DE DER OPPE - om topplederes lønnsutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DE DER OPPE - om topplederes lønnsutvikling"

Transkript

1 nr 2/02 DE DER OPPE - om topplederes lønnsutvikling Direktør Arbeider 1. Sterk lederlønnsvekst også i Problemer med lokal lønnsdannelse 3. Kjenner du noen? 4. Mulige tiltak 5. Ulike syn- partiene og andre institusjoner April 2002

2 DE DER OPPE -om topplederes lønnsutvikling Hovedmålet for LOs medvirkning i den økonomiske politikken det siste 10-året har vært å gjenreise og skape et bærekraftig grunnlag for full sysselsetting. Et viktig siktemål har vært en fornuftig lønnsdannelse. Det betyr at mange avstår fra å ta ut mest mulig, noe som bidrar til å gi de aller fleste bra reallønnsvekst uten for mye inflasjon. Derigjennom skulle en også styrke bedriftenes økonomi og resultater. Det har da vært en utilsiktet og uheldig konsekvens at lederskiktet har latt seg friste til å ta ut mye større lønnsøking enn det som skulle følge av den sosiale kontrakten. Det er viktig å følge lederlønnsutviklingen også fordi den er en mulig kilde til vanskjøtsel av egen bedrift både direkte og via svekket omdømme. Det mest åpenbare eksempel i Norge er Kværner-konsernets skjebne. Lederlønn ble et stort tema da den daværende NHO-president sto sentralt i utviklingen av et usunt og hemmeligholdt opsjonsprogram. I etterkant av dette flyttet konsernet sitt hovedkontor til London, hvor en heving av lederlønningene må ha vært et viktig tema. Ved det senere lederskiftet i konsernet ble det etablert lønnsbetingelser som i forbindelse med krisen i konsernet i 2001 framsto nokså vanvittige i forhold til de økonomiske resultater. Sveriges Percy Barnevik-sak er et nærliggende utenlandsk eksempel på hvor ille utslagene kan bli. I Enron-saken har lederlønn og opsjoner vært en sentral mekanisme bak en gedigen skandale. En annen viktig grunn til å ta opp kampen mot høye lederuttak er de samfunnsvirkninger det får i retning av større forskjeller på folk, også utover bedriftenes egne lønnsrelasjoner. Topplederne påvirker lønnstandarden for andre grupper, særlig i lederskiktet. Vi må også anta det får virkninger for fordelingen utover dette. Vi vet at de med høy lønn også lettere utnytter andre mekanismer som skaper ulikhet. De får høye kapitalinntekter, billigere kreditt, billigere forsikring og enklere tilgang til gunstige økonomiske ordninger generelt enten det gjelder bolig, bil eller andre goder. Forskjeller avler forskjeller. De med høye lønninger blir også lett støttespillere for de som motarbeider skattesystem, trygdesystem og spilleregler ellers som skal virke utjevnende i fordelingen av goder og byrder. I det følgende omtales utviklingen i den tariffperioden som nå avsluttes som bakgrunn for mulige tiltak med sikte på den tariffperiode vi nå går inn med antatt virkning fram til 1.april 2004.

3 1. STERK LEDERLØNNSVEKST OGSÅ I 2001 De siste årene har det tilsynelatende vært bred enighet om at lønnsveksten for toppledere har vært urimelig sterk. Likevel må vi konstatere at urimeligheten fortsatte i fjoråret med nesten uforminsket styrke. Mens lønnsveksten for vanlige arbeidstakere var rundt 5 prosent, vokste topplederlønningene med rundt 15 prosent. Vi tenker da på lederne i de store selskapene(250 ansatte og mer) da det er disse som er de sentrale som normsettere og premissgivere for den økonomiske politikken, herunder tariffoppgjørene. Lederne for mindre bedrifter (her ansatte) har gjennomgående hatt en lønnsutvikling mer på linje med gjennomsnittet, slik det fremgår av vedleggstabellen. Lønnsvekst i prosent Toppledere SMBledere Industriarbeidere Statsansatte Kommuneansatte En gjennomsnittlig lønnsvekst på 15 prosent for topplederne er høyt. Bak dette gjennomsnittstallet ligger det mange som har en utvikling som er klart større enn dette ( og tilsvarende mange med mindre). Lønnsveksten er størst i de store selskapene. Fra media kjenner vi enkelteksempler på både 30 og 50 prosent i de helt store selskapene. Statistikken viser en tydelig tendens til at de med høyest lønn i utgangspunktet også har den sterkeste lønnsveksten. Den høyest lønte firedelen blant topplederne hadde en lønnsvekst på 28 prosent i 2000 og 21 prosent i 2001.

