DE DER OPPE - om topplederes lønnsutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DE DER OPPE - om topplederes lønnsutvikling"

Transkript

1 nr 2/02 DE DER OPPE - om topplederes lønnsutvikling Direktør Arbeider 1. Sterk lederlønnsvekst også i Problemer med lokal lønnsdannelse 3. Kjenner du noen? 4. Mulige tiltak 5. Ulike syn- partiene og andre institusjoner April 2002

2 DE DER OPPE -om topplederes lønnsutvikling Hovedmålet for LOs medvirkning i den økonomiske politikken det siste 10-året har vært å gjenreise og skape et bærekraftig grunnlag for full sysselsetting. Et viktig siktemål har vært en fornuftig lønnsdannelse. Det betyr at mange avstår fra å ta ut mest mulig, noe som bidrar til å gi de aller fleste bra reallønnsvekst uten for mye inflasjon. Derigjennom skulle en også styrke bedriftenes økonomi og resultater. Det har da vært en utilsiktet og uheldig konsekvens at lederskiktet har latt seg friste til å ta ut mye større lønnsøking enn det som skulle følge av den sosiale kontrakten. Det er viktig å følge lederlønnsutviklingen også fordi den er en mulig kilde til vanskjøtsel av egen bedrift både direkte og via svekket omdømme. Det mest åpenbare eksempel i Norge er Kværner-konsernets skjebne. Lederlønn ble et stort tema da den daværende NHO-president sto sentralt i utviklingen av et usunt og hemmeligholdt opsjonsprogram. I etterkant av dette flyttet konsernet sitt hovedkontor til London, hvor en heving av lederlønningene må ha vært et viktig tema. Ved det senere lederskiftet i konsernet ble det etablert lønnsbetingelser som i forbindelse med krisen i konsernet i 2001 framsto nokså vanvittige i forhold til de økonomiske resultater. Sveriges Percy Barnevik-sak er et nærliggende utenlandsk eksempel på hvor ille utslagene kan bli. I Enron-saken har lederlønn og opsjoner vært en sentral mekanisme bak en gedigen skandale. En annen viktig grunn til å ta opp kampen mot høye lederuttak er de samfunnsvirkninger det får i retning av større forskjeller på folk, også utover bedriftenes egne lønnsrelasjoner. Topplederne påvirker lønnstandarden for andre grupper, særlig i lederskiktet. Vi må også anta det får virkninger for fordelingen utover dette. Vi vet at de med høy lønn også lettere utnytter andre mekanismer som skaper ulikhet. De får høye kapitalinntekter, billigere kreditt, billigere forsikring og enklere tilgang til gunstige økonomiske ordninger generelt enten det gjelder bolig, bil eller andre goder. Forskjeller avler forskjeller. De med høye lønninger blir også lett støttespillere for de som motarbeider skattesystem, trygdesystem og spilleregler ellers som skal virke utjevnende i fordelingen av goder og byrder. I det følgende omtales utviklingen i den tariffperioden som nå avsluttes som bakgrunn for mulige tiltak med sikte på den tariffperiode vi nå går inn med antatt virkning fram til 1.april 2004.

3 1. STERK LEDERLØNNSVEKST OGSÅ I 2001 De siste årene har det tilsynelatende vært bred enighet om at lønnsveksten for toppledere har vært urimelig sterk. Likevel må vi konstatere at urimeligheten fortsatte i fjoråret med nesten uforminsket styrke. Mens lønnsveksten for vanlige arbeidstakere var rundt 5 prosent, vokste topplederlønningene med rundt 15 prosent. Vi tenker da på lederne i de store selskapene(250 ansatte og mer) da det er disse som er de sentrale som normsettere og premissgivere for den økonomiske politikken, herunder tariffoppgjørene. Lederne for mindre bedrifter (her ansatte) har gjennomgående hatt en lønnsutvikling mer på linje med gjennomsnittet, slik det fremgår av vedleggstabellen. Lønnsvekst i prosent Toppledere SMBledere Industriarbeidere Statsansatte Kommuneansatte En gjennomsnittlig lønnsvekst på 15 prosent for topplederne er høyt. Bak dette gjennomsnittstallet ligger det mange som har en utvikling som er klart større enn dette ( og tilsvarende mange med mindre). Lønnsveksten er størst i de store selskapene. Fra media kjenner vi enkelteksempler på både 30 og 50 prosent i de helt store selskapene. Statistikken viser en tydelig tendens til at de med høyest lønn i utgangspunktet også har den sterkeste lønnsveksten. Den høyest lønte firedelen blant topplederne hadde en lønnsvekst på 28 prosent i 2000 og 21 prosent i 2001.

