Statped + PPT = muligheter!

Transkript

1 Statped + PPT = muligheter! Samhandling om systemrettet arbeid for skoler og barnehager. Eksempler på god praksis fra Statped midt, og tanker om framtidige satsninger. Regiondirektør Anne Bakken, Statped midt Høgskolelektor Katrine Iversen, Hint

2 INNHOLD Sentrale føringer ift samhandlingen mellom PPT og Statped om systemrettet arbeid? Erfaringer fra Prosjekt «Faglig løft for PPT» Hva mener vi egentlig med systemrettet arbeid? Eksempler fra Statped midt når det gjelder samhandling om systemrettet arbeid Muligheter i framtida?

3 Mål for Statped Mål 1 - Tjenesteyting Statped skal være en tydelig og tilgjengelig tjenesteyter av spesialpedagogisk støtte til kommuner og fylkeskommuner. Statped skal gi tjenester på både individ- og systemnivå, og alle kommuner skal ha likeverdig tilgang til Statpeds tjenester Mål 2 Kunnskapsspredning Statped skal ha spisskompetanse innenfor spesialpedagogiske fagområder og bidra aktivt til kunnskaps- og kompetansespredning på disse områdene Mål 3 Kompetanseutvikling Statped skal ha en strategi for prioritering av områder for forskningsog utviklingsarbeid (FoU-arbeid) og skal være en samarbeidspart for universiteter og høyskoler

4 Meld.St. 18 ( ) Læring og felleskap - om arbeidsmåter og organisering «Mange av sakene hvor Statped yter tjenester, har enkeltindividet som utgangspunkt. Statped skal fortsatt utføre individbasert arbeid, men skal i enda større grad sikre at det individbaserte arbeidet er utgangspunkt for kompetanseoppbygging i skoler og barnehager og i PP-tjenesten. Statped skal arbeide for at barn og elever skal få god tilrettelegging innenfor et inkluderende læringsmiljø. «s117

5 Meld.St. 18 ( ) Læring og felleskap - om arbeidsmåter og organisering Statped skal yte tjenester blant annet basert på innsøkning knyttet til enkeltsaker på samme måte som tidligere, men arbeidet kan framover struktureres og organiseres slik at Statped kan gi bistand til de som har et begrunnet behov, og på en måte som gir kommuner og fylkeskommuner mulighet til å bygge opp egen kompetanse. Statped må benytte en rekke ulike arbeidsformer for å yte slik bistand: organisering i grupper og nettverk, kurs, veiledning og kompetanseutvikling

6 Meld.St. 18 om arbeidsmåter og organisering Hver region skal organiseres slik at de spesialpedagogiske tjenestene samlet sett i regionen gis «tettere på». Statped og kommunene og fylkeskommunene i regionen inngår et formalisert samarbeid og avklarer gjensidige forventinger. Statped må være sikret tilstrekkelig grunnlagsdokumentasjon i de sakene de skal behandle.

7 Meld.St. 18 ( ) Læring og felleskap - om arbeidsmåter og organisering «Statped skal sammen med lokalt nivå arbeide for at kommunene utvikler nødvendig kompetanse. Kommunene bør, gjerne i samarbeid med Statped, utarbeide kompetanseplaner som grunnlag for diskusjon og samarbeid med Statped. Statped skal da kunne legge til rette for at kommunene i regionen samarbeider om særskilte vanskeområder i interkommunale kompetansenettverk. Kommunale planer bør ligge til grunn for arbeid med kompetanseutvikling og for å kunne tilrettelegge og dimensjonere tjenestene det vil være behov for»

8 Meld.St. 18 ( ) Læring og felleskap - om arbeidsmåter og organisering) Generelt utviklingsarbeid som gjelder bedring av læringsmiljøet i skoler og barnehager og som ikke har et spesifikt utgangspunkt i et enkelt barn eller en enkelt elevs vansker, skal fremover kunne ivaretas av et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (se omtale under avsnitt 6.5) og ikke av Statped. = Læringsmiljøsenteret i Stavanger (Tidligere Lillegården og SAF)

9 Statpeds seks fagområder døvblindhet ervervet hjerneskade hørsel Sammensatte lærevansker lærevansker språk/tale syn

10 Meld.St. 18 ( ) Læring og felleskap - om PPT kap 5. Stimulere til mer systemretta arbeid Forventninger Tydelig og tilgjengelig PPT som bidrar til helhet og sammenheng PPT arbeider forebyggende/ tettere på (veileder i systemarbeid) PPT bidrar til tidlig innsats i skole og barnehage PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylker

11 Statsbudsjettet 2013 Statped skal i 2013 sørgje for å lage ein plan for arbeidet med å etablere formålstenlege system og rutinar for å sikre at alle kommunar og fylkeskommunar får likeverdig tilgang til tenestene til Statped. Statped skal i større grad enn tidlegare arbeide systemretta mot PP-tenestene i dei respektive regionane og gjere sitt til å skape eit godt samarbeid med kommunane når det gjeld utnytting og utvikling av kompetanse i kvar region.