4 Lønn for de 25% høyeste lønte toppledere 2,5 2 1,5 1 0,5 1,8 mill. kr. 2,2 mill.kr Som antydet er ikke disse klare forskjellene noe nytt trekk i bildet. Det er 4. år på rad vi ser noe liknende. Etter initiativ fra LO har Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene fått utarbeidet tall tilbake til 1996: Lønnstakere i alt 4,4 4,3 6,2 5,1 4,5 4,8 Toppledere 1 6,7 8,0 18,1 16,5 16,8 14,1 SMB-ledere 2 5,7 7,3 6,2 5,7 4,1 5,7 Ser vi på den siste femårsperioden, har topplederne i gjennomsnitt doblet sin lønn, mens gjennomsnittet har hatt en vekst på vel 25 prosent. Det gjennomsnittelige lønnsnivået for topplederne lå i 2001 på snaut 1,2 mill. kroner. Gjennomsnittet for den høyest lønte firedelen var 2,2 mill. kroner, mens gjennomsnittslønna i Norge tilsvarte drøye kroner (inklusive overtid). 1 Daglig ledere (identiske) i selskaper med 250 ansatte eller mer. TBU mars Samme i selskaper med ansatte.

5 2. PROBLEMER MED LOKAL LØNNSDANNELSE Som nærmere beskrevet i kapitel 3, bestemmes lønnsutviklingen for toppledere av styret i selskapene. Det er vanskelig å tenke seg at hoveddelen av lønnsutviklingen skulle kunne skje på annen måte, men den spesielle utviklingen for toppledere illustrerer noe av problemene med en lokal lønnsdannelse. Når man opererer helt uten normer og ut fra et isolert beslutningsgrunnlag, kan utfallet avvike kraftig fra det normale og fornuftige hvis en ser det i et makroperspektiv. Problemet med sterkt desentral lønnsdannelse kan jo nettopp være en uheldig lønnskarusell når en mangler tilskyndelse til å ivareta makroøkonomiske hensyn; det økonomene kaller å internalisere de samfunnsmessige virkninger. I en tid der særlig arbeidsgiversiden (NHO) legger vekt på at lønnsveksten har vært for sterk, må det jo være et lite tankekors at merlønnsveksten mest utpreget har kommet i områder der det lokale spiller størst rolle. Det mest utpregede motstykket til høy lønnsvekst finner vi i kommunal sektor. Der har utviklingen vært mest i tråd med de makroøkonomiske forutsetninger både partene og myndighetene har vært opptatt av. Den etterfølgende figur illustrerer dette bildet av de senere års lønnsutvikling Årslønnsvekst pst pr år Lokal lønnsutvikling Sentral lønnsutvikling ,6 5,0 5,4 2 0 Kommuneansatte Industriarbeidere Ind. funksjonærer Toppledere Kilde: TBU mars 2002