4 Lønn for de 25% høyeste lønte toppledere 2,5 2 1,5 1 0,5 1,8 mill. kr. 2,2 mill.kr Som antydet er ikke disse klare forskjellene noe nytt trekk i bildet. Det er 4. år på rad vi ser noe liknende. Etter initiativ fra LO har Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene fått utarbeidet tall tilbake til 1996: Lønnstakere i alt 4,4 4,3 6,2 5,1 4,5 4,8 Toppledere 1 6,7 8,0 18,1 16,5 16,8 14,1 SMB-ledere 2 5,7 7,3 6,2 5,7 4,1 5,7 Ser vi på den siste femårsperioden, har topplederne i gjennomsnitt doblet sin lønn, mens gjennomsnittet har hatt en vekst på vel 25 prosent. Det gjennomsnittelige lønnsnivået for topplederne lå i 2001 på snaut 1,2 mill. kroner. Gjennomsnittet for den høyest lønte firedelen var 2,2 mill. kroner, mens gjennomsnittslønna i Norge tilsvarte drøye kroner (inklusive overtid). 1 Daglig ledere (identiske) i selskaper med 250 ansatte eller mer. TBU mars Samme i selskaper med ansatte.

5 2. PROBLEMER MED LOKAL LØNNSDANNELSE Som nærmere beskrevet i kapitel 3, bestemmes lønnsutviklingen for toppledere av styret i selskapene. Det er vanskelig å tenke seg at hoveddelen av lønnsutviklingen skulle kunne skje på annen måte, men den spesielle utviklingen for toppledere illustrerer noe av problemene med en lokal lønnsdannelse. Når man opererer helt uten normer og ut fra et isolert beslutningsgrunnlag, kan utfallet avvike kraftig fra det normale og fornuftige hvis en ser det i et makroperspektiv. Problemet med sterkt desentral lønnsdannelse kan jo nettopp være en uheldig lønnskarusell når en mangler tilskyndelse til å ivareta makroøkonomiske hensyn; det økonomene kaller å internalisere de samfunnsmessige virkninger. I en tid der særlig arbeidsgiversiden (NHO) legger vekt på at lønnsveksten har vært for sterk, må det jo være et lite tankekors at merlønnsveksten mest utpreget har kommet i områder der det lokale spiller størst rolle. Det mest utpregede motstykket til høy lønnsvekst finner vi i kommunal sektor. Der har utviklingen vært mest i tråd med de makroøkonomiske forutsetninger både partene og myndighetene har vært opptatt av. Den etterfølgende figur illustrerer dette bildet av de senere års lønnsutvikling Årslønnsvekst pst pr år Lokal lønnsutvikling Sentral lønnsutvikling ,6 5,0 5,4 2 0 Kommuneansatte Industriarbeidere Ind. funksjonærer Toppledere Kilde: TBU mars 2002