12 Statped og kommunene Statped og kommunene er likeverdige partnere i en tiltakskjede PTT er det viktigste samarbeidspunktet for Statped Målet er å ta i bruk hverandres kompetanse til beste for brukeren Statped tilbyr tjenester til brukere og samarbeidspartnere uavhengig av geografi Likeverdige tjenester er et mål

13 Felles mål: samhandling i en komplementær tiltakskjede med realistiske og avklarte oppgave- og Statped i dialog Fylkeskom-munene Kommuner Skoleleder-forum PP-leder-møter Regionalt Gir oversikt Kommunenes kompetanse Satsingsområde/ prosjekt Kompetanse-behov Påvirker Statped Strategier Prioriteringer Tjenester arbeidsmåter

14 Resultat Samarbei ds avtaler Tjenester Brukersaker Systemsaker Kurs Konsultasjon Utviklingsprosjekt FOU arbeid Utdanningsmoduler Kommuner Fylkeskommuner Regioner/kommuner

15 Prosjektet Faglig løft for PPT var et 4-årig modellforsøk gitt som oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Avsluttet i 2012 et svar på behov meldt fra PPT Møre og Romsdal et samarbeid mellom NTNU, KS og Møller- Trøndelag kompetansesenter som de tre formelle eiere. -skulle først og fremst møte kommunenes utviklingsbehov innen skole og barnehage. - hadde PPT i Midt-Norge som primær målgruppe for samhandling og tiltak.

16 Nordlandsforskning om prosjekt «Faglig Løft for PPT» «Innovasjon gjennom samhandling» (Nordlandsforskning nr ) Prosjektet har tilbudt to former for kompetanseutvikling -Videreutdanning gjennom 11 skreddersydde kursmoduler og tilbud om en erfaringsbasert master i pedagogiskpsykologisk rådgivning for fagansatte i PPT Utprøving av lokale FOU-arbeid hvor aktørene har tatt utgangspunkt i skolers og læreres praksisutfordring- fulgt opp med rådgivning etter en bestemt refleksjonsmetode

17 Nordlandsforskning om prosjekt «Faglig Løft for PPT» «Innovasjon gjennom samhandling» (Nordlandsforskning nr ) Nordlandsforskning konkluderer med at videreutdanningstilbudet og FOUaktivitetene utfyller hverandre positivt. Mao bidrar det til en både og løsning for utvikling av PP-tjenestens praksis, både gjennom overføring av forskningsbasert kunnskap og gjennom begrunnet praksis i lokal kontekst med forskning.

18 Nordlandsforskning om prosjekt «Faglig Løft for PPT» «Innovasjon gjennom samhandling» (Nordlandsforskning nr ) Evalueringen konkluderer med at kompetanseutviklingen kjennetegnes ved å ha en klar bottum-up strategi hvor PPt som kompetansemottakere har vært med i utviklingsprosessene (sterk involvering av PPT) Dette har vært etatsspesifikk kompetanseutvikling fokus på en spesifikk etatsgruppe oppleves av PPT at «Faglig løft» har tilbudt relevant kompetanse ift arbeidet. Prosjektet har gjort en betydelig innsats for å forankre prosjektet i kommunene

19 Nordlandsforskning om prosjekt «Faglig Løft for PPT» «Innovasjon gjennom samhandling» (Nordlandsforskning nr ) Prosjektet har vært forankret hos et tilstrekkelig antall barnehage- og skoleeiere God prosjektledelse, vilje og entusiasme Ekstern følgeevaluering

20 Nordlandsforskning om prosjekt «Faglig Løft for PPT» «Innovasjon gjennom samhandling» (Nordlandsforskning nr ) Samarbeidet er i seg selv en inter-organisasjonell innovasjon med nye måter å utvikle, organisere og tilby kompetanseutvikling for PP-tjenesten. Tilbudet om kompetanseheving er skapt gjennom samhandling mellom aktører og organisasjoner i praksis-, forsknings-, og utdanningsfeltet på en måte som er i tråd med nasjonal og europeisk innovasjonsstrategi for et bærekraftig samfunn (s 12)

21 Hva lærte vi fra Faglig Løft? Nordlandsforskning skriver i sin evaluering av prosjektet at det tette samarbeidet mellom de tre aktørene var en av nøklene for å skape en kompetanseutvikling som PP-tjenesten og skoleeier opplevde som praksisnær og relevant. SAMHANDLING FORANKRING - INVOLVERING- STRUKTUR/ARENAER som LIM og VILJE -

22 Videreføring av «Faglig løft» «Vi» må gå i takt med kommunenes satsing «Vi» må finne tjenlige strukturer å jobbe videre i Forankring i oppdrag og mandat og strukturer (lim)

23 «Faglig løft for PPT» i videre drift De positive erfaringene har ført til at prosjektet er videreført i en driftsform også etter prosjektperioden, I studieåret 2013/2014 kjøres for eksempel åtte ulike emner ved NTNU. Målgruppen nå er PPT-ansatte i hele landet, og emnene kan settes sammen til en mastergrad.