6 3. KJENNER DU NOEN? Mange spør seg hvordan vi har kunnet få en utvikling i lederlønn helt hinsides rimelighet og det andre arbeidstakere opplever. Hovedforklaringen ligger i markedets virkemåte. Det er knapphet på gode ledere og det er påvirkning fra utlandet. Men dette er et marked med mange svakheter. Det er høye terskler for å komme inn i kandidatkretsen. Det kreves mye informasjon og meritter for å komme i betraktning. Og for et styre vil det alltid føles tryggere å ansette en som er etablert. De kan raskere kritiseres for en mislykket ansettelse om det er et dristigere valg som gjøres. Et godt kvalifisert styre med bred kunnskap og kontaktflate mot det øvrige samfunn er antakelig det viktigste for at markedet for ledere kan bli mer velutviklet. Et begrenset antall personer kan i dag påvirke mye. Og mange av de med innflytelse sitter i hverandres styrende organer. Det er ikke nødvendigvis kameraderi som er mekanismen, men en forestillingsverden om inntektsforhold fjernt fra arbeidslivets hverdag. Det hjelper nok også godt at næringslivets underleverandører i advokat- og meklerverdenen ofte opererer med svært høye inntekter for nokså trivielt arbeid sammenliknet med det å lede en stor bedrift. En kan forstå toppsjefer som ser galskapen i at jyplinger i finansbransjen fort kan overgå deres eget lønnsnivå. I en økonomi med så høye krav til effektivitet som den norske, må vi nok leve med betydelige lønnsforskjeller. Denne norske virkelighet gir de aller fleste grunnlag for en levestandard som er blant de høyeste i verden. Men den baserer seg på selvstendige bedrifter der bl.a. lønninger fastlegges ut fra inntjening og konkurransesituasjon i det lokale arbeidsmarked og overfor verden omkring. Den trøsten som gjerne nevnes er at forholdet er mye verre i andre land. I USA 3 er forholdet mellom topp og bånn snarere 1:200 enn 1:10 som hos oss. Dette er dårlig trøst bl.a. fordi det er sterke krefter i sving for å etterlikne den amerikanske lederlønnspolitikken. På den annen side viser dette at det er stort rom for nasjonal egenart. Fortsatt er våre lønnsforskjeller små i forhold til andre land på samme økonomiske nivå. Graden av ulikhet kan påvirkes gjennom politisk og organisasjonsmessig innsats. Men det er sterke krefter som trekker i gal retning selskaper, inkluderer gevinster på opsjoner. Kilde: Executive Pay Watch, AFL/CIO 1998

7 4. MULIGE TILTAK Det fremgår av det foranstående at den sterke lederlønnsutviklingen bestemmes i et samspill mellom mange mekanismer. Det gjør at problemstillingen har mange angrepsmåter. Det betyr samtidig at tiltakene kan ha sidevirkninger som må vurderes. I det følgende omtales noen mulige tiltak som har vært nevnt. a) Lovregulering En direkte statlig regulering av lønningene er mulig, men vill som prinsipp representere et dramatisk tiltak. Det anses som et viktig demokratisk prinsipp at lønnsforhold ikke bestemmes av statlig myndighet, men i forhandlinger mellom berørte parter. I de siviliserte lands arbeidsmarkeder er det imidlertid utviklet institusjoner og regler som påvirker maktforholdene i disse forhandlingene. Rent praktisk vil også lovregulering av lederlønn være vanskelig annet enn som et midlertidig tiltak (for eksempel lønnstopp) for å motvirke en krisepreget utvikling. b) Forhandlinger Lederlønnsutviklingen er indirekte forsøkt påvirket av de sentrale lønnsforhandlingene. Det har skjedd bl.a. gjennom bestemmelser i protokollen mellom LO og NHO: IX ANDRE GRUPPER Partene forutsetter at meklingsforslaget for LO-NHO er normgivende både for ledere og andre grupper arbeidstakere i bedriftene og for hele arbeidsmarkedet for øvrig. En tilsvarende forankring kan en prøve å få til i lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger skal skje på grunnlag av de fire kriterier bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Disse forhold må sies å angå alle i bedriften og kan brukes som argumentasjon mot overdreven ulikhet i lønnstillegg. NKIF har også reist krav om å inkludere... lønnsutvikling for annet personell i bedriften som et tillegg til de fire kriteriene. c) Skjerpet beskatning Økt skatt på høye lønninger reduserer fordelen av et lønnstillegg og kan svekke ledernes interesse for å oppnå slike. Det øker samtidig betydningen av å oppnå andre ytelser og goder på bedriftens bekostning som er lavere beskattet. Det er allerede etablert en ekstra arbeidsgiveravgift (av noen kalt kakseskatt ) på 12,5% av lønn utover 12G (ca kroner), noe som gjør det ekstra dyrt for bedriften å gi slike tillegg. Det bidrar imidlertid til å øke den samlede skatten på

