Vi ønsker alle våre lesere en God Jul!

Transkript

1 Vi ønsker alle våre lesere en God Jul! NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn www. kommunalteknikk.no NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 LEDER 105. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje ÅRSAbonnement kr. 560, for 10 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: Infrastruktur og tverrfaglighet under bakken Av sivilingeniør Tor Kjell Holte Faglig leder i Infratech AS i Skien Styreleder for NKF, avdeling Buskerud, Telemark og Vestfold Det snakkes og skrives mye om tverrfaglighet når bygge- og anleggsprosjekter skal planlegges og gjennomføres. Men det hender likevel at nye prosjekter både forsinkes og blir dyrere enn hva man har regnet med før man kan foreta den offisielle åpningen av praktbygget eller det nye anlegget. Og ikke sjelden hører vi at årsakene er uforutsatte grunnforhold eller manglende kjennskap til andre tekniske forutsetninger eller krav til nye anlegg i bakken. Kartlegging av eksisterende forhold og forutsetninger handler ikke bare om gamle reguleringsplaner og bestemmelser for det planlagte bygget. Det er også nødvendig å avklare hvilke andre forutsetninger og krav som stilles til vedkommende prosjekt: Må det bygges nye vegkryss eller G/S- veger før det flotte bygget kan tas i bruk og hva koster i så fall dette? Skal taknedløp og sluk kobles til avløpssystemet eller må det anlegges lokale fordrøyningsanlegg for overvann på tomta? Hvordan skal energiforsyningen til bygget ordnes og hvilken type fornybar energi skal benyttes? Hvilke kabeletater skal komme inn på tomta og hvem skal styre og koordinere disse? Er kostnadsfordelingen mellom de ulike grøfteaktørene avtalt på forhånd eller skal hver virksomhet ha sin egen grøft? Grafisk utforming: Pluss Design post@plussdesign.no Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf MILJØMERKET Trykksak Tverrfaglighet under bakken handler altså om å sette seg best mulig inn i rammevilkår og forutsetninger før det lages planer og budsjetter for de infrastrukturanleggene som skal bygges. Det kan enten være et vanlig vann- og avløpsanlegg for en privat eller offentlig byggherre eller et mer sammensatt infrastrukturprosjekt. Og vi ser ofte at mange utbyggere lyser ut entreprisekonkurranser der det bare foreligger en enkel situasjonsplan med et veldefinert bygg, mens det mangler vesentlige rammer for de kostbare og «uforutsigbare» utendørsanleggene. Dette medfører ofte at hver enkelt grunnentreprenør må gjøre den samme jobben med forundersøkelser og planlegging selv om de vet at bare en av dem kan vinne konkurransen. Jeg antar at flere er enig med meg i at dette kan være unødig ressursbruk i mange entreprisekonkurranser. Og resultatet blir normalt at det billigste anbudet vinner, selv om innholdet ikke er det samme fra hver av tilbyderne. Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings - kriterier i ht. lisens nr ISSN x Forsidefoto: Vintervei i bygdenorge. (istockphoto) Det er ingen snarveg til gode løsninger, men tilstrekkelig forarbeid, avklaringer og et minimum av planer bør være en selvfølge for profesjonelle utbyggere og et krav fra både myndigheter og entreprenører. Og et minimum bør være en «overordnet infrastrukturplan» som viser utvendige hvilke veg- og VA- anlegg som skal bygges. Dessuten bør tilførsel av strøm, andre kabler og