Arsberetning. Bankenes felleslesning for efaktura en realitet. Bankrevisor - en utdnende rase?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arsberetning. Bankenes felleslesning for efaktura en realitet. Bankrevisor - en utdnende rase?"

Transkript

1 Arsberetning Bankenes felleslesning for efaktura en realitet. Bankrevisor - en utdnende rase?

2 Ser du etter teknologiske hjelpemidler som er tilpasset internrevisors utfordringer i hverdagen? Har du behov for "State-of-the-art" teknologi som kan tilpasses din revisjonsprosess og sikre deg en effektiv planlegging, dokumentasjon og oppfolging av internrevisjonsarbeidet? PwC's Internal Audit Services kan gi deg nettopp det. Gjennom «PwCS Kassekreditt for intemrevisjoner», far du ti/gang til den teknologi og kompetanse som er n0dvendig for de oppgaver som skal10ses. Pa var webside kan du lese mer om hva vi kan tilby innen risikostyring og intern revisjon. Risk and control Internet surveys - Vclf internett-baserte unders0kelse for kartlegging av virksomhetens kontrollfilosofi og risikoappetitt. - viirt diagnoseverkt0y for vurdering av modenhet og risiko i forhold ti [!lden nye 0konomien ll GroupSystems - FCA - groupware for effektiv innhenting, vurdering og prioritering av informasjon fra ledere i self-assessment prosesser. TeamAdvantage - vart windowsbaserte verktay for forberedelse, gjennomf0ring og dokumentasjon av risikoanalyser. TeamAsset - Internal Audit Workbench - vart lotus notes baserte verkl:0y for effektiv planlegging, dokumentasjon og oppfolging av internrevisjonsarbeidet. TeamMate - Internal Audit Workbench - vm windowsbaserte verkt0y for effektiv plan legging, dokumentasjon og oppf01ging av internrevisjonsarbeidet. Globe - vart internasjonale kunnskapsnettverk og Best Practice database som grunnlag for en utvidet erfaringsbase ved vurdering og analyse av virksomheter og prosesser. KnowledgeCurve og Passport - Yare globale kilder for industrispesifikk informasjon mht utviklingstrekk, og utfordringer i ulike bransjer. Ta kontakt med Hans Martin Vikdal pa tlf eller

3 NORSK BAN KRE VISORFO RENING Adresse : Pilestredet 750 Postboks 5864 Majorstuen, 0308 Oslo Tlf Fax E -post: n reviso rnett.no Hovedstyret 2000/2001 : Leder: Roy Sypriansen Norse Secu rity ASA, Oslo TIL jobb StyremedJemmer: Ingjerd Juel Ingeborgrud DnB, Oslo TI L jobb E-post: ingjerd.juej. i Cry All um Sparebankl VestfoJd, San defjord TIL jobb E-post: gry.ajlu ld.sparebankl.no Jan Mandelid TIL E-post: i.net Tellef Myrvold Sparebanken PJ U5S, Kristiansand TI L jobb Torill K. Ravnanger Sparebank 1 Vest, Bergen TI L jobb Ket il Vikdahl Gjensidige NOR Spareforsikring, Trondheim TIL jobb Varamedl emmer: Svenn Erik Forstr0m Norges Bank, Oslo Vegard 0stlien Kredi ttkassen, O slo l ars lien Mob.tlL E-post: larslien.com Kontaktpersoner lokalu tvalg: {se tlf. og adresse ovenforl 0s1/50r: Tell ef Myrvold M idi/nord: Ke ti l Vikdahl Vest: Tori ll K. Ravnanger En historisk begivenhet for var forening! Det var sendt ut innkalling til aile medlemmene om at ekstraordin;er generalforsamling avholdes mandag 23. oktober 2000, i tilknytning til var h0stkonferanse pa Rica 0510 Hotel. Med utgangspunkt i at dette var annen gangs behandling i henhold til vedtektenes paragraf 11, og det hverken kom innsigelser eller kommentarer i forbindelse med f0rste gangs behandling, forventet leder: ikke styret at deltakelsen pa generalforsamlingen Roy Sypriansen vi lle bli stor. Likevel var det forbausende fa som m0tte pa den ekstraordin;ere generalforsamlingen. Den lave deltakelsen, velger jeg a tolke som ett uttrykk for medlemmenes tillit til styrets saksbehandling. Vedtektsendringene ble enstemmig vedtatt, og fra 1. januar 2001 vii forenings navn vcere: Norsk Finansrevisorforening (forkortet til NFRF) Skifte av navn og endringer i vedtektene, gjennomf0res i det aret som foreningen fyller atti. I 10pet av foreningens historie, er dette sa langt jeg kjenner til en av de stmst forandringer som er iverksatt. Selv om vi er en forening med lange tradisjoner og med et litt konservativt tilsnitt, ma vi likevel forvente at det i fremtiden hyppigere vii skje sl0rre og mindre omstillinger i var organisasjon. Som nevnt gjelder navnendringen fra 1. januar De organisatoriske endringene gjennomf0res i forbindelse med var ordin;ere generalforsamling i apri I samme ar. I forbindelse med omorganiseringen har vi behov for tillitsvalgte som 0nsker a gj0re en jobb for foreningen. I den sammenheng sa oppfordres det til a ta kontakt med styret eller andre tillitsvalgte, hvis man 0nsker a stille sine ressurser til disposi sjon. H0stkonferansen om operasjonell ri siko samlet ca. 40 deltakere. Det er mitt inntrykk at deltakerne var forn0yd med det som ble servert bade faglig og arrangementsm essig. Vi har etterh vert fatt en tradisjon for a tilby bade en konferanse om varen og en om h0sten. Over tid har vi via faglig utva lg sin innsats og erfari ng fatt god kompetanse og opparbeidet n0dvendige ru tiner, for a gjennomf0re disse pa en profesjonell mate. En gjennomgang av de siste ars eva lueri nger undersl0tter min vurdering om at vi har blitt dyktige pa konferansesiden. Selv om vi er blitt gode til a arrangere konferanser ma dette ikke bli en sovepute, for vi er n0dt til pa lik linje med yare konkurrenter, a videreutvikle det konseptet som vi arbeider etter. Den organisasjonsendring som er gjennomf0rt i forbindelse med var ekstraordi n;ere genera lforsamling, med eget kompetanse- og konferanseutvalg, ska l tilrettelegge for at vi ti lbyr konferanser som er konkurransedyktige i fremtidens marked. forts. s. 10

4 Innhold Kalender.s. BANKREVISOREN Organ for Norsk Bankrevisorforening Lederen har ordet 3 Oppsumering fra styrets strategi samling juni Temakon/erane 7 Anberetning 11 A1Smete i Revisjonssjejkretsen 13 Utsatt plikt til Ii inn/ere regnskapslovens kapittel 2 om registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger 14 Bankrevisor - en utdeende rase? jan, 15. feb, 8. mars og 22. mars. Sty remoter i NBRF april 2001 NBRFs landskonferanse 30. mars Neste utgivelse av Bankrevisoren Svarfrist medlemsundersokelsen Redaksjonsutvalg Jan Mandelid Tlf. jobb E-post: Roll K. Saether Sparebanken Mere, Kristiansund Til. jobb/privat E-post: ro line.no Haakon Faanes Kred itkassen, Oslo Tlf. jobb E-post: Odd Arild Faugstad Sparebank1 Vest, Bergen Tlf. jobb E post: E - postadresser Bankenes /elleslesning for efaktura en realitet Randi Alm~s Norges Bank Tlf. jobb Ettertrykk ikke tillatt uten skriftlig tillatelse. Merverdiavgifls re/ormen Ekstraordinl1lr general/onamling 21 Sats : Createurene AS, Skjetten Trykk: Nordberg Aksidenstrykkeri A/S, Oslo ISSN: Nordisk Bankrevisjonsje/ kon/eranse 2000 NoteopPlysninger 2000 Operasjonell risiko I/egg: Medlemsundenekelse Opplag: 450 ex. Annonsepriser: Helside (s/h) kr , Halvside (sih) kr " I tiljegg kommer satsomkostn. Fargeannonser: Pris etter avtate. Abonnementspri s: Kr. 200,- pr. ~r. Meninger og p~stander sam fremkommer i artikler eller innlegg i bladet er ikke n.0dvendigvis sammenfallende med NBRF's syn.

5 Oppsummering fra styrets strategisamling 13. og 14. juni 2000 (Utkast til strategidokument for perioden ) I forbindelse med generaiforsamlingen 1998, presenterte styret strategidokumentet for perioden NBRF beskrives som et fagmiljo i dokumentet. Det betyr at NBRF med sine aktiviteter og arrangementer ma bidra til a styrke var felles kompetanse. Vi ma tilfredsstille medlemmenes behov for nodvendig faglig oppdatering. Dette gje1der srerlig innenfor kombinasjonen av linans og revisjon. Siden linanssektoren er en nrering i stadig utvikling ma yare arrangementer og artikler i medlemsbladet, gjenspeile den dynamiske trenden i nreringen. Fagmiljoet skal ogsa fungere som et kontaktforum for medlemmene. NBRF bor vrere en kilde tillokal og regional nettverksbygging for medlemmene. MJ/ene som ble definert i presentasjonen kan i hovedsak oppsummeres i ffjlgende punkter: medlemmene skal vrere fornoyde med NBRF NBRF skal vrere en dynamisk organisasjon presentere faglige temaer som er tidsaktuelle FfJlgende handlingsplan ble definert: utarbeide forslag til justerte Cnye'') vedtekter samarbeide med andre revisorforeninger nar gjelder sekretariatslesning tiltak for a styrke fagtidsskriftet, bl.a. arbeide med a finne en redakwr til Bankrevisoren Hva er gjennomffjrt? I fellesskap med andre private revisororganisasjoner har vi inngatt en samarbeidsavtale med DnR om sekretariatslosning. Avtalen tradte i kraft varen 1999, og styret gjor periodevis en evaluering av samarbeidet. Sa langt er styrets vurdering at samarbeidet fungerer tilfredsstillende. I forbindelse med arets generalforsamling la styret frem forslag til nye vedtekter. Det kom ingen kommentarer, og det legges opp til ny behandling iht vedtektene, i ekstraordinrer generaiforsamling i ti\knytning til NBRF's hostkonferanse. Redaksjonsutvalget arbeider lepende med a styrke fagtidsskriftet bade innholds- og "layouts" messig. Dette ble synliggjort ved bl.a. ny "layout" pa bankrevisoren, fra og med nr Dette som et tegn pa at vi prover a fornye oss, og samtidig fremsm med en "friskere" profil. Vi har ikke klart a fa til en ordning med en redakwr til bankrevisoren. Det er likevel styrets vurdering at det arbeides godt i redaksjonsutvalget, og vi har forelepig valgt a legge arbeidet med a skaffe en ny redakwr "pa is". Styret har derfor i hovedsak gjennomfort de handlingspunktene som ble satt opp i strategidokumentet for perioden Styrets strategiarbeide Styret har gjennomfurt en to dager strategisamling, hvor vi dmftet de fleste sider ved var organisasjon og dens fremtidsutsikter. Styret kom til at det fortsatt er et behov for en selvstendig og faglig spesialisert revisororganisasjon innen finansnreringen. For styret kom frem til ovennevnte konklusjon, hadde vi en bred diskusjon om organisasjonens sterke og svake sider. Diskusjonen ble konsentrert om utviklingen i de interne og eksterne faktorene. Interne forhold NBRF's har en solid okonomi, god likviditet, og i lepet av de siste Melle har inntjeningen vrert tilfredsstil- Bankrev isoren 4/00