6 3. KJENNER DU NOEN? Mange spør seg hvordan vi har kunnet få en utvikling i lederlønn helt hinsides rimelighet og det andre arbeidstakere opplever. Hovedforklaringen ligger i markedets virkemåte. Det er knapphet på gode ledere og det er påvirkning fra utlandet. Men dette er et marked med mange svakheter. Det er høye terskler for å komme inn i kandidatkretsen. Det kreves mye informasjon og meritter for å komme i betraktning. Og for et styre vil det alltid føles tryggere å ansette en som er etablert. De kan raskere kritiseres for en mislykket ansettelse om det er et dristigere valg som gjøres. Et godt kvalifisert styre med bred kunnskap og kontaktflate mot det øvrige samfunn er antakelig det viktigste for at markedet for ledere kan bli mer velutviklet. Et begrenset antall personer kan i dag påvirke mye. Og mange av de med innflytelse sitter i hverandres styrende organer. Det er ikke nødvendigvis kameraderi som er mekanismen, men en forestillingsverden om inntektsforhold fjernt fra arbeidslivets hverdag. Det hjelper nok også godt at næringslivets underleverandører i advokat- og meklerverdenen ofte opererer med svært høye inntekter for nokså trivielt arbeid sammenliknet med det å lede en stor bedrift. En kan forstå toppsjefer som ser galskapen i at jyplinger i finansbransjen fort kan overgå deres eget lønnsnivå. I en økonomi med så høye krav til effektivitet som den norske, må vi nok leve med betydelige lønnsforskjeller. Denne norske virkelighet gir de aller fleste grunnlag for en levestandard som er blant de høyeste i verden. Men den baserer seg på selvstendige bedrifter der bl.a. lønninger fastlegges ut fra inntjening og konkurransesituasjon i det lokale arbeidsmarked og overfor verden omkring. Den trøsten som gjerne nevnes er at forholdet er mye verre i andre land. I USA 3 er forholdet mellom topp og bånn snarere 1:200 enn 1:10 som hos oss. Dette er dårlig trøst bl.a. fordi det er sterke krefter i sving for å etterlikne den amerikanske lederlønnspolitikken. På den annen side viser dette at det er stort rom for nasjonal egenart. Fortsatt er våre lønnsforskjeller små i forhold til andre land på samme økonomiske nivå. Graden av ulikhet kan påvirkes gjennom politisk og organisasjonsmessig innsats. Men det er sterke krefter som trekker i gal retning selskaper, inkluderer gevinster på opsjoner. Kilde: Executive Pay Watch, AFL/CIO 1998

7 4. MULIGE TILTAK Det fremgår av det foranstående at den sterke lederlønnsutviklingen bestemmes i et samspill mellom mange mekanismer. Det gjør at problemstillingen har mange angrepsmåter. Det betyr samtidig at tiltakene kan ha sidevirkninger som må vurderes. I det følgende omtales noen mulige tiltak som har vært nevnt. a) Lovregulering En direkte statlig regulering av lønningene er mulig, men vill som prinsipp representere et dramatisk tiltak. Det anses som et viktig demokratisk prinsipp at lønnsforhold ikke bestemmes av statlig myndighet, men i forhandlinger mellom berørte parter. I de siviliserte lands arbeidsmarkeder er det imidlertid utviklet institusjoner og regler som påvirker maktforholdene i disse forhandlingene. Rent praktisk vil også lovregulering av lederlønn være vanskelig annet enn som et midlertidig tiltak (for eksempel lønnstopp) for å motvirke en krisepreget utvikling. b) Forhandlinger Lederlønnsutviklingen er indirekte forsøkt påvirket av de sentrale lønnsforhandlingene. Det har skjedd bl.a. gjennom bestemmelser i protokollen mellom LO og NHO: IX ANDRE GRUPPER Partene forutsetter at meklingsforslaget for LO-NHO er normgivende både for ledere og andre grupper arbeidstakere i bedriftene og for hele arbeidsmarkedet for øvrig. En tilsvarende forankring kan en prøve å få til i lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger skal skje på grunnlag av de fire kriterier bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Disse forhold må sies å angå alle i bedriften og kan brukes som argumentasjon mot overdreven ulikhet i lønnstillegg. NKIF har også reist krav om å inkludere... lønnsutvikling for annet personell i bedriften som et tillegg til de fire kriteriene. c) Skjerpet beskatning Økt skatt på høye lønninger reduserer fordelen av et lønnstillegg og kan svekke ledernes interesse for å oppnå slike. Det øker samtidig betydningen av å oppnå andre ytelser og goder på bedriftens bekostning som er lavere beskattet. Det er allerede etablert en ekstra arbeidsgiveravgift (av noen kalt kakseskatt ) på 12,5% av lønn utover 12G (ca kroner), noe som gjør det ekstra dyrt for bedriften å gi slike tillegg. Det bidrar imidlertid til å øke den samlede skatten på