24 3. linje Helseforeta k Statpe d Kommune 2. linje Rammeavtale Samarbeidsavtale Rådgivning Kurs Kompetansestøtte PPT Rådgivning Tiltaksutvikling Opplæring Kurs Skoler/ Barnehager Utredning Tiltaksutvikling Heltids/ Deltidsopplæring Brukerkurs Elever Lokal kompetanseutvikling Faglig Løft PPT Mastere Spesped 1. linje Tjenesteyting Foreldre FOU Universitet/ Høg skoler Rådgivning Opplæring Kurs Foreldrenettverk Utviklingsprosjekt Kasus baserte prosjekt Nettverks baserte prosjekt Kompetanseutvikling i Statped

25 Hva menes egentlig med systemretta arbeid?

26 Administrative definisjoner: Opplæringsloven 5-6 ( ) Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov.

27 Endring i Opplæringslova 5-4 «Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.»

28 Innst. 50 S ( ) Viser til de fire forventingene til PPT i sum innebærer disse økt veiledning, informasjons og kompetanseutvikling. «Komiteen deler departementets ønske om at PP-tjenesten skal kunne arbeide med systemrettet og kunne arbeide tettere på den enkelte barnehage og skole.

29 Komiteen mener at det for å skape god inkludering og et bedre læringsmiljø for elever med særlige behov, forutsettes at en arbeider målrettet også med hele elevgruppen. Kompetanseheving innen organisasjonsutvikling er et avgjørende bidrag knyttet til forebygging og dermed også et bidrag i retning av å redusere en for stor framvekst av elever med særlige behov. Komiteen viser til at det i kommunene i svært liten grad finnes andre instanser eller fagpersoner enn PPT som kan hjelpe skolene i arbeidet med utvikling av læringsmiljøet. ( ) Komiteen mener at hvis PPTs arbeid i skolene kun er knyttet til elever med særskilte behov, vil de aldri komme i posisjon til å bidra til læringsmiljøutvikling generelt. Inkluderende læringsmiljøer kan ikke bygges bare med utgangspunkt i elever med særrettigheter i skolen.

30 Befring, 2005 Etter FN-tiåret for funksjonshemmede , ble INKLUDERING et overordnet ideal og pedagogisk perspektiv. Inkludering: Det skal skapes miljøer med rom for alle. Dette dreier seg ikke bare om tilrettelegging av fysiske og sosiale forhold, men også om å sikre opplevelsen av tilhørighet og anerkjennelse (Befring, 2005) Er det dette som er det systemretta perspektivet?

31 NOU 2009 Rett til læring Pekes på at arbeidet i barnehager og skoler må ta utgangspunkt i et systemperspektiv. Det innebærer, står det, at utvikling, læring og samhandling i barnehager forstås i lys av betingelser og forhold i miljøet. Perspektivets konsekvens er at selv om hovedfokus er enkeltbarns behov for individuell tilpasning må behovsvurderinger ses i lys av ulike forhold i deres omgivelser og oppvekstmiljø.

32 Meld. St. 18 Forventningene til PPTs systemretta arbeid blir ytterligere utdypet PPTs systemretta arbeid kan forstås som forebyggende og tidlige innsatser hvor det fokuseres på kvalitetsforbedringer som kan bidra til å utvikle læringsmiljøer som sikrer at færre barn får behov for særskilt hjelp og støtte.

33 Faglige definisjoner

34 Faglige definisjoner Systemteori

35 Faglige definisjoner Økologisk teori Systemteori

36 Faglige definisjoner Kommunikasjonsteori Økologisk teori Systemteori

37 Faglige definisjoner Kommunikasjonsteori Økologisk teori Systemteori Teori om innovasjon

38 Faglige definisjoner Kommunikasjonsteori Økologisk teori Systemteori Teori om innovasjon Organisasjonsteori

39 Faglige definisjoner Kommunikasjonsteori Økologisk teori Systemteori Teori om innovasjon Organisasjonsteori Sosiokulturelt læringssyn

40 Praktisk operasjonalisering «Kompetanse i krysspress» (Fylling og Handegård, 2009): Systemperspektivet handler om utvikling av læringsmiljøer Systemperspektivet innebærer en grunnforståelse av at individer alltid inngår i betydningsfulle relasjoner til andre i sine omgivelser. Systemperspektivet innebærer en grunnforståelse av at systemene legger sterke premisser for det enkelte individs muligheter.

