SUICIDALPROBLEMATIKK
|
|
- Rudolf Iversen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SUICIDALPROBLEMATIKK Fredrik A. Walby Forsker; Seksjon for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd., Diakonhjemmet sykehus, Oslo
2 Disposisjon: Introduksjon: omfang av selvmordsatferd og begreper Risikofaktorer for selvmord i pasientpopulasjoner Vurdering av selvmordsfare Enkel lunsj Retningslinjer for behandling av suicidale pasienter Kronisk suicidalitet Oppsummering Slutt
3 Disposisjon: Introduksjon: omfang av selvmordsatferd og begreper Risikofaktorer for selvmord i pasientpopulasjoner Vurdering av selvmordsfare Enkel lunsj Retningslinjer for behandling av suicidale pasienter Kronisk suicidalitet Oppsummering Slutt
4 Suicidal atferd Tanker om selvmord Selvmord Snakker om selvmord Selvmordsforsøk Villet egenskade
5 Selvmord; rate / innbyggere
6 Selvmord; kjønn ( )
7 Selvmord / aldersgrupper ( )
8 Selvmord; rate / innbyggere
9 Hvordan kan endringen forklares? Samfunnsutvikling? Sosioøkonomiske forhold? Handlingsplan mot selvmord? Endringer i våpenloven v (flere)? Bedre psykiatrisk behandling? Medikamentell behandling av depresjon?
10
11 Suicidal atferd Tanker om selvmord Selvmord Snakker om selvmord Selvmordsforsøk Villet egenskade
12 Suicidal atferd; klassifikasjon Død Skade Intensjon Selvmord (Døds-) ulykke Død, usikker ytre årsak + +? Selvmordsforsøk - + (?) + Villet egenskade - + (?) + / - Selvskade (Nonsuicidal self-injurious behavior / NSIB) - + (?) -
13 Selvmordsforsøk; Definisjonsproblemer vs. villet egenskade / NSIB Def.: Handlinger med noen grad av intensjon = selvmordsforsøk Overfladisk risping, ønske om død, d d, hele familien tilstede = Selvmordsforsøk Klinisk Mange slike selvmordsforsøk k med lav letalitet av metode, lite skade og høy h y grad av situasjonelle beskyttelsesfaktorer Forskning: Usikre estimater, mye støy
14 Selvmordsforsøk Selvmord Mange ulike studier: 3 7 % selvmord blant selvmordsforsøkere Alvorlige forsøk, repeterte forsøk, hospitaliserte forsøkere høyere risiko Økt risiko i flere 10-år r etter forsøket Paris 2006 Selvmordsforsøk, selvskade kan være v viktige behandlingsmål l i seg selv
15 Selvmord Selvmordsforsøk Selvmord Menn Alder?? Mer letale metoder Skyting / henging > 50 % dør d r i første f forsøk hjelpsøkeratferd? Selvmordsforsøk Kvinner Yngre Mindre letale metoder Forgiftning Mange repeterer hjelpsøkeratferd?
16 Suicidal atferd Tanker om selvmord Selvmord Snakker om selvmord Selvmordsforsøk Villet egenskade
17 Disposisjon: Introduksjon: omfang av selvmordsatferd og begreper Risikofaktorer for selvmord i pasientpopulasjoner Vurdering av selvmordsfare Enkel lunsj Retningslinjer for behandling av suicidale pasienter Kronisk suicidalitet Oppsummering Slutt
18 Risikofaktorer
19 Psykisk lidelser som risikofaktor for selvmord Psykisk lidelse > 90 % av alle suicid Betydelig øking fra 1950-tallet i Norge (Hansen 2001, Hytten & Mehlum 1993) 25 % av alle selvmord i Oslo skjer hos pasienter innlagt psyk. avdeling siste 3 år (Hansen et.al Walby, Ødegaard & Mehlum 2006 Populasjonsattribuerbar risiko = 40 % Suicidalitet involvert i % av alle innleggelser Qin et al 2003 Walby et al 2005, Mellesdal et al 2005, Ruud et al 2006