8 arbeidsinntekt i forhold til kapitalinntekt. Den er allerede stor og gjør det svært lønnsomt for næringsdrivende å ta ut sin inntekt på andre måter enn som arbeidsinntekt. Maksimale satser på Lønn Kapitalinntekt Inntektsskatt 55% 28% Arbeidsgiveravgift 14% 0 Ekstra arbg.avgift 12,5% 0 I alt 81,5% 28% d) Informasjon i beretning og regnskap Informasjon og innsyn er generelt en viktig mekanisme for å påvirke. Det er normalt plikt til å opplyse om daglig lederes godtgjørelse i årsberetningen. Mange bedrifter svikter denne forpliktelsen og bidrar dermed bevisst eller ubevisst til regelstridig hemmelighold. Lønnsbegrepet som skal brukes i årsberetningene til aksjeselskaper og som skal innberettes til Brønnøysundregisteret er hjemlet i aksjelovens 11-12, hvor det bl.a. heter: Dessuten skal gis opplysning om de samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse til henholdsvis bedriftsforsamling, representantskap, samt revisor og administrerende direktør Mange av aksjeselskapene oppgir ikke lønn til administrerende direktør/daglig leder i årsberetningene. Også for de større foretakene er det mange som ikke følger opp aksjelovens krav på dette punktet. Detaljerte regler om hvilke opplysninger som skal fremgå av notene til årsregnskapet om ytelser til ledende ansatte og styremedlemmer fremgår av regnskapsloven 7-31, 7-32, 7-44 og Reglene tar sikte på å gjennomføre et EU-direktiv. Hvor spesifiserte opplysningene skal være avhenger av hvorvidt selskapet regnes som stort eller lite. e) Inn i firmaattest Som nevnt er det allerede i dag adgang for alle som ønsker det å få tilgang til opplysningene som et aksjeselskap er forpliktet til å gi i notene til årsregnskapet. Det finnes imidlertid måter å øke publisiteten rundt disse opplysningene. En nærliggende mulighet er å lovfeste at opplysningene skal fremgå av firmaattesten. Med firmaattest menes en standardisert utskrift fra Foretaksregisterets database om et bestemt foretak identifisert ved

9 organisasjonsnummer. Firmaattesten inneholder en del basisopplysninger om selskapet. Opplysningene som fremkommer i firmaattesten kan fås på telefon fra Foretaksregisteret. Firmaattesten hentes gjerne inn dersom en ønsker nøkkelopplysninger om et selskap. I tillegg er det lovfestet krav om at firmaattesten skal vedlegges ved forskjellige søknader. Formelt sett vil ikke et krav om at de omtalt opplysningene også skal fremgå av firmaattesten øke offentligheten. Tilgjengeligheten vil dog øke vesentlig. f) Bredere prosess Lønnsforholdene for bedriftens lederskikt er etter dagens regler et styreansvar og skal besluttes av styret. I noen tilfeller delegerer styret fastsettelsen av daglig lederes lønn til et underutvalg eller til styreleder. Det er ingen faste tidspunkter for regulering av lederlønningene. I noen tilfeller vil en kanskje se an lønnsutviklingen for andre grupper. I andre vil en kanskje se på lønn i forbindelse med regnskapsresultatene og generalforsamling. Det vil si litt ut på våren. Endring av lønn og lønnssystem kan også skje i forbindelse med nyansettelser. Både styret og medlemmer av bedriftsforsamlingen kan ta initiativ til en diskusjon om systemet for lederlønn. I praksis skjer det antakelig sjelden og det blir ofte bare et fåtall personer som involverer seg skikkelig i prosessen. Denne tendensen forsterkes hvis det innføres kompliserte systemer (bonusordninger, opsjoner mv.) som det er krevende å sette seg inn i. Administrasjonen (topplederens underordnede) og eksterne rådgivere kan også benyttes og bringe selskapets tillitsvalgte ennå lenger bort fra prosessen. Dersom en tillegger beslutningen om lederlønn stor betydning, taler dette for i sterkere grad å regelfeste en grundig saksbehandling. Dette kan skje ved å endre aksjeloven slik at bedriftsforsamlingen behandler topplederes lønn (slik representantskapet gjør i bankene) generalforsamlingen behandler spørsmålet