8 arbeidsinntekt i forhold til kapitalinntekt. Den er allerede stor og gjør det svært lønnsomt for næringsdrivende å ta ut sin inntekt på andre måter enn som arbeidsinntekt. Maksimale satser på Lønn Kapitalinntekt Inntektsskatt 55% 28% Arbeidsgiveravgift 14% 0 Ekstra arbg.avgift 12,5% 0 I alt 81,5% 28% d) Informasjon i beretning og regnskap Informasjon og innsyn er generelt en viktig mekanisme for å påvirke. Det er normalt plikt til å opplyse om daglig lederes godtgjørelse i årsberetningen. Mange bedrifter svikter denne forpliktelsen og bidrar dermed bevisst eller ubevisst til regelstridig hemmelighold. Lønnsbegrepet som skal brukes i årsberetningene til aksjeselskaper og som skal innberettes til Brønnøysundregisteret er hjemlet i aksjelovens 11-12, hvor det bl.a. heter: Dessuten skal gis opplysning om de samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse til henholdsvis bedriftsforsamling, representantskap, samt revisor og administrerende direktør Mange av aksjeselskapene oppgir ikke lønn til administrerende direktør/daglig leder i årsberetningene. Også for de større foretakene er det mange som ikke følger opp aksjelovens krav på dette punktet. Detaljerte regler om hvilke opplysninger som skal fremgå av notene til årsregnskapet om ytelser til ledende ansatte og styremedlemmer fremgår av regnskapsloven 7-31, 7-32, 7-44 og Reglene tar sikte på å gjennomføre et EU-direktiv. Hvor spesifiserte opplysningene skal være avhenger av hvorvidt selskapet regnes som stort eller lite. e) Inn i firmaattest Som nevnt er det allerede i dag adgang for alle som ønsker det å få tilgang til opplysningene som et aksjeselskap er forpliktet til å gi i notene til årsregnskapet. Det finnes imidlertid måter å øke publisiteten rundt disse opplysningene. En nærliggende mulighet er å lovfeste at opplysningene skal fremgå av firmaattesten. Med firmaattest menes en standardisert utskrift fra Foretaksregisterets database om et bestemt foretak identifisert ved

9 organisasjonsnummer. Firmaattesten inneholder en del basisopplysninger om selskapet. Opplysningene som fremkommer i firmaattesten kan fås på telefon fra Foretaksregisteret. Firmaattesten hentes gjerne inn dersom en ønsker nøkkelopplysninger om et selskap. I tillegg er det lovfestet krav om at firmaattesten skal vedlegges ved forskjellige søknader. Formelt sett vil ikke et krav om at de omtalt opplysningene også skal fremgå av firmaattesten øke offentligheten. Tilgjengeligheten vil dog øke vesentlig. f) Bredere prosess Lønnsforholdene for bedriftens lederskikt er etter dagens regler et styreansvar og skal besluttes av styret. I noen tilfeller delegerer styret fastsettelsen av daglig lederes lønn til et underutvalg eller til styreleder. Det er ingen faste tidspunkter for regulering av lederlønningene. I noen tilfeller vil en kanskje se an lønnsutviklingen for andre grupper. I andre vil en kanskje se på lønn i forbindelse med regnskapsresultatene og generalforsamling. Det vil si litt ut på våren. Endring av lønn og lønnssystem kan også skje i forbindelse med nyansettelser. Både styret og medlemmer av bedriftsforsamlingen kan ta initiativ til en diskusjon om systemet for lederlønn. I praksis skjer det antakelig sjelden og det blir ofte bare et fåtall personer som involverer seg skikkelig i prosessen. Denne tendensen forsterkes hvis det innføres kompliserte systemer (bonusordninger, opsjoner mv.) som det er krevende å sette seg inn i. Administrasjonen (topplederens underordnede) og eksterne rådgivere kan også benyttes og bringe selskapets tillitsvalgte ennå lenger bort fra prosessen. Dersom en tillegger beslutningen om lederlønn stor betydning, taler dette for i sterkere grad å regelfeste en grundig saksbehandling. Dette kan skje ved å endre aksjeloven slik at bedriftsforsamlingen behandler topplederes lønn (slik representantskapet gjør i bankene) generalforsamlingen behandler spørsmålet