6 lende. Det har vrert en reduksjon i medlemsmassen i en periode, men nedgangstakten ser ut til a bremse opp. Det har tildels vrert vanskelig a rekruttere tillitsvalgte, og det skyldes at NBRF er avhengig av en god porsjon dugnadsand. Gjennomgaende er det liten interesse fra medlemmenes side mht det som mrer seg i foreningen, selv om det tyder pa at medlemmene ikke er likegyldige til det som foregar i foreningen. Det kom til uttrykk via oppllliltet og engasjementet som ble vist pa generalforsamlingen for to ar siden, da styret ferste gang la frem utkast til nye vedtekter for NBRF. Vare konferanser har hatt en Ilkende oppslutning, og tilbakemeldingene fra de siste ars arrangementer, har i all hovedsak vrert meget bra. Medlemmene har i sum hay revisjons- og finanskompetanse. Medlemmenes tilknytning til NBRF er god, og det er knyttet sterke sosiale band, spesielt blant medlemmer med lang fartstid i organisasjonen. Eksterne forho/d Som kjent eksisterer det flere private revisororganisasjoner som tildels overlapper de tilbud og tjenester, som NBRF gir til sine medlemmer. I tillegg har de st!lrste eksterne revisjonsfirmaene i de sen ere arene satset pa a tilby operasjonelle revisjonstjenester i tillegg til de finansielle. De "fern store" revisjonsfirmaene har en internasjonal forgrening og en ressursbase som var organisasjon bare kan dmmme om. Det betyr at vi rna satse pa ii kunne tilby yare medlemmer et "nisjeprodukt", med hovedfokus pa revisjon og finans i Norge. Vi rna i tillegg ha fokus pa internasjonale utviklingstrender innen vart omrade. For at inngangsbarrieren ikke skal vrere for hay for nye medlemmer, har vi bevisst satset pa a holde kontingenten pa et moderat niva. For a opprettholde selvstendighetslinjen bllr antallet medlemmer ikke falle vesentlig under dagens niva pa ca Mil/settinger for perioden medlemmene skal vrere forfi!jyde anta11 medlemmer bllr ligge pa ca. 300 Ilke relasjonsbyggingen blant medlemmene presentere faglige temaer som er tidsaktuelle Tre av malene er av kvalitativ art som vi kun far svar pa via medlemsundersllkelser. Det legges dermed opp til at vi rna ha jevnlige medlemsundersllkelser for a fa svar pa om majene oppnas. Handlingsplan Nedenfor felger en opplisting av de tiltak som styret vii sette fokus pa i kommende periode. Metodikk utarbeide en overordnet veiledning for bade finansiell og operasjonell revisjon innen finansnreringen Relasjonsbygging -bidra til Ilkt relasjonsbygging bade lokalt, regionalt og nasjonalt, spesielt i tilknytning til vare konferanser. Fa til st!lrre aktivitet pa lokalplanet. NyU navn pa vart medlemsblad/fagblad Utvikle en egen hjemmeside pa internett (e-business) -gjllre det mulig for yare medlemmer a diskutere faglige temaer via internett -Iage en "brosjyre" som forteller om var organisasjon /evnlige medlemsunders9kelser (ca. hvert tredje ar) Medlemsverving -utvikle et konsept som bygger pa et pmvemedlemsskap Utvikle en overordnet "rollebeskrivelse" for internrevisor Opplistingen er ikke ment a gi uttrykk for noen form for priolitet mellom tiltakene. I tillegg vii vi videreutvikle vare navrerende tre hovedprodukter som best:l.r av vart medlemsblad - bankrevisoren, landskonferansen og temakonferansen pa Msten. Avslutning Strategi stammer fra gresk og betyr fremgangsmate for a na mal. Strategien skal signalisere i hvilken retning vi skal ga for a na malene. Na har styret satt seg som mal at medlemmene skal vrere fornayd med var organisasjon og de produkter som leveres. For at vi skal fa fornayde medlemmer har vi satt opp en tiltaksplan, som tatt i betraktning de ressurser vi har tilgjengelige, etter styrets syn er forholdsvis ambisihs. Styret har betegnet dokumentet som et utkast for perioden I den sammenheng oppfordrer vi medlemmen til a komme med realistiske innspill til plan en. Ved a bidra i strategiprosessen, deltar man aktivt i utviklingen av NBRF. Dere kan enten ta direkte kontakt med styret, skrive i bankrevisoren, eller f.eks. komme med innlegg til styremlltene. Haper dere tar utfordringen slik at vi i fellesskap kan skape en best mulig organisasjon. Styret tar sikte pa a presentere et endelig strategidokument pa generalforsamlingen vare Oslo, den 31- august 2000 Styret -

7 Temakonferanse - operasjonell risiko RICA OSLO HOTEl, OSLO 23. OG 24. OKTOBER 2000 En ny h9stkonferanse er vel i havn, avholdt sentralt i Oslo med 38 deltakere. Deltakerne pa konferansen fikk belyst temaet Operasjonell risiko ut fra ulike synsvinkler: M ajsettingen for konferansens gay oss utvilsomt en del forventninger; Vi skulle fa ekt forst1telse av operasjonell risiko som en del av finansnreringens risikobi!de, bli presentert modeller for Mndtering av risiko, fa innspill pa hvordan risikoen kan kvantifiseres, fa oppdatert informasjon fra tilsynsmyndighetene, samt fa innsikt i svakheter og trusler pa IT-siden. Hvorvidt malsettingene ble innfridd vii en komme tilbake til under oppsummeringen. Ferst ut pa konferansen var konserndirekter Knut Utvik fra DNB, som delte risikoen inn i tre hovedelementer; Den forretningsmessige risikoend.v.s. endringer i eksterne forhold og hendelser, som forretningsrnilje, konkurranseforhold, politisk utvikling, reguleringer, skatteforhold og lignende. Operasjonell risiko- d.v.s. det som forarsakes av menneskelig svikt, bedriftens avhengighet av nekkelpersoner, sarnmenbrudd i prosesser, kapasitets- og kvalitetsproblemer. Rennome-risiko- forhold som kan medfure tap eller bortfall av forretninger. Ellers pekte han pa at den store endringstakten man ser i dag medfurer en stadig sterre strategisk risiko. Dette gjelder i forhold til eksterne forhold men pavirker ogsa interne prosesser. Et eksempel pa dette er utviklingen ie-business, som ogsa pavirker maten bedriften organiseres pa; Der den hirarkiske oppbyggingen endres til mer en entreprenerorganisasjon. Sen trait i overvakingen/ 4. kvartal: Budsjet og IK-rapp. m/tiltaksplan majingene vii vrere regnskapsrapporter kombinert med markedsrapporter, kundemalinger, fei! rapporter og maling av produkt- 1ennsomhet. Risiko-fokus og -analyse rna integreres i den 1epende planlegging/ forretningsdrift og han sa for seg fulgende planleggingshjul: 1. kvartal: Analyse inkl-. overordnet SWOT Avdelingsdirekter Anne Merethe Bellamy, hadde et innlegg om 'Ti!synets" syn pa risiko. Hennes utgangspunkt var

