-antenne (1) Telefon (1) Anorakksnor (1) BH (1) N=70 Kleshenger av metall (1) Gunnell et al 2005 Snor (1) England og Wales Dusjslange (1) Snor fra bukse (1)

65 Mest relevant i høyrisiko-perioder Akuttposter / Skjermet avsnitt Særlig viktig å forsøke å forebygge henging Festepunkter og ligaturer Relativt enkle, generelle proaktive tiltak Potensiale for effekt påp alle pasienter i en høyrisikoperiode Også mulig positivt ift vold / utageringsfare

66 Skjermet avsnitt, Akuttposten, Psykiatrisk klinikk Diakonhjemmet sykehus - In God we trust, all others: : bring your data

67

68

69

70 RL, eks. 4: Selvmordsforebygging etter utskriving Når selvmordsrisiko har vært en problemstilling under oppholdet eller tidligere, bør selvmordsrisikoen vurderes og dokumenteres ved utskriving fra døgnenheter. (A3). Videre behandlingsplan skal foreligge Pasienten bør gis informasjon om hvor og hvem han/hun kan henvende seg ved behov for øyeblikkelig hjelp (A3). Pasienter som har vært i alvorlig selvmordsrisiko under oppholdet bør følges opp senest innen en uke etter utskriving, med på forhånd avtalt instans. Denne instansen bør være informert om vurderinger og iverksatte tiltak. Personlig følge til neste behandler bør vurderes. Epikrise bør foreligge ved utskrivning (A3). For å forebygge at høyrisikopasienter faller ut av behandlingsopplegget i en overgangsfase mellom ulike behandlingstilbud, bør det benyttes ambulante team dersom andre spesialiserte tiltak ikke er igangsatt (A3).

71 RL, eks. 5: Pårørende P rende og etterlatte Pårørende bør gis informasjon om varselsignaler for høy selvmordsrisiko og hvor man kan henvende seg i øyeblikkelig-hjelp situasjoner (A3). Pårørende til pasienter i alvorlig selvmordskrise bør få tilbud om støtte til bearbeiding av egne reaksjoner eller problemer i etterkant av krisen (A3). Det bør finnes prosedyrer for ivaretakelse av etterlatte etter selvmord. Pårørende og etterlatte bør få korrekt og rask informasjon, tilbud om samtale og bistand til videre oppfølging etter behov, samt informasjon om sine rettigheter(a3).

72 Disposisjon: Introduksjon: omfang av selvmordsatferd og begreper Risikofaktorer for selvmord i pasientpopulasjoner Vurdering av selvmordsfare Enkel lunsj Retningslinjer for behandling av suicidale pasienter Kronisk suicidalitet Oppsummering Slutt

73 Suicidal atferd Tanker om selvmord Selvmord Snakker om selvmord Selvmordsforsøk Villet egenskade

74 Selvskade vs. Selvmordsforsøk SIB / NSIB Ingen intensjon om å dø Stereotyp Major Compulsive Impulsive Selvmordsforsøk Noe grader av intensjon om å ta sitt liv. Alle grader fra feilklassifisert SIB til ekstremt alvorlig forsøk Ofte vanskelig å vurdere grad av intensjon

75 -Vurderte å ta mitt eget liv Oslos alltid smilende ordfører, rer, Albert Nordengen,, var sås langt nede at han vurderte å begå selvmord. I sin nye bok forteller han åpent om den tøffe t tiden da han måtte m forlate makten i Oslo rådhus. Og tar et oppgjør r med sitt eget blide image. Aftenposten 02. november 2003 kl.00:02

76 Akutt vs kronisk suicidalitet Tid--> Tid -->

77 Personlighetsforstyrrelser

78 Personlighetsforstyrrelse DSM IV Generelle kriterier Varig mønster m av indre opplevelser og atferd som avviker markert fra forventningene i den kultur hvor vedkommende lever. Manifestert påp minst to av områdene: Kognisjon (tankemønstre), nstre), emosjoner, mellommenneskelig fungering eller impulskontroll

79 Dette mønsteret m Er ikke fleksibelt Er fremtredende i et bredt spektrum av situasjoner Fører til klinisk signifikant ubehag eller nedsatt funksjon i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjoner Er stabilt og langvarig, og begynner i ung alder Skyldes ikke annen psykisk lidelse, sykdom, skade eller toksisk påvirkningp