10 5. ULIKE SYN- PARTIENE OG ANDRE INSTITUSJONER Mulighetene for å få gjennomslag for ett eller flere tiltak som er omtalt foran, avhenger av holdningene i politiske partier, organisasjoner og andre institusjoner med innflytelse. Her antydes litt av hvilke holdninger som vil prøves ut i en slik sammenheng. NHO - tvetydighetens budbringer NHO opptrer med nokså motstridende holdninger. På den ene side deres tilslutning (også i protokolls form,jfr. side ) til ønsket om at ledere skal følge opp retningslinjene for fornuftige lønnsoppgjør. På den annen side en virkelighetsbeskrivelese som legitimerer lettvintheten, slik det gjøres i deres veiledningshefte fra 2000:... Derved blir det naturlig at godtgjørelsen til toppledelsen i et selskap gjøres sterkere avhengig av bedriftens resultater og utvikling- slik tendensen også er Hvis dette er ment som en forklaring på sterk utvikling i lederlønningene, hviler den på et grunnlag som åpenbart svikter. Signalene blir også gale når NHO-presidenten på Dagsrevyen for det norske folk i forbindelse med inntektsoppgjørene proklamerer følgende (1. mars 2002) Det er faktisk et problem i Norge at statsråder er for dårlig betalt. Det er en skam at enkelte må låne penger for å holde den standarden som forventes av embetet. BI - veiledning til framtidas ledere Når institusjonens rektor skriver artikkel i Næringslivets ukeavis om temaet (19.mai 2000) er det heller ikke mye støtte til det han kaller LOs Likhetskultur : En særegen norsk likhetskultur gir oss neppe noen konkurransefortrinn på tide å gi opp hykleriet om likhet som vi likevel ikke etterlever i praksis

11 De politiske partier Det er lite håndfast dokumentasjon om partienes syn på lederlønn. I programmene står lite om arbeidsliv generelt og lønn spesielt. Aktive formuleringer om utjevning i arbeidslivet finner en bare i DNA og SVs programmer. Begge har generelle positive formuleringer om dette; SV et spesielt avsnitt om fagbevgelsens rolle i arbeidsmarkedet. Det er vanskelig å finne positive formuleringer hos andre. En direkte negativ formulering (som peker i motsatt retning av LOs ønskede) har Fremskrittspartiet når de i partiprogrammet skriver: Fremskrittspartiet ser det ikke som en statlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. Utover de formelle grunnlag har statsministeren uttrykt seg kritisk til sterk lederlønnsutvikling. Kroner Lønn leder i 2001 etter selskapets størrelse ansatte og over Høyestlønte firedel av disse ansatte ansatte ansatte Gj.sn.lønn- arbeidstakere

1.4 Lønnsutviklingen for toppledere Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet

1.4 Lønnsutviklingen for toppledere Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet . Lønnsutviklingen for toppledere Beregningsutvalget har siden 996 presentert tall for lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet basert på Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO)

Detaljer

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2015-2018 En lønn å leve av Lik lønn for likt eller likeverdig arbeid Likelønn Lønn skal utjevne forskjeller, ikke forsterke Tariffesting

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04 Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir

Detaljer

FRONTFAG - ROLLE OG FUNKSJON

FRONTFAG - ROLLE OG FUNKSJON LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/ FRONTFAG - ROLLE OG FUNKSJON. Hvorfor frontfag?. Samordningen i Norge. Industriens rolle 4. Aktuelle problemstillinger? Vedleggstabeller

Detaljer

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE Sammen står vi sterkere! 1 Fellesskapet er vår styrke! I dette heftet kan du lese mer om NTLs syn på lønn i staten. NTL krever at det skal forhandles sentralt om hvordan mesteparten