41 Prosjekt System-arbeid Ut-vikling-sarbeid Innovasjon Johannessen, Kokkersvold & Vedeler, 2010)

42 Erfaringer fra midt tilsier: Helhetlig tenkning basert på et sosiokulturelt læringssyn Systematisk arbeid over tid gjennom PPT Strukturfokus Dyptgripende prosesser, dobbelkretslæring og kulturendring Refleksjon om praksis, erfaringslæring Veiledningsrollen Implementering av kompetanse Nettverk, LP, FOU-arbeid, PALS, LP i barnehage

43 Kultur BEVISSTHETSNIVÅ Bruksteorier, taus kunnskap, mentale modeller, myter Normer, verdier Grunnleggende antakelser Synlig, observerbare trekk, eksplisitt kunnskap, uttalte teorier, praksis REFLEKSJON 37

44 Bredt eller smalt perspektiv? Smalt perspektiv på TPO og S.U. Smalt perspektiv på systemretta arbeid Bredt perspektiv på TPO og S.U. Bredt perspektiv på systemretta arbeid

45 Et barn besidder ikke mere eller mindre kompetencer eller egenskaber. Det agerer mere eller mindre kompetent i forhold til nogen i bestemte sammenhænge. Fokus må derfor lægges på processer i barnets samspil med andre, der skaber muligheder for udvikling, læring og trivsel. Ingen tilstander er dermed statisk, utvikling er alltid mulig, utvikling avhenger av kvaliteten på samspillet med omgivelsene.

46 Den minste analyseenhet må aldri være individet, men alltid individet i kontekst. Alt eksisterer i kontekst og kan ikke ses uavhengig av denne kontekst. (Jørn Nielsen, 2013)

47 Individ Lavfrekvent System Høyfrekvent PPT PPT Statped Lav kompetanse i kommunen Høy kompetanse i kommunen Statped Statped Statped Statped Modell for sammenhenger mellom individ og systemrettet arbeid mellom PPT og Statped

48 Individ Lavfrekvent System Høyfrekvent PPT PPT Statped Lav kompetanse i kommunen Høy kompetanse i kommunen Statped Statped Statped Statped Modell for sammenhenger mellom individ og systemrettet arbeid mellom PPT og Statped

49 Individ Lavfrekvent System Høyfrekvent PPT PPT Statped Statped Lav kompetanse i kommunen Høy kompetanse i kommunen Statped Statped Statped Statped Modell for sammenhenger mellom individ og systemrettet arbeid mellom PPT og Statped

50 Individ Lavfrekvent System Høyfrekvent PPT PPT Statped Statped Lav kompetanse i kommunen Høy kompetanse i kommunen Statped Statped Statped Statped Modell for sammenhenger mellom individ og systemrettet arbeid mellom PPT og Statped

51 Individ Lavfrekvent System Høyfrekvent PPT Statped Statped Lav kompetanse i kommunen Høy kompetanse i kommunen PPT Statped Statped Statped Statped Modell for sammenhenger mellom individ og systemrettet arbeid mellom PPT og Statped

52 Individ Lavfrekvent System Høyfrekvent PPT Statped Statped Lav kompetanse i kommunen Høy kompetanse i kommunen PPT Statped Statped Statped Statped Modell for sammenhenger mellom individ og systemrettet arbeid mellom PPT og Statped

53 Bruker Individ Lavfrekvent System Høyfrekvent PPT Statped Statped Lav kompetanse i kommunen Høy kompetanse i kommunen PPT Statped Statped Statped Statped Modell for sammenhenger mellom individ og systemrettet arbeid mellom PPT og Statped

54 Bruker Individ Lavfrekvent PPT Statped Statped Lav kompetanse i kommunen Høy kompetanse i kommunen System Høyfrekvent PPT Ikke brukerrelatert Statped Statped Statped Statped Modell for sammenhenger mellom individ og systemrettet arbeid mellom PPT og Statped

55 Hvordan skaffe seg kompetanse på systemretta arbeid? Rapporten «Kompetanse i PP-tjenesten» konkluderer forfatterne med at nye måter å samhandle på er krevende for både ansatte i barnehage, skole og PPT. «I et arbeid med å styrke PP-tjenestens kompetanse til å innfri forventningene til å arbeide forebyggende og med tidlig innsats, mener vi det vil være fordelaktig å satse på lokale FoU-prosjekter mellom PPT og skole/bhg.»