20
21 Risikofaktorer for selvmord og -forsøk Maris et al (2000): Comprehensive textbook of suicidology
22 Tradisjonelle risikofaktorer Mann Alder Enslig / Skilt Arbeidsløs Lav sosioøkonomisk status
23 Er risikofaktorer for suicid i den generelle befolkning av samme relevans for psykiatriske pasienter?
24
25 Agerbo 2007 Alle førstegangsinnleggelser f i Danmark pas, innleggelser, 2700 suicid Data påp inntekt, arbeidslivstilknytning, utdanningsnivå og sivilstatus Justert for re-innleggelser innleggelser,, diagnoser mv Endring i sosiodemografiske faktorer også studert
26 Kaplan-Meier plots of the risk of readmission (A) and suicide (B) and an Aalen-Johansen plot of the risk of suicide (C) in the 4 population-based income quartiles Arch Gen Psychiatry 2008;65:144. Copyright restrictions may apply.
27 Kaplan-Meier survival curves in relation to labor market affiliation (A), educational attainment (B), and marital status (C) Agerbo, E. Arch Gen Psychiatry 2007;64:
28 Konklusjon Agerbo 2007 Suicid er relatert til lav inntekt, lav utdannelse, arbeidsløs s og det å leve alene i den generelle befolkning, men disse faktorene reduserer selvmordsrisiko blant psykiatriske pasienter. Tap av inntekt, jobb eller partner i forløpet av en psykisk lidelse øker selvmordsrisiko Flere andre studier har lignende funn (f.eks( Sinclair et al 2005)
29 Komorbiditet Øker risiko i den generelle befolkning (Cheng et al 1997, Foster et al 1999) Særlig depresjon + alkoholmisbruk Øker risiko for selvmordsforsøk ( AJP) k ((Beautrais et.al 1996, Lite studert som risikofaktor blant psykiatriske pasienter
30
31 136 selvmord -166 kontroller Nested case-control control Matchet påp kjønn, alder, avdeling og tid Informasjon fra pasientjournaler Strukturert protokoll Systematisk rediagnostikk (SCID-CV) CV) Interrater reliabilitets analyser påp alle data SKÅRET BLINDT
32 Øker komorbiditet risiko for selvmord i denne populasjonen? Case Kontroll n % n % p OR 95%CI Personlighetsforstyrrelse 64 47, ,1 0,075 1,51 0,9 6 2,37 1 akse-i ,6 0,692 1,00 Referanse 2 akse-i ,3 0,819 0,94 0,5 7 3 akse-i ,0 0,453 1,34 0,6 2 Affektiv + rus ,6 0,118 1,89 0,8 5 1,56 2,91 4,20
33 Risikofaktorer, justerte analyser (Walby et al 2006) Risk factor P OR 95% CI Other diagnoses 0,004 1,00 Reference Depressive disorders 0,001 3,91 1,71 8,93 Bipolar disorders 0,037 3,13 1,07 9,11 Divorced / separated 0,626 0,83 0,38 1,78 Any previous attempt 0,001 3,06 1,56 6,00 Involuntary admitted 0,477 0,77 0,37 1,59 Significant symptoms <1 year 0,170 1,81 0,77 4,24 Any axis-ii disorder 0,965 1,02 0,51 2,01
34 Risikoperioder; psyk. pas Rundt sykdomsdebut Første tiden under innleggelse Permisjoner inkludert Første tiden etter utskrivelse
35 Time from discharge to death Suicides < 3 years after discharge, n=99 1 week 9 2 weeks 12 3 weeks 15 4 weeks 16 2 months 3 months 4 months 1 year years 92 3 years Cumulative percent of suicides
36 Prediksjon av selvmord er umulig! Suicid første f 28 dager etter utskrivelse = 1 / 500 pasienter utskrivelser = 40 suicid Tenkt instrument med 80 % sensitivitet og spesifisitet Instrumentet ville plukke ut predikert riktig (sanne positive) 3992 predikert feil (falske positive) (Geddes BMJ 1999)
37 Prediksjon vil fortsatt forbli umulig. Betydningsfulle forbedringer fordrer funne av nye, uavhengige prediktorer Jfr interaksjon genetikk stress, Caspi et al 2003, Science
38 The sobering reality.... There has not been any research which has indicatet that suicide can be predicted or preventet in any individual (Goldney 2000). it has never been shown that admission prevents suicide though formal research is lacking (Paris 2006) Hvilken etisk komité ville tillate et slikt studie?
