Vi ønsker alle våre lesere en God Jul!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi ønsker alle våre lesere en God Jul!"

Transkript

1 Vi ønsker alle våre lesere en God Jul! NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn www. kommunalteknikk.no NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 LEDER 105. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje ÅRSAbonnement kr. 560, for 10 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: Infrastruktur og tverrfaglighet under bakken Av sivilingeniør Tor Kjell Holte Faglig leder i Infratech AS i Skien Styreleder for NKF, avdeling Buskerud, Telemark og Vestfold Det snakkes og skrives mye om tverrfaglighet når bygge- og anleggsprosjekter skal planlegges og gjennomføres. Men det hender likevel at nye prosjekter både forsinkes og blir dyrere enn hva man har regnet med før man kan foreta den offisielle åpningen av praktbygget eller det nye anlegget. Og ikke sjelden hører vi at årsakene er uforutsatte grunnforhold eller manglende kjennskap til andre tekniske forutsetninger eller krav til nye anlegg i bakken. Kartlegging av eksisterende forhold og forutsetninger handler ikke bare om gamle reguleringsplaner og bestemmelser for det planlagte bygget. Det er også nødvendig å avklare hvilke andre forutsetninger og krav som stilles til vedkommende prosjekt: Må det bygges nye vegkryss eller G/S- veger før det flotte bygget kan tas i bruk og hva koster i så fall dette? Skal taknedløp og sluk kobles til avløpssystemet eller må det anlegges lokale fordrøyningsanlegg for overvann på tomta? Hvordan skal energiforsyningen til bygget ordnes og hvilken type fornybar energi skal benyttes? Hvilke kabeletater skal komme inn på tomta og hvem skal styre og koordinere disse? Er kostnadsfordelingen mellom de ulike grøfteaktørene avtalt på forhånd eller skal hver virksomhet ha sin egen grøft? Grafisk utforming: Pluss Design Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf MILJØMERKET Trykksak Tverrfaglighet under bakken handler altså om å sette seg best mulig inn i rammevilkår og forutsetninger før det lages planer og budsjetter for de infrastrukturanleggene som skal bygges. Det kan enten være et vanlig vann- og avløpsanlegg for en privat eller offentlig byggherre eller et mer sammensatt infrastrukturprosjekt. Og vi ser ofte at mange utbyggere lyser ut entreprisekonkurranser der det bare foreligger en enkel situasjonsplan med et veldefinert bygg, mens det mangler vesentlige rammer for de kostbare og «uforutsigbare» utendørsanleggene. Dette medfører ofte at hver enkelt grunnentreprenør må gjøre den samme jobben med forundersøkelser og planlegging selv om de vet at bare en av dem kan vinne konkurransen. Jeg antar at flere er enig med meg i at dette kan være unødig ressursbruk i mange entreprisekonkurranser. Og resultatet blir normalt at det billigste anbudet vinner, selv om innholdet ikke er det samme fra hver av tilbyderne. Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings - kriterier i ht. lisens nr ISSN x Forsidefoto: Vintervei i bygdenorge. (istockphoto) Det er ingen snarveg til gode løsninger, men tilstrekkelig forarbeid, avklaringer og et minimum av planer bør være en selvfølge for profesjonelle utbyggere og et krav fra både myndigheter og entreprenører. Og et minimum bør være en «overordnet infrastrukturplan» som viser utvendige hvilke veg- og VA- anlegg som skal bygges. Dessuten bør tilførsel av strøm, andre kabler og trekkerør, fjernvarme evt. gassledninger etc. vises på en slik overordnet plan. Spørsmålet blir også om kommunene kan og vil stille krav om en slik overordnet infrastrukturplan når de skal behandle en byggesøknad for et nytt og viktig byggeprosjekt. Noen kommuner tar slike saker på alvor og krever en slik overordnet og delvis detaljert plan før de gir startsignal. Men det er fortsatt flere byggherrer som setter i gang uten å være trygg på hvilke tekniske løsninger som skal leveres og om det oppsatte budsjettet holder helt til mål. - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam Kommunalteknikk nr

4 Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk mai 2013, Telenor Arena Salget av stands fortsetter, 130 utstillere har bestilt plass og nå går de siste standarealene. Nordens største kommunaltekniske messe innen alle fagområder. Som utstiller får du: Gratis invitasjonskort til kunder og forretningsforbindelser Gratis plass i messekatalogen Gratis bredbånd Gratis parkeringsplass Mulighet til å gjennomføre miniseminarer Utstillingen omfatter: Avfall og gjenvinning Brann, sikkerhet og beredskap Bygg og eiendom forvaltning, drift og vedlikehold Plan- og byggesak IT, kart og geodata Parker, idretts- og grøntanlegg Vannforsyning og avløp Veg og utemiljø For bestilling av stand, registrer deg direkte på eller ta kontakt med Kjell Jacobsen tlf , Påmeldingsfrist: 28. februar 2013 c/o Norsk Kommunalteknisk Forening, postboks 1905 Vika, 0124 Oslo 4 Kommunalteknikk nr