56 Eksempler på systemretta samarbeid 1. Samhandlingsprosjektet på Sunnmøre 1. Del av Faglig Løft 2. Ny samarbeidsmodell skoleeier ppt - skole 1. Kommune i Nord-Trøndelag

57 Samhandlingsprosjektet Knyttet til to kommuner på Sunnmøre; Stranda og Sande Overordnet målsetting: Utvikle samhandlingen mellom skoler og PPT Statped har hatt veiledningsansvar Tar tak i Meld. St. 18 ( ) «samarbeid og samordning bedre gjennomføring» Struktur (samordning) og kultur (gjennom refleksjon og bruk av analysemodell)

58 To utviklingsprosjekt Ønske om å utvikle bedre praksis/ bli bedre i stand til å løse pedagogiske utfordringer gjennom refleksjon over egen praksis i kollegagrupper Utvikle bedre samhandling mellom skolene og PPT (tilmelding, oppgave- og rollefordeling, kompetanseutvikling og forankring) 45

59 Arbeidsmåter hentet fra LP-modellen: En strategi lærerne bruker for å møte ulike utfordringer i klassen eller på skolen. Det kan være alt fra uro i oppstart av timer, motivasjonsutfordringer, til arbeid med innføring av nye læreplaner og tilpasset opplæring Mål om å utvikle en lærende organisasjon/en delingskultur med stor åpenhet for refleksjon over egen praksis samt åpenhet for nye perspektiv på gamle utfordring Dokumentert stor effekt 46

60 Endring av skolekultur/kode og praksis Fra endimensjonal årsaksforklaring til mer sammensatte årsaksforklaringer Fra individorientert til mer systemorientert tilnærming - Fra privatpraktiserende praksis til mer kollektiv kultur Å forstå utfordringer ut fra nye perspektiv kan føre til endret og bedre praksis 47

61 Teoretisk grunnlag Systemteori Skolen som sosialt system, betydningen av interaksjon og samhandling. Alt henger sammen med alt Interaksjon skapes av kommunikasjon mellom aktørene og påvirkes av relasjoner og kontekstuelle forhold. Påvirkes også av andre sosiale system (skole, fritid, heim) Verdier og normer 48

62 Ulike perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen 49

63 System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Ulike perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen Kontekst Læringsmi ljø Undervisni ng Relasjoner Individ Elevens individuelle forutsetninger, hjemmeforhold, særlige skader og vansker Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier 49

64 og Pedagogisk analyse Formulering av problemstilling Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak 50

65 Generelle barrierer for utvikling Postmoderne samfunn: Mangel på tid og anledning til ettertanke dvs. tanker om egen person, rolle og eget ståsted (Finn Skårderud 1998: Uro)

66 Refleksjon som metode

67 Refleksjon som metode Synliggjøre ens virkelighetsforståelse, holdninger og kompetanse som grunnlag for endringsarbeid

68 Refleksjon som metode Synliggjøre ens virkelighetsforståelse, holdninger og kompetanse som grunnlag for endringsarbeid

69 Refleksjon som metode Synliggjøre ens virkelighetsforståelse, holdninger og kompetanse som grunnlag for endringsarbeid Forankret menneskesyn: Individet besitter viktig erfaring og tankegods som vil være positive bidrag til lærings- og endringsprosesser i organisasjonen

70 Refleksjon som metode Synliggjøre ens virkelighetsforståelse, holdninger og kompetanse som grunnlag for endringsarbeid Forankret menneskesyn: Individet besitter viktig erfaring og tankegods som vil være positive bidrag til lærings- og endringsprosesser i organisasjonen

71 Refleksjon som metode Synliggjøre ens virkelighetsforståelse, holdninger og kompetanse som grunnlag for endringsarbeid Forankret menneskesyn: Individet besitter viktig erfaring og tankegods som vil være positive bidrag til lærings- og endringsprosesser i organisasjonen Nært knyttet til demokratisk ideal om medbestemmelse og medinnflytelse

72 Refleksjon bidrar til: Systematisere praksisteori Synliggjøre taus kunnskap/praksisteori og aktiverer denne Avdekker behovet for mer teori/kunnskap Åpenhet til å lytte til andres tenkning og la denne belyse egne tanker og meninger

73 Arbeidet i gruppene skal følge arbeidsgangen i analysemodellen Deltagerne i gruppene skal legge fram utfordringer fra egen praksis Det skal brukes tid mellom møtene i gruppene til å innhente informasjon og gjennomføre tiltak Tiltakene/strategiene som velges skal være kunnskapsbaserte 54

74 LÆRINGS TRAPPA (TILLER 1999) Refleksjon ERFARINGER KOBLES TIL TEORI ERFARINGER KOBLES ERFARINGER SAMLES LØST PRAT OM ERAFRINGER

75 Kultur BEVISSTHETSNIVÅ Bruksteorier, taus kunnskap, mentale modeller, myter Normer, verdier Grunnleggende antakelser Synlig, observerbare trekk, eksplisitt kunnskap, uttalte teorier, praksis REFLEKSJON 56

76 Sentrale funn Analysemodellen et nyttig redskap Systematikk, struktur Får nye perspektiv på saker de tar opp Kunnskapsdeling, læring Legitimitet for PPT Det som opprinnelig var en individsak ses i lys av systemiske forhold Rolleavklaring viktig («Samhandling mellom pp-rådgivere og lærer», Torill Moen og Arne Tveit, red. 2012)