39 Suicidalitet aktuelt > 70 % av innleggelser. (Ruud et al. Sintefs akuttpsykiatristudie 2006)
40 Disposisjon: Introduksjon: omfang av selvmordsatferd og begreper Risikofaktorer for selvmord i pasientpopulasjoner Vurdering av selvmordsfare Enkel lunsj Retningslinjer for behandling av suicidale pasienter Kronisk suicidalitet Oppsummering Slutt
41 SUICIDALITET (anamnese /aktuell) SITUASJON (aktuell / fremtidig) PSYKIATRISK STATUS
42 Spør r om tanker / planer! Har du noen gang hatt tanker om å skade deg, dø, d.? Har du slike tanker nå? Hva slags plan.? Hvorfor..? Hva har hindret deg? Tilgjengelig metode?
43 Kartlegg intensjon SUICIDOLOGIENS 3 A er Affekt Ambivalens Appell NB: Se etter forsterkningsbetingelser!
44 FÅ FREM: Ved selvmordsforsøk Hvor alvorlig?; nå n / tidligere Pas. Egenvurdering Hvor mange? Hva utløste? Omstendigheter Brev / forberedelser Gjort noe for å få hjelp?
45 Form Vennlig Matter of fact Effektiv Krevende Legge til rette for kontakt Modellere at dette er noe man kan snakker om Stimulere problemløsningsevne og håph Ansvarliggjøre, re, ikke krisemaksimere
46 Rekkefølge! DATA VURDERING KONKLUSJON Både vi og pasientene tenker av og til motsatt!
47 SUICIDALITET (anamnese /aktuell) SITUASJON (aktuell / fremtidig) PSYKIATRISK STATUS
48 Kategorisering vs. vurdering LAV MODERAT HØY vs Vurdering: Sammenfatning basert på: p Tilstand Status Suicidal anamnese Aktuell belastning Sperrer Situasjon (intra( vs ekstramural, skjermet avsnitt, mulige nye tap / krenkelser osv.)
49 Sykehusinnleggelse ved suicidalitet Vurder først f innleggelse p.g.a. tilstand Alvorlige episoder av schizofreni, mani, depresjon Selvmordsforebygging som bonus Innleggelse p.g.a. suicidalitet Hva kan sykehusopphold gjøre med pas. grunnleggende problemer? Hvilke alternativer finnes? Må av sikkerhetshensyn?
50 Ikke-selvmords kontrakt? Kan du love å ikke skade deg? Variant; Skriv under her! ingen evidens for effekt (+/-) Kan forsterke suicidalitet som kommunikasjon
51 Disposisjon: Introduksjon: omfang av selvmordsatferd og begreper Risikofaktorer for selvmord i pasientpopulasjoner Vurdering av selvmordsfare Enkel lunsj Retningslinjer for behandling av suicidale pasienter Kronisk suicidalitet Oppsummering Slutt
52 Behandlingsalternativer
53
54 Overall Within-Group Effects of Antidepressant Medication on Pooled Measures of Suicidal Ideation and Suicide Attempt/Preparatory Actions Toward Imminent Suicidal Behavior, by Indication. Bridge, J. A. et al. JAMA 2007;297: NNH = 143 Copyright restrictions may apply.
55 Medikamentell behandling Behandling av depresjon er suicidologiens beste hypotese! > 20 økologiske studier viser negativ korrelasjon mellom AD forskriving og selvmordsrater, men beviser ikke kausalitet ( f.eks Bramness, Walby & Tverdal, 2007) Redusert AD forskrivning -> økt SX rate blant ungdom etter FDA black box warning i 2004, ikke andre aldersgrupper (Gibbons et al 2007) Litium reduserer suicid i metaanalyse (Cipriani 2005 AJP) Cipriani et al.