5 INNHOLD 6 Aktuelt 10 8 Kurs og konferanser 10 Universell utforming i Kristiansand kommune 14 Strøm fra solen 17 NKF/KS Eiendomsnettverk Halvparten mangler energimål 20 VAnndammen Hva skjer i 2013? IK bygg konferansen Universell utforming 32 Økende utslipp 34 Anbudsrunder ett pengesluk Faksimile fra NKF-profilen 40 Bransjenytt Nytt fra NKF 55 Avfallshåndtering i havner INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Turbiditet- og Tørrstoffmåler mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Vil ha slutt på uenighet og svart arbeid Mange er usikre på hvordan man skal sikre en god avtale for å få utført bygge- og håndverkertjenester i Norge. Myndighetene har nå gjort et antall kontrakter gratis og tilgjengelige for alle. Dette er viktig for forbrukerne, sier forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen. Avtaler med klare avtaler om oppstartstidspunkt, tidsfrister, priser på tjenestene og materialvalg er det viktigste bidraget til å redusere mulig uenighet mellom forbrukere og håndverkere i ettertid. Samtidig vil bruk av kontrakter være viktig for å redusere forekomsten av svart arbeid innen byggebransjen. Når man skal pusse opp eller bygge bolig, er forberedelsene viktig. Folk må gjøre gode avtaler med fagfolk om hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, samt priser og frister for når arbeidet skal være ferdig. F.v.: Representant for byggebransjen, Audun Lågøyr fra BNL, Inga Marte Thorkildsen og Jacob Mehhus fra Standard Norge på befaring på et byggeprosjekt på Nordstrand. (Foto: T. Bendiksby, Scanpix) Alt for mange blir uenige om dette i etterkant. Dette var noe vi ønsket å gjøre noe med, sa Thorkildsen. Det er viktig at partene inngår en skriftlig kontrakt. Derfor er det nå laget standardkontrakter for håndverkstjenester på bolig, for alt fra små vedlikeholdsarbeider til overtakelse av nybygg. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har nå sørget for at sju standardkontrakter som er særlig aktuelle for forbrukere er gratis tilgjengelig på nettet. Kontraktene kan lastes ned på nettsidene til Standard Norge, og finnes også via Forbrukerrådets nettsider. En annen fordel med å benytte standardkontraktene er at de til enhver tid skal være oppdatert i forhold til lovverk og forskrifter på byggområdet. For forbrukerne betyr dette at ved å benytte seg av disse kontraktene kan man være trygg på at ens lovfestede rettigheter ivaretas ved en eventuell tvist i etterkant av arbeidet. Alle aktørene i byggebransjen bør tilby sine kunder disse standardkontraktene og markedsføre dem via sine nettsider og på annen måte. Målet er at det arbeidet som nå er utført bidrar til at det blir tryggere å være forbruker og enklere å være håndverker. Dette vil lette forbrukerhverdagen for begge parter. Åpenhet og tillit til tjenesteytere er av avgjørende betydning for forbrukere av tjenester i alle markeder, også innen håndverkermarkedet. SIFO har tidligere vist at håndverkerbransjen på tidligere var en av de bransjene som hadde minst tillit i befolkningen. I EUs Market Scoreboard, som årlig undersøker 50 ulike markeder, lå håndverkertjenester i Norge i 2010 på 5. plass fra bunnen. Dette er forhåpentligvis et tiltak som vil endre på dette. Kilde: regjeringen.no 6 Kommunalteknikk nr