8 bl.a. at en forutsetning for et velfungerende finansmarked er at akterene er risikobevisste og kan handtere forhold som kan true stabiliteten. Hun opererte med 3 kategorier av risiko; Markedsrisiko Kredittrisiko Operasjonell risiko Operasjonell risiko ble definert som "tap som oppstdr grunnet menneskelig svikt, svikt i prosesser eller teknologi ", eller "all annet enn marked risiko og kredittrisiko". Ellers var det verdt a merke seg at operasjonell risiko etter hvert skal tas hensyn til i kapitaldekningen, noe som rna bety at den rna kvantifiseres. Dette fremgar av Baselkomiteens (pilar I og Pilar In og EU-kommisjonens uttalelse. Dette betyr at Kredittilsynet rna ta stilling til de modeller som institusjonene legger frem. Ellers ble det nevnt at det vii komme en utredning om Internrevisjon i finansinstitusjoner og evt. regulering av dette. 0konomidirektor Aimee Staude gjennomgikk Kreditkassen's overordnede styringsmodell, der utgangspunktet var a maksimere risikojustert IlInnsomhet. Gjennom allokering av egenkapital til ulike risikotyper, ble hvert forretningsomrme tildelt en egenkapital ut fra en beregnet risiko. Avkastningen ble da malt mot egenkapitalbehov og ikke bokfurt kapital. Avdelingene/enheten males da opp mot en fastsatt egenkapitalavkastning. Risiko som males er bade kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Kredittrisiko er i rorste rekke relatert til "tap pd utldn og garantier", mens markedsrisiko er relatert til "netto kursgevinst pd finansielle instrumenter", Operasjonell risiko kan ha innvirkning pa bade r 1ltenetto, kursgevinster og andre inntekter. Beregning av operasjonell risiko tar utgangspunkt i de ulike produkter som multipliseres med en faktor for produktet og en faktor som gar pa Tor Nysted fra Det Norske Veritas filosoferte en del rundt kvalitesbegrepet koblet opp mot risiko og avvik. Faglige mom enter ble presentert ispedd morsomme historier og stadige eksempler fra "min elskede", Det rorste han tok for seg var hvorfor ling gar galt, og listet opp enkelte arsaker med artige kommentarer; ~Ioppl"g.lfler:J(liI\d~Jientering' Utilstrekelig IcOmunibsjon Mangel pi ansvarso "'Ielse Manglende ressurser eller fell prioritering Ellers hadde han en annen definisjon av kvalitet knyttet opp mot kunden; Kvalitet er all kunde blir begeistret for og som vi tjener penger pd. +Kvalitet er derfor er et resultat av yare handlinger. storrelse. (Av forstltejige grunner ble faktorene/multiplikatorene ikke presentert) Bankens totale egenkapital blir saledes fordelt pa kredittrisiko (noe over 50%), markedsrisiko (10-15%) og operasjonell risiko (ca. 10%). Det som blir igjen av egenkapital, d.v.s. differansen mellom faktisk egenkapital og beregnet egenkapitalbehov blir en sltkalt "bufferkapital". Da beregning av operasjonell risiko, etter Kreditkassens metode, er betydelig ressurskrevende ble det presentert en mulig "snarvei"; Indikatorer Avvik blir da det motsatte av kvalitet og kan da defineres som; All som gjer kundel! forbannet pd oss og som vi taper penger pd. Hvordan sikre kvalitet? J 0, det krever kunnskap om risikobildet, det krever at prosessene styres, resultatene rna males og prosessene rna korrigeres. Kvalitetssystemet blir da et virkemiddel til a sette ut i livet en forretningside pa en trygg og effektiv I!-~t s.f,..ye cial I... De~ var Ildee de:!, sal tjeg h~ Ildee tidl ;u... =-. mate. Kvalitet er derfor nar resultatene av den virksomhet som drives blir tilfredsstillende og det pa tross av at den innebrerer ulike former for risiko, herunder operasjonell risiko. Dette var hovedpunktene i Tor Nysted's oppsummering til deltakerne. pa risikoklirna kan vurderes ut fra; Brudd pit etiske standarder Produktmix (Antall produkter og vanskelighetsgrad) Prosjekter / prosjektledelse (Antall, storrelse, avvik fra mal) Teknologi (Ex. Manuelle input, opptid og lignende) Internkontroll (Herunder interne rev.rapporter) Nar det gjelder styring av operasjonell risiko, b0r en sp0rre; Hvordan oppmuntre til proaktive handlinger i hverdagen- slik at negative ting ikke skjer. Dette kan ellers ga pa holdninger, rekruttering, ledelse, rutinebeskrivelser og relevante kontrollhandlinger.

9 Ellers b"r oppmerksomheten rundt risiko vrere stor nar det skjer swrre endringer. presentasjon av en modell for operasjonell risikostyring- "Konvolutten". "Konvolutten" ble fremstilt slik; Innsatsfaktorene: rna kartlegges da disse er en risiko i forhold til prosessene. Innsatsfaktorene kan grovt deles i tre 4 grupper; (1) Leverand"rene, Einar Dossland hadde ogsa et sterkt fokus pa dette med risiko i forbinde1se med endringer. Han var som alltid engasjert og energisk, ogkommed eksempler pa bade gode og darlige styringer av risiko. Operasjonelle mal Forpliktelser Prosesser og insatsfaktorer Han valgte a klassifisere risikoen i to hovedgrupper; Risiko pa strategisk niva Forretningsrisiko og Risiko pa operativt niva- Systemrisiko og etterlevelsesrisiko. En annen angrepsvinkel kunne vrere a skille mellom Iboende risiko (arsaken til at hende1sen oppsrnr) og kontrollrisikoen (fanger ikke opp den u"nskede hendelsen). Ellers var hans budskap at den beste maten a redusere risikoen pa i en virksomhet, var simpelthen a vrere selektiv, d.v.s. velge bort risikoen, for eksempel ved at en ikke gar inn pa omrader med stor iboende risiko. Det betyr at en velger de risiko en vii ta, og de en ikke vii tao Ellers er det viktig a utvikle kompetanse og forsrnelse rundt de forretningsmessige risikoen. PricewaterhouseCoopers, representert ved; Hans Jorgen Struksnaes, Judit Ostrem og Oivind Heuer, hadde pa dag 2 en Aktiveter for it fyue konvolutten hie da; Identifisere mal- Dette kunne vrere mer langsiktige mal (driverel for eksempel uttrykt i mal for markedsandeler, salgsma! eller mal om en viss kostnadsreduksjon. Identifisere forplikte1ser- Dette kan vrere i forhold til ansatte, kunder, leverand"rer eller eierne. Dette kunne for eksempel uttrykkes som ; Avkastningskrav fra eierne, tilgjengeligheten for kundene o.s.v. Identifisere virksomhetsprosessene og det en rna lykkes med for a kunne I1lfJte forpliktelsene. Prosessen kunne gjerne deles inn i Ledelsesprosesser, Kjerneprosesser og Swtteprosesser. Fra v. Struksnes, 0strem, Heuer (2) Ansatte/n"kkelpersonell, (3) Teknologi og (4) Utstyr/lokaler. Risikovurderingen blir da hva som kan ga galt i forhold til innsatsfaktorene (1)... (4). ProsessovervAking blir da a identifisere proses& indikatorer som skal fulges opp, d.v.s. indikatorer som gir tidlig beskjed om utviklingen. Dette skal redusere sannsynligheten for lavere serviceniva eller driftsforstyrre1ser. Utfordringen blir a finne gode/ sterke indikatorer men ikke for mange, bestemrne frekvens for malinger, fatsette toleransegrenser og ha handlingsplaner nar noe inntrer. Service management er kvalitetssystemet rundt prosessene som skal bidra til et bestemt serviceniva og redusere den operasjonelle risiko. Etter en innfuring i modellen, ble det anledning for deltakerne a pr0ve seg ved et praktisk case, som gikk pa etablering av et system for aksjehandel over Internett. Ut fra presentasjonen i plenum, virket det som de fleste hadde fatt en god del hjelp av systematikken og dermed en bekreftelse pa at metoden er brukbar.

10 Oppsummering: Gjennom konferansen fikk deltakerne belyst Operasjonell risiko belyst fra forskjellige synsvinkler. Flere definisjoner ble brukt selv om innholdet var noe av det samme. En utfordring blir om en kan ta i bruk "konvolutten" i det daglige arbeidet. Et ract vii vaere a tilpasse denne i noen grad til egen virksomhet og egne forhold. Inntrykket er at det viktigste blir a analysere "forpliktelsene" over kundene, se pa de viktigste prosessene, vurdere innsatsfaktorene og velge ut indikatorer som sier noe om hva som er i ferd med a skje. Hvis vi kan fulge opp og ha kontroll med kjerneprosessene vii en gjennom det ha kontroll med den operasjonelle risikoen. Internrevisor kan ha fokus pa dette selv om det furst og fremst er ledelsen som bllr fulge opp og det ma ligge i linjen. Kartleggingsprosessen kan nok bli tidkrevende. I dag er det nok slik at innen finanssektoren brukes det mest tid og ressurser pa a analysere og male den finansielle risikoen. Operasjonell risiko er vanskeligere a male og utfordringen er at en ser for seg et krav om maling i fremtiden (kapitaldekningsregler). For mindre finansinstitusjoner kan dette utvilsomt vaere et problem. Vi har sett, her representert ved Kreditkassen, at noen allerede er godt i gang, men det krever ressurser og kompetanse. Konferansen har utvilsomt gitt deltakerne et godt innblikk i hva operasjonell revisjon er, og hvordan denne kan styres, herunder a bruke en modell som grunnlag for analysen. I mindre grad har en blitt noe klokere i hvordan den skal mihes i egen virksomhet, selv om en fikk et visst innblikk i hvilke faktorer som bllr hensyntas i en slik beregning. Kanskje bllr en her ga videre med et kursl opplegg for a komme noe naermere en modell eller et opplegg for a kvantifisere risikoen. Noe av det mest positive var utvilsomt bredden i presentasjonen, der ulike ressurspersoner hadde ulike innfallsvinkler, samt en praktisk modell en kunne ta med seg og formpentligvis teste ut i egen virksomhet. Bade innhold, fremfurelse og nytteverdi er jeg saledes godt forn0yd med. Bilde av Faglig utvaig : ira v. C.G. Lunde, E. Nordli,I.}. Ingeborrud (M. Stevens og L Lien var ikke til stede da bildet hie tatt. Fortsefte/se fra "Lederen har ordet" s. 3 Som nevnt i min forrige leder har styret utarbeidet en strategiplan for perioden Dette dokumentet gir Yare medlemmer innblikk i de saker og tiltak sam styret mener det er viktig a arbeide med fremover. Dokumentet kan muligens vaere til inspirasjon for medlemmer sam lurer pa am de vii pata seg et very for foreningen. Ved en feiltakelse ble ikke dokumentet trykket i forrige nummer av bankrevisoren. Forhapentligvis kan dere lese styrets tanker rundt fremtiden i dette nummer. Snart kan vi skrive ar I forbindelse med overgangen til ar 2000 var det stor usikkerhet og mange dystre spadommer am hva sam kunne skje rundt det arsskifte... Selv am vi gar inn i fremtiden med godt mot og mindre tvil enn ved forrige arsskifte, vii det nok skje uventede og overraskende ting ogsa i det kommende aret, som vii gi utfordringer, gleder og sorger for ass aile. Na rett fm den hektiske julestria, haper jeg at aile medlemmer tar seg tid til a lese medlemsbladet og reflekterer litt rundt de forandringer som skjer i foreningen. jeg tar gjerne samtaler med medlemmer sam kunne tenke seg a bidra fremover. 0nsker aile en riktig god jul og godt nytt ar.