56 Psykoterapeutisk behandling Psykose: CMHT: Sterk trend for suicid i metaanalyse (Simmonds et al 2001) Selvmordsforsøk / Villet egenskade: Depresjon CBT; (Brown et al 2005, JAMA) BDP: DBT (Linehan et al 1993) Mentaliseringsbasert terapi (Bateman & Fonagy 1999, 2001) Schema-Focused Therapy > Transference-Focused Psychotherapy (Giesen-Bloo,, 2005, Arch Gen Psych)
57
58 Nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging i psykisk helsevern Initiativ fra SSFF SHdir -> > Kunnskapsoppsummering Arbeidsgruppe laget utkast Høring og revisjon ved SHdir Publisert februar 2008
59 Eksempel 1: Proaktivt perspektiv: Til tross for at mange risikofaktorer for selvmord er kjent, er det svært vanskelig å forutsi det enkelte selvmordstilfellet. Retningslinjene vektlegger derfor et forebyggende perspektiv. Dette innebærer at tiltak og prosedyrer retter seg mot alle pasienter i psykisk helsevern,, og ikke bare mot pasienter hvor det er kjent selvmordsfare.
60 Retningslinjene, eksempel 2: Kartlegging av selvmordsfare Alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør b r kartlegges for selvmordsrisiko ( ( ). Kartlegging bør b r gjøres ved kontaktetablering og bør b r dokumenteres Fokus påp risikohåndtering, ndtering,- ikke prediksjon
61 Retningslinjene; eksempel 3 Døgnenheter bør b r gjennomgås årlig for å identifisere bygnings og interiørdetaljer rdetaljer som kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten (.) og tiltak iverksettes ha skriftlig prosedyre for å fjerne gjenstander som kan brukes til hengning (..) fra pasienter som vurderes å være i selvmordsfare
62 Forebygging ved fysiske beskyttelsestiltak Mest lovende tiltak i den generelle befolkning: Restriksjoner påp legemidler Barbiturater -> Benzodiazepiner Pakningsstørrelse; paracetamol (Hawton et al. 2001) Avgiftning av husholdningsgass (Kreitman( 1976) Våpenkontroll Underfokusert område i PHV
63 Selvmordsforebygging påp sengeposter: Fysisk sikring Kunnskap fra: Selvmordsgjennomganger og Klagesaker Ikke adekvat sikring Henging hyppigste metode Lokale forhold metode Jernbane, bru mv
64 Festepunkter og ligatur: Henging påp psykiatrisk. avd. England. FESTEPUNKT LIGATUR Krok eller håndtak (19) Belte (35) Del av sengen (14) Laken, håndkle etc (9) Dør/garderobe (12) Skolisser (6) Dusjarmatur (6) Tau (3) Rør (4) Strømpebukse (2) Vindusbeslag (4) Veskereim (1) Sengeteppestang (2) Pannebånd (1) Radiator, inklusive termostat (2) Pyjamasbukse (1) Stang i handicap-toalett (1) Skjorte (1) Gardin (1) Reim (1) Lampeoppheng (1) Gardinsnor (1) Trebjelke (1) Dusjforheng (1) Trappegelender (1) Telefonledning (1) Stoppekran i taket (1) TV-antenne (1) Telefon (1) Anorakksnor (1) BH (1) N=70 Kleshenger av metall (1) Gunnell et al 2005 Snor (1) England og Wales Dusjslange (1) Snor fra bukse (1)
65 Mest relevant i høyrisiko-perioder Akuttposter / Skjermet avsnitt Særlig viktig å forsøke å forebygge henging Festepunkter og ligaturer Relativt enkle, generelle proaktive tiltak Potensiale for effekt påp alle pasienter i en høyrisikoperiode Også mulig positivt ift vold / utageringsfare
66 Skjermet avsnitt, Akuttposten, Psykiatrisk klinikk Diakonhjemmet sykehus - In God we trust, all others: : bring your data
67
68
69
70 RL, eks. 4: Selvmordsforebygging etter utskriving Når selvmordsrisiko har vært en problemstilling under oppholdet eller tidligere, bør selvmordsrisikoen vurderes og dokumenteres ved utskriving fra døgnenheter. (A3). Videre behandlingsplan skal foreligge Pasienten bør gis informasjon om hvor og hvem han/hun kan henvende seg ved behov for øyeblikkelig hjelp (A3). Pasienter som har vært i alvorlig selvmordsrisiko under oppholdet bør følges opp senest innen en uke etter utskriving, med på forhånd avtalt instans. Denne instansen bør være informert om vurderinger og iverksatte tiltak. Personlig følge til neste behandler bør vurderes. Epikrise bør foreligge ved utskrivning (A3). For å forebygge at høyrisikopasienter faller ut av behandlingsopplegget i en overgangsfase mellom ulike behandlingstilbud, bør det benyttes ambulante team dersom andre spesialiserte tiltak ikke er igangsatt (A3).
