DE DER OPPE - om topplederes lønnsutvikling
|
|
- Kjetil Fosse
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 nr 2/02 DE DER OPPE - om topplederes lønnsutvikling Direktør Arbeider 1. Sterk lederlønnsvekst også i Problemer med lokal lønnsdannelse 3. Kjenner du noen? 4. Mulige tiltak 5. Ulike syn- partiene og andre institusjoner April 2002
2 DE DER OPPE -om topplederes lønnsutvikling Hovedmålet for LOs medvirkning i den økonomiske politikken det siste 10-året har vært å gjenreise og skape et bærekraftig grunnlag for full sysselsetting. Et viktig siktemål har vært en fornuftig lønnsdannelse. Det betyr at mange avstår fra å ta ut mest mulig, noe som bidrar til å gi de aller fleste bra reallønnsvekst uten for mye inflasjon. Derigjennom skulle en også styrke bedriftenes økonomi og resultater. Det har da vært en utilsiktet og uheldig konsekvens at lederskiktet har latt seg friste til å ta ut mye større lønnsøking enn det som skulle følge av den sosiale kontrakten. Det er viktig å følge lederlønnsutviklingen også fordi den er en mulig kilde til vanskjøtsel av egen bedrift både direkte og via svekket omdømme. Det mest åpenbare eksempel i Norge er Kværner-konsernets skjebne. Lederlønn ble et stort tema da den daværende NHO-president sto sentralt i utviklingen av et usunt og hemmeligholdt opsjonsprogram. I etterkant av dette flyttet konsernet sitt hovedkontor til London, hvor en heving av lederlønningene må ha vært et viktig tema. Ved det senere lederskiftet i konsernet ble det etablert lønnsbetingelser som i forbindelse med krisen i konsernet i 2001 framsto nokså vanvittige i forhold til de økonomiske resultater. Sveriges Percy Barnevik-sak er et nærliggende utenlandsk eksempel på hvor ille utslagene kan bli. I Enron-saken har lederlønn og opsjoner vært en sentral mekanisme bak en gedigen skandale. En annen viktig grunn til å ta opp kampen mot høye lederuttak er de samfunnsvirkninger det får i retning av større forskjeller på folk, også utover bedriftenes egne lønnsrelasjoner. Topplederne påvirker lønnstandarden for andre grupper, særlig i lederskiktet. Vi må også anta det får virkninger for fordelingen utover dette. Vi vet at de med høy lønn også lettere utnytter andre mekanismer som skaper ulikhet. De får høye kapitalinntekter, billigere kreditt, billigere forsikring og enklere tilgang til gunstige økonomiske ordninger generelt enten det gjelder bolig, bil eller andre goder. Forskjeller avler forskjeller. De med høye lønninger blir også lett støttespillere for de som motarbeider skattesystem, trygdesystem og spilleregler ellers som skal virke utjevnende i fordelingen av goder og byrder. I det følgende omtales utviklingen i den tariffperioden som nå avsluttes som bakgrunn for mulige tiltak med sikte på den tariffperiode vi nå går inn med antatt virkning fram til 1.april 2004.
3 1. STERK LEDERLØNNSVEKST OGSÅ I 2001 De siste årene har det tilsynelatende vært bred enighet om at lønnsveksten for toppledere har vært urimelig sterk. Likevel må vi konstatere at urimeligheten fortsatte i fjoråret med nesten uforminsket styrke. Mens lønnsveksten for vanlige arbeidstakere var rundt 5 prosent, vokste topplederlønningene med rundt 15 prosent. Vi tenker da på lederne i de store selskapene(250 ansatte og mer) da det er disse som er de sentrale som normsettere og premissgivere for den økonomiske politikken, herunder tariffoppgjørene. Lederne for mindre bedrifter (her ansatte) har gjennomgående hatt en lønnsutvikling mer på linje med gjennomsnittet, slik det fremgår av vedleggstabellen. Lønnsvekst i prosent Toppledere SMBledere Industriarbeidere Statsansatte Kommuneansatte En gjennomsnittlig lønnsvekst på 15 prosent for topplederne er høyt. Bak dette gjennomsnittstallet ligger det mange som har en utvikling som er klart større enn dette ( og tilsvarende mange med mindre). Lønnsveksten er størst i de store selskapene. Fra media kjenner vi enkelteksempler på både 30 og 50 prosent i de helt store selskapene. Statistikken viser en tydelig tendens til at de med høyest lønn i utgangspunktet også har den sterkeste lønnsveksten. Den høyest lønte firedelen blant topplederne hadde en lønnsvekst på 28 prosent i 2000 og 21 prosent i 2001.