11 Arsberetning- Tid for tanker Arsberetningen er ment a vrere utfyllende i forhold til den informasjon som gis i arsregnskapet. Fremstillingen skal hjelpe leseren til a kunne vurdere bankens ekonomiske og finansielle utvikling, Dessuten skal det i arsberetningen redegjeres for vurdering av risiko og hva man tenker om fremtiden. Informasjonskravene i arsrapporteringen ble ytterligere eket i 1999 som en mlge av ny regnskapslov. Nedenfor I det ettermlgende vii jeg redegjere nrermere for kravene til informasjon samt anbefalt informasjon knyttet til ovenstaende forhold. Generelle krav til ilrsberetningen Krav til minimumsinnhold i arsberetningen er regulert i regnskapsloven samt arsregnskapsforskriften, hvor det er regler som utfyller eller "... hjelpe leseren til a kunne vurdere bankens 0konomiske og finansielle utvikling. " mlger noen innspill til refleksjon og ettertanke nar man star foran arsrapporteringen for Revisjonskontoret i Sparebankenes sikringsfond gjennomgar hvert fir sparebankenes arsberetninger. Basert pa denne gjennomgang er var erfaring at enkelte ornrltder fordrer noe sterkere fokus i arsberetningen. Dette dreier seg i hovedsak om fulgende forhold: Opplysninger om forretningsornrader og finansielle mal. Vurderinger av betydning for a bedemme stilling og resultat. Finansiell risiko, risikostyring og organiseringen av denne. Vurdering av bankens fremtidige utvikling. fraviker fra regnskapsloven. I tillegg har Norsk RegnskapsStiftelse utarbeidet regnskapsstandard som inneholder anbefalinger med hensyn til informasjonens omfang. Opplysninger om forretningsomrader og finansielle mal Det anbefales a gi en redegjerelse for sparebankens /orretningside med en kort beskrivelse av de /orretningsomrader som banken dekker. Konkurransesituasjon og alliansebygging ber ogsa kommenteres. For evrig er det aktuelt a redegjere for rammevilkdr, norsk ekonomi og renteniva, lokalt nreringsliv og andre forhold som pavirker aktiviteten lokalt. Det siste er viktig, da utviklingen i sparebanken ofte er et speilbilde av utviklingen i distriktet. Nar det gjelder finansielle mal, ber grunnfondsbevisbanker gjengi m31settinger om sterrelsen pa egenkapitalrentabiliteten og kapitaldekningen/ egenkapitalprosenten. Informasjon av denne karakter vii bidra til ekt forstaelse av bankens virksomhet. Opplysningene rna naturligvis avveies mot kommersiell sensitiv informasjon. Vurderinger av betydning for a bedemme stilling og resultat Arsregnskapet skal inneholde opplysninger som er nedvendige for atregnskapsbrukerskalkunne bedemme resultat og stilling. Generelt ber formen vrere vurderende. Faktorer som varierer over tid og som derior gir svingninger i resultat, rna identifiseres og forklares. Dette gjelder store enkelttransaksjoner, enten det er inntekter eller kostnader. De makroekonomiske betraktninger kan bidra til a forklare en del utviklingstrekk, men denne type informasjon ber begrenses. Bankens funding - IAneopptak, verdipapirgjeld og innskuddsdekningkommenteres i tillegg tillikviditetssituasjonen pa balansedagen. Vurderingen ber omfatte forholdet mellom kortsiktig og langsiktig gjeld samt forfallsstruktur i forbindelse

12 med liineopptak. Relevante finansielle forholdstall, som for eksempel innskuddsdekning, egenkapitalprosent, kapitaldekning m.v., er en naturlig del av de vurderinger som dmftelsen omfatter. Finansiell risiko, risikostyring og organiseringen av denne Risikostyring er et sentralt konkurranseparameter, noe som kan gi indikasjoner om bankens inntjening i fremtiden. Bankens malsetting med hensyn til finansiell risiko kan ha stor betydning for inntjeningsevnen bade pa kort og lang sikt. I arsberetningen bllr det gis en generell redegjllrelse om finansiell risiko i tillegg til informasjonen knyttet til hver risikoart. Oversikt Risikoprofil og oversikt over finansiell risiko. Sparebankene har normalt lav risikoprofil. Oversikt over de viktigste finansielle risiki vil normalt inkludere markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. Finansiell marked8- risiko vii for de mindre og mellomstore sparebankene, vrere en kombinasjon av renterisiko, kursrisiko og unntaksvis valutarisiko. Hvordan banken organiserer og styrer Ikontrollerer finansielle aktiviteter. Det b0r opplyses om hvilke risiki det skilles mellom i oppfulgingsrutinene. Risiko styres blant annet gjennom definerte beslutningsprosesser, fullmaktssystemer og rammer for eksponering. Finansiell markedsrisiko Opplysningene knyttes normalt til balansedagen. I tillegg ma det opplyses om vesentlige endringer i risikoprofil gjennom aret. Renterisiko: Hvilke investeringer I gjeld det er knyttet renterisiko til. Hvordan renterisiko rapporteres og overvakes. Hvilke rammer som er etablert for a regulere slik risiko. Kursrisiko: Oppgi hovedformalet med verdipapirinvesteringer. Hvilke rammer styret har etablert. Rapporteringssystemer og regler for beslutningsprosessen, fullmaktssystemer. Valutarisiko: Oppgi netto valutaposisjon pr Hva hovedpostene bestar av og hvorfor transaksjonene er gjennomfurt. Beskrivelse av rapporteringsrutiner. Forven!e! tap pti kreditt menteres relatert til arets tap og hvordan konjunktur-utviklingen pavirker kredittrisiko. Videre kan det vrere av interesse a kommentere hvilket potensiale banken har nar det gjelder a Ilke andre driftsinntekter. Avslutning "... organiserer og styrer/kontrollerer finansielle aktiviteter. Det skal redegjores for bankens samlede gjennomsnittlige arlige for ventede tap pa utlan og garantier i en nrermere definert periode og faktiske tap i regnskapsaret. 0vrige opplysninger om utliin, tapsavsetning og risiko er normalt tilfredsstillende dekket i arsberetningen. Likviditetsrisiko Det bor redegjores for eventuelle endringer i innskuddsdekningen. Kundeinnskudd og langsiktige i kapitalmarkedene representerer stabile finansieringskilder for banken. Likviditetsrisikoen styres normalt gjennom at totale innlan fra disse kildene skal oppfylle etablerte minimumsmal. Det bor redegjores for rutinene for rapportering til styret for langsiktige og kortsiktige innlan. Vurdering av bankens fremtidige utvikling Det bor gis en vurdering av bankens forventede okonomiske utvikling pa et overordnet niva samt de viktigste forutsetninger som er lagt til grunn. Det kreves ikke at man offentliggjor budsjetter og prognoser for fremtidige perioder, da de forutsetninger som disse bygger pa, endres raskt. Man bor dmfte faktorer og forhold som vii ha betydning for frelmtidig ( resultater, herunder KOIOKtlrriamle-, situasjon. Dette gjelder for ek"enlp'l! konsekvensene av endret renteniva. Forventet tapsutvikling bor kom- Det er na tid for tanker og forberedelser vedmrende arsrapporteringen for Arsberetningen, som er et " sen trait dokument i denne rapporteringen, skal tegne et mest mulig helhetlig bilde av banken. Det handler om a formidle historisk informasjon sammen med fremtidsrettede perspektiver. Kvaliteten pa informasjonen har nrer sammenheng med det totalinntrykk som arsberetningen.-~,~~~~:~:~~~.~:~~;'.i skal ~ bankens navrerende still1luf-l tillegg til antatte fremtidige utviklirig'l..

13 Arsmote i Revisjonssjefkretsen november 2000 Arsmatet var lagt til Sem Gjestegard i Asker. Til matet kom 17 av kretsens 22 medlemmer, to medlemmer fra den danske revisjonssjefkrets, samt to eksterne foredragsholdere. F0rste tema for dag en var en presentasjon og diskusjon av fasilitatorrollen vs_ tilsynsrollen. Ketil Wikdahl fra Gjensidige Nor stod for presentasjonen. Temaet skapte mye engasjement og diskusjon blant de1takerne. Diskusjonen gikk i furste rekke pa forholdene revisjon kontra radgivning og revisjonens uavhengige stilling sett i forhold til de bidrag internrevisjonen kan yte som fasilitator. Den andre hovedseansen dag en var en diskusjon om Revisjonssjefkretsens identitet. Martin Stevens ledet deltakerne gjennom dette tema. Diskusjonen kan oppsummeres i fulgende punkter: Revisjonssjefkretsen skal: v<ere en krets for led erne av aile internrevisjonsavdelinger i finansforetak v<ere forum for erfaringsutveksling og benchmarking v<ere forum for strategidiskusjoner som vedmrer de avdelinger deltakerne representerer skape et felleskap og fremsta med omforente standpunkter i forhold til hl.a. reguleringsmyndighetene Dag to ble innledet med et foredrag fra Kredittilsynet ved Anne Merethe Bellamy. Hun kunne bl.a. forteile at Kredittilsynet na forbereder en h0ringsrunde vedr. eventuell regulering av internrevisjonsfunksjonen i norske finansinstitusjoner. Blant de tema som vii bli tatt opp i forbindelse med h0ringen er hvilke oppgaver som skal innga i internrevisjonsfunksjonen, rapporteringsniva og sp0rsmalet om hvilket behov det er for offentlig regulering og mulige motforestillinger i den forbindelse. Revisjonssjefkretsen vii bli en av h0ringsinstansene. Siste post pa programmet var det formelle arslll0tet med valg. Til arbeidsutvalget ble fulgende valgt: Liv Todnem, Handelsbanken (gjenvalg) Bernt R. Petersen, SparebanklVest (gjenvalg) Vidar Hansen, Sparebanken S0r (ny) Reidar D0li, DnB (gjenvalgt som leder)