71 RL, eks. 5: Pårørende P rende og etterlatte Pårørende bør gis informasjon om varselsignaler for høy selvmordsrisiko og hvor man kan henvende seg i øyeblikkelig-hjelp situasjoner (A3). Pårørende til pasienter i alvorlig selvmordskrise bør få tilbud om støtte til bearbeiding av egne reaksjoner eller problemer i etterkant av krisen (A3). Det bør finnes prosedyrer for ivaretakelse av etterlatte etter selvmord. Pårørende og etterlatte bør få korrekt og rask informasjon, tilbud om samtale og bistand til videre oppfølging etter behov, samt informasjon om sine rettigheter(a3).
72 Disposisjon: Introduksjon: omfang av selvmordsatferd og begreper Risikofaktorer for selvmord i pasientpopulasjoner Vurdering av selvmordsfare Enkel lunsj Retningslinjer for behandling av suicidale pasienter Kronisk suicidalitet Oppsummering Slutt
73 Suicidal atferd Tanker om selvmord Selvmord Snakker om selvmord Selvmordsforsøk Villet egenskade
74 Selvskade vs. Selvmordsforsøk SIB / NSIB Ingen intensjon om å dø Stereotyp Major Compulsive Impulsive Selvmordsforsøk Noe grader av intensjon om å ta sitt liv. Alle grader fra feilklassifisert SIB til ekstremt alvorlig forsøk Ofte vanskelig å vurdere grad av intensjon
75 -Vurderte å ta mitt eget liv Oslos alltid smilende ordfører, rer, Albert Nordengen,, var sås langt nede at han vurderte å begå selvmord. I sin nye bok forteller han åpent om den tøffe t tiden da han måtte m forlate makten i Oslo rådhus. Og tar et oppgjør r med sitt eget blide image. Aftenposten 02. november 2003 kl.00:02
76 Akutt vs kronisk suicidalitet Tid--> Tid -->
77 Personlighetsforstyrrelser
78 Personlighetsforstyrrelse DSM IV Generelle kriterier Varig mønster m av indre opplevelser og atferd som avviker markert fra forventningene i den kultur hvor vedkommende lever. Manifestert påp minst to av områdene: Kognisjon (tankemønstre), nstre), emosjoner, mellommenneskelig fungering eller impulskontroll
79 Dette mønsteret m Er ikke fleksibelt Er fremtredende i et bredt spektrum av situasjoner Fører til klinisk signifikant ubehag eller nedsatt funksjon i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjoner Er stabilt og langvarig, og begynner i ung alder Skyldes ikke annen psykisk lidelse, sykdom, skade eller toksisk påvirkningp
80 Personlighetsforstyrrelser - DSM IV Schizoid Schizotyp Gruppe A Paranoid Dyssosial (Antisosial) Borderline/ustabil Gruppe B Narcissistisk Dramatiserende Unngående Avhengig Gruppe C Tvangspreget
81 Personlighetsforstyrrelser Prevalens Osloundersøkelsen (DSM-III R) Torgersen et.al 2001 Schizoid 1,7% Schizotyp 0,6% Paranoid 2,4% Dyssosial (Antisosial) 0,7% Borderline/ustabil 0,7% Narcissistisk 0,8% Dramatiserende 2,0% Unngående 5,0% Avhengig 1,5% Tvangspreget 2,0% Totalt: 13,4%
82 Hvilke personlighetsforstyrrelser innebærer økt risiko for selvmord? Ustabil PF (Borderline) Dyssosial PF (Antisosial) Unnvikende PF? Avhengig PF? Andre PF???; lite forskning
83 Selvmord ved Borderline PF Oppfølgingsstudier viser at Ca 10% er døde d de ved selvmord etter år Høy y annen dødelighet d delighet i tillegg Risiko øker ved Samtidig Alvorlig depresjon (X2) Samtidig Rusmisbruk (X2) Prototypiske BPD-tilstander
84 Selvmordsforsøk k ved Borderline PF 50-75% av BPD pasienter i ulike materialer har minst ett «selvmordsforsøk» i sykehistorien Clarkin et al 1983, Cowdry et al 1985 Linehan 1993, Mehlum et al 1994 Alvorsgraden øker ofte etterhvert Suicidaltankene mer trekkpreget Mehlum, 1994
85 Selvskading Forekomst - estimat 1% av befolkningen Flest unge; fra tenår r til midten av de 30 Flest jenter. "Acting in" vs "acting out" Ofte med bakgrunn i misbruk i barndom Evt. kombinert med spiseforstyrrelser Kombinasjon/overlapp med borderline personlighetsforstyrrelse