4 Lønn for de 25% høyeste lønte toppledere 2,5 2 1,5 1 0,5 1,8 mill. kr. 2,2 mill.kr Som antydet er ikke disse klare forskjellene noe nytt trekk i bildet. Det er 4. år på rad vi ser noe liknende. Etter initiativ fra LO har Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene fått utarbeidet tall tilbake til 1996: Lønnstakere i alt 4,4 4,3 6,2 5,1 4,5 4,8 Toppledere 1 6,7 8,0 18,1 16,5 16,8 14,1 SMB-ledere 2 5,7 7,3 6,2 5,7 4,1 5,7 Ser vi på den siste femårsperioden, har topplederne i gjennomsnitt doblet sin lønn, mens gjennomsnittet har hatt en vekst på vel 25 prosent. Det gjennomsnittelige lønnsnivået for topplederne lå i 2001 på snaut 1,2 mill. kroner. Gjennomsnittet for den høyest lønte firedelen var 2,2 mill. kroner, mens gjennomsnittslønna i Norge tilsvarte drøye kroner (inklusive overtid). 1 Daglig ledere (identiske) i selskaper med 250 ansatte eller mer. TBU mars Samme i selskaper med ansatte.
5 2. PROBLEMER MED LOKAL LØNNSDANNELSE Som nærmere beskrevet i kapitel 3, bestemmes lønnsutviklingen for toppledere av styret i selskapene. Det er vanskelig å tenke seg at hoveddelen av lønnsutviklingen skulle kunne skje på annen måte, men den spesielle utviklingen for toppledere illustrerer noe av problemene med en lokal lønnsdannelse. Når man opererer helt uten normer og ut fra et isolert beslutningsgrunnlag, kan utfallet avvike kraftig fra det normale og fornuftige hvis en ser det i et makroperspektiv. Problemet med sterkt desentral lønnsdannelse kan jo nettopp være en uheldig lønnskarusell når en mangler tilskyndelse til å ivareta makroøkonomiske hensyn; det økonomene kaller å internalisere de samfunnsmessige virkninger. I en tid der særlig arbeidsgiversiden (NHO) legger vekt på at lønnsveksten har vært for sterk, må det jo være et lite tankekors at merlønnsveksten mest utpreget har kommet i områder der det lokale spiller størst rolle. Det mest utpregede motstykket til høy lønnsvekst finner vi i kommunal sektor. Der har utviklingen vært mest i tråd med de makroøkonomiske forutsetninger både partene og myndighetene har vært opptatt av. Den etterfølgende figur illustrerer dette bildet av de senere års lønnsutvikling Årslønnsvekst pst pr år Lokal lønnsutvikling Sentral lønnsutvikling ,6 5,0 5,4 2 0 Kommuneansatte Industriarbeidere Ind. funksjonærer Toppledere Kilde: TBU mars 2002
6 3. KJENNER DU NOEN? Mange spør seg hvordan vi har kunnet få en utvikling i lederlønn helt hinsides rimelighet og det andre arbeidstakere opplever. Hovedforklaringen ligger i markedets virkemåte. Det er knapphet på gode ledere og det er påvirkning fra utlandet. Men dette er et marked med mange svakheter. Det er høye terskler for å komme inn i kandidatkretsen. Det kreves mye informasjon og meritter for å komme i betraktning. Og for et styre vil det alltid føles tryggere å ansette en som er etablert. De kan raskere kritiseres for en mislykket ansettelse om det er et dristigere valg som gjøres. Et godt kvalifisert styre med bred kunnskap og kontaktflate mot det øvrige samfunn er antakelig det viktigste for at markedet for ledere kan bli mer velutviklet. Et begrenset antall personer kan i dag påvirke mye. Og mange av de med innflytelse sitter i hverandres styrende organer. Det er ikke nødvendigvis kameraderi som er mekanismen, men en forestillingsverden om inntektsforhold fjernt fra arbeidslivets hverdag. Det hjelper nok også godt at næringslivets underleverandører i advokat- og meklerverdenen ofte opererer med svært høye inntekter for nokså trivielt arbeid sammenliknet med det å lede en stor bedrift. En kan forstå toppsjefer som ser galskapen i at jyplinger i finansbransjen fort kan overgå deres eget lønnsnivå. I en økonomi med så høye krav til effektivitet som den