80 Personlighetsforstyrrelser - DSM IV Schizoid Schizotyp Gruppe A Paranoid Dyssosial (Antisosial) Borderline/ustabil Gruppe B Narcissistisk Dramatiserende Unngående Avhengig Gruppe C Tvangspreget

81 Personlighetsforstyrrelser Prevalens Osloundersøkelsen (DSM-III R) Torgersen et.al 2001 Schizoid 1,7% Schizotyp 0,6% Paranoid 2,4% Dyssosial (Antisosial) 0,7% Borderline/ustabil 0,7% Narcissistisk 0,8% Dramatiserende 2,0% Unngående 5,0% Avhengig 1,5% Tvangspreget 2,0% Totalt: 13,4%

82 Hvilke personlighetsforstyrrelser innebærer økt risiko for selvmord? Ustabil PF (Borderline) Dyssosial PF (Antisosial) Unnvikende PF? Avhengig PF? Andre PF???; lite forskning

83 Selvmord ved Borderline PF Oppfølgingsstudier viser at Ca 10% er døde d de ved selvmord etter år Høy y annen dødelighet d delighet i tillegg Risiko øker ved Samtidig Alvorlig depresjon (X2) Samtidig Rusmisbruk (X2) Prototypiske BPD-tilstander

84 Selvmordsforsøk k ved Borderline PF 50-75% av BPD pasienter i ulike materialer har minst ett «selvmordsforsøk» i sykehistorien Clarkin et al 1983, Cowdry et al 1985 Linehan 1993, Mehlum et al 1994 Alvorsgraden øker ofte etterhvert Suicidaltankene mer trekkpreget Mehlum, 1994

85 Selvskading Forekomst - estimat 1% av befolkningen Flest unge; fra tenår r til midten av de 30 Flest jenter. "Acting in" vs "acting out" Ofte med bakgrunn i misbruk i barndom Evt. kombinert med spiseforstyrrelser Kombinasjon/overlapp med borderline personlighetsforstyrrelse

86 Hvilke funksjoner kan selvskading ha? Redusere depressive følelserf Gi opphav til eufori Redusere spenning Redusere tomhetsfølelse Redusere dissosiative symtomer Nummenhet Kaosfølelse, følelse f av oppløsning Realitetsbrist Takle skam/skyldfølelse lelse - straffe seg selv Uttrykke smerte, sinne eller andre følelserf

87 Negativ forsterkning; mekanisme for repetisjon Selvskadeatferd fører f til redusert ubehag Øker sannsynligheten for å gjenta atferden

88 Behandlingsprinsipper; kronisk suicidalitet

89 [Review] Pharmacological interventions for people with borderline personality disorder CA Binks,, M Fenton,, L McCarthy,, T Lee, CE Adams, C Duggan Cochrane Database of Systematic Reviews 2006 Issue 4 Main results: We found ten small (total n=554), short, randomised studies involving eight comparisons from which we could extract usable data Authors' conclusions Pharmacological treatment of people with BPD is not based on good evidence from trials and it is arguable that future use of medication should be from within randomised trials. Current trials suggest that the positive effect of antidepressants,, in particular, could be considerable.

90 Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (2008): Kronisk suicidalitet På bakgrunn av forventet varighet av problemene og faren for at endringer i behandlingsplan, inkludert bruk av ulike akutte tiltak kan redusere prognosen påp sikt, er det nødvendig både b for pasient, pårørende p rende og involverte helsepersonell å leve med noe større grad av risiko for suicidal atferd for denne gruppa sammenliknet med pasienter med mer tidsavgrenset suicidalitet. Det er viktig at både b pasient, pårørende p rende og involvert helsepersonell er kjent med denne risikoen,, s

91 Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (2008): Kronisk suicidalitet Pasienter med kronisk suicidalitet bør utredes nøye, inkludert diagnostikk av grunnlidelsen og av evt. komorbide tilstander. I tillegg bør alvorlighetsgrad og utløsende faktorer for selvmordsatferden kartlegges i detalj (A3). Det bør legges stor vekt på utarbeidelse av en langsiktig individuell plan. Raske og krisebaserte endringer i denne bør unngås (A3). Pasienten bør ha en fast behandler som er ansvarlig for den psykoterapeutiske behandlingen. Der det er nødvendig med andre tiltak, bør disse ha som hovedhensikt å støtte opp under den pågående behandlingen. Involverte behandlere og behandlingsinstanser bør samarbeide for å unngå at disse pasientene blir «kasteballer» mellom ulike behandlingsnivåer og institusjoner (A3). Innleggelser i døgnenheter bør unngås. Er innleggelse nødvendig i en akutt situasjon, bør varigheten av oppholdet begrenses til kun å omfatte den akutte selvmordskrisen (A3). Personalet som jobber spesielt med denne pasientgruppen har behov for støtte i form av særskilt opplæring og veiledning (A3).