14 Utsatt plikt til a innf0re regnskapslovens kapittel 2 om registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger I regnskapsloven av 1998 som tradte i kraft 1. januar 1999, er det i kapittel to gitt regler for registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger. Disse reglene sammen med tilherende forkrift av 6. mai 1999 medfurer en kraftig innskjerping i forhold til tidligere lovgivning. Pa grunn av de betydelige endringene, ble det gitt anledning til a utsette implementering av de nye reglene til 1. januar Finansdepartementet har foreslatt a utsette ikrafttredelsen av regnskapslovens kapittel to i ytterligere ett ar til 1. januar Departementet har redegjort mermere for dette i en pressemelding. Regnskapspliktige som ikke har implementert kapittel to rna benytte regelsettet i regnskapsloven av 1977 med forskrifter. N orsk RegnskapsStiftelse (NRS) har utarbeidet et heringsutkast til god regnskapsskikk for registrering og dokumentasjon. Det er usikkert nar en fore10pig regnskapsstandard vii foreligge, men arbeidet har hey prioritet hos NRS. Den utsatte implementeringen gir norske virksomheter noe mer tid til a omstille seg og sette seg inn i det nye regelverket. Det er imidlertid viktig a vrere klar over noen forhold ved utsettelsen. Lovendringen gjelder tidspunktet for plikten til a innfure de nye reglene. Reglene i seg selv er ikke endret. Disse diskusjonene har sa langt ikke pavirket departementets forslag og holdning til eventuelle regelendringer. Vi villikevel ikke utelukke at det vii bli gjort endringer i perioden frem til 2002 Det er plikt til a fulge ett av regelsettene fullt ut. Det er saledes ikke mulig a benytte de1er av regelsettet i regnskapsloven av 1977 med forskrifter og de1er av de nye reglene. Det gamle regelverket har imidlertid en dispensasjonsadgang, og regnskapspliktige kan fortsatt seke dispensasjon fra disse reglene. RegnskapspJiktige ber derfor fremdeles forberede implementeringen av kapittel to i regnskapsloven, men det er naturlig a gjere dette med utgangspunkt i standarden fra NRS nar den foreligger. Dette har det na blitt bedre tid til. Kilde: Ernst & Young (www.ey.com) DnB ef Norges /edende finanskonsern og tifbyr et k~mp/eft utvalg av finansieffe tjenester og produkter for privatpersoner, bedrifter og offentlig virksomhet. Gjennom et /andsdekkende nett av bank- og forsikringsfilialer, postnettet samt e/eklroniske betjeningskanaler tilbys tjenester under merkenavnene Den norske Bank, Vital og Postbanken. DnB skal bli en ledende aktj?)r innenfor e-handel og elektronisk forretningsvirksomhel. DnB ef organisert i fern forretningsomrader: Personkundeomradet, Bedriftskundeomradet, Spareomr~det, Finans- og betalingslj'enester og DnB Markets. Konsemrevisjonell ions bestar av ea 40 revisorer!tied h~yt faglig niva. Pa vegne av styret og konsemsjef ser vi etter at konsemet drives forsvarlig i h.h.t. lover, forskrifter og konsemets retningslinjer. Videre vurderer vi kontroll- og styringssystemer og reviderer konsernets regnskaper og arsoppgj~r. Konsernrevisjonen snker etter dyktige revisorer med erfaring til fnlgende omrader fimlllsielf revisjoll av /orrelllillgsomnider, dtuterseiskaper, llfeko1lforer 08 kollsemregllskap fillansielf og operasjollelf revi.!>joll av va/uta, rente og verdipapirvirksomhetell Vi jobber i team hvor oppgavene spenner fra finansiell til operasjonelj revisjon inklusiv IT-revisjon. Den ideelle s ker har lyst til 3 utvikle seg innen revisjon av regnskap i bank og finans, samt innenfor operasjonell revisjon. Konsemrevisjonens ansvarsomrade omfatter hele konsernct, inklusive datterselskaper og utekontorer. Det er etab lert en god samarbeidsmodell med var eksleme revisor. Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser, utfordrende arbeidsoppgaver og en trivelig arbeidsplass i Oslo. Noe reisevirksomhet ma p,\regnes. Nrermere opplysninger am stillingene gis av revisjonssjef Astrid Lehre, tlf eller kon semrevisor Harald Jregtnes, tlf Skriftlig s knad sendes konsernrevisor Harald Jregtnes, Den Ilorsk Bank ASA, 002 J Oslo innen Evt. kan kortfattet CV sendes via E-post: Ytlerligere opplysninger om DnS finnes pa var hjemmeside pa lntemeu - yare er tilgjengelige pa 1V1V1V.dnh.IIO/.'itillin g - Den norske Bank ~

15 Intervju Intervju Intervju Intervju Intervju Intervju Intervju Intervju Intervju Bankrevisor - en utd0ende rase? Norsk Bankrevisorforening (NBRF) mangler ikke energi eller visjoner, likevel synes bankrevisorer a va!re en utd0ende rase. Bankenes rasjonalisering har kostet revisorblod. Na markedstilpasses NBRF ved a skifte navn til Norsk Finansrevisorforening (NFRF). Faller medlemstallet betydelig, kan en fremtidig fusjon med en eller flere andre private revisorforeninger ikke utelukkes. lekst Dag Bredal Redakt0r i Revisjon og Regnskap Banker og andre finansinstitusjoner vii alltid ha behov for internrevisjon i en eller annen form. Derfor vii bankog finansrevisorer aldri forsvinne, men de beh0ver n0dvendigvis ikke va!re ansatt. Outsourcing kan va!re 10sningen for mange finansinstitusjoner, sier statsautorisert revisor Roy Sypriansen. Slyrels konlrollorgan: Som styeets kontrollorgan er internrevisjon i bank inne i en inleressant utvikling der selve internrevisorrollen star ved et veiskille: Skal internrevisor bli en form for konsulent for led else og styre, eller en uavhengig fagperson som selv definerer sine arbeidsoppgaver? - Norsk Bankrevisorforening (NBRF) ble stiftet i 1921 og er den eldste revisorforening i Norge - den planlegger a feire 80 ars jubileum i 200l. Etter all sannsynlighet dreier det seg om den eneste forening i sitt slag i verden, en interesseforening for bankrevisorer synes a vrere en norsk spesialitet. Sa lenge det yarer. Rver gang bankene rasjonaliserer, fusjonerer eller slutter seg sammen, stilles det ogsa krav til internrevisjonen om innsparinger. Ansvarsomradene blir smrre og antallet revisorer mindre. Da Bergen Bank slo seg sammen med Den norske Creditbank hadde de to institusjonene sarnlet 120 internrevisorer. Etter kjepet av Vital Forsikring og fusjonen med Postbanken er antallet internrevisorer nede i 4045 personer - til tross for en betydelig vekst i forvaltningskapitalen de siste arene. Navneskiftet til Norsk Finansrevisorforening vii venlelig skje under den ekstraordinrere generalforsamiingen som finner sted 23. oktober i tilknytning til foreningens hestkonferanse oktober. Dette sarnsvarer med utviklingen innenfor finansbransjen. Banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak slar seg sarnmen og danner finanskonsern. Norsk Bankrevisorforening har allerede medlemmer fra andre bransjer enn bare bank. Foreningens hovedprodukt er kurs og konferanser. Den mer generelle landskonferansen er knyttet til generalforsarnlingen om varen, mens hestkonferansen er en temakonferanse. Presset i kurs- og konferansemarkedet er stort, ikke minst merkes aktiviteten innenfor de store revisjonsselskapene, men Norsk Bankrevisorforening satser pa et "nisjeprodukt" som er meget attraktivt for spesialister. Fagbladet "Bankrevisoren" utgis med ett nummer hvert kvartal i et opplag pa ca Artiklene er tidsaktuelle og skreddersydd for malgruppen. Foreningen er heringsinstans i saker som angar internrevisjon. I tilknytning til ny revisorlov avga Norsk Bankrevisorforening en uttalelse sammen med de evrige revisorforeningene. Foreningen har eget fagutvalg, men ikke eget sekretariat. Den tjenesten kjeper vi fra Den norske Revisorforening (OnR). Bankrevisor er ingen beskyttet titte!.

16 Foreningen har ingen grader eller eksamener og stiller ingen utdannelseskrav. Den eneste betingelsen er at medlemmene faktisk arbeider med internrevisjon i finansnreringen. - Hva vii styret gj0re for a sikre foreningens fortsatte eksistens? - Vi arbeider med et strategidokument og en handlingsplan for som fremlegges pa ordinrer generaliorsamling varen MaIet er forn0}'de medlemmer. Det skal vi oppna ved a presentere et produkt som er faglig relevant for den enkelte og som vii bidra til a styrke intern-revisorrollen innenfor finansinstitusjonene. Vi vii fa utarbeidet en "metodikk" - en form for overordnet veiledning for bade operasjonell og finansiell revisjon. Dette vi1 vrere til hjelp for internrevisor i det daglige og heve kvaliteten pa arbeidet. Dette kan ogsa bidra til a klargj"re rollen til internrevisor i de enkelte institusjonene. Vi vii satse pa internett ved a lage var egen hjemmeside. I furste omgang er det meningen a legge ut informasjon som kan vrere til nytte for medlemmene. Dette inkluderer en elektronisk versjon av Bankrevisoren. Pa sikt "nsker vi a etablere et diskusjonsforum for medlemmene. Pft denne maten vii vi kunne trekke pa alle medlemmenes kompetanse og skape en dialog om faglige og organisatoriske problemstillinger. forn0}'dhet. Unders"kelsen vii bli et viktig styringsredskap. - Hva er forskjellen mellom bankrevisor og ekstern revisor? - I hovedsak arbeider internrevisor med operasjonell revisjon, mens ekstern revisor driver med finansiell revisjon. Vi ser etter at etablerte rutiner og retningslinjer fulges, og i de tilieller hvor rutinene ikke er gode nok eller mangler, anbefaler vi at slike utarbeides. Flere revisjonsavdelinger utfurer ogsa finansiell revisjon i samarbeid med ekstern revisor. Utfordringen innenfor internrevisjon bestar i a prioritere begrensede ressurser i trm med risiko- og vesentlighetsanalyser. Vi fordeler ressursene slik at disse utnyttes best mulig. Populrert sagt "nsker vi a drive en "value added" revisjon. Det kan til en viss grad diskuteres om vi alltid Iykkes i yare bestrebelser pa ft bli "value added", men det er et omrme med h0}' fokus fra var side. Hvis vi ikke Iykkes i sa mate, vii institusjonene pa sikt ikke betale for egen internrevisjon. - Hvem er oppdragsgiver for internrevisor, styret eller administrasjonen? - Internrevisjonen er styrets kontroll- organ. En internrevisor rapporterer vanligvis direkte til styret. Bare unntaksvis skjer rapporteringen til administrerende direkwr. Ekstern revisor rapporterer til generalforsamlingen. Styret klarer ikke a fulge opp alt i en finansinstitusjon og er avhengig av et eget organ som sikrer at dets kontrollansvar blir fulgt opp. En god internrevisjon er styrets beste garanti mot a bli tatt "med buksene nede". - Kan administrasjonen pavirke rapporteringen? - I praksis vii det jevnlig vrere en utveksling av synspunkter mellom internrevisjonen og administrasjonen. Vi kan papeke direkte feii, som vanligvis blir rettet opp. Om det er faglig uenighet mellom oss og administrasjonen, vi1 administrasjonen selv som regel nevne dette for styret. I hovedsak er aile vesentlige uoverensstemmelser avklart fur det rapporteres til styret. - Hvordan foregar internrevisors rapportering til sty ret? - Internrevisor vii vanligvis foreta en oppsummering overfor styret en eller to ganger i aret. Det rapporteres hva som er papekt overfor administrasjonen og hva som er gjennommrt i henhold til avta1t tiltaksplan. I noen Styrets kontrollorgan: Som styrets kontrollorgan er internrevisjon i bank inne i en interessant utvikling der selve internrevisorrouen star ved et veiskiue: Skal internrevisor bli en form for konsulent for ledelse og styret, eller en uavhengig fagperson som selv definerer sine arbeidsoppgaver? Et klart mai i det nye strategidokumentet er relasjonsbygging lokalt, regionalt og nasjonalt. Aktivitetsnivaet skal "kes pa det lokale plan. En medlemsunders"kelse skal avdekke behov blant medlemmene og graden av Formann i NBRF Roy Sypriansen