trekkerør, fjernvarme evt. gassledninger etc. vises på en slik overordnet plan. Spørsmålet blir også om kommunene kan og vil stille krav om en slik overordnet infrastrukturplan når de skal behandle en byggesøknad for et nytt og viktig byggeprosjekt. Noen kommuner tar slike saker på alvor og krever en slik overordnet og delvis detaljert plan før de gir startsignal. Men det er fortsatt flere byggherrer som setter i gang uten å være trygg på hvilke tekniske løsninger som skal leveres og om det oppsatte budsjettet holder helt til mål. - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam Kommunalteknikk nr

4 Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk mai 2013, Telenor Arena Salget av stands fortsetter, 130 utstillere har bestilt plass og nå går de siste standarealene. Nordens største kommunaltekniske messe innen alle fagområder. Som utstiller får du: Gratis invitasjonskort til kunder og forretningsforbindelser Gratis plass i messekatalogen Gratis bredbånd Gratis parkeringsplass Mulighet til å gjennomføre miniseminarer Utstillingen omfatter: Avfall og gjenvinning Brann, sikkerhet og beredskap Bygg og eiendom forvaltning, drift og vedlikehold Plan- og byggesak IT, kart og geodata Parker, idretts- og grøntanlegg Vannforsyning og avløp Veg og utemiljø For bestilling av stand, registrer deg direkte på eller ta kontakt med Kjell Jacobsen tlf , annonser@kommunalteknikk.no Påmeldingsfrist: 28. februar 2013 c/o Norsk Kommunalteknisk Forening, postboks 1905 Vika, 0124 Oslo 4 Kommunalteknikk nr

5 INNHOLD 6 Aktuelt 10 8 Kurs og konferanser 10 Universell utforming i Kristiansand kommune 14 Strøm fra solen 17 NKF/KS Eiendomsnettverk Halvparten mangler energimål 20 VAnndammen Hva skjer i 2013? IK bygg konferansen Universell utforming 32 Økende utslipp 34 Anbudsrunder ett pengesluk Faksimile fra NKF-profilen 40 Bransjenytt Nytt fra NKF 55 Avfallshåndtering i havner INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Turbiditet- og Tørrstoffmåler mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Vil ha slutt på uenighet og svart arbeid Mange er usikre på hvordan man skal sikre en god avtale for å få utført bygge- og håndverkertjenester i Norge. Myndighetene har nå gjort et antall kontrakter gratis og tilgjengelige for alle. Dette er viktig for forbrukerne, sier forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen. Avtaler med klare avtaler om oppstartstidspunkt, tidsfrister, priser på tjenestene og materialvalg er det viktigste bidraget til å redusere mulig uenighet mellom forbrukere og håndverkere i ettertid. Samtidig vil bruk av kontrakter være viktig for å redusere forekomsten av svart arbeid innen byggebransjen. Når man skal pusse opp eller bygge bolig, er forberedelsene viktig. Folk må gjøre gode avtaler med fagfolk om hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, samt priser og frister for når arbeidet skal være ferdig. F.v.: Representant for byggebransjen, Audun Lågøyr fra BNL, Inga Marte Thorkildsen og Jacob Mehhus fra Standard Norge på befaring på et byggeprosjekt på Nordstrand. (Foto: T. Bendiksby, Scanpix) Alt for mange blir uenige om dette i etterkant. Dette var noe vi ønsket å gjøre noe med, sa Thorkildsen. Det er viktig at partene inngår en skriftlig kontrakt. Derfor er det nå laget standardkontrakter for håndverkstjenester på bolig, for alt fra små vedlikeholdsarbeider til overtakelse av nybygg. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har nå sørget for at sju standardkontrakter som er særlig aktuelle for forbrukere er gratis tilgjengelig på nettet. Kontraktene kan lastes ned på nettsidene til Standard Norge, og finnes også via Forbrukerrådets nettsider. En annen fordel med å benytte standardkontraktene er at de til enhver tid skal være oppdatert i forhold til lovverk og forskrifter på byggområdet. For forbrukerne betyr dette at ved å benytte seg av disse kontraktene kan man være trygg på at ens lovfestede rettigheter ivaretas ved en eventuell tvist i etterkant av arbeidet. Alle aktørene i byggebransjen bør tilby sine kunder disse standardkontraktene og markedsføre dem via sine nettsider og på annen måte. Målet er at det arbeidet som nå er utført bidrar til at det blir tryggere å være forbruker og enklere å være håndverker. Dette vil lette forbrukerhverdagen for begge parter. Åpenhet og tillit til tjenesteytere er av avgjørende betydning for forbrukere av tjenester i alle markeder, også innen håndverkermarkedet. SIFO har tidligere vist at håndverkerbransjen på tidligere var en av de bransjene som hadde minst tillit i befolkningen. I EUs Market Scoreboard, som årlig undersøker 50 ulike markeder, lå håndverkertjenester i Norge i 2010 på 5. plass fra bunnen. Dette er forhåpentligvis et tiltak som vil endre på dette. Kilde: regjeringen.no 6 Kommunalteknikk nr

7 Aktuelt Administrasjonen bør ikkje kunne avvise framlegg frå innbyggjarane Fleire framlegg frå innbyggjarane bør kome på politikaranes bord. Det seier statsråd Liv Signe Navarsete. Ho vil endre kommunelova for å sikre at saker frå innbyggjarane ikkje blir stoppa av administrasjonen. I 2010 fekk Kommunal- og regionaldepartementet evaluert regelen i kommunelova om innbyggjarinitiativ. Regelen seier at innbyggjarane på visse vilkår har rett til å krevje at eit konkret framlegg blir handsama av kommunestyret. I ein del tilfelle er det administrasjonen som vurderer om dei formelle vilkåra for å fremje innbyggjarinitiativ er oppfylte. Eg meiner det er uheldig at administrasjonen kan avvise framlegg frå innbyggjarane. Slike vurderingar bør kommunestyret ta, seier Navarsete. Eg ynskjer også å endre namnet på ordninga. Den bør heite «innbyggjarframlegg» i staden for «innbyggjarinitiativ». Poenget med ordninga er jo å gjere framlegg, seier Navarsete. Kommunal- og regionaldepartementet gjer samstundes framlegg om endringar i offentleglova. Innsyn i førebelse rapportar kan tidvis vere eit problem for kommunane. Uferdige og udokumenterte påstandar og opplysningar kan gje eit ordskifte på feil premissar. Eg kan ikkje sjå at nokon er tent med det, seier Navarsete. Regjeringa gjer difor framlegg om at ein først kan få innsyn i dei førebelse dokumenta som går mellom kommunen og revisorar når den endelege versjonen av dokumentet er klar. Same regel skal gjelde for dokument som statleg tilsynsmyndigheit utarbeider i samband med tilsynet av kommunar. Det sentrale dokumentet i desse sakene er den endelege rapporten. At ein ikkje får innsyn i dei førebelse rapportutkasta før kommunen har motteke den endelege rapporten, er ikkje eit sterkt inngrep i retten til innsyn, seier Liv Signe Navarsete. Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdiretoratet (Klif) én etat Regjeringen har vedtatt å slå sammen Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) til én etat, kalt Miljødirektoratet, med virkning fra 1. juli Med denne sammenslåingen får vi en mer slagkraftig gjennomføring av miljøpolitikken. De ulike miljøproblemene er tett sammenvevd, og arbeidet med blant annet klima, luft og vann må ses i sammenheng. Oppgavene i dag er i for stor grad organiseret etter gårsdagens miljøutfordringer. Vi gjør nå miljøpolitikken bedre, mer effektiv og helhetlig, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Klima- og forurensningsdirektoratet har i dag ansvar for blant annet klima, regulering av utslipp fra industri, miljøgifter og avfall. Direktoratet for naturforvaltning har ansvar for naturmangfoldet av planter, dyr og landskap. Mange av disse ansvarsområdene henger nøye sammen. Arbeidet med forurensning er i stor grad begrunnet i å beskytte naturen og naturmangfoldet. Det som skjer på klimaområdet er avgjørende for naturens tilstand. Sammenslåingen av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet vil bidra til at miljøutfordringene håndteres på en mer helhetlig og effektiv måte. Miljøverndepartementet er fornøyd med innsatsen de to direktoratene har gjort så langt, men behovet for samordning har vært økende. Miljødirektoratet vil bli en tydeligere og mer synlig autoritet i en tid med stadig mer komplekse miljøutfordringer som er flettet i hverandre. Det nye direktoratet vil gi større gjennomslagskraft for miljøsakene, både gjennom felles ledelse og bedre samordning, sier Bård Vegar Solhjell. Sammenslåingen vil forenkle og bedre styringsdialogen mellom departement og direktorat, og videre til fylkesmenn og kommuner. Etter sammenslåingen vil det nye direktoratet ha avdelinger både i Trondheim og Oslo, og bemanningen begge steder vil tilsvare det antall medarbeidere som Klif og DN har i dag. Miljødirektoratets overordnede ledelse blir lokalisert i Trondheim. Vi har tunge fagmiljøer i de to byene som vi ikke må bryte opp. Hvis vi hadde flyttet ett av direktoratene, hadde vi svekket kompetansen på ett av feltene i mange år fremover. De presserende miljøutfordringene vi står overfor tilsier derfor at vi er best tjent med å videreføre tunge fagmiljøer i Trondheim og Oslo, sier Solhjell. Direktøren for det nye Miljødirektoratet vil bli tilsatt så snart som mulig. Fram til ny direktør tiltrer, vil direktoratsdirektørene legge til rette for sammenslåingen. Kommunalteknikk nr

8 kurs & Konferanser 2013 Februar februar Tromsø Tromsøkonferansen 2013 Plan- og byggesak i sentrum februar Oslo Boliger for fremtiden februar Scandic, Asker GOD offentlig prosjektledelse HVORDAN? APRIL april Fredrikstad Kommunevegdager MAI mai Telenor Arena Messen Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk 2013 med en rekke seminarer innen by- og tettstedsutvikling, vann og avløp, bygg og eiendom, samt finaler i konkurransene Norges beste uterom, Norges beste drikkevann og Norges beste drift av skolebygg. TID/STED IKKE BESTEMT Tid/sted ikke bestemt: Innføringskurs IK-Bygg Byggherrens gjennomføringsstrategi (Modul I) Byggherrens prosjektstyring (Modul II) Byggherreforskriften SHA og HMS i prosjekter Ny forskriftsstruktur: Arbeidsmiljølovgivningen 2013 Historikk og utvikling Bakgrunn og intensjoner Følg med på Her vil det fortløpende bli lagt ut program, nærmere informasjon og påmeldingsskjema NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Tlf.: nkf@kommunalteknikk.no 8 Kommunalteknikk nr