92 Utredning og Diagnostikk Vanskelige å behandle Langsiktig behandlingsplan Får r mye, men lite hjelper Ofte komorbiditet Suicidalitet: Fare for død d d og alvorlig skade Blir ofte eneste fokus Hvem har / skal ha ansvar Helsetilsyn, rettssaker mv

93 No psychotherapy is effective with a death client Mintz,, (1968)

94 Utredning og Diagnostikk II Skikkelig akse I og II diagnostikk Rus SUICIDAL anamnese og initial grundig vurdering Behandlingsplan Informere pas (dx( og plan) Pårørenderende Samarbeidspartnere

95 Behandler EN FAST BEHANDLER Spesialist? Eventuelt andre tiltak? Ansvarsgruppe Trygg / erfaren Veiledning

96 MÅL L og RAMMER Målsetning Varighet og frekvens Innhold Pasient x Terapeut samarbeid Også pasienten måm bidra Kontinuerlig fokus påp dette.

97 Suicidalitet under behandling Kroniske tanker Is i magen, tåle t dette Jfr. skikkelig vurdert Kompetanse og kollegial støtte tte Obs påp endringer Ansvarliggjøre re pas. Selvmordsforsøk k og selvskading

98 Suicidologiens 3 a er AFFEKT AMBIVALENS APELL

99 Kronisk suicidalitet Tid -->

100 Evidensbaserte behandlinger for BDP / kronisk suicidalitet Mentaliseringsbasert behandling Bateman & Fonagy 1999, 2001, 2004 Delvis dagbehandling,, lang varighet Psykoanalystisk utgangspunkt Ingen manual tilgjengelig Dialektisk atferdsterapi Marsha Linehan 1991,

101

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.

Detaljer

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;

Detaljer

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon:

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD

Selvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD Selvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD Spesialist i klinisk psykologi TIPS Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus Agenda Begreper og noen tall Risikofaktorer Selvmordsrisikovurdering Bakgrunn Selvmordsatferd

Detaljer

Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare

Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare Nora Vaag Miller Overlege i Psykiatri 18.04.18 Definisjon Risiko faktorer Beskyttelses faktorer Prevalense Selvmordsvurdering Tiltak Nasjonal pasientsikkerhetskampanje

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge?

Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge? Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge? Fredrik A. Walby Forsker: Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet Sh Suicidal

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering er det så vanskelig?

Selvmordsrisikovurdering er det så vanskelig? Akuttpsykiatrikonferansen 2018 Selvmordsrisikovurdering er det så vanskelig? Fredrik A. Walby Forsker / Psykologspesialist Prosjektleder: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og

Detaljer

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI

P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FRA SELVMORDSRISIKOVURDERING TIL BEHANDLING AV KRONISK SUICIDALITET TRE-DAGERS KURS 16. 18. OKTOBER 2017 CLARION COLLECTION HOTEL GABELSHUS I OSLO Foreleserne på

Detaljer

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset

Detaljer

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 15. 17. oktober 2018 i Oslo Foreleserne på kurset: Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007 Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?

Detaljer

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Fakta om selvmordsatferd og selvskading Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79

Detaljer

v. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,

v. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF, Depressive symptomer hos selvskadende ungdommer med og uten ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) - En studie av selv-rapportert og kliniker-vurdert depresjon før og etter behandling v. Ruth-Kari Ramleth,

Detaljer

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning

Detaljer

Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?

Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte? Hva vil det si å forebygge selvmord? Trygve

Detaljer

Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser

Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser Sigmund Karterud University of Oslo Oslo University Hospital Dept. for personality psychiatry «Clinical Practice Guidelines» Internasjonal

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Selvmordsfare ved schizofreni

Selvmordsfare ved schizofreni Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 11-13. NOVEMBER 2019 Clarion Collection Hotel Gabelshus i Oslo Foreleserne på

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,

Detaljer

LEVE Verdensdagen 10. september 2012

LEVE Verdensdagen 10. september 2012 LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI

P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FOR LEGER OG PSYKOLOGER SOM ARBEIDER MED BARN OG UNGDOM Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet to-dagers kurs 11. og 12. juni 2018

Detaljer

Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP og Andrea Holst, medlem av Ekspertrådet

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre?

Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre? Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre? 1. Forebygging av selvmord 2. Forebygging og tidlig behandling av psykose 3. Forebygge bruk av tvangsmidler 4. Forebygge overdose 1. Forebygging av selvmord

Detaljer

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt

Detaljer

Traumatisk stress og suicidal atferd

Traumatisk stress og suicidal atferd Traumatisk stress og suicidal atferd Lars Mehlum Professor dr med Seksjon for selvmordforskning og forebygging Institutt for psykiatri Universitetet i Oslo Selvmordsprosessen Psykiske traumer Belastende

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Undervisning 2014 personnivå

Undervisning 2014 personnivå Undervisning 2014 personnivå Amundsen, K. Forelesning på masterprogrammet i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer, Litteratursøk 3. april Litteratursøk til hjemmeoppgaven, 19. september Veiledning

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Velkommen til Ungdomsklinikken

Velkommen til Ungdomsklinikken ! Velkommen til Ungdomsklinikken Hva er Ungdomsklinikken?! Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske

Detaljer

Selvskading, behandling med Dialektisk atferdsterapi -hvordan gjør man det?

Selvskading, behandling med Dialektisk atferdsterapi -hvordan gjør man det? Selvskading, behandling med Dialektisk atferdsterapi -hvordan gjør man det? Anita J. Tørmoen Forsker og DBT lærer 20% ved DBT team - OUS Nasjonalt senter for for selvmordsforskning og -forebygging Særskilte

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Jørgen G. Bramness Senter for Rus og Avhengighetsforskning, UiO Divisjon for Epidemiologi, FHI Interessekonflikter og samarbeidspartnere Interessekonflikter

Detaljer

selvskading svein øverland

selvskading svein øverland selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Din rolle som veileder

Din rolle som veileder Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe

Detaljer

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Erlend Mork, Ph.D. Spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis Nasjonalt senter for selvmordsforskning

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset

Detaljer

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Dagskonferanse Mo i Rana 21.03 19 Ola Robertsen spesialkonsulent

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Kristiansand, 18.11.2015 Forskergruppen - Selvmord på Agder Anne

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

03.05.2014. Pasientsikkerhetskampanjen i Norge. Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen

03.05.2014. Pasientsikkerhetskampanjen i Norge. Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen Dansk pasientsikkerhetskonferanse 29.04.14 Ewa Ness Psykiater, fag- og kvalitetsleder; Oslo Universitetssykehus

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Selvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist

Selvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist Selvskading Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist Diagnostikk og forekomst Ingen egen diagnose, men et symptom på linje med angst, depressivitet, vold, rus og lignende. Problemer mht

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin Selvmordsvurdering Et sjakkspill med flere ukjente Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin I sjakk er alle regler absolutte. Alt kan analyseres og sannsynliggjøres. I suicidrisikovurdering

Detaljer

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading Svein Øverland svein@arkimedes.info http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Therapy can feel like a car veering out of control, barely averting disaster, with a sense of forward motion but

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital Hvem

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Personlighetsforstyrrelser hos eldre Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Suicidalitet Selvskading Kronisk suicidalitet Half in love with death. Emnekurs i psykiatri 9. februar V/psykologspesialist Annika Hagerman

Suicidalitet Selvskading Kronisk suicidalitet Half in love with death. Emnekurs i psykiatri 9. februar V/psykologspesialist Annika Hagerman Suicidalitet Selvskading Kronisk suicidalitet Half in love with death Emnekurs i psykiatri 9. februar V/psykologspesialist Annika Hagerman Selvmord Det er flere som dør i selvmord i verden i året (800000-1

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo

Detaljer

Spiseforstyrrelse og depresjon.

Spiseforstyrrelse og depresjon. Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 06.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe RVTS Nord Regionalt

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og

Detaljer

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt

Detaljer

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig

Detaljer

Forord. Selvmordsforebyggende arbeid innen psykisk helsevern er komplekst og utfordrende både faglig og følelsesmessig. Arbeidet omfatter alt fra fy

Forord. Selvmordsforebyggende arbeid innen psykisk helsevern er komplekst og utfordrende både faglig og følelsesmessig. Arbeidet omfatter alt fra fy Forord Selvmord og selvmordsforsøk er en stor påkjenning først og fremst for pårørende og etterlatte, men også for helsepersonell som opp lever dette i sitt kliniske virke. Helsetjeneste n e vil dessverre

Detaljer