77 NY SAMARBEIDSMODELL SKOLEEIER PPT - SKOLE Starten på et pilotprosjekt med nasjonale dimensjoner?

78 59

79 60

80 Bakgrunn Ventelister i PPT, avvik fra Fylkesmannen Statped som prosessveileder i PPT: Utvikling av nye arbeidsmåter, samspill og samstemthet i PPT Et prosjekt på tre nivå Prosessveileder i PPT Forankring i kommuneledelsen Samhandling PPT-skole/bhg

81 PPT Samstemthet Fellesskapskultur Mandat Hvem er PPT og hvor skal vi?

82 Kultur BEVISSTHETSNIVÅ Bruksteorier, taus kunnskap, mentale modeller, myter Normer, verdier Grunnleggende antakelser Synlig, observerbare trekk, eksplisitt kunnskap, uttalte teorier, praksis REFLEKSJON 63

83 PP-kultur prestasjonskultur Samste mthet Samspill Ambisjon er, innovasj on, verdikon sept Involver ende ledelse

84

85 samspill PPT LEVANGER samstemthet

86 Bakgrunn Ventelister i PPT, avvik fra Fylkesmannen Statped som prosessveileder i PPT: Utvikling av nye arbeidsmåter, samspill og samstemthet i PPT Et prosjekt på tre nivå Prosessveileder i PPT Forankring i kommuneledelsen Samhandling PPT-skole/bhg

87 Vente-lister PPT Forel dregrup pa, press, rettig heter Flere og flere har reelt beho v for hjelp Skol ene er for dårli g på TPO Nasj onale prøv er, fokus på resul tat Forv entni nger om tidlig innsa ts Mang el på sams temt het mell om skole / bhg- PPT Mang el på felles tenk ning inne n oppv ekst på alle nivå Tidst yver Mang el på forst åelse for tiltak skjed en i bhg/ skole (PPT?) Rutin er/ pros edyr er Svar et er S.U. Uvak larte begr ep

88 Fire føringer for PPT (Meld. St. 18) og tre mål for Statped PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PPT arbeider forebyggende PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner Tydelig og tilgjengelig tjenesteyter av spesialpedagogisk støtte til kommuner og fylkeskommuner. Statped gir tjenester på individ- og systemnivå, og alle kommuner og fylkeskommuner får likeverdig tilgang til Statpeds tjenester. Statped har spisskompetanse innenfor spesialpedagogiske fagområder og bidrar aktivt til kunnskaps- og kompetansespredning på disse områdene. Statped har en strategi for prioritering av områder for forsknings- og

89 Statped midt Læringsmiljø og organisasjonsutvikling Læringsnettverk matematikkvansker Modell for tjenester ift ASK

90 Modell for tjenesteyting Tydelighet om hva kommunen kan forvente av Statped Statped kan forvente av kommunen

91 Modell for tjenesteyting Tydelighet om hva Dialog kommunen kan forvente kommune av Statped Statped Statped kan forvente av kommunen Dok. av lokalt arbeid Søknad til Statped

92 Våre mål Øke kommunes kompetanse i forhold til målgruppa Øke kapasiteten på veiledningen Øke kvaliteten i veiledningen Økt forutsigbarhet i tidsbruk, innhold, veiledningsform og omfang Legge til rette for uformell og formell nettverksbygging bredere refleksjonsgrunnlag når deltakere rundt flere brukere samles

93 Modell : Læringsnettverk matematikkvansker Kompetansespredning til

94 Spesifikke matematikkvansker - brukersaker I tillegg til å bidra til at eleven skal få hjelp, er det viktig at skole og PPT får økt sine kompetanser gjennom arbeid med individsaker. De blir derfor dratt inn i utredningsarbeidet, i ulik grad og på ulik måte ut fra hva de allerede har av kompetanse. Denne arbeidsformen er i utgangspunktet den mest tradisjonelle hos oss med utredning og planlegging av tiltak for elever med spesifikke matematikkvansker. Det er likevel noen forhold i det individuelle saksarbeidet vi vil framheve: Matematikkvanskeområdet er komplekst og de fleste elevene har også andre typer vansker. Derfor er det ofte behov for å arbeide flerfaglig med utgangspunkt i eleven.

95 Spesifikke matematikkvansker forts Kartleggingen tar ikke utgangspunkt i kognitive, objektive tester alene. Et viktig element er dynamisk kartlegging der elevens matematiske tenking og resonering er sentralt. Dynamisk kartlegging avdekker også av hva slags type støtte som fungerer for eleven, og eleven opplever ofte mestring i kartleggingssituasjonen. Elever med store utfordringer i matematikk trenger ofte støtte til selv å være aktive, utforskende og reflekterende i læringssituasjoner. Mange vil profitere på å tilegne seg samhandlingskompetanse og gjennom dynamisk undervisning i smågrupper kan de lære dette og etter hvert bygge operasjonell matematikkompetanse. Dette er en sosiokulturell modell som med fordel kan spres til klasseundervisningen. Gjennom tiltakene lærer skole og PPT å ikke kun fokusere på den aktuelle eleven, men også på læringsmiljøet rundt.