17 institusjoner utarbeides det ogsa en manedlig opplisting over de rapporter som er utarbeidet siste periode. - Gjelder kravet om integritet og uavhengighet ogsa innenfor internrevisjon? - Uavhengighet er viktig. Vi har en stor grad av integritet og uavhengighet. A bytte ekstern revisor er en forholdsvis enke1 sak, i praksis er det langt vanskeligere a bli kvitt en internrevisor. F01gelig er vi ikke redd for a si fra hvis vi mener noe er galt eller kunne gj0res bedre. Hvis styret ser behovet for internrevisjon, star internrevisor sterkt. Men du er avhengig av et interessert styre. Er ikke styret interessert i internrevisors arbeid, sa er det heller ingen vits i a bruke penger pa dette. Med et interessert styre er til gjengjeld nytten stor. Uavhengigheten rna du ha i bakhodet hele tiden. Hvis du har styret pa "parti" som deres kontrollorgan, er det ikke noe problem om forholdet til administrasjonen periodevis kan bli litt anstrengt. Slike situasjoner kan oppstil. Derfor er det viktig at styret ser behovet for det vi driver med. - Hva er din forklaring pa den betydelige reduksjonen i antallet bankrevisorer de senere arene - har styrene mistet troen pa internrevisjon? - Kontroll er en kostnad som ikke alltid synes direkte pa inntektslinjen. Derfor er det et stadig press pa ressursbruken. Risikoen for brodne kar er en aweining styret rna gj0re. Virkeligheten er at jo mindre ressurser det brukes pa internrevisjon, jo mindre detaljkontroll blir det. Pa den annen side har vi 0kt produktiviteten. Det har skjedd gjennom utvikling av verkt0y - ikke minst dataverkt0y - og bedre risiko- og vesentlighetsvurderinger. Revisjonsfaget har utviklet seg. Vi er blitt bedre til a se ting og utviklet 0kt forretningsmessig forstilelse. Vi rna ogsa huske pa at finansnreringen i 10pet av 90-arene i betydelig grad har 0kt sitt fokus pa internkontroll og risikostyring. Myndighetene har utarbeidet en internkontrollforskrift som institusjonene rna fulge. Det skulle tilsi at det i linjen har skjedd en betydelig OPPgradering av internkontrollen og dermed 0kt kvalitet i saksbehandlingen. Holdningen til internrevisjon i bank, forsikring og finansforetak er generelt positiv. Hvor grensen gar mellom kost og nytte, er vanskelig a vurdere. Jeg vet ikke hva svaret er, selv om jeg har mine tanker. Dette blir en diskusjon mellom styret og leder for internrevisjonen i det enkelte firma. Utfordringen er at vi skal sikre god kvalitet i rutinene, at vi skal bli mer proaktive og bidra til utformingen av gode konsepter og rutiner. Sikkerheten skal bygges inn i systemene, dette er blitt viktigere siden ting skjer hurtigere, og det kan vrere for sent a komme i ettertid a konstatere at kontrollen ikke var til stede. - Er det slik at internrevisjon mer og mer blir en form for konsulentvirksomhet? - Bransjen furer en kontinuerlig diskusjon om hvordan arbeidet best skal utf0res. To roller konkurrerer: Skal internrevisjonen vrere en konsulentorganisasjon for ledelsen og fulge opp de OInrader som ledelsen mener er de mest interessante, eller skal den vrere faglig uavhengig og selv definere sine arbeidsoppgaver ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering frigjort fra ledelsens prioriteringer? Hvor diskusjonen ender er ikke klart, men hittil ser det ut som om vekten skyves over mot konsulentrollen, men med bibehold av en faglig uavhengighet. - Hvilket forhold har internrevisjonen til Kredittilsynet? - Nar Kredittilsynet har tilsyn med en finansinstitusjon innledes kontrollen gjerne med et ffi0te med internrevisjonen. Kredittilsynet furer ikke tilsyn med NBRF, men vi kan vel si at vi har et faglig samarbeid. Det bestar blant annet i at de lar sine folk forelese pa yare kurs og konferanser og skrive artikler i vart fagblad Bankrevisoren. - Hva med forholdet til medarbeiderne i banken? - Der bemrer du et svakt punkt. Vi har ikke alltid det omd0mmet vi 0nsker oss - et problem vi visstnok deler med revisorbransjen som helhet. Derfor arbeider vi med var kommunikasjon og markedsfuring internt i bankene. Blant annet legger vi vekt pa a vrere til swtte og hjelp. Fortsatt ser imidlertid mange pa oss som detaljorientert og et lite velkomment kontrollorgan. Hvis det var frivillig a bli revidert, hadde!run et fatall 0nsket bes0k fra var side. Pa dette ornradet kan kanskje konsulentrollen komme oss til hjelp som et pedagogisk hje1pemiddel til a bedre forstilelsen. Styrets mann: Revisjonssjef Roy Sypriansen er form ann i N orsk Bankrevisorforening. E - postadresser NBRF driver i disse dager og sam ordner sitt medlemsregister sarnmen med NIRF og lsaca i et feller register i D NR Sarnordningen villette oversikten, ajourhold og forhapentligvis gj0re at vi unngar utsendelse av mer enn et eksemplar av sarnme informasjon, brosjyre o.s.v.. For NBRF vii vi vrere helt konvertert f.o.m I denne sarnmenheng gis det ogsa mulighet for a utvide opplysningene om det enkelte medlem. Styret i NBRF har derfor 0nsket at vi i dette registeret ogsa skal registrere medlemmenes e-postadresser. Det oppfordres derfor til at opplysninger om e-postadresser oversen des til vart sekretariat: merket e-postadresser. For at arbeidet skal bli enklere for vart sekretariat oppfordres det til at adressene oversendes samlet pro bedrift. Styret

18 ,, - -"., ~ - -::":::::;'-l Betraktninger om bilag og attestering: Bankenes felleslosning for efaktura en realitet. lekst av Espen Hytta BBS Bankenes efaktura gj0r det mulig for norske bedrifter a presentere sine fakturaer elektronisk gjennom nettbanker. Samarbeidsprosjektet mellom Kreditkassen, Den norske Bank, Postbanken, Gjensidige NOR Sparebank, SpareBank 1 og Bankenes Betalingssentral legger grunnlaget for en felles infrastruktur for den nye tjenesten, som er forventet a bli fremtidens mate a betale regninger pa. I det f01gende vii tjenesten bli beskrevet. Videre vii vi presentere regnskapsmessige betraktninger knyttet til efaktura...

19 Banksamarbeidet rundt efaktura ble etablert for a utvikle en tjeneste som tilfredsstiller bade bedriftenes og forbrukernes krav til brukervennlighet: En efaktura-tjeneste som gjar det mulig for norske bedrifter a presentere fakturaer til aile kunder, uavhengig av hvilken nettbank kundene bruker. En efaktura- tjeneste som apner for at forbrukerne kan motta aile sine fakturaer i nettbanken, uavhengig av hvilken bankforbindelse avsenderen har. Gjennom etableringen av nettopp en apen lasning, hvor aile banker som ansker a delta er velkomne, tar de norske bankene ansvaret for a sikre en felles og brukervennlig tjeneste. Dermed tar Bankene og BBS lrerdom av de utfordringer andre land har hatt ved innfuring av efaktura. I stedet for it operere med forskjellige lasninger, vii en felles infrastruktur sikre at lasningen fungerer for aile bedrifter som fakturautstedere, og for aile nettbankkunder, uavhengig av bankforbindelse. Positivt marked Det er forventet at flere enn de nevnte bankene vii knytte seg opp mot tjenesten. Fokus Bank og sparebankene i Terra Gruppen har blant annet knyttet seg til samarbeidet denne hasten. Interessen for efaktura blant bedriftene er ogsa meget stor. Bankene er allerede i dialog med over 100 fakturautstedere, som etter all sannsynlighet vii ha tjenesten implementert i lapet av neste ar. Samtidig avdekker markedsundersakelser at potensialet for tjenesten er stort. Antall nettbankkunder er allerede kommet opp i ca pa lands basis, og ventes a ake til over 1,2 millioner innen utgangen av En undersakelse gjennomfurt blant et landsrepresentativt utvalg av nettbankkunder i mars i ar viste at 95 pro sent av kundene regnet med a ta i bruk efaktura, nar de far tilbud om det. Enklere og rimeligere N orske bedrifter sender ut over 350 millioner fakturaer i aret. Store kostnadsbesparelser vii oppnas ved overgang til elektronisk fakturaformidling. Det koster i dag typisk mellom 10 og 60 kroner a produsere og sende en tradisjonell papirfaktura. Ettersom fakturaformidlingen kobles direkte til betalingstjenestene, vii bedriftene ogsa fa en bedre og mer effektiv oppmlging av innbetalinger. Lasningen vii i tillegg danne grunnlag for en langt mer effektiv kommunikasjon og dialog med kundene. efaktura er en ny kommunikasjonskanal fra bedrift til forbruker, som apner nye muligheter i bedriftenes markedsdialog. Forholdene ligger derfor godt til rette for norske bedrifter som ansker a benytte efaktura for kostnadseffektiv og sikker forsendelse og presentasjon av fakturaer over Internett. Pa den andre siden betyr lasningen en enklere og mer oversiktlig regningshverdag for forbrukerne. De vii fa regningene presentert i sine nettbanker, og vii kunne utfure betaling med et enkelt tastetrykk. Det blir enklere a holde oversikt over regningene og det vii bli langt enklere a gjare selve betalingen. En elektronisk lasning vii dessuten danne grunnlag for enklere kobling til ulike systemer for styring av privatekonomi, samt elektronisk kommunikasjon og handel generelt. Bankene regner med at efaktura innen fa ar blir kundenes foretrukne lasning for mottak og betaling av regninger. Sikkerheten rundt den nye tjenesten er tillagt spesielt stor vekt. Pilot 7. november gikk startskuddet for bankenes mrste utprbving av efaktura i markedet. Forelapig er tre banker, ti fakturautstedere og 50 forbrukere med i pilotprosjektet I lapet av kort tid vii piloten utvides ytterligere med to nye banker. I tillegg vii antallet forbrukere utvides til Ti store bedrifter deltar som fakturautstedere i pilotdriften: Hydro Texaco, Gjensidige NOR Kredittkort, Gjensidige NOR Forsikring, K-Bank K-Kort, Oslo Energi AS, Viken Energinett AS, Lyse Energi, Enter Card, Netcom GSM as og Statoil Norge AS og Statoil Detaljhandel AS. AIle de ti involverte fakturautstederne er i skrivende stund operative med lasningen, og de mrste forbrukerne har fatt sine regninger presentert i nettbankene. Fra bedriftssiden er det bekreftet at returdata pa de mrste innbetalingene er mottatt og avstemt mot reskontrosystemene. Dermed er den mrste byggestenen lagt i arbeidet med a etablere en nasjonal infrastruktur for efaktura. Videre satsing Nar tjenesten legges over til ordinrer drift, i lapet av varen 2001, vii den automatisk apnes for aile bankenes snart en million nettbankkunder, samtidig som det ogsa startes utrulling av tjenesten til nye fakturautstedere. Kravet og hovedmalet for prosjektet i denne fasen er a etablere en effektiv, stabil og sikker drift av tjenesten. I lapet av to til fire ar forventer bankene og BBS at over halvparten av regninger fra bedrift til privatkunde vii bli presentert og betalt med efaktura. Forventningene er basert pa dokumenterte positive holdninger til tjenesten i forbrukermarkedet, blant potensielle fakturautstedere og banker. Utover de bedriftene som er med i dagens pilotdrift, er prosjektet allerede i dialog med over 100 nye fakturautstedere, som sannsynligvis vii kunne ha tjenesten implementert i lapet av neste ar. Bankene vii i denne sammenheng foresta salg av selve tjenesten, mens integrasjonsjobben vii bli solgt og ivaretatt av systemintegratorer, sertifisert av bankene og BBS gjennom et partnerprogram. I tillegg til dette vii de bankene som deltar ogsa samarbeide med ulike programvareleverandarer for a sikre at efaktura etter hvert blir a finne som standardmoduler i de mest anvendte fakturasystemer i markedet. Pa denne maten inviteres det til et utstrakt samarbeid med etablerte aktarer i nreringslivet, samtidig som fakturautstederne vii fa sterre anledning til a velge den samarbeidspartneren som best mulig kan ivareta bedriftens interesser ved tilknytning til efaktura. Christian I. Lund/BBS