86 Hvilke funksjoner kan selvskading ha? Redusere depressive følelserf Gi opphav til eufori Redusere spenning Redusere tomhetsfølelse Redusere dissosiative symtomer Nummenhet Kaosfølelse, følelse f av oppløsning Realitetsbrist Takle skam/skyldfølelse lelse - straffe seg selv Uttrykke smerte, sinne eller andre følelserf
87 Negativ forsterkning; mekanisme for repetisjon Selvskadeatferd fører f til redusert ubehag Øker sannsynligheten for å gjenta atferden
88 Behandlingsprinsipper; kronisk suicidalitet
89 [Review] Pharmacological interventions for people with borderline personality disorder CA Binks,, M Fenton,, L McCarthy,, T Lee, CE Adams, C Duggan Cochrane Database of Systematic Reviews 2006 Issue 4 Main results: We found ten small (total n=554), short, randomised studies involving eight comparisons from which we could extract usable data Authors' conclusions Pharmacological treatment of people with BPD is not based on good evidence from trials and it is arguable that future use of medication should be from within randomised trials. Current trials suggest that the positive effect of antidepressants,, in particular, could be considerable.
90 Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (2008): Kronisk suicidalitet På bakgrunn av forventet varighet av problemene og faren for at endringer i behandlingsplan, inkludert bruk av ulike akutte tiltak kan redusere prognosen påp sikt, er det nødvendig både b for pasient, pårørende p rende og involverte helsepersonell å leve med noe større grad av risiko for suicidal atferd for denne gruppa sammenliknet med pasienter med mer tidsavgrenset suicidalitet. Det er viktig at både b pasient, pårørende p rende og involvert helsepersonell er kjent med denne risikoen,, s
91 Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (2008): Kronisk suicidalitet Pasienter med kronisk suicidalitet bør utredes nøye, inkludert diagnostikk av grunnlidelsen og av evt. komorbide tilstander. I tillegg bør alvorlighetsgrad og utløsende faktorer for selvmordsatferden kartlegges i detalj (A3). Det bør legges stor vekt på utarbeidelse av en langsiktig individuell plan. Raske og krisebaserte endringer i denne bør unngås (A3). Pasienten bør ha en fast behandler som er ansvarlig for den psykoterapeutiske behandlingen. Der det er nødvendig med andre tiltak, bør disse ha som hovedhensikt å støtte opp under den pågående behandlingen. Involverte behandlere og behandlingsinstanser bør samarbeide for å unngå at disse pasientene blir «kasteballer» mellom ulike behandlingsnivåer og institusjoner (A3). Innleggelser i døgnenheter bør unngås. Er innleggelse nødvendig i en akutt situasjon, bør varigheten av oppholdet begrenses til kun å omfatte den akutte selvmordskrisen (A3). Personalet som jobber spesielt med denne pasientgruppen har behov for støtte i form av særskilt opplæring og veiledning (A3).
92 Utredning og Diagnostikk Vanskelige å behandle Langsiktig behandlingsplan Får r mye, men lite hjelper Ofte komorbiditet Suicidalitet: Fare for død d d og alvorlig skade Blir ofte eneste fokus Hvem har / skal ha ansvar Helsetilsyn, rettssaker mv
93 No psychotherapy is effective with a death client Mintz,, (1968)
94 Utredning og Diagnostikk II Skikkelig akse I og II diagnostikk Rus SUICIDAL anamnese og initial grundig vurdering Behandlingsplan Informere pas (dx( og plan) Pårørenderende Samarbeidspartnere
95 Behandler EN FAST BEHANDLER Spesialist? Eventuelt andre tiltak? Ansvarsgruppe Trygg / erfaren Veiledning
96 MÅL L og RAMMER Målsetning Varighet og frekvens Innhold Pasient x Terapeut samarbeid Også pasienten måm bidra Kontinuerlig fokus påp dette.