10 5. ULIKE SYN- PARTIENE OG ANDRE INSTITUSJONER Mulighetene for å få gjennomslag for ett eller flere tiltak som er omtalt foran, avhenger av holdningene i politiske partier, organisasjoner og andre institusjoner med innflytelse. Her antydes litt av hvilke holdninger som vil prøves ut i en slik sammenheng. NHO - tvetydighetens budbringer NHO opptrer med nokså motstridende holdninger. På den ene side deres tilslutning (også i protokolls form,jfr. side ) til ønsket om at ledere skal følge opp retningslinjene for fornuftige lønnsoppgjør. På den annen side en virkelighetsbeskrivelese som legitimerer lettvintheten, slik det gjøres i deres veiledningshefte fra 2000:... Derved blir det naturlig at godtgjørelsen til toppledelsen i et selskap gjøres sterkere avhengig av bedriftens resultater og utvikling- slik tendensen også er Hvis dette er ment som en forklaring på sterk utvikling i lederlønningene, hviler den på et grunnlag som åpenbart svikter. Signalene blir også gale når NHO-presidenten på Dagsrevyen for det norske folk i forbindelse med inntektsoppgjørene proklamerer følgende (1. mars 2002) Det er faktisk et problem i Norge at statsråder er for dårlig betalt. Det er en skam at enkelte må låne penger for å holde den standarden som forventes av embetet. BI - veiledning til framtidas ledere Når institusjonens rektor skriver artikkel i Næringslivets ukeavis om temaet (19.mai 2000) er det heller ikke mye støtte til det han kaller LOs Likhetskultur : En særegen norsk likhetskultur gir oss neppe noen konkurransefortrinn på tide å gi opp hykleriet om likhet som vi likevel ikke etterlever i praksis

11 De politiske partier Det er lite håndfast dokumentasjon om partienes syn på lederlønn. I programmene står lite om arbeidsliv generelt og lønn spesielt. Aktive formuleringer om utjevning i arbeidslivet finner en bare i DNA og SVs programmer. Begge har generelle positive formuleringer om dette; SV et spesielt avsnitt om fagbevgelsens rolle i arbeidsmarkedet. Det er vanskelig å finne positive formuleringer hos andre. En direkte negativ formulering (som peker i motsatt retning av LOs ønskede) har Fremskrittspartiet når de i partiprogrammet skriver: Fremskrittspartiet ser det ikke som en statlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. Utover de formelle grunnlag har statsministeren uttrykt seg kritisk til sterk lederlønnsutvikling. Kroner Lønn leder i 2001 etter selskapets størrelse ansatte og over Høyestlønte firedel av disse ansatte ansatte ansatte Gj.sn.lønn- arbeidstakere

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04 Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir

Detaljer

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Tariffoppgjøret 2007 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår i staten 1.4.4 b): Partene er enige om at forhandlingene skal

Detaljer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Viseadm. direktør Anne-Kari Bratten Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Lønnsdag 2009 Den norske modellen og trepartssamarbeidet Trepartssamarbeidet I Norge institusjonalisert gjennom bl.a.

Detaljer

OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI LEDERNE

OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI LEDERNE OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI OG LEDERNE 2014 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Formål... 3 2 Avtalens omfang... 3 3 Avtaleopprettelse... 3 4 Lønnsbestemmelser... 4 5 Individuell oppsigelse...