norske, må vi nok leve med betydelige lønnsforskjeller. Denne norske virkelighet gir de aller fleste grunnlag for en levestandard som er blant de høyeste i verden. Men den baserer seg på selvstendige bedrifter der bl.a. lønninger fastlegges ut fra inntjening og konkurransesituasjon i det lokale arbeidsmarked og overfor verden omkring. Den trøsten som gjerne nevnes er at forholdet er mye verre i andre land. I USA 3 er forholdet mellom topp og bånn snarere 1:200 enn 1:10 som hos oss. Dette er dårlig trøst bl.a. fordi det er sterke krefter i sving for å etterlikne den amerikanske lederlønnspolitikken. På den annen side viser dette at det er stort rom for nasjonal egenart. Fortsatt er våre lønnsforskjeller små i forhold til andre land på samme økonomiske nivå. Graden av ulikhet kan påvirkes gjennom politisk og organisasjonsmessig innsats. Men det er sterke krefter som trekker i gal retning selskaper, inkluderer gevinster på opsjoner. Kilde: Executive Pay Watch, AFL/CIO 1998
7 4. MULIGE TILTAK Det fremgår av det foranstående at den sterke lederlønnsutviklingen bestemmes i et samspill mellom mange mekanismer. Det gjør at problemstillingen har mange angrepsmåter. Det betyr samtidig at tiltakene kan ha sidevirkninger som må vurderes. I det følgende omtales noen mulige tiltak som har vært nevnt. a) Lovregulering En direkte statlig regulering av lønningene er mulig, men vill som prinsipp representere et dramatisk tiltak. Det anses som et viktig demokratisk prinsipp at lønnsforhold ikke bestemmes av statlig myndighet, men i forhandlinger mellom berørte parter. I de siviliserte lands arbeidsmarkeder er det imidlertid utviklet institusjoner og regler som påvirker maktforholdene i disse forhandlingene. Rent praktisk vil også lovregulering av lederlønn være vanskelig annet enn som et midlertidig tiltak (for eksempel lønnstopp) for å motvirke en krisepreget utvikling. b) Forhandlinger Lederlønnsutviklingen er indirekte forsøkt påvirket av de sentrale lønnsforhandlingene. Det har skjedd bl.a. gjennom bestemmelser i protokollen mellom LO og NHO: IX ANDRE GRUPPER Partene forutsetter at meklingsforslaget for LO-NHO er normgivende både for ledere og andre grupper arbeidstakere i bedriftene og for hele arbeidsmarkedet for øvrig. En tilsvarende forankring kan en prøve å få til i lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger skal skje på grunnlag av de fire kriterier bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Disse forhold må sies å angå alle i bedriften og kan brukes som argumentasjon mot overdreven ulikhet i lønnstillegg. NKIF har også reist krav om å inkludere... lønnsutvikling for annet personell i bedriften som et tillegg til de fire kriteriene. c) Skjerpet beskatning Økt skatt på høye lønninger reduserer fordelen av et lønnstillegg og kan svekke ledernes interesse for å oppnå slike. Det øker samtidig betydningen av å oppnå andre ytelser og goder på bedriftens bekostning som er lavere beskattet. Det er allerede etablert en ekstra arbeidsgiveravgift (av noen kalt kakseskatt ) på 12,5% av lønn utover 12G (ca kroner), noe som gjør det ekstra dyrt for bedriften å gi slike tillegg. Det bidrar imidlertid til å øke den samlede skatten på