7 Aktuelt Administrasjonen bør ikkje kunne avvise framlegg frå innbyggjarane Fleire framlegg frå innbyggjarane bør kome på politikaranes bord. Det seier statsråd Liv Signe Navarsete. Ho vil endre kommunelova for å sikre at saker frå innbyggjarane ikkje blir stoppa av administrasjonen. I 2010 fekk Kommunal- og regionaldepartementet evaluert regelen i kommunelova om innbyggjarinitiativ. Regelen seier at innbyggjarane på visse vilkår har rett til å krevje at eit konkret framlegg blir handsama av kommunestyret. I ein del tilfelle er det administrasjonen som vurderer om dei formelle vilkåra for å fremje innbyggjarinitiativ er oppfylte. Eg meiner det er uheldig at administrasjonen kan avvise framlegg frå innbyggjarane. Slike vurderingar bør kommunestyret ta, seier Navarsete. Eg ynskjer også å endre namnet på ordninga. Den bør heite «innbyggjarframlegg» i staden for «innbyggjarinitiativ». Poenget med ordninga er jo å gjere framlegg, seier Navarsete. Kommunal- og regionaldepartementet gjer samstundes framlegg om endringar i offentleglova. Innsyn i førebelse rapportar kan tidvis vere eit problem for kommunane. Uferdige og udokumenterte påstandar og opplysningar kan gje eit ordskifte på feil premissar. Eg kan ikkje sjå at nokon er tent med det, seier Navarsete. Regjeringa gjer difor framlegg om at ein først kan få innsyn i dei førebelse dokumenta som går mellom kommunen og revisorar når den endelege versjonen av dokumentet er klar. Same regel skal gjelde for dokument som statleg tilsynsmyndigheit utarbeider i samband med tilsynet av kommunar. Det sentrale dokumentet i desse sakene er den endelege rapporten. At ein ikkje får innsyn i dei førebelse rapportutkasta før kommunen har motteke den endelege rapporten, er ikkje eit sterkt inngrep i retten til innsyn, seier Liv Signe Navarsete. Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdiretoratet (Klif) én etat Regjeringen har vedtatt å slå sammen Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) til én etat, kalt Miljødirektoratet, med virkning fra 1. juli Med denne sammenslåingen får vi en mer slagkraftig gjennomføring av miljøpolitikken. De ulike miljøproblemene er tett sammenvevd, og arbeidet med blant annet klima, luft og vann må ses i sammenheng. Oppgavene i dag er i for stor grad organiseret etter gårsdagens miljøutfordringer. Vi gjør nå miljøpolitikken bedre, mer effektiv og helhetlig, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Klima- og forurensningsdirektoratet har i dag ansvar for blant annet klima, regulering av utslipp fra industri, miljøgifter og avfall. Direktoratet for naturforvaltning har ansvar for naturmangfoldet av planter, dyr og landskap. Mange av disse ansvarsområdene henger nøye sammen. Arbeidet med forurensning er i stor grad begrunnet i å beskytte naturen og naturmangfoldet. Det som skjer på klimaområdet er avgjørende for naturens tilstand. Sammenslåingen av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet vil bidra til at miljøutfordringene håndteres på en mer helhetlig og effektiv måte. Miljøverndepartementet er fornøyd med innsatsen de to direktoratene har gjort så langt, men behovet for samordning har vært økende. Miljødirektoratet vil bli en tydeligere og mer synlig autoritet i en tid med stadig mer komplekse miljøutfordringer som er flettet i hverandre. Det nye direktoratet vil gi større gjennomslagskraft for miljøsakene, både gjennom felles ledelse og bedre samordning, sier Bård Vegar Solhjell. Sammenslåingen vil forenkle og bedre styringsdialogen mellom departement og direktorat, og videre til fylkesmenn og kommuner. Etter sammenslåingen vil det nye direktoratet ha avdelinger både i Trondheim og Oslo, og bemanningen begge steder vil tilsvare det antall medarbeidere som Klif og DN har i dag. Miljødirektoratets overordnede ledelse blir lokalisert i Trondheim. Vi har tunge fagmiljøer i de to byene som vi ikke må bryte opp. Hvis vi hadde flyttet ett av direktoratene, hadde vi svekket kompetansen på ett av feltene i mange år fremover. De presserende miljøutfordringene vi står overfor tilsier derfor at vi er best tjent med å videreføre tunge fagmiljøer i Trondheim og Oslo, sier Solhjell. Direktøren for det nye Miljødirektoratet vil bli tilsatt så snart som mulig. Fram til ny direktør tiltrer, vil direktoratsdirektørene legge til rette for sammenslåingen. Kommunalteknikk nr

8 kurs & Konferanser 2013 Februar februar Tromsø Tromsøkonferansen 2013 Plan- og byggesak i sentrum februar Oslo Boliger for fremtiden februar Scandic, Asker GOD offentlig prosjektledelse HVORDAN? APRIL april Fredrikstad Kommunevegdager MAI mai Telenor Arena Messen Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk 2013 med en rekke seminarer innen by- og tettstedsutvikling, vann og avløp, bygg og eiendom, samt finaler i konkurransene Norges beste uterom, Norges beste drikkevann og Norges beste drift av skolebygg. TID/STED IKKE BESTEMT Tid/sted ikke bestemt: Innføringskurs IK-Bygg Byggherrens gjennomføringsstrategi (Modul I) Byggherrens prosjektstyring (Modul II) Byggherreforskriften SHA og HMS i prosjekter Ny forskriftsstruktur: Arbeidsmiljølovgivningen 2013 Historikk og utvikling Bakgrunn og intensjoner Følg med på Her vil det fortløpende bli lagt ut program, nærmere informasjon og påmeldingsskjema NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Tlf.: Kommunalteknikk nr