Detaljer

Høring - Holden III-utvalget

Høring - Holden III-utvalget Finansdepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Erik Orskaug 01-0-18 DOK/01/0069 Høring - Holden III-utvalget Unio slutter seg til hovedtrekkene i Holden-utvalgets

Detaljer

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Tariffoppgjøret 2007 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår i staten 1.4.4 b): Partene er enige om at forhandlingene skal

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

Tariffrevisjonen 1.mai Dok kl

Tariffrevisjonen 1.mai Dok kl Tariffrevisjonen 1.mai 2009 Dok 1 15.04.09 kl. 12.00 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. LO Kommunes krav er i samsvar med vedtak fattet av Landsorganisasjonens representantskap

Detaljer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Viseadm. direktør Anne-Kari Bratten Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Lønnsdag 2009 Den norske modellen og trepartssamarbeidet Trepartssamarbeidet I Norge institusjonalisert gjennom bl.a.

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 1 18. april 2013 kl. 10.30 Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kapittel 4, punkt 4.A.5 Regulering 2. avtaleår:

Detaljer

Så til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret 2017.

Så til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret 2017. LOs representantskap 21. februar Gerd Kristiansen MELLOMOPPGJØRET Så til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret 2017. Årets oppgjør er et samordnet oppgjør i privat sektor, som

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

MELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår

MELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Vedtak LOs representantskapsmøte 27. februar MELLOMOPPGJØRET 2007 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2012 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014

PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 Ass. generalsekretær Ole Jakob Knudsen Internasjonal økonomi Veksten i verdensøkonomien tok seg opp siste halvdel av 2013, men veksten er fortsatt lav i mange markeder.

Detaljer

OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI LEDERNE

OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI LEDERNE OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI OG LEDERNE 2014 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Formål... 3 2 Avtalens omfang... 3 3 Avtaleopprettelse... 3 4 Lønnsbestemmelser... 4 5 Individuell oppsigelse...

Detaljer

Nord universitet Policy for eierskap i aksjeselskaper

Nord universitet Policy for eierskap i aksjeselskaper Nord universitet Policy for eierskap i aksjeselskaper Vedtatt av universitetsstyret 22. juni 2017 Innhold 1. Reglement og retningslinjer... 1 1.1 Overordnet reglement og retningslinjer... 1 1.2 Nord universitets

Detaljer

LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING

LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/15 LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Hvorfor frontfag? 2. Samordnet lønnsdannelse fremmer flere hensyn 3. Samordningen i norge 4.

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015. Dok. 1. 24.4.2015 kl. 12.30

Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015. Dok. 1. 24.4.2015 kl. 12.30 Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015 Dok. 1 24.4.2015 kl. 12.30 Fagforbundet Fellesorganisasjonen - Skolenes Landsforbund - Musikernes Fellesorganisasjon Innledning

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte

Detaljer

FRONTFAG OG SAMORDNING

FRONTFAG OG SAMORDNING LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 10/12 FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Frontfagsmodellen og dens begrunnelse 2. Samordningen virker 3. Nærmere om samordningen i Norge 4.

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Tariffavtaler og lokale forhandlinger GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 HUK: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale

Detaljer

Dok kl

Dok kl Dok 1 23.04.15 kl. 10.00 Tariffrevisjonen 1.mai 2015 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. Kravet er i samsvar med vedtak i Landsorganisasjonens representantskap 16.februar

Detaljer

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Sandefjord, 12. juni 2014 Spesialrådgiver Karsten Kragh Langfeldt Stammespråket Ramma Årslønnsvekst Disponibel ramme Lønnsoverheng

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 SPEKTER: ARBEIDSRETT Hovedavtalen Spekter Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme?