9 Vi takker for samarbeidet i 2012 og ønsker dere Vi ses på Kommunalteknisk messe i mai 2013.

10 Bystranda i tilknytning til Tangenområde. Foto: Kristiansand kommune Kristiansand kommune Universell utforming veien fram Kristiansand har hatt universell utforming og tilgjengelighet på dagsorden siden tallet. Kommunen har innarbeidet uu i de daglige rutinene, og etter mange år er vi nå stolte av å bli kalt Norges Barcelona ikke bare fordi vi har ei flott strand i bysentrum, men fordi store deler av byen nå er tilgjengelig for alle. Elin Aabel Bergland og Jorann Tørnkvist koordinatorer universell utforming, Kristiansand kommune, Plan- og bygningsetaten Bakgrunn: Kristiansand kommune Nordiske handicappolitiske råds tilgjengelighetspris Ressurskommune i Miljøverndepartementets satsning på universell utforming siden Hvordan startet det? Rådet for funksjonshemmede (RFF), med Astrid Staalesen i spissen har jobbet aktivt inn mot teknisk sektor helt fra tidlig i 1990-årene RFF deltar fast på Byutviklingsstyrets møter (kommunens planutvalg). I 1999 dro representanter fra rådet, hele byutviklingsstyret og den øverste administrative ledelsen i teknisk sektor på studietur til Barcelona. På denne turen fikk de alle se og føle på hvordan rullestolbrukere møtte hindringer i dagliglivet, og hvordan Barcelona hadde redusert hindringer og bedret tilgjengeligheten. Vel hjemme fra studietur var det stor enighet om at Kristiansand skulle bli like tilgjengelig for alle som Barcelona. På denne tiden fantes det ikke standarder og mål på hva som var tilgengelig for alle. Rullestolbrukere ville ha det helt trinnfritt, mens blinde og svaksynte ønsket høye og tydelige kanter. RFF tok diskusjonen intern, og kom frem til en løsning som var akseptabel for begge parter. F.eks ble max 2,5 cm høye fortauskanter ved fotgjengerfelt presentert for ingeniørvesenet som et ønske; høyt nok til at det gir signal til blinde og svaksynte om at man kommer til et kryss, og lavt nok for rullestolbrukere til at kanten enkelt kan forseres. At rådet tok diskusjonen internt, og ble enige om en felles løsning var avgjørende for at de fikk gjennomslag i kommunen. RFF ble brukt som «prøvekluter» på ulike løsninger, bl.a på leding av blin- 10 Kommunalteknikk nr

11 de i kryss. Det ble mange 1:1 forsøk. Det som så brukbart ut på papiret viste seg å ha «bivirkninger» vi ikke hadde forventet. Men med stor vilje i alle ledd i kommunen for å bedre byens tilgjengelighet, så fant vi gjennom å prøve og feile de gode løsningene til slutt! Hvordan gikk vi fram? Universell utforming handler IKKE i hovedsak om helse og tilrettelegging. Det handler om fysisk utforming av omgivelsene våre, slik at omgivelsene blir brukbare for flest mulig. Det handler om de små detaljene på utforming av fortau, busslommer, parker, høyder på kantstein osv. De virkelig gode universelt utforma løsningene er dem vi ikke legger merke til, og som alle bruker. Forståelse for problemstillingen er viktig. Politikere og ansatte på alle nivå i kommunen fikk «prøve selv» kurs. De som la kantstein fikk selv prøve forskjellen på 7 cm og 2 cm som rullestolbruker, dvs mellom det mulige og det umulige. Når mennesker vet hvorfor en løsning er viktig, husker man på løsningen i senere prosjekter. Arbeidet startet bredt. Flere sektorer var involvert i arbeidet helt fra starten, men i all hovedsak er det innenfor teknisk sektor at man har jobbet fram de gode løsningene. Flere lokaler har fått trinnfri atkomst etter heving av gågata. Foto: Elin Aabel Bergland Heving av Markens gate Da tilgjengelighet ble satt på dagsorden i Kristiansand var det behov for en oppgradering av handle-/gågata Markens gate. I den forbindelse ble det bestemt at en skulle forsøke å få flest mulig av inngangene til forretningene trinnfrie. Gategrunnen