8 arbeidsinntekt i forhold til kapitalinntekt. Den er allerede stor og gjør det svært lønnsomt for næringsdrivende å ta ut sin inntekt på andre måter enn som arbeidsinntekt. Maksimale satser på Lønn Kapitalinntekt Inntektsskatt 55% 28% Arbeidsgiveravgift 14% 0 Ekstra arbg.avgift 12,5% 0 I alt 81,5% 28% d) Informasjon i beretning og regnskap Informasjon og innsyn er generelt en viktig mekanisme for å påvirke. Det er normalt plikt til å opplyse om daglig lederes godtgjørelse i årsberetningen. Mange bedrifter svikter denne forpliktelsen og bidrar dermed bevisst eller ubevisst til regelstridig hemmelighold. Lønnsbegrepet som skal brukes i årsberetningene til aksjeselskaper og som skal innberettes til Brønnøysundregisteret er hjemlet i aksjelovens 11-12, hvor det bl.a. heter: Dessuten skal gis opplysning om de samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse til henholdsvis bedriftsforsamling, representantskap, samt revisor og administrerende direktør Mange av aksjeselskapene oppgir ikke lønn til administrerende direktør/daglig leder i årsberetningene. Også for de større foretakene er det mange som ikke følger opp aksjelovens krav på dette punktet. Detaljerte regler om hvilke opplysninger som skal fremgå av notene til årsregnskapet om ytelser til ledende ansatte og styremedlemmer fremgår av regnskapsloven 7-31, 7-32, 7-44 og Reglene tar sikte på å gjennomføre et EU-direktiv. Hvor spesifiserte opplysningene skal være avhenger av hvorvidt selskapet regnes som stort eller lite. e) Inn i firmaattest Som nevnt er det allerede i dag adgang for alle som ønsker det å få tilgang til opplysningene som et aksjeselskap er forpliktet til å gi i notene til årsregnskapet. Det finnes imidlertid måter å øke publisiteten rundt disse opplysningene. En nærliggende mulighet er å lovfeste at opplysningene skal fremgå av firmaattesten. Med firmaattest menes en standardisert utskrift fra Foretaksregisterets database om et bestemt foretak identifisert ved
9 organisasjonsnummer. Firmaattesten inneholder en del basisopplysninger om selskapet. Opplysningene som fremkommer i firmaattesten kan fås på telefon fra Foretaksregisteret. Firmaattesten hentes gjerne inn dersom en ønsker nøkkelopplysninger om et selskap. I tillegg er det lovfestet krav om at firmaattesten skal vedlegges ved forskjellige søknader. Formelt sett vil ikke et krav om at de omtalt opplysningene også skal fremgå av firmaattesten øke offentligheten. Tilgjengeligheten vil dog øke vesentlig. f) Bredere prosess Lønnsforholdene for bedriftens lederskikt er etter dagens regler et styreansvar og skal besluttes av styret. I noen tilfeller delegerer styret fastsettelsen av daglig lederes lønn til et underutvalg eller til styreleder. Det er ingen faste tidspunkter for regulering av lederlønningene. I noen tilfeller vil en kanskje se an lønnsutviklingen for andre grupper. I andre vil en kanskje se på lønn i forbindelse med regnskapsresultatene og generalforsamling. Det vil si litt ut på våren. Endring av lønn og lønnssystem kan også skje i forbindelse med nyansettelser. Både styret og medlemmer av bedriftsforsamlingen kan ta initiativ til en diskusjon om systemet for lederlønn. I praksis skjer det antakelig sjelden og det blir ofte bare et fåtall personer som involverer seg skikkelig i prosessen. Denne tendensen forsterkes hvis det innføres kompliserte systemer (bonusordninger, opsjoner mv.) som det er krevende å sette seg inn i. Administrasjonen (topplederens underordnede) og eksterne rådgivere kan også benyttes og bringe selskapets tillitsvalgte ennå lenger bort fra prosessen. Dersom en tillegger beslutningen om lederlønn stor betydning, taler dette for i sterkere grad å regelfeste en grundig saksbehandling. Dette kan skje ved å endre aksjeloven slik at bedriftsforsamlingen behandler topplederes lønn (slik representantskapet gjør i bankene) generalforsamlingen behandler spørsmålet