97 Suicidalitet under behandling Kroniske tanker Is i magen, tåle t dette Jfr. skikkelig vurdert Kompetanse og kollegial støtte tte Obs påp endringer Ansvarliggjøre re pas. Selvmordsforsøk k og selvskading
98 Suicidologiens 3 a er AFFEKT AMBIVALENS APELL
99 Kronisk suicidalitet Tid -->
100 Evidensbaserte behandlinger for BDP / kronisk suicidalitet Mentaliseringsbasert behandling Bateman & Fonagy 1999, 2001, 2004 Delvis dagbehandling,, lang varighet Psykoanalystisk utgangspunkt Ingen manual tilgjengelig Dialektisk atferdsterapi Marsha Linehan 1991,
101
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
DetaljerKan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?
Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.
DetaljerKort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd
Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;
DetaljerAKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING
AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon:
DetaljerKunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)
Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD
Selvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD Spesialist i klinisk psykologi TIPS Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus Agenda Begreper og noen tall Risikofaktorer Selvmordsrisikovurdering Bakgrunn Selvmordsatferd
DetaljerHvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare
Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare Nora Vaag Miller Overlege i Psykiatri 18.04.18 Definisjon Risiko faktorer Beskyttelses faktorer Prevalense Selvmordsvurdering Tiltak Nasjonal pasientsikkerhetskampanje
DetaljerSelvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?
Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerHva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge?
Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge? Fredrik A. Walby Forsker: Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet Sh Suicidal
DetaljerSelvmordsrisikovurdering er det så vanskelig?
Akuttpsykiatrikonferansen 2018 Selvmordsrisikovurdering er det så vanskelig? Fredrik A. Walby Forsker / Psykologspesialist Prosjektleder: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og
DetaljerNasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerMindfulness og tenåringer -triks for å få dem med
Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerP R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI
P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FRA SELVMORDSRISIKOVURDERING TIL BEHANDLING AV KRONISK SUICIDALITET TRE-DAGERS KURS 16. 18. OKTOBER 2017 CLARION COLLECTION HOTEL GABELSHUS I OSLO Foreleserne på
DetaljerSelvskading og selvmordsatferd hos barn og unge
Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset
DetaljerP r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 15. 17. oktober 2018 i Oslo Foreleserne på kurset: Spesialist i klinisk psykologi
DetaljerPersonlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet
Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,
DetaljerJubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007
Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud
Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?
DetaljerFakta om selvmordsatferd og selvskading
Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79
Detaljerv. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,
Depressive symptomer hos selvskadende ungdommer med og uten ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) - En studie av selv-rapportert og kliniker-vurdert depresjon før og etter behandling v. Ruth-Kari Ramleth,
DetaljerKronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund
Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning
DetaljerKorleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?
Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte? Hva vil det si å forebygge selvmord? Trygve
DetaljerRetningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser
Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser Sigmund Karterud University of Oslo Oslo University Hospital Dept. for personality psychiatry «Clinical Practice Guidelines» Internasjonal
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerSelvmordsfare ved schizofreni
Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerSelvmordsrisikovurdering
Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt
DetaljerP r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 11-13. NOVEMBER 2019 Clarion Collection Hotel Gabelshus i Oslo Foreleserne på
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerYtelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens
DetaljerSelvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.
Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,
DetaljerLEVE Verdensdagen 10. september 2012
LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerP r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FOR LEGER OG PSYKOLOGER SOM ARBEIDER MED BARN OG UNGDOM Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet to-dagers kurs 11. og 12. juni 2018
DetaljerOpplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP og Andrea Holst, medlem av Ekspertrådet
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerHvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?
Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning
DetaljerForebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare
Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk
DetaljerHvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre?
Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre? 1. Forebygging av selvmord 2. Forebygging og tidlig behandling av psykose 3. Forebygge bruk av tvangsmidler 4. Forebygge overdose 1. Forebygging av selvmord
DetaljerSelvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
DetaljerTraumatisk stress og suicidal atferd
Traumatisk stress og suicidal atferd Lars Mehlum Professor dr med Seksjon for selvmordforskning og forebygging Institutt for psykiatri Universitetet i Oslo Selvmordsprosessen Psykiske traumer Belastende
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerUndervisning 2014 personnivå
Undervisning 2014 personnivå Amundsen, K. Forelesning på masterprogrammet i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer, Litteratursøk 3. april Litteratursøk til hjemmeoppgaven, 19. september Veiledning
DetaljerHenvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.
Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for
DetaljerUnni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs
DetaljerYtelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650
DetaljerVelkommen til Ungdomsklinikken
! Velkommen til Ungdomsklinikken Hva er Ungdomsklinikken?! Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske
DetaljerSelvskading, behandling med Dialektisk atferdsterapi -hvordan gjør man det?
Selvskading, behandling med Dialektisk atferdsterapi -hvordan gjør man det? Anita J. Tørmoen Forsker og DBT lærer 20% ved DBT team - OUS Nasjonalt senter for for selvmordsforskning og -forebygging Særskilte
DetaljerHelse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord
Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF
DetaljerAmbulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller
Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.
DetaljerDepresjon, selvmord og selvmordsforebygging
Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Jørgen G. Bramness Senter for Rus og Avhengighetsforskning, UiO Divisjon for Epidemiologi, FHI Interessekonflikter og samarbeidspartnere Interessekonflikter
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerKan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?
Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Erlend Mork, Ph.D. Spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis Nasjonalt senter for selvmordsforskning
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
DetaljerVårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn
Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset
DetaljerForebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana
Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Dagskonferanse Mo i Rana 21.03 19 Ola Robertsen spesialkonsulent
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerPersoner som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging
Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Kristiansand, 18.11.2015 Forskergruppen - Selvmord på Agder Anne
DetaljerEn fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:
En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse
Detaljer03.05.2014. Pasientsikkerhetskampanjen i Norge. Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen
Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen Dansk pasientsikkerhetskonferanse 29.04.14 Ewa Ness Psykiater, fag- og kvalitetsleder; Oslo Universitetssykehus
Detaljerrus og psykiatri; årsaker og effekter
rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva
DetaljerSelvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist
Selvskading Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist Diagnostikk og forekomst Ingen egen diagnose, men et symptom på linje med angst, depressivitet, vold, rus og lignende. Problemer mht
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerRUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS
RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s
DetaljerAutismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerForebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon
Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon
DetaljerSelvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin
Selvmordsvurdering Et sjakkspill med flere ukjente Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin I sjakk er alle regler absolutte. Alt kan analyseres og sannsynliggjøres. I suicidrisikovurdering
DetaljerSelvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com
Selvskading Svein Øverland svein@arkimedes.info http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Therapy can feel like a car veering out of control, barely averting disaster, with a sense of forward motion but
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerHvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?
Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital Hvem
DetaljerUtredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp
Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor
DetaljerNasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk
DetaljerDødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015
Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn
DetaljerSuicidalitet Selvskading Kronisk suicidalitet Half in love with death. Emnekurs i psykiatri 9. februar V/psykologspesialist Annika Hagerman
Suicidalitet Selvskading Kronisk suicidalitet Half in love with death Emnekurs i psykiatri 9. februar V/psykologspesialist Annika Hagerman Selvmord Det er flere som dør i selvmord i verden i året (800000-1
Detaljersamhandlingen mellom kommuner og
Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett
DetaljerNarsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo
DetaljerSpiseforstyrrelse og depresjon.
Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig
DetaljerHVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?
ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerForebygging av selvskading og selvmord i kommunene
Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 06.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe RVTS Nord Regionalt
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerAmbulante akutteam, nasjonale anbefalinger
Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville
DetaljerDiagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS
Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og
DetaljerKontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord
Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerForord. Selvmordsforebyggende arbeid innen psykisk helsevern er komplekst og utfordrende både faglig og følelsesmessig. Arbeidet omfatter alt fra fy
Forord Selvmord og selvmordsforsøk er en stor påkjenning først og fremst for pårørende og etterlatte, men også for helsepersonell som opp lever dette i sitt kliniske virke. Helsetjeneste n e vil dessverre
Detaljer