9 Vi takker for samarbeidet i 2012 og ønsker dere Vi ses på Kommunalteknisk messe i mai 2013.

10 Bystranda i tilknytning til Tangenområde. Foto: Kristiansand kommune Kristiansand kommune Universell utforming veien fram Kristiansand har hatt universell utforming og tilgjengelighet på dagsorden siden tallet. Kommunen har innarbeidet uu i de daglige rutinene, og etter mange år er vi nå stolte av å bli kalt Norges Barcelona ikke bare fordi vi har ei flott strand i bysentrum, men fordi store deler av byen nå er tilgjengelig for alle. Elin Aabel Bergland og Jorann Tørnkvist koordinatorer universell utforming, Kristiansand kommune, Plan- og bygningsetaten Bakgrunn: Kristiansand kommune Nordiske handicappolitiske råds tilgjengelighetspris Ressurskommune i Miljøverndepartementets satsning på universell utforming siden Hvordan startet det? Rådet for funksjonshemmede (RFF), med Astrid Staalesen i spissen har jobbet aktivt inn mot teknisk sektor helt fra tidlig i 1990-årene RFF deltar fast på Byutviklingsstyrets møter (kommunens planutvalg). I 1999 dro representanter fra rådet, hele byutviklingsstyret og den øverste administrative ledelsen i teknisk sektor på studietur til Barcelona. På denne turen fikk de alle se og føle på hvordan rullestolbrukere møtte hindringer i dagliglivet, og hvordan Barcelona hadde redusert hindringer og bedret tilgjengeligheten. Vel hjemme fra studietur var det stor enighet om at Kristiansand skulle bli like tilgjengelig for alle som Barcelona. På denne tiden fantes det ikke standarder og mål på hva som var tilgengelig for alle. Rullestolbrukere ville ha det helt trinnfritt, mens blinde og svaksynte ønsket høye og tydelige kanter. RFF tok diskusjonen intern, og kom frem til en løsning som var akseptabel for begge parter. F.eks ble max 2,5 cm høye fortauskanter ved fotgjengerfelt presentert for ingeniørvesenet som et ønske; høyt nok til at det gir signal til blinde og svaksynte om at man kommer til et kryss, og lavt nok for rullestolbrukere til at kanten enkelt kan forseres. At rådet tok diskusjonen internt, og ble enige om en felles løsning var avgjørende for at de fikk gjennomslag i kommunen. RFF ble brukt som «prøvekluter» på ulike løsninger, bl.a på leding av blin- 10 Kommunalteknikk nr

11 de i kryss. Det ble mange 1:1 forsøk. Det som så brukbart ut på papiret viste seg å ha «bivirkninger» vi ikke hadde forventet. Men med stor vilje i alle ledd i kommunen for å bedre byens tilgjengelighet, så fant vi gjennom å prøve og feile de gode løsningene til slutt! Hvordan gikk vi fram? Universell utforming handler IKKE i hovedsak om helse og tilrettelegging. Det handler om fysisk utforming av omgivelsene våre, slik at omgivelsene blir brukbare for flest mulig. Det handler om de små detaljene på utforming av fortau, busslommer, parker, høyder på kantstein osv. De virkelig gode universelt utforma løsningene er dem vi ikke legger merke til, og som alle bruker. Forståelse for problemstillingen er viktig. Politikere og ansatte på alle nivå i kommunen fikk «prøve selv» kurs. De som la kantstein fikk selv prøve forskjellen på 7 cm og 2 cm som rullestolbruker, dvs mellom det mulige og det umulige. Når mennesker vet hvorfor en løsning er viktig, husker man på løsningen i senere prosjekter. Arbeidet startet bredt. Flere sektorer var involvert i arbeidet helt fra starten, men i all hovedsak er det innenfor teknisk sektor at man har jobbet fram de gode løsningene. Flere lokaler har fått trinnfri atkomst etter heving av gågata. Foto: Elin Aabel Bergland Heving av Markens gate Da tilgjengelighet ble satt på dagsorden i Kristiansand var det behov for en oppgradering av handle-/gågata Markens gate. I den forbindelse ble det bestemt at en skulle forsøke å få flest mulig av inngangene til forretningene trinnfrie. Gategrunnen ble hevet, og det ble lagt varmekabler i bakken. Arbeidet var et spleiselag mellom kommunen og gårdeierne. Nå, mange år etter, ser vi at dette har hatt stor betydning for byen. Det kryr av barnevogner, rullestolbrukere og eldre i bybildet. Og forretningene ønsker nå selv trinnfrie innganger. I den delen av Markensgate som ikke ble opprustet tidligere, er det etter ønske fra gårdeiere og handelsdrivende igangsatt oppgradering med trinnfri atkomst og varmekabler. Opprustning av Markensgate var et stort enkeltprosjekt som gjorde mye for tilgjengeligheten i byen., men det er ikke eneste veien til målet om et tilgjengelig sentrum. Når et fortau skal repareres etter brøyteskader, vannbrudd ol, endrer vi utformingen slik at det blir tilgjengelig på den aktuelle strekningen, i samsvar med kommunens normaler. Når gategrunn er gravd opp pga vannbrudd, gjør vi det samme. Det må uansett fikses, og å gjøre det på en litt annen måte enn tidligere koster ikke mer, annet enn ny kunnskap. Etter mange år er byen gjort svært tilgjengelig, uten store ekstrakostnader. Tilrettelegging av turområder Takket være Ingeniørvesenets innsats, så er store deler av bysentrum Friluftsliv for alle. Foto: Per Svein Staalesen Kommunalteknikk nr