96 Kompetansehevingsnettverk matematikkvansker Varigheten er ett skoleår, To nettverk inngår i modellen: Ett for lærere og PPT (ti heldags samlinger) og ett for rektorer (fem halvdags samlinger). Nettverk 1 - For lærere og PPT I nettverk 1 arbeides det i samarbeidsgrupper rundt et reelt kasus. En samarbeidsgruppe består av sentrale lærere i forhold til matematikk og spesped-koordinatorer på den enkelte skole samt tjenesteyter fra PPT. Det skal være minimum tre fast ansatte personer fra hver skole, og minimum en PP-rådgiver i hver samarbeidsgruppe. Fokus for lærerne er på grunnleggende kartlegging og tiltakstenkning, mens PPT skal ha fokus på utredning, tiltakstenkning og veiledning. Nettverket vil være fleksibelt og la skoler og PPT arbeide samlet eller parallelt på samlingene ut fra enhetenes behov.

97 Nettverk 2: For rektorer Parallelt med nettverk 1 gis et tilbud om nettverk for rektorer ved deltakende skoler. Hensikten med dette nettverket er å øke rektorenes kompetanse innen redskapssiden av utviklingsarbeid. Dette arbeidet vil sikre skolene større utbytte av deltakelse i nettverket både med tanke på kompetanseheving, kompetansevedlikehold og intern /ekstern kompetanseutnyttelse. Deltakelse i nettverk 2 er frivillig, men skolen ved rektor forplikter seg gjennom en samarbeidsavtale å utarbeide en plan for ivaretakelse, vedlikehold og utnyttelse av ervervet kompetanse. Planen sendes Statped i løpet av prosjektperioden. Det er lagt opp til 5 samlinger for rektorene i løpet av skoleåret, hver med varighet på en halv dag.

98

99 Eksempel: Tidsplan læringsnettverk matematikkvansker Uke Dato Samling september Samling 1 5. oktober Samling 2 Skolens høstferie i begge fylker ( oktober) 2. november Samling november Samling 4 4. Januar 2012 Samling 5 1. februar Samling 6 Skolens vinterferie i begge fylker ( februar) 29. februar Samling mars Samling 8 Påskeferie (2. 6. april) 25. april Samling Mai 2012 Samling 10

100 Eksempel: Arbeid i mellomliggende perioder

101 Øke utbytte av tilført

102 Kurs knyttet til elevsaker Når pågangen av matematikksaker har vært stor i de perioder der det ikke har vært planlagt noe kompetansehevingsnettverk, har vi i Statped midt også prøvd ut en annen tilnærming. For seks individsaker som ble tatt inn, inviterte vi skoler og PPT til kurs knyttet til sakene. Skoler og PPT dannet arbeidsgrupper der minst to lærere og en PP-rådgiver måtte delta. De ble også invitert til å ta med kolleger til de to heldagskursene, inntil 6 deltakere totalt knyttet til hver sak. Det første kurset hadde kartlegging og utredning som tema med praktisk utprøving. I perioden fram til neste kursdag (ca. 1,5-2 måneder senere) prøvde deltakerne ut å kartlegge sine elever. Her kunne de ved behov be om veiledning. Det andre kurset hadde så tiltak basert på kartleggingene som tema. Også her fikk deltakerne reflektere sammen om tiltakstenking i de konkrete sakene. Etter kursdagene arbeidet skoler og PPT videre med planlegging og oppstart av tiltak, mens Statped veiledet etter de enkelte gruppenes behov.

103 Matematikkvansker modul i «Faglig løft for PPT» Denne modulen i matematikkvansker bygger mye av innholdet på kompetansehevings-nettverkene. Hver deltaker har ansvar for å velge en elev fra skolen som kasus. Dette er en praksisrettet studiemodul for PPT og vinklingen på innholdet bærer preg av det. En annen forskjell er at mens nettverkene kan betraktes som utviklingsarbeid, er Faglig løft en studiemodul, altså kompetanseheving for den enkelte rådgiver. Faglig løft består av ca. ti samlingsdager fordelt på tre samlinger. På samlingene formidles det teorikunnskap fra Statped og deltakerne legger fram problemstillinger fra sine egne kasus og reflekterer sammen over dette. Mellom samlingene arbeider rådgiverne med konkrete oppgaver knyttet til utprøvinger i skolen. Oppgavene knyttes gjennom studiet sammen til en rapport som beskriver utredningen av eleven og konkrete forslag til tiltak. Rapporten er et arbeidskrav som må bestås før eksamen.