ble hevet, og det ble lagt varmekabler i bakken. Arbeidet var et spleiselag mellom kommunen og gårdeierne. Nå, mange år etter, ser vi at dette har hatt stor betydning for byen. Det kryr av barnevogner, rullestolbrukere og eldre i bybildet. Og forretningene ønsker nå selv trinnfrie innganger. I den delen av Markensgate som ikke ble opprustet tidligere, er det etter ønske fra gårdeiere og handelsdrivende igangsatt oppgradering med trinnfri atkomst og varmekabler. Opprustning av Markensgate var et stort enkeltprosjekt som gjorde mye for tilgjengeligheten i byen., men det er ikke eneste veien til målet om et tilgjengelig sentrum. Når et fortau skal repareres etter brøyteskader, vannbrudd ol, endrer vi utformingen slik at det blir tilgjengelig på den aktuelle strekningen, i samsvar med kommunens normaler. Når gategrunn er gravd opp pga vannbrudd, gjør vi det samme. Det må uansett fikses, og å gjøre det på en litt annen måte enn tidligere koster ikke mer, annet enn ny kunnskap. Etter mange år er byen gjort svært tilgjengelig, uten store ekstrakostnader. Tilrettelegging av turområder Takket være Ingeniørvesenets innsats, så er store deler av bysentrum Friluftsliv for alle. Foto: Per Svein Staalesen Kommunalteknikk nr

12 Friluftsområde Baneheia er godt tilrettelagt for alle. Foto: Kristiansand Kommune mye mer tilgjengelig enn tidligere. Barnevognbruker, rullestolbrukere, rullatorbrukere og andre kan nå komme seg ut og bruke byen på lik linje med andre. Men hva med resten av byen, turog rekreasjonsområdene? Og hva skal til for å få disse turområdene tilgjengelige for rullestolbrukere, foreldre med barnevogn og andre? Hvordan kan vi få flere til å bruke naturområdene våre? Først og fremst må stiene være kjørbare. Da er stigning og fast dekke helt avgjørende. Men det er viktig å ta vare på naturen, og ikke ødelegge turgleden med å rasere terrenget i vår iver etter å tilrettelegge. Tilgjengelige turer er også kartlagt, det er en viktig del av tilgjengeligheten å vite om turen lar seg fullføre, og hvor lang den er. En annen kvalitet ved friområdene er toaletter. Toalettene som fantes tidligere var ikke mulig å bruke for rullestolbrukere. Med en scooter som dimensjonerende kjøretøy, ble det utarbeidet en ny mal for friluftstoalett. Disse toalettene er større enn de gamle, og har også den fordelen at de er store og romslige for småbarnsforeldre som bruker dem til stellerom osv. Igjen tilrettelagt, og til glede for alle. Tangen og bystranda Tangen er en helt ny bydel i det sørøstre hjørnet av Kristiansand. Området grenser til bystranda, sjøen og elva Otra. Tidligere var det et industriområde her. Allerede ved igangsetting av planarbeidet ble det satt fokus på universell utforming. Prosjektlederen for området, Harald Hille i Corebis forsto viktigheten av universell utforming. Med sitt smittende engasjement styrte han prosjektet med det for øye å få til et godt prosjekt med universell utforming i fokus. Alle firmaene som skulle delta i prosjektet måtte delta på «prøve selv» kurs, for å få forståelsen for HVORFOR dette temaet er viktig. Det ble laget en utomhusplan og en designmanual for området samtidig med reguleringsplanen. Dette var viktig for å få et enhetlig området, både estetisk og funksjonelt. Fokuset på universell utforming fra starten av planarbeidet og videre utover i byggeprossessen har gjort at vi nå har fått en flott og tilgjengelig bydel. Tangen har også fiskeplasser for fisking både i elv og hav, selvsagt tilrettelagt for alle. 12 Kommunalteknikk nr