10 5. ULIKE SYN- PARTIENE OG ANDRE INSTITUSJONER Mulighetene for å få gjennomslag for ett eller flere tiltak som er omtalt foran, avhenger av holdningene i politiske partier, organisasjoner og andre institusjoner med innflytelse. Her antydes litt av hvilke holdninger som vil prøves ut i en slik sammenheng. NHO - tvetydighetens budbringer NHO opptrer med nokså motstridende holdninger. På den ene side deres tilslutning (også i protokolls form,jfr. side ) til ønsket om at ledere skal følge opp retningslinjene for fornuftige lønnsoppgjør. På den annen side en virkelighetsbeskrivelese som legitimerer lettvintheten, slik det gjøres i deres veiledningshefte fra 2000:... Derved blir det naturlig at godtgjørelsen til toppledelsen i et selskap gjøres sterkere avhengig av bedriftens resultater og utvikling- slik tendensen også er Hvis dette er ment som en forklaring på sterk utvikling i lederlønningene, hviler den på et grunnlag som åpenbart svikter. Signalene blir også gale når NHO-presidenten på Dagsrevyen for det norske folk i forbindelse med inntektsoppgjørene proklamerer følgende (1. mars 2002) Det er faktisk et problem i Norge at statsråder er for dårlig betalt. Det er en skam at enkelte må låne penger for å holde den standarden som forventes av embetet. BI - veiledning til framtidas ledere Når institusjonens rektor skriver artikkel i Næringslivets ukeavis om temaet (19.mai 2000) er det heller ikke mye støtte til det han kaller LOs Likhetskultur : En særegen norsk likhetskultur gir oss neppe noen konkurransefortrinn på tide å gi opp hykleriet om likhet som vi likevel ikke etterlever i praksis
11 De politiske partier Det er lite håndfast dokumentasjon om partienes syn på lederlønn. I programmene står lite om arbeidsliv generelt og lønn spesielt. Aktive formuleringer om utjevning i arbeidslivet finner en bare i DNA og SVs programmer. Begge har generelle positive formuleringer om dette; SV et spesielt avsnitt om fagbevgelsens rolle i arbeidsmarkedet. Det er vanskelig å finne positive formuleringer hos andre. En direkte negativ formulering (som peker i motsatt retning av LOs ønskede) har Fremskrittspartiet når de i partiprogrammet skriver: Fremskrittspartiet ser det ikke som en statlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. Utover de formelle grunnlag har statsministeren uttrykt seg kritisk til sterk lederlønnsutvikling. Kroner Lønn leder i 2001 etter selskapets størrelse ansatte og over Høyestlønte firedel av disse ansatte ansatte ansatte Gj.sn.lønn- arbeidstakere
1.4 Lønnsutviklingen for toppledere Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet
. Lønnsutviklingen for toppledere Beregningsutvalget har siden 996 presentert tall for lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet basert på Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO)
DetaljerTariffkonferanse Abelia 23. mai Pål Kjærstad, forbundssekretær
Tariffkonferanse Abelia 23. mai 2018 Pål Kjærstad, forbundssekretær Føringer på lønnsoppgjøret NTLs Prinsipp- og handlingsprogram (2015-2018) LOs handlingsprogram (2017-2021) NTLs tariffpolitiske uttalelse
DetaljerGrunnlag for mellomoppgjøret 2017
Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2015-2018 En lønn å leve av Lik lønn for likt eller likeverdig arbeid Likelønn Lønn skal utjevne forskjeller, ikke forsterke Tariffesting
DetaljerInntektspolitisk uttalelse 2008
Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04
Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir
DetaljerLønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer
Viseadm. direktør Anne-Kari Bratten Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Lønnsdag 2009 Den norske modellen og trepartssamarbeidet Trepartssamarbeidet I Norge institusjonalisert gjennom bl.a.
DetaljerOVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI LEDERNE
OVERENSKOMSTENS DEL B MELLOM FELLESKJØPET AGRI OG LEDERNE 2014 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Formål... 3 2 Avtalens omfang... 3 3 Avtaleopprettelse... 3 4 Lønnsbestemmelser... 4 5 Individuell oppsigelse...