Detaljer

MELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår

MELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Vedtak LOs representantskapsmøte 27. februar MELLOMOPPGJØRET 2007 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015. Dok. 1. 24.4.2015 kl. 12.30

Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015. Dok. 1. 24.4.2015 kl. 12.30 Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015 Dok. 1 24.4.2015 kl. 12.30 Fagforbundet Fellesorganisasjonen - Skolenes Landsforbund - Musikernes Fellesorganisasjon Innledning

Detaljer

FRONTFAG OG SAMORDNING

FRONTFAG OG SAMORDNING LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 10/12 FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Frontfagsmodellen og dens begrunnelse 2. Samordningen virker 3. Nærmere om samordningen i Norge 4.

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Sandefjord, 12. juni 2014 Spesialrådgiver Karsten Kragh Langfeldt Stammespråket Ramma Årslønnsvekst Disponibel ramme Lønnsoverheng

Detaljer

LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING

LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/15 LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Hvorfor frontfag? 2. Samordnet lønnsdannelse fremmer flere hensyn 3. Samordningen i norge 4.

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Tone Granberg Løvlien klubbleder, Dagbladet

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

LOs representantskap 22. februar 2011

LOs representantskap 22. februar 2011 LOs representantskap 22. februar 2011 TARIFFPOLITISK UTTALELSE - HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2011 1. Forhandlingsgrunnlaget Dette ble formulert som følger i privat sektor: Reguleringsbestemmelser for

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

BEREGNINGER MED LØNNSTALL. v/fagsjef Alexander A. Lange, Fagdag HR 22/10-15

BEREGNINGER MED LØNNSTALL. v/fagsjef Alexander A. Lange, Fagdag HR 22/10-15 BEREGNINGER MED LØNNSTALL v/fagsjef Alexander A. Lange, Fagdag HR 22/10-15 Hva er årets ramme? 2 Hva betyr det? Hvordan oppstår den? Hvordan forholde seg til den? Hvordan kan vi sammenligne? Årslønnsveksten

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Lokale lønsforhandlingar kap 3 og 5. OU-12, 6.9.2011, Molde Jorunn Sagevik

Lokale lønsforhandlingar kap 3 og 5. OU-12, 6.9.2011, Molde Jorunn Sagevik Lokale lønsforhandlingar kap 3 og 5 OU-12, 6.9.2011, Molde Jorunn Sagevik Lokal lønspolitikk, kap 3.2. må gjøres kjent for alle ansatte. Arbeidsgiver tar initiativ til regelmessig revidering av lokal lønnspolitikk.

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013

HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013 Vedtatt av representanskapet 19.februar HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013 1. Forhandlingsgrunnlaget Følgende ble formulert i frontfaget : "Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

Norske lederlønninger 1998 2004

Norske lederlønninger 1998 2004 Håvard Lismoen Norske lederlønninger Fafo Håvard Lismoen Norske lederlønninger Fafo-notat 2006:04 1 Fafo 2006 ISSN 0804-5135 2 Innhold Innledning...5 Sammendrag...6 1 Formål... 7 2 Tilgjengelig statistikk...

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood Group ASA. HOVEDPRINSIPPER

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjonærene i 4. mai 2012 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles herved til ordinær generalforsamling i ( Selskapet ) i Selskapets lokaler på Ruseløkkveien 6, 0251 Oslo den 25. mai

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA Det vil bli avholdt ordinær generalforsamling i Oslo Børs VPS Holding ASA den 26. mai 2008 kl 16.00 i Oslo Børs ASAs lokaler i Tollbugata

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjeeiere i Norwegian Property ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling i Norwegian Property ASA avholdes på: Hotel Continental Stortingsgaten 24/26, Oslo Torsdag den

Detaljer

Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer. I forhold til eller i tillegg til hva?

Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer. I forhold til eller i tillegg til hva? Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer I forhold til eller i tillegg til hva? Belønning Endring Tradisjon Relasjon leder/medarbeider Arild Bryde Tradisjoner Verkstedoverenskomsten 1907

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 025-2012 ERKLÆRING OM LEDERNES ANSETTELSESVILKÅR Forslag til vedtak: Styret vedtar erklæring om ledernes ansettelsesvilkår

Detaljer

Styrets og daglig leders ansvar

Styrets og daglig leders ansvar Styrets og daglig leders ansvar KS Bedriftenes Møteplass 8. april 2014 Advokat Tone Molvær Berset Ansvar - hva og hvem? Ansvar - straff og erstatning Ansvar - for styret, daglig leder og andre Ansvar i

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Arbeidsglede smitter

Arbeidsglede smitter Arbeidsglede smitter Norge fortjener et positivt syn på arbeidslivet og næringslivet Jobben vår er for de aller fleste en kilde til glede og energi, ikke bare et sted hvor vi hever lønn. Vi i Hovedorganisasjonen

Detaljer

Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014

Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014 Finansdepartementet Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014 Høring - Rapport fra utvalg om lønnsdannelse Det vises til høring om Holdenutvalgets innstilling (NOU 2013:13). Det er ikke utarbeidet et særskilt høringsnotat,

Detaljer

MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013

MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013 MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013 KS TILBUD NR. 3 30. april 2013 kl. 17.30 Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 1. Økonomi A. HTA kapittel 4 Generelt tillegg Det gis et generelt tillegg på 0,75 % av den enkeltes

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

GJENNOMFØRING AV DE LOKALE FORHANDLINGENE 2003

GJENNOMFØRING AV DE LOKALE FORHANDLINGENE 2003 Til Daglige ledere og lønnsansvarlige i KIFFs medlemsbedrifter Oslo, 10. juni 2003 GJENNOMFØRING AV DE LOKALE FORHANDLINGENE 2003 Årets lønnsoppgjør resulterte som kjent i at det innen overenskomstområdene

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund (Etter endringer vedtatt på generalforsamling i Verdipapirforetakenes

Detaljer

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret!

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Handel og Kontor i Norge Svarsending 1030 0090 Oslo DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Tid for fellesskap og rettferdighet! Nå er det igjen klart for tariffoppgjør mellom

Detaljer

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 Spesialrådgiver Roger Matberg Norsk økonomi Hvor peker pilene? Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2011

Inntektspolitisk uttalelse 2011 Inntektspolitisk uttalelse 2011 Offentlig sektor skaper store verdier. Verdiskapingen her er avgjørende for den samlede verdiskapingen i økonomien og privat sektors evne til å være konkurransedyktig. En

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Partene har forhandlet om en regulering for 2. avtaleår, jf. HTA kapittel 4 pkt. 4.4. Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av KAs styre og av

Detaljer

Norsk Ledelsesbarometer 2012. Del 1 - Noen vurderinger av lønn. Bitten Nordrik og Stein Stugu

Norsk Ledelsesbarometer 2012. Del 1 - Noen vurderinger av lønn. Bitten Nordrik og Stein Stugu Norsk Ledelsesbarometer 2012 Del 1 - Noen vurderinger av lønn Bitten Nordrik og Stein Stugu Om undersøkelsen 2012 er femte året Lederne gjennomfører Norsk Ledelsesbarometer som bl.a. inneholder spørsmål

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

GENERALFORSAMLING. Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015

GENERALFORSAMLING. Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015 GENERALFORSAMLING Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015 AGENDA 1. Åpning av generalforsamlingen og opptegnelse av fremmøtte aksjonærer 2. Valg av møteleder 3. Godkjennelse av innkallingen 4. Valg

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Habilitet og tillit. Versjons nr.: Gyldig fra dato: Sikkerhetsklassifikasjon: Dokument type: Dokument nr.:

Habilitet og tillit. Versjons nr.: Gyldig fra dato: Sikkerhetsklassifikasjon: Dokument type: Dokument nr.: Habilitet og tillit Versjons nr.: Gyldig fra dato: Dokument type: Dokument nr.: 7 19.10.2015 S-PI-0011 Utarbeidet av: Dokumenteier: Godkjent av: Jens Solli Jens Solli Tore Amundsen Endringskontroll Versjons

Detaljer

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Disposisjon / agenda Rede grunnen for gode forhandlinger jfr HTA 3.2.1 HTA om kapittel 3.4 Foreslått revisjon av lokal lønnspolitikk Verktøy