12 Friluftsområde Baneheia er godt tilrettelagt for alle. Foto: Kristiansand Kommune mye mer tilgjengelig enn tidligere. Barnevognbruker, rullestolbrukere, rullatorbrukere og andre kan nå komme seg ut og bruke byen på lik linje med andre. Men hva med resten av byen, turog rekreasjonsområdene? Og hva skal til for å få disse turområdene tilgjengelige for rullestolbrukere, foreldre med barnevogn og andre? Hvordan kan vi få flere til å bruke naturområdene våre? Først og fremst må stiene være kjørbare. Da er stigning og fast dekke helt avgjørende. Men det er viktig å ta vare på naturen, og ikke ødelegge turgleden med å rasere terrenget i vår iver etter å tilrettelegge. Tilgjengelige turer er også kartlagt, det er en viktig del av tilgjengeligheten å vite om turen lar seg fullføre, og hvor lang den er. En annen kvalitet ved friområdene er toaletter. Toalettene som fantes tidligere var ikke mulig å bruke for rullestolbrukere. Med en scooter som dimensjonerende kjøretøy, ble det utarbeidet en ny mal for friluftstoalett. Disse toalettene er større enn de gamle, og har også den fordelen at de er store og romslige for småbarnsforeldre som bruker dem til stellerom osv. Igjen tilrettelagt, og til glede for alle. Tangen og bystranda Tangen er en helt ny bydel i det sørøstre hjørnet av Kristiansand. Området grenser til bystranda, sjøen og elva Otra. Tidligere var det et industriområde her. Allerede ved igangsetting av planarbeidet ble det satt fokus på universell utforming. Prosjektlederen for området, Harald Hille i Corebis forsto viktigheten av universell utforming. Med sitt smittende engasjement styrte han prosjektet med det for øye å få til et godt prosjekt med universell utforming i fokus. Alle firmaene som skulle delta i prosjektet måtte delta på «prøve selv» kurs, for å få forståelsen for HVORFOR dette temaet er viktig. Det ble laget en utomhusplan og en designmanual for området samtidig med reguleringsplanen. Dette var viktig for å få et enhetlig området, både estetisk og funksjonelt. Fokuset på universell utforming fra starten av planarbeidet og videre utover i byggeprossessen har gjort at vi nå har fått en flott og tilgjengelig bydel. Tangen har også fiskeplasser for fisking både i elv og hav, selvsagt tilrettelagt for alle. 12 Kommunalteknikk nr

13 Bystranda ligger i tilknytning til Tangenområdet. Bystranda har baderampe for rullestolbrukere og flotte brede betongplattinger å sole seg på, i tillegg til selve stranda. Det er trinnfrie overganger mellom gatetun(stein) og plen. Dette gjør det mulig for alle å komme seg ut på plenen for å sole seg. Plenen fungerer også som drenering av overvann, uten at det blir konflikt med brukerne av plenen. Ved å ikke ha kantstein mellom de ulike bruksområdene, blir også den daglige driften enklere. Dette gjelder både plenklipping om sommeren, og brøyting på vinterstid. En sparer mye penger på at det ikke blir så mange brøyteskader. Igjen har universell utforming vist seg å være et gode for flere. Ressurskommune I 2006 startet MD sitt arbeid med tilgjengelighet og universell utforming. Kristiansand kommune kom med på dette prosjektet, vi mente at her kunne vi bidra. Dette ble en anledning til å danne en mer formell ressursgruppe i kommunen, bredt sammensatt, med universell utforming på dagsorden. Skole, helse, teknisk og RFF er i dag representert i denne gruppen. Teknisk sektor har flere representanter, bla fra plan- og bygningsetaten, parkvesenet, ingeniørvesenet og Kristiansand Eiendom. Plan- og bygningsetaten har koordineringsansvaret i denne gruppen, men alt ansvar for universell utforming var og er fordelt ut i de ulike etater og sektorer. Ressursgruppens medlemmer har variert, det er en samlingsareana for de ulike etater/sektorer som arbeider aktivt med uu. Gruppen bidrar til å bygge ned de usynlige hindre som ofte er mellom ulike etater og enheter, ved at menneskene møtes og vet hvem de kan kontakte i andre etater. Kristiansand har hatt mange 1:1 skalaforsøk med å finne gode løsninger mht tilgjengelighet og univesell utforming. Kommunen har etterhvert fått innarbeidet uu i alt fra kommunens veinormaler, normaler for utomhusanlegg og i bydesignprogrammet. Her finnes detaljer på alt fra bredder på stier, høyde på fortauskanter, type dekke til detaljer mht sittehøyder på benker osv. I tillegg har vi standard reguleringsbestemmelser for bl.a. å sikre uu i byggeprosjekter. Det er viktig å stille krav om universell utforming, både til kommunen selv, og til eksterne utbyggere. Kravet om uu må derfor inn i planer og bestemmelser, slik at hjemmelen er tilstede for å kreve dette i de tilfellene hvor forståelsen ikke er like stor. Vi må også være aktive i opplæring av bransjen forøvrig, f.eks via tilsyn på nye byggeprosjekter, kursing o.l.. Kommunen har gjort en kjempejobb med å få uteområder tilgjengelige, nå må vi hjelpe til at nye bygg også blir gode! Interessert i høyere leie for bygget ditt? Da bør du komme i gang med å energivurdere dine tekniske anlegg, slik at du kan få redusert energibruken i bygget. Og dermed energikostnadene. Lave energikostnader er et konkurransefortrinn som bidrar til et godt omdømme og som gjør bygget ditt mer attraktivt for leietakere. Husk at det er krav til regelmessig energivurdering av tekniske anlegg i bygg. Ved å energivurdere dem jevnlig, får du bedre oversikt over hvordan du kan forbedre driften og vedlikeholdet. Gjør det gjerne samtidig med at du energimerker bygget. Gjennomfører du tiltakene som foreslås, får du ned energibruken. God oversikt og dokumentasjon over dine tekniske anlegg vil lønne seg. Kommunalteknikk nr