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/456-1 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Strategikonferansen 2014 - Debatthefte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Følgende

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Tilpasning av årsregnskapsforskriften til forskrift av 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood Group ASA. HOVEDPRINSIPPER

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Deres ref: 16/3867-1 Vår ref:209.06 TEA HMJ Dato: 9.1.2016 Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Innledning Cappelen-utvalget har hatt som mandat

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Tone Granberg Løvlien klubbleder, Dagbladet

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge

Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars 2010 Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge Lønnsoppgjørene i bransjen 9 8 7 6 5 4 3 2 NITO Tekna Delta/Negotia EL&IT 1 0 2006 2007 2008

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Presentasjon av KIA Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Torger Kyrrestad Strøm. Leder av Econa Troms og Finnmark, styremedlem KIA, Tillitsvalgt Tromsø kommune 1 Beslutningsstruktur Lokalavde linger

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014

Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014 Finansdepartementet Vår ref: ASA Oslo 7. mars 2014 Høring - Rapport fra utvalg om lønnsdannelse Det vises til høring om Holdenutvalgets innstilling (NOU 2013:13). Det er ikke utarbeidet et særskilt høringsnotat,

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

Revisjonsberetning. Revisjonsberetningen inneholder følgende grunnelementer: Normalberetning

Revisjonsberetning. Revisjonsberetningen inneholder følgende grunnelementer: Normalberetning Forside / Revisjonsberetning Revisjonsberetning Oppdatert: 30.05.2017 Revisjon innebærer at årsregnskaper og visse andre opplysninger kontrolleres av en godkjent, uavhengig revisor som så gir en skriftlig

Detaljer

BEREGNINGER MED LØNNSTALL. v/fagsjef Alexander A. Lange, Fagdag HR 22/10-15

BEREGNINGER MED LØNNSTALL. v/fagsjef Alexander A. Lange, Fagdag HR 22/10-15 BEREGNINGER MED LØNNSTALL v/fagsjef Alexander A. Lange, Fagdag HR 22/10-15 Hva er årets ramme? 2 Hva betyr det? Hvordan oppstår den? Hvordan forholde seg til den? Hvordan kan vi sammenligne? Årslønnsveksten

Detaljer

Lokale lønsforhandlingar kap 3 og 5. OU-12, 6.9.2011, Molde Jorunn Sagevik

Lokale lønsforhandlingar kap 3 og 5. OU-12, 6.9.2011, Molde Jorunn Sagevik Lokale lønsforhandlingar kap 3 og 5 OU-12, 6.9.2011, Molde Jorunn Sagevik Lokal lønspolitikk, kap 3.2. må gjøres kjent for alle ansatte. Arbeidsgiver tar initiativ til regelmessig revidering av lokal lønnspolitikk.

Detaljer

Norske lederlønninger 1998 2004

Norske lederlønninger 1998 2004 Håvard Lismoen Norske lederlønninger Fafo Håvard Lismoen Norske lederlønninger Fafo-notat 2006:04 1 Fafo 2006 ISSN 0804-5135 2 Innhold Innledning...5 Sammendrag...6 1 Formål... 7 2 Tilgjengelig statistikk...

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013

HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013 Vedtatt av representanskapet 19.februar HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013 1. Forhandlingsgrunnlaget Følgende ble formulert i frontfaget : "Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017 Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2016. Nytt datagrunnlag (a-ordningen)

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 SPEKTER: ARBEIDSRETT Hovedavtalen Spekter Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre

Detaljer

Tariffrevisjonen 1. mai 2017

Tariffrevisjonen 1. mai 2017 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E OSLO Tariffrevisjonen 1. mai 2017 Dok. 1 25. april kl. 14:00 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune

Detaljer

Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området

Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området - Et tipshefte for tillitsvalgte Innhold Lokale forhandlinger i NHO-avtaler... 2 1. Generelt om lokale forhandlinger... 2 2. Hvem gjennomfører lokale

Detaljer

Norsk Jernbaneforbunds informasjonsstrategi

Norsk Jernbaneforbunds informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds landsmøte 23. 26. oktober 2016 Sak 10.A Norsk Jernbaneforbunds informasjonsstrategi FORSLAG FRA FORBUNDETS ADMINISTRASJON 1 Innhold Overordnet målsetting... 3 Forholdet til egne