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad - Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER Sigurd Rysstad OVERSIKT Bakgrunn Corporate governance i norsk næringsliv. Lover og «normer» for «god styreskikk» UH-sektoren

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

Effektivitetsundersøkelsen 2011. Administrerende direktør Rune Norbakk

Effektivitetsundersøkelsen 2011. Administrerende direktør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2011 Administrerende direktør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2011 Undersøkelsen er gjort i September 2011, og bygger på svar fra 876 bedrifter Effektivitetsbarometeret

Detaljer

Effektivitetsundersøkelsen 2011

Effektivitetsundersøkelsen 2011 Effektivitetsundersøkelsen 2011 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Administrerende direktør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2011 Undersøkelsen er gjort i September 2011, og bygger på svar

Detaljer

Servicekontoret for næringslivet SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET. servicekontoret@nae.oslo.kommune.no

Servicekontoret for næringslivet SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET. servicekontoret@nae.oslo.kommune.no SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET 23 46 01 11 servicekontoret@nae.oslo.kommune.no AGENDA Om Servicekontoret Etablering generelt Valg av selskapsform Enkeltpersonforetak Ans/Da AS Registrering i Brønnøysundreg

Detaljer

Jørgen Svalund. Norske lederlønninger 2006

Jørgen Svalund. Norske lederlønninger 2006 Jørgen Svalund Norske lederlønninger 2006 Jørgen Svalund Norske lederlønninger 2006 Fafo-rapport 2008:17 Fafo 2008 ISBN 978-82-7422-626-5 ISSN 0801-6143 Omslagsfoto: David Trood / Samfoto Omslag: Fafos

Detaljer

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011 Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. september 2010 SAK NR 066-2010 RETNINGSLINJER FOR STATLIG EIERSKAP - HOLDNINGER TIL LØNN

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. september 2010 SAK NR 066-2010 RETNINGSLINJER FOR STATLIG EIERSKAP - HOLDNINGER TIL LØNN Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. september 2010 SAK NR 066-2010 RETNINGSLINJER FOR STATLIG EIERSKAP - HOLDNINGER TIL LØNN Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger Håndbok Lokale lønnsforhandlinger Gjennomføring av lokale lønnsoppgjør og den personlige samtalen Lønnsbestemmelsen i overenskomsten for butikksjefer m.fl. og overenskomsten for daglig leder, diverse

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO

Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Tariffrevisjonen pr. 1.5.2013 Dok. 1 25.4.2013 kl. 13.00 1 Innledning KAH presenterer med dette sine krav for andre avtaleår. Kravet er i samsvar med vedtak i

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 56/14 Lokale lønnsforhandlinger 2014 ephortesak: 2014/1630 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 12.06.2014 Informasjonsansvarlig Halfdan Hagen, HR-direktør

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: onsdag den 12. juni 2013 kl. 13.30

Detaljer

VEDTEKTER ENERGI NORGE. Oppdatert 20. mai 2015

VEDTEKTER ENERGI NORGE. Oppdatert 20. mai 2015 VEDTEKTER ENERGI NORGE Oppdatert 20. mai 2015 Vedtatt på 2. november 2000. Endret 29. mai 2001, 25. mai 2004, 30. mai 2007, 26. mai 2009, 26.mai 2010, 24. mai 201, 21. mai 2014 og 20 mai 2015 Vedtekter

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Dok 1 18.04.13 kl. 10.30

Dok 1 18.04.13 kl. 10.30 Dok 1 18.04.13 kl. 10.30 Tariffrevisjonen 1.mai 2013 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. Kravet er i samsvar med vedtak i Landsorganisasjonens representantskap 19.februar

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter START INTRO GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Forhandlinger Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter Hovedtemaer 1. Forhandlinger eller drøftinger 2. Forhandlinger

Detaljer

Innst. 138 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:96 S (2013 2014)

Innst. 138 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:96 S (2013 2014) Innst. 138 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:96 S (2013 2014) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og

Detaljer