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 Foreløpig rapport fra TBU, 21. februar 2011 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2010 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerFRONTFAG - ROLLE OG FUNKSJON
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/ FRONTFAG - ROLLE OG FUNKSJON. Hvorfor frontfag?. Samordningen i Norge. Industriens rolle 4. Aktuelle problemstillinger? Vedleggstabeller
DetaljerKrav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN
Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2012 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerTARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde
TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 1 18. april 2013 kl. 10.30 Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kapittel 4, punkt 4.A.5 Regulering 2. avtaleår:
DetaljerHK informerer Lønnsforhandlinger på En økonomisk innføring
HK informerer Lønnsforhandlinger på 1-2-3 En økonomisk innføring Hva kan du kreve i lokale forhandlinger? Går bedriften din godt? Er det riktig som ledelsen sier, at lønnsomheten er presset og at det ikke
DetaljerKrav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019
Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019 Fra LO Stat 23. april 2019 kl. 12.00 Forhandlingsgrunnlag 1. Reguleringsbestemmelse Det vises til HTA for LO Stat, YS Stat og Unio pkt. 1.5 Reguleringsbestemmelse
DetaljerForhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger
Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger
DetaljerEN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE
EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE Sammen står vi sterkere! 1 Fellesskapet er vår styrke! I dette heftet kan du lese mer om NTLs syn på lønn i staten. NTL krever at det skal forhandles sentralt om hvordan mesteparten
DetaljerMELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår
Vedtak LOs representantskapsmøte 27. februar MELLOMOPPGJØRET 2007 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO
DetaljerFolketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen
Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall
DetaljerHøring - Holden III-utvalget
Finansdepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Erik Orskaug 01-0-18 DOK/01/0069 Høring - Holden III-utvalget Unio slutter seg til hovedtrekkene i Holden-utvalgets
DetaljerTil medlemmer innenfor alle HKs tariffområder
Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal
DetaljerKapittel 4 Arbeidsmarkedet
Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet
DetaljerTariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007
Tariffoppgjøret 2007 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår i staten 1.4.4 b): Partene er enige om at forhandlingene skal
DetaljerTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde
TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i
DetaljerNord universitet Policy for eierskap i aksjeselskaper
Nord universitet Policy for eierskap i aksjeselskaper Vedtatt av universitetsstyret 22. juni 2017 Innhold 1. Reglement og retningslinjer... 1 1.1 Overordnet reglement og retningslinjer... 1 1.2 Nord universitets
DetaljerTariffrevisjonen 1.mai Dok kl
Tariffrevisjonen 1.mai 2009 Dok 1 15.04.09 kl. 12.00 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. LO Kommunes krav er i samsvar med vedtak fattet av Landsorganisasjonens representantskap
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerTariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael
Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk
DetaljerVedtekter for NHO Transport
1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.
DetaljerSå til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret 2017.
LOs representantskap 21. februar Gerd Kristiansen MELLOMOPPGJØRET Så til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret 2017. Årets oppgjør er et samordnet oppgjør i privat sektor, som
DetaljerSykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR ERKLÆRING OM LEDERNES ANSETTELSESVILKÅR. Forslag til VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 21.03.18 SAK NR 024-2018 ERKLÆRING OM LEDERNES ANSETTELSESVILKÅR Forslag til VEDTAK: Styret vedtar erklæring om ledernes ansettelsesvilkår som innarbeides i note til årsregnskapet
DetaljerNOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10
NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)
DetaljerKrav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010
Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk
DetaljerFagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
DetaljerTariffavtaler og lokale forhandlinger
GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 HUK: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale
DetaljerLønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats
Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta
DetaljerHøring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )
Deres ref: 16/3867-1 Vår ref:209.06 TEA HMJ Dato: 9.1.2016 Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Innledning Cappelen-utvalget har hatt som mandat
DetaljerLØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE
LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere
DetaljerPROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014
PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 Ass. generalsekretær Ole Jakob Knudsen Internasjonal økonomi Veksten i verdensøkonomien tok seg opp siste halvdel av 2013, men veksten er fortsatt lav i mange markeder.
DetaljerOg bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.
MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som
DetaljerInnst. 355 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap. Lønnskommisjonens mandat og sammensetning. Tidligere godtgjørelser
Innst. 355 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer Til Stortinget
DetaljerLokal lønnsdannelse. Bedre for alle
Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte
DetaljerLITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/15 LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Hvorfor frontfag? 2. Samordnet lønnsdannelse fremmer flere hensyn 3. Samordningen i norge 4.
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 20.10.10 Sak nr: 65/2010 Sakstype: Beslutningssak Sakstittel: Retningslinjer for statlig eierskap holdninger til lønn Trykte vedlegg: Styret i Helse Sør-Øst RHF sak nr.066-2010
DetaljerUHOs krav nr. 1 mellomoppgjøret 2003 statlig tariffområde
UHOs krav nr. 1 mellomoppgjøret 2003 statlig tariffområde 24. april kl. 15.00 UHO viser til Hovedtariffavtalen 2002-2004 pkt. 1.4.3 og krever opptatt forhandlinger om reguleringer for 2. avtaleår pr. 1.
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerLOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT-SEKTOR 2018
Til - Styret i Naturviterne - Privat - Forhandlingsutvalg - Tillitsvalgte Oslo, april 2018 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT-SEKTOR 2018 De årlige lokale lønnsforhandlingene er nå mange steder i gang.
DetaljerSAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE
SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood Group ASA. HOVEDPRINSIPPER
DetaljerStyrets og daglig leders ansvar
Styrets og daglig leders ansvar KS Bedriftenes Møteplass 8. april 2014 Advokat Tone Molvær Berset Ansvar - hva og hvem? Ansvar - straff og erstatning Ansvar - for styret, daglig leder og andre Ansvar i
DetaljerVedtekter for Gjensidige Forsikring ASA
Vedtekter for Gjensidige Forsikring ASA Foreslått vedtatt av generalforsamlingen 19. april 2012 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Navn og forretningskontor Selskapets navn er Gjensidige Forsikring ASA. Selskapet
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme?
Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/456-1 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Strategikonferansen 2014 - Debatthefte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Følgende
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet Oslo kommune
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2018 Tariffområdet Oslo kommune KRAV NR. 1 11. april 2018 kl. 14.00 2 Akademikernes inntektspolitikk Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a følgende:
DetaljerECON3730, Løsningsforslag seminar 4
ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at
DetaljerTARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS-området
TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2019 KS-området KRAV NR. 1 11. april 2019 kl. 10.00 Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kapittel 7, Varighet. Her heter det med hensyn til
DetaljerLikestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.
Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til
DetaljerFRONTFAG OG SAMORDNING
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 10/12 FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Frontfagsmodellen og dens begrunnelse 2. Samordningen virker 3. Nærmere om samordningen i Norge 4.
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 9. september 2010 SAK NR RETNINGSLINJER FOR STATLIG EIERSKAP - HOLDNINGER TIL LØNN
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. september 2010 SAK NR 066-2010 RETNINGSLINJER FOR STATLIG EIERSKAP - HOLDNINGER TIL LØNN Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til
DetaljerLønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge
Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars 2010 Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge Lønnsoppgjørene i bransjen 9 8 7 6 5 4 3 2 NITO Tekna Delta/Negotia EL&IT 1 0 2006 2007 2008
DetaljerForhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge
Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Sandefjord, 12. juni 2014 Spesialrådgiver Karsten Kragh Langfeldt Stammespråket Ramma Årslønnsvekst Disponibel ramme Lønnsoverheng
DetaljerEtikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH
Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar
DetaljerLokale lønnsforhandlinger i privat-sektor 2019
Til - Styret i Naturviterne - Privat - Forhandlingsutvalg - Tillitsvalgte Oslo, 25. april 2019 Lokale lønnsforhandlinger i privat-sektor 2019 De årlige lokale lønnsforhandlingene er nå mange steder i gang.
DetaljerFAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne
FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om
DetaljerPROGNOSER 2018 Tariffkonferansen 2018
PROGNOSER 2018 Tariffkonferansen 2018 Roger Matberg, spesialrådgiver Norsk økonomi Hvor peker pilene? Norsk økonomi Hovedpunkter: Reallønnsøkningen i Norge har vært historisk høy siste 20 årene, men veksten
DetaljerOljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge
Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken
DetaljerOslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere
Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet
DetaljerLokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011
Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for
DetaljerRådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:
Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet
DetaljerGjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området
Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området - Et tipshefte for tillitsvalgte Innhold Lokale forhandlinger i NHO-avtaler... 2 1. Generelt om lokale forhandlinger... 2 2. Hvem gjennomfører lokale
DetaljerTariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.
Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerSettes renta fornuftig? Februar 2003
Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00
HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.
DetaljerTariffrevisjonen pr. 1.5.2015. Dok. 1. 24.4.2015 kl. 12.30
Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015 Dok. 1 24.4.2015 kl. 12.30 Fagforbundet Fellesorganisasjonen - Skolenes Landsforbund - Musikernes Fellesorganisasjon Innledning
DetaljerTakk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.
UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i
DetaljerKOMMENTARER TIL Lønnspolitikk
KOMMENTARER TIL 9 Disse kommentarer er utarbeidet av FLT. Kommentarene skal være en hjelp til FLTs tillitsvalgte i forståelsen og praktiseringen av overenskomstens lønnsbestemmelser i lokale lønnsforhandlinger.
DetaljerLO-leder Hans-Christian Gabrielsens tale til LOs representantskap 23. april 2019 Kontrolleres mot fram-føring
1 LO-leder Hans-Christian Gabrielsens tale til LOs representantskap 23. april 2019 Kontrolleres mot fram-føring Lønnsoppgjøret Kjære representantskap. Dagens hovedtema er resultatet av årets lønnsoppgjør
Detaljer3. Kvinners og menns lønn
3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det
DetaljerBest for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen
DetaljerOslo Bygningsarbeiderforening
avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerLønns- og arbeidsvilkår
Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger
DetaljerRevisjonsberetning. Revisjonsberetningen inneholder følgende grunnelementer: Normalberetning
Forside / Revisjonsberetning Revisjonsberetning Oppdatert: 30.05.2017 Revisjon innebærer at årsregnskaper og visse andre opplysninger kontrolleres av en godkjent, uavhengig revisor som så gir en skriftlig
DetaljerKonkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs
Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken
DetaljerDe viktigste tallene fra lønnsoppgjøret
De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere
DetaljerKOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL
KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 SPEKTER: ARBEIDSRETT Hovedavtalen Spekter Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre
DetaljerPresentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015
Presentasjon av KIA Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Torger Kyrrestad Strøm. Leder av Econa Troms og Finnmark, styremedlem KIA, Tillitsvalgt Tromsø kommune 1 Beslutningsstruktur Lokalavde linger
DetaljerINNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA
INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA Det vil bli avholdt ordinær generalforsamling i Oslo Børs VPS Holding ASA den 26. mai 2008 kl 16.00 i Oslo Børs ASAs lokaler i Tollbugata
DetaljerHovedpunkter i Pleie- og omsorgsoverenskomsten, avtale 527
Hovedpunkter i Pleie- og omsorgsoverenskomsten, avtale 527 Del I: Del II: Hovedavtalen mellom NHO og NSF Generelle bestemmelser Bl.a. ansettelsesvilkår, arbeidstid, lønnsbestemmelser Bilag til del II:
DetaljerDok kl
Dok 1 23.04.15 kl. 10.00 Tariffrevisjonen 1.mai 2015 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. Kravet er i samsvar med vedtak i Landsorganisasjonens representantskap 16.februar
DetaljerFakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene
DetaljerLønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.
Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom
DetaljerAktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø
Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99
DetaljerHvilke strategier virker?
Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi
DetaljerFellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten
Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Tone Granberg Løvlien klubbleder, Dagbladet
DetaljerHøringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak
Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Tilpasning av årsregnskapsforskriften til forskrift av 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale
DetaljerEffektivitetsundersøkelsen 2011. Administrerende direktør Rune Norbakk
Effektivitetsundersøkelsen 2011 Administrerende direktør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2011 Undersøkelsen er gjort i September 2011, og bygger på svar fra 876 bedrifter Effektivitetsbarometeret
DetaljerLevanger kommune Utførerens rammebetingelser
Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar
Detaljer