13 Bystranda ligger i tilknytning til Tangenområdet. Bystranda har baderampe for rullestolbrukere og flotte brede betongplattinger å sole seg på, i tillegg til selve stranda. Det er trinnfrie overganger mellom gatetun(stein) og plen. Dette gjør det mulig for alle å komme seg ut på plenen for å sole seg. Plenen fungerer også som drenering av overvann, uten at det blir konflikt med brukerne av plenen. Ved å ikke ha kantstein mellom de ulike bruksområdene, blir også den daglige driften enklere. Dette gjelder både plenklipping om sommeren, og brøyting på vinterstid. En sparer mye penger på at det ikke blir så mange brøyteskader. Igjen har universell utforming vist seg å være et gode for flere. Ressurskommune I 2006 startet MD sitt arbeid med tilgjengelighet og universell utforming. Kristiansand kommune kom med på dette prosjektet, vi mente at her kunne vi bidra. Dette ble en anledning til å danne en mer formell ressursgruppe i kommunen, bredt sammensatt, med universell utforming på dagsorden. Skole, helse, teknisk og RFF er i dag representert i denne gruppen. Teknisk sektor har flere representanter, bla fra plan- og bygningsetaten, parkvesenet, ingeniørvesenet og Kristiansand Eiendom. Plan- og bygningsetaten har koordineringsansvaret i denne gruppen, men alt ansvar for universell utforming var og er fordelt ut i de ulike etater og sektorer. Ressursgruppens medlemmer har variert, det er en samlingsareana for de ulike etater/sektorer som arbeider aktivt med uu. Gruppen bidrar til å bygge ned de usynlige hindre som ofte er mellom ulike etater og enheter, ved at menneskene møtes og vet hvem de kan kontakte i andre etater. Kristiansand har hatt mange 1:1 skalaforsøk med å finne gode løsninger mht tilgjengelighet og univesell utforming. Kommunen har etterhvert fått innarbeidet uu i alt fra kommunens veinormaler, normaler for utomhusanlegg og i bydesignprogrammet. Her finnes detaljer på alt fra bredder på stier, høyde på fortauskanter, type dekke til detaljer mht sittehøyder på benker osv. I tillegg har vi standard reguleringsbestemmelser for bl.a. å sikre uu i byggeprosjekter. Det er viktig å stille krav om universell utforming, både til kommunen selv, og til eksterne utbyggere. Kravet om uu må derfor inn i planer og bestemmelser, slik at hjemmelen er tilstede for å kreve dette i de tilfellene hvor forståelsen ikke er like stor. Vi må også være aktive i opplæring av bransjen forøvrig, f.eks via tilsyn på nye byggeprosjekter, kursing o.l.. Kommunen har gjort en kjempejobb med å få uteområder tilgjengelige, nå må vi hjelpe til at nye bygg også blir gode! Interessert i høyere leie for bygget ditt? Da bør du komme i gang med å energivurdere dine tekniske anlegg, slik at du kan få redusert energibruken i bygget. Og dermed energikostnadene. Lave energikostnader er et konkurransefortrinn som bidrar til et godt omdømme og som gjør bygget ditt mer attraktivt for leietakere. Husk at det er krav til regelmessig energivurdering av tekniske anlegg i bygg. Ved å energivurdere dem jevnlig, får du bedre oversikt over hvordan du kan forbedre driften og vedlikeholdet. Gjør det gjerne samtidig med at du energimerker bygget. Gjennomfører du tiltakene som foreslås, får du ned energibruken. God oversikt og dokumentasjon over dine tekniske anlegg vil lønne seg. Kommunalteknikk nr

14 Strøm fra solen også i Norge? Mange har fått med seg at den norske solenergiindustrien sliter,- i Glomfjord og på Herøya har hundrevis av arbeidsplasser gått tapt. Aksjekursen til REC er på et lavmål. Mange tyske solenergiprodusenter er konkurs. Og hva så? Peter Bernhard Seniorrådgiver, Fornybar Energi Asplan Viak Jo, speilbildet av denne situasjonen er at solcelleteknologien har blitt billig,- så billig at den ikke lenger bare er reservert for hytteadelen og miljøentusiaster. Litt avhengig av hvordan man regner kan produksjon av solstrøm i visse tilfeller nærme seg lønnsomhet, også med norske solforhold. Blant forutsetningene for dette er at solcellene kan integreres i bygg, eller plasseres på bygg, og at strømmen som produseres kan nyttiggjøres internt i bygget. Dette er blant konklusjonene i rapporten «Solstrøm i Norge», utarbeidet av Asplan Viak og Multiconsult for Enova SF i september For best å kunne forstå hva som har skjedd på solcelleområdet de senere år, kan det være hensiktsmessig å repetere litt teori: Størrelsen på et solcelleanlegg angis ikke i kvadratmeter, men i installert ytelse angitt i enheten Wp (Watt peak). For et solcelleanlegg med ytelse på 1 kwp behøves et areal i størrelsesorden 5 10 m² avhengig av solcellenes virkningsgrad. Den faktiske energiproduksjonen varierer med mengden solinnstråling. Under gunstige forhold kan et 1 kwp solcelleanlegg produserer for eksempel i gjennomsnitt: Sør-Norge: ca kwh/år Sør-Tyskland: ca kwh/år Sør-Spania: ca kwh/år Sahara: kwh/år En annen tommelfingerregel kan være å regne med en årlig produksjon på ca. 100 kwh/m2. Dette gjelder for krystallinske solceller med om lag 15% virkningsgrad og solinnstråling i Sør-Norge. Hva har så skjedd i solcellemarkedet? Sammenlignet med 2009, har prisene på solceller grovt sett blitt halvert. Prisfallet skyldes dels store satsninger på solcellefabrikker internasjonalt. Samtidig har land i Europa og USA, gjennomgått økonomiske krisetider. Overkapasitet på produksjonssiden 14 Kommunalteknikk nr

15 Powerhouse Kjørbo, Sandvika Powerhouse er et samarbeid med mål om å utvikle og bygge kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker. Alliansen består av Entra eiendom, Skanska, Snøhetta, Hydro og miljøorganisasjonen Zero. Det første rehabiliteringsprosjektet for Powerhouse-alliansen er planlagt på Kjørbo i Sandvika i Bærum Kommune. To kontorbygninger fra 1980 skal totalrehabiliteres slik at kravene for Powerhouse oppnås. Entra Eiendom eier kontorbyggene som tilsammen har et oppvarmet areal på ca m 2. Energibehovet i dag er anslått til ca. 250 kwh/m 2. Etter planen skal byggene være innflyttingsklare i løpet av Produksjon av elektrisitet ved hjelp av solceller vil være avgjørende for å nå målet om et bygg som er energinøytralt over sin levetid. To kontorbygninger fra 1980 skal totalrehabiliteres slik at de blir energinøytralt over sin levetid. Foto: P.Berhard med tilhørende svikt i forventet etterspørsel har skapt prisfall i markedet for solceller. De fleste solcelleprodusenter har måttet skjære ned sin produksjon, slik REC har gjort i Norge. Andre store aktører som for eksempel Q-Cells i Tyskland er gått konkurs, men senere kjøpt opp av andre aktører. Mens prisen i 2008 lå på 4 USD/ Wp, falt de til 2 USD/Wp i 2009, og i 2011 falt de videre til 1 USD/Wp. Konkurransen fra kinesiske aktører forklarer mye av det som har skjedd. Mens kineserne hadde 10 % av solcellemarkedet i 2005, er situasjonen i dag at ca. 7 av 10 solcellemoduler er «Made in China». Tyskland, med sine gunstige innmatingstariffer, har i flere år vært «hovedmotoren» i solcellemarkedet. Slike tariffer (ofte omtalt som «Feed- In Tariffer») gir som regel forholdsvis høy og risikofri avkastning for den som investerer i solcelleanlegg. En annen viktig drivkraft for solceller i Sør-Europa, er at det er sammenfall i tid når en trenger elektrisitet til å drive KLP, Fornebu Senter Norges hittil største solcelleanlegg skal bygges i tilknytning til et nytt kjøpesenter på Fornebu i Bærum. Bygget er det første i sitt slag i verden som skal miljøklassifiseres til BREEAM Outstanding. KLP Eiendoms visjon for bygget er at Fornebu Senter skal bli verdens mest miljøvennlige kjøpe-senter, og inspirere besøkende til miljøriktig adferd. Et av de viktigste miljøtiltakene for å oppnå dette er installasjon av et ca m 2 stort solcelleanlegg på grønt tak, integrert i glassgaten og på fasaden. Illustrasjon av solcelleanlegget for Fornebu Senter i Bærum. Kilde: (Skanska) Kommunalteknikk nr