104 Modell : Tjenesteyting i alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

105 Utgangspunkt Sterk økning i antallet tilmeldte brukersaker om ASK Sterkt begrensede personalressurser til tjenesteyting Lovendringer i Opplæringsloven (presisering av rettigheter) Geografisk tjenesteområde utvidet i 2013 Behov for nye strategier som møter kommunenes behovene for bistand og kompetanse Øke kapasiteten på veiledningen Ivareta kvaliteten i veiledningen

106 Lovendringer i Opplæringsloven ( 2-16, 3-13 og 4A-13) og Privatskoleloven ( 3-14) «nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa.» «inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon.» Gjelder grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring Tilsvarende lovpresisering ventes i ny barnehagelov

107 Modell for tjenesteyting 2

108 Modell for tjenesteyting 2 Svarbrev Observasjo n Oppstartsmøte Kartlegging Veilednings -kurs Veilednings -møter Avslutning *Svar på søknad *Informasjon om modell for tjenesteyting Observere i brukerens naturlige omgivelser *Avklare Supplerende innsatsområder kartlegging *Avklare aktuelle veiledningskurs *Avklare tverrfaglig arbeid og tverretatlig samarbeid *Avklare roller og oppgaver *Teori og praktiske eksempler *Gruppeoppgaver *Hjemmeoppgaver Veilede med Avslutte saken utgangspunkt i innsatsområder og hjemmeoppgaver

109 Veiledningsmodellen

110 Veiledningsmodellen Veiledningskurs (basis) Hjemmeoppgave Veiledningsmøter Veiledningskurs (tema) Avslutning Gjennomføres hvert kvartal Forpliktende Nye saker har oppstart hvert kvartal Gjennomføres en gang i halvåret

111 Typer veiledningskurs Innføring Generell orientering om alternativ og supplerende Basis Kommunikasjo n og kommunikasjons -utvikling Tema Lovverk Multimodal uttrykksformer Språkhandling

112 Det enkelte veiledningskurset Forelesnin g Kunnskap Gruppeoppgave Drøfting Oppsummering Opp- Hjemmeoppgave Gjennom- Veile dnings møter <

113 Status modell ASK Veiledningskursene er under utvikling Basiskursene er ferdig og er gjennomført siden januar 2013 Temakursene under utarbeidelse Samarbeid med andre Statped-regioner om videre utvikling av kursmoduler

114 Statped og PPT = Muligheter i framtida? ETT Statped 4 regioner Rammeavtaler og samarbeidsavtaler Oppdragshåndtering - bruker og systemsaker Utvikling av tjenesteprofil SEVU-PPT

115 Tjenesteprofil i Statped Formål Tydeliggjøre Statpeds rolle som en del av opplæringssektoren Avklare grenseflater (kommune, fylkeskommune, andre tjenesteytere og samarbeidspartnere) Fokus Flerfaglighet og tilgjengelighet Endrede arbeidsmåter Robuste og spisse fagmiljøer

116 Strategi for etter- og videreutdanning Etablere og koordinere årlige nasjonale nettverkskonferanser for kommuner og fylkeskommuner i samarbeid med FM, UH og nasjonale sentre ( ) Koordinere og arrangere regionale faglige nettverk i samarbeid med FM og relevante tilbydere Bistå koordinerende UH-institusjon i utvikling av etter- og videreutdanningstilbud som tilbys som en del av av SEVU-PPT

117 SEVU-PPT Statpeds rolle forts Tilby etterutdanning på prioriterte områder, på oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner og ut fra lokale behov og statlige føringer Bistå direktoratet i oppfølgingen av SEVU- PPT ved å delta i referansegruppen for statlige utviklingstiltak i skole- og barnehagesektoren.

118 Les mer om oss/kontakt oss

119 Noen referanser: Cameron, D. L., Kovac, V. B., & Tveit, A. D. (2011). En undersøkelse om PP-tjenestens arbeid med barnehagen. Kristiansand: Universitetet i Agder. Fylling, I. og Handegård, T.L., NF-rapport nr 5, 2009 Hustad, B.C., Strøm, T., Strømsvik, C. L., NF-rapport nr 2, 2013 «Samhandling mellom PP-rådgivere og lærere» (Torill Moen og Arne Tveit (red.), 2012) Meld.St. 18 ( ) Kunnskapsheftet, LP-modellen, Thomas Nordahl, (2006) «Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater» (Nordahl og Hausstätter, 2009) Backmann, K. og Haug, P. (2006): «Forskning om tilpasset opplæring.» Høgskulen i Volda/Møreforskning rapport nr 62/2005 Bolman, L. G., & Deal, T. E. (2004). Nytt perspektiv på organisasjon. Struktur, sosiale relasjoner, politikk og symboler. Oslo. Gyldendal akademisk.