14 Strøm fra solen også i Norge? Mange har fått med seg at den norske solenergiindustrien sliter,- i Glomfjord og på Herøya har hundrevis av arbeidsplasser gått tapt. Aksjekursen til REC er på et lavmål. Mange tyske solenergiprodusenter er konkurs. Og hva så? Peter Bernhard Seniorrådgiver, Fornybar Energi Asplan Viak Jo, speilbildet av denne situasjonen er at solcelleteknologien har blitt billig,- så billig at den ikke lenger bare er reservert for hytteadelen og miljøentusiaster. Litt avhengig av hvordan man regner kan produksjon av solstrøm i visse tilfeller nærme seg lønnsomhet, også med norske solforhold. Blant forutsetningene for dette er at solcellene kan integreres i bygg, eller plasseres på bygg, og at strømmen som produseres kan nyttiggjøres internt i bygget. Dette er blant konklusjonene i rapporten «Solstrøm i Norge», utarbeidet av Asplan Viak og Multiconsult for Enova SF i september For best å kunne forstå hva som har skjedd på solcelleområdet de senere år, kan det være hensiktsmessig å repetere litt teori: Størrelsen på et solcelleanlegg angis ikke i kvadratmeter, men i installert ytelse angitt i enheten Wp (Watt peak). For et solcelleanlegg med ytelse på 1 kwp behøves et areal i størrelsesorden 5 10 m² avhengig av solcellenes virkningsgrad. Den faktiske energiproduksjonen varierer med mengden solinnstråling. Under gunstige forhold kan et 1 kwp solcelleanlegg produserer for eksempel i gjennomsnitt: Sør-Norge: ca kwh/år Sør-Tyskland: ca kwh/år Sør-Spania: ca kwh/år Sahara: kwh/år En annen tommelfingerregel kan være å regne med en årlig produksjon på ca. 100 kwh/m2. Dette gjelder for krystallinske solceller med om lag 15% virkningsgrad og solinnstråling i Sør-Norge. Hva har så skjedd i solcellemarkedet? Sammenlignet med 2009, har prisene på solceller grovt sett blitt halvert. Prisfallet skyldes dels store satsninger på solcellefabrikker internasjonalt. Samtidig har land i Europa og USA, gjennomgått økonomiske krisetider. Overkapasitet på produksjonssiden 14 Kommunalteknikk nr