Detaljer

LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT SEKTOR 2017

LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT SEKTOR 2017 Til - Styret i Naturviterne Privat - Forhandlingsutvalg - Tillitsvalgte Oslo, april 2017 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT SEKTOR 2017 Tidspunktet for de årlige lønnsforhandlingene nærmer seg. Årets oppgjør

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelse og konkurranseevne Steinar Holden Akademikerne 28. August 2013 1 2 Utvalg om lønnsdannelsen Hvorfor nytt utvalg om lønnsdannelsen? Noen utfordringer kostnadsnivå, petroleumssektor, arbeidsinnvandring

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

NHO har sammen med Negotia gjennomført revisjon av Salgsfunksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer:

NHO har sammen med Negotia gjennomført revisjon av Salgsfunksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: TariffNytt Revisjon av Salgsfunksjonæravtalen NHO har sammen med Negotia gjennomført revisjon av Salgsfunksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: 5 nr. 6 Ny bestemmelse Tilgjengelighetsteknologi

Detaljer

LOs representantskap 22. februar 2011

LOs representantskap 22. februar 2011 LOs representantskap 22. februar 2011 TARIFFPOLITISK UTTALELSE - HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2011 1. Forhandlingsgrunnlaget Dette ble formulert som følger i privat sektor: Reguleringsbestemmelser for

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjeeiere i Norwegian Property ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling i Norwegian Property ASA avholdes på: Hotel Continental Stortingsgaten 24/26, Oslo Torsdag den

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Hovedpunkter i Pleie- og omsorgsoverenskomsten, avtale 527

Hovedpunkter i Pleie- og omsorgsoverenskomsten, avtale 527 Hovedpunkter i Pleie- og omsorgsoverenskomsten, avtale 527 Del I: Del II: Hovedavtalen mellom NHO og NSF Generelle bestemmelser Bl.a. ansettelsesvilkår, arbeidstid, lønnsbestemmelser Bilag til del II:

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjeeiere i Norwegian Property ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling i Norwegian Property ASA avholdes på: Hotel Continental Stortingsgaten 24/26, Oslo Torsdag den

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjonærene i 4. mai 2012 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles herved til ordinær generalforsamling i ( Selskapet ) i Selskapets lokaler på Ruseløkkveien 6, 0251 Oslo den 25. mai

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

Den norske arbeidslivsmodellen

Den norske arbeidslivsmodellen Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ /

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ / Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets

Detaljer

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar UTKAST: Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter og om institusjonenes forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og aksjer.

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013

MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013 MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013 KS TILBUD NR. 3 30. april 2013 kl. 17.30 Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 1. Økonomi A. HTA kapittel 4 Generelt tillegg Det gis et generelt tillegg på 0,75 % av den enkeltes

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA Det vil bli avholdt ordinær generalforsamling i Oslo Børs VPS Holding ASA den 26. mai 2008 kl 16.00 i Oslo Børs ASAs lokaler i Tollbugata

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervju: Den norske modellen Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervjuer: Velkommen til denne podkasten som skal handle om Den norske modellen. Vi

Detaljer

Lederlønnssystemet i norsk statsforvaltning

Lederlønnssystemet i norsk statsforvaltning Lederlønnssystemet i norsk statsforvaltning 1997 2015 Fagdirektør Asbjørn Valheim, KMD Grand Hotel Reykjavik 1.februar 2017 Den norske statens lederlønnssystem 1997 2015: KORTVERSJON Individuelle kontrakter

Detaljer

Deres ref: HB 23. juni Adgang til å inngå avtale om innføring av konsernordning

Deres ref: HB 23. juni Adgang til å inngå avtale om innføring av konsernordning YRKESOR G A N i SASJ 0 NENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo M OTTATT 25 JUN 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTET Deres ref: Vår ref.: Dato: HB 23. juni 2010 Høring endringer i representasjonsregelverket

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Partene har forhandlet om en regulering for 2. avtaleår, jf. HTA kapittel 4 pkt. 4.4. Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av KAs styre og av

Detaljer

Forskrift om pengepolitikken (1)

Forskrift om pengepolitikken (1) Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Detaljer