20 Regnskapsmessige betraktninger Er mottakeren av efaktura regnskapspliktig etter regnskapsloven, rna dokumentasjon og oppbevaring av bilaget tilfredsstille regnskapslovens krav. efaktura er et fremtidsrettet produkt, og vi legger derfor kapitel 2 i regnskapslov av til grunn, selv om kapitel 2 ikke er obligatorisk fur Selve lovteksten i kapitel 2 er kort og generell. I tillegg foreligger forskrift av nr. 544 om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger. Det foreligger ogsa utkast til "God regnskapsskikk for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger". Mottaker av efaktura kan velge a ta ut papirkopi av den elektroniske fakturaen, eller overfure den til regnskapssystemet med e1ektronisk lagring. Velger man papirutskrift, fremgar det av forskriftens pkt at "dersom inngaende dokumentasjon mottas i elektronisk form, vii den regnskapspliktige kunne skrive ut dokumentasjonen pa papir og slette den elektroniske dokumentasjonen. Eksempel pa dette er fakturaer som er kommet inn via e-post. Det avgjerende for om det eksisterer et originalt papirbilag, vii vrere om forretningsforbindelsens offisielle dokument er oversendt e1ektronisk eller pa papir. Det vii normalt ikke vrere problematisk a avgjere om et originalt papirbilag eksisterer. Telefaks og originalt papirbijag er sidestilt dokumentasjon." Papirutskrift av motatt efaktura er etter dette a anse som original papirutskrift. Det er ikke krav i regnskapsloven til at originalbilag skal vrere papirbilag. Velger man a lagre den elektroniske fakturaen i elektronisk format, sa kan man det, og da med de alminnelige krav til henvisninger mellom bilag og regnskapssystem og motsatt. Dokumentasjon som lagres elektronisk, skallagres og gjengis i standard dataformat. Seiger som bruker efaktura til sine kunder, vii ha den elektroniske fakturaen som originaldokumentasjon, og med de alminnelige krav til henvisninger mellom bilag og regnskapssystem og motsatt, jfr forskriftens pkt Alt regnskapsmateriale og dokumentasjon skal etter regnskapsloven 2-7 annet ledd og 2-2 annet ledd oppbevares i Norge i 10 iir. Originaldokument av papir kan erstattes av kopi i annet medium. [ sa fall skal papiroriginalen oppbevares pa en velordnet mate i 3 iir og 6 milneder etter regnskapsilrets utgang. Elektronisk lagring skal vrere i standard dataformat. MERVERDIAVGIFTS REFORMEN 2001 Teksten er hentet som utklipp fra hjemmesiden til Ernst & Young, www_ey.com Generell [ forbindelse med statsbudsjettet for 2001 har Regjeringen lagt frem forslag til omfattende endringer i merverdiavgiftslovgivningen, den sakalte Merverdiavgiftsreformen. Reformen foreslas a tre i kraft 1. juli [ dag er vareomsetning generelt avgiftsbe1agt, mens bare enkelte tjenester avgiftsbelegges. Dersom Regjeringens forslag blir vedtatt, vii alle tjenester bli omfattet av mer verdiavgiften, med mindre de er uttrykkelig unntatt. Eksempler pa tjenester som kan bli merverdiavgiftspliktige dersom Regjeringens forslag vedtas ere Advokattjenester Adrninistrativ, ekonornisk, organisa torisk og teknisk bistand og rildgivning (konsulenttjenester) [nkasso- og kredittopplysningsvirksomhet EDB-tjenester Utleie av fast eiendom til parkering my. Utleie av plass for reklame Eiendomsmegling Eksempler pa tjenester som er foreslatt helt unntatt fra mer verdiavgiftsplikten ere Forsikring og forsikringsmegling Kredittytelser og lilneformidling Gebyrbelagte banktjenester som bankkort og andre betalingsoppdrag Kjep og salg av aksjer my. og meglertjenester ved slike kjep Forvaltning av verdipapirfond Bankrevisoren vii fulge opp denne saken nar de endelige vedtak er fattet og vi ser i hvilken grad dette bemrer vilrt omrilde.

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Aktuelt fra Kredittilsynet v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Regnskap Regnskapsregler konsernregnskap Selskap Full IFRS Nasjonal IFRS NGAAP Børsnoterte, inkl finans PLIKT (RSKL 3-9) -----------

Detaljer

Risikostyringsfunksjonen

Risikostyringsfunksjonen Risikostyringsfunksjonen Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 9. september 2014 Einar Westby, BDO AS Agenda Regelverk Organisering i banker av ulik størrelse Ressursbehov Innhold og oppgaver hvordan bidra

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring Jostein Amdal Chief Risk Officer Innhold Gjensidige Organisasjon og styringsstruktur ERM i praksis Risikostyring

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov

Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov Finanstilsynets rundskriv 9/2015 Vedlegg 1D Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov Skjemaet fylles ut av: 1) verdipapirforetak, forvaltningsselskaper med

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Årsrapport 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2012 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2012 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Revisjon av virksomhetsstyring, intern styring og kontroll del 1... 4 2.2 Revisjon av virksomhetsstyring,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 9. juni 2015) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE

Detaljer

Utkast instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS,

Utkast instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, Utkast instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 08.12.2010 Innhold 1 Internrevisjonens formål... 3 2 Organisering, ansvar og myndighet... 3 3 Oppgaver...

Detaljer

Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID. Margrethe H. Stavem 19. mai 2008

Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID. Margrethe H. Stavem 19. mai 2008 Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID Margrethe H. Stavem Revisjonsoppdraget - formål og fokus Gjennomføring av revisjonen Lærdom Side 2 Revisjonsoppdraget Hvorfor? VPHL 9-11 Organisering

Detaljer

TeamAdvantage - vart windowsbaserte verkt0y for lorberedelse, gjennoml0ring og dokumentasjon av risikoanalyser.

TeamAdvantage - vart windowsbaserte verkt0y for lorberedelse, gjennoml0ring og dokumentasjon av risikoanalyser. Ser du etter teknologiske hjelpemidler som er tilpasset internrevisors utfordringer i hverdagen? Har du behov for "State-of-the-art" teknologi som kan tilpasses din revisjonsprosess og sikre deg en effektiv

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2011 1. Innledning Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS er et heleid datterselskap av Gjensidige

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Kvartalsrapport Surnadal Sparebank

Kvartalsrapport Surnadal Sparebank Kvartalsrapport Surnadal Sparebank Hovedpunkter 1. kvartal Resultat før skatt pr. 1. kvartal ble på 9,2 (6,2) mill. kroner Egenkapitalavkastning på 6,6 (5,1) % Kostnader i prosent av inntekter justert

Detaljer

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE 3000 1 Innhold Punkt Innledning.....1-8 Sammenheng med revisjon av regnskapet. 9-12

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Jørgen Bock Kvalitetskomitemedlem NIRF Nestleder styret Statsautorisert revisor Krav til ekstern kvalitetskontroll Iht internrevisjonens standarder skal det gjennomføres

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

«Bruk av internrevisjon i staten» - høringssvar

«Bruk av internrevisjon i staten» - høringssvar Norges Interne Revisorers Forening Postboks 1417 Vika 0115 OSLO Oslo, 14. oktober 2014 Til: Det Kongelige Finansdepartement Ref: 14/3305 «Bruk av internrevisjon i staten» - høringssvar Norges Interne Revisorers

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker og kredittforetak Likviditet og soliditet 2. kvartal 2016 DATO: 18.10.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve...

Detaljer

Internkontroll i Gjerdrum kommune

Internkontroll i Gjerdrum kommune Tatt til orientering i Gjerdrum kommunestyre 14.12.2016 Internkontroll i Gjerdrum kommune Formålet med dokumentet Formålet med dette dokumentet er å beskrive internkontrollen i Gjerdrum kommune. Dokumentet

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.juni BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: Org.nr.

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.juni BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: Org.nr. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.juni 2016 SAK NR 22-2016 Risikovurdering, internkontroll og avvik Forslag til vedtak: 1. Styret

Detaljer

Intern kontroll i finansiell rapportering

Intern kontroll i finansiell rapportering Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med

Detaljer

Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Erstatter instruks av

Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Erstatter instruks av Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Erstatter instruks av 26.02.2009 Fastsatt av styret i Helse Sør-Øst RHF 07.02.2012 Innhold 1 Konsernrevisjonens formål... 3 2 Organisering, ansvar og myndighet...

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2016

Delårsrapport 2. kvartal 2016 Delårsrapport 2. kvartal 2016 BB Finans AS Delårsrapport for 2. kvartal 2016 BB Finans AS er inne i sitt 32. driftsår. Selskapet er et finansieringsforetak og har som formål å yte forbrukerfinansiering,

Detaljer

FULL EKSTERN EVALUERING AV INTERNREVISJONEN I Helse Vest RHF Februar 2017

FULL EKSTERN EVALUERING AV INTERNREVISJONEN I Helse Vest RHF Februar 2017 FULL EKSTERN EVALUERING AV INTERNREVISJONEN I Helse Vest RHF Februar 2017 - I n t r o d u k s j o n - Det er et krav i de internasjonale standarder for profesjonell utøvelse av internrevisjon utgitt av

Detaljer

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

IKT-revisjon som del av internrevisjonen IKT-revisjon som del av internrevisjonen 26. oktober 2010 Kent M. E. Kvalvik, kent.kvalvik@bdo.no INNHOLD Litt bakgrunnsinformasjon Personalia 3 NIRFs nettverksgruppe for IT-revisjon 4 Hvorfor? Informasjonsteknologi

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS)

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Rapport 1. halvår 2015 Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Formål Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) ble stiftet i 2004 som en forening av låntakere. KfS har som formål å

Detaljer

God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger

God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger Agenda 1.Internkontroll 2.Roller / organisering 3.Risikoanalysen 4.Kultur 5.Utkontraktering og kjøp av tjenester

Detaljer

EU Direktivene 43 og 46 /2006 EuroSox Nye påbud fra sommeren 2008 Er du beredt?

EU Direktivene 43 og 46 /2006 EuroSox Nye påbud fra sommeren 2008 Er du beredt? EU Direktivene 43 og 46 /2006 EuroSox Nye påbud fra sommeren 2008 Er du beredt? Hvorfor nye direktiver i EU? Formål: Øke tilliten til finansiell rapportering Styrke tilsynet med revisor Sikre at bedriftene

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

EKSAMEN I REVISJON R - i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005. Mandag21. mai2012. kl. 09.00 15.00

EKSAMEN I REVISJON R - i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005. Mandag21. mai2012. kl. 09.00 15.00 EKSAMEN I REVISJON R - 3o o i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005 Mandag21. mai2012 kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet består av i alt 5 oppgaver på 6 sider, inklusive denne siden

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2016 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF Styreinstruks for Helse Nord IKT HF Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning... 3 2. Selskapets organer... 3 2.1. Foretaksmøtet... 3 2.2. Selskapets styre... 3 2.3. Administrerende

Detaljer

Risikostyring og internkontroll

Risikostyring og internkontroll Risikostyring og internkontroll Bankenes sikringsfond Høstkonferanse 2009 Arne H Sæther Statsutorisert revisor KPMG AS DnB Nor DnB Nor brøt loven, bløffet og overdrev..brudd på verdipapirhandelloven og

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 Nøkkeltall pr 31. mars Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning mars 0,32 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd. 1,33 % 0,90 % 1,21 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING Finanstilsynet gjennomførte i perioden fra 16. september til 25. november 2010 et tematilsyn om kapitaldekningsrapportering i et utvalg banker.

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Erik Arne Hansen, tlf. 75 51 29 24 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 26-2005 ETABLERING AV INTERN

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Jæren Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

TeamAdvantage - vilrt windowsbaserte verktey for forberedelse, gjennomforing og dokumentasjon av risikoanalyser.

TeamAdvantage - vilrt windowsbaserte verktey for forberedelse, gjennomforing og dokumentasjon av risikoanalyser. Ser du etter teknologiske hjelpemidler som er tilpasset intern revisors utfordringer i hverdagen? Har du behov for "State-of-the-art" teknologi som kan tilpasses din revisjonsprosess og sikre deg en effektiv

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Finanstilsynets rolle og oppgaver Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak fra Stortinget,

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

TIL GENERALFORSAMLINGEN I LEVANGER FRITIDSPARK MOAN AS U AV H E N G I G R E V I S O R S B E R E T N I N G 2 016 Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Levanger Fritidspark

Detaljer

1. Innledning. 2. Gjeldende rett

1. Innledning. 2. Gjeldende rett Høringsnotat basert på Finanstilsynet utkast til høringsnotat 4. november 2011 til Finansdepartementet om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon 1. Innledning Forslaget til endring av

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 1. kvartal 2015

BN Bank ASA. Investorinformasjon 1. kvartal 2015 BN Bank ASA Investorinformasjon 1. kvartal 2015 Generelt 2 Kort oversikt over historien Tid før SB1A (1961-2008) Tid i SB1A (2008-) AS Næringskreditt etableres i Trondheim Kredittforetaket tar navnet Bolig-

Detaljer

Søknad om konsesjon. Advokat Søren L. Lous. når løsningen teller

Søknad om konsesjon. Advokat Søren L. Lous. når løsningen teller Advokat Søren L. Lous Forutsetninger for konsesjonssøknad Vphl 9-1 Investeringstjenester som ytes på forretningsmessig basis Virksomheten ikke faller inn under et eller flere unntak i vphl. 9-2 Vphl 9-1,

Detaljer

Sparebanken SØR. Vekst. Rentenetto. Kostnader RESULTATER. Reduserte tap 3. KVARTAL OG 9 MND 2012

Sparebanken SØR. Vekst. Rentenetto. Kostnader RESULTATER. Reduserte tap 3. KVARTAL OG 9 MND 2012 Sparebanken SØR @ Vekst RESULTATER 3. KVARTAL OG 9 MND 2012 % Kostnader Rentenetto Reduserte tap Sparebanken SØR 1825 Sparebanken Sør har sin opprinnelse fra 1825, da Arendal Sparebank ble opprettet som

Detaljer

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016 PILAR 3 - rapport KLP Kapitalforvaltning AS 2016 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Minstekrav til ansvarlig kapital etter reglene

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Rapport 1.halvår og 2.kvartal 2016 (urevidert)

Rapport 1.halvår og 2.kvartal 2016 (urevidert) Rapport 1.halvår og 2.kvartal 2016 (urevidert) Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Formål Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) ble stiftet i 2004 som en forening av låntakere.

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 Nøkkeltall pr 30. april Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning april 0,14 % 0,05 % 0,12 % Avkastning siste 12 mnd 2,00 % 1,39 % 1,60 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE Læringsarena for forretnings- og utviklingsorientert HR Foto: Heidi Widerøe sfortegnelse: 1 Hvorfor velge dette programmet? 2 Organisering av programmet

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tel. +472327 90 00 Fax: +47232790 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i ROM Eiendom AS UAVHENGIG REVISORS

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER

PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER Bankenes sikringsfonds høstkonferanse, Trondheim 17.09.12 Sverre Dyrhaug, FNO Oslo, Banklovkommisjonens utredning nr. 24: NOU 2011:8 Ny finanslovgivning

Detaljer

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Desember 2014

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Desember 2014 BN Bank ASA Investorpresentasjon Desember 2014 Kort oversikt over historien Tid før SB1A (1961-2008) Tid i SB1A (2008-) AS Næringskreditt etableres i Trondheim Kredittforetaket tar navnet Bolig- og Næringsbanken

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013

Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013 Kort om tegningsretter og fremgangsmåten ved tegning Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013 Tegningsperiode: 13. 27. september 2013 kl. 16:30 Bank. Forsikring. Og deg. Fortrinnsrettsemisjon

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 Nøkkeltall pr 28. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,15 % 0,11 % 0,13 % Avkastning siste 12 mnd 2,31 % 1,52 % 1,71 %

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2012

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2012 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kapitaldekningsregelverket... 3 3. Ansvarlig

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Tilpasning av årsregnskapsforskriften til forskrift av 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale

Detaljer

Formålet med den interne kontroll i virksomheten er blant annet å sikre at:

Formålet med den interne kontroll i virksomheten er blant annet å sikre at: NRP Asset Management ASA ICAAP 2014 offentliggjøring etter Pilar III, Forhold til forskrift om årsregnskap for verdipapirforetak og opplysningsplikt ift forskrift om kapitalkrav for verdipapirforetak kap

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2016

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2016 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2016 SKAGEN Høyrente nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* 3 mnd. NIBOR Avkastning august 0,26 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd.

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 3. kvartal 2016 DATO: 08.12.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 7 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 7 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 Nøkkeltall pr 31. juli Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning juli 0,13 % 0,08 % 0,11 % Avkastning siste 12 mnd 1,79 % 1,22 % 1,50 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 Nøkkeltall pr 31. desember Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning desember 0,09 % 0,05 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd. 1,06 % 0,98 % 1,29 %

Detaljer

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper Utarbeidet av Riksrevisjonen mai 2013 God dialog gir bedre revisjon og oppfølging Riksrevisjonen ønsker

Detaljer

Handlingsprogram 2015 2018

Handlingsprogram 2015 2018 Handlingsprogram 2015 2018 Vedtatt i styremøte 12. desember 2014 Barn Kunst, kultur og kreativitet Kristiansand kommune har etablert stiftelsen Cultiva med en kapitalbase på 1 500 MNOK. Cultiva vil bidra

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Årsrapport 2011. Styrets beretning. Regnskap med noter. EnterCard Norge AS

Årsrapport 2011. Styrets beretning. Regnskap med noter. EnterCard Norge AS Årsrapport 2011 * Styrets beretning Regnskap med noter EnterCard Norge AS Virksomhetens art og lokalisering EnterCard Norge AS utsteder kreditt- og betalingskort gjennom banker og andre samarbeidspartnere,

Detaljer

5. desember 2011 05.12.2011. Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring. Agenda

5. desember 2011 05.12.2011. Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring. Agenda www.pwc.no Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring 5. desember 2011 Agenda 1. Hva er god risikostyring 2. Vanlige utfordringer 3. Trender 2 1 Erfaring med implementering av

Detaljer