15 Powerhouse Kjørbo, Sandvika Powerhouse er et samarbeid med mål om å utvikle og bygge kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker. Alliansen består av Entra eiendom, Skanska, Snøhetta, Hydro og miljøorganisasjonen Zero. Det første rehabiliteringsprosjektet for Powerhouse-alliansen er planlagt på Kjørbo i Sandvika i Bærum Kommune. To kontorbygninger fra 1980 skal totalrehabiliteres slik at kravene for Powerhouse oppnås. Entra Eiendom eier kontorbyggene som tilsammen har et oppvarmet areal på ca m 2. Energibehovet i dag er anslått til ca. 250 kwh/m 2. Etter planen skal byggene være innflyttingsklare i løpet av Produksjon av elektrisitet ved hjelp av solceller vil være avgjørende for å nå målet om et bygg som er energinøytralt over sin levetid. To kontorbygninger fra 1980 skal totalrehabiliteres slik at de blir energinøytralt over sin levetid. Foto: P.Berhard med tilhørende svikt i forventet etterspørsel har skapt prisfall i markedet for solceller. De fleste solcelleprodusenter har måttet skjære ned sin produksjon, slik REC har gjort i Norge. Andre store aktører som for eksempel Q-Cells i Tyskland er gått konkurs, men senere kjøpt opp av andre aktører. Mens prisen i 2008 lå på 4 USD/ Wp, falt de til 2 USD/Wp i 2009, og i 2011 falt de videre til 1 USD/Wp. Konkurransen fra kinesiske aktører forklarer mye av det som har skjedd. Mens kineserne hadde 10 % av solcellemarkedet i 2005, er situasjonen i dag at ca. 7 av 10 solcellemoduler er «Made in China». Tyskland, med sine gunstige innmatingstariffer, har i flere år vært «hovedmotoren» i solcellemarkedet. Slike tariffer (ofte omtalt som «Feed- In Tariffer») gir som regel forholdsvis høy og risikofri avkastning for den som investerer i solcelleanlegg. En annen viktig drivkraft for solceller i Sør-Europa, er at det er sammenfall i tid når en trenger elektrisitet til å drive KLP, Fornebu Senter Norges hittil største solcelleanlegg skal bygges i tilknytning til et nytt kjøpesenter på Fornebu i Bærum. Bygget er det første i sitt slag i verden som skal miljøklassifiseres til BREEAM Outstanding. KLP Eiendoms visjon for bygget er at Fornebu Senter skal bli verdens mest miljøvennlige kjøpe-senter, og inspirere besøkende til miljøriktig adferd. Et av de viktigste miljøtiltakene for å oppnå dette er installasjon av et ca m 2 stort solcelleanlegg på grønt tak, integrert i glassgaten og på fasaden. Illustrasjon av solcelleanlegget for Fornebu Senter i Bærum. Kilde: (Skanska) Kommunalteknikk nr

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013 Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? Marit Thyholt Seniorrådgiver, Skanska Teknikk 1 Marked for strømproduserende bygg? Ja Stort marked?

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Kristiansand ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og

Detaljer

PROGRAM. Invitasjon til VA-seminaret VAnndammen 2012 6. 7. november, Høgskolen i Narvik

PROGRAM. Invitasjon til VA-seminaret VAnndammen 2012 6. 7. november, Høgskolen i Narvik PROGRAM november 2012 Invitasjon til VA-seminaret VAnndammen 2012 6. 7. november, Høgskolen i Narvik Et Nord-norsk møtested for offentlige VA-virksomheter, VA-leverandører og VA-studenter Velkommen til

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og politisk. Kommunens

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen

Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen 2004, Sted, tema 2 2006 3 4 DET OFFENTLIGE Eiendomsforvaltning

Detaljer

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2.

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2. Utnyttelse av solenergi Title 1 hvordan stimulere markedet? Subtitle 1 Subtitle 2. Anne Gerd Imenes, seniorforsker Teknova AS Klimakonferansen i Arendal, 16 sept 2014. 1. Hva er poenget? Redusere CO 2

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

NKF bygg og eiendom - aktivitetsplan 2016

NKF bygg og eiendom - aktivitetsplan 2016 Kurs og seminarer Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng 13.1. 13.1. Asker Samarb med Pocessing AS Renhold av offentlige bad Asker Samarb med Pocessing AS Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng 27.1.

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF BYGG OG EIENDOMS ÅRSBERETNING 2011 (INNLEDNING FRA HOVEDSTYRETS ÅRSBERETNING) NKF BYGG OG EIENDOMS REGNSKAP 2010/ 2011 BUDSJETT 2012 AKTIVITETSPLAN

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Universell utforming!

Universell utforming! Universell utforming! hvordan vi jobber med dette i Kristiansand eksempler fra gater og byrom eksempler fra parker og friluftsområder og våre utfordringer Helmer Espeland, Kristiansand kommune,parkvesenet

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

I veien for hverandre

I veien for hverandre Kommunalteknikk 2008 30.oktober 2008 I veien for hverandre Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen, rastad @ online.no, 32 83 92 90 1?? CR 2 En komplisert infrastruktur Krysset Karl

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae KOMMUNEREFORMEN i Vestfold Fylkesmann Erling Lae Vestfold i dag Dagens kommuner i Vestfold Lardal Hof Larvik Andebu Svelvik Sande Holmestrand Re Stokke Sandefjord Horten Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ca. 85

Detaljer

[Name of presenter] [Date] Fremtidige krav til avløpspumper Maria Fjellman, Segmentssjef VA Xylem Water Solutions Norge

[Name of presenter] [Date] Fremtidige krav til avløpspumper Maria Fjellman, Segmentssjef VA Xylem Water Solutions Norge [Name of presenter] [Date] Fremtidige krav til avløpspumper Maria Fjellman, Segmentssjef VA Xylem Water Solutions Norge 2 Ekstremvær 4 October 30, 2015 Vann 5 October 30, 2015 6 Romerikes blad 29/3 2015

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

STAT-NÆRINGSLIV 2012 og veien videre

STAT-NÆRINGSLIV 2012 og veien videre STATUS Stat-Næringsliv har i 2012 samarbeidet på flere områder som vil gi Vestfoldsamfunnet resultater fremover. Prosjektene «Vestfold som velferdssamfunn v/høgskolen i Vestfold og «rekruttering av unge

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Lillestrøm, 30. september 2013 Eva Kristin Krogh, spesialkonsulent, Hva jeg vil si noe om Kommunal planlegging hva innebærer det? Hvordan har jobbet

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

1. september: Nettverkssamling for prosjektledere og koordinatorer

1. september: Nettverkssamling for prosjektledere og koordinatorer Norge universelt utformet 2025 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming, pilotfylker og ressurskommuner Samling i Kristiansand for prosjektledere, koordinatorer og nøkkelpersoner i pilotfylkene

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

Rapport fra Risør kommune 2011

Rapport fra Risør kommune 2011 Risør Rapport fra Risør kommune 2011 Universell utforming, K1 Innledning Risør kommune vedtok v/formannskapet å søke om å bli ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Presentasjon av formålsbygg

Presentasjon av formålsbygg Presentasjon av formålsbygg Knut Olav Thorset 06.03.2012 1 Hvem er Knut Olav? Bodd i Vikersund siden våren 1990. Kommer opprinnelig fra Øvre Eiker. Kjøpt hus i Østhellinga 1995. Har de siste 25 år hatt

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Hvordan ta hensyn til fremtidig økt nedbør og havnivåstigning? Ny veiledning fra Norsk Vann Siv.ing. Trond Sekse, Norconsult AS Ny veiledning: Klimatilpasningstiltak

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Trondheim eiendom Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Innlegg ved besøk fra Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom 28.11.2013 Tormund Ledang Husøy, leder

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan oppnå energibruk som beregnet hvorfor stemmer det sjelden? 27. mai 2014 Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan arbeider DNB med energi merke? Alle bygg registreres i en

Detaljer

Nettilknyttet solcelleanlegg

Nettilknyttet solcelleanlegg Nettilknyttet solcelleanlegg Oktober 2012 www.getek.no GETEK N e t t i l k n y t t e t solcelleanlegg i bygg. Selv så langt mot nord som i Norge kan man ha god nytte av solenergi. Pga. vår lange sommer,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde

Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde v/ Bergny Nordbø sivilarkitekt og arealplanleggjar Stord kommune Visjonar og mål Pilotkommunane

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Tromsø kommune -Eiendom Forvaltning, drift og vedlikehold av ca400.000

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014 Martin Mæland Om OPS modellen I Norge har OPS modellen vært brukt for flere offentlige

Detaljer

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Du skal få en dag i mårå Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Velkommen til en kronologisk vandring mot universell utforming av Hamar by s uterom. Torggata ( gågata ) Triangelen Strandgata Veilederen for

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker.

I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker. I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker. 42 A-MAGASINET 16. MARS 2012 A-MAGASINET 16. MARS 2012 43 44 utfordring: Med Powerhouse har Snøhetta

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Solvarme i kombinasjonssystemer

Solvarme i kombinasjonssystemer Solvarme i kombinasjonssystemer Gasskonferansen 2015 Oslo 24.mars 2015 Åse Lekang Sørensen Norsk solenergiforening www.solenergi.no Solvarme i kombinasjonssystemer Presentasjon: Kort om Norsk solenergiforening

Detaljer

RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING

RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING Norge universelt utformet 2025 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner RAPPORT TRYGGLEIKSVANDRING LEIRVIK SENTRUM 16.OKT 2013 ARRANGØR: «TRYGGLEIK OG TILGJENGE FOR

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

IK-bygg. IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo

IK-bygg. IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo IK-bygg IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo Agenda 1. Kort om IK-bygg Hva og hvorfor 2. Nyheter Forbedringer på web 3. Mulighetene Kom i gang: enkle grep og råd 4. Integrasjon

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD

PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD PROSJEKTPLAN FOR SYKKELBYEN STORD 1. Mål og rammer 1.1 BAKGRUNN Stord kommune signerte 22.januar 2013 avtale om Stord som sykkelby. Avtalen er mellom Vegvesenet, Hordaland Fylkeskommune og Stord kommune.

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

VAKTMESTERMØTE NR 1/2014

VAKTMESTERMØTE NR 1/2014 VAKTMESTERMØTE NR 1/2014 Harald Andersen i NKF Bygg og eiendom ønsker velkommen til samlingen i KLP-bygget. NKF Romeriksgruppa har satt inneklima på dagsorden. NKFs medlemmer forvalter store verdier og

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Ressurskommune universell utforming 2009-juni 2013

Ressurskommune universell utforming 2009-juni 2013 Ressurskommune universell utforming 2009-juni 2013 Pilotkommune universell utforming høst 2005 2008 KPS 16.10.12 Kari Gregersen Næss Politisk forankring Politikk er å ville - Olof Palme Regjeringen har

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer